Her kommer vårorkesteret!

Foto: Roar Solheim.

Fotografier: Roar Solheim.Snørik vinter gir håpefull vårI store deler av Sør-Norge har vinterenvært en påminnelse om tidligeretider. Det drøyde lenge utoverhøsten før det ble kaldt, men et pardager før jul slo det om. Plutseligkom både snøen og kulda. Mangefugler lot være å trekke i det mildeværet. Gode forekomst er av bærholdt også mange fugler tilbake.Både bokfink er og gråtrost er kunneobserveres på forplasser og ihagene. Midt i januar lettet kulda etøyeblikk, og da fløy de siste trekkfuglenesørover. I alle fall ble deplutselig ikke å se lenger. Mangevanlige brettgjester ble også sjeldnere,eller de ganske enkelt forsvant.Alle spørsmålene fra fugleinteresserterundt omkring i landetviser tydelig at mange la merke tildet som hendte blant småfuglene.Mens fuglene og folk flest nå serfram til våren og snøbar natur, erdet noen som ser ut til å ha nyttgodt av den ”gammeldagse” vinteren.Den vedvarende kulda harnemlig gitt ideelle snøforhold formus og spissmus. Uten mildvær hardet ikke blitt dannet islag i snøen.Bakken har derfor vært dekket avet tykt lag med lett og løs snø. Deter mange år siden vintrene har gittslike snøforhold. Derfor er det ekstra spennende når det nå er musesporå se på snøen på ettervinteren.InnholdsideHer kommer vårorkesteret 2-3Snørik vinter gir håpefull vår 4Sandsvale, Årets Fugl 2010 5Spørsmål og svar 6-7Fugl og fuglekikkere velkomne 8-9Fugl for sitt nebb - vadere 10-13Golfspillerne som tenkerpå fuglene 14-15Fuglevenner: Med fuglebrettpå innsiden av vinduet 16-17Vellykket hagefugltelling 2010 18-19Mine natursider 20-21Tid for paddeparring 22FuglevennenNorsk Ornitologisk ForeningMusespor på snøen viser at det finnessmågnagere nede ved bakken. Dette eralltid et godt tegn for den som vil lete etterugler og andre musespisere.Perleugla hekker helst når det er mye muså finne. I vår har du sjansen til å opplevebåde perleugler og andre musespisendeugler og rovfugler.Musesporene er et godt tegn på atdet finnes flere mus nede ved bakkenunder snøen. Finnes det mus,blir det gjerne musespisere å seutover våren. Hornugle, jordugle,tårnfalk og fjellvåk er noen av artenesom du vanligvis bare finner iet museår. Det er alltid ekstra spennendeå gå ut i skogen eller på fjelleti slike år. Kanskje får du et nærmøtemed en av de mer uvanligefugleartene i faunaen. Vi ser frammot våren med stor forventning ogspenning, og vi håper at også du fårnoen fine ugle- eller rovfuglopplevelseri vår.Roar og Trond VidarFuglevennen kommer ut med to nummeri året; ett om våren og ett om høsten.Abonnement koster kr 130,- pr. år.www.fuglevennen.noHar du spørsmål om abonnement,eller stoff til Fuglevennen, send dette til:Norsk Ornitologisk ForeningSandgata 30B, 7012 Trondheimtlf.: 73 84 16 40fax: 73 84 16 41e-post: fuglevennen@birdlife.noRedaksjonen i Fuglevennen:* Roar Solheim (ansvarlig redaktør)Agder naturmuseum og botaniske hage* Trond Vidar VedumHøgskolen i Hedmark, avd. forlærerutdanning* Magne MyklebustNorsk Ornitologisk Forening* Morten ReeNorsk Ornitologisk ForeningBildebearbeiding, layout og uttegning:Roar Solheim.Omslagsfotografier:Forside: Steinvender. Foto: Tomas Aarvak.Bakside: Fjellvåk. Foto: Roar Solheim.Fuglevennen 2010 årg. 7 nr 1.ISSN 1504-0623FUGLEVENNEN 4

Foto: Bjørn Vidar Olsson.Foto: Ingvar Grastveit.Sandsvale- Årets Fugl 2010Norsk Ornitologisk Forening(NOF) har valgt sandsvala somÅrets Fugl 2010. Denne brungråsvalearten har gått dramatisk tilbakei antall og utbredelse i mangeeuropeiske land. Sannsynligvis harden også avtatt i Norge. Dessverrevet vi for lite om sandsvalenesforekomst i Norge, for det har værtlite fokus på arten. Dette ønskerNOF nå å gjøre noe med, og DUkan hjelpe til i dette arbeidet.Sandsvalene er de eneste svalene iNorge som graver reirhull i sandbanker.Derfor er det lett å vite nårdu finner en sandsvalekoloni. Brattesandkanter kan du finne langselvebredder, men slike elver er ikkeså veldig vanlige i Norge. De flestesandsvalekoloniene her i landet liggeri sandkanter som vi menneskerhar frambragt. Oftest dreier detteseg om sandkanter i grustak, mendet kan ligge sandsvalereir i gamleveiskjæringer og lignende. Vestfor Arendal har en sandsvalekolonigravd reirganger i nedre del avjordsmonnet på toppen av en fjellskjæringlangs en vei. Denne kolonienviser at svalene kan hekke påoverraskende steder. I England harfolk laget kunst ige ”vegger” medreirganger for sandsvaler, hvor fuglenehar hekket med god suksess.Sandsvalene trekker til Afrika sørfor Sahara. Trolig er det forhold ivinterområdene som er de viktigsteårsakene til artens tilbakegang. Forå kunne følge med på utviklingener det derfor viktig å kartleggehekkeplasser i Norge. Sandsvalekolonieri aktive grustak kan ogsåbli ødelagt hvis det blir tatt ut grusfra reirveggen i hekketiden.Se nøye etter sandsvaler i vår ogsommer, og rapporter om funnene.Legg inn observa sjon er på:www.artsobservasjoner.no/fuglereller send melding til:aaretsfugl@birdlife.noFUGLEVENNEN 5

Fotografier s 6-7: Roar Solheim.Hvor er spurvene?Ugle tok rypeHøsten 2008 var jeg vitne til at eiugle tok ei lirype i flukt ved å angripeden ovenfra. Det hele gikk såfort at jeg ikke med sikkerhet kansi hvilken ugleart det var. Den varikke stor, relativt lys, og ut fra detjeg så tror jeg det var en jordugle.Er det vanlig at en jordugle klarer åta en tilsynelatende frisk lirype, ellerer dette spesielt?Gråspurvflokk på frøjakt på gressplen ved Østensjøvann i Oslo.Vi har mengder av arter på fuglebrettenevåre. Vi har foret i skogkantenmed alt av godbiter somfinnes helt siden 1992. Det underligeer at vi ALDRI har hatt spurvpå besøk. Flere pilfinker stikkerinnom men aldri spurv! Vi bor iLier, 355m over havet.Hilsen Inger Lise KolbergHer berører du noe som mange vil kunneoppleve, nemlig at enkelte fuglearter er veldiglokale i sin opptreden. Selv om artenHvorfor har vi både trekkfugler ogstandfugler i Norge? Hva er vitsenmed at trekkfugler oppholder seg iNorge i det hele tatt, når de likeveldrar mot vinteren? Hvorfor da ikkebare være i sydligere strøk hele tiden?Telemarksjentafinnes i regionen, så kan den helt uteblifra noen foringsplasser. Det skyldes nokda at terrenget omkring (skogtype, treslag,åpenhet osv.) varierer. Gråspurvenehar en tendens til å være veldig lokale.Nær gårder (og særlig der det er husdyr),finner en ofte gråspurv. I byer er det ogsåofte gråspurv, men likevel dukker de ikkeopp overalt i enhver by. Pilfinken har økti antall de siste årene. Det ser ut til atden flytter mer på seg enn gråspurven.Pilfinken kan derfor plutselig dukke opppå forplasser hvor den ikke har vært før.Hvorfor trekker fuglene mot nord?Dette er den interessante måten å stillespørsmålet på. Det er innlysende atinsekt spisende fugler ikke kan være iNorge om vinteren, men hvorfor flyr enliten fugl som løvsangeren (bildet til venstre)fra Afrika og hit nord for å hekke?Svar et ligger i at insektproduksjonen erså enorm når du kommer mot polarsirkelen(24 timer med lys, plantevekst heledøgnet og dermed masse insekter). Selvom fuglene kan dø under trekket, så ergevinsten i antall unger fuglene kan fø oppstørre enn hvis de skulle hekke i Afri ka.Fordi vintrene er så strenge i nord, er detheller ikke på langt nær så mange andredyr som kan spise fuglenes egg og ungeri nord, som det en finner i tropene. Nårutbyttet er større enn kostnadene, ja davelger fuglene den løsningen som gir flestunger på vingene.Jonar NynesJeg mistenker at dette heller kan ha værten haukugle. Den er mye raskere og tøffereenn jordugla, og mer i stand til ådrepe ei rype enn jordugla er. Jorduglenekan nok ta fugl, men da vil det troligmest dreie seg om mindre fugler som slåspå bakken. Haukugla er også veldig lyspå undersiden.Er skjæra igodt humør?Skjæra har en fantastisk kvitring/pludring. Har denne noen hensikt,eller gjør den det rett og slett fordiden er i godt humør? Det virkernesten slik.Per Å.Dette kan jeg ikke gi deg et sikkert svarpå! Men det typiske er at du bare hørerden lavmælte pludringen fra skjæra nården ikke er klar over at du er i nær heten.Jeg har selv gjort lydopptak av dennesangen, og så plutselig oppdager skjærameg, og da holder den opp med å pludretvert! Trolig er lydene en kommunikasjonmed f. eks. en make, men det KAN ogsåhende at fuglen er i ”godt humør”. Hvorvidtfugl gir fra seg slike lyder bare fordide har humør til det, vet vi lite om. Menburhøns har svært mange og forskjelligelyder, og de kan også av og til gi fra seglyder som kan gi inntrykk av at de baretrives og har det bra.FUGLEVENNEN 6

Bør gamle fuglereir fjernes?Spørsmålog svarHvis du lurer på noe om fuglekasser,fugleforing eller fuglenesliv, så ta kontakt med Fuglevennen.Vi i redaksjonen forsøkerå gi svar og råd. Du kan også gåinn på Spør en ornitolog på vårehjemmesiderwww.fuglevennen.noVi har fått et fuglereir under bordkledningeni mellomgangen mellomgrunnmur og neste etasje. Nåer fuglene ferdig med mating somhar pågått en stund. I dag var detstille, så vi går ut fra at fuglene erfløyet ut. Da er mitt spørsmål: Mådette reiret som ligger igjen fjernes?Kan det være at andre insekter/dyrvil tiltrekkes til dette reiret?Det kan vel hende at det liggernoen døde unger igjen bak der?Tjeldreir ijordbæråkerEllinor GunnarsenDet lønner seg alltid å fjerne gamle fuglereir,for de blir sjeldent brukt om igjen.Da bygger i så fall fuglene nytt reir oppådet gamle. Småfuglreir kan en sjeldengang inneholde fuglelopper, så derfor børfuglekasser renses etter endt hekking(fuglene gjør ikke dette selv). Fuglelopperkan bite oss mennesker, men de erikke farlige. Vi er feil vertsart, så detblir gjerne med ett bitt. Hvis du skulle fåen eller flere fuglelopper på deg (de er godtsynlige, mørke og et par mm lange), så erdet bare å legge klærne i vaskemaskinen,dusje og skifte til nye klær. Bruk gjernegummihansker når du fjerner et gammeltfuglereir.Et tjeldpar har funnet ut at jordbærlandetvårt er et fint sted å hareir. Problemet er bare at de er såredde for oss og forlater reiret meddet samme vi kommer ut i hagen.Kan det hjelpe å sette en slags porteller noe foran/rundt reiret deressånn at vi kan bruke hagen? Vi viljo gjerne at de skal få ut ungene,men vil også gjerne bruke hagenfør det har gått tre uker. Hvor lengekan tjeldene være borte fra eggenefør de blir kalde?Cicilie HansenDet er ikke lett å løse dette problemet.Fugler som legger reir nær oss mennesker,pleier som regel raskt å venne seg til våreaktiviteter. De kan ligge på reir og rugeselv om du er nær fuglene. Gjør besøkenei jordbæråkeren så korte som mulig, dakan fuglene raskt komme tilbake til eggene sine. Hvor lenge egg kan ligge utenruging, avhenger både av eggenes størrelse,hvor langt det har gått ut i rugetiden,og temperaturen i lufta. Jeg er ikke kjentmed hva eggenes toleransegrenser er. Derebør ikke forsøke å sette opp noe nær reiret,da kan fuglene lettere bli skremt ogforlate eggene.FUGLEVENNEN 7

Fotografier s. 8-9: Roar Solheim.Både fugl og fuglekikkere var velkomne!Ved 14-tiden den 27.desember varobservatør og kamera på plass, ogetter kort tid dukket den lille krabatenopp. Nå var det ikke noen tvil– det VAR den nordamerikanskevinterjunkoen som hadde inntattforingsplassen, sammen med gulspurverog pilfinker. Noen bilder blesikret i sviktende dagslys, så det varønskelig med et besøk dagen etter ibedre lys. Det var ikke noe problem– her var det bare å komme. Medlitt forsiktig tone ble det antydet atmeldingen på Fuglevennsidene nokraskt kunne medføre storinnrykk avfuglefolk. Var observatørene forberedtpå noe slikt? Heller ikke det varnoe problem.Se godt på den nederste av disse fuglene. Ville du ha reagert dersom denne hadde dukketopp på fuglebrettet ditt? Det gjorde Oddvar Skaiaa i Grimstad, og dermed var detduket for julebesøk av uvanlige dimensjoner!Den 26. desember dukket en spesiellforespørsel opp på Fuglevennsidene.Ofte kommer det inn spørsmålom uvanlige eller sjeldne fuglerpå forplasser, men denne dagen varhendelsen mer enn uvanlig. En fuglhadde dukket opp på en forplass vedGrimstad, og observatøren haddeklart å få et bilde av gjesten. Ikkebare var bildet av god kvalitet, menobservatøren hadde selv funnetfram til en mulig artsbestemmelse.Kunne det være en nordamerikanskgjest ved navn vinterjunko? Spørsmåletendte opp hos Fuglevennensredaktør, som bare måtte medgi atbestemmelsen høyst sannsynlig varriktig. Og siden redaktøren også erbosatt i Grimstad, så var det kanskjemulig å komme på besøk for å tafuglen nærmere i øyesyn?FUGLEVENNEN 8Jo da, det var ikke noe problem,så dagen etter bar det av sted medkikkert og fotoutstyr. Et søk i litteraturenkunne videre avsløre at vinterjunkotidligere bare var sett i Norgeto ganger, på slutten av 1980-tallet.Dette var følgelig litt av en godbit,og siden opplysningen allerede varlagt ut på Fuglevennsidene, så villedet nok ikke gå lang tid før andrefuglefolk ble klar over den.Begge deler skulle vise seg å holdestikk. I de påfølgende juledagenestrømmet det til med fuglefolk fraalle kanter. Noen kom fra Rogaland,andre fra Østlandet, og noenkjørte hele natta fra Trøndelag. Ogektepar et Skaiaa forbarmet seg overalle. Kaffe, sjokjolade, kringle ogkaker ble tilbudt alle som dukketopp, og de var hjertelig velkomneinn i stua for å betrakte sjeldenhetenpå bare et par meters hold utenforvinduet. Et litt forsiktig spørsmålom ikke dette ble litt for mye av detMed tålmodig venting fra en naboeiendom fikk de fleste sett vinterjunkoen.

Ekteparet Skaiaa fikk flere julegjester enn normalt, og ønsket alle hjertelig velkomne inn i stua til kaffe og panoramautsikt tilfuglebrettet med den sjeldne vintergjesten.gode ble raskt avfeid. Neida – dettevar bare moro. Og da både svenskerog tyskere dukket opp for å få settsjeldenheten, var forvertene tydeligvishelt overveldet.Vinterjunkoen holdt seg ikke påfug lebrettet hele dagen, slik meiserog noen andre arter gjorde. Oftedukket den opp sammen med gulspurveller pilfink. Den liksom snekseg bort til nærmeste busk, hoppetned på bakken under forbrettet, ogforsynte seg med ulike frø. Etter10-15 minutter fløy den så ned inærmeste skogholt. Da kunne det gået par timer til neste besøk. Til trossfor dette fikk de fleste besøkendefug lefolkene sett sjeldenheten, ogde som ville fikk nok også sikret segbilder av fuglen. Etter et par hektiskemidtvintersuker hadde godt ogvel et par hundre fuglefolk besøktfamilien Skaiaa, og alle var enige omat maken til flott mottagelse haddede sjelden opplevd. Både fuglen ogvertskapet går det følgelig gjetordom i fuglemiljøet.Så sent som i slutten av februarvar vinterjunkoen ennå fast gjestpå forplassen. Dette har nok sammenhengmed at hele Sør-Norge harhatt en uvanlig snørik og kald vinter.Det var da også ved første kraftigesnøfall omkring 22. desember atvinterjunkoen første gang dukketopp på forplassen i Myraveien.Sannsynligvis har den blåst overNord-Atlanteren tidligere på høsten,men først ved snøfallet funnetut at en forplass var nødvendig forå kunne overleve. Korn og frø var”midt i blinken” for denne fuglen.Vinterjunkoen i Grimstad er et godteksempel til etterfølgelse. Både besøkendeog forverter oppførte segimøtekommende overfor hverandre,og alle så ut til å ha stor gledeav hendelsen.FUGLEVENNEN 9

Foto: Frank Steinkjellå.Foto: Magne Myklebust.Fugl for sitt nebb!En hver fugl synger med sitt nebb sier etgammelt ordtak. Kanskje er det fuglenesstore variasjon i nebbets størrelseog form som har gitt opphavtil dette ordtaket. Likevel er det nokikke stemmen som er avgjørende forfuglenes nebbform. Nebbformenavgjør heller ikke hvordan fuglenesynger. Det er hva fuglene spiserog hvordan de får tak i maten somavgjør hva slags nebb den enkeltefuglearten har utviklet.Få fuglegrupper er bedre egnet tilå illustrere disse forskjellene ennvade fuglene. Her finnes et riktutvalg av nebb, med stor variasjonbåde i størrelse og form. Her ernoen vadefugler og deres nebb,med litt informasjon om hva artenespiser og hvor de finner maten sin.Bruk våren til å se etter forskjelligevadefugler. I grunne bukter ogviker langs vann og langs kysten, påmyrer eller på barsmeltede jorder,kan du oppdage vadefuglene undervårtrekket.StorspoveSpovene føler seg framDisse fuglene har de lengste nebbeneblant vadefuglene. De stikkernebbet dypt ned i bakken, eller imudder. De har en følsom nebbspisssom lett kjenner om det finnesen meitemark eller noe annet spiselignede i mudderet. Fuglene kanbøye den ytre delen av overnebbetoppover, og på den måten kan deklype tak i et byttedyr som om deskulle bruke en sukkerklype. Mende kan også gå omkring og plukkesmådyr fra overflaten i en våtmark.Spovene går heller ikke av veien forå plukke opp og sluke små krabbereller andre krepsdyr.SvarthalespoveFUGLEVENNEN 10

Foto: Lars Kapelrud.Foto: Roar Solheim.Foto: Frank Steinkjellå.Foto: Roar Solheim.Foto: Ingar Jostein Øien.Foto: Roar Solheim.LappspoveLappspoveStorspove og småspove er de vanligstespovene i Norge. Lappspoveser du helst på trekk om høsten, ogda er det flest ungfugler å se.EnkeltbekkasinSmåspoveBekkasinerBekkasinene har også lange nebblik spovene. De søker som regelnæring i tettere vegetasjon på myrerog fuktenger. Derfor er det myevanskeligere å oppdage en bekkasinpå næringssøk enn en spove.Enkeltbekkasinen (bildene til høyre)stikker nebbet så dypt den kan nedi det bløte mudderet, og trekkeropp meitemark. Fuglen slurper iseg markene i forbløffende tempo,nesten som en spaghettielsker (!).Enkelt bekkasinen er den mesttallrike av bekkasinene, og finnesover det meste av Norge. De andreartene er kvartbekkasin og dobbeltbekkasin.EnkeltbekkasinFUGLEVENNEN 11

Foto: Ingar Jostein Øien.Foto: Roar Solheim.Foto: Roar Solheim.Foto: Roar Solheim. Foto: Roar Solheim.Foto: Lars Kapelrud.SandloVipeLoer - synsjegereFuglene i denne gruppen har korte,litt kraftige nebb. I tillegg har destore øyne. De bruker øynene forå se etter småkryp som beveger segoppå bakken, mellom gresstrå elleri mudder. De står gjerne oppreistog speider framover. Når de oppdagernoe spiselig, løper de rasktmot godbiten og hogger nebbet iden. Heilo, sandlo og dverglo jakterpå denne måten. Vipa har ogsået lignende nebb, og store øyne.Den kan gå forsiktig på et jorde ogjakte på denne måten. I tillegg kanvipene sette fram den ene foten ogvibrere raskt med den mot underlaget(bildet til venstre). På dennemåten skremmer de småkryp ellermeitemark til å bevege seg, og daoppdager fuglen dem.SvømmesnipeSvømmesniperSvømmesnipene kan kanskje kallesvannfluesnappere. De har halvlange,tynne og spisse nebb. De svømmerrastløst i små sirkler på vannet,mens de med raske bevegelsersnapper opp insektlarver og andresmåkryp. Svømmesnipene er deeneste vade fuglene som kan landepå havet under trekket og plukkeføde fra havflaten. Hunnene harskarpere farger enn hannene. Polarsvømmesnipahekker i Norge påSvalbard. Svømmesnipa finner dupå fastlandet.PolarsvømmesnipeI blandet flokkVadefuglene opptrer ofte sammen iflokker under trekket. Da er det ogsågjerne flere arter i samme flokk.På avstand kan kanskje alle se likeut, men får du sett dem gjennomteleskop, eller på nært hold, kan duoppdage at det er mange ulike arter.Sandloen (til venstre på bildet) kjenneslett på tegningene, men det skallitt øvelse til for å se forskjellene påmyrsnipa (i midten) og dvergsnipa(helt til høyre).SandloMyrsnipeDvergsnipeFUGLEVENNEN 12

Foto: Lars Kapelrud.Foto: Roar Solheim.Foto: Roar Solheim.Foto: Ingar Jostein Øien.Foto: Lars Kapelrud.TjeldTjeld - skjellåpnerenTjelden har ett av de kraftigstenebb ene blant vadefugler. Derforklarer den noe ingen av de andrekan. Med nebbet kan den hakke seginn i sprekken mellom to muslingskallog bikke dem fra hverandre forå få tak i innmaten. Tjelden plukkerogså løs strandsnegler og trekker utselve sneglen fra huset. Til og medalbue skjell (som er en snegl) klarerden å hakke eller bikke løs fra underlaget.Tjeldensnebb kan også brukestil å lete etter meitemark og andrejordlevende småkryp. Derfor serdu ofte tjeld på jorder og enger. Påbildet til høyre tigger en ungfugl ommeitemark fra en av sine foreldre.SniperAvosetten hekker ikke i Norge, menden blir jevnlig sett. I Danmark ogSverige er den mer vanlig. Avosettener spesiell på flere måter. Med sittmønster i sort og hvitt skiller denseg ut fra de andre vadefuglene slikat den er lett å kjenne igjen. Menenda mer spesielt er nebbet. Deter svært spinkelt, tynt og langt, og itillegg er det kraftig buet oppover!Avosetten beveger nebbet fra sidetil side gjennom svært løst mudder,og snapper opp alle smådyr denkommer borti med nebbet.TjeldAvosettSteinvenderen snur steineneSteinvenderen har et kort, spisst ogkraftig nebb. Med det klarer den åpirke ut smådyr fra sprekker i steinog svaberg. Steinvenderen stikkernebbet under små steiner, trebiterAvosettog tang, og vipper gjenstandenerundt slik at den får tak i smådyrenepå undersiden. Ingen andrevadefug ler gjør dette.SteinvenderSotsnipeSnipene omfatter mange arter.De minste har ganske korte nebb(dvergsnipe og myrsnipe), mens destørste artene (rødstilk, sotsnipe oggluttsnipe) har nebb som kan få demtil å ligne spover. Snipene stikkernebbet ned i mudder etter småkryp,men kan også plukke smådyr påmudderflatene, på myroverflater ogi tangvegetasjon langs kysten.FUGLEVENNEN 13

Fotografier: Christian Andersen og Jens Storeng.Golfspillerne somtenker på fugleneGolfbanen på Starmoen ved Elverum. Kombinasjonen av kortklipt gress og skog girnæringsmuligheter for en del fugler, og hullrugerne ser ut til å trives i det mosaikkpregedekulturlandskapet.Sesongen for å snekre og sette oppfuglekasser nærmer seg. De sisteårene har vi både internasjonalt ognasjonalt fått melding om at det erregistrert færre svarthvit fluesnappere.Data fra ringmerkingsstasjonerog fra større hekkeundersøkelsertyder på at fluesnapperen erpå tilbakegang, både her i Norgeog i mange andre nordeurope iskeland. Svarthvit fluesnapper harvært den vanligste hekkefuglen ismåfuglkassene i mange distrikter.I enkelte områder på Østlandet harden tidlig ere benyttet over 60% avkassene. Kjøttmeisen har vært engod nummer to, men den har aldrivært så tallrik. Det er derfor medstor glede at vi kan formidle tallenevi har fått tilsendt fra en ivrig golfgjengved Starmoen golfbane påElverum.På golfanlegget på Starmoen bledet våren 2009 satt opp 61 fuglekasser.Dette var et samarbeid mellomElverum Golfs seniorgruppe,Skogmuseet, Elverum folkehøgskoleog Maxbo. Skogmuse et skartil materialene, seniorene snek retog beiset kassene, og beisen blesponset av Maxbo.Flere fuglekasser ble maltraktert avflaggspett. Metallplaten beskyttet selveinnflygingshullet, men spetten fant andreløsninger for å komme seg inn.”Prosjektet har en klar biologiskprofil, men også en sosial”, understrekerinitiativtakeren ChristianAndersen. ”Med tanke på at fluesnappernetar flere tusen insekterdaglig, kan det bli færre igjen av”plageåndene” på golfbanen. Vihar nytte av fuglene samtidig somdette er viktig for det biologiskemangfoldet”.Ødelagte kasser byttes ut med nye.FUGLEVENNEN 14

Foto: Roar Solheim.Fuglevennen har fått tilsendt registreringsskjemaenefor fuglekassenefra de forskjellige områdene avgolfbanen. Det er lagt ned et stortarbeid både i produksjon og opphengingav kasser, og ikke minster det gjort nøyaktige og grundigeregi streringer.Gjør som golfspillerne- lag fluesnapperkasser!Christian Andersen hadde ansvaretfor kontrollen av kassene i 2009.Totalt ble 61 kasser kontrollert. I52 av dem var det reir. Svarthvitfluesnapper var den absolutt mesttallrike kassebrukeren, med hele29 kasser brukt. Kjøttmeisen komsom nummer 2 med 19 hekkinger,og i 4 kasser var det blåmeis.Initiativtaker Christian Andersen sjekkeren av de mange småfuglkassene.Dette er et overraskende og gledeligstort antall til å være nyoppsattekasser. Det tar gjerne litt tid før fugleretablerer seg i et område. Detbør tilføyes at flaggspetten haddegjort til dels stor skade på 13 avkassene.Reiret til svarthvit fluesnapper er lett åkjenne igjen. De tynne barkflakene og delyseblå, ensfargede eggene er typiske.Nå er tiden inne for å tenke påfluesnapperne. I løpet av aprilkan du snekre og henge ut fuglekasserfor denne smekre trekkfuglen.Bruk uhøvlede planker som erca 14 cm brede og omkring 2 cmtykke. Sag fire like lange lengderpå 25 cm. Et stykke på 16 cm blirbunnen i kassa. Spikre sammenplankene til et ”rør”, med detkorte bunnstykket under. Taketlager du slik at det stikker ca 10cm utenfor frontveggen.Det har i enkelte distrikter værtkrit iske røster mot etablering avgolfbaner på dyrket mark. Slik setter miljøprosjektet på Starmoen interessantog verdifullt. En ser herat golfanlegg kan være rike fugleområderog ha betydning for biologiskmangfold. På sikt bør nokogså dammene på golfanleggenefølges opp tettere. Her bør detInnganshullet lager du med etbor som er 32 mm i diameter.Bor hullet slik at overkanten avhullet havner ca 7 cm under toppenav frontveggen. Hvis du villegge ekstra arbeid i kassene, kandu beise dem utvendig, og settepå takpapp som vern mot regn.Heng kassene 1,5-2 m over bakken,på et tre eller en husvegg.Lag kassene slik at lokket kan åpnesnår du skal se ned i kassa.være gode oppvekstområder foramfibier og andre vanndyr. Dammenekan også være gode beitedammerfor mange våtmarksfugler.Fuglevennen gratulerer golfmiljøeti Elverum på Starmoen med et finttiltak og med resultatet. Vi håperat dette kan stimulere andre miljøbevisstegolfere!FUGLEVENNEN 15

Fotografier: Terje Kolaas.FuglevennerMed fuglebrett påinnsiden av vinduet”Fugleinteressen har gitt meg mange flotte opplevelser. Fuglene har gitt meg innsikt inaturen og respekt for livet”, sier Eiliv Størdal.”Det er foring av fugl jeg har værtmest opptatt av”, sier Eiliv Størdalfra Levanger. Han bøyer seg utav soveromsvinduet i 2. etasje ogfyller opp solsikkeautomaten. Detmå være Norges lengste foringsautomat.Ved vinduet i første etasjeforsyner meisene seg. Levangermeisenehar en jevn og sikker tilgangpå mat, selv om forvertenskulle reise bort noen dager.Eiliv forteller at han i mange årvar arbeidsleder ved Trastad gård.Det var en institusjon for psykiskutviklingshemmede på Borkenes iKvæfjord kommune i Troms. ”Klientenevar ikke ute i naturen i dethele tatt. Det var svake kropper jegfikk ansvar for. For å få dem ut inaturen måtte jeg begynne inne.Det startet med at jeg laget et fuglebrettsom jeg satte opp på innsidaav luftevinduet i det rommet viholdt til. Ideen min var at jeg måttelokke fuglene inn for å få i gangsanseapparatet hos de som boddeder. Meisene lærte raskt at de måtteinn i rommet for å finne mat. Istarten utløste det mye angst, menetter vært ble klientene fortroligemed fuglene. Men jeg brukte langtid. En gutt i gruppa ble svært interessert,og begynte å legge matpå brettet. Han fikk naturkontaktgjennom dette.””Målet var å komme oss ut. Jeglaget et fuglekarnapp utenfor vinduet,og vi la mat inn i dette. Fuglekarnappegner seg for folk somhar problemer med å komme segut på forskjellige måter”, sier Eiliv.(Fuglekarnappet på Trastad var detførste i Norge. Nå finnes dette påen rekke institusjoner, skoler ogbarnehager over hele landet).”Etter hvert kunne vi gå turer iområdet. Vi satte opp fuglekasserog hørte på fuglene som sang. Eijente hadde ”meldt seg ut” av forskjelligegrunner. Gjennom aktivitetenei naturen, og kontakt medfuglene blomstret hun opp. Vilyttet på fuglesangen og opplevdenaturen. Hun ble ei glad jente.Et ter hvert lærte hun seg å imiterefuglesangen. Målet mitt var at allepå institusjonen skulle lære på ennaturlig måte på sine egne premisser.De skulle møte virkeligheteni en sammenheng der de følte segtrygge. Det bor mye i alle mennesker,bare vi gir dem muligheter ogutfordringer.””I ettertid ser jeg at naturen virkersom en lynavleder på elevenesinsti tusjonsskader. Når en tar elevenemed seg ut, ser en tydeligerehva slags problemer de sliter med.Overbeskyttelse føler til selvstimuleringog angst. Slipper du ut enburfugl flyr den lett tilbake i bur et.””I mange år var jeg formingslæreri Malvik kommune i Sør-Trøndelagog bosatt i Hommelvik. Derstart et jeg en naturklubb for unger.Det ble en klubb som ungene drevselv. Jeg ga dem utfordringer, og degrep dem. Om kveldene snekret vifuglebrett og kasser, og satte demopp. Etter hvert ble det mangeturer i skog og mark med gruppa.Unger blir veldig interesserte ogengasjerte hvis de får de riktige utfordringene.”FUGLEVENNEN 16

Du har passert 70 år, men er like aktiv?”Ja, nesten. Jeg har satt opp hundrevisav fuglekasser i min tid. Idag har jeg rundt 50. Jeg har en storkoloni av stær i hagen. Det er over20 kasser her nå, og de fleste er bebodd.Utenfor soveromsvinduethenger det ei kattuglekasse, og derhar ugla hekket i mange år.”Er det ikke farlig å ha kattuglene hekkendeså tett inn på huset?”Du må ikke provosere dem i hekketida.Kattuglene varsler, og damå du trekke deg tilbake. De erspesielt farlige når ungene har hoppetute av kassa før de kan fly. Desitter på greinene i treet og da holderjeg meg unna. Når jeg skal ringmerkeungene, har jeg på meg godbeskyttelse på hodet og vernebriller.Resten av året er kattuglene liteå se ved hekkeplassen.”Har du ringmerket fugler i mange år?”Ja, den sterkeste opplevelsen haddejeg da jeg skulle ringmerke noenhavørnunger. Da jeg kom fram tilreirområdet viste det seg at ungenehadde klatret ut av reiret og bevegetseg inn på fjellplatået. Jeg åltemeg på bakken mot ung ene og såbare beina på dem. Vi hadde ikkeøye kontakt. Til min store overraskelseble ungene stående, og jegfikk merket begge to. En annengang skulle jeg merke noen ungerav svarthvitflue snapper i en kasse.Da jeg kikket ned i kassa, opp dagetjeg at hunnen lå død oppe på ungenemed vingene utbredt. Jeg løftetopp den døde fuglen og så atungene levde. Jeg tok sjansen påå ring merke dem. Da jeg kontrollertekassa ei uke senere var ungeneborte. Samme høst fikk jegtilbakemeld ing på en av ungenesom var kontrollert i Spania. Somring merker har jeg også fått mangespennende tilbakemeldinger.En boltit jeg ringmerket på fjelletHorn et i Kvæfjord ble meldttilbake fra Moskva. En gang ringmerketjeg noen gråhegreunger iStokmarknes i Vesterålen. En avungene ble meldt tilbake fra Azorene,og en annen fra Island.””Jeg bor ikke så langt fra jernbanen,og av en eller annen grunn havneten av kattuglene ”mine” på taket avet tog som skulle fra Levanger tilSteinkjer. I Steinkjer oppdaget folkat det satt ei ugle på taket og at denvar ringmerket. Slik fant de ut hvorugla hørte hjemme. Ugla ble hentetog fraktet tilbake til Levanger. Herhekket den på nytt året etter. Fugleinteressen har gitt meg mangeflotte opplevelser gjennom livet.Den har gitt meg innsikt i naturenog respekt for livet.””Som pensjonist er jeg svært aktiv.Jeg sykler rundt med teleskop ogstativ i sykkelveska og får med megspennende ting i mitt nærmiljø. Jegblir aldri utlært. Det er noe nytthele tida.”Eiliv Størdal har sannsynligvis Norgesstørste frøautomat for fugl! Påfyllingenskjer fra 2. etasje. Foringsautomatener laget av pvc-rør og malt med vanlighusmaling. Den er festet med vanligerørklemmer som er skrudd inn i veggen.Nederst på røret har Eiliv boret flerehull tvers gjennom røret. Hullene er boretpå forskjellige nivåer. Inn i hullene erdet satt inn tynne rør som går tvers gjennomhovedrøret. På undersiden av dissetverrgående rørene, innenfor åpningen, erdet skåret ut en bit av røret. Her hentermeisene solsikkefrøene. På denne måtenrenner ikke frøene ut fra automaten utenat fuglene selv plukker dem ut. Eiliv tetterigjen hull som vender bort fra vinduet.Slik kan ha fra innsiden av vinduet sealle fuglene som bruker automaten.FUGLEVENNEN 17

Stor oppslutning omårets hagefugltelling!Færre grønnfink,og mye gulspurvFoto: Rune Bjørnstad.Gulspurvene trives i flokk, og plukker gjerne frøene fra bakken under forbrettet.Vi håpet å få inn registreringer fra3.000 ”hager” i årets Hagefugltelling.Det ble til slutt 4.243 hagermed til sammen 254.466 registrertefugler! Dette gjør at vi absolutt kanomtale hagefugltellingen som enbraksuksess! Dette er nesten fireganger så høy deltagelse som i fjor.Norsk Ornitologisk Forening senderderfor en stor takk til alle somdeltok.Har klart seg bra i kuldaStore deler av landet har hatt enstreng vinter med lange kuldeperioder.Det ser ikke ut til at dettehar rammet fuglene særlig hardt.Det er nok verre hvis vi får storesnømengder og mye isdannelserbåde på bakken og i trærne, da blirbåde frø og bær vanskelige å få taki. Selvsagt er vinteren selve flaskehalsenfor pattedyr og fugler. Mangedør, og derfor vil en fòringsplassfor fuglene berge tusenvis av liv.Det var gjennomsnittlig 59 fuglerpå hver ”hage” i år mot 60,2 i fjor.Så den nedgangen vi fryktet pågrunn av kulden skjedde ikke.Meisene på topp- som vanligKjøttmeis er i år som i de foregåendeto årene på topp, både i utbredelse(95% av hagene) og i antall(42.619 individer). Blåmeis er engod nummer to i utbredelse, somden også var de to foregående årene.Meisene er robuste arter somer skapt for et liv i det kalde nord.Likevel er det ganske imponerendeat disse små fjærballene klarer seggjennom perioder med langt under30 minusgrader. Det er helt klart atdet er svært kjærkomment å finneen stabil fòringsplass for disse vinterfuglene.Her kan de enkelt få taki næringsrik og fettholdig mat utenå bruke for mye energi.Som ventet ble det registrert færregrønnfink enn året før. Nedgangenvar på 22,4% og grønnfinkenble registrert i 40% av hagene mot50% i fjor. Dette skyldes nok atgrønnfinken var rammet av sykdommen”gul knop” på sensommerenog høsten 2009. Likevel ergrønnfink fortsatt en av våre mesttallrike fugler på fòringsplassene,med 22.100 registrerte individer,og tilstedeværelse på nesten halvpartenav alle hagene. Gulspurvble sett i 42% av hagene, men fordigulspurvene gjerne opptrer i flokkerkom den på andreplass i antallmed 30.925 individer.Svarttrost, rødstrupeog gjerdesmettFelles for disse tre artene er at dealler fleste trekker ut av landet omhøsten, mens noen blir igjen ogprøver en overvintring. Vi var veldigspente på å se om de tålte denstrenge vinteren. Vår nest minstefugl, gjerdesmetten, var tilstede påkun 4% av alle fòringsplasser mot8% året før, så den har tydeligvisblitt rammet av vinterkulda. Menbåde svarttrosten og rødstrupa harFoto: Roar Solheim.FUGLEVENNEN 18

Foto: Roar Solheim.Dette gjør du:Utgangspunktet er en brusflaskeav plast på 1,5 liters størrelse. Dutreng er i tillegg en skarp kniv, tyktog tynt bor (ca 10 mm og 4 mm),en drill, en trepinne, ståltråd og eitang.gått fram i forhold til året før. Dettebetyr ikke at de nødvendigvis harklart seg bedre denne vinteren ennforrige vinter. Sannsynligvis hardet vært nødvendig for alle å oppsøkeen fòringsplass for å overleve,mens ved milde vintre vil mangeklare seg ute i skogen uten å væreavhengig av den maten folk leggerut. Andre ”trekkfugler” som ofteforsøker overvintring i Norge erbjørkefink og bokfink. Førstnevntevar tilstede i store antall (7.404)i 15% av hagene, mens bokfinkenikke var så vanlig (2.705) i 13% avhagene.Antall fugler og forekomst i hagefugltellingenMest tallrike fuglearter1) Kjøttmeis 42 6192) Gulspurv 30 9253) Blåmeis 23 5334) Grønnfink 22 1005) Gråspurv 20 8306) Pilfink 14 9247) Skjære 11 8478) Dompap 11 5319) Svarttrost 8 80310) Kråke 8 62811) Bjørkefink 7 40412) Grønnsisik 5 49013) Gråsisik 5 09814) Granmeis 4 45315) Sidensvans 3 601Mest utbredte fuglearter1) Kjøttmeis 95 %2) Blåmeis 82 %3) Skjære 72 %4) Svarttrost 55 %5) Grønnfink 46 %6) Gulspurv 42 %7) Gråspurv 35 %8) Kråke 35 %9) Rødstrupe 34 %10) Spettmeis 34 %11) Dompap 34 %12) Pilfink 28 %13) Flaggspett 28 %14) Granmeis 26 %15) Nøtteskrike 21 %Vinteren 2009-2010 har trolig vært tøff for arter som gjerdesmett og rødstrupe.Denne rødstrupa forsøker seg til og med som solsikkespiser - en heller uvanlig kost.Spurvehauken erogså medSelv om ikke alle liker det, så er detslik at der det er store ansamlingerav småfugl, dukker det også opp enog annen spurvehauk. Den ble registrertved 9% av fòringsplassenei et antall av 427. Spurvehaukenjakter småfugl, og det er først ogfremst de svakeste fuglene som denklarer å få tak i. På denne måtenkan spurvehaukens jakt reduserefaren for spredning av smittsommefuglesykdommer på forplassene.Spurvehauken er Norges vanligsterovfugl.Fullstendige resultater og bred omtaleom Hagefugltellingen finnerdere på www.fuglevennen.no.Foto: Roar Solheim.FUGLEVENNEN 19

Mine natursider er sidene hvordu kan fortelle om dine opplevelsermed fugler og andredyr, sende inn tegninger, bilder,kommentarer og annet. Sendinn til Fuglevennen.Møte med Norges minste fuglMine natursiderSmåfuglene bryrseg ikke om vannom vinterenI begynnelsen av januar sendte BenteOpstad inn spørsmål til Fuglevennenom småfugler som spisersolsikkefrø trenger tilgang til vannom vinteren. Vi måtte bare svaremed usikkerhet, og at dette kunnevære grunnlag for et lite forsøk. Den5. mars fikk vi svar tilbake:Hei igjen!Foto: Roar Solheim.I den stille vinterskogen høres plutseligden spede, sylskarpe lyden. Jegoppfatter dette som sendt ut fra denminste fuglen vår; fuglekongen. Jeglister meg under den grove, greinrikegrana der lyden kommer fra.Dørgende stille, må ikke røpe megmed den minste bevegelse.Plutselig dukker den lille sangerenopp, få meter unna. Den gule issestripenhar innslag av oransje, somforteller at dette er en hannfugl.Nærmere og nærmere, rastløst påleting etter noe å spise, med detspisse nebbet sitt mellom barnålene.Noen ganger hengende med ryggenned, andre ganger svirrende, elegantmellom grenene, som en kolibri.Jeg, med skinnlua, leer ikke på etøyelokk. Plutselig farer ”kolibrien”forbi øreklaffen og setter seg noencentimeter bak meg, så like foran.Den ser ut til å granske den merkeligeframtoningen som liksom ikkehører til ved storgrana. Så forsvinnerinteressen, og den ”klatrer”seg svirrende oppover i grana. Jeglister meg stille fram, og stopper etstykke unna. Nå er den lille gledesspredereni toppen av lurvegrana si,og sender en hilsen ned til meg, somhar hatt et fint stevnemøte i skogen.Eiliv LauvsnesNå har jeg forsøkt å gi småfuglenevann i den kaldeste perioden viavannautomater for kyllinger. Det varoverhodet ingen interesse for dette.Jeg byttet vann så fort det frøs, ogsatte ut lunkent vann på isoporplatefor å isolere mot under laget, mendet fristet altså ikke. Epler og frosnerognebær derimot, var topp. Jeg trorsmåfuglene klarer seg med snø. Jegser jo at hønene mine spiser snø uteselv om de har tilgang på vann inne.Jeg vet også at folk som har enderog gjess, har vann stående ute påvarmeplate for å holde det frostfritt,men disse fuglene er visst avhengigeav fuktighet til å skylle nebbet når dehar spist, men dette kan jeg ikke såmye om. Det gjelder i hvert fall ikkesmåfugl og hønsefugl. Idag så jeg atvann fra takdryppet fristet skjærene,men det var ingen småfugl der selvom de var i nærheten.Bente OpstadFUGLEVENNEN 20

Katt inntokfuglekasseSpurveugle i fuglekasseFoto: Randi Maakestad.Hei,I et nummer av Fuglevennen i fjor,stod det en ”oppskrift” på hvordanman kan lage ei fuglekasse. Vi bestemteoss for å lage en for kjøttmeis,som det er mange av her. Denble forskriftsmessig satt opp, ikke1,5 meter over bakken som anbefalt,men 3 meter, fordi det ferdes en delkatter i området. Vi forregnet ossgrundig, tross høyden over bakken,for den første som ”inntok” kassenvar nabokatten. Da var det bare åhenge den enda høyere opp, og hittilhar vi ikke registrert at vår sprekenabokatt har ”inntatt” den på nytt.Kjøttmeisen har imidlertid tatt boligder, og vi har registrert at den er derom vinteren også.HilsenRandi Maakestad, HurumI 2008 hadde eg spurveugler i 3 kassar/holkar,og ugla på bildet hadde 9egg i ein uthola ospekubbe. Holkenhang i lauvskog! Bjørk dominerer,men her er ei og anna stor osp, ogdessutan selje og rogn. 40 - 70munna står fire furuer. Ein del einerveks som ”underskog”. Skogen ergamal med vindfall, svære, rotnestubbar m.m. Det vart 8 ungar ireiret. Etter eit par solskinsdagarvart holken brått invadert av maur!Da eg kikka i holken, yrte det medmaur der. Reiret var heilt nedsprøytamed syre, og eg såg nokre daude,flate og klissete ungar på botnen.Ein fæl måte å døy på! No ein dagflytta eg holken, og då fann eg berre3 skjelett i reiret. Kanskje greide 5ungar å koma seg ut før maurhærentok knekken på dei.Vanlegvis heng eg ikkje opp kassarnær maurtuer, men her hadde egoversett ei tue.HelsingJohan Åge AsphjellGamle Fuglevennenpå nett!Nå kan du lese de tidligere utgaveneav Fuglevennen dersomdu ikke har dem selv. Gå inn pånettsidenFuglevennen.noså finner du Fuglevennen forårene 2004-2008.Foto: Johan Åge Asphjell.FUGLEVENNEN 21

Fotografier: Roar Solheim.Denne hunnpadda har fått seg en beiler før den har kommet fram til gytedammen. Snart henger paddeegg i lange tråder i vannet.Tid for paddeparring!Når paddene kryper fram fra vinterdvalen,er det unektelig vår!Sammen med frosk, hoggorm ogbuorm har paddene tilbragt vinterenunder bakken, i sikkerhet frafrost og kulde. Når vårsola varmer,kommer de fram igjen, selv ommye av bakken kan være dekket avsnø. Ivrige begir paddene seg motdammen eller tjernet de selv voksteopp i. Nå er det tid for gyting.Paddene vil gjerne fram til vannetså raskt som mulig, men de har detikke travlere enn at de går avsted.Hvis paddene hopper, er det gjernefordi de blir skremt. Hunnpaddeneforsøker å komme seg ned til vannetfør hannpaddene oppdagerdem, men det er ikke lett. Får enhann øye på en hunn, hopper hanetter henne og forsøker å krypeopp på ryggen hennes. Hvis hanklarer det, klamrer han seg fast medforbeina rundt brystet hennes. Daer han klar for gyting, og har besteplass for å kunne befrukte hunnpaddasegg. Noen ganger kan mangehanner forsøke å klamre seg tilen og samme hunnpadde. Da kandu finne hele klumper med padder!Når hannen først har fått takrundt en hunn, er det hunnen sommå bære ham ned til vannet! I noenhektiske uker i april og mai kan duoppleve paddenes intense vårkurtiseog parringslek. Mot kvelden kandu også høre paddenes litt grove,raspende kvekking.FUGLEVENNEN 22

FuglevennenFuglevennen kommer ut med to nummeri året, ett om våren og ett omhøsten. Abonnement koster kr.130,- pr. år.Alle spørsmål og henvendelser vedrørendeabonnement, samt stoff tilFuglevennen, sendes til:SamarbeidspartnereAgder Naturmuseum ogBotaniske Hage– www.naturmuseum.noHøgskolen i Hedmark– www.hihm.noNettverk for miljølære– www.miljolare.noFuglevennenNorsk Ornitologisk ForeningFuglevennen,Norsk Ornitologisk Forening,Sandgata 30B, 7012 Trondheimtelefon: 73 84 16 40telefax: 73 84 16 41.e-post: fuglevennen@birdlife.noFuglenes DagLørdag 29. mai skal Norsk Ornitologisk Forening (NOF) arrangere FuglenesDag. Vi håper så mange som mulig av våre lokallag og fylkesavdelingermarkerer denne dagen med forskjellige aktiviteter. Enkeltpersonereller andre grupper av fugleinteresserte kan også få materiell tilsendt fraNOF hvis de vil sette fokus på fugler denne dagen. Fuglenes Dag kanmarkeres på mange forskjellige måter. Det kan være en stand hvor maninformerer om fugler og lager konkurranser, eller en samling ved fuglerikeområder hvor folk inviteres til å se på fugler. Det går an å legge opptil natursti eller rett og slett å ta en utflukt for å se på fugler. NOF vilinformere om hvor slike arrangementer vil foregå på våre nett sider www.fuglevennen.no og/eller www.birdlife.no.FuglevennskolenSom nevnt i siste nummer av Fuglevennen er vi i gang med å utvikle enFuglevennskole for barn og unge. Vi håper å ha dette klart til høsten, ogber interesserte følge med på hjemmesiden www.fuglevennen.no eller vedå kontakte sekretariatet på telefon 73 84 16 40.NOF - Årsmøte 2010Norsk Ornitologisk Forening (NOF) holder sitt årsmøte på Lista helgen23.-25. april. Alle som har Fuglevennen er medlemmer av NOF, og erderfor velkomne til årsmøtehelg.Fredag 23. april:16.00: Registrering fra dette tidspunkt og framover18.00: Varmrett19.00: Kveldsekskursjon på ListaLørdag 24. april:05.00-08.30: Morgenekskursjon08.00-09.30: Frokost10.00-13.00: Årsmøte13.00-14.00: Lunsj14.00-18.00: Faglig program19.00: Middag etterfulgt av sosialt samværSøndag 25. april:08.00-09.00: Frokost med smøring av nistepakke10.00-14.00: Ekskursjon på ListaFor ytterligere opplysninger, saksliste og påmelding (frist 6. april) henvisestil www.birdlife.no eller ved å ringe 73 84 16 40. Vi gjør oppmerksom påat Fuglevenner har talerett, men ikke stemmerett under selve årsmøtet.FUGLEVENNEN 23