S - Viksund

Recommendations

Info

tillegg huset en normal famlie på ferieturene. Omtrent samtidig kom den neste modellen. Viksund 31 Goldfi sh. Den var enda barskere, hadde bedre plass i hovedkabinen, forkabinen og i toalettet. Og så hadde den separat akterkabin og totalt køyemulighet for åtte! En stor båt på den tiden. Standard motor var den slappe 3-sylindrede Volvo Penta-motoren MD 3. Med vibrerende tre sylindre og 36 hester sier det seg selv at fartsegenskapene var begrenset. Kortet den hadde på hånden var at også den ble levert med ekstra jernkjøl og en tomasters aluminiumsrigg fra svenske Seldén. For å få riktig balanse under seil, ble den forsynt med baugspryd. Det gjorde den enda barskere og ledet tankene hen mot klassiske seilskøyter a la Colin Archer. Sjøegenskapene var sikre og trygge – ble det hevdet – men det tok tid før jeg fi kk prøvd skuta i skikkelig styggvær. Satser over alt Som frilans båtjournalist for nystartede Båtliv hadde det allerede blitt prøvekjøringer ved fabrikken ved Strusshamn på Askøy. Men 27-foteren og 31-foteren fi kk ikke vist muskler i skvalpesjøen utenfor fabrikken. 31-foteren på prøvekjøringen var forresten en variant uten akterkabin og med en større 4-sylindret motor. Så vidt jeg husker, skulle den inn i tjeneste som skyssbåt. I tillegg var det nå mulig å bestille båtene i mørk grønn skrogfarge. Erling Viksund tenkte for lengst i andre perspektiver. Han etablerte agenter og forhandlere på Færøyene, Grønland, England, USA og mange andre steder. Colombi og Goldfi sh solgte godt, men det var på helt andre områder det skulle satses. Kyst- VIKSUND 25 SABB-CRUISER, 1965. fl åten av små fi skebåter trengte sårt fornyelse. Det meste av den eksisterende kystfl åten var gamle og utslitte tresjarker. Nå hadde Viksund både erfaring og riktige skrog, men skulle det bli fart på fornyelsen måtte det satses på stor produksjon. For moderne, mindre fi skebåter var også mangelvare i mange andre land. Markedet var enormt! U-landene skulle ha båt I tillegg så Erling det skrikende behovet for moderne fi skebåter i U-land, men det var lettere sagt enn gjort. De som trengte en fi skebåt i de landene, hadde knapt penger til å kjøpe diesel. En dag kom det telegram: «Skal til Færøyene med tre båter. Kommer du?». Kort og enkelt – eller typisk Erling Viksund. Dessverre var det umulig å få fri fra lærerjobben. Viksund-gjengen dro til øyene der vest, leverte to nye båter og seilte hjem igjen med den tredje. Selvfølgelig ren barnemat for en Viksund. En 27-foter skulle samme vei som dekkslast. I løpet av natten lengtet båten etter vann under kjølen og da grålysningen kom, oppdaget mannskapet at båten var borte. Det var uvær i området og alle regnet båten som fortapt. Et par dager senere oppdaget en fi sker Viksunden ute på havet og fi kk sleper om bord. Bortsett fra noen riper etter en røff sjøsetting, var båten like hel. Ikke en dråpe vann hadde kommet inn i båten. Den hadde ridd av uværet helt på egenhånd. Igjen god PR og fl ere historier av samme slaget skulle det bli. Ny fabrikk i Nord-Norge Rødskjær utenfor Harstad ble det nye satsingsområdet. En stor, ny fabrikk skulle produsere Viksund-sjarker på løpende bånd. Viksund Båt Nor ble VIKSUND 25 COMBI. 1968-1972. etablert og fi kk verdifull støtte fra Distriktenes Utbyggingsfond – eller DU. Viksund 31 Sjark ble den første moderne sjarkmodellen. Suget i markedet var nesten bunnløst. Båtene ble tilpasset ulike typer fi ske, fi kk kraftigere motor – standard en 100 hk SABB – og alt som hørte til. Mesanmast og enda tykkere laminat. 31 fots sjarken skapte en helt ny standard for kystfi skerne. Det var langt høyere sikkerhet enn tidligere, bokomforten var bedre og vedlikeholdet radikalt enklere enn på tresjarkene. Tusenvis av båter fi kk sin hjemmehavn langs kysten og det var også stor eksport. Bare til Færøyene ble det solgt over 80 båter på et par år! Man sendte ikke en og en båt, men hele skipslaster. Produksjonen på Rødskjær gikk snart på høygir og totalt hadde Viksund over 70 ansatte. En mindre 27-fots sjark ble utviklet over Colombiskroget. Produksjonskapasiteten i nord var helt sprengt, så den mindre Båtliv : 4|2007 6|2007 81
HISTORIEN OM VIKSUND FØRSTE VIKSUND SPEEDSJARK under utprøving på Røst i 1974. VIKSUND 27 SJARK. modellen ble produsert på Askøy. Dessuten var det helt andre planer for modellutviklingen i Nord-Norge. På fi skerimessa Nor-Fish i Trondheim tidlig på 70-tallet ble neste modell presentert. Mange fi skere ønsket mer fart for å spare tid på transportetappene. En 32-fots halvplaner med asymetrisk styrhus ble lansert. Den første speed-sjarken var født, men toppfarten var ikke imponerende og den toppet på rundt 10 knop. Men det var da betydelig mer fart enn 5-6 knop og mye tid å spare på timelange etapper til og fra fi skefeltet! Samtidig var det premierevisning av Viksund-fi lmen som åpnet med fl otte kystscener og «Ut mot havet» som melodi. Det var gode år for Viksund. Salget gikk strykende – både 82 Båtliv : 4|2007 6|2007 VIKSUND 31 SJARK. Cleng Peerson-type. for motorseilerne og sjarkene. Færøyene og Norge var viktige markeder, men det ble levert båter til alle verdens hjørner. Større sjarker var på tegnebrettet og en 35 fots sjark ble neste modell. Plutselig var ikke kystfi ske med enmannsjarker lenger prioritert av de politiske kreftene. Det skulle satses på større farkoster. Erling Viksund tok utfordingen og utviklet enda større sjarker. Nå krevdes det mer på konstruksjonssiden og skipsingeniør Arne Frederik Haug ble engasjert. Nye tider - nye folk På hovdkontoret på Askøy ble det daglige ansvaret delegert til Erik Allers. Han var der i mange år før han etablere NB Marine. Personlig ville jeg prøve meg som båtselger. En kjapp telefon til Askøy – så var det bare å komme over for å signere avtalen. Jeg ble agent for Viksund med distriktet fra Gøteborg og hele Oslofjorden. Demobåt måtte på plass og uka etter kom en 27-Colombi. Den ble solgt fort og så ble en 31-fots Goldfi sh og en 31 sjark nye demobåter. Det blåste opp til uvær. Ved Færder blåste det storm. Nå var det tid for å teste Goldfi shen for alvor. Vi dro ut fra Hankø Ma- rina med fulle tanker, oljehyre, vester og med en liten fl ik av storseilet oppe som støtteseil. Bølgene var enorme og sjørokken drev hvit over det hele. Det brøt på grunner jeg aldri hadde hørt om – selv om jeg var oppvokst i området. Det gikk ikke fort med kraftig motvind, enorme bølger og 36 halvblods Penta-gamper i motorommet. Men Viksunden ruslet traust utover, tok en del sjøer over dekk, men virket sikker som Dovregubben. Dette var en hårete opplevelse. En ble sjøsyk – vi andre hadde en naturopplevelse av dimensjoner. Utenfor Missingen lå et stort lasteskip på sakte fart. Det satte lyskasterne på oss og vi vinket tilbake at alt var ok før vi satte kursen innover mot trygg havn. Antakelig undret skipperen på lasteskipet seg på hva en bitte liten båt med gult skrog gjorde ute i det været! Men det var jo en Viksund... Etter den turen var det ingen tvil – denne båten tålte mer enn de fl este. Den tok brottsjøer over baugen og fl ere ganger fi kk vi vann inn over ripa. Uten problemer, men vi var våte som katter under oljehyret. Og det ble mange, mange timer ved roret i Viksund-båter både med demoturer og transportetapper. Vi annonserte demoturer i helgene. Det forunderlige var at ved fi nt vær kom ingen. Var det varslet vind og dårlig vær, var det straks potensielle kjøpere VIKSUND 880. 1975-1985. som ville ut og teste sjøegenskapene til Viksund. Så kom Båter i Sjøen På høsten var det tid for en av de første forhandlerarrangerte «Båter i Sjøen»-utstillingene på Dronningen i Oslo. Det var ikke store utstillingen – kun en fl ytebrygge var i bruk. I bransjen fi kk utstillingen fort navnet «Båter i snøen». For det kom snøvær en av dagene under utstillingen - sent i september. Det var iskaldt og til slutt var halve bransjen samlet i Goldfi shen – for det var bare i den og en Nauti Cat som kunne by på stor salong og varme i salongen. Kunder var uansett fraværende... Enda fl ere modeller lanseres Neste modell var 660 – også kalt «verdens største 22 foter». En enkel, men praktisk innredning kombinert med hyggelig pris. Den hadde hard-top og fi kk fort anerkjennelse som sikker og sjødyktig. En periode ble det produsert 300 båter i året og det var ikke nok til å dekke etterspørselen. Det var ikke mange motorseilere på markedet. Fjord hadde sin MS 33, men den hadde i 1978 en prislapp på 280.000 kroner mens en Goldfi sh med fl ere køyer lå på 160.000 – 180.000 kroner. Den hadde allerede en innarbeidet image som en skikkelig tøffi ng. Folks oppfatning av båten ble ytterligere forsterket ved at skroget også ble benyttet til proffe sjarker. Den gulorgansje skrogfargen symboliserte sjødyktige båter og snart begynte andre produsenter å kopiere den samme gelcoatfargen. Da oljekrisen slo til, ble det seriøst vurdert å avlyse «Sjøen for alle». Under tvil gikk den som planlagt, men det var usedvanlig labert salg. På standen til Viksund var det imidlertid liv og røre. Motorseilere med
Page 1 and 2: HISTORIEN OM VIKSUND VIKSUND 850 CO
Page 3: HISTORIEN OM VIKSUND VIKSUND SJARK
Page 7: VIKSUND ALFA 1000 VIKSUND ALFA 925

S - Viksund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?