Download - norskgolf.no

UTSTYR
HET POTET
Konflikten om størrelsen på
golfballen er en lite ærefull
del av golfhistorien.
Tekst Halvor Kleppen
64 NORSK GOLF, OKTOBER 2010
Det er bare 20 år siden golfballens
vekt og størrelse ble
standardisert over hele verden.
Den pinlige kampen mellom USA og
Storbritannia om en størrelseforskjell på
1,6 millimeter varte i nesten 60 år.
Først så sent som i 1990 vedtok The
Royal & Ancient Golf Club of St.
Andrews (The R&A) at golfspillere i Europa
skulle spille med like store golfballer
som de amerikanerne hadde. Da
hadde Europa og USA spilt med forskjellige
golfballer siden 1932.
La oss se nærmere på golfballens hete
flukt de siste hundre årene.
Fra gutta til haskell
Det er en utbredt misforståelse at det er
utviklingen av golfkøllene som har brakt
golfspillet framover. Det er utviklingen
av golfballene som har gjort at køllene
ble endret og nye materialer ble brukt i
jern, skaft og køllehoder.
Hadde vi fremdeles spilt på den gamle
guttapercha-ballen, som stort sett forvant
da haskell-ballen kom i 1902,
hadde ikke driveren din holdt en hel golfrunde.
Derfor ble det brukt persimmon
(daddelplommetre) forsterket med ben
eller horn i trefflaten for at kølla skulle
tåle treffet av det steinharde gutta-ballen.
I 1902 kom haskell-ballen og revolusjonerte
golfspillet over
natten. Den nye ballen
kom i en tid da golfspillet
eksploderte både
i Europa og USA. De
nye ballene var lettere å
beherske for nybegynnere
og produksjonstallene
gikk rett til
himmels. Alle vet at den
sterkeste drivkraften for
å ha glede av golfen, er framgang. Disse
ballene ga framgang – for alle.
«Spill på våre
baller i
Storbritannia
eller bli
hjemme!»
«Først i 1974
fikk amerikanske
spillere lov til å
spille med sine
egne baller i The
Open»
Ulik vekt og størrelse
Fram mot 1910 ble det mange
produsenter som ville bli med på dette
industrieventyret og det kom en
fargerik flora av baller som skulle ta
spilleren til nye høyder. Så lenge
gutta-ballen var håndprodusert, ble de
laget med ulik vekt og størrelse. Som
industriprodukt ble ballene mer like.
På de nye ballene med en gummikjerne
med gummitråder surret rundt
og et skall utenpå, var det tre faktorer
som påvirket ballens karakteristika:
kjernens kompakthet, surringens
stramhet og skallets tykkelse og
materiale.
I 1912 fikk The R&A til en frivillig
avtale med produsentene for å forsøke
å få kontroll over ballenes form og
innhold. Reglene var så romslige at
alle fikk plass og det ble ikke sagt
noen ting om ballenes form. Og
vekten kunne variere mellom 42 og
48 gram. De letteste ballene ble kalt
«floaters» fordi de fløt på vannet,
mens den tyngste varianten var tenkt
for spill i sterk vind.
Mot standardisering
Så fort første verdenskrig var over i
1918, startet debatten om
standarisering av golfballene. United
States Professional Golf Association
(USPGA) og the R&A ble fra 1. mai
1921 enige om at minstemålet ble satt
til 1,62 tommer (4,11 cm) i diameter
og med 45,88 gram som høyeste vekt.
Ti år senere fant amerikanerne ut at
de heller ville spille på en litt større og
noe lettere ball, og satte minstemålet
til 1,68 tommer (4,27 cm) og en
maksvekt på 43,89 gram.
Det viste seg fort at denne ballen ble
for lett og USPGA gikk tilbake til den
avtalte vekta på 45,88 gram i 1932. Da
var det altså bare diameteren som var
forskjellig.
Det kan synes håpløst at golfens besluttende
organer startet en kamp om
golfballen skulle være snaue to
millimeter større eller mindre. Derfor
dekte denne konflikten over det som
var en maktkamp mellom hvem som
skulle ta styringen over internasjonal
golf. Ikke nok med at USA vant det
som kunne vinnes, men nå skulle de
også bestemme i saker som var forbeholdt
Chesterfield-sofaene i St.
Andrews. Uhørt!
Britisk stahet
I 1948 gikk det britiske Canada over
til å spille på den amerikanske littstørre-ballen,
og det ble gjort noen forsøk
på å møtes. De greide å enes om
ballens utforming og form, forskjellen
i størrelse forble som før! USA vedtok
i 1951 at de tillot europeiske baller
brukt av europeere i turneringer på
amerikansk jord. Så rause var ikke
britene: spill på våre baller i Storbritannia
eller bli hjemme!
Europeiske spillere var både brydd
og forbannet. Alle var enige om at de
amerikanske ballene var bedre og ga
amerikanske spillere fordeler på
banen.
Først i 1974 fikk amerikanske spillere
lov til å spille med sine egne baller i The
(British) Open. Det ble forsøkt et kompromiss
på 1,66 tommer, men det ble
nedstemt.
Denne pinlige historien tok slutt for
tjue år siden. Da tok the R&A til
vettet, og forbød den lille ballen de
hadde kjempet for siden trettitallet.
Den pinlige striden om 1,6 millimeter
hadde vart i nesten seksti år og den
tjener – etter denne skribents mening
– the R&A til liten ære.
Fem steg
Golfballen har gått gjennom fem
viktige utviklingstrekk.
Treballene
De første golfballene ble laget av tre og ble utviklet på
østkysten av Skottland tilbake på 1500-tallet. Vi vet
ikke så mye om dem annet enn at de ikke var spesielt
effektive. De ble da også utkonkurrert da produksjonen
av featherie-ballen skjøt fart på starten av 1700-tallet.
Featherie-ballene
I 1618 ble fjærballen oppfunnet. Et ytterskall av kueller
hestelær ble fylt av fjær fra høns eller gjess.
Læret krympet, fjærene svellet. Resultatet var en hard
ball som kunne dyppes i hvitmaling. En god ballmaker
kunne lage tre slike baller på én arbeidsdag. Prisen var
følgelig høy og holdbarheten så som så.
Guttapercha-ballene
Fra tresorten Guttapercha og dens naturlige lateksjuice
skulle det neste utviklingstrekket komme, anslagsvis i
1848 av Dr. Robert Adams Patterson. Ballene ble
håndrullet, hadde mye lenger levetid, lavere produksjonskostnad
og rullet lengre. Gradvis erstattet den
featherie-ballen, ikke uten en viss motstand fra tradisjonalistene.
Haskell-ballene
I 1898 kom en ny revolusjon da Coburn Haskell fra Ohio
laget den første gummiballen ved å surre gummitråder
rundt en gummikjerne. Spillerne hadde for lengst
funnet ut at etter mønstret ytterskall fikk ballen til å
bli mer stabil og fly lengre. Ballene kom i mange ulike
varianter både når det gjelder vekt og størrelse.
Den moderne ballen
Materialene er blitt mange, lagene stadig flere. Dagens
golfballer ligger et lysår foran tidligere utgaver.
Amerikanerne standardiserte sin golfball i vekt og
størrelse i 1932. På den andre siden av Atlanteren
gjorde britene (The R&A) det samme med sin ball. Men
én felles ballstandard over hele verden fikk vi først så
sent som i 1990.
NORSK GOLF, OKTOBER 2010 65