FØRSTE ETAPPE. 21. juli 2017: På kaia i Larvik for å ta båten <strong>til</strong> Hirtshals. FJELLPASS. 27. november 2017: Bagno di <strong>Roma</strong>gna - Passo Serra-La Verna går over Appenninene og inn i Toscana ca 1230 moh. BORG. 9. oktober 2017: Dunkelbühl i Tyskland VI OVER 60 ✱ SEPTEMBER 2018 63
TESTIMONIUM. Det var høytidelig å komme inn i Vatikanet for å få pilegrimsbeviset. – Det var mange øde steder og lang avstand mellom folk. Det var litt tungt å gå i Tyskland alene, men jeg fortsatte å gå, sier <strong>Synnøve</strong> bestemt. For selv om det <strong>til</strong> tider var ensomt, tenkte hun aldri på å bryte. – Du må tørre å være alene for å klare en sånn tur. Du må tørre å kjenne på tomhet og utmattelse, understreker <strong>Synnøve</strong> Hver dag <strong>gikk</strong> hun godt og vel to mil, med en pause midtveis. Som den målbevisste personen hun er, holdt hun seg <strong>til</strong> planen - selv om hun ofte <strong>gikk</strong> i både åtte og ni dager før hun tok seg en hviledag. – Det var akkurat som om hele kroppen var inns<strong>til</strong>t på at den skulle ut og gå idet jeg tok på meg ryggsekken, erindrer <strong>Synnøve</strong>. Ja, for kroppen spilte på lag, og <strong>Synnøve</strong> fikk erfare at så lenge hun fulgte sin egen rytme og lyttet <strong>til</strong> seg selv, <strong>gikk</strong> alt så meget bedre. ENGLEVAKT OG GODE MØTER Etter å ha forlatt kongeriket Norge, fulgte <strong>Synnøve</strong> regnværet på Hærveien i Danmark. Så dårlig vær hadde ikke danskene sett på mange herrens år. Men <strong>Synnøve</strong> <strong>gikk</strong> og <strong>gikk</strong>, møtte noen mennesker her og andre der. Innimellom fikk hun besøk av venninner hjemmefra. Snart befant hun seg i Nord- Tysklands dypeste skoger, uten å ane at det fantes både ulv og villsvin gjemt blant trærne. Heldigvis kom hun seg helskinnet gjennom. – Jeg har følt at jeg har hatt englevakt hele veien, smiler hun. Og selv om <strong>Synnøve</strong> ikke møtte ville dyr på sin vei, møtte hun mange vilt fremmede mennesker. I løpet av de første ukene som pilegrim, traff hun blant annet fire tyske vandrere. De skulle bli viktige for henne. – Etter å ha gått sammen i fire dager, tror jeg at jeg kan si at vi har blitt venner for livet, sier hun. For man møtes på en annen måte når man vandrer side om side på en landevei. – Man er på vei mot noe. Det hele er på en måte enklere. Vi skulle jo bare gå, spise og hvile. Da de dro, ble det et tomrom, samtidig som jeg hadde fått med meg en trygghet på at det var greit å gå på den måten, sier <strong>Synnøve</strong>. Å VÆRE MED SEG SELV Ettersom fellesferien i Europa gled over, ble det glissent på veiene nedover i Tyskland. KLOVN TIL UNNSETNING I blant så det mørkt ut for <strong>Synnøve</strong>s vandring. En av disse dagene var dagen da hun ikke fant veien. Via Romea-skiltet hadde blitt fjernet. Google Maps var heller ikke <strong>til</strong> særlig hjelp. Det fantes verken buss eller tog i mils omkrets. Det var nummeret før <strong>Synnøve</strong> la seg i grøfta. – Da så jeg at det sto en rød bil like ved. Jeg husker at jeg lurte på hvorfor den sto der. Plutselig ble vinduet rullet ned, og en mann spurte om jeg trengte hjelp. Han sa han hadde sett meg tidligere og at han hadde snudd, fordi han tenkte at han måtte hjelpe, sier <strong>Synnøve</strong>. Mannen jobbet som klovn på et kreftsykehus for barn, og hadde ringt <strong>til</strong> jobben og sagt at han ble forsinket da han så <strong>Synnøve</strong>. – Han kjørte meg i nærheten av der jeg skulle overnatte, og så ga han meg en klovnenese, smiler <strong>Synnøve</strong>. Hendelsen bidro <strong>til</strong> at hun fikk <strong>til</strong>lit <strong>til</strong> at det alltid dukker opp hjelp når ting ikke går helt som det skal. – Med en gang jeg kjenner at jeg får bekymringer, som jo ofte er fordi jeg begynner å tenke på det som kan skje i fremtiden, så skjønner jeg at det egentlig ikke kan skje noe. Jeg møter de menneskene jeg skal møte og ting ordner seg, sier hun. Å TA IMOT KJÆRLIGHET I løpet månedene på veien fikk <strong>Synnøve</strong> mang en gang øve seg på å ta imot fra andre – uten nødvendigvis å kunne gi noe <strong>til</strong>bake. 64 VI OVER 60 ✱ SEPTEMBER 2018
Change language