Jakten på hjerneprotesen - NTNU
Jakten på hjerneprotesen - NTNU
Jakten på hjerneprotesen - NTNU
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
desto mer realistisk er tanken.<br />
Moser har ingen tro <strong>på</strong> at det vil fungere å<br />
transplantere større deler av en hjerne.<br />
– Det skal mye til for at det man tilfører,<br />
kobles opp med resten av hjernen <strong>på</strong> den rette<br />
måten, i alle fall med det vi vet i dag. Men jeg<br />
tror nok at man en gang kan transplantere inn<br />
celler eller nanopartikler som utfører spesifikke<br />
oppgaver rundt om i hjernen, avslutter han.<br />
DINGSER SOM BYGGER BRO • De som derimot<br />
har tro <strong>på</strong> dette, er det amerikanske forsvarets<br />
senter for avansert forskning, Darpa (Defense<br />
Advanced Research Projects Agency).<br />
Gjennom forskningsprogrammet Human Assisted<br />
Neural Devices (Hand) i Darpa er det utviklet<br />
en armprotese som er nærmest som en ny<br />
biologisk arm. Denne armen styres direkte fra<br />
hjernen via opptak av hjernebølger fra sensorer<br />
som er plassert direkte <strong>på</strong> hjernens overflate.<br />
Hand-prosjektet går nå videre med detaljert<br />
kartlegging av hvordan korttidshukommelsen<br />
virker. Formålet er å gi tilbake hukommelse<br />
til dem som skades i kamp, ved å skape<br />
«dingser» som bygger bro over de skadede<br />
delene i hjernen.<br />
Det er jo lov å håpe at teknologien vil gi<br />
oss soldater med hukommelsesproteser, også<br />
kan gi sivile som sliter med hukommelsen,<br />
hjelp <strong>på</strong> sikt.<br />
Foto: UPMC<br />
ARM STYRES AV HJERNEBØLGER<br />
ET ETISK PROBLEM? • Så langt er det flere utfordringer<br />
enn løsninger. Men ingen er uenig i<br />
hvilken vei det går: Vi vil få reservedeler til hjernen,<br />
i en eller annen form og størrelse.<br />
Men hva gjør vi den dagen vi står der med en<br />
ødelagt stedsans – og med en flunkende ny erstatningsbit<br />
i hånden? Er det bare å sette den<br />
inn? Eller har vi skaffet oss et etisk problem?<br />
Leif Edward Ottesen Kennair er førsteamanuensis<br />
<strong>på</strong> Psykologisk institutt ved <strong>NTNU</strong>. Han<br />
er evolusjonspsykolog, og opptatt av menneskets<br />
natur. Jeg spør om han ville anbefalt å<br />
bruke reservedeler i hjernen.<br />
Han svarer med et kontant ja: – Vi gjør det<br />
allerede med tanke <strong>på</strong> hørsel. Og hvem vil<br />
moralisere over bruk av krykker? Dersom det er<br />
en ekte reservedel, så erstatter det en tapt<br />
funksjon. Jeg tror at da bør man fra et legeetisk<br />
perspektiv si ja.<br />
Bruk av reservedeler er reiser ikke de store<br />
etiske spørsmålene for psykologen.<br />
– Jeg ser for meg at man kunne lage mekanismer<br />
som erstatter tapte mekanismer, sier han.<br />
– Dersom man kan få til muligheten for nervevekst,<br />
trenger man kanskje ikke kartlegge hjernen<br />
så detaljert mekanisk. Kanskje det holder å<br />
få til cellevekst av celler som har en bestemt funksjon.<br />
For meg handler ikke dette om å ‘tukle’ med<br />
hjernen eller personer; det handler om å erstatte<br />
mistede evner med tilsvarende evner.<br />
Gjennom forskningsprogrammet Human Assisted Neural Devices<br />
(Hand) i Darpa er det utviklet en armprotese som er nærmest<br />
som en ny biologisk arm. Denne armen styres direkte fra hjernen<br />
via opptak av hjernebølger fra sensorer som er plassert direkte<br />
<strong>på</strong> hjernens overflate. Etter hvert håper prosjektet å kunne lage<br />
hukommelsesproteser – som for eksempel kan gi minnet tilbake<br />
til soldater som skades i kamp.<br />
Kennair er likevel ikke overbevist om at vi vil<br />
få reservedeler med det første.<br />
– Det er så mye man må avklare før man konkluderer,<br />
sier han. – Å lage en anatomisk modell<br />
av hjernen slik den er fysisk, altså slik den er<br />
med nerveceller som er koblet sammen og kommuniserer,<br />
det er én sak. Spørsmålet er om forskere<br />
også klarer å bygge en kunstig hjerne som<br />
også fungerer funksjonelt. Ellers sitter man jo<br />
igjen med et kjempeavansert romskip som man<br />
ikke aner hvordan man skal fly.<br />
– Man klarer helt sikkert å beskrive hvordan<br />
hjernen er. Men vi psykologer jobber jo fortsatt<br />
med å besvare spørsmålet «Hva er det den gjør?»<br />
– SJELEN FINNES IKKE • La oss likevel tenke<br />
oss at våre kjæres hjerner gradvis forfriskes med<br />
nytt nervevev. Hva skjer den dagen mamma tilsynelatende<br />
er i super form etter en hjerneoperasjon,<br />
men har glemt oss barna? Er hun da<br />
dement, eller er hun frisk og med ny bevissthet?<br />
– Nytt nervevev er ikke en protese, det er en<br />
tilhelet kroppsdel, sier Kennair. – Det er organisk,<br />
ikke mekanisk. Jeg tenker da at mamma vil<br />
oppleve og lære ting <strong>på</strong> nytt, og bli vurdert <strong>på</strong> lik<br />
linje som andre med hukommelsestap. Graden<br />
kan være mild til alvorlig, men nå har hun en<br />
mulighet til å lære og å huske <strong>på</strong> nytt igjen.<br />
Hva med sjelen, vil vi vite.<br />
– Sjelen finnes ikke, slår Kennair fast. – Identitet<br />
eksisterer, og den er en funksjon av nevral<br />
aktivitet. Det ser man i mange nevrodegenerative<br />
lidelser. Sånn sett burde man få tilbake<br />
identitet dersom avgrensede funksjoner som er<br />
tapt, erstattes med faktisk fungerende kretser.<br />
RESSURS OG RETTFERDIGHET • Filosof Allen<br />
Alvarez <strong>på</strong> <strong>NTNU</strong> forsker <strong>på</strong> etikken rundt menneskelig<br />
forbedring. Han mener det er for snevert<br />
bare å se <strong>på</strong> hvert enkelt menneske og deres<br />
eventuelle forbedring ved en hjernetransplantasjon.<br />
Det handler etter hans mening både om<br />
ressurser og om identitet.<br />
– Det brukes jo enorme summer penger for å<br />
forske fram og utvikle det som skal til for å<br />
kunne lykkes med å dyrke nervevev eller foreta<br />
transplantasjoner, sier Alvarez. – Det blir da et<br />
spørsmål om fordeling og rettferdighet, særlig<br />
hvis dette er penger som ellers ville blitt brukt<br />
<strong>på</strong> behandlinger som allerede har en kjent og<br />
god effekt.<br />
– Finnes det for eksempel en prinsipiell måte<br />
for å avgjøre hvorvidt vi bør investere store summer<br />
i å utvikle framtidig medisinsk teknologi,<br />
framfor å bruke pengene <strong>på</strong> utvidet helse og<br />
omsorgstilbud i eget eller andre fattige land,<br />
spekulerer filosofen.<br />
Alvarez mener at det er flere faktorer som<br />
<strong>på</strong>virker om det er moralsk riktig å investere i<br />
utvikling av teknologier som hjernetransplantasjon.<br />
– Både størrelsen <strong>på</strong> behovet, og hva det<br />
vil koste oss som samfunn, spiller inn, sier han.<br />
Filosofen lanserer så et helt annet problem<br />
som ikke handler om ressursfordeling, men om<br />
deg som menneske, og din identitet: hvem du er.<br />
BARE BIOLOGI? • – Når det gjelder bevisstheten,<br />
vet vi jo ikke nok om den til å kunne avgjøre om<br />
det er noe som kan flyttes med en hjerne eller<br />
ikke, sier han. – Dette er kontroversielt uansett<br />
hvilket fagfelt du ser det fra, og er langt fra<br />
forstått. Er hjernen alene grunnlaget for bevisstheten,<br />
eller handler det om samhandling mellom<br />
hjernen og kroppen?<br />
Filosofen lanserer et tankeeksperiment.<br />
– Hva om vi kunne transplantere bevisstheten<br />
alene, begynner han. – Kanskje laste den opp<br />
i en datamaskin? Hva er det egentlig som utgjør<br />
deg selv, din identitet? Er det hjernen alene?<br />
Hjerne og kropp? Må hjerne og kropp leve og forholde<br />
seg til omgivelser for å eksistere?<br />
Man kan få hodepine av å tenke <strong>på</strong> slikt. Og<br />
Alvarez har flere etiske problemstillinger <strong>på</strong><br />
lager:<br />
– Hva med beslutningene, spør han. – Hvem<br />
skal bestemme om en person skal gjennomgå<br />
en hjerneoperasjon med transplantasjon dersom<br />
denne personen ikke er i stand til å fatte beslutninger<br />
for seg selv? Hva sier vi den dagen<br />
noen ønsker å gjennomføre en prestasjonsfremmende<br />
transplantasjon? Hva med å slippe å<br />
gjennomgå transplantasjon, dersom dette viser<br />
seg å bli den vanlige eller rimeligste behandlingsmetoden<br />
– skal man kunne nekte?<br />
Etterhvert som vi får mer kunnskap om hjernen,<br />
mener filosofen, vil våre etiske dilemmaer<br />
endre seg i takt med endringer i oppfatningen<br />
av oss selv som bevisste mennesker.<br />
– Et helt annet dilemma, sier Alvarez, – er hvis<br />
forskningen ender opp med å si at de beslutningene<br />
vi tar, ikke baserer seg <strong>på</strong> fri vilje, men<br />
tvert imot er et resultat av elektriske signaler i<br />
hjernen utenfor viljemessig kontroll. Da ville vi<br />
sitte igjen uten moralske dilemmaer fordi våre<br />
handlinger ville være avhengig av nervesignaler<br />
og ikke vilje. Dilemmaene ville simpelthen<br />
slutte å være dilemmaer.<br />
Alvarez er nå i gang med et prosjekt der han<br />
og kollegaer fra University of British Columbia<br />
undersøker hva folk tenker omkring det å<br />
gjennomføre prestasjonsfremmende, eller<br />
kroppsforbedrende, tiltak. Neste år får vi vite<br />
hvordan den yngre generasjon stiller seg til dilemmaer<br />
omkring livsforlengende medisin;<br />
hvorvidt de aksepterer radikale syntetiske midler,<br />
nanoteknologiske implantater, eller bare naturlige;<br />
hvilke tanker de gjør seg om<br />
befolkningsvekst dersom vi alle skulle bli vesentlig<br />
eldre; og en rekke andre problemstillinger<br />
som vi sannsynligvis vil møte i løpet av<br />
de kommende tiår.<br />
– ET LUKSUSPROBLEM • Jeg blir stadig mer i<br />
villrede. Hvordan skal vi fatte kloke beslutninger?<br />
Og hva bør vi prioritere?<br />
Helse er også politikk, og jeg kontakter statssekretær<br />
Robin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet.<br />
Med bakgrunn som allmennlege har<br />
han møtt sin andel av de eldre som opplever at<br />
hjernen begynner å svikte.<br />
– Vi er oppmerksomme <strong>på</strong> at hjernesykdommer<br />
er et økende problem ikke minst som følge<br />
av en aldrende befolkning, sier han. – Derfor har<br />
TEMA: HJERNETRANSPLANTASJON ■<br />
ELEKTRONIKKEN GIR HAM SPRÅK<br />
Steven Hawking lider av en sjelden variant av amyotrofisk lateralsklerose<br />
(ALS). Lidelsen lenker ham til rullestolen og gjør det<br />
umulig å kommunisere direkte med omverdenen. Han arbeider<br />
med en spesiallaget språkcomputer som blir styrt av hans øyne og<br />
enkelte muskler i ansiktet.<br />
vi allerede i Nevroplan 2015 hatt skarpere fokus<br />
<strong>på</strong> dette, og deltar i tillegg aktivt i etableringen<br />
av et fellesprogram for demensforskning i EU.<br />
– Hovedproblemet i dag er at det ikke finnes<br />
noen særlig grad av kurativ behandling, altså behandling<br />
som gjør deg frisk og ikke bare lindrer<br />
litt av symptomene, sier han. – Vi har jo gjort veldig<br />
store framskritt i kampen mot hjerte- og karlidelser,<br />
og kreft. Men vi har ikke hatt den<br />
samme framdriften når det gjelder hjernesykdommene.<br />
Kåss synes det er utfordrende at vi fordi vi<br />
lever lenger, blir vi stadig flere med demenssykdommer.<br />
Jeg spør hva han tror vil skje den<br />
dagen muligheten byr seg til å bytte ut alzheimersyke<br />
hjerneceller med friske biter hjernevev.<br />
Vil det være løsningen som kan gi eldre mennesker<br />
flere gode år, og færre av dem i sykehjemskø?<br />
– Når det er så mange som lider, er den viktigste<br />
utfordringen å finne ny kunnskap, å få en<br />
større forståelse for hjernen, sier Kåss. – Det er<br />
ikke tvil om at nye behandlingsformer vil utfordre<br />
oss og reise etiske spørsmål. Det kan bli<br />
behov for en grundig debatt, og stortinget skal få<br />
siste ord i den saken. Vi får ta det som et luksusproblem<br />
den dagen en slik behandling kommer.<br />
LEGEMIDDELINDUSTRIEN • Så spørs det om<br />
pengene vil være det som hindrer nye behandlingsmetoder<br />
for hjernesykdommene. En ny eu-<br />
34 gemini • nr. 4 • desember 2011 gemini • nr. 4 • desember 2011 35<br />
Foto: Magnus Ridola, HOD<br />
HJERNEN NESTE STEG<br />
Robin Kåss, statssekretær i Helse- og<br />
omsorgsdepartementet, sier at vi har gjort<br />
veldig store framskritt innen kreft og hjerte-<br />
og karlidelser, men har ikke hatt samme<br />
framdrift med hjernesykdommer.<br />
Foto: wikipedia