Tema Bakterier og virus

Nysgjerrigper 1/2013. 20. årgangVisteguttenTema: Bakterier og virus

Setter grenser for sauenEn ny oppfinnelse skal holdeorden på saueflokken. Oppfinnelsener norsk, og attpåtilusynlig!TEKST: MAGNUS HOLMDet er ikke lett å få en saueflokk til ågjøre som du vil. Sauene skjønner joikke hva du sier til dem. For å holde saueneunna åkre, veier og jernbanelinjermå man bruke gjerder eller gjetere. Deter både dyrt og tungvint. Tenk så myeenklere det hadde vært om man kunnelære sauene hvilke områder de skalholde seg unna! Det er ideen bak dennorske oppfinnelsen NoFence.Elektronisk halsbåndHver sau får på seg et elektroniskhalsbånd. En innebygd GPS-mottakervet nøyaktig hvor sauen er. Bondenkan programmere inn hvilke områdersauene må ligge unna. Hvis en saukommer for nær en av de usynligegrensene, gir halsbåndet et advarendelydsignal. Hvis sauen fortsetter, får denet lite elektrisk støt. Etter å ha fått støtet par ganger lærer sauen seg at når denhører lydsignalet, er det på tide å snu.Tester trivselNå vil forskerne vite mer om hvordandyrene trives med de nye halsbåndene.De vil blant annet finne ut om saueneblir stresset av lydsignalene og deelektriske støtene. Hvis ikke, kandet usynlige gjerdet gjøre hverdagenbedre for både mennesker og dyr.FOTO: SHUTTERSTOCKDe er små, de er ekstremt mange og de er praktisk talt overalt: Vi har tatt framlupen og sett grundigere på bakterier. Disse bitte små hardhausene var troligden aller første livsformen på jorda, og er nå en livsviktig del av hele naturen.Noen bakterier kan riktignok gjøre oss syke, men verstingene i den klassen erhelt klart virus. De kan bare formere seg dersom de kaprer en passende vert, ogdet gjør de på de slueste måtene. Les temasaken vår og bli forbløffet!Kanskje var det en virusinfeksjon som tok livet av Vistegutten i så ung alder?Vistegutten er ett av de eldste skjelettene som er funnet i Norge, og forskernehar lenge visst når og hvordan han levde. Nå vet de også hvordan han så ut!Vi tar deg med på veien fra skjelett til ferdig modell av hode og ansikt.FOTO: bård gudimÅrlig deltar omkring et par tusen elever i barnas forskningskonkurranse,Årets Nysgjerrigper. Vi lurte på hvordan deltakerneselv synes det er å forske, og tok en prat med tre jenter som varmed for første gang i fjor. Kanskje får du lyst til å finne ut noe duselv lurer på?Kate A. Furøy,prosjektleder2 hei nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang

Nysgjerrigper er Norges forskningsrådstilbud til alle elever og lærere i1.–7. klasse. Bladet Nysgjerrigperog nett stedet nysgjerrigper.no erviktige deler av tilbudet. Hovedmåleter å oppmuntre barn og unge til åta vare på og dyrke sin naturligenysgjerrighet, utforskertrang ogfantasi. Tiltaket er Forsknings rådetsforsøk på en tidlig rekruttering avunge forskere. Prosjektleder forNysgjerrigper er Kate A. Furøy.Redaktør: Terje StenstadRedaksjon: Trude HaugeKate A. FurøyUtgiver: Norges forskningsrådAnsvarlig redaktør: Mona Gravningen RyghDesign og illustrasjon: www.melkeveien.noTrykk: 07-GruppenOpplag: 85 000Språkkonsulent og nynorsk oversettelse:Aud SøylandAdresse: Nysgjerrigper,Norges forsk ningsråd,Postboks 2700 - St. Hanshaugen,0131 OsloTelefon Nysgjerrigper: 22 03 75 56Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00Telefaks: 22 03 70 01Internett: www.nysgjerrigper.noE-post: nys@forskningsradet.noISSN: 0808-2073Forsidebilde: Vistegutten.FOTO: ARKEOLOGISK MUSEUM STAVANGERMidtsideplakat: Svaner.FOTO: SHUTTERSTOCKLesekroken: Et tverrfaglig undervisningsopplegginnen strategisk lesingav fagtekster. Se: nysgjerrigper.no/lesekrokenInnholdSetter grenser for sauen.................................................. 2Tema: Bakterier og virus........................................... 4Bakterier er skravlekopper som forskere prøver å stoppe praten til.Virus kaprer celler og pumper dem fulle av sitt eget arvestoff.Eksperimentverkstedet: Magnetisk moro ............................................. 10En ørken av muligheter....................................................... 12Eksperimentplakat: Fisken i pannen .......................... 15Plakat: Svaner.................................................................. 16Ein steinaldergut blir til.........................................19Alle verdens diamanter..........................24En forsker ved Universitetet i Oslo har funnet ut hvor diamanteneer i verden og lagd et skattekart. Han mener også at det finsdiamanter i Norge, men at ingen har sett godt nok etter!Quiz / Sudoku............................................................................. 26Matematiske utfordringer........................................................................ 27Kryssord...................................................................................................... 28Visste du at?................................................................................................ 28Nysgjerrignøtta / Løsninger .................................................................... 29Rundt omkring........................................................................................... 30MILJØMERKETSpor av tre frå istida.................................................................................. 32241 393TrykksakMedlemskapFor privatpersoner koster det100 kroner i året. I første tilsendingfår du en velkomstpakkemed små overraskelser. Derettermottar du Nysgjerrigperbladetfire ganger årlig. Husk underskriftfra en voksen.Skolemedlemskap koster:1–30 blader: 150 kr31–60 blader: 300 kr… og så videre!Du kan også melde deg inn pånysgjerrigper.noNavn på medlem (eller skole og klasse): ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnummer: ....... Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fylke .................Fødselsdato og -år: ................Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Foresattes/lærers navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlems/lærers e-post:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ja takk, send meg nyhetsbrev fra Nysgjerrigper!Foresattes/lærers underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Antall elever og lærer(e) i klassen: .......................................Nysgjerrigper, Norges forskningsråd,Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslowww.nysgjerrigper.nonysgjerrigper – 1-2013, 20. årganginnhold3

TEMA BAKTERIER OG VIRUSVi har møtt forskere som forsøkerå snakke med bakterier.Bare for å få bakteriene til åstoppe skravlingen!TEKST: VERA MICAELSENFOTO/ILL.: SHUTTERSTOCKBakterier er som oftest veldig mange,og når de er mange nok, kan de byggeen hel slimby. På fagspråket kallesdet for biofilm. En biofilm er som etlite samfunn. Der bygger og formererbakteriene seg, finner på nye ting,samarbeider med nabobakterier, og avog til går de til krig mot hverandre. Dekan også passe på hverandre. En typebakterier kan for eksempel være medpå å gjemme andre bakterier sånn atde ikke blir drept av vaskemidler.Karius og BaktusEn av de mest kjente formene forbiofilm finnes i munnen. Karius ogBaktus, for eksempel, bor i biofilm.Hvis du ikke har pusset tennene påen stund, kan du kjenne biofilmen påtennene som et mykt belegg. Bakteriersom bor i biofilm, er mye tryggere ennde som bor alene. Biofilmen blir somen hule for bakteriene hvor de kanpasse på hverandre. Bakterier som ikkebor i biofilm, er mye lettere å få has på.Sender beskjederBakterier snakker sammen. Allebakterier har sitt eget språk, ogakkurat som hos oss finnes det noenspråk som alle bakterier forstår, littsånn som engelsk, og så har de et egetspråk som nesten ingen andre forstår,som for eksempel norsk. Bakteriermå snakke sammen for å samarbeide.Hvis de for eksempel vil angripe noeneller vil gi beskjed om at det er mat– eller be noen om å komme hjem,så sender de beskjed til hverandre.Bakteriene snakker sammen ved åsende signaler og beskjeder gjennombiofilmen, litt som å sende beskjederpå Internett. De kan også bruke«fasttelefonen». Da sender de beskjedtil hverandre gjennom tråder av DNA(arvestoff) som spennes mellombakteriene. De kan for eksempel gihverandre beskjed om hvilke generde må slå på for å overleve en typevaskemiddel eller andre ting som erfarlige for dem.Vil stoppe pratenOg det er nettopp skravlingen tilbakteriene forskere ved Senter forbiofilmforskning vil vite mer om.Forskerne leter etter en måte å stoppepraten til bakteriene på. Hvis de fårdet til, kan de hindre bakteriene i ålage biofilm. Hvis bakteriene ikkeBakterier er mikroskopiskeorganismer som fins overalt. Dealler fleste bakteriene er snillebakterier, og vi mennesker levervennlig sammen med dem. Detrenger oss, og vi trenger dem.Her ser du E. coli-bakterier. Dissebakteriene fins i tarmfloraen hos pattedyr,også hos mennesker. De har en viktigfunksjon i fordøyelsen, men kan også væreårsak til diarésykdom.4 TEMA: BAKTERIER OG VIRUS nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang

BAKTERIER OG VIRUS TEMABiofilm er en stor samlingav bakterier, nesten som en hel by.Karius og Baktus, for eksempel,bor i biofilm i tennene våre.Antibakterielle midler er kjemiskemidler som er lagd for å fjernebakterier. Flere og flere bakteriertåler antibakterielle midler.klarer å lage biofilm, blir de veldigensomme og sårbare og lettere å fåhas på.Må finne nye metoderI mange år har vi brukt antibakteriellemidler for å ha kontroll på bakteriene.Men nå holder bakteriene på å bliså flinke til å overleve, at vi snart ertomme for midler som virker. Derformå vi finne nye måter å kontrolleredem på. Men ennå er det langt igjen.Forskerne må være sikre på at det degjør, ikke skader cellene våre, eller erdårlig for oss på andre måter. Det erogså en utfordring at bakteriene snakkerpå mange forskjellige språk, for detbetyr at man må finne mange måter åstoppe praten på. Hvis de kan få demtil å slutte å snakke sammen, så har defunnet en helt ny måte å kontrollerebakteriene på. Og det vil være ganskefantastisk.Bakterier teller seg selv for å ha oversikt overhvor mange de er. Hvis de blir for mange, stopperde formeringen en stund, deretter fortsetter denår det er plass til flere.I bakgrunnen ser du bakterier avtypen stafylokokker. Disse kanføre til matforgiftning.nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang TEMA: BAKTERIER OG VIRUS 5

TEMA BAKTERIER OG VIRUSBakterier overlever det meste.De tåler helt ville ting. Forskere har funnetut at noen bakterier som har blitt med oppi verdensrommet, går i dvale. Bakterienekan være et halvt år uten luft og vann,og når de blir med ned til jorda igjen, såvåkner de og fortsetter der de slapp.Forskere har også funnet bakterier somvokser inni steiner i Antarktis, og andresom trives i kokende svovel som kan væreover 300 grader varmt.Forskere tror det fins bakterier mangesteder i universet, og at livet på jordakanskje startet slik: En meteoritt landet påjorda med sovende bakterier som våknet ogstartet det hele.MiljøvennligvaskehjelpTEKST: TRINE-LISE GJESDALOlje som lekker ut i havet,gjør fisken syk og skaderfugler og andre dyr som lever istrandkanten. Det kan ta opptilflere år å rydde opp i slikt søl.Men denne jobben kan naturengjøre selv – veldig raskt.Og gjett hvem som er de storeryddeheltene? Utrolig nok er detsmå bakterier.– Mange bakterier synes nemlig atolje er skikkelig snadder, fortellerChrister Fjeld. Han er forsker vedUniversitetet for miljø- og biovitenskap.Men det er ikke så enkelt somen kan tro, for olje er kraftig kost forsmå bakterier. Derfor må de tilberedeoljemåltidet sitt ved å dele det oppDette bildet er tatt gjennom etspesielt mikroskop. Bakterienehar rød farge, og «tomrommet»er en bitte liten oljedråpe.Bakteriene setter seg på dråpeneog lager såpestoffer for å gjøredet lettere å rive biter av oljen somde kan spise.FOTO: CHRISTER FJELD/UMBi mindre stykker. Det gjør dissebakteriene ved å lage såpestoffer somheter surfaktanter. Dette såpestoffetfungerer på samme måte som nårvi drypper noen dråper med Zalo ifettete vann. Da får oljedråpene størreoverflate og forsvinner raskere. Medslike bakterier går det raskere å ryddeopp etter store oljekatastrofer uten åbruke giftige kjemikaler. Så bakterieneer noen miljøvennlige vaskehjelper.6 TEMA: BAKTERIER OG VIRUS nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang

BAKTERIER OG VIRUS TEMAVirus kan bare leve ved å kaprecellene til andre skapninger. Deter de til gjengjeld farlig gode til.TEKST: INGRID SPILDEFOTO/ILL.: SHUTTERSTOCKVirus er underlige greier. De kan verkenspise, røre seg eller formere seg på egenhånd.Når de er alene, oppfører de segikke som et levende vesen i det hele tatt.De bare ligger der som små kuler ellerbokser. Men på innsiden hviler en hemmelighet:arvestoff. Inni hvert virus liggerhele oppskriften på nettopp dette viruset.Kaprer cellerNår viruset kommer i kontakt med enlevende skapning som det kan angripe,huker det seg fast til en av offerets celler.Så stikker viruset hull i cellen og sprøyterinn oppskriften sin. Snart tar virus-arvestoffetover kontrollen, og forvandler denstakkars cellen til en fabrikk som lagerhauger av nye virus. Når cellen til slutt erstappfull, sprekker den. Og dermed er enhel skokk nylagde virus klare til å kapreflere celler.Fortsetter på neste side Forkjølelsesvirus irriterer slimhinneni nesen slik at den begynner å lage enhel masse snørr og guffe. Ørsmå virusav nys og host svever rundt i luften mensde venter på at noen skal puste dem inn.2.Men på innsiden hviler enhemmelighet: arvestoff. Innihvert virus ligger hele oppskriftenpå nettopp dette viruset.1.Nåret virus er alene, liggerdet stille og urørlig som enliten kule eller boks.nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang TEMA: BAKTERIER OG VIRUS7

TEMA BAKTERIER OG VIRUSDet fins millioner av ulike arter virus.Mange av dem angriper bakterier,planter eller dyr. Og noen kaprer celleri menneskekroppen. Det kan gjøreoss syke. Forkjølelser, vannkopper ogomgangssyke skyldes nettopp slikevirusangrep.Host og nysDu tror vel ikke det er en tilfeldighet at forkjølelsesvirusene setterseg nettopp i nesen og halsen? De kiler og irriterer slimhinnen inesen slik at den begynner å lage en hel masse snørr og guffe. Og såskjer det uunngåelige: Aaa … aaaaah … aaaaaaaaaaatsjooo!Nys og host blåser ut skyer av ørsmå dråper fulle av nye virus somsvever rundt i luften. Så er det bare å vente til noen puster innnettopp en av disse dråpene.Vanskelig viruslivLivet føles ikke særlig lett nåromgangssykevirus har slått seg til imagen din. Eller når forkjølelsesvirusherjer i halsen. Men det er i grunnenikke så lett å være virus heller. Snarthar forsvarsverket i kroppen dinskjønt hva som skjer, og setter i ganget knusende motangrep.Virusenes eneste sjanse er å kommeseg over til en ny menneskekropp.Men de kan jo verken svømme ellerkrype. Så hvordan skal de komme segut av deg og inn i en ny person? Ulikevirus har utviklet noen veldig smartetriks for å klare dette.Svineinfluensaviruset kan føre til dødelig sykdom hosgriser. Viruset sprer seg normalt ikke til mennesker,men det hender. Sist gang var i 2009 da det rammetmennesker over hele verden. Det førte til at innbyggernei mange land ble anbefalt å vaksinere seg.4.Så stikker viruset hull icellen og sprøyter innoppskriften på sitteget arvestoff.3.Når et virus kommer i kontakt meden levende skapning, huker det segfast til en av offerets celler.5.Snart er cellenforvandlet til envirusfabrikk.Vemmelige virus8 TEMA: BAKTERIER OG VIRUS nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang

BAKTERIER OG VIRUS TEMASpy og bæsjOmgangssykevirusene må først komme seg utfra magen din, og så inn i magen til et annetmenneske. Det er ikke så lett. Men virusene harnoen ekle triks på lager: oppkast og diaré.Hiv-viruset rammer immunforsvaretog kan føre til den dødelige sykdommenAIDS. Forskere oppdagetviruset 5. juni 1981. I dag er mellom40 og 50 millioner mennesker overhele verden rammet, over halvpartenav dem i Afrika.Sluest av alleDet slueste viruset av alle er nokrabies-viruset, som kan smitte bådedyr og mennesker. Det får kroppentil å skille ut hauger av virusi spyttet. Så lurer det seg inni hjernen på offeret sitt, og gir detskikkelig lyst til å bite noen.Når du har omgangssyke, vil magen og særligtarmene dine snart kry av nye virus. Da er deten fordel for kroppen din å tømme demut med spy og bæsj. Men det er minst likebra for virusene. De kommer seg jo ut!Ti virus er nok!Diaré er temmelig sølete. Snart kommernoen dråper på avveie. I en stor dråpediaré kan det være flere millioner virus, ognoen av dem kan lett havne på fingrene tilpappaen din eller søstera di. Hvis de ikkevasker hendene grundig før de spiser, er detgjort. Dersom bare ti til 100 virus kommerinn i kroppen deres, kan de bli syke. I tilleggtåler omgangssykevirusene ekstremt mye.De kan ligge og slenge i huset i ukesvisfør de dør, og klarer fint en omgang på40 grader i vaskemaskinen.Besøk nysgjerrigper.no og finn oppskriften på å lage modeller avbakterier og virus. Søkeord: Bakterier og virus.6.Når cellen erstappfull, sprekker den.Masse nye virus stårklare til å kapreflere celler.7.Det fins millionerav ulike arter virus.Noen kan gjøre osssyke. Forkjølelse,vannkopper ogomgangssyke skyldesvirus.nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang TEMA: BAKTERIER OG VIRUS9

EksperimentverkstedetOPPGAVENE ER LAGD AV INSPIRIA SCIENCE CENTER I ØSTFOLDNoen magneter er menneskelagd,mens andre magneter «bare ersånn». Man bruker magneter tilmye forskjellig – blant annet ihøyttalere, telefoner og iPad-er.Det er bare noen stoffer på jordasom er magnetiske. Men helejordkloden virker faktisk som enmagnet. Jorda har en nordpolog en sørpol, og det samme harmagneter. Magnetfeltet til jordabeskytter oss mot farlig strålingfra sola.Prøver du å ta to magneter mot hverandre vil de enten feste segsammen eller prøve å dytte seg fra hverandre. Rart, ikke sant?Det er nemlig et usynlig magnetfelt som ligger rundt magnetene.Mag(net)isk teaterLag et teater hvor figurene serut til å bevege seg helt av seg selv!Slik gjør du:1. Tegn en tegning på et A4-ark somskal være kulissene til teateret.Kanskje er det inne i et hus eller etslott, eller kanskje ute i skogen ellerpå sjøen.3. Bestem deg for hvilke figurer du vilskal være med i teaterstykket. Tegndisse på papp og klipp ut. Kanskje erdet både dinosaurer og riddere medi stykket?4. Fest en binders på hver figur. Holden magnet på baksiden av tegningenog legg en av figurene på tegningenslik at figuren holdes oppe avmagneten. Øv deg på å føre figureneover tegningen.Du trenger:• Tykt papir• Papp• Pappeske• Fargeblyanter og tusjer• Magneter• Binders• Saks2. Lag et firkantet hull i den ene sidenav en pappeske som er nesten likestort som tegningen. Fest tegningeni hullet på utsiden av esken. Da hardu et stødig lite teater.5. Inviter familie og venner tilmag(net)isk teater – og laforestillingen begynne!10 EKSPERIMENTVERKSTEDET: MAGNETISK MORO nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang

Du trenger:• Papir• Blyant• Magnet• Gjenstanderdu ønsker å teste utForsk på magnetismeTest om gjenstander i huset eller i garasjen er magnetiske.Lag et forskerark som du noterer på. I en kolonne skriver du hvadu tror, om gjenstanden er magnetisk eller ikke. Dette er da dinhypotese. Så tester du ut hypotesen og noterer ned resultatet. Helttil slutt noterer du om hypotesen din, eller det du trodde, stemtemed resultatet eller ikke. Er det noen likheter med de gjenstandenesom viste seg å være magnetiske?MIN HYPOTESE:JEG FANT UT AT:MAGNETISK IKKE MAGNETISK MAGNETISK IKKE MAGNETISKHAMMERGLASSAVISKULEPENNSTEKEPANNEMeteorittjaktKlart man kan fange meteoritter! Finn et passende område ute i hageneller på en åker der du kan legge et stort, hvitt laken. La det ligge derhele natten. Neste dag tar du med deg pinsett og undersøker om du kanfinne noen ørsmå meteoritter som har ramlet ned akkurat på lakenetditt! Fakta er at det suser ørsmå meteoritter ned forbi oss ganske ofte.Finner du noen små klumper du lurer på om kan være meteoritter,tester du dem med en magnet. Meteoritter inneholder nemlig metallersom er magnetiske!Du trenger:• Hvitt laken• Pinsett• Forstørrelsesglass• Magnetnysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang EKSPERIMENTVERKSTEDET: MAGNETISK MORO11

muligheterEn ørken avJo flere mennesker vi blir her på jorda, desto mer trenger vi.Mer ferskvann, mer mat og mer energi. Sol, saltvann og ørkenhar vi derimot mer enn nok av. Hadde det ikke vært fint om vikunne bruke det vi har mye av, til å lage det vi trenger mer av?TEKST: MAGNUS HOLMSahara Forest Project vil brukesolkraftverk og saltvannsdrivhustil å hente energi og mat fraørkenen i Qatar. Norge er medpå arbeidet. I ørkenen er det godplass til å bygge både drivhus ogkraftverk. Og sol er det masse av!Sola skal brukes til å lage elektriskstrøm. Digre speil samler solstråleneog varmer opp en væske tilden fordamper. Dampen driver enturbin som lager strøm. Helt utenå forurense.Digre drivhusFor å fungere som det skal, måsolkraftverket kjøles ned. Til dettrengs det vann. Og vann er detlite av i ørkenen. Heldigvis liggerQatar på en halvøy, og i haveter det nok av saltvann som kanfraktes inn i ørkenen gjennomet langt rør. Sjøvannet skal ikkebare kjøle ned solkraftverket. Frakraftverket pumpes vannet videretil digre drivhus. I enden av hvertdrivhus er det tykke papp-platermed hull i. Det renner hele tidensaltvann over platene. Store viftertrekker varm og tørr ørkenluft innFortsetter på de neste sidene 12 En ørken av muligheter nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang

I saltvannsdrivhusetkan planter vokse.Planter vokser også utendørs mellom svære, fuktigevegger som gir vann og damp til plantene.Litt saltvann blir til overs fra drivhuset. Det er veldigsalt vann. Ute i sola i ørkenen fordamper det til rentsalt. Saltet kan blant annet brukes til mat.ILLUSTRASJONER: Sahara Forest ProjectDigre speil samler solstrålersom gir energi til anlegget.nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang En ørken av muligheter13

gjennom platene. Da fordampermye av vannet. Men ikke saltet.Vanndampen gjør lufta i drivhusetkaldere og fuktigere, og når ørkennattensenker seg, blir dampen tilvann igjen. Ferskvann. Og mednok ferskvann kan det faktisk gåan å dyrke grønnsaker midt ute iørkenen.Vokser uteIkke alt vannet fordamper innei drivhusene. Saltvannet som erigjen, pumpes videre til langevegger ute i ørkenen. Disse veggenestår i rader, nesten som hekker ien hage. Når vann fordamper fra«hekkene», blir luften mellom demkjøligere og fuktigere. Nesten sominne i drivhusene. Dermed blir detmulig å dyrke planter utendørsogså.Salt i matenFortsatt har ikke alt vannetfordampet. Men det vannet somer igjen, er veldig salt. Når dettesupersaltvannet fordamper, blir detbare salt igjen. Saltet kan brukesbåde i mat og Syria til andre ting.IrakSaudi ArabiaIranQatarNorge er med på å bygge et solkraftverk og saltvannsdrivhus i ørkenen i Qatar.OmanAfghYemen14 En ørken av muligheter nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang

1. Tegn av og klipp ut denne fisken. Bruk tykt papir eller tynn pa p p .FISKEFORSØKPappfiskenStekepanneDu trenger:ZALOZalo

Hva skjer ?Fisken legger “på svøm” når oppvaskmiddelet “forstyrrer” vannets overflathinne.3. Legg i fisken og hell en dråpe oppvaskmiddel i hullet på fisken.ZALO2. Dekk bunnen av pannen med vann.TEKST: TERJE STENSTAD

Ein steinaldergut blir tilGuten forskarane har funnebudde heile livet sitt i og rundtei hole på Viste ved Stavanger.Det var for 8000 år sidan.I over hundre år har me berrekjent han som eit skjelett. Nyteknologi gjer det no mogleg åsjå korleis den 15 år gamle steinalderguteneigentleg såg ut.TEKST: TRINE-LISE GJESDALFOTO: TERJE TVEIT/ARKEOLOGISK MUSEUM ISTAVANGERI 1907 fann arkeologar skjelettettil ein gut som levde i Stavangerområdetfor over 8000 år sidan.Skjelettet er eit av dei eldste somer funne i Noreg, frå ein tidlegperiode av steinalderen. Arkeologanehar funne ut at guten var15 år gammal og berre 1 meter og25 centimeter høg. Me veit òg athan levde saman med 10–15 andremenneske i eit område like vedStavanger som heiter Viste. Derforer han kalla Visteguten. Vistegutenbudde store delar av livet sitt i ogrundt ei hole. Han livnærte seg påfisk, bær og vilt. Over hundre åretter at me fann skjelettet hans,veit me til og med korleis han sågut mens han levde.Identisk modellJenny Barber er student frå Skottland.Ho har laga ein modell avguten frå Stavanger, slik ho meinerhan såg ut for over 8000 år sidan.Hadde familien hans sett modellenho har laga av han, ville dei heiltsikkert kjent han igjen. Jenny harnemleg teke ei ganske uvanleg,men spennande utdanning: Vedå studera eit skjelett kan ho finnaut korleis eit menneske har sett ut.Hovudskallen til Visteguten hargitt svar på korleis nase, munn ogaugebryn ville ha sett ut på han.Vil du sjå steinalderguten ansikt tilansikt, kan du møta han på Arkeologiskmuseum i Stavanger.Over dei neste sidene kan du sjåkorleis Visteguten vart gjenskapt. nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgangEin steinaldergut blir til19

Hovudskalle i 3D:Første steget på vegen til å gjenskapa steinaldergutenvar å skanna hovudskallen medeit laserkamera. Informasjonen la forskarenJenny Barber inn i eit dataprogram. Slikkunne ho studera hovudet tredimensjonaltpå dataskjermen. Med tredimensjonaltmeiner me å gjenskapa det verkelege ved åfå fram fleire dimensjoner – høgd, breidd ogdjupn. Det kan samanliknast med å sjå einkinofilm gjennom 3D-briller. Ein føler nestenat ein er inne i filmen.20 Ein steinaldergut blir til nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang

Lag på lag i leire:Etter å ha fått alledetaljane på plassi dataprogrammet harJenny fått laga eintredimensjonal modellav Visteguten i plast.Denne har ho bruktsom utgangspunkt forå utforma musklar,hud og andre detaljari leire. Då dennejobben var ferdig,kunne ho laga eidetaljert avstøypingav hovudet hans.Har fått ansikt:Her er den ferdige avstøypinga avVisteguten. For å gi liv til han har Jennyfargelagt han. Fargane er valde etterkorleis ein trur ein mann frå Nord-Europasåg ut for 8000 år sidan. Det er ganskeutruleg, ikkje sant?nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgangEin steinaldergut blir til21

Alle verdensFOTO: SHUTTERSTOCKEn forsker ved Universitetet i Oslo har funnet ut hvor diamanteneer i verden og har lagd et skattekart. Han mener også at det finsdiamanter i Norge, men at ingen har sett godt nok etter!TEKST: BÅRD AMUNDSENFlaks gjorde at professor Trond Torsvikavslørte diamantenes hemmelighet.Trond er egentlig vulkanforsker.Mens han studerte vulkaner, forstohan at alle diamanter må ha sprutetopp gjennom en vulkan. I en fart påmellom 50 og 100 kilometer i timen.Hardeste som finsDiamant er det hardeste stoffet somfins naturlig. For at en diamant skalbli lagd, må grunnstoffet karbonbli presset fryktelig hardt sammen.Trond og forskerkollegene hans vet atdet bare kan skje nesten 200 kilometernede i bakken.Diamanter finspå noen spesielle steder påjorda der det har vært storeog superdype vulkaner.En diamant må sprute oppgjennom vulkanen i nesten100 kilometer i timen,ellers blir den ødelagt.Derfra blir diamantene brakt opp tiljordas overflate ved hjelp av varmeeller flytende magma. Varmen ogmagmaen kommer fra nesten 3000kilometer nede i bakken. Det harvulkanforskeren funnet ut.Dype vulkanerVulkaner er det flest av der jordskorpaer tynn. Men det har også vært noendype og gamle vulkaner der jordskorpaer tykk. For eksempel i Norge.– Tykk jordskorpe og dype vulkanerer det jeg har lett etter. Det er derdiamantene er, forteller Trond. Hanavslører for oss at han nå har lagd sitteget diamantskattekart.– I Norge kan du ganske sikkert finnediamanter, men ingen har sett godtetter. I nabolandet vårt Finland er detfunnet flere diamanter.Fra diamant til blyantFor at en diamant ikke skal bli ødelagtpå veien opp gjennom den superdypevulkanen, må turen gå fryktelig fort.Tar reisen på 200 kilometer mer enntre timer, blir diamanten ødelagt. Daer den omgjort til grafitt. Grafitt erdet samme mineralet som er i spissenpå blyanten din.Mange store selskaper på jakt etterdiamanter har spurt Trond om han vilsamarbeide med dem. Trond har sagtja, men på én betingelse: at alle andreogså kan få vite det han vet. Da hardiamantleterne sagt nei. De vil ikkedele hemmelighetene sine.Den forsvunne diamantenHer skal du få vite en hemmelighet tilom diamanter: De er ikke sjeldne. Deter bare noe veldig mange tror. Det eregentlig veldig mye diamanter i verden,forteller vulkanforsker Trond Torsvik.Dersom man hadde tatt fram og solgtalle diamantene som noen har gjemt eteller annet sted, ville ikke diamanter hablitt verd mer enn papir, mener han.Men fordi noen tjener mye penger påat du og jeg og de aller fleste andretror at diamanter er fryktelig sjeldne,så blir diamanter lagt i hemmeligelagre. – Jeg synes det hadde værtspennende om noen kunne finne utmer om dette, sier Trond.22 Alle verdens diamanter nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang

Professorens diamantskattekart?NORGEProfessorTrond TorsvikDIAMANTLETERKONGOSØR-AFRIKAnysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang Alle verdens diamanter23

Bli med i Årets NysgjerI Årets Nysgjerrigper kan manforske på nesten alt! Menhvordan synes barn det er åforske? Vi har snakket mednoen elever som forsket etterNysgjerrigpermetoden forførste gang i fjor.TEKST: KATE A. FURØYIngrid Kristine Bøe, Cecilie Le DucDahl og Elisabeth Stangeland går i 6.klasse ved Buggeland skole i Rogaland. Ifjorårets konkurranse vant de 3. pris forprosjektet «Hvorfor kan damer gjøreflere ting samtidig enn det menn kan?».Hva var det morsomste med å forske?– Det var å finne ut av noe vi selv lurtepå, for det klarte vi! Dessuten var detspennende å lage en spesialtest somskulle sjekke hvor god man er til ågjøre mange ting samtidig, og så fikkvi jo også reise ut av skolen for å fåsvar på spørreundersøkelsen.Hvordan lagde dere testen ogspørreundersøkelsen?– Vi lagde en test ut ifra vanligedagligdagse oppgaver i hjemmet,mens spørreundersøkelsen inneholdtspørsmål om nødvendige fakta.Hva trodde dere var svaret før derebegynte å forske?– Vi tenkte at damer hadde mererfaring som husmødre, og at damerIngrid Kristine, Cecilie og Elisabeth er tre av vinnerne i Årets Nysgjerrigper i fjor.FOTO: ANN KRISTIN HANSENderfor kunne gjøre flere ting på éngang enn det menn kan.I hvilke skoletimer forsket dere,og lærte dere noe nytt?– Vi brukte både naturfagstimerog norsktimer til forskningen, ogde som ville skrive rapporten,fikk lov til det. Vi lærte mye,blant annet hvor viktig deter å lage gode hypoteser førman begynner å forske.Hvorfor plukkeringen opphundebæsjen?24 årets nysgjerrigper nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang

igperHva ble dere mest overrasket over underveis?– Vi ble overrasket over mennenes godeprestasjoner!Hva husker dere best fra prosjektet?– Da lærerne tok den store testen vår! Ogda vi fikk vite at vi hadde vunnet 3. plassi konkurransen!Delta iÅrets Nysgjerrigper 2013Årets Nysgjerrigper er en forskningskonkurranse for eleveri 1.–7. klasse. For å bli med i konkurransen må dere være engruppe på to eller flere elever og forske på noe dere undrer dereover. Frist for å levere rapporten er 1. mai 2013.Alle får premie, og vinnerne får drømmetur over tre dager!Finn ut mer om konkurransen på åretsnysgjerrigper.noSøk støtte fra Nysgjerrigperfondet! Dere kan søke omopp til 5000 kroner til aktiviteter i forskningsprosjektet deres.Fristen er 15. februar.Dere fikk 5000 kroner i premie.Hva har dere brukt pengene på?– Vi var veldig overrasket da vi fikk pengepremie!Vi har ennå ikke brukt pengene,fordi vi vil planlegge nøye hvordan vi kanbruke dem. Vi tenker å dra på en heldagseksursjonder vi kan få svar på mer av det viundrer oss over.Skal dere forske mer, og har dere noen godetips til andre barn som vil forske?– Ja, vi skal forske mer, men har ikkebestemt oss for hva vi skal forske på ennå.Det er viktig å være nysgjerrig, finne godekilder til informasjon og gjerne snakke medeksperter om det emnet man forsker på.Les om prosjektetog hva elevene fant ut pånysgjerrigper.no.Søk i arkivet med søkeordet«damer».Hvorfor samlerstøv seg tilhybelkaniner?Hvorfor likergutter åkyssepå jenter?nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang årets nysgjerrigper25

QuizVED TRUDE HAUGEVeit du svaret?All verdas diamantar1 poeng1. Kva heiter det hardaste av alle naturlege stoff?2. Kva for eit grunnstoff må til for å lage eindiamant?2 poeng3. Kva slags oppdaging gjorde Trond Torsvik dåhan studerte vulkanar?4. Korleis blir diamantane frakta opp til overflatenav jorda?3 poeng5. Diamantar finst på nokre spesielle stader påjorda. Kva kjenneteiknar desse stadene?6. Det finst eigentleg veldig mange diamantar iverda, men dei blir lagra på hemmelege stader.Kvifor det?Litt av kvart1 poeng1. Kor mykje mat kastar nordmenn i løpet av eit år?2. Kva vil Sahara Forest Project byggje i ørkenen iQatar?2 poeng3. Kva er biofilm?4. Kva for ein sjukdom kan hiv-viruset føre til?3 poeng5. Kva gjer eit virus når det kjem i kontakt med einlevande skapning?6. Kva for eit triks er det både karmspinnerlarvaog den afrikanske grashoppa nyttar for å få verei fred?Litt av kvart1. 370 000 tonn2. Solkraftverk ogdrivhus for saltvatn3. Ein slimby, eller eitsamfunn av bakteriar4. AIDS5. Det hukar seg fasttil ein av offeret sineceller.6. Dei lagar eit stoff somgjer at dei kan ete giftog bli usmakelege oggiftige for andre.blir sjeldne og meirverd.Svar:All verdas diamantar1. Diamant2. Karbon3. Han forsto at alle diamantarmå ha sprutaopp av ein vulkan.4. Ved hjelp av varmeeller flytande magmafrå nestan 3000 kilometernede i bakken.5. Det har vore store ogveldig djupe vulkanarder.6. Dei som tener pengarpå diamantar vilgøyme dei slik at deiVanskelighetsgrad: Junior64516595859218 577Vanskelighetsgrad: Senior497SudokuVED WWW.SADMANSOFTWARE.com/sudokuSudoku er nummer-hjernetrim og populærtover hele verden. Les om hvordandu løser sudoku på nysgjerrigper.no2312492674897563 8 14 5443 5 96 37 682 426 quiz / sudoku nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang

Matematiske utfordringerOPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLODet er ganske kjedelig å væresyk! Man må bare ligge å ventepå at det skal gå over, og detføles som om det tar en evighet.Mia og Marius ligger i hver sinende av sofaen i stua med dynaover seg. Det er tredje dagen de erhjemme fra skolen med feber, vondti halsen og tett nese. Mia har funnetfram en haug med gamle Donaldbladerpå loftet.– Det er noen oppgaver på baksiden avdette bladet, sier hun. Skal jeg lese enfor deg?, spør hun broren.Oppgave 1En rød, en grønn og en blå boksinneholder baller med sammefarge som boksen. Noenåpner de tre boksene oglegger hver av balleneover i en annen boks.Når du nå åpner denrøde boksen finner duen grønn ball. Hvilkenfarge er det på ballen iden blå boksen?Mens de ligger og tenker på denne oppgaventikker det inn en tekstmeldingpå mobilen. Det er fra læreren deres ogden er formulert som en oppgave:Oppgave 2Hei! Håper dere blir friskesnart. Det er mange andrepå trinnet som også er syke.Vil dere vite hvor mange?En tredel av de som er sykehar vært borte hele uka, trefemdeler var borte førstedagen i dag og sistemannsom er syk sendte vi hjem idag morges. Hvor mange ersyke? God bedring!Mens Mia har lest gamle Donaldbladerhar Marius surfet på nettet.– Visste du at vanlig forkjølelsekommer av et virus som heterRhinovirus?, sier Marius. – Det er entegning av viruset her, det ser ut somen ball med mange små utveksterrundt hele seg og er fargelagt i mangefarger. Det står også at det ikke ernoen medisin som hjelper mot sånneforkjølelser, man må bare vente til detgår over av seg selv. Normalt tar det3–5 dager, står det, men man kan godthoste og være tett i nesa i mange dageretterpå.Mia hører bare etter med et halvt øre,det er nemlig flere oppgaver i Donaldbladethun ønsker å løse.Oppgave 3Ole, Dole og Doffen sitter i sofaenmed en sint onkel Donald ståendeforan. En av nevøene har spistDonalds sjokolade. Ole sier: «Dolesnakker sant!» Dole sier: «Ole toksjokoladen.» Doffen sier: «Jeg harikke tatt den.» Dersom minst én avnevøene lyver og minst én snakkersant, hvem har da tatt Donaldssjokolade?– Jeg klarte den, sier Mia, men vetdu hva? Nå fikk jeg også innmari lystpå sjokolade! Tror du vi klarer å luremamma til å tro at sjokolade er denbeste medisinen mot forkjølelse?Løsninger på side 29nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgangmatematiske utfordringer27

19121521 222527VED TERJE STENSTAD2 3 4 5 6 7 8101113141617 18 19 2023 242628 29303132Bortover:1 Hårete, utdødd elefantdyr6 Guttenavn9 Skynde seg10 Virke12 Hovedstad14 Til å dø av15 Jentenavn16 Jentenavn17 Beskyttende lag19 Stillhet21 Merkedag23 Ikke snill25 Kroppsdel26 Bruke øynene27 Utvider seg28 Tidsskrift30 Randi Thorsen31 Sannsynliggjøre33 Fra Estland36 Pronomen37 Avgrunn38 SportyNedover:1 Mange penger2 Liljeplante3 Art4 Uidentifisert himmellegeme5 Åpen gårdsplass6 Hissig7 Dyr8 Føle eller merke11 Intetkjønnsartikkel13 Styresett16 Erik Johansen18 Vinteraktivitet20 Matrett22 Dårlige vaner24 Side av noe som ligger i le28 Type bremser29 Måleinstrument32 Ikke tidlig34 Svar utbedes35 I skuddet33 34353637 38VED TRUDE HAUGEOrdet «celle» stammer fralatin og betyr «lite rom».Bare tenk på fengselscelle.Den aller første datamaskinen som ble byggeti Norge, sto klar i 1954 og ble kalt NUSSE.?norsk oppfinnelseSprayboksen er enfra 1927.dVerdens kaldeste hovedstader Ulaanbaatar i Mongolia.I januar er det sjeldenvarmere enn 16 minusgrader.?DNA er en forkortelse for det engelske ordet for deoksyribonukleinsyre.28 kryssord / visste du at?nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang

1NysgjerrignøttaI forrige tegnekonkurranse var oppgaven å lage en tegning av degselv og de digitale verktøyene du tror du bruker om 10 år.Nysgjerrignøtta 1/13For å være med i konkurransen kan du entensvare på spørsmålet eller lage en tegning.Er du med i begge konkurransene, har dudobbelt så stor sjanse for å vinne!1. Lag en tegning av bakterier eller virus2. I hvor varmt vann må du vaske klærnedine for at ikke omgangssykevirus skaloverleve?Kari fra Tverlandet skoleSeth fra St. Sunniva skoleSend inn løsningen på e-post tilnys@forskningsradet.no. Tegningenkan skannes og sendes inn til sammee-postadresse – eller du kan sende medvanlig post til:Nysgjerrigper, Norges forskningsråd,Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 OsloMerk konvolutten/e-posten «Nysgjerrignøtta».Frist: 14. februar. Vi trekker ut seks vinnere– tre i hver av konkurransene. Alle får tilsendtspennende gaver fra Nysgjerrigper og fårnavnet sitt eller tegningen på trykk.Vi forbeholder oss rett til å bruke tegningeninnenfor Nysgjerrigper-prosjektet.Hans Kristian fra Bygland52 9 8 9 8 6 2 5 4 7 3 9 6 8 17 3 6 1 4 21 6 8 5 4 2 9 7 33 9 5 4 1 7 2 6 84 2 6 3 8 5 1 9 78 7 1 2 9 6 5 3 42 1 7 4 3 5 66 4 7 9 5 3 8 1 25 1 3 8 7 4 9Vinnere av oppgave 2 i forrige utgave:Ellinor fra Florø barneskoleLone Annie fra Salhus skoleEmil fra Nordby skoleSvar på oppgaven: Elektroner er små, negativtladde partikler som svirrer rundt atomkjernen.Oppgave 2:Det er 15 syke barn. En tredel utgjør5, tre femdeler gir 9, til sammen 14,pluss 1 blir 15.32Svar på Matematiske utfordringarfra side 27:Oppgave 1:RødOppgave 3:Dole. Ole og Dole snakker usant,Doffen snakker sant.9151230M A M M UI E FL O N D OL E N EI E M AO L S O KN A K K EE S ER T A21 222 3 4 5 6 7 81011L G E R E131417 18 19 2028R A3133 3435E S T I S37 38RUIT A RU NN G I16E R NL J E23 S 24L26S29V I SB E V IK 36DT R EEFARESENTOMELETT2 6 7 5 1 9 8 6 5 4 1 33 1 8 7 2 4 5 97 4 5 1 9 3 2 6 85 3 2 8 6 9 79 8 7 5 3 1 6 41 6 2 7 4 9 3 88 2L4 9 33 7 9 4 1 5 8 25 1 6 3 2 8 7 9E2725N46571246nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgangnysgjerrignøtta / løsninger29

Spiser gift for å overleveTEKST: INGRID SPILDEFOTO: SHUTTERSTOCKDet er farlig å være liten. De flestelarver og småkryp skjuler seg ikamuflasjedrakter og på gjemmestederfor ikke å ende i magen til en glupskjeger. Men ikke karminspinnerlarven.Den lever i Europa og Asia. Dendingler i toppen av en blomst ogsprader fryktløst med de gule og sortestripene sine. Og det får den gjøre ifred. Det er fordi karminspinnerlarvener så usmakelig og giftig at ingen erinteressert i å spise den.Den lille larven har nemlig utvikletet veldig spesielt triks: Den hiverinnpå med planten landøyde, som erproppfull av stoffer som blir til gift imagen på den som spiser den. Menkarminspinnerlarven er like frisk.Den lager nemlig et annet stoff somhindrer at giften virker på den selv.Dermed kan larvekroppen samle oppmassevis av gift uten problemer.Ganske nylig fant forskerne ut noeoverraskende. Et annet sted på kloden,i Afrika, har en gresshoppe funnet oppnøyaktig det samme trikset. Tenk atto arter har klart å utvikle et så snedigknep, helt uavhengig av hverandre!ApepolitietTEKST: MAGNUS HOLMNår to vaksne menneske begynner å slåst, er det best å ringjepolitiet. Også apar kranglar og slåst. Men sjimpansar har ikkjenoko politi. Eller har dei det? Ei gruppe forskarar har funne utat leiarsjimpansane av og til tek jobben som politi. Dei stopparslåstkampar, skil kamphanane og løyser konfliktar.FOTO: SHUTTERSTOCKForskarane undersøkte sjimpanseflokkar i fleire dyrehagar. Deifann ut at sjimpansane slåst og kranglar ganske mykje. Vanlegvislét leiarane dei berre halde på. Men dei greip inn viss ein slåstkampvart for farleg, eller om det var mykje uro i flokken. Nokregonger heldt det at leiarapen nærma seg kamphanane. Andregonger måtte to leiande sjimpansar samarbeide om å skilje slåstkjempene.Uansett klarte dei nesten alltid å stoppe kampen.Leiarapane får sjølvsagt ikkje lønn for politiarbeidet. Men ved åstoppe dei verste og farlegaste konfliktane kan dei gjere flokkensin til eit tryggare og hyggelegare apesamfunn. Og det som er brafor flokken, er bra for sjimpansane. Iallfall for leiarane.30 rundt omkring nysgjerrigper – 1-2013, 20. årgang

Altfor mykje går i søplaTEKST: TRINE-LISE GJESDALKvart einaste år kastar vi nordmennover 370 000 tonn mat som kunne havore eten. Det er så mykje mat at deter vanskeleg å førestille seg. Forskararer sette på saka for å finne ut kvensom kastar mest mat av oss. Dei harfunne ut at butikkar og matprodusentarkastar mykje, men at det faktisk erdu og eg som kastar mest. Ole JørgenHanssen i Østfoldforskning forskarpå matavfall. Vi har spurt han om kvasom er grunnen til at vi kastar mat vikunne ha ete, og kva kvar og ein av osskan gjere for å løyse problemet.– Ei viktig årsak til at vi kastar mykjemat, er at vara har gått ut på dato,fortel Ole Jørgen. Han synest detteer veldig dumt fordi mykje av dennematen ikkje treng vere dårleg.Tvert imot! Yoghurt, ost,røykt kjøtt og egg kan ein foreksempel som regel ete lengeetter datostempelet. Du kanheller sjå på maten, lukteog smake på han før dueventuelt kastar han, errådet frå Ole Jørgen.Han har også treandre gode råd tiloss:1.Ta vare påmatrestar.2.Forsyn deg hellerto gonger medmindre porsjonar.3.Gå igjennomkjøleskapet, planleggkva de skal kjøpe ibutikken, og skrivhandleliste.FOTO: SHUTTERSTOCKFull forvandlingTEKST: NILS PETTER THUESENI 1998 fant forskere en blekksprut somer svært flink til å etterlikne fisker.Blekkspruten lever på grunt vann iIndonesia. Den kan få samme form ogfarge som en farlig fisk eller en giftighavslange, og svømme som dem.Svartflekket kjevefisk har for vaneå gjemme seg i en liten hule i sandeller søle på bunnen, men har altsåoppdaget enda en måte å beskytteseg på. Skiftet fra først å se ut som envanlig fisk til å se ut som en del av enblekksprut tar noen få minutter og erfilmet med undervannsfilmkamera.I fjor ble tyske forskere forbauset dade oppdaget at den lille svartflekkedekjevefisken kan forandre farge ogkroppsmønster slik at den til sluttlikner en av de brune, gule og hvitefangarmene til denne blekkspruten.Det gjør fisken vanskelig å få øyepå. Dette er altså en full runde medforvandling: en blekksprut som kan seut som en fisk, og en fisk som kan seut som en del av blekkspruten.Dette er blekkspruten somkjevefisken imiterer. Se en utroligvideo på YouTube, søkeord: mimicoctopus. FOTO: GV-PRESSnysgjerrigper – 1-2013, 20. årgangrundt omkring 31

Returadresse:Nysgjerrigper, Norges forskningsrådPostboks 2700 – St. HanshaugenNO-0131 OsloSpor av tre frå istidaFOTO: GV-PRESSVi har lenge trudd at gran og furu er unge treslag i Noreg.Men no viser ny forsking at vi tok feil.TEKST: VERA MICAELSENVi trudde gran og furu først kom tilNoreg etter sist istid, for cirka 10 000år sidan. Men no har forskarar funnespor av dei på ei øy i Nord-Noreg derdet var isfritt under siste istid. Ogsporane er over 19 000 år gamle! Detbetyr at trea anten har overvintraunder istida, eller kom dit mensdet var istid. Begge delar er ganskeutruleg.Frå Doggerland?Men viss dei kom under istida, kvarkom dei frå? Kan dei ha kome fråDoggerland? Det er eit stort områdemellom England og Noreg som stakkopp av havet under istida fordi isenvar så tung og «vippa» det opp.Doggerland var isfritt,og der kan kanskje trea ha vakse ogspreidd seg til Noreg. Eller dei kanha kome sørfrå, frå tre som spreiddeseg nordover og sidan vart utrydda.Forskarane er ikkje sikre enno, mendet vi no veit, er at furu og gran harvore i landet mykje lenger enn det vitrudde før.Nysgjerrigper 2-2013 byr på besøk i et musikklaboratorium der det forskes på lyder og musikk. Når våren er i anmarsjpasser det også å teste myter om maur og se nærmere på vannløperen som lever livet sitt vandrende på vannet.Du mottar bladet i april.