Bibliotekene i Akershus 2016

FylkesbiblioteketAkershus

Fylkesbiblioteket i Akershus besøkte i desember 2016 og januar 2017 alle de 22 folkebibliotekene i fylket. Hensikten var å få en større forståelse for bibliotekenes arbeid med formidling av kunnskap, kultur og litteratur. Vi ønsket også å få et samlet bilde av folkebibliotekenes forventninger til fylkesbiblioteket på formidlingsområdet. Denne rapporten er en oppsummering av samtalene med hvert bibliotek. Vi har forsøkt å dra ut essensen. Hvor er vi nå, og hva er de viktigste utfordringene med hensyn til formidling i tida framover? Hva kan Fylkesbiblioteket bidra med for å fremme utviklingen? Rapporten er skrevet av Tordis Holm Kverndokk på vegne av Fylkesbiblioteket i Akershus.

Bibliotekene i Akershus 2016

Rapport: Besøk til folkebibliotekene


Innledning ......................................................................................... 2

Om fylkesbiblioteket ......................................................................... 2

Om bibliotekene ............................................................................... 3

Metode ............................................................................................. 4

Spørsmålene .................................................................................... 4

Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus ............................... 5

Fylkesbibliotekets medier og samlingsutvikling ................................. 8

Formidlingsaktiviteter ...................................................................... 10

leserSørvis ..................................................................................... 11

Samarbeid med andre bibliotek om formidling ................................ 12

Litteraturfestivalen .......................................................................... 14

Digital formidling ............................................................................. 17

Digital sommerles ........................................................................... 19

Det fysiske biblioteket ..................................................................... 20

NM i litteraturformidling ................................................................... 21

Oppsummering ............................................................................... 23

Forsidebilde: Nes bibliotek

1


Innledning

Fylkesbiblioteket i Akershus besøkte i desember 2016 og januar

2017 alle de 22 folkebibliotekene i fylket. Hensikten var å få en

større forståelse for bibliotekenes arbeid med formidling av

kunnskap, kultur og litteratur. Vi ønsket også å få et samlet bilde av

folkebibliotekenes forventninger til fylkesbiblioteket på

formidlingsområdet. I Lov om folkebibliotek av 1985, står det at

«Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning,

utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og

ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som

bor i landet». Fylkesbiblioteket inngår i nettverket som gjør dette

mulig.

Denne rapporten er en oppsummering av samtalene med hvert

bibliotek. Vi har forsøkt å dra ut essensen. Hvor er vi nå, og hva er

de viktigste utfordringene med hensyn til formidling i tida framover?

Hva kan Fylkesbiblioteket bidra med for å fremme utviklingen?

Rapporten er skrevet av Tordis Holm Kverndokk på vegne av

Fylkesbiblioteket i Akershus.

Om fylkesbiblioteket

Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og

regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte

bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs

om bibliotekspørsmål. Fylkeskommunen kan opprette avtaler om

felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner.

Fylkeskommunen skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til

å gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver. Departementet

gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav. (Lov om folkebibliotek

av 1985, kap III)

2


Fylkesbiblioteket i Akershus er en del av seksjon for kultur i

fylkesadministrasjonens avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse.

Vårt arbeid er forankret i Kulturplan for Akershus 2016-2023.

Om bibliotekene

Akershus fylke har til sammen 22 folkebibliotek fordelt på like mange

kommuner. I tillegg kommer bibliotekfilialer under enkelte av

hovedbibliotekene, til sammen 33 faste enheter i fylket totalt

(Bibliotekstatistikken 2015). Bibliotektilbudet suppleres med en

bibliotekbuss som driftes av fylkesbiblioteket.

Bibliotektilbudet i fylket profileres som et felles nettverk. Det

foreligger felles låneregler på tvers av kommunegrensene. Som

biblioteklåner skal du kunne låne media på alle bibliotek og levere

materiale tilbake der det passer best. Transport av media sikres

gjennom en felles avtale om transportordning mellom bibliotekene.

Bibliotekene har også felles plattform for utlån av e-bøker (eBokBib)

og digital tilgang til aviser og tidsskrifter fra mange land

(Pressreader).

Til sammen skal bibliotekene betjene 575 757 innbyggere (SSB

2015) i fylket.

Nettverket er med på å sikre innbyggerne i fylket et godt og allsidig

bibliotektilbud. Allikevel kan bibliotektilbudet oppleves vidt forskjellig

fra kommune til kommune, og flere faktorer har en avgjørende

betydning for det reelle tilbudet innenfor hver kommune. Det kan

være åpningstider, bemanning, plassering av biblioteklokaler og

bibliotekets budsjett.

Noen tall fra den foreløpige bibliotekstatistikken 2016 i Akershus

(høyest-lavest) kan illustrere de store forskjellene som eksisterer

mellom bibliotekene.

3


Antall besøk i året varierer fra 13,6 pr. innbygger til 0,9 pr. innbygger.

Antall arrangementer i året varierer fra 293 til 20.

Antall årsverk i bibliotekene varierer fra 44 til 1 (2015).

Antall åpningstimer i bibliotekene (filialer inkludert) varierer fra 211

timer til 14,5 timer pr. uke (2015).

Metode

Besøkene fant sted i perioden desember 2016 til medio januar 2017.

Bibliotekene var informert på forhånd og valgte selv hvor mange

ansatte som var med i samtalene. For å sikre et best mulig

sammenligningsgrunnlag ble det utarbeidet et sett spørsmål vi

brukte under besøket i form av et intervju. Det ble også oppfordret til

å ta opp andre temaer som bibliotekene ønsket å snakke om. Hvert

besøk hadde en ramme på 90 minutter. Fra fylkesbiblioteket stilte to

personer.

Etter hvert besøk ble det sendt ut et referat til hvert enkelt bibliotek

for godkjenning. Disse referatene ble delt mellom det aktuelle

biblioteket, intervjuerne samt fylkesbiblioteksjefen. Konkrete

tilbakemeldinger på fylkesbibliotekets tjenester er blitt direkte

formidlet til ansvarlig person hos fylkesbiblioteket. Resultat fra

besøkene ble presentert for biblioteksjefene på fylkets

biblioteksjefsamling 16. og 17. februar og for fylkesbibliotekets

ansatte på personalmøte samme måned.

Bildemateriale samlet inn under besøkene er tilgjengelig på

Fylkesbibliotekets Flickr-konto.

Spørsmålene

Spørsmålene ble kategorisert i 10 deler:


Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus

4


Fylkesbibliotekets medier og samlingsutvikling

Formidlingsaktiviteter

leserSørvis

Samarbeid med andre bibliotek om formidling

Litteraturfestivalen

Digital formidling

Digital Sommerles

Det fysiske biblioteket

NM i litteraturformidling

Under hver kategori ble det stilt flere delspørsmål, totalt 42. Denne

rapporten oppsummerer og trekker ut essensen av svarene vi har

fått fra alle bibliotekene. Den er strukturert på samme måte som

spørsmålssettet.

Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus

Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus har en

musikksamling som er en del av Fylkesbiblioteket i Akershus sitt

tilbud. Dokumentasjonssenteret er et samarbeid mellom

Fylkesbiblioteket i Akershus og Akershus Musikkråd. Senteret har

5


som hovedfunksjon å støtte folkebibliotekene og fritidsmusikklivet

gjennom å stille materiale og kompetanse om musikk til rådighet.

I Kulturplan for Akershus 2016-2023 kap. 4.4.4 står det blant annet:

«Dokumentasjonssenteret skal bidra med utviklingstiltak som kan

skape økt forståelse for og opplevelser rundt musikk som

kulturuttrykk.» Videre står det: «… Dokumentasjonssenteret skal

fungere som en drivkraft og legge særskilt vekt på dokumentasjon

og formidling av folkemusikken i Akershus. Formidling kan skje både

i det fysiske og digitale rommet.»

Vi vil på best mulig måte være et tilbud ut til publikum for

bibliotekene i Akershus. På den bakgrunn stiller vi følgende

spørsmål:

Det kan være forskjeller på om det enkelte bibliotek og de

ansatte kjenner til senteret. Er alle ansatte i biblioteket kjent

med Dokumentasjonssenteret for musikk og dets virksomhet?

Svarene vi fikk tyder på at det er mange bibliotekansatte som ikke

kjenner til senteret eller hva det kan tilby av tjenester. Flere sa at de

kjenner til det, men er usikre på forskjellen mellom

Dokumentasjonssenteret og Fylkesbiblioteket generelt. Det var også

noen som mente at navnet ikke hjelper til med å forklare

virksomheten. De foreslo å bytte navn til for eksempel

Musikkbiblioteket.

Ønsker dere at Dokumentasjonssenteret for musikk skal

komme og informere de ansatte om virksomheten?

6


En god del av bibliotekene ville ha besøk av

Dokumentasjonssenteret. Andre sa at det kunne hjelpe med bedre

og tydeligere informasjon på nett og i brosjyrer. Det ble foreslått å

lage instruksjonsvideoer om bruk av senteret, som kan deles på nett.

Vår samling er også deres samling. På hvilken måte kan

biblioteket bidra til å spre musikktilbudet til sine lånere?

Flere svarte at de kunne ønske seg litt starthjelp fra

Dokumentasjonssenteret som for eksempel ferdige

formidlingspakker med musikk, noter, bøker, brosjyrer og plakater

som kunne sendes rundt mellom bibliotekene i fylket. På denne

måten kan bibliotekene bli i stand til å formidle musikk selv om

mange av dem ikke har egne musikksamlinger lenger.

I hvilken grad er bibliotekenes formidlingsaktiviteter knyttet til

musikk som selvstendig kulturuttrykk?

De bibliotekene som har et tilbud samarbeider gjerne med andre for

å få det til. Samarbeidspartnere er som regel lokale musikere eller

musikk- og kulturskoler. Flere bibliotek har lunsjkonserter eller

«lyttekvelder». På en «lyttekveld» hører publikum på et musikkalbum

sammen, og så deles kunnskap om album/utøver. Et av bibliotekene

har instrumenter som publikum kan bruke og der er det også en

scene.

Hva er årsakene til eventuell manglende formidlingsaktivitet?

Mange bibliotek melder at de ikke har ressursene som kreves for å

formidle musikk. Det er dyrere å holde konserter enn å ha andre

typer arrangementer. Det er også en økende trend at

folkebibliotekene slutter å kjøpe inn musikk i fysisk format (cd’er og

dvd’er). Flere sier at de ikke prioriterer å formidle musikk som

7


selvstendig uttrykk. Manglende kunnskap, tid og økonomi oppgis

som grunn. Bibliotekene prioriterer litteraturformidling.

Bærum bibliotek

Hva trenger dere for å drive god musikkformidling?

Nesten alle bibliotekene sier de trenger økte ressurser for å kunne

drive god musikkformidling. De trenger også økt kunnskap om

musikk. Et par av bibliotekene ønsket at Dokumentasjonssenteret

kunne tilby turneer med musikkformidling, gjerne med bruk av

bibliotekbussen. «Hva med å døpe den om til Jazzbussen en uke i

året? Da kunne bussen være mobil scene og biblioteket kunne være

fylt med jazzrelatert materiale», sa en av biblioteksjefene vi snakket

med.

Fylkesbibliotekets medier og samlingsutvikling

Mediesamlingen er grunnlaget for formidlingen. Fylkesbibliotekets

samling skal gjenspeile publikums forventninger. I dialog med

folkebibliotekene kan vi avklare hvilke forventninger de har til vår

samling. Hvordan kan Fylkesbibliotekets samling inngå i det

8


nettverket som sikrer publikums behov? Vi bidrar til å dekke

Akershusbefolkningens bibliotekbehov både gjennom

bibliotekbussdriften og gjennom folkebibliotekenes innlån.

Fylkesbiblioteket har en samlet mediebestand på 141 856 medier

(2015).

Ved hjelp av spørsmålene under ønsket vi å få hjelp til hvordan vi

skal prioritere utviklingen i Fylkesbibliotekets mediesamling.

Har Fylkesbiblioteket det materialet dere forventer å finne i våre

samlinger?

Bibliotekene er i stor grad fornøyd med samlingene. Flere etterlyser

et bedre utvalg pensumlitteratur på høgskolenivå. Særlig er presset

stort på pedagogikk og helsefag. Noen ønsker at vi tilbyr sett av

bøker til lesesirkler for å forenkle arbeidet med å låne inn flere

eksemplarer av samme bok. Det kom også fram at det er vanskelig å

få lånt inn bøker på nordiske språk, da det er få bibliotek som tilbyr

dette. Det flerspråklige bibliotek har ikke nordiske språk.

Skal vi prioritere å ha materiale som imøtekommer ventelistene,

eller skal vi satse mer på den såkalte «smale» litteraturen?

Bibliotekene sier at de vil at vi skal være gode på den smale

litteraturen, den de ikke har selv. Det er få som forventer at

Fylkesbiblioteket skal ta unna ventelistene på de mest populære

titlene.

Hvilke materialtyper er det viktigst at vi opprettholder god

samlingsutvikling i?

Engelsk litteratur for alle målgrupper, pensumlitteratur på

høgskolenivå, klassikere for alle målgrupper og

norskopplæringsmateriale var emner som gikk igjen hos mange av

bibliotekene.

9


Formidlingsaktiviteter

Statistikken folkebibliotekene leverer til Nasjonalbiblioteket viser at

antall arrangementer, klassebesøk og brukerorienteringer øker. Fra

2012 til og med 2016 har antall aktiviteter som registreres i

statistikken økt med 79 %. Vi ser at aktiv formidling blir en stadig

større del av bibliotekenes daglige drift. Med disse spørsmålene

ønsket vi å kartlegge hva slags type formidling som gjøres ute i det

enkelte bibliotek, og hva det er viktig for Fylkesbiblioteket å tilby

kompetanseheving i.

Hvilke målgrupper har dere formidling for? Hva gjør dere for

den enkelte målgruppe?

Fortsatt utmerker formidling til barn og unge seg. Alle bibliotek har

tilbud om lesestimulering for barn gjennom for eksempel lesestunder

for barnehager, bokprat for klasser og sommerlesekampanjer. Det er

også mange bibliotek som jobber aktivt for å lage et bedre

formidlingstilbud for ungdom. Et eksempel her er Instagram-kontoen

«Bokrike» som formidler ungdomsbøker. Det er tre barne- og

ungdomsbibliotekarer på Romerike som står bak denne. Flere

bibliotek deltar i Den kulturelle skolesekken, enten som lokal

produsent eller som arena for kulturformidling.

Det er også mange typer litteraturarrangementer for voksne. En

økende trend er at det er flere som tilbyr språkkafeer, en uformell

læringsarena hvor frivillige møter innvandrere som ønsker å bli

bedre til å snakke norsk. Mange bibliotek har opparbeidet et

publikum som kommer på formiddagstilbud om formidling. Dette kan

være forfatterbesøk, bokanbefalinger fra de ansatte, åpne lesesirkler

eller arrangementer i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det er

også flere bibliotek som formidler kunst i bibliotekets lokaler.

10


Lørenskog bibliotek

leserSørvis

Telemark fylkesbibliotek har oversatt og tilrettelagt for norske forhold

den amerikanske metoden leserSørvis (Readers Advisory). Metoden

innfører en mengde teknikker og verktøy som gjør den

bibliotekansatte i stand til å formidle bredden i samlingen uavhengig

av egne leseinteresser. Tre ansatte hos Fylkesbiblioteket i Akershus

har blitt ambassadører for metoden og kan holde kurs selv. Vi har

satset mye på å bruke dette verktøyet for å heve kompetansen om

aktiv formidling hos bibliotekansatte i Akershus. Nå spør vi om

hvordan vi skal jobbe videre med implementeringen i Akershus.

Kjenner dere til metoden? Er dere interessert i å ta den i bruk?

Alle bibliotekene kjente til leserSørvis og i noe varierende grad hva

den innebærer. De er interessert i å ta metoden i bruk, og flere sier

at det virker som et godt verktøy for å systematisere

11


formidlingstjenesten og å gjøre den bedre. Mange bibliotek vil delta

med flere ansatte hvis grunnkurset settes opp igjen.

Ville dere hatt nytte av oppfølgingssamlinger etter grunnkurset,

med for eksempel sjangerkunnskap?

Flere svarer at de vil gjerne ha samlinger om sjangre, men også

repetisjon av for eksempel hurtiglesmetoden og hvordan man enkelt

kan lage «read alikes»-brosjyrer.

Kunne dere tenkt dere å bidra i et felleskap hvor man deler og

kan bygge opp en tjeneste til bruk i denne metoden?

De fleste sier at de gjerne vil bidra, men det er delte meninger om

dette punktet. Flere er skeptiske til å lage enda et nettsted for å dele

leseanbefalinger. Det finnes allerede gode sider som

anbefalinger.deichman.no, goodreads.com eller bokelskere.no. Kan

de brukes til dette formålet?

Samarbeid med andre bibliotek om formidling

Noen av bibliotekene i fylket besøker nabobibliotekene med

formidlingsopplegg som de allerede har gjennomført i egne bibliotek.

Andre bibliotek samarbeider om forfatterbesøk eller andre tiltak.

Har deres bibliotek samarbeid med andre bibliotek om

formidlingsaktiviteter?

Majoriteten samarbeider med andre bibliotekavdelinger. Det kan

være samarbeid om

12


okprat, Instagramkontoer, forfatterbesøk, debattrekker,

ungdomstilbud, barnearrangementer, kunnskapsformidling eller

bokanmeldelser i lokalavisene.

Hva slags samarbeid innen formidling kunne vært aktuelt? Har

dere noen prosjektideer innen dette temaet (samarbeid og

formidling)?

Noen ideer som kom opp i intervjuene:

1. Lage en byttetjeneste på web hvor man registrerer

formidlingsopplegg man har laget og er villig til å bytte med

andre bibliotek

2. Ti vellykkede formidlingsprosjekt – et hefte med presentasjon

av ti vellykkede prosjekt med oppskrift på hvordan man kan

gjennomføre dem.

3. Samarbeide om litteraturformidling på sosiale medier.

Tre bibliotek samarbeidet i vår om å formidle nynorske bøker på

ungdomstrinnet og det ble laget en brosjyre kalt «Må lese nynorsk»

basert på en best likt-liste ungdommene lagde. Fylkesbiblioteket var

prosjektansvarlig og hadde mottatt støtte fra Nasjonalbiblioteket.

Målgruppa for brosjyren er ungdom som skal lese nynorsk i

forbindelse med sidemålsundervisning.

Kjenner dere til prosjektet?

De fleste kjente til prosjektet eller brosjyren som var distribuert både

i digitalt og fysisk format.

Hva kunne vært gjort annerledes for å få flere bibliotek med på

et slikt formidlingsprosjekt?

Bibliotekene sier de må vurdere nøye hva de vil delta i av prosjekter

fordi tid- og personalressurser er presset. Derfor valgte noen bort et

prosjekt som skulle formidle nynorsk for ungdom. Andre fikk ikke

med seg at Fylkesbiblioteket ønsket formidlere til prosjektet. Flere

13


ibliotek sier det er vanskelig å nå ungdomsskolene med

informasjon eller å få lov til å komme inn i klassene for å formidle

litteratur.

Hvis det hadde vært klarere rammer for hva som inngår i prosjektet

ved invitasjon til deltagelse vil det være enklere å delta. Da kunne

bibliotekene forpliktet seg til deltakelse før søknad om prosjektmidler

ble sendt.

Har dere brosjyren og blir den brukt?

De fleste har brosjyren og bruker den i utstillinger og i forbindelse

med klassebesøk.

Litteraturfestivalen

Alle fylkets 22 bibliotek har vedtatt at de er med på

Litteraturfestivalen i Akershus. Dette vedtas for 5 og 5 år av gangen

av biblioteksjefene. Litteraturfestivalen i Akershus er forankret i

Kulturplan for Akershus 2016-2023. Der står blant annet følgende:

14


«Fylkesbibliotekets arbeid med Litteraturfestivalen skal vektlegge

kvalitet, synlighet og lokal forankring i kommunene. Det er viktig at

festivalen skaper sammenhenger og at den oppleves som relevant

for innbyggerne. Litteraturfestivalen skal synliggjøre at Akershus er

et levende litteraturfylke, og at man gjennom festivalen kan oppleve

et mangfold av litterære uttrykk. Arbeidet fordrer en aktiv dialog

mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene om den videre

utviklingen av festivalen.»

I 2016 har Fylkesbiblioteket fått utarbeidet en ny visuell profil til

Litteraturfestivalen. Målet er at en synlig felles visuell profil skal

tydeliggjøre Litteraturfestivalen nettopp som et felles løft for alle

bibliotekene i Akershus. I dag er det stor variasjon i hvordan

bibliotekene velger å markedsføre tilbudene de har i uke 43.

Hvordan markedsfører ditt bibliotek arrangementene i uke 43?

Bibliotekene sier de markedsførere festivalen på sine hjemmesider,

Facebook, digitale skjermer, roll- ups, lokalaviser, plakater og trykte

programmer. Det kom fram at det var ønskelig med felles mal på

plakater hvor bibliotekene kan sette inn egen programinformasjon.

Benytter dere felles profil på alle arrangementer? Eller bare på

noen?

Logo blir benyttet på de fleste av arrangementene under festivaluka.

Bruker dere andre arenaer enn biblioteket til arrangementer

under Litteraturfestivalen?

Kulturhus, kafeer, kino, hotell, Folkets Hus ble brukt som arena for

bibliotekenes arrangementer.

Kjøpte dere noen av arrangementene gjennom

Fylkesbiblioteket? Hvorfor/hvorfor ikke?

Bibliotekene setter pris på kjøp av ferdige opplegg. Det er bra at

Fylkesbiblioteket setter sammen konsept som kan brukes hele året.

15


Det er vesentlig at det er av god kvalitet. Flere mente at

programmene var for «smale» og ikke ville trekke publikum til deres

bibliotek. Dessuten er det vanskelig å få de mest populære tilbudene

fordi mange vil ha det samme. Det er ikke mulig siden alt skal skje i

uke 43. Flere bibliotek sier at tilbudet kommer for sent til at de kan

benytte seg av det. De legger programmet tidlig på året og da er det

for sent å få vite i juni om man får det man har bedt om.

Hvilke målgrupper er det viktigst at Fylkesbiblioteket tilbyr

program for?

Bibliotekene melder at ungdoms- og barneprogram er det viktigste å

få hjelp til, men også programmer for voksne er det mange som

ønsker tilbud om.

Hvis Litteraturfestivalen hadde egne midler gjennom for

eksempel Akershus fylkeskommune og Fritt Ord, ville dere ha

vært scene/lokal arrangør som fikk arrangementer tildelt? Og

hva tenker dere om et eventuelt direkte samarbeid mellom

Litteraturfestivalen (ved Fylkesbiblioteket) og andre

institusjoner som for eksempel Henie Onstad, Akershus Teater,

andre scener og kulturaktører? Det vil si at Litteraturfestivalen

ble større og hadde tilbud utover folkebibliotekenes

arrangementer.

Halvparten sier ja til tildelte arrangementer og utvidelse av festivalen,

resten er positive men skeptiske. De er skeptiske til om det de får

tilbud om passer til de lokale forhold og det lokale publikummet. Det

må i så fall bli et direkte samarbeid slik at bibliotekene kan være med

tidlig i prosessen og bestemme om de vil ha tilbudene eller ikke. Ved

å gjøre festivalen større og flytte noen arrangementer ut av

bibliotekene er flere redde for at festivalen skal miste sin egenart

som bibliotekenes litteraturfestival. Noen sier også at de ikke ønsker

en sentralisering av tilbudene.

Hvordan skal vi kommunisere med bibliotekene angående

Litteraturfestivalen?

16


Alle bibliotekene vil at vi bruker epost som kommunikasjonsform.

Mange ønsker at Fylkesbiblioteket fortsetter med å arrangere

workshops i forbindelse med planleggingen av festivalen, de ønsker

å bidra med forslag og ideer om utvikling av Litteraturfestivalen i

Akershus.

Litteraturfestivalens nye logo

Digital formidling

Alle bibliotekene i fylket har en eller annen form for digital formidling.

Via for eksempel hjemmesider eller sosiale medier. Med disse

spørsmålene ønsket Fylkesbiblioteket å belyse hvilket forhold

bibliotekene har til sin digitale formidling.

Har dere en plan for digital formidling?

Kun ett bibliotek sa at de hadde en skriftlig plan. Men noen fordeler

digitale ansvarsområder mellom de ansatte.

Hvem når dere digitalt?

Få av bibliotekene sa at de overvåket dette systematisk.

Hovedinntrykket deres er dog at hovedgruppene de når digitalt er

godt voksne damer, barnefamilier og de som jobber med barn. Den

17


største formidlingskanalen er Facebook. De unge ungdommene

nåes til dels hos de bibliotekene som bruker Snapchat og Instagram.

Er det interaktivitet på de sosiale medieplattformene dere

benytter? (Er de sosiale?)

Bibliotekene sier at de i noen grad har interaktivitet på Facebook.

Særlig er fotografier og bilder populært og generer «likes».

Hva var den mest vellykkede digitale formidlingen ved deres

bibliotek?




Facebook er mest brukt til formidling, deretter følger

Instagram og Snapchat

eBokBib’s tipslister (eBokBib er bibliotekenes app for utlån av

e-bøker)

Anbefalinger på digitale skjermer

Hva var den minst vellykkede?

Det er ikke verdt å bruke tid på formidling via lite brukte

hjemmesider, blogg og twitter sier bibliotekene. De mener også det

er vanskelig å vite hva som når fram til sluttbruker av digital

formidling og ikke.

18


Aurskog-Høland bibliotek

Digital sommerles

Den digitale utgaven av Sommerles (utviklet av Vestfold

fylkesbibliotek) har vært brukt i Akershus i to sesonger nå. Sist

sommer var 11 bibliotek fra Akershus med. Lesekampanjen er for

barn i alderen 6-12 år og ved å registrere det de leser samler de

digitale trofeer og premier på biblioteket.

https://www.youtube.com/watch?v=zsKSAHtCy4Q

Var ditt bibliotek med?

Halvparten av bibliotekene deltok i 2016.

Hvorfor, eventuelt hvorfor ikke?

De som deltok sa at de trengte fornying av lesekampanjene. De likte

konseptet og sa at interessen hos barna var overveldende.

19


De ønsket seg lignende tilbud for de yngste barna. Noen syntes

premiene som ble tilbudt var for dårlige.

De som ikke deltok var fornøyd med de kampanjene de allerede

hadde eller mente det ville være vanskelig å gjennomføre på grunn

av feriestengt bibliotek i kampanjeperioden.

Hvis fylkesbiblioteket hadde betalt deltakeravgiften eller deler

av denne, hadde det betydd noe for deltakelsen?

Små kommuner er glad for sponsing, men summen er så lav at det

har liten betydning om Fylkesbiblioteket betaler eller ikke. Det er

arbeidsmengden i ferieavviklingstiden som er avgjørende.

Det fysiske biblioteket

Er bibliotekrommet tilrettelagt for formidling?

To tredjedeler sier at de har tilrettelagte lokaler. Mange har fleksible

løsninger og ruller bort reoler, rydder plass og setter fram stoler ved

hvert arrangement.

Bruker dere scene, lyd- og lysanlegg?

De fleste har eget lydanlegg, færre har lysanlegg eller scene.

20


Har dere søkt eller mottatt arenautviklingsmidler fra

Nasjonalbiblioteket til dette?

Tjue har søkt og fått arenautviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket for

tilrettelegging av bibliotekrommet. Arenautviklingsmidlene ble

bevilget i perioden 2016-2017.

NM i litteraturformidling

24. september 2016 ble NM i litteraturformidling arrangert for 3.

gang. Denne gangen arrangert av Lørenskog bibliotek og

Fylkesbiblioteket, med støtte av Norsk Kulturråd. NM i

litteraturformidling handler om å spre leseglede og vekke følelser.

Gjennom å gi scenen til noen av landets beste formidlere, er målet å

skape bevissthet om litteratur og formidling – og om bibliotek som

formidlingsarena. Av 12 deltakere var tre bibliotekansatte.

Fylkesbiblioteket har mottatt midler fra Nasjonalbiblioteket for å

utrede potensialet og publikumsappellen til mesterskapet.

Spørsmålene til folkebibliotekene er et ledd i denne utredningen.

Hva tenker dere kan være bibliotekenes rolle i et slikt NM?

Det var delte meninger om bibliotekenes rolle, og flere var usikre om

behovet for et slikt Norgesmesterskap. Noen foreslo å lage fylkeseller

delfinaler, drive talentutvikling i bibliotekene og dermed gjøre

bibliotekansatte flinkere. Det kom forslag om å opprette egen pris for

Beste nykommer for å oppmuntre nyutdannede. Bibliotekene kan

markedsføre arrangementet og også bidra til å rekruttere deltakere.

Hvordan kan vi spisse/tydeliggjøre definisjonen på

litteraturformidling fra en scene?

Her er noen av svarene vi fikk:


«Trenger kanskje større fokus på litteraturen? Det virker ikke

bra hvis det blir et stand up show».

21


Spesifisere bibliotek som litteraturformidlingsarenaen, bli

enige om hvem som skal formidle. Skal det være åpent for

alle yrkesgrupper eller hadde det vært bedre om det kun var

for bibliotekarer?

Hvilke andre samarbeidspartnere kunne bibliotekene ha for å

arrangere NM?

Forfatterforeninger, forlag, bokhandel-kjeder, slampoeter, Norsk

Forfattersentrum og media er eksempler på hva som ble foreslått.

Hvilke kriterier bør juryen bedømme deltakerne ut fra?

Det bør være klare regler om hva som skal og kan formidles.

Innlevelse, diksjon, tempo, hørbarhet og sceneutstråling er viktige

kriterier. Gjorde formidlingen at tilhørerne fikk lyst til å lese?

Overraskelsesmoment, oppbygging og tidsutnyttelse.

Hva slags jurymedlemmer bør NM ha?

Det kom forslag om norsklærere, forfattere, fortellere, folkets

representanter, bibliotekarer, psykologer eller retorikere.

Er det andre NM vi kan lære av?

Vi ble tipset om:

VM i sparkstøtting i Hurdal. Lære om hvordan de klarer å oppnå så

bred omtale i mediene.

UKM, Yrkes NM, NM i slampoesi, NM i janitsjar, Nm i revy eller Årets

fabelaktige formidler (norskfaget)

22


Oppsummering

Biblioteklovens formålsparagraf, den nasjonale bibliotekstrategien og

kulturplan for Akershus fylkeskommune gir viktige føringer for

hvordan folkebibliotekene skal utvikles i et langsiktig perspektiv.

Folkebibliotekene har fått forsterket sitt samfunnsoppdrag og aktiv

formidling av bibliotekets innhold står sentralt. Den nasjonale

bibliotekstrategien framhever blant annet at aktiv formidling er en

nøkkel til framtidens bibliotek.1 Det tradisjonelle biblioteket har

beveget seg fra å være samlingsorientert til å ha større fokus på

læring, opplevelse og brukermedvirkning.

Fylkesbiblioteket i Akershus skal være en pådriver for å bringe

nasjonale føringer ut i folkebibliotekene. Samtidig må disse sees i

sammenheng med både regionale og lokale behov, muligheter og

utfordringer. Fylkesbiblioteket legger stor vekt på å ha en pågående

dialog med alle bibliotekene i fylket, både fordi dialogen er viktig i

seg selv, men også fordi en slik dialog kan bidra til ytterligere

spissing og forbedring av fylkesbibliotekets tjenester.

De siste årene har fylkesbiblioteket jobbet tett sammen med

folkebibliotekene om ulike formidlingstiltak, både i form av

kompetanseheving av bibliotekansatte, ulike prosjekter og

Litteraturfestivalen i Akershus som en stor felles satsing. Målet med

denne besøksrunden har derfor vært å kartlegge bibliotekenes

arbeid med formidling av kunnskap, kultur og litteratur. Samtidig har

besøksrunden også hatt som mål å kartlegge folkebibliotekekenes

forventninger til fylkesbiblioteket på formidlingsområdet.

Aktivitetsnivået i folkebibliotekene er høyt, og besøksrunden

bekrefter at bibliotekene jobber aktivt med utvikling av nye

formidlingstiltak. Samtidig har folkebibliotekene jobbet systematisk

med utvikling og utforming av det fysiske bibliotekrommet. 20 av 22

1

Nasjonal bibliotekstrategi 2015 – 2018 (s.16)

23


ibliotek har søkt og fått tildelt arenautviklingsmidler for økt

tilrettelegging av biblioteket som en formidlingsarena.

Biblioteksamarbeidet i fylket er godt, og ressursene benyttes gjerne

på tvers av kommunegrensene. Dette kan være i form av samarbeid

om bokprater, forfatterbesøk, ungdomstilbud og mer. Like fullt er

mediesamlingen basis for all formidling som skjer i bibliotekene.

Folkebibliotekene gir klart uttrykk for at fylkesbibliotekets

mediesamling er en viktig ressurs i lånesamarbeidet og har gitt klare

tilbakemeldinger om hva de forventer at fylkesbiblioteket skal

vektlegge i samlingsutviklingen.

I Kulturplan for Akershus beskrives folkebibliotekenes mulighet for

aktiv formidling av musikk som et selvstendig kulturuttrykk. I

samtaler med bibliotekene har fylkesbiblioteket fått konkrete innspill

på hvordan Dokumentasjonssenteret for musikk kan utvikles til i

større grad å møte bibliotekenes behov på musikkområdet.

Folkebibliotekenes digitale formidling rommer alt fra produksjon på

hjemmesider til bruk av sosiale medier. Fylkesbibliotekets inntrykk er

at bibliotekene ikke nødvendigvis har nok kunnskap eller kapasitet til

å vurdere om den digitale formidlingen treffer sitt publikum. De

påpeker også at det er vanskelig å få til en aktiv dialog med brukerne

på digitale plattformer. På dette området kan fylkesbiblioteket jobbe

videre sammen med folkebibliotekene. Et langsiktig mål må være et

samspill mellom det digitale og fysiske bibliotekrommet.

Litteraturfestivalen i Akershus er en stor felles satsing som er

særskilt beskrevet i Kulturplan for Akershus. Under besøksrunden

har fylkesbiblioteket fått klare tilbakemeldinger på hvordan festivalen

kan utvikles videre. Folkebibliotekene er stadig positive til at

fylkesbiblioteket utvikler produksjoner i samarbeid med bibliotekene,

og i særlig grad understrekes behovet for gode arrangementer for

ungdom. Fylkesbibliotekets tilbud bør ikke være for «smalt» og

samtidig er det vesentlig at produksjonene innehar høy kvalitet.

Folkebibliotekene er opptatt av festivalens egenart, i betydningen av

at arrangementene først og fremst må utvikles av bibliotekene selv.

24


Avslutningsvis ønsker fylkesbiblioteket å takke folkebibliotekene for

gode samtaler under besøksrunden. Denne rapporten er basert på

samtlige innspill vi har fått, og tilbakemeldingene tar vi på alvor.

Både besøkene og rapporten vil gi et godt grunnlag for hvordan

fylkesbiblioteket og folkebibliotekene kan jobbe videre sammen på

formidlingsområdet.

25

More magazines by this user