Klimautgaven - ferdig

Utlendighet
Nyhetsbrev for norske studenter i utlandet Desember 2018
Tema: Klima
FOTO: ALEXANDER- STOCK.ADOBE.COM

2
Utlendighet Desember 2018
Redaktørens
hjørne
de kommende årene for å redde
kloden. Konsekevensene av ytterligere
temperaturstigninger er blant annet mer
ekstremvær og økt fattigdom.
Håpet er imidlertid ikke ute. FNs
klimapanel mener vi kan rekke å
begrense den globale oppvarmingen,
men det krever en stor innsats på alle
samfunnets områder. Og det er her du
og jeg som enkeltmennesker kommer
inn i bildet, for vår innsats er av stor
betydning dersom vi skal nå målet om
en mer bærekraftig klode.
Det begynner utvilsomt å bli kaldt ute,
i alle fall her i København. Vinterjakka,
vinterskoene, luer og votter er for
lengst funnet frem, og på de kaldeste
dagene kler jeg meg i ull for ikke å
fryse. Men selv om termometeret viser
minusgrader, er jeg klar over at det blir
varmere og varmere på kloden.
Ifølge en artikkel trykket i den danske
avisen Politiken var fjorårets CO2-
utslipp rekordstore - og det til tross
for at vi vet vi må kutte utslippene
av miljøfientlige gasser betraktlig
Årets siste utgave av Utlendighet kan
kanskje være til inspirasjon når det
gjelder å ta mer miljøbevisste valg. I
denne utgaven finner du blant annet
tips til hvordan man kan ta miljø- og
budsjettvennlige valg i hverdagen,
og du kan lære mer om zero wastelivsstilen.
I tillegg løfter vi blikket og ser
på forholdet mellom USA og Kina i den
internasjonale klimadebatten.
Til slutt tar vi turen til Ungarn for å bli
bedre kjent med Tomine som studerer
medisin.
God fornøyelse!
Karoline Johannessen
Litland

3
Utlendighet Desember 2018
Desember 2018
Innhold
04
10-11
07-09
16
Presentasjon av
styret
Presentasjon av det
nye styret i ANSA
fag og karriere.
05 - 06
Redd verden på
budsjett
Hvordan tar
du hensyn til
både miljø og
budsjett? Karoline
Johannessen
Litland
gir deg sju enkle
tips.
Når USA tier,
Zero waste - hva
åpner Kina
er egentlig det?
kjeften
Maria Nilssen gir
Hvordan har
en introduksjon til
Kina klart å heve “zero waste” og
stemmen i den hennes liv på vei
internasjonale
mot en hverdag
miljødebatten? med mindre
Christer
søppel.
Myklebust har
kanskje noen av
svarene. 12-15
Medisinstudent i
Ungarn
Tomine Halvorsen
Borgemyr
forteller om sine
erfaringer som
utenlandsstudent.
Møt ANSA
Fag&Karriere
20. desember
arrangerer ANSA
karrieredag i
Oslo. Husk å
meld deg på!
17
Fremtidens
journalist eller
fotograf?
Vi trenger nye
skribenter og
fotografer i
Utlendighet.
Neste utgave: Stormakter i verden
Verden holdt pusten da Donald Trump vant valget i USA i 2016. Britene vil ut av Brexit, men
Theresa May sliter med å legge frem en god avtale, og faren for at hennes tid som statminister
er over, er stor. Samtidig annonserte Angela Merkel for kort tid siden at hennes tid som leder av
Kristelige demokrater (CDU) er over, og forbundskansleren siden 2005 stiller ikke til gjenvalg i
2021. Hvordan påvirker stormaktene verdenssamfunnet?
FOTO: RICHIE CHAN
Har du lyst til å få navnet ditt på trykk
og bidra i neste utgave? Send en mail til
fagkarriere@ansa.no.

4
Utlendighet Desember 2018
Styret
TORKEL GENET
Fagansvarlig realfag
Bosted: Toulouse. Opprinnelig fra Sandnes.
Studie: Ingeniør, elektronikk og automatikk
(Ingeniørhøyskolen INSA.)
KAROLINE JOHANNESSEN LITLAND
Redaktør
Bosted: København. Opprinnelig fra
Lyngdal.
Studie: Økonomi og virksomhetsadministrasjon
(Copenhagen Business
School)
MARIA FAGERHEIM
NILSSEN
Fagansvarlig samfunn
Bosted: Tromsø. Har tidligere
bodd i Las Vegas og Orlando
i USA, Freiburg i Tyskland og
Bisjkek i Kirgisistan.
Studie: Sosialantropolog med
spesialisering i sentralasiatiske
studier (UiT - Norges
artiske universitet, American
University of Central Asia,
Bisjkek, Kirgisistan
Albert-Ludwigs-Universitet
Freiburg, Tyskland)
CHRISTER MYKLEBUST
Bosted: London/Madrid
Skole: Utveksling til London
School of Economics, via
Universidad Europea de
Madrid
Studie: Internasjonale
relasjoner
MAREN STØLDAL RISA
Leder
Bosted: Brighton, UK.
Studie: Jus med internationale relasjoner (University
of Sussex). Tidligere utvekslet til National
Taiwan University, Taiwan.

5
Utlendighet Desember 2018
Det kan være en utfordring å få studentbudsjettet til å gå opp. FOTO: TIKO - STOCK.ADOBE.COM
Billig og bra for miljøet
Budsjettet er allerede
stramt fra før. Hvordan
er det mulig for en
student å ta grønnere
valg?
Av Karoline Johannessen Litland
økonomistudent i København
Det er ikke til å legge skjul på
at det kan være utfordrende å
få endene til å møtes når man
er student, og når alle regningene
er betalt, er det som
regel ikke et hvelv av penger
igjen på konto.
Din innsats er viktig
I FNs siste klimarapport
fremgår det at forbruk og
livsstil har stor betydning
for klimaet, og at mange av
utslippende kan kuttes ved
at du og jeg tar mer miljøvennlige
valg. Med andre ord er
din innsats viktig dersom vi
skal kutte verdens utslipp.
Det er en myte at det er vanskelig
å ta miljøvennlige valg
når man lever på et stramt
budsjett. Selv har jeg til og
med erfart at jeg har spart
noen kroner på å ta mer miljøvennlige
valg. Snakk om å
slå to fluer i et smekk, da!
Her er mine beste tips:
“I hovedsak syns jeg det er
praktisk, og jeg sparer en
god del penger som jeg kan
bruke på morsommere ting
enn plastposer. “
1. Dra
på loppemarked
Når du
trenger
nytt tøy
eller en ny lampe - dra på
loppemarked! For det første
har du mulighet til å finne
noe unikt, og for det andre
sparer du miljøet og for det
tredje sparer du lommeboken.
2. Bruk handlenett
Da jeg begynte å regne på
hvor mye penger jeg har
brukt på plastposer på butikken,
fikk jeg meg en oppvekker,
og siden den gang har
jeg sverget til handlenettet jeg
fikk gratis på en stand på skolen.
I hovedsak syns jeg det
er praktisk, og jeg sparer en
god del penger som jeg kan
bruke på morsommere ting
enn plastposer.
I tillegg sparer
jeg klimaet og
miljøet for plastforrurensing.
3. Spis mindre
kjøtt
Det er ikke nødvendig å bli
vegetarianer hvis du ikke
ønsker, men et tips kan
være å innføre en kjøttfri
dag i uken. Ifølge Fremtiden
i våre henders nettsider
krever nemlig en kilo biff
mer enn 15 ganger så stort
jordbruksareal som en kilo

6
Utlendighet Desember 2018
Å produsere mindre kjøtt vil
føre til mindre avskoging,
mindre bruk av miljøfarlige
sprøytemidler og lavere
klimagassutslipp. I tillegg
er ofte frukt, grønt og
kornprodukter betydelig
billigere enn kjøtt, så
lommeboken din kommer til
å takke deg.
4. Planlegg innkjøpene
All mat fortjener å bli spist,
men dersom man er dårlig
til å planlegge innkjøpene,
kan det fort hende at noe
av maten man kjøper, blir
liggende litt for lenge bakerst
i kjøleskapet. Det er kjedelig
for både lommeboka (og
miljøet), og det er enkelt å
unngå dersom man skriver
handlelister.
Under dette punktet kan
også fellesmiddager føres på.
Dersom du bor sammen med
noen andre, kan det være
hyggelig å lage mat sammen
en gang i uken eller to. Ofte
blir det billigere, og det blir
færre matrester enn om du
bare lager mat til én.
5. Too good to go
Dersom du ikke allerede
har lastet ned appen, bør
du gjøre det med en gang.
Poenget med tjenesten er
at du kan kjøpe maten som
for eksempel bakerier og
matbutikker ikke får solgt
ut, for en rimelig penge.
Butikkene slipper å kaste mat,
og du får billigere mat. Det
er en vinn-vinn-situasjon for
begge parter.
6. Ta med deg vannflaske
Man kan ikke drikke vannet
i springen i alle land, men
i en del kan man - og da er
det lurt å ha en vannflaske
liggende i vesken eller
skolesekken. På den måten
slipper du å kjøpe vann når
du føler deg tørst, og kloden
slipper å ta imot enda flere
plastflasker.
7. Ta sykkelen til skolen
Dersom du ikke bor flere
mil fra skolen, kan det være
en god idé å anskaffe seg en
sykkel. Å sykle har mange
helsefordeler, det er gratis,
og for min del går det også
raskere enn å ta buss og
metro til skolen.
Ingen kan redde verden
alene, men “mange bekker
små gjør en stor å”. Dersom
alle bidrar med å redusere
utslippene, er det mulig
å nå togradersmålet. Men
dersom vi ikke tar tak i dag
og venter til i morgen, er
sannsynligheten for at vi
greier det mindre. Vi har alle
et kollektivt ansvar, ikke bare
for oss selv, men også for
generasjonene som kommer
etter oss.
“Dersom du bor sammen
med noen andre,
kan det være hyggelig å
lage mat sammen.“
På loppemarkeder kan man finne mange skjulte skatter.
FOTO: JACKF - STOCK.ADOBE.COM

7
Utlendighet Desember 2018
Målet med zero waste er å produsere minst mulig søppel.
FOTO: KATEAPP - STOCK.ADOBE.COM
Zero waste, hva er
egentlig det?
Zero waste er ikke en helt
ny trend, men relativt ny i
Norge. I 2017 begynte jeg og
noen av mine venninner å
bli bevisst om søpla vår.
Av Maria Fagerheim Nilssen
sosialantropolog med spesialisering i
sentralasiatiske studier
Hvorfor lager vi så mye
søppel, og spesielt plastavfall,
og hvordan kan vi begrense
dette? Før trenden
tok av i Norge, begynte vi så
smått med egne hjemmelaga
grønnsaksposer, hjemmelaget
deodorant og såpe, bambustannbørste,
nedbrytbar
ta-med kopp, menskopp og
lignende. Hva ligger egentlig
bak begrepet zero waste?
Miljø i bakhodet
Jeg er verken veganer eller
vegetarianer, men jeg har
alltid interessert meg for gjenbruk
og har med tiden også
plukket opp litt minimalisme.
Eller, minimalistisk blir man
av å bo i en koffert og flytte
rundt, så det er en naturlig
konsekvens av livssituasjonen
min slik den er nå. Likevel,
man må ikke være helt gal
for å ha en livsstil der man
også tenker på miljøet. Enkle
tiltak kan gjøres, og mye
handler om å være bevist på
sine egne handlemønster og
forbruk. Man må ikke produsere
så lite søppel at alt går
i et syltetøyglass/norgesglass
(mason jar).
DIY - Do It Yourself
Det er egentlig veldig
enkelt å lage en del
produkter selv. Alt handler
om å være litt kreativ,
og ha litt grunnleggende
varer i hjemmet. Da vi
laget hjemmelagede
grønnsaksposer, så kjøpte
vi myggnetting, klippet til,
sydde langs kantene og laget
en løper for tråden.
Siden trådte vi hamptråden
rundt, knytta til og tada,
hjemmelaget grønnsakspose

8
Utlendighet Desember 2018
som kan vaskes i
vaskemaskin. Produkter
slik som deodorant og
tannkrem trenger i hovedsak
to produkter: kokosolje og
natron. I dag får man kjøpt
menskopp på apoteket,
kaffekopper til å ta med
på de aller fleste steder,
og bambustannbørste på
butikken. Verre er det ikke.
Minst mulig søppel
Slik ordlyden er i navnet,
er målet i zero waste å
produsere minst mulig
søppel. Dette krever litt
planleggingen, men også at
storsamfunnet legger til rette
for at man kan kjøpe varer
uten emballasje og i løsvekt.
Der er det vi som forbrukere
kommer inn og kan gjøre
en forandring. Bevisstheten
rundt søppel og resirkulering
bare øker, spesielt etter alle
dokumentarene omkring
plasthvalen, og at det på et
tidspunkt vil være mer plast i
havet enn fisk. Derfor vil jeg
introdusere dere til
zero waste-livsstilen
ved å presentere de fem
grunnverdiene eller R-ene
som det blir kalt i zero waste.
Refuse handler om å si
nei takk til unødvendig
søppel. Eksempler på dette
er å ta med egen kaffekopp
eller termoskopp når du
kjøper deg en ta-med kaffe,
ta med bærenett og egne
grønnsaksposer på butikken
og si nei til plastposer. Dette
handler altså om å være
forberedt på situasjoner som
kan produsere søppel, og da
må man ha med eget utstyr,
slik som et glassugerør
til å ha i drinken på byen,
istedenfor plastsugerøret du
får i baren. Vi har alle sett
bilder av skilpadden med
sugerør i nesen.
Reduce er å redusere i
forbruk. Man trenger ikke
20 par sokker, eller å ha et
lager av ekstra såper, sånn i
tilfelle. Kjøp det du trenger
når du trenger det. Hvis
man, som mange studenter
gjør, bor i kollektiv, kan man
kanskje dele på ting for å
redusere forbruket, og unngå
matsvinn.
Reuse og repair handler
om å kutte unødvendig
forbruk. Å få ned bruk- og
kastmentaliteten som er blitt
vanlig i dag pga. lettvinte
løsninger og god økonomi,
handler om å bry seg og
være bevisst. Ta deg bryet
med å reparer skoene før du
donerer dem videre. Ikke
kast buksen bare fordi den
har hull i seg. Reparer den,
vask den forsiktig, og ta vare
på tingene. Her handler det
også om å kjøpe kvalitet over
kvantitet. Ha i bakhodet
hvilke materialer som er i
produktet, og hvordan det er
blitt fremstilt.
Recycle har vi blitt flink på
i Norge, men det er enda en
lang vei å gå. Sett deg inn i
din kommunes resirkulerings
plan, og oppdater deg
på hvor nærmeste
resirkuleringsstasjon er. Det
meste kan resirkuleres, og
klær og møbler kan leveres
til nytte etter at du er ferdig
med å bruke det. Og husk,
pant alt, alltid!
Et viktig prinsipp i zero waste-livsstilen handler om å redusere forbruket.
FOTO: SONYACHNY - STOCK.ADOBE.COM

9
Utlendighet Desember 2018
Rot er å kompostere. Mat og
annet nedbrytbart kan brukes
som gjødsel i hagen, eller
fôr til dyr. Kanskje naboen
har hester eller griser som
kan nyte av ditt avfall? Hvis
ikke kan man alltid lage sin
egen kompost, enten i hagen,
eller en liten en man kan ha
innendørs.
Bevisste valg
Disse fem prinsippene som
her ble presentert gir en
innsikt i mentaliteten som
ligger bak konseptet zero
waste. Mye gjør mange
allerede, men uten å være
det helt bevisst. Ett steg av
gangen er det som gjelder.
Ved å være bevisst på
valgene man tar er ganske
mye gjort. Snakk om å
redusere søppel og om
resirkulering med naboer og
venner, slik at dem også kan
bli litt bevisst.
Viktige prinsipper
Min reise mot zero waste
føles til tider som et steg fram
og to tilbake. Jeg vil ikke gi
opp kinder-maxi sjokoladen,
men bruker alltid handlenett
og egne grønnsaksposer
i butikken, laget av
myggnetting og hampetau.
I Tromsø er det heller ingen
løsvektbutikker, men man får
likevel mye i løsvekt, slik som
kaffe, te og sjokolade osv. Når
jeg handler frukt og grønt er
det to prinsipper jeg prøver
å holde meg til: minst mulig
innpakking, og mest mulig
norskprodusert. Ved å kjøpe
mat som ikke er fraktet rundt
halve jordkloden, bidrar man
til mindre miljøutslipp Det
er ikke alltid avokadoen er
verdt det. Hvilke valg tar
du for en mer bærekraftig
verden?
“Slik ordlyden er i
navnet, er målet i zero
waste å produsere minst
mulig søppel.”
Det fins ikke løsvekstsbutikker i Tromsø, men kanskje det fins en der hvor du bor?
FOTO: REICHDERNATUR - STOCK.ADOBE.COM

10
Utlendighet Desember 2018
Trump har meldt USA ut av Paris-avtalen og sluttet å engasjere USA i klimaspørsmål.
FOTO: INFORUS- STOCK.ADOBE.COM
Når USA tier, åpner
Kina kjeften
USAs president Donald J.
Trump gikk hardt ut mot
Paris-klimaavtalen under
hans valgkamp i 2016.
Av Christer Myklebust
studerer internasjonale relasjoner i
London
Trump insisterte at USA
taper på denne avtalen, og at
det ikke er gunstig for USA
å ta del i den. Dette løftet
har han holdt, samt andre
harde tak mot klimakampen.
Trump har et klart fokus på
såkalt “hard makt” og ser
verden i et nullsumspill, der
et lands gevinst er et annet
lands tap. Klimapolitikk,
som i seg selv handler om å
gi, uten å nødvendigvis ta,
virker derfor uinteressant for
en mann som Trump. Dette
er de kinesiske lederne veldig
klare over.
Holdninger til klima
I en journalartikkel publisert
via The European Journal
on International Relations,
skriver professor Robert
Falkner og Barry Buzan
om hvordan den globale
oppfatningen av klima og
miljø har utviklet seg til
en storpolitisk status i det
internasjonale samfunnet.
Folks holdninger til statlige
aktører blir derfor også
til dels formet av staters
holdning til klimaspørsmålet.

11
Utlendighet Desember 2018
Undergraver
klimakunnskap
Selv om store deler av
USAs befolkning holder
seg progressive, svekkes
det offentlige standpunktet
til USA kraftig. Som sagt
har Trump trukket USA
ut av Paris-klimaavtalen,
samt sluttet å engasjere
USA i klimaspørsmål
og større internasjonale
forsamlinger om temaet. Det
som verre er, er at Trump
regimet, på dystopisk vis,
undergraver kunnskap om
klimaendringene. Det mest
tydelige var da han ba alle
som jobber i amerikansk
offentlig administrasjon
om å slutte å bruke visse
ord og begreper, der
“klimaendringer” var
blant dem. Om du i dag
går inn på nettstedet til
EPA (Environmental
Protection Agency, eller
Miljøbeskyttelsesbyrået) ser
du at “Climate Change” som
et begrep eller fokusområde
er totalt fraværende. Dette
har skapt et dårlig omdømme
for USA blant mange andre
land, noe som kan følge USA
lenge etter Trumps avgang.
Økende kinesisk deltakelse
Dette ser vi hovedsakelig
i den nye retningen
kinesisk verdidiplomati
tar. Verdidiplomati, eller
“public diplomacy” på
engelsk, handler om å
bruke kommunikasjon og
politikk til å skape et bedre
omdømme for eget land
rundt om i verden. Kina
bruker mye ressurser på
nettopp dette. Om du ser til
World Economic Forum, en
global årlig plattform som
tar sted i Davos, Sveits, kan
du se økende deltagelse
fra kinesiske ledere innen
politikk og forretning. De
snakker ofte stort om Kinas
nye prosjekter innenfor
bærekraftig energi og et
grønt skifte for Kina.
Kina flytter fokus
Kina har derfor klart å
etablere en høylytt stemme
innenfor miljø, mye takket
være amerikansk fravær.
Siden Trump skaper
usikkerhet i klimadebatten,
ser vi raskt etter en storaktør
som kan roe nervene.
Kina klarer derfor å lette noe
av fokuset vekk fra deres
totalitære regime og brudd
på menneskerettigheter, da
de klarer å fremstå som en
rasjonell aktør i kontrast til
Trump. Internasjonal handel
er også et slikt område, der
Kina forsøker å fremstå
som en stabil støttespiller
for global frihandel, mens
Trump tilsynelatende
følger neo-merkantilistiske
ideer. Det vil si at Trump
forsøker å gjøre USA
mer proteksjonistiske i
internasjonal handel.
Trår forsiktig
Kinesiske ledere vet godt at
Trump er en gyllen mulighet
til å stå frem som en rasjonell
internasjonal aktør. Trump
skaper usikkerhet innenfor
handel, klima, og sikkerhet
og har ofte godt hardt ut
mot allierte. Kina trår derfor
forsiktig for ikke å provosere,
men snakker høyt der de kan
inspirere. Når USA tier, så
åpner Kina kjeften.
“Kina har derfor klart å
etablere en høylytt stemme
innenfor miljø, mye takket
være amerikansk fravær.”
– Kina trår forsiktig for å ikke provosere, mener Christer Myklebust.

12
Utlendighet Desember 2018
“Ved å studere her har jeg fått
meg venner fra så og si hele
verden.”

13
Utlendighet Desember 2018
Tomine Halvorsen Borgemyr utenfor universitetet.
FOTO: PRIVAT
Studentlivet i Pécs
Mitt navn er Tomine,
jeg er ei 20 år gammel
sørlandsjente som studerer
medisin i byen Pécs i
Ungarn.
Av Tomine Halvorsen Borgemyr
medisinstudent i Pécs
På universitetet mitt er
det rett i overkant av 200
studenter fordelt ut på
tannlege-, sykepleie- og
medisinstudiet. Flesteparten
er medisinstudenter, og store
deler av dem begynte i Pécs
gjennom programmet 1 + 5
som Bjørknes tilbyr. Noen av
oss andre søkte direkte og
startet allerede første året her.
Valg av universitet
Jeg personlig lærte om
universitetene i Ungarn
gjennom ANSA sin nettside.
I begynnelsen ville jeg helst
til Semmelweis University
som ligger i Budapest, men av
ulike grunner og etter mange
lange samtaler med bekjente
fant jeg ut at University of
Pécs passet best for meg som
person, men allikevel søkte
jeg begge studiestedene i
tilfelle jeg skulle ombestemme
meg. I tillegg til de to allerede
nevnte universitetene finnes
det to andre universiteter
i Ungarn, et universitet i
Szeged og et i Debrecen.
Søknadsprosessen
All informasjon jeg trengte
for å kunne søke, fant jeg
også via ANSA sin nettside.
De hadde to ulike måter
du kunne søke på, enten
direkte til universitetet eller
gjennom Bjørknes høyskole
i Oslo som arrangerte
opptaksprøvedatoer. Jeg
valgte å søke gjennom
Bjørknes fordi det føltes
litt mer betryggende å
bruke en norsk ressurs
når jeg hadde tilgang på
det. Søknadsprosessen
derfra var veldig rett
fram. Du måtte ha papirer
på alt: anbefalingsbrev,
vaksinasjonskort, legeattest
og så videre. Etter å ha
samlet inn alt dette, var det
neste skrittet å forberede seg
til opptaksprøven. Prøven
hadde to deler, en muntlig og
en skriftlig del. Den skriftlige
delen skulle sette kunnskapen
din i biologi, kjemi og
medisinsk fagterminologi på
prøve. videregående skole.
Den muntlige delen er til
for at de skal kunne få et
inntrykk av deg som person,
samt at du skal kunne få
Fakta
TOMINE HALVORSEN
BORGEMYR
Alder: 20
Studie: Medisin
Studiested: University of Pécs

14
Utlendighet Desember 2018
sjansen til å forsvare
kunnnskapen du har vist på
prøvene. Du vil få en rekke
personlige spørsmål samt et
par spørsmål i biologi og et
par spørsmål i kjemi.
Første møte med Pécs
Da dagen var kommet, og
jeg endelig skulle reise ned
til mitt nye bosted, hadde
jeg lite forventninger. Jeg
kjente minimalt til byen og
forventet nok litt østblokkstandard.
Til
min overraskelse var
byen både ren og ryddig,
leiligheten min og de
fleste andre leiligheter jeg
har vært i er av vestlig
standard og menneskene var
imøtekommende og snille.
Det eneste problemet er at
mange her ikke er veldig
gode i engelsk, men du
kommer langt dersom du kan
noe tysk og husker noen av
ordene du lærer i ungarsktimene.
Ungarsktimer
Gjennom universitetet får vi
også lære medisinsk ungarsk.
Grunnen til at vi kaller det
medisinsk ungarsk er at de
skal gi oss grunnlaget vi
trenger til de pre-kliniske
og kliniske årene her på
skolen hvor vi må ut og
møte pasienter, og ikke alle
pasientene snakker engelsk.
Vi har fire timer ungarsk i
10 uker av det 14 uker lange
semesteret. I disse timene
lærer vi å presentere oss
selv, spørre om sykdommer
og så videre. Timene
hjelper også noe med den
dagligdagse bruken ungarsk
på butikken, i taxier, kafeer
og restauranter, men jeg
tror allikevel at ingen av oss
egentlig kan si at vi “kan”
ungarsk når vi er ferdig
utdannet. Timene er etter min
mening noen
av de gøyere
timene
fordi du får
kjennskap til
et nytt, fremmed og veldig
vanskelig språk.
“Personlig vil jeg anbefale
alle som kan å studere i
utlandet, om det så bare er
for ett semester.”
Å studere på engelsk
Studiene her nede foregår på
engelsk. Det går for så vidt
veldig greit, men jeg må være
ærlig å si at i begynnelsen var
det litt vanskelig å få med seg
alt fordi det var mange nye
ord, og ikke alle professorene
snakker like rent og tydelig
engelsk som ønsket. Men
husk at engelsk har du en
basiskunnskap i fra før av,
og så lenge forståelsen og
viljen til å stå på er god, vil
du kunne klare å studere på
engelsk uten store problemer.
Anbefaler utenlandsstudier
Personlig vil jeg anbefale alle
som kan å studere i utlandet,
om det så bare er for ett
semester. Ved å studere her
har jeg fått meg venner fra så
og si hele verden, lært meg å
kjenne mange kulturer, blitt
flinkere i både engelsk og
tysk, samt har jeg lært meg
noe ungarsk og kan nå reise
mange plasser og alltid ha
noen å besøke.
Jeg tror at som
fremtidig lege
vil jeg ha en
fordel med
meg etter å ha studert på et
internasjonalt universitet
fordi jeg har blitt mye
flinkere til å tilpasse meg til
mennesker og ulike kulturer
jeg møter.
Flott utsikt over byen.
FOTO: PRIVAT

15
Utlendighet Desember 2018
Slik ser skoleveien ut.
FOTO: PRIVAT
Bildet er tatt under Chaperone week, hvor alle møtes i
parken for spill og øl.
FOTO: PRIVAT
En av hovedgatene i Pécs.
FOTO: PRIVAT
Flott utsikt over Pécs.
FOTO: PRIVAT
Har du tips til en utenlandsstudent vi bør
skrive om i neste magasin? Ta kontakt på
fagkarriere@ansa.no

16
Utlendighet Desember 2018
Bilde fra fjorårets arrangement, da temaet var midtøsten. I år er temaet klima.
FOTO: PRIVAT
Møt ANSA
Fag&Karriere på
karrieredagen
Den 20. desember
arrangeres den årlige ANSA
Karrieredag, og vi håper å se
deg!
Tradisjon tro stiller vi i ANSA
Samfunn med paneldebatt,
men denne gangen som
en del av det nye utvalget
ANSA Fag&Karriere. I den
anledning arrangerer vi en
tverrfaglig diskusjon med
samme tema som denne
utgaven av Utlendighet,
nemlig klima.
Panelet vil bestå av folk
fra forskjellige fagområder
som samfunn, økonomi og
realfag. Vi har i skrivende
stund bekreftet deltagelse
fra Natur og Ungdom,
som representerer
miljøvernbevegelsen, og
Orkla Foods Norge, som vil
kunne gi innsikt i hvordan
bedrifter kan bidra i
miljøbevegelsen. Debattleder
er karriereansvarlig ved
ANSA Fag&Karriere, Christer
Myklebust.
Dette vil bli en fagorientert
debatt med fokus på
miljøkrisen, Paris-avtalen og
togradersmålet. Vi vil snakke
om utfordringene vi som
samfunn møter, og hvilke
handlinger de forskjellige
aktørene i samfunnet kan
ta. Vi vil også debattere
hvilket ansvar vi har for å nå
togradersmålet.
Fakta
Tid: 20. desember, kl. 09:30-
16
Sted: Felix Konferansesenter,
ved Aker Brygge - Oslo
Påmelding: https://www.
checkin.no/event/17018/ansakarrieredag-2018

17
Utlendighet Desember 2018
Frem med penn, skrivemaskin eller PC og bli skribent i Utlendighet. Vi trenger også fotografer.
Er du fremtidens
journalist eller
fotograf?
Ta pennen fatt eller
kameraet frem, for ANSA
Fag&Karriere er på jakt etter
nye skribenter og fotografer.
Fire ganger i året gir
ANSA Fag&Karriere
ut medlemsmagasinet
Utlendighet. I forkant av
hver utgave legger mange
ned mye arbeid for å kunne
levere et magasin som tar opp
interessante emner og temaer,
og nå trenger vi enda flere
med på laget.
For å bli skribent eller
fotograf i Utlendighet må
du ha god formidlingsevne
og kunne levere til angitte
tidsfrister. Utgavene har
ofte samfunnsaktuelle
tema, derfor er det en fordel
dersom du er oppdatert på
nyhetsbildet. Likevel tar hver
utgave også imot tekster og
bilder utenfor tema.
Erfaring fra studentpresse
eller lignende er ikke
nødvendig, og du vil få hjelp
og veiledning underveis.
Som skribent i magasinet
står du fritt til å velge om du
vil levere et dikt, et intervju
eller en større reportasje.
Som fotograf kan du levere et
enkeltbilde, en bildeserie eller
noe helt annet. Takhøyden er
stor!
Temaet i neste utgave er
stormakter i verden, og vi
ser frem til å motta mange
spennende bidrag, både i
tilknytting til og utenom
temaet. Dersom vi har klart å
vekke din interesse, send ditt
bidrag til fagkarriere@ansa.no
innen 1. februar.
Ytterligere spørsmål kan
rettes til fagkarriere@ansa.no
eller via vår Facebook-side,
ANSA Fag&Karriere.