nr.2 2005 - Kvinners Frivillige Beredskap

Nr 2/2005 

�� 

�� 

�� 

Forsvarssjef Sverre Diesen: 

"Halvparten av de beste 

i hvert årskull er kvinner" 

Inspirerende regionseminar 

VOKT forebygger vold 

Kriminelle nettverk største sikkerhetstrussel 

234_kfb_2-05.indd 1 31-05-05 13:52:47

Redaktør 

Av innholdet: 

3 KFBs årsmøte l 5 Intervju med den nye forsvarssjefen l 6 Regionseminar i Bergen l 8 Kvinnenes minnekapell l10 Beredskap og 

tradisjoner l13 VOKT l14 Politisamarbeid i Europa l 16 Barn i krise l18 Krigsutflytting l 20 Nye bøker l 22 KFB-materiell l 

23 Adresser l 24 1905-markering 

2 l KFB 1. KVARTAL 05 

Det står kvinner bak.. 

I dette nummeret finner du en artikkel om kvinnenes 

minnekapell i Nidarosdomen. Nidarosdomen er en av 

våre mest besøkte kulturskatter og turistattraksjoner. Ikke 

alle vet at vi kan takke norske kvinner for i hvert fall deler 

av utsmykking av vår store nasjonalhelligdom, nemlig 

Kvinnenes minnekapell og Rosevinduet. De som har fulgt 

KFB-organisasjonen i lang tid, er kjent med historien, de 

yngre får sin historieundervisning på side 8! Etter initiativ 

fra Norske Kvinners Nasjonalråd ble det samlet inn penger 

til utsmykning og innvielse av et eget kvinnekapell for å hedre 

kvinnenes innsats under andre verdenskrig. Det kjente 

Rosevinduet kan vi også takke norske kvinner for, uten 

denne innsatsen var sannsynligvis hele Domens vestfront 

blitt murt igjen! Etter initiativ fra bispefruen i Nidaros ble 

det sydd, strikket og heklet over det ganske land, håndarbeidene 

ble så utstilt og resultatet av denne formidable 

kvinneinnsatsen var så mange penger at det ble nok til ek- 

Økt personlig velstand gir nesten uante muligheter til opp - 

level ser og realisering av drømmer. Det vi likevel lett kan 

glemme opp i dette, er at de samme prosesser som skaper 

suksess også skaper risiko. Samfunnsutvikling er et toegget 

sverd, sier professor Ivar Frønes ved Universitet i Oslo 

til Samfunnssikkerhet, informasjonsbladet til Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskap. 

Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia var første gang nordmenn 

ble rammet så hardt av en katastrofe så langt borte. Vi må 

imidlertid regne med at også i fremtiden vil katastrofer 

komme uventet og medføre overraskelser. I den nylig fremlagte 

Stortingsmeldning nr. 30 - Muligheter og utfordringer 

i nord - påpekes det at Arktis og Svalbard har en rekke 

naturlige fortrinn når det gjelder blant annet miljøturisme. 

Det har i de senere år vært økning i cruisetrafikken i disse 

områdene. Turistnæringen blir ansett som viktig og som en 

del av grunnlaget for målsettingen om å opprettholde det 

norske samfunn på øygruppen. I kjølvannet av en slik utvikling 

reiser det seg mange spørsmål av beredskapsmessig 

karakter: 

En kan lett tenke seg hvor dramatiske konsekvenser et havari 

kan få i disse områdene. Ikke bare med tanke på miljøet, 

strautstyr utover selve vinduet! 

I disse dager påminnes vi også om kvinnenes innsats for å 

samle inn penger til et eget krigsskip, skipet ”Valkyrien”, som 

de overleverte til marinen i 1896. Selvstendighetstanken og 

løsrivelsen fra Sverige engasjerte kvinnene, som ble stadig 

mer engasjerte og mer bevisste og med et stadig sterkere 

krav om å delta i styret av samfunnet. 

Det er med stolthet man blar i gamle papirer og leser om 

kvinnenes innsats. Med nål og tråd, pinner og heklenål, pågangsmot 

og iherdighet, samhandling og nettverk fikk de 

bygget et kapell, reddet en av de vakreste attraksjonene i vår 

flotteste kirke og bygget et krigsskip. 

Og det uten at mediene engang nevnte dem med fornavn, 

kun med mannens tittel. 

Skam for dem som sier at historie er et bortkastet fag! 

Målfrid Bolstad 

men også med tanke på menneskelige lidelser. Hvor lenge 

kan mennesker overleve før hjelpen kommer under slike 

barske naturforhold som i arktiske strøk? 

Et annet spørsmål som bør stilles er om cruiseskip og deres 

mannskap generelt er rustet for å mestre forlis i slike 

krevende farvann? 

Det har vært liten tradisjon for felles redningsaksjoner med 

Russland. Under den kalde krigen var det flere ulykker med 

tragisk utfall. Det er derfor fremsynt og høyst betimelig at 

en nå får til samarbeid mellom redningstjenestene i regionen 

blant annet gjennom øvelsen Barents Rescue senere i år. 

Leder Beredskapssamarbeid i nord 

Utenriksministeren uttrykte det slik i sin tale i Murmansk 

i januar: Ingen kan glemme den tragiske ulykken med 

ubåten Kursk i 2000. Når slike ulykker inntreffer, er det 

helt av gjørende at vi kan komme til unnsetning på kort 

tid. Landegrensene – eller språkforskjeller – skal ikke 

være noen hindring. De som er nærmest til å hjelpe må 

kunne rykke ut med det samme. Alle som bor her nord 

må kunne være trygge på at hjelpen kommer, enten de er 

i havsnød eller ulykker på land. 

La oss inderlig arbeide for at så skjer! 

234_kfb_2-05.indd 2 31-05-05 13:53:39

Lydhøre konferansedeltakere. 

Gretha Thuen 

gjenvalgt 

Gretha Thuen ble gjenvalgt som leder av 

KFB på årsmøtet i Heggedal for nye to år 

under årsmøtet i Heggedal 1. april. 

Regnskap, arbeidsplan og handlingsplan 

ble enstemmig vedtatt. 

Årsmøtet ble gjennomført på tradisjonelt 

vis. Etter avsluttet behandling av årsmøtesakene 

var det medlemsorgaisasjonenes 

tur til å fortelle om samarbeidet i fylkene. 

Dagen ble avsluttet med sosialt samvær, 

der avtroppende organisasjonssekretær 

Randi Limyr ble behørig takket for sin innsats 

for KFB gjennom mange år. 

Lørdag 2. april var det duket for ulikt 

fag lig påfyll for deltakere og gjester. 

Tre foredragsholdere sørget for dette fra 

sine ulike ståsteder: Seniorrådgiver Even 

Klinkenberg, Sosial- og helsedirektoratet 

orienterte om ”Helseberedskap i Norge”, 

oberstløytnant Nils Arne Skaret snakket 

om ”Verneplikten – herunder også verneplikt 

for kvinner” og prosjektleder ved 

Halden-prosjektet, Wolfgang Wiesennack, 

Institutt for energiteknikk, orienterte om 

”Sikkerhetsforskning og fremtiden”. 

Landskonferansen avga følgende uttalelse: 

KFBs leder Gretha Thuen takket avtroppende 

organisasjonssekretær Randi 

Limyr for hennes innsats for KFB gjennom 

mange år og overrakte henne to flotte 

lysestaker som synlig tegn på dette. 

KFBs årsmøte og landskonferanse: 

Kvinner viktig ressurs i fredsforhandlinger 

Kvinner blir altfor ofte utestengt fra deltakelse i fredsforhandlinger til tross 

for den viktige rollen de spiller for å forhindre konflikter og bygge varig fred 

i samfunnet. Norge må benytte sin posisjon som leder av giverlandsgruppen 

for Palestina til å påvirke Israel og Palestina til å velge kvinner til å delta i 

fredsforhandlingene. Menn har forhandlet i årevis uten å få til varige løsninger. 

Det er nå på høy tid å rette søkelyset mot kvinner som en viktig 

ressurs som kan skape kontakt mellom partene, med regjeringer og FN, 

og ikke bare som ofre i konflikter. FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og 

sikkerhet, som ble vedtatt i FNs sikkerhetsråd i 2000, må ut av festtalene 

og tas i bruk i praksis som et viktig verktøy for å opppnå dette. Samtidig 

må kvinner få tilstrekkelig beskyttelse mot diskriminering og vold i nære 

relasjoner, mener Landskonferansen i Kvinners Frivillige Beredskap. 

Landskonferansen har merket seg Amnestys nylig framlagte rapport om 

forholdene for kvinner i Israel og Palestina, der mye tyder på at vold mot 

kvinner i nære relasjoner har økt i det palestinske samfunnet de siste fire 

årene. Økt militarisering av konflikten, en mer presset sikkerhetssituasjon 

og en forverring av den økonomiske situasjonen har styrket den allerede 

eksisterende diskrimineringen. Norge bør gjøre alt for å stoppe denne utviklingen. 

Regjeringen oppfordres til å ta et overordnet nasjonalt ansvar for å sikre 

kvinner mest mulig likeverdig representasjon i alle relevante institusjoner 

og fredsprosesser og på denne måten bidra til bedre beskyttelse av utsatte 

kvinner og barn. 

KFBs leder Gretha Thuen nestleder Anne-Lise Johnsen org.sekr. Hanne Garder redaktør Målfrid Bolstad 

utgiver Kvinners Frivillige Beredskap, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo Besøksadesse: Skippergata 17 

tlf 22 42 49 12 - 23 00 34 58 fax 22 42 85 52 design og grafisk produksjon RM grafika as www.rmgrafika.no 69 700 560 

opplag 8300 nb stoff fra bladet kan brukes fritt med kildeang. forsidebilde epost: kfb@kfb.no inernettadresse: www.kfb.no 

KFB 4. KVARTAL 04 l 3 

234_kfb_2-05.indd 3 31-05-05 13:53:44

Forsvarssjef Sverre Diesen om kvinner i Forsvaret: 

- Halvparten av de beste 

i hvert årskull er kvinner! 

Stadig færre unge menn innkalles til å avtjene sin verneplikt. Samtidig skal det innføres en 

frivillig sesjon for kvinner. KFB-bladet spør den nye forsvarssjefen hva han mener om dette. 

Av Bente Bakke 

- Vi ønsker at de som er mest egnet i 

hvert årskull skal avtjene verneplikten. 

Halvparten av de beste er kvinner, og vi 

er opptatt både av å rekruttere og beholde 

dyktige kvinner i Forsvaret. Det blir 

derfor spennende å se hva den frivillige 

sesjonen for kvinner vil kaste av seg, 

svarer general Sverre Diesen. 

Det hevdes fra mange hold at verneplikten 

er i ferd med å bli uthulet. Forsvaret 

trenger dette året under halvparten av 

ungdommene som normalt skulle innkalles 

til førstegangstjeneste. Hvis flere kvinner 

vil avtjene frivillig verneplikt, kan 

andelen menn bli enda lavere. 

Vi spør forsvarssjefen om han mener 

det er en rettferdig ordning at så mange 

unge menn slipper unna førstegangstjenesten. 

- Slik jeg ser det, er det rettferdig at vi 

ikke kaller inn flere enn vi trenger. 

Begrensningen her er økonomi. Det 

hadde vært en kritikkverdig bruk av ressurser 

hvis vi kalte inn flere enn dem vi 

kan utruste og trene. Dessuten ville 

motivasjonen neppe bli bedre hvis vi 

skulle beslaglegge unge menneskers tid 


uten at vi kunne bruke dem til noe fornuftig. 

Dette er faktisk noe de unge selv er 

opptatt av og enige i, sier han. 

Sverre Diesen fremholder at det er viktig 

at de som faktisk tjenestegjør, blir 

kompensert for dette. Han ønsker å bidra 

til å bedre forholdene når det gjelder økonomisk 

kompensasjon, tilleggspoeng ved 

utdannelse, pensjonspoeng osv. 

POLITIKERNE HAR 

ANSVARET 

Vår nye forsvarssjef, general Sverre 

Diesen (55), tiltrådte 1. april 2005. I tillegg 

til militær utdannelse er han sivilingeniør 

fra NTH. I sin militære løpebane har han 

blant annet vært jegertroppssjef ved 

Brigaden i Nord-Norge, sjef for H.M. 

Kongens Garde, sjef for strategi- og langtidsplanavdelingen 

i Sentralstaben i 

Forsvarets Overkommando, sjef for 

Distriktskommando Nord-Norge og militær 

assisterende departementsråd i 

Forsvarsdepartementet. Han er også 

kjent som arkitekten bak Forsvarets nye 

struktur. 

Om seg selv sier han at han er en ganske 

alminnelig yrkesoffiser og et typisk fag- 

menneske. Han er kritisk til dagens personfokusering 

og synes det er uinteressant 

for offentligheten hvem han er som 

privatperson. 

Etter tiltredelsen har han i pressen fått 

mye kritikk for sine uttalelser om at ”ethvert 

forsvarsbudsjett er stort nok”. Med 

dette ønsker han å plassere ansvaret der 

det hører hjemme. Som forsvarssjef kan 

han gi råd, men det er politikerne som 

har ansvaret for å prioritere og sørge for 

balanse mellom ambisjonene for Forsvaret 

og de pengene som bevilges. 

- Det er vanskelig å gi fagmilitære ”bevis” 

for hvilket sikkerhetsnivå som er tilstrekkelig, 

og dermed hvilken usikkerhet 

vi kan akseptere å leve med. Denne type 

prioritering er hva politikk dreier seg om. 

Forsvaret er et politisk instrument, og 

som sådan Regjeringens og Stortingets 

ansvar. Mitt ansvar er å gi forsvarsministeren 

ærlige vurderinger av hva som er 

Forsvarets reelle situasjon og hva det 

kan utrette under gitte betingelser. Hva 

statsråden vil gjøre med denne beskrivelsen, 

er og forblir en politisk vurdering 

og et politisk ansvar, understreker Sverre 

Diesen. 

234_kfb_2-05.indd 4 31-05-05 13:53:54

” ” 

”Mitt poeng når jeg sier at ethvert for svarsbudsjett er stort nok, 

er altså at forsvarssjefens ansvar er å påtale en eventuell ubalanse 

mellom ambisjonsnivå og budsjett – ikke å påstå at budsjettet 

er for lite, absolutt sett. Da hevder jeg jo implisitt at et annet 

budsjett er for stort – eventuelt at vi bruker for lite oljepenger 

– hvilket jeg verken har kompetanse eller mandat til.” 

DET GAMLE TOTALFORSVARET 

HADDE OVERLEVD SEG SELV 

Kvinners Frivillige Beredskap har vært 

tuftet på totalforsvarstanken: Landets 

samlede ressurser skulle settes inn hvis 

krise og ufred truet, og det sivile samfunn 

skulle understøtte det militære forsvar i 

krise og krig. Det var derfor voldsomt provoserende 

for KFB da daværende brigader 

Sverre Diesen på KFBs Linderudseminar 

i 2001 hevdet at det gamle totalforsvarskonseptet 

var irrelevant for det nye 

forsvaret. 

Som forsvarssjef ønsker Sverre Diesen å 

understreke at et moderne konsept for totalforsvaret 

må bestå av gjensidig støtte 

og samarbeid mellom Forsvaret og det 

sivile samfunn. Dagens trusselbilde inneholder 

muligheter for anslag fra terrorister. 

Samfunnet er blitt veldig sårbart på grunn 

av avhengigheten av datateknologi både 

når det gjelder energiforsyning, telekommunikasjon, 

bankvirksomhet, transport, 

forsyninger osv. Redusert lagerhold i dagligvarebransjen 

er også noe som bidrar til 

økt sårbarhet. Derfor er det uhyre viktig å 

gjøre samfunnet mer robust. Dette er en 

sivil oppgave, og det er det største bidraget 

det sivile samfunn kan gi til totalforsvaret. 

I det nye totalforsvarskonseptet legges 

det større vekt på militær støtte til det sivile 

samfunn. Sverre Diesen fremholder 

at dette egentlig ikke er noe nytt. Forsvaret 

har alltid gitt bistand når sivile ressurser 

ikke har strukket til. Den store flommen 

på Østlandet i 1995 er ett eksempel. 

Forsvarsgrenene stiller også redningsressurser 

til rådighet for Redningstjenesten 

når det er nødvendig. Ved flodbølgekatastrofen 

i Sørøst-Asia 2. juledag i fjor stilte 

Forsvaret også en rekke kapasiteter til 

disposisjon for forsyninger, evakuering og 

transport i katastrofeområdet. 

- EN PEDAGOGISK 

UTFORDRING Å SIKRE FORT- 

SATT FOLKELIG STØTTE 

Folkeforsvaret, den alminnelige verneplikt, 

et militærvesen som var synlig og til stede 

over hele landet og NATO-medlemskapet 

har vært grunnsteinene i Forsvaret i etterkrigstiden. 

Forsvaret har gjennom dette 

vært sikret en bred folkelig forankring og 

støtte. Likevel har forsvarsminister Kristin 

Krohn Devold gått ut og sagt at Forsvaret 

ved inngangen til dette tiåret i realiteten var 

konkurs på grunn av feilaktig bruk av pengene 

og for store utgifter til drift og lønninger. 

Sverre Diesen hevder at Forsvaret som 

følge av omfattende omstilling og modernisering 

i løpet av de siste tre til fire år har forbedret 

sin operative evne betydelig. Samtidig 

er omdømmet svekket, først og fremst på 

grunn av mangelfull økonomistyring og store 

overskridelser på fjorårets budsjett. 

- Her har vi en pedagogisk utfordring av 

store dimensjoner. Det er viktig å sikre en 

fortsatt høy oppslutning om Forsvaret i 

Forsvarssjef Sverre Diesen i et 

debattinnlegg i Aftenposten 

opinionen. Norge sikkerhetsinteresser, 

både i egne nærområder og ut i verden, 

forutsetter at den norske stat råder over 

militære maktmidler. Etter min mening er 

det to forutsetninger for at vi skal lykkes 

med å sikre folkelig oppslutning. For det 

første må presentere et forsvar som har 

tilstrekkelig styrke og relevans innenfor 

de økonomiske rammene vi har. For det 

andre må vi kunne forklare på en tilstrekkelig 

pedagogisk måte at det må være 

samsvar mellom målene for Forsvaret og 

midlene som stilles til disposisjon. På en 

slik måte mener jeg Forsvaret i fremtiden 

vil ha muligheter til å bevare samfunnets 

aksept og betalingsvilje, uttaler general 

Sverre Diesen til KFB-bladet. 


234_kfb_2-05.indd 5 31-05-05 13:54:05

Regionseminar i Bergen: 

6 l 

Veldig 

God stemning i fylkes/kommunegruppa. 

inspirerende 

Fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal var invitert 

til regionseminarpå Haakonsvern 15.-17 april. Inspirerende, engasjerende, 

spennende og interessant var de gjennomgående svarene fra seminardeltakerne. 

KFB 1. KVARTAL 05 

Kommandørkaptein Helge Solheim 

Orlogskaptein Håkan Mårtensson 

veileder forsvarsgruppa 

234_kfb_2-05.indd 6 31-05-05 13:54:21

Bergen vartet opp med strålende sol og dannet en nydelig 

ramme rundt semi naret som ble holdt på Haakonsvern. 

Kommandørkaptein Helge Solheim ønsket velkommen og ga 

en orientering om Haakonsvern. 

Leder av KFB, Gretha Thuen, sto for åpningen av seminaret. 

Etter dette hilste fylkesmannen i Hordaland, Svein Alsaker, 

deltakerne med å presentere fylket. 

Kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen, sanitetssjef for 

Sjøforsvaret, holdt et meget engasjerende foredrag med 

temaet ”Tar vi vare på veteranene våre?” Det neste interessante 

foredraget var ved fylkesberedskapssjefen i 

Hordaland, Rune Heradstveit som snakket om 

”Samfunnstryggleik og beredskap, 

kor står vi?”. 

De spennende foredragene utløste 

mange spørsmål, som 

gjorde sitt til at middagen ble 

langt senere enn planlagt. 

DITT ANSVAR 

Lørdag var viet krisespillet 

”Ditt ansvar”. 

Målet med spillet er 

å gi deltakerne økt 

innsikt i det offentligeberedskapsapparatet 

og beredskapssystemet 

– 

med andre ord kunnskaper 

om vårt totalforsvar. 

Fylkesberedskapssjef i Hordaland, 

Rune Heradstveit 

Krisespillet var lagt opp til å foregå i år 2008, og hadde lokal 

forankring i form av sprengladninger langs gassrørledninger 

utenfor Kårstø, omgangssyke på Haakonsvern, politistreik, 

brann i Håkonshallen, for å nevne noe av de problemstillingene 

deltakerne i de forskjellige gruppene skulle finne løsning på. 

Det var invitert inn svært dyktige veiledere fra Forsvaret, politiet, 

sivilforsvaret og fylkes-beredskapen. Engasjementet i 

gruppene var stort, og timene gikk litt for fort 

KFBS ARBEIDSPLAN 

Søndag gikk Gretha Thuen igjennom KFBs arbeidsplan for 

2005 - 2006. Deretter var det gruppearbeid 

med fokus på KFB arbeid. 

VERDIFULLT PÅFYLL 

Regionseminarer bidrar til et verdifullt påfyll både faglig og 

sosialt. At det er engasjerende kan følgende 

uttalelser vitne om: 

”Veldig inspirerende” 

”Engasjementet til videre arbeid i nærmiljø/kommune er 

stort” 

”Interessante tema – forstår mer av KFB sitt arbeid” 

”Krisespillet var engasjerende og satte tanker i sving” 

”Rollespillene var veldig spennende - mye nyttig allmennkunnskap” 

”Det er greit å komme sammen og utveksle erfaringer og ta 

med nye ideer” 

Bli derfor med neste gang det arrangeres for din region! 


234_kfb_2-05.indd 7 31-05-05 13:54:37

8 l 

Kvinnenes minnekapell i 

Kvinners Frivillige Beredskap sørget i 

mange får for at kapellet alltid var pyntet 

med friske blomster og har to ganger tatt 

initiativet til at det er blitt offentlige minnegudstjenester 

i kapellet. Den ene var ved 

50-års-markeringen av 9. april 1940, da 

det også ble gitt nye alterbøker til kapellet. 

Den andre ble holdt ved Frigjøringsjubileet 

i 1995, da det var en egen seremoni i 

kvinnenes minnekapell spesielt til ære 

for kvinnenes innsats. 

Nidarosdomen 

Det er skrevet tykke bøker om Nidarosdomens historie og om dens restaurering gjennom 

de siste 100 år. At kvinner i Norge har hatt betydning for utsmykkingen av kirken, er kanskje 

ikke så godt kjent. Det står en landsomfattende kvinneinnsats bak både Kvinnenes minnekapell 

og restaureringen av det berømte Rosevinduet. 

Av Kirsti Dahn 


På slutten av 80-tallet ble KFB kjent med 

at Norske Kvinners Nasjonalråd, paraplyorganisasjon 

for nær 30 kvinneorganisasjoner, 

kort tid etter krigen, ønsket å 

hedre kvinnenes innsats under den andre 

verdenskrigen. Etter flere års arbeid og 

mange irrganger ble det bestemt at et 

minnesmerke skulle knyttes til et kapell. 

Naturlig nok kom Nidarosdomen i 

tankene, samtidig som ivrige medlemmer 

i Trondheim kvinneråd foreslo at ett av 

de ubrukte kapellene i Domen, nærmere 

bestemt Lektoriet i kirkens nordre tverrskip, 

skulle utsmykkes. Penger måtte 

skaffes, og innsamlingen begynte i desember 

1952, etter at pressen hadde 

omtalt saken, og flere kjente kvinner og 

menn hadde gitt sin tilslutning gjennom 

sin underskrift. Da innsamlingen ble avsluttet 

et år senere, var det kommet inn 

52 000 kroner som i sin helhet ble brukt 

til minnekapellets utsmykking og innvielse. 

234_kfb_2-05.indd 8 31-05-05 13:54:45

Den neste oppgaven ble å finne den 

rette måten å utsmykke minnekapellet 

og finne den rette kunstneren til å utføre 

oppgaven. Billedhuggerinnen Asbjørg 

Borgfeldt ble valgt til å utføre fronten til 

kapellets alter. Alterfronten fikk ti lysende 

relieffer, alle med motiver fra Bergprekenes 

saligprisninger, men i moderne uttrykksform 

som henspeiler på situasjonen fra 

okkupasjonsårene. Det er motiver som 

barmhjertighet, de rene av hjertet, de 

fredsommelige, de forfulgte og de som 

sørger. Deretter tok utsmykningen form: 

Et gammelt klenodium – et limogeskrusifiks 

fra 1400-tallets fornemme 

franske kirkekunst ble innkjøpt. Alteret er 

utført i grå og hvit Fauske-marmor. 

Alterduken er i hvitt og gyllent med 

motiver ”brennende hjerter”. Lysestakene 

er laget etter tegning av domkirkearkitekten 

og minneplaten utført med teksten ”Dette 

kapellet er viet minnet om de kvinner og 

menn som ofret sitt liv for fedrelandet 

1940 – 1945”. Foruten ”Givernes bok” 

ble det også laget ”Gyldne boken”, der 

de dødes navn – 1100 i tallet - er innskrevet. 

Bøkene er vakkert innbundet i 

pergament og pyntet med gullbokstaver 

og blå emaljerammer. 

Innvielsen av Kvinnenes minnekapell fant 

sted 26. februar 1957. Til det store vestskipet, 

fra Olavsalteret til Rosevinduet, 

hadde mange etterlatte funnet veien, og 

høytideligheten tok til ved høyalteret. 

Herfra gikk man i prosesjon til 

Minnekapellet. Det ”Gylne alter” sto med 

tente lys og pyntet med vårens skjønneste 

blomster, mens orgelbruset tonet under 

de gamle, vakre kirkebuer. Blant de vakre 

og tankevekkende ord ved innvielsen var: 

Så skal vi og kommende slekter dvele 

ved ”Kvinnenes minnekapell”, i ettertanke 

og meditasjon foran alterfrontens 

talende relieffer, som setter frihets kampen 

inn i perspektivet av den kamp hver 

generasjon må føre, for enten å vinne 

eller bevare sin frihet. Vi er samlet for å 

vigsle det første alter i et av Domkirkens 

eldste kapeller. Det er reist her til minne 

om krigens ofre, men er vigslet til Guds 

ære. Det var Norges kvinner som ville 

reise dette alter. De har villet smykke 

dette kapell, som skal holde minnet 

levende. Men alteret her er ikke reist for 

å holde åpne de sår som krigen slo, men 

snarere for å hele dem”. 

Den første offentlige minnegudstjenesten 

i Minnekapellet ble holdt 8. mai 1957. 

Nidaros Domkirke: Rosevindu av gabriel Kiellamd 

ROSEVINDUET 

Det skinner i flammende rødt og lysende 

gult, Rosevinduet i Nidarosdomen. Men 

at det kaster lys og farger inn i kirkerommet, 

kan vi takke norske kvinner for. 

Uten dem hadde sannsynligvis hele 

Domens vestfront blitt murt igjen. Det var 

ikke mye penger igjen da restaureringen 

av Vestfronten skulle fullføres før det stor 

kirkejubileet 28. juli 1930, 900-års-dagen 

for slaget på Stiklestad. Da det ble kjent 

at restaureringen av Rosevinduet var i 

fare, tok Marie Gleditsch, gift med 

Nidaros-biskopen, sammen med kvinner 

over hele landet initiativ til en innsamlingsaksjon. 

De fant ut at Rosevinduet 

kunne være norske kvinners gave til 

Nidarosdomen. Marie Gleditsch oppfordret 

alle landets bispinner og fylkesmennshustruer 

til å samle inn håndarbeider 

og lodde dem ut. Sommeren 

1927 ble alle håndarbeidene stilt ut i de 

større byene. Bare i Trondheim kom det 

inn 20 000 gevinster. Et lodd kostet 10 

øre. Til sammen kom det inn 183 000 

kroner. Vinduet kostet 150 000 kroner. 

Resten av pengene gikk til bispekåpe, 

messehagler og prekestolutstyr. 

”Kom dere velsignede, arv riket. Gå bort 

dere forbannede, i den evige ild” står det 

inngravert under Rosevinduet. Rosen har 

åtte blader og fremstiller dommedag med 

de salige og fordømte i buerekken under. 

I midten av rosen er det en karfunkelsten 

som symboliserer Kristus. Ut fra den går 

det gule flammer. Rundt rosen er det 

syngende og spillende engler, og i den 

ytterste ringen er engler med domsbasuner. 

Mellom domsenglene er de fire evangelistsymbolene: 

Matteus, en engel med 

skriftrull, Markus, en løve, Johannes, en 

ørn og Lukas, en okse. 


234_kfb_2-05.indd 9 31-05-05 13:55:05

10 l 

Debatt: 

Drikkevannet i Norge 

og Folkehelseinstituttets politiske virksomhet 

Av Trude Malthe Thomassen 

Daglig leder Vannbevegelsen 

KFB hadde et hovedoppslag i nr. 1/05 om drikkevannet i Norge, skrevet 

av Truls Krogh fra Folkehelseinstituttet. Vannbevegelsen føler behov 

for å komme med noen kommentarer. Artikkelen krever egentlig et 

meget omfattende svar, men vi vil i første omgang begrense oss til å 

kommentere et par påstander, inkludert metoden Krogh benytter. 

I tillegg ønsker vi å rette fokus mot UV-bestråling av vann, som er ett 

av temaene til Krogh. 

Folkehelseinstituttet er en privat institusjon 

uten myndighet. Allikevel har 

Folkehelseinstituttet erobret seg en vesentlig 

plass i utformingen av norsk vannforsyning. 

Skal vi forstå Folke helseinstituttets 

utspill, er det nødvendig å se hvilke krefter 

disse utspillene tjener. Det er så lang vi 

kan se hverken vannkvaliteten eller befolkningen. 

Kroghs artikkel består gjennomgående av 

en rekke påstander som i neste omgang 

modifiseres i så stor grad at konklusjonene 

negerer påstandene. Argumentasjonen 

er lite overbevisende, men den pedagogiske 

stilen – litt ovenfra og ned – virker 

beroligende, for ikke å si bevissthetsdempende. 

Vi vil derfor ta for oss noen punkter 

i håp om å øke bevissthetsnivået vedrørende 

det som skjer med vannforsyningen 

i Norge. 

Krogh skriver at ”… vi kunne ha forsynt 

hele verdens befolkning med mer enn 150 

liter per person per døgn hele året…” I 

neste omgang skriver han: ”det kan vi 

selvsagt ikke.” Dermed oppstår den forestilling 

i leseren at Norge har mye vann, 

men vi kan ikke nyttiggjøre oss alt, derfor 

har vi allikevel ikke så mye. Faktum er at 

Norge reproduserer og kan samle opp nok 

vann til å forsyne hele verden, 6 milliarder 

mennesker, med 5 liter drikkvann hver 

dag, uten at den økologiske balansen 

forstyrres. 

Neste påstand Krogh fremsetter er 


følgende: ”.. det er umulig å få sendt vannet 

på en fornuftig måte ut av landet”. 

Påstanden om at det er umulig å 

eksportere vann blir modifisert i ”på en 

fornuftig måte”. Faktum er at myndighetene 

legger opp til eksport av drikkevann 

i stor skala, på samme måte som man har 

gjort med strømforsyningen Vannforsyningsområdene 

kobles sammen for 

å få ett sammenhengende ledningsnett, 

slik vi har for energiforsyningen. Uten et 

sammenhengende nett er det umulig å 

transportere vann (eller strøm) fra et område 

til et annet. Et sammenhengende 

nett er en nødvendig forutsetning for 

kommersialisering og eksport. Vi vil tro at 

Krogh er godt informert om dette. 

Folkehelseinstituttet, Truls Kroghs arbeidsgiver, 

er en pådriver i dette arbeidet. 

Instituttet fokuserer i tur og orden på sider 

ved vannforsyningen som befordrer slike 

interesser. 

Krogh fortsetter: ”Stort sett kan vi drikke 

vann fra nesten enhver fjellbekk eller 

skogsbekk. …. Men det representerer en 

hygienisk risiko.” Krogh forteller om folk 

som på 80-tallet hentet kildevann, fordi de 

syntes at det smakte bedre enn vannet i 

springen. Han kaller slike kilder suspekte. 

Altså: Vi kan drikke vannet, men vi bør 

allikevel ikke gjøre det. Truls Krogh lyver 

ikke. Han forteller at vi kan drikke vann fra 

fjellbekken. Men han modifiserer sine 

sannheter i en grad som skaper stor 

usikkerhet. Vannet er jo suspekt! 

4 l 


Årsaken er jo at vi ligger langs Nord- 

Europas vestkyst, lavtrykkene kommer 

med stadig mer regn fra Atlanterhavet, 

og fjellene får regnet til å falle på vårt 

territorium. Dessuten er vi et ganske meget forskjellig, både av sunne og tevannkilder, mens bare 10% drikker 

sparsomt befolket land, bosetningen fin- 

ner vi i lavlandet og nede i dalene. Faktisk 

får vi så mye vann at vi kunne ha forsynt 

hele verdens befolkning med mer enn 

150 liter per person per døgn hele året i 

gjennom, hvis vi hadde kunne samlet opp 

alt vannet og fordelt det rundt til alle. Det 

kan vi selvsagt ikke. For det første ville 

det være umulig å samle opp alt dette 

vannet, for det andre ville elvene våre 

vært nesten tomme ved utløpene, og for 

det tredje er det umulig å få sendt vannet 

vi er på ferskvann. Den globale fersk- 

vannskrisen, som det har vært snakket 

om i mange år, rammer ikke oss. Og det 

hjelper ingen andre om vi sparer på van- 

Og dersom undergrunnen først blir forunet 

vårt. 

renset av olje eller kjemikalier, vil det ta protozoer, som kan overføres med van- 

”Mennesket kan ikke leve at brød alene” 

vann fra en overflatevannkilde, må des- 

å erstatte det som går tapt fra kroppen 

derfor trenger man trygt vann å drikke for 

gjennom aktivitet. Hver av oss trenger 

daglig i gjennomsnitt mer enn to liter 

væske for å erstatte dette tapet, barn noe 

mindre. De fleste av oss ville sannsyn- 

ligvis hatt godt av å drikke enda mer, nende, mens uhellsutslipp av olje og 

mens det kan føre til dehydrering å drik- 

ke mindre. Alle må ha vann i en eller an- 

nen form, noen foretrekker å drikke det i 

medføre alvorlig sykdom hos ellers 

friske personer, i noen tilfeller kan en 

tannpuss være nok. Kravene vannver- 

kene må leve opp til, forutsetter at det 

vannet de leverer, alltid skal ha passert 

ren form, mens andre drikker heller blan- 

dingsprodukter, men alle former for drik- 

ker inneholder mest vann. Men fordi alle 

må ha noe å drikke, blir det drukket så 

usunne drikker. 

NORDMENN DRIKKER 

MEST OVERFLATEVANN 

Vannet som brukes til drikkevann, kan ha 

sin opprinnelse på overflaten av jorden 

dre land bruker mest grunnvann som 

drikkevann for befolkningen, bruker vi i 

Norge mest overflatevann, det vil si vann 

siver ned i og gjennom undergrunnen, vil 

det etter hvert omdannes fra overflate- 

bli renset for mange forurensninger, men 

også tilført en rekke nye stoffer. Noen av 

disse er sunne, mens andre er usunne. 

utrolig lang tid å rense opp i det igjen. 

Man kan forenklet si at grunnvann som 

regel vil være godt sikret mot forurens- 

ninger av bakterier, virus og liknende, 

mens uhellsutslipp av olje og kjemikalier 

vil ødelegge en grunnvannskilde for alltid. 

Overflatevannkildene derimot er sårbare 

for forurensing av bakterier, virus og lik- 

kjemikalier kun vil ha midlertidig virkning. 

Hva som er sikrest i en utsatt situasjon, 

kan nok diskuteres ut fra forskjellige hen- 

Hvorfor skremme leseren på denne 

måten? Tidligere medarbeider ved 

Folkehelseinstituttet, nå ansatt i NORVAR 

(en interesseorganisasjon for vann-, 

avløp- og renovasjonsselskaper) Torild 

Hofshagen, hevder at vann kan defineres 

som H2O. Punktum. Det synes også å 

være Truls Kroghs definisjon, siden han 

reklamerer for ultrafiolett bestråling av 

vann som en ny effektiv rensemetode. 

UV-bestråling av drikkevann foregår ved 

hjelp av lamper som avgir UV3-stråler. 

Dette er en type sollys som aldri når jorden 

takket være atmosfæren. Forskere 

syn, og det blir nok slik at begge typer 

vannkilder har sine fortrinn og ulemper, 

også i beredskapsøyemed. I alt 90% av 

det norske folk drikker vann fra overfla- 

vann fra grunnvannskilder. 

eller i undergrunnen. Mens de fleste an- 

sølvbeholdere, selvsagt uten å forstå vi- 

fra bekker, elver og innsjøer. Når vannet stens far, som 400 år før vår tidsregning 

av gårde på en fornuftig måte ut av landet. 

Men det gir oss et bilde av hvor rike vann til grunnvann, og det vil som regel 

forårsake sykdom, selv om de ikke ante 

to forsvarsverk mot at smittestoffer skal 

Norge har mye ferskvann, veldig mye ferskvann. 

Det er bare noen ganske få land i verden som 

får mer nytt ferskvann enn det Norge får per år. 

Drikkevann i Norge 

Avdelingsdirektør Truls Krogh, Folkehelseinstituttet 

VANNHYGIENE 

Vi skal langt tilbake i historien for å finne 

de første kunnskaper om vannhygiene 

omsatt i praksis, for eksempel om felther- 

rer som fraktet med seg drikkevannet i 

tenskapen om at sølv virker desinfise- 

rende, eller om Hippokrates, legekun- 

anbefalte å sile og koke regnvann før 

man drakk det. De hadde allerede den 

gange konstatert at drikkevann kunne 

hvordan og hvorfor. I dag vet vi at det kan 

skyldes sykdomsfremkallende mikrober, 

enten det er bakterier, virus, sopp eller 

net. I dag er det derfor en selvfølge at 

drikkevann levert fra vannverk som tar 

infisere vannet før det levers til forbru- 

kerne, selv om vi i Norge fortsatt har 

bortimot 240 registrerte vannverk som 

ikke gjør det. Alle disse er små, så til 

sammen forsyner de ca 63 000 personer, 

altså en gjennomsnittstørrelse på godt 

under 300 personer per anlegg. De aller 

fleste av dem er private, og i Norge vil 

private vannverk si andelslag, andelslag 

088_kfb_1-05.indd 088_kfb_1-05.indd 44 21-02-05 21-02-05 15:14:47 15:14:47 

kunne komme fram til konsumentene. 

Vi kaller det ”minimum to hygieniske 

barrierer”. En slik barriere kan være en 

godt beskyttet vannkilde i et nedbørfelt 

med lite aktivitet, slik at det blir liten eller 

nesten ingen forurensning i vannkil- 

den. En annen kan være filtrering gjen- 

nom en membran som er så finporet at 

den ikke en gang slipper igjennom de 

minste viruspartiklene. Andre rensepro- 

sesser kan også redusere mengden 

drikker UV-desinfisert vann, det vil si 

bakterier og virus, men ikke like effektivt. 

Den siste barrieren skal alltid være des- 

infeksjon, effektiv desinfeksjon. Når jeg 

let vil endres betraktelig i de nærmeste 

så er det for å peke på lærdommen fra 

gjentar og forsterker med ordet effektiv, 

Bergen i høst. Der hadde vannverket 

desinfeksjon, men ikke en type som var 

effektiv overfor det aktuelle smittestoffet. 

UV-BESTRÅLING I 

STEDET FOR KLOR 

Klorering som har vært, og fortsatt er, 

den mest anvendte metoden, har vi 

lenge trodd har vært god nok, men ikke 

nå lenger. Nå skifter mange vannverk til 

6 l 


UV-bestråling (bestråling av vannet med 

ultrafiolette stråler i lukket anlegg), som 

er en desinfeksjonsmetode som også 

dreper Giardia og liknende organismer, 

selvsagt i tillegg til det kloreringen kunne 

drepe. På grunn av at UV-bestråling 

er en meget enkel og sikker desinfek- 

sjonsmetode, er det allerede svært 

mange norske vannverk som har og 

bruker UV-anlegg. Det er faktisk i Norge 

mer tre ganger flere slike anlegg i bruk 

enn kloreringsanlegg, henholdsvis 700 

og 213 anlegg, og Norge ligger her i 

vare, en profil, et image, ikke bedre 

verdenstoppen, men når vi regner i for- 

hold til personer så er det fire ganger 

flere mennesker som her i landet drikker 

klorert vann i forhold til hvor mange som 

henholdsvis 3 000 000 og 750 000 per- 

soner. Vi regner med at dette forholdstal- 

årene. Klor er på vei ut, ikke fordi vi er 

bekymret for eventuelle farlige biproduk- 

ter, slik som mange fryktet for en del år 

det bli! 

effektive. 

siden, men fordi UV-anleggene er mer 

TRY GT VANN FRA 

SPRINGEN 

For at vannet skal være egnet for UV- 

bestråling, må det være nesten fargeløst 

og klart. Dette er også nødvendig for de 

fleste mennesker i dag for at vannet skal 

være innbydende til å drikke. Samtidig 

skal det være fritt for fremmed 

lukt og smak. Her har alle 

felles mål, vannver- 

kene,konsumentene, helsemyndighetene og mat- 

tilsynet. En del av befolkningen ønsker 

å ha bedre kontroll selv, og de tror de 

får det ved selv å kjøpe et drikkevanns- 

filter til å montere på kranen, eller ved 

å kjøpe drikkevann på flaske. Vanligvis 

er dette helt unødvendig for vannet i 

springen er trygt, selv uten eget filter. 

På den annen side er det sannsynligvis 

ikke farligere å drikke vann kjøpt på 

flaske, enn vann som har vært gjennom 

et filter, enn vann fra springen, men det 

man egentlig kjøper seg er et merke- 

helse, for vannet på flasken er ikke sun- 

nere enn vannet i springen fra de aller 

fleste norske vannverk, og det er helt 

unødvendig å filtrere det ved tappekra- 

nen. Når jeg her har et aldri så lite for- 

behold, så er det for de 240 vannver- 

kene jeg nevnte innledningsvis, som i 

dag mangler desinfeksjonsanlegg. 

Vannet levert fra vannverkene i Norge 

er for øvrig trygt å drikke, og tryggere vil 

M ATTILSYNET H A R 

A NSVARET 

Det er det lokale Mattilsynet som har 

hovedansvaret for å ha tilsynet med 

vannverkene, det vil si egentlig har jo 

selvsagt vannverkene selv hovedansva- 

ret for å ha god kontroll over sin egen 

virksomhet, men fra de offentlige myndigheter, 

er det Mattilsynet. De kontrol- 

lerer både vannkilde, vannbehandling 

og den ferdige vannkvaliteten. Selvsagt 

skal ikke vannet inneholde smittestoffer 

eller andre stoffer som kan være helse- 

betenkelige. Dette sikres best gjennom 

å ha en god vannkilde og riktig vannbe- 

handling, som Mattilsynet vet at vann- 

verket styrer på en skikkelig måte. Da 

blir alltid vannet godt, sunt og trygt. 

Drikkevannsforskriften sier også at selve 

vannet skal kontrolleres, og den setter 

krav til en rekke forskjellige stoffer 

som vannet ikke skal inneholde for 

mye av. Det er først og fremst den 

bakteriologiske kvaliteten som 

svikter en gang i blant. 

IKKE 100 P ROSENT 

G A R A NTI 

Folkehelseinstituttet samler 

088_kfb_1-05.indd 088 kfb_1-05.indd 6 21-02-05 21-02-05 15:14:52 15:14:52 

årlig inn data fra alle Norges registrerte 

vannverk. 6% av alle vannverkene rap- 

porterer at de en gang i mellom har 

problemer med den bakteriologiske 

kvaliteten. Det er de små som domine- 

rer også her for de som har slike pro- 

blemer, forsyner bare 1% av befolkningen. 

Det kan jo virke som et paradoks 

at ingen fant noe galt med drikke- 

vannskvaliteten i Bergen i den perioden 

Giardia-smitten spredte seg med van- 

net. Forklaringen er likevel enkel, klore- 

ringen hadde virket som den skulle, den 

drepte alle de bakteriene som skulle 

kontrolleres ved hjelp av analysen, 

mens Giardia-cystene passerte upåvir- 

ket. Det vil med andre ord si at ingen 

kan garantere at vannet er fritt for smit- 

testoffer selv om man ikke finner noen 

bakterier i analysene. På den andre 

siden er det ikke sikkert at vannet inne- 

holder smittestoffer selv når man finner 

bakterier som viser at vannet inneholder 

rester av avføring, for det er jo ikke nød- 

vendigvis slik at den eller de som er 

opphavet til denne avføringen, er syke av hvo 

eller smittebærere. Analyseresultater 

må derfor vurderes i et kritisk lys. Det 

er faktisk viktigere å vurdere de nevnte 

hygieniske barrierene, om de er riktig 

oppbygget, og om de er i virksomhet. 

Produksjonskontroll er viktigere enn i na 

produktkontroll. Hvis vannkilden er god 

nok, og det samme med vannrensingen, 

så blir drikkevannet godt. Hvis den ene 

av de to hygieniske barrierene svikter, 

skal den andre sikre av vannet fortsatt 

Allting er giftig, det er bare 

dosen som avgjør giftvirkningen. 

Paracelsus 1547 

blir godt nok. Deler av Mattilsynet, og 

en rekke andre aktører på drikkevanns- 

sektoren, synes dessverre å ha en litt 

for stor tiltro til vannanalysenes fortref- 

felighet når det gjelder å avsløre fare for 

av vannet kan være smittebærende. Det 

er mye viktigere og riktigere å lære seg 

om virkningen og sikkerheten i de hy- 

gieniske barrierene som må bygges for 

234_kfb_2-05.indd 10 31-05-05 13:55:20 

088_kfb_1-05.indd 088 kfb 1-05 indd 7 

å gi et trygt drikkevann. 

LITE 

TERR 

Etter at A 

Trade C 

at terro 

vårt la 

pekt på 

ramme 

forlan 

skal b 

ledet 

er me 

er no 

Hølm 

skal 

En t 

vet” 

at h 

sik 

be 

hv 

inn 

fa 

un 

ti 

d 

v 

r 

s

ge 

ge typer 

emper, 

90% av 

verfla- 

rikker 

nne 

ene 

er- 

et i 

vi- 

e- 

g 

21-02-05 15:14:47 47 

- 

e 

p- 

ar 

ke 

e- 

o- 

noks 

ke- 

den 

an- 

ore- 

den 

kulle 

sen, 

påvir- 

ngen 

smit- 

noen 

andre 

t inne- 

finner 

eholder 

ke nød- 

som er 

er syke av hvor lite som skal til, og hvor godt vi 

sultater 

lys. Det 

e nevnte 

er riktig 

ksomhet. 

gere enn i naboens brønn (jevnfør Sigbjørn vi om mengder som er vanskelig å 

en er god 

ensingen, 

s den ene 

ne svikter, 

net fortsatt 

er bare 

ftvirk- 

547 

attilsynet, og 

drikkevanns- 

re å ha en litt 

avsløre fare for 

ebærende. Det 

ere å lære seg 

rheten i de hy- 

LITE SÅRBAR FOR 

TERROR 

må bygges for 

Etter at Al Qaida sendte to fly inn i World 

Trade Center i 2001 har mange fryktet 

at terrorangrep skulle spre seg også til 

vårt land. Sårbarhetsutredninger har 

pekt på flere samfunnssektorer som kan 

rammes av terrorhandlinger. På grunn 

forlanger at drikkevannskildene våre 

skal beskyttes, så har mange blitt for- 

ledet til å tro at drikkevannsforsyningen 

er meget sårbar for terrorhandlinger. Det 

er nok kanskje slik at det er lett å pisse 

Hølmebakk’s brønnpissere), men det 

skal mye til for å forurense et stort vann. 

En terrorist vil gjerne ha ”lønn for stre- 

vet”, og derfor er det mest sannsynlig 

at han/hun vil satse på noe som ganske 

sikkert gir effekt. Forurensning av en 

bekk, elv eller innsjø er et sjansespill, i 

hvert fall i forhold til om et drikkevanns- 

inntak skulle bli forurenset slik at det blir 

farlig å drikke vann fra det. Selv om det 

under uheldige omstendigheter skal lite 

til, så er vannkildene ganske robuste i 

de fleste tilfellene. Dessuten vil jo vann- 

verkets vannrensing kunne fjerne foru- 

eller kanskje til og med bare deler av 

vil rammes, jo mindre vann vil det være, 

og jo mindre giftstoff eller bakterier er 

nettet vårt lekker så mye som det gjør, 

være få som blir rammet, men skrekk- 

nødvendig. Ulempen blir jo at det vil 

virkningen kan bli stor nok. Og en ter- 

hevder at før det ble dannet en atmosfære 

rundt jorden, sørget UV3-strålingen 

for at det ikke kunne oppstå noe liv. 

Dyreforsøk viser at UV3 er sterkt kreftfremkallende. 

Hva skjer med vannet under 

slik bestråling? 

UV3-lyset må ha en frekvens som er nøyaktig 

tilpasset typen forurensning som skal 

bekjempes. Bakterier krever én type 

frekvens, kjemikalier en annen. Hvert 

kjemisk stoff krever sin frekvens. Vannet 

må, som Krogh påpeker, være klart før 

det sirkulerer rundt UV-kilden. Derfor må 

det installeres renseanlegg som fjerner 

humus i vannet. Disse kalles fargerenseanlegg. 

Etter at vannet er blitt bestrålt og 

renner videre gjennom rørene, er det påvist 

at vannet bærer med seg egenskaper 

som får bakterier i rørene til å formere seg 

og også mutere. Nye og ukjente bakterier 

kan oppstå. De kan muligens forståes 

som bakterier med kreft. Det 

burde derfor være naturlig å 

stille en rekke spørsmål vedrørende 

UV- bestråling som 

et sesam sesam for rent 

vann. 

Ferskvannskilder i Norge 

rorists hovedhensikt er ofte skrekkvirk- 

ningen. 

Maridalsvannet i Oslo har blitt brukt til 

et regneeksempel for hvor mye giftstof- 

fer som må til for å kunne spre tilstrek- 

kelig giftig vann til at det kunne gi døde- 

lig virkning. Det ville ikke vært nok med 

en stor tankbil fylt med kjemiske strids- 

midler. Faktisk måtte det mange slike 

tankbiler til. Hvis man kunne fylle det 

over på en ubåt som kunne styres til 

vanninntaket, ville mengdene være be- 

tydelig mindre, men fremdeles snakker 

tenke seg at kan håndteres på en enkel 

nok måte. Kommer vi derimot langt nok 

ut på ledningsnettet, så kommer vi til 

områder hvor det går meget begren- 

sete vannmengder gjennom, og da kan 

det kanskje tenkes at en terrorist har 

nok giftstoffer. Men da blir det, som 

nevnt, kun ganske få som er i faresonen 

for å bli rammet. 

Selv om vi tenker oss at det brukes 

enda sterkere giftmidler, så kommer 

man ikke utenom det faktum at bare en 

bitte liten del av vannet brukes til drikke, 

rensningen. En terrorist ville nok heller mens resten forsvinner tilbake til natu- 

satse på et anslag mot ledningsnettet, ren gjennom avløpet. 

senes fortref- 

ledningsnettet. Jo mindre område som 

Men alt vannet må forurenses like mye, 

også det som går til avløp. Kanskje vi 

her også ser en fordel i at vannlednings- 

Fortsettelse på side 12 


7 21-02-05 21-02-05 15:14:56 15:14:56 

Trude Malthe Thomassen fra Vann - 

bevegelsen kommer i dette nummeret av 

KFB med et etter min oppfatning uberettiget 

angrep på meg og mitt arbeidssted 

etter min artikkel i forrige nummer. På 

grunn av at det går lang tid mellom hvert 

nummer av KFB kommer ut, har jeg fått 

anledning til å kommentere angrepet allerede 

i dette nummeret. 

Trude Malthe Thomassen sier at jeg har 

en ”litt ovenfra og ned”-stil, noe som etter 

hennes mening virker ”bevissthetsdempende”. 

Mitt ønske er å spre riktig 

er hovedsakelig rene. De som er forurenset 

er svært få. Hvorfor da UV- bestråle en 

rekke tilfredsstillende drikkevannskilder? 

Ethvert menneske med en viss kvalitetssans 

i behold, vil aldri redusere vann til 

formelen H2O. Det er ikke vanskelig å 

skille drikkevann fra et større forsyningsanlegg 

fra for eksempel Olden eller 

Imsdal. Vann som har gjennomgått omfattende 

kjemiske renseprosesser og/eller 

bestråling og i tillegg pumpes store avstander 

gjennom rør på en meter i diameter, 

har kvalitetsforskjeller fra kildevann. 

Det betyr ikke at det ikke er greit å drikke 

vann fra springen. Men hvorfor disse omfattende 

renseprosesser som fjerner 

smaken av naturlig vann? Og hvorfor 

denne omfattende sammenkoblingen av 

vannforsyningsanlegg som både reduserer 

kvaliteten på kranvannet og øker risikoen 

for større epidemier, hvis ulykken 

først er ute? 

Truls Kroghs og Folkehelseinstituttets 

prosjekt synes å være å få oss til å tro at 

kildevann, fjellbekker osv. er mer risikabelt 

enn vannet fra springen, selv om vår subjektive 

opplevelse skulle fortelle oss det 

kunnskap, for riktig kunnskap er viktig for 

å ha bevissthet om de rette tingene. Feil 

kunnskap er etter min mening verre enn 

ingen kunnskap. 

For det første: Statens institutt for folkehelse 

ble opprettet i 1929. Instituttet ble i 

2002 fusjonert med blant annet Statens 

helseundersøkelser til Nasjonalt folkehelseinstitutt, 

og i 2003 ble også Statens 

Rettstoksikologiske institutt fusjonert inn 

i instituttet. Nasjonalt folkehelseinstitutt er 

altså et statlig institutt, og har alltid vært 

det. Vårt mål er bedre folkehelse, altså 

bedre helse for hele befolkningen, og 

motsatte. Da Folkehelseinstituttet ble opprettet 

i 1930 kalte det seg Nasjonalt 

Folkehelseinstitutt. Det gir umiddelbare 

assosiasjoner til statlig virksomhet. 

Folkehelseinstituttet er imidlertid en privat 

institusjon. Den har ingen myndighet. 

Derimot sørger instituttet for å komme 

med innspill til utviklingen av drikkevannspolitikken. 

Det gjøres ved hjelp av 

”forskning” og ”analyser” av svært tvilsom 

karakter, som ikke desto mindre får betydning 

for vesentlige politiske avgjørelser. 

Om konsekvensene av Folke helseinstituttets 

politikk er bevisst eller ikke, skal være usagt. 

Uansett fører instituttets utspill til at politikken 

for vannforsyningen forskyves i retning 

av en sterk kommersialisering, tilsvarende 

den vi har erfart for energiforsyningen. 

Myndighetene har aldri hatt plikt til å 

levere drikkevann. Allikevel eksproprierer 

myndighetene vannverk organisert som 

andelslag, for å få medlemmene koblet til 

det store nettet. Det gjøres i ly av krav til 

renseprosesser og reservevannforsyning. 

Det kalles sikkerhet. 

Konsekvensen er imidlertid den stikk motsatte. 

Folkehelseinstituttet er en sterk 

medvirkende faktor til denne utviklingen. 

Svar fra Folkehelseinstiuttet: 

Drikkevannet i Norge 

Av Truls Krogh, Avdelingsdirektør 

Avdeling for vannhygien Nasjonalt folkehelsinstitutt 

derfor er vi opptatt av blant annet 

drikkevannets kvalitet. Det er ikke noe 

forhold som har bidradd mer til forbedret 

helse i verden, enn sikring av trygt 

drikkevann og gode sanitære forhold. 

Jeg synes det er en alvorlig anklage 

Thomassen kommer med når hun 

karakteriserer vår forskning og våre analyser 

som tvilsomme. Både Thomassen 

og pressen har forsøkt å trekke mer ut av 

en artikkel i ”Tidsskriftet for den norske 

lægeforening” om sykdom fra drikkevann 

enn det er grunnlag for i artikkelen, og jeg 

er enig i at gjengivelsen i mange aviser 


234_kfb_2-05.indd 11 31-05-05 13:55:34

var tvilsom, men derfra til å si at instituttets 

forskning er tvilsom, det er et langt stykke. 

Senere i innlegget insinuerer hun at vi har en 

politikk som bidrar i en større konspirasjon 

for å selge norske vannverk og/eller norsk 

drikkevann til utlandet. Vannbevegelsen er, 

så vidt vi vet, grunnlagt på at en slik politikk 

føres av regjeringen i dag, og at det må en 

folkebevegelse til for å stoppe den. Jeg tror 

ikke at regjeringen fører en slik politikk, vi gjør 

det i hvert fall ikke. 

Min formulering ”Norge har nok vann til 

hele verdens befolkning”, var bare et bilde. 

Vi er under 1 promille av verdens befolkning, 

vi bruker til drikkevanns-forsyning 

cirka 1 promille av det vannet som hvert 

år fornyes i de norske ferskvannsressursene. 

Dette regnestykket kan ”snus 

på hodet” og gi det omtalte bildet. Da jeg 

i neste omgang sa at vi selvsagt ikke kan 

forsyne hele verden, så har det sammenheng 

både med økologiske forhold i Norge 

og at det er utenkelig at vann i store nok 

mengder kan transporteres over så store 

avstander. Selv de største tankbåtene, 

eller plastbeholdere som slepes etter 

båter, blir for små når både vann mengdene 

og avstandene blir store. Jeg har nå 

regnet på hva slags rør det eventuelt 

kunne være snakk om som et alternativ. 

Jo mer vann som skal transporteres, jo 

større diameter må rørene ha. Og dersom 

man skulle levere vann til ”bare” 100 

millioner mennesker (for eksempel 

Tysklands og Nederlands befolkning), så 

måtte rørene være mer enn 15 meter i 

diameter, så det tror jeg stopper seg av 

seg selv. Selv med Thomassens 5 liter 

per person per døgn blir rørdimensjonen 

enorm. Dette var innholdet i uttrykket ”på 

en fornuftig måte”, da jeg sa det er umulig. 

Den sammenkoblingen av vannverk som 

skjer i Norge for at befolkningen skal 


kunne nyte godt av de beste drikkevannskildene 

innen et område, utføres med 

rørdimensjoner tilpasset det lokale, kanskje 

noe vil kalle det regionale, behovet. Disse 

rørene gir ikke grunnlag for å kunne transportere 

store mengder vann ut av landet, 

slik Thomassen frykter. 

Vann i naturen har mange bestanddeler, 

det vet også Toril Hofshagen i NORVAR. 

Nettopp innsjøer kan til tider bli forurenset 

fra naturen eller mennesker. Dette sier vi 

ikke for å skremme, men for at alle dem 

som driver med drikkevannsforsyning skal 

gjøre de riktige tingene med vannet før 

det leveres til forbruker, slik at vannet blir 

trygt å drikke. UV-bestråling er en sikker 

desinfeksjonsmetode. UVC-strålene (det 

heter ikke UV3-strålene) dreper de 

sykdoms-fremkallende mikrobene. Siden 

UVC-stråler kan gi kreft hos dyr og 

mennesker, fremmer Thomassen tanken 

om at kanskje også bakteriene kan få kreft 

av slike stråler, og jeg lurer på om hun ikke 

forsøker å få leseren til å tro at bakterien 

da kan smitte mennesker med kreft. For 

hva er ellers grunnen til å skrive det slik 

hun gjør? Dette er i så fall Thomassens 

egen teori, ikke en teori som deles av den 

vitenskapen. 

Ferskvannskildene i Norge er reinere enn 

ferskvannskilder i svært mange andre land. 

Derfor drikker jeg svært gjerne av en bekk 

når jeg går på tur i fjellet, men ikke rett 

nedenfor et sauefjøs eller en turisthytte. 

Og jeg er ekstra forsiktig i lemenår! 

Ved det siste kjente drikkevannbårne 

tilfellet av Hepatitt A i Norge skjedde 

smitten gjennom vannet i en brønn til en 

enkelt husholdning. Men fra tidligere år, 

før desinfeksjons-anleggenes tid, var det 

mange eksempler på at denne alvorlige 

sykdommen ble spredd gjennom vannverk. 

Trude Malthe Thomassen har enten 

ikke visst hvor mye sykdom som ble 

spredd gjennom vannforsyning før i tiden, 

eller så har hun glemt det. I dag er sannsynligheten 

for hver enkelt av oss for å få 

diare mye større dersom man drikker vann 

fra små brønner, eller småvannverk, enn 

ved å drikke vann fra et stort vannverk. Når 

man summerer disse sannsynlighetene for 

hver enkelt, så blir også summen større. 

Det er tryggere for hver enkelt, og for befolkningen 

i sum, at vi drikker vann fra 

store vannverk, enn om vi drikker vann fra 

enkeltanlegg, eller små andelslag. Selv i 

beredskapssammenheng er dette tryggere 

fordi de store vannverkene er mindre 

sårbare, og de har bedre beredskap enn 

de små. De står derfor bedre rustet til å 

håndtere en gitt situasjon. Dette gjelder til 

tross for at potensialet for å ramme mange 

er større. 

Beredskapshensyn tilsier at alle vannverk 

må være under lokal drift og kontroll i 

krisesituasjoner. Det er det rådet vi gir. 

Vannverket må være i stand til å levere 

vann av god og trygg kvalitet, også i 

krisesituasjoner. Samarbeid er ofte en god 

løsning som gir god fleksibilitet, også 

samarbeid angående vannleveranse, noe 

som fordrer sammenkobling av ledninger. 

Men noen steder er avstandene for store, 

og da må de finne andre løsninger. 

Vi jobber for bedre og tryggere drikkevannskvalitet, 

og bedre sikkerhet for å få 

levert vann. Det er min og Folkehelseinstituttets 

agenda. Sammen kan vi frykte kommersialisering 

av viktig infrastruktur og fraskrivelse 

av ansvar for beredskap, men når Trude 

Malthe Thomassen skyter på meg og 

Folkehelseinstituttet i denne sammenhengen, 

ja da skyter hun ikke bare på feil skive, 

hun er også på feil skytebane. 

234_kfb_2-05.indd 12 31-05-05 13:55:47

Å møte medmennesker i sorg 

og kriser er også noe man kan 

forberede seg på. 

Bruker militærtjeneste til å 

forebygge ungdomsvold 

Vernepliktige som skal ta siviltjeneste har de siste årene kunnet søke om å få arbeide med og for ungdom 

mens de er i militærtjenesten. I år skal nærmere 400 vernepliktige drive voldsforebyggende arbeid overfor 

ungdom i byer og tettsteder over0 hele Norge. 

- Forebygging handler mest om å være 

tilstede der ungdommen er, og bli kjent i 

de ulike ungdomsmiljøene. Ved å følge dem 

både på skolen, langs skoleveien, i bysentrum, 

på ungdomsklubber, konserter og 

andre arrangementer og rett og slett være 

tilstede, kan vi forebygge mange konflikter, 

foreteller Jan Olav Moen som leder VOKT 

Oslo. 

FERDES OVER VANLIGE 

GRENSER 

Den volds- og konfliktsforebyggende 

tjenesten (VOKT) startet som et Osloprosjekt 

i 2000. Målet var å bruke sivile 

vernepliktige til voldsforebyggende tiltak 

rettet mot Oslo-ungdommen på tvers av 

de tradisjonelle grensene som bydelsgrenser, 

skolekretser og lignende. 

Prosjektet har vært evaluert av 

Østfoldforskning flere ganger, og 

karakteriseres som en suksess. VOKT 

er ifølge evalueringene et meget effektivt 

tiltak for å forebygge mobbing, konflikter 

og vold. 

MANGE TILBUD TIL DE UNGE 

Men VOKT-arbeideren er ikke bare tilstede 

– han eller hun er også pådriver 

for en rekke aktiviteter. VOKT har et utstrakt 

samarbeid med en rekke skoler. 

I storefri, i fritimer, og i friminuttene har 

VOKT ulike tilbud. Noen steder har vi 

egne aktivitetsrom, med sittegrupper, 

spill, biljardbord, eller øvingsrom for ulike 

musikkinstrumenter. Noen steder arrangerer 

de turer, andre ganger turneringer 

av forskjellige slag i gymsalen. 

- Vi står som arrangør for en rekke 

positive arrangementer rettet mot ungdom. 

Mange av VOKT-arbeiderne er selv 

kreative og aktive typer, som er interessert 

i musikk, teater, kunst eller idrett, og er 

sterke lokomotiver. 

VOKT-arbeideren følger også ungdommen 

langs skoleveien. 

I Oslo følger VOKT-arbeideren ungdommen 

langs T-banelinja, og er tilstede i de 

ulike ungdomsmiljøene minst en time etter 

skoletid. Dette er nemlig en skjebne 

svanger og innholdsrik time på mange 

måter. Voldsstatistikken gjør et tydelig hopp 

akkurat da. Ved å være tilstede, ved å 

kjenne miljøene og de som vanker der, 

er VOKT-arbeiderne med på å forebygge 

konflikter og vold, sier Jan Olav Moen. 

Også på kveldstid rykker VOKT- arbeiderne 

ut. Mange er tilstede på konserter, ungdomsarrangementer 

og forskjellige klubber i løpet 

av kvelden. 

Les mer om VOKT på www.vokt.no 

eller på www.bypass.no 


234_kfb_2-05.indd 13 31-05-05 13:56:14

De største truslene mot enkeltmenneskets trygghet og 

sikkerhet kommer i dag fra virksomhet som er knyttet til 

omfattende kriminelle nettverk. 

Av Målfrid Bolstad 

Politisamarbeid i Europa: 

Kriminelle nettverk 

den største sikkerhetstrusselen 

Den tradisjonelle mafiavirksomheten, slik 

vi kjenner den fra filmer som ”Gudfaren” 

og andre, er erstattet av slike nettverk. 

- Den pyramideformede organisasjonsmodellen 

som mafiavirksomheten var 

bygget på, var atskillig lettere å bekjempe 

enn dagens mangslungne kriminelle nettverk 

som opererer innenfor ”alt som kan 

gi penger”: bedrageri, tobakk, transport, 

illegal arbeidskraft, menneskesmugling, 

hvitvasking og narkotika, sa assisterende 

politidirektør Odd Berner Malme i sitt foredrag 

”Politisamarbeid i Europa”. 

Foredraget ble på holdt på Folk og 

Forsvars seminar ”Europeisk sikkerhet 

– aktører og dimensjoner” tidligere i vår. 

”Vi har en verden i forflytning. At 

mange mennesker søker et bedre liv, 

gir grunnlag for ny kriminalitet." 


DYSTRE UTVIKLINGS- 

TREKK 

- Dagens kriminalitet har en langt større 

global dimensjon enn tidligere med 

høyere grad av spesialisering. Vi ser en 

kraftig økning i bruk av Internett til kjøp 

og salg, bruk av mobiltelefon og tekstmeldinger. 

Samtidig ser vi at de ”gamle” 

kriminalitetsområdene består og videreutvikles. 

Den illegale immigrasjonen øker 

kraftig. Dette omfatter også prostitusjon. 

Narkotikaomsetning er fortsatt det viktigste 

området. Piratkopiering av patenterte 

og copyrightbeskyttede produkter 

øker, og anses i dag å være minst like 

lønnsomt som narkotikaomsetning. Det 

antas at i denne formen for kriminalitet 

gir en investert euro ti euro i gevinst. 

Smugling av piratkopierte produkter 

øker. Dette rammer alle bransjer. 

For eksempel anslår Verdens 

helseorganisasjon at ca 10 prosent av 

alle farmasiprodukter er piratkopiert. 

"Lov og orden har en 

sikkerhetspolitisk dimensjon." 

FINANSIERER TERROR 

- Terrororganisasjoner finansieres blant 

annet ved salg av piratkopier. 

Innenriksminister Kennedy i Nord-Irland 

fremholdt i 2003 at 70 prosent av alle 

terroristgrupper er involvert i organisert 

kriminalitet, opplyste Odd Berner Malme, 

som også fryktet økt korrupsjon etter 

den siste utvidelsen av EU. Samrøret 

mellom organisert kriminalitet og politisk 

motivert terrorisme gir kriminell aktivitet. 

Dette betyr ikke at alle kriminelle er 

terrorister, men at alle terrorister er 

kriminelle. 

234_kfb_2-05.indd 14 31-05-05 13:56:35

NORDISK POLITI- 

SAMARBEID 

- Det nordiske politisamarbeidet er godt, 

til tross for ulik tilknytning til EU. Det nordiske 

politi- og tollsamarbeidet mot organisert 

kriminalitet var opprinnelig et samarbeid 

mot narkotika, men er nå rettet 

mot narkotika og organisert kriminalitet 

av ulike slag. 

Allerede i 1972 ble det for eksempel inngått 

en nordisk politisamarbeids avtale. I 

1984 startet det formelle politi- og tollsamarbeidet 

(PTN). Det finnes nå en 

felles pool av sambandsmenn under dette 

PTN-samarbeidet. Disse sambandsmennene 

- 35 i tallet - er i dag stasjonert i 

Murmansk, Moskva, Islamabad, Bangkok, 

Sofia, Berlin, Malaga, Madrid og London. 

- Hensikten er at de skal møte kriminaliteten 

så tett som mulig opp til utgangspunktet 

for de ulike typene kriminalitet. Bangkok 

er for eksempel et stort sentrum for menneskesmugling, 

i Thailand dreier deg seg 

om seksuelt misbruk av barn, i Spania 

har det etablert seg tunge kriminelle miljøer, 

blant annet innenfor spritsmugling. 

Sambandsmennenes oppgaver er å bistå 

nordiske politi- og tollmyndigheter i etterforsknings- 

og etterretningssaker som 

angår organisert, grense overskridende 

kriminalitet med tilknytning til Norden. De 

skal også bistå i andre alvorlige saker 

som vedrører Norden og nordiske borgere, 

og bistå nordiske politi- og tollmyndigheter 

med strategiske etterretninger 

om kriminalitetsutviklingen som kan få 

betydning for oss i Norden. 

En nordisk politisamarbeidsavtale som 

ble inngått i 2002 regulerer en rekke 

praktiske spørsmål mellom politiet i de 

nordiske land. Politidistriktene kan ha 

direkte kontakt i enkeltsaker, vi kan gi 

bistand til etterforskning i straffesaker 

uten strenge formaliteter, straffesaker kan 

overtas med tillatelse fra et beslutningsorgan 

på lavt nivå. 

SCHENGENSAMARBEIDET 

I 2001 ble Norge med i Schengensamarbeidet. 

- Bortfallet av den indre grense kontrollen 

førte til en større risiko for økt grenseoverskridende 

kriminalitet, som for 

eksempel ulovlig innvandring. Dette blir 

kompensert gjennom blant annet felles 

datasystem, forsterket politisamarbeid 

og forsterket felles yttergrensekontroll. 

Som yttergrenseland har Norge for 

eksempel ansvaret for å kontrollere hele 

havområdet, samt grensa mot Russland. 

Dette er en svært viktig yttergrense, fremholdt 

Odd Berner Malme. 

ØSTERSJØSAMARBEIDET 

I 1996 gikk arbeidet mot internasjonal 

kriminalitet i Østersjøregionen inn i en ny 

fase. På et toppmøte med stats ministrene 

i Østersjølandene ble det påpekt at det 

var helt nødvendig med øyeblikkelige 

tiltak mot organisert kriminalitet. 

Resultatet var at den såkalte Baltic Sea 

Task Force ble opprettet. Dette er et råd 

hvor statssjefenes personlige representanter 

møter med rådgivere. Det har vært 

lagt ned mye arbeid i å få dette arbeidet 

opp å gå, og det begynner nå å komme 

på banen. 

”Den gammeldagse mafiaen var 

lettere å håndtere enn den moderne 

kriminaliteten " 

EUROPOL 

I 2002 ble vi medlem av Europol – EUs 

politiorganisasjon. Formålet med Europol 

er å effektivisere medlems landenes bekjempelse 

av alvorlig internasjonal kriminalitet 

og styrke samarbeidet mellom 

kompetente myndigheter. Europol kunne 

opprinnelig bare engasjere seg i ulovlig 

narkotikahandel, stjålne kjøretøy, organisert 

illegal innvandring, ulovlig handel 

med nukleære og radioaktive materialer, 

menneskehandel – herunder barnepornografi 

-, terrorisme, pengeforfalskning 

og forfalskning av andre betalingsmidler 

og hvitvasking av penger. I 2001 ble mandatet 

utvidet til også å gjelde miljø- og 

økonomisk kriminalitet, bedrageri, kidnapping, 

drap og ulovlig våpen handel. 

I tillegg til disse organene har politiet 

også diverse bilateralt samarbeid. 

- Samarbeidet foregår på flere områder. 

Vi utveksler informasjon, både når det 

gjelder etterforskning og etterretning. 

Vi bistår etterforskningsskritt i utlandet, 

foretar analyser og trusselvurderinger i 

etterretningsarbeid, deltar i koordinerte 

fellesoperasjoner som for eksempel kon- 

trollerte leveranser og felles tilslag mot 

kriminelle nettverk og gir støtte i etterforskning. 

Også når det gjelder grensekontrollen 

er Norge med i en rekke samarbeidsorganer 

der målet er å styrke 

denne. 

”Sju av ti terroristgrupper er involvert 

i organisert kriminalitet" 

INTERNASJONALT 

SAMARBEID 

- Internasjonal avdeling ved Nye Kripos 

er det internasjonale kontaktpunktet for 

norsk politi. Som en generell regel skal 

alle beskjeder mellom lokalt norsk politi 

og politi i andre land gå via Nye Kripos. 

Desken er bemannet hele døgnet og koordinerer 

henvendelser fra inn- og utland. 

Økokrim har det generelle ansvaret for 

internasjonalt samarbeid mot økonomisk 

kriminalitet og samarbeid med til svarende 

myndigheter i andre land. Økokrim er det 

nasjonale kontaktpunktet i hvitvaskingssaker. 

PST – Politiets sikkerhetstjeneste – har 

ansvaret for internasjonalt samarbeid 

innen kontraetterretning og kontraterror, 

informasjonsutveksling og deltakelse i 

fora som Nato, Interpol og EU. 

- Norge er en god bidragsyter til Interpol, 

der vi har vært medlem siden 1931. Når 

det gjelder Interpols arbeid understreket 

Odd Berner Malme at Interpol ikke er en 

operativ organisasjon, men en kommunikasjonsorganisasjon 

– en viktig kanal for 

utveksling av in formasjon, blant annet av 

fingeravtrykk, stjålne personer og biler eller 

andre varer. 


234_kfb_2-05.indd 15 31-05-05 13:56:43

”Barn, kriser, media og voksenansvar” var 

tittelen på krisepsykiater Pål Herlovsens 

foredrag i Lier KFB sist høst. Temaet var 

aktualisert av tragedien i Beslan i Ossetia. 

Etter flodbølgetragedien i Sørøst-Asia er 

ikke temaet blitt mindre aktuelt. Vi gjengir 

her litt av Herlovsens foredrag. 

STOR FORSKJELL MELLOM 

SAMFUNN 

Pål Herlofsen startet med å se litt på forskjellene 

fra samfunn til samfunn, fra barn 

i vårt eget land til barn i for eksempel 

flyktninge leirer i Shabia og Kantilla i 

Libanon – barn som har opplevd både 

massakre og mord. 

- Her ventet man å vinne store psykologiske 

og psykiatriske skader, men det 

gjorde man i liten utstrekning. Svaret på 

dette mener man å finn i det faktum at det 

finnes et svært tett familienettverk i disse 

leirene. Ble en nær voksenperson borte, 

var det alltid en annen nærvoksenperson 


som kunne steppe inn i den førstes plass. 

Med andre ord: Det fantes alltid en ansvarsperson 

som var der for barnet. 

FIRE GRUPPER NETT- 

VERKSSYSTEM 

- I vårt samfunn finnes det hovedsakelig 

fire grupper av nettverkssystemer, påpekte 

Pål Herlofsen. Det er familie, venner, 

kolleger og naboer. Særlig i drabantbyene 

sklir disse gruppene over i hverandre, med 

det resultat at nettverket skrumper inn. 

Dessuten er det et åpent spørsmål om hvor 

mange som i dag tør å gripe inn i saker 

som er dem ”uvedkommende?” 

TRUSLENE KOMMER NÆR 

- Trusselbildet i Norge er i dag ikke ille i seg 

selv, men gjennom oppsøkende nyhetssendinger 

døgnet rundt blir vi delaktige i 

hele verdens trusselbilde, som dermed 

kommer oss veldig nær. Det kommer også 

barn og voksne med ulike opplevelser av 

Krisepsykiater Pål Herlofsen: 

Barn må få oppleve både 

glede og sorg 

Når noen gjør andre vondt uten synlig grunn, er det noe av det mest sårbare/grusomme 

som kan skje et menneske. Men barn må få lov å oppleve både glede og sorg, ellers blir de 

følelsesmessig avstumpet. Det viktigste er at vi voksne er til stede der og da for barna. Det 

er ikke nødvendig å være profesjonell, men å gi en hånd å holde i. 

et annet trusselbilde, hit til landet. De bærer 

med seg opplevelsene av dette enten 

de vil eller ikke. De kontrastene som oppstår 

vil nødvendigvis skape større og mindre 

konflikter. Barna lever også med i 

dette. Hvordan skal vi så forklare barna 

nyhetene og hendelsene de blir konfrontert 

med? Skolekapringen i Beslan – hvordan 

kan vi forklare dette til barn? Det kan vi 

ikke. Det vi kan gjøre er å forklare barnet 

at vi slett ikke vet, og samtidig prøve å 

fremheve hva som er rett og galt, lære dem 

medmenneskelig respekt. Det er viktig at 

vi voksne tar i mot spørsmålene og ikke 

overser dem. Vi må snakke med barna, 

ikke belære dem. Vis at det finnes usikkerhet, 

uvitenhet og kunnskapsmangel, men 

at vi står ved det og likevel tør å ta en prat 

med dem, selv om vi ikke har svaret på 

alt. 

BARN TÅLER MYE 

- Det er utrolig hva barn egentlig tåler. 

234_kfb_2-05.indd 16 31-05-05 13:57:01

Derfor er det viktig at barna får ta del i det 

virkelige liv. Husk: Det er vi voksne som 

skaper tabuemnene! Barn kan godt tåle å 

være med i en begravelse, opplevelsen av 

begravelsen er avhengig av hvem barnet 

har med seg. Hvis barnet er sammen med 

en person som ”sitter litt på siden av sorgen”, 

og som har tid til barnet der og da, 

kan opplevelsen bli både god og inkluderende. 

Det avgjørende er at de voksne 

viser trygghet og åpenhet. Man må ikke 

nekte barn følelser som hører livet til. Man 

skal ha lov å oppleve at ting er leit, når man 

også kan erfare at det blir bedre igjen. 

Husk: Den første lek i verden er de voksnes 

lek med småbarn ”borte-borte-titt-deg”. 

Barnet vet at den voksne er der selv om 

han eller hun er borte. 

SÅRBARE 

- Selv om barn tåler mye, er de også uendelig 

sårbare. Mangel på voksenkontakt 

er det verst tenkelige. Flyktningebarn som 

kommer alene til Norge blir plassert på et 

flyktningemottak i en totalt fremmed verden 

og kultur – er det rart at mye da kan gå 

galt? Hvor står de barna som kommer hit 

og ikke har noen voksenidealer, noen å 

”herme” etter? Vi vil gjerne hjelpe, det er 

vel og bra, men har vi sagt A, må vi også 

si både B og C. Håndteringen av dette blir 

en stadig større utfordring i dagens samfunn, 

understreket Pål Herlofsen. 

Det ropes vidt 

I verden om 

Å holde tritt 

Og holde dom 

Det er et bud 

Man flykter fra 

Å holde ut 

Og holde av 

(Piet Hein) 

VOKSNES HANDLINGER VIKTIGE 

- Voksnes handlinger overfor barn har alt 

å si for barnets utvikling og oppfatning av 

virkeligheten. Mange voksne foretar ubevisst 

”farlige” handlinger overfor barn. Vi 

kommuniserer både på en fornedrende 

måte og sender ut signaler med dobbeltbetydning. 

Dette kan skape små nevroti- 

kere. Mange problemer kunne vært unngått 

hvis barnet hadde et stort nok og stabilt 

nok nettverk. 

PASS OPP FOR INTERNETT! 

Aviser og fjernsyn er en årsak til uønsket 

påvirkning på barn, men barn har i dag 

også tilgang til en verden som nok er forholdsvis 

ny for svært voksne: Internett. Det 

er grunn til å gjøre de voksne oppmerksomme 

på hvor mye elendighet av alle slag 

det finnes på Internett, og hvor lett tilgjengelig 

det er. 

Som ”motgift” er det viktig at vi voksne viser 

barnet at vi mennesker er sårbare og at 

man må tenke seg om for ikke å såre andre. 

Det gir mestring og konsekvens. Når 

man innser at man er sårbar, innser man 

også at noe kan ramme en, og at man da 

må forberede seg. Det gir handling og konsekvens. 

Hvor mye skal man så problematisere? 

Hvor mye skal man introdusere barn for? 

- Det er vanskelig å gi et standardsvar på 

dette. En måte er å gjøre som nyhetene: gi 

korte glimt. Barn lever ”glimtvis” – de fokuserer 

på enkelthendelser og små detaljer. 

Mye av det vi ser vi gjennom vår hukommelse 

og assosiasjoner. Ofte kan det verste 

å gjøre være å ikke konfrontere det 

ubehagelige. Husk hvordan trollene under 

sengen ble verre og verre så lenge fantasien 

fikk fritt spillerom. Nå vi endelig turte 

å se etter, dunstet de bort til ingenting! 

VERDEN ER UTRYGG 

Verden er både trygg og utrygg. Vi må ikke 

lage en illusjon om at verden er så trygg at 

ingenting kan skje. Vi må forholde oss til 

virkeligheten. Dette skjønner barn. 

Når noen gjør andre vondt uten synlig grunn, 

er det noe av det mest sårbare/grusomme 

som kan skje et menneske. I vår omskiftelige 

verden er det likevel viktig å tåle å se 

ting man ikke forstår og lære oss å forholde 

oss til det. Vi må være der for barna. Vi kan 

ikke regne med at de ikke tåler det, men stå 

der sammen med det. Se barnet i situasjonen 

og være der for barnet. 

Barn skal få lov til å oppleve både glede og 

sorg, ellers blir de følelsesmessig avstumpet. 

Det viktigste er ikke å være profesjonell, 

men gi en hånd å holde i. Det å være der 

hele tiden og tåle å ta imot, det er det som 

virkelig teller. 

Beskytt barna 

på Internett 

Det finnes ingen idiotsikker måte å beskytte 

barna på når de surfer på Internett, men på 

samme måte som i den virkelige verden, kan 

familier ta forholdsregler i den elektroniske 

verden for å redusere risikoen for at barnutsettes 

for fare og upassende innhold. 

Retningslinjene nedenfor kan være til hjelp ved 

håndtering av noen av de vanligste problemområdene, 

og gir tips om hvordan du kan beskytte 

unge websurfere 

• Hjelp barna med å velge kallenavn eller e-post- 

adresse som ikke avslører personlige opp lysninger 

som for eksempel alder, kjønn, fritidsinteresser, 

skole, bosted, lekeområder og lignende Dere bør 

selvsagt ikke bruke navn som ”lekejenta” som kan 

tiltrekke seg personer med onde hensikter. 

. Maskiner som er koplet til Internett, bør ikke 

plasseres på barnerom, men på et sentralt sted, 

for eksempel i stua eller et rom som brukes av 

hele familien. 

• Prat ofte med barna om hva de gjør på 

Internett og hvem de prater med. Det beste er 

selvsagt å være sammen med barna når de surfer 

på Internett. Det at du interesserer deg for hva 

barna eller ungdommen er opptatt av på Internett, 

betyr nødvendigvis ikke at du ikke stoler på dem. 

På samme måte som du viser interesse for 

vennene i ”den virkelige verden”, er det naturlig å 

vise interesse for ”nettvennene”. 

• Få hjelp fra teknologien. Inger familier er like. 

Derfor finnes det ingen programvare – eller 

tekniske innretninger – som passer for alle. 

Her er noen forslag til hvordan du kan bruke 

teknologi til å beskytte barna når de surfer på 

Internett: 

• Sørg for å installere antivirusprogramvare 

på datamaskinen og hold den oppdatert. 

• Bruk beskyttelsesprogramvare for foreldre. 

Det finnes programvare inneholder sperre- 

funksjoner mot upassende innhold og kommuni- 

kasjon og som gjør deg i stand til å ha oversikt 

over hvilke barn foretar seg på nettet. 

1. Barn tåler mye, men er også sårbare. Det 

viktigste vi voksne kan gjøre er å være tilstede 

for dem. 

2. Det er viktig å lære barn å ta forholdsregler 

når de surfer på Internett. 


234_kfb_2-05.indd 17 31-05-05 13:57:10

18 l 

Britene gjeninnfører 

krigsutflyttingsplaner 

Den kalde krigens fare for atomangrep er over men trusselen om terrorangrep, kanskje 

med masseødeleggelsesvåpen, er reell. Britene treffer nå tiltak som ligner på 1960/80årenes 

sivile beredskap og vurderer å gjeninnføre krigsutflyttingsplaner for større byer. 

Av John Berg 

Britene har produsert et nytt 22-siders info 

rmasjons hefte, Preparing for Emergencies, 

What you need to know (Forberedelse for 

Nødsituasjoner, Hva du trenger å vite), som 

ut fra vår tids behov utgis også på arabisk, 

kurdisk, vietnamesisk og 12 andre språk 

for innvandrere. Det har som hovedbudskap: 

Gå inn, bli der og lytt på radio og TV. 

Heftet anses også som nyttig ved andre 

store katastrofer, inkludert vår tids tiltagende 

stormer. 

TERRORBOMBER 

Heftet dekker selvsagt også konvensjonelle 

terrorbomber: I et sammenstyrtet hus 

bør man holde seg nærmest mulig en 

vegg og prøve å finne rør å banke på for 

å sende signaler ut. Straks etter en bombeeksplosjon 

bør man bli inne og holde 

seg unna vinduer, heiser og ytterdører i 

Matvarelager 

tilfelle det er enda en bombe, osv. 

Kjemiske, biologiske og ”skitne” (konvensjonelle, 

men omgitt av radioaktivt materiale 

som spres ved eksplosjonen) bomber 

behandles inngående: Ikke røm, fjern deg 

fra den umiddelbare fare og vent på hjelp 

som kan rense deg. Hvis du går hjem ubehandlet 

kan du smitte andre. 

Foreldre må ikke følge sin umiddelbare 

innskytelse og dra til skolen eller barnehagen. 

Vent på melding på radio og TV osv. 

Heftet skal nå distribueres over hele 

Storbritannia. En viktig hensikt er å bevisstgjøre 

befolkningen, som er blitt ”avvent” 

etter at den kalde krigen tok slutt. 

KRIGSUTFLYTTING? 

1960/80-årenes fare for atomkrig fikk britene 

til å utarbeide utflyttingsplaner fra 

storbyer til forberedte tilfluktssteder på lan- 

det. Slik var det også i Norge, og planen 

sto bakest i telefonkatalogen. Nå vurderer 

britene en ny, slik storstilt plan. Tiltak er 

allerede forberedt for deler av London. 

Men både beredskapshefte og krigsutflyttingsplaner 

er for en ny tid: Vesentlig bedre 

kommunikasjoner men større avfolkning 

av bygdene, mobiltelefoner, data, flaskevann, 

langt flere kvinner i arbeid, fri ferdsel 

over grensene innen EU/Schengen, og for 

Norges del blant annet flere barnehager 

og skolefritidsordning, langt flere og bedre 

hytter, langt færre og større matvarebutikker, 

mange radio- og TV-kanaler, langt mer 

ondsinnet og profesjonell kriminalitet og en 

rekke andre av det moderne samfunns mer 

og mindre ønskverdige velsignelser må 

prege planer for fremtiden. 

Så hvem tar initiativet til å få vurdert status 

og treffe tiltak her i Norge? 

Britene anbefaler å gjeninnføre matvarelagre i familien, i tilfelle store katastrofer eller terrorangrep med masseødeleggelsesvåpen. 

Per person koster det anbefalte, to-dagers lageret tilsvarende ca. 100 kroner, men da med britisk prisnivå. 

Et sted i nærheten av 150 kroner er kanskje realistisk her i Norge. Det anbefalte lageret inkluderer førstehjelpsutstyr, 

lommelykt etc. Det inkluderer også ulltepper, men i norsk klima bør det vel være soveposer tilgjengelig. 

Nytt siden den kalde krigens lagre er fire liter flaskevann per person for to dager. Ellers går det selvsagt i hermetikk og 

andre matvarer med tett pakning. 


234_kfb_2-05.indd 18 31-05-05 13:57:21

Barents Rescue 2005 

Barents Rescue 2005 er den største sivilt ledede internasjonale redningsog 

beredskapsøvelse i Norge. Øvelsen finner sted i månedsskiftet august/september 

i Porsanger og Nordkapp kommuner. Det omfattende 

planleggingsarbeidet går mot slutten, og en avsluttende planleggingskonferanse 

ble holdt på hurtigruteskipet “Vesterålen” 10.-12. mai. 

Scenariet for øvelsen utvikler seg rundt en kompleks masseskadesituasjon 

på et cruiseskip og store utslipp fra en oljetanker. Omfanget 

blir så enormt at det ikke er mulig å håndtere med lokale ressurser, og 

følgelig må det anmodes om internasjonal bistand. At det valgte området 

er sårbart både når det gjelder klima og miljø, gjør situasjonen ytterligere 

kritisk og komplisert. 

Det er unikt at det gjennomføres en øvelse av dette omfang som kombinerer 

så mange aspekter, blant annet søk og redning, miljøkatastrofe, 

registrering og behandling av skadde, håndtering av pårørende og 

medier m.v. Øvelsen er internasjonal, og foruten en rekke norske aktører, 

kommer deltagere fra blant annet Sverige, Danmark, Finland, og- 

Russland. Totalt vil mellom 2000 og 3000 deltagere være med i øvelsen. 

Målet for øvelsen er å bidra til bedre kommunikasjon, koordinering og 

samarbeid mellom land og sivil-militære enheter, som kan bli 

involvert i kriser i Barentsregionen. Dette skal bidra til styrket beredskap 

og økt effektivitet i redningsarbeidet. 

- Evnen til samhandling er en forutsetning for å kunne håndtere 

store ulykker og kriser, sier Jon Lea, direktør i DSB og øverste 

ansvarlig for Barents Rescue 2005. 

Kronprinsesse Mette-Marit 

æresmedlem i Norges 

Forsvarsforening 

Kronprinsesse Mette-Marit er utnevnt til 

æresmedlem i Norges Forsvarsforening. 

I den anledning var Foreningens President 

Håkon Randal og generalsekretær Arnold 

Blix i audiens på Slottet 6. mars og overleverte 

diplom og medalje som tegn på 

æresmedlemskapet. 

Gjerstad best 

i Aust-Agder 

Fylkesmannen i Aust-Agder har kåret Gjerstad 

kommune til den beste beredskapskommunen 

i fylket for 2004. Hederstittelen får kommunen 

for andre gang. Gjerstad kommune er en mønsterkommune 

for andre med sin vilje og positivitet 

i mange sammenhenger, lød det 

under kåringen. 

Smål NYTT 

Prosjektet 

“Samfunnssikkerhet GIS 

– Vestlandet” er i gang 

Fylkesmennene i Sogn og Fjordane, Hordaland 

og Rogaland har startet et prosjekt med hovedmål 

å få integrert risiko- og sårbarhetstankegangen i 

kommunale arealplanprosesser. Prosjektet skal 

utvikle en veileder som viser hvordan kommu- 

nene kan bruke geografiske informasjonssyste- 

mer (GIS) og Arealis-data som hjelpemiddel. 

Veilederen skal: 

• Motivere kommunene til å gjøre risiko og sårbarhetsanalyser 

(ROS-analyser) i forbindelse med 

arealplanleggingen 

• Vise hvordan kommunene kan bruke GIS som 

hjelpemiddel i dette arbeidet 

• Vise hvilke geodata som er aktuelle og kilder til 

data 

• Vise hvordan kommunene selv kan etablere nødvendige 

data 

• Foreslå organisatorisk og politisk tilnærming 

Prøvekommunene er Stavanger, Os og Stryn. De 

har nå valgt ut hvilke typer risiko de vil analysere 

nærmere. Prosjektet vil innhente aktuelle GISdata 

fra nasjonale etater som Norges geologiske 

undersøkelse, Norges vassdrags- og energidirektorat, 

DSB, Vegdirektoratet og Statens kartverk. 

Videre blir kommunene veiledet i å 

etablere data selv. Prosjektarbeidet vil 

være konsentrert om datafangst fram 

til sommeren. 


234_kfb_2-05.indd 19 31-05-05 13:57:27

20 l 

Av Anne Johanne Kvale 

Beredskap, forsvar, tryggleik, fred, konfliktar og krig - det er alltid nye bøker 

som vi vil tru lesarane vil vere interesserte i å bli orientert om 

NORSKE KVINNER PÅ AUSTFRONTEN 

Som kjent var det ein del norske kvinner, 450 i alt, som 

valde å reise til Austfronten og arbeide som ”frontsøstre”. 

Grunnen til at dei gjorde eit slikt val var nok ymse. Nokre 

var medlem av NS eller sympatisørar. Nokre hadde brør 

eller kjærestar som var frontkjemparar. Nokre var kan henda 

idealistar og ville gjere ein innsats for å hjelpe og pleie 

dei såra og døyande. Dei visste sikkert lite om kva dei gjekk 

til, og dei hadde det sikkert svært så tøft ofte. 

Nå har Egil Ulateig skrive ei bok om desse kvinnene. Boka 

har hovudtittelen ”Fordømte engler”. Englar var dei vel ikkje, 

men det kan vel tenkjast at nokre av dei ikkje burde fått den 

straffa dei fekk i 1945. 

Nå er Ulateig kjend for sine synspunkt på dei som var på 

feil side, og har levert mange forsvar for tidlegare frontkjemparar 

i artiklar og bøker. Men det er nok mange som 

er samde med han i at desse kvinnene, som sjølv meinte 

at dei var i teneste for Røde Kors, ikkje burde fått lange 

fengselsstraffar. Men kor etterretteleg er så materialet og 

informantane forfattaren byggjer boka si på? 

Denne meldaren har vanskar med å godta det biletet han 

teiknar av fengselsdirektørane på Bredtveit, Aaslaug 

Aasland og Margrethe Parm. Underteikna kjende dei båe. 

At t.d. Margrethe Parm såg mellom fingrane med at ein 

fangevaktar torturerte fangane, er det vanskeleg å festa lit 

til. For alle oss som kjede Margrethe Parm er det utenkjeleg. 

Ulateig har nok rett i at korkje det norske eller det 

inter nasjonale Røde Kors gjorde stort for å støtte og hjelpe 

desse kvinnene i 1945. Forfattaren skriv at nokre av dei tok 

kontakt med Astrid Nøkleby Heiberg då ho var president i 

Røde Kors, men møtte ei kald skulder. 

Det er vanskelege spørsmål Ulateig reiser. Var det ungdommeleg 

eventyrlyst meir enn ideologi og idealisme som fekk 

desse unge jentene, dei fleste under 20 år, til å reise til 

Austfronten? Burde dei ha forstått at dei valde feil, både 

politisk og moralsk? 

60 år etter 1945 er det vanskeleg å setje seg inn i tilhøva 

den gongen. Men at det vart gjort ein del feil i rettsoppgjøret 

kan ein vel vere samde om. 

Egil Ulateig: 

Fordømte engler 

Norske kvinner på Østfronten 

Reportasje forlag 


Nyel bøker 

Nyel bøker 

MOTSTANDSMANNEN GUNNAR 

SØNSTEBY 

Gunnar Sønsteby er motstandsmannen som er høgast 

dekorert her i landet. Nå kan alle få del i hans eventyrlege 

liv gjennom boka som historikar og leiar ved Heimefrontmuseet, 

Arnfinn Moland, har skrive om mannen som er ein legende 

i levande live. 

Sønsteby vaks opp på Rjukan og var sentral i motstandskampen 

under heile krigen. Han har sjølv skrive om dette 

i boka ”Rapport nr. 24”, som har kome ut i fleire opplag. 

Som sjef for den legendariske Oslo-gjengen planla og 

gjennom førde han dei fleste sabotasjeaksjonar i Osloområdet. 

Fleire gonger var det så vidt han kom seg unna. 

Moland fortel om livet hans både før, under og etter krigen, 

og naturleg nok er boka delt inn i 24 kapittel. 

Sønsteby er framleis (han er fødd i l918) i full aktivitet. Han 

er ein fengslande foredragshaldar, har halde mange tusen 

foredrag, særlig for barn og unge. Han har gjort ein stor 

innsats for krigsinvalidar, og er mannen som stiller opp for 

sine vener og andre som treng hjelp. Han er ein framifrå 

talsmann for demokratiet og Forsvaret. Han står det norske 

kongehuset nær, og var forlovar for Erling Lorentzen. 

Politisk vert han gjerne plassert på høgresida, men han er 

ikkje utan vidare med på det. I eit intervju seier han det slik: 

”Jeg vil heller si at jeg er overdrevent demokratisk, med 

klokkertro på at avgjørelser skal treffes ved frie avstemminger. 

Mine fire år i USA rett etter krigen har nok 

bidratt til å styrke min mistro til det politiske systemet i 

Sovjetunionen. Men min hjertesak, forsvarssaken, går på 

tvers av partiskillene, og jeg føler meg på talefot med folk 

i ulike politiske leire”. 

Boka er i stort format og rikt illustrert. Ei rekkje brev og 

originalt kildemateriale er gjeve att, såleis notat mellom 

Sønsteby og Jens Christian Hauge, notat der det er både 

humor og sarkasme. 

Arnfinn Moland : 

Gunnar Sønsteby 

24 kapitler i Kjakans liv 

Orion forlag 

234_kfb_2-05.indd 20 31-05-05 13:57:32

KVA TENKTE NAZILEIARANE? 

Det er kome ei rekkje bøker om det som hende i Hitler- 

Tyskland, og det kjem stadig nye. I fjor kom mursteinen, 

over 600 sider, om intervjua den amerikanske psykologen 

og psykiateren Leon N. Goldensohn gjorde med nazi- 

Tyskland sine massemordarar. 

I 60 år har desse intervjua lege på eit loft til dei nå vart 

offentleggjorde i redigert form. Dei vert kommenterte av 

professor Gellately, som er ekspert på nazi-Tyskland og 

andre totalitære regime. 

19 av dei som sto på tiltalebenken i Nürnberg under den 

internasjonale rettssaka er intervjua, samt 14 vitne. Den 

einaste som innrømmer at dei gjorde noko gale, er 

Auschwitz-kommandanten Rudolf Høss, som administrer te 

myrderia av ein million jødar i den største utryddingsleiren. 

Sommaren 1941 vart Høss kalla inn til Berlin, der Heinrich 

Himmler fortalde at Føraren ville løyse jødeproblemet ved 

kort og godt å avlive dette folket. Dette kunne bli ein 

vanskeleg jobb. Men ”dersom vi ikke utrydder jødene, 

kommer jødene til å utrydde tyskerne på et senere tidspunkt”. 

For Høss var ein ordre ein ordre. Det var berre å setje i 

gong og få gjort det mest mogleg effektivt. Til å byrje med 

gjekk drapa føre seg i Treblinka, der leirvaktene pressa inn 

til 200 inn i eit lite kammer, og så vart eksos frå bilmotorar 

leia inn. Men så vart Auschwitz bygd ferdig, og ein tok i bruk 

den giftige gassen Zyklon. Då tok det berre 15 minutt. 

Høss vart dømd til døden og hengd i april 1947. Han innsåg 

at det han gjorde var unaudsynleg og gale. Men han 

personleg tok ikkje livet av nokon, var berre leiar av 

utryddingsprogrammet. 

Gøring såg seg sjølv som ein kulturpesonlegdom. Han 

kunne godt ta på seg all skuld, og så kunne ein sende heim 

desse ubetydelege menneska som han aldri hadde høyrt 

om før. Desse ubetydelege menneska var slike som Wilhelm 

Keitel, feltmarskalk og stabssjef for Wehrmacht, Hans Frank, 

generalguvernør i Polen, Hjalmar Sehacht, tidlegare riksbanksjef, 

Albert Speer, som nekta å uttale seg… 

Dei fleste hevda at dei ikkje hadde noko mot jødar, og ikkje 

visste om kva som gjekk føre seg. Og hadde dei visst noko, 

var det lite eller ingenting dei kunne ha gjort. 

Leon N. Goldensohn: 

Nürnbergintervjuene 

En psykiaters møte med DHitlers betrodde menn 

Damm forlag 

Nyel bøker Nyel bøker 

FRONTKJEMPAREN OG QUISLING 

MOTSTANDAREN PER IMERSLUND 

I fjor kom det ut ei bok om Per Imerslund, eit namn som 

sikkert var ukjent for mange. Det er ei bok på over 500 

sider, og det er ei utruleg soge, eller rettare sagt, fleire 

slike vi vert kjende med. 

Per Imerslund var nazist, men på ingen måte nokon beundrar 

av Quisling. Han vaks opp i Oslo, Berlin og Mexico. 

I 1936 kom han attende til Noreg. 

Våren 1937 var han med i krigen i Spania og slost for 

Franco. I 1940 var han med i Finlandskrigen, og i 1941 var 

han ein av frontkjemparane i divisjon Wiking i Ukraina. 

Faren var forretningsmann, og ikkje så lite av ein eventyrar. 

Han hadde dragning mot menn, og det hadde sonen også, 

sjølv om han gifte seg og fekk to barn. 

Per Imerslund var, om han var nazist, opposisjonell mot 

Hitler og Terboven. Han planla attentat mot Quisling. Han 

var misnøgd med at den norske ”Føraren” berre gjorde 

Noreg til eit lydrike under Hitler. Men planane om å bortføre 

og likvidere Quisling vart som kjent aldri gjennomført. 

”Det ariske idol” er hovudtittelen på boka, og Imerslund 

var prototypen på den idealistiske, blonde, vakre 

germanaren. Han var ein helt både for nazistar og heidningar. 

Han hadde stor sans for den gamle gudelæra, og 

det var dei som meinte at det var Odin sjølv som snakka 

med Imerslund si røyst. 

Imerslund vart ingen gammal mann. Han døydde berre 31 

år gammal, truleg av blodforgiftning, då han slo oppatt ein 

skade han hadde fått under vinterkrigen. 

Då han låg dødssjuk, sende han bod på fetteren sin, motstandsmannen 

Christian Christensen, den seinare CC i 

Morgenbladet. Han ville gje han namna på gruppa si av 

eidsvorne menn, som var klare for å slåss mot tyskarane. 

Han enda altså livet med støtte til Milorg og kampen mot 

okkupasjonsmakta. Han såg for seg at framtida sitt Noreg 

skulle styrast av ein krigarkaste, rekruttert frå Milorg og 

frontkjemparane. 

Ein kan vel seie at dette er av bøkene frå den andre sida. 

Tidlegare er det kome fleire slike bøker, m.a. av Kjell Fjørtoft 

og Egil Ulateig. Truleg vil vi få fleire slike bøker i framti da. 

Terje Emberland/Bent Roughtvedt: 

Det ariske idol 

Forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund 

Orion forlag 


234_kfb_2-05.indd 21 31-05-05 13:57:39

✂ 

Tursekk og genser 

med KFB-merke 

KFB kan nå tilby tursekk 

med KFB-merke og genser 

(pique-type) til følgende 

priser: 

Tursekk: kr 200,- 

Genser (pique): kr 170,- 

Tursekken fås i to størrelser og to 

farger: Marineblå og sort. 

Genserne fås i størrelsene liten, medium 

og XXL i fargene hvit, rød og 

marine. 

❑ Ja, jeg bestiller 

Navn: .................................................... 

Adresse: .............................................. 

Postnummer: ...................................... 

Sted: ..................................................... 

Bestillingen sendes KFB, Oslo mil/ 

Akershus, 0015 Oslo 

Du kan også bestille på telefon 

22 42 49 12/23 09 34 58 

eller på epost: kfb@kfb.no 

22 l 


KFB-materiell 

KFB selger en rekke profileringsartikler til kostpris. KFB har også forskjellig materiell for informasjon 

og skolering. Til utlån på stands, markeder og liknende har vi KFB-parasoller og to store 

rullgardinplakater. Plakat med KFB-logo er gratis. 

PROFILERINGSVARER 

❑ Ur/Røykvarsler KFB logo kr 245,- 

❑ Liten lommelykt m/kniv med KFB logo kr 212,- 

❑ Lommelykt maglite AA med kr 163,- 

❑ Joggedress L/XL med KFB logo kr 205,- 

❑ Joggedress XL/XXL med KFB logo kr 210,- 

❑ Handlevognsmynt med KFB logo kr 10,- 

❑ Backpack large, sort sekk m/KFB logo kr 220,- 

❑ Clique backpack liten mørk blå m/KFB logo kr 200,- 

❑ Clique backpack liten sort m/KFB logo kr 200,- 

❑ Marion dame pique, marine i str xxl m/KFB logo kr 170,- 

❑ Marion dame pique, rød i str medium m/KFB logo kr 170,- 

❑ Marion dame pique, hvit i str smal m/KFB logo kr 170,- 

❑ Lykt blå m/hvit lys kr 15,- 

TINNVARER 

❑ Kammerstake m/hank kr 210,- 

❑ Skål kr 217,- 

❑ Bøker 

❑ Kvinnenes forsvarshistorie kr 175,- 

❑ Kvinners Frivillige Beredskap 50 år kr 50,- 

❑ Kvinner i beredskap i 40 år kr 20,- 

STØTTEMEDLEMSKAP 

❑ Støttemedlemskap kr 100,- 

KURS 

KFB tilbyr kursene Emosjonell førstehjelp og "Opplæring i sivilt beredskap". 

De kan gjennomføres som studieringer. Kursledermappe koster kr 100,- pr kurs. 

BESTILLING 

Telefon: 22 42 49 12. Telefaks: 22 42 85 52. E-post: kfb@kfb.no 

KFB-NYTT: 

Hanne Garder ny organisasjonssekretær 

Fra 1. april tiltrådte Hanne Guro Garder (45) som ny organisasjonssekretær 

i KFB etter Randi Limyr. Hanne bor på Strømmen, er samboer 

med Bjørn Erik og har en gutt på åtte år. Hun er født og oppvokt 

på Fjellhamar i Lørenskog kommune utenfor Oslo. For 25 år siden 

flyttet hun over til nabokommunen Strømmen og har blitt værende 

der.Oppveksten var fylt med mye speiderarbeid og håndball. Hun er 

utdannet innen markedsføring, og har arbeidet innenfor dette feltet i 

hele sitt yrkesaktive liv. Lengst fartstid har hun i reklamebransjen som 

konsulent og rådgiver, men har også jobbet mange år som markedssjef. Hanne er innrullert 

i Sivilforsvaret og var blant annet i virksomhet under flomkatastrofen på Østlandet i 1995. 

Hun beskriver seg selv ellers som en voksen jente med glimt i øyet og som er meget glad 

i friluftsliv, samfunnsengasjert og kulturinteressert. 

234_kfb_2-05.indd 22 31-05-05 13:57:47

KFBS HOVEDSTYRE 

KFBs Hovedstyre består av en representant 

for hver organisasjon på landsplan 

samt en leder og en nestleder. 

Leder Gretha Thuen, Langliveien 4, 

1593 Svinndal 

Nestleder Anne-Lise Johnsen, 6494 Vevang 

Medlemmer Synnøve Lohne Knudsen, 

NOFU-Komm.forb. 

Ingebjørg Widding, NFF 

Toril Bjørken Skjørholm, NBK 

Anne Hatlevik, NFK 

Lillian Irene Haugen (K&F) 

Else Langberg Buraas, NLF 

Gerd Jakobsen (NSSR) 

Hilde Nystad (NFKB) 

KFB HAR SOM FORMÅL Å 

ARBEIDE FOR Å STYRKE 

LANDETS BEREDSKAP 

er et samarbeidsorgan for følgende frivillige 

og faglige organisasjoner: 

NOFU-Kommunikasjonsforbundet 

Nasjonalforeningen for folkehelsen (NFF) 

Norges Bygdekvinnelag (NBK) 

Norges Fiskarkvinnelag (NFK) 

Norges Kvinne- og Familieforbund (K&F) 

Norges Lotteforbund (NLF) 

Redningsselskapet (NSSR) 

Nettverk for kvinnelig befal 

H.M. Dronning Sonja er KFBs ærespresident 

Prinsesse Astrid fru Ferner er KFBs høye beskytter 

� 

LEDERE/KONTAKTPERSONER I KFBS FYLKESKOMITÉER: 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

234_kfb_2-05.indd 23 31-05-05 13:57:57

24 l 

Markeringen i gang 

- Programmet er ikke ensidig fokusert på 1905. 

Med den svenske forsvarsattacheen på 

første benk, var det en uavhengighetsmarkering 

i forbrødringens tegn som tok 

til i Fanehallen på Akershus 12. april. Både 

forsvarsminister Kristin Krohn Devold og 

general Sverre Diesen fremhevet dagens 

gode samarbeid med nabolandet. 

GODT BRODERSKAP 

- Sjansen for krig var helt reell i 1905, og 

i de første årene etter oppstod flere 

problemer mellom våre to land, sa 

forsvarsministeren. 

- Da er det godt å kunne fastslå at i årene 

som har gått, har dette blitt fjerne minner. 

Vi har siden fått et godt broderskap. I dag 


arbeider vi sammen, side om side, i 

samarbeid både nasjonalt og inter nasjonalt, 

konstaterte Kristin Krohn Devold. 

AVSKREKKENDE EFFEKT 

Forsvarets deltakelse i 1905-markeringen 

skal fremheve forsvarsrollen i forkant av 

unionsoppløsningen. 

- Forsvaret spilte, etter vårt syn, en stor 

rolle i 1905,understreket Sverre Diesen. 

- Vi må finne oss i at visse av vår tids 

historikere setter spørsmålstegn ved 

dette, men mener likevel at datidas norske 

forsvar var så sterkt og godt rustet at det 

nødvendigvis må ha hatt en av skrekkende 

effekt på svenskene, mente generalen. 

MUSEUMSBESØK 

Også 1905-utstillingen ved Forsvarsmuseet 

ble offisielt åpnet tirsdag formiddag.Under 

markeringsåpningen 

ble blant annet Norges festningsverk, 

mobilisering og maritime styrke trukket 

frem som avgjørende faktorer for hvorfor 

Sverige vegret seg for å gå inn og 

stanse nabolandets uavhengighetslyst. 

BENYTTER SJANSEN 

Arrangementene i regi av Forsvaret i 2005 

vil foregå i form av seminarer, på øvelser, 

kulturelle markeringer og i en rekke andre 

sammenhenger. 

Planleggingskooordinator for 1905markeringen, 

brigader Ole Sannes, frem- 

Returadresse: 

Kvinners Frivillige Beredskap 

Oslo mil/Akershus 

0015 OSLO 

C-BLAD 

Det skal også profilere Forsvaret i dag og i fremtiden, sa forsvarssjef Sverre Diesen da han 12. april 

erklærte Forsvarets markering av uavhengigheten for startet. 

Av Marius Nergård Pettersen og Mariann Dybdahl (foto), Forsvarets mediesenter 

FANEHALLEN: Ole Sannes, som har hatt ansvaret 

for planleggingen av hundreårsmarkeringen i 

Forsvaret, og Sverre Diesen tar i mot forsvarsminister 

Kristin Krohn Devold. 

hevet at avdelinger og organisasjoner i 

Forsvaret vil benytte anledningen til å 

vise seg selv og den militære rollen i de 

hundre årene som har gått siden uavhengighetens 

fødsel.- En målsetting må være 

å spre budskapet om at et forsvar er viktigst 

når det ikke blir brukt, sa han. 

Les mer om 1905-markeringen på: 

Forsvarets 1905-sider 

”Et vern for fred og frihet”. Slik beskrev Sverre 

Diesen Forsvaret hundre år etter unionsoppløsningen. 

234_kfb_2-05.indd 24 31-05-05 13:58:39

nr.2 2005 - Kvinners Frivillige Beredskap

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?