TravelBeats Magazine

TRAVELBEATS.COM

Innhold
Hvem er TravelBeats?
Våre verdier
Hovedtrender i dagens reiseliv
Bloggplattformen
Verdens fineste vekkerklokke
Unike Trinidad
Amerika på en tallerken
La Digue
Digitalnomadeliv – Ja, takk
Én dag i Seoul: Tre utvalgte høydepunkter
Kom! Du må treffe min onkel!
Venezia & Burano
Torajaland – besøk i dødsriket
Da oversvømmelse (og vi) kom til Atacama ørkenen!
Marrakech, Marokko
Anne Boleyn Travel Guide: Visiting Hever Castle, Hampton Court and the Tower of London
På lokaltur i millionbyen Bangkok
Thailand
Reis til Thailand med oss
Vietnam
Reis til Vietnam med oss
Indonesia
Reis til Bali med oss
Filippinene
Reis til Filippinene med oss
Kambodsja
Reis til Kambodsja med oss
3
3
4
5
6
7
9
12
16
17
20
21
23
26
30
32
38
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51

Hvem er TravлBe@s?
TravelBeats er reisebyrået som i 2018 gikk fra å være et tradisjonelt reisebyrå, til å i 2019 komme ut ig jen som vår egen
reise- og inspirasjonsplattform. Med nytt navn, flere ansatte og stor nysg jerrighet ønsker vi å utfordre dagens reiselivsbransje,
og snu fokuset bort fra dagens priskrig, til å ta tilbake den reisegleden, nysg jerrigheten og individualiteten vi ser hos
dagens reisende inn i dagens og fremtidens reiselivsbransje. TravelBeats er ikke bare et reisebyrå, men en reise- og inspirasjonsplattform
for influencere, reiseplanleggere og reiseelskere. Vi skal være det naturlige valget om du trenger inspirasjon,
om du skal booke en tur, eller om du bare trenger informasjon om et nytt sted.
Våre verdier
NYSGJERRIGHET
Reising handler om de gode opplevelsene, og det å skape minner for livet. Teamet vårt har en
nysg jerrighet som gir deg unike og spennende minner, g jerne helt utenfor allfarvei.
TRYGGHET
Vi kan ikke alltid konkurrere på pris, men vi kan gi deg tryggheten du trenger om noe uventet
skulle skje. Våre reiseplanleggere sitter med bred kompetanse og erfaring, og vi er stolt medlem av
Reisegarantifondet. Sammen med lokale og internasjonale ansatte g jennom teamet i New Nordic
Group jobber vi for å gi deg en helt unik opplevelse, og en større trygghet når du reiser. Teamet på
alle våre destinasjoner står klare for å hjelpe om noe skulle skje, og sammen gir vi deg profesjonaliteten,
sikkerheten og de grunnleggende standardene du trenger når du er på reisefot.
GJENSIDIG RESPEKT
En forutsetning for å besøke andre land og kulturer mener vi må være at man g jør sitt ytterste for
å etterlate stedet i lik eller bedre stand enn da man ankom. Vi jobber nøye med å sikre at turene,
hotellene og opplevelsene våre både er etisk riktige og så miljøvennlige som mulig. På grunn av
dette har vi valgt å ta avstand fra aktiviteter som for eksempel elefantridning, fotoshoot med
tigre, eller turer til stammefolk. Det finnes så mange spennende og bra steder man kan besøke,
som også er med på å bygge opp destinasjonen og dens lokalbefolkning!
UNIKE OPPLEVELSER
Sørøst Asia er kjent for sine hvite sandstrender, store templer og et yrende storbyliv. Det er så
mye å se og utforske i denne regionen, og våre reiseplanleggere vil jobbe tett sammen med deg
for å være sikker på at du får akkurat det du ønsker ut av turen. Uansett om du ønsker kultur,
strandliv, eller bare å treffe nye mennesker g jør vi vårt ytterste for at du skal komme hjem med
minner for livet!
VALG OG FLEKSIBILITET
Basert på dine forventninger, budsjett og ønsker skreddersyr vi reisen din. Vil du ha luksus, reiser du
alene, med små barn, er du reisevant eller kanskje drar du til Asia for første gang? Uansett utgangspunkt
er våre reiseplanleggere klare for å finne og planlegge din neste destinasjon!
3

Hovedtrender i dagens rsлiv
Reise er personlig: For oss handler reising om den personlige utviklingen, og de uplanlagte omveiene inn i de
sjarmerende bakgatene. Opplevelsene handler om de spesielle øyeblikkene som virkelig g jør deg til en unik historieforteller.
Flere og flere av dagens reisende ønsker å oppleve den genuine tilstedeværelsen og tilknytningen man får
til mennesker og stedet man besøker. Den kulturelle reisen begynner faktisk lenge før reisen i seg selv. På vår reiseog
inspirasjonsplattform finner du de ektefølte historiene, du finner stemmen fra de utrolige opplevelsene som har
blitt til inspirerende minner. Vi fjerner distansen mellom deg og opplevelsene, og samler de mest personlige,
ektefølte og unike refleksjonene fra destinasjonene fra de som faktisk har opplevd dem selv.
Inspirasjon på dine premisser: Du skal kunne
finne inspirasjon når og hvor du trenger det.
Inspirasjonen skal ikke bli pushet på deg
g jennom skrikende annonsering. Den skal
heller ikke fange deg g jennom enorme
postere eller pågående salgsmennesker som
jakter sin neste bonus. Inspirasjon skal
fortelles av ekte reisende på den riktige
plattformen. TravelBeats tror på skreddersydd
inspirasjon til de som ønsker, når de
ønsker det. For å gi leseren muligheten til å
finne inspirasjon på sitt prefererte medium
har vi et utvalg kanaler for å være sikker på
at inspirasjonen kommer slik du foretrekker
det.
Utfordre komfortsonen og bryte ned barrierer: Vi ønsker at alle skal ha muligheten til å utforskre nye steder og
skatter uten å pushe seg for langt utenfor komfortsonen. Gjennom vårt brede utvalg av personlige reisehistorier
finner du akkurat den inspirasjonen og tryggheten du trenger for å bli komfortabel nok til å spre vingene og utforske
nye horisonter.
4

Bloggplformen
I forbindelse med utviklingen av fremtidens reise- og inspirasjonsplattform ønsker vi å invitere
Norges beste Influencere til å skape en felles plattform. Her skal vi sammen jobbe for å dele
reiseglede med verdens befolkning via en rekke ulike kanaler.
Våre reiseplanleggere og Influencere vil jobbe sammen for å dele inspirasjon og gode turer ved å
utvikle en felles reiseplattform, inspirerende reisemagasiner, turer utenfor allfarvei, og projekter
for å spre kunnskap om reisetrender og fremtidens reiseliv, og mye mer.
På de neste sidene vil du få mange gode artikler skrevet av et utvalg av våre influencere.
God lesing!
5

Verdens fineste vkerokke
Jeg ligger i halvsøvne og lytter til lydene i rommet. Det er grytidlig,
nesten natt fortsatt, og jeg kan høre podens trygge pust ved
siden av meg. Noen få fugler har begynt og ønske god morgen.
Jeg kjenner på stillheten og roen. Blir oppmerksom på myggestikket
nederst på ankelen. Det må ha kommet går.
Stille musikk finner veien inn i rommet. Fløyte? En vakker, liten
melodi. Fem toner. Pentatone. Jeg trekker dyna til side, sniker
meg stille ut av senga for ikke å vekke det lille mennesket som
sover ved siden av meg. Åpner døra forsiktig og lister meg
barbent ut på terrassen. Det er fortsatt mørkt, men med en liten
stripe av lys i horisonten. En hane galer i det fjerne.
Der er musikken ig jen. De samme tonene som sist. Den samme,
vakre, lille melodien. Jeg snur meg mot enga bak huset. Da ser jeg
det. Helt inn mot skogholtet, bortenfor enga står en fløytespiller.
Han står helt stille. Spiller forsiktig. Og den varme vinden fører
tonene til meg. Jeg står helt stille jeg også. Musestille for ikke å
forstyrre. Bare lytter og ser.
Jeg kjenner på en stor takknemlighet over å få oppleve dette
øyeblikket.
Fløytespilleren snur seg i min retning. Kanskje han har kjent at jeg
står der og betrakter han? Jeg vet ikke. Han løfter fløyta lett, som
en hilsen, og forsvinner inn mot skogen.
Jeg lister meg inn i huset ig jen. Gutten min sover fortsatt. Jeg
legger dyna litt tettere rundt han.
Navn: Hanna Camilla Kullander
Alder: 38
Bosted: Tønsberg
«Jeg ønsker å oppleve hele verden, og ønsket
mitt er å kunne besøke så mange kontinenter
som mulig i løpet av livet.»
Blogg: camillareiser.wordpress.com
Jeg må ta vare på dette
Vakre Bali
6

Unike Trinidad
Trinidad er den tredje eldste byen på Cuba og regnes som den best bevarte byen fra kolonitiden i hele Latin-Amerika.
Med sine labyrintiske brosteinsgater og pastellfargede bygninger er det ikke vanskelig å forstå at Trinidad er oppført på
UNESCOs verdensarvliste.
Trinidad var tidligere preget av stor velstand på grunn av
sukkerproduksjon, men i dag er det turismen som er det
viktigste levebrødet. Etter min ankomst utfordrer jeg meg
selv på en liten spasertur g jennom byens labyrint. Gatene
ble nemlig anlagt labyrintisk for å forvirre angripende sjørøvere
- og de ser ut til å g jøre meg like forvirret. Jeg prøver å
legge merke til noe spesielt med hver gate, men før jeg vet
ordet av det så er jeg helt på villspor. Men jeg senker skuldrene
og lar gatene føre meg hvor enn de måtte lede. Trinidads
rike historie legger til rette for mange spennende
museumer og utflukter som blant annet bandidos-museet
og "sukkermøllenes dal", Valle de los Ingenio. Selv er byen
nærmest som et levende museum med musikanter som
fyller gatene med rytmiske og klanglige toner.
Etter en liten gåtur med imponerende og fargerike hus i alle
retninger, ser det ut til at jeg har funnet veien til hjertet av
byen - nemlig torget Plaza Mayor. Her ligger blant annet
byens mest kjente bygning, kirken Iglesia de la Santìsima
Trinidad, også kjent som Treenighetskirken. Midt i all den
praktfulle arkitekturen får jeg øye på en liten bar og tenker at
det må være greit å nyte en iskald Mojito i ettermiddagssolen
på en av parkens benker. Visste du at Mojito har sin opprinnelse
fra Cuba?
Navn: Tone Merethe Aleksandersen
Alder: 37 år
Bosted: Jessheim
«Min største lidenskap er reise og
kultur – og jeg er stadig på utkikk etter
nye opplevelser og reisemål.»
Blogg: tonealeksandersen.no
Som så mange andre steder på Cuba fylles gatene opp av de lokale for å slå av en prat eller spille Domino. Jeg får
spesielt øye på en folkemengde utenfor et lite blått bygg og finner raskt ut at her kan man kjøpe kort til internett. Ja,
for internett på Cuba er ingen selvfølge. For å komme på nett må man kjøpe ETECSA-kort. Disse kan kun brukes på
de oppsatte WIFI-områdene i enkelte parker og hoteller, og kvaliteten kan variere fra dag til dag. På mange måter
har det vært godt å koble av fra den teknologiske verden!
Trenger du også et lite avbrekk fra bylivet så
finner du strendene Playa Ancon og Costa Sur
like utenfor byen. De lever opp til alle Karibiske
forventninger om hvit sand og turkist vann. På
denne måten blir Trinidad et perfekt reisemål
med mulighet for å kombinere by, strand og
natur.
7

NOEN PRAKTISKE TIPS FØR REISEN TIL CUBA:
Når du reiser til Cuba kan du nemlig ikke forholde deg til tanken " det jeg har glemt nå, kan jeg kjøpe der nede".
• Ha med deg alt av hygieneartikler (alt i fra såpe, solkrem, hudpleie, våtservietter til bind og tamponger) ettersom dette
ikke alltid er like lett å få tak i. Ta g jerne med noe ekstra som gave hvis dere skal bo hos en familie. Jeg hadde med meg
både tannkrem og tannbørster som jeg ga til de ulike familiene jeg bodde hos.
• Husk å vaksinere deg!
• Lag deg et lite førstehjelpsskrin. Cuba har faktisk et av verdens beste helsesystem, men det er ikke alltid like lett å få
tak i alt.
• VISA-kortet er det eneste som fungerer i minibankene. Ta også med Euro for å veksle inn.
• Frisk opp spansken din eller ta med deg en liten ordbok. Jeg opplevde egentlig ikke noe problem med å snakke engelsk,
men i noen tilfeller kan det være praktisk å kunne noen spanske ord.
• På Cuba må du ha turistvisum. Dette får du fikset g jennom ambassaden i Oslo.
• Ha med bevis på reiseforsikring.
• Cuba er et relativt trygt reisemål sammenlignet med andre land i Latin-Amerika. Likevel er det viktig å ta forholds
regler når man er på reisefot.
• Ikke drikk eller puss tennene i springvann!
8

Amerika på en terken
Trinidad er den tredje eldste byen på Cuba og regnes som den best bevarte byen fra kolonitiden i hele Latin-Amerika. Med
sine labyrintiske brosteinsgater og pastellfargede bygninger er det ikke vanskelig å forstå at Trinidad er oppført på UNES-
COs verdensarvliste.
Mat og drikke er en essensiell del av enhver reise. Det er mye
lettere å utforske storbyen, vandre i fjellene eller delta på aktiviteter
når magen er full og tørsten er slukket. Nå er ikke USA
akkurat kjent for de helt store kulinariske reisene, men mat og
drikke må man fortsatt ha, og det er mange muligheter – som
smaker fortreffelig godt. Hver region har sin spesialitet, så du
kommer garantert ikke til å gå sulten på reisen. Amerikanerne er
jo ikke akkurat kjent for å servere små porsjoner! Over hele USA
kan du spise såkalt Comfort food. Det kan oversettes med
trøstemat.
Her handler det om g jenkjennelighet, kalorier og sann glede ved
frityrgryten. Det beste stedet å innta et slikt måltid er på en
klassisk, amerikansk diner. Menyen er laminert og byr på retter
som Meat Loaf, Milkshake og Mom’s Spagetti with meat balls.
Sett tennene i en saftig cheeseburger, med tilhørende pommes
frites, som drypper av frityr og er gyllen og sprø og en iskald cola
for å skylle ned alt, ja da vet du at du er i USA.
Det finnes legendariske diners, som for eksempel 11th Street
Diner i Miami. I selve konseptet «diner» ligger det også et
prinsipp om tilfeldighet, og som du finner langs de amerikanske
motorveiene. Se etter noe i krom og med blinkende diner–skilt.
Diners er også perfekt for en frokost. Enorme tallerkener med
pannekaker dynket i sirup, omeletter, ristet brød og hashbrowns.
Navn: Katharina Wiig
Alder: 43
Bosted: Sarpsborg
«Jeg ble født med reisefeber i blodet, og jo mer
jeg reiser, jo høyere blir feberen. Det er tydeligvis
ingen vaksine mot den – annet enn å fortsette å
reise»
Blogg: katharinasunikereiser.no
Middagen er g jerne biff, bakt potet, erter og lignende og det er vel det nærmeste man kommer en nasjonalrett i USA. Så
kommer hamburgeren i tillegg, med sitt sedvanlige tilbehør.
9
SØRSTATENE
I dagens Sør kan du spise ambisiøst, innovativt og
med hvite stoffservietter i fanget. Du kan også
spise fett, tradisjonelt og med fingrene. Mellomtingen
er bistrokonseptet, som har slått g jennom
de siste årene, med gode råvarer og en elsk for
kokekunsten.
Personlig er jeg glad i det rustikke og regionale
kjøkkenet som har røtter tilbake til den tiden da
mat fungerte mer som bensin for kroppen før en
lang dag med arbeid startet.
Helt vanlig i Sør er det som kalles soul food.
Dette er den svarte befolkningens kjøkken,
navngitt i 1960-årene da ordet soul ble brukt til å
betegne all slags afroamerikansk kultur. Dette er
mer enkel mat, full av næring og rykende fersk rett

fra frityrgryten. Typiske retter er Okra, Collard Greens,
Black-eyed Peas og Fried Chicken, også kjent som Fry
Bird. Med andre ord: frityrstekt kylling.
I New Orleans bør du absolutt legge turen innom Jacques
Imo’s og prøve deres rustikke Gumbo– suppe med okra og
kylling. Denne matretten hadde sitt opphav på 1700-tallet i
de franske koloniene i Louisiana. Cajun cuisine er et smakfullt,
krydret kjøkken basert på lokale produkter og enkel
tilberedning med smakfulle tilsetninger som paprika, løk og
selleri. Retter som anbefales er Étouffée (en rød skalldyrsutgave
av Gumbo), Boudin (krydret medisterpølse) og
Jambalaya (en variant av den spanske paellaen).
Også typisk for Sørstatene er B-B-Q, eller Bar-B-Q (aldri
Barbeque), som ganske enkelt handler om å grille gris, helst
over bål, slik at røyksmaken setter seg. Grisens ribbein, Ribs,
serveres enten bløte eller tørre, avhengig av mengden
BBQ-saus. Andre deler av grisen, som for eksempel
Shredded Pork Shoulder, legges mellom to skiver mykt,
hvitt brød.
Restauranten Rendezvous i Memphis er legendarisk. Er du i
Memphis bør du også legge turen innom Kooky Canuck.
Våger du å ta utfordringen Kookamonga Challenge, må du
spise en hamburger på 1,8 kilo, hamburgerbrød på en kilo og
alt tilbehøret i løpet av én time. Da er maten gratis, og du
får bildet ditt på veggen.
Det cubanske kjøkken har for lengst blitt en integrert del av
matkulturen i Florida, og det beste stedet er bydelen Little
Havana i Miami. Vel verdt et besøk er restauranten
Versailles, som er et enkelt cubansk bondekjøkken bygd opp
rundt ris, bønner og kjøtt. Prøv klassikeren Sandwich
Cubano som kombinerer det beste av USA med det beste
av Cuba: skinke, strimlet svinekjøtt, pikkels, sennep og Swiss
cheese i en hvit bolle.
NORDØST-USA
Kjøkkenet i det nordøstlige USA er bredt og variert. Regionen er tro mot sine røtter, med lokale spesialiteter som bread
bowl (hjemmebakt uthult brød fylt med kylling- og maissuppe) hos de religiøse amish-folket i det sørlige Pennsylvania og
clam chowder (muslingsuppe) ytterst på Rhode Island.
Spisekartenes lokale retter krydres
med en herlig smak fra eksotiske
områder fra hele verden. Dette er
lett å smake i verdenskjente storbyer
som New York City, Boston,
Washington D.C. og Philadelphia.
Takket være byenes ulike befolkningsgrupper,
tilsettes det nå g jerne
chili, karry, hvitløk og koriander i
maten.
Fra landet kommer det fersk frukt
og grønnsaker. Et bredt utvalg
eplesorter vokser på plantasjene
over hele New England. I New
Jersey dyrker man mais, agurker,
tomater, jordbær og meloner i
massevis. I Maine går det for det
meste i blåbær og gresskar. Om
sommeren serveres det lekre
jordbær- rabarbraterte eller
blåbærterte. Om høsten diskes det
opp med kaker med smak av eple og
gresskar. I Vermont lages den kjente
lønnesirupen, og et besøk på en gård
for å se hvordan den produseres, er
alltid populært. Delstaten er også
kjent for sine velsmakende
meieriprodukter, og det er ikke få ku-, geit- og saueost som er fraktet rundt om i
verden. Mest berømt er Vermont for Ben & Jerry’s, som leverer verdens beste
iskrem – med et utall av smaker.
Sjø- og skalldyrelskere kommer til å fråtse når de besøker kyststatene.
Tallerkenen dufter herlig av fisk og nykvernet pepper i Chesapeake Bay. I byen
Annapolis frister den lokale spesialiteten Chesapeake crab cakes, som minner litt
om fiskekaker, laget av lokalt fanget krabbekjøtt.
I New England er du rett og slett nødt til å smake på clam chowder, og hummer
og østers serveres i store mengder.
10

Øldrikkere kommer til å falle totalt
for Boston, hvor ølet flyter i store
mengder og har en lang rekke med
mikrobryggerier. Nordøst-USA er
også kjent for sine anerkjente
Riesling-viner som produseres ved
Finger Lakes i New York. Vingården
Château Lafayette Reneau er verdt
turen, og det mangler ikke på antall
smaksprøver.
VEST-USA
For de som reiser vestover er det fortsatt det samme med diners,
gigantiske hamburgere og milkshake.
Men i California har det oppstått et nytt fenomen: California
Cuisine. Her handler det om delikat anrettet og sunn mat laget av
ferske, lokale og økologiske råvarer. Prisen for rettene er dyrere
enn hva du normalt betaler for et måltid i USA, men nå er det
altså velsmakende kvalitetsmat som teller.
Kyststatene Oregon og Washington serverer lekre sjø- og skalldyrretter,
g jerne med lokalprodusert vin eller øl til maten.
I Portland, Oregon bør du absolutt ta turen til en av mange Food
Carts (matboder) som ligger på Alder Street. Billig mat fra all
verdens hjørner som smaker godt. Det er 700 matboder å velge
mellom i byen, så sulten er lett å stilne.
For de som besøker delstaten Wyoming er det nesten et must å
få med seg en Chuckwagon Dinner. Dere står på rekke og rad
med en tinntallerken, og første stopp er store, bakte poteter i
sølvpapir. Deretter følger brune bønner og eplekompott. Tilslutt
en solid porsjon kylling, oksekjøtt eller mørt bisonkjøtt. Hvem har
vel hørt om cowboyer som spiser vegetarmat?
I USA er det lett å finne noe å spise, i alle prisklasser og for enhver
gane. Vær forberedt på at porsjonene er store og mektige.
Stemningen på restaurantene er som regel avslappet og uformell.
For barnefamilier er det lett å ta med barna på restaurant. De aller
fleste har små bøker og tegnesaker og ofte egne barnemenyer.
Bli ikke overrasket om du får tilbud om en doggie bag om du ikke
har spist opp maten din. Restene er ikke nødvendigvis til hunden.
Spis og kos deg med maten mens du er på ferie i USA. Kiloene
kan du bekymre deg over når du kommer hjem!
11

La Digue
Liker du skilpadder, strender og sykler er La Digue øya for
deg. På La Digue får du en rolig og avstressende ferie. Du
kan sykle fra strand til strand og på veien kan du møte
skilpaddene som holder til på øya. Denne øya ble vår favoritt
på vår ferie i Seychellene.
Etter å ha vært fire netter på Mahé og fire netter på Praslin
var det endelig klart for å slappe helt av på La Digue noen
netter. For å komme oss fra Praslin til La Digue tok vi båt
som tok 15 minutter, og så gikk vi fra havna til hotellet. Dette
tok mindre enn 10 minutter. Vi ble møtt av en kjempehyggelig
resepsjonist som gav oss masse god informasjon om
hotellet og hva vi kunne g jøre på øya. En skikkelig god start
på oppholdet.
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om Seychellene med
informasjon som kan være nyttig, og dette kan du lese her.
Jeg har også skrevet innlegg om de andre øyene vi var på og
Mahé kan du lese om her, mens du kan lese om Praslin her.
Dette blir foreløpig fjerde, og siste, innlegg i «Seychelle-serien»
på bloggen.
Navn: Tina R. Askø
Alder: 24 år
Bosted: Ålgård
«Selv om jeg egentlig er veldig glad i å reise har
jeg bare opplevd en liten del av verden, men jeg
håper at jeg får mange nye opplevelser i årene
som kommer.»
Blogg: tinareiser.no
12

LE REPAIRE – BOUTIQUE HOTEL & RESTAURANT
Le Repaire Boutique Hotel (& Restaurant) er et lite hotell med bare 9 rom. Det ligger en kort gåtur fra båthavna,
men det er også mulig å ta La Digues variant av en taxi (bilde over). Øya kalles bilfri, men det finnes noen biler her.
Blant annet brukes golfbiler som taxi, og så kjører det små lastebiler med varer til butikkene. Vi valgte uansett å gå
fra havna til hotellet. Innsjekken her var ikke den raskeste, men vi satt ig jen med masse god informasjon og oversikt
over mulighetene på øya. Vi ble vist opp til et koselig lite rom. Eller, det var egentlig ikke lite, men sammenlignet med
de andre hotellrommene vi hadde på denne ferien var det lite. Men rommet hadde stor balkong og utsikt over
hagen, bassenget og sjøen.
Som navnet tilsier er det også en restaurant her på hotellet. Det var veldig greit å bare gå ned fra rommet å sette oss
i restauranten når vi var sultne. Restauranten er italiensk, og de hadde fantastisk god mat, særlig pizzaen. De hadde
også sjokoladesufflé med «crème anglaise» (en slags vaniljekrem?) til dessert, og dette var midt i blinken for en
sjokoladeelsker som meg.
Restauranten er så pass populær at du bør reservere bord på forhånd. Vi opplevde ikke at det var for fullt når vi spiste
lunsj der på dagtid, men det var rimelig fullt på kveldstid. (Og vi var der ikke i høysesong en gang).
HVA SYNES VI OG HVA SYNES ANDRE OM HOTELLET?
Vi trivdes veldig godt på hotellet og bor definitivt her ig jen om vi
reiser tilbake til La Digue. Kjekke ansatte både på hotellet og i restauranten,
og kort vei til det meste (med sykkel da, så klart). Jeg vil tro at
andre også har trivdes på dette hotellet da det skårer 4,5 av 5 på
Tripadvisor, og er ranket som nr. 1 av 8 hoteller på La Digue.
HVA GJORDE VI PÅ LA DIGUE?
På La Digue hadde vi kun planlagt at vi skulle slappe av og nyte
strandlivet. På de fire dagene vi var her besøkte vi fem strender og to
parker. Én av strendene ligger inni den ene parken. Så det vi g jorde
på La Digue var nesten egentlig bare å sykle fra strand til strand. Det
var helt fantastisk deilig å bare nyte disse fire dagene uten å tenke på
noe som helst som vi måtte rekke. Men for å kunne sykle rundt på
øya måtte vi først leie sykler.
13

LEIDE SYKLER
Hotellet vi bodde på hadde sykkelutleie.
Dette kostet 150 SCR (ca. 90
NOK per aug. 2018) for en dag,
eller 100 SCR (ca. 60 NOK) per
dag om du leier for flere dager. Vi
leide for to dager om gangen siden vi
ikke hadde planlagt helt hva vi skulle
alle dagene, men endte altså opp
med å leie alle fire dagene. Det var
veldig greit å bare ta sykkelen når vi
skulle ut uansett hva vi skulle.
VI LEIDE SYKLER PÅ LA DIGUE
SEYCHELLENE
På alle øyene på Seychellene så vi
store edderkopper, La Digue var
intet unntak. Her fikk vi sett en på
veldig nært hold på en av våre
sykkelturer.
ANSE SEVERE
Vi var innom stranden Anse Severe
to ganger i løpet av vårt opphold på
La Digue. Dette ble en av mine
favorittstrender på grunn av de store
skilpaddene som gikk rundt her. I
tillegg var det lite folk her og gode
muligheter for dykking.
L´UNION ESTATE
L´Union Estate er en park med mye
forskjellig å se. Det koster 115 SCR
(ca. 70 NOK per aug. 2018) å
komme inn, og billettene kan kjøpes
mellom 07.00 og 17.00. Etter
dette er det fortsatt mulig å komme
inn ig jen ved å vise billett som du
har kjøpt tidligere på dagen. Her
inne kan du blant annet se kokos- og
vanilje-plantasje, mange store
skilpadder (og baby-skilpadder), en
gammel kirkegård, og en av de mest
populære strendene på La Digue,
nemlig «Anse Source d´Argent».
ANSE SOURCE
D´ARGENT
Denne populære stranden er altså
inni parken L´Union Estate, så du
må faktisk betale for å komme deg
til stranda. Men det er absolutt
verdt det, denne stranden må
oppleves. Det unike strandlandskapet
her g jør stranden til en av de
mest fotograferte i verden. Det er
kanskje denne stranden du ser for
deg når du tenker på Seychellene?
THE VEUVE RESERVE
The Veuve Reserve er et naturreservat
som lå rett ved hotellet. Reservatet
ble åpnet for å ta vare på «the
Seychelles Black Paradise Flycatcher»
som lokalt kalles «Vev». Den er
Seychellenes mest truede fugleart
og er listet som kritisk truet. Vi tok
turen bort hit en dag for å se om vi
kunne få øye på denne fuglen. Det
er laget til en god sti g jennom
skogen i reservatet, og det er gratis å
gå inn. Vi gikk stille g jennom hele
løypa i skogen og så flere ulike fugler,
men ingen Black Paradise Flycatcher
dessverre.
14

GRAND ANSE – PETITE ANSE – ANSE COCO
Grand Anse, Petite Anse og Anse Coco er tre strender som ligger ved siden av hverandre. Vel, nesten i hvert fall. Du
kommer deg lett til Grand Anse med sykkel, men Petite Anse og Anse Coco når du bare til fots. Fra Grand Anse
følger du en sti inn i skogen og over en liten fjelltopp så kommer du til Petite Anse. Fra Petite Anse til Anse Coco må
du ig jen inn på en sti g jennom skogen og over en fjelltopp. Turen fra Grand Anse til Anse Coco regnes å ta ca. 30
minutter. Altså ikke en veldig lang tur, men kan være litt krevende da det er ganske bratt stigning. Men alt i alt en
kjekk tur som jeg g jerne ville tatt ig jen.
GRAND ANSE
Grand Anse er den lengste stranda
på øya, men det er ikke gode
bademuligheter her. Særlig
mellom mai og oktober er det
sterke strømmer og store bølger
her. Men selv om det står et stort
advarsel-skilt i det man kommer til
stranda, var det selvfølgelig noen
som skulle bade her (til og med
barn..).
Det var en fin strand, men vi
hadde allerede bestemt oss for at
vi skulle videre til Petite Anse så vi
ble ikke her så lenge.
PETITE ANSE
Petite Anse var altså en liten gåtur
fra Grand Anse, jeg vil si ca. 10
minutter. Her var det nesten ingen
folk, muligens fordi de fleste bare
ble på Grand Anse, eller gikk
videre til Anse Coco. Synd for de
fordi dette var en veldig fin strand.
Men vi ble jo ikke så lenge vi heller
da vi også gikk videre til Anse
Coco.
ANSE COCO
Etter en omlag 15-20 minutter
gåtur fra Petite Anse kom vi til
Anse Coco. Dette var også en
nydelig strand, og det var ikke for
folksomt her heller. Men av disse
tre strendene likte vi nok best den
i midten, Petite Anse.
La Digue var en helt fantastisk øy,
definitivt vår favoritt av øyene vi
besøkte på Seychellene. Rolig og
avslappende tilværelse hvor vi kan
ta sykkelen fatt og finne nydelige
strender bare et lite stykke unna.
Helt perfekt.
15

Ditnomadлiv – Ja, tk
Jeg ligger på solsengen ved bassengkanten. Tusenvis av stjerner blinker mot meg, og en skyhøy palme tegner sitt
omriss mot nattehimmelen. Selv ikke gresshoppenes ustoppelige summing kan bryte stillheten. Akkurat nå er jeg
bare til – jeg har g jort det, jeg har turt å følge drømmen, og nå er jeg akkurat der jeg skal være.
Hvordan endte jeg egentlig her? I en liten by i Sørøst-Asia, uten
fast hjem og kun med en bag med eiendelene mine? Og hvorfor
har jeg – som en gang var så redd å fly at jeg så vidt kunne
boarde uten å besvime, nå valgt å reise verden rundt på heltid?
Kort sagt, så ble jeg lei. Lei av A4-livet. Jeg fikk nok av å skulle
passe inn i mønsteret vi har satt opp som en mal, til hvordan vi
bør leve livet vårt. Utdanning, barn, hus, hytte og ferie en gang i
året. Jeg så på andre, og merket at selv om de jobbet hardere og
mer, så bestod livene deres av det samme. Middagen ble bare
spist på litt bedre steder, vinen ble dyrere og husene ble større.
Jeg så på livet jeg levde, og spurte meg selv om det var dette jeg
ville. Jeg bodde i en fin leilighet på Majorstua, jeg hadde et
klesskap fullt av klær og dyre vesker, og drev en egen frisørsalong
som gikk bra. Jeg jobbet hardt, men følte ikke jeg levde
livet slik jeg egentlig ønsket. Dagene var like, helgene var like og
tiden bare gikk. Jeg ble klar over at jeg ikke trengte noe dyrere
og større for å være lykkelig, og ville ikke lenger kaste bort tid på
å passe inn i et mønster som ikke var mitt.
Navn: Ingunn Hegge
Alder: 37 år
Bosted: Verden
«Frem til for noen måneder siden bodde jeg i
Oslo, drev et eget firma og hadde det "trygt og
godt". Nå er jeg "happy-homeless" mens jeg
opplever verden.»
Blogg: digitalnomadedama.no
En dag leste jeg om en person som kalte seg en digital nomade, og hele
konseptet tiltrakk meg umiddelbart. I disse digitale tider blir flere jobber
lokasjonsuavhengig, og det er uendelige muligheter for hva du kan g jøre
som digital nomade. Enten du er skribent, regnskapsfører, kursholder
eller programmerer, kan du se verden og reise mens du jobber fra hvor
enn det passer deg. Allerede da visste jeg. Sånn ville jeg ha det!
Og når man virkelig vil, ja da får man det til! Jeg fikk napp på en jobb som
skribent og korrekturleser, og dermed var det bestemt. Så stod jeg der
da, klar for avreise. Jeg hadde gitt bort eller solgt 90 % av eiendelene
mine, flyttet ut av leiligheten, pakket bagen for tropiske forhold og
sørget for at jeg hadde en jobb å g jøre.
Drømmen om å skrive ble til virkelighet, og på tolv måneder har jeg
besøkt 17 land, og bodd i over 50 ulike leiligheter og hus rundt om i
verden. Jeg har sittet på en overfylt buss med dundrende latino-rytmer i
fjellene i Panama, meditert på en kritthvit strand i Bahamas, bodd i
jungelen i Costa Rica og syklet g jennom rismarkene i Vietnam.
For meg er dette livet jeg vil leve, og jeg er glad jeg lyttet til den stemmen
som sa: Gjør det! Trygghet er viktig, men hvilke garantier har vi
egentlig for noe? Ingen av oss vet hvor lang tiden vår her på jorden er, så
hvorfor ikke begynne å leve nå? Liver er så rikt, men vi må ofte ut av
komfortsonen for å virkelig sette pris på det.
16

ÉN DAG I SEOUL:
Tre vgte høydepunkter
Når det er 35 grader og jeg har en én dag til å utforske en av
Asias mest fasinerende hovedsteder, må det prioriteres hardt.
Jeg ankom Seoul sent om kvelden i august, og tok toget til
hotellet med det hyggelig navnet Hotel Glad Mapo ved
Gongdeok T-banestasjon, en kilometer fra sentrum.
Jeg har kun én dag og to netter i hovedstaden før jeg skal
videre til Gwang ju på Masters-VM i svømming, hvor jeg skal
delta på tre øvelser den kommende uken.
Seoul er kjempestor, og utfordringen min er å finne ut hva jeg
kan rekke å se på en dag uten å blir helt pumpa før svømmemesterskapet
starter to dager senere.
Etter en kjapp vurdering om jeg skal hive meg på en av de
mange organiserte dagsturene, eller g jøre det jeg rekker på
egen hånd, faller valget på det siste. Jeg rekker ikke over like
mange attraksjoner som hvis jeg hadde blitt med på en gruppetur
med diger buss og guide, men til g jeng jeld er det noe
eget ved å reise kollektivt og bruke den tiden jeg selv ønsker på
hvert sted. Jeg tar derfor T-banen 3-4 stasjoner til Jongno
stasjon, som er ligger i kort gåavstand fra både Gyeongbokgung-palasset,
Changdeokgung-palasset og Bukchon Hanok
Village, som er på Bucketlisten til de fleste førstegangsbesøkende
i Seoul.
Navn: Linn Krogh Hansen
Alder: 50 år
Bosted: Slemmestad
«Jeg pugget hovedsteder til jeg kunne alle i
verden utenat som ti-åring, og var rett og slett
hekta på å finne ut mer om geografi, fremmede
land og folk.»
Blogg: linnsreise.no
CHANGDEOKGUNG-PALASSET
Joseon-dynastiet ble grunnlagt i 1392, like etter at hovedstaden ble flyttet fra Gaeseong til Seoul. Dynastiet varte
helt fram til 1910, da Korea kom under japansk herredømme.
17
Seoul har to store historiske palasser
fra denne epoken; Changdeokgung
og det store kongepalasset Gyeongbokgung.
Disse to ligger på hver si
side av landsbyen Bukchon, som er
«gamlebyen» med og består av rundt
900 gamle Hanok-hus Alle byens
palasser ble brent ned under den
japanske invasjonen i 1592, men
Changdeokgung var det første som
ble g jenoppbygget i 1610.
Jeg velger Changdeokgung, ettersom
dette er det nærmeste av de to
palassene fra Joseon-dynastiet.
Changdeokgung er landets best
bevarte palass fra denne tidsepoken,
og ble bygget av Kong Taejong, som
var den tredje herskeren i

Joseon-dynastiet. Palasset sto ferdig i 1405, ti år etter det store kongelige Gyeongbokgung-palasset. Det er også
skrevet inn på Unescos verdensarvliste.
Mange av de besøkende stiller i tradisjonelle Hanbok- drakter. Det er ikke som jeg først trodde, at de har pyntet seg
før de dro hjemmefra. De tradisjonelle og flotte draktene er leid for en dag i en av utleiebutikkene i området.
– Vi har leid kjolene fordi vi synes de er fine og g jør seg godt på bilder her i palasset, smiler to små kinesiske jenter.
De snakker flytende engelsk, og både de og foreldrene synes det er helt ok å posere på bilde med og for meg, der de
ser ut som små keiserinner.
TRADISJONELLE HANOK-HUS
Etter et par timer i Changdeokgung med hagen, følger
jeg kartet rett til venstre. Her skal nemlig en av byens
spesielle boligområder ligge. Jeg grå inn en smal gate,
som ser ut til å føre til Bukchon-området. Selv om det er
søndag, er det uvanlig stille. Den eneste jeg møter på de
første fem minuttene er en mjauende katt, som etter å
konstantert at jeg ikke vil den noe vondt, smetter inn i en
av hagene. Jeg fortsetter forbi noen fantastiske privathus
med skråtak, stein og vakre utskjæringer. Noen ser ut
som mini-palasser, og hadde det ikke vært for bilen og
husnummeret, ville jeg også jeg tatt det for å være noe
mer enn «bare» bolighus. Jeg fortsetter fem minutter til i
retning øst opp og ned de bratte veiene. Her begynner
jeg å møte flere folk, og flere steder er satt opp små skilt
på engelsk om at man kan komme inn og se på lokal kunst
av ymse slag.
• Hei, kom inn, smiler en dame idet jeg titter inni en
hage.
• Kom og kjøl deg ned noen minutter fra varmen og ta
et glass vann, g jentar hun. Jeg smiler tilbake og takker ja
til invitasjonen.
Inne sitter to damer og jobber med hver sine kunstprosjekter
ved lave bord. Jeg setter meg ned å nyte stillheten
og et lite avbrekk fra de 35 gradene og solsteken ute.
Bydelen, eller landsbyen Bukchon, rommer om lag 900
tradisjonelle Hanok-hus fra Joseon-dynastiet. Disse
vakre husene har tradisjonelle skråtak og er bygget av
stein, tre, jord og rispapir. De er heller ikke laget for
turister, men har vært kontinuerlig bebodd siden
Joseon-tiden. I mange av husene kan du som turist ta av
deg på bena, gå inn og nyte stillheten og det tradisjonelle
interiøret med de klassiske tynne madrassene på gulvene
og et lavt spisebord med puter som stoler. I andre
bygninger holdes kurs i tradisjonelt håndverk. Området er
blitt et viktig senter for tradisjonell kunst og håndverk, og
flere holder kurs eller har åpnet små museer i hjemmene
sine. Blant annet finner du museum både for asiatisk og
koreansk kunst. Selv om de lokale beboerne er vant til
turister og noen også lever av det, husk og ta hensyn til at
du befinner deg i et boligområde.
18

SEOUL TOWER
Flere timer med tråkking i 35 graders varme begynner
å kjennes på kroppen, så etter en kjapp lokal
nudellunsj hopper jeg inn i en taxi og ber om å bli
kjørt de tre kilometerne til Seoul Tower. En taxitur i
sentrum på 10 minutter koster under 50 kroner, så
det er vel verdt investeringen.
Taxisjåføren slipper meg av ved bunnen av gondolbanen.
Herfra tar jeg den luftige banen opp til foten
av det 236 meter høye tårnet, som også er byens
høyeste punkt.
Selv om du ikke har tenkt deg opp i selve tårnet, er
det verdt å ta turne opp hit for å nyte utsikten over
Seoul. Fra toppen av gondolbanen ser jeg hvor stor
denne byen er. Med over 10 millioner i selve byen
og 25 millioner i regionen, er den sørkoreanske
hovedstaden en av verdens mest folkerike byer.
Likevel er det massevis av grøntområder mellom klyngene av hus. Bak byen reiser også høye åskammer og fjell seg
mot himmelen. Det tok ti år fra TV- og radiotårnet ble påbegynt i 1969 til det åpnet i 1980, og det er i dag Asias
10.høyeste tårn. Jeg tar heisen opp til observasjonsdekket. Herfra er utsikten enda mer storslagen, og det 360
graders vinduet er det satt inn retningsanvisninger med distanse til en rekke andre verdensbyer. Det er ikke lengre er
enn 249 kilometer til Pyoangyng i Nord-Korea. Det er imponerende hvor mange grønne «lunger» og parker som
finnes i Seoul. Det får byen til å virke litt mindre enn innbyggertallet tilsier, og nesten levelig!
Etter å ha sett millionbyen ovenfra i alle retninger, tar jeg heisen ned og gangveien tilbake til bunnen av gondolheisen.
Også her er det imponerende grønt og frodig, men innlagt utendørs og gratis treningssenter halvveis langs gangveien.
Førsteinntrykket av Seoul er slett ikke verst, selv for en kronisk storbyskeptiker.
19

Kom! Du må treffe min onkл!
Han snakker norsk!
Ingeborg og jeg prøvde egentlig å stå diskré i bakgrunnen.
Mennå har det seg slik at jeg er nesten 2 meter høy, vi var de
eneste hvite personene der og vi begge hadde med hvert vårt
store kamera.
Med andre ord – vi skilte oss ut like mye som to hvite personer
i et bryllup i en støvete by nord på Sri Lanka.
Vi var et par timer inn i vår dagstur med tuk-tuk rundt om på
det nordligste punktet av Sri Lanka. Rumpa var sår, vi var
støvete og vi lette etter en god grunn for å ta en pause. Det
var fortsatt mange timer kjøring ig jen. Så da vi tilfeldigvis
kjørte forbi et bryllup, stoppet vi for å ta en titt.
Det tok ikke lang tid før folk la merke til oss. Og da de fant ut
at vi var fra Norge, inviterte de oss inn for å treffe onkelen.
Onkelen snakket nemlig norsk! Det viste seg at han hadde
vært flyktning under borgerkrigen, og bodd noen år i Skien.
Navn: Thomas
Alder: 38
Bosted: Oslo
«Jeg liker å se på meg selv som en backpacker,
men må nesten innrømme at jeg oftere og
oftere foretrekker komfort på reisen, enn en
gammel og slitt buss på humpete landeveier!»
Blogg: thomasmarthinsen.no
HELT UTROLIG!
Langt utenfor allfarvei, i en liten landsby helt nord på Sri Lanka, treffer vi på en lokal mann som snakker norsk!
Ingeborg reiste også tilbake dagen etter og hadde lunsj med familien, og de hadde en veldig fin dag.
I det siste har jeg tenkt en del på om det er mulig å planlegge for det uforutsette
på en tur. Om å være åpen for nye opplevelser, og hvordan man kan
maksimere sjansen for at uforutsette kule opplevelser skal skje akkurat der du er
når du er der. Jeg tror det er viktig å ikke planlegge for mye. Man må ha tid til
det uforutsette. Også er det viktig å smile. Mye smiling!
20

Venezia & Burano
Når vi våknet i Venezia til en ny dag, hadde jeg funnet et par
ting vi kunne g jøre på dagen. Etter frokost tok vi med oss
kofferten vi hadde med oss, så fant vi et sted der vi kunne
legge fra oss bagasjen mens vi gikk rundt om kring. Det er ikke
bare bare å finne frem i de små gatene i Venezia, så det tok litt
lenger tid å finne frem enn vi så for oss.
Det første vi skulle finne frem til etter dette var et bygg som
heter Scala Contarini del Bovolo, det er et tårn man kan gå
opp i for å få en fin utsikt over byen, virkelig verdt besøket!
Det kostet rundt 70kr pr. person.
Etter det, gikk vi videre til en «bussplass» der vi kunne ta en
vannbuss til andre øyer. En vannbuss er egentlig bare en båt
som er billigere enn taxibåter, så litt som en ferge da. Jeg har
tidligere hatt lyst til å dra til Burano, men aldri fått sjansen
fordi jeg bare har vært i Venezia på dagstur, derfor passet det
veldig bra denne gangen.
Burano er en liten by utenfor Venezia, det tok rundt 45
minutter med en vannbuss ut dit, hvis ikke kortere. Vi hadde
ikke så god tid når vi var der, men fikk gått rundt og tittet på
alle de søte husa og vi satt oss på en italiensk restaurant og
spiste pizza.
Det sies at grunnen til at alle husa er farget i mange forskjellige,
sterke farger er fordi fiskere skal klare å se hvor de bor
når de kommer hjem ig jen via båt.
Etterhvert begynte vi å få litt dårlig tid, så vi måtte komme oss
på neste båt tilbake til Venezia. Vi klarte så klart å gå på en båt
som dro til en annen øy, så tilbake til Burano ig jen, før den
skulle til Venezia, haha!
Navn: Emilie Helle Andersen
Alder: 24 år
Bosted: Sarpsborg
«Et nytt år er noe jeg alltid ser frem imot, for da
kan jeg legge de tidligere reisene mine i minneboka
og starte å planelegge nye reiser»
Blogg: emiliehelle.com
Turen tilbake tok altså litt lenger tid, men vi var i hvert fall på vei i riktig retning. Når vi var i land så måtte vi løpe litt
smått mot bagasjestedet for å få hentet ut kofferten vår, for så å løpe videre til neste bussplass for å få oss videre til
fergekaia der ferga til Kroatia ventet på oss.
Vi hadde veldig smått med tid når vi kom oss til bussplassen, vi var
veldig stressa for å ikke kunne rekke ferga tilbake til Kroatia, vi skulle
nok vært litt tidligere ute.
Vi ble ringt av fergeselskapet et kvarter før vi skulle være på plass, de
lurte på hvor vi ble av. Vi sa at vi kom så fort vi kunne, men ikke
akkurat å skynde seg når man er avhengig av båt og andre mennesker
skal av og på. Når vi kom til nest nærmeste stopp til fergekaia, så
bestemte vi oss for å gå av, da vi trodde vi skulle være kjappere enn
båten, så vi tok fatt og løp som bare det.
21

Det viste seg jo så klart at båten hadde gått fortere, men vi løp allikevel.. Når vi kom frem til bygningen
der det er sikkerhetssjekk osv, så fant vi ikke inngangen (er det mulig!!), vi løp rundt bygget og fikk tak i
ene guiden på ferga vår. Hun sa at vi måtte løpe hele veien tilbake ig jen, for der var inngangen. Etter
mye om og men, fikk vi oss et boarding kort, passa ble sjekket og sikkerhetssjekken gikk bra. De var vel
nesten på vei til å stenge døra til ferga når vi fikk kommet oss på, herregud så flaut.. Alle hadde ventet på
oss!
Vi fant oss et sted å sitte, hver for oss, det var ingen steder ledig som vi kunne sitte sammen, så da satt vi
der alene mens svetten rant nedover panna og pulsen så høy som mulig. Anbefaler å planlegge litt bedre
tid til fergekaia om noen skal på samme tur, det er ikke en opplevelse jeg vil ha ig jen! Det var faktisk tre
personer som kom etter oss, som ikke fikk være med på ferga stakkars, politiet hadde nemlig stengt
passkontrollen, så de kom ikke ig jennom. Disse personene ankom 1(!!) minutt etter oss, så vi hadde helt
sykt flaks, takk og lov!
22

Torajand – besøk i dødsrik
Vi har tilbragt to dager og tre netter i Torajaland. Dager jeg
ikke er sikker på om jeg kan beskrive for noen. Dager der
fokus har vært ofring av dyr, gravsteder, begravelsesritualer,
hodeskaller, menneskeknokler, deltakelse i en lokal begravelse,
og hva det vil si å leve med de døde. Det er som en
skrekkfilm laget for Halloween. Men her i Torajaland, er dette
en del av virkeligheten.
For å gi leserne en bakgrunn for dette innlegget, beskriver jeg
kort torajaenes historie: Torajaene er en urbefolkning i
sentrale Sulawesi. Befolkningen består hovedsakelig av
kristne, men en liten del er muslimer og animister.
På begynnelsen av 1900-tallet forsøkte nederlandske
misjonærer å omvende disse menneskene, som hadde levd i
isolasjon fra resten av verden, til kristendommen. Deres
forsøk lyktes først mange år senere da muslimene truet med
å ta over makten. Da konverterte de fleste torajaer til
kristendommen. Torajaene hadde lang tradisjon for sine
mange livsritualer og mange dødsritualer. De nederlandske
koloniherrene besluttet at torajaene ikke lenger skulle utføre
sine tradisjonelle livsritualer, mens de skulle få beholde sine
dødsritualer.
Navn: Sølvi & Peter
Alder: 50-årene
Bosted: Bærum
«Reising har vært en viktig del av våre liv før vi
traff hverandre, og en enda større del etter at vi
møttes.»
Blogg: goldentrekkers.no
Vi fløy fra Surabaya, Java, til Makassar, Sulawesi, den 8. dagen i ferien vår. Vi kom frem sent og ble hentet av Udin,
mannen som skulle være vår guide de neste fire dagene. Han kjørte oss til Aston Makassar Hotell der vi skulle
tilbringe natten. Vi bestilte mat til rommet og da vi lå på sengen etter å ha spist, kjente vi at sengen beveget seg
svakt. Jeg trodde det var Peter som forsøkte å være morsom, men han så på meg og slo på nyheter på TV.
Det viste seg at det hadde vært nok et
jordskjelv på Lombok og at det var det
vi hadde følt… Men ingen alarmer gikk
og vi gikk til ro. Neste morgen startet
den lange kjøreturen fra Makassar til
Tana Toraja (Torajaland). Turen tok til
sammen ni timer, men Udin ga oss
historien til Sulawesi og Torajaland, og
vi hadde flere interessante stopp
underveis.
Vi fikk smake på gigantiske appelsiner
kjøpt i en bod langs veien, spiste lunsj
på en lokal restaurant i Pari-Pari og
hadde flere fotostopp på veien. Vi
hadde et stopp ved «Erotic mountain»
(la bildene av fjellformasjonen tale for
seg selv og leserens fantasi). Der
drakk vi te og spiste pisang goreng
(stekte bananer).
23

Da vi nærmet oss Rantepao, byen der hotellet vårt lå, snudde
Udin seg opprømt. Det skulle være begravelse i Torajaland
dagen etter og vi skulle delta. Vi hadde lest litt om ritualene i
forbindelse med begravelser og ble både skremte og forventningsfulle.
Peter leste høyt fra artikler om Toraja, og det var
med en viss nervøsitet vi gikk til sengs etter å ha spist middag;
spente på hva neste dag ville bringe av opplevelser.
Udin og sjåføren vår, Graha, hentet oss neste morgen klokken
ni. Vi ble tatt med til det lokale bøffelmarkedet. Der sto rundt
hundre bøfler med ring i nesen bundet i korte tau. Bøflene
skulle selges.
Prisen på en bøffel er i g jennomsnitt 20 mill IDR (12.000
NOK), men kan også koste mye mer, avhengig av størrelse på
horn, vekt, farge og temperament. Bøfler er viktige for torajaene.
De brukes i kjøttproduksjon, man ofrer dem i begravelser
og de benyttes i visse tilfeller som betalingsmiddel.
Etter å ha trampet omkring i bøffelmøkk og tatt bilde av de enorme dyrene, gikk vi tilbake til bilen og kjørte til stedet
der begravelsen skulle finne sted. Vi kom frem etter en times kjøring og der møtte oss et syn som var vanskelig å ta inn.
Det var mennesker over alt. På plassen hvor begravelsesritualet skulle finne sted, var det en rekke paviljonger som var
nummererte og forbeholdt de ulike gruppene av begravelsesg jester. Det lå griser på bakken og hylte. De var bundet til
bambusstenger og skulle ofres under seremonien.
På et område lå det et bøffelhode og biter av kjøtt. En bøffel var allerede ofret. Et annet sted på plassen brant man bort
busten på grisene som var ofret. Kjøttet av de ofrede dyrene skulle deles ut blant begravelsesdeltakerne.
Begravelsesritualet er det viktigste ritualet torajaene har. Gjennom dette ritualet hedrer og takker man en person –
far, mor, bestefar, bestemor, nabo eller en fremstående person i samfunnet. «Alle» må komme til begravelsen. Dersom
man ikke kommer i en begravelse, vil man bli sett ned på av de øvrige innbyggerne i landsbyen. Alle må bringe en offergave;
gris, bøffel, eller sigaretter. Ritualene g jennomføres ikke for babyer og barn.
Vi gikk rundt på begravelsesområdet og tok bilder og forsøkte å forstå hva vi var med på. Avdøde lå i sin kiste øverst i
et tårn som var to etasjer høyt. Vi ble avbildet sammen med avdødes barnebarn. Peter var borte ved plassen der de
ofret dyr. Jeg orket ikke.
Den første gruppen med g jester ble ropt opp. Det var
omkring 50-60 personer. Først i prosesjonen kom tre
menn som skulle lede gruppen til rett paviljong. Deretter
10-12 menn med fem-seks levende griser hengende på
bambusstenger. Til slutt kom g jestene, de fleste kledd i
svart. Prosesjonen gikk rundt hele området og mens
grisene ble lagt på bakken i solen, gikk menneskene inn i
sin paviljong der de ble servert kaffe, te og småkaker.
Neste gruppe ble ropt opp. Vi (jeg) kjente at vi (jeg)
hadde fått (mer enn ) nok, og vi dro fra stedet.
Ut fra hvor mange dyr som ofres og hvor lenge begravelsesritualet
pågår, vurderes statusen til den avdøde.
Denne begravelsen skulle fortsette neste dag. Den
avdøde mannen hadde høy status i landsbyen.
Når noen dør i Torajaland, sprøytes kroppen deres full
med formalin. Alle begravelser foregår i perioden juni til
24

august, fordi det er utenom tiden for rishøsting, og skolebarna har fri.
Som en motvekt til ritualene vi hadde vært vitne til – i kristendommens
navn – var neste stopp den 40 meter høye Kristusstatuen som vokter
over Toraja. Solen skinte og vi kunne senke skuldrene litt, nyte de
enorme statuen og den fantastiske utsikten.
Omvisningen i Torjaland fortsatte. Tema var ig jen døden. Vår sjåfør
stanset ved et hus. Vi gikk ut og Udin tok oss med nedover en sti til et
stort tre. Treet hadde flere små «dører» laget av kvister.
Dette var gravstedet for områdets babyer – babyer som døde før de
fikk tenner. Det er ingen ritualer ved begravelse av babyer og også barn
begraves i stillhet. De har ingen etter seg som kan «feire» dem, og ingen
meritter å feire.
Til lunsj spiste vi lokal mat fra Toraja, Svart ris, kylling kokt i bambusrør,
svinekjøtt i svart lokalt krydder og grønnsaker.
Neste stopp var gravsteder i klipper/fjell. I Torajaland begraver man ikke
folk i jorden, og man kremerer dem ikke. Det hugges ut huler i fjellet
som blir gravsteder.
Det tar 3-4 måneder og koster to bøfler å hugge ut en slik grav.
Dersom familien til avdøde har penger til det, blir det skåret ut en
statue av avdøde i tre. Denne blir malt og kledd på og stilt opp utenfor
graven. Figuren kalles Tau tau, og man tror at figuren skal passe på den
døde som ligger i graven innenfor. Desto høyere status en avdød har,
desto høyere opp i fjellet får han/hun sin grav.
Deretter stanset vi ved de hengende gravene og graver i naturlige
huler. For lenge siden pleide torajaene å sette kistene med sine avdøde
på bakken, inntil fjellet. Foruten avdøde, ble en del verdifullt jordisk
gods begravet med den døde. Dette førte til at gravene ble plyndret.
For å unngå gravplyndring, begynte man å gravlegge folk i huler eller
man «hengte» kistene opp i fjellet.
Når vi ankom de hengende gravene, møtte et ubeskrivelig syn oss. Opp
i fjellveggen hang kister – kister som hadde begynt å gå i forråtnelse.
Ved siden av de ødelagte kistene, hadde pårørende plassert hodeskallen
til den avdøde. Knokler og benrester lå ig jen i kisten eller i fjellsiden.
En guide, kom med lykt og tok oss deretter med inn i hulene der enda
flere var begravet. Der inne i skrekkammeret, møtte synet av
hodeskaller, nye kister, gamle kister, kister i forråtnelse, og råtnende,
døde kropper oss. Ubeskrivelig.
Etter en lang dag med følelsen av å ha deltatt i en skrekkfilm, ble vi kjørt tilbake til hotellet. For å få mest mulig ut av
dagen, ønsket vi å gå en tur i byen, Rantepao, mens det enda var lyst (solen går ned ca 18:00 hver dag i Toraja).
Vi kom ikke langt. Dagens opplevelser hadde tæret på kreftene. Vi gikk til rommet og sovnet der. Etter et par timer
våknet vi og gikk til den lokale restauranten, Monica, og spiste middag. Veien tilbake til hotellet var kort og søvnen kom
fort. Vår første dag i Torajaland var over.
25

Da oversvømmлse (og vi)
kom til Atacama ørkenen!
I den nordlige delen av Chile finner du Atacama-ørkenen, et
område på omtrent 1000 km, vest for Andesfjellene. Atacama-ørkenen
er et av verdens tørreste områder. Til vanlig. I
ukene rett før vi reiste til Chile opplevde dog Atacama-området
alvorlige oversvømmelser.
Med både hostel/camping-sted til å sove og flybilletter til
Calama bestilt var Atacama er av områdene vi var mest gira på
å se på vår Chile-tur. Vi fulgte nervøst med (eller, forsøkte i det
minste) på situasjonen, men det var relativt få oppdateringer å
finne. De få vi fant meldte at mesteparten av stedene var
stengt på grunn av flom, men at de forhåpentligvis ville åpne
ig jen. Andre meldinger sa derimot at hele veistrekker var skylt
vekk, og ikke ville åpne på måneder. Hva skulle vi g jøre?
SAN PEDRO DE ATACAMA
I dagevis diskuterte vi frem og tilbake, og til slutt bestemte vi
oss for å bare fly opp til San Pedro og sjekke ut tilstandene for
oss selv. Dersom alt var stengt, var det mulig å bestille bussbilletter
til en utflukt til Bolivia, der vi kunne besøke Salar de
Uyuni og en rekke andre steder, noe jeg også g jerne ville.
Flyet opp til Atacama-området inkluderte ikke innsjekket
bagasje, og været i San Pedro og i Bolivia var svært ulikt (med
rundt 25 grader og sol i San Pedro, og omtrent 5 grader i
Bolivia). Vi forsøkte å pakke så smart som mulig, så vi kunne kle
oss i lag. Vi fikk endret retur-billetten til en dag senere, noe
som skulle gi oss nok tid til Bolivia-turen, og fløy avgårde.
Navn: Desirée Skalle
Alder: 29
Bosted: Oslo
«Å reise er noe jeg virkelig elsker. Jeg liker å
oppleve nye kulturer, møte nye mennesker,
fotografere spennende motiver, prøve nye smaker
i form av mat, kaffe og vin og utfordre meg selv.»
Blogg: desireetravels.com
SAN PEDRO DE ATACAMA
Da vi kom frem til San Pedro de Atacama
var sporene etter oversvømmelsene
fremdeles tydelige i gatene. Rett utenfor
hostellet var veien fremdeles g jørmete
og delvis oversvømt, og selv inne i byen
kunne g jørmesporene på veggene
fortelle om hvor alvorlig situasjonen
hadde vært.
Mens vi undersøkte ulike turer til Bolivia sjekket vi også opp hva som ville være
mulig å g jøre i Atacama i løpet av dagene vi hadde tilg jengelig. Svaret var ganske
nedslående – de fleste områdene var fremdeles stengt, og muligheten til å leie bil
og kjøre rundt, slik vi hadde tenkt, var få. Det virket som om Bolivia ville være vår
26

este løsning, for selv om også Bolivia hadde fått regn i det siste hadde det tørket og åpnet mer ig jen der borte.
Og så slo matforgiftningen min til! Jeg skal spare dere for detaljene, men det var tydelig (for de andre, hvertfall, jeg
var sta og ville vi skulle g jennomføre allikevel) at vi ikke ville får det gøy i en buss i 4 dager på humpete veier. I stedet
for å oppleve Salar de Uyuni og Bolivia endte jeg opp med å få oppleve 3 dager rett ut i Atacama. Jeg følte meg
forferdelig – spesielt fordi at det jeg ble syk medførte at alle droppet å reise til Bolivia.
Heldigvis tok mitt fantastiske reisefølge godt vare på meg, og fant også flere ting som faktisk var åpne. Mens jeg fikk
maks ut bruken av rommet(!) var de andre ute i San Pedros gater, dro på en grytidlig utflukt til Geysers del Tatio,
testet ut grillet lamakjøtt og hadde noen flotte dager. (Det var i det minste en trøst at de andre ikke ble sittende på
rommet de óg, istedet for å få testet ut et nytt land). Heldigvis endte også jeg opp med å få oppleve noen kule ting i
Atacama-ørkenen selv.
VALLE DE LA LUNA
Valle de la Luna, eller “Månedalen” ligger omtrent 13
kilometer utenfor San Pedro. Denne dalen har, logisk nok,
fått navnet sitt basert på landskapet, med store steiner og
sandformasjoner. Mens vi besøkte Valle de la Luna var
dalen, på grunn av oversvømmelsene som hadde vært,
dekket av et hvitt saltlag.
“TA MASSE BILDER! DETTE ER VELDIG SPESIELT,
SIST ATACAMA VAR HVITT SOM DETTE VAR I 1972”
sa guiden. Noe vi selvfølgelig g jorde.
Vi dro på en guidet utflukt til Valle de la Luna, der vi ble
plukket opp en av minibuss i San Pedro, og sammen med
andre reisende ble skyflet ut til månedalen, der guiden
fortalte oss endel om Atacama-ørkenen.
I løpet av utflukten i Månedalen hadde vi god tid til å ta
bilder og beundre landskapet, mens guiden gav oss en
rekke interessante opplysninger både om landskapet, samt
historien til Valle de la Luna og områdene rundt.
Rett ved Valle de la Luna ligger en annen dal, dersom du
skule ha tid til å besøke en til, kalt Cordillera de La Sal, eller
“Dødens dal”. Vi fikk dessverre ikke besøkt denne (som har
en dramatisk historie), da den fremdeles var stengt av.
SAN PEDRO DE ATACAMA
Omtrent 106 kilometer fra flyplassen i Calama ligger byen San Pedro de
Atacama. Byen ligger med en høyde på omtrent 7000 fot (2100
meter) over havet, og det er derfor mulig å merke litt høydesyke her,
som hodepine eller tungpustethet. Heldigvis var det ingen av oss fire
som merket noe til dette i løpet av våre fem dager i San Pedro.
Som nevnt hadde vi ikke planlagt å bruke mye tid i selve byen San Pedro.
Vi hadde planlagt å ha den som base, men kjøre rundt hver dag, og
kanskje komme tilbake for middag eller et glass vin om kvelden. Med
mesteparten av både utfluktssteder og veier i nærheten stengt fikk vi
derimot plutselig svært god tid til å undersøke byen.
San Pedro har en rekke ulike restauranter, barer, hosteller, campingplasser
og reisebyråer. Den dagen jeg begynte å føle meg bedre ble vi
med på byens “Free Walking Tour”*, slik at vi skulle lære litt mer om byen
vi plutselig var “strandet” i.
*Free Walking Tours betyr at du kun
betaler tips for å være med på turen.
Du får med andre ord betale det du
selv mener at turen er verdt.
27

BILTUR
Å reise er spennende og gøy, men det kan
også være slitsomt. Vår tur til Atacama
endte definitivt opp med å bli begge deler.
Fra å måtte finne ut hva vi skulle g jøre med
tanke på oversvømmelsene, planlegge en tur
til Bolivia, få matforgiftning, avlyse turen til
Bolivia og så jobbe rundt utfordringene med
stengte veier, reisebyråer som ville selge oss
turer til steder som var stengt… Det var
ganske utfordrende!
Ettersom vi hadde endret retur-billetten vår
til en dag senere for å rekke Bolivia-turen var
vi litt “lost” den siste dagen i San Pedro. Hva
skulle vi egentlig finne på?
Før vi reiste opp hadde vi planlagt å leie en bil, slik at vi kunne kjøre rundt og oppleve mange steder, men de fleste
stedene og veiene var stengt. Etter en rolig siste morgen, der vi hadde fått pakket sammen og sjekket ut fra leiligheten
bestemte vi oss for å undersøke en siste gang om noe nytt hadde åpnet siden kvelden i forveien. Noe det faktisk hadde!
Endelig var det noe som gikk vår vei; flere veier hadde åpnet, noe som betød at vi faktisk kunne besøke flere av stedene
vi ønsket. Vi kastet oss rundt og fikk leid en bil, og satt avgårde på biltur, med ønske om å rekke ca fire dager med eventyr
på et par timer(!)
Men, selvfølgelig var det veiarbeid. To av de tre veiene
ut fra der vi leide bil var stengt av fordi det var veiarbeid
etter flommen, og den siste veien var en gågate. En
mann kom tuslende over til bilen vår, der vi satt rimelig
rådville, og banket på vinduet. “Jeg ber folk om å flytte
seg for dere, så kjører dere bare veldig sakte ned gågata
samtidig, ok?” sa han. Vi stirret bare på han, og på
hverandre. “Det går bra, bare g jør det!” lo han, før han
fikk rydda veien for oss.
Sakte kjørte vi nedover gågata, mens noen stirret på
oss, noen lo og vinket, og vi satt i bilen og følte oss
ganske dumme (og lettere kriminelle), men det
fungerte faktisk. Vi kom oss ut på bilveien, ingen ble
skadet, og i det vi så San Pedro forsvinne bak oss så jeg
mannen smile og vinke oss avgårde. Det var tid for
eventyr!
Vårt første stopp var Laguna Cejar, et område med
flere saltinnsjøer, én med flamingoer, og én der man
kunne bade. Ettersom bilturen hadde startet svært
spontant hadde ingen av oss med badetøy, men
Thomas bestemte seg for å teste ut vannet i undertøyet.
“Dette er så merkelig!” ropte han, mens han
lykkelig fløt rundt. “Jeg g jør ingen verdens ting, men
flyter på toppen av vannet allikevel!”
28

PS
På vei tilbake til flyplassen i Calama delte vi taxi med to nederlandske jenter, og en mann som reiste
alene. Mannen kunne fortelle at han hadde deltatt på turen vi opprinnelig skulle på til Bolivia. Det hadde
snødd g jennom hele turen. Veiene hadde vært dekket av snø, og frontruta på bussen hadde vært helt
g jenfrosset, noe som medførte at sjåføren satt med hodet ut av vinduet for å se noe som helst.
“NATUREN VAR FANTASTISK,
MEN JEG TRODDE JEG SKULLE DØ GJENNOM HELE TUREN”
sa han. Vi lo, og konkluderte med at den matforgiftningen min kanskje ikke hadde vært på et så dårlig
tidspunkt som vi trodde allikevel…
29

Marrech, Marokko
Marrakech er Marokkos fjerde største by og har litt over 1
mill innbyggere. Byen ble grunnlagt i 1070 – 1072 Som
mange andre byer i Marokko så har Marrakech en gammel
by (medina) som har det største tradisjonelle markedet
(souk) i Marokko. Det store torget Djemaa el Fna er noe av
det travleste i Afrika.
Man kan fort gå seg bort i de meget smale gatene i medinaen
men det store tårnet på torget kan være grei måte å
finne frem på.
Den moderne byen blir kalt for Gueliz. Forskjellen på disse
to bydelene er enorme. I medinaen er det vanskelig å få ett
glass vin, det fins noen ytterst få restauranter som selger
vin, men det er relativt dyrt og du må sitte litt langt bak i
lokalene. Her går de fleste i tradisjonelle drakter og muslimske
lover og regler følges strengt I den moderne bydelen
er det lett å få tak i en flaske vin, der selges det også i noen
butikker. Moderne butikker slik vi kjenner de er i hopetall og
ja det er en helt annen tidsalder i denne bydelen. Det er i
nybyen du også finner en veldig god sushi resteraunt som
heter KATSURA og er du heldig som oss så får du Nora
som servitør.
Navn: Liz & Knut
Alder: 60 & 52
Bosted: Ski
«Vi liker veldig godt å reise, oppleve nye kulturer,
møte nye mennesker og elsker å smake på
nye matretter. Jo mer lokalt maten er jo
lykkeligere blir vi.»
Blogg: blimedosspatur.com
30

BAHIA PALACE
ATLAS FJELLENE
BERBERE
Dette er ett palass som er
bygget på slutten av 1800 tallet.
i byggestilen har de prøvd å
fremme essensen i marokkansk
og islamsk byggestil. Palasset har
også store flotte hager. Bygget
skal ha totalt 160 rom og man får
se en del av disse.
Atlas fjellene er Nord Afrikas
lengste fjellkjede den er 2400
km lang. Største høyde er på 4
167 moh
Berbere er en nomade stamme
som er det opprinnelige Nord
Afrikanske folkeslaget. på 600
tallet og 1100 tallet ble de
fortreng av innvandrende
arabere. Siden dette har de stort
sett hatt tilhold i fjellene og i
ørkenområdene
HOTEL ATLAS BERBERE
RIAD DAR GRAWA
SAHARA
Ett veldig hyggelig familiedrevet
hotell i dalen Gorges du dades i
Atlasfejellene. Familien visste
ikke hva godt de skulle g jøre for
at vi skulle ha det best mulig.
Vi overnattet her på vår vei til
Sahara og det var de som døpte
oss til Fatima og Mustafa
Hotellet vi bodde på og kan
anbefale er Riad dar grawa.
En riad er ett tradisjonelt marokkansk
hus eller palass med en
indre hage. Riaden er åpent opp
mot himmelen og vinduene fra
rommene vender mot denne
indre hagen. Stort sett ingen
vinduer ut mot gatene, dette for
å verne om privat livet.
Riaden har kun 6 rom og det er
rent og ett meget hyggelig
personale der.
Etter å ha kjørt i atlasfjellene, så
kom vi frem til Sahara. Her skulle
vi være med en kamel konvoy og
overnatte i nomadetelt inne i
sahara. Vi har begge ridd mye på
hest men du verden vi ble støle
relativt raskt på kamelryggen.
Men etter noen timer på ryggen
til kamelene så kom vi frem til
leiren.
31

ANNE BOLEYN TRAVEL GUIDE:
Vising Hever Castle, Hampton Court
& The Tower Of London
I am a huge geek when it comes to the War of the Roses and
the following Tudor dynasty, and have been pretty obsessed
with it all for a while. I’ve seen Tudors, The White Princess,
The White Queen and am currently watching the Spanish
Princess eagerly. Naturally, I have also read all of Philippa
Gregory’s books about the period. Naturally, the wives of
Henry VIII stand out to me, and I have held a fascination with
them all for a while. Especially Anne Boleyn (and also Katherine
Howard and Katherine of Aragon). Luckily, I got to follow
in her footsteps on a recent visit to London and Kent, and I
thought it was time to share it all with you!
To share a little #Disclaimer at first; I am no historian. I am
just a history fan, and love castles and royal life. But, as I have
spoken to a couple of people who advised me that I should
write all about this trip so they could recreate it, I figured I
would share it all.
My friend and I spent a couple of days travelling England in
the footsteps of Anne Boleyn. We visited Hever Castle,
where she grew up (when she wasn’t at French Court),
Hampton Court (where she spent her few years reigning),
and the Tower of London (where she spent her final days and
was ultimately beheaded). So consider this a little mini guide
to those three places!
Navn: Lisa Stentvedt Alder: 28
Bosted: Bergen
« I was born and raised by the beautiful fjords of
Norway, and am passionate about wine, diving
and sharing my adventures! »
Blogg: fjordsandbeaches.com
32

Anne Boleyn grew up in the early 1500s, during the reign of King Henry VIII.
Yes, he is the king with the six wives, and Anne was the second. She is perhaps
the most famous one of them all, as she was the reason Henry decided to break
from the Catholic faith and ignore the pope. All to get a divorce from his wife of
24 years; Katherine of Aragon!
In short, Anne and Henry courted for 6 years before they were married, and
after that she was queen for only 3 short years. Their daughter, Elizabeth, later
ruled the kingdom with a rather unsteady hand, and became known as the Virgin
Queen.
Ultimately, Henry grew tired of Anne (and her strong opinions, I presume), and
eventually accusations of adultery and treason were made against her. Her life
ended in the Tower, where she was also coronated 3 years earlier. She is buried
in the chapel in the Tower of London (but more on that below).
Fun fact: you may already know this, but Anne’s sister Mary was actually the mistress of King Henry whilst
Anne was still at French court, and had a son by him.
If you want more Tudor history, I strongly recommend reading the Other Boleyn
Girl by Philippa Gregory, The King’s Curse and Three Sisters, Three Queens by the
same author (these are my favourites).
VISITING HEVER CASTLE, KENT
The first place we visited, and the natural
place to start if you want to travel in
Queen Anne’s footsteps, is Hever Castle
and Gardens. This was her childhood home,
and where she was sent when she was to
get away from court (on several occasions).
It seems that Anne didn’t truly enjoy being
away from her life in London, but I know I
wouldn’t complain if my dad decided to
send me to a castle for a summer.
Hever Castle is a rather small castle, but impressive nonetheless!
A short while after returning to England, Anne is said to have fallen in love with Henry Percy and planning to marry
him. Naturally, this was not accepted by her father, nor Cardinal Wolsey (who practically ran the country by Henry’s
side), and Anne was banished to Hever Castle. After a stint at Hever, Anne returns to court and the King starts
growing fond of her. She returns to Hever once more in 1528, during her and Henry’s courtship, due to falling ill with
(what was believed to be) “the sweating sickness”. Whilst at Hever Castle, Anne receives letters from the King.
Fun fact: These letters were most likely stolen from Anne by emissaries of the Pope himself (or someone else
high up in Rome). The letters were never found in England after Anne’s death execution, but randomly
appeared in the Vatican in the 1700s. The letters, I believe, are still in the ownership of the Vatican, and can
be seen there.
33

So, we know for sure that Anne spent a few of her younger years at
Hever Castle, in addition to being banished there twice under different
circumstances. So who wouldn’t want to start here when exploring
England in Anne Boleyn’s footsteps?
HEVER CASTLE VISITOR INFORMATION & TIPS
Visiting Hever Castle isn’t the easiest of tasks unless you have a car.
On their website you can find directions if you are driving, but if you
are arriving by train (like I did), there are a few things you need to
know.
Another fun fact: Henry’s 5th
wife, Anne of Cleves, was given
Hever Castle as a settlement
gift after their divorce. So two
of his queens (both named
Anne) have actually had a
connection to Hever!
The train ride from London to Hever Station takes about 45 minutes, with most of the trains departing from London
Bridge Station. Trains depart quite often, and you can plan your journey and book tickets in advance here.
Now for the fun part. Hever is a rather small village, and the train station is unmanned. There aren’t taxis waiting at
the station, and it is about a mile from Hever Castle. So, from the train station to the castle you can expect about a
10-minute rural walk. It is absolutely lovely, and I couldn’t stop thinking about Mary Boleyn and how she loved the
area around Hever. If you have read The Other Boleyn Girl, you’ll know that Mary was also banned to Hever at a
point, and she spent her time riding out and visiting the farmers and enjoying her surroundings.
Anyway, to get to Hever Castle from the train station, walk to the end of the road (there is one road leading to the
train station), and start looking for red and white trail markers. These will take you along a field, and guide you to
Hever. You’ll cross fields, have to open gates, and all-in-all it was quite an adventure! Just make sure you wear shoes
for walking on pathways that may be muddy, and that you aren’t afraid of sheep.
A great tip I want to share, that a follower on Instagram sent me before my trip: after your visit to Hever Castle,
head to the church at the end of the drive, in the little village. Inside, by the altar, is the tomb of Thomas Boleyn,
Anne’s father! It is quite strange to think that the Boleyn family would attend their services there.
Hever Castle is open all year round, but do check the opening
hours on their website before visiting. There is plenty to
do for both kids and history-fans like me, and the gift shop is
really extensive. Naturally, I bought the Boleyn pearl necklace
for myself, with an S for my last name (#basic).
If you are visiting with kids, you’ll find that you can rent a
boat and head out on the lake, visit the playground, play in
the maze, and much more. Hever Castle is definitely a place
you can spend all day!
Seriously, this was taken on the way to Hever, we
literally had to cross the field.
In the castle itself, you will see paintings of the Boleyn girls,
learn about the castle and the families that owned it, and see
the bedroom where it is believed Henry VIII stayed during a
visit (renamed “Henry VIII’s room”). The long gallery has
been redone into an art display, with old paintings of all the
important characters from the era. We had a great time
following Tudor history as we walked through the gallery.
Now, for the next destination!
34

VISITING HAMPTON COURT
This is probably one of the most famous palaces in Europe, along with Versailles. And that’s with good reason! It was
originally built by and for Thomas Wolsey, who was Henry’s closest advisor at the time. But, we all know what happened
to him (he died from illness on his way to be beheaded), and so his estate went to the Crown.
Visiting Hampton Court is an incredible experience, especially for fans of Anne Boleyn and Henry VIII. We know
Henry brought all his six wives to the palace to stay, and that Anne would have visited on several occasions. However,
she doesn’t win the contest for best story at Hampton Court when it comes to his wives.
(Not so) fun fact: Henry’s 3rd wife
(you know, Jane Seymor who was
Anne’s lady in waiting, who he married
just 11 days after Anne’s execution!)
actually gave birth to their son at
Hampton Court. He later became King
of England, and she died at the palace,
just 2 weeks after the birth.
Another (not so) fun fact: Catherine
Howard, Henry’s 4th wife, was arrested
in Hampton Court and brought to the
Tower (where she was executed, just
like Anne).
I could write a separate blog post about visiting Hampton Court, as it is such a vast palace, and the gardens are even
bigger. There are several exhibitions available, and if you are short on time I recommend Young Henry VIII’s Story,
which takes you through Henry’s early years as the younger brother of the heir (his brother Arthur was the actual
heir to the throne, but died as a teenager), through his 24-year long marriage with Katherine of Aragon.
HAMPTON COURT PALACE, THE CLOCK COURTYARD
The Clock Court in Hampton Court. I can’t imagine how many lives that have
passed through here!
Another great exhibition takes you through the Great Hall, and covers Henry
VIII’s Apartments. Here, you can walk the halls that Henry himself (and his
queens) would have walked. This is also where you can get information about all
of his wives, and their endings.
Top tip: get to Hampton Court in time for opening, and check the leaflet for
the re-enactment schedule throughout the day! This is such a fun way to learn
more about the history of Hampton Court and the Tudor rule. We got to
witness the questioning of Anne Boleyn and Jane Seymour, and were able to
ask them questions ourselves!
The beautiful King’s Staircase at
Hampton Court
Make sure to set aside some time to walk around the beautiful gardens, and
don’t forget to try the maze! It took us exactly 11 minutes to get out, do share
in the comments how long you took! The maze has been there since around
1700.
35

HAMPTON COURT VISITOR TIP
As mentioned, Hampton Court is one of the most popular palaces to visit in and around London (get there easily by
train from Waterloo in 40 minutes). This means the ticket queues are very long, even if you get there in time for the
opening (we did, and the queue was already forming). My best tip for visiting Hampton Court is to get your ticket in
advance! We actually didn’t do this, but when we arrived and saw the queue, we quickly booked the tickets on our
phone (#sneaky). That way, we could go straight in without spending 15 minutes waiting to buy our tickets.
Also, you save some $$$ by booking online too! Alternatively, if you want to splurge a little, you can book a private
guided tour (also in advance), to get the inside scoop on everything there is to know about Hampton Court. This is
on my list for my next visit!
VISITING TOWER OF LONDON
And last, but not least, we visited Tower of London. This is a beautiful place to go, even if you aren’t that into Tudor
travel or Anne Boleyn, as there is so much history to be found there. The Crown Jewels are even on display at the
Tower, amongst other fun exhibitions (get a full overview on their website).
When it comes to Anne Boleyn, the reason we had for
visited Tower was obvious. It was where she was imprisoned
and beheaded. She is likely to have been brought
in through what is known as Traitor’s Gate, where two
other queens of England have been brought to meet
their untimely death; Katherine Howard and Jane Grey.
It is also believed that Queen Elizabeth I was brought
into the Tower through the gate when she was imprisoned
by her sister Mary (kindly named Bloody Mary in
later years), but she was lucky enough to be let out
again eventually.
The history runs deep in this place, and you’ll find that
there are many reasons to visit. I recommend you join
one of the Yeoman Warder Tours, which runs every
hour and is included with your ticket. These tours are a
great way to learn about the history of the place, and
these uniformed men and women are a true staple of
England. Each Yeoman Warder has a unique twist to
their tour, and so you can spend all day joining these
tours and learn something new every time!
Please note that the Chapel Royal of St. Peter ad Vincula is a working chapel, and that they still host
services today. The chapel may be closed when you visit, and I ask that you respect the rules and boundaries
set by the signs and guards in the chapel. It is a beautiful place to visit, and I am sure you will enjoy it!
36

Why would you want to enter the chapel, you ask? Well, because that’s where Anne Boleyn is buried!
As mentioned, the only way to access the chapel is whilst on one of the tours, with the exceptions of a short period
(of like 45 minutes) every day. Check the website for the exact times when the chapel is available for the public.
Either way, I advice joining one of the Yeoman Warder Tours, and getting to visit the chapel is a great plus! I know I
was very curious as to where Anne Boleyn was buried (and many more famous Tudors), so I couldn’t wait to go
inside. However, she proved to be a little tricky to find, so I had to ask one of the guards for help).
WHERE IS ANNE BOLEYN BURIED?
As we know, Anne Boleyn is buried in the Chapel Royal of St.
Peter ad Vincula, which is one of the chapels in the Tower of
London. But where exactly is she buried?
When you enter the chapel, and head towards the altar. Anne
Boleyn is buried on the right side of the altar. It is not possible to
pass the rope and walk all the way up, but you’ll see a white stone
indicating her final resting place. When we visited, there was a large
(beautiful) candle on top of her stone.
Other interesting people buried in the chapel is Catherine Howard
(she was ultimately buried without her head, as Henry VIII didn’t
want her to have an after-life. Rude.), Margaret Pope (one of my
favourite Tudor women, she is buried on the left side of the altar),
George Boleyn (Anne’s brother), and Lady Jane Grey (also known
as the Nine Day Queen).
Please note that the Chapel Royal
of St. Peter ad Vincula is a working
chapel, and that they still host
services today. The chapel may be
closed when you visit, and I ask
that you respect the rules and
boundaries set by the signs and
guards in the chapel. It is a beautiful
place to visit, and I am sure you
will enjoy it!
TIPS FOR VISITING TOWER OF LONDON
I’ve already given you my biggest tip for visiting, which is to
join one (or two) of the Yeoman Warder Tours. Not
everyone knows that this is the main way to get access to
the chapel, and Anne’s resting place, and so they end up
missing out.
Also, more of a fun fact than a tip, but as you walk around
Tower, you’ll notice that there are blue doors scattered
around. That’s where the Yeoman Warders live! I had no
idea they lived in the Tower, until one of them told me. The
two blue doors next to the Chapel Royal belongs to the
Tower doctor and the Tower undertaker/mortician, and our
Yeoman Warder joked that when “it is time to go we know
we have a short walk”!
My final tip for visiting the Tower of London is similar to
Hampton Court; book your ticket in advance! The ticket
queues can get really long, but if you already have one
you’ll just rock up and stroll in (after the mandatory bag
check, of course).
37

På lokur i mionbyen Bangkok
Mens horder av turister besøker de mest kjente landemerkene
i Thailands hovedstad, så tok vår norsk-thailandske reiseleder
Panya oss med til steder bare thaiene drar til.
• Denne må du smake, sier Panya og gir meg en stor kokosnøtt.
Vi er ved et lokalt marked utenfor Bangkok, og
reiselederen vår prøver å overbevise meg om at fersk kokosnøtt
er godt å drikke. Selv griner jeg på nesen av tanken, for dagen
før tok jeg en god slurp av en tilsvarende tropisk nøtt og da
holdt jeg på å spytte alt ut ig jen.
Dagen før hadde vi vært i Khao San Road, stedet jeg har minner
fra da jeg backpacket jorden rundt i 1998. For meg så de to
kokosnøttene helt like ut, men ifølge Panya, så var det store
smaksforskjeller på dem.
• Du fikk nok en billig umoden kokosnøtt i går, det er de som
blir solgt til turistene mange steder, og de smaker helt forferdelig,
svarer han.
Og ja, den bitre smaken fra i går sitter ig jen i munnen, men når
jeg smaker den nye jeg nå får servert, så er smaken helt
annerledes. Den er søt og god, og siden den er helt iskald i
tillegg, blir opplevelsen perfekt! Det er altså sånn det skal
smake! Nå forstår jeg at folk liker ferske kokosnøtter, sier jeg
entusiastisk.
Navn: Beate Sneve Larsen
Alder: 41 år
Bosted: Bærum
«Vi har lyst til å se mer enn vår egen hage,
oppleve andre smaker, og vise guttene at det
finnes så utrolig mange hyggelige folk rundt
omkring i verden, som vi sikkert må bruke hele
kroppen og en god del fantasi for å forstå og
kommunisere med. Vi ønsker at vi sammen skal
oppleve steder i virkeligheten, som vi vanligvis
bare ser på film, TV og leser om i bøker.»
Blogg: Beatesnevelarsen.no
LOKALE MARKEDER
Turen med Panya startet med at vi tok en lokalbåt over fra en side av
elven Chao Praya til en annen. På en røff ferge med bare spinkle
gelender som skiller området du sitter på, fra elven du kjører på,
hadde vi god utsikt til den travle trafikken av båter som bruker elven
som sin hovedfartsåre. Markedet vi kommer til er av det lokale slaget.
Prisene er lavere enn i turiststrøkene, men det viktigste er at du føler
at du kommer til det ekte Bangkok.
Her er matbodene forskjellig fra andre steder. Alle serverer forskjellige
små delikatesser, alt fra hermetiserte frukt og grønnsaker, til pannekaker
i kanapé-størrelse som ser ut som de kunne kommet ut fra en
Michelin restaurant. Det er forskjellige risretter pakket inn i bananblader,
diverse småkryp grillet på pinne, og så er det desserten
reiselederen vår mener vi bør smake på.
Vi setter oss innerst i lokalet og bestiller hver vår thailandske delikatesse.
I disken på vei inn ser jeg noe jeg tenker er fargede nudler som
er rullet sammen til små baller. Jeg ser også en skål med noe jeg tror
er granateple.
38

Når retten kommer på bordet blir jeg sittende og stirre ned i den rosa skålen.
Det ser ut som vi har fått en bolle med melk servert, og jeg skimter noen
flere farger oppi der. Det hele lukter også veldig søtt.
Det viser seg å være nevnte fargede nudelballer og granateple fra inngangen,
servert med noe annet jeg ikke klarer å identifisere blandet med isbiter. Jeg
smaker på det, men kjenner at det blir alt for søtt for mine smaksløker.
- Det var kjempegodt, hører jeg plutselig fra andre siden av bordet. Der sitter
minstemann på 5 år og slurper det i seg, og faren er også enig. 9-åringen er
enig med mamma. Det blir to tomler opp og to tomler ned for den thailandsk
desserten.
LOKALT RITUAL VED DEN LIGGENDE BUDDHA
På vei tilbake fra det lokale markedet kjøper vi nydelig is og pannekaker, før det er klart for et sted mange turister
kommer til. Vi kan jo ikke være i Bangkok uten å få med oss noen av de kjente Buddha statuene, og valget vårt har
falt på den enorme liggende Buddhaen i Wat Pho.
Den enorme forgylte Buddha statuen er hele 46 meter lang og
15 meter høy. På tempelkomplekset finner man også bygninger
som har stått her siden før Bangkok ble by, i tillegg til gravsteder
for Thailands tidligere konger og kongefamilien. Stedet er også
sett på som Bangkoks første universitet, og lærer opp studenter
innenfor både religion, vitenskap og litteratur. Siden 1955 har de
også tilbudt utdanning innen medisin og Thai massasje sies å ha
sitt utspring her i fra.
Reiselederen vår Panya innviet oss i et ritual Thaiene utfører hver
gang de er her. Langsetter veggen i tempelet til den liggende
Buddha-statuen, står det 108 bronseskåler fylt med mynter. Man
kjøper en skål med mynter, og så går man g jennom hele rekken
og putter én mynt i hver krukke mens man ønsker seg noe i det
man slipper mynten oppi.
HVA SKAL MAN ØNSKE SEG?
Hele familien får hver sin skål med mynter, og mens jeg tar bilder, begynner de tre andre i familien å putte i mynter.
Far i familien og minstemann får opp tempoet, og går videre i køen blant lokale som også utfører samme ritual. Men
plutselig blir jeg obs på at størstemann henger veldig etter. Hvor er han?
9-åringen er opptatt av å g jøre ritualet korrekt, slik reiselederen Panya har fortalt oss, og når han kom til krukke
nummer 20 sånn cirka så stoppet det litt opp, for hva i all verden skal han ønske seg mer?
Jeg forstår ikke helt hva han mener først, før jeg forstår at gutten har tenkt ut et nytt ønske for hver eneste mynt i
en ny krukke, og da forstår jeg at det blir litt overveldende å skulle ønske seg over 100 ting sånn på sparket.
Han sier at han rett og slett ikke kommer på flere ting han ønsker seg, og han har til og med ønsket alt godt for hele
familien, god helse, penger, venner hjemme og alt av ting og tang han kunne tenkt seg. Så jeg sier han kan ønske seg
samme tingen flere ganger, og da blir det heldigvis litt mer tempo på ritualet.
39

NYDELIGE GRAVSTEDER
Utenfor den liggende hvilende Buddhaen ligger Thailands tre første konger begravet. Under vakre stupaer dekorert
med mosaikk er det nesten magisk å vandre rundt på tempelområdet. Det er stille og rolig, solen skinner, noen barn
danser under noen trær, turister poserer på utallige bilder og det g jør vi også. Vi nyter å være på et så fredelig sted
midt i travle Bangkok.
FLYTENDE MARKED OG BÅTTUR
Dagen etter bruker vi skikkelig lang tid før vi klarer å komme oss avgårde fra
hotellet. Sånt skjer noen ganger når man er ute og reiser med familie, og da
er det ekstra deilig at vi har en lokal norsk reiseleder som kun er der for oss
og at det ikke står et helt busslass med folk og venter på oss.
Når vi omsider kommer oss av gårde ut av byen, sier reiselederen at vi
muligens er litt for sene til å få se handlende folk på det flytende markedet,
men vi bestemmer oss for å kjøre dit en tur uansett. Han har helt rett i at
handelen for dagen er avsluttet. Vi hopper allikevel i en liten båt, og tøffer
avgårde, for her ute er det ikke bare flytende markeder å se.
Panya tar oss med til et lokalt tempel et stykke unna, og utenfor tempelet
står flere titalls statuer av menn som driver Thaiboksing. Statuene ser nesten
ut til å være satt opp slik at man kan studere diverse slag og spark og lære
seg dem på denne måten. Det er fasinerende å se.
DAGENS HØYDEPUNKT FOR GUTTENE
På returen kjører båten innom noen lokale hus, og her kommer dagens høydepunkt for guttene. For etter å ha sett
at alle husene har et nett rundt trappene som fører fra elven og opp til huset, så ser vi plutselig grunnen til nettene –
en gedigen øgle kommer svømmende forbi båten, og guttene hviner av glede.
Nettene er der slik at øglene ikke skal gå inn i husene får vi forklart. Vi tror det var en Monitor varan vi så, men er
selvsagt ikke helt sikker. Men gleden over å ha sett noe så spesielt g jør virkelig at dagen blir perfekt.
TOGMARKED
På vei inn mot Bangkok ig jen foreslår Panya at vi skal stoppe
på et lokalt togmarked. Det viser seg å bli min største opplevelse
i Bangkok, for dette er jo bare helt sprøtt.
For markedet befinner seg langsetter togsporene, og for å gå
på markedet må du gå i skinnegangen. Flere ganger om
dagen skal selvsagt toget gå fra stasjonen like ved, og da må
alle som har markedsbod dra inn tingene sine, eller dekke
dem til, for da kommer toget kjørende.
Det er veldig lite folk der når vi er der, og det er bra, for jeg klarer ikke å se for meg hvor alt av folk skal få plass til å
«rømme unna» når toget kommer om det skulle vært fult der. Vi får tid til å se litt på markedet før toget kommer, men
plutselig begynner alle å rydde, toget kommer, kjører bare noen få centimeter unna oss, og sekunder etter at det har
passert, dytter alle selgerne tingene sine tilbake og så er det «business as usual» ig jen, som om at ingen ting har skjedd.
40

KOKOSNØTT OG BESØK HOS FAMILIE
På vei mot Bangkok ig jen stopper vi et sted hvor en familie
produserer kokosnøttsukker. Guttene får testet hvordan
produksjonen skjer, og de er veldig opptatte av å få det til på
rett måte.
Fordelen med å ha med seg egen reiseleder blir også klar for
oss når vi plutselig blir invitert inn til familien som driver
stedet. De viser oss rundt i huset sitt. På soverommet som
tilhørte besteforeldrene deres, men som de nå av respekt
har g jort om til et lite tempelrom. De viser oss utekjøkkenet
som ser ut som det kunne vært tatt rett ut fra boken om
Robinson Crusoe. Og 9-åringen blir fasinert av alle bildene
som henger på veggen i det som er kombinert soverom og
stue. Hun som viser oss rundt gir oss til og med noen lokale
frukter i gave når vi går. De er helt fersk, for hun plukker
dem rett fra treet og gir dem til oss.
MIDDAG MED UTSIKT
For å avrunde to fantastiske dager i Bangkok, tar
reiselederen Panya oss med til Bangkoks høyeste tårn
hvor en buffet på størrelse med et stort norsk julebord
står og venter på oss. Utsikten er upåklagelig, solen går
ned over millionbyen, og til slutt setter vi oss mette og
fornøyde i bilen for å bli fraktet til hotellet.
Kvelden blir kronet med disko i minibussen på vei fra
tårnet og til hotellet. Til rytmer av sanger fra diverse
barnefilmer, diskolys som snurrer i taket og musikk med
allsangfaktor ut fra høyttalerne, så konstaterer vi at vi
har hatt to fantastiske dager med Travelbeats egen
reiseleder i den Thailandske hovedstaden.
41

ET UTVALG AV VÅRE DESTINASJONER:
Thland
Thailand er så mye mer enn strand og sol. Selv om Thailand er et av de mest populære
reisemålene i Sørøst Asia er det godt kjent for smilene fra de lokale, derav navnet "smilets
land".
Thailand har glitrende templer, fascinerende arkitektur, lokal historie og ikke minst de tropiske
strendene. Utforsk livlige Bangkok som er fylt med mystikk og gå deg vill i sidegatene, møt de
lokale og ta innover deg Thailandsk kultur.
Thailand er også landet for de eventyrlystne. Bli med på rafting, kajakkpadling, dykking eller
surfing. Er du heller mer den turglade? Fortvil ikke, Thailand har mange steder du kan gå på
fjelltur og skogstur. Hvis du heller ønsker late dager ved stranden og total avslapping er
Thailand det perfekte stedet å være. Bangkok er hovedstaden i Thailand og har nærmere 8,3
millioner faste innbyggere, men har årlig over 15 millioner turister på besøk noe som tilsvarer
ca 41 000 g jennomsnittlige besøkende hver eneste dag. Det betyr at Bangkok er et av
verdens mest besøkte turistmål.
Phuket er et yndet reisemål for solglade europeere. Phuket er en fjellaktig øy i Andamanhavet
og har noen av Thailands mest populære strender som befinner seg hovedsakelig på vestkysten
av øya. Her finnes det mengder av badebyer, spa og restauranter, og i hovedstaden
Phuket City finner du mange shoppingmuligheter og travle markeder. Ønsker du fest og
moro anbefaler vi en tur til Patong som bugner av nattklubber, barer og diskoteker.
KOH SAMUI
Koh Samui er Thailand’s «boutique» øy. Den er Thailands tredje største øy og
er rik på naturressurser, hvite sandstrender, korallrev og kokosnøtter. Selv om
Koh Samui er Thailands tredje største øy er den fortsatt ikke stor. Det tar deg
ca 1 time å komme deg rundt øya, og Koh Samui har samlet det beste av
Thailand på ett sted. Du vil finne store, fine badestrender, gatemarkeder,
restauranter og fornøyelser, i tillegg til genuine landsbyer, vandringsstier,
fossefall, kokospalmer og de velkjente templene med dragehoder. Du kan
g jerne kombinere Koh Samui med naboøyene Koh Phangan eller Koh Tao.
KRABI
Ao Nang selve hjertet i Krabiprovinsen, og det er hit de fleste drar når de skal
besøke Krabi. Ordet Ao betyr bukt, og det er langs den langstrakte bukten at
sandstranden ligger. Ao Nang har blitt et knutepunkt for de vakre longtailbåtene
som kjører rundt i område. For bare noen få thailandske baht kan du
komme deg til Ao Phra Nang som er kåret til verdens fineste strand, men du
kan få en lik opplevelse hvis du drar til Koh Kai eller Railay. Ønsker du å
oppleve det ville Thailand vil vi anbefale en utflukt til Phang Nga-bukten hvor
du vil finne høye, smale jungeløyer og grotter. På land finner du vakre
nasjonalparker som regnskogen Khao Phanom Bencha. Hvis du ønsker en
kombinasjonsferie så kan man fint kombinere Ao Nang med Khao Lak.
42

KOH YAO NOI
Koh Yao Noi er en av de siste få «uberørte» øyene i Phang Nay Bay. Her er
det veldig få turister i forhold til de mer kjente øyene som finnes i Thailand,
og øyen er ikke bygget for turister. Grunnen til det er hovedsakelig de
lokale som bor der som ikke ønsker at deres hjemplass skal bli fylt til randen
med turister og bargater slik som store deler av Thailand har blitt. Dette er
den perfekte plassen for deg som ønsker å trekke deg litt vekk fra folkemengder
for å koble helt av slik at du kan nyte livet. Det er veldig enkelt å
komme i kontakt med de lokale på denne øyen, og de ønsker å bli kjent
med deg. øyen i seg selv er veldig trygg og på grunn av de få turistene som
er her så ønsker ikke de lokale at du skal få en dårlig opplevelse i deres
hjem. Øyen er rolig og fredelig og veldig enkel å ta seg rundt på sykkel.
Har du hørt om en flytende kino før? I Koh Yao Noi finner du en kino midt
på vannet hvor du kan nyte en film mens du svømmer – hvor perfekt er
ikke det? Du kommer deg lett hit fra både Krabi og Phuket, bare spør oss
og vi hjelper deg g jerne.
Rs til Thland med oss
Fly Oslo – Bangkok
Transport Bangkok - Jomtien
Overnatting 8 netter på New Nordic Marcus
Flåtehotell 2 netter River Kwai
Måltider Frokost hver dag
Pris fra
13,998 kr
per person
Templer
Rundrse
Tradisjonl
M@
Sol & Bad
43

Vinam
Vietnam er definisjonen på uforglemmelige opplevelser. I Vietnam vil du oppleve kultur, fantastisk mat,
lange strender og opplevelser for livet. Hovedstaden Hanoi har klart å beholde sin sjarm til tross for den
økonomiske boosten de har opplevd. Det gamle kvartalet i Hanoi bugner av deilige matboder, markeder
og lokal kultur. Gå deg vill i Hanoi sine labyrintgater og opplev mer enn du hadde planlagt.
Ho Chi Minh er Vietnams største by og er betydelig oppgradert de siste årene. Hoi An er UNESCO
beskyttet for en grunn; der er det ubeskrivelig vakkert.
Ønsker du sol og bad anbefaler vi Phu Quoc eller Nha Trang.
Er du den nysg jerrige anbefaler vi en tur til fjell landsbyen Dalat som ligger 1500 meter over havet.
Uansett hvor du reiser i Vietnam vil du oppleve magi og bli kjent med vietnamesisk kultur og tradisjon.
Vietnam er et land med utrolig mye spennende å tilby. Med alt fra fjellrike landskap, storbyliv og unike
gamlebyer til nydelige strender og en kystlinje på over 1600 km er landet uten tvil et av Asias flotteste
reisemål. Turismen i Vietnam blomstrer stadig mer, og landet har blitt et usedvanlig populært reisemål for
eventyrlystne rundt om i verden, og dette er ingen overraskelse. Landet har et mangfold av godbiter,
både når det kommer til natur, kultur og mat!
HANOI
I Vietnams hovedstad, Hanoi, vil du finne overflod av kulturelle perler.
Byen er vakker, fascinerende og herlig kaotisk. Du vil aldri ha et kjedelig
øyeblikk! Byen har en rik historie som blant annet g jenspeiler seg i bybildet.
Sjarmerende, franske bygninger, gamle templer og morderne arkitektur gir
alltid øyet noe spennende å se på. Gamlebyen kan by på markeder,
håndverksgater, restauranter, kaféer og fengende nattliv.
PHU QUOC
Utforsk landets skjulte perler i Phu Quoc! Øyområdet ligger 45 km fra
fastlandet og ble ikke åpnet for dykking før 2002, men er allerede kjent
som et perfekt sted for nybegynnere. Her blir fortsatt nye steder oppdaget
hver sesong! Klart og stille vann gir deg muligheten til å bli kjent med
sporten mens du utforsker korallrevet og spennende og fargerike fisker.
Hvis du ønsker mer utfordringer kan du dra til An Thoi øyene sør i distriktet.
Der kan du bli kjent med små landsbyer og hvite, idylliske strender.
Distriktet sies å ha de beste fiske- og skalldyrsrettene, ikke glem å prøve
dem!
44

HALONG BAY OG CAT BA
Har du lyst til å se et av verdens 7 naturlige underverker? Bare noen timer
unna Hanoi finner du Halong Bay. Landskapet er prydet av rundt 2000
kalksteinøyer. Et must er å utforske bukten i kajakk, en eventyrfylt opplevelse
som viser deg landskapet fra nye perspektiv. Sør i Halong Bag ligger
øyen Cat Ba. Med en imponerende jungel i Cat Ba Nasjonalpark, langstrakte
strender og vanvittig flotte gåturer, kan det nesten være vanskelig å
velge hva man skal bruke tiden på! Øyen er hjem til 32 typer pattedyr,
inkludert den gullhodede languren, verdens mest truede primart.
Rs til Vinam med oss
Fly Oslo – Hanoi
Transport Hanoi - Hotell
Overnatting 12 netter på La Belle Ville
Cruise 2 netter Halong Bay
Måltider Frokost hver dag
Pris fra
15,998 kr
per person
Sol & Bad Vandring Tradisjonl
M@
Rundrse
45

Indonesia
Indonesia kan bli beskrevet med ordet perfeksjon, og tilbyr noe for enhver. Det er den perfekte destinasjon for den
eventyrlystne og den som liker en avslappende ferie. Her kan du oppleve gåturer langs en av verdens syv høyeste
fjelltopper til SUP-yoga og et rikt dyre- og marineliv. Indonesia har så mye å tilby; fra øyer som Bali til Komodo
nasjonalpark og de trefargede innsjøer. Det er umulig å ikke finne noe som frister. Du kommer til å forelske deg i
Indonesia så fort du begynner å utforske avsidesliggende gater og ukjente øyer.
BALI
Bali er himmelen for de som ser etter den perfekte blanding av ro og kaos.
Bali er stedet der flotte shoppingmuligheter møter yoga, og hvor religioner,
språk og mat kolliderer på en harmonisk måte.
Det er ikke til å stikke under en stol at Bali er en av de mest turistifiserte
øyene i Indonesia, så det er ikke lenger et urørt paradis, men det er fortsatt
noe ved Bali som tiltrekker seg flere og flere turister hvert eneste år.
Det finnes så mange utrolige steder på Bali som vi g jerne ønsker å trekke
frem.
KUTA
La oss begynne med Kuta, som er hovedstaden på Bali. Kuta har en egen
kaotisk sjarm ved seg som man bare må oppleve. Det er utrolig mange
turister her, og da spesielt australiere, men du kan fortsatt finne mange
sjarmerende steder i byen. Stranden, Kuta Beach, er et av de mest populære
turistdestinasjonene i Kuta og det er ikke uten grunn. Stranden er flere
kilometer lang og du finner alt fra koselige restauranter til fantastiske shoppingmuligheter
langs hele stranden.
SANUR
Ønsker du en roligere ferie med litt mer kulturelt innblikk anbefaler vi Sanur.
I Sanur finner du en helt fantastisk strand med en utrolig fin strandpromenade
som det er mulig å sykle langs. Gatene her er smale og utrolig fascinerende.
Det første du bør g jøre når du kommer hit er å gå inni de labyrintformede
gatene som er så smal at de så vidt tar to mennesker om gangen i
bredden. Bak her bor og lever indoneserne og de er mer enn villig til å invitere
deg inn på noe kaldt å drikke. Ønsker du å komme tettere på innbyggerne
her finner du mange homestays som du kan bo hos for en veldig billig penge.
Sanur har en blanding av det nye og moderne, med det gamle Indonesia. Her
finnes verken stress, eller klokken. Ønsker du massasje er det utallige flinke
massører spredt rundt over hele byen.
46

UBUD
Ubud er kjent for sin utrolige historie, og fantastiske rismarker. Her finner du
apeskogen med frie, ville aper som ønsker å tulle med deg og de lokale er like
glad for å møte deg som du er for å møte de. I Ubud finner du de beste
stedene å spise indonesisk middag, og du blir kjent med Indonesia på en helt
annen måte.
Rs til Bi med oss
Transport: Tur/retur Oslo – Bali | Transport til
og fra hotell | Transport til og fra opplevelser
Overnatting: Hotel Martha Suite i Sanur
Opplevelser: Private surfeleksjoner, dykketur
til Gili-øyene, trekking i Ubud
Mat: Frokost
Pris fra
13,299 kr
per person
Sol & Bad Vandring Tradisjonl
M@
Rundrse
Opplevлser
47

Filippinene
Filippinene er et av de mest fascinerende stedene å besøke i Sørøst-Asia, og er ofte definert av
smaragdmarker, vulkaner, spøkelsesaper og lykkelige folk. Filippinere har et syn på livet som er
inspirerende, og vi tror alle kan lære en ting eller to av dem. Sang, dans og ren glede står i sentrum!
La heller ikke metropolen Manila lure deg – utforsk de ukjente områdene rundt Intramuros eller
besøk et av landets øyer for en ekte strandopplevelse.
Under finner du noen av de unike opplevelsene du kan velge på Filippinene! Dette får oss virkelig
til å ville pakke koerten, og
kanskje vil det inspirere deg til å tenke på Filippinene som din neste destinasjon?
BORACAY
Boracay er en liten øy i det sentrale Filippinene. Det er kjent for sine resorter
og strender. Langs vestkysten finner du den populære White Beach som er
spekket med palmer, barer og restauranter. På østkysten finner man sterkere
vinder noe som g jør Bulabog stranden perfekt for vannsport. Observasjonsområde
på fjellet Luho gir deg panoramautsikt over øyen, og utenfor kysten
finner man koraller og skipsvrak noe som g jør det til et perfekt sted for
dykkere.
CEBU
Cebu er kjent som kronjuvelen i Visayas-regionen. Stedet er rik på kultur og
naturressurser, og øya har noen av Filippinenes eldste og mest verdsatte
tradisjoner, festivaler og uberørte strender. Cebu City, også kalt «Dronningen
i Sør», er kjent som den eldste byen på Filippinene. Historisk sett fant
den første kampen mellom spanjolene og filippinere sted her, og den første
filippinske helten Lapu-Lapu kjempet mot conquistador Magellan fra å ta
over landet.
MANILA
Hvis du liker storbyer vil du elske Manila. Det er ikke uten grunn Manila blir
kalt «Orientenes Perle». I Manila kan du oppleve koloniale severdigheter som
Casa Manila og Fort Santiago, eller få en smak av hvordan byen har blomstret
til en uavhengig Filippenene på Museum of the Filipino. Dra for å se
internasjonale musikkopptredener på SM Mall of Asia konserthall eller dans
hele natten til filippinske rytmer på Revel eller Valkyrie. Moderne Manila er
en blanding av store koloniale kirker, gallerier, museer og uteliv som til
sammen skaper en flott feriedestinasjon.
48

PALAWAN
Palawan, den smale gruppen av øyer som finnes i den vestlige delen av Filippinene,
er hjemsted for jomfruelige og uberørte strender. Miljøet her er
beskyttet for å opprettholde sin naturlige skjønnhet. Det er en skattekiste av
perfekte strender, korallrev, dykkemuligheter, fjellområder, fjellformasjoner
og en underjordisk elv – et av verdens underverker.
SIQUIJOR
Denne kuperte kalksteinsøya ligger 30 km øst for den sørlige spissen av
Negros-øya. Rundt øya bugner det av mangrover, hvite sandstrender og
korallrev. Visste du at dets opprinnelige navn var Katugasan? Det kommer fra
ordet «tugas», som ig jen er molavetrær. Disse trærne hadde et hav av ildfluer,
som førte til at spanjolene kalte stedet for Isla del Fuego – ildøya. Øya er
vanligvis forbundet med mystiske filippinske tradisjoner.
Rs til Filippinene med oss
Fly Oslo – Cebu
Transport Cebu - hotell
Overnatting 13 netter på hotell
Måltider Frokost hver dag
Pris fra
13,498 kr
per person
Sol & Bad Vandring Tradisjonl
M@
Rundrse
Opplevлser
49

Kambodsja
Landet som er kjent for Ankor Wat, men som rommer så myemer! Vakre strender, Jungle trecks,
kulturelle møter og fantastiskematopplevelser er blant våre favoritter i tempelets land ogMekong
deltaets andre hjem. For oss representerer Kambodsjaden perfekte destinasjon for en kombinert
ferie. Denne ekteasiatiske perlen gir deg en perfekt miks av by og natur, fortid ognåtid, ell og
strand, avslapping og opplevelser. Kontrastene ermange og potensialet er stort. Om dere tør å
bevege dere inn iden mystiske skogen, de majestetiske ellene og de øde øyene vildere bli premiert
med noen av verdens mest uberørte trekkingruter, nydelig landskap interessante kulturelle møter
og uten tvil;en haug med nye vennskap. For oss vil Kambodsja alltid tilhøre denspesielle plassen i
hjertet vårt som er reservert de minst besøktestedene og minst berørte av masse turismen
OPPLEV ANGKOR WAT
Det er ikke uten grunn at Ankor Wat, verdens største hinduisttempel, er
berømt over hele verden! Å føle de første strålene med gyldent morgenlys
berøre ansiktet ditt idet du ser solen stige over tempelområdet, kan bare
beskrives som ren magi! Det er riktignok folksomt til tider, men å utforske
den storslåtte Angkor Wat er en opplevelse du ikke kan gå glipp av i løpet av
oppholdet i Kambodsja!
BESØK EN FLYTENDE LANDSBY
Den enorme Tonlé Sap-innsjøen med det vakre elvebassenget er en attraksjon
i seg selv! Innsjøen kan lett nås fra Siem Reap og gir en utrolig innsikt i
hverdagen til de lokale. Skoler, markeder, butikker og hus er alle bygget
direkte på innsjøen, noe som ansees som en gudsgave for å opprettholde liv
og arbeid for lokalbefolkningen.
EN UFORGLEMMELIG TUK-TUK OPPLEVELSE
Phnom Penh er blant en av våre favoritthovedsteder , byen tilbyr noen av
verdens mest sjarmerende gater, blandet med en stor dose glitrende templer,
interessant historie og nydelig arkitektur! Sørg for å se det hele ved å
utforske byen ved hjelp av en lokal tuk tuk-sjåfør! Dette er den beste måten
du kan ta fatt på et virkelig uforglemmelig eventyr i de skjulte perlene i en av
verdens mest sjarmerende hovedsteder!
50

NYT TRADISJONELL APSARA DANS.
Å fordype seg i lokal kultur for å lære om både fortid og nåtid er alltid en god
idé når du er på reise. Å bli kjent med kambodsjansk kultur g jennom de
elegante bevegelsene til Apsara-dans er en sann glede og noe vi anbefaler på
det sterkeste! Legenden sier at Apsaras er vakre kvinnelige skapninger som
besøker Jorden fra himmelen for å underholde både guder og konger med sin
fortryllende dans. Forestillingen er virkelig noe for seg selv og bør kombineres
med en deilig lokal middag for en perfekt kveld med kulturelt påfyll!
Rs til Kambodsja med oss
Fly Oslo – Siem Reap
Fly Phnom Penh – Oslo
Innenlandsfly Siem Reap – Phnom Penh
Overnatting 11 netter på hotell
Måltider Frokost hver dag
Pris fra
22,000 kr
per person
Templer
Vandring
M@ktur
51

info@travelbeats.com
+47 33 50 23 00
#TravлBe@sAS
TRAVELBEATS.COM