Telemedicine - Telenor

Disse abonnementene er omregnet til 2 Mbit/s samband på liknende
måte som for de utgående linjene under tariffkode 1036.
Underlaget for denne beregningen er ikke vist her. Vi vil her
kun skissere hvordan tallene er framkommet:
Beregningen tar utgangspunkt i underlaget for ISDN-prognosene,
som har talt opp alle kunder etter hvor mange abonnement
de har. Status for 30B + d aksesser, omregnet til
“analoge ekvivalenter”, er så trukket ut av disse. Likeså er antall
abonnement på tariffkodene 1037 og 1036, samt de beregnede
utgående linjer fra abonnement under tariffkode 1036.
Denne “Diverse”-posten utgjør altså den resterende del av
potensialet for ISDN-prognosene, og inneholder analoge innvalgslinjer
(tariffkode 1031), bylinjer og enkeltabonnement. Hvor
fort konverteringen vil foregå, avhenger også i dette tilfellet
bl.a. av abonnements/aksess-priser, avskrivnings-takt på eksisterende
hussentraler, samt prisutvikling på nye, kompatible
hussentraler. Forutsetninger om disse forholdene, samt sammenhengen
mellom priser og de ulike aksessvalg, er som nevnt
ivaretatt i prognosene for ISDN.
Som vi ser, antar vi en avtagende utvikling for “Diverse”-sambandene:
Disse konverterer til abonnement på tariffkode 1037
og 1038 i første del av prognoseperioden, mens det forutsettes
en økende konvertering til 30B + d aksesser gjennom hele perioden.
4 Metodevalg
Som nevnt tidligere, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i
den allerede eksisterende prognose for ISDN-aksesser, dvs. 30B
+ d aksesser, når prognosene for 2 Mbit/s samband skal utarbeides.
Det vil føre for langt å gå inn på detaljer om selve utarbeidelsen
av ISDN-prognosene i denne artikkelen. Prinsippene for
hvordan denne prognosen er utarbeidet, er det gjort rede for i
(3). Vi vil ta de sist oppdaterte prognosene for 30B + d aksesser
som gitt i det følgende. Dette er prognoser som er utarbeidet på
et senere tidspunkt enn de som ble presentert i (3). Tallene
avviker derfor noe. Utgangspunktet er som nevnt den prognosen
som er basert på prisforholdet 1/7 for aksesstypene 30B + d/ 2B
+ d.
Det er viktig å merke seg metoden som er benyttet i utarbeidelsen
av ISDN-prognosene, fordi det er klare likhetstrekk mellom
datamaterialet for ISDN og for 2 Mbit/s sambandene: Vi
har kun en observasjon (i ISDN-prognosene ble et scenarioanslag
for observasjon nr. 2 utarbeidet) og dessuten er metningspunktet
det samme, siden ISDN-aksessene en gang i
framtiden vil være den eneste eksisterende tilknyttingsform, i
følge forutsetningene for ISDN-prognosene.
Når vi i tillegg til resonnementet ovenfor tar i betraktning at det
er “grove” prognoseanslag som skal utarbeides, er det
nærliggende å velge den samme metningsfunksjonen som for
ISDN-prognosene, som prognosemetode for 2 Mbit/s sambandene.
For en enkel innføring i denne metoden, se (6). Vi velger
med andre ord en modell av formen
Yt =
M
(1 + e α+βt ) γ
(4.1)
hvor Y t er etterspørsel etter 2 Mbit/s samband på tidspunkt t, M
er metningspunktet, t er tiden og α, β og γ er parametre som
beskriver funksjonens forløp. α-parameteren bestemmer nivået på
funksjonen, mens β og γ begge bidrar til å bestemme stigningen
(brattheten) på metningsfunksjonen.
Alle de fire parametrene α, β, γ og M bidrar til å bestemme formen
på metnings-funksjonen. I prinsippet er det mulig å
estimere alle fire, men det krever relativt avansert estimeringsverktøy.
I tillegg er det en regel som sier at jo færre datapunkter
(observasjoner) som er til rådighet når estimeringen
skal utføres, jo færre parametre bør estimeres. Dette har sammenheng
med at det er observasjonene som bidrar med den
informasjon som skal til for å estimere slike parametre, og da er
det lett å se at jo mindre informasjon en har, jo dårligere blir
slike estimater. I dette tilfellet har vi minimalt med observasjoner:
Vi har i utgangspunktet bare en, og må derfor
“økonomisere” antall parametre til et minimum.
Det er relativt vanlig å estimere M utenfor modellen og så bruke
denne verdien når de andre parametrene skal estimeres. Det gjør
vi også her. I tillegg settes γ = 20 000. For begrunnelse av sistnevnte,
se (2). Vi står dermed tilbake med to parametre som
skal estimeres: α og β. Til dette trengs minimum to observasjoner.
Når det gjelder selve metoden for estimering av parametrene α
og β, er det minste kvadraters metode som benyttes her. For en
innføring i denne metoden, se f.eks. (1).
Framgangsmåten blir da som følger:
1)Ta utgangspunkt i de sist oppdaterte prognoser for etterspørsel
etter 30B + d aksesser.
2)Legg status for total etterspørsel etter antall 2 Mbit/s samband
på tariffkode 1036 til prognosen for total etterspørsel etter
30B + d aksesser i 1991. Dette utgjør “observasjon nr. 2” i
prognosen for etterspørsel etter 2 Mbit/s samband. (Abonnementene
på tariffkode 1037 er allerede tatt med i 1.)
3)Startverdi (observasjon nr. 1) for 2 Mbit/s samband settes til
0.
4)Valg av startår gjøres på grunnlag av introduksjonsår for
abonnementene på tariffkode 1036.
5)Metningspunktet for 30B + d aksessene beholdes, siden dette
er beregnet ut fra det totale behov for 2 Mbit/s samband.
6)La modellen estimere nye verdier for α og β, og kjør prognosene
fram til år 2000.
7)Ønskes prognoser som viser sammenhengen mellom prognosene
i pkt. 6) og de “Utgående” linjer, (omregnet til 2
Mbit/s samband), kan status for total etterspørsel i 1991
“utvides” med disse, på tilsvarende måte som i pkt. 2 ovenfor.
Pkt. 3 - 6 følges deretter som ovenfor (startår blir her det
samme, siden de “Utgående” linjene er knyttet til abonnement
på tariffkode 1036).
8)Ønskes prognoser som viser sammenhengen mellom prognosene
i pkt. 7) og “Diverse”-posten, må denne behandles
spesielt, siden startår ikke er opplagt i dette tilfellet (posten
inneholder analoge innvalgs-linjer, bylinjer og enkeltabonnement).
Vi har her valgt, i likhet med ISDN-prognosene, å
sette et scenario-anslag for år 2000 som observasjon nr. 2.
Observasjon nr. 1 blir dermed status for 1991, med dette år
som startår.
105