Rapport

Rapport Nr 2008-03
Svensk FoU
innen VA-Teknikk
Hallvard Ødegaard
AB
LTU
AB
KTH
IVL
AB
SV
VAV
SVAF
NORD
Luleå
VAV
SV
VAV
SVAF
ØST
Sthlm
Vatten
AB
AB
HS/U
LTH
AB
AB
Svensk
VA-forsk
koordinator
SVAFK
AB
CTH
Tema
Vatten
SMI
JTI
SMI
AB
SV
VAV
SVAF
SYD
Malmö
VAV
SV
VAV
SVAF
VEST
Gbg
Vatten
AB
HS/U
AB
Urban
Water
AB
HS/U
Swentec
AB
Svenskt Vatten Utveckling

Rapport Nr 2008-03
Svensk FoU
innen VA-Teknik
Hallvard Ødegaard
Svenskt Vatten Utveckling

Svenskt Vatten Utveckling
Svenskt Vatten Utveckling (SV-Utveckling) är kommunernas eget FoU-program om kommunal VA-teknik.
Programmet finansieras i sin helhet av kommunerna, vilket är unikt på så sätt att statliga medel tidigare
alltid använts för denna typ av verksamhet.
SV-Utveckling (fd VA-Forsk) initierades gemensamt av Svenska Kommunförbundet och Svenskt Vatten.
Verksamheten påbörjades år 1990. Programmet lägger tonvikten på tillämpad forskning och utveckling
inom det kommunala VA-området. Projekt bedrivs inom hela det VA-tekniska fältet under huvudrubrikerna:
Dricksvatten
Ledningsnät
Avloppsvatten
Ekonomi och organisation
Utbildning och information
SV-Utveckling styrs av en kommitté, som utses av styrelsen för Svenskt Vatten AB. För närvarande har
kommittén följande sammansättning:
Anders Lago, ordförande
Olof Bergstedt
Roger Bergström
Per Fåhraeus
Carina Färm
Daniel Hellström
Mikael Medelberg
Marie Nordkvist Persson
Bo Rutberg
Ulf Thysell
Susann Wennmalm
Einar Melheim, adjungerad
Peter Balmér, sekreterare
Södertälje
Göteborg Vatten
Svenskt Vatten AB
Varberg
Mälarenergi
Stockholm Vatten AB
Roslagsvatten AB
Sydvatten
Sveriges Kommuner och Landsting
VA-verket i Malmö
Käppalaförbundet
NORVAR, Norge
Svenskt Vatten AB
Författaren är ensam ansvarig för rapportens innehåll, varför detta ej kan
åberopas såsom representerande Svenskt Vattens ståndpunkt.
Svenskt Vatten Utveckling
Svenskt Vatten AB
Box 47607
117 94 Stockholm
Tfn 08-506 002 00
Fax 08-506 002 10
svensktvatten@svensktvatten.se
www.svensktvatten.se
Svenskt Vatten AB är servicebolag till föreningen Svenskt Vatten.

Svenskt Vatten
Utveckling Bibliografiska uppgifter för nr 2008-03
Rapportens titel:
Title of the report:
Svensk FoU innen VA-teknikk
Swedish R&D in water and wastewater engineering
Rapportens beteckning
Nr i serien: 2008-03
Författare:
Hallvard Ødegaard, Institutt for vann- og miljøteknikk,
NTNU og Scandinavian Environmental Technology AS
Projekt nr: 27-124
Projektets namn:
Projektets finansiering:
Utredning angående svensk forskning och utveckling inom
VA-teknik i relation til Svenskt Vatten
Svenskt Vatten Utveckling (fd VA-Forsk)
Rapportens omfattning
Sidantal: 72
Format:
A4
Upplaga: 1 000
Sökord:
Keywords:
Sammandrag:
Abstract:
Målgrupper:
Omslagsbild:
Rapporten beställs från:
Svensk, Forskning, Utveckling, VA-teknik
Swedish, Research, Development, water and wastewater engineering
Denna utredning analyserar svensk forskning och utveckling inom VAtekniken
i relation till Svenskt Vatten’s. En modell för organistion och
genomförande av svensk FoU inom VA-teknikk blir föreslagen.
This study analyzes Swedish research and development within water and
wastewater engineering in relation to Swedish Water and Wastewater
Association. A model for organization and implementation is proposed.
Medlemmar av Svensk Vatten och andra interesserade av FoU innom VA
Skisse av oppbygning av det foreslåtte Svensk VA-Forsk.
Illustratör: Hallvard Ødegaard.
Svenskt Vattens distribution, Box 262, 591 23 Motala. Finns även att hämta
hem som PDF-fil från Svenskt Vattens hemsida www.svensktvatten.se
Utgivningsår: 2008
Utgivare:
Svenskt Vatten AB
© Svenskt Vatten AB

Forord
Svenskt Vatten har gitt undertegnede, prof. Hallvard Ødegaard, NTNU, Trondheim,
Norge i oppdrag å utrede FoU innen VA-teknikk i Sverige og spesielt
Svenskt Vattens forhold til denne. Denne rapporten er et resultat av dette arbeidet.
Oppdragsgiver og oppdragstaker ble enige om at rapporten kunne skrives på
norsk. For forfatteren ville det bli for krevende å skrive den på svensk og Svenskt
Vatten foretrakk norsk fremfor engelsk. Jeg håper ikke dette representerer for
store problem for leseren. Der hvor jeg har referert til svenske navn og begreper,
har jeg skrevet dette i kursiv. Enkelte ganger, når jeg antar at det norske ordet kan
være vanskelig å forstå, har jeg også skrevet ordet på svensk i parentes.
Jeg håper at det faktum at jeg er norsk og har norsk erfaringsbakgrunn ikke
blir holdt i mot meg. Min oppgave er å gjøre en kritisk analyse av svensk VA-FoU
og å komme med forslag som kan gi en positiv utvikling av denne. Situasjonen i
Norge er på mange områder lik den i Sverige og kritikk av det svenske systemet
innebærer også kritikk av det norske.
Svenskt Vatten var enig med meg i starten av dette arbeidet i at man ikke kan
se på Svenskt Vatten’s forhold til VA-FoU separat, dvs. uten å analysere hele landets
VA-FoU. Noen kan mene at denne utredningen handler for lite om Svenskt
Vatten og for mye om svensk FoU i sin alminnelighet. Jeg er imidlertid av den
mening at disse umulig kan holdes fra hverandre.
Til syvende og sist er det Svenskt Vattens medlemmer (VA-verkene) som høster
fruktene av en forbedret svensk VA-FoU – uansett hvem som finansierer den
og uansett hvor den foregår.
Hallvard Ødegaard
Trondheim, 31.01.2008

Innehåll
Forord.....................................................................................5
Sammanfattning ....................................................................9
Summary...............................................................................11
Utvidet sammendrag............................................................13
1 Bakgrunnen for arbeidet......................................................19
1.1 Formålet med utredningen.............................................................. 19
1.2 Opplegget for utredningen............................................................. 19
1.3 Definisjoner...................................................................................... 19
1.4 Svensk VA-industri i perspektiv........................................................ 21
2 En beskrivelse av svensk
VA-FoU og utviklingen av denne .........................................22
2.1 Historisk utvikling............................................................................. 22
2.2 VA-Forskningen i Sverige idag......................................................... 23
2.3 Organisering og finansiering av Svensk VA-FoU idag...................... 30
2.4 Nasjonal og internasjonal ambisjon – Strategisk satsing................. 34
2.5 Oppsummering på dagens situasjon – En tilstandsbeskrivelse
av svensk FoU innen VA-teknikk ................................... 37
3 Behovet for VA-FoU i Sverige...............................................39
3.1 Generelt om behovet for VA-FoU i Sverige..................................... 39
3.2 Svensk Vattens medlemmer sin holdning til FoU ............................ 39
3.3 Behovet for forskningsbasert undervisning for
utdanning av personell til VA-bransjen............................................ 40
3.4 Behovet for innovasjon i svensk VA-leverandørindustri................... 42
4 En kritisk vurdering av opplegget (organisasjon,
arbeidsmåte, ambisjon etc.) for svensk VA-Fou i dag...........43
4.1 Spredningen av FoU-institusjoner innen VA i Sverige...................... 43
4.2 Fordelingen mellom grunnleggende anvendt forskning
(doktorgradforskning) og industriell anvendt FoU........................... 43
4.3 Strukturell og finansiell satsing i forhold til behovet ....................... 44
4.4 Kommunikasjon avsvensk FoU til Svensk Vattens
medlemmer og omverdenen for øvrig............................................. 45

5 Alternative modeller for organisasjon
og gjennomføring av VA-FoU...............................................47
5.1 Universitetsmodellen ....................................................................... 47
5.2 Institutt-modellen............................................................................. 47
5.3 SINTEF – modellen .......................................................................... 47
5.4 Senter-modellen............................................................................... 49
5.5 Industri/universitets-senter modellen.............................................. 50
5.6 Bransjeinstitutt-modellen ................................................................ 51
5.7 Program-modellen........................................................................... 51
5.8 WSSTP-modellen.............................................................................. 52
5.9 Egnede organisasjons-modeller for svensk VA-FoU........................ 53
6 Forslag til et opplegg for organisering
og gjennomføring av svensk VA-FoU....................................59
6.1 Premisser for organisering............................................................... 59
6.2 Forslag til organiseringsmodell ....................................................... 59
6.3 Partnere og faglig orientering av SVAF sentra................................ 62
6.4 Sluttkommentar til forslaget om å etablere SVAF .......................... 63
7 Svensk Vattens rolle i tilretteleggingen av SVAF..................64
8 Konklusjoner.........................................................................65
Bilag 1..................................................................................66

Sammanfattning
Syftet med denna utredning har varit att analysera svensk forskning och utveckling
inom VA-teknik och Svenskt Vattens relation till denna.
Omfattningen av svensk forskning och utveckling inom VA-området (VA-
FoU) är liten i relation till de värden VA-branschen förvaltar och det är framför
allt forskningen som har liten omfattning. Det finns många forskningsgrupper i
Sverige som arbetar med VA-frågor. De är så många att de flesta är alltför små,
vilket påverkar kvaliteten på forskningen.
VA-forskningen i Sverige domineras av forskningsgrupper vid de tekniska
högskolorna. Svensk VA-FoU sker i mindre grad vid fristående institut än i andra
land. Forskningen vid universiteten är till sin natur mer grundläggande än
praktiskt tillämpad. Detta har medfört att Svenskt Vattens medlemmar upplever
svensk VA-forskning som alltför teoretisk och för lite användbar. Detta är emellertid
en uppfattning som inte nödvändigtvis är korrekt.
Svenska forskningsgrupper är i liten grad aktiva i internationella nätverk t.ex. i
projekt inom EU:s ramprogram för forskning. Svensk VA-FoU är i mindre grad
än i andra land industriellt inriktad och lite präglad av leverantörsindustrins önskan
om innovationer. Forskningen är mer innovativ när det gäller nya tankar och
system med ursprung i det politiska och offentliga världen som t.ex. ”kretsloppssamhället”.
Svensk VA-teknisk forskning är i större grad riktad mot reningsteknik än mot
VA-systemteknik (ledningsteknik, nätanalys, dagvatten etc.). Detta gäller också
den VA-FoU som Svenskt Vatten finansierar, vilken i huvudsak är att beteckna
som utvecklingsarbete. Den är viktigt att också hålla VA-forskningen vid liv men
den är för liten och i alltför hög grad användarstyrd.
Det verkar vara för liten kommunikation mellan det utvecklingsarbete som
finansieras av Svenskt Vatten och den forskning som i huvudsak föregår vid universiteten
och som finansieras av statliga och internationella forskningsprogram
(Formas, MISTRA, EU etc.).
För att lyfta svensk VA-FoU behövs en ny modell för organisation och finansiering.
En sådan modell förutsätter ett samarbete mellan många. I rapporten
diskuteras en rad organisations- och driftsmodeller som används i andra land
och som kan ge inspiration till att finna en modell som passar för svenska förhållanden.
Slutsatsen är att man i Sverige icke bör satsa på någon av de skisserade
modellerna utan på en kombination.
Det föreslås (i kap. 6, figur 6–1) att organisation och genomförande av svensk
VA-FoU baseras på en ”cluster”-modell där ”clustret”, som kallas Svensk VA-
Forsk (SVAF), sammansätts av regionala centra (SVAFnord, SVAFsyd, SVAFöst
och SVAFväst) och byggs upp kring de starkaste forskningsgrupperna inom VAteknik
och att dessa koordineras av en central SVAF ledning. SVAF föreslås bli
organiserat som en verksamhet ledd av en forskningsdirektör med en ledningsgrupp
bestående av centrumledarna och med en egen styrelse. De regionala centra
drivs av partner i ett förpliktande samarbete. Samarbetspartnerna förutsätts
vara regionens universitet/högskolor, forskningsinstitut, dominerande VA-verk,
andra VA-verk i samarbete och de leverantörsföretag som har en produktprofil

som stämmer överens med centrets kompetensprofil inom SVAF. Vilken organisationsform
som är mest lämpad, aktiebolag, stiftelse eller förening, förutsätts bli
klarlagt när man bygger upp SVAF. Det föreslås att Svenskt Vatten tar ledningen
för den process som behövs för att etablera SVAF.
10

Summary
The aim of this study was to analyze the Swedish research and development
within the area of water and wastewater engineering and specifically the interaction
of Swedish Water and Wastewater Association (SWWA) with its water and
wastewater R&D (W&W R&D).
The extent of Swedish W&W R&D is modest when related to the values that
the water industry in Sweden is managing and especially is the water and wastewater
engineering R&D modest. There are a number of research groups in the
country that are working on water and wastewater issues – so many that several
of them become subcritical in size also leading to suffering of the quality of the
R&D.
The water and wastewater engineering research is dominated by university research
groups. To a lesser extent than in many countries, research is carried out in
independent research institutes. The university research is by nature more basic
than applied. This has resulted in the comprehension within the W&W industry
that Swedish W&W R&D is too theoretical and little applicable for the W&W
industry. This comprehension is, however, not necessarily true.
Swedish research groups within the W&W area are not very active in international
net-works, for instance in projects within EU’s framework programs
for research. Swedish W&W R&D is also to a lesser extent than in many other
countries, innovative with respect to development of new processes and products
for the W&W supply industry. It has been innovative, however, in researching
new systems and concepts that are a result of political and public guidances – for
instance research aiming at ”the recycle society”.
Swedish W&W R&D is more oriented towards W&W treatment technology
than towards W&W systems technology (i.e. pipework technology, net analysis,
storm water technology etc). This is also true for that part of the W&W R&D
that SWWA is financing, which is primarily falling into the category of development
work. This development work is, however, very important for keeping
the wheels rolling in Swedish W&W R&D at this time. But it is far too small
to cover the needs of W&W R&D and will, quite naturally, have a tendency to
become too user-controlled.
There seems to be too little communication between the development work
that is financed by SWWA and the research carried out in the university groups
and in the institutes, which is mainly financed through public and international
funding (Formas, MISTRA, EU etc.).
In order to create a boost in Swedish W&W R&D one has to find a new
model for organization and implementation of W&W R&D in Sweden. Such
a model will have to be based on cooperation between many stakeholders. This
study examines a number of organization- and implementation models that are
in use in other countries and that may give inspiration for creating a sustainable
model in Sweden. The conclusion is, however, that one cannot go for one of these
models, but rather that one has to combine features from several.
A cluster model is proposed. The cluster is named Swedish Water and Wastewater
Research (shortened SVAF in Swedish) and composed of regional centers
(SVAFnorth, SVAFsouth, SVAFeast and SVAFwest) based on the strongest research
groups today and coordinated by one central SVAF managing leadership.
11

SVAF is proposed to be organized as one enterprise led by a research managing
director and a leadergroup composed of the director and the four center leaders
with its own board. The regional centers are operated by partners in a binding
cooperation. The partners are proposed to represent various stakeholders; the
dominating university in the region, central research institutes, the dominating
W&W works in the region, other W&W works and major companies in Sweden
that has a product profile in agreement with the major area of competence for
that particular center. This area of competence is to be agreed upon within the
SVAF organization.
What kind of partnership SVAF should be; a private or public company, a
foundation or an association has to be decided in the process leading to establishment
of SVAF.
It is proposed that Swedish Water takes leadership responsibility in this process.
12

Utvidet sammendrag
Denne utredningen har følgende formål:
Utredningen syfte är att ge Svenskt Vatten underlag
för att maximera nyttan för VA-branschen av samarbetet
med forskarvärlden. Nedanstående huvudfrågeställningar
skal med hjälp av delfrågeställningarna under
respektive avsnitt leda fram till konkreta förslag.
• Hur ser Svenskt Vattens medlemmars behov av FoU
och kompetensförsörjning ut?
• Hur kan FoU inom högskole- och universitetsvärlden
drivas för att på bästa sätt tillgodose branschens
behov samtidigt som arbetsvillkoren för högskolor
och universitet kan tillgodoses? Hur kan den akademiska
forskningen påverkas i ett för branschen positivt
sätt?
• Hur tillgodoses medlemmarnas önskemål om tillämpade
utvecklingsprojekt?
• Vilken är och bör Svenskt Vattens roll vara?
Utredningen bör genomgående särskilja de kommunala
VA-verken och andra aktörer inom VA avseende
behov, krav, styrning och finansiering.
Många av frågeställningarna går in i varandra. Utredningen
har fritt val att strukturera om upplägget.
Oppdragsgiver og oppdragstaker ble enige om at utredningen
skal dekke følgende punkter:
• Bakgrunnen for arbeidet (formål, opplegg, definisjoner)
• En beskrivelse av utviklingen av svensk VA-FoU
(historisk utvikling, VA-Forskningen i Sverige i
dag, strategisk satsning/nasjonal ambisjon, finansiering,
internasjonalt samarbeid, kvalitet, omfang
og karakterisering (grunnforskning/anvendt
forskning/ utvikling etc.)
• Behovet for VA-FoU i Sverige (for svensk VA-industri,
dvs. Svenskt Vattens medlemmer, leverandører
til svensk og internasjonal VA-industri, for
utdanning av personell til svensk og internasjonal
VA-industri)
• En kritisk vurdering av opplegget (organisasjon,
arbeidsmåte, ambisjon etc.) for svensk VA-FoU i
dag (spredningen av VA-FoU institusjoner i Sverige,
fordeling mellom grunnleggende anvendt
forskning (doktorgrads-forskning) og industriell
anvendt FoU, strukturell og finansiell satsning i
forhold til behov og ambisjon, kommunikasjon
av svensk FoU til Svensk Vattens medlemmer og
omverdenen for øvrig
• Alternative opplegg (inklusive organisasjon og
arbeidsmåte) for svensk VA-FoU (eksempler på
ulike modeller for organisering av VA-FoU i andre
land, egnede organisasjonsmodeller for svensk
VA-FoU, anbefaling av organisasjonsmodell for
svensk FoU, nødvendige tiltak i den foreslåtte
modell)
• Svenskt Vatten’s rolle i utviklingen av svensk VA-
FoU (med bakgrunn i forslagene)
Man har valgt å benytte følgende definisjoner i utredningen
(kap.1.3):
VA-industrien – den virksomhet (privat, interkommunal
eller kommunal) som produserer og leverer
forsyningsvann til samfunnet (befolkning og
industri) og som samler inn og renser avløpsvann fra
samfunnet. Svenskt Vattens medlemmer utgjør altså
hoveddelen av VA-industrien i Sverige.
Leverandører til VA-industrien (VA-leverandørindustrien)
– som består av:
• VA-konsulentene (rådgivende ingeniørfirma innen
VA-teknikk)
• VA-leverandørindustrien – leverandører av produkter
(rør, maskiner, kjemikalier, elektronisk utstyr
etc.), prosesser (renseprosesser, dataprogrammer
etc.) og tjenester (rådgivning, kursvirksomhet
etc.) som benyttes av VA-industrien.
VA-bransjen – hele virksomhetsfeltet, som inkluderer
VA-industrien, leverandørene til VA-industrien
og dessuten institusjoner som driver undervisning,
forskning og utvikling (FoU) innen VA-teknikk.
I utredningen er følgende begrep brukt om de
ulike former for læresteder:
• Universiteter – institusjoner som gir høyere grads
utdanning, dvs master- (MSc) eller sivilingeniørsutdanning
og doktorgradsutdanning (PhD) – eksemplevis
LTU, KTH, CTH, etc. I noen sammenhenger
kan vi også ha brukt formuleringen
teknisk høgskole om slike institusjoner ettersom
det er et vanlig uttrykk i Sverige
• Ingeniørhøgskoler – institusjoner som gir lavere
grads utdanning, dvs bachelor-grad (BSc), vanligvis
en 3-årig teknisk utdanning, som kvalifiserer
til MSc-studier ved universitetene.
Man har i rapporten i tillegg diskutert FoU begrepet
og definert grunnforskning, anvendt forskning,
13

utviklingsarbeid samt VA-Forskning og utvikling
(VA-FoU).
I kap 2 av utredningen er det gitt en beskrivelse
av svensk VA- FoU og utviklingen i denne fram til i
dag, oppsummert på følgende måte:
• Universitetsforskningen er spredd på svært mange
forskningsgrupper. Hver av gruppene synes å bli
underkritiske mht størrelse og kompetanse noe
som har ført til at de hver på sin kant utvikler
sine spesialområder som de andre miljøene ikke
har kompetanse på. Dette fører i sin tur til lite
kommunikasjon universitetsmiljøene i mellom.
Det er et svært stort antall forskere i faste stillinger
i Sverige som arbeider med vannforskning, men et
relativt lite antall som arbeider med VA-teknikk.
Det er oppsiktsvekkende lav prioritering av VAteknikk
ved svenske universiteter – sett i lys av VAteknikkens
betydning i samfunnet og de verdier
som VA-industrien forvalter. Universitetsforskningen
lider under det faktum at en større del av
lønnen til forskerne (fra professorer til doktorander)
må bringes tilveie gjennom eksterne midler
og at ”over-head” til universitetet nå oppleves som
urimelig høy av forskningsgruppene der.
• Sverige har i mindre grad enn i andre land såkalt
”instituttforskning”, dvs. forskning gjennomført av
institutter utenom universitetene. Når det gjelder
forskning innen det VA-tekniske området, er det
primært IVL og JTI som hører til denne instituttsektoren.
Disse instituttenes forskning innen VAteknikk
er imidlertid beskjeden.
• Den FoU som utføres av VA-leverandørindustrien
i Sverige er ikke omfattende. Det drives likevel intern
FoU innen VA-teknikk i enkelte bedrifter (for
eksempel Kemira Water, AnoxKaldnes og andre).
Denne forskningen er selvsagt styrt av leverandørindustrien
selv. Det er et klart potensial til økt
samarbeid mellom VA-leverandørindustrien og
VA-industrien mht FoU innen VA-teknikk. Den
svenske VA-Forskningen er i sin alminnelighet lite
orientert mot innovasjoner i VA-leverandørindustri
– mindre enn i andre land det er naturlig å
sammenligne seg med.
• Det synes å være et visst misforhold mellom det
VA-bransjen (VA-industrien) i Sverige mener at
man har behov for innen VA-FoU og den VA-
FoU som faktisk bedrives.
• Den VA-tekniske forskningen i Sverige i er i større
grad rettet mot VA-renseteknologi (og konsekvenser
av vannkvalitet) enn mot VA-systemteknologi
(herunder lednings-teknologi, nettanalyse, overvannsteknologi
etc.). En av årsakene til dette kan
være at ingen av professorene i full stilling ved de
svenske universitetene har denne faglige orienteringen.
Det foregår imidlertid en betydelig ”system-forskning”
også innenfor VA-området, blant
annet forårsaket av de politiske strømninger i landet
(Kretsloppssamhället) og viktige FoU-program
som Urban Water.
• Den FoU som Svenskt Vatten Utveckling finansierer
er for tiden viktig for å holde VA-Forskningen
i Sverige i gang. Omfanget av denne forskningen
er imidlertid relativt beskjeden og har en tendens
til å bli for brukerstyrt.
• Svenske forskningsgrupper innen VA-teknikk er
i liten grad sentrale i de ulike EU-program med
relevans til VA-teknikk som foregår. Det antas at
én av årsakene til dette er den underkritiske størrelsen
på forskningsgruppene, noe som gjør det
vanskelig å gi seg i kast med forskningsbyråkratiet
i Brussel.
• Det er for liten kommunikasjon mellom den
forskningen som finansieres av Svenskt Vatten og
den øvrige forskningen – som i hovedsak drives
ved universitetene og finansieres av statlige og internasjonale
forskningsprogram (Formas, MIST-
RA, EU-program).
I kap 3 har man diskutert behovet for VA-FoU i
Sverige og Svenskt Vatten’s medlemmer sine holdninger
til FoU. Et flertall av medlemmene mener at
satsingen på FoU bør øke og man er beredt til å satse
i snitt 70 % mer (øre per person og år) enn i dag,
Man mener at videre arbeid med å forandre Svenskt
Vatten Utveckling var viktig ved gjennomføring av
tiltak som:
• Mer innflytelse til fagkomiteene
• Nærmere samarbeid med andre FoU-finansiører
• Mer samarbeid med Svensk VA-leverandørindustri.
• Mer sammenholdte program
• Gjennomgang og analyse av konsept og oppbygning
av VA-FoU i Sverige og særlig den som finansieres
av Svenskt Vatten Utveckling
En Norsk Vann (tidligere NORVAR) studie i Norge,
som også antas å være representativ i Sverige, har
vist at personell-mangel kan bli én av VA-bransjens
største utfordringer og at rekruttering dermed vil bli
særdeles viktig i årene som kommer. For å tiltrekke
14

seg ungdom til videre studier i VA-teknikk, må VAutdanningen
være av topp kvalitet og topp kvalitet
innebærer at undervisningen må være forskningsbasert.
Det betyr at også Svenskt Vatten må føle ansvar
for den FoU som foregår ved universitetene, ikke
bare for å løse kortsiktige behov i VA-industrien
men også for å sikre tilstrekkelig høy-kompetent rekruttering
til bransjen.
Det er i kap 3 pekt på at svensk VA-leverandørindustri
må bedre sin innovasjonsevne for å kunne
være konkurranse-kraftig i et globalisert marked.
Dette er erkjent og opprettelsen av Swentec AB er
et bevis på det. For å styrke innovasjonsevnen innen
VA-leverandørindustrien, må VA-FoU styrkes. Noe
av denne FoU vil industribedriftene selv gjennomføre,
men en vesentlig del bør gjennomføres i samarbeid
med ulike forskningsgrupper. Koplingen
mellom universitetenes forskningsgrupper og VAleverandørindustrien
i Sverige synes i dag å være for
tilfeldig og svak og det er behov for systemer og mekanismer
som styrker denne.
I kap 4 gjennomgår man kritisk opplegget (organisasjon,
arbeidsmåte, ambisjon etc.) for svensk
VA-FoU i dag og man peker på at:
• Den store spredningen av VA-FoU i Sverige og
det store antallet av forskningsgrupper som arbeider
med VA-spørsmål, er en hemsko for et løft av
svensk VA-FoU og det er nødvendig med aktive
grep for å forandre denne situasjonen
• Den dårlige koplingen mellom grunnleggende anvendt
forskning, som primært finner sted på universitetene
og den industrielt, anvendte forskningen
(som dels utføres av VA-verkene selv, dels av konsulenter
i VA-bransjen og dels av VA-leverandørindustrien)
kan bare bedres dersom alle disse interessentene
koples sammen i forpliktende samarbeid
I kap 5 beskrives og diskuteres en rekke modeller
for organisasjon og gjennomføring av VA-FoU, med
eksempler fra en rekke land
• Universitets-modellen – dominerer i Sverige.
I denne modellen baserer oppdragsgivere seg,
både offentlige og private, på forsknings-grupper
tilknyttet universitetene. Forskningsprosjektene
er ofte med å finansiere universitetsvirksomheten,
noe som betyr at forskningslederne (professorene)
må bruke mye av sin tid til akkvisisjon.
• Institutt-modellen – I denne modellen samles ofte
forskning i en bransje i et forsknings-institutt.
Dette kan være uavhengig av universitetene eller
ha en kopling til ett eller flere av disse gjennom
samarbeidsavtaler
• SINTEF-modellen – har sitt navn fra forskningsmiljøet
i Trondheim. I denne modellen er universitetsmodellen
og instituttmodellen koplet ved at
instituttet (SINTEF i Trondheim) samarbeider
forpliktende med universitetet (NTNU i Trondheim).
Samarbeidet kommer begge parter til
gode ved at NTNU-personell tar del i SINTEF’s
forskningsprosjekter og SINTEF-personell deltar
i NTNU’s undervisning. Begge drar nytte av laboratorier
og utstyr som dels eies av universitetet,
dels av SINTEF og dels er felleseie
• Senter-modellen – er karakterisert ved at man samler
kompetanse innen et (teknologi) område fordi
man her har spesielle forutsetninger for å utvikle
høy kvalitet på området. I tillegg til i Finland,
hvor man synes å legge opp til denne modellen
i stadig sterkere grad, har Australia en velutviklet
senter-modell gjennom sitt Cooperative Research
Centres (CRC) program.
• Industri/universitets-sentermodellen – en variant
av senter-modellen der (som oftest) et ledende industriselskap
eller flere går i tett samarbeid med én
(eller flere) universitetsforskningsgrupper ved ett
eller flere universitet. Eksempel her er Kompetenzzentrum
Wasser Berlin (KWB) som er et samarbeid
mellom universiteter og forsknings-institutter
i Berlin-regionen, Berlinwasser Group og Veolia
• Bransjeinstitutt-modellen – her går industrien i
en bransje (for eksempel VA-industrien i et land)
gått sammen om å danne sitt eget FoU-miljø/institutt.
Modellen ligner på institutt-modellen (se
over) men er forskjellig på den måten at forsknings-instituttet
er eiet av industrien selv eller
partnere i industrinettverk. Typiske eksemplet på
dette er KIWA i Nederland og TZW (Technologie
Zentrum Wasser) i Tyskland
• Program-modellen – er mye brukt i Europa (EU),
i Norden og i Sverige. I hovedsak går den ut på at
finansiørene av forskningen, det være seg offentlige
organer, forsknings-stiftelser, industri og andre,
blir enige om å satse på et felt og så bevilger man
penger til et program for dette satsingsområdet av
begrenset varighet (typisk ca 5 år eller 2x3år) som
forskningsmiljøer kan søke til for å få dekket ugiftene
til foreslåtte FoU-prosjekter.
• WSSTP-modellen – Innenfor EU har man etablert
en teknologiplattfom innen VA-teknikk,
Water Supply and Sanitation Technology Plat-
15

form (WSSTP). Hensikten er å lage et forum for
alle interessenter innenfor VA-området – ikke
minst med tanke på å fremme forslag til FoU
innen omtrådet. WSSTP er nå organisert som en
stiftelse med egne statutter. I Danmark vil man
bruke den danske vannplattformen som et virkemiddel
til å få forskning på sektoren initiert og
koordinert. Man trenger likevel institutter, sentre,
programmer etc. for å gjennomføre forskningen
Man diskuterer i kap 5 egnede organisasjonsmodeller
for svensk VA-FoU og konkluderer med at man
ikke kan satse på én av de skisserte modeller, men
på en kombinasjonsmodell der senter-modellen,
SINTEF-modellen og industri/universitetssentermodellen
kombineres.
I kap. 6 foreslås det et opplegg for organisering
og gjennomføring av svensk VA-FoU basert på en
“cluster”-modell. ”Clusteret”, som kalles Svensk
VA-Forsk (SVAF) sammensettes av regionale sentra
(SVAFnord, SVAFsyd, SVAFøst og SAVFvest)
bygget opp omkring de sterkeste forskningsgruppene
innen VA-teknikk og koordinert av én sentral
SAVF’s ledelse (SVAFK) (se figuren under).
SAVF foreslås organisert som én virksomhet ledet
av en forskningsdirektør med ledergruppe sammensatt
av senterlederne og med eget styre. De regionale
sentrene drives av partnere i et forpliktende samarbeid.
Hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig;
aksjeselskap, stiftelse eller forening forutsettes
avklart i prosessen frem mot opprettelsen av
SVAF.
Det foreslås at Svensk VA-Forsk’s koordinerende
ledelse (SVAFK) tillegges følgende oppgaver:
1. Koordinere FoU innen hele clusteret (SVAF)
– faglig og administrativt
2. Lede prosessen fram mot valg av satsings- og
kompetanseområder i de ulike sentra
3. Sørge for kontakt med bedrifter, VA-verk og undervisningsinstitusjoner
som ønsker å delta i, evt.
komme i kontakt med, SVAF’s virksomhet
4. Arbeide for finansiering av FoU – basert på bidrag
fra
a. Nasjonale forskningsråd (Formas, MISTRA
etc.)
b. Svenskt Vatten
c. EU og andre internasjonale organ (Nordisk
Råd etc.)
d. Svensk og internasjonal leverandørindustri
e. Andre oppdragsgivere, først og fremst VA-verk
i Sverige og andre land
AB
LTU
AB
KTH
IVL
AB
SV
VAV
SVAF
NORD
Luleå
VAV
SV
VAV
SVAF
ØST
Sthlm
Vatten
AB
AB
HS/U
LTH
AB
AB
Svensk
VA-forsk
koordinator
SVAFK
AB
CTH
Tema
Vatten
SMI
JTI
SMI
AB
SV
VAV
SVAF
SYD
Malmö
VAV
SV
VAV
SVAF
VEST
Gbg
Vatten
AB
HS/U
AB
Urban
Water
AB
HS/U
Swentec
AB
Skisse av oppbygning av det foreslåtte Svensk VA-Forsk.
16

Det antas at SVAFK må ha en stab på 2–4 personer
inkludert lederen (forskningsdirektøren) for hele
SAVF’s virksomhet. Forskningsdirektøren leder en
ledergruppe som består av vedkommende selv og
senterlederne for de fire foreslåtte SVAF-sentrene
og vedkommende står ansvarlig over for et styre for
SVAF. Ideelt sett har forskningsdirektøren vitenskapelig
kompetanse i VA-teknikk men enda viktigere
er det at vedkommende har erfaring fra nettverksorganisasjoner.
Det vil være en fordel om SVAFK sine
kontorer kunne plasseres i et VA-faglig miljø. Dette
kan for eksempel være Svensk Vatten’s kontorer.
Sentrene oppbygges organisatorisk av partnere
som inviteres til å delta i et forpliktende samarbeid
i senteret for en periode på 10 (evt. 5) år av gangen.
Forslag til sentrale senterpartnere:
• FoU-institusjonene ved regionens universitet
(KTH, CTH, LTH og LTU i figuren), representert
ved de forskningsgrupper ved universitetet
som har interesse av og kompetanse til å bidra
med FoU innen VA-teknikk
• FoU-institutter i regionen som arbeider med VAteknikk
(IVL, SMI, JTI etc. i figuren)
• det dominerende VA-verket i den regionen det
aktuelle forskningssenteret er geografisk plassert
(Stockholm Vatten, Göteborg Vatten, Malmö
VA-verk, Luleå VAV i figuren)
• øvrige VA-verk i regionen – medlemmer av Svensk
Vatten (angitt som SV VAV i figuren)
• VA-leverandørindustri – både den som hører til i
den aktuelle regionen, men også den som er spesielt
interessert i det aktuelle senteret pga dets faglig
profil (angitt som AB i figuren)
• andre institusjoner som finner det formålstjenlig
å delta i et forpliktende samarbeid i senteret,
f.eks. andre universiteter og ingeniørhøgskoler i
den regionen det aktuelle forskningssenteret er
geografisk plassert og som har aktivitet som har
tilknytning til VA-virksomhet.(HS/U i figuren)
Størrelsen på senteret, dvs. antallet partnere og omfanget
på FoU-satsingen innenfor et senter, avgjøres
av senterets egen ambisjon og fastlegges av senterets
styre i samarbeid med SVAF’s ledelse og SVAF’s styre).
Sentrenes faglige profil avgjøres av de styrende
organer i SVAF og de aktuelle SVAF-sentrene i fellesskap.
Styret for SVAF foreslås å bestå av:
1. Styreformann (oppnevnt av en forsamling bestående
av medlemmene i alle senterstyrene)
2. Lederen for hvert av sentrene
3. Én representant for de store VA-verkene (fortrinnsvis
én som også er senterstyre-representant)
4. Én representant for Svensk Vatten
5. Én representant for Finansieringsinstitusjonene
(fortrinnsvis den representant i Formas som har
ansvar for EU-forskningssamarbeidet)
6. Én representant for leverandør industrien (forslagsvis
representert gjennom NUTEK ved
Swentec AB)
SVAF’s forskningsdirektør er selv ikke med i styret
men har ansvaret for saksforberedelsene til styret
(tilsvarende en ”verkställande” direktør). SVAF’s ledelse
(dvs. forskningsdirektøren og hans ledergruppe)
har ansvaret for å trekke opp en strategi for SVAF’s
FoU-satsing både faglig og finansielt. Denne bør ha
et perspektiv på 10 (evt. 5) år og skal godkjennes og
vedtas av SVAF’s styre.
Hvert SVAF-senter foreslås ledet av en person
med vitenskapelig VA-kompetanse (professor eller
lignende) fortrinnsvis ansatt ved FoU-institusjonen
(universitet eller institutt). Lederen frikjøpes
fra den FoU institusjonen vedkommende er ansatt
i tilsvarende 25 % av full stilling for dekning av ledelsesoppgaver
ved senteret samt deltagelse i ledergruppen
for SVAF. Resten av forskerne ved senteret
forutsettes finansiert gjennom de FoU-prosjekter
senteret gjennomfører. Sentrene forutsettes å ha en
minimumsadministrasjon (en sentersekretær).
Hvert senter foreslås å ha et senter-styre med representanter
fra de samarbeidende partnerne i senteret
(FoU-institusjonen, VA-verkene, bedriftene).
Formannen i styret velges av styret selv, men det foreslås
at styrelederen er en annen enn senterlederen og
at styrelederen gjerne kan komme fra det dominerende
VA-verket i regionen.
Det foreslås en 5x10 mill kr finansieringsmodell,
dvs. at finansieringsambisjonen skal være:
• 10 mill kr per år fra nasjonale forskningsråd (Formas,
MISTRA etc.)
• 10 mill kr per år fra EU-prosjekt
• 10 mill kr per år fra Svenskt Vatten
• 10 mill kr per år gjennom oppdrag fra de toneangivende
VA-verk som deltar i sentrene
• 10 mill kr per år gjennom oppdrag fra nasjonale
og internasjonale VA-bedrifter
dvs. totalt 50 mill svenske kroner per år fra eksterne
kilder.
17

I bilag 1 i rapporten er det – som et eksempel – foreslått
hvilke partnere som vil kunne tenkes å delta
i de ulike SVAF-sentrene og hvilke faglige hovedansvarsområder
som kan tenkes lagt til hvert senter.
Det presiseres imidlertid at valg av faglig hovedprofil
skal gjøres av SVAF selv og må være gjenstand for
en diskusjon der alle interessenter deltar i prosessen
frem mot en eventuell etablering av SVAF.
For å komme i mål med en eventuell etablering av
en Svensk VA-Forsk organisasjon, er det svært viktig
at noen tar lederskap i den prosessen som kan
føre fram til SVAF. Prosessen krever et betydelig
forarbeid som krever lederskap – et lederskap som
det foreslås at Svenskt Vatten tar – ettersom det er
VA-industrien (dvs. VA-verkene) som i ytterste konsekvens
er den som høster fruktene av en god og
bærekraftig løsning.
18

1 Bakgrunnen
for arbeidet
Svensk Vatten har gitt undertegnede (prof. Hallvard
Ødegaard, NTNU, Norge) i oppdrag å utrede FoU
innen VA-teknikk i Sverige og spesielt Svenskt Vattens
forhold til denne.
1.1 Formålet med utredningen
Utredningen har følgende formål:
Utredningen syfte är att ge Svenskt Vatten underlag
för att maximera nyttan för VA-branschen av samarbetet
med forskarvärlden. Nedanstående huvudfrågeställningar
skal med hjälp av delfrågeställningarna under
respektive avsnitt leda fram til konkreta förslag.
• Hur ser Svenskt Vattens medlemmars behov av FoU
och kompetensförsörjning ut?
• Hur kan FoU inom högskole- och universitetsvärlden
drivas för att på bästa sätt tillgodose branschens
behov samtidigt som arbetsvillkoren för högskolor
och universitet kan tillgodoses? Hur kan den akademiska
forskningen påverkas i ett för branschen positivt
sätt?
• Hur tillgodoses medlemmarnas önskemål om tillämpade
utvecklingsprojekt?
• Vilken är och bör Svenskt Vattens roll vara?
Utredningen bör genomgående särskilja de kommunala
VA-verken och andra aktörer inom VA avseende
behov, krav, styrning och finansiering.
Många av frågeställningarna går in i varandra. Utredningen
har fritt val att strukturera om upplägget.
• En beskrivelse av utviklingen av svensk VA-FoU
(historisk utvikling, VA-Forskningen i Sverige i
dag, strategisk satsning/nasjonal ambisjon, finansiering,
internasjonalt samarbeid, kvalitet, omfang
og karakterisering (grunnforskning/anvendt
forskning/ utvikling etc.)
• Behovet for VA-Fou i Sverige (for svensk VA-industri
(Svensk Vattens medlemmer), leverandører
til svensk og internasjonal VA-industri, for utdanning
av personell til svensk og internasjonal VAindustri)
• En kritisk vurdering av opplegget (organisasjon,
arbeidsmåte, ambisjon etc.) for svensk VA-FoU i
dag (spredningen av VA-FoU institusjoner i Sverige,
fordeling mellom grunnleggende anvendt
forskning (doktorgrads-forskning) og industriell
anvendt FoU, strukturell og finansiell satsning i
forhold til behov og ambisjon, kommunikasjon
av svensk FoU til Svensk Vattens medlemmer og
omverdenen for øvrig
• Alternative opplegg (inklusive organisasjon og
arbeidsmåte) for svensk VA-FoU (eksempler på
ulike modeller for organisering av VA-FoU i andre
land, egnede organisasjonsmodeller for svensk
VA-FoU, anbefaling av organisasjonsmodell for
svensk FoU, nødvendige tiltak i den foreslåtte
modell)
• Svenskt Vatten’s rolle i utviklingen av svensk VA-
FoU (med bakgrunn i forslagene)
1.3 Definisjoner
Det er hensiktsmessig at man klargjør begrepene
som benyttes i denne utredningen.
1.3.1 VA-industrien
1.2 Opplegget for utredningen
Oppdragsgiver og oppdragstaker ble enige om at utredningen
skal dekke følgende punkter:
• Bakgrunnen for arbeidet (formål, opplegg, definisjoner)
I denne utredningen brukes VA-industrien om den
virksomhet (privat, interkommunal eller kommunal)
som produserer og leverer forsyningsvann til
samfunnet (befolkning og industri) og som samler
inn og renser avløpsvann fra samfunnet. Svenskt
Vattens medlemmer utgjør altså hoveddelen av VAindustrien
i Sverige.
19

1.3.2 Leverandører til VA-industrien
(VA-leverandørindustrien)
Dette begrepet innbefatter:
• VA-konsulentene (rådgivende ingeniørfirma innen
VA-teknikk)
• VA-leverandør industrien – leverandører av produkter
(rør, maskiner, kjemikalier, elektronisk utstyr
etc.), prosesser (renseprosesser, dataprogrammer
etc.) og tjenester (rådgivning, kursvirksomhet
etc.) som benyttes av VA-industrien.
1.3.3 VA-bransjen
VA-bransjen blir i denne rapporten brukt om hele
virksomhetsfeltet, som inkluderer VA-industrien,
leverandører til VA-industrien og dessuten institusjoner
som driver undervisning, forskning og utvikling
(FoU) innen VA-teknikk.
1.3.4 Lærestedene
I utredningen vil følgende begrep bli brukt om de
ulike former for læresteder:
• Universiteter – institusjoner som gir høyere grads
utdanning, dvs master- (MSc) eller sivilingeniørsutdanning
og doktorgradsutdanning (PhD) – eksemplevis
LTU, KTH, CTH, etc. I noen sammenhenger
kan man også ha brukt formuleringen
teknisk høgskole om slike institusjoner ettersom
det er et vanlig uttrykk i Sverige
• Ingeniørhøgskoler – institusjoner som gir lavere
grads utdanning, dvs bachelor-grad (BSc), vanligvis
en 3-årig teknisk utdanning, som kvalifiserer
til MSc-studier ved universitetene.
1.3.5 FoU
FoU-begrepet blir ofte brukt i mange ulike betydninger
og det trengs en presisering her. OECD har
utarbeidet retningslinjer for hva forsknings- og utviklingsarbeid
(FoU) skal være og vi vil bruke disse
definisjonene her.
Grunnforskning: «eksperimentell og teoretisk
virksomhet som primært utføres for å erverve ny viten
om grunnlaget for fenomener og observasjoner
uten sikte på særskilte praktiske mål eller anvendelser».
Grunnforskning er en nødvendig forutsetning
for annen forskning, en investering i fremtiden.
Den bidrar til å vedlikeholde, foredle og utvide den
nasjonale kunnskapsbasen man trenger for å møte
morgendagens utfordringer. Den er også nødvendig
for å kunne følge med i og delta i den akselererende
kunnskapsutviklingen internasjonalt. Grunnforskning
er også viktig for samfunnets evne til kritisk
selvrefleksjon.
Grunnforskning kan videre inndeles i fri og strategisk
grunnleggende forskning. De to formene stiller
forskjellige spørsmål og er derfor gjensidig avhengig
av hverandre.
Fri grunnforskning (OECD: Pure basic research)
er forskning utført med sikte på utvikling av ny
kunnskap uten sikte på langsiktig økonomisk eller
sosial nytte, og uten at noe aktivt gjøres for å anvende
resultatene på praktiske problemer, eller for
å overføre resultatene til sektorer som er ansvarlige
for å anvende disse. Den frie grunnleggende forskningen
drives av nysgjerrighet og en søken etter forståelse
for forståelsens egen skyld.
Strategisk grunnforskning (OECD: Oriented basic
research) er forskning utført i forventning om at den
vil skape en bred kunnskapsbasis som antakelig vil
danne bakgrunn for løsningen av foreliggende eller
forventede problemer eller muligheter i nåtid eller
fremtid. Denne typen forskning drives av mer praktiske
behov og innebærer en mer systematisk leting
etter ny kunnskap for å løse spesifikke problemer.
Anvendt forskning er virksomhet av original karakter
for å erverve ny viten, først og fremst rettet
mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.
Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som
anvender eksisterende kunnskap fra forskning og
praktisk erfaring, og som er rettet mot:
• å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer,
produkter eller innretninger, eller
• å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser,
systemer eller tjenester.
1.3.6 VA-Forskning og -utvikling (VA-FoU)
I den grad det foregår grunnforskning som er direkte
relevant for VA-industrien er dette strategisk
20

grunnforskning. I all vesentlig grad dekkes imidlertid
VA-industriens kunnskapsbehov gjennom anvendt
forskning (tillämpad forskning) og utvikling.
Etter disse definisjonene vil vi finne at nesten all
VA-teknisk forskning faller under kategoriene anvendt
forskning eller utvikling. Det kan være hensiktsmessig
å foreta et skille mellom:
• Grunnleggende anvendt VA-teknisk forskning – som
ligger nærmere den strategiske grunnforskning og
som i all vesentlig grad produseres av doktorander
og andre forskere på universitetene – basert
i hovedsak på et ønske om å erverve mer viten
på VA-området. Målet med forskningen og metodene
som brukes er bestemt av forskeren selv.
De akademiske krav som settes til den forskning
som skal lede fram til en doktorgrad, kan gjøre at
denne oppfattes som mer grunnleggende enn den
anvendte forskning, som ikke har et slikt siktemål.
• Praktisk anvendt VA-teknisk forskning – som ligger
nærmere utviklingsarbeid og som oftest er oppdragsorientert
(dvs. finansiert av andre enn den institusjonen
der forskningen foregår). Denne type
anvendt VA-teknisk forskning drives i større grad
av frittstående forskningsinstitutter/forskningsselskaper,
av anvendte forskningsenheter (sentra o.l.)
ved universitetene eller av industribedrifter. Målet
med forskningen er som oftest satt opp av andre
enn forskeren selv.
Peter Balmér har i et foredrag for VAV i 1985 også
brukt begrepet rasjonaliseringsarbeid som er definert
som: systematisk utnyttelse av vitenskapelig og
annen kunnskap for å oppnå forbedring eller effektivisering
av allerede pågående virksomhet.
Jeg føler imidlertid at dette i hovedsak er dekket
opp av det andre punktet under definisjonen av
utviklingsarbeid og vil ikke benytte dette begrepet i
det følgende.
Det fremgår av Svenskt Vatten’s egne dokumenter
(Verksamhetsplanen) at Svenskt Vattens’s medlemmer
ønsker mer anvendt forskning. Det er ting
som kan tyde på at man bruker dette begrep om det
som egentlig er utviklingsarbeid (eventuelt praktisk
anvendt VA-teknisk forskning) og står i motsetning
til det som skjer ved universitetene (grunnleggende
anvendt VA-teknisk forskning). Da er det viktig å
minne om at den praktisk, anvendte forskningen
sjelden blir god dersom den ikke bygger på grunnleggende
anvendt forskning og resulterer i produkt/
prosess-utvikling.
1.4 Svensk VA-industri
i perspektiv
En bransjes foredlingsverdi (förädlingsvärde) utgjøres
av de varer og tjenester bransjen produserer
minus dens innsatsforbruk, dvs verdien av tjenester,
råvarer, halvfabrikat og liknende som man bruker i
produksjonen.
I 2005 var det svenske bruttonasjonalproduktet
(BNP) 2735 milliarder svenske kroner og industriens
foredlingsverdi var 1861 milliarder. FoU utgjorde
2,88 % av BNP eller 4,4 % av foredlingsverdien.
For VA-industrien er foredlingsverdien ganske
nær omsetningen. Omsetningen er her regnet som
driftskostnadene av VA-anlegg som skal dekkes av
inntekter fra forbrukerne, i all vesentlig grad innkassert
via VA-gebyrene
Om vi antar at den totale FoU-innsats innen VAbransjen
(dvs både den som foregår ved universitetene,
FoU-instituttene, i VA-industrien og i VA-leverandørindustrien)
går opp mot 40–50 millioner
svenske kroner, så skulle det indikere en FoU-innsats
på 0,2–0,3 % av VA-bransjens foredlingsverdi,
dvs mindre enn 10 % av hva industrien generelt
bruker på FoU.
Ser vi dette i lys av at svensk VA-industri alene
omsetter for mer enn 15 milliarder svenske kroner
per år (14,3 milliarder i 2003) og at gjenanskaffelsesverdien
av svenske VA-anlegg er beregnet til ca 500
milliarder SEK, så er det ingen tvil om at innsatsen
i FoU innen svensk VA-bransje er langt mindre enn
hva den burde være.
21

2 En beskrivelse av
svensk VA-FoU og
utviklingen av denne
Peter Balmér har her bidratt med å gi en kort beskrivelse
av utviklingen innen svensk VA-teknikk
fra starten av 1960-tallet. Ettersom denne rapporten
primært skal leses av svensker, tas denne teksten
direkte inn (på svensk).
2.1 Historisk utvikling
Svensk forskning inom VA-området hade en blygsam omfattning
före mitten av 1960-talet. Den stöddes främst
av dåvarande Kungl. Väg- och Vattenbyggnadsstyrelsen.
Det fanns inga akademiska tjänster inom VA-teknik
vid högskolorna. Dåvarande Tekniska Forskningsrådet
utlyste år 1964 10 stycken tjänster som forskningsstipendiater
inom vattenområdet för en tid på tre år. Flera av
stipendiaterna hade VA-teknisk inriktning.
I slutet av 1960-talet och början av 1970-talet utvecklades
aktiviteten inom VA-området snabbt; Skogsindustrin
vattenlaboratorium breddades till att bli
Institutet för Vatten- och luftvårdsforskning, Naturvårdsverket
hade en aktiv grupp inom det kommunala
VA-området, vid Chalmers tekniska högskola tillsattes
en ordinarie professor i VA-teknik, Styrelsen för teknisk
utveckling och Byggforskningsrådet stödde forskning
inom VA-processer respektive urbanhydrologi och även
Naturvårdsverket bidrog med stöd till VA-teknisk forskning,
Lunds Tekniska Högskola fick en universitetslektor
i VA-teknik. I mitten av 1970-talet fanns livaktiga
forskningsmiljöer vid de tekniska högskolorna i Stockholm,
Göteborg och Lund. Nästan samtidigt som dessa
miljöer var väl etablerade minskade möjligheterna att
söka medel för forskning. I stället inleddes en era med
riktades insatser.
Naturvårdsverket initierade i slutet av 1970-talet
Sewage Works Evaluation Project (SWEP) tillsammans
med Svenska Vatten- och avloppsverksföreningen. Som
namnet anger var det inget egentligt forskningsprojekt
utan en verksamhet som utvärderade funktionen hos
den nya generation reningsverk som nyligen byggts.
Styrelsen för teknisk utveckling (STU) initierade
i början 1990-talet STAMP-projektet. Den bärande
idén bakom detta projekt var att på högskoleorter sätta
upp konsortier där mikrobiologer, styr- och reglertekniker
och processtekniker i nära samverkan skulle utveckla
kunskaper om reningsverk och hur dessa skulle
kunna styras. Att få folk från olika discipliner att utveckla
en verklig samverkan är inte enkelt men när
projektet avslutades 1996 hade nya intressanta samarbeten
utvecklats hos alla de fyra konsortierna.
När STAMP-projektet avslutades, fanns det en
stark vilja vid högskolorna att fortsätta på den inslagna
vägen men finansieringsmöjligheter saknades till dess
Miljöstrategiska forskningsstiftelsen, MISTRA, etablerades.
MISTRA arbetar med starkt sammanhållna
program och det program som kom igång skiljde sig
avsevärt från forskargruppens ursprungliga tankar. I
programmet Sustainable Urban Water Management,
som löpte mellan 1999 och 2005 var syftet att utvärdera
och utveckla långsiktigt hållbara VA-system.
I programmet var brett med deltagande av tekniker,
naturvetare och samhällsvetare.
Det som kännetecknat svensk VA-forskning under
de senaste decennierna är de olika satsningarna. Var
och en av dessa har varit lovvärd och positiv för de som
fått delta, varje satsning har dragit in en ny generation
kompetenta personer till VA-branschen. Mellan satsningarna
har möjligheterna till forskningsfinansiering
varit små och kontinuiteten vid högskolorna har saknats.
Kampen om anslag har tilltagit än mer genom att
många nya högskolor etablerats och många av dessa vill
ha en miljöprofil. Sedan 1990 har VA-branschen satsat
egna medel på utvecklingsarbete genom VA-Forsk,
numera Svenskt Vatten Utveckling. Här har det dock
varit tydligt uttalat att man stödjer utvecklingsarbete
inte forskning. Genom STAMP-projektet och VA-Forsk
och genom olika spontana kontakter har många samverkansprojekt
etablerats mellan VA-verk och högskolor.
Detta har varit positivt på många sätt men än mer
accentuerat det förhållandet att högskolorna fått allt
svårare att arbeta med långsiktiga forskningsprojekt.
I den senere tid er det kommet flere varsko fra sentrale
personer innen VA-miljøet i Sverige der det ropes et
varsko mht til utviklingen innen VA-teknikken. Det
kan for eksempel refereres til et innlegg av Thomas
Hellstrøm som ligger på Svensk Vattens hjemmesider.
Likeledes kan det henvises til et brev fra prof. em.
Gustaf Olsson til IWA’s nationalkomité för vatten. Begge
disse innleggende er kraftige utsagn om at svensk
VA-FoU utvikler seg i en uheldig retning.
22

2.2 VA-Forskningen i Sverige idag
I det følgende skal vi kort gå gjennom de FoU-miljø
innen VA-teknikk som synes å stå sterkest i Sverige i
dag og kort diskutere utviklingen av disse samt den
forskningsprofil de har – som et grunnlag for den
senere diskusjon om veier å gå for svensk VA-Forskning.
Informasjonen er i hovedsak innhentet fra institusjonenes
hjemmesider. I den grad institusjonenes
egen beskrivelse av virksomheten er gitt der,
er denne klippet inn i teksten (på svensk) slik den
fremkommer på hjemmesiden. Det er ikke foretatt
noen kvalitetssikring av disse beskrivelsene av andre
og det tas forbehold om at fremstillingen kan være
upresis eller utdatert.
Først skal vi imidlertid kort diskutere koplingen
mellom undervisning og forskning og undervisningens
betydning for forskning og vice versa.
2.2.1 Koplingen mellom
undervisning og forskning
Helt fra tidenes morgen har forskning og undervisning
på høyt nivå vært uadskillelig knyttet til hverandre.
Derfor må undervisning på høyt nivå (MScog
PhD-nivå) være forskningsbasert. Dette skiller
da universitetene (inkludert de tekniske høgskolene
som gir MSc- og PhD-grad) fra for eksempel ingeniørhøgskolene,
som i større grad driver en erfaringsbasert
undervisning.
I de senere år har diskusjoner om nivåer på lærestedene
vært preget av den såkalte Bologna-avtalen
i EU hvor man går inn for en todelt stige i
utdanningen – en 3-årig bachelor-utdanning som
kan skje både ved universitetene (inkludert de tekniske
høgskolene) og ved ingeniørhøgskolene og en
etterfølgende 2-årig masterutdanning, som i hovedsak
er forutsatt å skje ved universitetene. Disse kan
også tildele PhD-grader etter 3–4 års forskningsstudium.
I Sverige (som i Norge) har ikke dette opplegget
funnet sin endelige form. For eksempel har
Chalmers (som de fleste høyere læresteder i Europa)
gått inn for et slikt todelt BSc-/MSc-studium, mens
LTU (som NTNU-Trondheim) fortsatt holder på
den tradisjonelle utdanning mot sivilingeniør som
et uavbrutt 5 års-studium.
Valg av opplegg kan ha betydning også for VA-utdanningen
og dermed VA-Forskningen. I den tradisjonelle
5-års studiemodell, bygger man opp hele studiet
i et 5-års perspektiv, dvs. at man ikke behøver å
ta hensyn til at man skal ha en ferdig og for samfunnet
anvendbar utdanning etter BSc-studiet slik man
må i BSc-/MSc-modellen. Denne må da inneholde
både teoretiske og praktiske fag. Faren er da at BScutdanningen
som springbrett til MSc-utdanningen
kan bli for teoretisk orientert sammenlignet med
den mer praktisk orienterte ingeniørutdanningen
som man har hatt ved ingeniørhøgskolene tidligere.
Og tilsvarende er det en fare for at utdanningen av
sivilingeniører på masternivå kan lide av at BSc-utdanningen
jo nødvendigvis må ha et betydelig innslag
av praktiske fag. Fordelingen mellom teoretiske
og praktiske fag i studieløpet må dermed endres i
forhold til hvordan det tradisjonelt har vært.
Dette er en omfattende problemstilling som vi
ikke skal gå nærmere inn i her, men det kan være
trekk i tiden som tyder på at grunnleggende kunnskaper
innen matematikk, fysikk, mekanikk, hydromekanikk,
vannkjemi, mikrobiologi, hydrologi osv
må vike plass i VA-ingeniørens studium til fordel for
mer anvendte emner. Det er ingen tvil om at en slik
utvikling vil være meget uheldig for VA-bransjen
på sikt. Derfor er det viktig, når man analyserer og
diskuterer FoU innen VA-området, at man samtidig
diskuterer undervisningen innen området. Alle
må legge vekt på langsiktighet i denne diskusjonen
og ikke bli preget av konjunkturer og populistiske
holdninger innen politikk og samfunnsliv.
Det er viktig for VA-bransjen at man sørger for
en MSc-/siv.ing.-utdanning som er tilstrekkelig omfattende
og har tilstrekkelig kvalitet. Likedan er det
av avgjørende viktighet at man har tilbud innen VAteknikk
på PhD-nivå og dette krever aktive FoUmiljø
ved universitetene. I et land som Sverige, med
mange universiteter spredd over hele landet, kan det
bli nødvendig å samarbeide om forskerutdanningen
(PhD-utdanningen) gjennom såkalte forskerskoler.
På dette området ligger det også til rette for et nordisk
samarbeid.
2.2.2 Luleå Tekniske Universitet, LTU
Luleå Tekniske Universitet driver forskning innen det
tekniske og det humanistisk/samfunnsvitenskapelige
23

området. Forskningen omfatter 70 ulike forskningsfelt
som er samlet i 15 institutioner. Forskningen er
i henhold til universitetet selv i hovedsak anvendt
og kjennetegnes av et grenseoverskridende samarbeid
innenfor universitetet i nært samarbeid med
næringsliv og samfunn.
Forskningsemnet VA-teknikk (Stadens Vattensystem)
er organisasjonsmessig plassert under Institutionen
för samhällsbyggnad, Avdelning för Arkitektur
och Infrastruktur. Forskergruppen innenfor
VA-teknikk sitt arbeidsområde er som følger:
• VA-avdelningen har som huvudforskningsområden
VA-teknik i kallt klimat samt småskalig VA-teknik
• Vad gäller det kalla klimatet pågår projekt om alternativa
dagvattensystem. Vidare undersöks den urbana
snöns kvalitet i samband med snösmältningsavrinningen
liksom utformning och lokalisering av
snödeponier.
• Inom småskalan pågår arbete med att utveckla
dammsystem för avloppsvattenbehandling.
Gruppen arbeider dessuten med klimatilpassning av
VA-systemene og med ledningsteknologi med fokus
på drift- og vedlikehold.
Gruppen ledes av professor Maria Viklander og
har en adjungerad professor (Gilbert Svensson), en
universitetslektor og en adjungerad universitetslektor
og for tiden 6 doktorander. Prof. Jørgen Hanaeus,
som var leder av VA-virksomheten ved LTU i
mange år, har nå administrative oppgaver ved Institutionen
för samhällsbyggnad, Avdeling för Arkitektur
og infrastruktur og synes ikke å være like aktiv i
forskergruppen innen VA-teknikk som tidligere.
Det kan synes som om fagfeltet VA-teknikk har
blitt nedprioritert innenfor LTU. Organisatorisk er
for eksempel dette fagfeltet plassert på nivå (som
forskergruppe) under det for Avfallsteknik som er
en avdelning på linje med Arkitektur og infrastruktur.
Dette hevdes imidlertid å være en temporær situasjon
og institutionen arbeider i retning av flere
større avdelinger med et antall forskergrupper som
hver og én skal ledes av en professor.
Undervisningstilbudet innen VA-teknikk ved
LTU er godt og relativt bredt. Forskningsinnretningen
synes derimot å være svært smal; VA-teknik
i kaldt klima (spesielt orientert mot overvannsteknologi)
og Småskalig VA-teknik. Faren med å ha en
såpass smal innretning på forskningen er at miljøet
stort sett får inspirasjon fra andre likeartede miljøer
(gjerne i andre land) og at man av den grunn kan
miste noe av perspektivet i forskningen.
Universitetet har satset på å dekke sentrale deler
av fagfeltet med adjungerade stillinger (professor og
universitetslektor) noe som også er et tegn på at man
ikke riktig satser på VA-teknikk ved LTU.
2.2.3 Kungliga Tekniska Høgskolan,
Stockholm (KTH)
Ved KTH finner man forskningsgruppen för VA-teknikk
under Institutionen för Mark och vattenteknik
underlagt Skolan för arkitektur och samhällsbyggnad.
Fra hjemmesiden kan man finne følgende informasjon
om gruppen:
Forskningsgruppen är teknikorienterad med syfte
att utveckla och tillämpa grundläggande kunskaper för
att förbättra olika funktioner vid kommunal vatten-,
avlopps- och avfallshantering. Fokus inriktas mot olika
behandlingsmetoder kombinerat med återvinning av
resurser för att underlätta kretslopp i samhället. Både
avancerade tekniska och naturbaserade metoder studeras.
Intresse riktas också mot samspel mellan vatten,
avfall och energi för att förbättra systemfunktionen för
samhällets infrastruktur.
Ämnesområden av speciellt intresse för forskning,
utveckling, utbildning och samarbete är:
• Avancerad behandling av olika vattentyper som råvatten,
avloppsvatten, dagvatten och lakvatten och
kombinerad med olika vattenanvändningar som infiltration,
bevattning och värmeåtervinning
• Naturbaserade och ekoteknologiska metoder för vatten,
avloppsvatten, dagvatten och avfallsbehandling
och användning
• Behandling av slam och kommunalt avfall med speciell
inriktning mot återvinning av energi och näringsämnen
• Materialnedbrytning och korrosion samt användning
av restprodukter för materialproduktion vid
vatten- och avfallshantering
• Kommunal ekologi med fokus på samspel mellan
olika vattentyper, avfalls- och energisystem för en förbättrad
systemfunktion för samhällets infrastruktur.
Forskergruppen består av 3 faste forskere med dosent
Elzbieta Plaza som leder. I tillegg er Bengt Hultman
(professor emeritus i miljövård/miljövårdsteknik)
og affilerad professor Alf Gøran Dahlberg tilknyttet
24

gruppen. Man har for tiden 2 interne og 7 eksterne
doktorander, majoriteten av disse er utenlandske. I
de siste årene har man i snitt uteksaminert én doktorand
per år.
I tillegg til den ordinære undervisningen gir Institutionen
för mark- og vattenteknik fra høstterminen
2007 et to-årig masterprogram i Vattensystemteknik,
på engelsk ”Water Systems Technology (WST)”, som i
betydelig grad er VA-teknisk orientert.
Av publikasjonslistene fra institutionen fremgår det
at gruppen i den senere tid har arbeidet mye med biologisk
rensing særlig av konsentrerte avløp (slamvann,
sigevann etc) og med flere problemstillinger knyttet til
slam. Gruppen synes å være den mest aktive i Sverige
på disse områdene. Det arbeides også med fjerning av
mikroforurensinger (famasøytiske restprodukter).
Gruppen har en overvekt av studenter og for så
vidt ansatte med bakgrunn utenfor Sverige. Dette
kan, i en viss grad, ha skapt avstand til Svenskt Vattens
medlemmer. Forskningsgruppen er imidlertid i
god kontakt med VA-verkene i Stockholm og med
Stockholm Vatten.
Gruppen har et tett samarbeid mot forskningsgrupper
i Polen gjennom et svensk-polsk samarbeidsprosjekt.
KTH har organisert en rekke kompetanseområder
og innenfor Skolan för industriell teknik och
management – ITM har man et Område för hållbar
utveckling hvor det finnes VA-teknisk relatert aktivitet,
f.eks.
• Miljøbioteknik – Naturliga reningsprosesser – ledet
av prof Gunnel Dalhammar
• Infrastruktur – Planering för et hållbart samhalle
– ledet av prof Folke Snickars
Det kan også finne andre kompetanseområder med
relevans til VA-teknikken
Det er oppsiktsvekkende at det største tekniske
universitetet i Sverige ikke har en mer profilert aktivitet
innen VA-teknikk og spesielt at man ikke har et
eget professorat innen fagfeltet. Dette har i betydelig
grad resultert i at man har valgt sektorielle satsinger,
dvs man har satset der det har vært studenter og
penger å få til dekning av doktorander etc. Man har
ved KTH definert sitt hovedområde innen forskning
til å være ”Kretsloppsanpassed avloppshandtering” som
jo er et resultat av de politiske strømninger som har
gjort seg gjeldende i Sverige de senere år.
2.2.4 Chalmers Tekniska Høgskola,
Gøteborg (CTH)
Forskningen innen VA-teknik ved CTH ligger organisatorisk
under Institutionen för Bygg och miljøteknikk,
Avdelningen Vatten Miljø Teknikk WET)
I henhold til egen hjemmeside beskriver Vatten
miljö teknik (WET) seg slik:
Vid Vatten miljö teknik bedrivs forskning och utbildning
inom vatten- och miljöteknik. Våra forskare
har kompetens inom vågor och hydraulik, processteknik,
systemanalys och miljövetenskap. Vi har som mål
att förstå och lösa ingenjörsvetenskapliga problem tillsammans
med problemägare inom vatten- och energisektorn.
Vår forskning är baserad på samarbete med och
finansiering från industri och problemägare, samt
samfinansiering och bidrag från forskningsråd. Vi har
identifierat följande forskningsområden där vi redan
är excellenta eller där vi har som mål att uppnå excellens:
• Samarbete med Gryaab (Ryaverkets avloppsreningsverk)
inom mikrobiologiska processer för att förbättra
avloppsrening.
• FRIST kompetenscentrum, för riskvärdering och
behandling av kontaminerade områden i samarbete
med GEO och med ekonomiskt stöd från Renova AB
och Stena Metall AB.
• Utveckling av numeriska modeller för simulering av
översvämningar orsakade av extrema händelser.
• Forskningsprogram med Svensk Vatten som stöd för
EUs vattendirektiv.
• Identifiering av transportvägar för global spridning
av miljöföroreningar.
• Bedömning och värdering av vattensystemens hållbarhet.
Vi har nära kopplingar till forskningen inom MIST-
RAs Urban Water program som har varit placerad
vid Bygg- och miljöteknik. Urban Water har bedrivit
forskning om framtidens hållbara vattensystem.
Vår forskningsexcellens inom vattensektorn har
styrkts internationellt via samarbete med SIDA genom
avancerade kurser för professionella inom vattensektorn.
Vatten miljö teknik har ett modernt och fullt utrustat
laboratorium för miljöanalyser och hydraulik.
Laboratoriet delas med GEO och har avancerade instrument
som t ex laser utrustning för ICP-MS och nya
rännor för demonstrationer inom hydraulik.
25

Avdelingen ledes av professor Greg Morrison. Hans
faglige profil er orientert mot bærekraftige akvatiske
system som inkluderer forskning både mht systemanalyse
av bærekraftighet og måletekniske studier i
akvatiske miljø.
Professor Lars Bergdahl er orientert mot Hydraulik
og Vattenbyggnad. Man har to assosierte professorer
nemlig Par Arne Malmquist som er biträdande
professor med hovedorientering mot VA-systemer
og Olof Bergstedt som er adjungerad professor med
faglig orientering mot drikkevannsforsyning. De to
docentene, Sebastién Rauch og Britt-Marie Wilén
er faglig orientert mot hhv måleteknikk knyttet til
miljøet samt prosesser som kontrollerer skjebnen til
metaller i miljøet (Rauch) og avløpsrensing (Wilén).
Man har for tiden 5 doktorander. I henhold til egen
hjemmeside har avdelningen følgende forskningsområder:
• Förorenade områden. Vid vatten miljö teknik bedrivs
forskning inom förorenade områden med fokus
på transport av föroreningar i jord och vatten,
efterbehandlingstekniker, samt miljömätningar av
spårelement för att få en djupare förståelse för föroreningarnas
spridning och geokemiska processer.
• Systemanalys. Systemtänkande forskning för att
förstå urbana vattensystem ur ett helhetsperspektiv.
Detta innefattar hela den urbana vattencykeln och
inkluderar därmed frågeställningar inom vattenresurser,
dricksvatten, dagvatten och avloppsvatten.
Forskningen syftar till fördjupad förståelse för sambanden
mellan vattensystem och samhällets övriga
infrastruktur samt stadsplanering och konsumentaspekter.
• Vattenbyggnad. Forskningen inom vattenbyggnad består
av t.ex. modellering av vågor och flöden i kustnära
områden och älvar. Andra områden är vågkrafter på
fasta och flytande konstruktioner, hamnbyggnad, vågenergi
och vattenkraft. Även vattenflöden och blandningsprocesser
i VA-tekniska tillämpningar såsom dammar,
utjämningsmagasin och reservoarer studeras.
• Vattenprocessteknik. Inom området vattenprocessteknik
ingår utveckling av processer inom dricksvattenberedning
och avloppsvattenrening. Huvudområdena
är utveckling av avancerade filtreringstekniker,
biologiska processer för dricksvattenberedning samt
närsaltsreduktion och separation av suspenderat material
(biomassa) från behandlat avloppsvatten.
Går man gjennom publikasjonslistene fra institusjonen
de senere år, kan det synes som om den tradisjonelle
VA-teknikken (VA-systemer og VA-rensing)
har fått vike noe til fordel for forskning angående
spredning av forurensninger i vann og systemanalyse
i den urbane vannsyklusen.
CIT Urban Water Management AB
CIT Urban Water Management AB er et selskap
innenfor Stiftelsen Chalmers Industriteknik som for
en stor del bygget på kunnskap ervervet gjennom
forskningsprogrammet Urban Water. Selskapet beskriver
selv sin virksomhet som følger:
CIT Urban Water Management AB bedriver utrednings-
och utvecklingsverksamhet inom området strategisk
planering av framtidens uthålliga vatten- och
avloppssystem.
Företaget är ett forskarägt konsultbolag med sina
rötter i MISTRA-programmet ”Sustainable Urban
Water Management” (www.urbanwater.org). Huvudinriktningen
för verksamheten är att tillhandahålla
underlag för strategiska beslut om hållbara VA-system
med avseende på miljö, hygien, ekonomi, organisation,
brukare och teknisk funktion. Resultaten från forskningsprogrammet
används i hög grad, och kompletteras
med andra metoder och verktyg vid behov. En
ytterligare verksamhetsinriktning är vidareutveckling
av verktygen och erfarenhetsåterföring av gjorda tilllämpningar.
Verksamheten drivs till största delen med hjälp av
experter hämtade från Urban Waters nätverk. Dit hör
de största universiteten och högskolorna i Sverige, stora
och små konsultbolag, institut som Smittskyddsinstitutet
och Jordbrukstekniska institutet, och många andra
som aktivt medverkat i forskningsprogrammet. Genom
samverkan inom nätverket säkerställs ett informationsflöde
om de senaste rönen inom forskningen och de senaste
trenderna både nationellt och internationellt.
Kunder är idag till största delen svenska förvaltare
av VA-system. Projektgrupper med skickliga medarbetare
sätts samman så att kundens förväntningar uppfylls,
och ofta ingår kundens medarbetare på olika sätt
i projektgruppen.
2.2.5 Lunds Tekniska Høgskola (LTH),
Lunds Universitet, Lund
Lunds Tekniske Høgskola har 19 institutioner og 75
fagfelt. VA-relatert virksomhet finnes primært innen
forskningsområdet Teknisk Vattenressurlära og forskningsområdet
Kemiteknik (VA-rensing).
26

Hele VA-virksomheten var tidligere en del av Institutionen
för Teknisk Vattenressurslära, men den delen
som omhandler rensing av vann og avløpsvann
har nå blitt flyttet til Institutionen för Kemiteknik.
Forskningsområdet Teknisk Vattenressurslära (under
ledelse av prof. Lars Bengtsson) er nå organisert under
Institutionen för Bygg- och Miljøteknologi mens
VA-teknikk (under ledelse av prof Jes laCour Jansen)
er organsert i forskergruppen Vattenförsörjnings
och avloppsteknikk ved Institutionen för Kemiteknik.
I tillegg drives det VA-relatert forskning ved Institutionen
för Industriell Elektroteknik och Automation
(IEA) som i hovedsak er rettet mot styring og kontroll
av avløpsrenseprosesser.
Forskningsområdet Teknisk Vattenressurslära har
ifølge egen hjemmeside følgende forskningsområder
• Urban Hydrology & Hydraulics
• Surface Hydrology & Runoff
• Physical Limnology
• Coastal Engineering
• Atmospheric Hydrology
• Solute Transport in Soils
• Waste Management & Landfills
Av disse finnes den VA-relaterte forskningen
primært innen urban hydrologi og hydraulikk hvor
man i henhold til egen hjemmesiden arbeider med
avløpssystem, snøsmelting, økologiske system, fordelaktig
utnyttelse av overvann og beskyttelse av
drikkevannskilder.
Forskningsområdet Teknisk Vattensressurslära har
et stort antall doktorander (15–20) og fast ansatte
forskere, men det er kun en mindre del av aktiviteten
(slik den kan tolkes ut fra publikasjonslistene)
som går i retning av tradisjonell VA-teknikk.
Forskergruppen for VA-teknikk ved Institutionen
för kemiteknik ledes av prof. Jes laCour Jansen og i
tillegg arbeider universitetslektor Karin Jönsson og
universitetslærer Viveka Lidström i gruppen, hvor
man ved inngangen til 2008 har 4 doktorander.
I henhold til egen hjemmeside (http://www.vateknik.lth.se/)
er forskningen i gruppen primært
rettet mot teknologier for avløpsrensing, herunder
biologisk næringsstoff-fjerning, slambehandling og
separasjonsprosesser. Man arbeider også med kjemiske
oxidasjonsprosesser med tanke på fjerning av
organiske miljøforurensninger (legemiddelrester).
Gruppen legger vekt på tett samarbeid med VA-industrien.
Ved Institutionen för Industriell Elektroteknik och Automation
(IEA) har det under Gustaf Olsson (nå professor
emeritus) sin ledelse blitt bygget opp en forskningsgruppe
som i hovedsak er rettet mot styring
og kontroll av avløpsrenseprosesser. Virksomheten i
denne gruppen har stått for en betydelig del av VA-
Forskningen i Sverige i de senere 10–15 år og har hatt
stor innflytelse også innen internasjonal forskning
på dette feltet. Det kan imidlertid nå virke som om
denne aktiviteten er noe redusert etter at Olsson gikk
av for pensjon men den drives videre under ledelse av
universitetslektor docent Ulf Jeppsson.
2.2.6 Linköping Universitet (Tema Vatten)
Ved Linköping universitet har man en institusjonskonstruksjon
som man kaller Tema. Det er en tocampus
institusjon for undervisning og forskning.
Tema tilhører det filosofiske fakultetet ved Linköping
universitet men forskerne her deltar også i samarbeidsprosjekt
med de andra fakultetene.
Av interesse for VA-teknikken er Tema Vatten.
Forskningen her er mest orientert i retning av samfunnsvitenskap
der naturvitere, samfunnsvitere og
humanister samarbeider om vannspørsmål. Man
har også arbeidet mye med analyser av vann- og
marksressurser samt analyser av materialbalanser og
omsetning av ulike stoffer i miljøet og i samfunnet.
Tema Vatten driver i liten grad det vi vil kalle tradisjonell
VA-teknikk. Professor Anna Ledin er imidlertid
nylig ansatt som professor ved Tema Vatten.
Hun har bakgrunn som professor ved DTU i Kjøbenhavn
hvor hun fortsatt har deltidsstilling. Her
arbeidet hun med spørsmål som er sentrale innenfor
VA-teknikken, herunder identifikasjon og håndtering
av organiske miljøgifter.
Tema Vatten har totalt sett et stort antall doktorander
og forskere men relativt få som arbeider med
tradisjonell VA-teknikk.
2.2.7 Vannforskning ved andre universitet
Det forgår vannforskning ved en rekke andre universitet
og høgskoler i Sverige, bl.a. ved
• Gøteborgs universitet
• Stockholm universitet
27

• Uppsala Universitet
• Sveriges Lantbruksuniversitet
• Umeå Universitet
Felles for vannforskningsvirksomheten ved disse
universitetene er at den er mer naturvitenskapelig
innrettet enn teknisk. Det er klart at man innen VAteknikken
ofte har behov for kompetanse innen de
naturvitenskapelige områder, men dette vil vi ikke
gå inn på her.
Flere ingeniørhøgskoler har emner på sitt forskningsprogram
som tangerer VA-teknikken, for
eksempel har Høgskolan i Kalmar en virksomhet
innen Miljøteknik (innenfor Teknik och datavetenskap)
der man har arbeidet med rensing av sigevann
(lakvatten) fra avfallsplasser.
2.2.8 IVL Svenska Miljöinstitutet AB
Såkalt ”instituttforskning” (se kap 5) forgår i langt
mindre grad i Sverige enn i sammenlignbare land.
Ett slikt institutt (som riktignok nå er organisert
som et aksjeselskap) er IVL Svenska Miljöinstitutet
AB. IVL hadde sin opprinnelse i Skogsindustriens
vattenlaboratorium og har fra starten av vært orientert
mot løsning av industriens vannproblemer. I
dag arbeider IVL med grunnleggende og praktisk
anvendt forskning innen hele miljøområdet. Forskning
og utvikling utgjør vel 50 % av den samlede
virksomheten ved IVL, og utgjør dermed en viktig
del av IVLs finansielle basis.
En stor del av forskningen drives som såkalt samfinansiert
forskning, dvs forskning som staten och
næringslivet sammen kommer overens om og finansierer.
Hensikten med den samfinansierte forskningen
er å forske på spørsmål som er av stor interesse for
næringslivet men som også har en generell relevans
for samfunnet. Bedriftenes innsatser kan da motfinanseres
med statlige midler. I tillegg driver IVL
ren oppdragsforskning. Denne typen av forskning
utføres på oppdrag av eksterne kunder, som enkeltstående
bedrifter eller hele bransjer.
IVL arbeider med miljøteknikk i hele sin bredde
og har hatt en relativt lav aktivitet innen VA-teknikk.
Hovedfokus er på industriens miljøproblemer
og løsning av disse. Innen vannområdet synes det
særlig å være separasjonsteknikk innen vann- og avløpsbehandling
som er IVL’s kompetanseområde.
I løpet av de senere år har IVL arbeidet med problemstillinger
knyttet til utslipp av legemiddelrester
til VA-systemene.
Et forhold som kan ha betydning for den fremtidige
VA-Forskningen, er at IVL og KTH har
overtatt det såkalte Sjøstadsverket. Sjöstadsverket i
Hammarby sjöstad er et pilotanlegg i full skala (ca
600 pe) for studium av avanserte renseprosesser.
Anlegget ble bygget i 2002 for ca 30 mill svenske
kroner for rensing av avløpsvannet fra Hammarby
sjøstad – et nytt boligomåde hvor man har eksperimentert
med alternative infrastrukturer og som har
blitt benyttet av studenter og forskere ved KTH og
av leverandørindustri som har testet ut ulike utstyrskomponenter
her.
Stockholm Stad bestemte seg for å stenge pilotanlegget
for å spare driftskostnader. Et konsortium
ledet av KTH og IVL har overtatt ansvaret for
anlegget. I praksis er pilotanlegget overført til KTH
og IVL for 1 krone for et anlegg som hadde en nyanskaffelsesverdi
på omkring 30 millioner kroner.
Utfordringen blir nå å kunne drive og vedlikeholdet
anlegget. Det finnes ca 2 millioner kroner avsatt for
2008 (500.000 kr fra henholdsvis Svensk Vatten og
ITT Flygt og 1 million fra Naturvårdsverket). Det
er invitert til at private industribedrifter kan gå inn
og aktivt støtte KTH’s og IVL’s overtagelse av verket,
noe for eksempel ITT Flygt har gjort.
IVL synes å være den institusjon innen vannområdet
i Sverige som i størst grad deltar i internasjonale
forskningsprogram og –nettverk.
2.2.9 Smittskyddsinstitutet (SMI)
Smittskyddsinstituttet er et statlig institutt som befinner
seg i Solna. Instituttets statlige oppdrag er å
følge den epidemiologiske situasjonen i landet og i
samråd med andre initiere et motvirkende eller forebyggende
arbeide. Anvendt forskning er en viktig
del av oppdraget.
Ved SMI’s Avdelning för parasitologi, mykologi,
vatten och miljö finnes Sektionen för vatten og miljömikrobiologi
som ledes av Caroline Schönning.
Sentral person i VA-FoU her er professor Thor-Axel
Stenström. Seksjonen beskriver seg selv slik på sine
hjemmesider:
Sektionen för vatten och miljömikrobiologi består
idag av 10 personer som arbetar med smittskyddsfrågor
28

som rör dricksvatten, badvatten, process- och avloppsvatten
samt organiskt avfall. I vår verksamhet ingår
olika mikrobiella analyser av indikatororganismer och
viktiga patogener, till exempel Legionella, Giardia,
Cryptosporidium, tarmvirus och bakteriofager
Vi är ackrediterade av SWEDAC (nr 1510). På
uppdrag av smittskyddsenheterna deltar vi i smittspårningar
och utredningar om vattenburna utbrott tillsammans
med epidemiologiska avdelningen på Smittskyddsinstitutet.
Undersökningar av humant organiskt
avfall har blivit aktuella i samband med avloppslösningar
som syftar till ett ökat kretslopp av växtnäringsämnen.
Laborativa och konsultativa uppdrag samt utbildningar
inom området utförs efter kontakt med oss
Vi arbetar även med vatten och sanitet internationellt,
bland annat på uppdrag av SIDA. Vi har samarbetspartners
på flera universitet och högskolor både
i Sverige och utomlands och samordnar vår verksamhet
med nationella och internationella institutioner,
till exempel Livsmedelsverket, Naturvårdsverket och
WHO.
Innen forskningsgruppen er det for tiden 4 med
doktorgrad som samarbeider med ulike institusjoner
og universiteter i forbindelse med sin forskning.
Samarbeidet med internasjonale organ er omfattende.
Thor Axel Stenstöm fungerer for eksempel som
rådgiver for WHO innen området Vann/Sanitet og
Helse.
2.2.10 Institutet för jordbruks
och miljøteknik (JTI)
JTI – institutet för jordbruks och miljöteknik i Uppsala
arbeider med forskning, utvikling och informasjon
innen områdene jordbruks- och miljöteknikk samt
arbeidsmaskiner. Instituttets viktigste oppgave er,
i henhold til egen hjemmeside, å være en lenke
mellom forskning og næringsliv.
JTI har et forskningsområde som kalles Avfall och
avlopp under ledelse av Ola Palm. Virksomheten
beskrives som følger (utdrag of relevans for VA-teknikk)
på egne hjemmesider:
Vi arbetar med system och metoder för biologisk behandling
av källsorterat organiskt avfall, avloppsvatten
och stallgödsel. Vårt fokus ligger på tekniker som gör
det möjligt att återföra växtnäring från samhället till
jordbruket och skapa långsiktigt hållbara kretslopp.
Vi strävar efter att kombinera teoretisk forskning med
praktiskt, tillämpad verksamhet. Arbetet sker i laboratorie-
och pilotförsök, i fullstor skala samt genom simulering
via datormodeller. Med datorbaserade verktyg
kan vi bland annat utvärdera ny teknik för rening av
avloppsvatten eller olika alternativ för behandling av
avfall. Vi kan även göra bedömningar av miljöeffekter
och energieffektivitet. Med hjälp av systemanalyser och
beslutstödsystem tar vi fram underlag som utgör en bra
grund för beslut i avfalls- och avloppsfrågor.
Vi har omfattande erfarenhet inom områdena anaerob
behandling och utvinning av biogas ur organiskt
material som avfall och energigrödor. På JTI finns en
bred kompetens när det gäller teknik för spridning av
rötrester från biogasanläggningar, samt för bedömning
av rötrestens nytta som växtnäring. Vi arbetar även
mer frågor kring hantering och användning av slam
från avloppsreningsverk.
Vi utvecklar, utformar och utvärderar småskaliga
VA-system framförallt för enskilda fastigheter. Här
ingår bedömningar av miljöbelastning, energiåtgång,
möjligheter till återföring av växtnäring, användaraspekter
och ekonomi. I snart tio år har vi arbetat med
utveckling och utvärdering av anläggningar för våtkompostering
av klosettvatten.
På JTI finns både mikrobiologisk och processteknisk
kunskap. Vi har också ett väl etablerat och nära samarbete
med Institutionen för mikrobiologi vid SLU,
vilket ger möjlighet till omfattande analysarbete.
Her skal også nevnes den forskning ved Institutionen
för Lantbruksteknik ved SLU, Uppsala som drives av
prof. Håkan Jönsson og som er av interesse for VAbransjen.
2.2.11 VA-Forskning i leverandørindustrien
En rekke private bedrifter innen leverandørindustrien
til VA-industrien i Sverige, for eksempel Kemira,
ITT Flygt, AlfaLaval, AnoxKaldnes etc driver egenforskning
som kommer VA-industrien i Sverige til
gode. I en begrenset utstrekning deltar også noen av
disse selskapene i internasjonale forskningsprosjekter,
for eksempel i EU-prosjekter.
29

2.2.12 Oppsummering vedrørende
forskningsgrupper som arbeider
med VA-teknikk i Sverige
På bakgrunn av oversikten over, er det klart at det
finnes et meget stort, og ikke bærekraftig (hållbart)
antall forskningsgrupper i Sverige som arbeider med
VA-teknikk. Sannsynligvis er heller ikke oversikten
fullstendig idet det nok er grupper også knyttet til
ingeniørhøgskolene.
I forhold til omfanget av VA-Forskning og tilgangen
på FoU-midler innen VA-bransjen, er det
åpenbart at hver gruppe lett kan bli underkritisk i
størrelse og i kvalitet. Det må være et mål å forsøke
å få til en konsentrasjon både av forskningsgrupper
og av fagfelt de ulike gruppene befatter seg med får å
sikre et tilstrekkelig kvalitetsnivå på forskningen.
2.3 Organisering og finansiering
av Svensk VA-FoU idag
Vi kan ikke se at det foreligger noen overordnet
plan eller strategi for svensk VA-Forskning utover
den som er nedfelt innen Svenskt Vatten’s Verksamhetsplan.
Etter at funksjonstiden for MISTRA-programmet
Urban Water gikk ut i 2006, eksisterer det
heller ikke noe overgripende FoU-program innen
VA-teknikk.
Dette betyr at forskningsgruppene arbeider uavhengig
av hverandre og at de søker midler til sin
forskning gjennom de offentlige og private kanalene
som finnes.
I det følgende skal vi kort gi en oversikt over finansiørene
av FoU til VA-teknikk i Sverige og i særlig
grad gå inn på Svenskt Vatten Utveckling.
2.3.1 Finansiører av VA-Forskning i Sverige
I henhold til Svensk Forskning – Større forskningsfinansierer
(www.forskning.se) er Sverige ett av de
land i verden som satser mest penger på forskning
og utvikling (FoU) i forhold til BNP, nemlig 3,8 %.
Av dette svarer næringslivet for ¾ og universitets-/
høgskolesektoren for knapt ¼. De private selskapene
finansierer mestedelen av sin forskning selv, men
får også tilskudd fra staten og fra utlandet. Figur 2‐1
viserer finansieringen av FoU i Sverige.
Företagssektorn
63,2
Finansiärer
Från utlandet
7,1 därav
1,0 från EU
Staten 22,1
Offentliga
forskningsstiftelser
1,8
Privata fonder
och stiftelser 2,1
5,0 1,2 0,08
61,9 1,2 0,06
3,9 15,2 3,0
0,2 1,1 0,5
2,1
Övriga
offentliga 3,6
Universitet och
högskolor 20,8
Företagssektorn
71,8
Utförare
Figur 2‐1 Finansiering av FoU i Sverige i 2003, miljarder svenska kronor. Illustration (modifierad)
ur broschyren ”Svensk forskning – Större forskningsfinansiärer” (Vetenskapsrådet, 2005).
30

Den overveiende delen av den offentlig finansierte
forskning utføres ved landets universiteter og
høgskoler og en mindre del ved forskningsinstitutt,
noe som skiller Sverige fra svært mange andre land.
Dette gjelder også VA-Forskningen.
Den svenske VA-Forskningen er i hovedsak finansiert
fra følgende kilder:
a. Universitetene via intern lønn til forskere og
doktorander
b. Forskningsråd/Statlige forskningsfinansiører (FOR-
MAS, MISTRA etc.) gjennom program- og prosjektfinansiering
c. EU-kommisjonen gjennom program- og prosjektfinansiering
d. Svenskt Vatten Utveckling gjennom prosjektfinansiering
e. VA-industrien (VA-verkene) gjennom prosjektfinansiering
av oppdragsforskning
direkte (dvs. utenom SV Utveckling)
f. VA-leverandørindustrien gjennom prosjektfinansiering
av oppdragsforskning
2.3.2 Universitetene
doktorander som samtidig fungerer som vitenskapelige
assistenter. I tillegg har man ulike former for
strategiske stipendier som tildeles universitetene direkte
via statsbudsjettet og som institutionene kan
konkurrere om.
Det synes klart professorene i det svenske universitetssystemet
i enda større grad enn i de øvrige
nordiske land må selv skaffe tilveie eksterne midler
til sin egen lønn. Norske professorer må primært
skaffe eksterne midler for finansiering av forskere
(post doc’s, doktorander og andre) som kommer i
tillegg til den faste stab – og ikke til sin egen lønn.
Den ”over-head” som universitene krever inn fra
institutionene/forskningsgruppene er også økt betydelig
over de siste år, til et nivå som nå oppfattes
som urimelig av forskningsgruppene, som følgelig
får mindre forskning ut av en gitt bevilgning eller
som må skaffe en større bevilgning for å få gjennomført
et gitt forskningsrabeid.
Konsekvensen av dette i et land med svært mange
universitetsforskergrupper som arbeider med VAteknikk,
må bli stor konkurranse gruppene imellom
innad i landet (og lite samarbeid), en konkurranse
som blir ekstra arbeidskrevende når staben er liten.
I Sverige har man, i langt større grad enn i de andre
nordiske land, en situasjon der lønnen til forskere
og doktorander må dekkes gjennom eksterne midler.
Det betyr altså at enkelte professor, for eksempel,
bare får dekket 20–40 % av sin lønn gjennom institutionens
bevilgning og at resten forutsettes dekket
gjennom et forsknings-/oppdrags budsjett. For doktorander
må vanligvis 100 % av lønn og driftsutgifter
dekkes av slike eksterne prosjekt, selv om det
også finnes enkelte statsfinansierte stipendier.
I Norge, til sammenligning, vil den faste staben
normalt ha 100 % av sin lønn dekket over instituttbudsjettet.
For dette forutsettes det at vedkommende
skal drive ca 40 % undervisning, 40 % forskning
og 20 % annet (administrasjon etc.). Det er imidlertid
avsatt kun et mindre beløp til driftsutgifter til
forskning og det blir, som i Sverige, professorenes
ansvar å skaffe eksterne midler til å holde driften
av forskningen i gang. I Sverige har universitetene
i relativt liten grad doktorand-stipendier over statsbudsjettet.
Slike stipendier må universitets-instituttene
i hovedsak skaffe over eksterne prosjektmidler.
I Norge har man, for eksempel, noen faste instituttstipender
som løper kontinuerlig til finansiering av
2.3.3 Offentlige forskningsfinansiører
Det finnes i Sverige flere forsknings-råd og -stiftelser
som man etter prosjektsøknad kan motta bevilgninger
fra.
Forskningsrådet för miljø, areella näringar och samhällsbyggande
(Formas) støtter grunnforskning og
anvendt (behovsstyrd) forskning av betydning for
samfunnets omstilling til en bærekraftig utvikling.
Formas gir støtte til bl.a. yngre forskere gjennom
finansiering av doktorander i prosjekt eller innen
rammen av forskerskoler. Formas finansierer også
forskerassistenter, post-doc stipendiater og tidsbegrensede
forskerstillinger. Formas har også et ansvar
for å overvåke Sverige’s interesse når det gjelder deltagelse
i EU’s forskningsprogram.
Bidrag til forskning innen VA-miljøområdet gis
nå i hovedsak av Formas. Ved en gjennomgang av
de projekt som har Formas-støtte i 2007, viser det
seg at ca 16 prosjekt er av direkte interesse for VAindustrien
(VA-verkene) og disse har et bidrag fra
Formas på anslagsvis 9,5 Mkr. Det som direkte er
relaterat till kommunal VA-teknikk er ca 2 Mkr.
31

Utover dette er prosjektene orientert mot småskala
VA, råvannskvalitet og miljøeffekter. Dessuten finnes
et flertall av prosjekter om legemiddelresters effekter
i miljøet.
Stiftelsen för miljøstrategisk forskning (MISTRA)
har til formål å støtte forskning av strategisk betydning
for godt livsmiljø. Stiftelsen skal fremme utvikling
av sterke forskningsmiljø av høyeste internasjonale
klasse med betydning for Sveriges fremtidige
konkurransekraft. Stiftelsen investerer hovedsakelig
i store, integrerte og grenseoverskridende forskningssatsinger.
De store satsingene kompletteres med et
fåtall mindre satsinger for å stimulere til nye ideer
og høy-risikoprosjekt. MISTRA finansierte Urban
Water i perioden 1999–2006.
Formas og MISTRA er sannsynligvis de to viktigste
potensielle statlige finansieringskildene til VAteknisk
forskning, men det finnes en rekke andre
(se: Svensk Forskning – Større forskningsfinansierer,
www.forskning.se) Eksempler er Styrelsen för internasjonalt
utvecklingssamarbete (SIDA) som finansierer
U-lands rettet forskning, VINNOVA (statlig
myndighet under Näringsdepartementet) som finansierer
innovasjoner koplet til FoU og Stiftelsen
för strategisk forskning som støtter forskningsgrupper
av høy kvalitet med internasjonell orientering.
Swentec AB. Regjeringen i Sverige (ved Näringsdepartementet)
har etablert Swentec AB (SOU
2004:84: SWENTEC AB – för en nationell kraftsamling
på svensk miljöteknik) for å styrke de svenske
bedriftenes forretningsmuligheter og konkurransekraft
innen miljøteknikk og miljøtilpassede produkter.
Hovedvekten til SWENTEC AB ligger på å
styrke samarbeid mellom bedriftene, markedsføring
og eksport og er ikke som sådan en forskningsfinansiør,
men mer et kontor for næringsutvikling innen
miljøteknikk.
Arbeidet skal drives av NUTEK som gir støtte og
bidrag til næringsutvikling. Kontoret ble opprettet
i Göteborg med et utgangsbudsjett på 10 millioner
SEK. Etableringen av SWENTEC AB er begrunnet
i at de svenske myndighetene har satset for lite
på reell utvikling av miljøteknologi som næring, og
dette gjelder også i høy grad VA-relatert næringsutvikling.
2.3.4 FoU gjennom Svenskt
Vatten Utveckling
Svenskt Vatten driver i liten grad egen forskning,
men er en viktig premissgiver og finansiør av VA-
Forskning i Sverige. Vi klipper her inn Svenskt
Vatten’s egen beskrivelse av Svenskt Vatten Utveckling
– fra hjemmesiden:
Svenskt Vatten Utveckling (SV-Utveckling) är kommunernas
eget FoU-program om kommunal VA-teknik.
Programmet finansieras i sin helhet av kommunerna,
vilket är unikt på så sätt att statliga medel tidigare alltid
använts för denna typ av verksamhet. FoU-avgiften
är för närvarande 1,16 kronor per kommuninvånare
och år.
VA-Forsk, som programmet hette, initierades gemensamt
av Kommunförbundet och dåvarande VAV.
Verksamheten påbörjades år 1990. Programmet lägger
tonvikten på tillämpad forskning och utveckling inom
det kommunala VA-området.
Projekt bedrivs inom hela det VA-tekniska fältet under
huvudrubrikerna:
• Dricksvatten,
• Ledningsnät,
• Avloppsvatten,
• Ekonomi och organisation,
• Utbildning och information.
Syftena med FoU är att öka effektiviteten såväl tekniskt,
miljö- och hälsomässigt som ekonomiskt. Inom
VA kan problemställningarna röra:
• Teknik: Bättre teknisk effektivitet av systemets olika
delar, ny teknik, nya lösningar inom dricksvatten,
ledningsnät och avloppsvatten
• Omvärld: Relevanta yttre förutsättningar (gränsvärden,
krav och skydd av vattentäkter baserat på kostnad-nytta),
kommunikation
• Management: Rationell drift (organisation, ekonomi,
systemlösningar, driftsproblem), kompetens
SV-Utveckling identifiserer prioriterte fagområder
for forskning, men uteslutter ikke på noe vis at man
kan finansiere prosjekter innen andre områder enn
disse. SV-Utveckling finansierte prosjekter for 8,5
mill kr i 2007.
Det ovenstående viser at Svenskt Vatten Utveckling
har en langt mer anvendt målsetting med sin
forskning enn den vi finner i de ulike forskningsgruppene
vi har omtalt over. Dette avspeiles også
gjennom titlene på de prosjektene man har bevilget
32

midler til i perioden 1992–2007. I tabell 2-1 vises
fordelingen av de prosjekttema Svenskt Vatten har
bevilget FoU-midler til i denne perioden – karakterisert
på grunnlag av prosjektenes titler.
Vi ser av denne oversikten at det har vært en større
vekt på avløpsområdet (55 % av totalen) enn på
drikkevannsområdet (25 % av totalen) mens ikketekniske
spørsmål har utgjort ca 20 % av totalen.
Sammenligner man satsingen på emner relatert til
VA-nettet (81 emner) med de relatert til VA-rensingen
(138 emner), har det vært større vekt på rensing
enn på nettet og spesielt har det vært stor vekt
på emner knyttet til behandling og disponering av
slam (41 emner). Ledningsrelaterte spørsmål har
riktignok hatt et oppsving de senere år.
Den større satsingen på enkelte emneområder
avspeiler interessen for området på det aktuelle tidspunkt.
Det er interessant at noen spesifikke emner
dukker opp igjen med jevne mellomrom i perioden
1998 – 2007, for eksempel: Trädrötter och ledningar
og Konstgjord grundvatten-bildning.
Det er svært få prosjekt som er av karakteren
grunnleggende anvendt VA-teknisk forskning og de
aller fleste må karakteriseres som praktisk anvendt
VA-teknisk forskning. Dette betyr at profilen på
den forskning Svensk Vatten Utveckling har finan-
Tabell 2‐1 Oversikt over tema-områder 1 for prosjekt finansiert av Svenskt Vatten.
Utveckling (tidl. VA-Forsk) i perioden 1998–2007 basert på rapportlisten.
Drikkevannsområdet 76
Drikkevannsnettet
- Nettanalyse / Modellering
- Ledningsteknologi
- Kvalitetsendring i ledningsnettet / korrosjon
Drikkevannskvalitet og –behandling
- Drikkevannskvalitet / analyser
- Behandlingsprosesser
- Kunstig grunnvannsinfiltrasjon / Grunnvannsbehandling
Andre drikkevannstema
- Sikkerhet i vannforsyningen
- Oversikter
9
11
6
9
21
8
9
1
28
38
10
Avløpsområdet 166
Avløpsnettet
- Overvannsteknologi / urban hydrologi
- Overløp / tilføringsgrad
- Nettanalyse / modellering
- Ledningsteknologi
Avløpskvalitet og avløpsrensing
- Sammensetning av avløpsvann / avløpsanalyser
- Rensing av avløpsvann
- Slambehandling og slamdisponering
- Naturbaserte avløpssystemer
- Andre driftsrelaterte problemstillinger (inkl. overvåkning og styring)
Andre avløpstema
- Samvirkning ledningsnett / renseanlegg
- Miljøpåvirkning av utslipp
- Kretsløpsanalyser (urinseparering, kjøkkenavfallskverner etc.)
19
3
13
18
15
24
41
13
7
1
4
8
53
100
13
Forvaltning, organisering og kunnskapsoverføring 62 62
- Regionale problemstillinger
- Økonomi- og energispørsmål
- Alternativ VA-teknikk
- Organiserings- og policy-spørsmål
- Informasjon, kommunikasjon og kunnskapsoverføring
- Andre emner (internkontroll, statistikk, planlegging etc.)
12
17
5
12
12
4
TOTALT 304
1
Grupperingen av emneområder er basert kun på rapportens tittel
33

siert i denne perioden, er i overensstemmelse med
det Svenskt Vatten sine medlemmer ønsker seg. Det
er påfallende at prosjektene i svært stor grad har
blitt utført av personer utenom de forskergrupper
som har vært omtalt tidligere og i svært stor grad av
medlemmer av Svensk Vatten (personer ansatt i VAverkene)
eller av personer ansatt i konsulentfirmaer.
Man kan derfor hevde at Svenskt Vatten i liten grad
har støttet opp om det tradisjonelle FoU-miljøet
i Sverige. Dette kan imidlertid for en del bero på
universitetssystemet hvor det er vanskelig å ansette
forskere som ikke arbeider på et fullfinansierte doktorandprosjekt.
Doktorandene selv har en hard tidsplan
med sitt eget prosjekt og lite tid til overs for å
arbeide med andre prosjekt. Dette bringer oss direkte
inn i problemstillingen knyttet til hvilken type
av FoU Svenskt Vatten skal støtte eller drive med.
Dette kommer vi tilbake til i kap. 6.
2.4.1 Nasjonal ambisjon
innen VA-FoU i Sverige
Det synes ikke å foreligge noe nasjonalt dokument
som skisserer en nasjonal ambisjon for VA-FoU i
Sverige, men politiske føringer viser at Sverige ønsker
å bevege seg i retning av Kretsloppssamhället (Figur
2-2). Slik det kan oppfattes fra vårt ståsted, er
denne politiske føringen det nærmeste man kommer
et uttrykk for en nasjonal ambisjon.
Som grunnlag for å uttale noe ytterligere om dette
skal vi ta for oss:
a. Mål og ambisjoner for forskningsprogrammet
Urban Water
b. SOU 2004:84 – SWENTEC AB – för en nationell
kraftsamling på svensk miljöteknik
c. Svenskt Vattens Verksamhetsplan
2.4 Nasjonal og internasjonal
ambisjon – Strategisk satsing
I det følgende skal vi kort kommentere nasjonal og
internasjonal ambisjon innenfor VA-teknisk VA-
FoU og deretter se på hvilke strategiske satsinger
man har iverksatt for å møte disse ambisjonene.
2.4.2 Mål og ambisjoner for
forskningsprogrammet Urban Water
Det MISTRA-finansierte forskningsprogrammet
Urban Water som ble gjennomført i perioden 1998–
2006 er det siste større FoU-programmet innen VAteknikk
i Sverige. Ved starten av programmet i 1998,
ble følgende brede ambisjoner formulerte:
Mat
Dricksvatten
Vattenverk
Grundoch
ytvatten
Näringsämnen
Vatten
Jordbruk
Avloppsvatten
Reningsverk
Slam till gödsel
Slam
Renat vatten
Avdunstning
Figur 2‐2 Det dubbla kretsloppet i samhället, näringsämnen och vatten.
Ur ”Fakta om vatten och avlopp” (Svenskt Vatten, 2005).
34

• Towards a non-toxic society
• Improved health and hygiene
• Saving on human resources
• Saving on financial resources
• Increasing Sweden’s competitiveness
Disse overordnede ambisjonene ble fulgt av hva som
ble oppfattet som nødvendige krav for et bærekraftig
(hållbart) urbant VA-system:
• High functional security
• Adaptable to local conditions
• Easy to undertstand and thus promote responsible
behaviour for the users
Disse målene ble lagt av programstyret og forskergruppen
i fellesskap ved igangsetting av programmet
og ble ansett som passende for å utvikle bærekraftige
VA-systemer. Etter at fase 1 av programmet
var gjennomført, ble imidlertid målene ansett for å
være for uklare for å løse identifiserbare utfordringer
som dagens VA-systemene står overfor. Derfor identifiserte
man noen mer spesifikke spørsmål ved inngangen
til fase 2 av programmet (i juli 2002):
• How should the urban water and wastewater systems
be designed and operated in the future Sweden?
• Will the sustainable water and wastewater systems of
the future be an improved version of as it exists today,
or will there be some radical changes?
Den internasjonale evalueringskomiteen som evaluerte
Urban Water etter at det var avsluttet, uttalte:
The Panel regards both the questions and also the
Urban Water Research Programme that aims to answer
them, as highly relevant. There is an interest, not only in
Sweden, but all over the world in the design and evaluation
of more sustainable water systems. Similar research
programmes are taking place in other countries and at
the EU level, but we believe the Swedish programme
was, at the time of its inception, the most ambitious.
The Panel is of the opinion that the Urban Water
Programme fits very well with the policies of MISTRA.
The Urban Water Programme was both timely and
appropriate in the context of the challenges facing the
water sector at the time of the programme’s birth. The
overall methodology was also relevant in the context
of the goals of the programme and the timing of the
programme. The knowledge and experience acquired
through the programme could increase Sweden’s competitiveness
provided the interest and resources are there
to utilise and market this competence.
Det innebærer at innretningen på Urban Water var
god og ambisjonene var riktige både når man ser
det i nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det kan
imidlertid være interessant å se nærmere på noen
av de konklusjoner og anbefalinger som den internasjonale
evalueringsgruppen kom med. Her skal vi
kun trekke fram følgende momenter:
Creating strong research environments, linked
into national and international networks
The Urban Water Programme has generated a strong
research environment amongst Swedish universities and
exhibits some fine examples of national and international
networking. Existing links have been exploited and
strengthened, and new links (although few in number)
have been forged. At the national level there has been
collaboration on projects and PhD theses which have
hopefully generated lasting professional relationships.
In international terms, a limited number particularly
impressive and fertile collaborations have been conducted.
However, despite their quality, these are isolated
highlights in what was, overall, a disappointing level of
international collaboration (and indeed a disappointing
level of international comparison).
Dette er et signal om at Urban Water var for lite
internasjonalt orientert, og dette synes også å kunne
sies om svensk VA-FoU i sin alminnelighet. Dette
inntrykket blir forsterket av et brev fra prof. em.
Gustav Olsson til den svenske nasjonalkomiteen for
IWA. Det er for eksempel overraskende liten deltagelse
av svenske forskergrupper i EU-prosjektene.
Promoting the recruitment,
training and mobility of researchers
The research school initiated as part of the programme
has achieved much in training the PhD-researchers
within a common framework. Students reported general
satisfaction with the experiences of the various
activities. Overall, the PhD students have been well
supported (both financially and intellectually) and this
is considered by the panel to be a major factor in the
very high submission (and successful defence) rate of
PhD theses. Supervisors across the programme should
be proud of their achievement in this respect.
Dette innebærer altså at Urban Water har bidratt
vesentlig til forskerrekruttering i Sverie og at landet
skulle være godt rustet til å møte de FoU-utfordringer
som ligger foran.
I alt 15 personer gjennomførte sin doktorgrad
innenfor Urban Water, noe som er et meget imponerende
antall. Studerer vi nærmere hvilken jobb
35

disse doktorene innen VA-teknikk har i dag (september
2007) finner vi at:
4 arbeider i private VA-konsulent selskap
4 arbeider på universit/teknisk høgskole
2 arbeider på forvaltnings-FoU institutt (smittskydd)
1 arbeider på ingeniørhøgskole
1 arbeider i kommune
1 arbeider i større VA-verk
1 arbeider i industrien (ikke VA)
1 er arbeidsforholdet ukjent for
Det er altså kun 40 % av de som utdannet seg til
forskere som faktisk arbeider som forskere i dag. Det
er likevel slik at flere enn disse arbeider med avanserte
VA-problemstillinger, mens ca 40 % av doktorene
arbeider i dag med problemstillinger som man normalt
ikke behøver en doktorgrad for å gjennomføre.
Involving the participation of industry,
public agencies and other stakeholders
There has been very little direct involvement from industrial
and commercial organisations in the Urban
Water Programme. Other groups such as city planners,
consultants, architects etc. have been lightly represented.
However, the model city activities are a good example
of under-user involvement and wider participation of
industry on the programme board was strengthened
during the project.
Svensk VA-FoU er stekt preget av VA-verkene
som i stor grad har finansiert virksomhet som ikke
kommer med i statistikkene for FoU. Det er imidlertid
ingen tvil om at VA-verk som Stockholm Vatten,
Rya-Verket, Malmö VA-verk og andre har hatt
stor betydning for VA-FoU i Sverige og utviklingen
av denne.
På den annen side er det heller ingen tvil om at
svensk VA-FoU i svært liten grad er koblet mot VAleverandørindustrien.
Dette ble også kommentert
av den internasjonale evalueringsgruppen som etterlyste
industriell innovasjon i programmet. Dette
synes også å gjelde svensk VA-FoU generelt. Derfor
skal vi se nærmere på ambisjonene i Swentec AB.
2.4.3 Mål og ambisjoner i Swentec AB
Næringsdepartementet i Sverige har opprettet Swentek
AB, Sveriges miljöteknikråd (SWENTEC AB
– för en nationall kraftsamling på svensk miljöteknik,
SOU 2004:84) med følgende ambisjon:
• För att svensk miljöteknik ska bli ett kraftfullt och
uthålligt tillväxtområde i ett internationellt perspektiv,
krävs en samordning av de olika statliga insatser
som görs och av de aktörer som är verksamma inom
området.
• Därför bildades Swentec, Sveriges miljöteknikråd.
Vi har ett näringspolitiskt uppdrag att stärka svenska
företags affärsmöjligheter och konkurrenskraft inom
miljöteknik, miljöanpassade varor, tillverkningsprocesser
och tjänster på den svenska och internationella
marknaden.
• Det ska vi göra genom att analysera möjligheter och
hinder för utveckling och affärer inom miljöteknikområdet
– vi ska se till att de statliga insatserna
bättre möter företagens behov och vi ska klassificera
och kartlägga det svenska utbudet av varor och tjänster
inom prioriterade områden. Det är ett grundläggande
arbete för att vi i Sverige ska satsa på den
miljöteknik där vi är skarpast och där vi har störst
konkurrensfördelar internationellt.
• Vi ska också skapa mötesplatser där möjligheter och
behov inom miljöteknikområdet kan diskuteras.
• Vi ska marknadsföra Sveriges konkurrensfördelar
och sprida viktig information inom miljöteknikområdet.
Och vi ska lyfta fram goda exempel, både från
företagen och från forskningssidan.
• Att locka mer kapital till miljöteknikföretagen är en
annan viktig uppgift för oss. Vi ska också förbättra
möjligheterna för svenska miljöteknikföretag att
nyttja EU:s resurser och vi ska starta arbetsgrupper
med uppgiften att ta fram förslag på olika kraftsamlingar
inom miljöteknikområdet.
• Men det här gör vi inte ensamma, utan i samarbete
med myndigheter, organisationer och nätverk. Vi
fungerar helt enkelt som ett nationellt centrum för
miljöteknik
Dette er et initiativ som svensk VA-bransje utvilsomt
bør utnytte, noe som bør kunne bidra til
større innovasjon.
2.4.4 Mål og ambisjon med
Svenskt Vattens FoU
Svenskt Vattens virksomhetsplan gir ikke noen direkte
anvisninger for i hvilken retning, faglig sett,
man ønsker at utviklingen skal gå, men man har
angitt forslag til prioriterte emneområder for 2007,
nemlig:
36

• Dricksvatten
- Humushalter i råvatten
• Ledningsnät
- Fett i avloppsnät
- Förnyelsesbehov och planering av investeringar
i ledningsnät
- Konditionsbestämning av ledningsnät
• Avlopp
- Återföring av näringsämnen
• Ekonomi/organisation
- Långsiktigt hållbara organisationer
- Kostnadsuppskattning av VA
• Miljö och hälsa
- Hälsorisker av dricksvatten orsakat av patogener
pga. bristande råvattenkvalitet/otillräcklig
beredning samt stor nederbörd
- Miljö- och hälsorisker av avlopp orsakat av patogener
och potentiellt miljöfarliga ämnen
Denne oversikten gir imidlertid ikke uttrykk for
noen overordnet strategi eller ambisjon for Svenskt
Vatten’s FoU bidrag.
forsknings-program på VA-området, utviklingen
av Water and Sanitation Technology Platform
(WSSTP) IWA sine ulike spesialistgrupper etc.
Denne situasjonen er i særlig grad påpekt i et brev
fra prof.em. Gustaf Olsson til IWA Nasjonalkomiten
i Sverige.
Ved en godt organisert FoU blir man også synlig
interasjonalt. Et godt eksempel på dette var
STAMP-programmet som hadde en spesialsesjon
på IWA biennale konferanse i Singapore i 1996.
Et av de viktigste mål med en endring av opplegget
for den svenske VA-Forskningen må derfor være
å fremme internasjonal orientering på den svenske
VA-Forskningen.
2.5 Oppsummering på dagens
situasjon – En tilstandsbeskrivelse
av svensk FoU
innen VA-teknikk
2.4.5 Internasjonal ambisjon
innen VA-FoU i Sverige
Forskning og utvikling må i utgangspunktet være
internasjonalt orientert. VA-spørsmålene varierer
selvsagt i en viss grad fra land til land men har i
bunn og grunn en felles plattform. Lover og regler,
som styrer den VA-tekniske utvikling, blir også i stadig
sterkere grad internasjonale og globaliserte.
Forskningens natur er slik at den utvikles gjennom
utveksling av informasjon og kunnskap gjennom
internasjonale publikasjoner og internasjonale
møter med eksperter fra andre land.
For å få høy kvalitet på forskningen i en forskergruppe,
et universitet/forskningsinstitutt eller et
land, må forskningen være internasjonalt orientert.
Svensk VA-bransje har et godt internasjonalt
renommé, hovedsakelig fordi man i Sverige ligger
langt framme når det gjelder utbyggingen av VA-anlegg.
Svensk VA-Forskning er mindre synlig på den
internasjonale arena. Det er utvilsomt slik at man
på enkelte forskningsfelt er i fremste front men på
andre er man ikke til stede.
Det er påfallende lite svensk deltagelse i internasjonale
program i de senere år, herunder EU’s
Oppsummert kan vi beskrive svensk FoU innen VAteknikk
som følger:
• Universitetsforskningen er spredd på svært mange
forskningsgrupper. Hver av gruppene synes å bli
underkritiske mht størrelse og kompetanse noe
som har ført til at de hver på sin kant utvikler
sine spesialområder som de andre miljøene ikke
har kompetanse på. Dette fører i sin tur til liten
kommunikasjon universitetsmiljøene i mellom.
Det er et svært stort antall forskere i faste stillinger
i Sverige som arbeider med vannforskning, men et
relativt lite antall som arbeider med VA-teknikk.
Det er oppsiktvekkende lav prioritering av
VA-teknikk ved svenske universiteter – sett i lys
av VA-teknikkens betydning i samfunnet og de
verdier som VA-industrien forvalter. Universitetsforskningen
lider under det faktum at en større
del av lønnen til forskerne (fra professorer til doktorander)
samt høye ”over-heads” må bringes tilveie
gjennom eksterne midler
• Sverige har i mindre grad enn i andre land såkalt
”instituttforskning”, dvs. forskning gjennomført av
institutter utenom universitetene. Når det gjelder
forskning innen det VA-tekniske området, er det
i realiteten bare IVL og JTI som hører til denne
instituttsektoren. Disse instituttenes forskning
innen VA-teknikk er imidlertid beskjeden
37

• Den FoU som utføres av VA-leverandørindustrien
i Sverige er ikke omfattende. Det drives likevel
intern FoU innen VA-teknikk i enkelte bedrifter
(Kemira Water, AnoxKaldnes og andre). Denne
forskningen er selvsagt styrt av leverandørindustrien
selv. Det er et klart potensial til økt samarbeid
mellom VA-leverandørindustrien og VAindustrien
mht FoU innen VA-teknikk. Den
svenske VA-Forskningen er i sin alminnelighet
lite orientert mot innovasjoner i VA-leverandørindustri
– mindre enn i andre land det er naturlig
å sammenligne seg med.
• Det synes å være et visst misforhold mellom det
VA-industrien (VA-verkene) i Sverige mener at
man har behov for innen FoU på VA-teknikk og
den VA-Forskning som faktisk bedrives.
• Den VA-tekniske forskningen i Sverige i er i større
grad rettet mot VA-renseteknologi (og konsekvenser
av dårlig vannkvalitet) enn mot VA-systemteknologi
(herunder lednings-teknologi, nettanalyse,
overvannsteknologi etc.). En av årsakene til dette
kan være at ingen av professorene i full stilling ved
de svenske universitetene har denne faglige orienteringen.
Det foregår imidlertid en betydelig ”system-forskning”
også innenfor VA-området, blant
annet forårsaket av de politiske strømninger i landet
(Kretsloppssamhället) og viktige FoU-program
som Urban Water.
• Den FoU som Svenskt Vatten Utveckling finansierer
er for tiden svært viktig for å holde VA-
Forskningen i Sverige i gang. Omfanget av denne
forskningen er imidlertid relativt beskjeden og har
en tendens til å bli for brukerstyrt.
• Svenske forskningsgrupper innen VA-teknikk er
i forbausende liten grad sentrale i de ulike EUprogram
med relevans til VA-teknikk som foregår.
Det antas at én av årsakene til dette er den underkritiske
størrelsen på forskningsgruppene, noe
som gjør det vanskelig å gi seg i kast med forskningsbyråkratiet
i Brussel.
• Det er for liten kommunikasjon mellom den
forskningen som finansieres av Svenskt Vatten og
den øvrige forskningen – som i hovedsak drives
ved universitetene og finansieres av statlige og internasjonale
forskningsprogram (Formas, MIST-
RA, EU-program).
38

3 Behovet for
VA-FoU i Sverige
3.1 Generelt om behovet
for VA-FoU i Sverige
Selv om VA-industrien utvilsomt oppfattes som
svært praktisk orientert, nemlig å sørge for bygging,
drift og vedlikehold av infrastruktur til forsyning
av samfunnet med nok vann av ønsket kvalitet og
håndtering av brukt vann uten å forurense omgivelsene,
er det et underliggende behov for både grunnleggende
og praktisk anvendt forskning og utvikling
i bransjen.
FoU innen VA-teknikk kan sies å ha følgende
formål:
1. Å sørge for et tilstrekkelig høyt kunnskapsnivå
innen de fagområder som har betydning for at
VA-virksomheten skal være bærekraftig – både
økonomisk og miljømessig. Kunnskapsnivået blir
i hovedsak etablert gjennom utdanning på alle
nivåer. Undervisningsinstitusjonene og spesielt
universitetene (inkludert de tekniske høgskolene)
er viktige ettersom deres oppdrag er å levere
forskningsbasert undervisning
2. Å sørge for at den VA-tekniske infrastruktur blir
bygget, drevet og vedlikeholdt på en slik måte at
målet for virksomheten (bestemt av overnasjonale,
nasjonale, regionale og lokale lover, direktiver
og forordninger) blir tilfredstilt. Dette formålet
vil normalt ikke kunne tilfredstilles kun gjennom
”universitetsforskningen” ettersom den forskning
som kreves i denne sammenheng som oftest er
mer praktisk orientert, og hører inn under praktisk
anvendt forskning og/eller utviklingsarbeid.
3. Å sørge for at det utvikles en VA-teknisk leverandørindustri
(herunder leverandører av produkter,
systemer og konsepter, rådgivende ingeniører
med ønsket kompetanse etc., etc.) og at
denne industrien blir konkurransedyktig, ikke
bare i hjemlandet men også internasjonalt. Dette
formålet kan kun tilfredstilles gjennom en kommersielt
orientert forskning med deltagelse av
industrien selv.
Svenskt Vatten kan neppe sies å ha et ansvar for å
dekke alle disse behov. De fleste ville tenke at Svenskt
Vatten’s ansvar er å dekke det behovet som er skissert
under pkt 2 over. Saken er imidlertid den at
behov under pkt 2 ikke kan dekkes uten at man har
bygget opp den kompetanse som behovet beskrevet
under pkt 1 representerer. Om ikke Svenskt Vatten
selv finansierer den forskning som er beskrevet
under pkt 1, må Svenskt Vatten i alle fall ta på seg
rollen som en sterk pådriver for at staten (gjennom
grunnbevilgning til universitetene) og ulike forskningsfinansiører
bidrar med midler som kan sørge
for et omfang og en kvalitet på forskning av kategori
1 som er på at akseptabelt nivå.
Et levende FoU miljø i VA-teknikk forutsetter,
etter vår erfaring, også en aktiv leverandør-industri
som etterspør den kompetanse som FoU-miljøet
besitter og likedan vil det være naturlig i et aktivt
FoU-miljø å ønske å delta i utviklingen av produkter,
prosesser og tjenester for den VA-tekniske leverandørindustrien.
Det står for oss som helt klart at
koplingen mellom FoU-miljøene og leverandørindustrien
i Sverige er for svak. Det er et faktum at viktige
leverandørindustrier i Sverige ofte har henvendt
seg til nabolandene for å finne FoU-kompetanse til
å utvikle sine prosesser og produkter fremfor til egne
miljøer. Det kan være at dette har noe med hvordan
opplegget for svensk VA-teknisk FoU er. Dette
betyr ikke at kompetansen til svenske forskere eller
svenske studenter står tilbake for den som finnes
i nabolandene, men at disse muligens har et bedre
opplegg for samarbeid med leverandørindustrien.
VA-leverandørindustriens nettverksorganisasjoner
(for eksempel VARIM) har også et ansvar her.
3.2 Svensk Vattens medlemmer
sin holdning til FoU
Svensk VA-industri er representert av Svenskt Vatten
og det er derfor naturlig å analysere hvilken
holdning Svenskt Vatten og dets medlemmer har til
FoU rettet mot egen bransje.
Denne analysen baserer seg på Svenskt Vattens
Medlemsundersökning, 2007. I denne undersøkelsen
svarte medlemmene som vist i Figur 3‐1, på spørsmålet
om satsingen på Svenskt Vatten Utveckling
burde øke.
Det er interessant at det er flertall som mener at
Svenskt Vatten bør satse mer på FoU og det er na-
39

Procent
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Hela
målgruppen
VA-chefer
Medlem i någon
av Svenskt Vattens
fackkommittéer
Medlem
i VA-yngre
Figur 3‐1 Andel som anser at satsingen på Svenskt
Vatten Utveckling bør øke.
Figuren är hämtad från Svenskt Vattens medlemsundersökning
från våren 2007. Medlemsundersökningen
presenterades på Svenskt Vattens årsmöte
2007 i Malmö.
turlig at jo nærmere utøvelsen av faget man sitter, jo
flere er det som mener at man bør satse mer. Betryggende
er det også at mesteparten av medlemmene av
VA-yngre ser seg tjent med større FoU-satsing. Det
er også interessant at de som var for en større satsing
var villige til å ta konsekvensen av dette gjennom å
bevilge mer (gjennom årsavgiften) til Svensk Vatten
Utveckling (se Figur 3‐2). Avgiften er i dag (2007)
116 øre per person og år.
Genomsnitt, öre
250
200
150
100
50
0
Hela
målgruppen
VA-chefer
Medlem i någon
av Svenskt Vattens
fackkommittéer
Medlem
i VA-yngre
Figur 3-2 Hvor mye er du beredt å satse per person
og år for en utvidet virksomhet (Besvart av
de som vil øke satsingen på Svenskt Vatten
Utveckling).
Figuren är hämtad från Svenskt Vattens medlemsundersökning
från våren 2007. Medlemsundersökningen
presenterades på Svenskt Vattens årsmöte
2007 i Malmö.
Gjennom medlemsundersøkelsen kom det fram at
videre arbeid med å forandre SV Utveckling var viktig
ved gjennomføring av tiltak som:
• Mer inflytelse til fagkomiteene
• Nærmere samarbeid med andre FoU-finansiører
• Mer samarbeid med Svensk VA-leverandør-industri.
• Mer sammenholdte program
• Gjennomgang og analyse av konsept og oppbygning
av VA-FoU i Sverige og særlig den som finansieres
av Svenskt Vatten Utveckling
3.3 Behovet for forskningsbasert
undervisning for utdanning av
personell til VA-bransjen
Som vidt vi har klart å bringe på det rene finnes det
ingen utredning om behovet for personell på høyere
nivå til svensk VA-bransje. Derimot finnes en utredning
(VA-Forsk rapport 2006-24) om kompetanse
for driftspersonal på VA-verk. Når det gjelder VApersonell
på sivilingeniør- og ingeniørnivå, er det
ikke usannsynlig at en slik analyse i Sverige ville gi et
bilde som tilsvarer det vi har funnet i Norge. Dette
kan i korthet beskrives med Figur 3‐3 og Figur 3‐4.
Figur 3‐3 viser aldersfordelingen av sivilingeniører
og ingeniører i kommuner og VAR-selskaper.
Man ser at ”veggen” med kommende pensjonister
med fødselsår ca. 1945 nærmer seg raskt, mens påfyll
av yngre i den andre enden ikke på langt nær er
like bratt. Situasjonen for ansatte i privat sektor kan
antas å ha tilnærmet samme fordeling.
I Figur 3‐4 er vist gjenværende sivilingeniører i
bransjen i ulike scenarier mht utdanningstakt og
frafall pga pensjonering og annet frafall. Det scenariet
i Norge som er mest realistisk i dag er en utdanningstakt
på 15 siv.ing per år samt et frafall fra
bransjen på 1 %.
Som man ser, vil et slikt scenario nesten halvere
antall sivilingeniører med fordypnings-kompetanse
innen VA-teknikk i løpet av de neste 20 år. Dette tar
utgangspunkt i at rekrutteringen forblir like lav som
i dag, noe vi selvsagt håper ikke vil slå til, men uansett
viser analysen at bransjen står overfor en meget
vesentlig utfordring når det gjelder godt kvalifisert
personell til VA-sektoren.
Vi vet ikke om situasjonen er like alvorlig i Sverige
som i Norge, men det er grunn til å frykte det.
Dette vil uansett innebære at Sverige, som Norge,
står overfor et formidabelt løft med hensyn til å
skaffe nok personell med tilstrekkelig høy kompetanse
til VA-bransjen i Sverige.
40

20
Antall pr. fødselår
16
12
8
4
0
1935
1940
1945
1950
1955
1960
1965
1970
1975
1980
1985
Figur 3‐3 Sivilingeniører og ingeniører i Norge med tjenestekode VAR i kommuner og VAR-selskaper.
NORVAR-notat ”Prognoser for rekrutteringen til VA-bransjen” (Lindholm og Moen, 2006).
900
Antall personer
800
Rest med 22 nye/år
Bare pensjoner
700
600
Rest med 15 nye/år
Bare pensjoner
Rest med 22 nye/år
Pensjoner – frafall 1% pr. år
500
400
2005
2010
2015
2020
2025
Rest med 15 nye/år
Pensjoner – frafall 1% pr. år
Figur 3‐4 Gjenværende sivilingeniører i VA-bransjen i Norge under ulike scenarier for nyutdanning
og tap av personell pga pensjonering og annet frafall.
NORVAR-notat ”Prognoser for rekrutteringen til VA-bransjen” (Lindholm og Moen, 2006).
Noen svært viktige momenter med tanke på få ungdom
til å ta høyere utdanning (MSc) innen VA-teknikk,
er:
• Man må i større grad fremstille virksomheten i
bransjen som en industri (VA-industrien) som
tilbyr livsviktige tjenester til samfunnet. Ungdom
oppfatter VA-bransjen i hovedsak å tilhøre offentlig
sektor og dit vil man helst ikke
• Man må i større grad fremstille bransjen som
spennende og ambisiøs og at bransjen er ute etter
de skarpeste hjerner som kan bidra til løsning
av lokale, regionale, nasjonale og globale utfordringer
av betydning for menneskeheten
• Bransjen må selv ha store ambisjoner fordi ungdommene
vil være med på spennende og utfordrende
prosjekter – ikke på virksomhet som gjør
det man (les myndighetene) pålegger. Man må
vise at VA-utfordringene er så krevende at bare de
beste kan klare å løse dem
For å oppnå dette, må VA-utdanningen være av
topp kvalitet og topp kvalitet innebærer at undervisningen
må være forskningsbasert. Et universitet
kan ikke gi utdanning av topp internasjonal kvalitet
uten at den foregår i et levende, aktivt og innovativt
forskningsmiljø.
Av dette fremgår det at også Svenskt Vatten må
føle ansvar for den FoU som foregår ved universitetene,
ikke bare for å løse kortsiktige behov i VA-industrien
men også for å sikre tilstrekkelig høy-kompetent
rekruttering til bransjen – en utfordring som
kanskje er den største av alle utfordringene Svenskt
Vatten står overfor.
41

3.4 Behovet for innovasjon i
svensk VA-leverandørindustri
Svensk VA-leverandør industri må bedre sin innovasjonsevne
for å kunne være konkurranse-kraftig i
et globalisert marked. Dette er erkjent og opprettelsen
av Swentec AB er et bevis på det.
Innovasjon og FoU er nær knyttet til hverandre.
Det er vanskelig å tenke seg innovasjon uten FoU.
For å styrke innovasjonsevnen innen VA-leverandørindustrien,
må VA-FoU styrkes. Noe av denne
FoU vil industribedriftene selv gjennomføre, men
en vesentlig del bør gjennomføres i samarbeid med
ulike forskningsgrupper. Det er nevnt tidligere at
koplingen mellom universitetenes forskningsgrupper
og VA-leverandørindustrien i Sverige synes å
være for tilfeldig og svak og det er behov for systemer
og mekanismer som styrker denne. Dette vil vi
komme mer tilbake til i kap. 5 og kap.6.
42

4 En kritisk vurdering
av opplegget (organisasjon,
arbeidsmåte,
ambisjon etc.) for
svensk VA-Fou i dag
Utfordringen ligger derfor i å finne fram til modeller
for organisering og gjennomføring av forskningen som
er slik at den beste kompetansen og de beste kvalitetene
i de ulike grupperingene utnyttes i et samspill. Derfor
skal vi diskutere ulike modeller for organisering og
gjennomføring av FoU i kap. 5.
I dette avsnittet skal vi sette søkelyset på enkelte faktorer
som kan ha hatt betydning for utviklingen av
og situasjonen for svensk VA-FoU.
4.2 Fordelingen mellom grunnleggende
anvendt forskning
(doktorgradforskning) og
industriell anvendt FoU
4.1 Spredningen av
FoU-institusjoner
innen VA i Sverige
I kap. 2 gikk vi gjennom de viktigste FoU-institusjonene
innen VA-teknikk i Sverige. Det kan slås fast
at i forhold til landets størrelse og omfanget på VAvirksomheten,
er det uforholdsmessig mange institusjoner
som driver VA-FoU i Sverige.
Hver av forskningsgruppene ved universitetene
synes å bli underkritiske mht størrelse og kompetanse
noe som har ført til at de hver på sin kant
utvikler sine spesialområder som de andre miljøene
ikke har kompetanse på. Dette fører i sin tur til relativt
liten kommunikasjon universitetsmiljøene i
mellom. Dette er ikke noe spesialfenomen i Sverige.
Det er ikke uvanlig at man i et land med mange
forskningsgrupper innen ett og samme område opplever
konkurranse og liten grad av samarbeid, noe
som selvsagt går ut over den samlede forskning på
det aktuelle området.
Det er neppe tvil om at konsentrasjon av innsats
er nødvendig for å oppnå en kvalitetsheving av
svensk VA-FoU. For Svenskt Vatten har det neppe
noen hensikt å deklarere at man vil satse på én universitetsforskningsgruppe
fremfor en annen. Universitetene
er uavhengige institusjoner som på egen
hånd avgjør sine satsinger, og svært ofte vil profil
og kvalitet av forskningen på et universitet være avhengig
av de personer ved universitetene som blir
ansatt i ledende vitenskapelige stillinger på det aktuelle
fagområdet.
All VA-Forskning er i utgangspunktet anvendt.
Den har som siktemål å løse utfordringer knyttet
til planlegging, prosjektering og drift av VA-anlegg.
Universitetenes forskning er hovedsakelig kanalisert
gjennom doktorgradsvirksomheten og fører til det
vi tidligere har omtalt som grunnleggende anvendt
VA forskning. Doktorgradsforskningen må forholde
seg til universitetenes krav om originalitet og faglig
dybde og får av den grunn karakteren av å være
grunnleggende for videre utvikling av det området
som utforskes. Denne forskningen er ofte generell i
sin karakter og rettes ikke mot et spesielt produkt
I den industrielle, anvendte forskning derimot,
rettes innsatsen direkte mot en industriell løsning.
Mens universitetene har som mål å dekke den
grunnleggende anvendte VA-Forskning, har f.eks.
Svenskt Vatten Utveckling et uttrykt mål å bidra til
den industrielt anvendte VA-Forskning. Instituttforskning,
som den vi finner ved IVL, vil også normalt
være mer praktisk og industrielt orientert enn
universitetsforskningen. VA-leverandørene kan være
interesserte i begge typer av forskning fordi begge
deler kan være nødvendig for å komme frem til en
kommersiell løsning. Likevel er det nok slik at den
næringslivsfinansierte forskning normalt er mer anvendt
enn universitetsforskningen.
En gjennomgang av svensk VA-Forskning de siste
10 år gir et inntrykk av at den grunnleggende anvendte
VA-Forskningen (doktorgradsforskningen)
har et betydelig større omfang enn den industrielt
anvendte VA-Forskningen. I de fleste andre avanserte
land får man inntrykk av at situasjonen er motsatt.
43

Det er sannsynligvis mange årsaker til dette, blant
andre:
• VA-Forskningen i Sverige utføres i svært stor grad
av universitetene og det er primært universitetene
som står bak de forskningsprogrammene som har
vært omsøkt i forskningsfondene (eksempelvis
STAMP finansiert av NUTEK og Urban Water
finansiert av MISTRA)
• Leverandørindustrien (innen VA) i Sverige synes
i liten grad å finansiere forskning utenom egen
virksomhet. De bedrifter som gjør det (eksempelvis
Kemira, Alfa Laval, Danfoss etc.) legger like
gjerne sin eksterne forskning til grupper utenfor
Sverige som til grupper i Sverige
• Svensk VA-industri sin egenfinansierte forskning
(primært gjennom Svenskt Vatten Utveckling) er
relativt beskjeden og skal, i henhold til Svenskt
Vatten Utveckling sin strategi, være direkte anvendbar
for Svenskt Vattens medlemmer
Denne situasjonen har ført til at det er relativt lite
kommunikasjon mellom de som utfører grunnleggende
VA-Forskning og de som driver den industrielt
anvendte FoU. Den første gruppen er i hovedsak
doktorgradsstudenter med deres veiledere (professorer
etc.), mens den andre gruppen like ofte er
konsulenter. Selvsagt finnes det praktisk orienterte
professorer som deltar i den anvendte forskning og
teoretisk orienterte konsulenter som deltar i den
grunnleggende forskning, men hovedinntrykket er
at man har en viss grad av segregering av VA-Forskningen
i Sverige.
Det er også et inntrykk at det er relativt lite kommunikasjon
mellom de ulike forskergruppene. Dette
er ikke et spesielt svensk fenomen, men gjør seg
gjeldende i mange land. Noe av årsaken til dette er
at man ”spiser fra den samme krybben” dvs. at man
er i en konkurransesituasjon når det gjelder å skaffe
seg FoU-midler.
• Presset på naturen (forurensning, klimaendring
etc.) som medfører at de tekniske løsninger som
var akseptable i fortiden ikke er det i fremtiden.
• Det behov for kvalifisert personell som VA-bransjen
vil ha behov for
Sammenligner vi med andre bransjer, er det få andre
som bruker så lite penger på FoU i forhold til verdiene
som bransjen rår over som det VA-bransjen
gjør. Det er spesielt forskning rettet mot fornying,
rehabilitering, driftsoptimalisering som er mangelvare
og som utvilsomt ville kunne gi store gevinster
til bransjen. Denne situasjonen er ikke spesiell for
Sverige, men avspeiles i de fleste land. Men nettopp
fordi det er et globalt behov for løsninger som dekker
de felt som her er omtalt, er det overrasende at
ikke industrien, både VA-industrien og VA-leverandørindustrien
ser seg tjent med å sette inn større
FoU-ressurser her.
VA-Forskningen har i langt større grad vært rettet
mot de behov som det økende presset på naturen
har forårsaket, for eksempel forurensning som fører
til behov for nye rensemetoder både for drikkevann
og avløpsvann eller klimaendringer som fører til behov
for bedre forståelse for og utvikling av modeller
for overvannsavrenning.
I et langsiktig perspektiv er kanskje det tredje
av de ovennevnte behov det viktigste, nemlig det å
sørge for rekruttering av kvalifisert personale til VAbransjen.
Man blir ikke høyt kvalifisert ved å studere
teknologi som ble utviklet for 20-30 år siden.
Derfor skiller universitetene og de tekniske høgskolene
seg fra ingeniørhøgskolene. På universitetene
må undervisningen være forskningsbasert, mens
ingeniørhøgskolene kan drive det vi kan kalle erfaringsbasert
undervisning. Av denne grunn vil universitetene
alltid spille en sentral rolle. Forsvinner
universitetsforskningen, er det store sjanser for at
kvalitetsforskningen i et land også forsvinner. Dette
er det flere eksempel på gjennom historien – ikke
minst i stater med totalitære regimer.
4.3 Strukturell og finansiell
satsing i forhold til behovet
4.3.1 Dagens satsing gjennom ulike kanaler
I kapittel 3 diskuterte vi behovet for VA-FoU i Sverige.
Hovedkonklusjonen var her at behovet drives
av:
• De enorme verdier som VA-bransjen forvalter
Vi har ikke klart i å bringe frem en fullstendig oversikt
over dagens finansielle satsing gjennom de ulike kanaler.
Spesielt er det vanskelig å få oversikt over hvor
stor universitetenes egenfinansierte forskning er.
44

Bevilgningen til VA-området i stort fra Formas var
ca 9,5 mill kr i 2007, hvorav ca 2 mill kr kan sies å
være VA-teknisk forskning. Bidraget fra Svensk Vatten
Utveckling var 8,5 mill kr i 2007.
4.3.2 Finansieringsmodeller for
større satsing, spesielt på
anvendt industriell FoU
Den forskningen det er referert til i pkt. 4.3.1 er i
all vesentlig grad utført innenfor FoU-programmer
finansiert gjennom ulike forskningsfond og -stiftelser.
Som nevnt over, er det i svensk VA-Forskning en
tradisjon for at det er universitetene eller konsortier
av universitetsmiljøer som søker og som får tildelt
finansiering til slike programmer. VA-industrien og
leverandører til VA-industrien er i liten grad med.
Som eksempel kan nevnes Urban Water der søkerne
utelukkende var universitetsmiljøer.
I mange andre land, for eksempel i Norge og i
Finland, er det en tradisjon for at forsknings-fondene
tildeler midler til en type forskningsprogram
der det forutsettes at industrien bidrar med en andel
(vanligvis 50 %) og forskningsstiftelsen resten.
Dette tvinger de uavhengige forskningsmiljøene til
å søke kontakt med industri som kan tenkes å være
interesserte den forskning som skal utføres og som
av den grunn er villige til å bidra.
Det finnes mange modeller for samarbeid her. En
modell er at mange industrivirksomheter går sammen
om å stable på beina industriandelen. Dette var
for eksempel tilfellet i det norske VAR-programmet
(1983–1989). I dette tilfellet er forskningsresultatene
vanligvis åpen for alle. En annen modell kan
være at ulike industribedrifter bidrar med midler på
spesifikke prosjekter hvor de har interesse og at de
innenfor dette prosjektet får anledning til å beskytte
noe av den viten som blir produsert. Dette var for
eksempel tilfellet i det finske programmet Water
Services Technologies (1997–2001).
I Sverige har man hatt en tradisjon for at de største
VA-selskapene i stor grad har drevet utviklingsarbeid
for egen del. Eksempler her er den FoU som er drevet
av Malmö VA-verk, av Rya-verket, av Stockholm
Vatten etc. Disse bidragene har vært svært viktige og
i større grad en den tradisjonelle universitetsforskningen
bidratt til det gode omdømme svensk VAteknikk
har internasjonalt. Selvsagt har universitetsansatte
bidratt sentralt i disse prosjektene, men de
har hatt karaktér av industriell egenforskning – styrt
av VA-verkene sine egne kortsiktige behov.
Mangelen på FoU-programmer organisert gjennom
forskningsfondene men finansiert som en deling
mellom fondene og leverandørindustrien synes
å ha ført til liten kontakt mellom leverandørindustrien
og forskningsmiljøene i VA-bransjen i Sverige.
Unntaket her er IVL som nettopp er opprettet for
å være industriens forskningsinstitutt. VA-leverandørindustrien
synes imidlertid – av ulike årsaker – i
relativt liten grad å ha utnyttet IVL.
4.4 Kommunikasjon av
svensk FoU til Svensk
Vattens medlemmer og
omverdenen for øvrig
Blant Svenskt Vattens medlemmer har det blitt gitt
uttrykk for at den VA-Forskning som produseres i
Sverige blir dårlig kommunisert til de som skal ha
nytte av den. Dette er ikke en typisk svensk problemstilling,
men én som gjør seg gjeldende over
hele verden.
Kommunikasjon av forskningsresultater er komplisert
av mange årsaker:
• Universitetenes forskning må publiseres i internasjonale
tidsskrifter av høy kvalitet (som kan
synes vanskelig tilgjengelige for Svenskt Vatten’s
medlemmer) fordi:
- Det er kompetansegivende for den eller de
universitetsforsker(e) som har utført arbeidet.
Karrierestigen i universitetene krever internasjonal
publisering
- Det er inntektsbringende. De fleste universitetsinstitusjoner
i dag må skaffe inntekter gjennom
forskningsoppdrag for å dekke utgiftene til
driften av institusjonene
• Leverandørindustriens egenforskning er ofte belagt
med hemmelighet og blir ikke publisert
• VA-verkene sin egenforskning blir ofte ikke publisert
fordi publisering krever en ekstra innsats som
det ikke er budsjettmessig dekning for
• Den åpne, industrielt anvendte forskning (for eksempel
den finansiert av Svenskt Vatten Utveckling)
får ofte en begrenset internasjonal utbredelse
ettersom den ofte kun blir publisert i form av en
45

apport med begrenset leserkrets. På den annen
side har Svenskt Vatten Utveckling et svært brukervennlig
opplegg ved at man gratis kan laste ned rapportene
direkte fra deres nettsider – en service man
sjelden finner i andre land, der man ofte må betale
dyrt for tilsvarende organisasjoners rapporter
Det er flere tiltak som kan settes i verk for å møte de
problemene som er nevnt over, for eksempel:
• At det settes som et vilkår at FoU utført ved universitetene
og finansiert av offentlige midler, skal
publiseres både i nasjonale og internasjonale tidsskrifter,
gjerne med en profil tilpasset det aktuelle
tidsskriftet. Sverige har gode tidsskrifter for VAbransjen
til dette formålet, for eksempel Vatten og
Circulation, slik at det ikke synes å bære et sterkt
behov for Svensk Vatten å opprette et eget tidsskrift
for dette formålet. Svensk Vatten publiserer
også sammendrag av rapportene i Vatten – noe
som også bidrar til informasjonsutveksling om
Svensk Vattens projekter til tidsskriftet Vatten’s
lesere.
• At man, fra Svensk Vattens side tar i bruk seminarer,
works-shops etc. i større grad. I Norge bruker
NORVAR denne publiseringskanalen i meget stor
grad. Når et prosjekt er avsluttet og NORVARrapport
skrevet, blir rapporten presentert på flere
work-shops i ulike deler av landet.
46

5 Alternative modeller
for organisasjon og
gjennomføring av
VA-FoU
I dette avsnittet skal vi se på ulike måter å organisere
og gjennomføre VA-Forskning på med eksempler
fra noen land som det kan være naturlig å sammenligne
seg med. Vi tar utgangspunkt i ulike organisasjonsmodeller
som kort beskrives og som deretter
vurderes opp mot den svenske situasjonen.
5.1 Universitetsmodellen
Universitetsmodellen er nok den modellen som ligner
mest på den som i hovedsak er gjeldende i Sverige. Et
annet land hvor denne modellen står sterkt er USA.
I universitetsmodellen baserer oppdragsgivere
seg, både offentlige og private, på forsknings-grupper
tilknyttet universitetene. Forskningsprosjektene
er ofte med å finansiere universitetsvirksomheten,
noe som betyr at forskningslederne (professorene)
må bruke mye av sin tid til akkvisisjon (dvs. innsalg
av prosjekter).
En fordel med denne modellen, så lenge universitetene
kan holde et høyt faglig nivå, er at oppdragsgiverne
får tilgang til gode forskere og godt utstyr
– ikke minst godt analyseutstyr. Det er ofte lettere
for topp-universiteter å finansiere bredde i det beste
analytiske utstyr enn det er for forskningsinstitutter,
private forskningsselskaper og bedrifter som ofte
blir svært spesialiserte i utstyrsparken.
En ulempe med modellen i et lite land som Sverige
er at forsknings-gruppene blir underkritiske i
størrelse og kvalitet pga at det er mange grupper
som ”beiter på den samme marken”.
5.2 Institutt-modellen
I denne modellen samles ofte forskning i en bransje
i et forskningsinstitutt. Dette kan være uavhengig av
universitetene eller ha en kopling til ett eller flere av
disse gjennom samarbeidsavtaler. Norge er kanskje
det av de nordiske landene som utnytter instituttmodellen
mest. Etter krigen ble oppdragsforskningen
organisert i en rekke bransjeinstitutter (Norsk Institutt
for By og regionplanlegging, Norsk Institutt for
Vannforskning, Norsk Institutt for Luftforskning,
Norsk Institutt for Skogforskning, Norsk Institutt
for Naturforskning etc., etc.),
Norsk Institutt for Vannforskning er et typisk
eksempel på et slikt uavhengig institutt som i betydelig
grad finansieres over statsbudsjettet men som
også må skaffe seg inntekter gjennom oppdragsforskning.
I stor grad er imidlertid oppdragsgiverne
departementer/ministerier (for eksempel Miljøverndepartementet
i Norge) slik at den forutsigbare finansiering
er relativt stor.
Det mest fremtredende eksempel på bruk av instituttmodellen
innen VA-Forskning i Europa har
vi i Sveits hvor EAWAG er et meget sterkt (kanskje
Europa’s kvalitetsmessig sterkeste) institutt innen
vannforskning, med flere avdelinger rettet mot VAteknisk
forskning. EAWAG har hatt en svært høy
andel av sine forskningsmidler finansiert direkte
over statsbudsjettet, men også dette instituttet har
blitt nødt til å øke sin oppdragsandel. I motsetning
til for eksempel NIVA i Norge, har EAWAG svært
tette bånd til universitetet (ETH hva angår VA-
Forskning) og flere av de ledende forskerne ved EA-
WAG har adjungerede professorstillinger ved ETH
(som undervisere). Og motsatt har professorer ved
ETH sitt daglige virke ved EAWAG (som forskere)
på tross av at institusjonene ikke er geografisk samlokalisert.
Dette gir stor likhet med en annen modell, nemlig
den såkalte SINTEF-modellen.
5.3 SINTEF – modellen
SINTEF-modellen benyttes i Trondheim. SINTEF
var fra begynnelsen av en forskningsstiftelse som ble
opprettet av professorrådet ved NTH (nå NTNU)
som et organ for anvendt grunnleggende forskning
for norsk industri – i starten i vesentlig grad ledet av
de ledende professorene på NTH innen de respektive
fagfelt. Forskere ble ansatt i SINTEF og grunnideen
var at stiftelsen skulle kunne dra nytte av
47

NTH’s laboratorier og personell mens NTH skulle
dra nytte av SINTEF-forskernes kompetanse i undervisningen
(Figur 5‐1).
NTNU-personnel
arbeider på
SINTEF prosjekt
Felles bruk av
laboratorier og
instrumenter
SINTEF-personnel
underviser på
NTNU
Figur 5‐1 Prinsippet for SINTEF-modellen.
Samarbeidsmodellen har vært svært nyttig for begge
parter. Det er riktignok slik at samarbeidet utviklet
seg mest der forutsetningene var best, for eksempel
der den personlige kjemi mellom lederne for de
to grupperingene (SINTEF og NTNU) innen det
samme forskningsfelt var god og arbeidsformen var
akseptabel for begge grupperingene. Dette har ført
til at samarbeidet på de enkelte forskningsfelt har
variert over tid.
Innen VA-teknikk, for eksempel, har samarbeidet
vært svært godt innen VA-rensing, bl.a. fordi H.
Ødegaard som dosent innen vannrensing på NTH
ble anmodet allerede i 1980 om også å ta over lederskapet
av SINTEF-virksomheten på feltet. På denne
måten skaptes en integrert Vannrensegruppe NTH/
SINTEF som ga mulighet for en forskningsgruppe
mer enn dobbelt så stor som den NTH selv kunne
ha klart å opprettholde. Samarbeidet innen VA-systemer
ble derimot ikke utviklet før prof. Wolfgang
Schilling gikk inn som faglig rådgiver for SINTEF
på midten av 90-tallet. I dag er samarbeidet innen
begge gruppene mindre sterkt enn det var på 90-tallet,
men det er fortsatt slik at professorene innen VAteknikk
på NTNU er faglig rådgivere for SINTEF
og at SINTEF-forskere har et arbeidsforhold også
på NTNU. Sveinung Sægrov, forskningssjef på SIN-
TEF er for eksempel prof. II (adjungerad professor)
på NTNU mens Stein Østerhus og Esa Melin (tidligere
SINTEF-forskere) nå har sine hovedstillinger
ved NTNU som forskningsprosjektledere (bl. a. for
EU-prosjekt) samtidig som de har opprettholdt en
link til SINTEF gjennom bi-stilling her.
Vår erfaring er at samarbeidsmodellen har vist
seg spesielt nyttig i innovasjonssammenheng. I slik
sammenheng har man ofte behov for å prøve seg
frem uten at det skal koste for mye. Til dette kan
man bruke studentoppgaver ved NTNU. Senere i
et utviklingsprosjekt blir det nødvendig å kople inn
industri og forskningsgråd og vår erfaring er at man
står sterkere sammen enn hver for oss. I Figur 5‐2 er
anskueliggjort hvordan samarbeidet kan fungere.
SINTEF-stiftelsen vokste raskt og ble i forskeromfang
større enn NTH. SINTEF inkluderer
nå også områder som ligger utenfor de tekniske,
selv om disse fortsatt dominerer. SINTEF har vært
gjennom mange organisasjonsendringer i løpet av
de siste 10–15 år og er i dag ett av Nord-Europas
største forskningskonsern innen teknologi (se www.
sintef.no).
SINTEF har ikke lenger sine forskningsgrupper
bare i Trondheim, men også i Oslo og forskningen
strekker seg nå utover det rent tekniske og også
Idéen presenteres av NTNU/SINTEF
for en bedrift
Idéen blir prøvd gjennom
en MSc-oppg.
NTNU
En idé blir født
SINTEF
I samarbeid med bedriften
sker man NFR/SND
etc om finansiering
Nye idéer fødes
PhD studium igangsettes
parallelt
Grunnleggende
forskning
Grunnleggende
forskning
Om idéen viser seg teknisk/økonomisk god
trengs det ofte mer grunnleggende forskning
for å få idéen utviklet for markedet
Et industrielt utviklingsprosjekt
gjennomføres
Figur 5‐2 Utnyttelse av SINTEF-modellen i innovasjonsarbeid.
48

over i det samfunnsfaglige. Mange vil hevde at den
sterke integreringen med de tekniske miljøene ved
universitetet er blitt svakere og mindre gjennomgripende
institusjonsmessig sett. En av grunnene
til dette er at også det tekniske universitetsmiljøet
i Trondheim ble forandret da NTH fusjonerte med
de medisinske, naturvitenskapelige, humanistiske
og sosialvitenskapelige fakultetene ved Universitetet
i Trondheim (UNIT) og NTNU ble dannet. Det
er likevel slik at man har svært sterke bånd innen
enkelte fagmiljøer.
Man har for slike sterke integrerte fagmiljøer laget
konstruksjonen ”Gemini-senter” som nettopp
skal arbeide på høyt faglig nivå etter den opprinnelige
SINTEF-modellen. Geminisenter-konseptet er
en modell for strategisk samarbeid mellom parallelle
faggrupper ved SINTEF og NTNU hvor formålet
er å bygge større fagmiljøer med høyere kvalitet enn
partene vil kunne klare hver for seg.
Den forskningsinstitusjon som i Norden for øvrig
likner mest på SINTEF er VTT i Finland. Båndene
mellom VTT og universitetet er imidlertid svakere
enn i Trondheim, bla fordi VTT er spredd over
mange byer i Finland og fordi man i Finland har
mange flere tekniske universitet. VTT orienterer
derfor ofte sin virksomhet på det enkelte fagfelt mot
de universitet som er spesielt lang fremme på det
aktuelle fagfeltet, og det har i Finland ført til det vi
kan kalle senter-modellen.
5.4 Senter-modellen
Senter-modellen er karakterisert ved at man samler
kompetanse innen et (teknologi)område fordi man
her har spesielle forutsetninger for å utvikle høy
kvalitet på området. I tillegg til i Finland, hvor man
synes å legge opp til denne modellen i stadig sterkere
grad, har Australia en velutviklet senter-modell
gjennom sitt Cooperative Research Centres (CRC)
program.
Australia sitt CRC program er et regjeringsfinansiert
program med mål å omgjøre Australia sine vitenskapelige
innovasjoner til nye produkter, tjenester
og teknologier og dermed fremme effektiviteten,
produktiviteten og konkurransekraften i Australia
sin industri.
Det enkelte CRC har medlemmer som både
kommer fra offentlig forvaltning og fra industrien
(både leverandørindustrien og for eksempel VA-industrien)
samt fra konsulentene. Sentrene er delvis
finansiert av regjeringen (over statsbudsjettet) og
delvis av medlemmene gjennom oppdrag. Mange av
sentrene er i dag organisert som aksjeselskaper. De
ulike CRC’s er godt beskrevet på CRC Association
sine nettsider: http://www.crca.asn.au/.
For enkelthets skyld klipper vi inn utdrag av en
beskrivelse av CRC programmet:
Role of the CRC Programme
One of the principal reasons the Commonwealth Government
introduced CRCs was to “change the research
culture” of the nation. The Government was concerned
that there was no ready uptake by Australian industry
from its (the Government’s) not inconsiderable investment
in R&D through the universities and CSIRO.
This “change of research culture” by CRCs was designed
to bring Australian researchers closer to industry
and other research users by involving the research users
in the Centres at Board level and to bring Australian
industry closer to the researchers by demonstrating to
industry the tangible benefits of successful R&D.
Description of the CRC programme concept
CRCs can be viewed as “virtual” organizations, typically
with a small head quarters in one location and often
geographically dispersed nodes with people working
in the laboratories of the participants of the particular
CRC; this means the funds of the CRC Programme are
used for projects rather than for bricks and mortar for
new buildings.
By bringing researchers and research users together,
CRCs are changing the way in which research is done in
Australia; they are encouraging team work and helping
to develop new linkages nationally and internationally.
Indeed, they were aptly referred to as “Managed relationships”
by Howard Partners in their evaluation of
the CRC Programme (July 2003).
The focus of CRCs is on technology transfer; this is
assisted particularly by the bringing together of researchers/research
users which leads to a quicker uptake of
the outcomes of the research because the users and researchers
have been “shaping the product”/ “developing
the new knowledge” together from the start. This is a
key and differentiating attribute of the Programme.
CRCs also have a strong training role and are producing
more work-place oriented post-graduates. This
is making a major contribution towards building
Australia’s scientific, engineering and technological
skills.
49

The Programme is currently administered by the Science
Programmes Branch at the Department of Education,
Science & Training and it is over seen by the CRC Committee,
comprising individuals drawn from a range of
backgrounds. The CRC Committee is appointed by the
Minister for Education, Science & Training who has
overall responsibility for the CRC Programme.
5.4.1 CRC’s innen VA-teknikk
Blant de mange CRC’s på ulike fagfelt arbeider følgende
for tiden innen VA-feltet:
CRC for Water Quality
and Treatment in Adelaide
http://www.waterquality.crc.org.au
Dette senteret er etablert for å styrke nasjonen
strategiske FoU-kapasitet innen drikkevannsfeltet
for Australia’s VA-industri. Senteret arbeider med
alle sider av drikkevannsfeltet og har som mål å assistere
vannverkene i deres streben etter å produsere
høy-kvalitets drikkevann til en akseptabel pris.
Dette senteret har vært i funksjon i Adelaide i
en ti-års periode og er nå i ferd med å bli lagt ned
– sannsynligvis for å bli erstattet av et nytt CRC
innen gjenbruk av avløpsvann et annet sted. Det
viser imidlertid at CRC-konstruksjonen ikke er statisk.
Man bygger opp et senter med en levetid på
10–15 år og flytter så fokus mot de mest aktuelle
områdene etter hvert.
Environmental Biotechnology
CRC Pty Ltd (EBCRC)
http://www.ebcrc.com.au/
Dette senteret er relativt nytt og erstattet et senter
rettet mot avløpsvann som ble nedlagt på 90-tallet.
EBCRC har som mål å utvikle avanserte teknologier
basert på biologiske systemer i en rekke industrier,
men ikke minst biologiske systemer i forbindelse
med rensing av vann og avløpsvann. EBCRC har
ansatte fra flere disipliner og er rettet mot utvikling
av nye teknologier innen ulike fagfelt (miljøteknikk,
herunder VA-teknikk, landbruk, farmasøytisk industri,
medisinsk teknologi etc.). IWA’s nåværende
president, David Garman, er leder for dette CRC.
eWater CRC
http://www.ewatercrc.com.au
eWater CRC er et senter som skal forsyne vannressurssektoren
i Australia med FoU. Senteret er
spesielt orientert mot utvikling av verktøy for forvaltning
av vannressursene inkludert vassdragsdrift,
urban vannforvaltning, grunnvann- og overflatevann-integrerte
systemer samt utvikling av målesystemer
og beslutningssystemer for å muliggjøre en
god vannressurs-forvaltning. Man har en klar ambisjon
om å utvikle verktøy ikke bare for det australske
men også for det internasjonale marked
Det er interessant at begrunnelsen for å etablere
senter-modellen i Australia var svært lik den Svenskt
Vatten har for å lete etter en ny modell for svensk
VA-Forskning, nemlig at:
• man opplever at det er for lang avstand mellom
forskerne og brukerne
• forskningen er for lite industrirettet
• forskningen er for lite kommersialisert
Det kan derfor være gode grunner til vurdere om
det australske systemet, eller elementer av det kan
tas i bruk ved planleggingen av en ny organiseringsstruktur
for VA-Forskningen i Sverige.
5.5 Industri/universitetssenter
modellen
En annen variant av senter-modellen er den som
her er kalt industri/universitets-senter modellen. I
denne er det som oftest et (ledende) industriselskap
eller flere som går i tette samarbeid med en (eller flere)
universitetsforskningsgrupper ved ett (eller flere)
universitet. Innen VA-teknikken har vi et godt eksempel
på dette i Kompetenzzentrum Wasser Berlin
(KWB) (http://www.kompetenz-wasser.de/) som er
et internasjonalt kompetansesenter for vannforskning
og kunnskapsoverføring i form av et samarbeid
mellom universiteter og forsknings-institutter i Berlin-regionen,
Berlinwasser Group og Veolia. Aksjene
i senteret er delt mellom Veolia (50,1%), Berlinwasser
Group og TSB Technology Foundation Innovation
Centre Berlin (begge med 24,95 %). Senteret
utfører forskningsprosjekter både finansiert av eierne
og andre for eksempel EU eller andre oppdragsgivere.
Senteret driver også med kunnskaps-overføring
ved at man organiserer internasjonale konferanser,
symposier og work-shops.
Det virker som flere og flere av de større industriselskapene
innen VA organiserer sin forskning
i tilknytning til slike sentra. Ett og samme selskap
50

kan ha flere slike senteretableringer, ed at man satser
på de gruppene som har den sterkeste internasjonale
kompetansen på ulike områder.
I Finland er man i Oulu i ferd med å etablere
CEWIC – Center of Expertise in the Water Industry
Cluster, som et forpliktende samarbeid mellom flere
universitetsgrupper i Oulu’s to universiteter og industrien
i området, for eksempel med Kemira, som
har sitt vannforskningssenter nettopp i Oulu.
5.6 Bransjeinstitutt-modellen
I denne modellen har industrien i en bransje (for
eksempel VA-industrien) i et land gått sammen om
å danne sitt eget FoU-institutt. Modellen ligner
på institutt-modellen (se over) men er forskjellig
på den måten at forskningsinstituttet er eiet av industrien
selv eller er partnere i et industrinettverk.
Typiske eksemplet på dette er KIWA i Nederland
(http://www.kiwawaterresearch.eu) og TZW (Technologie
Zentrum Wasser) i Tyskland (http://www.
tzw.de/). Finansieringen av disse kommer for den
største delen fra eierne/partnerene selv, men det har
vært en utvikling også i disse forskningsinstituttene
at en stadig større andel av inntektene har kommet
fra oppdrag fra andre enn eierne/partnerene.
Eksempelvis er TZW det anvendte forskningsinstituttet
for Deutsche Vereinigung für Gas- und
Wasserfach (DVGW) – foreningen for vann og
gassverk i Tyskland. TZW bidrar til utarbeiding
av tekniske retningslinjer for DVGW og utgjør en
forbindelse mellom anvendelsene (representert ved
vannverkseierne) og grunnforskningen (representert
ved forskningsgruppene ved universitetene). På dette
punktet har denne modellen store likheter med
SINTEF-modellen og også senter-modellen, men
forskjellen er at TZW i Tyskland er styrt av en bransjeorganisasjon
(DVGW).
Det er vanskelig å se for seg at små land kan klare
å opprettholde et slikt bransjeinstitutt. Ekvivalenten
i Sverige ville være at Svenskt Vatten etablerte et eget
VA-Forskningsinstitutt i Sverige.
5.7 Program-modellen
Program-modellen er mye brukt i Europa (EU), i
Norden og i Sverige. I hovedsak går den ut på at
finansiørene av forskningen, det være seg offentlige
organer, forskningsråd, industri og andre, blir enige
om å satse på et felt og så bevilger man penger til et
program av begrenset varighet (typisk ca 5 år eller
2x3år) som ulike forskningsgrupper kan søke til for
å få dekket ugiftene til foreslåtte FoU-prosjekter.
Innenfor EU har man et system med rammeprogrammer
innen ulike fagfelt. I svensk VA-Forskning
har man hatt flere eksempler på slike programmer,
for eksempel SWEP, STAMP og Urban Water.
I motsetning til i senter-modellen er ikke forskerne
ansatte i programmet, men i forsknings-institusjonen.
De arbeider ofte med andre prosjekter
enn de som inngår i programmet, selv om det ikke
er uvanlig at forskerne i det alt vesentligste er avhengige
av finansieringen fra programmet. Dette er
for eksempel ofte tilfellet når programmet skal finansiere
doktorgradsutdanning. Urban Water var et
godt eksempel på dette.
I noen land er forskning gjennom program-modellen
sterkt brukerstyrt. Dette er for eksempel tilfellet
i Norge hvor mange av programmene forutsetter
at brukerne (det vil som oftest si industrien) skal
bidra med en viss andel av finansieringen (vanligvis
50 %) mot at de da er representert i programmenes
styrer og råd og på denne måten bestemmer innretningen
på forskningen. Slik forskning har ofte et
industrielt/kommersielt mål, og det kan hevdes at
for sterk brukerstyring virker hemmende på forskningen.
Slik brukerstyrt program-forskning kan
også føre til at industrien i mindre grad driver sin
egen, interne, beskyttede FoU, fordi den statlig tilrettelagte
finansiering er ”lett-tjente” penger. Dersom
dette koples mot for sterk brukerstyring, kan
man hevde at den kommersielt rettede forskningen
i for stor grad blir subsidiert av staten.
Mens denne problemstillingen i en viss grad kan
sies å ha gyldighet i Norge, synes det tvert imot
sopm om brukerstyringen i den svenske programforskningen
har vært for svak. Spesielt gjelder dette
involveringen av VA-leverandørindustrien. Det er
vanskelig å forstå hvorfor situasjonen på dette feltet
er så forskjellig i Sverige fra det den er i Norge og
Finland, men det kan hende at dette skyldes at VA-
51

leverandørindustrien i liten grad er invitert med i
brukerstyrte programmer i Sverige.
Et problem med enkelte FoU-programmer, er at
de blir for vide – ofte med et virksomhets-område
like vidt som det man normalt vil ha i et senter. Ett
eksempel kan være EU-programmet TECHNEAU,
som er et såkalt ”integrated project” i 6 rammeprogram
og som stort sett dekker hele drikkevannssektoren
– dvs. har samme virksomhetsområde som
for eksempel Australia’s CRC for Water Quality and
Treatment. Men ettersom et program har en kortere
levetid enn et senter, kan de bli vanskelig å bygge
opp tilstrekkelig bred kompetanse på den tiden som
er til rådighet til å dekke fagfeltet godt nok. Dette
resulterer ofte i intens kamp om forskningsmidlene
de ulike forskningsmiljøene imellom.
For at små land, som de nordiske, skal ha gjennomslag
i kampen om midlene i EU-programmene,
må det satses på relativt store og sterke FoU-miljøer
internt i det enkelte land. Sterke miljøer kan man
få i relativt små grupper dersom man over tid konsentrerer
seg om utvalgte fagfelt. Store FoU-miljøer
kan oppnås med senter-organisering med små FoUgrupper
som partnere.
5.8 WSSTP-modellen
Innenfor EU er det etablert såkalte teknologiplattformer
innen ulike bransjer (samferdsel, IT,
etc.). Det er også én innen VA-teknikk som kalles
Water Supply and Sanitation Technology Platform
(WSSTP). Hensikten med teknologi-plattformene
generelt og WSSTP spesielt, er å lage et forum for
alle interessenter (stakeholders) innenfor et område
(for eksempel VA-området, dvs. VA-verkseiere, VAleverandørindustrien,
industribedrifter som trenger
VA-tjenester, landbruk etc.) med tanke på å nå den
visjon som er satt opp for utviklingen av denne sektoren
i Europa.
WSSTP var i sin første fase et prosjekt igangsatt i
2004 og finansiert av EU-kommisjonen, der representanter
for alle relevante interessenter var med (for
eksempel de fleste paraply-organisasjonene innen
VA). Av den grunn var det et ganske tungt prosjekt
å dra i land.
Plattformen har en god nettside (www.wsstp.org)
som gir god informasjon om prosjektet. For oversiktens
skyld klippes her inn en kort beskrivelse av
prosjektet fra denne nettsiden.
The Water Supply and Sanitation Technology Platform
(WSSTP) is one of the technology platforms that
are set up within the European Environmental Technology
Action Plan (ETAP) that was adopted by the European
Commission in 2004. It is a European initiative,
open to all stakeholders involved in European water
supply and sanitation and major end-user groups. The
participants in the platform will together produce a
common vision document for the whole European water
industry together with a strategic research agenda
and an implementation plan for the short (2010), medium
(2020) and long term (2030). The WSSTP will
contribute to:
• the competitiveness of the European water industry
(Lisbon Strategy);
• solving the European water problems
• reaching the Millennium Development Goals (Johannesburg).
The three deliverables of the Water Supply and Sanitation
Technology Platform are:
The Vision Document: “Water Safe, Strong and
Sustainable”, was conceived and drafted by five working
groups, consisting of water sector experts and representatives
of water sector stakeholders. The vision
paints a picture of what could be achieved by 2030 if
resources for research and development resources would
be made available and targeted to respond onto the issues
and challenges that the European water sector is
facing.
The Strategic Research Agenda; ‘Water Research- A
necessary investment in our common future”, describes
the research which must be undertaken to realise the
vision. The SRA is based on an integrated and participatory
approach for water resources management. The
solutions are integrated across individual sectors and
disciplines and involve the civil society. The strengths of
all stakeholders in the sector will be combined to enable
the European water sector to offer innovative and
sustainable technologies to the world.
The Implementation Plan (http://www.wsstp.org)
describes the initial ideas for demonstration pilots and
implementation cases and mechanisms for financial
engineering of grants and debts. The Implementation
Plan will use a systems approach, which encompasses
water supply, sanitation, water use in agriculture and
industry and river basin management to develop solutions
for the global water market. The IP describes the
52

strategy chosen for the execution of the SRA through six
pilot themes of generic research, enabling technologies
development and implementation cases. The financial
engineering is addressed and will be further detailed
and adapted to each implementation case in the Strategic
Deployment Document.
Det ble inspirert til at man i de enkelte land skulle
etablere såkalte Member States Mirror Group
(MSMG) og dette fant sted i en rekke land.
Videreføringen av WSSTP-prosjektet har nå ført
til at WSSTP er organisert som en stiftelse med
egne statutter. WSSTP er en åpen organisasjon, og
potensielle medlemmer kan forhåndstegne seg hos
Eureau.
MSMG fungerer nå som et råd for WSSTP. Det
består av representanter oppnevnt av myndighetene
som skal sikre at alle regioner/lands interesser blir
ivaretatt i WSSTPs arbeide.
Blant stifterne av WSSTP-stiftelsen er Danish
Water Forum i Danmark og SINTEF Byggforsk i
Norge samt EUREAU som spiller en sentral rolle i
det praktiske koordineringsarbeidet.
Også i Norge har man laget et nettverk mellom
forskningsinstitusjoner og industri. Det ser imidlertid
ut til at dette, på nåværende stadium, er mindre
forpliktende og mindre ambisiøst enn den danske
vannplattformen. Så vidt vi kjenner til, er ikke en
lignende nettverksplattform institusjonalisert i
Sverige.
Det er usikkert om den danske vannplattformen
kan sies å være en modell for organisering av FoU
innen VA-teknikk. Plattformen er utvilsomt et meget
effektivt virkemiddel i å få forskning på sektoren
initiert og koordinert men man trenger institutter,
sentre, programmer etc. for å gjennomføre forskningen
uansett. Det er imidlertid klart at Svenskt
Vatten Utveckling kan hente inspirasjon i måten
dette er lagt opp på i den danske Forskningsplattformen
Vand.
5.9 Egnede organisasjonsmodeller
for svensk VA-FoU
5.8.1 Den danske Forskningsplattformen
Vand
I Danmark har man tatt initiativ til etablering av
en dansk forskningsplattform basert på WSSTPmodellen,
dvs. på et nettverksamarbeid mellom
forskning, innovasjon og utvikling innenfor vannsektoren.
Oppgaven til den danske forskningsplattformen
er:
• Å kartlegge og formidle forskningsbehov
• Å fungere som forum for kommunikasjon mellom
aktørene
• Å stille forslag til egnede virkemidler
• Å formidle relevante forskningsresultater til sektoren
• Å bidra til utviklingen av WSSTP
Denne organisasjonen er altså en typisk nettverksorganisasjon
som også bidrar til å kanalisere FoU-midler
fra den såkalte ”miljømilliarden” i Danmark. Det
forutsettes et nært samarbeid mellom Forskningsplattformen
Vand og Danish Water Forum som er
en sammenslutning av danske eksportindustrier på
vannsektoren.
I det følgende skal vi først diskutere karakteristika
ved den svenske situasjonen mht VA-FoU og så holde
det opp mot de ulike aktuelle modeller for å kunne
underbygge den modell som anbefales i kap. 6.
5.9.1 Særtrekk ved svensk VA-FoU som
har betydning for valg av modell
Vi har tidligere diskutert diverse særtrekk ved den
svenske situasjonen når det gjelder VA-FoU samt
forhold som man ville prøve å forbedre ved valg av
en ny organisasjonsmodell. De mest sentrale er:
• Innsatsen innen VA-FoU er beskjeden sett i forhold
til de verdier som VA-industrien forvalter.
• Innsatsen innen VA-FoU er spredd på svært
mange små miljøer – liten grad av konsentrasjon
• Universitetene i Sverige synes ikke å prioritere
VA-sektoren
• Det oppleves å være stor avstand mellom den
såkalte ”universitetsforskningen” og den ”utviklingsforskning”
som medlemmene av Svenskt
Vatten etterspør
• Det er liten kopling mellom svensk VA-FoU og
svensk VA-leverandørindustri
53

Målet med en ny organisasjonsmodell må være:
• at innsatsen innen VA-FoU totalt sett øker og tilpasses
behovet for både forskning og utvikling
• at innsatsen konsentreres – i alle fall slik at man
får god kompetanse i de miljøer der forskningen
utøves
• at man bringer alle interessenter innen VA-FoU
i Sverige i tettere inngrep med hverandre slik at
landets FoU-innsats på VA-sektoren fremstår mer
enhetlig.
5.9.2 Diskusjon av ulike organisasjonsmodeller
sett ut fra ulike
interessenters behov
Vi skal i det følgende diskutere de ulike modellene
ut fra de ulike interessenter (VA-industrien og leverandørene
til denne) sine behov samt bransjens
behov for rekruttering.
Universitetsmodellen
VA-industrien i Sverige har gitt uttrykk for at man
ønsker en mer ”praktisk” orientert forskning som
et resultat av det bidraget VA-industrien gir. Dette
har bl.a. blitt demonstrert ved at FoU-virksomheten
innen Svenskt Vatten ble omdøpt fra VA-Forsk til
Svensk Vatten Utveckling.
For å få dette til må man skape arenaer der forskningen
er nærmere knyttet Svenskt Vatten sine medlemmer
og der premissene for forskningen i større
grad styres av VA-industrien. Universitetsmodellen
er lite egnet for dette. Mange av Svenskt Vatten sine
medlemmer oppfatter doktorgrads-forskning som
lite tilgjengelig. Denne forskningen publiseres ofte
kun i vitenskapelige tidsskrifter som sjelden leses av
flertallet av medlemmene av Svenskt Vatten.
For leverandørene til VA-industrien kan universitetsmodellen
for så vidt fungere godt. VA-leverandøren
kan opparbeide en tett kopling til en forskergruppe
på universitetet og få direkte adgang til høy
kompetanse og gode laboratorier på et spesialområde
hvor det ville være utenkelig at leverandøren
bygget opp egen forskning. Ulempen med slike ”tette”
leverandør-koplinger er at universitetsgruppen
kan bli beskyldt for å miste noe av sin uavhengighet.
Det kan også være et problem for universitetsgruppen
at forskning finansiert av leverandørindustrien
kan være belagt med konfidensialitet, noe som ofte
ikke går godt sammen med universitetenes frihet til
utvikling av egne ideer samt bruk av studenter i sin
forskning på alle nivå. De forhold vi her har omtalt
ivaretas på en bedre måte i den såkalte SINTEFmodellen
(se under).
Med tanke på kompetanseutvikling og rekruttering
er det helt avgjørende at universitetene driver
forskning. Undervisningen må være forskningsbasert
dersom man skal sikre høy kvalitet. Universitetsmodellen
gir en god mulighet for både de som
er i VA- bransjen og de som er på veg inn i den (studenter)
til å komme i nærkontakt med gode kompetansemiljø
og også å påvirke hvordan rekruttering
og kompetanseutvikling skjer innen bransjen.
Man ikke kan forvente å få høy kompetanse dersom
de som skal utføre forskningen spres tynt utover
blant universiteter, høgskoler og rådgiverselskaper.
Universitetsmiljøene vil derfor, i et lite land som
Sverige, alltid måtte spille en sentral rolle i forskning
og utvikling innen et fagområde som VA-teknikk.
For Svenskt Vatten er det svært viktig å ha god
kontakt med universitetsmiljøene for å kunne påvirke
rekruttering og kompetanseutvikling i bransjen,
men en rendyrket universitetsmodell er neppe
den som ivaretar Svenskt Vattens behov best. Man
må derfor lete etter en modell som inkluderer disse
miljøene, men som ikke ensidig bygger på universitetsmodellen.
Samarbeid universitetene imellom
kan oppnås gjennom bruk av program-modellen.
Program-modellen
VA-Sverige har lang erfaring med program-modellen
– jevnfør SWEP, STAMP og Urban Water. Disse
programmene har bidratt vesentlig til utviklingen av
VA-teknikken i Sverige. Likevel er det slik at programforskningen
oppleves å ha gitt for lite igjen til
svensk VA-industri (Svenskt Vatten’s medlemmer).
Det kan godt være at en slik holdning skyldes mangel
på engasjement fra VA-industriens egen side. Det
kan imidlertid synes som om noe av årsaken til denne
holdningen er å finne i mangel på kontakt og
samarbeid mellom de som har utført forskningen (i
stor grad ved universitetene) og de som forskningen
har vært rettet mot (i stor grad i VA-verkene).
Program-modellen er særlig egnet når man gjennom
FoU på et område skal nå frem til et vel definert
resultat (eksempelvis oppfylle et bestemt krav fra
myndighetene – som nitrogen-fjerning, hygieniske
barrierer i vannforsyningen, bærekraftig slamdisponering
etc.). Målet med programmet må altså være
vel definert og det blir vanskelig når man prøver å
dekke et for bredt område. STAMP hadde for ek-
54

sempel et klarere mål enn Urban Water. Urban Water
ble på mange måter et kompetanseoppbyggingsprogram,
like mye som et forsknings-program.
Erfaringene med STAMP var spesielt gode. Her
satset man i realiteten på tre regioner, Stockholm,
Gøteborg og Lund/Malmø. I hver region medvirket
det dominerende renseanlegget sammen med forskningsgruppene
ved de respektive tekniske høgskoler.
Det ga en kraftfull kopling mellom praktisk arbeidende
VA-ingeniører og universitetsforskere. Denne
erfaringen er verd å bygge på når man skal prøve
å finne frem til en modell for fremtidig VA-FoU i
Sverige.
Et av problemene med programmodellen er at
programmene er tidsbegrensede og at de som bevilger
midler (forskningsråd/-stiftelser) gjerne slår seg
til ro med at man har gjort en innsats for programområdet
når programmet er ferdig. Det blir derfor
ofte vanskelig å få kontinuitet i bevilgningene.
Det er grunn til å tro at program-modellen kan
ha sin berettigelse i VA-Sverige men at bruken av
den bør kombineres med andre organisasjonsmodeller
for at VA-industrien skal få best mulig nytte
av FoU som tilveiebringes gjennom en slik modell.
Senter-modellen
Det er vanskelig å tenke seg en kopi av den australske
sentermodellen i Sverige, ganske enkelt fordi landet
er mye mindre. Men elementer fra den australske
sentermodellen kombinert med program-modellen
kunne man tenke seg. Denne ville i så fall bygge på
ett (eller flere) programområde(r), som man innen
en 10-års periode ville finne løsning på og bygge
opp kompetanse og industri for (for eksempel Sikkerhet
i vannforsyningen). Og så satse på dette
området i et senter, fortrinnsvis (men ikke nødvendigvis)
tilknyttet et universitet der man hadde gode
forutsetninger for FoU med høy kvalitet på dette
området. Utfordringen vil bli at Sverige vil kunne
bli et for lite land til en slik satsing. Man ville ikke
kunne ha mange slike sentra innen VA-området og
mange ville hevde at en slik ensidig satsing ville gå
ut over den allmenne kompetanseoppbygging innen
VA-teknikk i Sverige.
Et problem for bruk av senter-modellen i svensk
VA-Forskning, er det faktum at det drives VA-Forskning
(i mer eller mindre grad) ved alle de tekniske
universitetene. Dersom man hadde klart å bestemme
seg for spesialområder for hvert miljø, kunne man
imidlertid tenke seg etablering av et senter for det
aktuelle spesialområdet ved det aktuelle universitet,
og bygge en modell basert på et koordinert cluster
av sentra.
Ser vi på de svenske forskergrupperingene innen
VA-teknikk i dag, har vi allerede en viss senterdannelse.
Forskergruppene har, sannsynligvis for å unngå
å tråkke i hverandres bed, tilpasset sine primærfokus
på enkelte områder slik at de ikke skal komme i
konflikt med søstermiljøer ved andre universitet.
Fokusområder i dag:
• Ved LTH har man fokus på biologisk rensing av
avløpsvann og på styring og kontroll av avløpsrenseanlegg
• Ved CTH har man fokus på drikkevannsbehandling
og på overvannsteknologi
• Ved KTH har man fokus på slam og konsentrerte
strømmer
• Ved LTU har man fokus på småskalig VA-teknikk
og overvannsteknologi i kaldt klima
• Ved Tema Vatten i Linköping har man fokus på
organiske miljøgifter
Dette er imidlertid bare en illustrasjon og de enkelte
miljøene ville sannsynligvis ikke være enige i en slik
rubrisering. Det er også lett å finne fagfelt hvor alle
gruppene vil mene at de har aktivitet, for eksempel
rensing av avløpsvann eller håndtering av legemiddelrester.
Konsentrasjon av forskningsinnsatsen på ett område
er positiv ut fra at omfanget og kompetansen
på dette området da kan bli bedre, men ulempen i et
lite land er at man innenfor senteret kan utvikle en
revir-tenkning som forhindrer samarbeid med andre
grupper, noe som i sin tur kan føre til reduksjon av
kompetanse. Problemet i Sverige vil dessuten kunne
bli at det fort blir så mange grupper at kompetansemiljøene
på hvert universitet blir underkritiske både
i størrelse og kvalitet. Det er derfor sannsynlig at
man må gå inn for en prioritering av forskningsmiljø
om man skal få dette til i Sverige.
I en slik prioritering vil det bli nødvendig å analysere
hvilke andre forskningsgrupper og miljøer ved
universitetet (i tillegg til VA-teknikk) som har kompetanse
som vil styrke VA-kompetansen. Et godt
eksempel på dette hadde man i Lund der IEA hadde
kompetanse på styring og regulering og denne ble
brukt i VA-teknisk sammenheng. Man klarte likevel
ikke helt i Lund å fremstå som Sverige’s klart fremste
senter for biologisk rensing av avløpsvann – muligens
pga mangel på internt samarbeid ved LTH.
55

Innføring av en senter-modell knyttet til hvert av
universitetene ville heller ikke løse problemet med
avstand mellom forskere og brukere. Det er fare for
at implementering av en rendyrket sentermodell ved
hvert universitet, lett kunne bli en organisasjonsmessig
stadfestelse av det man allerede har.
Industri/universitet-senter modellen
Senter-modellen basert på universitetenes forskningsgrupper
alene har neppe livets rett men industri/universitet-senter
modellen hvor også institutter
og/eller leverandørindustri inngår kan være en interessant
løsning. Som nevnt over etableres nå et slikt
senter i Oulu i Finland, hvor flere forskergrupper ved
University of Oulu og Oulu University of Applied Sciences
og flere industribedrifter med sine forskningssentra
(for eksempel Kemira’s vannforskningssenter)
går sammen om å lage CEWIC – Center of Expertise
in the Water Industry Cluster (se http://www.investinoulu.fi/file.php?1191)
Vi kjenner ikke til at større industriforetak i Sverige
har tatt initiativ til slikt et sentersamarbeid med
noen av forskningsgruppene innen VA-teknikk i
Sverige. Det nærmeste man kommer, er sannsynligvis
det samarbeid som man nå etablerer mellom IVL
og KTH og enkelte bedrifter (for eksempel ITT
Flygt) om virksomheten knyttet til Sjöstadsverket.
Det er imidlertid svært viktig at VA-Forskningen
i Sverige bringes i nærmere kontakt med VA-leverandørindustrien,
og man bør derfor søke organisasjonsmodeller
som gjør dette mulig.
Bransjeinstitutt-modellen
Bransjeinstitutt-modellen passer best i land med
en stor, sterk og ensartet VA-industri. Da kan industrien
samles om ett FoU-miljø som skal betjene
hele sektoren – både VA-industrien selv og leverandørene
til denne.
VA-verkene i Sverige er imidlertid svært uensartet,
fra de små i utkantstrøkene (ofte med relativt
enkle VA-utfordringer) til de store i de store byene
med krevende og kompliserte utfordringer. Det er
vanskelig å tenke seg at disse ulike enhetene sammen
(evt. gjennom Svenskt Vatten) skulle eie og drive
et forskningsinstitutt. Det kan være at de største
VA-verkene kunne ha interesse av å opprette et slikt
institutt på egne vegne, men dette ville i så fall lett
komme i et motsetnings-forhold til Svenskt Vattens
formål.
Vi har tidligere slått fast at den svenske leverandørindustrien
innen VA-bransjen i større grad er
styrt av det internasjonale markedet enn det svenske.
Det er altså kun i liten grad at den svenske VA-industrien
blir førende for den FoU som leverandørindustrien
til VA-bransjen føler at de trenger. Det
har gjennom tidene vært unntak fra dette. F.eks. er
det helt klart at de tidlig innførte kravene om fosforfjerning
i avløpsrensingen i Sverige, var avgjørende
for utviklingen av Kemira Water (tidligere Boliden)
og deres satsing på fellingskjemikalier. I dag kan
situasjonen oppleves som motsatt. Markedet for
kjemisk felling i Sverige er nærmest mettet og utviklingen
går snarere i retning av biologisk P-fjerning
enn kjemisk.
En satsing på denne modellen ville kreve en sterk
konsentrasjon av FoU-aktiviteten innen VA-bransjen
og Svenskt Vatten og dets medlemmer ville
måtte dominere eiersiden av et slikt FoU-selskap.
Den største utfordringen for et slikt selskap er
markedets størrelse. Selv i land med betydelig større
markeder, for eksempel Tyskland, sliter de selskaper
som er opprettet og eiet av VA-bransjen selv. Det vil
derfor neppe være markedsgrunnlag for et VA-industri-eiet
FoU-selskap i Sverige.
Det er også fare for at et slikt FoU-selskap ville
gå utover universitetenes forskning ettersom disse i
dag, i en viss grad, finansieres av VA-verkene. Dette
kunne bli en trussel mot universitets-miljøene og
dermed mot rekrutteringen til bransjen. På denne
bakgrunn er neppe bransjeinstitutt-modellen med et
eget VA-FoU selskap særlig egnet for Sverige i dag.
Institutt-modellen
Det er en relativt smal grenseoppgang mellom bransjeinstitutt-modellen
og instituttmodellen. Mens
den første bygger på en forskningsinstitusjon (for
eksempel eiet av Svenskt Vattens medlemmer) som
i hovedsak skal betjene VA-industrien selv, bygger
institutt-modellen ofte på en stiftelse som tilbyr sine
tjenester til et bredere marked inkludert statsforvaltningen.
I motsetning til for eksempel i Norge der man
har en rekke bransjeinstitutter (for eksempel NIVA-
Norsk Institutt for Vannforskning, NILU – Norsk
Institutt for Luftforskning, NIBR – Norsk Institutt
for By- og Regionsforskning, FFI – Forsvarets
Forskningsinstitutt, FFI – Fiskeriforskningsinstituttet,
NIFU – Norsk Institutt for Studier av forskning
og Utdanning, Havforskningsinstituttet etc.) er det
ikke noen sterk tradisjon for instituttforskning i
Sverige.
Den svenske regjeringen la nylig fram ”Handlingsplan
för en ny instituttsektor”. Planen staker ut
56

hovedprinsippene for en sterkere instituttsektor i
Sverige (Forskningspolitikk 3–4/2007). Planen skal
nå ut på høring og deretter inngå i den svenske
”innovasjonsmeldingen” som legges fram i 2008. En
pressemelding om planen (http://www.regeringen.
se/sb/d/9737/a/91499) gir følgende utsagn:
• Regeringens uppfattning är att institutssektorn behöver
stärkas. Sverige måste till exempel bli bättre på
att omsätta sin kunskap i tillväxt och sysselsätting och
utvecklingstakten måste höjas. Vi tror att instituten
kan bidra väsentligt til denna uppgift, särskilt för de
små och medelstora företagen, säger statssekreterare
Jöran Hägglund
• Handlingsplanen pekar också på behovet för at utveckla
en tydligare roll för instituten i innovationssystemet
VA-industrien ville utvilsomt ha nytte av et eget VA-
Forskningsinstitutt etter institutt-modellen dersom
markedsgrunnlaget for et slikt kunne tilveiebringes
gjennom et behov skapt både av VA-industrien,
leverandørene til denne og myndighetene (forvaltningen).
Myndighetenes holdning i dag er imidlertid
at deres oppgave er å sette krav og standarder
for vannkvalitet etc. mens det er myndighetene
uvedkommende hvordan VA-verk-eierne skal møte
disse krav, teknisk sett. Dette er årsaken til at man i
mange land (inkludert Sverige og Norge) ser en utvikling
i retning av det skapes større avstand mellom
for eksempel Naturvårdsverket (og SFT i Norge) og
medlemmene av Svenskt Vatten (og NORVAR i
Norge).
Det er på denne bakgrunn vanskelig å tenke seg
et eget VA-Forskningsinstitutt. Man kunne tenke
seg at Sverige ville trenge et Vannforskningsinstitutt
som inkluderer VA-teknisk forskning som en
sentral del, parallelt med annen vannforskning
– etter mønster fra NIVA (i Norge) eller EAWAG
(i Sveits).
I Sverige har man imidlertid IVL Svenska Miljöinstitutet
AB, som på mange måter opererer som et
institutt (dvs. i henhold til institutt-modellen) selv
om det nå er et privat aksjeselskap. I henhold til egen
hjemmeside er IVL’s arbeidsområde som følger:
• IVL arbetar med uppdrag och forskning inom hela
miljöområdet. Vi har Sveriges bredaste samlade
kompetens inom miljöområdet.
• IVL utvecklar och tillämpar metoder och kunskap
som gör det möjligt att lösa miljöfrågorna utgående
från ett helhetsperspektiv. Lösningar som även klarar
framtidens behov av anpassning till en hållbar utveckling.
• Forskningskompetensen är en viktig bas i alla de
uppdrag som IVL utför. Genom den nära koppling
mellan forskning och uppdrag ger vi våra kunder
fördelar som normala konsultbolag saknar. Vi erbjuder
uppdrag, forskning, utbildning och rådgivning
för ett hållbart samhälle.
Tradisjonelt har imidlertid IVL i større grad betjent
industribedrifter med sine VA-problem og i noen
grad VA-leverandør-industrien men i liten grad VAindustrien
(VA-verkene). Svensk Vatten’s medlemmer
oppfatter ikke IVL som sitt bransjeinstitutt.
Dette ville selvsagt kunne endres, men det er i så
fall grunn til å tro at IVL ville måtte bygge ut sin
kompetanse vesentlig og det er ikke åpenbart at IVL
vil være det mest naturlige fundament å bygge et
vannforsknings-institutt på. Man har også etablert
Stockholm Environment Institute (SEI) (http://
www.sei.se/) som et uavhengig, internasjonalt forskningsinstitutt
som spesialiserer seg på bærekraftig
utvikling og miljøspørsmål. Det er tvilsomt om dette
instituttet kan danne grunnlaget for et institutt
for VA-bransjen i Sverige.
Også institutt-modellen kan representere en trussel
mot universitetsmiljøene og dermed mot rekrutteringen
til bransjen dersom man ikke integrerer
instituttet med et (eller flere) universitetsmiljø, slik
man gjør det i den såkalte SINTEF modellen.
SINTEF-modellen
SINTEF hører for så vidt til institutt-sektoren, men
SINTEF-modellen skiller seg fra institutt-modellen
ved at forskningen i instituttet i denne modellen integreres
med forskningen ved universitetet
SINTEF-modellen som man arbeider etter i
Trondheim (i mer eller mindre grad – avhengig av
fagområde), passer godt i et lite land med stor variasjon
i VA-verkenes størrelse og med en beskjeden
leverandørindustri. Ved at den grunnleggende, anvendte
forskningen ved universitetet (NTNU) og
den industrielle anvendte forskningen i forskningsstiftelsen
(SINTEF) samarbeider tett om kompetanseoppbygning,
laboratorier, mannskap etc. blir
FoU-miljøet av betydelig størrelse og dermed bærekraftig
på tross av at det hjemlige markedet er
lite. Den akademiske forskningen er internasjonal
av natur og professorer og andre universitetsforskere
bringer ofte kontakter fra potensielle oppdragsgivere
– ikke minst fra andre land. Den betydelige
57

oppdragsmengden fra VA-leverandørindustrien rettet
mot å løse utfordringene for VA-industrien har i
Trondheim resultert i en innovativt rettet FoU under
SINTEF-modellen
Problemet man møter dersom man skulle overføre
SINTEF-modellen til Sverige, er den store
spredningen av FoU-miljøer i Sverige. Totalt sett
kan det svenske VA-FoU-miljøet virke relativt stort,
men fordelt på alle institusjonene blir hvert miljø
underkritisk i størrelse.
Også i Norge drives det VA-Forskning på flere
steder. Likevel klarer man ved NTNU/SINTEF å
opprettholde en stab innen VA-Forskning på totalt
30–40 personer hvorav bortimot halvparten er doktorander
og post doc’s finansiert i hovedsak gjennom
nasjonale stipendordninger og internasjonale
FoU-prosjekter. Som eksempel kan nevnes at 6–7
personer for tiden er knyttet mer eller mindre på hel
tid til EU-prosjektene TECHNEAU og EUROM-
BRA.
I Sverige har man ikke FoU-institusjoner (som
arbeider innen VA) tilsvarende SINTEF (i Norge)
og VTT (i Finland) og SINTEF-modellen i sin rendyrkede
form er derfor vanskelig å få til her, men
prinsippet om samarbeid mellom et universitetsforskningsmiljø
og et mer industrielt orientert anvendt
forskningsmiljø bør kunne danne grunnlag
for en tilsvarende modell i Sverige.
WSSTP-modellen
WSSTP-modellen er mer for en nettverksorganisasjon
å regne enn en modell for organisering av
VA-Forskning, men ideene bak for eksempel den
danske Forskningsplattformen Vand, kan være nyttige
å trekke veksler på om man skal finne en velfungerende
modell for VA-Forskningen i Sverige.
Det viktigste her er den plattform for samarbeid om
forskning som den danske plattformen skaper.
Får man WSSTP organisasjoner i alle de nordiske
land, vil dette kunne bidra til mer omfattende nordisk
samarbeid innen VA-FoU.
5.9.3 Oppsummering mht. egnede virksomhetsmodeller
for svensk VA-FoU
På bakgrunn av det ovenstående synes det klart at
man må gjøre noe med den store spredningen av
og antallet av forskningsgrupper som bedriver VA-
Forskning i Sverige. Samtidig et det et ønske at de
tekniske universitetene har en VA-teknisk utdanning
fordi dette er avgjørende for rekrutteringen til
VA-bransjen i Sverige.
Det synes derfor som om man ikke kan satse på én
av de skisserte modeller, men på en kombinasjonsmodell
der senter-modellen, SINTEF-modellen og
CRC-modellen kombineres.
58

6 Forslag til et opplegg
for organisering
og gjennomføring av
svensk VA-FoU
Det finnes, som kjent, mange veier til Rom. Vi skal
skissere én vei som er krevende men som ar gode
sjanser for å lykkes dersom alle parter slutter opp
om denne veien.
6.1 Premisser for organisering
Basert på de overveielser som er gjort foran, vil vi
legge noen premisser eller ambisjoner til grunn for
et forslag til organisering og gjennomføringsopplegg
for svensk VA-FoU.
Man vil ta sikte på:
1. en markert opptrapping av svensk VA-FoU
2. en større samordning av svensk VA-FoU idet den
i dag foregår i altfor mange og små forskningsgrupper
3. at de tekniske universitetene skal opprettholde
forskningsgrupper innen VA-teknikk
4. større samarbeid mellom forskningsgruppene
som arbeider innen VA-teknikk
5. sterkere kopling mellom svensk FoU innen VAteknikk
og andre forskningsfelt av betydning for
VA-bransjen
6. sterkere kopling mellom VA-leverandørindustrien
og svensk VA-FoU
7. sterkere kopling mellom VA-industrien (VA-verkene
representert av Svenskt Vatten) og forskningsgruppene
8. sterkere svensk engasjement i internasjonale
FoU-program (for eksempel EU-program)
9. en bred profil på VA-FoU slik at den omfatter
både grunnleggende, praktisk og industrielt rettet,
anvendt FoU innen VA-sektoren i Sverige
For å få alle disse ambisjonene oppfylt, er det nødvendig
med en ganske radikal endring i måten
svensk VA-FoU er organisert og drevet på.
Med utgangspunkt i beskrivelsene av ulike organisasjonsmodeller
som er brukt for VA-Forskning i
andre land, synes det klart at man i Sverige ikke kan
satse ensidig på én av disse modellene. Man må finne
en løsning som ivaretar de premisser og ambisjoner
som er skissert over og som samtidig er realistisk i
den situasjon VA-bransjen i Sverige befinner seg.
6.2 Forslag til
organiseringsmodell
Vi tror at en ”cluster”-modell vil kunne fungere i
Sverige hvor clusteret sammensettes av sentra bygget
opp omkring de sterkeste forskningsgruppene innen
VA-teknikk og som koordineres av en sentral ”cluster”-ledelse.
Vi foreslår at hele virksomheten organiseres
som én enhet med en ”cluster”-leder (tilsvarende
en konsernleder) og at denne virksomheten
kalles Svensk VA-Forsk (SVAF).
Hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig;
aksjeselskap, stiftelse eller forening er et av de
forhold som må avklares i prosessen frem mot opprettelsen
av SVAF. Vi tar derfor ikke stilling til det
her, men forutsetter i det følgende at SVAF er én
virksomhet bestående av (fire) FoU-sentra (eller avdelinger)
basert på geografiske regioner (SVAFnord,
SVAFsyd, SVAFøst og SAVFvest) og én sentral, koordinerende
administrasjon (SVAFK), se Figur 6‐1.
Av avgjørende betydning for at en slik modell
skal kunne fungere er:
1. En sterk, koordinerende ledelse for hele virksomheten
med en arbeidsmodell som gir full oppslutning
i hele organisasjonen
2. En gjennomførbar finansieringsmodell
3. Aksepterte faglige fokusområder for de ulike regionale
sentra
I det følgende skal vi beskrive nærmere forslaget til
oppbygging av SVAF (med koordinerende organ
og sentra) med ledelse, styrende organer og finansieringsmodell.
I bilag 1 skal vi – som et eksempel
– kort diskutere hvordan utvelgelse av partnere og
faglige kompetanseområder for de enkelte sentra
kan tenkes å bli basert på dagens virksomhet i de
ulike forskningsgruppene. Dette må imidlertid selvsagt
gjennomgå en grundigere intern analyse i prosessen
som er nødvendig før etableringen av SAVF,
og endelig bestemmes av SAVF selv når organisasjonen
er oppe og går.
59

AB
LTU
AB
KTH
IVL
AB
SV
VAV
SVAF
NORD
Luleå
VAV
SV
VAV
SVAF
ØST
Sthlm
Vatten
AB
AB
HS/U
LTH
AB
AB
Svensk
VA-forsk
koordinator
SVAFK
AB
CTH
Tema
Vatten
SMI
JTI
SMI
AB
SV
VAV
SVAF
SYD
Malmö
VAV
SV
VAV
SVAF
VEST
Gbg
Vatten
AB
HS/U
AB
Urban
Water
AB
HS/U
Swentec
AB
Figur 6‐1 Skisse av oppbygning av det foreslåtte Svensk VA-Forsk
(les tekst for forklaring på figuren).
6.2.1 Svensk VA-Forsk koordinerende ledelse
For i det hele tatt å få cluster-modellen til å fungere,
må det etableres et faglig og adminstrativt sterkt koordinerende
organ. Vi skal her for enkelthets skyld
kalle dette organet Svensk VA-Forsk koordinator
(SVAFK) – som tilsvarer en konsernledelse i et industrikonsern.
SVAFK tillegges en rekke oppgaver, slike som:
1. Koordinere FoU innen hele clusteret (SVAF)
– faglig og adminstrativt
2. Lede prosessen fram mot valg av satsings- og
kompetanseområder i de ulike sentra
3. Sørge for kontakt med bedrifter, VA-verk og ingeniørhøgskoler
som ønsker å delta i, evt. komme
i kontakt med, SVAF’s virksomhet
4. Arbeide for finansiering av FoU – basert på bidrag
fra
a. Nasjonale forskningsråd (FORMAS, MIST-
RA etc.)
b. Svenskt Vatten
c. EU og andre internasjonale organ (Nordisk
Råd etc.)
d. Svensk og internasjonal leverandørindustri
e. Andre oppdragsgivere, først og fremst VAverk
i Sverige og andre land
En må anta at SVAF må ha en stab på 2–4 personer
inkludert lederen for hele SAVF’s virksomhet
(som en konsernleder). Vi vil i det følgende referer
til denne lederen som forskningsdirektør. Vedkommende
bør ha god kompetanse i og erfaring med
forskningsledelse. Ideelt sett har forskningsdirektøren
vitenskapelig kompetanse i VA-teknikk men
enda viktigere er det at vedkommende har erfaring
fra nettverksorganisasjoner.
Forskningsdirektøren leder en ledergruppe som
består av vedkommende selv og senterlederne for de
fire foreslåtte SVAF-sentrene og vedkommende står
ansvarlig over for et styre for SVAF som er nærmere
beskrevet under pkt 6.2.3.
Det er svært viktig at hele ledergruppen, med
forskningsdirektør og senterledere, etableres samtidig
slik at organisasjonen ikke dør hen av mangel på
oppslutning i sentrene.
Det vil være en fordel at SVAFK sine kontorer
er plassert i et VA-faglig miljø. Dette kan være for
eksempel være Svensk Vatten’s kontorer.
60

6.2.2 Svensk VA-Forsk sentra
For å oppnå den ønskede kontakt mellom forskningsgruppene
og VA-verkene, VA-leverandørindustrien
og evt. andre grupperinger som er interesserte
i VA- FoU (for eksempel ingeniørhøgskolene) foreslås
det at man etablerer VA-Forsk sentra (eller avdelinger
av SVAF) i hver geografisk region (SVAFnord,
SVAFsyd, SAVFøst og SVAFvest).
Sentrene oppbygges organisatorisk av partnere
som inviteres til å delta i et forpliktende samarbeid i
senteret for en periode på 10 (evt. 5) år av gangen.
Forslag til sentrale senterpartnere er:
• FoU-institusjonene ved regionens universitet
(KTH, CTH, LTH og LTU i Figur 6‐1), representert
ved de forskningsgrupper ved universitetet
som har interesse av og kompetanse til å bidra
med FoU innen VA-teknikk
• FoU-institutter i regionen som arbeider med VAteknikk
(IVL, SMI, JTI etc. i Figur 6‐1)
• det dominerende VA-verket i den regionen det
aktuelle forskningssenteret er geografisk plassert
(Stockholm Vatten, Göteborg Vatten, Malmö
VA-verk, Luleå VAV i Figur 6‐1)
• øvrige VA-verk i regionen (medlemmer av Svensk
Vatten) (angitt som SV VAV i Figur 6‐1)
• VA-leverandørindustri – både den som hører til i
den aktuelle regionen, men også den som er spesielt
interessert i det aktuelle senteret pga dets faglig
profil (angitt som AB i Figur 6‐1)
• andre institusjoner som finner det formålstjenlig å
delta i et forpliktende samarbeid i senteret, f.eks.
andre høgskoler og universiteter i den regionen
det aktuelle forskningssenteret er geografisk plassert
og som har aktivitet som har tilknytning til
VA-virksomhet.(HS/U i Figur 6‐1)
Man kan også tenke seg at den regionale Vattenmyndigheten,
som etableres som en følge av EU’s Rammedirektiv
for vann, knyttes til sentrene.
Størrelsen på senteret, dvs. antallet partnere og
omfanget på FoU-satsingen innenfor et senter, avgjøres
av senterets egen ambisjon og fastlegges av
senterets styre i samarbeid med SVAF’s ledelse og
SVAF’s styre) – se pkt 6.2.3.
Sentrenes faglige profil avgjøres av de styrende organer
i SVAF og de aktuelle SVAF-sentrene i fellesskap.
SVAF kan ikke pålegge en FoU-institusjon å
legge opp til en bestemt faglig profil, men SVAF kan
komme med forslag til satsingsområder basert på:
• den faglige profilen de som arbeider i senteret allerede
har, eller får som følge av personellutskiftninger
• den oversikt SVAF har mht faglig kompetanse ved
andre sentra
• det behovet for kompetanse som kommer til uttrykk
fra VA-verkene, leverandørindustrien og andre
(for eksempel WSSTP innen EU).
6.2.3 Styringsorganer for SVAF
SVAF har en leder (forskningsdirektør) som er ansvarlig
overfor SVAF’s styre. Hvert av SVAF-sentrene
(nord, syd, øst vest) har også en senterleder og et
styre som beskrevet under.
Styret for SVAF foreslås å bestå av:
• Styreformann (oppnevnt av en forsamling bestående
av medlemmene i alle senterstyrene)
• Lederen for hvert av sentrene
• Én representant for de store VA-verkene (fortrinnsvis
én som også er senterstyre-representant)
• Én representant for Svenskt Vatten
• Én representant for finansieringsinstitusjonene
(fortrinnsvis den representant i Formas som har
ansvar for EU-forskningssamarbeidet)
• Én representant for VA-leverandørindustrien (forslagsvis
representert gjennom NUTEK ved Swentec
AB)
SVAF’s forskningsdirektør er selv ikke med i styret
men har ansvaret for saksforberedelsene til styret
(tilsvarende en ”verkställande” direktør). Forskningsdirektøren
har derimot en ledergruppe som består av
ham selv og lederne for de enkelte SVAF-sentrene.
SVAFK forutsettes å ha en stab på 2–4 personer).
SVAF’s ledelse (dvs. forskningsdirektøren og
hans ledergruppe) har ansvaret for å trekke opp
en strategi for SVAF’s FoU-satsing både faglig
og finansielt. Denne bør ha et perspektiv på 10
(evt. 5) år og skal godkjennes og vedtas av SVAF’s
styre.
Hvert SVAF-senter foreslås ledet av en person
med vitenskapelig VA-kompetanse (professor eller
lignende) fortrinnsvis ansatt ved FoU-institusjonen
(universitet eller institutt). Lederen frikjøpes
fra den FoU institusjonen vedkommende er ansatt
ved tilsvarende 25 % av full stilling for dekning av
ledelsesoppgaver ved senteret samt deltagelse i ledergruppen
for SVAF. Resten av forskerne ved sente-
61

et forutsettes finansiert gjennom de FoU-prosjekt
senteret gjennomfører. Sentrene forutsettes å ha en
minimumsadministrasjon (en sentersekretær).
Hvert senter foreslås å ha et senter-styre med representanter
fra de samarbeidende partnerne i senteret
(FoU-institusjonen, VA-verkene, bedriftene).
Formannen i styret velges av styret selv, men det foreslås
at styrelederen er en annen enn senterlederen
og at styrelederen gjerne kan komme fra det dominerende
VA-verket i regionen.
Det er svært viktig at arbeidsfordelingen mellom
SVAF-styret og senterstyrene blir akseptert i hele organisasjonen.
• SVAF’s styre har hovedansvaret for finansieringen
av Svensk VA-Forsk og dermed også for strategien
og forretningsmodellen for hele organisasjonen
• SVAF-sentrenes styre har ansvaret for driften av
senterets og utnyttelse av de midler som tilflyter
senteret via SVAF
Dette betyr ikke at sentrene ikke skal være aktive i
å drive akkvisisjon for forskningsoppdrag som kan
gjennomføres ved senteret, snarere tvert imot, men
at dette skal skje i forståelse med SVAF sentralt for
derigjennom å oppnå den samordnende funksjon
som man er så avhengig av for å lykkes.
6.2.4 Finansieringsmodell for SVAF
For å få til en markant satsing på svensk VA-FoU, er
det nødvendig med en samordnet innsats for finansiering
av forskningen. Hovedansvaret for å drive
finansieringsspørsmålet foreslås lagt til clusterledelsen,
dvs. forskningsdirektøren og hans ledergruppe.
Vi anbefaler at man går inn for en 5x10 modell,
dvs. at finansieringsambisjonen skal være:
• 10 mill kr per år fra nasjonale forskningsråd (Formas,
MISTRA etc.)
• 10 mill kr per år fra EU-prosjekt
• 10 mill kr per år fra Svenskt Vatten
• 10 mill kr per år gjennom oppdrag fra de toneangivende
VA-verk som deltar i sentrene
• 10 mill kr per år gjennom oppdrag fra nasjonale
og internasjonale VA-bedrifter
dvs. totalt 50 mill SEK per år fra eksterne kilder. I
tillegg kommer den statlige finansieringen via universitetsbudsjettene
til personell, laboratorier og vitenskapelig
utstyr i de aktuelle forsknings-gruppene
ved de respektive universiteter som inngår som partnere
i svensk VA-Forsk (SVAF). Denne er vanskelig
å kvantifisere.
Universitetene vil ha nytte av SVAF gjennom de
forskningsbevilgninger (50 mill per år planlagt) som
tilflyter SVAF og som til dels benyttes til å finansiere
forskere, laboratorier og vitenskapelig utstyr
ved universitetene. Det anbefales at SVAF selv ikke
har som formål å eie laboratorier og utstyr og at det
ustyret som erverves gjennom FoU-prosjekter som
er finansiert av offentlige midler (forskningsråd, EU
etc.) tilfaller forskningsinstitusjonene/universitetene
som tilhører det aktuelle SVAF-senteret. Når det
gjelder utstyr finansiert av bedrifter eller VA-verk,
må avtaler om eiendomsrett og etterbruk inngås i
hvert enkelt tilfelle.
6.3 Partnere og faglig
orientering av SVAF sentra
Som nevnt over er de forslag til sentra som er tatt
med i Figur 6‐1 basert på de forsknings-institusjoner
som er mest aktive i Sverige i dag. Det er ikke
vår oppgave å fremme detaljerte forslag til faglig
orientering og kompetanseområder for de ulike sentra.
Dette må bli en viktig del av prosessen mot en
eventuell etablering av SVAF.
For å vise hvordan vi har tenkt, har vi imidlertid i
bilag 1 antydet hvordan faglige hovedansvars-områder
eller kompetanseområder for de ulike SVAF-sentrene
kunne vært i dag, basert på den informasjon
om de enkelte forskningsgruppene som er fremkommet
i kap 2. Vi presiserer imidlertid at skissen i bilag
1 kun er å betrakte som et eksempel og at det er
prosessen frem mot en eventuell etablering av SVAF
og deretter SVAF selv som må fastlegge partnere og
kompetanseområder for de ulike sentrene.
Når hovedansvarsområdene en gang er fastlagt,
er det imidlertid viktig å forholde seg til disse i SVAF
sitt arbeide for den aktuelle planperioden. Denne
kan for eksempel være 10 år, slik den er for CRC’ene
i Australia. Det betyr for eksempel at universitetene
bør orientere sin forskning i retning av hovedansvarsområdene
i denne planperioden dersom man
tar sikte på å nyte godt av finansiering av sin FoU
gjennom SVAF.
62

Selvsagt kan forskningsgruppene ved universitetene
og forsknings-institusjonene forske på hva de vil og
gjerne ha en virksomhet som går langt utover det
som SVAF definerer som sine prioriterte satsingsområder.
Men finansieringen via SVAF skal følge de
strategiplaner (som bl.a. definerer hovedarbeidsområder
ved de ulike sentra) nettopp for at den totale
virksomheten til SVAF skal være forutsigbar.
SVAF må imidlertid ha mandat til å endre hovedansvarsområde,
hovedsakelig ved overgang til en ny
planperiode, men unntaksvis også i en planperiode,
for eksempel dersom det skjer vesentlige endinger i
lederskapet i de enkelte sentrene.
SVAF må i sitt arbeid selvsagt ta hensyn til at
forskningsgrupper ofte preges faglig av sterke ledere.
Dersom en sterk leder bygger opp en sterk forskningsgruppe
med klar kompetanseprofil, vil det
være naturlig for SVAF å vri hovedansvarsområdet
i det senteret hvor denne lederen er – i retning av
dette kompetanseområdet.
Man vil også komme i situasjoner der forskere
med høy kompetanse på et felt arbeider i et annet
senter enn det som har fått tildelt dette feltet som
hovedarbeidsområde. Forskeren ønsker imidlertid
ikke å flytte – av familiære eller andre årsaker. Da
må det være mulig for SVAF å knytte denne forskeren
til det aktuelle senteret, selv om vedkommende
har sin arbeidsplass ved et annet senter.
6.4 Sluttkommentar til forslaget
om å etablere SVAF
Det er, som kjent, mange veier som fører til Rom.
Vi har analysert en rekke alternativer men funnet at
det som her foreslås er det mest realistiske dersom
man har ambisjoner om å oppnå det som er satt opp
i svensk VA-FoU – altså et reelt løft.
Man må likevel se på dette som et forslag som
man må arbeide videre med. For å komme i mål, er
det svært viktig at noen tar lederskap i den prosessen
som kan føre fram til en Svensk VA-Forsk organisasjon.
Prosessen krever et betydelig forarbeid som
krever lederskap – et lederskap som det er naturlig at
Svenskt Vatten tar – ettersom det er VA-industrien
(dvs. VA-verkene) som i ytterste konsekvens er den
som høster fruktene av en god og bærekraftig løsning.
63

7 Svensk Vattens rolle
i tilretteleggingen
av SVAF
Svenskt Vatten er i dag den mest samlende organisasjon
for VA-bransjen i Sverige og som nevnt over
synes det derfor mest naturlig at Svenskt Vatten tar
et initiativ til å få satt i gang prosessen frem mot
etableringen av virksomheten Svensk VA-Forsk
(SVAF).
Det synes også mest naturlig at Svenskt Vatten
tar lederskap i en slik prosess dersom forslaget om
etablering av SVAF finner tilslutning i VA-bransjen
i Sverige.
Det er rekke skritt som må gås, for eksempel:
1. Å finne ut om det er oppslutning til ideen om å
etablere SVAF
2. Å finne ut hvilke FoU-institusjoner, VA-verk og
bedrifter som er interessert i å delta i SVAF som
partnere
3. Å finne ut om den oppdeling i regionale sentra
som er foreslått, er hensiktsmessig
4. Å finne ut om SVAF best organiseres som et aksjeselskap,
som en stiftelse eller som en forening
og om den styringsform som er foreslått, er hensiktsmessig
5. Å finne ut hvilke faglige hovedansvarsområder
som bør tillegges de enkelte sentra
For å finne ut om det er oppslutning om ideen om
å etablere SVAF, foreslås det at denne utredningen
(evt. et sammendrag) sendes på høring til alle involverte
parter, dvs. både Svensk Vattens medlemmer,
alle FoU-institusjonene som er omtalt i denne rapporten
(samt de som evt. ikke er omtalt men burde
vært det) og sentrale industribedrifter innen VAbransjen
i Sverige.
Det foreslås videre at det planlegges et seminar/
møte/workshop om forslagene i denne rapporten
hvor utredningen kan presenteres og høringsresultatet
legges frem til diskusjon.
Dersom det er tilstrekkelig oppslutning om ideen,
foreslås det at det opprettes et prosjekt i Svensk Vatten
Utveckling som har til formål å bringe denne
prosessen frem mot en beslutning om å etablere
SVAF eller ei. Prosjektet bør sannsynligvis settes ut
til et eksternt rådgivnings-selskap med ekspertise
innen virksomhetsetablering og -planlegging.
64

8 Konklusjoner
Denne utredningen har ført til følgende konklusjoner:
• Omfanget av svensk VA-Forskning og –utvikling
(VA-FoU) er beskjeden i forhold til de verdier VAbransjen
forvalter og spesielt er forskning innen
VA-teknikk lite omfattende
• Det er svært mange forskningsgrupper i Sverige
som arbeider med VA-spørsmål – så mange at de
fleste blir underkritiske i størrelse noe kvaliteten
av forskningen lider under
• VA-Forskningen i Sverige domineres av forskningsgrupper
ved de tekniske universitetene. I mindre
grad enn andre land utføres VA-FoU i Sverige av
frittstående institutter. Universitetsforskningen er
av natur mer grunnleggende anvendt enn praktisk
anvendt. Dette har ført til at VA-verkene (Svensk
Vatten sine medlemmer) opplever at svensk VA-
Forskning er for teoretisk og for lite anvendbar for
dem. Dette er imidlertid en oppfatning som ikke
nødvendigvis er i overensstemmelse med virkeligheten.
• Svenske forskningsgrupper er i liten grad aktive
i internasjonale nettverk, for eksempel i prosjekt
innenfor EU’s rammeprogram for forskning
• Svensk VA-Forskning er i mindre grad enn i andre
land industriell av natur og lite preget av ønsket
om innovasjoner i leverandørindustrien til VAbransjen.
Den er i større grad preget av politiske
og offentlige føringer
• VA-teknisk forskning i Sverige er i større grad rettet
mot VA-renseteknologi enn mot VA-systemteknologi
(herunder ledningsteknologi, nettanalyse,
overvannsteknologi etc.)
• Dette gjelder også den VA-FoU som Svenskt Vatten
finansierer og som i hovedsak faller inn under
kategorien utviklingsarbeid. Dette er imidlertid
svært viktig for å holde VA-FoU i Sverige i gang i
dag, men omfanget er for lite til å dekke behovet
og vil, naturlig nok, ha en tendens til å bli for
brukerstyrt
• Det synes å være for liten kommunikasjon mellom
det utviklingsarbeid som finansieres av Svenskt
Vatten og forskning som i hovedsak drives ved
universitetene og finansieres av statlige og internasjonale
forskningsprogram (Formas, MISTRA,
EU etc.)
• For å få et løft i svensk VA-FoU må man finne
fram til en ny modell for organisasjon og gjennomføring
av VA-FoU. En slik modell forutsetter
samarbeid mellom mange interessenter. Rapporten
gjennomgår en rekke organisasjons- og driftsmodeller
som brukes i andre land og som kan gi
inspirasjon til å finne fram til en modell som er
bærekraftig for Sverige. Konklusjonen på denne
gjennomgangen er at man i Sverige ikke kan satse
på én av de skisserte modeller, men på en kombinasjonsmodell
• Det foreslås (i kap. 6, se Figur 6‐1) et opplegg for
organisering og gjennomføring av svensk VA-FoU
basert på en “cluster”-modell hvor ”clusteret”,
som kalles Svensk VA-Forsk (SVAF), sammensettes
av regionale sentra (SVAFnord, SVAFsyd,
SVAFøst og SAVFvest) bygget opp omkring de
sterkeste forskningsgruppene innen VA-teknikk
og koordinert av én sentral SAVF’s ledelse. SAVF
foreslås organisert som én virksomhet ledet av en
forskningsdirektør med ledergruppe sammensatt
av senterlederne og med eget styre. De regionale
sentrene drives av partnere i et forpliktende samarbeid.
Disse forutsettes å være regionens universitet,
forskningsinstitutt, dominerende VA-verket,
andre VA-verk (i samarbeid) og leverandørbedrifter
med produktprofil som overensstemmer
med senterets faglige ansvarsområde innen SVAF.
Hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig;
aksjeselskap, stiftelse eller forening forutsettes
avklart i prosessen frem mot opprettelsen av
SVAF.
• Det foreslås at Svenskt Vatten tar lederskap i den
prosessen som må gjennomføres for å få SVAF
etablert
65

Bilag 1
Eksempel på hvordan
SVAF-sentrene kunne
bygges opp med partnere
og faglige hovedansvarsområder
Det presiseres at det er SVAF selv som må ta stilling
til hvordan SVAF-sentrene skal bygges opp, hvilke
partnere som bør og kan inngå og hvilke hovedansvarsområder
eller kompetanseområder som bør
legges til grunn for hvert av SVAF sentrene.
For å anskueliggjøre hvordan forfatteren har
tenkt seg dette, vil vi imidlertid i dette bilaget skissere
– som et eksempel – en fordeling av kompetanseområder,
basert på den aktiviteten de ulike forskningsgruppene
har i dag og som er grovt beskrevet
i kap 2.
SVAF – senter øst
SVAFøst tar utgangspunkt i Stockholmsregionen og
vil sannsynligvis bli det største senteret i SVAF-familien.
Mulige partnere i SVAFøst
KTH. Sentralt i SVAFøst vil de forskningsgrupper
ved KTH som driver VA-relatert FoU stå, primært
Forskningsgruppen för VA-teknik under Institutionen
för Mark och Vattenteknik men også gruppene innenfor
kompetanseområdet Område för hållbar utveckling
– Miljøbioteknik (naturliga reningsprosesser) og
Infrastruktur (Planering för et hållbart samhälle).
Forskningsgruppen for VA-teknikk ved KTH har
vært sterkt engasjert i slambehandling og behandling
av konsentrerte strømmer (slamvann, sigevann
etc.). Den har også hatt samarbeid med forskere ved
Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) i Uppsala som
det er naturlig å knytte til senteret, muligvis som
partner i senteret, men mest sannsynlig ikke som
en senterpartner men som en samarbeidspartner til
forskningsgruppen for VA-teknikk ved KTH.
JTI. Institutet för jordsbruks- och miljöteknik (JTI)
er et eget forskningsinstitutt i Uppsala som, i forhold
til VA-teknikk, primært driver forskning rettet mot
slamhåndtering og spesielt mot biogassproduksjon.
De arbeider også med småskalig VA-teknikk basert
på naturbaserte metoder.
Selv om JTI’s virksomhet innen VA-teknikk synes
å være relativt begrenset, er det ikke unaturlig at
instituttet vil delta i SVAF-clusteret.
Det er geografisk sett mest naturlig å delta i
SVAFøst men faglig sett kan det også være aktuelt
å delta i SVAFnord. Eventuelt kan man tenke seg at
JTI er involvert i både SVAFøst of SVAFnord som
partner eller som samarbeidspartner til én av partnerne
i de respektive sentra.
IVL. KTH har inngått et samarbeid med IVL om
driften av Sjöstadsverket og det er naturlig at denne
virksomheten drives innenfor ett og samme senter.
IVL foreslås derfor også å inngå i SVAFøst. IVL vil
styrke den industrielle profilen på senteret, noe som
overensstemmnde med ambisjonen om å styrke
koplingen mellom industrien generelt, VA-leverandørindustrien
og svensk VA-FoU.
SMI. I Stockholmsregionen har man også Smittskyddsinstitutet
med Sektionen för vatten och miljömikrobiologi.
Det er geografisk naturlig at denne
forskningsgruppen har organisatorisk tilknytning til
SVAFøst men samtidig faglig naturlig med tilknytning
til SVAFvest (se under).
Tema Vatten. Vi synes det er naturlig å knytte forskere
ved Tema Vatten ved Linköping Universitet til
SVAFøst. Det er noe uklart for oss i hvilken grad Tema
Vatten vil satse på VA-Forskning, men den kompetansen
som professor Anna Ledin har bl.a. innenfor
identifikasjon og håndtering av organiske miljøforurensninger
vil være svært nyttig for SVAFøst.
Stockholm Vatten. I forhold til SVAFøst er Stockholm
Vatten det dominerende VA-verk og bør derfor
inngå som én av partnerne i senteret.
VA-verk i region øst. I tillegg til Stockholm Vatten
finnes det store og betydningsfulle VA-verk i øst-regionen
som vil være interesserte i å delta i VA-FoU.
Vi foreslår at disse organiserer seg som én partner
via Svenskt Vatten.
66

Industribedrifter. Det er flere bedrifter (både lokalisert
i denne regionen, i andre deler av Sverige og i
utlandet) som kan tenkes å ville delta som partner
i SVAFøst pga senterets faglige profil og som derfor
bør inviteres inn i senteret, både rådgivende ingeniører,
teknologibedrifter og utstyrs-leverandører.
Vi vil ikke gå inn på konkrete forslag her. Dette må
være basert på en invitasjon til aktuelle bedrifter.
Mulig ansvarsomåde for SVAFøst
Den faglige bredden blant de foreslåtte partnerne i
dette senteret er ganske stor, men følgende faglige
hovedprofil vil kunne være aktuell:
Hovedansvarsområder innenfor SAVFøst:
• Kommunal avløpsteknikk rettet mot fremtidige,
bærekraftige avløpssystemer
• Industriell avløpsteknikk
Delområder:
• Ledelse (management) av større avløpsverk
• Renseteknologi for gjenbruk av avløpsvann
• Slamhåndtering (behandlingsteknologi og endelig
disponering og gjenbruk)
• Rensing av industriavløpsvann
• Rensing av konsentrerte avløpsstrømmer
• Håndtering av miljøgifter i avløpsvann
Det presiseres at dette bare er forslag sprunget ut av
forfatterens kunnskapsgrunnlag og at fastlegging av
hovedansvarsområde (med delområder) selvsagt er
en del av prosessen frem mot etablering av et evt.
Svensk VA-Forsk (SVAF).
SVAF – senter vest
SVAFvest tar utgangspunkt i Göteborgsregionen.
Mulige partnere i SVAFvest
CTH. Avdelningen Vatten Miljö Teknikk (WET) ved
CTH er den viktigste VA-FoU grupperingen ved
CTH og vil derfor stå sentralt i SAVFvest. WET
har hatt tett samarbeid med Göteborg Universitet,
Institutionen för cell- och Molekylärbiologi, Section för
Mikrobiologi (som ledes av Malte Hermansson). Det
kan være naturlig å knytte forskere i denne gruppen
til SVAFvest muligvis som partner i senteret, men
mest sannsynlig ikke som en senterpartner men som
en samarbeidspartner til WET. Dette kan imidlertid
partene selv ta stilling til.
Urban Water AB. CIT Urban Water Management
AB (Urban Water AB i Figur 6‐1) er et selskap
innenfor Stiftelsen Chalmers Industriteknik som for
en stor del er bygget på kunnskap ervervet gjennom
forskningsprogrammet Urban Water. Hovedinnretningen
på virksomheten er å tilveiebringe underlag
for strategiske beslutninger om bærekraftige VAsystem
mht miljø, hygiene, økonomi, organisasjon,
brukere og teknisk funksjon – dvs. systemanalyse
innen VA-teknikk
SMI. Det er geografisk naturlig at forskningsgruppen
ved SMI (med Thor-Axel Stenström) har organisatorisk
tilknytning til SVAFøst men samtidig
faglig naturlig med tilknytning til SVAFvest (se under).
Evt. kan man tenke seg at SMI er involvert i
både SVAFøst of SVAFvest som partner eller som
samarbeidspartner til én av partnerne i de respektive
sentra.
Göteborg Vatten. I forhold til SVAFvest er Göteborg
Vatten det dominerende VA-verk og bør derfor
inngå som én av partnerne i senteret.
VA-verk i region vest. I tillegg til Göteborg Vatten
finnes det store og betydningsfulle VA-verk i øst-regionen
som vil være interessert i å delta i VA-FoU.
Vi foreslår at disse organiserer seg som én partner i
SVAFvest via Svenskt Vatten.
Swentec AB. Swentec AB (med kontorer i Göteborg)
er opprettet for å styrke de svenske bedriftenes
forretningsmuligheter og konkurransekraft innen
miljøteknikk og miljøtilpassede produkter. Hovedvekten
til Swentec AB ligger på å styrke samarbeid
mellom bedriftene, markedsføring og eksport.
Det foreslås at Swentec AB inviteres som partner i
SVAFvest, på vegne av alle industribedrifter i Sverige
som ønsker kopling mot SAVF. Swentec AB er av
samme grunn foreslått å ha en representant i SVAF
sitt styre.
Industribedrifter. Det er flere bedrifter (både lokalisert
i denne regionen i andre deler av Sverige eller i
utlandet) som kan tenkes å ville delta som partner i
67

SVAFvest pga senterets faglige profil og som derfor
bør inviteres inn i senteret, både rådgivende ingeniører,
teknologibedrifter og utstyrsleverandører. Vi
vil ikke gå inn på konkrete forslag her. Dette må
være basert på en invitasjon til aktuelle bedrifter.
Mulig ansvarsomåde for SVAFvest
Følgende faglige hovedprofil vil kunne være aktuell:
Hovedansvarsområder:
• Vannforsyningsteknikk
• Systemanalyse av VA-system
Delområder:
• Behandling av drikkevann
• Drikkevann og helse
• Risikoanalyser knyttet til VA-teknikk
• Systemanalyse av VA-system
• Miljøanalyser i vannsystem
• Ledningsteknologi for vann og avløp
Det finnes betydelig kompetanse ved CTH og i
Göteborgregionen innen rensing av avløpsvann og
denne kompetansen bør på en eller annen måte
tilknyttes sentrene SVAFsyd og SVAFøst.
Det presiseres at dette bare er forslag sprunget ut
av forfatterens kunnskapsgrunnlag og at fastlegging
av hovedansvarsområde med (delområder) selvsagt
er en del av prosessen frem mot etablering av et
eventuelt Svensk VA-Forsk (SVAF).
SVAF – senter syd
SVAFsyd tar utgangspunkt i Malmö/Lund-regionen.
Mulige partnere i SVAFsyd
LTH. Det er tre forskningsgrupper som arbeider
innen VA-teknikk ved LTU, Universitetet i Lund;
• Forskningsgruppen VA-teknik vid Institutionen för
Kemiteknik
• Forskningsgruppen innen Vattenressurslära vid Institutionen
för Bygg- och Miljöteknologi
• Forskningsgruppen för Urbana Vattensystem vid Institutionen
för Industriell Elektronik och Automation
Det må antas at alle disse gruppene vil ønske å delta
i SVAFsyd, men det kan være at man ønsker at LTH
bare skal være representert i styrende organer som
én partner. Dette må LTH selv ta stilling til.
Malmö VA-verk. I forhold til SVAFsyd er Malmö
VA-verk det dominerende VA-verk i regionen og
bør derfor inngå som én av partnerne i senteret.
VA-verk i region syd. I tillegg til Malmö VA-verk
finnes det store og betydningsfulle VA-verk i sydregionen
som vil være interessert i å delta i VA-FoU.
Vi foreslår at disse organiserer seg som én partner i
SVAFsyd via Svenskt Vatten.
Industribedrifter. Det er flere bedrifter (både lokalisert
i denne regionen i andre deler av Sverige eller
i utlandet) som kan tenkes å ville delta som partner
i SVAFsyd pga senterets faglige profil og som derfor
bør inviteres inn i senteret, både rådgivende ingeniører,
teknologibedrifter og utstyrsleverandører. Vi
vil ikke gå inn på konkrete forslag her. Dette må
være basert på en invitasjon til aktuelle bedrifter.
Mulig ansvarsomåde for SVAFsyd
Følgende faglige hovedprofil vil kunne være aktuell:
Hovedansvarsområde:
• Rensing av kommunalt avløpsvann
Delområder:
• Prosessteknikk for rensing av avløpsvann
• Styring og kontroll av biologiske rensanlegg
• Separasjonsteknologi ved rensing av avløpsvann
• Urban hydrologi og overvannsteknologi (?)
Det presiseres at dette bare er forslag sprunget ut av
forfatterens kunnskapsgrunnlag og at fastlegging av
hovedansvarsområde (med delområder) selvsagt er
en del av prosessen frem mot etablering av et evt.
Svensk VA-Forsk (SVAF).
68

SVAF – senter nord
SVAFnord tar utgangspunkt i nord-regionen med
Luleå som senter. Det er åpenbart at dette blir det
minste senteret, men det har utvilsomt likevel sin
berettigelse.
Mulige partnere i SVAFnord
LTU. Den sentrale forskningsgruppen innen VAteknikk
ved LTU (Stadens Vattensystem) er organisasjonsmessig
plassert under Institutionen för
samhällsbyggnad, Avdelning för Arkitektur och infrastruktur.
Denne gruppen vil være det naturlige
utgangspunktet for SVAFnord. Det kan imidlertid
være andre forskningsgrupper som bør inviteres inn
i senteret, muligens som partnere, men i alle fall som
samarbeidspartnere til VA-teknikk gruppen.
JTI. Deler av JTI’s faglige virksomhet faller sammen
med den ved LTU. Vi har over nevnt JTI som evt.
partner i SVAFøst, men man kan også tenke seg at
JTI er involvert i både SVAFøst of SVAFnord som
partner eller som samarbeidspartner til én av partnerne
i de respektive sentra.
Luleå VA-verk. I forhold til SVAFnord er Luleå VAverk
det dominerende VA-verk i regionen og bør
derfor inngå som én av partnerne i senteret.
VA-verk i region nord. I tillegg til Luleå VA-verk finnes
det flere VA-verk i nord-regionen som vil kunne
være interessert i å delta i VA-FoU. Vi foreslår at
disse organiserer seg som én partner i SVAFsyd via
Svenskt Vatten.
Industribedrifter. Det er flere bedrifter (både lokalisert
i denne regionen i andre deler av Sverige eller
i utlandet) som kan tenkes å ville delta som partner
i SVAFnord pga senterets faglige profil og som derfor
bør inviteres inn i senteret, både rådgivende ingeniører,
teknologibedrifter og utstyrsleverandører.
Særlig vil dette være selskaper som er interessert i
små skala løsninger og VA-teknikk i kaldt klima
Mulig ansvarsomåde for SVAFnord
Følgende faglige hovedprofil vil kunne være aktuell:
Hovedansvarsområder:
• Småskala VA-teknikk
• VA-teknikk i kaldt klima
Delområder:
• Organisering og ledelse (management) av små
VA-verk
• Små vannverk
• Små avløpsanlegg
• Naturbaserte renseløsninger
• VA-løsninger for fritidsbebyggelse
• VA-teknikk (herunder overvannsteknologi) i kaldt
klima
Det finnes kompetanse ved LTU innen ledningsteknologi
som på en eller annen måte bør tilknyttes
SVAFvest.
Det presiseres at dette bare er forslag sprunget ut
av forfatterens kunnskapsgrunnlag og at fastlegging
av hovedansvarsområde (med delområder) selvsagt
er en del av prosessen frem mot etablering av et evt.
Svensk VA-Forsk (SVAF).
69

Svensk FoU innen VA-Teknik
Box 47607, 117 94 Stockholm
Tel 08 506 002 00
Fax 08 506 002 10
E-post svensktvatten@svensktvatten.se
www.svensktvatten.se