S - Viksund

HISTORIEN OM VIKSUND
VIKSUND 850 COMBI
Foto: Frode Pedersen
40 år med
«trygghet
til havs»
På «Sjøen for alle» i 1971 oppdaget jeg en helt annerledes båt. Den stod litt bortgjemt i det
ene hjørnet i den minste hallen på Sjølyst. Lys brunbeige i fargen, med et slettbygd skrog og
en stor hytte plassert midtskips. Det var Viksund 25 Combi. | AV: BENGT-ERIK IVERSEN |
78 Båtliv : 4|2007 6|2007

S
ammenlignet med de andre båtene på
utstillingen skilte den seg klart ut med
et røft preg. Den utstrålte en barskhet og
ledet tankene mot en proff livbåt. Det kjente
slagordet til amerikanske Cigarette var ikke
langt unna: «En tiger i en verden full av
pusekatter».
Om bord traff jeg en entusiastisk
Erling Viksund. Han hadde argumentene
på plass – om sjødyktig skrog og tykke
laminater. Inne i dekkshuset var det en
enkel styreplass og ståhøyde, akterdekket
var rent og selvlensende. Her var nok en
manøvreringsplass. Antakelig var dette den
aller første båten med dekksalong. Hvor
man kunne oppholde seg inne i vestlandsk
grisevær og ellers bruke akterdekket til fi ske
og som uteplass. Innredningen var rimelig
enkel, men praktisk. Dette var noe nytt.
Og det var ikke vanskelig – for ikke å si
umulig - å kjøpe Erling Viksunds skråsikre
argumenter. Selv om denne båten ikke var
like skinnende blank som konkurrentene
på messa, ble det skreve mange kontrakter.
Da båtbladet «Sjøsport» kåret den til «årets
grombåt» var man på vei til suksess.
Vestlandsbåten født
Foregangsbåten til det som etter hvert
skulle bli «typiske helårs vestlandsbåter»
var født og Erling Viksund kunne starte
båtproduksjon for alvor. Han hadde dratt i
gang i enkle lokaler i Sandviksbod i Bergen.
Snart fl ytter virksomheten til mer egnede
lokaliteter i Strusshamn på Askøy. Allerede
i 1971 talte arbeidstokken 30 personer ved
anlegget i Strusshamn.
Med bakgrunn som både sjømann og fi sker,
visste Erling at han måtte satse på båter
for kystens befolkning. Han hadde opplevd
naturelementene på nært hold og var ikke i
tvil om hva slags farkoster han skulle satse
på. Sikkerhet og trygghet ble satt i høysetet.
Men kystens folk måtte overbevises. Man
snakket tross alt om en båt i et helt nytt
materiale. Skepsisen var klart tilstede. Det
Disse historiene har
vi allerede fortalt:
Fjord
Windy
Nidelv
Askeladden
Viksund
Neste nr:
Draco
Båtliv : 4|2007 6|2007 79

HISTORIEN OM VIKSUND
VIKSUND SJARK 25 FT.: En av de første
Viksund-sjarkene. Produsert 1965-1970.
VIKSUND 27 COLOMBI. 1970-1980.
kom blant annet et oppslag i
en av Bergens-avisene hvor
journalisten påstod at «Plastbåter
var dødsfeller». Sterke
påstander som hadde mer røtter
i konservative holdninger og
liten kunnskap. Erling Viksund
så nesten rødt og visste allerede
at glassfi berarmert polyester var
et utmerket båtmateriale. Her lå
fremtiden. Kampen ble tatt opp!
Det viktige skroget
Sjødyktige skrog var et av
stikkordene. Ekstremt tykke
laminater neste punkt. Han slet
ikke mot gammeldagse oppfat-
80 Båtliv : 4|2007 6|2007
ninger alene. På den tiden var
det ikke uvanlig at slegge var et
vanlig verktøy på båtutstillinger.
Flere produsenter oppfordret
publikum til å dundre slegga i
skutesiden – for å overbevise
om at dette var sterkt!
Erik Bye med PR stunt
Allerede i 1967 ble det fortatt
et PR-tricks av dimensjoner.
Erik Bye arbeidet den gang med
«Idébanken» i NRK. Han var
på jakt etter alt som var nytt.
Diskusjonen om plastbåters
styrke fanget hans oppmerksomhet
og hos Viksund fi kk
VIKSUND 31 GOLDFISH. 1970-1975.
han full respons. Et NRK-team
med Erik Bye i spissen reiste til
Askøy. Båten skulle droppes fra
en fjelltopp og stupe ned i sjøen.
En av de første «fritt-fall»-øvelsene
skulle gjennomføres! Men
før NRK-teamet ankom, ville
Erling være sikker på at dette
virkelig gikk. Båten suste utfor
stupet i en forhåndstest, dundret
ned i vannet og spratt opp like
hel. Så ble stuntet gjentatt mens
fi lmkameraene surret. På TV
ble det selvsagt PR som virket.
At en pensjonert jernbanemann
i tillegg gikk løs på båten med
en 12 kilos slegge forsterket
inntrykket ytterligere. Ordrene
kom susende og snart ble det
full fart i produksjonen. At
Viksund-båtene tålte en trøkk
hadde jo folk sett på fjernsynet
med egne øyne.
Fødsler på rekke og rad
Den aller første Viksund-modellen
var en 25-fots glattbygd sjark
med et snekkelignende skrog. Så
kom «Sabb-cruiseren» i 1965/66.
En mer tradisjonell kabinsnekke
med en liten Sabb-diesel i
motorkassa. På spørsmål om
hvor mange som ble produsert,
svarer Erling Viksund at han
ikke vet.
– Men 25-skroget ble
produsert i fl ere tusen eksemplarer,
erindrer han. Skroget ble
benyttet til «Sabb-cruiseren»,
en liten sjark og til den første
Colombien. En 30-fots halvplaner
– Flyfi sh - så også dagens
lys i 1969. Den kom først med
mahogni overbygg, men det var
Colombi-konseptet som åpnet
for en spennende epoke.
Neste Colombi ble 27-foteren.
Den var langt mer elegant
i designet og hadde akkurat
den ekstra plassen 25-foteren
manglet. Men konseptet var
det samme. Standard motor var
Volvo Penta MD 2 på 25 hk.
Så noen stor fart var det ikke
snakk om. I beste fall klarte den
ca. seks knop. Da var det langt
mer spennende at den kom
med rigg. En ekstra jernkjøl ble
montert og så var en ny motorseiler
født. Seilet falt i smak
hos mange – enten man skulle
feriere i fantefart i skjærgården
eller ha ekstra trygghet om
man våget seg ut på storhavet.
Den gulorransje skrogfargen
ble innført som standard og
bidro til å forsterke den tøffe
imagen. Dette var båten som
kunne brukes hele året og som i
VIKSUND 27 FLYFISH. 1965-1970.

tillegg huset en normal famlie på
ferieturene.
Omtrent samtidig kom
den neste modellen. Viksund
31 Goldfi sh. Den var enda
barskere, hadde bedre plass i
hovedkabinen, forkabinen og
i toalettet. Og så hadde den
separat akterkabin og totalt
køyemulighet for åtte! En stor
båt på den tiden. Standard
motor var den slappe 3-sylindrede
Volvo Penta-motoren MD
3. Med vibrerende tre sylindre
og 36 hester sier det seg selv at
fartsegenskapene var begrenset.
Kortet den hadde på hånden
var at også den ble levert med
ekstra jernkjøl og en tomasters
aluminiumsrigg fra svenske
Seldén. For å få riktig balanse
under seil, ble den forsynt med
baugspryd. Det gjorde den enda
barskere og ledet tankene hen
mot klassiske seilskøyter a la
Colin Archer. Sjøegenskapene
var sikre og trygge – ble det
hevdet – men det tok tid før
jeg fi kk prøvd skuta i skikkelig
styggvær.
Satser over alt
Som frilans båtjournalist for
nystartede Båtliv hadde det
allerede blitt prøvekjøringer
ved fabrikken ved Strusshamn
på Askøy. Men 27-foteren og
31-foteren fi kk ikke vist muskler
i skvalpesjøen utenfor fabrikken.
31-foteren på prøvekjøringen
var forresten en variant uten
akterkabin og med en større
4-sylindret motor. Så vidt jeg
husker, skulle den inn i tjeneste
som skyssbåt. I tillegg var det
nå mulig å bestille båtene i mørk
grønn skrogfarge.
Erling Viksund tenkte for
lengst i andre perspektiver. Han
etablerte agenter og forhandlere
på Færøyene, Grønland, England,
USA og mange andre steder.
Colombi og Goldfi sh solgte
godt, men det var på helt andre
områder det skulle satses. Kyst-
VIKSUND 25
SABB-CRUISER, 1965.
fl åten av små fi skebåter trengte
sårt fornyelse. Det meste av
den eksisterende kystfl åten var
gamle og utslitte tresjarker. Nå
hadde Viksund både erfaring
og riktige skrog, men skulle det
bli fart på fornyelsen måtte det
satses på stor produksjon. For
moderne, mindre fi skebåter var
også mangelvare i mange andre
land. Markedet var enormt!
U-landene skulle ha båt
I tillegg så Erling det skrikende
behovet for moderne fi skebåter i
U-land, men det var lettere sagt
enn gjort. De som trengte en fi skebåt
i de landene, hadde knapt
penger til å kjøpe diesel.
En dag kom det telegram:
«Skal til Færøyene med tre
båter. Kommer du?». Kort og
enkelt – eller typisk Erling
Viksund. Dessverre var det
umulig å få fri fra lærerjobben.
Viksund-gjengen dro til øyene
der vest, leverte to nye båter og
seilte hjem igjen med den tredje.
Selvfølgelig ren barnemat for en
Viksund.
En 27-foter skulle samme
vei som dekkslast. I løpet av
natten lengtet båten etter vann
under kjølen og da grålysningen
kom, oppdaget mannskapet at
båten var borte. Det var uvær
i området og alle regnet båten
som fortapt. Et par dager senere
oppdaget en fi sker Viksunden
ute på havet og fi kk sleper om
bord. Bortsett fra noen riper
etter en røff sjøsetting, var båten
like hel. Ikke en dråpe vann
hadde kommet inn i båten. Den
hadde ridd av uværet helt på
egenhånd. Igjen god PR og fl ere
historier av samme slaget skulle
det bli.
Ny fabrikk i Nord-Norge
Rødskjær utenfor Harstad ble
det nye satsingsområdet. En
stor, ny fabrikk skulle produsere
Viksund-sjarker på løpende
bånd. Viksund Båt Nor ble
VIKSUND 25 COMBI. 1968-1972.
etablert og fi kk verdifull støtte
fra Distriktenes Utbyggingsfond
– eller DU. Viksund 31 Sjark
ble den første moderne sjarkmodellen.
Suget i markedet var
nesten bunnløst. Båtene ble
tilpasset ulike typer fi ske, fi kk
kraftigere motor – standard
en 100 hk SABB – og alt som
hørte til. Mesanmast og enda
tykkere laminat. 31 fots sjarken
skapte en helt ny standard for
kystfi skerne. Det var langt
høyere sikkerhet enn tidligere,
bokomforten var bedre og
vedlikeholdet radikalt enklere
enn på tresjarkene. Tusenvis
av båter fi kk sin hjemmehavn
langs kysten og det var også stor
eksport. Bare til Færøyene ble
det solgt over 80 båter på et par
år! Man sendte ikke en og en
båt, men hele skipslaster.
Produksjonen på Rødskjær
gikk snart på høygir og totalt
hadde Viksund over 70 ansatte.
En mindre 27-fots sjark ble
utviklet over Colombiskroget.
Produksjonskapasiteten i nord
var helt sprengt, så den mindre
Båtliv : 4|2007 6|2007 81

HISTORIEN OM VIKSUND
FØRSTE VIKSUND SPEEDSJARK
under utprøving på Røst i 1974.
VIKSUND
27 SJARK.
modellen ble produsert på
Askøy. Dessuten var det helt
andre planer for modellutviklingen
i Nord-Norge.
På fi skerimessa Nor-Fish i
Trondheim tidlig på 70-tallet
ble neste modell presentert.
Mange fi skere ønsket mer fart
for å spare tid på transportetappene.
En 32-fots halvplaner med
asymetrisk styrhus ble lansert.
Den første speed-sjarken var
født, men toppfarten var ikke
imponerende og den toppet på
rundt 10 knop. Men det var da
betydelig mer fart enn 5-6 knop
og mye tid å spare på timelange
etapper til og fra fi skefeltet!
Samtidig var det premierevisning
av Viksund-fi lmen som
åpnet med fl otte kystscener og
«Ut mot havet» som melodi.
Det var gode år for Viksund.
Salget gikk strykende – både
82 Båtliv : 4|2007 6|2007
VIKSUND 31 SJARK.
Cleng Peerson-type.
for motorseilerne og sjarkene.
Færøyene og Norge var viktige
markeder, men det ble levert
båter til alle verdens hjørner.
Større sjarker var på tegnebrettet
og en 35 fots sjark ble neste
modell.
Plutselig var ikke kystfi ske
med enmannsjarker lenger
prioritert av de politiske kreftene.
Det skulle satses på større
farkoster. Erling Viksund tok
utfordingen og utviklet enda
større sjarker. Nå krevdes det
mer på konstruksjonssiden og
skipsingeniør Arne Frederik
Haug ble engasjert.
Nye tider - nye folk
På hovdkontoret på Askøy ble
det daglige ansvaret delegert
til Erik Allers. Han var der i
mange år før han etablere NB
Marine.
Personlig ville jeg prøve meg
som båtselger. En kjapp telefon
til Askøy – så var det bare å
komme over for å signere avtalen.
Jeg ble agent for Viksund
med distriktet fra Gøteborg
og hele Oslofjorden. Demobåt
måtte på plass og uka etter kom
en 27-Colombi. Den ble solgt
fort og så ble en 31-fots Goldfi sh
og en 31 sjark nye demobåter.
Det blåste opp til uvær. Ved
Færder blåste det storm. Nå var
det tid for å teste Goldfi shen for
alvor. Vi dro ut fra Hankø Ma-
rina med fulle tanker, oljehyre,
vester og med en liten fl ik av
storseilet oppe som støtteseil.
Bølgene var enorme og sjørokken
drev hvit over det hele.
Det brøt på grunner jeg aldri
hadde hørt om – selv om jeg var
oppvokst i området. Det gikk
ikke fort med kraftig motvind,
enorme bølger og 36 halvblods
Penta-gamper i motorommet.
Men Viksunden ruslet traust
utover, tok en del sjøer over
dekk, men virket sikker som
Dovregubben. Dette var en
hårete opplevelse. En ble sjøsyk
– vi andre hadde en naturopplevelse
av dimensjoner. Utenfor
Missingen lå et stort lasteskip på
sakte fart. Det satte lyskasterne
på oss og vi vinket tilbake at alt
var ok før vi satte kursen innover
mot trygg havn. Antakelig
undret skipperen på lasteskipet
seg på hva en bitte liten båt med
gult skrog gjorde ute i det været!
Men det var jo en Viksund...
Etter den turen var det ingen
tvil – denne båten tålte mer enn
de fl este. Den tok brottsjøer
over baugen og fl ere ganger
fi kk vi vann inn over ripa. Uten
problemer, men vi var våte som
katter under oljehyret. Og det
ble mange, mange timer ved
roret i Viksund-båter både med
demoturer og transportetapper.
Vi annonserte demoturer i
helgene. Det forunderlige var
at ved fi nt vær kom ingen. Var
det varslet vind og dårlig vær,
var det straks potensielle kjøpere
VIKSUND 880. 1975-1985.
som ville ut og teste sjøegenskapene
til Viksund.
Så kom Båter i Sjøen
På høsten var det tid for en av
de første forhandlerarrangerte
«Båter i Sjøen»-utstillingene på
Dronningen i Oslo. Det var ikke
store utstillingen – kun en fl ytebrygge
var i bruk. I bransjen
fi kk utstillingen fort navnet «Båter
i snøen». For det kom snøvær
en av dagene under utstillingen -
sent i september. Det var iskaldt
og til slutt var halve bransjen
samlet i Goldfi shen – for det
var bare i den og en Nauti Cat
som kunne by på stor salong og
varme i salongen. Kunder var
uansett fraværende...
Enda fl ere modeller lanseres
Neste modell var 660 – også
kalt «verdens største 22 foter».
En enkel, men praktisk innredning
kombinert med hyggelig
pris. Den hadde hard-top og fi kk
fort anerkjennelse som sikker
og sjødyktig. En periode ble
det produsert 300 båter i året
og det var ikke nok til å dekke
etterspørselen.
Det var ikke mange motorseilere
på markedet. Fjord hadde
sin MS 33, men den hadde i
1978 en prislapp på 280.000 kroner
mens en Goldfi sh med fl ere
køyer lå på 160.000 – 180.000
kroner. Den hadde allerede en
innarbeidet image som en skikkelig
tøffi ng. Folks oppfatning av
båten ble ytterligere forsterket
ved at skroget også ble benyttet
til proffe sjarker. Den gulorgansje
skrogfargen symboliserte sjødyktige
båter og snart begynte
andre produsenter å kopiere den
samme gelcoatfargen.
Da oljekrisen slo til, ble det
seriøst vurdert å avlyse «Sjøen
for alle». Under tvil gikk den
som planlagt, men det var usedvanlig
labert salg. På standen
til Viksund var det imidlertid
liv og røre. Motorseilere med

liten diesel var midt i blinken.
Køen var lang for å komme om
bord i båtene og på Viksund
skrev man mange kontrakter.
Samtidig ble en ny 25-foter over
Colombikonseptet lansert. Den
var rimeligere med en intropris
på 95.000 kroner inkludert en
liten rigg og 25-hesters VP-diesel
i motorrommet.
Etter at markedet normaliserte
seg, var det fl ere produsenter
av planende båter som hadde
fått alvorlige skudd for baugen.
Hos Viksund var situasjonen
bedre og på slutten av 1970- tallet
var Viksund Båt den største
produsenten i Norge. Det hører
med til historien at Viksund var
blant interessentene da Norcem
ville selge Fjord.
Etterfølgeren til 27-Colombi
ble 880 Frontier-modellen. Den
hadde mer glass i overbygget
og nå kom andre gelcoatfarger i
bruk. 990 Cruiser var nyheten
som varslet at en ny tid var
på gang. Denne modellen var
ment å erstatte Goldfi shen,
men det klarte den ikke. For
den tøffe motorseileren hadde
opparbeidet et utolig image. En
av dem som kjøpte en Goldfi sh
var redaktør Bjørn Glorvigen i
bladet Nå Båt – senere Vi Menn
Båt. Han elsket sin båt og klarte
aldri å forstå hvorfor Viksund
ikke bygde videre på Goldfi
sh-konseptet, men kravene
til fart gjorde dette uaktuelt.
Med tanke på båtens nypris på
70-tallet, er det ganske utrolig
at brukte båter i dag selges for
3-400.000 kroner!
Innhentet av fremtiden
Det tok litt tid før Viksund fant
det riktige konseptet for sine
fremtidige modeller. Skipsingeniør
Arne Frederik Haug
konstruerte skrog med moderne
detaljer. Publikum krevde mer
fart og det ble helt tydelig at det
måtte satses på større modeller
med høyere komfort. 900
Futura var en spennende nyhet
– i alle fall på skroget. Den
hadde som større skip «bulbbaug»
– på Viksund beskrevet
som «bølgekniv». Forøvrig var
linjene moderne og den nye
skrogformen skapte debatt. I
1986 kom modell 1000 Alfa.
Båten slo godt an og hadde fl ere
spesielle løsninger. Blant annet
var frontvinduene delt i tre
– med sidevinduene i skråvinkel
i forhold til midtvinduet. Det ga
båten særpreg og uansett hadde
skipperen fi n sikt fra førerplassen.
En liten fl ybridge var også
en av detaljene og det var plass
til 10 personer i dekksalongen.
Like etter ble 800 Futura lansert
og sammen med 750-serien
hadde tradisjonsrike Viksund
funnet sin nye stil. På midten
av 1980-tallet var rundt 60
personer ansatt på Askøy. Like
bra gikk det ikke på Rødskjær
utenfor Harstad. Markedet for
småsjarker var ikke like hett
VIKSUND 660.
1975-1985.
som tidligere. Resultatet ble at
produksjonen i Nord-Norge ble
avviklet i 1990/91.
Modellene 925 Alfa og Bravo
ble lansert, men så stupte båtmarkedet
i 1988/89. Jappetiden
gikk i graven og hele bransjen
slet for å overleve i dragsuget.
Også hos Viksund ble det nødvendig
med en omstrukturering
og gjeldssanering. Arbeidsplassene
hang i en tynn tråd og
antallet ansatte ble dramtisk redusert
fra 60 til 30 ansatte. Flere
Viksund-fi rmaer gikk nedenom.
Så kom St.cruz
Viksund AS ble etablert og nå
kom 350-modellen. En stor og
moderne båt med fi ne fartsegenskaper.
På eksportmarkedene
ble båten markedsført som
Fjord-modell. I 1990 hadde man
et godt år og snart kom fl ere nye
modeller. 270-modellen hadde
fellestrekk med 350-modellen,
men var mindre og mest beregnet
for hjemmemarkedet.
I 1997 ble «St. Cruz» lansert
som betegnelse på de nye
modellene – først på 350-modellen.
270 ble viderutviklet til
290 og så dagens lys i 1999. Da
330-modellen ble videreutviklet
til dagens 340-modell, slo den
godt an og ble storselgeren. Siste
skudd på stammen er den nyutviklede
320-modellen – introdusert
våren 2007. Nye, moderne
linjer er på plass samtidig som
båten byr på sengeplasser for en
normal familie, dekksalong og
fl ybridge.
Så kom speedsjarken
Det ble utviklet ett nytt konsept
for fi skebåt, «Speedsjark». Det
ble bygget speedsjarker fra 25 til
35 fot. Konseptet ivaretok tradisjonene
med sjødyktige båter
kombinert med større fart, enda
bedre sikkerhet, og høyere komfort.
Jostein Viksund, Erlings
eldste sønn, dro til Sri Lanka i
1997 og fi kk med Norads støtte
etablert en ny fabrikk der nede.
I 2000 kjøpte man de velkjente
VIKSUND SJARK 42 FT. 4 båter på vei til Equador i 1980.
VIKSUND 900 FUTURA. 1980-1985.
Båtliv : 4|2007 6|2007 83

VIKSUND ALFA 1000
VIKSUND ALFA 925
TRE GENERASJONER: Erling Viksund, barnebarnet Daniel og sønnen Rune
foran byggenr. 9 av 25-fots Sabb-cruiser.
SJARKEN «CLENG PEERSON» klarte seg bra på havet, men i et elveløp på
Øst-Grønland ble det landkjenning i 1973.
RAGNAR TORSET på Labrador i '73.
With-skrogene av Skibsplast
og satte fl ere av modellene i
produksjon – blant annet Skandinavias
mest solgte jolle - With
10” (320). Fiskebåtproduksjonen
ble avviklet her hjemme i 2003
og deler av produksjon fl yttet til
Sri Lanka. Viksund Asia er skilt
ut som eget selskap og produserer
i dag sjarker fra 43 til 50
84 Båtliv : 6|2007
VIKSUND 270
fot i tillegg til småbåtserien og
modellutvikling.
På Askøy hadde Erlings sønn
Rune for lengst overtatt sjefstolen.
Høvdingen selv startet
med fabrikkutsalg og import av
småbåtserien fra Viksund Båt
Asia og driver aktivt med det
den dag i dag. Han har overlatt
roret for den andre virksomheten
til Rune Viksund og gjør
sitt beste for å holde fi ngrene av
fatet, men det er ikke lett for en
som startet virksomheten med
hele sin kropp og sjel.
Langs kysten av Vestlandet
og Nord-Norge er Viksund for
lengst et begrep. I de mange
mindre havnene på øyer og
holmer, kjenner mange Erling
Viksund personlig. Han har
tatt turen langs kysten utallige
ganger, drevet med demonstrasjonsturer,
lyttet til hva kystbefolkningen
og fi skerne ønsket
seg av en båt. Og omsatt det
til modeller som har hatt stor
suksess.
Da han overlot roret til
andre, rigget han seg en sjark
og dro på fi ske nordover langs
kysten.
Flere PR-stunts bidro til å
holde imaget oppe. Eventyreren
og «vikingen» Ragner Torseth
reiste i Vesterled med en 31fots
sjark med navnet «Cleng
Peerson». Over Atlanteren, til
Grønlands kyster, videre til New
Foundland og så til målet New
York i forbindelse med 150-års
jubileet til den første seilskuta
med norske emigranter. Mottakelsen
var enorm og pressedekningen
ble langt mer omfattende
enn noen kunne drømme om.
Dårlig vær til tross – 31-foteren
klarte turen uten nevneverdige
problemer.
40-årsjubilanten fl yter godt
I år kan man feire 40-års
jubileum. Og se tilbake på en
fantastisk historie. Uten Erling
Viksunds personlighet, ville mye
vært annerledes. Han våget å
satse annerledes og han gikk
aldri av veien for nye forslag
og ideer. Der ligger kjernen i
historien om Viksund. Nå har
også barnebarnet Daniel kommet
aktivit med i virksomheten,
NYHET 2007 - VIKSUND 320
en ny 320-modell er nettopp
lansert og salget av 340-modellen
har vært på topp de siste
årene. Store modeller er nettopp
kommet inn i programmet gjennom
en samarbeidsavtale med
Gulf Craft. Modellene bidrar til
at Viksund fremover kan være
med i kappløpet om kunder som
ønsker seg modeller fra 40 fot
og oppover.
Hvis du tror at Erling
Viksund snart skal pensjonere
seg tar du feil. Han har nettopp
kjøpt en velbrukt 31-fots
Goldfi sh av en canadier som har
seilt båten langs hele den amerikanske
øst-kysten og ned til
Bermuda. Det er utgitt bok om
ferden. Våren 2008 har Erling
og kona planlagt å ta turen på
ny. Planen er å seile mye av den
samme ruta. I tillegg gå vannveiene,
seile over de store innsjøene
og med Bermuda som foreløpig
mål. – Om helsa holder, legger
han til. Men kjenner vi Erling
Viksund rett blir nok turen
gjennomført – samtidig som han
vet at både sønner og barnebarn
driver båtbyggingens kunst
videre – på Askøy og Sri Lanka.
boat@epost.no
«DET STORE EVENTYRET»: I en
Viksund 31 Goldfi sh skal Erling
Viksund seile den amerikanske
østkysten, vannveiene og til
Bahamas.