Smerte og demens - Sunnaas sykehus HF

Gruppe 4 

”Smerte og demens” 

Henny-Mari D. Hagen, Anestesiseksjonen, SiV HF Tønsberg 

Nina Deichmann, Hjemmetjensten, Larvik Kommune 

Hilde Bjelland, Nygårdsvollen Bofelleskap, Sandefjord Kommune 

Reidun Hotvedt, Lunden Senter for Demensomsorg, Sandefjord Kommune 

Inger-Mari Salvesen, Akuttseksjonen, SiV HF Tønsberg 

Kunnskapsbasert praksis, 2. kursrekke. 

Dato: august 2010 – juni 2011

Forord: 

Denne rapporten er en del av prosjektet ” Veien til kunnskapsbasert praksis - innføring av 

kunnskapsbasert praksis og fagnettverk som metode for økt samhandling mellom 

kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i Vestfold”. 

Arbeidet er gjort gjennom 5 kursdager med påfølgende 9 nettverkssamlinger og fortløpende 

veiledning av bibliotekar og kursansvarlig. Hensikten med prosjektet som helhet er å øke 

forståelsen for bruk av kunnskapsbasert praksis som verktøy, samt bedre samhandling 

mellom 1 og 2-linjetjenesten. Gruppen har etter modellen for kunnskapsbasert praksis 

arbeidet med problemstillingen; 

”Finnes det gode verktøy for å kartlegge smerte hos demente uten språk?”. 

Sammendrag: 

Bakgrunn 

I Norge i dag er det ca. 70.000 personer med en demens diagnose, og dette vil rent statistisk 

øke med 10.000 nye tilfeller hvert år. En Norsk studie (Soini, U., Nilsen, G. 2009) viser at 

smerter hos demente er utbredt, i sær hos de med alvorlig demens. Etter som demens er 

den sykdom som vil øke mest på verdensbasis, med en prevalens på 4% innen 2040 (Soini, 

U., Nilsen, G. 2009), ser vi helt klart behovet for å finne et godt kartleggingsverktøy for 

smertelindring. 

Vi kjenner til at det finnes standardiserte skjemaer for selvrapportering (NRS, VAS etc). 

Disse blir brukt i 1 linjetjenesten, men anbefales kun til pasienter med lett kognitiv svikt. Vi 

møter daglig brukere/pasienter som ikke selv kan rapportere smerte, på grunn av svært 

redusert korttidsminne og betydelig svekket språkevne. Siden selvrapportering må utelukkes 

på grunn av sykdomsforløp, er man avhengig av personalets tolkning av verbale og 

nonverbale tegn som utrykk for smerter. 

Metode 

Vi har tatt utgangspunkt i metoden ”Kunnskapsbasert praksis” som innebærer at fagutøvere 

bevisst bruker ulike kunnskapskilder, blant annet forskningsbasert kunnskap, i praksis. Vår 

rapport bygger på systematiske søk i aktuelle databaser (Ovid Medline, Ovid Nursing, 

Embase, Cochrane Library, Google Scholar og British Nursing Index) i forhold til 

problemstillingen. Søkene vi har gjort er i publikasjoner om ulike smerteskalaer for demente, 

publisert i perioden 2003-2010. 

Funn 

Rapporten bygger på 8 artikler hvor det er beskrevet 14 ulike smerteskalaer. DOLOPLUS-2, 

ECPA, ECS,DS-DAT, CNPI, PACSLAC, PAINAD, PADE, Observational Pain Behavior Tool, 

RaPID, Abbey Pain Scale, NOPPAIN, Pain assessment scale for use with cognitively 

impaired adults, MOBID-2. Av disse skalaene er det 3 som er utprøvd i Norge, disse er 

CNPI, DOLOPLUS-2 og MOBID-2. 

Gruppe 4: KBP, Demens og smerte Side 2

Artiklene konkluderer med at fremtidig forskning burde ha fokus på disse, og teste videre 

deres validitet, troverdig og kliniske verktøy. 

Vi ser at kartlegging av smerte hos demente er komplekst og krever at helsepersonell må ha 

god kunnskap om sykdom, smerteuttrykk, relasjoners betydning og pasienters levde liv for å 

kunne avdekke og behandle smerte. 

Konklusjon 

Det finnes flere kartleggingsverktøy for smertevurdering av demente, men funnene viser 

imidlertid at de fleste skalaene er under utvikling og har vekslende kvalitet. Vi kan derfor ikke 

konkludere med at det finnes fullgode verktøy for kartlegging av smerte hos demente. 


Innholdsfortegnelse 

1 Innledning ........................................................................................................................... 5 

1.1 Studiens problemstilling ............................................................................................... 6 

2. Metode .............................................................................................................................. 6 

2.1 Refleksjon .................................................................................................................... 7 

2.2 Spørsmålsformulering ................................................................................................. 7 

2.3 Litteratursøk ................................................................................................................. 8 

2.4 Kritisk vurdering ........................................................................................................... 8 

3. Dokumentasjon av litteratursøk ......................................................................................... 9 

4 Resultater fra systematisk litteratursøk ..............................................................................11 

5 Diskusjon ...........................................................................................................................15 

6 Konklusjon .........................................................................................................................16 

7 Arbeidsprosessen ..............................................................................................................16 

Referanseliste: .....................................................................................................................17 

Vedlegg: ...............................................................................................................................18 

Vedlegg 1 .............................................................................................................................18 

Vedlegg 2: ............................................................................................................................19 

Vedlegg 3: ............................................................................................................................20 


1 Innledning 

Vi er en gruppe bestående av fem personer som jobber innenfor ulike steder både i 1 og 2 

linjetjenesten. En jobber på akuttmottak, en med anestesi, en i hjemmetjenesten og 2 i ulike 

bofellesskap for demente (institusjonstjenesten). Alle er i mer eller mindre kontakt med 

demente personer med kognitiv svikt, og alle forholder vi oss til smerteproblematikk i en eller 

annen form hos denne gruppen. Vi opplever en stor utfordring i forhold til det å kartlegge 

smerter hos denne bruker-/ pasientgruppen. Smerte er komplisert og subjektiv, og uttrykk for 

smerte er unik for hver person. Personer med langtkommen demens kan ikke verbalt 

beskrive deres smerte eller ubehag, og må stole på omsorgspersoner for å identifisere og 

vurdere deres smerte. 

Vi kjenner til at det finnes standardiserte skjemaer for selvrapportering (NRS, VAS etc). 

Disse blir brukt i 1. og 2.linjetjenesten, men anbefales kun til pasienter uten eller med lett 

kognitiv svikt (Knudsen og Larsen, 2010 ). Vi møter daglig brukere/ pasienter som ikke selv 

kan rapportere smerte. 

Sykepleierne har et stort medansvar når det gjelder å sikre langtkomne demente pasienter 

med stor kognitiv svikt, tilfredsstillende smertelindring. I motsetning til andre helsefaglige 

yrkesgrupper, har sykepleieren nær kontakt med pasienten store deler av døgnet, og vår 

observasjon med tolking av adferd og dokumentasjon blir særdeles viktig. Det er en 

utfordring for sykepleierne å oppnå en felles forståelse for pasientens unike smerteuttrykk. 

Derfor vil et godt verktøy kunne hjelpe oss til en mer systematisk kartlegging av smertens 

omfang og intensitet. Dette kunne igjen bidra til en bedre felles forståelse for pasientens 

smerteuttrykk og dermed pasientens behov for smertelindring. 

Ingen i gruppen hadde ved arbeidets oppstart noen erfaring i forhold til om det finnes skalaer 

for å kartlegge smerte hos pasienter som mangler evne til å formidle opplevd smerte, og 

dette ønsker vi å finne mer ut av. 

� Hvilke skåringsverktøy/ skalaer finnes? 

� Er det gjort noe forskning på validitet og nytteverdien av dem? 

Dersom det finnes gode verktøy, ønsker vi å implementere dem i vår daglige praksis. Dette 

kunne og fungert som et sentralt samhandlingsverktøy for 1 og 2 linjetjenesten til pasientens 

beste. Det kan også kvalitetssikre at brukerne/ pasientene i større grad får den 

smertelindringen de trenger. 


1.1 Studiens problemstilling 

Gruppen fikk tildelt tema ”Demens og smerte”. Det er en utfordring i seg selv å klare å enes 

om en felles problemstilling ut i fra de ulike ståstedene. Samtidig ønsker vi å bidra til god 

samhandling mellom nivåene i kommune- og spesialisthelsetjenesten for å fremme et 

helhetlig pasientforløp. 

Gruppen gikk gjennom en omfattende prosess for å lande på en konkret problemstilling. Selv 

om temaet var klart hadde vi problemer med å konkretisere, men endte tilslutt på følgende 

problemstilling: 

”Finnes det gode verktøy for å kartlegge smerte hos demente uten 

språk?” 

2. Metode 

Vi har brukt av den ”Forskningsbaserte kunnskapen” i modellen for Kunnskapsbasert praksis 

(figur 1), i oppstarten av arbeidet vårt ut fra søkene vi gjorde. Det vi fant av studier i starten 

ble etter hvert knyttet opp mot ”Erfaringsbasert kunnskap”, spesielt for de som til daglig 

jobber med demente pasienter. Da pasientgruppen vår er demente, er det vanskelig å trekke 

inn brukerkunnskap og brukermedvirkning. 

Figur 1: Modell for kunnskapsbasert praksis. 

Etter Nordtvedt et al. 2007, side 14. 


Vi har valgt å skissere prosessen gruppen har vært igjennom for å finne svar på 

problemstillingen, illustrert ved bruk av trinn 1 til 4 i modellen for kunnskapsbasert praksis 

(Figur 2). Trinn 5 og 6 (figur 2), er ikke relevante i forhold til vår oppgave. 

Figur 2: Trinnene i kunnskapsbasert praksis 

Etter Nordtvedt et al. 2007, side 18 

2.1 Refleksjon 

Trinn en ble brukt gjennom hele prosessen. Vi reflekterte over ulike pasientgrupper, type 

smerter, funksjonsnivå etc. Vi trakk inn egne erfaringer og det vi fant på de første søkene i 

databasene på Helsebiblioteket. 

2.2 Spørsmålsformulering 

I prosessen med å komme frem til endelig problemstilling, anvendte vi PICO 

(Nortvedt, Monica W. et al 2007-s.29). Da gruppen består av personer med ulik 

yrkesbakgrunn og erfaring, tok dette tid. 

Etter gode faglige diskusjoner og veiledning kom vi frem til følgende PICO: 

P= Demente uten språk 

I= Smertevurderingsverktøy 

C= 

O= Kartlegge smerte 


2.3 Litteratursøk 

Med bakgrunn i problemstillingen, var de relevante søkeordene/ keywords: 

� Pain 

� Dement* 

� Non verbal communication 

� Pain measurement, pain score, pain test 

Søk ble gjort i Ovid Medline, Ovid Nursing, Embase, Cochrane Library, Google Scholar og 

British Nursing Index, samt at vi har brukt tidsskrifter fra helsebiblioteket. Vi valgte å søke 

etter norske, engelske, svenske og danske artikler. 

I denne rapporten har det kun vært fokus på å finne et verktøy for å kartlegge smerter hos 

demente uten språk, vi har derfor ikke definert hvilke type smerter, alternative 

smertebehandlinger eller hvilke former for demens. 

2.4 Kritisk vurdering 

Vi har ut fra søkene valgt ut 8 artikler/ enkeltstudier og systematiske oversikter som vi ønsket 

å ta med. Etter å ha funnet ut hvilket studiedesign den enkelte artikkelen har, benyttet vi de 

ulike sjekklistene for å kritisk vurdere dem (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 

2008). 


3. Dokumentasjon av litteratursøk 

Beskrivelse av systematisk litteratursøk; Kartleggingsverktøy av smerte hos demente uten språk. 

Ovid MEDLINE(R) 

(31.03.11) 

EMBASE 

(31.03.11) 

British Nursing Index 

 

(31.03.11) 

Gruppe 4: KBP, Demens og smerte Side 9 

Ovid Nursing, full text 

plus 

(25.04.11) 

Cochrane library 

(25.04.11) 

Search all text 

1 Exp. Dementia/ (96786) Exp. dementia /( 165220) Exp dementia/(2739) Exp dementia/ (6128) Dementia or 

dement*(312) 

2 Dement*.mp (71408) Dement* mp. (86964) Pain measurement.mp. or 

exp .pain measurement/ 

(796) 

3 1 or 2 (117692) 1 or 2 (175870) Pain score.mp. (5) 

4 exp pain measurement/ 

(46654) 

Exp pain measurement/ 

(4292) 

and pain (87) 

Pain score.mp (246) and pain measurement 

or pain score or pain test 

(82) 

Pain measurement.mp (398) Pain test.mp (0) Pain test.mp (5) and non verbal 

communication (1) 

5 Pain score. mp. (4437) Pain score.mp. (5999) 2 or 3 (800) 2 or 3 or 4 (4412) 

6 Pain test.mp. (188) Pain test.mp. (217) 1and 5 (58) 1 and 5 (91) 

7 4 or 5 or 6 (49024) 4 or 5 or 6 (6594) Pain.mp (5915) Exp pain/ (29786) 

8 3 and 7 (270) 3 and 7 (12) 6 and 7 ( 58) 6 and 7 (82)

9 Exp. Pain /(261366) Exp Pain/ (583373) Nonverbal 

communication.mp. (8) 

10 8 and 9 (214) 8 and 9 (9) 8 and 9 (0) 8 and 9 (23) 

11 Nonverbal 

communication.mp. or 

nonverbal communication/ 

(3296) 

12 10 and 11 (11) 10 and 11 (1) 

13 Limit 13 to( danish or english 

or norwegian or swedish (10) 

Nonverbal communication.mp. or 

exp nonverbal communication/ 

(58540) 

Limit 12 to (danish or english or 

norwegian or swedish (1) 


Exp nonverbal 

communication/ (12308) 

Limit 10 to (danish or 

english or norwegian or 

swedish) (23) 

Medline/ Embase - [mp=title, abstract, subject headings, heading word, drug trade name, original title, device manufacturer, drug manufacturer 

name] 

Ovid Nursing Full Text Plus- [mp=title, original title, abstract, name of substance word, subject heading word, mesh heading word] 

British Nursing Index and Archive - [mp=title, abstract, heading words] 

Vi kunne gjort et mye bredere og mer fullstendig søk i de ulike databasene og dermed også fått flere treff. På grunn av gruppas forkunnskap om 

søk og tidspress, har vi valgt å begrense søkene. I British Nursing Index og Ovid Nursing har vi kun søkt i emneord og ikke i tekstord. Men i de 

andre databasene har vi søkt på begge.

4 Resultater fra systematisk litteratursøk 

År Første forfatter/ tittel Deltagere/ setting Studiebeskrivelse Resultat Kommentar til studiekvalitet 

2003 Lane et al.: A Pain 

Assessment Tool for 

people with advanced 

Alzheimer`s and other 

Progressive Dementias 

2005 Herr et al.: Tools for 

assessment of pain in 

non verbal older 

adults with dementia: 

A State-of-the-Science 

Review 

2005 Songe-Møller et al.: 

Smertemåling hos 

eldre med kognitiv 

svikt 

Denne artikkelen beskriver 

et vitenskapelig bevist 

smerte- vurderingsverktøy 

som kan brukes for 

pasienter med 

fremskreden demens og 

Alzheimers sykdom. 

10 av de mest kjente 

scooringsverktøy for å 

kartlegge smerte hos 

demente ble sammenlignet 

Bygger på 31 ulike 

fagartikler fra 1996 til 

2005. 

Artikkel PAINAD er lett å innføre og 

krever minimalt med 

opplæring for de som skal 

bruke det. 

Litteraturoversikt Mange verktøy er bra, men er 

for premature og må utvikles 

og testes mer for bruk i klinisk 

praksis. Ingen scoringsverktøy 

trekkes fram til bruk i klinisk 

arbeid. 

Vurdert ulike 

smerteskalaer 

Smerte er underrapportert 

hos pasienter med kognitiv 

svikt. Stort behov for en 

validert standard for 


Nevner flere metoder, men beskriver kun en 

av dem. Validiteten er uklar, men artikkelen 

gir en god beskrivelse av metoden. 

- Formålet med oversikten er klart formulert 

- Klare kriterier for inklusjon 

- Relevante studier er funnet 

- Resultatene kommer klart frem 

Artiklene er små og mangelfullt beskrevet.

2006 Zwakhalen et al.: Pain 

in elderly people with 

severe dementia: A 

systematic review of 

behavioral pain 

assessment tools 

2007 Sharon Kaasalainen: 

Pain assessment in 

older adults with 

dementia: Using 

Behavioral 

Observation Methods 

in Clinical Practice. 

Presenterer 29 relevante 

publikasjoner fra 1988 til 

2005. Søk er gjort i 

Medline, Psychinfo and 

CINAHL 

Kartlegging av generell 

kunnskap i forhold til bruk 

av skalaer for 

observasjoner av adferd 

hos eldre med demens i 

klinisk praksis. 

systematisk smertemåling hos 

pasienter med kognitiv svikt. 

Anbefalt videre validering av 

DOLOPLUS 2 og CNPI. 

Systematisk oversikt 12 ulike smerteskalaer ble 

identifisert. De fleste skalaene 

er under utvikling og viser 

moderate kvaliteter. 

Konkluderer med at 

DOLOPLUS-2 og PACSLAC er 

de mest passende skalaer 

tilgjengelig, og at fremtidig 

forskning burde ha fokus på 

disse og teste videre deres 

validitet, troverdig og kliniske 

verktøy. 

Artikkel Beskrivelse av ulike metoder 

for smertevurdering. 

Observasjoner på pasienter 

med demens er komplisert, 

men at skalaer hvor adferd til 

demente blir observert, gir de 

mest lovende resultater. Men 

tolkning av adferd hos eldre 

demente er en utfordring, og 

bør ikke brukes som det 

eneste verktøyet for vurdering 


- Formålet med oversikten er klart formulert 

- Klare kriterier for inklusjon 

- Relevante studier er funnet 

- Resultatene kommer klart frem 

- Gir ingen konklusjon 

- underbygger kun at smertescoringsverktøy 

må brukes i samhandling med gode 

guidelines for smertebehandling

2008 Pat Schofield: 

Assessment and 

management of pain 

in older adults with 

dementia: a review of 

current practice and 

future directions. 

2010 Knudsen et al:. 

Smerte- og 

smertevurdering hos 

sykehjemspasienter – 

en 

litteraturgjennomgang 

Sammenfatning av 

litteratur rundt 

smertevurdering og 

håndtering av smerte hos 

gamle med demens, samt 

anbefaling for framtidig 

forskning og praksis 

utvikling. 

28 vitenskapelige artikler, 

hovedtema: smerte, 

smertevurdering og 

utprøving/ validering av 

smertevurderingsskjema. 

av smerte. 

Systematisk oversikt Trekker frem Doloplus, 

NOPAIN, PAINAD som 

eveidencebaserte metoder. I 

tillegg behov for flere studier 

på virkning av medikamentell 

terapi og tilleggsterapi som 

avslapning, biofeedback, 

aromaterapi og Qi-terapi må 

vektlegges 

Litteraturgjennomgang 

av flere studier 

Mange observasjonsskjema 

for personer med demens 

sykdom er validert, men mer 

utprøving trengs. Vanskelig å 

velge skala som er best egnet 

for bruk i klinisk arbeid. I 

Norge er 3 skjema (CNPI, 

Doloplus, Mobid-2M Pain 

Scale) utprøvd og benyttet, 

men videre utprøving 

anbefales. Det er varierende 

hvor mange områder av 

observerbar adferd skjemaene 

inneholder og hvilke som 

indikerer smerte. Krever 

kjennskap til pasienten og 


- Ikke klar problemstilling 

- Usystematisk sammendrag

2010 Husebo et al. Pain in 

older persons with 

severe demetia. 

Psychometric 

properties of the 

Mobilisation – 

Observation –Behavior 

– Intensity – Dementia 

(MOBID-2) Pain scale 

in a clinical setting 

284 sykehjemspasienter 

med demens av ulik grad 

og forskjellige typer 

Testet MOBID-2 på alle 

pasientene med og uten 

smerte. 

smerte er en subjektiv 

opplevelse. 

Pasienter med alvorlig demens 

kombinert Alzheimer demens 

og vaskulær demens er mer 

utsatt for ubehandlet smerte 

enn pasienter uten demens. 

Mobid 2 fremstår som et valid 

og reliabelt 

evalueringssystem. 

Vi har valgt ut 8 artikler. Disse er valgt ut fordi de omtaler de ulike verktøyene, samtidig som de sammenligner flere av dem. 


Vil alltid være vanskelig å skille adferd 

relatert til demens og adferd relatert til 

smerte. Forutsetter god kjennskap til 

pasienten.

5 Diskusjon 

Flere forfattere av artiklene konkluderer med at de fleste av disse verktøyene er i 

innledningsfasen av utvikling og testing. 

DOLOPLUS-2 og PACSLAC trekkes frem som de mest passende skalaer som er 

tilgjengelig, og at fremtidig forskning burde ha fokus på disse og teste videre deres 

validitet, troverdig og kliniske verktøy (Zwakhalen et al 2006). 

I Norge er 3 skjema (CNPI, Doloplus-2, Mobid Pain Scale) utprøvd og benyttet, men 

videre utprøving anbefales. Det er varierende hvor mange områder av observerbar 

adferd skjemaene inneholder og hvilke som indikerer smerte. 

En av artiklene fremhever viktighet av at personalet får nødvendig kunnskap om smerte 

og demens, ferdighet i bruk av smertevurderingsskjema og ikke minst ha kjennskap til 

pasientens levde liv. Derfor krever det forståelse og holdninger hos helsepersonell når 

smerteadferd skal gjenkjennes og tolkes. Med andre ord innebærer det at når en skal 

kartlegge smerter, bør smertevurderingsskjema benyttes sammen med andre 

tilnærmingsmåter (Knudsen et al 2010). 

Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten burde ha et rapporteringsverktøy hvor 

samme språk og scooring blir benyttet. På den måten vil man kunne fange opp 

pasientens uttrykk for smerte og behov for smertelindring. 

Herr et al 2005 trekker frem de 10 mest kjente scoringsverktøyene, deriblant de 3 som er 

testet i Norge. Når det gjelder brukervennlighet, er det ingen som skiller seg ut som ”best 

i test”. CNPI er lett å bruke, men tolkning av score er uklar. Doloplus 2 er vanskelig å 

bruke og total score er vanskelig å tolke. Begge disse er testet i sykehus og sykehjem 

(Herr et al 2005). 

Når det gjelder MOBID 2, er den testet kun i sykehjem. Skjema virker enkelt og 

lettfattelig, men scoringen er uklar. Det foreligger også lite informasjon om 

brukervennlighet (Bjøro 2009). 

Gjennom prosessen med denne oppgaven, har vi blitt mer bevisst viktigheten av å 

kartlegge smerter hos demente. Sett i et globalt perspektiv er dette en økende utfordring, 

og behovet for kartleggingsverktøy i samhandling med brukeren/pasienten vil være til stor 

hjelp for helsearbeiderne. 


6 Konklusjon 

Det finnes flere kartleggingsverktøy for smertevurdering av demente, men funnene viser 

imidlertid at de fleste skalaene er under utvikling og har vekslende kvalitet. Vi kan derfor ikke 

konkludere med at det finnes fullgode verktøy for kartlegging av smerte hos demente. For å 

forstå pasientens smerte i klinisk praksis, er det viktig å være oppmerksom på at det finnes 

flere elementer man må ta hensyn til for å kartlegge smerte hos den demente. 

7 Arbeidsprosessen 

Denne type arbeid i et slikt fagnettverk krever tydelig veiledning fra prosjektledelsen. Vi har i 

våre søk ikke vært strukturerte nok, og vi har brukt mye tid på å systematisere arbeidet. I 

perioder har gruppas frustrasjon vært stor, både på grunn tema, bakgrunn og ståsted. Til 

tross for dette har alle i gruppa løftet kunnskap på ulike områder og funnet arbeidet fruktbart. 

Kunnskapsbasert praksis har endret gruppas syn på egen praksis og utvikling av eget fag. 

Utfordringen i bruk av metoden, ligger i tidsbruk og tilgjengelighet av kunnskap på egen 

arbeidsplass. 


Referanseliste: 

Bjøro,K., (2009) Verktøy for adferdsbasert smertekartlegging - hvilken er best i test? 

Tidsskrift for sykepleiere i geriatri og demens, 2, 24-27. 

Herr, K., Bjoro, K., & Decker, S. (2006) Tools for assessment of pain in nonverbal adults with 

dementia: A state-of-the-science review. Journal of Pain Symptom Manage; 31 (2), 170-192. 

Husebø,B.S.,Strand,L.I.,Moe-Nilsen,R.,Husebø,S.B.,Ljungren,A.E (2010) Pain in older 

persons with severe dementia.Psychometric properties of the Mobilization- Observation- 

Behavior- Intensity- Dementia (MOBID-2 ) Pain scale in a clinical setting; 380-391. 

Kaasalainen,S. (2007) Pain assessment in older with dementia: Using behavioural 

observational methods in clinical practice. Journal of Gerontological Nursing; June, 6-10. 

KnudsenL.B,, Larsen,T.A.(2010) Smerte- og smertevurdering hos sykehjemspasienter - en 

litteraturgjennomgang. Nordisk tidsskrift for helseforskning nr.2- 6.årgang, 29-48. 

Lane P, Kuntupis M, MacDonald,S. ,McCarthy., Panke,J. A. , Warden,V.,Volicer,L (2003) A 

Pain Assessment Tool for People With Advanced Alzheimer`s and Other Progressive 

Dementias, Home Health Care Nurse vol. 21, no.1, January; 33-37. 

Nortvedt, Monica W., Jamtvedt, Gro, Graverholt, Birgitte, Reiner, Liv Merete(2007) Å arbeide 

og undervise kunnskapsbasert – en arbeidsbok for sykepleiere. 

Nygaard,H., Jarland,M.(2005) Are nursing home patients with dementia diagnosis at 

increased risk for inadequate pain treatment? International Journal of Geriatric Psychiatry; 

20: 730-737. 

Schofield,P (2008) Assesment and management of pain in older adults with dementhia: a 

review of current practice and future directions, Current Opinions in Supportive and Palliative 

Care. 2: 128-132 

Songe- Møller S., Saltvedt I., Hølen J.C., Loge J.H., Kaasa S.(2005) Smertemålinger hos 

eldre med kognitiv svikt ” Tidsskrift Norsk Lægeforening nr 13-14; 125: 1838-40 

Soini, U., Nilsen, G. (2009) Kreftrelaterte smerter hos alvorlig demente i sykehjem. Nordisk 

Tidsskrift for Helseforskning - nr.2, 5 årgang. 

Zwakhalen, S.M., Hamers, J.P., Abusaad, H.H., & Berger, M.P (2006) Pain in elderly people 

with severe dementia: A systematic review of behavioural pain assessment tools, BMC 

Geriatrics.; 6: 3. 


Vedlegg 1 

DOLOPLUS 2 

Vedlegg: 


Vedlegg 2: 

CNPI: 


Vedlegg 3:

Smerte og demens - Sunnaas sykehus HF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?