ABC om smerter og spasmer - brukere

More documents

Recommendations

Info

SMERTER DIAGNOSTIKK AV SMERTE Sykehistorie vedrørende lokalisasjon, styrke og karakteristika av ubehagelig opplevelse, eventuelle hendelser eller aktiviteter som utløste eller lindrer smerte, samt medikamenter og effekt av disse er viktige for å planlegge videre utredning og håndtering av smerte. Radiologiske undersøkelser (røntgen, CT og MR) viser sjelden forandringer relatert til smerte, men kan være verdifullt for å utelukke feilstillinger, komplikasjoner eller peke på dysfunksjon av indre organer som årsak for smerte. Hvis det er mistanke om perifer nerveskade i tillegg til ryggmargsskade, kan nevrogra (undersøkelse av nerveledningshastighet) gi verdifull tilleggsinformasjon. Forandringer av nevrologisk status, for eksempel ny utvikling av spastisitet, kan gi opplysninger om komplikasjoner som kan medføre smerter. Hos en person med RMS kan utvikling av ere komplikasjoner være i forbindelse med hverandre. Derfor må alle aspekter av helsetilstand kartlegges og tas hensyn til i vurderingen og videre behandling. Sykehistorie og nevrologisk undersøkelse kan vise at deler av hudfølelsen er nedsatt i det smertefulle område. Det kan også vise seg at personen opplever smerten som brennende, kulde eller annet ubehag som «maur», «kløe», «brenning», «ising» eller lignende. Respons på ikke-smertefulle stimuli som oppfattes smertefullt (”allodyni”), eller svake smertefulle stimuli som oppleves sterkt smertefullt (”hyperalgesi”) kan tyde på nevropatisk smerte. Forandring av smertens karakter og styrke gjennom tid gir viktig informasjon, som hjelper å diagnostisere og vurdere behandlingseffekten av tiltak. Hos en person med ryggmargsskade kan konvensjonell smerteopplevelse være fraværende i områder av kroppen hvor det er nedsatt eller manglende hudfølelse. Istedenfor reagerer personen på smertefull stimuli med autonom dysreeksi. Tilstanden kan forekomme ved ryggmargsskade i øvre brystrygg eller i nakkenivå (over Th6). Årsaken til autonom dysreeksi er rask stigning av blodtrykk som respons på smertestimuli eller ubehag. Symptomer og tegn ved autonom dysreeksi er beskrevet senere i dette kapittelet. Høyt blodtrykk kan i sin tur forårsake komplikasjoner som epileptiske kramper eller hjerneblødning. Uttalt autonom dysreeksi kan være livstruende. Derfor er det viktig at man raskest mulig nner ut av og behandler årsaken til autonom dysreeksi. Årsakene til autonom dysreeksi kan være forskjellige, fra trange klær og inngrodde negler til indremedisinske tilstander som blindtarmbetennelse eller nyrestein. 12
SMERTER Ubehag eller infeksjoner fra indre organer kan være årsak til autonom dysreeksi istedenfor smertefølelse. Eksempler på årsaker Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ urinveisinfeksjon og andre plager fra urinveiene dyp venetrombose innvokst tånegl med lokal inammasjon hemoroider blindtarmsbetennelse ubehagelige stimuli fra huden, f.eks. trykksår/brannsår benbrudd eller mykdelsskader i muskler rosen (erysipelas) seksuell aktivitet Symptomer Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ blodtrykksstigning hodepine lav puls svimmelhet ushing/rødming tetthet i nesen kvalme svette/frysninger Dersom alvorlig grad av autonom dysreeksi ikke blir behandlet, kan pasienten miste bevisstheten, og det er rapportert tilfeller med hjerneblødning og epileptiske anfall. Behandling Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ Ÿ god rehabilitering med vekt på å unngå komplikasjoner vil i stor grad kunne forebygge autonom dysreeksi behandling rettes mot utløsende årsak avlast urinblæren ved kateterisering tøm tarmen for avføring og luft avlast og behandle eventuelle trykksår behandle eventuelle infeksjoner eventuelle urinveiskonkrementer må fjernes av kirurg Ved akutte anfall 1. sett deg opp 2. forsøk å nne utløsende årsak, og start å behandle årsaken umiddelbart 3. mål BT og ta eventuelt BT-senkende medikament 4. ta smertestillende medikamenter 5. vurdere kontakt med 113 13
Page 1 and 2: ABC om smerter og spastisitet for d
Page 3 and 4: INNHOLDSFORTEGNELSE Spastisitet ...
Page 5 and 6: HVA ER EN RYGGMARGSSKADE? En skade
Page 7 and 8: SMERTER EN REKKE STRUKTURER I DET S
Page 9 and 10: SMERTER NOSISEPTIV SMERTE HOS EN PE
Page 11: SMERTER Det er viktig å utelukke s
Page 15 and 16: SMERTER For å vurdere psykososiale
Page 17 and 18: SMERTER MEDIKAMENTER MOT NEVROPATIS
Page 19 and 20: SMERTER TVERRFAGLIG TILNÆRMING (BI
Page 21 and 22: SMERTER PSYKOLOGISK TILNÆRMING OG
Page 23 and 24: SMERTER Lære seg avspennings- og a
Page 25 and 26: SPASTISITET NOEN VANLIGE ÅRSAKER T
Page 27 and 28: SPASTISITET KLINISKE BETRAKTNINGER
Page 29 and 30: SPASTISITET BEHANDLING OG TILTAK SO
Page 31 and 32: SPASTISITET TVERRFAGLIG VURDERING A
Page 33 and 34: SPASTISITET Froskestilling For å f
Page 35 and 36: BIDRAGSYTERE TAKK TIL Landsforening
Page 37 and 38: REFERANSER REFERANSE TIL LITTERATUR
Page 39 and 40: NOTATER 39

ABC om smerter og spasmer - brukere

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?