nr.1 2006 - KFB

Nr 1/2006 

 

 

 

Bastioner faller 

En blindgjenger krysser sine spor 

Vi vet mer enn vi tror 

Likestilling 

eller mangfold?

Redaktør 

Leder 

Av innholdet: 

2 l KFB 1. KVARTAL 06 

Sent - og fortsatt ikke godt nok 

”Vi kommer sent; hr. Kunsel! Men vi kommer godt!” 

roper skipper Worse fra rekka på briggen ”Familiens 

Håb” når han vender tilbake til Sandsgaard etter en 

spennende tur til Rio de Janeiro. Med det utbruddet 

sikrer han sin plass i litteraturhistorien. Det går også 

sent med økningen av kvinneandelen i Forsvaret, og det 

er – i motsetning til skipper Worse – ikke godt nok. De 

siste tallene, som ble lagt fram på seminaret under årsmøtet 

til Nettverk for Kvinnelig Befal i Stavanger for 

kort tid tilbake, viste at 7-tallet enn å ikke var nådd selv 

om det var noen få desimaler som skilte. Både forsvarsministeren, 

sentrale og lokale representanter for Forsvaret 

ga uttrykk for både ønske og vilje til tiltak for å få flere 

kvinner til Forsvaret, og ikke minst beholde de man har. 

Trusselbildet har forandret seg siden den kalde krigen. 

Det har blitt langt mer komplisert og vanskeligere å 

forholde seg til, ikke bare for myndighetene, men for 

folk flest. 

De siste ukene har vært preget av debatt om ytringsfrihet 

og blasfemi. Fjernsynsbilder av opphissede demonstranter 

utløst av karikaturtegninger av profeten Muhammed 

har rystet og skremt oss. Det er imidlertid viktig å minne 

om at flertallet både i ikke-muslimske så vel som i 

muslimske land tar avstand fra bruk av vold. Vi alle har 

2 Ledere l 3 Bastioner faller l 4 Årsmøte for Nettverk for kvinnelig befal l 8 En blindgjenger krysser sine spor 

12 Vi vet mer enn vi tror l 16 Det ligger en løve under treet l 18 Naturlig å tenke beredskap l 20 Nye bøker 

22 Salgsmateriell l 

Den frivillige sesjonen vil være et viktig tiltak i så måte, og 

de siste meldingene fra diverse informasjons- og rekrutteringstiltak 

tyder på stor interesse fra jentenes side. Den frivillige 

sesjonen er en gyllen mulighet for Forsvaret, og det 

må legges stor vekt på å tilrettelegge denne på best mulig 

måte for å bevare jentenes interesse og engasjement. 

En kvinneandel på knapt syv prosent i det herrens år 2006 

er ikke et siffer som fortjener noen plass verken i litteratur- 

eller forsvarshistorien. Men heldigvis faller det noen 

bastioner: Vi gratulerer Ingrid Gjerde med jobben som 

gardesjef. Vi kommer sent; hr Kunsel, men litt fremover 

går det da, tross alt. 

Målfrid Bolstad 

Et felles ansvar 

et ansvar for at krefter i samfunnet som ønsker å dra fordel 

av striden ikke får utnytte situasjonen til sin fordel. 

Gjennom hendelsene den siste tiden er vi blitt minnet 

om at frihet vinnes ikke en gang for alle, men gjennom 

våre handlinger og holdninger hver dag året gjennom. 

Når det gjelder terror, vil det beste middelet for å 

forebygge dette være å bidra til at ingen av dem som bor 

i Norge føler seg satt utenfor samfunnet på en eller 

annen måte. Tar du utfordringen? 

Gretha Thuen 

23 Adresser

Bastioner faller 

Oberstløytnant Ingrid Gjerde tar over som sjef for Hans Majestet 

Kongens Garde til sommeren. På Håkonsvern er løytnant Elisabeth 

Løvlien første kvinnelige presten på Haakonsvern orlogsstasjon 

noensinne. 

Å bli første kvinnelige gardesjef synes 

Ingrid Gjerde er morsomt. 

- Det er viktig for kvinner i Forsvaret at 

vi også får lederoppgaver på dette nivået 

i Hæren. Jeg håper at jeg kan være et 

forbilde for andre. Men mitt fokus vil 

være å gjøre en god jobb som gardesjef, 

og jeg ønsker mer oppmerksomhet rundt 

Garden som avdeling enn rundt meg 

som person, sier hun til Forsvarsnett. 

FØRSTE KVINNELIGE 

GARDESJEF 

- Det er en stor glede og ære å få lede 

Garden. Det er en helt spesiell avdeling, 

med sin snart 150 år gamle tradisjon for 

å ivareta sikkerheten til kongefamilien, 

sier oberstløytnant Ingrid Gjerde. 

- Garden er kjent for å ha svært dyktig 

mannskap og befal, og jeg har store 

forventninger til avdelingen. 

Oberstløytnanten ser frem til en lederjobb 

på bataljonssjefnivå i Hæren, som 

gir et bredt spekter av utfordringer innenfor 

alt fra økonomi til ledelse. 

- Jeg er ydmyk overfor de krevende oppgavene 

og utfordringene som kommer, 

sier hun. 

BLE IMPONERT 

Ingrid Gjerde har bred erfaring fra 

Forsvaret, men er ikke gardist. Å ha 

voktet kongehuset selv er heller ikke noe 

krav for å bli Gardesjef. Gjerde mener i 

stedet hun kan bringe inn nyttig kompetanse 

fra infanteriet. 

- Jeg kan ikke så mye om vakttjenesten 

og musikk og drill, men Garden er mye 

mer enn dette, minner hun om. 

ERFARING FRA NORGE OG 

UTLANDET 

Ingrid Gjerde har bakgrunn fra infanteriet 

i Hæren, og har blant annet vært 

troppssjef i tidligere 3. bataljon i Harstad 

og troppssjef i Libanon. Hun har vært 

både troppssjef og kompanisjef i 

Telemark bataljon, og var kompanisjef i 

Bosnia i 1998-99. Gjerde har også 

Oberstløytnant 

Ingrid Gjerde tar over 

som sjef for Hans Majestet Kongens Garde til 

sommeren. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS. 

arbeidet i Hærens kompetansesenter for 

ledelse og i presse- og informasjonsavdelingene 

i Forsvarets overkommando 

og For svarsdepartementet. Hun avsluttet 

hoved fag i statsvitenskap i fjor, og tar nå 

amerikansk stabsskole og mastergrad i 

strategi i Kansas, USA. 

FØRSTE KVINNELIGE 

PREST PÅ HAAKONSVERN 

Løytnant Elisabeth Løvlien utfører sin 

førstegangstjeneste og ser frem til en god 

prestetilværelse på basen. Hun har fått 

ansvaret for mannskapet på MTB-ene og 

skal ha etikkundervisning på KNM 

Tordenskjold ved siden av de tradisjonelle 

presteaktivitetene som dåp, konfirmasjon 

og andre handlinger knyttet til kirken. 

- Sjøforsvaret er en fin plass å starte 

arbeidet sitt på. I stedet for å være prest i 

en menighet, blir jeg en del av en stab som 

jeg kan støtte meg til og søke råd hos. Det 

er en trygg start, i en tjeneste som jeg tror 

blir variert og spennende. I mange 

situasjoner, spesielt for kvinner, er det lettere 

å snakke med en kvinnelig prest enn en 

mann. Og så er det viktig at vi gjenspeiler 

den generelle befolkningen, mener den 

nyutnevnte presten til Forsvarsnett.no. 

Elisabeth Løvlien er den andre kvinnelige presten til å utføre sin verneplikt i Forsvaret, men den første noensinne på 

Haakonsvern Orlogsstasjon. Foto: Håvard Hanasand. 

KFBs leder Gretha Thuen nestleder Anne-Lise Johnsen org.sekr. Hanne Garder redaktør Målfrid Bolstad 

utgiver Kvinners Frivillige Beredskap, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo Besøksadesse: Skippergata 17 

tlf 22 42 49 12 - 23 09 34 58 fax 22 42 85 52 design og grafisk produksjon RM grafika as www.rmgrafika.no 69 700 560 

opplag 7500 nb stoff fra bladet kan brukes fritt med kildeang. epost: kfb@kfb.no inernettadresse: www.kfb.no 

KFB 1. KVARTAL 06 l 3

KVINNER I FORSVARET: 

Likestilling 

eller mangfold? 

Kvinnene er lei av ord. Nå vil de ha handling, tiltak og målinger av tiltakene. Alle seminardeltakerne på 

årsmøtet for Nettverk for Kvinnelig Befal var enige om at det går for seint med økningen av kvinneandelen 

i Forsvaret. 

Av Målfrid Bolstad - Foto: Eirik Hovland 

Knapt sju prosent er det siste tallet 

kommandørkaptein Jan W. Smidt fra 

Personell-og økonomistaben kan vise til. 

Da er det et stykke å gå før man når den 

15 prosent-andelen som er målet i 2008. 

Selv det syntes ikke likestillingsråd Trude 

Johnsen fra LO var noe å skryte av. 

- Kvinnene må utgjøre minst 20 - 30 prosent 

for at de skal få reell innflytelse og ikke bare 

være en miljøfaktor, mente hun. 

Årsmøtet i Nettverk for Kvinnelig Befal samlet mellom 60 og 70 deltakere. 


INTERESSERT 

FORSVARSMINISTER 

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- 

Erichsen var til stede under hele seminaret. 

Hun ønsket å være til stede både

for å dele sine tanker omkring målsettingen 

om økt kvinneandel, kvinner i 

internasjonale operasjoner og familiepolitikken 

i Forsvaret, men også få nyttige 

innspill for hvordan ting kan legges til 

rette for å få flere kvinner inn i Forsvaret 

og, ikke minst, bli der. 

- Som forsvarsminister vil jeg ha et 

spesielt fokus på å få flere kvinner i 

ledende stillinger i Forsvaret. Gode og 

synlige rollemodeller er viktig. 

SESJON VIKTIG 

VIRKEMIDDEL 

- Sesjon for kvinner er et viktig virkemiddel 

som forhåpentligvis vil øke kvinneandelen 

blant alt befal. Sesjonsdagen vil 

være en anledning til å bli kjent med 

hvilke muligheter som finnes i Forsvaret, 

sa forsvarsministeren, som trodde at en 

av grunnene til at vi har så få kvinner i 

Forsvaret, er at kvinnene er lite kjent med 

de gode utdannings- og karrieremulighetene 

som Forsvaret kan tilby. 

- Jeg ønsker en mangfoldig og velbalansert 

organisasjon. En økt kvinneandel vil i 

seg selv gi et bedre forsvar. Mangfold er 

viktig, og mangfold hører et moderne samfunn 

til. Sånn sett kan man si at kvinner er 

ett måleparameter på hvor moderne en 

organisasjon er. Nyere forskning, erfaring 

og teoriutvikling understøtter et perspektiv 

som ser en mangfoldig arbeidsstyrke med 

komplementære ferdigheter og verdier 

som en ressurs for bedrifter, understreket 

Strøm-Erichsen. 

JA TIL KVOTERING 

Når det gjelder kjønnskvotering påpekte 

Strøm-Erichsen at det ikke i noe tilfelle 

SAGT PÅ SEMINARET: 

”Hvorfor er menn så forbasket godt for 

Forsvaret?” 

”Sesjon for kvinner er en gyllen anledning” 

”Det skjer ikke noe før du begynner” 

”Skift fokus til: Hvordan skal vi få kvinner 

til å ville ta lederutfordringer i Forsvaret?” 

”Glad for organisasjonene som vedlikeholder 

interessen for Forsvaret” 

”Mor er en viktig pådriver 

og yrkesrådgiver” 

”Etikk må få mer plass” 

Nytt styre 

Det nye styret i nettverket ser slik ut: 

Rittmester Helen Christensen (leder) 

Orlogskaptein Kristin Arntzen Andersen (nestleder) 

Løytnant Yvonn Andreassen 

Major Ingrid Hernes, kaptein June Sørmo 

Major Catatrina Ruud, styremedlemmer 

Under årsmøtet ble oberst Kristin Lund utnevnt til 

æresmedlem for sitt virke for kvinner. 

”Mannskulturen er ennå ikke skikkelig 

utfordret”. 

ville bli tale om å ta inn ukvalifiserte 

personer, men å bruke moderat kvotering 

til å få opp kvinneandelen, og få et 

forsvar som både er velbalansert og 

mangfoldig i forhold til maskuline og feminine 

verdier. 

Hun fikk støtte både fra tidligere oberst 

Berit Ovesen og kommandørkaptein Jan 

W. Smidt, som begge oppfordret 

kvinnene til ikke å stritte så sterkt i mot 

kvotering – med henvisning til at både 

sivilt næringsliv og myndigheter har 

innført prosentgrenser for det underrepresenterte 

kjønnet. 

VIKTIGE I INTERNASJO- 

NALE OPERASJONER 

Når det gjelder kvinner i internasjonale 

operasjoner var forsvarsministeren helt 

klar på at kvinners plass i internasjonale 

oppdrag ikke bare er berettiget i betydelig 

grad, men også sterkt ønskelig. 

Hun viste til at internasjonale operasjoner 

ikke bare skal stoppe konflikter og overvåke 

situasjonen, men også bidra til å 

gjenopprette tilliten mellom partene og 

skape grunnlag for et vel fungerende 

samfunn. 

FØLGER OPP 

SIKKERHETSRÅDETS 

RESOLUSJON 1325 

- FN sikkerhetsrådsresolusjon nr 1325 

er den første sikkerhetsresolusjon der 

behovet for kvinner i fredsoperasjoner 

beskrives. Resolusjonen framhever 

behovet for kvinner som bidragsytere for 

konflikthåndtering og i politiske prosesser. 

Kvinner ikke bare ofre, men også 

samarbeidspartnere. En større andel av 

kvinner i uniform ute i fredsoperasjoner 

vil blant annet gjøre samarbeidet med 

lokale kvinner og kvinneorganisasjoner 

lettere og dermed sikre bedre tilgang til 

informasjon og dermed mulighet til å 

oppnå operasjonens mål, sa forsvarsministeren, 

som minnet om at regjeringen 

skal utarbeide en norsk plan for hvordan 

denne resolusjonen skal følges opp. 

- Forsvaret vil være en viktig bidragsyter 

til planen. Kunnskap om kvinnenes rolle 

og situasjon i de samfunn våre styrker 

opererer i, skal inngå som en naturlig del 

av forberedelsene til deltaking i internasjonale 

operasjoner. Også derfor vil vi ha 

Nettverkets første 

æresmedlem, 

oberst Kristin Lund. 


6 l 

flere kvinner i Forsvaret, sa forsvarsminister 

Anne-Grete Strøm-Erichsen, og 

viste til de positive erfaringene fra 

kvinne lig deltakelse i den norske bataljonen 

NORBATT i Libanon: 

- Kvinnene bidro til et senket spennings- 

og aggresjonsnivå. Ved å ta kontakt med 

lokale kvinner og diskutere kvinnerelaterte 

problemer og hverdagslige tema 

fikk misjonen også tilgang til verdifull 

informasjon om lokalsamfunnet. 

Eksempelvis var det viktig å kunne utføre 

kropps visitasjon for å finne våpen 

også på de lokale kvinnene fordi de var 

aktivt engasjert i konflikten. Ved at norske, 

militære kvinner utførte denne 

kroppsvisiteringen, klarte man å vise respekt 

overfor kvinnene og den lokale 

kulturen. 

Uten denne respekten kunne sikkerhet en 

til FN- personellet ha blitt svekket, og 

forsoning vanskeligere å oppnå. 

KVINNER HELT 

NØDVENDIG 

Oberst Kristin Lund påpekte at i 

internasjonale operasjoner er det ikke 

De to fenrikene Kine Bråten (t.v.) og Tonje Torkelsen har begge lyst på et år i utlandet mens de ennå 

har sjansen… 

bare ønskelig med en betydelig andel 

kvinner. Det er simpelthen helt nødvendig 

for at Forsvaret skal kunne løse oppgaven 

sin. - Men det er ikke bare i muslim- 

ske land at kvinner er helt nødvendig for 

Forsvaret. Slutt å snakk om mangfold, 

snakk om likestilling, var Kristin Lunds 

klare oppfordring. 

Kvinner i Forsvaret 

– en grønnplantefaktor? 

”Hvis det viktigste argumentet for å få flere jenter inn i Forsvaret ligger i en forventning om at de skal sørge for at tøffe mannsmiljø 

mykes opp, så er det likestilling brakt ut i parodien. Likestilling er likt lønn for likt arbeid, ikke å kvotere 

jenter inn i yrker hvor de stiller med handikap som tvinger den inn i rollen som frodige fredsliljer, dekorativ 

eføy eller smårare sukkulenter. Aaarrghhh! 

Jeg brølte til radioen fordi innslaget om frivillig sesjon for jenter ikke ble begrunnet med et eneste 

faglig argument. Ingen sa at jenter ville klare seg like godt som gutta i felten, og ingen sa at jenter 

– i konfliktsituasjoner, krig eller fred – har egenskaper og evner som vårt forsvar har manglet 

og trenger. Det eneste argumentet for å få jentene inn var, ja nettopp, grønnplantefaktoren. 

Når ble det likestilling å lokke jenter inn i yrker hvor de ikke har nubbtjangs til å bli like gode 

som gutta og derfor tvinges inn i rollen som miljømyknere – en avansert kloning mellom 

dekorative og luftrensende grønnplanter og AG3-kyndige sosialarbeidere med smått sexy 

kamuflasjemaling i trynet? 

Det er mulig at gutta med stål i bein og armer ikke lenger er de viktigste for Forsvaret, og 

at det som nå behøves er jenter og gutter med kjappe hoder og mye vett i panna. Er det 

jentehodene Forsvaret er ute etter, bør det rulles ut tungt skyts mot de gammeldagse 

holdningene. Jentehoder er ikke synonymt med mykemiddel i potter”. 

KFB 1. KVARTAL 06 

(Margrethe Ekanger i Nordlys, i en harmdirrende reaksjon på et radioinnslag om frivillig sesjon for kvinner)

2007 blir europeisk likestillingsår 

Som et ledd i kampen mot forskjellsbehandling har EUkommisjonen 

foreslått at 2007 blir et europeisk år der 

temaet er like muligheter for alle. Likestillingsåret skal 

spesielt sette søkelyset på fire mål: 

skape økt bevissthet om rettigheter i forbindelse med 

likeverdig behandling 

Verneverdige tette trehusbebyggelser for 

fremme debatten om midler til å styrke den sosiale 

deltakelsen blant underrepresenterte grupper 

verdsette mangfoldighet 

fremme respekt og toleranse 

(EP info nr 40/05) 

dårlig brannsikret 

Brannsikringen av verneverdige tette trehusbebyggelser er ikke god nok. 

En kartlegging Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) har gjort 

i samarbeide med Riksantikvaren (RA), 

viser for eksempel at det foreligger 

helhetlige brannsikringsplaner for bare 

10 av 167 kartlagte områder. 

Områdene strekker seg over hele landet 

- fra Kristiansand i sør til Bugøynes i nord, 

men størrelse, type bebyggelse m.v. 

v arierer fra område til område. Trondheim 

og Bergen har flest områder. 

Det er en nasjonal målsetting, gitt i 

Stortingsmelding nr 41 (2000-2001), at 

branner med tap av uerstattelige nasjonale 

kulturverdier ikke skal skje. Tett verneverdig 

trehusbebyggelse med fare for områdebrann 

omfattes av denne målsettingen. 

- Mange steder har man kommet godt i 

gang med brannsikringstiltak av verneverdig 

trehusbebyggelse, men i mange kommuner 

er det ikke arbeidet så systematisk 

som ønskelig med planer for slokkeinnsats 

og fremtidig brannsikringsarbeid. Brann i 

slike områder kan spre seg hurtig og medføre 

tap av miljømessige og kulturhistoriske 

verdier, sier avdelingsdirektør Terje 

Olav Austerheim i DSB. 

- Derfor er det viktig å tenke gjennom 

hva som kan skje og hvordan man skal 

forhindre og takle en brann. 

Han håper at rapporten fra kart leggingen 

vil bli brukt som grunnlag i det videre 

brannsikringsarbeidet, men understreker 

at det er en stor oppgave å sikre eldre tett 

trehusbebyggelse mot områdebranner. 

Det krever blant annet at ulike aktører 

samarbeider om langsiktige oppgaver. 

Eier har ansvar for å sikre egen bygning, 

men det er ikke like klart hvem som har 

ansvar for å innføre tiltak som forhindrer 

brannspredning mellom hus og mellom 

kvartaler. 

- Utfordringen er å få fellesskapet til å 

tenke brannsikring i et mer utvidet 

perspektiv enn man er vant til. 

Brann sikkerheten i det enkelte hus er i 

stor grad avhengig av hvor brannsikker 

bebyggelsen i resten av området er, sier 

Austerheim. 

Undersøkelsen som DSB gjennomførte 

i fjor viser blant annet at svært mange 

brannvesen mangler innsatsplaner for 

trehusbebyggelsen. 

Smål NYTT 

Få brannvesen har utført tilsyn i områdene 

Det er utarbeidet brannsikringsplan for 

bare 10 av områdene 

Vannforsyningen i 142 av områdene vurderes 

som god til tross for at analyse av 

vannforsyningen i tilfelle av storbrann bare 

er gjennomført for 26 av områdene 

Brannvesenet i bare ca en tredel av områdene 

har involvert og informert beboerne 

om brannsikkerhetsarbeidet. 

Det i hele 94 av områdene ikke er rapportert 

at det er gjennomført tilsyn av 

elektriske anlegg 

Kartleggingen omfatter 167 tette trehusbebyggelser 

i 79 kommuner, men etter 

Riksantikvarens vurderinger er det fortsatt 

15-20 områder som det ikke er mottatt 

informasjoner om. Rapporten gir derfor 

en ufullstendig oversikt, men likevel en 

god status på brannsikkerheten 

i disse områdene. 

Hele rapporten og kommuneoversikt 

finner du på www.dsb.no 


En blid fenrik med sine menn. 

Camilla V. A. Hellern foreviget i 

1992 med deltakere fra Kolsås 

HV i Bærum. 

EN BLINDGJENGER 

krysser sine spor 

Det humres, smiles og nikkes gjenkjennende blant seminardeltakerne 

når Camilla V. A. Hellern forteller om sine opplevelser i 

Forsvaret, slik hun har gjengitt dem i boka ”Blindgjenger”. Vi er på 

årsmøtet for Nettverk for Kvinnelig Befal, og Camilla har lest om 

sitt første 3000 meter-løp for forsamlingen. 

Til daglig er Camilla Victoria Aubert 

Hellern lektor ved Greveskogen videregående 

skole i Tønsberg med fagene 

norsk, fransk, drama, film og teater. I to 

år – fra hun var 21 til 23 tjenestegjorde 

hun i Sjøforsvaret. Siden ble hun overført 

som befal til Heimevernet. I dag er hun 

fenrik og troppssjef i HV01 og stortrives 

med det. 


- Ikke alle har lyst å bli toppledere. Det 

er fint å være fornøyd med den jobben 

man har! 

JEG – EN BLINDGJENGER 

- Blindgjenger – hva legger du i det? 

- En blindgjenger er betegnelsen på et 

sprenglegeme som ikke eksploderer ved 

nedslaget. En blindgjenger er der for å 

gjøre en jobb, men er dessverre litt 

annerledes enn de andre – og fungerer 

heller ikke som forventet. Som kvinne i 

Forsvaret er det ikke til å unngå at man 

kjenner seg slik i blant. Man er annerledes, 

både sårbar og farlig på samme tid. 

Man oppleves både som en utfordring 

og en trussel. 

I mange situasjoner har jeg vært på 

randen av eksplosjon, men i motsetning 

til en ekte blindgjenger, som ikke 

detonerer på grunn av en tilfeldig teknisk 

feil, har jeg bevisst styrt utenom konflikter. 

Jeg har nok behersket meg mer i 

Forsvaret enn jeg ville gjort i det sivile 

liv!

Dette har Camilla lært 

Å VÆRE EN TYDELIG LEDER 

I skolen er det viktig å vise hvem som er 

leder, ikke bare kamerat. 

SELVDISIPLIN 

Jeg hadde liten struktur i å studere! Jeg 

lærte å planlegge og å forberede for å 

oppnå respekt og troverdighet. 

VIKTIGHETEN 

AV RIKTIG STEMMEBRUK 

Jeg følte meg liten og rar når jeg skulle 

kommandere, og måtte jobbe med 

stemmen for at den ikke skulle høres 

latterlig ut. Nå underviser jeg i drama, 

og har stor nytte av disse erfaringene 

fra Forsvaret. 

SELVSTENDIGHET 

Man kan være både seriøs og streng, 

men likevel hyggelig og humoristisk. Jeg 

tror man oppnår mer tillit ved at man 

viser menneskelighet, ikke bare kjefter 

og smeller. 

KOMPLEKS UTFORDRING 

- I boka beskriver du mange situasjoner 

som forteller både om makt og avmakt, 

fra dusj- og doscener til plystreseanser 

og inspeksjonsrunder.. Om forelskelse 

og forhold, sorg og respekt for våpen, 

ensomhet og grensesetting, om ydmykhet, 

trygghet og samhold. 

- Å finne sin plass i Forsvaret for en 

kvinne er utfordrende. Mange ganger var 

den beste strategien å redusere fokuset 

på seg selv, gå stille i dørene og ligge 

lavt i terrenget. Heldigvis har mange forhold 

utviklet seg positivt siden jeg gikk 

inn leirporten for første gang og ikke ante 

hva som ventet meg av krevende og 

overraskende opplevelser. Fysisk ligger 

også forholdene bedre til rette for kvinner 

i dag. Spørsmålet er om det har skjedd 

noen endring på det psykiske og sosiale 

plan? Det er fint at dagens kvinnelige 

rekrutter kurses i det å være kvinne i 

militære og får gode råd og tips på veien. 

Å JOBBE UNDER STRESS 

OG PRESS 

Synes fortsatt at dette kan være vanskelig, 

må hele tiden være bevisst på å 

bruke folk rundt meg. En viktig lærdom 

er at er man fysisk god, sitter det over 

på det mentale. Du tåler mye mer mental 

trøkk hvis du er i god fysisk form. 

SELVBEHERSKELSE 

Har lært meg å ikke overreagere for bagateller. 

Jeg er en åpen og impulsiv person, 

men i uniform måtte jeg beherske meg. 

Å SKILLE SAK OG PERSON 

I Forsvaret lærer man seg å samarbeide 

med de underligste mennesker! Til tross 

for ulikheter og uenigheter ble vi plassert 

sammen. Jeg kunne være kjempeirritert 

på noen, men lærte meg at det gikk fint 

an å gå på kino sammen om kvelden. 

Å LIKE MENN 

De surmuler sjelden, er oftest skvære 

og er greie å jobbe sammen med. De 

Men også menn burde antakeligvis veiledes 

noe mer om det å samarbeide med 

kvinner i slike miljøer – av menn. Ansvaret 

må ikke utelukkende legges på kvinnene. 

I skolen snakkes det mye om differensiering 

– at elever har ulike behov og evner 

og må av og til behandles ulikt. Kanskje 

det samme må gjelde i Forsvaret? 

NYTTIGE ERFARINGER 

Det var interessen for idrett og ønsket 

om noen reale fysiske utfordringer som 

var den utløsende faktoren for at Camilla 

Hellern valgte Gymnastikkskolen i 

Forsvaret. Hun var aktiv i judo- og 

speidermiljøet, og ble inspirert både av 

eldre kamerater i dette miljøet og av en 

eldre bror som snakket om opplevelsene 

fra tiden i Forsvaret. 

- En kvinnelig offiser informerte dessuten 

om Forsvaret på den videregående 

skolen jeg gikk på, og det tente gnisten 

ytterligere. Kanskje var det også et lite 

Camilla Victoria Aubert Hellern er i dag lektor i 

videregående skole og troppssjef i Heimevernet. 

har en uanstrengt omgangsform, evne 

til å konsentrere seg 100 prosent om en 

ting om gangen, er gode på samhold 

og rettferdighet og flinke til å skille sak 

og person. 

AT MENN KAN LÆRE MYE 

AV KVINNER 

De kan lære noe om diplomati, omsorg, 

overblikk på mennesker og situasjoner, 

og ikke minst – å lese kroppsspråk! 

opprør mot det etablerte kjønnsrollemønsteret 

og forventningene om en 

akademisk karriere, ikke minst fordi jeg 

akkurat da kom fra et studium ved 

Universitetet hvor flertallet var kvinner. 

Jeg har aldri angret på at jeg valgte 

instruktørutdanning i stedet for idrettsutdanning. 

Det har hatt avgjørende betydning 

for mine seinere studier og yrkesvalg. 

Da jeg noen år etter min tid i Forsvaret tok 

Pedagogisk seminar ved Universitetet, 

syntes jeg at vi ble hardere drillet på befalskurset 

enn på Universitetet. Takket 

være erfaringen fra Forsvaret følte jeg meg 

ganske trygg både på seminaret og seinere 

i praksisperioden i videregående skole. 

Undervisningen av umotiverte rekrutter 

lærte meg mye både om å undervise og 

administrere en gruppe mennesker. 

- Anbefaler du jentene i klassen din å 

velge en karriere i Forsvaret? 

- Absolutt. Mange jenter ville ha godt av 


å ”være mer i skogen”, lære å tåle en 

trøkk og tåle litt strabaser. Det er viktig 

at de får god informasjon, ikke minst fra 

kvinnelige offiserer, slik at de vet hva de 

går til. Nå når det blir sesjon for kvinner, 

er det viktig at Forsvaret viser interesse 

for jentenes egen kompetanse. Det er jo 

kompetansen man er ute etter! Jeg har 

selv sparket ut jenter som overhodet ikke 

hadde noe i Forsvaret å gjøre, sier 

Camilla Hellern. 

”Jeg måtte ikke bli sist. Selv om jeg var 

jente og antakelig løp saktere enn de fleste 

gutta på kullet, måtte jeg bare ikke bli sist. 

Jeg kom i mål på 12.19. Litt under tre 

minutter bedre enn kravet til kvinner. Jeg 

var helt gåen, og hadde aldri løpt så fort før. 

Jeg ble tatt inn som aspirant på befalskurset.” 

”Det ble en evig konkurranse hele tiden, i 

alle sammenhenger. Jeg strevde hardt med 

å finne logikk i det vi gjorde, både for å 

motivere rekruttene, men også meg selv, 

til å se nytten av leksjonene” 

”Jeg tenkte en del på identitet og kjønnsroller, 

og jeg følte meg til tider veldig 


ULEMPER, HUMOR OG 

KAMERATSKAP 

- Hvis du skulle nevne noen ulemper, hva 

ville du fremheve? 

- Jeg ble sliten av hele tiden å skulle 

balansere, ikke for feminin – ikke for 

maskulin, ikke for flink – ikke for dårlig. 

Man er sårbar fordi man hele tiden føler 

man er en trussel. Det å ha fokuset på 

seg selv som kvinne er ikke bare 

morsomt, man blir litt sliten av det også. 

Kvinnestemmen er også en ulempe! Det 

samme er ensomheten, man føler seg 

annerledes, litt rar og utenfor, har andre 

tanker.. Også fysisk blir man atskilt. 

androgyn i uniform. Tanken på hvordan det 

er lurt å oppføre seg, surret og gikk i hodet 

mitt til stadighet. Man måtte tenke før man 

handlet, men like fullt prøve å være kvinne” 

”Jeg erfarte at kvinner i større grad enn 

menn bidrar til å gi omsorg, få oversikt, 

gjøre miljøet mindre aggressivt, ha mer 

empati, tenke mer langsiktig og ha evnen 

til å gjøre flere ting på en gang.” 

”Jeg har følt meg fotfulgt av enkelte høyere 

befal og kjent at de fysiske grensene mine 

var nådd lenge før jeg ga meg. Jeg har følt 

meg pustet i nakken og fulgt med argusøyne 

faglig, og jeg har måttet stoppe opp 

og si fra enkelte ganger. Noen har tråkket 

over en psykisk grense, og det har vært 

øyeblikk som har vært vanskelige. Men det 

er heldigvis ikke regelen. Friheten til å 

handle etter eget hode og hjerte ha vært 

det mest fremtredende” 

”Jeg hadde to flotte år i Marinen og deretter 

tretten like gode år i Heimevernet, mye fordi 

jeg lo meg gjennom tjenesten. Ikke at jeg er 

useriøs og upålitelig i tjenesten, men for meg 

ble årene overveiende positive og lyst betonte 

på grunn av min egen innstilling. 

Under Nijmegenmarsjen ble jeg forlagt 

langt unna dem jeg reiste sammen med 

fra Norge, det kunne føles veldig ensomt! 

- Men det er all latteren, samhørigheten 

og alle de positive opplevelsene jeg tross 

alt vil komme til å huske best fra tiden i 

Forsvaret. For ikke å snakke om alt jeg 

lærte om meg selv, og mitt samarbeid 

med andre under press. Den dagen jeg 

kjørte ut av hovedporten i leiren for siste 

gang, var jeg oppriktig lei meg. Og jeg 

visste hva jeg kom til å savne aller mest: 

Humoren og kameratskapet. 

Sitater som sitter 

Humoren hjalp meg gjennom mange 

vanskelige situasjoner, og jeg var glad for 

at smilet satt løst på meg, til tross for 

korreks for dette noen ganger!” 

”Jeg skal gå forbi 2. kompani, hvor det står 

omtrent 250 mann oppstilt. Med en gang 

jeg ser det, nøler jeg et sekund og lurer på 

om jeg skal ta en annen vei. (…) 

Jeg prøver å late som ingenting i det jeg 

målbevisst passerer den første troppen.(…) 

Jeg prøver å ikke ha noe spesielt uttrykk i 

ansiktet, gå uten å vrikke på rumpa, men 

heller ikke for maskulint.. 

Da er det akkurat som om en dirigent har 

hevet en taktstokk og jeg hører et voldsomt 

og øredøvende plystrekor til ære for meg. 

Den velkjente plystringen; nå ikke bare fra 

en enkelt sjel, men fra et helt kompani. (…) 

jeg blir sint, såret, sjenert, irritert og føler 

meg veldig annerledes enn dem. 

- Jeg går og går og snur meg ikke.” 

”Kvinner gjør Forsvaret mer effektivt. De er 

mer ambisiøse og jobber mer enn menn, 

noe som fører til skjerpet konkurranse og 

høyere nivå (Admiral Torolf Rein)”

Beredskapsmøte i Oppdal 

Fylkeskomiteen i Sør-Trøndelag arrangerte beredskapsmøte i sam arbeid med Oppdal kommune 20. 

oktober. Temaet var å få kartlagt hvilke beredskapsplaner og – planer kommunen har, og presentere 

KFB for kommunen. 

Ordfører Røtvei informerte om kommunens 

beredskap og beredskapsplaner. 

- Kommunen har en jevn befolkningsvekst, 

noe som kanskje skyldes at de 

har en bred næringsstruktur, de siste 10 

år har det vært vekst innen industrien. 

Bortsett fra Trondheim har Oppdal den 

største handelen i Sør-Trøndelag fylke. I 

tillegg til lokalbefolkningen er hytte eierne 

nok en ressurs i denne sammenheng. 

Hyttebyggingen har økt kraftig i Oppdal 

de senere år. Dette gjør at det stilles 

større krav til kommunens tjenester og 

ordføreren enn tidligere. Tjenester må 

opprettes og de skal være gode og 

trygge. Dette gjelder også den 

kommunale beredskapen. I gjennomsnitt 

bruker den enkelte hytteeier i overkant 

av 50 døgn på hytta si. 

MANGE FRITIDSBOLIGER 

- Oppdal var tidlig ute med en generalplan. 

I denne type kommune med så mye fritidsboliger, 

er det viktig å styre arealplanleggingen, 

understreket Røtvei. Det er 

også viktig at i den kommunale saksbehandlingen 

må hele kommuneorganisasjonen 

tenke beredskap. 

Kommunen har egen plan for kriseledelse, 

de har også eget kriseteam som ledes av 

sognepresten. Kommunen har imidlertid 

ikke kommunalt beredskapsråd. 

Ordførerens erfaring er at en kriseledelse 

ikke bør være for stor, men kunne komme 

raskt sammen ved behov. Ellers er de 

vanlige hjelpeorganisasjonene til stede så 

som Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Disse 

var til stor nytte ved for eksempel den 

store flommen i Drivdalen. 

For en tid tilbake ble det foretatt en 

beredskapsøvelse. Etter denne fikk 

ordføreren en del kritikk for manglende 

informasjon til pressen. Etter denne 

øvelsen har han opprettet egen mobillinje 

til lensmannen i kommunen. 

- Takk for interessant foredrag! Fylkesberedskapsleder Dag Otto Skar og Liv Mjelde på årsmøtet. 

EKSTRA BEREDSKAP I 

HØYTIDENE 

Oppdal kommune har god økonomi. 

Kommunen har innført eiendomsskatt for 

en del hytteeiere som er tilknyttet det 

offentlige vann- og kloakknettet. 

Kommunen har også utvidet beredskapen 

i de store høytidene på grunn av den økte 

befolkningen i for eksempel påsken. 

Kommunen arbeider for tiden med en 

plan om å få anlagt en flyplass etter som 

kommunikasjon er en prioritert oppgave. 

Dette har vært prøvd tidligere uten å 

lykkes, en håper imidlertid på et bedre 

resultat denne gangen. Oppdal har eget 

E-verk hvor kommunen nå har sikret seg 

100 % av aksjene.. Kommunen føler det 

tryggest å ha full styring over strømsituasjonen 

til enhver tid. 

MISTET HV 

Oppdal har mistet sitt HV-område, det 

nærmeste er nå Berkåk. Ordføreren føler 

at beredskapen på grunn av dette er 

svekket. Kommunen har imidlertid en 

skytebane til øvelsesbruk. Denne kostet 

20 millioner kroner så det er viktig at den 

blir benyttet. 

- Fordi Oppdal er en jordbrukskommune, 

er veterinærdekningen rimelig god, mente 

ordføreren. Det samme gjelder vannforsyningen. 

En del av hyttene er koblet til 

det lokale vann- og kloakknettet. 

Deltakerne fikk til slutt delt ut den overordnete 

risiko- og sårbarhetsanalysen 

for kommunen. 

Årsmøte 

Sør-Trøndelag fylkeskomite avholdt 

årsmøte 31. januar. Årsberetning, regnskap, 

møte- og arbeidsplan for 2006 

og budsjett ble enstemmig godkjent. 

Nestleder Ingebjørg Nordbakke og revisor 

Ruth Helgesen ble begge gjenvalgt 

for to år. Gjester på årsmøtet var 

fylkesberedskapsleder i Sør-Trøndelag, 

Dag Otto Skar, og organisasjonssekretær 

i KFB, Hanne Garder, som begge 

orienterte om sine arbeidsområder og 

aktuelle saker fra disse. 


Vi vet mer 

enn vi tror 

- Vi må ikke tenke at vi ikke kan noe. Vi vet mer enn vi tror. Det gjelder å se seg rundt i hverdagen, 

tenke hverdagsberedskap, ikke krisemaksimere. Hvordan kan vi gjøre hverdagen tryggere? 

- Vi er selv ansvarlige for oss selv i en 

krisesituasjon, mener Astrid Sylling, leder 

av KFBs kommunekomite i Lier kommune 

utenfor Drammen. - Det kan ta tid 

før det offentlige hjelpeapparatet kommer 

til unnsetning. Derfor er det så viktig 

å være drillet i alminnelig hverdagsberedskap. 

KUNNSKAP MÅ DRILLES 

Astrid og familien bor på Øksne gård og 

bor i et gammelt tømmerhus fra 1880, 

Vi har avtalt at hvis det brenner, skal familien samles 

ved flaggstanga, sier Astrid og ektemannen Tore. 

Samlingsplassen kan så vidt skimtes i bakgrunnen. 


der vedfyring er hovedoppvarmingskilde. 

Det har medført ekstra drilling i forholdsregler 

rundt det å komme seg ut hvis det 

skulle oppstå brann. 

- En sommer vi satt i hagen, oppdaget 

vi vår nesteldste sønn balanserende på 

en gesims i annen etasje – det var 

skikkelig høyt ned til bakken. Hva slike 

gymnastiske øvelser skulle være godt 

for? Jo, han måtte jo sjekke om det var 

mulig å komme seg fra det ene rommet 

til det andre i tilfelle det skulle begynne å 

brenne! For noen år siden deltok ungene 

for øvrig på et brannslukkingskurs. Bare 

noen uker eter kurset fikk eldstemann 

bruk for kunnskapene han ervervet der: 

Det tok fyr i rista utenfor skolen han gikk 

på. Tørt høstløv og en sigarettsneip var 

årsaken. Alle brannslanger var innelåst 

på grunn av frykt for hærverk, og vaktmesteren 

som hadde nøkkelen, var ikke 

til stede. Men gutten fikk revet opp rista 

og kvalt flammene! 

IKKE SPESIELT FLINK 

- Jeg er ikke spesielt flink, innrømmer 

Astrid. – Jeg vet at de som virkelig har 

beredskapstanken helt i ryggraden gjerne 

har en bag med det aller nødvendigste 

stående klar i gangen hvis det skulle bli 

nødvendig å komme seg ut av huset i en 

fei. At det er en lur ting å ha, er hevet 

over enhver tvil. Under evakueringen av 

beboerne i Lillestrøm for noen år siden, 

viste det seg at mange ikke hadde fått 

med seg det aller nødvendigste – det 

være seg tannbørste eller bleier til spedbarn. 

Men altså – hos oss har vi avtalt 

fast møte ved flaggstanga i tilfelle brann, 

og jeg har alltid lommelykta stående på 

sin faste plass på kjøleskapet. I tillegg til 

to frysere har jeg også, som veldig 

mange, noe ekstra tørrmat i skapene. 

De fleste har vel det, men de kommer 

ikke på å kalle det ”beredskapslager”. 

Fordi vi har egen brønn, som iblant kan 

svikte, har vi alltid ekstra ferskvann 

stående. Men jeg snakker mye om å 

være beredt, og å tenke sikkerhet, slik 

at når det oppstår situasjoner, så har 

man tenkt igjennom saker og ting. Det å 

ha tenkt igjennom hva som kan oppstå 

og hvordan en eventuell krisesituasjon 

kan løses, er veldig viktig. Hele familien 

skal forresten nå i vår på gratis førstehjelpskurs 

i regi av Norsk Luftambulanse. 

Slik beredskapskunnskap kan alle få 

med seg. Den kan utgjøre den store forskjellen 

i en gitt situasjon! 

”GARDKJERRING” OG 

BARNEHAGEASSISTENT 

Lederen av KFBs kommunekomite i Lier 

er født i Oslo, oppvokst i Valdres med en 

mor fra Sandefjord og en far fra 

Flekkefjord, gift med en hedmarking 

funnet i vannet utenfor Risør - og bosatt 

i Lier. At den tidligere biologistudenten 

skulle bli gardkjerring og barnehageassistent 

var ikke akkurat planen. 

Men hun stortrives! 

- Jeg skulle bli marinbiolog. Men så grep 

skjebnen inn – og det på 15 meters dyp. 

En fin sommerdag drev nemlig flere dykkere 

fra samme dykkerklubb og dykket 

i vannet utenfor Risør. Da skjedde det: 

Under vann og sirklende i dykker draktene 

over noen fantastiske jettegryter, ble vi 

sammen, Tore og jeg, ler hun. Siden ble 

det gårdsdrift på Øksne gård, som

ektemannen Tore overtok, og som driver 

med epler, pærer, plommer - og korn. Og 

i det siste - noen sauer. 

Tre staute sønner er kommet til. Godt å 

ha noen unge, sterke hender til å ta et 

tak, eller lage middag. Det planlagte 

yrkesvalget gjør at mor Astrid ikke sjelden 

kommer hjem fra dagens arbeid til ferdig 

middag. Mens eldstemann er ferdig 

utdannet anleggsgartner, planlegger nemlig 

nestemann å bli kokk. Den yngste går 

i femte klasse og er opptatt av taekwon do 

på fritiden. 

DRØMMER OM Å MALE 

MER – OG SPILLE TORADER 

Selv har Astrid mindre ledig tid enn hun 

skulle ønske. Men når hun har en ledig 

stund, liker hun å bruke hendene i ymse 

sysler som å male eller være fingerkrea tiv 

på andre måter. Hun drømmer om å 

kunne male mer. Hun liker å spille orgel, 

og et sted i Lier står en torader og venter 

på henne. 

- Da jeg fylte 40 år, fikk jeg penger til å 

kjøpe en torader. Og trekkspillet står der 

og venter på å bli kjøpt! Det er bare det 

at tiden ikke helt strekker til for alt jeg 

har lyst til å gjøre! 

INGEN JOBB 

– BARE ET NAVN 

Astrid Sylling kom inn med i KFB- arbeidet 

i 1994. 

- I følge de som vervet meg var vervet 

som KFB-kontakt ”ikke noe jobb, det var 

ingen møter, i det hele tatt et ”soveverv” 

der man bare trengte et navn på papiret. 

Man måtte bare ha et navn på en som 

skulle sitte i beredskapsrådet”. Og nav net 

ble Astrid Sylling, medlem av både 

Sanitetsforeningen og Norges 

Bygdekvinnelag. Hun beklager for øvrig 

sterkt at Sanitetsforeningen ikke lenger 

er medlem av KFB, og at ”vi burde holdt 

oss for gode til å sitte på hver vår tue 

med samme tema på agendaen”. 

- Fryktelig dumt, sukker hun. 

- Når det gjelder vervet som KFBkontakt, 

varte det ikke lenge før jeg ble 

tent på ideen, ler Astrid med sin 

karakteristiske hjertelige latter. 

– Astrid Sylling ble ikke ”bare et navn, 

nei”! Og siden er det blitt mange møter 

i beredskapsrådet og flere muligheter til 

å fortelle om KFBs arbeid både der og i 

andre fora. 

HELFRELST PÅ 

LINDERUDSEMINAR 

Så meldte hun seg på et Linderud seminar. 

- Da ble jeg for alvor et helfrelst 

beredskapsmenneske. Det var en stor 

opplevelse. Det var utrolig spennende 

og lærerikt å treffe så mange kunnskapsrike 

mennesker fra ulike ståsteder i samfunnet, 

se nye innfallsvinkler til problemer og få oversikt 

over sammenhenger. Siden er det blitt 

to Linderudseminar til. 

LIKE BEGEISTRET ER 

HUN HVER GANG. 

– Linderudseminarene er utrolig lærerike. 

Hver gang jeg har deltatt, kommer 

jeg hjem oppglødd og inspirert og med 

masse nytt påfyll til å drive informasjon 

om beredskap. 

KOMMUNEKOMITE – ET 

NYTTIG KONTAKTPUNKT 

- Er det bruk for kommunekomiteer 

i dag? 

- Jeg er fristet til å si: La oss inderlig 

håpe at det ikke blir bruk for oss noen 

gang! Jeg skulle vært sjeleglad hvis 

vi aldri ble oppringt! For vårt vedkommende 

har vi i hvert fall klart å 

gjøre oss synlige i kommunen. De 

ansvarlige vet at vi finnes. De 

har et kontaktpunkt som de vet 

fungerer. Det er det som teller. 

En kommunekomite skal 

ikke ”jobbe seg i hjel”, det 

er ikke meningen. 

Meningen er at systemet 

skal fungere den dagen 

det trengs. Den største 

oppgavene er å informere 

om at vi finnes, og 

at vi kan brukes. Denne 

informasjonen må både 

spres ut i de lokale lagene 

av våre medlemsorgani- 

Mamma Astrid og 

odelsgutten Knut Håkon. 

sasjoner og til det offentlige. Vi oppdaterer 

listene våre årlig og sender de oppdaterte 

listene til beredskapsrådet, ordføreren, 

sivilforsvaret, lensmannen, Heimevernet 

og Fylkesberedskapsrådet. 

BEREDSKAP MER 

POPULÆRT 

- Jeg syns det er lettere å snakke om 

beredskap i dag enn da jeg ble med i 

1994. Det startet for alvor med 

problematikken rundt tusenårsskiftet og 

har siden forsterket seg gjennom terroraksjonen 

i New York med påfølgende 

terrorfrykt, tsunamien, katastrofer der tak 

raser sammen, naturkatastrofer både her 

landet og verden for øvrig. Folk er mer 

opptatt av sikkerhet og beredskap enn 

for ti år siden. Det virker som om dette 

har gjort at både Forsvaret, Sivilforsvaret 

og Heimevernet har fått en større og mer 

positiv plass i folks bevissthet. Og ikke 

minst – for KFB. 

I Lier har vi alltid hatt et nært og godt 

forhold til lensmann, sivilforsvar og ordfører 

– de er alltid åpne for oss, stiller 

opp og er engasjert i det arbeidet vi 


driver. Vi har en ordfører som har fartstid som flyvertinne og 

fra Røde Kors og som derfor har beredskap og sikkerhet langt 

fremme i bevisstheten 

VI KAN MER ENN VI TROR 

- Vi må ikke tenke at vi ikke kan noe. Vi vet mer enn vi tror, er 

Astrid Syllings erfaring. - Det gjelder å se seg rundt i hverdagen, 

tenke hverdagsberedskap, ikke krisemaksimere. Hvordan kan 

vi gjøre hverdagen tryggere? Da jeg sto på en KFB-stand under 

Lierdagene for noen år siden, hadde vi en gimmick med at vi 

knyttet en rød tråd på lillefingeren til alle som kom bortom standen. 

Vi sa ikke noe om hvorfor vi gjorde det, ikke før etterpå. 

Nå har jeg glemt hva vi ønsket den røde tråden skulle minne 

dem om å gjøre når de kom hjem, det kan ha vært noe så enkelt 

som å skifte batteri i røykvarsleren. Men i alle fall – folk gikk 

rundt med råd tråd på lillefingeren, vi hadde fått markert oss og 

forhåpentligvis bidratt med nyttig beredskapsinformasjon. 

Samtidig øker den eldre befolkningen 

kraftig, og de eldre blir boende i sine 

egne hjem lengre enn før. Et nytt elektronisk 

undervisningsopplegg skal gi 

ansatte i hjemmetjenesten opplæring i 


brannvern, slik at de kan forebygge branner 

hos hjemmeboende eldre og personer 

med nedsatt funksjonsevne. 

- Brannvernopplæring av ansatte i hjemmetjenesten 

er et viktig tiltak for å forebygge 

branner hos hjemmeboende eldre 

og personer med nedsatt funksjonsevne, 

og dette oppfordrer vi kommunene til å 

prioritere, sier avdelingsdirektør Øystein 

Olsen i Sosial- og helsedirektoratet. 

Olsen viser til at mer enn 50 prosent av 

de 67 personene som omkom i brann i 

løpet av 2005, var over 60 år. - Dette 

bekrefter at det er nødvendig med et løft 

både når det gjelder å sikre boliger og 

opplæring av ansatte som arbeider i andres 

hjem, sier han. 

Det elektroniske undervisningsopplegget 

er utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet, 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) og Norsk 

brannvernforening. Undervisningsmate 

riellet 

distribueres gratis til alle kommuner i 

Norge i første halvdel av januar. 

I 2003 gjennomførte en arbeidsgruppe 

nedsatt av DSB en undersøkelse om 

Under Barents Rescue-øvelsen i fjor høst ble jeg og fylkes leder 

Kari Harm avvist med at vi aldri ville komme oss opp til et flyvrak 

der det sivet giftig gass ut, og der jeg i følge kriseopplegget 

hadde en datter. Men det gjorde vi – jeg syns vi fra KFB gjorde 

en utrolig flott innsats som markører om jeg skal si det selv! 

IVRER FOR ”FINN MEG” 

Til daglig er Astrid Sylling barnehageassistent i Utsikten barnehage, 

en helt ny barnehage i Lier. KFBs tilbud om kurset ”Finn 

meg” er noe hun gleder seg til å prøve ut i barnehagen. 

- Det virker som et flott opplegg. Det jeg har hørt om dette 

opplegget gjør meg veldig inspirert til å sette i gang. Det virker 

så bra. Akkurat noe vi har bruk for… 

Det blir neppe noe to-rader-kjøp med det første. 

Hjemmetjenesten skal hindre branner 

Eldre over 70 år har nesten fire ganger større risiko for å omkomme i brann enn andre. 

brannsikkerhet i omsorgsboliger. 

Kartleggingen avdekket at nesten 80 

prosent av den undersøkte bygningsmassen 

hadde lite tilfredsstillende brannsikkerhet. 

En oppfølging våren 2005 

viste at det fremdeles er omsorgsboliger 

uten tilfredsstillende brannsikkerhet i 

nesten halvparten av kommunene, til 

tross for at det er rettet økt fokus mot 

problemet i kommunene. 

Det nye undervisningsopplegget inneholder 

praktiske råd om hvordan hjemmetjenesten 

kan forebygge branner hos 

hjemmeboende eldre og personer med 

nedsatt funksjonsevne. I tillegg får ansatte 

i hjemmetjenesten lære om vanlige 

brannårsaker, enkel brannteori, rømning, 

varsling og slokking. 

Undervisningsopplegget er lagt opp slik 

at hjemmetjenesten kan gjennomføre 

opplæringen selv, men det anbefales at 

man organiserer opplæringen i nært 

samarbeid med det kommunale brannvesenet. 

For mer informasjon: 

www.brannvernforeningen.no 

www.dsb.no/omsorgsbolig 

www.shdir.no/pleieomsorg

Sammenslåing 

av Oslo og Akershus 

På hovedstyremøtet besluttet på møtet 12. desember 

å gå inn for at Oslo og Akershus slås sammentil en 

komité under navnet KFBs fylkeskomite i Oslo og 

Akershus. Endelig vedtak blir gjort på KFBs årsmøte 

31. mars 2006. Den nye fylkeskomiteen holdt konstituerende 

møte i Oslo 5. januar og fikk følgende styre 

inntil neste årsmøte: 

LEDER Målfrid Kvarteig 

NESTLEDER Åse Marie Pettersen 

KASSERER Liv Holst 

SEKRETÆR Anne Hauge Pedersen 

Folk og Forsvar 

KFBs hovedstyre har foreslått gjenvalg av Gretha Thuen 

som styremedlem i Folk og Forsvar. 

Heder til Kari Harm 

Onsdag 14. desember inviterte Buskerud sivilforsvarsdistrikt 

til julegløgg i Aronsløkka fjellanlegg. Der ble leder 

av KFBs fylkeskomite i Buskerud, 

Kari Harm, tildelt sivilforsvarsdistriktets crest for godt 

samarabeid i året som var tilbakelagt. I takketalen ga Kari 

uttrykk for at dette var en takk til hele organisasjonen og 

at hun var meget takknemmelig for tildelingen. 

På bildet ser vi leder av Buskerud sivilforsvarsdistrikt, Johan 

Audestad, og Kari Harm. Foto: Janne W. Bråthen 

KFB-NYTT 

Linderudseminaret 2006 

Grunnet stort arbeidspress høsten 2005 ble Linderudseminaret utsatt 

til våren 2006. Det går av stabelen 6. og 7. mars på Krigsskolen, 

Linderud. Forsvarssjefen har takket ja til å holde foredrag. Det øvrige 

programmet er i skrivende stund ennå ikke bestemt. Det blir fyldig referat 

fra Linderudseminaret i neste nummer av KFB-bladet. 

Regionseminar på bøljan blå 

Det blir avholdt regionseminar om bord på ferja mellom Oslo 

og København 19. - 21. mars. Seminaret omfatter denne gang 

fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Telemark og Vestfold. 

Temaet blir ”Sikkerhet om bord”. Mer detaljert program vil 

bli sendt til fylkeskomiteene. 

Årsmøte 

KFB avholder årsmøte 31. mars med påfølgende landskonferanse 1. april. 

Hovedstyremøter 

Det blir hovedstyremøter 1. april og 19. juni. 

Endring av representanter i hovedstyret 

Toril Ørseng, Norges Lotteforbund, erstatter Berit 

Magnussen som vararepresentant i KFBs hovedstyre. 

Olaug Tveit Pedersen, Redningsselskapet, har overtatt 

Gerd Marie Jacobsens plass som styremedlem i KFBs hovedstyre. 

Helena S. Christensen erstatter Hilde Nystad som 

representant for Nettverk for Kvinnelig Befal. 

Bare KFB-medlemmer 

i fylkeskomiteen 

KFBs hovedstyre foreslår at bare medlemmer av KFB kan utgjøre 

organisasjonens fylkeskomiteer, enten som enkeltmedlem/ 

støttemedlem direkte i KFB eller gjennom sin medlemsorganisasjon. 

Endelig vedtak vil bli gjort på årsmøtet 31. mars. 

KFB inn i fylkesberedskapsrådet 

for Oslo og Akershus 

Konstituert leder for KFBs fylkeskomite i Oslo og Akershus, 

Målfrid Kvarteig, er oppnevnt som medlem av 

Fylkesberedskapsrådet i Oslo og Akershus. 

Nestleder Åse Marie Pettersen er oppnevnt som vara. 


- Hvor skal De, frue? 

Jeg skvetter til. En rad skinnende hvite 

tenner kommer ut av mørket. De sitter i 

et fjes som er like mørkt som den 

afrikanske natta. Det er en vakt med 

gevær. 

Jeg peker forskrekket bort på annekset 

hvor jeg skal tilbringe natten. Det ligger 

bare 15 - 20 meter fra hotellinngangen 

og skulle normalt ikke være noen større 

utfordring for en – i hvert fall i egne øynes 

- forholdsvis oppegående kvinne - oppvokst 

på et småbruk på Vestlandet og 

dermed vant til atskillig tøffere ting å 

bakse med enn 20 flate meter mellom to 

hus, det være seg mørke natta eller ikke. 

Følge hjem? Ha, ha, det er i hvert fall 

lenge siden.. 

- Det kan ligge en løve under treet, frue, 

sier vakten rolig og retter litt på geværet. 

Ti sekunder senere takker jeg for 

eskorten og låser jeg meg inn. 

- God natt, frue, hilser vakten og går 

tilbake til sin plass i mørket mellom 

buskene. 

Vel inne åpner jeg døren til terrassen. Da 

hører jeg den: Løven. Den knurrer helt 

tydelig i buskene nedenfor. Siden en neglefil 

sannsynligvis vil bli et noe veikt våpen 

mot villdyret, velger jeg å trekke innendørs. 

Mens jeg gjør de siste beredskapstiltakene 

før natten, myggolje på kroppen, 

myggnettet tett dandert rundt 

senga og lommelykta på nattbordet, ser 


og hører jeg en vortesvin familie komme 

tanende over terrassen min i fullt firsprang. 

Redde seg den som redde seg kan, 

tenker de vel. De usynlige vaktene i 

mørket er ikke ment for dem. 

Jeg er i Afrika, nærmere bestemt i Queen 

Elisabeths nasjonalpark i Uganda. Her 

har vi lagt inn et par hviledager i en to 

ukers rundreise i Uganda og Kenya. 

Målet med reisen er å besøke prosjekter 

som Kvinne- og Familieforbundet, en av 

KFBs medlemsorganisasjoner, støtter 

gjennom FOKUS/NORAD. Mitt reisefølge 

og jeg har skranglet, ristet og 

humpet i timevis og milevis på veier som 

får hytteveien i Valdres til å minne om 

tyske motorveier. (Aldri mer klaging på 

hytteveien, kors på halsen og ti kniver i 

hjertet). Burde nyrebelte kanskje stått på 

listen over ”må ha-beredskapsting” for 

reisen? 

En slik reise starter ikke på Gardermoen, 

slik mange kanskje tror. Den starter med 

et febrilsk og til slutt forgjeves forsøk på 

å finne helsekortet mitt. Jeg kan så 

tydelig se det for meg, grått og litt skrukkete, 

med gamle helsesøster Livs 

nydelige skjønnskrift utenpå, og BBCvaksinen 

prydelig notert sammen med 

ufattelig mange pirquetprøver fra en for 

lengst forsvunnet tid. Men hvor har jeg 

arkivert det? Under ”H” for helse, ”A” for 

Det kan ligge 

en løve 

Målfrid Bolstad 

Tegninger: Cathrine Ulrikson 

attest eller ”S” for sykdom? Eller kanskje 

”V” for vaksine? Tja. 

Min mangel på konsekvente 

arkiveringsrutiner – velkjent for resten 

av familien, men vanligvis velfungerende 

for meg, kombinert med mange 

flyttinger gjennom et langt liv - tvinger 

meg til kommunens vaksinasjonskontor 

der jeg blir fylt med vaksiner 

mot det meste 

som kan fly, krype, gå 

eller på andre måter 

trenge seg 

inn i kroppens 

indre organer, samt resept på 

malariatabletter, med tilhørende 

inngående kunnskap om moskitoens 

liv og levemåte. Ingen skal 

komme og si at ikke helsesøster 

tar sin informasjons oppgave 

alvorlig! 

Beriket med informasjon og atskillig 

fattigere på kontanter kan koffertpakkingen 

endelig starte. Afrika, here I 

come! 

Lommelykten fra KFB er på plass, våtservietter, 

solkrem, solhatt, et par vannflasker, 

plaster, malariatablettene.. Jeg 

planlegger og pakker det beste jeg kan 

mens den ene dramatiske historien etter 

den andre, om solstikk og magesjau, 

tyverier og ran, serveres via 

elektronisk post og telefon. Man kan

under treet 

tydeligvis ikke være forutseende og forsiktig 

nok! 

For en vimse der beredskap (skam deg, 

skam deg) stort sett dreier seg om å 

finne broddene før issvullene blir for høye 

og påse at brannvarsleren blinker som 

den skal, blir dagene under Afrikas 

himmel en ny øvelse. En personlig beredskapsøvelse, 

så å si. Etter 14 dagers 

øvelse er vimsa blitt en beredskapsfrik 

og helsefrik av de helt store: Det starter 

om morgenen – da gjelder det å huske 

malariatablettene. Siden vimser generelt 

er dårlige på systemer, blir reisefølget 

enige om å minne hverandre på det. Det 

viser seg da at vimsa ikke er alene om å 

være vimsete. Felles skjebne er en trøst, 

tenker vi, og starter morgenen med: Har 

du husket malariatablettene? Dernest: 

Hva er trygt å spise? Er eggene 

gjennomstek/gjennomkokt? Er det trygt 

å spise salaten? Har alle vann nok med 

seg til turen? Skal vi ta med oss litt 

reserve proviant? Alle har solkrem og 

solhatt? 

Avstandene er lange, det blir mange forsinkelser, 

oppsatte lunsjpauser forsvinner 

i det blå og spisestedene blir av vårt 

lokalkjente reisefølge stadig karakterisert 

som ”rottehull”. 

”Another rathole” fnyser hun hver gang 

vi stopper i håp om å få noe nytt i magen 

og tømme den for noe annet. Toalettene 

er heller ikke delikate, flislagte saker slik 

vi kan beundre i boligbladene her 

hjemme. Takk til antiseptiske servietter! 

Den dagen jeg forbytter de antiseptiske 

serviettene med Samarin, og i halvmørket 

prøver å vaske meg med mageregulerende 

middet, blir en skjellsettende 

opplevelse sett fra et hygieniskog 

hudpleieteknisk synspunkt. 

Vi vasker hender og vasker hender og 

vasker hender, vi spiser bananer og 

bananer og bananer siden de har skall 

og dessuten metter noe, vi passerer utallige 

plakater med informasjon om aidssmittefaren 

– det er tydelig at myndighetene 

tar denne oppgaven alvorlig – vi 

tenker rent vann, rent vann, rent vann. 

Solen steker, det er varmt i bilen og 

frykten for å gå tom for rent vann er alltid 

til stede. Vi besøker små landsbyer langt 

ute på landet, kvinnegrupper som har 

satt i gang ulike tiltak for å bedre livet for 

seg og sine, skoler og organisasjoner. 

Behovene er mange – fra rent vann til 

opplæring i juridiske rettigheter. 

Vi lytter og lærer. 

Om kvelden er det på med myggolje, 

krype inn under myggnettingen og forsikre 

seg om at lommelykta ligger på 

nattbordet. 

Det er tidlig opp om morgenen, det er 

tryggest å kjøre om dagen, etter mørkets 

frembrudd er det mindre hyggelig. 

Veistandarden er som en dårlig gårdsvei 

i vårløsninga, veisperringene mange, 

spikermattene skremmende. Noe hvilehjem 

er den ikke, den vesle minibussen 

som vår sjåfør Hemington, trakterer som 

om han var blitt født med bussen på 

bena. Penger, pass og dokumenter 

holdes trygt bevart. Sikkerhet, sikkerhet, 

trygghet, trygghet. 

Og der – der ligger lommelykta! Og der 

– en liten ekstra tørr brødskive i bunnen 

av veska, myggoljen, serviettene, vannflaska, 

solkremen.. 

Herrejeremias – så mye å tenke på! 

Men så går da også allting bra. Mange 

opplevelser rikere og med en setning fra 

barndommens bibelhistorietime sildrende 

gjennom hodet - ”alt du gjør mot en 

av mine små, gjør du mot meg” vender 

vi tilbake til eget, garantert myggfritt område. 

Jeg skrur på springen og drikker rett fra 

strålen. Endelig hjemme! 

Om natta våkner jeg og kaver rundt etter 

myggnettet før jeg konstaterer at myggnett 

er et tilbakelagt stadium og at jeg 

nå ligger under to dundyner med tykke 

ullsokker på beina. 

En beredskapsfrik er født: Nå gjelder det 

å gardere seg mot en eventuell norsk 

forkjølelse. 


Gjennom ektefellens jobb ved Universitetet i Stavanger, det 

eneste universitetet i Nord-Europa med egen utdannelse innen 

sikkerhet og beredskap, og med en datter som tar doktorgrad 

innen dette feltet, har det vært naturlig for meg å være opptatt 

av dette temaet, sier Bodil. 

VANT TIL VERV 

Vervet som fylkesleder føyer seg inn i en lang rekke tillitsverv 

innen det offentlige, landbruk og andre ulike organisasjoner, 

samt privat næringsliv. Hun har vært formann i det lokale bygdekvinnelaget 

og også hatt verv på fylkesplan. I sin tid ledet 

hun skatteutvalget i Norges Bondelag og har ti års fartstid 

som styremedlem i Stavanger Aftenblad. Noen tillitsverv har 

hun beholdt. For tiden er hun skjønnsmann i herreds- og lagmannsretten, 

organisator for en gruppe aktive kvinnelige bønder, 

kalt Ku-jentene, og er Norges Bygdekvinnelags represen- 


- Å tenke sikkerhet og 

beredskap faller naturlig 

- Som bønder har vi alltid vært opptatt av sikkerhet og beredskap. Derfor sa Bodil Løge Wiig ja til 

vervet som ny fylkesleder for KFBs fylkeskomite i Rogaland. 

tant i Trygderetten. Og nå altså: Nyvalgt leder av KFBs fylkeskomite 

i Rogaland. Bodil har utdannelse fra økonomisk gymnas 

og har blant annet jobbet som seniorsekretær ved det 

britiske konsulatet, vært sjefssekretær og privatsekretær i en 

større bedrift i Bergen og ved det belgiske konsulatet. 

VERTINNE OG BONDE 

Til daglig finner du henne på Wiig-garden som ligger på Orre, 

omtrent en halvtimes kjøring fra Stavanger - i et av Norges mest 

aktive jordbruksområder. 

Wiig-garden består av to bolighus, der det eldste er satt i stand 

til å ta mot gjester i. Det er et stort og staselig hus med tre 

stuer på rekke og rad med utsikt over Nordsjøen. Du blir garantert 

tatt vennlig i mot av Bodil, som opprinnelig er Stavangerjente. 

På Wiig-garden tar hun i mot bedrifter, offentlige etater, 

lag og organisasjoner som vil holde møter, eller bruke det som 

et hyggelig sted å være i forbindelse med kundebesøk eller 

teambuilding. Et sted for blå-turer, turister, sosiale sammenkomster 

og andre arrangementer der man ønsker en spesiell 

atmosfære, reklamerer Bodil. 

- Jeg startet forsiktig for et år siden med å ta imot gjester på 

”Wiig-garden”. Det har vært kjekt! sier en blid Bodil, som i tillegg 

til det daglige praktiske arbeidet på garden, også har hovedansvaret 

for økonomien. Huset på Wiig-garden er 110 år og ble 

bygget om på 1950-tallet til den stilen det har i dag. Klepp 

kommune har beskrevet huset som verneverdig, og det inneholder 

mange kulturhistoriske møbler og klenodier. Garden 

ligger i et spesielt klyngetun og har vært i familiens eie i flere 

hundre år. Fra 1. januar i år sluttet Bodil og Tore med melkeproduksjon. 

De skal imidlertid fortsette å produsere grønnsaker, 

gras og korn. Neste generasjon ønsker å overta garden når den 

tid kommer, men vil ikke drive med melkeproduksjon. 

KULINARISKE GODBITER 

Når det gjelder maten som Bodil serverer, skal den lages av 

lokale råvarer når de er tilgjengelige. 

- Vi samarbeider med “Jærgarden” på Kvalbein, som lager 

mat etter min anvisning og behov når det er mange gjester 

skal serveres, eller når kundene har spesielle ønsker. Når verste 

hungeren er stillet, trår Bodil trår ofte til med sin spesialitet 

på dessertfronten: 

Nyvalgt leder i KFBs fylkeskomite i Rogaland, 

Bodil Løge Wiig fra Rogaland Bygdekvinnelag.

Bodil i hjemlige omgivelser – i en av stuene på Wiig-garden som kommunen 

anser som verneverdig. 

Hjemmelaget sitronfromasj, pyntet med bringebær og med 

hjemmelaget kransekake til. Kaffen serveres i eksklusive, forskjellige 

mokka kopper. At bordene er vakkert pyntet for enhver 

anledning, stiller vi oss ikke tvilende til. 

VIL SETTE KFB PÅ KARTET 

- Å tenke beredskap og sikkerhet i hverdagen har vært naturlig for 

meg som bonde. Så da organisasjonen søkte en lokal KFB-representant, 

meldte jeg meg frivillig. Deretter ble jeg også Rogaland 

Bygdekvinnelags representant i KFB-styret i Rogaland og altså nå, 

leder av dette styret. 

Rogaland er et beredskapsfylke. Utviklingen de siste årene, ikke 

minst innen alt som har med oljeproduksjon å gjøre, har gjort at 

sikkerhet og beredskap er kommet høyt opp på dagsorden, både 

på arbeidsplasser og i privat sammenheng. Mange bedrifter har 

sikkerhet på agendaen og har fokus på sikkerhet for sine ansatte i 

det daglige. 

SPENNENDE ÅRSPROGRAM 

- Målet er at vi i løpet av året skal få til flere interessante samlinger 

som medlemmene i KFBs medlemsorganisasjoner her i 

Rogaland får lyst å være med på. Vi starter friskt med en stor 

sikkerhets- og beredskapskonferanse i mars. Den vil foregå i 

auditoriet i Statens hus, og vi har fått veisjefen i Rogaland, 

fylkesmann Tora Aasland og HV-sjefen oberst Rolf C. Wold til 

å komme og holde foredrag. 

- Er det ikke flott! Alle sjefene kommer! stråler en glad fylkesleder. 

- Bilkjøring i tunneler blir ett tema, offentlig beredskap og privat 

risiko et annet. Det nye heime vernet skal deltakerne også få 

vite mer om. Til høsten vil det bli besøk ved Hovedredningsentralen 

på Sola for et begrenset antall deltakere. 

FRITT NORGE 

MED NATOS LEGAT 

Fritt Norge Med NATOs legat skal dele ut 

• TO STIPENDIER FOR 2006 

Stipendiet kan søkes av menn og kvinner under tretti år, et 

stipend for menn og et stipend for kvinner, med interesse 

for forsvars- og sikkerhetspolitikk. 

Stipendiet skal brukes til studium av NATO og det norske 

Forsvarets betydning for fred og frihet, eller andre vitale 

sikkerhetspolitiske spørsmål av betydning for Europa og 

Norge. 

HVERT STIPENDIUM ER PÅ KR 10 000,-. 

DIPLOM FØLGER STIPENDIet. 

Etter bruken av stipendiet forutsettes det at stipendiatene 

fremlegger en skriftlig analyse eller omfattende rapport. 

Hvis et eller flere av disse arbeidene er spesielt 

interessante , kan det bli aktuelt å gjennomføre et seminar 

over temaet. Det vil også være aktuelt å gjengi rapportene 

i relevante publikasjoner. 

Kr 8 000,- utbetales stipendiatene ved tildelingen. De 

resterende kr 2 000,- blir utbetalt etter at en skriftlig 

analyse/rapport er levert. 

SØKNAD OM STIPENDIET SKAL 

INNEHOLDE: 

Navn, alder, bosted, yrke, eventuelle organisasjonstilknytn 

inger, en redegjørelse for hvorfor en søker stipendiet, 

bruken av det og tema for sluttrapporten. 

SØKNAD SENDES: 

Fritt Norge Med NATOs legat 

c/o Norges Forsvarsforening 

Postboks 5235, Majorstuen, 0303 OSLO 

SØKNADSFRIST ER 15 MARS 2006. 

For ytterligere opplysninger: Ring Norges 

Forsvarsforening, telefon 23 19 62 60. Utdelingen av 

stipendiet vil bli foretatt mandag 8. mai 2006. 


20 l 

EIGA FANGEBOK FRÅ OTTOSEN 

Kristian Ottosen har skrive ei rekkje bøker om 

konsen trasjonsleirane, verk som det knapt fins maken til 

nokon stad i verda. Først då han vart 85 år, kom hans eiga 

krigssoge. Han hadde eigentleg ikkje tenkt å skrive denne 

soga, men let seg overtale av Wilhelm Nygaard, og takk for 

det. Det er ein verdig sluttstein i eit stort forfattarverk. 

Kristian Ottosen kom allreie som gymnasiast med i etterretningstenesta. 

Han vart arrestert og spela galen for å 

kome på sjukehus og så røme. Han vart mishandla grovt, 

men greidde å halde tett om dei andre i gruppa. Han kom 

ikkje på sjukehus, men på Grini, og vidare til ei rekkje fangeleirar 

i Tyskland, Sachsenhausen, Natzweiler, Dartmergen, 

Vaihingen m.fl. I tre år sat han i dei ymse leirane og kom 

heim med dei kvite bussane i 1945. Boka gjer eit sterkt 

inntrykk. Han er nøktern i framstillinga si, lågmælt kan ein 

seie, og får fram både det vonde og det gode. 

Brutaliteten i fangeleirane var stor. Ottosen skriv om det, 

men han skriv også om samhaldet mellom fangane. Det er 

rørande å lese om korleis medfangar tok vare på den nattblinde 

Arnulf Øverland, slik at han ikkje virra seg bort i det 

elektriske gjerdet. Julaftan 1943 las Øverland sitt nyskrivne 

dikt ”Jul i Sachsenhausen”. Allereie etter dei første 

linene var kontakten mellom diktaren og hans publikum 

etablert, skriv Ottosen. 

Han fortel om fangekameratar, dei som er yngre enn han, 

og personar som Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli. 

Vi har fått eit ordskifte om at i eit framlegg til ny læreplan 

går ein inn for at verdskrigen skal ut av obligatorisk 

historiepensum. Rart i denne samanheng å lese slutt linene 

i Ottosen si bok, der han understrekar kor viktig det er at 

minnet om dei tragiske hendingane som den andre verdskrigen 

førde til, vert haldne levande. Så sant, så sant. Alle, 

ikkje minst dei unge, burde lese Ottosen sine bøker. 

Kristian Ottosen: 

Motstand, fangenskap og frihet 

Erindringer 1940 -1945 

Aschehoug forlag 

FANGE I KINA 

Mange minnest sikkert Tore på sporet sitt program om 

Anwei Jensen, som vart fødd i Kina av norske misjonærar 

under 2. verdskrigen. Ho var berre eit halvt år gamal då 

faren vart skoten av japanarane. Mora og den vesle jenta 

vart sett i japansk fangenskap i fangeleiren Weihsien. Der 

måtte dei vere til august 1945. I 1946 var dei trygt attende 

i Noreg. Anwei var då seks år gamal, og det var ikkje lett 

å bearbeide dei traumatiske minna frå den japanske fangeleiren, 

den tapte barndomen. 

Tore på sporet fekk høyre om Anwei Jensen, som ho heiter 

i dag, og ville gjerne lage eit fjernsynsprogram. 

KFB 1. KVARTAL 06 

I 1997 reiste han og Anwei til Kina, der ho opplevde fangeleiren, 

og fekk oppspora opp faren si grav. 

No er det blitt bok, og ei mykje lesverdig slik. 

Ho byrjar med å fortelje om foreldra Gerhard og Inger 

Danielsen som reiste til Kina som misjonærar, han først, 

sidan ho. I 1940 vart Anwei fødd. 

Dei var på reise til ein ny arbeidsplass då faren vart skoten 

av japanske soldatar, eller som ho skriv, røvarar. 

Då japanarane gjekk til åtak på Pearl Harboar, vart alle 

utlendingar sett på som fiendar. Mor og dotter vart internert, 

og i mars – april 1943 kom dei til Weihsien. 

Anwei minnes ein god del frå åra i leiren og fortel mykje om 

det i boka, mykje vondt, men også positive opplevingar. 

Via Hong Kong og England kom dei til Noreg og Grimstad, 

der besteforeldra budde. 

Det var ei sterk oppleving for Anwei å kome attende til 

Kina, til fangeleiren og til faren si grav. Ho fann rett nok 

ikkje grava. Men ei gamal kinesisk kvinne kunne peike på 

det ho var sikker på var gravplassen i si tid. 

Det har alltid vore noko i livet hennar som vanta. Etter 

Kinaturen kjende ho seg som eit heilt menneske. 

Buketten med dei turka blomane ho hadde med for å leggja 

på faren si grav, gav ho til den kinesiske kvinna. Med 

seg heim tok ho ein kvist av ein sypress som også stod 

der i 1940. No heng den på stoveveggen. Siste del i 

puslespelet har falle på plass. 

Anwei Jensen: 

Med mor 

Fange i Kina 1941 – 45. 

Fra konsentrasjonsleiren Weihsien. 

Lunde forlag 

Nye l bøker 

KVIFOR OPPLEVDE 

VI KRIGEN SÅ ULIKT? 

For alle som er interessert i okkupasjonsåra 1940 – 1945 

vil boka ”Der veien skiltes”, med undertittelen ”Hvorfor 

opplevde vi krigen så ulikt”, vere av stor interesse. 

Boka har tre forfattarar. Ole Kristian Grimnes gir ei samla 

vurdering av okkupasjonsåra og dei vegval ein stod ovanfor. 

Anders Christian Gogstad tek for seg ei rekkje sider 

ved einskildgrupper under krigen, både på alliert og tysk 

side. Kjartan Rødland har redigert og gjeve att ca 25 timelange 

videointervju, der han tek sikte på å kaste lys 

over dei personlege vala einskildmenneske måtte ta. 

For dei som har lese mykje av vår okkupasjonshistorie vil mykje 

av det som Grimnes og Gogstad skriv vere kjent. Difor vil kan 

hende intervjua være det mest interessante. For denne lesarane 

er ein del av intervjuobjekta kjende frå før, andre ikkje. 

Av dei vi møter er mellom anna motstandskvinnene Eva 

Kløvstad og Klara Nybø. Det er også intervju med kvinner 

som var på den andre sida – frontsøstre, kvinner som

melde seg inn i NS og kvinner som gifte seg med ein frå 

okkupasjonsmakta. Det er også eit intervju med ei av dei 

Finnmarks-kvinnene som vart evakuert sørover. I alt er det 

7 av dei 25 som er kvinner. 

Det gjev eit sterkt inntrykk å lese intervjua med dei som var på 

den gale sida. Nokre av dei fekk nok urettvis handsaming. 

Det er eit bredt spekter av menneske vi møter. Det er dei 

mange i motstandsrørsla, ute og heime. Det er folk i Milorg 

og Shetlandsgjengen, dei som sat i fangeleir, dei som var 

i etterretningstenesta. Det er frontkjemparar, dei som trudde 

på naziideologien og var aktive i Fedrelandslaget og NS 

før krigen, var NS-lærarar og NS-lensmenn osb. 

Det er mange tankar ein gjer seg etter lesinga av ei slik 

bok. ”Det avgjerande valet” er overskrifta på eit avsnitt på 

14 liner etter føreordet. Det sluttar slik: ”De stod ved 

skilleveier og de måtte velge. De fleste gikk samme vei, 

men noen valgte annerledes. Var det to helt forskjellige 

typer mennesker, eller var de ganske enkelt mennesker 

som valgte, eller ble tvunget inn i hver sin retning?” 

Er det noko enkelt svar på kvifor vi opplevde krigen så 

ulikt? Det er det nok ikkje. 

Anders Chr. Gogstad, Ole Kristian Grimnes, Kjartan Rødland: 

Der veiene skiltes 

Hvorfor opplevde vi krigen så forskjellig? 

Eide forlag 

AUST-TYSKLAND 

– EIN PERFEKT POLITISTAT 

Australske Anna Funder reiste på 1980-talet til Vest-Berlin 

som student. Etter at furen fall kom attende til Tyskland for 

å arbeide der. Ho er journalist, TV- og radioprodusent og 

internasjonal advokat. 

No har ho skrive bok om DDR, den perfekte politistat. 

”Stasiland” er tittelen på dokumentarboka, ei bok med 

store litterære kvalitetar. 

I 40 år eksisterte DDR. Stasi var innanrikshæren som var 

styremaktene sitt kontrollorgan. Oppgåva var å vite alt om 

alle, og bruke kva middel som helst. Det var omkring 

100 000 tilsette, ein overvakar pr 6,5 innbyggjar. La ein 

dokumenta frå Stasi sine mapper etter kvarandre, ville 

rekkja verte 180 kilometer lang. 

Erik Mielke var minister for tenesta. Maskineriet hans var 

halvtanna gang å stort som DDRs ståande hær. Han var 

den personen dei fleste i DDR var mest redd for, partimedlemer, 

kollegaer, vanlege folk. 

Stasi si oppgåve var å vere ”skjold og verje” for 

kommunistpartiet. Dei arresterte og fengsla kven dei ville. 

Anna Funder hadde ei lysing i avisene om at ho gjerne 

ville kome i kontakt med tidlegare Stasi-folk, offiserar og 

uoffisielle medarbeidarar. Det var mange av dei og. Ho 

intervjua Stasi-offiserar som hadde vore høgt oppe i 

rekkjene, og som i dag omtalar DDR med nostalgi, ei tapt 

tid då alt var så mykje betre. Det var det nok og for mange 

av Stasi-folka, men eit brutalt samfunn for andre. Nokre 

var pragmatiske og tilpassa seg så godt ei kunne. Andre 

freista opponere og fekk kraftig svi for det. 

Det er mange ulike lagnader vi møter i Funder si bok, 

menneske som fekk livet sitt totalt øydelagt, og på den andre 

side dei som ønskjer seg attende til politistaten. Anna Funder 

skriv godt, og ho er opprørd. Det vert lesaren også. 

Anna Funder: 

Stasiland 

Cappelen forlag 

SPEER SINE MEMOARAR 

Albert Speer sine memoarar vart første gong gjevne ut her 

i landet i 1970. I 1978 vart dei gjevne ut på nytt. Nå er dei 

kome for tredje gong – i billegbokutgåve. 

Albert Speer var Hitler sin arkitekt, og frå 1942 var han 

rustningsminister. I 1946 vart han dømd til 20 års fengsel. 

Speer høyrde til Hitler sin innarste krins, og han var kan 

hende det næraste Hitler nokon gong kom til å ha ein ven. 

Under rettssaka i Nürnberg var Speer den einaste som 

fortalde om det indre livet i det øverste nazihierarkiet. 

Det har vorte spurt kva motiv han hadde for å fortelje. Under 

rettssaka hevda han at det var for å hindre at noko liknande 

kunne hende på nytt. Han sa at det var ikkje berre 

Hitler sin personlegdom, men også den nye teknologien 

som skapte så katastrofale følgjer. Hadde ikkje Hitler blitt 

stansa, ville krigen slutta med fjernstyrte rakettar, overlydsfly, 

atombomber og utsikt til ein kjemisk krig. Til meir teknisk 

verda vert, til større vert faren, sa Speer. ”Som tidligere minister 

for en høyt utviklet rustningsindustri er det min siste 

plikt å slå fast: en ny stor krig vil ende med tillintetgjørelsen 

av menneskelig kultur og sivilisasjon”. Dei fleste trur vel at når 

Speer var så open, så var det for å berge sitt eige skinn, 

unngå dødsstraff, som han og gjorde. 

Magne Skodvin har skrive føreordet til boka, som er på om 

lag 450 sider. Her seier han at Speer sine memoarar er i ei 

særstilling i krigslitteraturen. Boka er omsett til ei rekkje 

språk. 

Speer var her i landet som turist etter at han kom ut frå 

fengselet. Det var før Magne Skodvin gjekk bort. Speer 

ønskte å treffe professoren (han var truleg kjend med 

føreordet), men Skodvin var ikkje interessert. 

Det er kome ei rekkje bøker om andre verdskrigen, og 

fleire vil kome. Men Speer si bok vil nok alltid behalde sin 

klassikarstatus. 

Albert Speer: 

Erindringer 

Gyldendal forlag 

Nyel bøker 

Av Anne Johanne Kvale 

Beredskap, forsvar, tryggleik, fred, konfliktar og krig - det er alltid nye bøk 

som vi vil tru lesarane vil vere interesserte i å bli orientert om 

AV ANNE 

JOHANNE KVALE 


KFB kan tilby tursekk og 

piqueskjorte med KFBmerke. 

KFB selger en rekke artikler til kostpris: 

Sett med vekkerur og røykvarsler kr 245,- 

Sett med lommelykt og kniv kr 212,- 

Lommelykt Maglite AA kr 163,- 

Handlevognmynt kr 10,- 

Tursekk, stor sort kr 220,- 

Tursekk, liten sort kr 200,- 

Tursekk, liten marine kr 200,- 

Piqueskjorte, størrelse S, hvit kr 170,- 

Piqueskjorte, størrelse M, rød kr 170,- 

Piqueskjorte, størrelse XXL, marine kr 170,- 

Gaver i tinn 

❑Kammerstake 

m/hank kr 210,- 

Skål kr 217,- 

Kurs 

KFB tilbyr følgende kurs: 

❑”Psykisk 

førstehjelp” – pris pr kursmappe kr 100,- 

”Opplæring i sivilt beredskap” – pris pr kursmappe kr 100,- 

Bøker 

❑Kvinnenes 

forsvarshistorie – Værnø og Sveri kr 175,- 

Kvinners Frivillige Beredskap 50 år – jubileumshefte kr 50,- 

Utlån 

KFB kan tilby gratis utlån av materiell til bruk på stand og lignende. 

Ta kontakt med sekretariatet for nærmere informasjon. 

Støttemedlemskap 

Vi kan tilby et støttemedlemskap i KFB for deg som gjerne vil ta del i vårt arbeid. 

Årskontingent kr 100,- 

Navn: ............................................................................................................................................................................... 

Adresse: ........................................................................................................................................................................... 

Postnummer/-sted: ......................................................................................................................................................... 

Bestillingen sendes 

Kvinners Frivillige Beredskap 

Oslo mil/Akershus 

0015 Oslo 

Eller pr epost: kfb@kfb.no 

❑ 

❑ 

❑ 

❑ 

❑ 

❑ 

❑ 

❑ 

❑ 

❑ 

❑ 

❑ 

❑ 

❑

l.i.haug 

 

 

 

 

NEGOTIA negotia 

 

Helen Christensen hechristensenmil.no 

 

 

 

 

 

Stemsrudsveien 20 

 

 

 

 

 

Oslo Målfrid Kvarteig Østliveien 13 1589 HEGGEDAL 66798444 / 91132387 

 

 

 

 

 

 

 

90856626

Hvor skal vi bygge? 

Tall for 2005 viser at de fleste av kommunene har planer for beredskapen, men hele 64 prosent 

mangler risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) knyttet til arealplanlegging. 

– Vi ønsker at alle landets kommuner skal 

ha oppdaterte kriseplaner og ROS-analyser, 

sier DSBs avdelingsdirektør Øistein 

Knudsen jr. 

Selv om et klart flertall av kommunene 

synes å ta dette arbeidet svært alvorlig, 

er det allikevel åpenbare forbedringer. 

Kommuneundersøkelsen er en årlig 

undersøkelse om arbeidet med 

samfunnssikkerhet og beredskap i alle 

landets kommuner. Formålet er å få oversikt 

over kommunenes beredskaps arbeid 

på sentrale områder som risiko- og sårbarhetsanalyser, 

plan for kriseledelse, 

sektorvise beredskapsplaner, informasjonsberedskap 

og øvelser. 

MANGLER ROS-ANALYSER 

– Tallene viser at så mange som 64 prosent 

av kommunene mangler risiko- og 

sårbarhetsanalyse (ROS) knyttet til arealbruk. 

Her er et betydelig forbedringspotensial 

– alle kommuner må kartlegge 

risiko før nye arealer bebygges, sier 

Knudsen. Kommunene må også ta inn 

over seg at rammebetingelsene kan være 

endret for allerede regulert areal slik at 

sårbarheten har endret seg. 

OGSÅ MYE POSITIVT 

67 prosent av kommunene har gjennomført 

en risiko- og sårbarhetsanalyse 

i løpet av de siste fire årene 

99 prosent av kommunene har en plan 

for kriseledelse 

92 prosent av kommunene har en informasjonsplan 

som kan benyttes ved 

krisesituasjoner 

95 prosent av kommunene har gjennomført 

øvelser i krisehåndtering i løpet 

av de siste fire årene 

Kommuneundersøkelsen 2005 viser positiv 

utvikling innen mange forhold knyttet 

til beredskaps- og samfunnssikker- 

hetsarbeidet i kommunene, mener 

Øistein Knudsen jr. Det har blant annet 

vært en tydelig økning i forhold til fjorårets 

måling med hensyn til øvelser. De 

fleste øvelsene er tilrettelagt av fylkesmannen, 

og DSB mener andelen egengenererte 

øvelser fra kommunenes side 

burde vært høyere. 

Kommuneundersøkelsen 2005 

(hele rapporten) finnes på www.dsb.no 

Illustrasjonsbilde. Foto: Synnøve Bolstad 

Returadresse: Kvinners Frivillige Beredskap 

Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO

nr.1 2006 - KFB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?