DEL 2 - Norsk filminstitutt

cinemateket 6 | 2008 27

seRIe dato
nY RussIsK FILm
Grensene mot øst er nærmere i nord, og veien til våre naboland kortere.
Båndene er også sterke, takket være våre sammenvevde historier.
Men det er bare én grunn til at Tromsø Internasjonale Filmfestival har
vært spesielt opptatt av å vise russisk film. Vi har også et særlig ansvar
for film som ellers ikke blir vist på norske kinoer, og Russland – ett
av verdens viktigste filmland – har vært altfor dårlig representert i
forhold til kvaliteten av filmene som kommer derfra. I samarbeid med
Kirke- og Kulturdepartementet vil vi gjøre noe med dette. Vi har valgt
The VAnIsheD emPIRe
ischeznuvshaYa imPeRiYa, Russland 2008
Regi: kaRen sjakhnazaRov
med: alexandR ljaPin, lidija miljuzina, ivan kuPRejenko
Russisk tale, engelske teksteR , 35mm, faRgeR, 1t 45min
TIR 26. JAn KL. 18.30, ToR 28. JAn KL. 18.30
Karen Shakhnazarov, «en fremtredende, men
underkjent russisk regissør med et surrealistisk
anstrøk» (New York Times), har laget denne
glimrende filmen om studentene Sergej, Stepan
og Lydia i Moskva, 1973, og deres flørt med det
forbudte. Spesielt gjelder dette plater fra vesten
– Pink Floyd, Stones og Beatles får en helt egen
kraft og betydning når de er uønsket av det sovjetiske
regimet. «Even the Archies’ «Sugar, Sugar»
and Shocking Blue’s «Venus» ring like rebel yells.»
(NY Times) The Vanished Empire er en russisk kinosuksess
som også har fått strålende mottakelse i
utlandet. «Delightful» (Salon.com). jl
28 cinemateket 1 | 2010
hIPsTeRs
stiljagi, Russland 2008, Regi: valeRY todoRovskij
med: anton sjagin, oksana aleinsjina, jevgenija BRik
Russisk tale, engelske teksteR, 35mm, faRgeR, 2t 15min
TIR 26. JAn KL. 20.30, ToR 28. JAn KL. 20.30
Handlingen i Hipsters er lagt til et fiktivt
1950-tall i Russland, hvor en gruppe unge
mennesker kjemper for retten til å skille seg
ut, høre på rock’n’roll, danse og kle seg annerledes.
Hipsters er helt annerledes enn det man
kanskje er vant til å forbinde med russisk film.
Her blir det dans, musikk, ungdomsopprør og
kjærlighetshistorier.
Filmen ble vist på årets filmfestival i Cannes,
og har blitt omtalt som en slags Swing
Kids møter Hairspray med russisk fortegn.
Hipsters ble en gedigen suksess i Russland og
er også åpningsfilm på Tromsø Internationale
Filmfestival 2010. red
ut et utvalg filmer vi mener det norske publikummet utenfor Tromsø
også vil ha glede av å se. Filmer som har gått på TIFF, filmer vi mener
vil overraske mange med sin kvalitet og tilgjengelighet.
From Tromsø with love,
Martha Otte
Festivalsjef, Tromsø Internasjonale Filmfestival
Room AnD A hALF
PoltoRY komnatY ili sentimentalnoe Puteshestvie na Rodinu
Russland 2008, Regi: andRej khRzhanovskij
med: alisa fReindlich, seRgej juRskij, gRigoRij ditjatkovskij
Russisk tale, engelsk tekst, 35 mm, faRgeR/soRt/hvitt og
animasjon, 2t 10m
FRe 29. JAn KL. 21.00, LØR 30. JAn KL. 20.00
Den russiske poeten og Nobelprisvinneren Josef
Brodsky havnet tidlig i opposisjon til sovjetiske
myndigheter. Etter en periode i indre eksil, ble
han i 1972 deportert til USA. I Room and a half
tar regissør Andrey Khrzhanovsky både Brodsky
og oss med på en fantasireise tilbake til
St.Petersburg på 1950- og 60-tallet. Det er et
ironisk eventyr som blander fiksjon, historiske
opptak og animasjon i en gjennomført helhet.
Utgangspunktet for det hele er Brodskys liv, og
resultatet er en unik og fantasieggende reise til
hans moderlands fortid. tiff
AmAzons + BesAme mucho + BITch AcADemY
AmAzons, Russland 2003, 20min. BesAme mucho, Russland 2006, 28 min. BITch AcADemY, Russland 2007, 29min
alle filmene: Regi: alina Rudnitskaja, Russisk tale, engelske teksteR, digiBeta, faRgeR
TIR 2. FeB KL. 19.00
I Amazons møter vi en gruppe sterke og uavhengige unge kvinner i en stall midt i hjertet av St.
Petersburg. Vi følger dem idet de er i ferd med å ta i mot et nytt medlem som må finne sin plass
innenfor gruppas særegne dynamikk. For kvinnene i amatørkoret i Besame Mucho er musikken
en måte å drømme seg vekk fra et dagligliv som ofte kan føles hardt. Filmen er fylt både av
humor og tristhet, og gjenskaper på denne måten atmosfæren i en russisk provinsby. I Bitch Academy
møter vi en gruppe kvinner som går på kurs hos en middelaldrende Cassanova. Målet er
å kapre en millionær. I en sexistisk atmosfære formes kvinnenes selvbilde. Likevel, bak fasaden,
mer enn aner man en verden av usikkerhet og sårbarhet. tiff
26.01 – 04.02 nY RussIsK FILm
TAmBouRIne, DRum
BuBen, BaRaBan, Russland 2009
Regi: aleksej mizgiRjov
med: natalja negoda, dmitRij kulichkov, jelena ljadova
Russisk tale, engelsk tekst, 35mm, faRgeR, 1t 45min
LØR 30. JAn KL. 16.00, sØn 31. JAn KL. 21.00
Bibliotekaren Katya er 45 år og har det ikke lett.
Hun bor på et gjestgiveri og lever på en minstelønn
som alltid er forsinket. Men livet overrasker,
og tar en vending som får tilværelsen til
å se lysere ut. Katya arver en leilighet av sin far
og finner kjærligheten. Lykken er imidlertid
kortvarig: kjæresten oppdager at Katya har en
hemmelighet, og han forlater henne. Livet som
for en stund var fylt av muligheter, håp og det
hun trodde var ekte kjærlighet, har blitt revet
vekk fra henne. Uten noe å tape bestemmer hun
seg for å ta hevn. tiff
WARD no. 6
Palata n°6, Russland 2009
Regi: kaRen sjakhnazaRov, aleksandR goRnovskij
med: vladimiR iljin, alkesej veRtkov, Yevgeni stYtsjin
Russisk tale, engelsk tekst, 35 mm, faRgeR, 1t 23min
ons 3. FeB KL. 20.30, ToR 4. FeB KL. 18.30
Ward No. 6 er en moderne versjon av Chekovs
berømte novelle fra 1892. Satt i dagens Russland
handler filmen om Dr Andrei Yefimich Rabin,
som er lederen for et mentalsykehus. Etter hvert
blir han like desillusjonert over mangelen på
fremgang hos pasientene, og bruker i stedet tiden
sin på å filosofere over døden og evig liv.
Ward No. 6 er filmet i en semidokumentarisk stil
og får seeren til å filosofere over temaer som galskap
og virkelighet. «Ward No. 6 gets the tone just
right» (TimeOut). tiff
cinemateket 1 | 2010 29

The DReAm ThAT KIcKs
LIGhT LInes, coLouR meDITATIons
sØn 17. JAn KL. 18.30
From the projector as ray gun color attack weapon
to universal mendalas produced by elementary
computers, this program concerns itself
with the effect of pure abstraction, sound,
color, and the emotion of geometry. We finish
with the 1999 cinemascope masterpiece «#11»,
by Dutch filmmaker Joost Rekveld. You do
not want to miss this! gp
RAY Gun VIRus Paul shaRits (us, 16mm, 1966, 14mins)
ALLuRes joRdan Belson (us, 16mm, 1961, 7mins)
YAnTRA james WhitneY (us, 16mm film, 1958, 8mins)
LAPIs james WhitneY (us, 16mm film, 1963, 10mins)
#23.2 BooK oF mIRRoRs j
oost Rekveld (nl, 35mm film, 12 min, 2002)
#11 (mAReY moIRé)
joost Rekveld (nl, 35mm film, 21 min, 1999)
nATuRe mAchIne
sØn 14. FeB KL. 18.30
This program is inspired by the exquisite experimentations
of French film maker Rose
Lowder. Using her films as reference, these
works examine different strategic approaches
to the natural and constructed world and the
life forms which inhabit it. Included is Brackages’
unforgettable homage to the sun and
the amazing matte effects wizardry by west
coast artist Pat O’Neill. gp
BouqueTs 1-10 Rose loWdeR (fR, 16mm, 1994-95, 12mins)
DoWnWInD Pat o’neill (us, 16mm, 1973, 14mins)
sTAR GARDen stan BRakeage (us, 16mm, 1974, 21mins)
3/60: Bäume Im heRBsT kuRt kRen (aus, 16mm, 1960, 5mins)
ARIeL maRgRet tait (uk, 16mm, 1974, 4mins )
BouqueTs 21-30 Rose loWdeR (fR, 16mm, 2001-05, 14mins)
30 cinemateket 6 | 2008 cinemateket 1 | 2010 31
A
temporary work together in thematic program following uncertain paths. These themes,
programs and paths are not intended to be all embracing, hermetic or exclusive, they will
be loose juxtapositions where one film work can illuminate its predecessor or successor
and give glimpses into an alternative creative world.
In this way it is hoped the programs can capture resonances and traces - joining artists of
different times, movements and cultures who together help to make The Dream That Kicks.
Greg Pope
What shall we call this stuff?
Artists cinema; Avant–garde; Alternative; Experimental; Critical; Underground; Poetic;
Personal cinema ?– the definitions are innumerable and mutable. Defining this area of
moving image making is an exploration - a voyage of discovery for the audience - rather
than the preserve of professional academics and theorists. The idea behind this monthly
slot is to simply show the work – the fantastic; the problematic: the beautiful; the dangerous;
the brilliant and the ugly. This cinematic laboratory will connect historical and con-
A

«filosofen Blant noRske filmkunstneRe»
Erik LøchEn og fiLmEn
Erik Løchens Jakten er lite kjent i Norge. I filmmiljøet har den imidlertid fått en egen posisjon. Regissøren Erik Løchen ble en legende i
norsk filmliv, og Jakten har fått kultstatus. Filmen har blitt trukket fram som det fremste eksemplet på at man også i Norge kan lage stor
filmkunst. Ikke bare på høyde med det internasjonale, men til og med litt foran. Mange anser den som Norges beste film.
Erik Formo Løchen (1924 – 1983) vokste opp i Oslo. Under krigen
ble han involvert i motstandsbevegelsen, og samtidig begynte han en
karriere som profesjonell jazzmusiker. Fra 1944 og til begynnelsen av
1950-tallet var Løchen yrkesmusiker, med bass som hovedinstrument.
1950 lagde han kortfilmen Borgere av i morgen, og samme år var han
med på å etablere filmselskapet ABC-Film. Dette selskapet skulle i de
neste femten årene ha avgjørende betydning for norsk filmliv. ABC-Film
ble både en varmestue for filmfolk og bransjens eksperimentsentrum. For
dette selskapet lagde Løchen en lang rekke kortfilmer i årene framover.
I 1958 begynte han for alvor arbeidet med sin første spillefilm Jakten,
som fikk premiere 24. august 1959. Mottakelsen var meget positiv.
Ved første øyekast kan Jakten virke som en vanlig trekanthistorie, og
handlingen er lett å summere i noen få setninger. Bjørn (Rolf Søder) og
Knut (Tor Stokke) forelsker seg i samme unge kvinne. Guri (Benedikte
Liseth – senere Bente Børsum) velger i første omgang Bjørn, og Knut
drar skuffet til utlandet. Forelskelsen slipper ikke taket i Knut, og etter
en tid vender han tilbake til Norge for å kjempe på nytt om Guri. De tre
drar på rypejakt, som ender i det som kanskje er et vådeskudd.
Jakten forteller imidlertid ikke denne historien på en enkel måte. Filmen
starter med noen bilder fra slutten av historien, og en lensmann oppfordrer
publikum til selv å prøve å rede ut historien. Deretter rulles fortellingen
om Knut, Guri og Bjørn opp, i en serie tilbakeblikk, der historiens
aktører avdekker stadig nye betydningslag. Det er filmens form som gjør
fortellingen så enestående, og Jakten er laget av en radikalt eksperimenterende
og fornyende filmskaper. Suveren teknisk briljans og enestående
formsans preger filmen, som viser fragmenter og ulike versjoner av samme
historie. Rastløst veksler filmen mellom ulike posisjoner, på modernistisk
vis, i en undersøkelse av menneskets, og spesielt mannens, begjær.
Filmens form er meget sammensatt, og Erik Løchen benytter seg av stilgrep
som ikke bare var nye i norsk film, men som ikke ligner noe annet. Dialoger
mellom personene, i tankene, fikk for noen år siden den amerikanske filmhistorikeren
David Bordwell til å utbryte: «Dette har jeg aldri sett tidligere!»
32 cinemateket 1 | 2010
Selv om Jakten ble tatt godt i mot av kritikerne uteble publikum,
og det skulle gå over ti år før Løchen startet arbeidet med sin neste spillefilm.
Motforestilling fikk premiere i 1972. Denne filmen fikk en mer blandet
mottakelse, og filmen var da også mer eksperimentell. En rekke ulike
fortellinger ble vevet sammen til et oppgjør med norsk politikk. Hovedhandlingen
dreier seg om en filminnspilling, men bilder fra den filmen
som lages, og av kjærlighetshistorien mellom de to hovedrolleinnehaverne,
veves sammen slik at det er vanskelig å skille de ulike nivåene eller lagene
i fortellingen. I tillegg mente Løchen at hver akt i filmen hadde en egen
helhet, og at aktene kunne vises i tilfeldig rekkefølge. Dette gjør at Motforestilling
ikke bare er én film, men har 120 variasjoner.
Motforestilling er et modernistisk verk. Det var en bevisst motforestilling,
som ønsket å utfordre alle vanlige måter å presentere historier
på i film. I filmen finnes det en sekvens som langt på vei er en
kunstnerisk intensjonserklæring, der filmens estetikk og dens forhold
til tilskueren diskuteres. I denne scenen intervjues regissøren i filmen
av en journalist, som vil vite noe om den filmen som blir laget. Alle de
forventninger journalisten har om hva en film er og hvordan den blir
til, blir motsagt av den trassige regissøren. Til slutt utbryter journalisten:
«Ja, det skal man sannelig ikke bli klokere av». Regisssøren får
imidlertid siste ordet med følgende replikk: «Nei, men kanskje litt mer
forvirret? Det kan også ha sin hensikt».
For Erik Løchen var filmen først og fremst et poetisk medium.
Kortfilmene var en måte å skrive vers og poesi på, og også spillefilmene
betonet poesien og leken. Filmkunsten skulle preges av en fabulerende
formglede, som skapte en åpenhet. Målet var å underminere gamle
former og vise veien til nye. Bryte vanetenkning og konvensjoner. Og
da var det ikke så farlig om man ble litt forvirret også. Likevel er Jakten
og Motforestilling filmer som fremdeles lever og utfordrer. Også i dag
kan de gi oss et nytt blikk på filmmediet – og på verden omkring oss.
Gunnar Iversen
JAKTen
noRge 1959, Regi og manus: eRik løchen
medv: Rolf sødeR, Benedikte liseth, toR stokke
moRsk tale, utekstet, 35mm s/hv, dcP, 1t 34min,
ons 27. JAn KL. 19.00
Erik Løchens nyskapende og vågale debut er for mange en favoritt i den norske filmhistorien. Jakten
regnes som den fremste norske «bølge»-filmen, med sin vellykkede eksperimentering med fortellermåter
og tidsplan. En studie i retrospektiv teknikk og kommentar, ifølge Løchen selv. Jakten er
et trekantdrama om to menn og en kvinne på fjellet under rypejakta. De to mennene kjemper om
kvinnen, og rypejakten ender brutalt. Eller gjør den? Dagbladets skrev i 1959: «Jakten er noe av det
gledeligste som har hendt norsk film på mange år. jl
FABeL
noRge 1980, Regi: jan eRik düRing, manus: eRik løchen
med: ingeR lise RYPdal, toR stokke, BjaRne andeRsen
noRsk tale, utekstet, 35 mm, soRt/hvitt, 1t 16 min
ons 10. FeB KL. 18.30
Fabel er Erik Løchens siste store filmeksperiment,
og denne gang har regissør Düring i stor
grad vært en ren videreformidler av Løchens
ideer. I kanskje enda større grad enn tidligere
er Løchen opptatt av å finne nye måter å fortelle
historien på. Selve plottet er enkelt nok;
en kvinne kjører på en hund og ulykken undersøkes
av politiet. Kvinnen møter en mann
i et galleri og de innleder et forhold. Bortsett
fra denne simple historien er ingenting enkelt
ved Fabel. Det er en absurd film, inspirert av
Eugene Ionesco og Samuel Becketts absurde
teater. bfk
KnuT FoRmos sIsTe JAKT
noRge 1973, Regi: jan eRik düRing
med: knut huseBø, anne maRie otteRsen, katja medBøe
noRsk tale, utekstet, 35mm, faRgeR, 1t 41min
FRe 5. FeB KL. 18.30
Spillefilm etter et originalmanus av Erik Løchen.
Filmen utspiller seg på 1820-tallet i det norske høyfjellet,
hvor mystiske naturopplevelser blir en viktig
del av handlingen. Den unge Knut Formo har dratt
til fjells for å felle den store, hvite reinen. I løpet av
fem døgn jakter han på bukken, men han får aldri
ram på den. Vi opplever spenningen idet geværet
peker mot bukken og fingrene krøker seg om
avtrekkeren, og vi opplever skuffelsen når bukken
springer av sted etter skuddet. Knut blir gradvis preget
av utmattelse, han begynner å blande drøm og
virkelighet etterhvert som kreftene ebber ut. Fantasiverdenen
blir en naturlig del av tilværelsen for et
menneske nært knyttet til en mektig natur. red.
27.01 – 10.02 eRIK LØchen
moTFoResTILLInG
noRge 1972, Regi og manus: eRik løchen
med: esPen skjønBeRg, PeR theodoR haugen, kaRi Rasmus-
sen, knut huseBø, anne maRie otteRsen
noRsk tale, utekstet, 35mm, s/hv og faRgeR, dcP, 1t 37min
ons 27. JAn KL. 21.00
Løchen mente selv at de seks rullene som Motforestilling
består av skal kunne vises i hvilken som helst
rekkefølge, og demonstrerer med det en forakt for
den klassiske, kronologiske filmfortellingen. Regissør
og klipper Trygve Hagen, som valgte denne
filmen til Cinematekets sommerprogram i 2000,
skrev blant annet: «Jeg digger hans frekke og underfundige
spørsmål, som han til stadighet kaster
over til oss seere. Alt i alt tror jeg det er den lekne
tilnærmingen til det alvorlige, formulert på en vakker
poetisk måte, som gjør at jeg begeistres av Erik
Løchens Motforestilling. » jl
KoRTFILmeR eRIc LØchen
noRge 1950 -76, Regi: eRic løchen
noRsk tale, uten tekst, 35mm, faRgeR og s/hv, 1t 30min
sØn 31. JAn KL. 16.00
Selv om det er for sine to langfilmer Erik
Løchen kanskje huskes best, så var han en av
våre aller mest produktive kortfilmregissører.
Rundt 30 kortfilmer rakk han å gjøre, hovedsaklig
dokumentarfilmer, i tillegg til et stort
antall reklamefilmer. I dette store utvalget
er det ikke lett å velge, men vi kan i alle fall
røpe at blant de filmene vi vil vise finnes Søring
nordover (1976), Kunstopplevelse (1969) og
Hver kveld kl. 20 (1952). krj
cinemateket 1 | 2010 33

LILLeBIL dato
LILLeBIL FILmKLuBB
foR små og stoRe filmelskeRe fRa 5 til 14 åR
Lillebil filmklubb er et visningstilbud til barn og unge i Oslo-området. I tillegg til rene filmvisninger
arrangerer også klubben verksteder og andre filmrelaterte aktiviteter.
Lillebil Liten har visninger lørdager kl 13 og passer for barn mellom 5 og 10 år.
Lillebil Stor har visninger søndager kl 14 og passer for eldre barn mellom 10 og 14 år.
Medlemskap kr 50 pr. barn pr. semester. Billett kr 10 pr. film. En ledsager går gratis med barnet.
Billetter og salg av medlemskap i billettluka på Filmens Hus. Kommer du uten barn er du like
velkommen, men da gjelder Cinematekets ordinære billettordninger.
lilleBil liten:
TIDLIGe DonALD KLAssIKeRe!
usa 1941, Regi: Walt disneY m.fl, med: claRence nash, dvd, faRgeR,
60 min, engelsk/donald- tale, noRsk tekst, PasseR foR alle
LØR 16. JAn KL 13.00
Donald Duck ble første gang sett i The Wise
Little Hen fra 1934. Den morsomme og noen
ganger hissige anden ble fort publikumsfavoritt
og i 1936 kom Donald and Pluto, den første
kortfilmen hvor Donald var hovedrolleinnehaver.
Mye kan sies om Donald, men noen
ting er helt sikkert – han har alltid uflaks, og
han gjør alltid noe dumt.
Lillebil filmklubb viser en time med Donald-klassikere
fra tidsperioden 1936 til 1941,
blant annet Don Donald (1937), den første filmen
hvor Donalds kjæreste Dolly dukker opp
på lerretet. lhj
34 cinemateket 1 | 2010
lilleBil stoR:
TIL huTTeTuenes LAnD
WheRe the Wild things aRe, usa 2009, Regi: sPike jonze, med: max RecoRds, catheRine keeneR, foRest WhitakeR
35mm, faRgeR, 1 t 42 min, engelsk tale, noRsk tekst, PasseR fRa 9 åR
sØn 17. JAn KL 14.00
spEsiaLvisning!
I den fantastiske historien Til huttetuenes land møter vi Max, en vilter og følsom gutt. Max føler seg
misforstått av sine foreldre og etter en vond krangel rømmer han hjemmefra. Max havner på en øde
øy der han møter noen store og mystiske vesener - Huttetuene. Huttetuene krangler mye seg imellom
og lengter etter tydelig lederskap. Max blir deres konge, men lærer fort at det vil bli vanskelig å gi dem
lykke og livsmotet tilbake. Dette er en varm og rørende historie om vennskap, fantasi, sorg og glede.
Filmen er basert på den amerikanske barneboken «Where the Wild Things Are» (Maurice Sendak,
1963), boken som er sett på som et mesterverk i amerikansk barnelitteratur. eaa
lilleBil liten
Den FAnTAsTIsKe mIKKeL ReV
fantastic mR. fox, usa 2009, Regi: Wes andeRson
noRske stemmeR: mads ousdal, BiRgitte v. svendsen, aksel hennie, jan gunnaR Røise, esPen ReBoli BjeRke, BjøRn moan
35mm, faRgeR, 1 t 27 min, noRsk tale, nB: filmen haR aldeRsgRense 7 åR
LØR 30. JAn KL 13.00
Endelig er den her – filmatiseringen av Roald Dahls legendariske barnebokklassikker «Den
fantastiske Mikkel Rev». I denne animasjonsperlen møter vi dyrefigurer, sinte bønder og ikke
minst en meget lur rev på et spennende eventyr. Den fantastiske Mikkel Rev er en herlig og søt
animasjonsfilm for hele familien. Ikke gå glipp av denne vidunderlige filmen. ms
på
oppfordring!
lilleBil liten:
hIsToRIen om chAThRAn oG PoosKY
koneko monogataRi/ adventuRes of milo & otis
jaPan 1986/1989, Regi: masanoRi hata
noRsk foRtelleRstemme: anne-cath. vestlY
35mm, faRgeR, 1 t 16 min, noRsk tale, PasseR fRa 5 åR
LØR 6. FeB KL 13.00
Dette er historien om to pelskledde små venner,
katten Chatran og hunden Poosky. Lille
tigerstripete Chatran kommer til verden i en
låve på den japanske landsbygda, og den eventyrlystne
og nysgjerrige katten blir raskt bestevenn
med den lille mopsen Poosky. Dagene
går mest med til lek, men de må også lære mye
om verdenen rundt seg. Chatrans dumdristige
lekenhet medfører stadige farer. En dag blir
de to vennene atskilt og mye spennende skjer
før de finner tilbake til hverandre. eaa
lilleBil stoR
AsFALTenGLene
noRge 2010, Regi: laRs BeRg
med: nini Bakke kRistiansen, helene nYBRåten, emma høgh
åslein, kRistin skogheim, edWaRd schultheiss m.fl.
35mm, faRgeR, 1 t 25 min, noRsk tale, PasseR fRa 9 åR
sØn 7. FeB KL 14.00
spEsiaLvisning!
førprEmiErE!
Det er ferie og 12-åringene Maja, Rikke og
Ohna driver dank på Ohnas familierestaurant
Saigon House. De har store ambisjoner
om ikke å løfte en finger denne sommeren,
men så dukker politiet opp og finner narkotika
gjemt i restaurantens kjølelager. Saigon
House stenges og Ohnas storebror blir arrestert.
Jentene vet at han er uskyldig men han
kan ikke slippes ut av fengsel før narkotikaligaen
avsløres – Asfaltenglene tar saken! rt
lilleBil stoR
RoALD DAhLs mATILDA
matilda, usa 1996, Regi: dannY de vito
med: dannY de vito, Rhea PeRlman, maRa Wilson m.fl
35mm, faRgeR, 1t 39 min
engelsk tale, noRske teksteR, PasseR fRa 11 åR
sØn 31. JAn KL 14.00
LILLeBIL FILmKLuBB
Matilda er en helt spesiell liten pike. Et barn
med utrolig intelligens, nysgjerrighet og leselyst.
Foreldrene sine er hun derimot ikke så
heldig med. De er bare opptatt av seg selv. Når
Matilda får lov å begynne på skolen blir hun
overlykkelig. Men for en skole! Rektor, en tidligere
sleggekaster, synes skolen hadde vært et
flott sted hadde det ikke vært for de ekle barna.
Men Matilda får bedre dager når lærerinnen
hennes oppdager Matildas intelligens, og ikke
minst hennes helt spesielle evner. lhj
animasjons-
vErkstEd!
Animasjon betyr «å gjøre noe levende» eller
«å gi liv». Alle gjenstander som i utgangspunktet
ikke beveger på seg kan bli levende
når vi animerer. Vi kan få en papp- eller
plastelinadukke til å bli levende ved å ta
mange bilder av figuren, og flytte litt på den
mellom hvert bilde. Når vi så ser bildene i
rask rekkefølge vil dukken bli levende. Det
finnes mange måter å lage animasjon på, og
de animasjonsfilmene vi ser på kino i dag er
som oftest laget med dataanimasjon. Men vi
skal gjøre det på gamle måten, med pappdukker
og lysbord i såkalt cut-out-animasjon.
Ta med tålmodighet og godt humør!
LØR 27. + sØn 28. FeB KL 12.00 – 16.00
LØR 6. + sØn 7. mARs KL 12.00 – 16.00
Kurset passer for barn fra 8 år og oppover. Påmelding
til lillebil@nfi.no innen 20. Februar.
Du må oppgi navn, alder og hvilken helg du vil
være med. Kurset koster kr 200 for medlemmer.
Er du ikke medlem fra før kan du så klart bli det!
cinemateket 1 | 2010 35

100 noRsKe
100 norskE fiLmEr
du må se!
En av de første tingene som slår deg når du beveger deg bakover i den norske filmhistorien, er
at det finnes glimrende ting i nesten hvert tiår. Strålende stumfilmer som Cafe X og Laila på
20-tallet. De fremdeles frekke og morsomme filmene Den store barnedåpen og Syndere i sommersol
fra 30-tallet. Edith Carlmars stilfulle film noir Døden er et kjærtegn fra 1949. Og 50-tallet,
hvor det for alvor begynner å komme interessante filmer, som Arne Skouens neorealistiske
Gategutter, den stemningsfulle grøsseren De dødes tjern, drabantbykomediene, krigsfilmene og
den modernistiske klassikeren Jakten, som kom som et friskt lite skvulp fra den nye bølgen i
Frankrike i 1959. Og mye mer. Den norske filmhistorien er full av skjulte skatter og positive
overraskelser.
Basert på boka «100 norske filmer du må se« gir Cinemateket deg muligheten til å se ALLE
filmene, over en periode på flere år.
KnuT FoRmos sIsTe JAKT
noRge 1973, Regi: jan eRik düRing
med: knut huseBø, anne maRie otteRsen, katja medBøe
noRsk tale, utekstet, 35mm, faRgeR, 1t 41min
FRe 5. FeB KL. 18.30
Spillefilm etter et originalmanus av Erik Løchen.
Filmen utspiller seg på 1820-tallet i det norske høyfjellet,
hvor mystiske naturopplevelser blir en viktig
del av handlingen. Den unge Knut Formo har dratt
til fjells for å felle den store, hvite reinen. I løpet av
fem døgn jakter han på bukken, men han får aldri
ram på den. Vi opplever spenningen idet geværet
peker mot bukken og fingrene krøker seg om
avtrekkeren, og vi opplever skuffelsen når bukken
springer av sted etter skuddet. Knut blir gradvis preget
av utmattelse, han begynner å blande drøm og
virkelighet etterhvert som kreftene ebber ut. Fantasiverdenen
blir en naturlig del av tilværelsen for et
menneske nært knyttet til en mektig natur. red.
36 cinemateket 1 | 2010
hoTeL sT. PAuLI
noRge 1988, Regi: svend Wam, PetteR venneRød
med: amanda ooms, john ege, øYvin Bang BeRven, sossen kRohg
noRsk tale, utekstet, 35mm, faRgeR, 2t 1min
FRe 8. JAn KL. 20.30, sØn 10. JAn KL. 20.30
Wam & Vennerøds notorisk berømte film åpner
med at Morgan, iført cowboy-hatt og med South
State-sigaretter, setter seg på toget. I København
møter han svenske Gerda («Er du hore? Jeg vil
ligge med ei hore.»), som tar han med hjem og
lar ham urinere på henne foran øynene på hennes
leende kjæreste, den norske forfatteren Jor. Det
som følger er en reise i forfall, perversjoner, desperasjon
og sinnsykdom, skildret på en måte vi aldri
har sett før – eller siden – i norsk film. Hotel St.
Pauli fikk hard medfart ved premieren, selv om
enkelte kritikere også var positive: «Deres beste
ytelse til dato.» (Dagbladet). jl
LIV
noRge 1967, Regi: Pål løkkeBeRg
med: viBeke løkkeBeRg, PeR theodoR haugen, Bente liseth
noRsk tale, utekstet, 35mm, s/hv, 1t 28min
ons 13. JAn KL. 18.30
Liv er fotomodell og filmen skildrer en dag i hennes
liv. Det er ikke noen spesiell dag; hun tar en jobb,
hun søker etter bolig, hun slår opp med en mann og
finner en annen. At den norske filmen på 1960-tallet
ble inspirert av den franske bølgen, er Løkkebergs
film det mest iøynefallende eksempelet på.
Her finner vi en leken og spontan filmstil som passer
godt til den unge Livs åpne forhold til livet. Filmen
var gjennombruddet for både Pål Løkkeberg
som regissør og Vibeke Løkkeberg som skuespiller.
«En sensasjon i ny norsk film.»(Aftenposten). «En
lekker tour de force...grasiøst innfallsrik og saliggjørende
unorsk på alle måter.» (Dagbladet). red.
sALmeR FRA KJØKKeneT
noRge 2003, Regi: Bent hameR
med: joachim calmeYeR, tomas noRstRöm, BjøRn floBeRg
noRsk tale, utekstet, 35mm, faRgeR, 1t 32min
sØn 3. JAn KL. 20.30, ons 6. JAn KL. 18.30
Bent Hamers Salmer fra kjøkkenet ble kåret til tiårets
beste norske film i en kåring foretatt av Rushprint
rett før jul. Derfor syns vi det er naturlig å
innlede det nye tiåret med nettopp denne.
Man kan lett mistenke regissør Bent Hamer
for å ha noe uoppgjort med svenskene. Det var en
svenske som invaderte den norske landsbygdidyllen
med eggsamlingen sin i Eggs. I Salmer fra kjøkkenet
kommer det en hel liten armada av Volvo
PV’er over grensen. I hver bil sitter det en svensk
forsker som alle skal undersøke norske ungkarers
kjøkkenvaner. Bfk/ red.
stum søndag
Stumfilm – i svart/hvitt, uten lyd, med sentimentale plot og vilt overspill.
Hvilken plass har disse filmene i vår moderne filmverden? Svaret
er naturligvis at de er viktigere en de fleste aner. Skal man forstå
filmhistorien og ikke minst hvorfor dagens film ser ut som den gjør,
er man nødt til å gå tilbake til dens tidlige historie. Her ble det aller
meste av formspråket utviklet og reglene lagt. På godt og vondt.
Ingen sier at disse reglene er nødt til å være slik de er, men tradisjon
og forventning har sementert de slik vi kjenner de i dag. En sjelden
gang kommer en David Lynch, Bela Tarr eller Guy Maddin og rister
litt i filmen og publikums forventning til den, men i det store og hele
IT
usa 1927, Regi: claRence g. BadgeR, med: claRa BoW, antonio moReno, William austin, gaRY
cooPeR, engelsk tale, uten tekst, 35mm, s/hv, 1t 12min
sØn 31. JAn KL. 18.30, TIR 2. FeB KL. 20.30
Om man skulle trenge en god grunn til hvorfor It er en film man absolutt må
få med seg, da er den Clara Bow. Denne ildfulle rødtoppen hadde nettopp
«It», dette uspesifiserte noe, som fikk (og fortsatt får) lerretet til å gløde og
publikum til å strømme til filmene hennes. Hun er utvilsomt et av filmens
største sexsymbol gjennom tidene. I sine største roller personifiserte hun den
nye type unge kvinner, som med stemmerett, yrkeskarriere og seksuell frihet
gjorde endelig slutt på den tradisjonelle kvinnerollen. Problemet til Clara
Bow var at hun levde som hun fremsto på lerretet – egenrådig og frittalende.
Skandalene stod i kø, sladderpressen overgikk hverandre i eksotiske rykter om
seksuelle utsvevelser og stakkars Clara måtte forlate Hollywood.
It er historien om butikkekspeditrisen som legger sine snarer etter den attraktive
eieren, og gir Bow rikelig med mulighet til å spille ut sine glansnummer
– de brennende sensuelle blikkene, de tårevåte avskjedene og de frivole
øyeblikkene av ren livsglede. Det er ingen tvil om at Clara Bow var jenta som
hadde «It», kanskje for mye av det for sitt eget beste… krj
sToRm oVeR AsIA
sovjet 1928, Regi: vsevolod Pudovkin, med: valéRY inkijinoff, i. dedintsev, aleksandR chi-
stYakov, musikk (Yat-kha 2009), tekst, svaRt/hvitt, dcP, 2t 28min.
sØn 24. JAn KL. 21.00
sTum sØnDAG
er filmspråket uforandret siden Griffith og Murnaus dager. I deres tid
var derimot filmen et stort, hvitt lerret, som det var opp til hver enkelt
å fylle med innhold. Man prøvde og feilet, men av og til skapte man
stor kunst ved å gå helt nye veier. Noen av disse veiene er grodd igjen,
mens andre er blitt til brede avenyer. Stum søndag er Cinematekets
invitasjon til vårt publikum, bli med oss på en vandring langs noen av
disse gjengrodde stiene og se hvor de fører...
Hver måned garanterer Cinemateket deg stumfilm med pianoakkompagnement,
og i januar / februar har vi plukket ut følgende to:
Handlingen i Storm Over Asia er lagt til Mongolia i 1918, hvor vi følger
den fattige pelshandleren Bair (Inkijinoff). Når konflikten mellom det
lokale folket og de britiske okkupantene tilspisser seg, slutter han seg
til opprørerne på de sibirske stepper og kjemper mot okkupantene. På
grunn av en misforståelse av hans identitet, ledes britene til å tro at
han er en etterkommer av Genghis Khan. Britene blir klar over denne
legendariske krigsherrens posisjon blant lokalbefolkningen, og setter
Bair opp som en gallionsfigur – en posisjon Bair utnytter til fulle, ved å
mane sitt folk til revolusjon.
Dette var Vsevolod Pudovkins siste stumfilm før han gikk over til
lydfilmen. Filmen har vært forbudt og hardt sensurert både av britiske
og sovjetiske myndigheter, men alle scener er gjenfunnet og nå gjort
tilgjengelig i sin fulle lengde. Med akkompagnement av den sibirske
punkrock gruppen Yat-Kha, er dette en reise i fortiden du ikke vil gå
glipp av! tiff
cinemateket 1 | 2010 37

fiLmakadEmiEt – PioneReR og ePokeR
Hver tirsdag kl. 18.30 arrangerer Cinemateket forelesninger i filmhistorie,
etterfulgt av en relevant filmvisning. Forelesningene er lærerike,
underholdende og krydret med en mengde filmklipp, og har dratt
med seg stadig flere interesserte på veien. Siden høsten 2005 har vi
vært innom en rekke ulike temaer, blant annet filmsjangre, film fra ulike
kontinenter, samt filmhistoriens mesterregissører. Nå går vi tilbake
til begynnelsen og ser på de sentrale filmene fra filmens fødsel og de
første vitale tiårene, helt frem til den sentrale tyske ekspressjonismen
og det dominerende studiosystemet i Hollywood. Med dette og de tre
følgende semester har du en komplett filmhistorie «utdannelse»!
Det er ingen påmelding til denne foredragsrekken – billetter selges
på vanlig måte (45,- for medlemmer / 75,- inkl. prøvemedlemskap).
Du velger selv hvor mange og hvilke foredrag og filmvisninger du er
interessert i, og det er selvsagt fritt fram for å enten se kun foredraget
eller filmen. Velkommen!
TIR 5. JAnuAR
KL. 18.30 filmens PioneReR
foredrag ved kjell Billing
KL. 20.30 PioneRene – kortfilmprogram (edison, lumiére,
méliès, Porter, Pudovkin m.m.)
TIR 12. JAnuAR
KL. 18.30 d.W. gRiffith
foredrag ved kjell Runar jenssen
KL. 20.30 BiRth of a nation d.W. griffith
TIR 19. JAnuAR
KL. 18.30 eisenstein og Russisk montasjeteoRi
foredrag ved kjell Runar jenssen
KL. 20.30 PanseRkRYsseRen Potemkin
sergej eisenstein
TIR 2. FeBRuAR
KL. 18.30 de føRste filmstjeRnene
foredrag ved kjell Billing
20.30 it clarence Badger
TIR 9. FeBRuAR
KL. 18.30 den tYske eksPResjonismen
foredrag ved kjell Billing
KL. 20.30 dR. caligaRis kaBinett Robert Wiene
fiLmEns pionErEr
I starten var film mer som en teknisk kuriositet å regne, enn som
kunst. Hvem som skal regnes som filmens oppfinner kan være vanskelig
å si, for pionerer i både Storbritannia, Frankrike, Tyskland, USA
og Russland kjempet om å være først ute. De som i dag regnes som de
første, er brødrene Lumière, som viste kinofilm offentlig 28. desember
1895 på Café de la Paix i Paris. Filmen som ble vist var dokumentaren
Arbeiderne forlater fabrikken, spilt inn i Lyon. En annen franskmann
som gjorde mye for spillefilmen var Georges Méliès.
TIR 5. JAn KL. 18.30
38 cinemateket 1 | 2010 cinemateket 1 | 2010 39
PIoneRene
AnimAls in motion: John strAiton • the Kiss & serpentine DAnces: thomAs eDison • toget
AnKommer stAsJonen: A. og l. lumiére • reisen til månen: georges méliès • the greAt trAin
robbery: eDwin s. porter • Den gAmle heKsen: georges méliès • og mAnge mAnge flere!
totalt: ca. 1t 30min. inkl. PauseR
TIR 5. JAn KL. 20.30
Vi presenterer de sentrale filmene fra filmens pionertid på slutten av
1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Animals in Motion viser eksperimentene
til den engelske fotografen Eadweard Muybridge, som mellom
1855 og 1877 gjorde en serie fotografiske analyser av mennesker og
dyr i bevegelse. Han brukte en serie stillskameraer med utløserlinse og
fikk dermed fram bildeserier som nærmet seg film. I 1880 konstruerte
Muybridge et zoepraxiscope som kunne gjenskape bevegelsene, og dette
var det mest utviklede projeksjonssystemet fram til Thomas Edisons
kinetoskop 12 år senere. Vi viser også to av Edisons kinetoskopfilmer,
The Kiss og Serpentine Dances. De franske Lumiére-brødrene regnes
som filmens store pionerer og vi viser et utvalg av deres filmer: Toget
ankommer stasjonen, Arbeiderne forlater fabrikken og Gartneren vannes.
Illusjonisten Georges Méliès gjorde i 1902 tidenes første science
fiction-film med Reisen til månen, mens amerikanske Edwin S. Porter
la grunnlaget for den amerikanske filmen med de klassiske The Life Of
An American Fireman og The Great Train Robbery i 1902-03. red.
The BIRTh oF A nATIon
Regi. d. W. gRiffith, usa 1915
med: henRY B. Walthall, mae maRsh, violet WilkeY, miRiam cooPeR, lillian gish
engelske mellomteksteR, 35mm, svaRt/hvitt og faRgeR (tintet), 3t 5min
TIR 12. JAn KL. 20.30
cInemATeKeTs FILmAKADemI
david Wark griffith
D. W. Griffith (født 22. januar 1875 i Kentucky, USA) regnes av mange
som mamutfilmens far. Han var nok påvirket av tidligere filmer, slik
som den italienske Pompeis siste dager (1913), selv om han benektet dette.
Mange av Griffiths oppfinnelser kan nok ha andre opphavsmenn,
men han var likevel en av filmens store fornyere og ting han lånte fra
andre satte han sammen på sitt vis. Griffith er utvilsomt en av filmenhistoriens
aller mest betydningsfulle regissører. I tillegg regnes han
for å være mannen som oppfant det hollywoodske stjernesystemet.
Sammen med Chaplin, Fairbanks og Pickford grunnla han United
Artists. Griffith døde 23. juli 1948.
TIR 12. JAn KL. 18.30
Fremdeles er det vanskelig å kalle David Wark Griffiths The Birth of a
Nation for annet enn et mesterverk – om enn et kontroversielt mesterverk.
I denne filmen demonstrerte Griffith med overbevisende talent hvordan
filmmediets virkemidler kunne benyttes, og tok i bruk en lang rekke
av de elementære filmspråklige konvensjonene som siden har dominert
fiksjonsfilmen.
Men filmen er omstridd på grunn av dens utilslørte rasisme, som
allerede under opptakene skapte voldsomme reaksjoner. Slik sett er
filmens posisjon et paradoks – en stor film med et problematisk og
reaksjonært innhold. Filmens handling er hentet fra den amerikanske
borgerkrigen og den påfølgende gjenoppbyggingsperioden, vinklet fra
sørstatenes ståsted. Ettersom hendelsene bare lå 50 år tilbake i tid, den
gang filmen ble spilt inn, omhandlet filmen en konflikt som fremdeles
splittet USA. red.

cInemATeKeTs FILmAKADemI
sErgEj EisEnstEin
og montasjEtEoriEn
Filmklipping og filmmontasje er to ord for
samme ting, klipping er også det filmsensorene
gjør når de klipper bort en scene. Lev
Kulesjov viste med sine eksperimenter at publikums
forståelse av en film av mer avhengig
av hvilke bilder som en sammenstilt, enn av
selve enkeltinnstillingene. Kulesjovs tanker
om montasjen ble videreutviklet av Sergej
Eisentein, og dette var med på å forandre filmens
fortellermåte. Det paradoksale er at det
er den moderne, kapitalistiske reklamefilmen
og actionfilmen som har mest å takke den ekspressive
montasjen for.
TIR 19. JAn KL. 18.30
PAnseRKRYsseRen PoTemKIn
BRonenosets Potemkin
sovjetunionen 1925
Regi: seRgej eisenstein
med: matRoseR fRa den Røde maRine, BoRgeRe av odessa,
alexandeR antonov, gRigoRij alexandRov
noRske mellomteksteR, 35mm, s/hv,1t 26min
TIR 19. JAn KL. 20.30
Panserkrysseren Potemkin er en av filmhistoriens
giganter. Med sterkt retoriske og intenst
dramatiske virkemidler gjorde den noe fundamentalt
med filmspråket; den gjorde det klart
en gang for alle at film ikke er ensbetydende
med en nøytral registrering av virkeligheten.
Med Potemkin demonstrerte Eisenstein at
filmmediet er særdeles velegnet til å manipulere
og å påvirke.
Potemkin ble, i likhet med Pudovkins Moren,
produsert i forbindelse med 20-års jubileet
for 1905-opprøret mot tsaren. jl
40 cinemateket 1 | 2010
dE førstE
stUmfiLmstjErnEnE
De første stumfilmstjernene talte ikke, de uttrykte.
Overdrevet kroppsspråk erstattet talespråk.
Siden stilen ble ganske enkel og litt overdrevet
var komedier og melodramaer blant de
mest populære sjangrene. Stumfilmen hadde sin
gullalder på 20-tallet og fikk sine virkelige store
stjerner. Douglas Fairbanks og Mary Pickford
var tiårets superstjerner. Charlie Chaplin, Buster
Keaton, Harold Lloyd dominerte komediesjangeren,
men øverst på stjernehimlen fantes også
vampete Louise Brooks og Clara Bow, kjærlighetsguden
Rudolf Valentino, Gloria Swanson,
Greta Garbo, Lon Chaney og mange flere. En
av de lengste karrierene til en av stjernene fra
stumfilmperioden er den til Lillian Gish. Hun
startet i 1912 og holdt på til 1989.
TIR 2. FeB KL. 18.30
IT
usa 1927, Regi: claRence g. BadgeR
med: claRa BoW, antonio moReno, William austin, gaRY cooPeR
stum, engelsk tekst, 35mm, s/hv, 1t 12min
sØn 31. JAn KL. 18.30, TIR 2. FeB KL. 20.30
Om man skulle trenge en god grunn til hvorfor
It er en film man absolutt må få med seg, da er
den Clara Bow. Denne ildfulle rødtoppen hadde
nettopp «It», dette uspesifiserte noe, som fikk (og
fortsatt får) lerretet til å gløde og publikum til å
strømme til filmene hennes. Hun er utvilsomt et
av filmens største sexsymbol gjennom tidene. I
sine største roller personifiserte hun den nye type
unge kvinner, som med stemmerett, yrkeskarriere
og seksuell frihet gjorde endelig slutt på den tradisjonelle
kvinnerollen. Problemet til Clara Bow var
at hun levde som hun fremsto på lerretet – egenrådig
og frittalende. Skandalene stod i kø, sladderpressen
overgikk hverandre i eksotiske rykter
om seksuelle utsvevelser og stakkars Clara måtte
forlate Hollywood. krj
tYsk EksprEsjonismE
Tyskland boikottet utenlandsk film etter den
første verdenskrig. Dette førte til et oppsving
av den hjemlige produksjonen. Ekspresjonismen
– et uttrykk for det indres opplevelse
– hadde satt sitt preg på arkitektur, skulptur,
dikterkunst, billedkunst og teater. Det var
derfor naturlig at også filmen ble påvirket av
denne kunstretningen. Den tyske ekspresjonismen
utnyttet filmens plastiske egenskaper:
scenografi, sminke, spillestil, lyssetting og bildekomposisjon.
Den bidro til å heve filmens
status i Tyskland, men da nazistene kom til
makten ble denne retningen stoppet med unnskyldningen
at dette var «Entartete Kunst’».
TIR 9. FeB KL. 18.30
DR. cALIGARIs KABIneTT
das kaBinett des dR. caligaRi, tYskland 1919
Regi: RoBeRt Wiene
med: WeRneR kRauss, conRad veidt, lil dagoveR
stum med musikkakk., tYske mellomteksteR
35mm, s/hv, 1t 30min
TIR 9. FeB KL. 20.30
Dr. Caligaris kabinett står som selve gjennombruddsverket
i den tyske filmens svært kreative
ekspresjonistiske periode på 20-tallet. Den
klaustrofobiske stemningen i et nederlagstynget
Tyskland blir her uttrykt gjennom en
sinnssyks marerittaktige storbyopplevelser. Og
det var nettopp denne sterkt stiliserte framstillingen
av indre subjektivitet som gjorde Caligari
til et banebrytende filmatisk verk.
Med flere vendinger og overraskende rokkeringer,
er Dr. Caligaris kabinett fremdeles en
spennende og urovekkende film om sinnssykdom
og makt, fortalt i et billedspråk som fremdeles
fascinerer. red.
føRPRemieRe A sInGLe mAn
usa 2009, RegissøR: tom foRd
med: colin fiRth, julianne mooRe, nicholas hoult
engelsk tale, noRsk tekst, 35 mm, faRgeR, 1t 39min
sØn 7. FeB KL. 19.00
Los Angeles, 1962. Alles øyne er rettet mot
Cuba-krisen. Vi møter George Falconer, en
britisk professor som leter etter meningen
med livet etter at Jim, hans partner gjennom
et helt liv har gått bort. A Single Man er en
film om avbrutt kjærlighet, om isolasjonens
plass i menneskenes verden, men aller viktigst,
en film om viktigheten av noen tilsynelatende
små øyeblikk i livet. Moteskaper Tom Fords
debutfilm A Single Man og Colin Firth vant
prisen for Beste skuespiller under filmfestivalen
i Venezia i 2009. Filmen var også nominert
til Gulløven for beste film. sf
The nAKeD cIVIL seRVAnT
den nakne statstjenestemann, stoRBRitannia 1975
Regi: jack gold
med: john huRt, liz geBhaRdt, PatRicia hodge, stanleY leBoR
engelsk tale, utekstet, Beta sP, faRgeR, 1t 17min
LØR 23. JAn KL. 16.00, sØn 24. JAn KL. 18.30
Basert på Quentin Crisps omtalte selvbiografiske
bok gir Gold og Hurt oss et levende
portrett av en sterk personlighet; den feminine
homoseksuelle Crisp. I en tid da det var
straffbart å være homoseksuell i England. En
film om «utbryteren» som nekter å bøye under
til tross for forhånelse og psykisk terror. John
Hurt vant BAFTA for beste skuespiller i 1976
og er i år igjen å se i rollen som Quentin Crisp
i filmen om hans siste år i NY – An Englishman
in New York. red
eDIe & TheA: A VeRY LonG
enGAGemenT
usa 2009, Regi: gRéta olafsdottiR og susan muska
engelsk tale, utekstet, dvd, 67 min
sØn 7. FeB KL. 21.00
Her er en nydelig dokumentar om to sjelevenner
hvis kjærlighet starter med en umiddelbar
tiltrekning og er like sterk 42 år senere.
Vi møter to kvinner som gjennom innsikt,
varme og humor minner oss på viktigheten
ved å leve livet fullt ut, omfavne den vi er
og gjøre det beste ut av hva vi har. Gjennom
unike stillbilder, intervjuer og film får vi ta del
i deres historie; en inspirerende historie om
kjærlighet, livsglede, utfordringer, aktivisme,
mot og styrke – og en god del dansing. Et
møte med Edie og Thea er et møte det er
umulig å gå uberørt fra. by
sKeIV sØnDAG
skeiv søndag
Moteskaper Tom Fords selvbiografiske debutfilm A Single Man fikk panegyriske anmeldelser etter
filmfestivalen i Venezia. «It looks like a Wallpaper magazine photo shoot styled by Douglas Sirk»
(The Times). Vi har fått en eksklusiv førpremiere her på Cinemateket. Edie and Thea er et ømt
dobbelportrett av to eldre kvinner hvis livslange kamp for et verdig samliv sammen er en stor inspirasjon.
Filmen vant publikumsprisen under Skeive Filmer i år. Sist men slett ikke minst kjører vi en
double-feature med The Naked Civil Servant og An Englishman in New York. I 1986 besøkte Sting
forfatteren, rabulisten og homoikonet Quentin Crisp. Det ble en tre dager lang samtale. Da Crisp
fortalte hvordan tilværelsen var som homofil i England fra 1920-40 ble Sting sjokkert og fascinert
og skrev sangen «Englishman in New York», dedikert til Quentin Crisp: It takes a man to suffer
ignorance and smile, be yourself no matter what they say.
An enGLIshmAn In neW YoRK
usa 2009
Regi: RichaRd laxton
med: john huRt, denis o’haRe, jonathan tuckeR, sWoosie
kuRtz, cYnthia nixon
engelsk tale, utekstet, dvd, faRgeR, 1t 14 min
sØn 24. JAn KL. 20.30
John Hurt er tilbake i rollen som Quentin
Crisp. Quentin opplever stor suksess inntil
en sleivkommentar om at «Aids er en forbigående
trend» fører til at han mister venner
og nærmest blir utstøtt. Han møter den
HIV-positive kunstneren Patrick Angus og
performance-artisten Penny Arcade, og disse
vennskapene blir begynnelsen på Quentins
vei tilbake. John Hurts ektefølte og dyptgående
karakterstudie av dette ekte homoikonet
er tvers igjennom imponerende. by
cinemateket 1 | 2010 41

dEt digitaLE
cinEmatEkEt
Nyheten om at Det digitale cinemateket i sju norske byer kunne risikere
nedleggelse, var heldigvis feil, og virksomheten fortsetter i slutten
av januar. 28. januar starter vårsesongen med digitale visninger i
2K-oppløsning i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger,
Tromsø og Trondheim hver torsdag kveld. En del av filmene vises
også i Sandnes og på noen filmklubber med tilgang til digital kino.
Det digitale cinemateket i sju norske byer er resultatet av Norsk filminstitutts
nå avsluttede prosjekt Nasjonalt Digitalt Cinematek. I 2010
er virksomheten i ordinær drift med støtte fra Film & Kino. Målet har
vært å benytte overgangen fra 35 mm film til digitale visninger som
et utgangspunkt for å gjøre klassisk, og også nyere film, tilgjengelig i
kinosalen mange steder i landet. Tiltaket har fått stor oppmerksomhet
i utlandet, og tilgangen på filmklassikere for digital kino øker.
Dracula goes digital
Vampyrer er som kjent ikke et helt nytt fenomen, og Det digitale cinemateket
har i disse vampyrtider gleden av å åpne vårsesongen med
Dracula, også kjent som Horror of Dracula, Denne filmversjonen fra
1958 var den første og kanskje beste av en serie Dracula-filmer regissert
av britiske Terence Fisher på 50- og 60-tallet for Hammer Film
Production, da «Hammer Horror» ble et begrep. Et digitalt møte med
Christopher Lee som Grev Dracula bør alle som kjenner ham som
Saruman i The Lord of the Rings nesten 50 år seinere, få med seg. Mannen
er nå snart 90 og spiller i fire nye filmer som kommer i år.
Les mer om Det digitale cinemateket, Dracula og andre digitale godbiter
på Cinematekene.no. Send gjerne kommentarer og tips til erlend.jonassen@nfi.no.
DRAcuLA
hoRRoR of dRacula, stoRBRittannia 1958, Regi: teRence fisheR
med: PeteR cushing, chRistoPheR lee, melissa stRiBling, caRol maRsh, engelsk tale, uten tekst, dcP, faRgeR, 1t 22min
ToR 28. JAn KL. 18.00, FRe 29. JAn KL. 19.00
Få bøker er oftere filmatisert enn Abraham Stokers «Dracula», som dermed har fått æren av å
definere mye av mytene rundt vampyren. Med utgangspunkt i den historiske skikkelsen Vlad
III, prinsen av Wallachia (kanskje bedre kjent som Vlad the Impaler), skapte Stoker egenhendig
den aristokratiske, forføriske og fullstendig hensynsløse blodsugeren. I den tidlige og
uoffisielle filmatiseringen av boken – Nosferatu, er det lagt vekt på det dyriske i figuren, men
hos Tod Browning spilles rollen av Bela Lugosi, som med sin formelle aristokratiske eleganse
setter standarden for alle senere tolkninger. Etter Universal hadde ødelagt markedsverdien på
sine klassiske monstre, som Dracula, Frankensteins monster, mumien og varulven, gjennom å
ta de helt ut i det parodiske, var det et lite filmselskap i England som skulle bringe de tilbake
til verdighet igjen. Hammer films satset på dype farger, dype utringninger og et dyptfølt ansvar
for å bringe skrekken tilbake til disse monstrene. Fjernt fra den amerikanske selvsensuren
kunne de også gi filmene et anstrøk britisk sadisme, satt i scene av noen av landets fineste
skuespillere. Særlig radarparet Peter Cushing og Cristopher Lee er uløselig knytet til Hammer
(selv om dagens generasjon kanskje heller vil tenke Star Wars og Ringenes Herre). Cushing som
monsterjegeren og Lee som monsteret. I Dracula, som var den første filmen hvor Lee iførte
seg den sorte kappen og de røde kontaktlinsene, tar man seg store friheter i forhold til den
opprinnelige boken – Jonathan Harker er ikke noe uskyldig offer, Dr. Sewart er ikke bestyrer
på asyl, men en helt vanlig lege, Renfield er borte, Draculas besettelse av Lucy er mye bedre
motivert og selve settingen er en liten by i Tyskland – ikke Withby i England. Alt dette gjør
bare historien tettere, bedre begrunnet og mer vital. Opprinnelig skrev Stoker boka med en
teateroppsetning i tankene og Brownings Dracula var basert på sceneversjonen av boka, men
hos Hammer drypper blodet rødt, dialogen er mer sparsom og de overdådige kulissene er bare
bakgrunnen for en intens kamp mellom den rene ondskap og den rasjonelle vitenskapsmann –
som også viser seg å være en handlingens mann. krj
DeT DIGITALe cInemATeKeT
AnD noW FoR someThInG
comPLeTeLY DIFFeRenT
stoRBRitannia 1971, Regi: ian macnaughton
med: john cleese, gRaham chaPman, michael Palin
engelsk tale, uten tekst, dcP, faRgeR, 1t 28min
ToR 4. FeB KL. 18.00, FRe 5. FeB KL. 19.00
I 1971 hadde den banebrytende komi-serien
Monty Python’s Flying Circus fortsatt ikke nådd
langt utenfor de Britiske øyer, men i redaksjonen
hos Playboy følte de at dette var noe de burde
kunne rette på. Ikke med å kjøpe rettighetene
til TV-serien, men ved å få gutta til å spille inn
høydepunktene fra serie 1 (samt noen nye sketsjer
fra den ennå ikke innspilte serie 2), med tanke på
kinovisning. Ikke trygt i et studio hos BBC, som
ikke hadde noe med filmversjonen å gjøre, men i
noe så passende som et nedlagt meieri. krj
The LeGenD oF PAuL AnD PAuLA
die legende von Paul und Paula
øst-tYskland 1973, Regi: heineR caRoW
med: angelica domRöse, WinfRied glatzedeR
tYsk tale, engelsk tekst, dcP, 1t 45 min
ToR 11. FeB KL. 18.00, FRe 12. FeB KL. 21.00
Verken Paul eller Paula er særlig lykkelige
mennesker. Paul sitter godt i det økonomisk,
men følelsene for hans kone har visnet hen.
Paula lever et strevsomt liv som alenemor til
to barn. De to møtes, sterke følelser oppstår
og livet synes atter som en drøm. Dog blir
virkelighetsflukten nå og da avbrutt av Pauls
forpliktelser i forhold til jobb og familie. Paul
og Paula er en av de mest populære filmene fra
Øst-Tyskland og har et romantisk og ironisk
blikk på kjærligheten og et rop om individuell
frihet. En herlig kuriosa av en film! avh
cinemateket 1 | 2010 43

På oPPFoRDRInG
hoW GReen WAs mY VALLeY
usa 1941, Regi: john foRd
med: WalteR Pidgeon, mauReen o’haRa, RoddY mcdoWall
engelsk tale, noRske teksteR 35mm, s/h, 1t 58min.
ons 13. JAn KL. 20.30, LØR 16. JAn KL. 15.00
Filmen er basert på den britiske forfatteren
Richard Llewellyns roman, med samme navn.
Handlingen er hentet fra en liten walisisk gruveby,
og dreier seg i all vesentlighet om livet
rundt familien Morgan, over en periode på 50
år. Filmen ble ikke den suksessen den hadde
fortjent å bli da den kom i skyggen av Citizen
Kane som kom samme år. Men som en amerikansk
kritiker sa: «How Green Was My Valley
er den beste filmen, som noen gang har vunnet
Oscar». Filmen vant hele fem Oscar; beste
film, beste regi, beste fotografering, beste arkitektur
og beste mannlige birolle (Crisp). tp
en KäRLeKshIsToRIA
sveRige 1970, Regi og manus: RoY andeRsson
med: Rolf sohlman, anne-sofie kYlin, anita lindBlom
svensk tale, noRske teksteR, 35mm, faRgeR, 2t 6min
ons 10. FeB KL. 19.00, ToR 11. FeB KL. 20.30,
sØn 14. FeB KL. 19.00
I Roy Anderssons debutfilm skildres kjærligheten
mellom en ung gutt og ei ung jente, med
voksenverdenen som et fjernt bilde på hva de nyforelskede
kan være på vei mot. Mens de voksne
er lukket inne i sin egen virkelighet – med rutiner,
vaner og kjedsomhet – er det ungdommen
og forelskelsen som gir livet ny energi. Til tross
for humoren, varmen og skjønnheten som
preger filmen, er Anderssons debutfilm en
melankolsk samtidsskildring, og den har like
stor relevans i dag som for tretti år siden. red.
44 cinemateket 1 | 2010
WenDY & LucY
usa 2008, Regi: kellY ReichaRdt, med: michelle Williams, Will Patton, Will oldham, john RoBinson, WallY dalton
80 min engelsk tale, noRsk tekst, dcP,
TIR 5. JAn KL. 19.00, ons 6. JAn KL. 19.00, ToR 7. JAn KL. 19.00, FRe 8. JAn KL. 19.00
Wendy er fattig i et rikt vestlig land. Hvis du ikke har jobb eller familie, og ikke omfattes av
velferdsordninger, hva gjør du for å overleve? En film som Wendy og Lucy belyser noe som ikke
får tilstrekkelig oppmerksomhet i vårt eget samfunn: Fattigdomsproblemet. Den fattigdommen
som skjuler seg i skyggene finner vi hos hverdagsmenneskene som øyensynlig har det bra, men
som kanskje ikke har råd til noe så banalt som hundemat. Wendy, i Michelle Williams‘ skikkelse,
er et slikt menneske. Kelly Reichardts lille film ble en «buzz-film» på Cannes-festivalen i
2008 og den ble regnet som en av årets beste filmer av mange internasjonale kritikere. red.
In The mooD FoR LoVe
hua Yang nian hua, hongkong/fRankRike 2000, Regi: Wong kaR-Wai
med: tonY leung chiu Wai, maggie cheung, ReBecca Pan, lai chen, Ping lam siu
kantonesisk og fRansk tale, noRske teksteR, 35mm, faRgeR, 1t 38min
ToR 14. JAn KL. 19.00, sØn 17. JAn KL. 19.00
En film som havner høyt på de mange kåringene av tiårets beste filmer, er Wong Kar-wais
nydelige In the Mood for Love. Handlingen er lagt til Hong Kong, 1962. Dette er samme år
Wong Kar-wai flyttet til denne byen. Filmen avslører regissørens nostalgiske forhold til området,
fremstilt ved en særegen kjærlighetshistorie som oppstår i et av byens leilighetskompleks. In
the Mood for Love viser forholdet mellom herr Chow og fru Chen. De to møtes over flyttelasset
idet de tilfeldigvis flytter inn samtidig, sammen med sine respektive ektefeller. red.
cinemateket 6 | 2008 45

Arrangementet er gratis for alle.
Les mer om påmelding av filmer på www.greenscreenings.com
Arrangeres i samarbeid med dvoted.net, Mediefabrikken i Akershus, filmere.no og filmlinjene ved
Norges Kreative Fagskole, Noroff Instituttet, NISS og Westerdahls i Oslo.
doBBel
tRoll i eske
Vi pangstarter det nye året med dobbel Troll i eske! Cinemateket åpner
søndag 3. januar, og da blir det Troll i eske både kl. 19.00 og 21.00.
Det er ulike filmer på de to visningene, og du kan velge å se en av dem,
eller gjøre det til en klassisk «double bill». Billetter i salg nå (det er
stengt i romjula og 1. og 2. januar).
tRoll i eske
GReenscReenInGs
VIsnInGsTID AnnonseRes seIneRe
Greenscreenings er en visningsarena for unge
talenter og semi-profesjonelle filmskapere
som ønsker å vise sine filmer for bransje og
publikum. Greenscreenings er de uetablertes
aften, og en unik mulighet for publikum til å
se hva som rører seg hos den kommende generasjonen
filmskapere i Norge. Filmene som
vises er laget av og med unge filmskapere i alderen
17-30 år og filmprogrammet etterfølges
av diskusjon og debatt. Formålet er å skape et
felles miljø og et forum der fremtidens filmskapere
kan møtes, bygge nettverk og presentere
sine filmer til et publikum.
sØn 3. JAn KL. 19.00 (nB!), sØn 3. JAn KL. 21.00, sØn 7. FeB KL. 21.00
Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter
med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende
fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopremiere
i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og
filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord.
Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Adaptation, Dogville, Swimming
Pool, Fire nyanser av brunt, 2046, Brokeback Mountain, Capote,
Lys i skumringen, Sønner, Stranger than Fiction, Den frie vilje, Knocked
up, Control, Du levande, Rovdyr, No Country for Old Men, Forgetting
Sarah Marshall, Mongol, Burn After Reading, The Wrestler, Coraline.
PRoGRAmKATALoG 74 – 1/10
gratis for alle cinematekets medlemmar
ReDAKTØRAR
anita vestøl hals (anita.vestol@nfi.no), jan langlo (jan.langlo@nfi.no), kjell Runar
jensen (kjellrunar.jensen@nfi.no), tito Panaggi (tito.panaggi)
sKRIBenTAR
anita vestøl hals (avh), tito Panaggi (tp), kjell Runar jensen (krj), jan langlo (jl),
elisabeth aalmo (eaa), erlend jonassen (ej), linda huuse johansen (lhj), martin ødegaarden
henriksen, greg Pope (gp).
takk for gjenbruk av omtalar frå cinemateket i Bergen, cinemateket i trondheim.
karsten meinich, tiff, oslo filmfestival.
TAKK TIL
Bjarne melgaard
gunnar B. kvaran, hanne Beate ueland, grethe aarbu – astrup fearnley museet
adi sideman
Blayze collins-Perucchetti – fremantle media
eik liknaitzky – contemporary films
arild jørgensen – nasjonalbiblioteket
johan ericsson – svenska filminstitutet
juha kindberg – kansallinen audiovisuaalinen arkisto
tom erik kolåssæther – nordisk film as
Patrik andersson – nordisk film distribution aB
Petri viljanen – nordisk film theatrical distribution
Benedicte maria orvung
eli stangeland – coriander film
åge hoffart - sf norge as
marthe stokvik
arild kristo
terry jones
Bård Ydén – skeive filmer
Romain Brun – centre culturel francaise
martha otte, dragica vidovic – tromsø internasjonale filmfestival
svend B. jensen, øistein Refseth, anne marthe nygaard – arthaus / nfk
synnøve hørsdal - maipo,
inger-lise Bestum - nordisk filmdistribusjon,
line andresen og grete Weensvangen - sandrew metronome,
Bjørn jacobsen og eva moe - 20th century fox.
AnnonseR
vigleik johannesen (cinemateket@gmail.com.)
ILLusTRAsJon KATALoGomsLAG
kim hiorthøy
GRAFIsK DesIGn
lise kihle (lise.kihle@nfi.no)
TRYKK
zoom grafisk, 6.500 eksemplarer
DIReKTØR, noRsK FILmInsTITuTT
nina Refseth
cInemATeK-LeIAR
jan langlo
DAGLeG DRIFT / PRoGRAmARBeID
kjell Billing, hege jaer (permisjon), kjell Runar jenssen, tito Pannaggi,
anita vestøl hals
AnDRe meDARBeIDARAR
fredrik andersen (maskinist), anna Bjørknes (billettør), ellen m. ceeberg (billettør),
knut evensen (vakt), geir friestad (maskinist), ioannis galanákis (maskinist), Rune
van leeuwen (maskinist), david løite (maskinist), fredrik mortensen (vakt), merethe
løvstad (billettør), Roy olsen (maskinist), jo Refseth (vakt), Ragnhild m. Pedersen (billettør),
greg Pope (maskinst), lars inge spydslaug (billettør).
KIno-KooRDInAToR
nikolai fuglerud
KInoInsPeKTØR
jan eberholst olsen
11 35 shoTs oF Rum claire denis
29 AmAzons alina Rudnitskaya
43 AnD noW FoR someThInG comPLeTeLY DIFFeRenT ian macnaughton
35 AsFALTenGLene lars Berg
20 ARILD KRIsTos VeRDen marthe stokvik
18 BAsquIAT julian schnabel
12 BeAu TRAVAIL claire denis
29 BesAme mucho alina Rudnitskaya
16 BIGGeR sPLAsh, A jack hazan
39 BIRTh oF A nATIon d.W. griffith
29 BITch AcADemY alina Rudnitskaya
8 BouDo ReDDeT FRA DRuKnInG jean Renoir
16 BoYs In The BAnD, The William friedkin
22 cAT PeoPLe jacques tourneur
17 chIcKen hAWK: men Who LoVe BoYs adi sideman
8 DAG På LAnDeT, en jean Renoir
34 DonALD DucK - De FØRsTe FILmene
31 Dream that kicks, the: light lines, colour meditations
3 Dream that kicks, the: nature machine
40 DR. cALIGARIs KABIneTT Robert Wiene
43 DRAcuLA terence fisher
41 eDIe & TheA: A VeRY LonG enGAGemenT g. olafsdottir
9 eLVen jean Renoir
41 enGLIshmAn In neW YoRK, An Richard laxton
33 FABeL jan erik düring
35 FAnTAsTIsKe mIKKeL ReV, Den Wes anderson
39 FILmens PIoneReR - KoRTFILmPRoGRAm diverse
9 FLuKT FoR LIVeT, en jean Renoir
9 GuLLKAReTen jean Renoir
17 hALLo BABY johan Bergenstråhle
8 heRR LAnGes FoRBRYTeLse jean Renoir
28 hIPsTeRs valery todorovsky
35 hIsToRIen om chAThRAn oG PoosKY masanori hata
36 hoTeL sT. PAuLI svend Wam, Petter vennerød
44 hoW GReen WAs mY VALLeY john ford
44 In The mooD FoR LoVe Wong kar-wai
18 InsIDe alexandre Bustillo, julien maury
12 InTRuDeR, The claire denis
37 IT clarence Badger
33 JAKTen erik løchen
33 KnuT FoRmos sIsTe JAKT jan erik düring
20 KRIsToBALL arild kristo
44 KäRLeKshIsToRIA, en Roy andersson
43 LeGenDen om PAuL oG PAuLA heiner carow
22 LImITs oF conTRoL, The jim jarmusch
36 LIV Pål løkkeberg
17 LooKInG FoR mR. GooDBAR Richard Brooks
18 LoVe Is The DeVIL john maybury
17 LunA, LA Bernardo Bertolucci
35 mATILDA danny de vito
9 mennesKeDYReT jean Renoir
33 moTFoResTILLInG erik løchen
16 nAKeD cIVIL seRVAnT, The jack gold
40 PAnseRKRYsseRen PoTemKIn sergej eisenstein
18 PIAnoLÆReRInnen michael haneke
28 Room AnD A hALF andrey khrzhanovskiy
36 sALmeR FRA KJØKKeneT Bent hamer
41 sInGLe mAn, A tom ford
9 sPILLeTs ReGLeR jean Renoir
8 sToRe ILLusJonen, Den jean Renoir
37 sToRm oVeR AsIA vsevolod Pudovkin
20 sTRenGT hemmeLIG Benedicte maria orvung
16 sWeeT moVIe dusan makavejev
29 TAmBouRIne, DRum aleksei mizgiryov
34 TIL huTTeTuenes LAnD spike jonze
46 TRoLL I esKe overraskelse!
12 TRouBLe eVeRYDAY claire denis
20 unDeRGRunnen arild kristo
17 unmARRIeD WomAn, An Paul mazursky
28 VAnIsheD emPIRe, The karen shakhnazarov
16 VIsKnInGAR oG RoP ingmar Bergman
29 WARD no. 6 karen shakhnazarov, aleksandr gornovsky
44 WenDY & LucY kelly Reichardt
12 WhITe mATeRIAL claire denis
18 zoo Robinson devor
46 cinemateket 1 | 2010 cinemateket 6 | 2008 47

48 cinemateket 6 | 2008
B
Returadresse:
norsk filminstitutt
dronningens gt. 16
Postboks 482 sentrum
0105 oslo