Hämta rapporten - Nydala klosterträdgård

More documents

Recommendations

Info

ge skjevhetene i anlegget ble gjenskapt. Utformingen i tredje dimensjon måtte likevel bli gjetning, og selv om vi vet en del generelt om plantebruk og utforming for øvrig i norske hager på slutten av 1700-tallet, er den valgte løsningen fortsatt emne for diskusjon. Hagearkeologi kunne ikke anvendes her, da det meste av arealet var gravd opp og endevendt tidligere. Det siste norske eksemplet jeg vil trekke fram, er det omfattende restaureringsprosjektet for parken ved Bogstad hovedgård utenfor Oslo, i dag et museum under Norsk Folkemuseum. Dette er trolig Norges første park i landskapsstil etter engelske forbilder, påbegynt i 1780årene av eieren Peder Anker, senere Norges første statsminister. Parken ble anlagt på et nes ut i Bogstadvannet med utsiktsakser mot de store skogområdene som var det viktigste grunnlaget for familien Ankers rikdom. I parken har viltvoksende norske treslag så godt som totalt erstattet den rikholdige og dels eksotiske vegetasjonen vi vet Anker fikk plantet, nettet av gangstier er forenklet, og dammene er for lengst gjenfylt. Planene for restaurering av parken er basert på kildegransking, hagearkeologiske undersøkelser, seminarer og studiereiser gjennom flere sesonger. Etter råd fra et ekspertseminar i november 2006 som så nærmere på dokumentasjonsgrunnlaget, skal noen tidligere utilgjengelige primærkilder (brev) undersøkes før utviklingsstadiene framstilles på kart og den endelige restaureringsplanen utarbeides. Selv om det er funnet plantelister for parken fra 1790årene, er det ikke funnet noen planteplan, og man vet altså ikke hvor de forskjellige plantene vokste. Det er likevel enighet om at de utgravde dammene med kaskade og bru kan restaureres sommeren 2007. Dette betyr at på tross av så grundige undersøkelser som det er mulig å gjennomføre, og selv ikke da rekonstruksjon var målet, kan vi med hånden på hjertet si at det i Norge er gjort en eneste rekonstruksjon av en historisk hage. Vi har selvsagt også gjennomført andre restaureringsprosjekter på 1900- og 2000-tallet, men etter min oppfatning kan ingen av dem kalles en fullstendig rekonstruksjon. Da bygger jeg på den definisjonen som er gitt i 30 charteret om historiske hager og parker som ICOMOS/IFLA vedtok i 1981, der grunnteksten foreligger på både engelsk og fransk (se www.icomos.org). Det er først og fremst artikkel 15, men også 9 og 16 som er viktige i denne sammenhengen, her gjengitt på engelsk med mine uthevinger. Article 9. The preservation of historic gardens depends on their identification and listing. They require several kinds of action, namely maintenance, conservation and restoration. In certain cases, reconstruction may be recommended. The authenticity of a historic garden depends as much on the design and scale of its various parts as on its decorative features and on the choice of plant or inorganic materials adopted for each of its parts. Article 15. No restoration work and, above all, no reconstruction work on a historic garden shall be undertaken without thorough prior research to ensure that such work is scientifically executed and which will involve everything from excavation to the assembling of records relating to the garden in question and to similar gardens. Before any practical work starts, a project must be prepared on the basis of said research and must be submitted to a group of experts for joint examination and approval. Article 16. Restoration work must respect the successive stages of evolution of the garden concerned. In principle, no one period should be given precedence over any other, except in exceptional cases where the degree of damage or destruction affecting certain parts of a garden may be such that it is decided to reconstruct it on the basis of the traces that survive or of unimpeachable documentary evidence. Such reconstruction work might be undertaken more particularly on the parts of the garden nearest to the building it contains in order to bring out their significance in the design. Ordet unimpeachable er synonymt med unquestionable, det vil si at det ikke skal kunne stilles noen spørsmål ved den dokumentasjonen man bygger på. Slik charteret er blitt tolket, innebærer en rekonstruksjon at man ikke på
noe viktig punkt er usikker på hvordan hagen har vært utformet, og at man så langt det er mulig, gjenskaper hagen med de samme materialene og plantene som hagen opprinnelig inneholdt. Noen krever også at de anleggstekniske metodene man bruker, skal være mest mulig lik de opprinnelige. Det skal altså svært mye til for at vi kan påstå at det anlegget vi skaper i vår tid, blir identisk med det opprinnelige historiske anlegget. Min konklusjon må bli at en fullstendig rekonstruksjon av et historisk hage ikke er mulig. For det første er det aldri mulig å framskaffe en komplett historisk dokumentasjon av tidligere stadier, - det vil alltid være en viss usikkerhet om vi har funnet hele sannheten. For det andre er hagens omgivelser og bruk endret, og for det tredje har vi ikke tilgang til alle de opprinnelige materialene, redskapene og teknikkene som ble brukt da hagen ble skapt, eller vi ønsker ikke å anvende dem på grunn av dagens krav til vedlikehold. Vi kan Ordliste hage trädgård staudebed perennrabatt Østfold fylket lengst sørøst i Norge, grenser til Sverige derfor aldri snakke om annet enn grader av rekonstruksjon av et historisk hageanlegg. Og kanskje det er like bra. Jeg er overbevist om at det viktigste med å gjenskape en historisk hage som er endret eller forsvunnet, er å gjøre ikke bare resultatene av granskningen kjent, men å formidle hvor interessant selve granskningsprosessen er! Hvilke spørsmål som stilles, hvilke kilder som anvendes og hvilke delresultater man kommer fram til etter hvert, er av stor interesse ikke bare for andre forskere, men også for allmennheten, selvsagt avhengig av hvordan man presenterer stoffet. Det ”endelige” svaret blir dermed i større grad også publikums eiendom. Og når hagen til slutt bygges opp igjen, er det av avgjørende betydning at de besøkende blir klar over hva de faktisk ser, det vil si hva forskerne er sikre på og hva de i større grad har gjettet på. Dermed kan man oppnå den gode formen for folkeopplysning, der folk forstår at vi alltid er underveis i vår forståelse av historien, og at en 100 % sannhet ikke er mulig – eller engang ønskelig. Mette Eggen 31
Page 1: Medeltida trädgård Med avstamp i
Page 4 and 5: Rapportredaktör: Jonas Haas, Hanne
Page 7: Inledning Den 30 november 2006 geno
Page 10 and 11: Degen till Cajsa Wargs pepparkakor
Page 12 and 13: Olika syn på autenticitet, exempel
Page 14 and 15: Flintslagning vid Ertebølle Stenal
Page 16 and 17: Bygge av vikingatida skepp i Roskil
Page 18 and 19: vandringens historiska rötter i me
Page 20 and 21: le Nôtre fanns inte, gjorde man nu
Page 22 and 23: flytta dem till andra platser i par
Page 24 and 25: höll på att bygga upp sin anlägg
Page 26 and 27: derna återfinns på Hårlemans pla
Page 28 and 29: Å rekonstruere en historisk hage -
Page 32 and 33: Paneldebatt Under paneldebatten som
Page 34 and 35: iska form, som det ju är ännu ett
Page 36 and 37: ätt i tiden, vi råkade bara vara
Page 38 and 39: omvägarna för att hitta spår av
Page 40: Tekniska och administrativa uppgift

Hämta rapporten - Nydala klosterträdgård

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?