Studvest nr. 1 2019

More documents

Recommendations

Info

6 23. januar 2019 STUDVEST NYHET MatNat (UiB) Gikk opp i karakter Karakter uendret Gikk ned i karakter 21 % 69 10 FIN (HVL) 21 74 5 FØS (HVL) 25 65 10 FHS (HVL) 28 64 8 FLKI (HVL) 28 63 9 Med (UiB) 29 66 5 NHH 31 57 12 HF (UiB) 33 56 11 PsykFak (UiB) 37 50 13 SV (UiB) 39 51 10 SV (UiB) 39 50 11 Store forskjeller i klageresultater Sjansen for å gå opp eller ned når du klager kan variere ut i fra hvor du studerer. Mat- Nat-student kritiserer begrunnelsene. Tekst: JOHANNES STEEN nyhetsredaktor@studvest.no BENDIK REED aarvik@studvest.no Foto: JULIE HELENE GÜNTHER fotoredaktor@studvest.no SILJE REITAN FRIDÉN sr@studvest.no Farhan Omar (29) er masterstudent i anvendt matematikk på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) ved Universitetet i Bergen (UiB). Tre ganger har han gått ned i karakter etter å ha klaget på eksamensresultat. Han etter spør bedre begrunnelser fra sensorene der man faktisk får vite hvilke oppgaver man svarte korrekt og galt på. – Noen er greie, men noen er elendige. Vi må ha en standard for begrunnelser, ikke bare «du har forstått vindkraft godt, men ikke solenergi», sier Omar. Han tror begrunnelser og sensur ofte går for fort, uten at det gjøres skikkelig. Det kan føre til at studenter klager uten god grunn. – Hvorfor skulle jeg klaget om jeg visste hva jeg gjorde feil?, spør Omar. Prodekan for utdanning, Harald Walderhaug, erkjenner at det ikke er noen fastsatt standard for begrunnelser, han forteller også at det er noe de vil se på. – Det er kanskje noe vi burde bli flinkere på ved sensor - veil edning er, at vi standardiserer mer hvordan man svarer. Det er lettere å gi en utfyllende begrunn elser når det er få besvarelser enn mange, uten at det nødvendigvis burde være sånn, sier han. Store forskjeller Studvest har gått gjennom klage vedtakene på eksamensresultater ved Norges handelshøyskole (NHH), Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) fra 2014 til 2017. Gjennomgangen viser at sjansen for å gå opp, ned, eller å bli stående varierer stort fra fakultet til fakultet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) og Det juridiske fakultet ved UiB skiller seg eksempelvis ut ved å ha en høy andel studenter som blir justert opp i karakter etter klage. Det fakultetet der flest blir justert ned i karakter er Det psykologiske fakultet ved UiB. Her fikk 13 prosent av studentene dårligere resultat etter å ha klaget. De nevnte fakulteter har store utslag i både opp- og nedgang, naturlig nok da de har høy andel endringer i karakterer. Derfor har Studvest valgt å se på forskjellene blant de karakterene som faktisk blir endret. Medisinstudenter har størst klagehell – MatNat på bunn MatNat ved UiB er sammen med Fakultet for ingeniør- og naturvitenskap (FIN) ved HVL fakultetet der færrest får endret karakteren sin, men har en langt større andel studenter som går ned i karakter enn ingeniørstudentene ved høgskolen. Walderhaug ved Mat- Nat tror mye av grunnen til at resultat ene ved fakultetet er som de er, har med den typen emner som finnes der. – Vi driver mye med relativt målbare ting, det vil for eks empel være mindre bruk av skjønn i vurderingen av en matematikkeksamen enn i emner ved flere andre fakulteter. Walderhaug mener det er positivt for fakultetet at det er såpass jevnt fordeling mellom de som går opp og ned. – Det betyr at vi treffer ganske godt. Jeg ville vært mer bekymret om det var mange som gikk opp. Blant MatNat-studentene som faktisk får en endring i karakt er, går omtrent én av tre ned i karakter. Det er ingen fakultet er der like stor andel av endrede karakterer går ned. Dette står stikk i strid med hva klagende studenter ved Det medisinske fakultet opplever, hvor færre enn én av seks eksamen er ble justert ned. Gard Aasmund Skulstad Johan son er leder i Medisinsk student utvalg, og er forund ret over tallene som Studvest presenterer. – For mitt vedkommende blir det bare spekulasjoner, men tallene er interessante, sier Johanson . Han trekker fram at student ene ved fakultetet autorise res med lisenser, som for eksempel tannleger og leger, og at det kan være årsaken til at mange i utgangspunktet får streng vurdering. – Da er det i og for seg positivt om vi ikke har for snill sensur. Det medisinske fakultet er også et av fakultetene der flest blir stående på samme karakter etter klage. Prodekan for utdanning ved Det medisinske fakultet, Steinar Hunskår, mener dette betyr at de stort sett gir riktig sensur. – Det vil jo alltid kunne være variasjoner og ikke lett å skille mellom C og B eller vise versa. At 1 av 5 klager får medhold i bedre karakter er derfor innafor 5 5,1 4 3 2 3,7 3,6 3,5 3, ,4 3, ,4 3,0 2,9 2,9 2,5 2,1 1 MAKS UFLAKS. Farhan Omar (t.h.) gikk ned i karakter tre ganger på rad etter å ha klaget. Johanson (t.v), i Medisinsk studentutvalg, sier dette er tall de vil følge med på videre. 0 Med SV FHS FIN Juss Antall som går opp i karakter per person som går ned FLKI Psyk HF NHH FØS MatNat
STUDVEST 23. januar 2019 7 NYHET Men økonomi er ikke den største utfordringen i studietiden, ifølge småbarnsmor. Tekst: EINAR LOHNE BJØRU elb@studvest.no Foto: JULE HELENE GÜNTHER fotoredaktor@studvest.no I sin nyttårstale poengterte statsminister Erna Solberg at Norge opplever en synkende fødselsrate. Ifølge henne trenger landet flere barn for å svare på de utford ringer velferds staten opplever. Nå har regjeringen, med daverende barne- og likestillingsminist er Linda Hofstad Helleland i spissen, satt ned et utvalg som skal se på hvordan de kan få flere kvinner til å føde barn. – Blant tiltakene vi vurder er er om studenter kan opptjene foreldrestipend ved å ha fullført en grad, men ikke fått jobb enda, i løpet av de siste 7 måned ene før fødselen, eller om vi bør ha enda billigere barne hager og SFO for studenter, sier hun til Studvest. Videre vurderes også endring av foreldrepengeordningen. I nåværende ordning er det et krav at man må ha jobbet seks av de ti siste månedene før føds el for å innfri retten til foreldre penger. Nå vurderer utvalget om deler av arbeidskravet kan veksles inn med gjennomførte studier. Regjeringen vil gi mer penger til studenter med barn Tid er utfordringen Men mer økonomisk hjelp er ikke det som står øverst på ønske listen hos enkelte studentforeldre. – Økonomien er veldig bra om man er alene. Bor man med barnefaren er det ikke det, forteller mor til Matheo (4), Jenny Helena Michelsen. 23-åringen startet på sosialantropologi ved Universitetet i Bergen (UiB) i høst. Hun forklarer at forelesningene foregår samtidig som barnet er i barnehage, og opplever at den største utford ringen er å få tid nok til å lese på fagene om kvelden. – Man har ikke så stor økonomi at man kan leie inn en for å passe barn for å få tid til å lese. Man er avhengig av å bo nærme familie, sier hun, og utdyper at hun selv får hjelp fra familien. Hun tror dagens studenter ikke lar seg lokke av øko nomiske goder for å føde flere barn. – Jeg tror det har med mål folk har satt seg. Uansett hvor mye penger du får, så tror jeg ikke det har noe å si før studiet er ferdig, sier hun. Michelsen har heller tro på insentiver som frigjør tidspress. – Hvis studietiden hadde vært mer tilrettelagt, og man kunne fått mer avlastning fra barnehagen, for eksempel med opplegg i helgene, hadde det vært lettere. Det er sikkert fullt mulig å nå målene sine, selv med barn, men jeg har ikke klart det, forklarer hun. Vurderer billigere barnehage Barne- og likestillingsminister Helleland forteller videre at arbeidsgruppa skal vurdere endringer i støtteordninger, for å stimulere til at flere får barn tidlig. – I denne vurderingen er spesielt studenters situasjon relevant. – Studenten vi har snakket med sier tid til studier er den største utfordringen. Hvordan kan dere løse dette? – Ett av tiltakene vi vurderer nå er om det bør bli billigere barnehageplass og SFO for studenter. Til syvende og sist er det selvsagt en selv som må ta valget om å få barn. Men mitt mål er å bidra til å gjøre valget enklere for den enkelte, sier hun. Helleland hadde ikke mulighet til å svare på om hun tror disse tiltakene vil føre til at flere studenter ønsker å få barn. Øker barnetrygden I den nye regjeringsplattformen, utarbeidet av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, er det flere tiltak som er rettet mot å senke terskel en for å få barn. I plattformen står det at den utvidede regjeringen vil: ●● Øke barnetrygden med 7 200 kroner for barn fra 0 til fylte 6 år i løpet av perioden. ●● Øke engangsstønaden til 1 G, som vil si fra 83.140 kroner til 96.883 kroner. ●● Innføre ordninger med redusert foreldrebetaling og gratis opphold på SFO/AKS etter skoletid for barn av foreldre med lav inntekt. Utbetaling hver måned I sitt alternative statsbudsjett har Arbeiderpartiet (AP) lagt inn 12 måneders studiestøtte, en kostn ad de har beregnet til 159,3 millioner kroner. Partiet sier studenter med barn ikke har samme mulighet som andre studenter til å jobbe i sommerferien, og at de ønsker å gi mer økonomisk stabilitet. Utdanningspolitisk talsperson i AP, Martin Henriksen, mener studiestedene må være fleksible og tilpasse studieløpet for studenter med barn. Det betyr flere barnehageplasser, flere studentboliger med familieleiligheter og bedre veiledning underveis i studiet, forteller han. – Det er slik i dag at noen studiesteder er flinke, men ikke alle. Om Arbeiderpartiet kom i regjering, sier Henriksen de ville gitt beskjed til institusjonene om at det er viktig å tilrettelegge for studentforeldre. – Ikke noe mer enn en beskjed? – Dersom man hadde sett det var en utfordring med mange studiesteder at man ikke la til rette for student er med barn, så måtte man tatt sterkere virkemidler i bruk. Men jeg tror og håper institusjonene selv ønsker å være fleksible, sier han. Han tror selv disse tiltakene ville gjort det mer attraktivt for studenter å få barn. – Det å få barn er det mest personlige valget man kan gjøre. Det vi mener er at vi må fjerne hindre som gjør at de som ønsker å få barn ikke kan gjøre det. Ingen skal tvinges hvis de ikke ønsker det. Men det er positivt for samfunnet om flere får barn tidligere enn i dag, sier han. FEIL FOKUS. Småbarnsmor Jenny Helena Michelsen mener det er andre insentiver som må komme før økonomi om studenter skal velge å få barn.
Page 1 and 2: ER DET STUDENTENES PLIKT Å FÅ BAR
Page 3 and 4: STUDVEST 23. januar 2019 STUDVEST.n
Page 5: STUDVEST 23. januar 2019 5 er på f
Page 9 and 10: STUDVEST 23. januar 2019 9 Arkivfot
Page 11 and 12: - HVEM HAR TATT STUDVEST SATIRE KAT
Page 13 and 14: 13 PUUUUUUUUS. Det var her statuen
Page 15 and 16: 15 EKSPONERT JEFFREY MEIJER Fotogra
Page 17 and 18: Tilbudsguiden til et billigere og b
Page 19 and 20: STUDVEST 23. januar 2019 19 KULTUR
Page 21 and 22: STUDVEST 23. januar 2019 21 KULTUR
Page 23 and 24: STUDVEST 23. januar 2019 2 Apropos.

Studvest nr. 1 2019

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?