Håvard Rem

More documents

Recommendations

Info

Hvordan da? - I en viss forstand, på individnivå, er det å få barn like naturlig som å bli kjønnsmoden. Du kan godt si at du kan ha et fullverdig liv uten å bli kjønnsmoden. Selvfølgelig kan man det. Man kan bli bussjåfør eller komponist uten å være kjønnsmoden, men de fleste vil nok regne kjønnsmodningen som en veldig naturlig del av menneskelivet sitt. Hadde vi sittet her på våren og sett på epletrærne ville vi sett at de får veldig fine blomster, som alle synes er vakre. Men det er like naturlig at de får epler også. Det er på individnivå. På individnivå mener jeg at det å få barn er en grunnleggende livserfaring på linje med det å bli kjønnsmoden. På kollektivnivå er også det å få barn like viktig som at det produseres mat, ellers så dør befolkningen. Derfor synes jeg at når vi skal snakke om kjærlighet er det et godt utgangspunkt å begynne å snakke om det å få barn. Håvard har fått to. Velskapte og vakre sådan. De nevnes ikke videre her. To av fjorårets store debatter var om de frivillige barnløse og enslige som ønsket å adoptere. - Først, de frivillige barnløse. Der er min mening at ethvert noenlunde sunt samfunn har masse plass til de frivillige barnløse, og det har de alltid tatt. Munkevesenet og nonnevesenet. Et samfunn som ikke er helt på jeger- og samlenivå er så differensiert at naturligvis er det plass til alle dem som ikke ønsker barn. Problemet er de som ønsker barn men hvor det får 2., 3. eller 4. pri, fordi «det passer liksom ikke». Der skulle jeg ønske en mer fandeniv- oldsk innstilling, at barn bare er noe man lager. Der må livet få lov til å gå å sin gang. Der må livet få lov til å leve. Det tror jeg hadde vært en fordel for samfunnet, både på individnivå og på kollektivnivå. At folk fikk mange flere barn. Noen utsetter livsløpet etter endt bachelorgrad ved å ta enda en bachelorgrad, mens i andre miljøer virker det nærmest trendy å få barn. - Det er fint. Jeg skulle ønske vi hadde et samfunn der det å få barn ikke var noen big deal. Hvor det var bare noe som skjedde. Vi er tilbake til at jeg ikke tror at meg og deg hadde sittet her dersom det siden bronsealderen kun fikk barn i den og den livssituasjonen – for eksempel når den store forelskelsen hadde oppstått. Men, med barnetrygd, permisjoner og støtteordningene man har i dag, er det ikke lettere å få barn nå enn noen sinne? - Det er ikke helt riktig. Vi skal ikke rote oss for langt inn i det politiske, men Kåre Willoch og flere har påtalt den urettferdigheten som ligger i at folk som er i studieløpet nesten ikke får fødselspenger. Norge ligger nesten på fødselstoppen i Europa, og det skyldes de gode fødselspengeordningene vi har. Men de ordningene slår veldig skeivt ut, og det er goder som ikke kommer studenter til gode. Derfor skjer det også at i Stor-Oslo så har du et veldig høyt antall selvbestemte, men likevel uønskede aborter – nettopp blant studentene. Det skyldes at de er i tyveårene, en fase av livet der det er naturlig å få barn, men det er ikke gode økonomiske ordninger for dem. Det er nå ikke først og fremst tenåringsjenter som aborterer, men jenter i tyveårene. Kvinnelige studenter. Det er en politisk utfordring. Men hvis vi ser bort ifra det, så er Norge mer og mer, i vestlig sammenheng, et reproduskjonsmessig lykkeland. Vi pusher nesten to blank i reproduksjonsrate, mens Italia for eksempel ligger på 1,2. Men vi har fortsatt en del å gå på. Hvis vi kun skal få barn når det passer i forhold til trygdeordninger, så blir det for smått. Noe av det jeg synes er viktig med det er det kollektive, et samfunn som ikke reproduserer seg dør ut. Like viktig er individnivået, at det ikke er sånn at livet slutter når man får barn. Man kan like gjerne si at det er da det begynner. Som fjortis oppsøkte du mørket ved å gå fra søndagsskolen til Leonard Cohen. Hva slags mørke? - Det var det mørket som lå i den tradisjonen jeg selv var vokst opp i. Mange år senere hadde jeg gleden av å få lange samtaler med Cohen. Jeg husker ett bilde han brukte, som jeg festet meg ved. Han har jo en veldig sammensatt bakgrunn, canadisk-amerikansk med jødisk opprinnelse med foreldre fra et russisk-ortodoks Russland. Han har tilbringt halve livet sitt på zen-buddhistiske klostre. Han sammenliknet erkjennelse/visdom med et hus man skal gå inn i, men han sa «man skal gå inn i det gjennom den døren som er i det rommet man kommer fra, man skal ikke prøve å komme seg inn i huset gjennom andre dører». Det han sikter til er på en måte den tradisjonen eller kulturen man er vokst opp i. For han så ble det vel jødedommen Håvard Rem: Om kjærlighet - side 10
som var hans bakgrunn, som ble hans vei inn til visdommen. Jeg er vokst opp i et veldig bibelsk miljø på Sørlandet, og møtet med Cohens univers var en dør inn til min egen bakgrunn og min egen bibelske oppvekst. På den tiden jeg var fjortis og ble eksponert for utrolig mye musikk, 73-74 var en gullalder, jeg hørte alt fra Pink Floyd til Led Zeppelin og The Doors. Jeg hadde en storebror som var veldig musikkinteressert, og som sørget for at jeg fikk møte det som fantes av oppegående musikk. Ikke bare vestlig musikk, alt fra norsk folkemusikk til indisk musikk. Men, de to artistene som jeg festet meg mest med var Leonard Cohen og Bob Dylan. Jeg har spurt meg selv, hvorfor det? Jeg tror det er to svar. Det ene var at Cohen og Dylan er artister som også er poeter og forfattere. Hvor det tekstmessige er jevnbyrdig med det musikalske. Men de er også to artister som springer ut av den samme bibelske tradisjonen, som jeg selv vokste opp i. På et ubevisst plan så tror jeg det var med på å trekke meg mot dem. Hva førte deg bort fra det kristne miljøet? - Du er kanskje ikke klar over at du sitter og snakker med en 300 år gammel mann. Det vil si, jeg kommer fra før opplysningstiden. Den slo inn for 200 år siden i de øvrige lag. Jeg er vokst opp i et miljø der man bokstavelig talt trodde at jorden ble skapt for 6000 år siden, på syv dager. Hvor det var den gjengse oppfatning, som på 60-tallet kanskje ikke ble hamret igjennom hver dag men den ble heller ikke motsagt. Jeg ble opplært til å se på Darwin som en løgner. Jeg vokste opp i et miljø hvor man så på Bibelen som Guds ord, der den var ut- talt sann. I dag kan dette virke helt sykt fjernt, men samtidig har jeg fått nye venner som er vokst opp i tilsvarende settinger fra før opplysningen. Folk som er oppvokst i muslimske miljøer. I 2010 er dette plutselig mye nærmere oss enn det har vært på lenge. Og da kan jeg svare på ditt spørsmål, om hvorfor jeg søkte bort. Fordi jeg var en våken gutt. Ennå mens jeg var 7-8 år gammel og min sosiale aksjonsradius var ganske liten, så skjønte jeg at dette var bullshit. Jeg skjønte det på et tidspunkt hvor jeg ikke kunne gjøre noe med det. Så du kan si, fra jeg var åtte til jeg var femten, i nesten halve mitt liv da, så levde jeg i en slags parallell virkelighet hvor jeg levde i dette bibelske miljøet og deltok i det sånn som det var sosialt forventet, men samtidig hadde en hjerne som sa at dette var tull. «Det er ingen grunn til å forlate Bibelen. Skulle jeg slutte å lese Shakespeare?» Ga det snevre samfunnet en trang til å uttrykke deg? - Ja. Apropos gjendiktning, jeg tror det lærte hjerne min til å fortolke og gjendikte. Jeg var skoleflink, jeg har en veldig analytisk og matematisk hjerne som veldig tidlig fortalte meg at dette jeg satt og hørte var bullshit. Men det var på et tidspunkt der jeg ikke bare kunne ta skreppa på ryggen og si at «jeg vil heller vokse opp i et annet miljø». Isteden lærte jeg meg å oversette det som ble sagt og til å tenke dobbelt rundt det. Det var også veldig dobbelt for meg, for jeg gikk veldig inn i det. De siste fem årene har jeg brukt mye tid på 2011-revisjonen av Bibelen. Selv om den overbygningen miljøet laget seg om Bibelen var bullshit, så var det likevel en gullgruve som fantes under den overbygningen. Nemlig de bibelske fortellingene. Noen av de eldste og mest verdifulle fortellingene i menneskets historie, som jeg da også fikk med meg. Når jeg da kommer hjem fra møter hvor jeg har hørt predikantene ramle om som tomme tønner over at jorden ble skapt for 6000 år siden, og kom hjem på gutterommet og fikk høre Cohen og Dylan, som har de samme skriftene som utgangspunkt. På den ene siden var det noe helt annet, men på den andre siden, så var det de samme kildene. Du har forlatt det kristne Sørlandet og det kristne miljøet, men du har ikke forlatt kristendommen. Mye av ditt forfatterskap har hatt en religiøs undertone. Hvorfor det? - Det er ingen grunn til å forlate Bibelen. Skulle jeg slutte å lese Shakespeare? Det er mye større grunn til å forholde seg til de bibelske fortellingene som er 2-3000 år gamle fortellinger, der mange av dem er hentet fra enda eldre mytologier. Som fortellingen om vannflommen, som jødene tok med seg fra Babylon og inkorporerte i Bibelen. Bibelen er en slags fellesbase for tre religioner. Det gamle testamentet er jødenes bibel, det nye testamentet er de kristnes bibel og koranen er i veldig stor grad en sammensmelting av de to mytologiene. Ett menneskeliv er altfor kort til å gjøre seg ferdig med det Håvard Rem: Om kjærlighet - side 11
Page 1 and 2: Håvard Rem Et intervju om kjærlig
Page 3 and 4: Notodden, en februarkveld 2010: Et
Page 5 and 6: Julie» på Nationaltheatrets hoved
Page 7: Hadde man andre hensikter med å sk
Page 12 and 13: stoffet. Har du noen gang tvilt? -
Page 15 and 16: - Her er det 70-tallet som taler. H
Page 17 and 18: Føler du deg ikke hjemme i det nor
Page 19: - Det er jo det som er noe av livet
Page 22 and 23: Jeg fant tilbake til det enkle, lit
Page 24 and 25: det for jeg ble jo favorisert, jeg

Håvard Rem

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?