Jakten på hjerneprotesen - NTNU

Usy nlig fiende
H Muggsopp har invadert ventilasjonsanlegg
12
inneklima
vvs • mikrobiologi
tekst: Svein Tønseth
kontakt: Elisabeth N. Haugen, SINTEF Energi
tlf: 958 17 610 e-post: elisabeth.n.haugen@sintef.no
østsola skinner, og himmelen er
klar og høy over Trondheim. Rundt
meg ruver lønnetrær som ennå har
grønnfargen i behold. Men turfølget
mitt snakker mest om naturfenomen
vi ikke kan se.
Elisabeth Nesbakken Haugen har vært medisinsk
mikrobiolog siden 1973 og har jobbet
med inneklimaproblematikk i nær 20 år. I ventilasjonanlegget
i en rekke norske yrkesbygg
har hun funnet muggsoppkolonier. Via ventilasjonskanalene
har de effektivt spredd usynlige
og utrivelige sporer.
Kan det skje i store anlegg, kan det skje også
i små, ifølge Haugen. Hun anbefaler derfor alle
å følge serviceopplegget slavisk, om de har balansert
ventilasjon hjemme.
Godværsturen vår er en kjapp transportetappe.
Den startet på kontoret til Haugen like
ved og har brakt oss inn i skyggen av et svært
betongbygg. Bak den terrakottarøde fasaden
gjorde SINTEF-medarbeideren lite trivelige mikrobefunn
i 2005.
InfIsert fra kjeller tIl loft • – Det gufne,
sier Haugen og viser vei mot inngangspartiet,
– det er jo at soppsporer er så små at ingen ser
dem. Men gi meg en allergiker, så vet jeg mye
om sannsynligheten for at de ørsmå partiklene
har forurenset lufta i et innemiljø.
To skyvedører åpner seg og slipper oss inn
i et stort bygningskompleks. Haugen viser vei
gjennom en glassgård og rundt et hjørne. Så er
MUggsopp og helserIsIko
• Muggsopp er levende organismer som
finnes overalt i naturen.
• Oppstår avvik eller ubalanse i forhold til
den stedegne floraen, kan risikoen for
helseplager øke hos enkelte.
• Plager som oftest rapporteres fra folk
som utsettes for muggsoppflora med slike
avvik, er irritasjoner i slimhinner og
ubehag. Men også andre helseproblemer
rapporteres.
• Det finnes fortsatt ikke nok kunnskap om
hvilke luftbårne konsentrasjoner av
mikrobiologisk forurensning som vi kan
utsettes for med rimelig trygghet uten
ubehag eller helseskader.
vi framme – i fløyen vi skal til.
Den langstrakte bygningskroppen rundt
oss har fire kontoretasjer. De rommer 60 til 70
studentarbeidsplasser og kontorer for rundt 70
forskere og administrativt ansatte. I kjelleren
ligger flere laboratorier.
Dette er «Elektrobygg A» på campus Gløshaugen.
Bygd i 1961. Ett av mange norske yrkesbygg
der Haugen har påvist at muggsopp
vokste i ventilasjonsanlegget – og at «friskluft»anlegget
spredte lite hyggelige soppsporer fra
kjeller til loft.
UnIk sprednIngsveI • – Ventilasjonsanlegg
er ekstremt effektive spredningsveier for mugg-
sopp. Via ventilasjonskanalene kan en og
samme kilde utsette hundrevis av arbeids-
takere for helserisiko påpeker Haugen.
Ifølge den erfarne mikrobiologen er det umulig
å anslå hvor mange bygg i Norge som er
invadert av muggsopp på denne måten. I forskningsøyemed
og skadeoppdrag har hun undersøkt
ventilasjonsanlegg i 300 yrkesbygg,
deriblant flere skoler og sykehus.
– Feltarbeidet mitt gir grunn til å tro at antallet
infiserte ventilasjonsanlegg er høyt, sier Haugen.
Hun tror underrapportering er utbredt.
– Muggsopp er jo ikke akkurat noe byggeiere
ønsker å reklamere med. Men også bygg
der ingen ennå aner uråd, kan være i faresonen.
I forskningsprosjekter har vi sett på motstykker
til problembyggene vi undersøker. Og selv
i disse antatt friske referansebyggene har jeg
funnet overraskelser i ventilasjonsanleggene,
sier Haugen.
så lett – og så vanskelIg • Når muggsopp
vokser i ventilasjonsanlegg, er årsaken ifølge
mikrobiologen alltid fuktinntrengning og forurensning,
noe som i sin tur skyldes feil ved design,
håndverksmessig utførelse eller drift. Den
beste kuren mot problemet er derfor åpenbar:
– Hold anleggene rene og tørre. Så lett, og så
vanskelig, er det sier Haugen.
Med SINTEF-medarbeideren innleid i «hærstaben»,
innledet byggeier NTNU en motoffensiv
mot muggsoppen i Elektro A etter funnene
i ventilasjonsanlegget.
Haugen synes historien om krigføringen er
lærerik for bygnings-Norge av to grunner, og
har fått lov av driftsavdelingen ved NTNU til å
gå ut med den uten å anonymisere.
Hun ønsker for det første å vise at det finnes
effektive mottiltak hvis ulykken er ute og
det først har kommet fukt, skitt og sopp inn
i ventilasjonsanlegg. Samtidig vil hun gjøre
oppmerksom på at veien til mål kan være lang
gemini • nr. 4 • desember 2011
w
Foto: Geir Mogen
i flere yrkesbygg. Utholdende angrepsstyrker
– men ikke uslåelige.
Et ventilasjonsanlegg som er infisert
av muggsopp, kan utsette hundrevis av
arbeidstakere for helserisiko.
gemini • nr. 4 • desember 2011 13