Nordvesten nr 10 2019

Forbrukersamvirket (COOP) og Madla Handelslag
TEKST OG FOTO: ARILD TOPDAHL
I september hadde vi besøk av
Gunnar Roalkvam, som holdt
foredrag om forbrukersamvirket og
Madla Handelslag.
Forbrukersamvirket oppstår
i Norge
Roalkvam viste til at etablering av
forbrukersamvirket oppstod som
et resultat av sosiale forhold, der
vanlige arbeidsfolk levde i trange
kår. Lønnskampen disse førte ble
ofte møtt med at handelsmennene
økte prisen på nødvendige varer
og tjenester. Det nytter lite med et
lønnstillegg hvis prisene på mat og
klær steg og reallønna sank.
Kreditthandel var vanlig blant
arbeidsfolk på 1800 tallet og langt
inn på 1900 tallet. Dette bandt
arbeidsfolk til varige avhengighetsforhold
til de private handelsmennene.
Dermed ble det et mål
for kooperatørene å opprette egne
butikker, bakerier og etter hvert
annen produksjonsvirksomhet.
Målet var faktisk at forbrukerne
selv skulle kontrollere produksjonen
og omsetningen av dagligvarer
og annet de hadde behov for.
I Stavanger var det arbeiderne
i bedriften Støberi og Dok, som
først etablerte et effektivt samvirke
fra 1880 og utover. Jerndreier
Knud Knudsen var den sentrale
samvirke pioneren i Stavanger.
Rochdale prinsippene
Rundt 1860 i den lille byen Rochdale
utenfor Manchester, lyktes
veverne i tekstilindustrien i byen,
å opprette sin egen butikk. Dette
forbrukersamvirket fikk en langvarig
og omfattende betydning. En
av de viktigste årsakene til at man
lyktes i Rochdale, var at virksomheten
baserte seg på klare og tydelige
prinsipper. Disse prinsippene
ble også lagt til grunn ved etablering
av forbrukersamvirket i Norge.
Forbrukersamvirket skal være
åpent, demokratisk og brukerstyrt.
Alle medlemmer er også medeiere,
og de har en stemme hver. Overskuddet
fordeles blant medlemmene
etter innsats eller gjennom
demokratiske beslutninger. Det
vil si at hvis laget gir 5 prosent i
utbytte, vil utbyttet i kroner og øre
øke ved at vi handler mest mulig
i vårt eget lag. Det er altså den
aktive bruken som belønnes.
Madla Handelslag
Roalkvam har skrevet bok om
Madla Handelslag gjennom 100 år
fra 1907 til 2007. Madla Handelslag,
også mye omtalt som handlå, har
en lokal forankring og har vært en
del av nærmiljøet på Madla siden
1907. I tillegg til å være handlå, er
det en sosial arena der folk treffes.
Madla Handelslag ble stiftet i
Malde Forsamlingshus 11 desember
1907. Den gang var navnet Malde
Forbrugsforening. I de første årene
var de fleste kundene bønder og
virksomheten var først og fremst
knyttet til bøndenes behov.
Madla Handelslag og Malde
bilselskap
Vi kan blant annet lese i boka til
Roalkvam, at Madla Handelslag
stod bak etableringen av Malde
Bilselskap 7 februar 1929. Tillitsvalgte
i handelslaget var blant
initiativtakerne. Madla Handelslag
Gunnar Roalkvam med foredrag om
forbrukersamvirket i Norge.
gikk også inn som en betydelig
medeier i selskapet, som hadde til
formål å drive rutetrafikk mellom
Madla og Stavanger. Rutetrafikken
kom i gang allerede i 1920 med en
lastebil av merket Republic. Busser
ble tatt i bruk fra 1929 og rutetrafikken
mellom Madla og Stavanger
ble mer regelmessig.
Fremveksten av oljealderen
Mange utenlandske eksperter og
fagarbeidere kom til Norge fra 1969
og utover Oljefunn på Ekofisk feltet
og oljealderens fremvekst i Norge
hadde startet. De utenlandske
familiene hadde egne matvarer og
varebehov, og de ble etter hvert en
viktig målgruppe for Madla Handelslag.
Dagens butikk
Alkohol hadde vært bannlyst
innenfor forbrukersamvirket, men
etter harde diskusjoner valgte et
flertall i styret å innføre ølsalg i
Madlakrossen fra 1979. Utviklingen
gikk etter hvert fort og i dag er
Madla Handelslag Norges største
Mega butikk. Dagens butikk har et
areal på ca. 3250 kvadratmeter og
rundt 230 ansatte og disse kommer
fra mer enn 20 forskjellige land.
12