Bibliotekene i Akershus 2016

Bibliotekene i Akershus 2016
Rapport: Besøk til folkebibliotekene

Innledning ......................................................................................... 2
Om fylkesbiblioteket ......................................................................... 2
Om bibliotekene ............................................................................... 3
Metode ............................................................................................. 4
Spørsmålene .................................................................................... 4
Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus ............................... 5
Fylkesbibliotekets medier og samlingsutvikling ................................. 8
Formidlingsaktiviteter ...................................................................... 10
leserSørvis ..................................................................................... 11
Samarbeid med andre bibliotek om formidling ................................ 12
Litteraturfestivalen .......................................................................... 14
Digital formidling ............................................................................. 17
Digital sommerles ........................................................................... 19
Det fysiske biblioteket ..................................................................... 20
NM i litteraturformidling ................................................................... 21
Oppsummering ............................................................................... 23
Forsidebilde: Nes bibliotek
1

Innledning
Fylkesbiblioteket i Akershus besøkte i desember 2016 og januar
2017 alle de 22 folkebibliotekene i fylket. Hensikten var å få en
større forståelse for bibliotekenes arbeid med formidling av
kunnskap, kultur og litteratur. Vi ønsket også å få et samlet bilde av
folkebibliotekenes forventninger til fylkesbiblioteket på
formidlingsområdet. I Lov om folkebibliotek av 1985, står det at
«Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning,
utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og
ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som
bor i landet». Fylkesbiblioteket inngår i nettverket som gjør dette
mulig.
Denne rapporten er en oppsummering av samtalene med hvert
bibliotek. Vi har forsøkt å dra ut essensen. Hvor er vi nå, og hva er
de viktigste utfordringene med hensyn til formidling i tida framover?
Hva kan Fylkesbiblioteket bidra med for å fremme utviklingen?
Rapporten er skrevet av Tordis Holm Kverndokk på vegne av
Fylkesbiblioteket i Akershus.
Om fylkesbiblioteket
Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og
regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte
bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs
om bibliotekspørsmål. Fylkeskommunen kan opprette avtaler om
felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner.
Fylkeskommunen skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til
å gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver. Departementet
gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav. (Lov om folkebibliotek
av 1985, kap III)
2

Fylkesbiblioteket i Akershus er en del av seksjon for kultur i
fylkesadministrasjonens avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse.
Vårt arbeid er forankret i Kulturplan for Akershus 2016-2023.
Om bibliotekene
Akershus fylke har til sammen 22 folkebibliotek fordelt på like mange
kommuner. I tillegg kommer bibliotekfilialer under enkelte av
hovedbibliotekene, til sammen 33 faste enheter i fylket totalt
(Bibliotekstatistikken 2015). Bibliotektilbudet suppleres med en
bibliotekbuss som driftes av fylkesbiblioteket.
Bibliotektilbudet i fylket profileres som et felles nettverk. Det
foreligger felles låneregler på tvers av kommunegrensene. Som
biblioteklåner skal du kunne låne media på alle bibliotek og levere
materiale tilbake der det passer best. Transport av media sikres
gjennom en felles avtale om transportordning mellom bibliotekene.
Bibliotekene har også felles plattform for utlån av e-bøker (eBokBib)
og digital tilgang til aviser og tidsskrifter fra mange land
(Pressreader).
Til sammen skal bibliotekene betjene 575 757 innbyggere (SSB
2015) i fylket.
Nettverket er med på å sikre innbyggerne i fylket et godt og allsidig
bibliotektilbud. Allikevel kan bibliotektilbudet oppleves vidt forskjellig
fra kommune til kommune, og flere faktorer har en avgjørende
betydning for det reelle tilbudet innenfor hver kommune. Det kan
være åpningstider, bemanning, plassering av biblioteklokaler og
bibliotekets budsjett.
Noen tall fra den foreløpige bibliotekstatistikken 2016 i Akershus
(høyest-lavest) kan illustrere de store forskjellene som eksisterer
mellom bibliotekene.
3

Antall besøk i året varierer fra 13,6 pr. innbygger til 0,9 pr. innbygger.
Antall arrangementer i året varierer fra 293 til 20.
Antall årsverk i bibliotekene varierer fra 44 til 1 (2015).
Antall åpningstimer i bibliotekene (filialer inkludert) varierer fra 211
timer til 14,5 timer pr. uke (2015).
Metode
Besøkene fant sted i perioden desember 2016 til medio januar 2017.
Bibliotekene var informert på forhånd og valgte selv hvor mange
ansatte som var med i samtalene. For å sikre et best mulig
sammenligningsgrunnlag ble det utarbeidet et sett spørsmål vi
brukte under besøket i form av et intervju. Det ble også oppfordret til
å ta opp andre temaer som bibliotekene ønsket å snakke om. Hvert
besøk hadde en ramme på 90 minutter. Fra fylkesbiblioteket stilte to
personer.
Etter hvert besøk ble det sendt ut et referat til hvert enkelt bibliotek
for godkjenning. Disse referatene ble delt mellom det aktuelle
biblioteket, intervjuerne samt fylkesbiblioteksjefen. Konkrete
tilbakemeldinger på fylkesbibliotekets tjenester er blitt direkte
formidlet til ansvarlig person hos fylkesbiblioteket. Resultat fra
besøkene ble presentert for biblioteksjefene på fylkets
biblioteksjefsamling 16. og 17. februar og for fylkesbibliotekets
ansatte på personalmøte samme måned.
Bildemateriale samlet inn under besøkene er tilgjengelig på
Fylkesbibliotekets Flickr-konto.
Spørsmålene
Spørsmålene ble kategorisert i 10 deler:
Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus
4

Fylkesbibliotekets medier og samlingsutvikling
Formidlingsaktiviteter
leserSørvis
Samarbeid med andre bibliotek om formidling
Litteraturfestivalen
Digital formidling
Digital Sommerles
Det fysiske biblioteket
NM i litteraturformidling
Under hver kategori ble det stilt flere delspørsmål, totalt 42. Denne
rapporten oppsummerer og trekker ut essensen av svarene vi har
fått fra alle bibliotekene. Den er strukturert på samme måte som
spørsmålssettet.
Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus
Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus har en
musikksamling som er en del av Fylkesbiblioteket i Akershus sitt
tilbud. Dokumentasjonssenteret er et samarbeid mellom
Fylkesbiblioteket i Akershus og Akershus Musikkråd. Senteret har
5

som hovedfunksjon å støtte folkebibliotekene og fritidsmusikklivet
gjennom å stille materiale og kompetanse om musikk til rådighet.
I Kulturplan for Akershus 2016-2023 kap. 4.4.4 står det blant annet:
«Dokumentasjonssenteret skal bidra med utviklingstiltak som kan
skape økt forståelse for og opplevelser rundt musikk som
kulturuttrykk.» Videre står det: «… Dokumentasjonssenteret skal
fungere som en drivkraft og legge særskilt vekt på dokumentasjon
og formidling av folkemusikken i Akershus. Formidling kan skje både
i det fysiske og digitale rommet.»
Vi vil på best mulig måte være et tilbud ut til publikum for
bibliotekene i Akershus. På den bakgrunn stiller vi følgende
spørsmål:
Det kan være forskjeller på om det enkelte bibliotek og de
ansatte kjenner til senteret. Er alle ansatte i biblioteket kjent
med Dokumentasjonssenteret for musikk og dets virksomhet?
Svarene vi fikk tyder på at det er mange bibliotekansatte som ikke
kjenner til senteret eller hva det kan tilby av tjenester. Flere sa at de
kjenner til det, men er usikre på forskjellen mellom
Dokumentasjonssenteret og Fylkesbiblioteket generelt. Det var også
noen som mente at navnet ikke hjelper til med å forklare
virksomheten. De foreslo å bytte navn til for eksempel
Musikkbiblioteket.
Ønsker dere at Dokumentasjonssenteret for musikk skal
komme og informere de ansatte om virksomheten?
6

En god del av bibliotekene ville ha besøk av
Dokumentasjonssenteret. Andre sa at det kunne hjelpe med bedre
og tydeligere informasjon på nett og i brosjyrer. Det ble foreslått å
lage instruksjonsvideoer om bruk av senteret, som kan deles på nett.
Vår samling er også deres samling. På hvilken måte kan
biblioteket bidra til å spre musikktilbudet til sine lånere?
Flere svarte at de kunne ønske seg litt starthjelp fra
Dokumentasjonssenteret som for eksempel ferdige
formidlingspakker med musikk, noter, bøker, brosjyrer og plakater
som kunne sendes rundt mellom bibliotekene i fylket. På denne
måten kan bibliotekene bli i stand til å formidle musikk selv om
mange av dem ikke har egne musikksamlinger lenger.
I hvilken grad er bibliotekenes formidlingsaktiviteter knyttet til
musikk som selvstendig kulturuttrykk?
De bibliotekene som har et tilbud samarbeider gjerne med andre for
å få det til. Samarbeidspartnere er som regel lokale musikere eller
musikk- og kulturskoler. Flere bibliotek har lunsjkonserter eller
«lyttekvelder». På en «lyttekveld» hører publikum på et musikkalbum
sammen, og så deles kunnskap om album/utøver. Et av bibliotekene
har instrumenter som publikum kan bruke og der er det også en
scene.
Hva er årsakene til eventuell manglende formidlingsaktivitet?
Mange bibliotek melder at de ikke har ressursene som kreves for å
formidle musikk. Det er dyrere å holde konserter enn å ha andre
typer arrangementer. Det er også en økende trend at
folkebibliotekene slutter å kjøpe inn musikk i fysisk format (cd’er og
dvd’er). Flere sier at de ikke prioriterer å formidle musikk som
7

selvstendig uttrykk. Manglende kunnskap, tid og økonomi oppgis
som grunn. Bibliotekene prioriterer litteraturformidling.
Bærum bibliotek
Hva trenger dere for å drive god musikkformidling?
Nesten alle bibliotekene sier de trenger økte ressurser for å kunne
drive god musikkformidling. De trenger også økt kunnskap om
musikk. Et par av bibliotekene ønsket at Dokumentasjonssenteret
kunne tilby turneer med musikkformidling, gjerne med bruk av
bibliotekbussen. «Hva med å døpe den om til Jazzbussen en uke i
året? Da kunne bussen være mobil scene og biblioteket kunne være
fylt med jazzrelatert materiale», sa en av biblioteksjefene vi snakket
med.
Fylkesbibliotekets medier og samlingsutvikling
Mediesamlingen er grunnlaget for formidlingen. Fylkesbibliotekets
samling skal gjenspeile publikums forventninger. I dialog med
folkebibliotekene kan vi avklare hvilke forventninger de har til vår
samling. Hvordan kan Fylkesbibliotekets samling inngå i det
8

nettverket som sikrer publikums behov? Vi bidrar til å dekke
Akershusbefolkningens bibliotekbehov både gjennom
bibliotekbussdriften og gjennom folkebibliotekenes innlån.
Fylkesbiblioteket har en samlet mediebestand på 141 856 medier
(2015).
Ved hjelp av spørsmålene under ønsket vi å få hjelp til hvordan vi
skal prioritere utviklingen i Fylkesbibliotekets mediesamling.
Har Fylkesbiblioteket det materialet dere forventer å finne i våre
samlinger?
Bibliotekene er i stor grad fornøyd med samlingene. Flere etterlyser
et bedre utvalg pensumlitteratur på høgskolenivå. Særlig er presset
stort på pedagogikk og helsefag. Noen ønsker at vi tilbyr sett av
bøker til lesesirkler for å forenkle arbeidet med å låne inn flere
eksemplarer av samme bok. Det kom også fram at det er vanskelig å
få lånt inn bøker på nordiske språk, da det er få bibliotek som tilbyr
dette. Det flerspråklige bibliotek har ikke nordiske språk.
Skal vi prioritere å ha materiale som imøtekommer ventelistene,
eller skal vi satse mer på den såkalte «smale» litteraturen?
Bibliotekene sier at de vil at vi skal være gode på den smale
litteraturen, den de ikke har selv. Det er få som forventer at
Fylkesbiblioteket skal ta unna ventelistene på de mest populære
titlene.
Hvilke materialtyper er det viktigst at vi opprettholder god
samlingsutvikling i?
Engelsk litteratur for alle målgrupper, pensumlitteratur på
høgskolenivå, klassikere for alle målgrupper og
norskopplæringsmateriale var emner som gikk igjen hos mange av
bibliotekene.
9

Formidlingsaktiviteter
Statistikken folkebibliotekene leverer til Nasjonalbiblioteket viser at
antall arrangementer, klassebesøk og brukerorienteringer øker. Fra
2012 til og med 2016 har antall aktiviteter som registreres i
statistikken økt med 79 %. Vi ser at aktiv formidling blir en stadig
større del av bibliotekenes daglige drift. Med disse spørsmålene
ønsket vi å kartlegge hva slags type formidling som gjøres ute i det
enkelte bibliotek, og hva det er viktig for Fylkesbiblioteket å tilby
kompetanseheving i.
Hvilke målgrupper har dere formidling for? Hva gjør dere for
den enkelte målgruppe?
Fortsatt utmerker formidling til barn og unge seg. Alle bibliotek har
tilbud om lesestimulering for barn gjennom for eksempel lesestunder
for barnehager, bokprat for klasser og sommerlesekampanjer. Det er
også mange bibliotek som jobber aktivt for å lage et bedre
formidlingstilbud for ungdom. Et eksempel her er Instagram-kontoen
«Bokrike» som formidler ungdomsbøker. Det er tre barne- og
ungdomsbibliotekarer på Romerike som står bak denne. Flere
bibliotek deltar i Den kulturelle skolesekken, enten som lokal
produsent eller som arena for kulturformidling.
Det er også mange typer litteraturarrangementer for voksne. En
økende trend er at det er flere som tilbyr språkkafeer, en uformell
læringsarena hvor frivillige møter innvandrere som ønsker å bli
bedre til å snakke norsk. Mange bibliotek har opparbeidet et
publikum som kommer på formiddagstilbud om formidling. Dette kan
være forfatterbesøk, bokanbefalinger fra de ansatte, åpne lesesirkler
eller arrangementer i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det er
også flere bibliotek som formidler kunst i bibliotekets lokaler.
10

Lørenskog bibliotek
leserSørvis
Telemark fylkesbibliotek har oversatt og tilrettelagt for norske forhold
den amerikanske metoden leserSørvis (Readers Advisory). Metoden
innfører en mengde teknikker og verktøy som gjør den
bibliotekansatte i stand til å formidle bredden i samlingen uavhengig
av egne leseinteresser. Tre ansatte hos Fylkesbiblioteket i Akershus
har blitt ambassadører for metoden og kan holde kurs selv. Vi har
satset mye på å bruke dette verktøyet for å heve kompetansen om
aktiv formidling hos bibliotekansatte i Akershus. Nå spør vi om
hvordan vi skal jobbe videre med implementeringen i Akershus.
Kjenner dere til metoden? Er dere interessert i å ta den i bruk?
Alle bibliotekene kjente til leserSørvis og i noe varierende grad hva
den innebærer. De er interessert i å ta metoden i bruk, og flere sier
at det virker som et godt verktøy for å systematisere
11

formidlingstjenesten og å gjøre den bedre. Mange bibliotek vil delta
med flere ansatte hvis grunnkurset settes opp igjen.
Ville dere hatt nytte av oppfølgingssamlinger etter grunnkurset,
med for eksempel sjangerkunnskap?
Flere svarer at de vil gjerne ha samlinger om sjangre, men også
repetisjon av for eksempel hurtiglesmetoden og hvordan man enkelt
kan lage «read alikes»-brosjyrer.
Kunne dere tenkt dere å bidra i et felleskap hvor man deler og
kan bygge opp en tjeneste til bruk i denne metoden?
De fleste sier at de gjerne vil bidra, men det er delte meninger om
dette punktet. Flere er skeptiske til å lage enda et nettsted for å dele
leseanbefalinger. Det finnes allerede gode sider som
anbefalinger.deichman.no, goodreads.com eller bokelskere.no. Kan
de brukes til dette formålet?
Samarbeid med andre bibliotek om formidling
Noen av bibliotekene i fylket besøker nabobibliotekene med
formidlingsopplegg som de allerede har gjennomført i egne bibliotek.
Andre bibliotek samarbeider om forfatterbesøk eller andre tiltak.
Har deres bibliotek samarbeid med andre bibliotek om
formidlingsaktiviteter?
Majoriteten samarbeider med andre bibliotekavdelinger. Det kan
være samarbeid om
12

okprat, Instagramkontoer, forfatterbesøk, debattrekker,
ungdomstilbud, barnearrangementer, kunnskapsformidling eller
bokanmeldelser i lokalavisene.
Hva slags samarbeid innen formidling kunne vært aktuelt? Har
dere noen prosjektideer innen dette temaet (samarbeid og
formidling)?
Noen ideer som kom opp i intervjuene:
1. Lage en byttetjeneste på web hvor man registrerer
formidlingsopplegg man har laget og er villig til å bytte med
andre bibliotek
2. Ti vellykkede formidlingsprosjekt – et hefte med presentasjon
av ti vellykkede prosjekt med oppskrift på hvordan man kan
gjennomføre dem.
3. Samarbeide om litteraturformidling på sosiale medier.
Tre bibliotek samarbeidet i vår om å formidle nynorske bøker på
ungdomstrinnet og det ble laget en brosjyre kalt «Må lese nynorsk»
basert på en best likt-liste ungdommene lagde. Fylkesbiblioteket var
prosjektansvarlig og hadde mottatt støtte fra Nasjonalbiblioteket.
Målgruppa for brosjyren er ungdom som skal lese nynorsk i
forbindelse med sidemålsundervisning.
Kjenner dere til prosjektet?
De fleste kjente til prosjektet eller brosjyren som var distribuert både
i digitalt og fysisk format.
Hva kunne vært gjort annerledes for å få flere bibliotek med på
et slikt formidlingsprosjekt?
Bibliotekene sier de må vurdere nøye hva de vil delta i av prosjekter
fordi tid- og personalressurser er presset. Derfor valgte noen bort et
prosjekt som skulle formidle nynorsk for ungdom. Andre fikk ikke
med seg at Fylkesbiblioteket ønsket formidlere til prosjektet. Flere
13

ibliotek sier det er vanskelig å nå ungdomsskolene med
informasjon eller å få lov til å komme inn i klassene for å formidle
litteratur.
Hvis det hadde vært klarere rammer for hva som inngår i prosjektet
ved invitasjon til deltagelse vil det være enklere å delta. Da kunne
bibliotekene forpliktet seg til deltakelse før søknad om prosjektmidler
ble sendt.
Har dere brosjyren og blir den brukt?
De fleste har brosjyren og bruker den i utstillinger og i forbindelse
med klassebesøk.
Litteraturfestivalen
Alle fylkets 22 bibliotek har vedtatt at de er med på
Litteraturfestivalen i Akershus. Dette vedtas for 5 og 5 år av gangen
av biblioteksjefene. Litteraturfestivalen i Akershus er forankret i
Kulturplan for Akershus 2016-2023. Der står blant annet følgende:
14

«Fylkesbibliotekets arbeid med Litteraturfestivalen skal vektlegge
kvalitet, synlighet og lokal forankring i kommunene. Det er viktig at
festivalen skaper sammenhenger og at den oppleves som relevant
for innbyggerne. Litteraturfestivalen skal synliggjøre at Akershus er
et levende litteraturfylke, og at man gjennom festivalen kan oppleve
et mangfold av litterære uttrykk. Arbeidet fordrer en aktiv dialog
mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene om den videre
utviklingen av festivalen.»
I 2016 har Fylkesbiblioteket fått utarbeidet en ny visuell profil til
Litteraturfestivalen. Målet er at en synlig felles visuell profil skal
tydeliggjøre Litteraturfestivalen nettopp som et felles løft for alle
bibliotekene i Akershus. I dag er det stor variasjon i hvordan
bibliotekene velger å markedsføre tilbudene de har i uke 43.
Hvordan markedsfører ditt bibliotek arrangementene i uke 43?
Bibliotekene sier de markedsførere festivalen på sine hjemmesider,
Facebook, digitale skjermer, roll- ups, lokalaviser, plakater og trykte
programmer. Det kom fram at det var ønskelig med felles mal på
plakater hvor bibliotekene kan sette inn egen programinformasjon.
Benytter dere felles profil på alle arrangementer? Eller bare på
noen?
Logo blir benyttet på de fleste av arrangementene under festivaluka.
Bruker dere andre arenaer enn biblioteket til arrangementer
under Litteraturfestivalen?
Kulturhus, kafeer, kino, hotell, Folkets Hus ble brukt som arena for
bibliotekenes arrangementer.
Kjøpte dere noen av arrangementene gjennom
Fylkesbiblioteket? Hvorfor/hvorfor ikke?
Bibliotekene setter pris på kjøp av ferdige opplegg. Det er bra at
Fylkesbiblioteket setter sammen konsept som kan brukes hele året.
15

Det er vesentlig at det er av god kvalitet. Flere mente at
programmene var for «smale» og ikke ville trekke publikum til deres
bibliotek. Dessuten er det vanskelig å få de mest populære tilbudene
fordi mange vil ha det samme. Det er ikke mulig siden alt skal skje i
uke 43. Flere bibliotek sier at tilbudet kommer for sent til at de kan
benytte seg av det. De legger programmet tidlig på året og da er det
for sent å få vite i juni om man får det man har bedt om.
Hvilke målgrupper er det viktigst at Fylkesbiblioteket tilbyr
program for?
Bibliotekene melder at ungdoms- og barneprogram er det viktigste å
få hjelp til, men også programmer for voksne er det mange som
ønsker tilbud om.
Hvis Litteraturfestivalen hadde egne midler gjennom for
eksempel Akershus fylkeskommune og Fritt Ord, ville dere ha
vært scene/lokal arrangør som fikk arrangementer tildelt? Og
hva tenker dere om et eventuelt direkte samarbeid mellom
Litteraturfestivalen (ved Fylkesbiblioteket) og andre
institusjoner som for eksempel Henie Onstad, Akershus Teater,
andre scener og kulturaktører? Det vil si at Litteraturfestivalen
ble større og hadde tilbud utover folkebibliotekenes
arrangementer.
Halvparten sier ja til tildelte arrangementer og utvidelse av festivalen,
resten er positive men skeptiske. De er skeptiske til om det de får
tilbud om passer til de lokale forhold og det lokale publikummet. Det
må i så fall bli et direkte samarbeid slik at bibliotekene kan være med
tidlig i prosessen og bestemme om de vil ha tilbudene eller ikke. Ved
å gjøre festivalen større og flytte noen arrangementer ut av
bibliotekene er flere redde for at festivalen skal miste sin egenart
som bibliotekenes litteraturfestival. Noen sier også at de ikke ønsker
en sentralisering av tilbudene.
Hvordan skal vi kommunisere med bibliotekene angående
Litteraturfestivalen?
16

Alle bibliotekene vil at vi bruker epost som kommunikasjonsform.
Mange ønsker at Fylkesbiblioteket fortsetter med å arrangere
workshops i forbindelse med planleggingen av festivalen, de ønsker
å bidra med forslag og ideer om utvikling av Litteraturfestivalen i
Akershus.
Litteraturfestivalens nye logo
Digital formidling
Alle bibliotekene i fylket har en eller annen form for digital formidling.
Via for eksempel hjemmesider eller sosiale medier. Med disse
spørsmålene ønsket Fylkesbiblioteket å belyse hvilket forhold
bibliotekene har til sin digitale formidling.
Har dere en plan for digital formidling?
Kun ett bibliotek sa at de hadde en skriftlig plan. Men noen fordeler
digitale ansvarsområder mellom de ansatte.
Hvem når dere digitalt?
Få av bibliotekene sa at de overvåket dette systematisk.
Hovedinntrykket deres er dog at hovedgruppene de når digitalt er
godt voksne damer, barnefamilier og de som jobber med barn. Den
17

største formidlingskanalen er Facebook. De unge ungdommene
nåes til dels hos de bibliotekene som bruker Snapchat og Instagram.
Er det interaktivitet på de sosiale medieplattformene dere
benytter? (Er de sosiale?)
Bibliotekene sier at de i noen grad har interaktivitet på Facebook.
Særlig er fotografier og bilder populært og generer «likes».
Hva var den mest vellykkede digitale formidlingen ved deres
bibliotek?
Facebook er mest brukt til formidling, deretter følger
Instagram og Snapchat
eBokBib’s tipslister (eBokBib er bibliotekenes app for utlån av
e-bøker)
Anbefalinger på digitale skjermer
Hva var den minst vellykkede?
Det er ikke verdt å bruke tid på formidling via lite brukte
hjemmesider, blogg og twitter sier bibliotekene. De mener også det
er vanskelig å vite hva som når fram til sluttbruker av digital
formidling og ikke.
18

Aurskog-Høland bibliotek
Digital sommerles
Den digitale utgaven av Sommerles (utviklet av Vestfold
fylkesbibliotek) har vært brukt i Akershus i to sesonger nå. Sist
sommer var 11 bibliotek fra Akershus med. Lesekampanjen er for
barn i alderen 6-12 år og ved å registrere det de leser samler de
digitale trofeer og premier på biblioteket.
https://www.youtube.com/watch?v=zsKSAHtCy4Q
Var ditt bibliotek med?
Halvparten av bibliotekene deltok i 2016.
Hvorfor, eventuelt hvorfor ikke?
De som deltok sa at de trengte fornying av lesekampanjene. De likte
konseptet og sa at interessen hos barna var overveldende.
19

De ønsket seg lignende tilbud for de yngste barna. Noen syntes
premiene som ble tilbudt var for dårlige.
De som ikke deltok var fornøyd med de kampanjene de allerede
hadde eller mente det ville være vanskelig å gjennomføre på grunn
av feriestengt bibliotek i kampanjeperioden.
Hvis fylkesbiblioteket hadde betalt deltakeravgiften eller deler
av denne, hadde det betydd noe for deltakelsen?
Små kommuner er glad for sponsing, men summen er så lav at det
har liten betydning om Fylkesbiblioteket betaler eller ikke. Det er
arbeidsmengden i ferieavviklingstiden som er avgjørende.
Det fysiske biblioteket
Er bibliotekrommet tilrettelagt for formidling?
To tredjedeler sier at de har tilrettelagte lokaler. Mange har fleksible
løsninger og ruller bort reoler, rydder plass og setter fram stoler ved
hvert arrangement.
Bruker dere scene, lyd- og lysanlegg?
De fleste har eget lydanlegg, færre har lysanlegg eller scene.
20

Har dere søkt eller mottatt arenautviklingsmidler fra
Nasjonalbiblioteket til dette?
Tjue har søkt og fått arenautviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket for
tilrettelegging av bibliotekrommet. Arenautviklingsmidlene ble
bevilget i perioden 2016-2017.
NM i litteraturformidling
24. september 2016 ble NM i litteraturformidling arrangert for 3.
gang. Denne gangen arrangert av Lørenskog bibliotek og
Fylkesbiblioteket, med støtte av Norsk Kulturråd. NM i
litteraturformidling handler om å spre leseglede og vekke følelser.
Gjennom å gi scenen til noen av landets beste formidlere, er målet å
skape bevissthet om litteratur og formidling – og om bibliotek som
formidlingsarena. Av 12 deltakere var tre bibliotekansatte.
Fylkesbiblioteket har mottatt midler fra Nasjonalbiblioteket for å
utrede potensialet og publikumsappellen til mesterskapet.
Spørsmålene til folkebibliotekene er et ledd i denne utredningen.
Hva tenker dere kan være bibliotekenes rolle i et slikt NM?
Det var delte meninger om bibliotekenes rolle, og flere var usikre om
behovet for et slikt Norgesmesterskap. Noen foreslo å lage fylkeseller
delfinaler, drive talentutvikling i bibliotekene og dermed gjøre
bibliotekansatte flinkere. Det kom forslag om å opprette egen pris for
Beste nykommer for å oppmuntre nyutdannede. Bibliotekene kan
markedsføre arrangementet og også bidra til å rekruttere deltakere.
Hvordan kan vi spisse/tydeliggjøre definisjonen på
litteraturformidling fra en scene?
Her er noen av svarene vi fikk:
«Trenger kanskje større fokus på litteraturen? Det virker ikke
bra hvis det blir et stand up show».
21

Spesifisere bibliotek som litteraturformidlingsarenaen, bli
enige om hvem som skal formidle. Skal det være åpent for
alle yrkesgrupper eller hadde det vært bedre om det kun var
for bibliotekarer?
Hvilke andre samarbeidspartnere kunne bibliotekene ha for å
arrangere NM?
Forfatterforeninger, forlag, bokhandel-kjeder, slampoeter, Norsk
Forfattersentrum og media er eksempler på hva som ble foreslått.
Hvilke kriterier bør juryen bedømme deltakerne ut fra?
Det bør være klare regler om hva som skal og kan formidles.
Innlevelse, diksjon, tempo, hørbarhet og sceneutstråling er viktige
kriterier. Gjorde formidlingen at tilhørerne fikk lyst til å lese?
Overraskelsesmoment, oppbygging og tidsutnyttelse.
Hva slags jurymedlemmer bør NM ha?
Det kom forslag om norsklærere, forfattere, fortellere, folkets
representanter, bibliotekarer, psykologer eller retorikere.
Er det andre NM vi kan lære av?
Vi ble tipset om:
VM i sparkstøtting i Hurdal. Lære om hvordan de klarer å oppnå så
bred omtale i mediene.
UKM, Yrkes NM, NM i slampoesi, NM i janitsjar, Nm i revy eller Årets
fabelaktige formidler (norskfaget)
22

Oppsummering
Biblioteklovens formålsparagraf, den nasjonale bibliotekstrategien og
kulturplan for Akershus fylkeskommune gir viktige føringer for
hvordan folkebibliotekene skal utvikles i et langsiktig perspektiv.
Folkebibliotekene har fått forsterket sitt samfunnsoppdrag og aktiv
formidling av bibliotekets innhold står sentralt. Den nasjonale
bibliotekstrategien framhever blant annet at aktiv formidling er en
nøkkel til framtidens bibliotek.1 Det tradisjonelle biblioteket har
beveget seg fra å være samlingsorientert til å ha større fokus på
læring, opplevelse og brukermedvirkning.
Fylkesbiblioteket i Akershus skal være en pådriver for å bringe
nasjonale føringer ut i folkebibliotekene. Samtidig må disse sees i
sammenheng med både regionale og lokale behov, muligheter og
utfordringer. Fylkesbiblioteket legger stor vekt på å ha en pågående
dialog med alle bibliotekene i fylket, både fordi dialogen er viktig i
seg selv, men også fordi en slik dialog kan bidra til ytterligere
spissing og forbedring av fylkesbibliotekets tjenester.
De siste årene har fylkesbiblioteket jobbet tett sammen med
folkebibliotekene om ulike formidlingstiltak, både i form av
kompetanseheving av bibliotekansatte, ulike prosjekter og
Litteraturfestivalen i Akershus som en stor felles satsing. Målet med
denne besøksrunden har derfor vært å kartlegge bibliotekenes
arbeid med formidling av kunnskap, kultur og litteratur. Samtidig har
besøksrunden også hatt som mål å kartlegge folkebibliotekekenes
forventninger til fylkesbiblioteket på formidlingsområdet.
Aktivitetsnivået i folkebibliotekene er høyt, og besøksrunden
bekrefter at bibliotekene jobber aktivt med utvikling av nye
formidlingstiltak. Samtidig har folkebibliotekene jobbet systematisk
med utvikling og utforming av det fysiske bibliotekrommet. 20 av 22
1
Nasjonal bibliotekstrategi 2015 – 2018 (s.16)
23

ibliotek har søkt og fått tildelt arenautviklingsmidler for økt
tilrettelegging av biblioteket som en formidlingsarena.
Biblioteksamarbeidet i fylket er godt, og ressursene benyttes gjerne
på tvers av kommunegrensene. Dette kan være i form av samarbeid
om bokprater, forfatterbesøk, ungdomstilbud og mer. Like fullt er
mediesamlingen basis for all formidling som skjer i bibliotekene.
Folkebibliotekene gir klart uttrykk for at fylkesbibliotekets
mediesamling er en viktig ressurs i lånesamarbeidet og har gitt klare
tilbakemeldinger om hva de forventer at fylkesbiblioteket skal
vektlegge i samlingsutviklingen.
I Kulturplan for Akershus beskrives folkebibliotekenes mulighet for
aktiv formidling av musikk som et selvstendig kulturuttrykk. I
samtaler med bibliotekene har fylkesbiblioteket fått konkrete innspill
på hvordan Dokumentasjonssenteret for musikk kan utvikles til i
større grad å møte bibliotekenes behov på musikkområdet.
Folkebibliotekenes digitale formidling rommer alt fra produksjon på
hjemmesider til bruk av sosiale medier. Fylkesbibliotekets inntrykk er
at bibliotekene ikke nødvendigvis har nok kunnskap eller kapasitet til
å vurdere om den digitale formidlingen treffer sitt publikum. De
påpeker også at det er vanskelig å få til en aktiv dialog med brukerne
på digitale plattformer. På dette området kan fylkesbiblioteket jobbe
videre sammen med folkebibliotekene. Et langsiktig mål må være et
samspill mellom det digitale og fysiske bibliotekrommet.
Litteraturfestivalen i Akershus er en stor felles satsing som er
særskilt beskrevet i Kulturplan for Akershus. Under besøksrunden
har fylkesbiblioteket fått klare tilbakemeldinger på hvordan festivalen
kan utvikles videre. Folkebibliotekene er stadig positive til at
fylkesbiblioteket utvikler produksjoner i samarbeid med bibliotekene,
og i særlig grad understrekes behovet for gode arrangementer for
ungdom. Fylkesbibliotekets tilbud bør ikke være for «smalt» og
samtidig er det vesentlig at produksjonene innehar høy kvalitet.
Folkebibliotekene er opptatt av festivalens egenart, i betydningen av
at arrangementene først og fremst må utvikles av bibliotekene selv.
24

Avslutningsvis ønsker fylkesbiblioteket å takke folkebibliotekene for
gode samtaler under besøksrunden. Denne rapporten er basert på
samtlige innspill vi har fått, og tilbakemeldingene tar vi på alvor.
Både besøkene og rapporten vil gi et godt grunnlag for hvordan
fylkesbiblioteket og folkebibliotekene kan jobbe videre sammen på
formidlingsområdet.
25