Her kommer vårorkesteret!

Ekteparet Skaiaa fikk flere julegjester enn normalt, og ønsket alle hjertelig velkomne inn i stua til kaffe og panoramautsikt tilfuglebrettet med den sjeldne vintergjesten.gode ble raskt avfeid. Neida – dettevar bare moro. Og da både svenskerog tyskere dukket opp for å få settsjeldenheten, var forvertene tydeligvishelt overveldet.Vinterjunkoen holdt seg ikke påfug lebrettet hele dagen, slik meiserog noen andre arter gjorde. Oftedukket den opp sammen med gulspurveller pilfink. Den liksom snekseg bort til nærmeste busk, hoppetned på bakken under forbrettet, ogforsynte seg med ulike frø. Etter10-15 minutter fløy den så ned inærmeste skogholt. Da kunne det gået par timer til neste besøk. Til trossfor dette fikk de fleste besøkendefug lefolkene sett sjeldenheten, ogde som ville fikk nok også sikret segbilder av fuglen. Etter et par hektiskemidtvintersuker hadde godt ogvel et par hundre fuglefolk besøktfamilien Skaiaa, og alle var enige omat maken til flott mottagelse haddede sjelden opplevd. Både fuglen ogvertskapet går det følgelig gjetordom i fuglemiljøet.Så sent som i slutten av februarvar vinterjunkoen ennå fast gjestpå forplassen. Dette har nok sammenhengmed at hele Sør-Norge harhatt en uvanlig snørik og kald vinter.Det var da også ved første kraftigesnøfall omkring 22. desember atvinterjunkoen første gang dukketopp på forplassen i Myraveien.Sannsynligvis har den blåst overNord-Atlanteren tidligere på høsten,men først ved snøfallet funnetut at en forplass var nødvendig forå kunne overleve. Korn og frø var”midt i blinken” for denne fuglen.Vinterjunkoen i Grimstad er et godteksempel til etterfølgelse. Både besøkendeog forverter oppførte segimøtekommende overfor hverandre,og alle så ut til å ha stor gledeav hendelsen.FUGLEVENNEN 9