Oksygen spørsmål og svar - Yara Praxair

Oksygen 

- spørsmål og svar

2 | © Yara Praxair 

Stein Ø. Jørstad, 

Spesialist i lungesykdommer og indremedisin. 

Overlege medisinsk avdeling: 

Østfold Sentralsykehus, Fredrikstad 

i samarbeid med 

Kjell G. Kjær, 

Tidligere Produktansvarlig/Spesialgassavdelingen 

Yara Praxair AS 

Utgivelsesår 2004 

Heftet kan bestilles fra Yara Praxair AS 

Tel.: 04277, Fax. 23 70 70 00 

sentrallager.no@yarapraxair.com 

www.yarapraxair.com

Til våre trofaste 

og tålmodige pasienter 

Takk for alt vi 

har lært av dere 

Forfatterne har i mange år arbeidet med pasienter som 

bruker oksygen. Vi ønsker med denne pasienthåndboken 

å svare på en del av de spørsmålene vi har møtt 

i vår daglige kontakt med ulike pasienter. 

Det er vårt mål at dette kan øke kunnskapen 

og forståelsen omkring oksygenbehandling. 

De ulike sykdommene som fører til 

oksygenmangel gir et handikap, 

men moderne oksygenbehandling gjør at 

pasientene lever lettere med sitt handikap. 

Hverdagen blir lysere, mulighetene til 

en mer aktiv tilværelse øker, og man kan 

sette seg nye mål i livet. 

Fredrikstad/Oslo 

mars 1995 

Stein-Øyvind Jørstad Kjell Kjær 

© Yara Praxair | 3

Historikk 

Oksygen i behandlingen av ulike sykdommer er egentlig ingen ny 

behandlingsmetode. 

Allerede kort tid etter at oksygenet ble oppdaget i 1771 ble det i Bristol i England 

benyttet i behandlingen av betennelser i luftveiene. Senere gikk den medisinske 

bruk i glemmeboken inntil man under 1. Verdenskrig fant ut at oksygen hjalp godt 

mot klorgassforgiftning. 

Etter hvert økte bruken av oksygen i sykehus, og fra 1940-1950 tallet begynte 

man å benytte oksygen til hjemmebehandling av pasienter. 

Langtids oksygenbehandling i sin moderne form ble først utviklet i Denver, 

Colorado, USA. Utviklingen av nytt og mer brukervennlig utstyr førte til at 

man etter hvert kunne tilby pasientene oksygen behandling hele døgnet. 

1. april 1990 startet den første pasienten i Norge med flytende oksygen. 

Dette skjedde i Tromsø under ledelse av overlege Ulf Aasebø i samarbeid med 

Hydrogas (nå Yara Praxair) og Kjell Kjær. 

Etter hvert har antall pasienter som benytter flytende oksygen økt kraftig. 

I dag er bruk av flytende oksygen til hjemme-behandling av lunge pasienter en 

etablert og anerkjent behandlingsmetode. 

4 | © Yara Praxair

Hva er oksygen? 

Oksygen er en gass som utgjør 21 % av atmosfæren. Resten av atmo s færen 

består hovedsaklig av nitrogen. 

Oksygen er uten farge, smak og lukt. 

For å få oksygen inn i kroppen må vi puste inn gassen slik at den kommer 

ned til de minste delene i lungene. Her passerer gassen over en tynn membran til 

de røde blodlegemene i blodet. 

Oksygenet transporteres ut til alle vev i kroppen ved hjelp av pumpekraften 

fra hjertet. 

Alt vev i kroppen er avhengig av oksygentilførsel. Noen deler av krop pen 

vår greier seg med lite mens andre trenger mer for å fungere normalt. 

Ved fysisk aktivitet trenger spesielt muskulaturen mer oksygen, og dette løses 

ved at vi både puster raskere og hjertet pumper blodet ras kere rundt i kroppen 

(pulsen går opp). 

Oksygen er som bensin for en bilmotor. Uten drivstoff stopper bilen. 

Bilen har bensintank. Det har ikke kroppen vår, og vi må puste hele tiden. 

I hjernen sitter en “pustetermostat” som reagerer når oksygen-innholdet 

i blodet endres. 


Hvordan oppstår oksygenmangel? 

Oksygenmangel vil oppstå i stor høyde. Her er lufttrykket lavere og dermed 

også mengden av tilgjengelig oksygen. Fjellklatrere i Himalaia må bære med 

seg oksygen for å greie strabasene i den oksygenfattige luften. 

Noen ganger oppstår det sykdommer i lungene som gjør at lungene ikke greier 

å bringe nok oksygen over til blodet. Dette kan oppstå selv i hvile og ved normalt 

lufttrykk. 

Først og fremst oppstår oksygenmangelen ved fysisk aktivitet hvor kroppen vår 

trenger mer oksygen eller “bensin” for å fungere. Vevene får et underskudd av 

oksygen, og ulike symptomer oppstår som følge av dette. 

For å bøte på dette må man gi ekstra oksygen-tilførsel i den luften man puster inn. 

Når kroppen vår får for lite oksygen kan den hjelpe på dette ved å produsere 

flere røde blodlegemer til å transportere oksygenet. Dette utnytter våre 

toppidrettsutøvere når de drar på høydetrening. De får dermed mer “bensin”, 

og oppnår bedre resultater. 

Lungesyke vil også kunne få høyere blodprosent som følge av økt antall røde 

blodlegemer. Noen ganger blir blodprosenten altfor høy. Blodet blir “for tykt” 

og vanskeligere for hjertet å pumpe 

rundt i kroppen. 

Enkelte gasser kan i seg selv føre 

til oksygenmangel. Blant annet vil 

det i sigarettrøyk finnes kullos 

(CO-gass) som tas opp i de røde 

blodlegemene og tar opp plass 

for det livsviktige oksygenet. 

Dette er en av mange grunner 

til at lungepasienter blir 

oppfordret til å slutte å røyke. 


Av og til er mangelen på oksygen forbigående. Dette kan for eksempel 

komme i forbindelse med forverrelser av lungesykdommer, og som krever 

innleggelse og behandling i sykehus. 

Noen ganger blir oksygenmangelen mer varig, og i slike tilfeller trenger 

pasienten oksygen også i hjemmesituasjonen. 

Sykdommer i nerver, brystmuskulatur og brystskjelett kan også føre til 

oksygenmangel. 

Oksygenmangel i vevene kan også oppstå ved hjertesykdommer ved at 

pumpekraften i hjertemuskulaturen blir nedsatt. 

Ved sykdommer i hjernen kan man også få oksygenmangel ved at hjernens 

evne til å kontrollere pusten blir redusert. 

Det er derfor viktig at hver enkelt pasient blir grundig vurdert og undersøkt 

slik at man står best mulig rustet til å gi hver enkelt den riktige behandling. 


Hvordan kan man vite at det er mangel på oksygen? 

Det at man kjenner seg tungpusten behøver ikke å bety at det er for lite 

oksygen i blodet. 

Behovet for oksygenbehandling er ikke basert på symptomer alene, men på en 

grundig undersøkelse og flere forskjellige laboratorietester. 

Det er ingen symptomer som oksygenmangel er alene om. Symptomene oppstår 

fra organer som rammes av oksygenmangel. Både hjerne, hjerte, muskler og 

lungene selv rammes. 

Oksygenmangelen utvikles ofte gradvis over flere år, og pasienten kan venne seg 

til en lavere fysisk aktivitet. For noen kommer derfor påvisning av oksygenmangel 

som en overraskelse. 

Det er spesielt viktig å måle oksygeninnholdet i blodet som pumpes ut fra hjertet 

i pulsårene. Er oksygeninnholdet under en bestemt grense er det grunn til å gi 

oksygen til pasienten. 

Man kan også foreta testing av oksygennivået under søvn og ved fysisk aktivitet. 

På denne måten kan vi finne ut hvor stort oksygen tilskudd hver enkelt pasient 

trenger i hvile, under søvn og ved fysisk aktivitet. 


Hvilke lungepasienter får oksygenbehandling? 

Oftest vil man finne pasienten innenfor sykdomsgruppene kronisk bronkitt 

og emfysem. Astma alene gir sjelden oksygenmangel bortsett fra ved 

sterke anfall som krever sykehusinnleggelse, og behovet for oksygen er 

da forbigående. 

Det kan også oppstå oksygenmangel hos pasienter som tidligere er operert 

for lungetuberkulose eller fjernet en lunge av annen årsak. 

Arraktige forandringer i lungen (fibrose), svekket brystmuskulatur eller 

skjevt brystskjelett kan også hos enkelte føre til oksygenmangel. 

Nytter det med oksygen? 

Flere store undersøkelser fra USA og England på begynnelsen av 80-tallet 

viste at lang tids og regelmessig bruk av oksygen var nyttig hos pasienter 

med kronisk bronkitt og påvist oksygenmangel. Pasientene fikk et lengre og 

bedre liv med mindre plager, økt evne til fysisk aktivitet,- i det hele tatt det vi 

kan kalle bedret livskvalitet. 

Det er grunn til å tro at oksygen også hjelper på andre pasientgrupper med 

varig oksygenmangel. Dette er nylig vist i en undersøkelse av svenske 

pasienter som brukte oksygen. 


Kurerer oksygen selve lungesykdommen? 

Nei. Oksygen i seg selv kurerer ikke den tilgrunnliggende lunge sykdom. 

Det er derfor viktig å understreke at oksygen bare er et supplement til annen 

behandling. 

Noen pasienter vil kunne komme ut av sin oksygenmangel gjennom god 

medikamentell behandling. 

alle pasienter som vurderes for oksygenbehandling bør få en grundig utredning 

og behandling hos spesialist. Dette krever ofte innleggelse i sykehus eller opphold 

ved et rehabiliteringssenter. Man bør ha en viss observasjonstid før man endelig 

bestemmer seg for om pasienten trenger langvarig oksygen-behandling 

i hjemmesituasjonen. 

Vi skal være sikre på at pasienten er i en stabil sykdomsfase og at andre 

behandlingstilbud er utprøvd. 

Vi vet at tobakksrøyk skader lungene. Alle vil vel derfor forstå at røyke kutt må 

komme før man gir oksygen til hjemmebehandling. Etter mange års røyking er det 

ikke alltid lett å slutte. Her kan røykeav venningskurs og andre hjelpemidler være 

nyttig. Snakk med personalet om dette. 


Føler man seg annerledes når man puster inn 

oksygen? 

Oksygen vil kunne hjelpe på mange av de symptomer som pasienter med 

kronisk lungesykdom og oksygenmangel har hatt tidligere. Mange vil kunne 

oppnå bedret søvnkvalitet og mindre tungpustenhet. Flere føler seg mer 

opplagte og konsentrerte, og de kan utføre mer fysisk aktivitet enn tidligere. 

Effekten av oksygen varierer fra pasient til pasient. Noen merker effekten 

umiddelbart,- med andre tar det noen tid før en eventuell effekt merkes. 

Blir man avhengig av oksygen? 

Alle er egentlig avhengig av oksygen. En person kan overleve uker uten mat 

og endog noen dager uten vann, men bare noen minutter uten oksygen. 

Når man øker oksygeninnholdet i den luften man puster inn skapes en 

“kunstig atmosfære” med kanskje opptil 30 % oksygen. Dette oppveier noe 

av lungenes reduserte evne til å nyttiggjøre seg oksygenet fra vanlig romluft. 

Mange trenger oksygentilskudd både i ro og ved aktivitet. Denne 

“avhengigheten” blir egentlig opplevd positiv fordi man fungerer bedre! 


Kan oksygendosen økes når man føler seg uvel? 

Nei. Oksygen må som all annen medisin doseres etter avtale med legen. 

Ofte avtaler man høyere dosering ved fysisk aktivitet enn i hvile. 

Vi vet at for mye oksygen kan være skadelig, og ved utprøving av 

oksygen blir oksygendosen tilpasset hver enkelt. Det er derfor viktig at 

den anbefalte dosering følges. 


Nytter det å øke den fysiske aktivitet? 

Evnen til fysisk aktivitet er i utgangspunktet redusert av sykdommen. 

Oksygenmangelen gir redusert muskelkraft, og inaktivitet svekker 

muskulaturen ytterligere. 

Aktivitet med oksygen kan endre dette, og mange pasienter vil merke bedring 

i evnen til fysisk aktivitet. Tilpasset fysisk aktivitet med riktig dosert oksygen 

vil kunne snu den negative trend mange lungepasienter er kommet inn i. 

Mange pasienter vil ha stor nytte av riktig fysikalsk trening. Det må settes 

realistiske mål, og man må ta hensyn til den medisinske tilstand. Begynn i 

det små, begynn å gå og øk etterhvert. 

Både muskulaturen vi bruker for å puste, for å gå og annen musk ulatur 

kan trenes opp. Dette kan gjøres hjemme, i grupper, hos fysioterapeut, 

i sykehus eller ved egne opptreningssentre. 

God fysisk kondisjon er noe alle burde tilstrebe, og pasienter 

som bruker oksygen er intet unntak! 

Man blir bedre i stand til å delta i normale 

daglige gjøremål. Det gir økt 

selvfølelse og selvtillit, 

og livskvaliteten blir 

forbedret. 


Kan man røyke under oksygenbehandling? 

Nei. Røyking ødelegger de positive virkninger oksygenbehandlingen har gitt 

kroppen. Det er også direkte risikabelt å røyke samtidig med oksygentilførsel. 

Oksygen brenner ikke selv, men gir kraftig næring til annen flamme. 

En sigarettglo kan lett få dramatiske følger. 

Det har forekommet at pasienter har fått brannskade i ansikt og nese ved at 

plastslangen har blitt antent av en sigarettglo under samtidig røyking. 


Hvilke oksygenkilder foreligger? 

Oksygen på trykktank (gasskolbe) 

Dette er den eldste metoden. Her er oksygenet presset inn i en stål sylinder 

under høyt trykk, ofte 200-300 atmosfærers trykk. 

Sylindrene er tunge og må byttes ofte fordi oksygeninnholdet fort blir 

oppbrukt. 

Ved behov for kontinuerlig oksygenbehandling er dette det dyreste systemet. 

Systemet var tidligere det eneste tilgjengelige, men blir mindre brukt i dag 

ettersom det har kommet gode alternativ. 

Det har kommet små aluminiumssylindre trukket med glassfiber, såkalt 

“Vagabond”. Disse enhetene er lettere enn stålsylindre og kan ved hjelp av 

tilleggsutstyr ha en brukstid på opptil 8 timer. For pasi enter som kun trenger 

bærbare systemer en gang i blant, eks empel vis ved reiser, er “Vagabond” 

et aktuelt alternativ. 


Oksygenkonsentrator 

I dette systemet passerer romluft gjennom et spesielt filter som bare slipper 

oksygen gjennom. Nitrogengassen blir holdt tilbake. 

Apparaturen er avhengig av strøm, og dette begrenser bruksverdien. 

Man kan koble til surstoffslanger på opptil 18 meter og kan på den måten 

øke den praktiske nytten av apparaturen i hjemmesituasjonen. 

Oksygenkonsentratoren støyer noe, men man kan godt plassere apparatet 

et stykke fra der man sover. 

Hos noen pasienter vil det kun være behov for nattlig oksygen behandling, 

og konsentrator er da et godt alternativ. 

har pasienten behov for bærbart utstyr til oksygenbehandling, må man ty 

til andre systemer i tillegg. 

Flytende oksygen 

Her blir oksygen kjølt ned til minus 183 grader Celsius, og oksygen er da en 

flytende væske. Volumet blir langt mindre enn i gassform. 

31 liter flytende oksygen tilsvarer nesten 28.000 liter gass, og 1 liter flytende 

omtrent 850 liter gass, med et forbruk på 2 liter oksygen per minutt varer 

innholdet i en tank på 31 liter ca. 1 uke før den må fylles. 

Pasienten kan også selv fylle en liten bærbar “termos” på 1 liter fra hovedtanken. 

Denne lille “termosen” kan benyttes ved fysisk aktivitet i og utenfor hjemmet. 

Med flytende oksygen får man muligheten for kontinuerlig behandling med 

oksygen med ett og samme system. 


Er flytende oksygen mer farlig enn andre systemer? 

Selv om flytende oksygen har svært lav temperatur er apparaturen konstruert 

slik at pasienten aldri kommer direkte i kontakt med det flytende oksygenet. 

Det er kun ved fylling av flytende oksygen til hovedtanken at frostskader 

kan oppstå, men denne fyllingen skal bare foretas av autorisert og trenet 

personell. 

Man trenger derfor ikke være redd for frostskader når man bruker flytende 

oksygen. 

Hvor er det best å plassere oksygenutstyret? 

Oksygenutstyret bør plasseres i godt ventilerte rom. det bør ikke plasseres 

i rom med åpen flamme, og det er en selvfølge at man ikke røyker i rommet. 

Kontaktsykepleier, servicepersonell fra hjelpemiddelsentral eller 

gassleverandør vil kunne veilede i egnet plassering av utstyret. Disse kjenner 

godt til reglene for oppbevaring av oksygen innendørs. Legen som har 

forordnet utstyret kan også rådspørres. 


Er det vanskelig å rengjøre utstyret? 

Oksygenutstyret er heldigvis konstruert slik at det er enkelt å bruke. 

Man får også opplæring i bruken av kyndig personale, og fabrikantene 

av utstyret har laget lettleselige bruksanvisninger. 

Mange har kanskje en viss frykt for maskiner og “knotter”, men gjen nom kunnskap 

kommer også tillit. 

Hvordan skal man rengjøre oksygenutstyret? 

Det er viktig at man ikke bruker olje eller fett på utstyret. 

det anbefales også at man unngår fete ansiktskremer under oksygenbruk. 

Oksygenutstyret kan tørkes rent med en tørr klut. 

I oksygenkonsentratoren finnes det ulike typer filtre, og disse rengjøres 

i henhold til bruksanvisningen. 

Utstyret bør, som annet teknisk utstyr, ha regelmessig ettersyn og kontroll. 


Kan oksygenutstyret eksplodere? 

Komprimert oksygengass kan eksplodere når temperaturen blir høy nok, 

men slike temperaturer oppstår først ved brann. 

Verken oksygenkonsentrator eller flytende oksygen på tank/”termos” kan 

eksplode. 

Må man fukte oksygengassen? 

Ved lave oksygendoser er ikke dette nødvendig. 

Noen pasienter vil ved en høyere dosering enn 2 liter per minutt merke en 

viss tørrhets-fornemmelse i nese og svelg. Det er da hensiktsmessig å fukte 

den luften som man puster inn, og det finnes egnet utstyr til dette. Slikt 

fukterutstyr bør plasseres nær pasienten for å unngå kondensdannelse i 

tilførselslangen. 


Må man alltid bære med seg “termosen”? 

Selv om de bærbare enhetene er relativt lette vil noen pasienter oppleve at 

utstyret er tungt å ha med seg. Et alternativ er da å ha utstyret i en liten tralle, og 

dette reduserer vektproblemet. Mange pasienter vil kanskje kvie seg for å vise seg 

ute med slanger, nesebriller og gassflasker. Nysgjerrigheten fra publikum er oftest 

forbigående og oppveies raskt av forbedret fysisk og sosial frihet! 

Det er derfor ingen grunn til å isolere seg bak hjemmets trygge vegger. 


Kan man kjøre bil med bærbart oksygen? 

Ja. Dette er fullt mulig, men man må passe på at utstyret er skikkelig festet 

og ikke velter under kjøring. For å lette bruksverdien vil man etter søknad 

også kunne få innvilget lettelser i parkering-bestemmelsene der man bor. 

Dette kan man ta opp med legen, som vil kunne hjelpe deg med nødvendig 

søknad. 


Kan man som oksygenbruker reise i Norge? 

Ja. Dette er fullt mulig. Oksygenbehandling blir mer og mer utbredt i Norge, 

og dette vil etterhvert muliggjøre etterfylling av oksygen over hele landet. 

Reiser, besøk til venner og familie, og å oppleve noe annet enn hverdagen 

er for de fleste av oss en viktig del av livet. 

Også for oksygenbrukere blir det etter hvert fullt mulig å komme seg rundt 

i landet med bil og båt. Med god planlegging trenger man ikke å bekymre seg. 

Tenk ikke så mye på hva du ikke kan,- kanskje kan du det likevel. Hva med en 

tur med hurtigruta neste år? 

Ønsker du å vite hvor det er mulig å fylle oksygen, kan du ta kontakt med din 

behandlende lungelege, din lokale hjelpemiddelsentral eller gassleverandør. 

Ønsker du å reise med fly innenlands må dette avtales med reisebyrå og 

flyselskap i god tid. På grunn av gjeldende sikkerhetsbestemmelser må 

flyselskapene stille med trykkabintilpasset oksygenutstyr. Ved reise over 

større avstander kan leie av stasjonært utstyr på oppholdsstedet være et 

alternativ. Dette må også avtales i god tid. 


Sikkerhetsbefaling ved bruk i hjemmet 

Gjelder liten beholder 

1. Røyking og samtidig bruk av oksygen er uforenelig. 

2. Avstand til åpen ild bær være minst 1,5 meter. Eks. stearinlys. 

3. I peis er det mulighet for gnister, og her bør avstanden være 

minst 2 meter. 

4. Avstand til glødeelementer bør være minst 1,5 meter. 

Eks. brødrister, elektrisk grill o.a. 


Sikkerhetsanbefaling ved oppbevaring i hjemmet 

Gjelder stor beholder: 10-40 liter 

Krav til rom: 

1. Oksygen skal oppbevares lett tilgjengelig for å gi: 

• Bedre transport 

• Lettere fylling 

• Lettere evakuering ved eventuell brann 

2. En gang er et godt eksempel på egnet oppbevaringssted. 

Beholderen må aldri oppbevares på kjøkkenet. 

3. Rommet må være godt ventilert. 

Trange kott er ikke et godt oppbevaringssted. 

4. Tanken skal alltid oppbevares stående. 

5. Følgende gjenstander skal ikke være i rommet: 

A: Gjenstander som tar opp i seg (absorberer) oksygen: 

Eks. klær og tykke tepper på gulvene. 

B: Tennkilder: 

pen ild, varme flater, elektrisk utstyr med glødeelement. 

C: Lett brennbare stoffer: 

Olje, fett, maling, sprayboks 


Andre viktige forhold å huske på 

Gjelder både stor og liten beholder 

1. Slå av oksygenbeholderen når den ikke er i bruk. 

2. Bruk ikke fettholdige kremer i ansiktet. 

3. Bruk kun tørr klut ved fjerning av kondens og støv. 

4. Beholdere og oppbevaringsrom skal være merket på en hensiktsmessig 

måte av gassleverandøren. 

Tiltak ved uhell 

1. Stor tank velter. 

Plasser tanken tilbake i rett stilling. Kontakt gassleverandør. 

2. Lekkasje. 

Åpne vinduene og luft godt ut. Forlat rommet. Kontakt gassleverandør. 

3. Brann i huset. 

Evakuer så raskt som mulig. Kontakt brannvesenet. 


Må man betale noe selv for oksygenutstyret? 

Nei. I Norge dekker Rikstrygdeverket innkjøp og nødvendig fylling av oksygenutstyr. 

Dette forutsetter at det foreligger en grundig anbefaling og dokumentasjon 

fra spesialist. 

Oksygenbehandling koster en god del, men pasientene får et lengre og bedre 

liv med større muligheter til å forbli fungerende hjemme og i det sosiale liv. 

Denne effekten kan ikke alltid måles i harde kroner og øre. 

Enkelte undersøkelser fra blant annet USA viser likevel at samfunnet totalt 

sett sparer penger på at pasientene kan behandles med oksygen hjemme. 

Pasientene blir mer selvhjulpne, og behovet for sykehus in n leggelser går ned. 

Mange pasienter er ellers ofte lite kjent med sine trygderettigheter. 

Både hjelpestønad og grunnstønad kan være aktuelt for oksygen brukere. 

Dette vil du kunne bli veiledet om av legen. Trygdekontoret har også 

personale som kan gi veiledning i disse spørsmålene. 

Til slutt: Lykke til! 


Huskeliste: 

Oksygendose i hvile: 

Oksygendose ved aktivitet: 

Lungelege Navn: 

Telefon: 

Sykehus Navn: 

Telefon: 

Primærlege Navn: 

Telefon: 

Kontaktsykepleier Navn: 

Telefon: 

Gassleverandør Kontaktperson: 

Telefon: 

Hjelpemiddelsentral Kontaktperson: 

Telefon: 

Annet 


Flytende oksygen 

for langtidsbehandling 

gir økt livskvalitet! 

vnr. 901065 / 05

Oksygen spørsmål og svar - Yara Praxair

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?