Vern om Livet nr. 4-2023

VERN OM LIVET
Nr. 4 2023
Krevende hverdag
med sykt barn … 12
Et samfunn med
plass til alle … 14
Fire trender og
et håp … 16
ET LEVENDE MIRAKEL
Nathaniel veide 350 gram da han ble født

VERN OM LIVET
Medlemsblad utgitt av Menneskeverd
Nr. 4 2023
Kan venteperiode og rådgivning
påvirke aborttallene?
INNHOLD
Konstituert generalsekretær og ansvarlig redaktør:
Maria Elisabeth Selbekk
maria@menneskeverd.no
Redaktør:
Susanne Ward Ådlandsvik
susanne@menneskeverd.no
Adresse:
Storgaten 10 b, 0155 Oslo
22 34 09 00
post@menneskeverd.no
www.menneskeverd.no
Layout: Miriam Sæter
Forsidefoto: Mirjam Dorthea Hansen
Gaver til Menneskeverd:
3000.15.51228
Menneskeverds styre:
Hege Fagermoen (styreleder)
Jens Espeland (nestleder)
Anne-Grethe Akselsen
Frida Andersen Halleraker
Francesca Lønstad Bleken
Elisabeth Bakke Husabø
Håkon Sigland
Richard Aune (1. vara)
Ester Madelen Lorentzen (2. vara)
Mikal Valland Nordli (3. vara)
Rådgivende utvalg:
Faglig etisk utvalg og markedsutvalg
Opplag: 9.000
Trykkeri: Østfold Trykkeri
Medlem av
Innsamlingskontrollen
Flere land som praktiserer obligatorisk rådgivning
før abort eller obligatorisk venteperiode, har lavere
abortrater enn Norge.
15. desember leverer regjeringens abortlovutvalg sine innspill til ny abortlov i Norge.
Mange med oss venter spent på hva utvalget vil lande på både når det gjelder dagens
nemndsystem og grensen for selvbestemt abort.
Norges abortlov er over femti år gammel og trenger helt klart en revidering. Selv
om flere partier på Stortinget har vedtatt å øke grensen for selvbestemt abort, er
det likevel viktig å minne dem på at det er bred politisk enighet om at man ønsker
så lave aborttall som mulig – både fordi abort er et etisk dilemma og fordi det er
en påkjenning for kvinner å gå igjennom. En abort vil alltid følge deg, og nettopp
derfor er abortforebyggende arbeid viktig. Med økende aborttall i Norge i år bør
ikke politikerne vedta en politikk som kan føre til en økning i antall aborter.
Når norsk abortlov skal oppdateres i inneværende stortingsperiode, er det flere
abortforebyggende tiltak fra andre land i Europa man kan se til. I Irland må kvinner
som søker abort, møte til en samtale og deretter vente i tre dager før de får innvilget
abort. Tall fra irske helsemyndigheter fra 2022 viser at 10 779 kvinner deltok i en
første abortkonsultasjon og at det ble gjennomført 8156 aborter. Dette tyder på at
opptil 2623 kvinner ikke gjennomgikk det tiltenkte svangerskapsavbruddet.
I Nederland har man hatt en høy abortgrense, men hadde inntil 2022 fem dagers
obligatorisk venteperiode før aborten ble innvilget. Der var abortraten i 2019 på
8,9 per tusen kvinner, noe som er lavere enn i Norge. Norge, med 12-ukersgrense,
hadde en abortrate på 9,7 aborter per tusen kvinner i 2019. I Finland, som fram til
1. september i år hadde Nordens mest restriktive abortlov, har kvinner som ønsker
abort, måttet begrunne ønsket og få godkjenning fra to leger. Finland hadde samtidig
Nordens laveste aborttall med 7,7 aborter per tusen kvinner i 2019. Sverige, med
18-ukersgrense, hadde samme år en abortrate på 16,4 aborter per tusen kvinner.
11 VENTEPERIODE REDUSERTE
ANTALL ABORTER I IRLAND
12 SAVNER MER AVLASTNING
14 ET SAMFUNN MED PLASS TIL ALLE
15 ABORTTALLENE STIGER I NORGE
16 FIRE TRENDER OG ET HÅP
19 AKTUELT
4NATHANIEL TROSSET
ALLE ODDS
Menneskeverd er en livsvernorganisasjon og
jobber for å fremme livsrett, likeverd og
livshjelp. Vi vil synliggjøre verdien av ethvert
menneskeliv: Fra før vi er født, ved nedsatt
funksjonsevne og ved livets avslutning.
Både rådgivning og refleksjonstid er noe som synes å ha en innvirkning på aborttallene
i ulike land. Vi håper derfor at dette er noe politikerne vil vurdere når
abortloven skal revideres før stortingsvalget høsten 2025.
Menneskeverd har tre hovedroller: Vi vil gjennom
aktiv formidling bygge kunnskap og holdninger,
og motivere til innsats for menneskeverdet. Vi
vil være et kompetansesenter for dem som søker
informasjon om våre temaer. Vi vil være en aktør
som skaper politiske resultater.
Menneskeverd bygger sitt arbeid både på
det kristne menneskesynet og på Lejeuneerklæringen,
som begge sier at alle menneskeliv
er like mye verdt.
Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om
livets artikler og reportasjer, står for forfatterens/
intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds
meninger kommer til uttrykk gjennom lederen
og kommentarer skrevet av personer i Menneskeverds
stab.
Maria Elisabeth Selbekk
Konstituert generalsekretær
Generalsekretær Morten Dahle Stærk har foreldrepermisjon frem til mai 2024.
Maria Elisabeth Selbekk er konstituert generalsekretær i denne perioden.
MENNESKEVERDS STAB
Maria Elisabeth Selbekk
Konstituert generalsekretær
Kristin Rudstaden
Informasjonsansvarlig
Susanne Ward Ådlandsvik
Informasjonskonsulent
Mirjam Dorthea Hansen
Prosjektmedarbeider
Sara Marie Grimstad
Undervisningsansvarlig
(permisjon)
Vern om livet arbeider etter Vær Varsomplakatens
regler for god presseskikk.
ISSN: 0333-158X
Bjarne Fevang
Administrasjonsleder
Susanne Schiager Ferreira
Markedsansvarlig
Aase Victoria Wangen
Undervisningsansvarlig
(vikar)
Fredrik Høst Hansen
Undervisningskonsulent
Morten Dahle Stærk
Generalsekretær
(Permisjon)

ATHANIEL
R
T
Kristin Rangø Pedersen hadde knapt fortalt venner
og kjente at hun var gravid, før fødselen ble igangsatt.
– Vi var usikre på hvordan vi skulle fortelle det til folk etter
fødselen, for risikoen for at han ikke kom til å overleve, var
så stor, forteller Kristin.
EVENDE
IRAKEL
TEKST MARIA ELISABETH SELBEKK
FOTO MIRJAM DORTHEA HANSEN OG PRIVAT
– Jeg er veldig takknemlig for at du har
kommet dit du har kommet, sier mamma
Kristin til sønnen Nathaniel.
→
4 5

→
– Vil du fortelle om svangerskapet?
– Det var jo ikke så langt, kommer det
spontant fra Kristin, før hun bryter
ut i latter.
Vi møter henne og familien på idylliske
Skatval utenfor Stjørdal, nord for
Trondheim. Solen skinner og er i ferd
med å smelte vekk det første snødrysset
som kom bare noen dager tidligere.
Eldstesønnen Nathaniel (25), som for
tiden studerer spillutvikling i Oslo,
er hjemme på helgebesøk hos mor og
yngre søsken. Også besteforeldrene er
innom på besøk for å treffe Nathaniel.
At det skulle gå så bra som det har gjort
med ham, var nemlig ingen selvfølge.
Ble forberedt på å føde tidlig
Kristin Rangø Pedersen (54) forteller
at hun og Roar, faren til Nathaniel, ble
gravide raskt etter at de bestemte seg
for at de ville bli en familie.
– Det var stas å oppdage at jeg var
gravid, forteller hun.
Rundt 17 uker på vei skulle hun på
første rutinekontroll med ultralyd.
te jeg å ane at alt ikke var som det
skulle. Jeg var bare knapt 20 uker på
vei, og alt ble plutselig mindre stas og
mer skummelt, forteller hun.
Som intensivsykepleier skjønte hun
at dette var alvorlig. Legene sa at hun
måtte forberede seg på å få et for tidlig
født barn.
– De visste ikke noe om hvorfor, bare at
de kunne se at barnet var altfor lite og
at det trolig ikke hadde fått nok næring
underveis i svangerskapet. Det hadde
noe med blodgjennomstrømningen i
morkaka å gjøre, forteller hun.
De neste ukene er som i en tåke for
Kristin, med jevnlige undersøkelser
i Trondheim for å finne ut om barnet
med en av barnelegene på kuvøsen og
spurt hvor stort det minste barnet de
hadde tatt imot, var. Han svarte at det
minste barnet hadde veid 400 gram. Jeg
hadde aldri hørt om et så lite barn som
hadde overlevd. Og da visste jeg ennå
ikke hvor stort barnet mitt var.
Da Nathaniel ble forløst, løp legene ut
med ham til et rom ved siden av før
Kristin fikk sett ham.
– Etter hvert kom den ene legen ut og
gratulerte meg med å ha fått en gutt.
Legen sa at han levde og at han pustet
selv, og jeg husker godt at jeg var redd
for å spørre hvor stor han var, men jeg
måtte vite, forteller hun.
«Er han stor, da?» spurte hun på
DET VAR RART Å HA BARSELBESØK UTEN NOEN
BABY Å VISE FRAM. JEG HADDE KUN ET POLAROID-
BILDE, FOR NATHANIEL LÅ JO PÅ SYKEHUSET.
Kristin Rangø Pedersen
MORMOR OG MORFAR HAR VÆRT EN
TRYGGHET FOR MEG HELE OPPVEKSTEN.
Nathaniel Rosvoldsve
– Den første jordmoren strevde med å
få målt fosteret for å få fastsatt termin,
så hun satte meg opp på en ny time
til gynekolog et par uker senere. Men
heller ikke på den timen fant de det
de forventet å finne av mål. På grunn
av usikkerheten ble vi sendt til videre
undersøkelser i Trondheim, og da begyn-
vokste og tok til seg næring, noe det
nesten ikke gjorde.
– De kunne ikke gjøre annet enn å forberede
meg på at det kom til å gå
fort, men at han måtte komme seg
over uke 24.
Til slutt ble hun lagt inn for observasjon,
og det ble tatt ultralyd daglig. To
dager etter innleggelse ble avgjørelsen
tatt om å igangsette fødselen ved keisersnitt
fordi det ikke lenger var vilkår for
å overleve i mors liv. Kristin rakk så vidt
å ringe de nærmeste for å fortelle at nå
skulle hun føde.
Like stor som en kulepenn
– Jeg telte totalt 11 personer på fødestua,
forteller Kristin. Hun har et klart
minne fra hele forløsningen og den
første tiden.
– Kvelden i forveien hadde jeg snakket
Da jeg hørte at han veide 350 gram, tenkte jeg at
det går ikke an å være så liten og likevel leve, sier
mamma Kristin.
trøndersk. «Nei, han er ikke stor,»
svarte legen. «Men hvor stor er han?»
spurte hun, og legen svarte at de hadde
veid ham til å være 350 gram.
– Da husker jeg at jeg tenkte at det går
ikke an å være så liten og likevel leve.
Men det gjorde han.
Kristin ble kjørt ut av operasjonsrommet,
mens hennes nyfødte sønn ble
kjørt i kuvøse til nyfødtintensiven.
– Det er jo mange år siden, men jeg
husker ennå den surrealistiske følelsen
jeg hadde. Her har jeg nettopp blitt
mamma for første gang, jeg har ikke
sett barnet mitt, jeg vet ikke om han
lever den neste timen, og jeg begynte
å få vondt etter operasjonen,
forteller Kristin.
Etter noen timer kom en sykepleier fra
nyfødtintensiven inn til Kristin med et
polaroidbilde av sønnen, som hun ennå
ikke hadde sett, og Kristin blir tydelig
rørt når hun forteller hvordan det var
å se sønnen sin på et bilde.
– Det går ikke an å forstå hvor liten han
Morfar Tor utarbeidet treningsopplegg for Nathaniel
i oppveksten. Treningstimene resulterte etter hvert
i at Nathaniel fikk sort belte i taekwondo.
→
6 7

VI FEIRET OMTRENT HVERT ENESTE GRAM HAN LA PÅ SEG.
DA HAN NÅDDE ETT KILO, FEIRET VI MED FLAGG OG KAKE.
Kristin Rangø Pedersen
var, men de hadde lagt en kulepenn ved
siden av ham. Det var så stor han var.
Rakk ikke å få stor mage
Legene anslår at gutten ble født i uke
25, på grunn av lungemodenheten og
at han klarte å puste selv. Men han var
mye mindre enn et normalt utviklet
barn er i uke 25.
Nathaniel på farens bryst med en giftering rundt
armen.
Premature fødsler
• I Norge fødes ca. fem prosent av alle barn
for tidlig. Et svangerskap varer vanligvis
mellom 37 og 42 uker. Starter fødselen før
uke 37 er fullendt, er fødselen prematur.
• Barn som fødes for tidlig, er ikke fullt
utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp
den første tiden. Graden av umodenhet,
hvor mye barnet veier eller hvor mye for
tidlig barnet er født, er avgjørende for det
medisinske forløpet.
– Akkurat da var det jo mange som ikke
visste at jeg hadde vært gravid engang.
Jeg hadde ikke hatt særlig stor mage, så
jeg hadde kanskje mistenkt at noe ikke
var som det skulle, men jeg hadde jo
ikke vært gravid før, så jeg hadde ikke
noe forhold til hvor fort denne magen
skulle vokse. Men på grunn av situasjonen
var vi så usikre på hvordan vi
skulle fortelle det til folk, eller om vi
i det hele tatt skulle gjøre det, for vi
visste jo ikke hvordan dette kom til å
gå. Risikoen var jo stor for at han ikke
ville overleve, forteller Kristin.
Først dagen etter fødselen fikk Kristin
se sønnen sin for første gang. Igjen blir
Kristin rørt når hun forteller.
– Jeg var både redd og full av forventning.
Det er så mange følelser på en
gang. Jeg ble trillet opp, og da sykepleieren
stopper ved Nathaniels kuvøse,
reiser jeg meg opp fra rullestolen, men
jeg så ikke noe barn i kuvøsen. Da stikker
sykepleieren hånden inn i kuvøsen
og løfter på en tøybleie og litt bobleplast,
og der var det et lite reir laget av tøy.
Oppi der lå det minste barnet du kan
tenke deg, og det var sønnen vår.
Kristin trekker pusten og tørker noen
tårer. Nathaniel, som har sittet og hørt
moren fortelle i detalj om både svangerskap
og fødsel, klemmer mamma.
Øverst: – Vi har alltid hatt et nært forhold, sier
mormor Inger-Margrethe, som blant annet lærte
Nathaniel å spille gitar.
Nederst: – Uten mormor og morfar hadde jeg ikke
vært den jeg er i dag, sier Nathaniel Rosvoldsve.
Her sammen med besteforeldrene Tor Gjæver
Pedersen og Inger-Margrethe Rangø Pedersen.
– Han var så liten at han kunne ligge i håndflaten
min, sier mamma Kristin Rangø Pedersen.
– Det er litt sterkt å høre alt dette,
sier han. – Nå er det så lenge siden vi
har snakket om alt det her. Jeg var jo
flinkere til å spørre da jeg var mindre,
forteller han.
Støtte fra mormor og morfar
Mamma Kristin tar fram flere album fra
den første tiden. Ett av dem er laget av
dem som jobbet med Nathaniel på sykehuset.
Mormor og morfar kommer også
og setter seg for å bla gjennom album
fra Nathaniels første dager.
– Første gang jeg så bildene av meg selv,
sa jeg «Æsj!». Jeg syntes jeg så ut som et
monster, flirer Nathaniel. – Men det er
jo stas å se disse bildene i dag. Jeg har
jo vokst, ler han.
– Jeg husker at jeg tenkte at dette kan da
umulig gå bra, forteller mormor Inger-
Margrethe Rangø Pedersen (77).
– Jeg kjente til barn som var født for
tidlig, men aldri noen som var mindre
enn 900 gram. Men jeg ville jo tro at
dette kunne gå bra, sier hun, og ser bort
på Nathaniel og smiler.
Morfar Tor Gjæver Pedersen (77)
forteller at han syntes det hele var
skummelt.
– Det var nesten uvirkelig å se et så lite
barn. Han lå der som en liten fugleunge,
Etter tre måneder veide Nathaniel 1600 gram
og kunne ha på seg klær for første gang; de aller
minste prematurklærne.
og jeg tenkte at hvis dette går bra, så
skjer det et under. Og det har det
tydeligvis gjort, smiler han.
For etter hvert som ukene gikk, så gikk
det bedre og bedre. Det oppsto stadig
vekk komplikasjoner, og mange av
dem var alvorlige, men det gikk stadig
bedre med Nathaniel etter som ukene
og månedene gikk, og etter tre måneder
ble de flyttet over til lokalsykehuset på
Levanger.
– Vi feiret jo omtrent hvert eneste gram
han la på seg. Da han veide 1000 gram,
feiret vi med både flagg og kake,
forteller Kristin.
– Alle som kom i kontakt med Nathaniel,
ble jo litt satt ut og berørt av hele historien
og starten han fikk og at det hadde
• De aller mest umodne barna kan trenge
intensiv hjelp med livsviktige funksjoner, for
eksempel pustemaskin og næring direkte
i blodet i lang tid etter fødsel, mens barn
som fødes bare noen få uker før tiden, kan
trenge hjelp til å holde seg varme og ta til
seg næring. For tidlig fødte barn må oftere
få behandling med fototerapi («lysbehandling»)
for gulsott enn barn født til termin.
• Barn som fødes etter uke 32, har ofte få
komplikasjoner. Premature barn som fødes
helt ned til uke 23–24 kan få alvorlige
helseproblemer, og barn født før uke 23
overlever sjelden.
Kilder: St.Olavshospital.no og Helsenorge.no
gått så bra, forteller hun.
Etter som tiden gikk, var særlig mormor
og morfar til stor støtte og hjelp for
Nathaniel.
– Vi har jo fulgt ham tett i hele oppveksten,
og etter hvert som vi også fikk litt
mer ansvar for ham som avlastningsforeldre,
så ble vi mer og mer fortrolig
med at dette kom til å gå bra. Han
vokste og ble større, forteller morfar.
– Han var ikke mer enn halvannet år
gammel første gang vi hadde ham på
overnatting hos oss, skyter mormor inn.
– Og vi sov jo ikke godt de
nettene, flirer morfar.
For komplikasjoner var det.
→
8 9

HAN LÅ DER SOM EN LITEN FUGLEUNGE,
OG JEG TENKTE AT HVIS DETTE GÅR BRA,
SÅ SKJER DET ET UNDER.
Tor Gjæver Pedersen
IRLAND: VENTEPERIODE FØRTE
TIL AT FLERE KVINNER FULLFØRTE
SVANGERSKAPET
Det var ingen selvfølge at Nathaniel Rosvoldsve skulle vokse opp. Da han ble født, veide han 350 gram,
like mye som en appelsin.
Nathaniel har hatt gode støttespillere gjennom
oppveksten. Her sammen med tre av dem, moren
Kristin og besteforeldrene Tor og Inger-Margrethe.
Nathaniel strevde med å ta til seg
næring, og kastet opp om nettene.
– Det var en fæl tid, minnes morfar Tor.
Sort belte
Da Nathaniel begynte på skolen,
jobbet både mormor og morfar som
lærere der, og begge var sentrale i å utarbeide
et godt oppfølgingsopplegg for
Nathaniel.
– Han lå etter de andre barna på flere
områder, så både mat og trening var
viktig, forteller morfar. Mormor tok
ansvaret for måltidene for Nathaniel
på skolen, og morfar, som blant
annet var gymlærer, utarbeidet et
treningsopplegg.
– Det var vel i et friminutt da jeg sparket
ball med morfar at jeg mistet min andre
tann, skyter Nathaniel inn.
Fra ungdomsskolen var det tidlig opp
flere dager i uken for trening med
morfar på treningssenter.
– Jeg husker det var slitsomt å måtte
være på treningssenteret halv sju om
morgenen, men i dag ser jeg tilbake på
det som kvalitetstid med morfar. Og det
samme med gitartimer med mormor,
forteller Nathaniel. Alle treningstimene
med morfar resulterte til slutt i at
Nathaniel fikk sort belte i taekwondo.
– Med mitt lille utgangspunkt er det ikke
så mange som hadde trodd at jeg kunne
nå så langt, forteller Nathaniel stolt.
– Vi har alltid hatt et nært forhold, og
har så mange gode minner sammen,
forteller besteforeldrene.
– Det var veldig godt å både se mormor
og morfar på skolen og å vite at de var
der. De har vært en trygghet for meg
hele oppveksten. Uten mormor og
morfar hadde jeg ikke vært den jeg er i
dag, sier Nathaniel.
Ikke fått noe gratis
Kristin forteller at det er rart å se
tilbake på de første årene nå som alt
har gått så bra.
– Nathaniel har måttet jobbe hele sitt liv
for å ha en fungerende fysikk, og han
har aldri fått noe gratis, sier hun.
Spesielt én hendelse ikke lenge etter
fødselen fylte Kristin med håp om at
det faktisk kunne gå bra med sønnen.
– Jeg snakket med legen som var den
første som holdt Nathaniel idet han ble
født. Og hun fortalte at Nathaniel hadde
rørt på armer og ben, han hadde laget
lyd og han pustet selv. Da hadde hun
tenkt at dette var et vitalt barn – her er
det livskraft. Det er ikke alle premature
barn legene har troen på, men jeg tror
det var helt avgjørende for Nathaniel
at de hadde troen og satset på at dette
kunne gå bra. Dette tenkte både Roar og
jeg mye på i de dramatiske dagene og
ukene som fulgte, forteller hun.
1. juli 1998, over fem måneder etter
fødsel, fikk Nathaniel reise hjem fra
sykehuset for første gang. Da hadde
han så vidt bikket 3 kilo – litt under
det som er vanlig fødselsvekt blant
norske babyer.
En annen markering av vekt var da
Nathaniel nådde 100 ganger sin egen
fødselsvekt, nemlig 35 kilo.
– En hundredobling av fødselsvekten
til en normal baby hadde nok ikke
blitt feiret på samme måte, bemerker
Nathaniel til store latterbrøl fra resten
av familien.
– Vi har jo hatt noen samtaler om alt
dette opp gjennom årene, men det er jo
spesielt å høre nå i voksen alder hvordan
mamma opplevde alt og hva hun
har gått igjennom, og det samme med
besteforeldrene mine. Det noe fint med
å vite hvor man kommer fra. Jeg har jo
kjempet meg gjennom den sjansen som
livet er, forteller Nathaniel.
– Jeg hadde jo heller ikke vært den jeg
er i dag uten mamma. Vi har et sterkt
bånd, sier han.
– Jeg er veldig takknemlig
for at du har kommet dit
du har kommet, Nathaniel,
avslutter Kristin.
◆
Mer enn 2600 kvinner kom ikke tilbake for å avbryte svangerskapet etter samtale og
tre dagers ventetid til tross for at de kom for en første avtale, viser offisielle tall fra
Irlands helsemyndigheter.
Den svenske organisasjonen Respekt har tidligere rapportert
om press i Irland for å skrinlegge den lovpålagte tre-dagers
ventetiden, som lar kvinner revurdere sin abortbeslutning.
Nå viser helsemyndighetenes data fra 2022 at 10 779 kvinner
deltok i en første abortkonsultasjon og at det ble gjennomført
8156 aborter. Dette tyder på at opptil 2623 kvinner ikke
gjennomgikk det tiltenkte svangerskapsavbruddet.
Abortforebyggende
Venteperioden har blitt beskrevet som et abortforebyggende
tiltak som gir kvinner tid og rom til å ta en veloverveid beslutning.
Noen har imidlertid krevd at ventetiden skal oppheves
fordi det reduserer kvinnens rett til selvbestemmelse.
I perioden 2019–2022 var det mer enn 6500 kvinner
som ikke kom tilbake for å avbryte svangerskapet
etter tre dagers ventetid. Irlands ledende pro-life
gruppe, Life Institute, mener det nå er udiskutabelt
at venteperioden er en positiv faktor, spesielt gitt
de økende abortratene som bekymrer selv mange
av dem som er negative til venteperioden.
Helsepersonell oppfordrer til venteperiode
Mer enn hundre leger, sykepleiere, jordmødre
og annet helsepersonell har signert et åpent
brev der de sterkt oppfordrer helseminister
Stephen Donnelly til å beholde den tre dager
lange venteperioden før en abort gjennomføres. I brevet heter
det at det ikke er medisinsk grunnlag for å oppheve fristen.
– Venteperioden på tre dager skal gi tid til å ta en veloverveid
beslutning, og tallene tyder på at det er abortforebyggende,
sier lege Ronan Cleary fra organisasjonen Leger for livet.
En statistisk studie har undersøkt påstanden om at flertallet
av kvinnene som ikke kom tilbake, enten spontanaborterte
eller overskred 12-ukersgrensen, og fant at bare et mindretall
av tilfellene kunne forklares på denne måten. ◆
Kilde: Gript (gript.ie)
Artikkelen er hentet fra Respekt
(respektlivet.nu), oversatt og bearbeidet
av Menneskeverd.
En venteperiode på tre dager skal gi kvinner tid til å ta en veloverveid beslutning, og tall fra Irlands helsemyndigheter tyder på at det er abortforebyggende.
ILLUSTRASJONSFOTO COLOURBOX
10 11

Øyvind og Helene Grøteide skulle gjerne
hatt mer avlastning og hjelp i hverdagen.
Å ha et multifunksjonshemmet barn
krever mye av hele familien.
Savner mer
avlastning og hjelp
En time før Helene og Øyvind Grøteide skal ta med de to eldste
barna på kino, ringer avlasteren til multifunksjonshemmede
Leah Marie og sier at det ikke passer likevel. Dermed må
planene avlyses.
TEKST SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
FOTO MIRJAM DORTHEA HANSEN
Slike tilfeller har det vært mange av
for denne trebarnsfamilien. Og legen
som sa at samfunnet ikke er tilrettelagt
for syke barn, hadde nok hørt en rekke
lignende historier.
Høsten 2011 er Helene Grøteide
alene på ultralydundersøkelse på
sykehuset i Stokmarknes. Mannen
Øyvind jobber i Nordsjøen. Det er
om lag to måneder igjen til termin.
Legen hun snakker med etter
ultralydundersøkelsen har et bekymret
uttrykk i ansiktet og sier at noe er
alvorlig galt med den lille. Bildene viser
at det er hulrom i ventriklene i hjernen.
Hun fortsetter med å si at det å få et sykt
barn er veldig vanskelig. Samfunnet er
ikke tilrettelagt for syke barn og det
vil koste samfunnet mye. Hun råder
Helene til å tenke seg godt om.
– Jeg skjønte ikke alvoret. Det gikk ikke
inn i det hele tatt. Men abort var uansett
ikke et alternativ, sier Helene.
Trodde hun var frisk
Hun og Øyvind sitter i stuen hjemme på
Sørvågen i Øksnes kommune i Nordland.
Datteren Leah Marie (12) er på avlastning
denne helgen, og sønnen Ole
Andreas (15) skal snart på fotballkamp.
Eldstedatteren Hannah Sofie (18) går på
internatskole på Framnes videregående
skole i Norheimsund.
For å finne ut hva som kan være galt
med den lille i magen, blir ekteparet
sendt videre til ultralyd på St. Olavs
hospital i Trondheim. Der finner de
ikke ut så mye mer, men legene tegner
et håpefullt bilde av situasjonen.
– Vi fikk vite at det var usymmetriske
ventrikler i hjernen. Det kan bety at
det er noe galt, men det behøver ikke å
være det. I ni av ti tilfeller går det bra,
var beskjeden vi fikk, forteller Øyvind.
Og når Leah Marie blir født i midten av
november 2011, tror
de at hun er frisk.
– Vi merket ikke at noe
var galt før hun var
seks måneder gammel.
Da ble det konstatert
at hun hadde Cerebral
Parese (CP). Man kan
være godt fungerende
med CP, så det ble sagt
at hun ville klare seg
fint. Men det var dessverre mye mer
som feilte henne, forteller ekteparet.
Sjelden gensykdom
I gangen nede står en rullestol. Huset
måtte bygges om da de skjønte at Leah
Marie ikke ville være i stand til å gå. Nå
har hun alt hun trenger i første etasje,
og foreldrene slipper å bære henne opp
og ned trappene.
– Hun er en herlig jente. Blid og glad.
Det er synd dere ikke får truffet henne,
sier ekteparet.
De legger ikke skjul på at en frihelg er
kjærkommen. Det er krevende å ha
et barn som trenger oppfølging hele
døgnet. Å være i konstant beredskap i
tilfelle hun får et epileptisk anfall. Være
klar til å dra til sykehuset natt og dag,
hverdag og høytid.
– På det meste har hun hatt opptil 25
anfall i døgnet. Mange anfall kommer
idet vi skal dra av gårde til jobb og skole
om morgenen. Ett år fikk hun et alvorlig
epilepsi-anfall første juledag. Flyplassen
i Stokmarknes var stengt på grunn av
storm, men den ble bemannet opp for å
få fløyet henne til et sykehus som kunne
stoppe anfallet, forteller Øyvind.
Det viser seg at Leah Marie har en
sjelden gensykdom som kun 50 mennesker
i verden har. Sykdommen gjør
at hun har svake blodkar, spesielt i
hjernen. Det førte til hjerneblødning i
svangerskapet – noe som igjen resulterte
i hjerneskade og CP. Og de vet ikke
hvordan utviklingen av sykdommen
blir. Nå har de heldigvis funnet medi-
siner som gjør at epilepsien har roet
seg uten store bivirkninger. Men det
har vært en lang vei dit, med prøving,
feiling og tøffe bi-effekter.
Tid til hverandre
Avlastning annenhver helg og noen
ettermiddager innimellom er høyst
nødvendig, men ikke nok. Og ekteparet
skulle gjerne hatt mer tid til hverandre.
BARE DET Å FINNE TID TIL Å SNAKKE SAMMEN
I LØPET AV EN DAG ER EN UTFORDRING, OG VI
MÅ VÆRE ENDA MER BEVISST PÅ Å TA TID TIL
HVERANDRE ENN I EN «VANLIG» FAMILIE.
– Det sliter på parforholdet å ha et
barn som trenger oss hele tiden. Bare
det å finne tid til å snakke sammen i
løpet av en dag er en utfordring, og vi
må være enda mer bevisst på å ta tid
til hverandre enn i en «vanlig» familie.
Det er fort gjort at det blir som et slags
vaktskifte med «min tur» og «din tur».
Sånn blir det når man ikke har så mye
avlastning. Da går det på bekostning
av de vanlige, normale relasjonene i et
forhold, sier Øyvind.
Tre ganger har de vært på parhelg i regi
av Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat). De tilbyr et opplegg for par
Leah Marie er en blid og glad jente som
kommuniserer via lyder og som vet hva hun vil.
FOTO PRIVAT
som har barn med en eller annen form
for utfordring. Da får man to overnattinger
med kost og losji på et hyggelig
sted, og det legges opp til at paret får
tid til hverandre og mulighet til å utveksle
erfaringer med andre foreldre i
lignende livssituasjon.
– Første gang jeg hørte om det, hadde
jeg ikke lyst i det hele tatt. Jeg så for
meg en klam helg hvor
man satt i ring med
en gjeng fremmede
og måtte utlevere
sine innerste tanker,
ler Øyvind.
Han ble motvillig med,
og alle fordommer ble
gjort til skamme.
– Det beste med det
hele var å prate med foreldre i tilsvarende
situasjon. Da trenger man ikke å
forklare så mye. Kan bare si bittelitt, og
så forstår de hva du mener, sier Øyvind.
– Det er ikke så mange som forstår hvor
slitsomt det er å ha et sykt barn, det
må kjennes på kroppen. En må ha levd
gjennom det selv for å forstå det fullt
ut, sier Helene.
Empatiske mennesker
– Nå har vi fokusert mye på det som
er tungt og vanskelig, og det er viktig
å få frem at familier med syke og
funksjonshemmede barn trenger mer
tilrettelegging, hjelp og avlastning,
sier Øyvind.
Men han vil gjerne understreke at det å
vokse opp med en «annerledes» søster
har gitt de to eldste barna gode verdier
og holdninger.
– De har nok ofte kunnet ønske at de
hadde hatt oss mer for seg selv. Leah
Marie tar sin plass og tenker naturlig
nok ikke på hva andre har behov
for. Kognitivt er hun på nivå med en
halvannet-åring. Men storesøster og
storebror har fått med seg verdier som
er viktige å ha med seg gjennom livet.
Vi opplever at de har blitt empatiske
mennesker som er oppmerksomme på
dem som er annerledes og som ikke har
det så lett, sier ekteparet. ◆
På neste side kan du lese stilen som Leah
Maries søster Hannah Sofie
skrev som en skoleoppgave
på Framnes videregående
skole forrige skoleår.
→
12 13

→
Et samfunn med plass til alle
Et samfunn med plass til deg, meg, store, små, ja alle
mennesker. Hva vil det egentlig si?
Vi snakker om et inkluderende
samfunn, som skal ta imot alle
akkurat som de er. Et samfunn fullt av
mangfold, som ikke diskriminerer, er
ikke alle liv like mye verdt?
I 2019 ble en ny lov innført i Norge, en
som likner på en de har hatt i Danmark
en stund. Denne loven gir kvinner rett
til ultralyd som har som mål å finne ut
om fosteret er friskt. Hvis man finner ut
at barnet ikke er som man tenkte eller
ønsket kan man få behandling, altså
abort. Et barn med funksjonshemming
blir sett på som et problem, og løsningen
på problemet er å fjerne det.
Det er i hovedsak lov å ta abort til uke
22 hvis man har gode grunner til det.
Denne loven har vært i drift i Danmark
i flere år nå, og resultatet i 2016 var at
det var hele fire barn som ble valgt til et
liv verdig å leve med Downs syndrom,
ifølge organisasjonen Menneskeverd.
Hva er det denne statistikken forteller
oss? Jo, abort begrenser verdien til et
liv. Vi kan nå velge hvilket liv som skal
være verdig å leve. Hvor skal grensen
gå, hvilke mennesker skal vi ha plass til?
Leah Marie, min lillesøster er elleve
år. Hun er et ekte eksempel på en som
virkelig elsker livet! Da hun var i magen
til mamma fikk vi vite at hun var syk.
Vi fikk høre at samfunnet ikke var
tilrettelagt for henne, og det ville være
veldig vanskelig å få et sykt barn. Men
mamma valgte å beholde Leah. Hun ble
født med flere diagnoser, og er psykisk
utviklingshemmet. Jeg skal ikke legge
skjul på at det har vært mange tøffe
stunder hvor vi har vært slitne, og livet
har ikke vært lett. Men jeg kunne aldri
tenkt meg at hun som er så full av liv,
ikke skulle få leve. Hennes verdi er ikke
Leah er en varm sol, for hun er så full av
glede og kjærlighet, men er avhengig av oss,
skriver Hannah Sofie Grøteide om lillesøsteren.
Bak står broren Ole Andreas.
basert på alt hun får til og alt hun kan
si, for det er ikke så mye. Men verdien
har hun kun fordi hun er et menneske.
En sol som ikke får skinne, kanskje
fordi den var for varm, eller den var
ikke lik alle de andre stjernene? Leah er
en varm sol, for hun er så full av glede
og kjærlighet, men er avhengig av oss.
Et samfunn med plass til alle kan ikke
gjøre plassen mindre når man egentlig
hadde trengt mer. Vi må utvide plassen,
flytte ressursene vi bruker på å fjerne
problemer, til å løse det. Vi trenger et
samfunn som kan tilrettelegge, støtte,
komme med hjelp, og ta imot alle. For
universet får nye stjerner hele tiden, og
det krymper ikke når en stjerne blir for
varm, men utvider seg og gir mere plass.
Et samfunn er som et puslespill der
menneskene er brikkene. Vi er alle helt
HENNES VERDI ER IKKE BASERT PÅ ALT HUN FÅR
TIL OG ALT HUN KAN SI, FOR DET ER IKKE SÅ MYE.
MEN VERDIEN HAR HUN KUN FORDI HUN ER ET
MENNESKE.
forskjellig, men vi trenger alle bitene for
at bildet skal bli komplett. Vi mennesker
er ikke like, men vi trenger alle, for alle
har hver sin plass, ikke på grunn av
alt vi kan, men for at vi er den vi er. Et
samfunn som har plass til alle, har plass
til store, små, deg, meg, og alle som noen
gang trenger en plass! ◆
FOTO PRIVAT
ABORTTALLENE
ØKER
Aborttallene i Norge stiger for første
gang siden 2008 og er tilbake på samme
nivå som før pandemien. Til sammen ble
det utført nesten 12 000 aborter i fjor.
I 2022 ble det utført 11 967 aborter,
mot 10 875 i 2021. Dette er en økning
på rundt 10 prosent. Det viser tall
fra Abortregisteret, publisert av
Folkehelseinstituttet (FHI).
Tallet er på samme nivå som før koronapandemien
i 2019, da var tallet 11 734.
Nedgang kan skyldes pandemi
Overlege Mette Løkeland-Stai ved
Abortregisteret sier til NTB at det er
for tidlig å si om dette er en trend som
har snudd.
– Vi vet ikke om nedgangen de siste
årene er knyttet til pandemien. Jeg vil
tippe at vi er tilbake til normaltilstanden
før pandemien, men vi må vente noen
år før vi kan si hva som er trenden.
Høyest aborttall i Nord og Oslo
Høyest abortrate hadde Troms og
Finnmark, med 12,6 per 1000 kvinner.
Deretter følger Oslo med 11,3 og
Nordland med 11,1.
Lavest ligger Rogaland og Møre og
Romsdal. Her ble det gjennomført
8,1 aborter per 1000 kvinner i 2022.
Deretter følger Møre og Romsdal med
8,2 per 1000 kvinner i aldersgruppen
15 til 49 år. ◆
Antall aborter i Norge økte med om lag 10 prosent
fra 2021 til 2022.
ILLUSTRASJONSFOTO COLOURBOX
VIL DU
HA BESØK AV
MENNESKEVERD?
Ønsker din gruppe, forening, menighet
eller lag besøk av Menneskeverd?
Vi tar gjerne turen til dere og
skreddersyr opplegget etter ønske.
Sentrale temaer kan være:
↘ Hvilket menneskesyn skal prege lovverket i
liv- og død-spørsmål?
↘ Hva slags utfordringer ligger i dagens bioteknologi?
↘ Hvordan kan vi jobbe for livshjelp framfor dødshjelp?
Ta kontakt:
480 78 355
post@menneskeverd.no
FOTO SUSANNE SCHIAGER FERREIRA
14 15

ØYVIND HÅBREKKE ER KRF-POLITIKER
OG FORFATTER AV BOKEN «DEN LIBERALE FAMILIEN
– BIOLOGIENS COMEBACK?»
FOTO PER SVEINUNG LARSEN
gjesteskribenten
Fire trender – og et håp
Det er nå flere trender i tiden som peker i retning av økt press mot menneskeverdet.
Debatten om dem har en tendens til å foregå i ulike rom. Jeg vil hevde at vi i større
grad bør se dem i sammenheng.
Den første trenden er det økende presset for å
utvide abortloven. Dagens lov har mange problematiske
sider, og abortspørsmålet har mange
vanskelige dilemmaer. De siste årene har det
skjedd en endring i det politiske miljøet der stadig
flere ønsker å utvide grensen for kvinnens frie valg
til et sted rundt 20 uker, der noen ønsker 18 og
andre 22 uker.
Dødshjelp får sterkere rotfeste
I den andre enden ser vi at tanken om eutanasi
og dødshjelp får sterkere rotfeste i mange vestlige
land. Selv om de fleste politiske partiene holder
fast på sin motstand, er det likevel noen underliggende
tendenser som gjør at vi må være forberedt
på sterkere debatt framover.
Vi tenker gjerne at dødshjelp handler om avslutningen
av livet for alvorlig syke og ofte eldre
mennesker. Det har fått altfor lite oppmerksomhet
at våre naboland, Belgia og Nederland har åpnet
for dødshjelp også for barn. Når du først har definert
dette som rettighet, gir det liten mening å ikke
la de aller minste få samme rettigheter som voksne.
Ser man disse to trendene sammen, ser vi at vernet
om livet presses fra begge ender, og i våre naboland
møtes disse endene nå. Det sier seg selv at
abortgrenser rundt 20 uker, nær fosterets levedyktighet
utenfor livmor, da fort også kan utfordres.
Hva er et verdig liv?
Den tredje trenden er utviklingen av fosterdiagnostikken
og utviklingen mot stadig større mulighet til
å analysere og redigere i genene våre. Stortinget
åpnet i 2020 for tidlig ultralyd og økt bruk av NIPTtest.
Testing av befruktede egg har vært tillatt i
Norge ved fare for alvorlig sykdom. Det er vanskelig
å definere klart hva som er alvorlig sykdom, og
Stortinget gikk også inn for å utvide definisjonen.
I den sammenheng skrev stortingsflertallet (AP, Frp,
SV og Venstre) følgende merknad som etter min
mening har fått altfor lite oppmerksomhet, og som
de fire partiene i altfor liten grad har blitt utfordret
til å forklare:
«Flertallet ser det også som et moralsk ansvar å
bidra til at mennesker kan bli født uten kjent fare
for alvorlige diagnoser som ofte også medfører korte
livsløp.»
En fellesnevner for alle disse tre trendene er at
de reiser spørsmålet om hva som er et verdig liv.
Drømmen om å bli foreldre
Livets verdi og verdighet påvirkes imidlertid ikke
bare av hvordan livet kan avsluttes, men også av
hvordan det blir til. Den fjerde trenden handler
derfor om utviklingen av tilbudet for assistert
befruktning. Smerten over ufrivillig barnløshet
kan være ubeskrivelig, og det er i utgangspunktet
positivt når vi kan strekke oss langt i å hjelpe par
som sliter med å få barn.
Her har vi vært gjennom en utvikling fra en litt
tabubelagt praksis med sæddonasjon til heterofile
par fra midten av 1900-tallet og fram til åpning
for lesbiske par gjennom ekteskapsloven i 2009 og
fram til tilbudet ble åpnet for enslige kvinner, samt
Når barnet i større grad planlegges og regisseres inn i våre liv slik det passer oss, og et menneskebarn blir et gode som myndighetene gir meg tilgang til, da blir
det stadig mer naturlig å tenke at også jeg kan stille krav til dette godet, og ha visse forventninger til barnets helse og egenskaper, skriver gjesteskribent Øyvind
Håbrekke.
tillatt med eggdonasjon i 2020. Utviklingen har en
viss logikk. Politikere fordeler goder. Det kan være
sykepenger, uførestønad, strømstøtte eller subsidier
til bedrifter. Hvis noen får, må politikerne ha
svært gode grunner for å nekte andre det samme
godet. Har de ikke det, vil de stort sett alltid bli
presset til å endre reglene.
Det samme gjør seg naturligvis gjeldende når
helsetjenesten samler inn kjønnsceller. Det gir
DET ER IKKE UTENKELIG AT DET MOBILISERES EN MOTREAKSJON
ETTER HVERT SOM DET BLIR SYNLIG AT DET ENDREDE SYNET PÅ
MENNESKET RAMMER STADIG FLERE GRUPPER. EN LENKE ER IKKE
STERKERE ENN SITT SVAKESTE LEDD.
politikerne en enorm makt over det mest private
i menneskers liv gjennom å skulle avgjøre hvem
som skal kunne få oppfylt drømmen om å bli
foreldre.
Barn som velferdsgode
Etter å ha sett på nært hold hvordan det politiske
miljøet behandler disse spørsmålene, er jeg blitt
overbevist om at det ikke kan være riktig at staten
skal tilta seg den maktposisjonen som ligger i å
samle inn og disponere egg og sædceller.
Den store endringen som har skjedd i denne
perioden, er at politikerne har lagt seg til et språk
hvor barn nærmest omtales som et velferdsgode.
Barnet blir et gode som staten skal sørge for at du
får tilgang til.
Dette språket og de nye mulighetene gjør noe
med oss, vårt syn på mennesket og vårt syn på
hverandre.
For når barnet i større grad planlegges og
regisseres inn i våre liv slik det passer oss, og et
menneskebarn blir et gode som myndighetene gir
ILLUSTRASJON KARIN KVALVIK JOHANSEN
16 17

meg tilgang til, da blir det stadig mer naturlig å
tenke at også jeg kan stille krav til dette godet, og ha
visse forventninger til barnets helse og egenskaper.
Det som forener alle disse fire trendene, er at de
utfordrer synet på det enkelte mennesket som noe
som tas for gitt og tillegges verdi bare i kraft av å
være menneske.
Trender snur
Det er lett å bli overveldet av alt dette, og vi kan
fort miste troen på framtiden.
Derfor er det interessant å lese den svenske idehistorikeren
Sven-Eric Liedman sin store bok
«Den moderne verdens idehistorie». Her skriver
han om hvordan menneskeheten har endret synet
på mange grunnleggende forhold, ikke minst vår
oppfatning av tid og rom, med andre ord synet på
historien og universet.
Men når det gjelder menneskesynet, sier han at
også her dukker det opp nye synspunkter, «men
de gamle er seiglivede». Han konstaterer med en
TRENDER FORTSETTER SJELDEN I DET UENDELIGE.
TRENDER SNUR. UTVIKLINGEN GÅR IKKE I EN BESTEMT
RETNING, MEN LIKNER OFTE MER PÅ EN PENDEL SOM
SVINGER FREM OG TILBAKE.
viss undring at det finnes fortsatt «mange innen
de jødiske, kristne og islamske kulturkretsene som
fremdeles finner mening i de bibelske skapelsesfortellingenes
påstand om at Gud skapte mennesket
i sitt bilde.»
For vårt stadig mer sekulariserte samfunn tilbyr
få gode alternativer til forståelsen av mennesket
som skapt i Guds bilde.
Det er derfor verdt å huske at historien viser at
utviklingen sjelden er lineær. Trender fortsetter
sjelden i det uendelige. Trender snur. Utviklingen
går ikke i en bestemt retning, men likner ofte mer
på en pendel som svinger frem og tilbake.
Det er ikke utenkelig at det mobiliseres en
motreaksjon etter hvert som det blir synlig at det
endrede synet på mennesket rammer stadig flere
grupper. En lenke er ikke sterkere enn sitt svakeste
ledd.
Fire trender, og et håp. Det er verdt å arbeide for
menneskets verdighet. ◆
FILMTIPS
Filmen «Lars er LOL» er basert på boken
fra 2016 med samme navn, skrevet av
Iben Akerlie. Amanda (11) tar fatt på
skoleåret, stormende forelsket i klassekameraten
Adam, da hun får oppgaven
å være fadder for den nye gutten i
klassen, Lars, som har Downs syndrom.
Amanda er livredd for å skille seg ut, og
har slett ikke lyst. Til hennes overraskelse
blir hun og Lars gode venner, men på
skolen prøver hun å holde vennskapet
hemmelig. I forsøket på å passe inn,
ender Amanda med å svikte både Lars
og seg selv.
«Lars er LOL er en film som tar opp
og utforsker viktige samfunnsaktuelle
temaer, særlig nettmobbing og hvordan
barn kan bruke sosiale medier som
virkemidler for å såre og skape smerte. På samme tid formidler filmen
budskapet om hvor avgjørende det er å våge å være annerledes, selv
når det sosiale presset rår. Jeg vil absolutt anbefale denne filmen for alle
aldersgrupper», skriver filmanmelder Thor Aaberg
i Filmmagasinets podcast.
TIPS OSS
Menneskeverd jobber for tiden
med en større sak om innenlands
adopsjon. Har du selv
– eller kjenner du noen – som har
blitt adoptert eller valgt å adoptere
bort barnet i Norge? Vi vil gjerne
høre din historie. Kontakt oss på:
mirjam@menneskeverd.no.
Derfor er jeg medlem
i Menneskeverd
– Med det hjertet jeg hadde for barn, var det helt
naturlig og veldig viktig å melde meg inn i folkebevegelsen For
Livsrett og Menneskeverd i 1981 (fusjonert i 2002 med Norsk Pro
Vita og fikk navnet Menneskeverd, red. anm. ) Da abortloven kom,
var vi helt rystet. I For Livsrett og Menneskeverd kunne jeg engasjere
meg, og for meg ble det veldig viktig å være med og inspirere
andre til å bli medlem slik at medlemstallet kunne øke. Jeg deler
fortsatt ut eksemplarer av bladet Vern om Livet for å spre engasjement
for Menneskeverds saker og bidra til at flere melder seg inn
i organisasjonen.
Eva Løvdal (81), Flekkerøy
Vi vil gjerne høre hvorfor du er medlem! Skriv noen setninger og
send med bilde til susanne@menneskeverd.no
ILLUSTRASJON COLOURBOX
I stedet for å innføre aktiv dødshjelp
bør vi insistere på retten til å være til
bry. Alle mennesker blir til bry på et tidspunkt,
spesielt når vi blir syke eller mister
førligheten. Et omsorgsfullt samfunn tar
seg av dem som er til bry og minner dem
om – igjen og igjen – at det er helt i orden
at de er det og at vi alle blir det på et tidspunkt.
Et omsorgsfullt samfunn tilbyr ikke
å ta livet av innbyggerne sine, selv ikke om
noen av dem i perioder måtte ønske det.
Svend Brinkmann, professor ved Aalborg
Universitet og medlem i det danske Etiske Råd til
avisen Altinget, 4. oktober 2023
Fødselstallene stuper i Norge. For mange
kom dette som en overraskelse etter
flere tiår med relativt høye fødselstall
i Norge, ofte forklart med gode velferdsordninger
(…) Dagens unge foreldregenerasjon
greier altså ikke å reprodusere seg
selv. På et samfunnsnivå vil dette skape
store utfordringer. Om få år blir arbeidsstyrken
for liten til å forsørge de eldre, gi
pleie til gamle og lære opp generasjonen
etter. Vi vil ha for få hender i jobb.
Politisk redaktør Berit Aalborg i Vårt Land,
2. september 2023
– Helsevesenet skal hjelpe oss til å fullføre
livet, ikke avslutte det. Det er et
veldig forståelsesfullt og profesjonelt
helsepersonell som hjelper deg til å fullføre
livet på en verdig måte. Det handler
om at du blir hjulpet ut av den siste fasen.
Jeg er redd vi endrer en moralsk standard.
I land som har prøvd dette, sklir det ut.
Statsminister Jonas Gahr Støre i Dagbladet,
28. august 2023
18 19

Returadresse: Menneskeverd, Storgaten 10b, 0155 Oslo
GI EN
JULEGAVE
– Det er jo mange år siden, men jeg husker ennå den surrealistiske
følelsen jeg hadde. Her har jeg nettopp blitt mamma for første gang,
og jeg vet ikke om han lever den neste timen, forteller Kristin
Rangø Pedersen.
Hennes lille gutt ble født i uke 25. Å bli født så liten ga ekstra mange
utfordringer i oppveksten. Men Nathaniel var heldig og fikk mye
støtte fra foreldre og besteforeldre. Den lille gutten har gått fra å veie
350 gram til å få svart belte i taekwondo! Og i dag er han student.
Menneskeverd viser mulighetene som ligger i hvert enkelt menneske.
Vi bevarer retten til liv. Vær med og vern om livet!
til 12698
Send SMS MGAVE
til 2002 (200,-)
Gi til konto:
3000.15.51228
Tusen takk for din julegave!
Se filmen om
Nathaniel her!