TNB-nr 2 -2003 kopi 1 - Quantrill Raiders
TNB-nr 2 -2003 kopi 1 - Quantrill Raiders
TNB-nr 2 -2003 kopi 1 - Quantrill Raiders
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Nr. 2. – Juni <strong>2003</strong> The Wild Norsemen Årgång 6<br />
kan du se at vi møtte Elvis, i form av<br />
Tupelo Flash. Om kvelden var det internasjonal<br />
mottagelse hvor alle utlendinger<br />
fikk litt mat samt litt sosial omgang med<br />
alle de andre.<br />
Sosial omgang var det egentlig hele tiden,<br />
og det toppet seg da vi inviterte på spekepølse<br />
og akevitt, til og med Judge Roy<br />
Bean likte elg pølsen og skjenken vi delte<br />
ut. Og endelig kom dagen som jeg har sett<br />
frem til og drømt om siden en Fredag i<br />
Februar 2002, første dags hovedmatch<br />
under EOT jeg skal være så ærlig å si at<br />
det var litt høyre puls enn normalt rett før<br />
det sa piip første gang, ikke nok med at<br />
det var mange blinker det var fillærn meg<br />
mulighet for bonus også. Men da måtte<br />
en skyte en solidox, null hull, det ble<br />
Clean stage og 3 sek bonus på oss alle tre,<br />
en god start på EoT, årets match hadde<br />
noen kule detaljer, hvis du bommet på<br />
hagle mål så kunne de skytes igjen, dette<br />
var også noen stager med pistol fall blinker,<br />
men for oss gutta med 45 lång var<br />
detta ikkno problem, dem ramla som<br />
kjærringer på en Tom Jones konsert.<br />
Vårt posse var egentlig to posse’s ( 49 og<br />
50 ) som skjøt sammen, men på denne<br />
måten så viste man hvem som skulle skyte<br />
og hvem som skulle jobbe, og når det var<br />
vår posse som skulle skyte så sto vi oppmarsjert<br />
og kjempeklare, her var det bare<br />
og holde seg klar, men kun en om gangen<br />
fikk lade, SSS over en lav sko. Dette fungerte<br />
utmerket og vi hadde nesten aldri<br />
posse’s som måtte vente på oss.<br />
Vi skjøt på til sammen 12 forskjellige stager,<br />
hver stage hadde en stagedriver som<br />
brifet oss og som svarte på alle spørsmål,<br />
mens vi timet, spottet og gjorde alt selv.<br />
Jeg måtte jo følge ekstra godt med og få<br />
med meg alle detaljene, for etterpå skulle<br />
jeg forklare stagen på Norsk, dette gjorde<br />
vi kun for sikkerhets skyld, gutta både forsto<br />
og kunne gjøre seg forstått på utenlansk.<br />
Men det skapte litt moro når de andre<br />
prøve og følge med på det jeg sa. Om stagene<br />
kunne jeg skrevet side opp og side<br />
ned, men jeg kan fortelle deg at alle krevde<br />
tankegang og konsentrasjon, men at de<br />
virket lette. Og selv om blinkene var store<br />
og nærme så gikk det fint an og bomme.<br />
Dette klarte jeg hele 4x.<br />
Kulissene var av alle slag, noen overdådige<br />
og noen samme<strong>nr</strong>askede vegger, men de<br />
var alle fine og egnet seg godt til å skape<br />
en western stemning. En liten detalj fra<br />
speed rifle øvelsen på onsdag, det var 3<br />
blinker som skulle skytes fra h til v med<br />
2x 7x 1x, detaljen er at det ble gjort på<br />
3,03 sekunder. Sett i gang og tren er mitt<br />
forslag. Og ja det glemte, jeg avstanden<br />
var 15-20 meter.<br />
Etter lørdagens hovedmatch var det middag<br />
med alt tilbehør og dans til langt utpå<br />
morra kvisten, for de som ønsket det. Vi<br />
andre, litt mer fornuftige, rakk Søndagens<br />
lek uten problemer.<br />
6<br />
Foruten posse shoot ( min 10 cowboys )<br />
hvor vi skjøt, fallere, lerduer og annet stålmål<br />
så fort vi kunne, her sto det en liten<br />
jævel igjen på slutten men før noen andre<br />
rakk å skyte så var Træppern oppe med<br />
Marlin sin og dinga’n rett ned. Litt senere<br />
så vi på Top 20 shootouten, og jeg skjønner<br />
nå hvorfor vi andre alltid er litt lenger<br />
ned på resultatlista. Det skytes like fort<br />
med pumpe som S&S og rifleskytingen<br />
går som en lek, og at en 16-17 år gammal<br />
jentunge (Holy Terror) nesten klarer og<br />
tukte alle mann er ganske enkelt utrolig,<br />
kun litt fumling ved omladningen avgjorde<br />
slaget. Jeg skulle ønske jeg orket og<br />
trene bare halvparten så mye.<br />
Så var det duket for taler og premieutdeling<br />
og etter bare 3 timer så var vi ferdige<br />
og kunne starte på hjemturen, ingen tunge<br />
premier og slepe på, men sekken er fremdeles<br />
full av gode minner.<br />
Vi la hjemturen via Las Vegas og Hoover<br />
dam før vi returnerte til Phoenix. Og fordi<br />
vi var slitne og trøtte samt at vi ikke<br />
ønsket og parkere vogna med alle våpnene<br />
i bagasjen så ble de eneste stoppene vi<br />
gjorde langs Los Vegas strippen de som vi<br />
gjorde på rødt lys, ikke ble det særlig dyrt<br />
heller. Vi rakk litt mer sight seeing og den<br />
siste nødvendige shopping før vi måtte<br />
pakke koffertene og sette nesa hjemover på<br />
Onsdagen.<br />
Og moralen i denne historien er,<br />
reis hjemmefra med en stor og tom<br />
koffert, så slipper du overvekt :-)