Byavisa Tønsberg Nr 753
Byavisa Tønsberg Nr 753 for uke 39 - 2020
Byavisa Tønsberg Nr 753 for uke 39 - 2020
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
10
BYAVISA TØNSBERG 23. SEPTEMBER 2020
Høymiddelalderens kongelige residens
Midt mellom tunnelen
og Hotel Klubben, ligger
de anonyme ruinene av
det som engang var middelalderens
kongsgård.
Under høymiddelalderen
var byggverket både vakkert
og imponerende. Og
mange konger, dronninger,
prinser og prinsesser
har residert her under
Norges stormaktstid på
1200-tallet.
ESPEN JØRGENSEN tekst og foto
Kongsgården skal ha blitt reist
på befaling av kong Håkon
Håkonson, og ifølge sagaen ble
den påbegynt i 1234. Det er
usikkert når byggverket sto helt
ferdig, men noen år må det
ha tatt, da det var et betydelig
anlegg.
Et stort byggverk
Kongsgårdsanlegget sto
i nær sammenheng med
Lavranskirken, og har trolig
vært utstyrt med beskyttende
murer og kasteller. I begynnelsen
av 1960-tallet, ble deler
av kongsgårdsannlegget gravd
frem. Og man fant raskt ut at
det dreide seg om et relativt
stort bygningskompleks. Det
ble funnet meget store teglsteiner,
noe som ytterligere er med
på å understreke at kongsgården
var et stort og imponerende
byggverk.
Og tar man seg tid til å undersøke
ruinene, så vil man raskt
se at dette faktisk stemmer. For
fra en viss avstand er ruinene
såpass lave, at det blir vanskelig
å få et godt overblikk over den
faktiske størrelsen på dem.
Fødestedet til Magnus
Lagabøte
Kongefamilien oppholdt seg
ofte på kongsgården når de
var på besøk i Tønsberg. Men
oppholdet på kongens gård
var selvfølgelig mest aktuelt
når kongeriket var velsignet
med fredelige og rolige tider.
KLARGJØR
HUSET
FOR VINTEREN
Utskiftning/rep.
av alle typer tak.
15% til alle nye
kunder!
Div. snekker-/blikkenslager
arbeid.
Gratis befaring.
Vi følger korona
forskriftene.
Multi-Bygg Norge AS
Tlf. 464 64 848/930 19 999
KONGSGÅRDSRUINENE: Det er beklageligvis ikke mye som gjenstår av den en gang så staselige kongsgården.
KONG MAGNUS: Magnus Lagabøte skal ha blitt født på kongsgården i Tønsberg
i Det Herrens år 1238. Relieffet av kongen henger på Teglkastellet.
Under ufredstider ble naturlig
nok den beskyttende borgen
på Slottsfjellet valgt som oppholdssted
for regenten og hans
familie.
En av våre aller største
middelalderkonger, Magnus
Lagabøte, skal ha blitt født i
kongsgården i 1238. Magnus
Lagabøte ble kjent som en klok
og høyt skolert konge, og han
utarbeidet en rekke nye lover
og regler under siste halvdel
av 1200-tallet. Byavisa har
for øvrig skrevet om Magnus
Lagabøte og hans bedrifter ved
en tidligere anledning.
Nordens mektigste middelalder-familie
Magnus mor, dronning
Margrete, skal ha oppholdt
seg mye på kongsgården, og da
særlig når kongen var ute på et
av sine mange krigstokt, eller
hadde viktige ærender andre
steder i sitt store kongerike.
Under kong Håkon Håkonsons
styre, var norgesveldet på sitt
desidert største, og Norge
var en europeisk stormakt.
Kongsgården huset med andre
ord Nordens mektigste middelalder-familie.
Som man kan se av maleriet
til kunstneren Geir A. Bremnes,
så har kongsgårdens hovedbygning
visse likheter med
Håkonshallen i Bergen, men så
var det jo også kong Håkon som
sto ansvarlig for begge byggverkene.
Men selv om de to
byggverkene kan minne litt om
hverandre, så må det understrekes
at byggverket i Bergen
har større dimensjoner over
seg.
Anonyme ruiner
Selv om kongsgårdsruinene ligger
ganske anonymt nede langs
den sterkt trafikkerte Nedre
Langgate, og ikke er særlig
fotogene, så vitner de om en
stolt historie. En historie som
forteller oss at Tønsberg en
gang i tiden var favorisert blant
både konger og handelsfolk.
espen@byavisatonsberg.no
BRUKTE TEGLSTEIN: Mye av kongsgården ble bygget med teglstein som ble
produsert på Tallak.
KONGELIG RESIDENS: Kanskje fortonet kongsgårdresidensen seg noenlunde
slik? Den var bygget av teglstein.