07 Retningslinjer for håndtering av vold, seksuelle krenkelser og overgrep og eller annen uønsket atferd

Retningslinjer for håndtering av vold,
seksuelle overgrep og annen uønsket atferd
1. Bakgrunn
I enhver organisasjon kan vold, seksuelle overgrep og annen uønsket atferd skje. Vold kan innebære
både fysisk og psykisk vold. Uønsket atferd kan for eksempel være seksuelle krenkelser, seksuell
trakassering, utnyttelse av maktrelasjon, mobbing eller diskriminering. Dette kan også skje i BTS og
derfor pålegger Hovedstyret alle i organisasjonen å skape bevissthet rundt hvorfor vold, seksuelle
overgrep og annen uønsket atferd kan skje, maktforholdene som gjør at dette skjer og hva man kan
gjøre for å forebygge dette. Forekomst av vold, seksuelle overgrep og annen uønsket atferd bryter
både med tilliten innad i organisasjonen, til organisasjonen og med vår samfunnsvisjon.
2. Formål og omfang
Målet for retningslinjene er å sikre et godt miljø for alle interne i organisasjonen. Retningslinjene
gjelder alle vervinnehavere, lagledere, komitéer og arbeidsgrupper i BTS (heretter kalt interne).
De gjelder ved alle meldinger om vold, seksuelle overgrep og annen uønsket atferd, enten i eller
utenfor organisasjonssammenheng. Noen ganger er det opplagt at det dreier seg om overgrep, andre
ganger er man i tvil. Retningslinjene skal brukes også ved tvil. Organisasjonen skal ikke ta stilling til
om det har forekommet lovbrudd, men ved straffbare forhold skal det oppfordres til
politianmeldelse. Retningslinjene skal sikre at den som har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep
og/eller annen uønsket atferd blir ivaretatt under og etter saksbehandling.
Jmf. §4.9 Bergen Teknikersamfund.
«Alle interne i Bergen Teknikersamfund plikter å lese og følge Retningslinjer for håndtering av vold,
seksuelle overgrep og annen uønsket atferd.»
3. Definisjoner i dette dokumentet
3.1. Seksuelle krenkelser
Seksuelle krenkelser kan dreie seg om et spekter av seksuelle handlinger, fra krenkende ordbruk,
seksuell trakassering og tilsvarende handlinger. Det er den som utsettes for ordene eller handlingen
som avgjør hvorvidt den kan aksepteres, eller hvorvidt den er krenkende og dermed
uønsket. Unntakene er f.eks. når noen reagerer på noe som åpenbart er rimelig eller når noen selv
utfører en handling og så reagerer på at den samme handlingen blir utført mot dem.
3.2. Seksuell trakassering
Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være
krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Seksuell trakassering
kan være alt fra seksuelle kommentarer om kropp og utseende, til simulering av seksuelle
bevegelser, klåing, tafsing, berøring til overgrep. Visning av bilder og videoer med seksualisert
innhold vil også omfattes.
Eksempler kan være:
● uønsket seksualisert atferd, f.eks. klapp på baken, hentydninger i samtaler.
● nærgående kommentarer om kropp og klær.
● seksualiserte forslag eller hentydninger.
3.3. Utnyttelse av maktrelasjon
Når den som har størst makt i en relasjon mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, anvender
seksualisering av relasjonen på en slik måte at den andres intimitetsgrenser blir krenket, er dette

utnyttelse av maktrelasjon. Det hviler et særlig ansvar på dem som innehar ledende posisjoner at de
må eller bør forstå å ikke inngå relasjoner som er basert på skjeve maktforhold eller som bygger på at
en part har utnyttet sin makt.
3.4. Seksuelle overgrep
Seksuelle overgrep er seksuell handling eller omgang der det er brudd på straffelovens kapittel 26,
seksuallovbrudd.
3.5. Fysisk vold
Fysisk vold er vold som primært gir skade på kroppen. Psykiske skader kan oppstå som følge av å bli
utsatt for slik vold. [Arbeidstilsynet, 2017]
3.6. Psykisk vold
Psykisk vold, trusler og truende atferd som kan uttrykkes både verbalt, gjennom kroppsspråk og ved
skade på materiell. Formålet er å skape psykisk ubehag, frykt, engstelse og/eller usikkerhet.
[Arbeidstilsynet, 2017]
3.7. Mobbing
Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra én (1) eller flere personer mot ett (1) individ
som har vanskelig for å forsvare seg. [Regjeringen, 2006]
3.8. Diskriminering
Diskriminering er direkte eller indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, graviditet, permisjon
ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell
orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Med
etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. [Likestillings- og
diskrimineringsloven, 2018]. I BTS godtar vi heller ikke forskjellsbehandling på bakgrunn av
studieretning.
3.9. Utsatte
Den som mener den er utsatt for vold, seksuelle overgrep og/eller annen uønsket atferd.
3.10. Anklagede
Den som er anklaget for en vold, seksuelle overgrep og/eller annen uønsket atferd.
3.11. Tillitsvalgt
Person som velges ved urnevalg i januar. Tillitsvalgte skal ha det overordnede ansvaret for
personalsaker og konflikter som eventuelt skulle oppstå internt i organisasjonen.
3.12. Støtteperson
Både den utsatte og den anklagede har rett på én (1) støtteperson, som kan bistå på møter og
fungere som bindeledd. Begge parter kan velge en person som vedkommende stoler på eller få tilbud
om en person som kan være til støtte.
3.13. Behandlingskomitéen
Behandlingskomitéen skal bestå av én eller flere Tillitsvalgte og to (2) representanter fra
Kjernestyret. Dersom saken omhandler Tillitsvalgt og/eller medlem fra Kjernestyret skal
vedkommende ikke delta i utvalget av Behandlingskomitéen. Alle representanter
i Behandlingskomitéen skal være nøytrale i forbindelse med saken.

4. Oppgaver i behandlingsprosess
Alle involverte parter som får kjennskap til anklagen og behandlingsprosessen, som ikke allerede har
signert en taushetserklæring, skal signere en taushetserklæring vedrørende den enkelte sak.
Tillitsvalgt som får meldinger om vold, seksuelle overgrep og/eller annen uønsket atferd skal ta dette
på alvor. Ved kjennskap til pågående vold, seksuelle overgrep og/eller annen uønsket atferd skal
Tillitsvalgt forsøke å hindre at dette fortsetter. Deretter kontaktes Behandlingskomitéen. Tillitsvalgt
skal oppfordre den utsatte til å anmelde saker som kan være straffbare. Kun de personene
utover Behandlingskomitéen som er strengt nødvendig for håndteringen av saken, bør involveres.
Kjernestyret har ansvar for å forebygge vold, seksuelle overgrep og/eller annen uønsket atferd.
Kjernestyret har også ansvar for at de interne i BTS er bevisste på hvorfor vold, seksuelle overgrep
og/eller annen uønsket atferd kan skje, maktforholdene som gjør at dette kan skje, konsekvensene
av vold, seksuelle overgrep og/eller annen uønsket atferd og hvordan det kan forebygges. Alle
interne skal gjøres kjent med retningslinjene. Forebygging og avdekking av vold, seksuelle overgrep
og/eller annen uønsket atferd skal jevnlig tas opp på interne samlinger. Dersom et medlem i
Kjernestyret mottar en melding skal det tas videre til Tillitsvalgt, dersom samtykke foreligger fra den
utsatte. Deretter følges retningslinjenes prosedyrer.
Behandlingskomité behandler meldinger om vold, seksuelle overgrep og/eller annen uønsket atferd,
og har ansvar for å gjøre en habilitetsvurdering, og vurdere om det må hentes inn ekstern hjelp.
Støtteperson(er) har i oppgave å ivareta sin delegerte part i behandlingsprosessen.
Støtteperson(ene) skal ikke ta del i bestemmelser.
Hovedstyret kan suspendere fra tillitsverv, jmf. § 11.4 i vedtektene. «Hovedstyret kan ved særskilte
anledninger suspendere vervinnehavere med umiddelbar virkning frem til mistillitsforslaget kan
behandles.»
5. Prosedyre for behandling av meldinger om vold, seksuelle
krenkelser og overgrep og/eller annen uønsket atferd
5.1 Prosedyre for melding
● Den som utsettes for seksuelle vold, seksuelle overgrep og/eller annen uønsket atferd kan ta
kontakt med Tillitsvalgt eller en som sitter i Kjernestyret.
● Den som mottar bekymringen, plikter å spørre om den utsatte ønsker å melde inn saken. Det
skal i så tilfelle gjøres en skriftlig dokumentasjon av meldingen, som signeres av den utsatte.
● Hvis en intern får kjennskap til eller mistanker om at noen er eller har vært utsatt for vold,
seksuelle overgrep og/eller annen uønsket atferd, oppfordres det til at vedkommende tar det
opp med utsatte. Det kan også tas opp med Tillitsvalgt, men saken skal ikke gå videre
til Behandlingskomitéen uten at det foreligger en melding fra den utsatte.
● Ved melding om vold, seksuelle overgrep og/eller annen uønsket atferd skal Tillitsvalgt
etablere Behandlingskomitéen så snart som mulig.
● Anonyme henvendelser skal følges opp av Tillitsvalgt, men ikke gå videre
til Behandlingskomitéen.
● Hvis det kan ha skjedd en straffbar handling, skal den utsatte oppfordres til å anmelde saken.
Politioppgaver overlates til politiet.
5.2 Prosedyre for behandling
5.2.1 Generelt
● Anklager om vold, seksuelle overgrep og/eller annen uønsket atferd tas alvorlig, og
behandles på en ryddig og profesjonell måte.
● I saker som ikke anmeldes, er hensikten med behandlingen at organisasjonen får avklart de
faktiske forhold knyttet til anklagen og den utsattes opplevelse av det som har skjedd og den
anklagedes versjon av saken.

● Behandlingskomitéen møter den utsatte og den anklagede hver for seg. Begge kan la seg
bistå av en støtteperson.
● Alt som blir gjort i behandlingsprosessen skal dokumenteres skriftlig. Det skal føres referat
fra alle samtaler/møter med alle eller deler av de involverte partene.
● Oppbevaring av nevnte dokumenter se § 5.3 Informasjonshåndtering.
● Behandlingskomitéen skal oppfordre partene til å unngå kontakt under behandlingsperioden.
Alle involverte oppfordres til ikke å diskutere saken utenom offisielle møter og samtaler.
5.2.2 Forhold til den utsatte
● Den utsatte skal gi samtykke til hvem som skal få kjennskap til hens identitet.
● Den utsatte skal uoppfordret, jevnlig og så raskt som mulig få informasjon om saksprosessen,
hvem som skal behandle saken, hvem som blir informert og tidsramme. Hen har rett til å få
referater fra møter hen har deltatt i. Underveis skal den utsatte få beskjed om hva den
anklagede eventuelt opplyser om hendelsesforløpet.
● Når saken er ferdig behandlet skal den utsatte få beskjed om hvordan organisasjonen
vurderer saken og hvilke konsekvenser saken eventuelt får for anklagede.
● Behandlingskomitéen har ansvar for at den utsatte blir ivaretatt under hele prosessen.
5.2.3 Forhold til den anklagede
● Behandlingskomitéen informerer den anklagede om anklagen. Den anklagede inviteres til å gi
sin versjon. Denne kan gis skriftlig eller nedtegnes etter muntlig framstilling og signeres.
● Den anklagede skal uoppfordret, jevnlig og så raskt som mulig få informasjon om
saksprosessen, hvem som skal behandle saken, hvem som blir informert og tidsramme. Hen har
rett til å få referater fra møter hen har deltatt i. Den anklagede har rett til å få innsyn i anklagene
fra den utsatte.
● Når saken er ferdig behandlet skal den anklagede få beskjed om hvordan organisasjonen
vurderer saken og hvilke konsekvenser saken eventuelt får for anklagede.
● Behandlingskomitéen har ansvar for at den anklagede blir ivaretatt under hele prosessen.
5.2.4 Avklaring og vedtak
● Behandlingskomitéen skal ikke vurdere om saken er straffbar etter Straffeloven, men gjøre
en vurdering på om anklagene er et brudd på organisasjonens vedtekter og/eller retningslinjer.
Det er naturlig at Behandlingskomitéen ikke fatter en beslutning uten at det foreligger en stor
sannsynlighet for at handlingen faktisk har skjedd.
● Det skal tas hensyn til maktbalansen mellom de berørte når anklager om krenkelser og
overgrep blir satt fram. Under behandlingen skal Behandlingskomitéen ta utgangspunkt i
opplevelsen til den utsatte. Behandlingskomitéen kan undersøke om det kan være andre
lignende forhold knyttet til den anklagede innad i organisasjonen.
● Basert på samtaler og grundige undersøkelser konkluderer Behandlingskomitéen om
anklagen innebærer et brudd på disse retningslinjene.
● Behandlingskomitéen orienterer Kjernestyret og/eller Hovedstyret om saken og innstiller på
tiltak overfor dem. Med innstillingen skal det følge en fremstilling av de ulike sidene ved saken.
● Ved nødvendighet skal saken fremlegges i Hovedstyret, det det skal fattes et vedtak på
sanksjon jmf. §6.4.
● Hvis Behandlingskomitéen vurderer at anklagen ikke er et brudd på retningslinjene, bør
saken avsluttes så raskt som mulig. Begge parter skal få beskjed om konklusjonen og få vite
begrunnelsen. Det må gjøres det ytterste for å gjenopprette tilliten til den anklagede.

5.3 Informasjonshåndtering
● Fullstendig informasjon angående saken skal bare gis til de saken angår.
● For å gjøre det lettere for andre å stå frem med eventuelle egne erfaringer, kan
man ved samtykke fra begge parter, gi spesifikk informasjon angående saken til resten av
organisasjonen. Det er Behandlingskomitéen og partene i saken som har ansvar for å vurdere
hvilken informasjon som skal gis, og hvem andre enn de involverte som skal få denne.
● Det må avklares om Hovedstyret har behov for å bli kjent med anklagen, behandlingen og
utfallet, og sikre at disse får tilstrekkelig informasjon på rett tidspunkt.
● Andre berørte organisasjoner sikres nødvendig informasjon. Dette kan bare gjøres ved
partenes samtykke, ELLER dersom opplysningsplikt overgår taushetsplikten. jfm. § 196 i
Straffeloven.
● Hvis en sak er alvorlig, og det er sannsynlig at informasjon lekker ut, må man være forberedt
på å møte media.
5.4 Oppfølging
● Når saken er ferdig behandlet, gjennomføres en intern evaluering av retningslinjene og
bruken av disse. Hvis evalueringen viser at retningslinjene var mangelfulle, skal retningslinjene
revideres.
● I saker der organisasjonen har konkludert med at vold, seksuelle overgrep og/eller annen
uønsket atferd har funnet sted, skal det avtales en plan for oppfølging av den utsatte og den
anklagede, de skal få mulighet til en oppsummeringssamtale innen tre (3) måneder.
6. Sanksjoner
Ved fremlegg av en eventuell sanksjon [til/mot/overfor] den anklagede skal det henvises til
punkt(ene) som det behandlende organ anser som brutt.
Hovedstyret/Behandlingskomitéen/Kjernestyret kan ut ifra sakens omfang gi følgende sanksjoner.
6.1. Skriftlig advarsel på uønsket oppførsel
Behandlingskomitéen vil etter fattet vedtak gi den anklagde en skriftlig advarsel. Dersom
vedkommende mottar flere skriftlige advarsler, vil Behandlingskomitéen vurdere ytterligere
sanksjoner.
6.2. Fratakelse av interne goder
Dersom Behandlingskomitéen finner anklagede skyldig i saken vil vedkommende miste retten til
interne goder. Disse godene er for eksempel midler til teambuilding og andre interne goder som
innebærer økonomisk støtte fra organisasjonen.
6.3. Ekskludering fra x antall kommende interne arrangement
Dersom Behandlingskomitéen finner anklagede skyldig vil de kunne ekskludere anklagede fra x antall
interne arrangementer basert på sakens alvorlighetsgrad. Anklagede vil bli informert om hvor mange
arrangementer dette innebærer.
6.4. Fratakelse av verv
Dersom Behandlingskomitéen finner anklagede skyldig, og innstiller seg på denne sanksjonen, skal
sakens fakta legges frem for Hovedstyret. Videre skal Hovedstyret fatte vedtak om det er tilstrekkelig
årsak til å stille mistillit mot vedkommende. Hovedstyret kan også bestemme om de ønsker å
suspendere vervinnehaver med umiddelbar virkning frem til mistillitsforslaget kan behandles på en
generalforsamling, jmf. § 11 i vedtektene. Dersom Hovedstyret ikke finner nok grunnlag til å frata
anklagede vervet kan de velge andre sanksjoner.

7. Oppbevaring av personlig informasjon
7.1 Samtykke
● Ved tidligere samtykke gitt fra de interne, har BTS lov til å oppbevare personlig informasjon.
Dette gjelder da fullt navn og studentnummer, og kan gjelde telefonnummer og adresse.
● BTS har lov til å oppbevare denne informasjonen så lenge en person er intern i
organisasjonen. Ved sanksjoner kan denne informasjonen bli lagret opptil endt skolegang ved
HVL.