Agdernæring startet i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nær ings - liv og ledelse. Til nå har vi presentert seks av Agders engasjerte kvinnelige profiler. Agdernæring nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Agdernæring nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt Agdernæring nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith 6 Agdernæring nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen Agdernæring nr. 4 - 2005 Torhild Brandsdal Agdernæring nr. 2 - 2006 Torhild Rolstad Larsen Agdernæring nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt Det er ikke alltid store ambisjoner som driver en til å komme dit man ender. Noen ganger råder tilfeldighetene, og gjennomgangstemaet i disse kvinneportrettene har dreid seg om nettopp <strong>det</strong>te; å ta sjansen når den byr seg. Jeg har snakket med Søgnes ordfører gjennom flere år, Eli Løite, og <strong>det</strong> ble en fruktbar samtale om kvinner, kvinneroller og karriere. Eli startet sin yrkesmessige karriere som utdannet førskolelærer, og jobbet lenge som vikar i barnehage og skole mens ung ene var små. Jeg valgte å prioritere døtrene mine fram<strong>for</strong> full jobb, og er glad <strong>for</strong> at jeg fikk muligheten til å velge <strong>det</strong> jeg hadde mest lyst til. Ikke alle har <strong>det</strong>, og <strong>det</strong> er et privilegium å få lov, sier Eli. Når jentene ble større, begynte jeg som styrer i en barnehage, og fikk brukt kompetansen min der. Jeg jobbet også endel som veileder <strong>for</strong> førskolelærerstudentene på HIA, og der ble engasjementet <strong>for</strong> organisasjonsaktivitet vekket. Jeg var aktiv i <strong>det</strong> som den gangen het Lærer - laget (nå Utdannings<strong>for</strong>bun<strong>det</strong>), og etter hvert ballet <strong>det</strong> på seg med mer politisk aktivitet. Jeg hadde faktisk ikke vært høyrepolitisk aktiv før jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å stille som kandidat på Høyres liste til kommunevalget. Jeg meldte meg inn i partiet som en følge av <strong>det</strong>. På et tidspunkt ble Søgnes daværende ordfører valgt inn på Stor tin - get, og hun som ville være en naturlig etterfølger til vervet, takket nei. Da ble jeg spurt. Jeg tok ut<strong>for</strong>dringen, og følte nok at jeg kastet meg ut på litt dypt vann, men har hatt mange gode og dyktige medspillere i prosessen. <strong>–</strong> Du har vel en travel arbeidsdag <strong>for</strong> en toppleder i kommunen? <strong>–</strong>Ja, <strong>det</strong> er <strong>det</strong>, men likevel opplever jeg nok at tiden er mer min nå enn da jeg var hjemme med småbarn. Da føltes ansvaret mye større. Småbarn kan man ikke si til at: dessverre, så passer <strong>det</strong> ikke nå. De krever hele deg, hele tiden. Nå kan jeg være selektiv når jeg må, selv om ordførervervet krever tilstedeværelse i større grad enn mange andre stillinger. <strong>–</strong>Hva tenker du om at Agder kom nederst på likestillingstoppen nylig? <strong>–</strong> Det er trist, og jeg har fundert endel på <strong>det</strong>. Jeg tror grunnen er sammensatt. At <strong>det</strong> er en følge av kjønnsroller, men også at <strong>det</strong> kan også ha noe med interesser å gjøre. Kvinner velger omsorgsyrker <strong>for</strong>di mange kanskje føler at <strong>det</strong> er <strong>det</strong> de er flinke til, og at de mestrer <strong>det</strong>. Mestring er viktig, og <strong>det</strong> er også viktig at man gjør noe man liker. Kvinner tenker vel ikke like økonomisk taktisk som menn, og tar gjerne omsorgsyrker <strong>for</strong>di de har en ektefølt glede ved å gjøre <strong>det</strong>, <strong>for</strong>teller hun. Dessuten tror jeg at de føler et stort ansvar når de tar på seg en oppgave. Hvis <strong>det</strong> er ti punkter på en stillingsinstruks, så føler kvinnene at de må mestre alle veldig godt. Menn tenker kanskje mer slik at hvis de er flinke på et par punkter, så lærer de seg resten underveis. Den måten å tenke på kan nok kvinner lære noe av. Jeg følte meg ikke kvalifisert på absolutt alle punkter da jeg ble ordfører, men jeg ble jo spurt, og da var <strong>det</strong> noen som stolte på at jeg kunne. Det gikk fint, <strong>det</strong>. <strong>–</strong>Har du hatt noen negative opplevelser som har å gjøre med at du er kvinne? <strong>–</strong> Ikke mange. Veldig få faktisk. Men en gang da ordførerne i landsdelen ble invitert til et arrangement, så ble alle gelei<strong>det</strong> inn en bakvei. Alle i blå, høytidelig kapper, og Torhild (Bransdal, ordfører i Vennesla) og jeg kom sist. Vi ble stoppet av en mannlig vakt som proklamerte at <strong>det</strong>te var bare <strong>for</strong> ordførere. Jeg ble litt overrasket, men Torhild ble umiddelbart lynende sint. Hun hadde opplevd motbør tidligere på grunn av kjønn, og avdekket med en gang den <strong>for</strong>domsfulle holdningen hos vakten. <strong>–</strong> Er den holdningen du skisserer her, like levende i dag? <strong>–</strong> Vel, <strong>det</strong> kommer an på. Jeg tror at holdninger henger sammen med hva du er vant til. En liten gutt sa, da Gro ble avløst av en mannlig statsminister etter 16 år ved roret, at: «Jammen, går <strong>det</strong> an, med mannlig statsminister?» Han hadde jo ikke opplevd noe annet enn at statsministeren var en kvinne, og <strong>det</strong> speilet seg i holdningen hans. Jeg opplevde <strong>det</strong> samme da en av døtrene mine tok med seg noen venner til middag hjem som var utenbys fra, og de fikk høre fra drosjesjåføren at de var kommet til ordførerens hus. «Oi,» sa den ene, «skal vi spise middag med ordføreren og kona?» Er man vant til at noe er sånn eller slik, så blir holdningene også deretter. <strong>–</strong>Hva ville du si til unge jenter i dag om <strong>det</strong> å være i en toppstilling? <strong>–</strong>Først og fremst at man får til <strong>det</strong> man vil. Dernest at man ikke trenger å være noen andre enn seg selv. Å være et alminnelig menneske er mer enn godt nok. Det er ingenting som skal bevises. Det krever litt mot, men <strong>det</strong> er mot til å si «ja, jeg gjør <strong>det</strong>», som er vesentlig. Det er da man kommer videre. Å se potensialet i dem man jobber sammen med, er også et viktig poeng. Samarbeid og ulike innspill gir gjerne de beste resultatene. Det er ikke <strong>for</strong> ingenting at personer med androgyn psyke ofte er de beste lederne. De har evne til å <strong>for</strong>stå både menn og kvinner, og klarer å vise både en sterk og en myk side av seg selv. Eli ønsker seg flere kvinner inn i politikken. Med mange ulike personligheter og begge kjønn godt representert, får man den konstellasjonen som kan generere de gode løsningene. Vi vil jo, på tvers av partier, kjønn og interesser, gjerne nå de samme målene i samfunnet. Man skisserer bare ulike måter å nå dem på. Snakker og lytter man, kan man få bedre ideer. Men <strong>det</strong> <strong>for</strong>drer at også kvinnene er til stede, smiler Eli. Vi skal bare vekke interessen til mange nok! AV ELISABETH SMITH - FOTO: BEINT FOSS
<strong>–</strong> Veien blir til mens jeg går 7
Change language