Nordvesten nr 10 2019

På let etter en ny fremtid
Fra Forevatnet i Bjerkreim via Amerika til Madla
I 2025 er det to hundre år siden den første organiserte norske utvandringen til Amerika
fant sted. Det lille seilskipet Restaurationen drog fra Stavanger 4. juli 1825 med
52 passasjerer. Senere skulle et sted mellom 800.000 og en million nordmenn følge
i Restaurationens kjølvann. Da markeringen av denne viktige begivenheten i vårt
lands historie stadig kommer nærmere, vil Nordvesten fremover bringe noen artikler
som kan belyse hva som fikk mennesker til å begi seg på denne lange og farefulle
ferden, og også se litt på hvilke utfordringer de møtte. Den historien, som her skal
fortelles, er ganske typisk for utvandringen som fant sted. Ungdom, gjerne fra litt
fjerne utkanter sett fra Stavanger, drog avgårde til Amerika, en del av dem ble værende
i det nye landet, men svært mange vendte også tilbake. Da hadde noen spart seg opp
en del penger slik at de kunne kjøpe seg en gård på et mer sentralt strøk, som f. eks.
Madla. I så måte er historien om Egelandsbrødrene typisk.
Ole Egeland utenfor låven på Madla. I bakgrunnen Inga Egeland.
TEKST: JOHN A. AASLAND
FOTO: ØYSTEIN EGELAND (PRIVAT EIE)
Nordvesten har fått Øystein Egeland
til å fortelle historien om sin far,
Ole Egeland, som var en av de
mange som i sin tidlige ungdom
drog over til det forjettede land
for å søke lykken. Historien om Ole
Egeland kan stå som arketypen på
de mange som reiste ut – og som
vendte hjem igjen. Ole var født i
Bjerkreim på et lite småbruk ved
Forevatnet. Han var nummer seks
i barneflokken, som etter hvert
skulle telle ni barn. For en som
ikke var odelsgutt var problemene
mange. Derfor ble det til at han
søkte seg arbeid på gårdene rundt
omkring i området som dreng.
En sommer hadde han jobb som
dreng på Ogna. Gården hadde fulle
lakserettigheter, og en gang var det
så godt med fisk i laksenota at 3-4
voksne menn pluss hesten måtte
til for å få halt opp fangsten.
Før 1. verdenskrig var det
vanske lige tider i Norge, og
drømmen om et bedre liv på
andre siden av Atlanteren var
et sikkert samtaleemne hos
unge arbeidsledige. Ikke minst
gjorde de mange brevene
som kom tilbake fra allerede
utflyttede sambygdinger sitt til at
amerikafeberen steg. Ole hadde
etter hvert fått spart seg opp
penger til skipsbillett, og i 1911
drog han av sted. Noen år tidligere
hadde en bror, Nils, gitt seg på
vei. Det var nok Nils som hadde
«Homestead» (gårdshus) i USA ca. 1918. Ole Egeland styrer de to
hestene.
påskyndet reisen idet han også
hadde ordnet med nødvendige
garantier overfor myndighetene i
USA. En annen bror, Enok (16), var
også med på overfarten. Således
var det tre Egelandsbrødre i USA på
samme tid.
Utvandringen til Amerika hadde
utviklet seg til en reiseindustri.
Før billettene kunne kjøpes
måtte tillatelse fra lensmannen
innhentes. En skipsagent solgte
billetter. Først til England og så
med en større båt fra Southampton
til New York. For de to unge fra
Bjerkreim må det ha vært litt av
et kultursjokk å komme til «the
melting pot.» Fra New York gikk
turen med tog vestover. Etter noen
døgn på toget ble de mottatt av
10