01.05.2013 Views

Water and Climate Change in Southeastern Europe Drini River ...

Water and Climate Change in Southeastern Europe Drini River ...

Water and Climate Change in Southeastern Europe Drini River ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>Water</strong> <strong>and</strong> <strong>Climate</strong> <strong>Change</strong> <strong>in</strong> <strong>Southeastern</strong> <strong>Europe</strong><br />

Dr<strong>in</strong>i <strong>River</strong> Bas<strong>in</strong><br />

Uji dhe Ndryshimet Klimatike ne <strong>Europe</strong>n Jugl<strong>in</strong>dore<br />

Baseni i Lumit Dr<strong>in</strong><br />

By Skender HASA<br />

Chief of <strong>Water</strong> Resources Sector<br />

24-25 June 2008 TIRANA


TERITORI I R.SH.<br />

NDAHET NE 6 BASENE<br />

1.Baseni Dr<strong>in</strong>-Bune B1<br />

2.Baseni I Matit B2<br />

3.Baseni Ishem-Erzen B3<br />

4Baseni Shkumb<strong>in</strong>it B4<br />

5.Baseni I Semanit B5<br />

6.Basnei I Vjoses B6


Ligji 8093 date 21.3.1996<br />

“Per Per rezervat ujore” ujore<br />

Synon ruajtjen,zhvillim<strong>in</strong> dhe shfrytezim<strong>in</strong> racional te rezervave ujore<br />

Rezervat ujore perfshi shtratet dhe brigjet e lumenjve jane prone e<br />

shtetit<br />

Ujerat trajtohen mbi baze basenesh<br />

Shtron nevojen e pregatitjes se nje Strategjie Kombetare<br />

(Eshte Eshte aprovuar me VKM nr 273 date 7.5.2004)<br />

Percakton qellimet dhe prioritetet e perdorimit te ujit<br />

Kerkon shfrytezim<strong>in</strong> e zhavoreve me studime e leje<br />

Parashikon vendosjen e st<strong>and</strong>arteve per ciles<strong>in</strong>e e ujit te pijshem<br />

etj<br />

DHJET VJET IMPLEMENTIM KANE NXJERRE NE PAH NEVOJEN E<br />

RISHIKIMIT TE LIGJIT DHE NE PO PUNOJME PER KETE


Strategjia kombetare e ujit<br />

U hartua bazuar ne nen<strong>in</strong> 9 te ligjit 8093<br />

Trajton ujerat siperfaqesore dhe nentokesore<br />

Stradegjia ka orientuar varjant<strong>in</strong> pragmatik d.m.th<br />

KKU eshte hartues i politikave dhe i<br />

rregulloreve ndersa <strong>in</strong>stitucionet<br />

etjera(MMPAU,MBUMK,METE,<br />

MSH, MSH ERRU) jane zbatuese te tyre<br />

ne fushat qe mbulojne


Mbeshtetur ne VKKU nr 5 date 22.12.1998 teritori I R.SH ndahet ne 6 basene<br />

Sipas VKKU nr 2 date 21.6.2006, Baseni i Dr<strong>in</strong>-Bunes drejtohet nga Prefekti i<br />

Qarkut dhe ka nje Keshill prej 13 anetaresh dhe nje Agjensi ekzekutive prej 3<br />

punonjesish. Baseni shtrihet ne nje teritor prej 19.582 km 2


TE DHENA PER BASENIN DHE LUMIN E DRINIT<br />

Pellgu hidrografik i Dr<strong>in</strong>-Bunes<br />

Dr<strong>in</strong> Bunes ka nje siperfaqe prej 19.582 km2 ,nga , nga e cila 14.173<br />

km2 i perkas<strong>in</strong> vete Dr<strong>in</strong>it dhe 5.187 km2 i perkas<strong>in</strong> Bunes. Bunes<br />

Nga 14.173 km2 qe eshte siperfaqja e pergjitheshme e pellgut te Dr<strong>in</strong>it, Dr<strong>in</strong>it,<br />

5.973<br />

shtrihet brenda teritorit te R.SH, kurse pjesa tjeter shtrihet ne Kosove,Maqedoni<br />

dhe Greqi. Greqi<br />

Lumi Dr<strong>in</strong> nga Struga deri ne bashkim<strong>in</strong> me Bunen ka nje gjatesi 285 km dhe nje<br />

renie prej 685 m.<br />

Dr<strong>in</strong>i i Bardhe nga burimi ne takim<strong>in</strong> me Dr<strong>in</strong><strong>in</strong> e Zi ne Kukes ka nje gjatesi prej 136<br />

km dhe nje pellg ujembledhes prej 4.964 km2.<br />

Dr<strong>in</strong>i ka nje prurje m<strong>in</strong>imale prej 680 m3/sec nga e cila 360 m3 nga vete Dr<strong>in</strong>i dhe<br />

320 nga Buna.<br />

Liqeni I Shkodres eshte liqeni me i madh ne Ballkan me siperfaqe nga 354 ne 506<br />

km2 dhe me volum uji nga 1.76 ne 4.06 km3. Rreth 40% e tij eshte ne teritor<strong>in</strong><br />

R.SH .Nga . Nga ky liqen buron lumi Buna me gjatesi 44 km


PERDORIMI I UJIT TE LUMIT DRIN<br />

Burimet ujore te Dr<strong>in</strong>t dhe degeve te tij perdoren: perdoren<br />

A.Per prodhim hidroenergjie ne lum<strong>in</strong> Dr<strong>in</strong> jane ndertuar hidrocentralet:<br />

hidrocentralet<br />

1.Vau i Dejes,ndertuar ne vit<strong>in</strong> 1971 me kapacitet te <strong>in</strong>staluar 250 MW<br />

2.Fierza, ndertuar ne vit<strong>in</strong> 1975 me kapacitet te <strong>in</strong>staluar 500 MW<br />

3.Komani, ndertuar ne vit<strong>in</strong> 1985 me kapacitet 600 MW<br />

Jane ne fazen e diskutimeve per tu ndertuar: ndertuar<br />

1.Skavica me fuqi te llogaritur prej 350 MW, qe shfrytezon uj<strong>in</strong> brenda kufijve shteterore<br />

ne kuotat 441 deri ne 285 m mbi nivel<strong>in</strong> e detit. detit<br />

2.Ashta qe me kanal derivacioni 5.5 km merr uj<strong>in</strong> ne Uren e Spathares dhe e con ne<br />

god<strong>in</strong>en e centralit me fuqi 43.4 MW dhe nga ketu me kanal 1.3 km e riderdh ne Dr<strong>in</strong><br />

B.Per pirje nga popullata<br />

Pjesa me e madhe e ujerave nentokesore ne basen<strong>in</strong> e Dr<strong>in</strong>it perfitohet nga burimet,65<br />

prej te cileve ne st<strong>in</strong>en e lagesht kane mbi 100 l/sec.Ato ndodhen ne rrethet e<br />

Shkodres, Shkodres,<br />

Malesise se Madhe,Tropojes,Kukes,Diber dhe Bulqize. Bulqize<br />

C.Per ujitje<br />

Nje siperfaqe shume e madhe ne zonen e Shkodres dhe jo vetem, vetem,<br />

e tokave bujqesore<br />

perdor<strong>in</strong> per ujitje me kanale vadites dhe me sisteme pompimi uj<strong>in</strong> e ketyre lumenjve.<br />

lumenjve


PROBLEMET QE HASEN<br />

Ujerat e basenit te Dr<strong>in</strong> Bunes lidh<strong>in</strong> Greq<strong>in</strong>e,Maqedon<strong>in</strong>e,Kosoven,Mal<strong>in</strong><br />

e Zi dhe Shqiper<strong>in</strong>e.<br />

Shqiper<strong>in</strong>e<br />

Keto shtete kane momentalisht legjislacione te ndryshme dhe struktura te<br />

ndryshme qe adm<strong>in</strong>istrojne rezervat ujore. ujore<br />

Vendet tona kane nenshkruar dhe po nenshkruajne marreveshje dy e me<br />

shume paleshe per nje zhvillim te qendrueshem te rezervave ujore te<br />

perbashketa.<br />

perbashketa<br />

Nisur nga parimi se uji nuk eshte nje nje produkt tregetar si gjithe te<br />

tjeret, tjeret,<br />

por eshte nje trashegimi e cila duhet te ruhet,mbrohet dhe te<br />

trajtohet si e tille, tille,<br />

vendet tona po pershtas<strong>in</strong> legjislacion<strong>in</strong> per rezervat<br />

ujore dhe ate mjedisor ne perputhje me ….. ..


Vizioni per te ardhmen<br />

Direktiva Europiane per Ujerat<br />

Qellimi I Direktives Europiane per uj<strong>in</strong> 2000/60/EC eshte ngritja e nje kuadri<br />

ligjor per mbrojtjen e ujerave siperfaqesore te brendshem,ujerave te<br />

perkohshem,ujerave bregdetare dhe ujerave nentokesore, nentokesore,<br />

per kete: kete:<br />

Vendet tona po punojne per tju pergjigjur rritjes se vazhdueshme te kerkeses<br />

per sasi te mjaftueshme uji te nje cilesie te mire per te gjitha qellimet<br />

Ne kuader te baseneve ujore, ujore po punohet qe vendimet te merren sa me prane<br />

vendeve ku perdoret uji dhe ku mund te jene ndotesit e tij. tij<br />

Po kord<strong>in</strong>ohen perpjekjet e vendeve tona per permiresim<strong>in</strong> e ujerave<br />

komunitare,per promovim<strong>in</strong> e perdorimit te qendrueshem, qendrueshem,<br />

per kontroll<strong>in</strong> e<br />

ujerave nderkufitare dhe mbrojtjen e ekosistemeve.<br />

ekosistemeve


JU FALEMINDERIT

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!