Oslo kommune Bydel Frogner Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune
Bydel Frogner
Bydelsadministrasjonen
Medlemmer/varamedlemmer av Bydelsutvalget.
DET INNKALLES TIL MØTE I FROGNER BYDELSUTVALG
TIRSDAG 22. FEBRUAR 2011 KL 18.00
I SOMMERROGT. 1,
Åpen halvtime
Opprop
Godkjenning av innkalling og dagsorden
DAGSORDEN: 11.2 18.2 22.2
SAK 27/11 Protokoll fra bydelsutvalgets møte den 25.1.11 X
28/11 Protokoll fra miljø- og byutviklingskomiteen (MIBU) 15.2.11 X
29/11 Protokoll fra helse-, unge-, sosial-, og kulturkomiteen (HUSK) X
15.2.11
30/11 Referat fra arbeidsutvalget 8.2.11
Protokoll BU 8.2.11
X
X
31/11 Referat fra seniorrådet 15.2.11 X
32/11 Referat fra råd for funksjonshemmede 16.2.11 X
33/11 Referat fra AMU 15.2.11 X
34/11 Referat MBU 15.2.11 X
35/11 Referat fra ungdomsrådet 16.2.11 X
Miljø- og byutviklingskomiteen:
SAK 36/11 Fjordtrikken mellom Skøyen og Jernbanetorget
X
Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid
Høring av planprogram
37/11 Fotgjengerprioriterte områder
X
Søknad om forsøksordning
Bogstadveien mellom Industrigata og Sporveisgata
Valkyriegata fra Bogstadveien til Kirkegata
38/11 Drammensveien 118
X
Mulighet for å etablere barnehage på eiendommen
39/11 Stranden 30 – Anmodning om uttalelse til søknad om
X
dispensasjon
40/11 Vedrørende beboerparkering X
51/11 Hegdehaugsveien 36, gnr 214, bnr 102 X
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no

2
Utvidelse av areal for uteservering
Uttalelse
Helse-, unge-, sosial- og kulturkomiteen:
SAK 41/11 Brasserie Blanche, Josefines gate 23 – eierskifte X
42/11 Kunstnernes Hus og restaurant, Wergelandsveien 17 – eierskifte X
43/11 Café Frölich, Henrik Ibsens gate 60A – eierskifte og deling av
bevilling
X
Saker til behandling:
SAK 44/10 Årsmelding og årsstatistikk 2010 X
Orienteringssaker:
SAK 26/11 Nodee Asian cooking, Middelthuns gate 25 – ny bevilling. X
(Saken ble vedtatt i AU på delegert myndighet)
45/11 Bergebo barnehage – nybygg – behov for erstatningslokaler X
46/11 Sykefravær – 2010 X
47/11 Brukervalg - januar X
48/11 Utskrivningsklare fra Diakonhjemmets sektor pr. uke 4 X
49/11 Brukerundersøkelse hjemmetjenesten X
50/11 Sosialhjelpsstatistikk 2010 X
X – når sakspapirene vil være tilgjengelig på bydelens politikksider –
www.bfr.oslo.kommune.no/politikk
Eventuelt
Vel møtt!
Oslo, 11. februar 2011
Bjarne Ødegaard
BU-leder

1
Frogner bydelsutvalg
Postboks 2400 Solli
0201 Oslo
PROTOKOLL
FRA FROGNER BYDELSUTVALGS MØTE 25. JANUAR 2011
Sommerrogt. 1, kl 18:00
Til stede: Høyre: Bjarne Ødegaard - leder
Ulf Hordvik
Carl-Henrik Bastiansen
Hans Magnus Borge
Torkil Saxebøl
Per J. Stendebakken
Arne Slettebøe
Arbeiderpartiet:
Gunn Von Krogh
Bjørn Glomsrød
Karin Stoltenberg
Fremskrittspartiet: Hans Høegh Henrichsen nestleder
Jan Tank-Nielsen
Venstre:
SV:
Audun Rødningsby
Helene F. Berger
Erna Kahlbom
Forfall: Sara Glent (H), Cecilie Grønntun (H), Solfrid Maria Kleppe (H), Anne-Karin Nygård
(A) og Natasza P Sandbu (V)
Fra administrasjonen: Bydelsdirektør Wenche Ørstavik
Avd.sjef
Olaf Varslot
Avd.sjef
Anne-Ma Moe-Christensen
Møtet ble ledet av:
BU-sekretær/ref.:
Bjarne Ødegaard - leder (H)
Maren Rækstad
Møtet ble satt med 15 representanter m/møtende vararepresentanter.

2
ÅPEN HALVTIME:
- Kristin Elvestad fra Christiania Roklub hadde ordet til sak 11/11 – fremtidig
cruisekaiutredning.
ENDRING AV DAGSORDEN:
Tilleggssaker:
Sak 24/10 – Oak, Hegdehaugsveien 26 – eierskifte
O-sak 25/10 – Ny TT-ordning
Innkalling og dagsorden med endringer, enstemmig godkjent.
INHABILITET: Ingen meldte.
SAK 1/11 PROTOKOLL FRA BYDELSUTVALGETS MØTE 21.12.10
VEDTAK:
Protokollen ble godkjent.
SAK 2/11
PROTOKOLL FRA MILJØ- OG BYUTVIKLINGSKOMITEENS
MØTE (MIBU) 18.1.11
VEDTAK:
Protokollen ble tatt til orientering.
SAK 3/11
PROTOKOLL FRA HELSE-, UNGE-, SOSIAL- OG
KULTURKOMITEENS MØTE (HUSK) 18.1.11
VEDTAK:
Protokollen ble tatt til orientering.
SAK 4/11 REFERAT FRA ARBEIDSUTVALGETS MØTE 11.1.11
VEDTAK:
Referatet ble tatt til orientering.
SAK 5/11 REFERAT FRA SENIORRÅDETS MØTE 18.1.11
VEDTAK:
Referatet ble tatt til orientering.
SAK 6/11
REFERAT FRA MØTE I RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE

3
19.1.11
VEDTAK:
Referatet ble tatt til orientering.
SAK 7/11 REFERAT FRA AMU 18.1.11
VEDTAK:
Referatet ble tatt til orientering.
SAK 8/11 REFERAT FRA MBU 18.1.11
VEDTAK:
Referatet ble tatt til orientering.
SAK 9/11 REFERAT FRA MØTE I UNGDOMSRÅDET 19.1.11
VEDTAK:
Referatet ble tatt til orientering.
Miljø- og byutviklingskomiteen:
SAK 10/11 BLEIKØYA – LINDØYA – NAKKHOLMEN
BEGRENSET HØRING, ALTERNATIV 4
Miljø- og byutviklingskomiteens innstilling:
Det vises til tidligere vedtak i samme sak, sak 73/10 – 23.03.2010, sak
166/08 – 17.06.2008 og sak 309/04 – 22.12.2004.
Bydelsutvalget ønsker at reguleringsplanen skal bidra til å bevare og
videreutvikle den eksisterende bebyggelsen og det unike miljøet på øyene
Bleikøya, Lindøya og Nakkholmen.
Bydelsutvalget mener fortsatt at Alternativ 2 danner et godt grunnlag for
planarbeidet.
1. Bydelsutvalget støtter det prinsipielle standpunkt om at øyene skal
være tilgjengelige for allmennheten, og ønsker at strandområdene
mest mulig blir lagt ut som friområde – park. Bydelsutvalget
mener Byantikvaren med alternativ 4 har vist større hensyn til
eksisterende bebyggelse, enn tidligere forslag.
2. Bydelsutvalget ser positivt på at Byantikvaren foreslår flytting
kun av 1 hus, (som blokkerer et sammenhengende friområde på
Nakkholmen).

4
3. Bydelsutvalget mener det er viktig at bebyggelsens karakter av
nærmest kolonihyttebebyggelse opprettholdes.
4. Bydelsutvalget er enig i Plan- og bygningsetatens vurdering at for
mange av hyttene er foreslått regulert til bevaring.
Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble enstemmig vedtatt
(7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
SAK 11/11
FREMTIDIGE CRUISEKAIER I OSLO
EN MULIGHETSSTUDIE
KUNNGJØRING OM HØRING FRA 15.12.10
Miljø- og byutviklingskomiteens innstilling:
Bydelsutvalget har Fremtidige cruisekaier i Oslo – en mulighetsskisse til
uttalelse.
Bydelsutvalget oppfatter at de tre alternativene Ormsund kai, Sjursøya og
Kongshavn er utelukket fra listen over prioriterte cruiseområder fordi de
vurderes å være i strid med byutviklingsforutsetninger. Det oppfattes som
helt feil da samme argumentasjon ikke er gjort gjeldende når det gjelder
Hjortnesalternativet.
Bydelsutvalget vil trekke fram noen synspunkter på utredningen. Det
konstateres at Hjortnes på forhånd er utpekt som primært kaiforslag fordi
det fremgår av siste Fjordbyvedtak (planprogrammet) at det skal ligge en
ekstra pir nordvest for Hjortneskaien for ferge.
Bydelsutvalget bemerker at denne parallelle pir kun er forutsatt for
fergekai til erstatning for sydlig del som i dag brukes til fergekai. Bruk av
denne til cruise vil være i strid med Bystyrets vedtak.
Bydelsutvalget anser at dette er et feilaktig utgangspunkt da det
opprinnelige Fjordbyvedtaket nettopp understreket prinsippet om at
havnevirksomhet på Filipstadområdet skulle avvikles slik at Filipstad og
Hjortnes kunne åpnes mot sjøsiden. Opprinnelig var det spørsmål om å
flytte all fergevirksomhet fra Hjortnes til Vippetangenområdet, men
vedtaket landet på et kompromiss med en delt fergeløsning. Det er derfor
i strid med de opprinnelige intensjoner at man legger opp til å utvide
terminalområdet på Hjortnes med en ny pir samt terminalbebyggelse.
Bakgrunnen for å avvikle havnevirksomheten på Hjortnes var også den
miljøbelastning slik virksomhet påfører boligområdene i den umiddelbare
nærheten. Skip som anløper Hjortnes slipper ut store mengder
forurensende partikler i tillegg til omfattende støyproblemer ved inn- og
utseiling pluss landligge.
En ny cruisepir med en til to cruisekaier vil innebære en betydelig
belastning for småbåttrafikken inn og ut av Frognerkilen med dertil
hørende betydelige farer for tap av menneskeliv og store materielle
skader. Bydelsutvalget er forundret over at dette ikke er nærmere belyst
og etterlyser en analyse av disse forhold. Det vises f. ø. til uttalelser fra
ulike ro- og kajakk-foreninger i området samt seil- og
småbåtsforeningenes uttalelser i sakens anledning. Cruisekai på Hjortnes

5
vil av ovenstående grunner også stride mot bystyrets og byrådets policy
om å fremme bevaring og utvikling av byens småbåthavner. Ved bygging
og anløp av ny cruisepir på Hjortnes vil antallet småbåtplasser i en av
Oslos største småbåthavner bli redusert.
Bydelsutvalget er forundret over at ikke de økonomiske forhold er
nærmere vurdert. Vi kan ikke se hvilke konkrete økonomiske fordeler en
økning av antallet cruisekaier vil gi i form av bidrag til stat, kommune og
det lokale næringsliv annet enn ca 10 mill kr i los- og havneavgifter. Det
antydes at investeringene i et slikt pir-anlegg vil beløpe seg opp til ca 400
– 500 mill. Det reises således spørsmål ved lønnsomheten av et slikt
prosjekt, både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Videre reises
det spørsmål om dette er en vel overveid bruk av felles midler.
Bydelsutvalget konstaterer til slutt at Oslo Havn KF ikke har Hjortnes
på prioritert plass for tiltak i sine utviklingsplaner.
Bydelsutvalget anbefaler derfor at Hjortnes skrinlegges og at de andre
alternativene inklusive de som er utelukket fra nærmere vurderinger
gjenopptas i videre behandling av saken.
Bydelsutvalget mener at:
1. Utvikling av Hjortnes til cruisehavn må skrinlegges.
2. Alle opprinnelige forslag må vurderes videre.
Velger man likevel å utvikle Hjortnes som cruisehavn må det skje
gjennom ordinær planbehandling med full konsekvensutredning.
Tilleggsforslag fra H:
I nest siste avsnitt føyes til:
….behandling av saken, i tillegg foreslås det å vurdere en bøyeløsning.
Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen med tillegg fra H ble
vedtatt med 13 stemmer for (7H, 2V, 3A, 1SV) og stemmer mot (2F)
Etter dette er BUs vedtak følgende:
Bydelsutvalget har Fremtidige cruisekaier i Oslo – en mulighetsskisse til
uttalelse.
Bydelsutvalget oppfatter at de tre alternativene Ormsund kai, Sjursøya og
Kongshavn er utelukket fra listen over prioriterte cruiseområder fordi de
vurderes å være i strid med byutviklingsforutsetninger. Det oppfattes som
helt feil da samme argumentasjon ikke er gjort gjeldende når det gjelder
Hjortnesalternativet.
Bydelsutvalget vil trekke fram noen synspunkter på utredningen. Det
konstateres at Hjortnes på forhånd er utpekt som primært kaiforslag fordi
det fremgår av siste Fjordbyvedtak (planprogrammet) at det skal ligge en
ekstra pir nordvest for Hjortneskaien for ferge.
Bydelsutvalget bemerker at denne parallelle pir kun er forutsatt for
fergekai til erstatning for sydlig del som i dag brukes til fergekai. Bruk av
denne til cruise vil være i strid med Bystyrets vedtak.
Bydelsutvalget anser at dette er et feilaktig utgangspunkt da det
opprinnelige Fjordbyvedtaket nettopp understreket prinsippet om at
havnevirksomhet på Filipstadområdet skulle avvikles slik at Filipstad og

6
Hjortnes kunne åpnes mot sjøsiden. Opprinnelig var det spørsmål om å
flytte all fergevirksomhet fra Hjortnes til Vippetangenområdet, men
vedtaket landet på et kompromiss med en delt fergeløsning. Det er derfor
i strid med de opprinnelige intensjoner at man legger opp til å utvide
terminalområdet på Hjortnes med en ny pir samt terminalbebyggelse.
Bakgrunnen for å avvikle havnevirksomheten på Hjortnes var også den
miljøbelastning slik virksomhet påfører boligområdene i den umiddelbare
nærheten. Skip som anløper Hjortnes slipper ut store mengder
forurensende partikler i tillegg til omfattende støyproblemer ved inn- og
utseiling pluss landligge.
En ny cruisepir med en til to cruisekaier vil innebære en betydelig
belastning for småbåttrafikken inn og ut av Frognerkilen med dertil
hørende betydelige farer for tap av menneskeliv og store materielle
skader. Bydelsutvalget er forundret over at dette ikke er nærmere belyst
og etterlyser en analyse av disse forhold. Det vises f. ø. til uttalelser fra
ulike ro- og kajakk-foreninger i området samt seil- og
småbåtsforeningenes uttalelser i sakens anledning. Cruisekai på Hjortnes
vil av ovenstående grunner også stride mot bystyrets og byrådets policy
om å fremme bevaring og utvikling av byens småbåthavner. Ved bygging
og anløp av ny cruisepir på Hjortnes vil antallet småbåtplasser i en av
Oslos største småbåthavner bli redusert.
Bydelsutvalget er forundret over at ikke de økonomiske forhold er
nærmere vurdert. Vi kan ikke se hvilke konkrete økonomiske fordeler en
økning av antallet cruisekaier vil gi i form av bidrag til stat, kommune og
det lokale næringsliv annet enn ca 10 mill kr i los- og havneavgifter. Det
antydes at investeringene i et slikt pir-anlegg vil beløpe seg opp til ca 400
– 500 mill. Det reises således spørsmål ved lønnsomheten av et slikt
prosjekt, både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. Videre reises
det spørsmål om dette er en vel overveid bruk av felles midler.
Bydelsutvalget konstaterer til slutt at Oslo Havn KF ikke har Hjortnes
på prioritert plass for tiltak i sine utviklingsplaner.
Bydelsutvalget anbefaler derfor at Hjortnes skrinlegges og at de andre
alternativene inklusive de som er utelukket fra nærmere vurderinger
gjenopptas i videre behandling av saken, i tillegg foreslås det å vurdere en
bøyeløsning.
Bydelsutvalget mener at:
3. Utvikling av Hjortnes til cruisehavn må skrinlegges.
4. Alle opprinnelige forslag må vurderes videre.
Velger man likevel å utvikle Hjortnes som cruisehavn må det skje
gjennom ordinær planbehandling med full konsekvensutredning.
SAK 12/11
VILLAOMRÅDE HUK AVENY BYGDØY
FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING
KUNNGJØRING OM OFFENTLIG ETTERSYN FRA 13.12.2010
TIL 31.1.2011
1
Miljø- og byutviklingskomiteens innstilling:
Bydelsutvalget har mottatt høringsforslag til områderegulering for

7
Villaområdet Huk aveny, Bygdøy.
2
3
4
5
Bydelsutvalget har tidligere behandlet saken i møte 23.03.2010 – saker
70,71/10, samt i møte 15.12.2009 – sak 345/09. Vedtak vedlegges.
Bydelsutvalget støtter Plan- og bygningsetatens forslag til §4, alternativ I.
Bydelsutvalget mener §6.5 gir god beskyttelse av eksisterende store trær,
men at formulering vedr trær i §4, Bevaring av eiendommer og
kulturmiljø, bør få en mer bevaringsfremmende utforming.
Bydelsutvalget mener planforslaget har medtatt krav til ute- og
lekearealer på en tilfredsstillende måte.
Tilleggsforslag fra H:
Bydelsutvalget er opptatt av at planen fremmer utbygging av både
turveier og kyststi. Bydelsutvalget er svært fornøyd med at kyststi har
kunnet føres fra Frognerkilen forbi Oscarshall, derimot går vi mot
videreføring av kyststi langs sjøen fra Dronningshavnveien mot
Dronningen slik foreslått, og ber om at denne i stedet følger alternativer.
Tilleggsforslag fra SV:
Bydelsutvalget er opptatt av at planen fremmer utbygging av både
turveier og kyststi. Bydelsutvalget er svært fornøyd med at kyststi har
kunnet føres fra Frognerkilen forbi Oscarshall, og håper at dette gode
eksempel vil bety at prosessen får tilslutning fra de aktuelle eierne og kan
fortsette videre til det foreligger en sammenhengende sti.
Punkt 1 og 2 i forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble
enstemmig vedtatt (7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
Punkt 3, 4 og 5 i forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble
vedtatt med 13 stemmer for (7H, 2V, 3A, 1SV) og stemmer mot (2F)
Tilleggsforslaget fra SV falt mot 6 stemmer (3A, 2V, 1SV)
Tilleggsforslaget fra H ble vedtatt med 9 stemmer for (7H, 2F) og 6
stemmer mot (2V, 3A, 1SV)
Etter dette er BUs vedtak følgende:
Bydelsutvalget har mottatt høringsforslag til områderegulering for
Villaområdet Huk aveny, Bygdøy.
Bydelsutvalget har tidligere behandlet saken i møte 23.03.2010 – saker
70,71/10, samt i møte 15.12.2009 – sak 345/09. Vedtak vedlegges.
Bydelsutvalget støtter Plan- og bygningsetatens forslag til §4, alternativ I.
Bydelsutvalget mener §6.5 gir god beskyttelse av eksisterende store trær,

8
men at formulering vedr trær i §4, Bevaring av eiendommer og
kulturmiljø, bør få en mer bevaringsfremmende utforming.
Bydelsutvalget mener planforslaget har medtatt krav til ute- og
lekearealer på en tilfredsstillende måte.
Bydelsutvalget er opptatt av at planen fremmer utbygging av både
turveier og kyststi. Bydelsutvalget er svært fornøyd med at kyststi har
kunnet føres fra Frognerkilen forbi Oscarshall, derimot går vi mot
videreføring av kyststi langs sjøen fra Dronningshavnveien mot
Dronningen slik foreslått, og ber om at denne i stedet følger alternativer.
SAK 13/11
LALLAKROKEN 1 A-B
ANMODNING OM UTTALELSE
Miljø- og byutviklingskomiteens innstilling:
Bydelsutvalget har mottatt anmodning om uttalelse vedrørende
rammesøknad for rehabilitering samt påbygging av Lallakroken 1A – B.
Bydelsutvalget finner at den foreslåtte overskridelsen av
reguleringsbestemmelsene, opp til en utnyttelse på 1, 93 kan aksepteres,
spesielt med henblikk på at gjeldende regulering åpner for en etasjehøyde
på 5 etasjer.
Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble enstemmig vedtatt
(7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
SAK 14/11 BYGDØYNESVEIEN 33-37, GNR. 2, BNR. 1251
INVITASJON TIL INNSPILL FRA BYDELEN
OMRÅDE- OG PROSESSAVKLARING
Miljø- og byutviklingskomiteens innstilling:
Bydelsutvalget har mottatt invitasjon til innspill vedrørende
Bygdøynesveien 33 – 37, gnr 2, bnr 1251.
Bydelsutvalget støtter tiltakshavers ønske om en reguleringsmessig
tilrettelegging for bevaring av bygninger og kulturminner på
eiendommen.
Bydelsutvalget finner at eiendommen synes å ligge godt til rette for
utvikling til barnehage, og foreslår at det blir utført en
mulighetsvurdering for denne bruk. Bydelen har fortsatt stort behov for
barnehagetomter, og ser per i dag små muligheter for at behovet kan bli
dekket.
Bydelsutvalget merker seg at tiltakshaver vil ta hensyn til at det skal
innplasseres en turvei langs sjøkanten iht Fjordbruksplanens
retningslinjer, og minner om at adkomst for publikum fra

9
Bygdøynesveien til kyststien må løses.
Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble enstemmig vedtatt
(7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
SAK 15/11
ETABLERING AV MINIGJENBRUKSSTASJON I BYDEL
FROGNER
Miljø- og byutviklingskomiteens innstilling:
Bydel Frogner har fått spørsmål om forslag til plassering av
minigjenbruksstasjoner.
Bydelsutvalget vil komme med følgende innspill til mulig areal for
minigjenbruksstasjon, og ser fram til å vurdere mulighetene sammen med
Renovasjonsetaten:
Ved Bygdøy hageavfallsmottak.
Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble enstemmig vedtatt
(7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
Forslag fra SV:
1. Del av ”trekantparkeringen” i Frognerparken v Middelthuns gate
Forslag 1 fra SV falt mot 6 stemmer (3A, 2V, 1SV)
2. Ved Shellstasjonen i Suhms gate
Forslag 2 fra SV ble vedtatt med 11 stemmer for (5H, 3A, 2V, 1SV)
og 4 stemmer mot (2H, 2F)
Etter dette er BUs vedtak følgende:
Bydel Frogner har fått spørsmål om forslag til plassering av
minigjenbruksstasjoner.
Bydelsutvalget vil komme med følgende innspill til mulig areal for
minigjenbruksstasjon, og ser fram til å vurdere mulighetene sammen med
Renovasjonsetaten:
Ved Bygdøy hageavfallsmottak.
Ved Shellstasjonen i Suhms gate
SAK 16/11
FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM RENOVASJON AV
HUSHOLDNINGSAVFALL I OSLO KOMMUNE – HØRING
Miljø- og byutviklingskomiteens innstilling:
Bydelsutvalget slutter seg til Renovasjonsetatens forslag til ny forskrift
om renovasjon av husholdningsavfall i Oslo kommune, med følgende

10
unntak:
Bydelsutvalget støtter ikke ny paragraf 5-1 som åpner for mulighet for
sanksjoner for de som ikke kildesorterer sitt avfall.
Bydelsutvalget mener at kildesorteringen må få virke en tid, før dette evt
vurderes og at det da må komme som forslag til forskriftsendring i
etterkant.
Bydelsutvalget mener at problemstillinger knyttet til bøter er for dårlig
vurdert og ber byrådet vurdere en belønningsordning i stedet, slik at
innbyggerne får en positiv holdning til kildesortering.
Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble enstemmig vedtatt
(7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
Helse-, unge-, sosial- og kulturkomiteen:
SAK 17/11 KOLONIHAGEN FROGNER, FROGNERVEIEN 33 –
UTESERVERING
Helse-, unge-, sosial- og kulturkomiteens innstilling:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Kolonihagen Frogner AS om
serverings- og skjenkebevilling ute i bakgård til kl 2000/1930 ved
Kolonihagen Frogner i Frognerveien 33 innvilges.
Forutsetningen er at de berørte parter ikke har innsigelser.
Forslaget fra helse-, unge-, sosial- og kulturkomiteen ble enstemmig
vedtatt (7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
SAK 18/11 ALFRED VESTBANEN, BRYNJULF BULLS PLASS 1 –
UTVIDELSE INNE
Helse-, unge-, sosial- og kulturkomiteens innstilling:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra MANEO AS om serveringsog
skjenkebevilling med åpnings-/skjenketid inne til kl 0330/0300 ved
Alfred Vestbanen, Brynjulf Bulls plass 1 innvilges.
Forslaget fra helse-, unge-, sosial- og kulturkomiteen ble enstemmig
vedtatt (7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
Saker til behandling:
SAK 337/10 MØTEPLAN 2011 – ENDRING
Forslag til vedtak:

11
Møteplan 2011
1. halvår:
JAN. FEB. MARS APR. MAI JUNI
AU 11. 8. 8. 29. mars 26. april 31. mai
Bydelsutvalget 25. 22. 22. 12. 10. 14.
MIBU-komiteen 18. 15. 15. 5. 3. 7.
HUSK komiteen 18. 15. 15. 5. 3. 7.
Seniorrådet 18. 15. 15. 5. 3. 7.
Rådet for
funksjonshemmede 19. 16. 16. 6. 4. 8.
AMU 18. 15. 15. 5. 3. 7.
MBU 18. 15. 15. 5. 3. 7.
Ungdomsrådet 19. 16. 16. 6. 4. 8.
2. halvår:
AUG. SEPT. OKT. NOV. DES.
AU 16. 13. 11. 8. 29.nov.
Bydelsutvalget 30. 27. 25. 22. 13.
MIBU-komiteen 23. 20. 18. 15. 6.
HUSK komiteen 23. 20. 18. 15. 6.
Seniorrådet 23. 20. 18. 15. 6.
Rådet for
funksjonshemmede 24. 21. 19. 16. 7.
AMU 23. 20. 18. 15. 6.
MBU 23. 20. 18. 15. 6.
Ungdomsrådet 24. 21. 19. 16. 7.
BU vedtar ovenstående møteplan for de politiske utvalg, råd og komiteer
for 2011. Det tas forbehold om at nyvalgt BU vedtar møteplan for
oktober, november og desember 2011 på konstituerende møte i oktober.
Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt (7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
SAK 19/11
OPPNEVNING AV DRIFTSSTYRER VED KOMMUNALT
DREVNE SYKEHJEM
Helse-, unge-, sosial- og kulturkomiteens innstilling:
Fagerborghjemmet
Medlem
1. H: Torild Bjørlykke
2. SV: Rolf Andre Oxholm
Varamedlem
1. H: Bergfinn Aabø
2. SV:
Majorstutunet
Medlem
1. F: Erling Behrens
2. V: Jan Mesicek
Varamedlem

12
1. F: Sigrid Grimsrud
2. V: Anne-Lise Bergenheim
Uranienborghjemmet
Medlem
1. H: Giske Stang
2. A: Paul Glasnap
Varamedlem
1. H: Jens Jørgen Lie
2. A: Marit Kirkevoll
Det ble informert om at Seniorrådet ønsker Sigrid Grimsrud og Bergfinn
Aabø som representanter.
Partiene melder navn til BU- sekretæren, innen BU-møtet tirsdag 25.
januar.
Forslaget fra helse-, unge-, sosial- og kulturkomiteen ble enstemmig
vedtatt (7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
Orienteringssaker:
O-SAK 20/11 SYKEFRAVÆR
Forslag til vedtak:
Saken tas til orientering
Saken ble enstemmig tatt til orientering (7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
O-SAK 21/11
BRUKERVALG DESEMBER
Forslag til vedtak:
Saken tas til orientering
Saken ble enstemmig tatt til orientering (7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
O-SAK 22/11 UTSKRIVNINGSKLARE FRA DIAKONHJEMMETS SEKTOR PR UKE 52
Forslag til vedtak:
Saken tas til orientering
Saken ble enstemmig tatt til orientering (7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
O-SAK 23/11
HUSLEIEREGULERING ÅRSSTATISTIKK
Forslag til vedtak:

13
Saken tas til orientering
Saken ble enstemmig tatt til orientering (7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
Tilleggssaker:
SAK 24/11
OAK, HEGDEHAUGSVEIEN 26 – EIERSKIFTE
Helse-, unge-, sosial- og kulturkomiteens innstilling:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Simmo AS om serverings- og
skjenkebevilling, og med åpnings-/skjenketid inn til kl 0330/0300 ved Oak,
Hegdehaugsveien 26 innvilges.
Forslaget fra helse-, unge-, sosial- og kulturkomiteen ble enstemmig vedtatt
(7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
O-SAK 25/11
NY TT-ORDNING
Forslag til vedtak:
Saken tas til orientering
Saken ble enstemmig tatt til orientering (7H, 2F, 2V, 3A, 1SV)
MERKNAD
Saken er tatt til orientering i bydelsutvalget, men er ikke blitt behandlet.
Eventuelt
- Det ble orientert om bydelens økonomiske resultat for 2010 med et mindreforbruk
på 3,8 millioner kroner.
- Folkevalgte bes om å sende inn skattekort og melde fra om ev. endringer i
personopplysninger.
- BU-leder orienterte om vedtak i bystyret vedrørende beboerparkering. Pr. i dag
gjelder beboerparkering for de områdene som var med i prøveordningen. Det vil
komme en forskrift om beboerparkering.
Møtet ble hevet kl. 19.35
Protokollen godkjent.
Oslo, 3. februar 2011
Bjarne Ødegaard
BU-leder
Maren Rækstad
BU-sekretær

Oslo kommune
Bydel Frogner
Bydelsadministrasjonen
Møtereferat
Tilstede: Bjarne Ødegaard (H), Ulf Hordvik (H), Hans Høegh-Henrichsen (FrP), Natasza
P. Sandbu (V), Anne-Karin Nygård (A), Erna Kahlbom (SV) - observatør
Forfall:
Møtegruppe: Arbeidsutvalget
Møtested: Sommerrogt. 1
Møtetid: 8. februar 2011
Referent.: W. Ø.
Telefon:
Neste møte: 8. mars 2011
Åpen halvtime: Svein Danielsen hadde ordet til sak 386 /10 – T-bane Fornebu og sak om
fotgjengerprioritering i Bogstadveien
SAKER TIL BU (Komité er markert):
Sak på delegert myndighet: Nodee Asian cooking, Middelthuns gate 25 – ny bevilling. Saken
ble enstemmig vedtatt – legges til BU som o-sak.
MIBU / BU Fjordtrikken mellom Skøyen og Jernbanetorget
Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid
Høring av planprogram
MIBU / BU Fotgjengerprioriterte områder
Søknad om forsøksordning
Bogstadveien mellom Industrigata og Sporveisgata
Valkyriegata fra Bogstadveien til Kirkegata
MIBU / BU Drammensveien 118
Mulighet for å etablere barnehage på eiendommen
MIBU / BU Ruseløkka skole – farlig stråling
MIBU / BU Stranden 30 – Anmodning om uttalelse til søknad om dispensasjon
MIBU / BU Vedrørende beboerparkering
HUSK / BU Brasserie Blanche, Josefines gate 23 – eierskifte
HUSK / BU Kunstnernes Hus og restaurant, Wergelandsveien 17 – eierskifte
HUSK / BU Café Frölich, Henrik Ibsens gate 60A – eierskifte og deling av bevilling
BU Årsmelding og årsstatistikk 2010
O-SAK / Sykefravær – 2010
HUSK & BU
O-SAK / Brukervalg - januar
HUSK & BU
O-SAK / Utskrivningsklare fra Diakonhjemmets sektor pr. uke 4
HUSK & BU
O-SAK BU Brukerundersøkelse hjemmetjenesten
O-SAK BU Sosialhjelpsstatistikk 2010
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no

2
SAKER TIL INFO/DRØFTING:
Bekjentgjøring av bakgrunnsmateriale til MIBU-komite: mail til hele BU når det
legges ut.
OSCARS gate
Erstatningslokaler for Bergebo barnehage på Bygdøy
Norabakken, husleieøkning – muntlig orientering

1
Frogner bydelsutvalg
Postboks 2400 Solli
0201 Oslo
PROTOKOLL
FRA ARBEIDSUTVALGETS MØTE 8. FEBRUAR 2011
Sommerrogt. 1,
Til stede: Høyre: Bjarne Ødegaard
Ulf Hordvik
Fremskrittspartiet:
Arbeiderpartiet
Venstre
Hans Høegh Henrichsen
Anne-Karin Nygård
Natasza P. Sandbu
Forfall:
Fra administrasjonen: Bydelsdirektør Wenche Ørstavik
Avd sjef
Anne-Ma Moe-Christensen
Avd. sjef
Olaf Varslot
Møtet ble ledet av:
Bjarne Ødegaard (H)
Innkalling og dagsorden enstemmig godkjent.
INHABILITET: Ingen meldte.
SAK 26/11
NODEE – ASIAN COOKING, MIDDELTHUNS GATE 25 – NY
BEVILLING
Forslag til vedtak:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Nodee AS om serveringsog
skjenkebevilling, og med åpnings-/skjenketid inne til kl 0100/0030 og
ute til kl 2200/2130 ved Nodee – Asian Cooking, Middelthuns gate 25
innvilges.
Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt (2 H, 1 F, 1V, 1A)

2
Protokollen godkjent.
Oslo, 11. februar 2011
Bjarne Ødegaard
BU-leder

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 36/11
Mibu-sak 13/11
Møtedato:
15.02.2011 Miljø- og byutviklingskomiteen
FJORDTRIKKEN MELLOM SKØYEN OG JERNBANETORGET
VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID
HØRING AV PLANPROGRAM
På vegne av forslagsstiller Ruter AS har Sweco Norge AS utarbeidet forslag til planprogram for
fjordtrikken mellom Skøyen og Jernbanetorget. Det er samtidig varslet om oppstart av
reguleringsplanarbeid. Planprogrammet foreligger som høringsutkast – trykt vedlegg.
Planforfatter opplyser at hensikten med planarbeidet er å regulere en mulig trikketrasé for
Fjordtrikken mellom Skøyen – Rådhusplassen og Rådhusplassen – Jernbanetorget. Det er tatt
utgangspunkt i en reguleringsbredde på 30 meter med noen unntak. Eksisterende traseer som ville
bli en del av foreslått trasé er ikke en del av varslet reguleringsplan.
Av høringsutkastet fremgår det at bakgrunnen for arbeidet er å finne i Oslo bystyres vedtak om
Fjordbyplanen, februar 2008, hvor det heter at Det skal utvikles et helhetlig kollektivtilbud basert
på skinnegående løsning, med lokal og regional bussbetjening som supplement. Videre kan vi lese
at: transportsystemet i Fjordbyen skal tilrettelegges for skinnegående løsning. Det skal reguleres
trasé for bane/sporvei.
Av rapporten fremgår videre at trafikken er økt i senere år og at kapasiteten øst – vest gjennom
sentrum nærmer seg en kritisk grense. Fjordtrikken ville gi ny kapasitet gjennom sentrum, og
bidra til utviklingen av et effektivt og robust linjenett.
På bakgrunn av signaler fra bystyre/byråd har Ruter gjennomført et forprosjekt i 2 faser hvor fase
1 ga en mulighetsbeskrivelse av trasealternativer, samt en grovsiling av disse. Fase 2 har gitt en
konsekvensvurdering av hovedalternativ med varianter, som er gjengitt med kart på side 3 og 4.
Målsetning for planarbeidet er:
Kapasitetsøkning øst – vest
Kollektivandel for Fjordbyen skal utgjøre 60 – 70 % i rushtiden
Økt attraktivitet for Fjordbyen/Kvadraturen
Vitalisering av Vippetangen
Bidra til en god utvikling av Filipstad
Høringsutkastet foreslår at strekningen Rådhusplassen – Jernbanetorget prioriteres for utbygging.
Hovedalternativet på denne strekning er føring via Vippetangen til Revierhavna. Her må det sikres
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Kontrakts nettverket\Inger A\Mibu 2011\februar\Sak.36.fjordtrikk.doc

2
plass til både kjøreadkomst, trikk, fjordpromenade og cruisebåtenes nødvendige landareal.
Alternativ føring er å gå i Myntgata, noe som gir totalt sett kortere gangavstand for flere brukere,
men utfordringer ift bevaringsverdier.
Ruter foreslår at hovedalternativet for strekningen Skarpsno – Filipstad blir ført via eksisterende
trikkelinje i Drammensveien, via Munkedamsveien, over Tinkern friområde og i bro/lokkkonstruksjon
ned til Filipstad. Det blir bemerket at dette vil gi utfordringer både i forhold til
geoteknikk, byform og estetikk.
Fra bydelens horisont vil en føring over Tinkern bruke en stor del av dette flotte grøntareal og gi
støybelastning for mange beboere langs Framnesveien. Forbindelsen vil på den andre siden gi en
fin mulighet for fotgjengere å komme seg inn til byen og ut til fergeterminalen, og vil også gi
beboerne i områdene ovenfor Filipstad/Hjortnes en trygg og rask kommunikasjon.
Ruter foreslår Alternativ 2 for strekningen Skarpsno – Filipstad via eksisterende trikkelinje i
Drammensveien over Skarpsnoparken langs jernbanen mellom Hjortnes og Skarpsno.
Bydelen antar at dette alternativet ville gi ulemper for færre beboere i Frogner, men
Skarpsnoparken vil bli redusert, og delt i to av trikken. Det bør her være en forutsetning at det blir
en parkintegrert trikk – som på Rådhusplassen.
Bydelsutvalg Frogner har engasjert seg sterkt i planene for transportløsninger i forbindelse med
økt trafikk generelt, og spesielt utbyggingen av Fornebuområdet. Bydelen ser store negative
konsekvenser av trafikkløsninger basert på buss- og trikkeløsninger gjennom en bydel som i
hovedsak består av boliger.
Bydelsutvalget gikk derfor alt i 2008 enstemmig inn for et forslag til utbygging av en ny T-
banelinje tilknyttet Kolsåsbanen. Et alternativt trasévalg for T-bane fra Fornebu vil kunne gå
under Bygdøy til Filipstad, og videre til ny Homansbyen stasjon alternativt til Oslo S.
Etter høringen skal planprogrammet fastsettes av Oslo kommune og legges til grunn for
utarbeidelse av de konsekvensutredninger som skal integreres i planarbeidet.
Forslag til planprogram finnes på www.ruter.no., og kan lastes ned fra nettet.
Eventuelle bemerkninger til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid samt høring av
planprogram sendes direkte til saksbehandler mep@sweco.no innen 25.02.2011, samt for
orientering til postmottak@pbe.oslo.kommune.no
Trykt vedlegg: Forslag til planprogram FJORDTRIKKEN
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget har høring av planprogram for Fjordtrikken mellom Skøyen og Jernbanetorget til
uttalelse.
Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak vedrørende Fremtidig kollektivbetjening, Fornebu – Oslo,
(sak 303/08, vedtatt i BU-møte 28.10.2008, og Kollektivtrafikk – Fornebu, sak 59/10, vedtatt i
BU-møte 23.03.2010. Bydelsutvalget har helt siden 2008 uttalt at man ser det som uønsket med en
skinnebundet løsning på mark.
Bydelsutvalg Frogner har engasjert seg sterkt i planene for transportløsninger i forbindelse med
økt trafikk generelt, og spesielt utbyggingen av Fornebuområdet. Bydelen ser store negative

3
konsekvenser av trafikkløsninger basert på buss- og trikkeløsninger gjennom en bydel som i
hovedsak består av boliger, og mener den store trafikkøkningen må avvikles med tunnelbane.
Bydelsutvalget gikk alt i 2008 enstemmig inn for et forslag til utbygging av en ny T-banelinje
tilknyttet Kolsåsbanen. Bydelsutvalget mener et alternativt trasévalg for T-bane fra Fornebu vil
kunne gå under Bygdøy til Filipstad, og videre til ny Homansbyen stasjon alternativt til Oslo S.
Bydelsutvalget forutsetter at det blir utredet en underjordisk skinnebåret løsning fra
Rådhusplassen og vestover, og ber om at planer for tunnelbaneløsning sees i sammenheng med
Ruters forslag til Fjordtrikk, slik at alle nødvendige forutsetninger blir lagt fram til vurdering.
Bydelsutvalget mener at det også må tas hensyn til Jernbaneverkets tanker om en eventuell stasjon
under Filipstad.
Bydelsutvalget vil peke på at utredningen av hovedalternativet for første reprise av Fjordtrikken,
Jenbanetorget – Rådhusplassen via Vippetangen – må sikre at det blir tatt hensyn til alle
funksjoner som skal ha sin del av arealet: kjøreadkomst, trikk, havnepromenade og cruisebåtenes
nødvendige landareal.
Bydelsutvalget mener for øvrig at alternativet gjennom Skarpsnoparken er å foretrekke fremfor å
nedbygge deler av Tinkern. Bydelsutvalget mener det er en forutsetning at det blir en parkintegrert
trikk – som på Rådhusplassen.
Bydelsutvalget ser fram til en god planprosess, og forutsetter at Bydel Frogner, som vil bli direkte
påvirket av en stor økning i persontrafikken, blir trukket aktivt med i planprosessen.

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 37/11
Mibu-sak 14/11
Møtedato:
15.02.2011 Miljø- og byutviklingskomiteen
FOTGJENGERPRIORITERTE OMRÅDER
SØKNAD OM FORSØKSORDNING
Majorstuen Vel ber om en snarlig forsøksordning med fotgjengerprioriterte områder for
1. Bogstadveien, strekningen Industrigata – Sporveisgata samt
2. Valkyriegata/Valkyrie plass, strekningen Bogstadveien – Kirkeveien
Majorstuen Vel mener Bogstadveien på strekningen mellom Industrigata og Sporveisgata og
Valkyriegata mellom Bogstadveien og Kirkeveien er godt egnet som prøveprosjekter for
fotgjengerprioriterte områder. Her bør det ikke være unødvendig gjennomgående trafikk, trikken/e
bør gå i gangfart, med strukturerte vareleveranser og beboerparkering. Fra trafikkaos, støy og
forurensning til en lokal idyll for hele lokalmiljøet (Kardemomme by).
Majorstuen Vel tenker seg en beboerstyrt forsøksordning uten unødvendig gjennomgående trafikk,
med trikk i gangfart og flere reserverte HC-plasser, med målet å skape trivelige sosiale
møteplasser i trygge omgivelser. Majorstuen Vel ser for seg nye ”Bogstadveien” som en
velfungerende fotgjengerprioritert strøksgate. Man ønsker en videreføring av fotgjengeraksen fra
Jernbanetorget opp Karl Johans gate og videre gjennom Slottsparken til Parkveien. Fra Parkveien
opp Hegdehaugsveien over Homansbyen og videre Bogstadveien, Valkyriegata til Majorstuen.
I 2006 behandlet bydelsutvalget første gang forslag fra Majorstuen Vel om en prøveordning med
fotgjengerprioritert område i Valkyriegata fra Jacob Aalls gate til Bogstadveien. BU sluttet seg til
forslaget og ba Samferdselsetaten om å foreta en vurdering av forslaget.
Statens vegvesen og Politiet stilte seg negative til forslaget, pga ulykkesrisiko ved blanding av
fotgjengere og trikk, fare for oppstuing av trafikk videre i Bogstadveien, og forsinkelser i høyere
grad. Plan- og bygningsetaten og Sporveien kom ikke med tilbakemeldinger. Med bakgrunn i
disse tilbakemeldinger anbefalte Samferdselsetaten at man ikke gikk videre med dette forslaget.
Samferdselsetaten anbefalte en mer detaljert beskrivelse av de ønskede endringene.
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget har mottatt nytt forslag fra Majorstuen Vel vedrørende fotgjengerprioriterte
områder for to avgrensede områder i Valkyriegata/Bogstadveien.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Kontrakts nettverket\Inger A\Mibu 2011\februar\Sak.37.fotgjengerprio.doc

2
Bydelsutvalget støtter forslag fra Majorstuen Vel om å etablere to fotgjengerprioriterte
forsøksområder i bydelen.
Bydelsutvalget ber om forslag til alternative forsøksområder, hvor sporbundet kollektivtrafikk
ikke blir påvirket.
Bydelsutvalget ber Samferdselsetaten om å foreta en vurdering av forslaget, eventuelt å foreslå
andre egnede områder, hvor forsøksprosjektet ikke ville påvirke kollektivtrafikken.

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 38/11
Mibu-sak 15/11
Møtedato:
15.02.2011 Miljø- og byutviklingskomiteen
DRAMMENSVEIEN 118, GNR 212, BNR 196
MULIGHET FOR Å ETABLERE BARNEHAGE PÅ EIENDOMMEN
På vegne av forslagsstiller Ragde Eiendom AS har Advokatfirma Ræder DA henvendt seg til
bydelen med forespørsel om en positiv uttalelse mhp barnehageetablering på eiendommen.
Grunnen til henvendelsen er at bydelen har avgitt positiv uttalelse vedr dette formål tidligere i
prosessen.
Gjeldende regulering for arealet er Friområde (turvei), S-3193, 12.09.90. Bygningene innenfor
planområdet inngår i planen, og består av et eldre løkkehus samt en transformatorstasjon (ca 1800
og 1920). De to bygningene står begge oppført som bevaringsverdige på Byantikvarens Gule liste.
Området har navnet Katrinelund eller Schæfferstuen. Løkkehuset er utleid som bolig, og
trafobygningens 1. etasje leies av Hafslund. Det er i tillegg utleid parkeringsplasser på
eiendommen.
Eiendommen er regulert til friområde med turvei, i forlengelse av turvei A6 langs Frognerbekken.
Turstien (grønn rute) skal etter reguleringsplanen være en forbindelse fra Drammensveien over
tomta og over jernbanen mot Frognerkilen.
Plan- og bygningsetaten har tidligere vurdert barnehage på denne tomten, og har gitt
tilbakemelding om at de stiller seg svært negative. Til grunn for vurderingen ligger bl.a. at
eiendommen er regulert til Friområde (turvei) og utgjør en del av grønn rute gjennom Oslo.
Generelt høyt støynivå og dårlige luftverdier for området inngår som en del i vurderingen.
I Funksjonsområde 2A – Barnehager (KOU) Oppdragsbrev 2011 fremgår det under
barnehageutbygging: Der hvor barnehagens uteområde berører friområde, tillates det å regulere
dette området til barnehageformål i tillegg til friområde. Det vil ikke være krav om
erstatningsarealer. – Merk at dette kun gjelder for friareal. Dette direktiv fra byrådsavdelingen
betyr at utearealet kan vurderes sambrukt som friområde og uteareal for barnehage uten at det kan
kreves erstatningsareal. Dette gjelder ikke selve bygningen.
Byantikvarens vurderinger av 22.06.2010 til område- og prosessavklaring tilsier også større
varsomhet i forhold til områdets byhistoriske betydning. Byantikvaren har pekt på at det er
vesentlig for bevaring av den gamle løkkeeiendommen Katrinelund at grønntarealet omkring er
intakt samt at det ikke tillates flere bygninger på eiendommen.
Flere klagesaker vedrørende denne eiendommen ligger p.t. til behandling hos Fylkesmannen.
Bydelsutvalget vedtok i siste møte (31.08.2010) hvor saken var oppe til behandling, å utsette
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Kontrakts nettverket\Inger A\Mibu 2011\februar\Sak.38.drammensv.118.doc

2
videre behandling av saken til det foreligger endelig klagebehandling hos Fylkesmannen.
Fylkesmannen opplyser at dette kan forventes i mars/april 2011.
Vedtak sendes bec@raeder.no samt postmottak@pbe.oslo.kommune.no .
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget har tidligere behandlet forskjellige henvendelser vedrørende Drammensveien 118
– Katrinelund, gnr 212, bnr 196, i møte 28.04.2009 – sak 111/09 og sak 127/09, møte 26.05.2009
– sak 140/09, møte 15.06.2010 – sak 198/10 samt møte 31.08.2010 – sak 198/10. Vedtak følger
vedlagt.
Bydelsutvalget viser til vedtak i møte 31.08.2010 – sak 198/10 og utsetter saken til endelig vedtak
fra Fylkesmannen foreligger.

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 39/11
Mibu-sak 16/11
Møtedato:
15.02.2011 Miljø- og byutviklingskomiteen
STRANDEN 30, GNR 209, BNR 24
ANMODNING OM UTTALELSE TIL SØKNAD OM DISPENSASJON
På vegne av tiltakshaver Akerrestauranter AS søker Inge Lødner siv.ark.MNAL om dispensasjon
fra gjeldende reguleringsplan.
Søknaden omfatter dispensasjon fra endrede reguleringsbestemmelser for S – 3835, deler av Aker
brygge, Tingvallakaia med mer, §10 vedrørende omfanget av uteservering i vinterhalvåret, og
gjelder DS Louise restaurant & bar, Albertine café og bar samt Olivia og Druen.
Eksisterende regulering S – 3835 for deler av Aker brygge fikk etter endring 30.09.2005
tilføyelsen: ”I vinterhalvåret (01.11 – 01.04) tillates det en rekke bord og stoler langs fasade for
uteservering”.
Søker opplyser at det for tiden pågår et arbeid som ser på den totale situasjonen for utearealene på
bryggen i regi av Norwegian property, som er eierselskap for alle impliserte eiendommer.
Norwegian property er interessert i forslag til økning av uteserveringsareal vintertid, og har bedt
Akerrestaurantene om å forestå søknadsprosessen. Tiltakshaver ønsker å søke om en midlertidig
dispensasjon i påvente av hvilke konklusjoner dette arbeid vil resultere i.
Tiltakshaver har de siste årene registrert en sterk økning av behovet for sitteplasser ute i
vinterhalvåret. Behovet har sin grunn ikke bare i røykeloven, men også i et behov for nyanserte
utelivsopplevelser. Gjeldende reguleringsbestemmelser forhindrer en utvidelse av
uteserveringsarealet, og betyr en ulempe i forhold til kampen om kundene. Tiltakshaver har også
et ønske om en estetisk opprydning i forhold til eksisterende fasader og uteservering.
Det opplyses at bebyggelsen over de aktuelle serveringsstedene DS Louise restaurant & bar,
Albertine café og bar samt Olivia og Druen inneholder forretning og næringslokaler.
Vedlagte illustrasjon viser ønsket areal for uteservering med møblering. I forhold til gjeldende
regulering gir forslaget til endring ca en dobling av serveringsarealet.
Søker opplyser at det ikke har kommet kommentarer på nabovarslingen. Det er sendt varsel til
styrene for sameiene; Bryggedrift as og Norwegian property og Akerbrygge ANS
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Kontrakts nettverket\Inger A\Mibu 2011\februar\Sak.39.stranden.30.doc

2
Tilbakemelding på anmodning om uttalelse merkes med saksnummer 201015864, og sendes
postmottak@pbe.oslo.kommune.no samt direkte til saksbehandler
marihelene.slagsvold@pbe.oslo.kommune.no senest 07.03.2011.
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget går inn for omsøkt dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser S – 3835
for deler av Aker brygge, Tingvallakaia med mer, vedrørende økt omfang av uteservering
vintertid.

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 40/11
Mibu-sak 17/11
Møtedato:
15.02.2011 Miljø- og byutviklingskomiteen
BEBOERPARKERING FOR NÆRINGSLIVET
FORSLAG FRA VENSTRE
"Beboerparkering" for næringslivet
"I forbindelse med vedtaket i Bystyret av 15.12.2010 om videreføring av
beboerparkeringsordningen, og som følge av samtaler med næringsdrivende i bydelen foreslår
Frogner og Majorstuen Venstre at Bydelsutvalget anmoder Bystyret om å åpne for at bedrifter på
gateplan i beboerparkeringssoner får mulighet til å skaffe seg ett (1) "beboerparkeringsbevis",
uavhengig av størrelsen på bedriften. Dette for å ivareta mangfoldet av virksomheter der særlig de
små foretakene er utsatt for økonomiske og praktiske vanskeligheter på grunn av begrensede
parkeringsmuligheter. Bydelsutvalget vil med dette signalisere et sterkt ønske om å føre en
næringspolitikk som ivaretar små og mellomstore bedrifter.
Bydelsutvalget anmoder også om at butikker på gateplan omfattes av ordningen for
"håndverkere". Dette gjøres gjeldende umiddelbart, ikke i 2012.
Forslag til vedtak fra Venstre:
Bydelsutvalget går inn for følgende forslag til ”Beboerparkering" for næringslivet:
"I forbindelse med vedtaket i Bystyret av 15.12.2010 om videreføring av
beboerparkeringsordningen, og som følge av samtaler med næringsdrivende i bydelen anmoder
bydelsutvalget Bystyret om å åpne for at bedrifter på gateplan i beboerparkeringssoner får
mulighet til å skaffe seg ett (1) "beboerparkeringsbevis", uavhengig av størrelsen på bedriften.
Dette for å ivareta mangfoldet av virksomheter der særlig de små foretakene er utsatt for
økonomiske og praktiske vanskeligheter på grunn av begrensede parkeringsmuligheter.
Bydelsutvalget vil med dette signalisere et sterkt ønske om å føre en næringspolitikk som ivaretar
små og mellomstore bedrifter i de bydelene som er omfattet av ordningen.
Alternativt anmoder bydelsutvalget om at butikker på gateplan omfattes av parkeringsordningen
for "håndverkere", og at dette gjøres gjeldende umiddelbart, ikke i 2012.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Kontrakts nettverket\Inger A\Mibu 2011\februar\Sak.40.beboerpark.doc

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 51/11
Mibu-sak 18/11
Møtedato:
15.02.2011 Miljø- og byutviklingskomiteen
HEGDEHAUGSVEIEN 36, GNR 214, BNR 102
FORESPØRSEL OM UTTALELSE FRA BYDEL FROGNER
På vegne av tiltakshaver Il Moro, restaurant søker Per Oddvar Nyheim, sivilarkitekt om utvidelse
av område for uteservering. Utvidelsen er merket 2 og 3 på vedlagt kart, og tilsvarer i størrelse
omtrent eksisterende uteservering.
Område 2 og 3 ligger på privat grunn, og søker opplyser at det er innhentet samtykke fra eier.
Forslag til vedtak:
Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak 15.12.2009 – sak 347/09 (vedlagt), og går inn for omsøkt
utvidelse av areal til uteservering for restaurant Il Moro, Hegdehaugsveien 36.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Kontrakts nettverket\Inger A\Mibu 2011\februar\Sak.51.hegdehaugsveien.36.doc

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 41/11
HUSK-sak 10 /11
Møtedato: 22.02.11
BRASSERIE BLANCHE, JOSEFINES GATE 23 – EIERSKIFTE
Det vises til vedlagte detaljskjema i forbindelse med søknad fra Maneo AS om serverings- og
skjenkebevilling etter eierskifte ved Brasserie Blanche, Josefines gate 23.
Stedet har i dag åpningstid INNE til kl 0330, og åpningstid UTE til kl 2400.
Stedet ligger innenfor det området som bydelsutvalget har vedtatt i ”Retningslinjer om
åpningstider i egen bydel”, områder hvor steder kan ha åpningstid inne til kl 0330 og ute til
kl 2400.
Det søkes om åpnings-/skjenketid inne til kl 0330/0300 og ute til kl 2400/2330, dette er i tråd med
retningslinjer for åpningstider i Bydel Frogner.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Maneo AS om serverings- og
skjenkebevilling, og med åpnings-/skjenketid inn til kl 0330/0300 og ute til kl 2400/2330
ved Brasserie Blanche i Josefines gate 23 innvilges.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Politisk sekretariat\BU\BU 2011\Februar\Sak 41 Brasserie Blanche - eierskifte.doc

Oslo kommune
Næringsetaten
o
Bydel Frogner
postmottak@bfr.oslo.kommune.no
Deres ref.:
Vår ref. (saksnr.): Saksbeh:
ASAB-2011-00102 Mala, Evy
Dato: 31.01.2011
Arkivkode:
02646
SØKNAD OM BEVILLING
Det vises til vedlagte detaljskjema vedrørende søknad fra Maneo AS om serverings- og skjenkebevilling
eierskifte ved Brasserie Blanche, Josefines gate 23.
I h.h.t. alkohollovens § 1-7 a kan kommunen ved vurderingen av om bevilling bør gis bl.a. legge vekt på
antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige
forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig.
Med bakgrunn i det ovenstående ber vi om at bydelsutvalget så snart som mulig og senest 2 uker innen
mottakelsen av dette brev avgir en uttalelse i forhold til søknaden.
Der bydelsutvalget anbefaler søknaden avslått ber etaten om at det vedlegges kopi av saksprotokollen,
eventuelt bydelsutvalgets begrunnelse hvor den ikke fremkommer av protokollen.
Med hilsen
Evy Mala
førstekonsulent
Næringsetaten
Adresse: Telefon: 02 180 Org. nr:979 594 887
Tollbugata 27, 3. etg. Telefaks: 23 46 00 50
inngang Øvre Slottsgt. Internett: www.nae.oslo.kommune.no
Postboks 745 Sentrum E-post: postmottak@nae.oslo.kommune.no
0106 OSLO

DETALJER OM SØKNAD OM SALGS- ELLER SKJENKEBEVILLING VED FORESPØRSEL OM
SOSIALTJENESTEN I BYDELSUTVALGETS UTTALELSE
Saksnr: 02646
1. BEVILLINGSSTEDET
Stedets navn Telefon
Brasserie Blanche 23201310
Gateadresse Postnr. Bydel
Josefines gate 23 0351 Frogner
2. SOKER
Firma/organisasjoninavn Organisasjonsnr/Personnr søker Selskapsform
Maneo AS 982212057
Postadresse Postnr. Poststed Telefon
Josefines gate 23 0351 OSLO
3. SØKNADSDETALJER
Søknad om Beskrivelse
Serverings- skjenkebevilling Eierskift Søknad om eierskifte
Åpningstid inne Skjenketid irme Åpningstid ute Skjenketid ute
0330 0300 2400 2330
Næringsetaten
Adresse: Telefon: 02 180 Org. nr:979 594 887
Tollbugata 27, 3. etg. Telefaks: 23 46 00 50
inngang Øvre slottsgt. Internett: www.nae.oslo.kommune.no
Postboks 745 Sentrum E-post: postmottak@nae.oslo.kommune.no
0106 OSLO

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 42/11
HUSK-sak 11 /11
Møtedato: 22.02.11
KUNSTNERNES HUS BAR OG RESTAURANT, WERGELANDSVEIEN 17 –
EIERSKIFTE
Det vises til vedlagte detaljskjema i forbindelse med søknad fra Huset W 17 AS om serverings- og
skjenkebevilling etter eierskifte ved Kunstnernes Hus Bar og Restaurant i Wergelandsveien 17.
Stedet har i dag åpningstid INNE til kl 0330, og åpningstid UTE til kl 0330.
Stedet ligger innenfor det området som Byrådet har vedtatt som ”indre del av sentrum”, områder
hvor uteservering kan holde åpent til kl 0330.
Søknaden er i tråd med gjeldende retningslinjer.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Huset W 17 AS om serverings- og
skjenkebevilling og med åpnings-/skjenketid inn til kl 0330/0300 og ute til kl 0330/0300
ved Kunstnernes Hus Bar og Restaurant i Wergelandsveien 17 innvilges.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Politisk sekretariat\BU\BU 2011\Februar\Sak 42 Kunstnernes Hus Bar og Restaurant - eierskifte.doc

Oslo kommune
Næringsetaten
Bydel Frogner
postmottak@bfr.oslo.kommune.no
Dato: 25.01.2011
Deres ref.:
Vår ref. (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode:
ASAB-2010-02560 Sjønnesen, Inger 01261
SØKNAD OM BEVILLING
Det vises til vedlagte detaljskjema vedrørende søknad fra Huset W 17 AS om Serveringsskjenkebevilling
Eierskift ved Kunstnernes Hus Bar og Restaurant, Wergelandsveien 17.
I h.h.t. alkohollovens § 1-7 a kan kommunen ved vurderingen av om bevilling bør gis bl.a. legge vekt på
antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige
forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig.
Med bakgrunn i det ovenstående ber vi om at bydelsutvalget så snart som mulig og senest 2 uker innen
mottakelsen av dette brev avgir en uttalelse i forhold til søknaden.
Der bydelsutvalget anbefaler søknaden avslått ber etaten om at det vedlegges kopi av saksprotokollen,
eventuelt bydelsutvalgets begrunnelse hvor den ikke fremkommer av protokollen.
Med hilsen
Inger Sjønnesen
konsulent
Næringsetaten Adresse: Telefon: 02 180 Org. nr:979 594 887
Tollbugata 27, 3. etg. Telefaks: 23 46 00 50
inngang Øvre Slottsgt. Internett: www.nae.oslo.kommune.no
Postboks 745 Sentrum E-post: postmottak@nae.oslo.kommune.no
0106 OSLO

DETALJER OM SØKNAD OM SALGS- ELLER SKJENKEBEVILLING VED FORESPØRSEL OM
SOSIALTJENESTEN / BYDELSUTVALGETS UTTALELSE
Saksnr: 01261
1. BEVILLINGSSTEDET
Stedets navn
Kunstnernes Hus Bar og Restaurant
Gateadresse
Wergelandsveien 17
Telefon
Postnr. Bydel
0167 Frogner
2. SØKER
Firma/organisasjon/navn
Huset W 17 AS
Postadresse
Wergelandsveien 17
Organisasjonsnr/Personnr søker
993392391
Postnr. Poststed
0167 OSLO
Selskapsform
Aksjeselskap
Telefon
3. SØKNADSDETALJER
Søknad om
Serverings- skjenkebevilling Eierskifte inne og ute
Åpningstid inne
0330
Skjenketid inne
0300
Åpningstid ute
0330
Beskrivelse
AS er overtatt av nye eiere
og org.nr er derfor det
samme.
Skjenketid ute
0300
Næringsetaten
Adresse:
Tollbugata 27, 3. etg.
inngang Øvre slottsgt.
Postboks 745 Sentrum
0106 OSLO
Telefon: 02 180
Org. nr:979 594 887
Telefaks: 23 46 00 50
Internett: www.nae.oslo.kommune.no
E-post: postmottak@nae.oslo.kommune.no

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 43/11
HUSK-sak 12/11
Møtedato: 22.02.11
CAFÉ FRØLICH RESTAURANT, HENRIK IBSENS GATE 60 A – EIERSKIFTE OG
DELING AV BEVILLING
Det vises til vedlagte detaljskjema i forbindelse med søknad fra Ace Drift AS om serverings- og
skjenkebevilling for kjellerlokalet og uteservering/gateplan etter eierskifte ved Café Frølich
Restaurant, Henrik Ibsens gate 60 A.
Stedet har i dag åpningstid INNE til kl 0330, og åpningstid UTE til kl 2400.
Stedet ligger innenfor det området som bydelsutvalget har vedtatt i ”Retningslinjer om
åpningstider i egen bydel”, områder hvor steder kan ha åpningstid inne til kl 0330 og ute til
kl 2400.
Det søkes om åpnings-/skjenketid inne til k 0330/0300og ute til kl 2400/2330, dette er i tråd med
retningslinjer for åpningstider i Bydel Frogner.
Det søkes om at bevillingen deles, gateplan og uteservering ønskes som en bevilling og kjeller
ønskes som en bevilling.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Ace Drift AS om serverings- og
skjenkebevilling, med åpnings-/skjenketid inn til kl 0330/0300 ved Café Frølich
Restaurant, Henrik Ibsens gate 60 A innvilges.
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Ace Drift AS om serverings- og
skjenkebevilling, med åpnings-/skjenketid ute til kl 2400/2330 ved Café Frølich
Restaurant, Henrik Ibsens gate 60 A innvilges.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Politisk sekretariat\BU\BU 2011\Februar\Sak 43 Café Frølich Restaurant - eierskifte og deling.doc

0 slo kommune
Næringsetaten
Bydel Frogner
OSLO
Dato: 07.02.2011
Deres ref.:
Vår ref. (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode:
ASAB-2011-00137 Reed, Terese 01751
SØKNAD OM BEVILLING
Det vises til vedlagte detaljskjema vedrørende søknad fra Ace Drift AS om serverings- og
skjenkebevilling etter eierskifte og deling av bevilling ved Café Frølich Restaurant, Henrik Ibsens gate
60 A.
I h.h.t. alkohollovens § 1-7 a kan kommunen ved vurderingen av om bevilling bør gis bl.a. legge vekt på
antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige
forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig.
Med bakgrunn i det ovenstående ber vi om at bydelsutvalget så snart som mulig og senest 2 uker innen
mottakelsen av dette brev avgir en uttalelse i forhold til søknaden.
Der bydelsutvalget anbefaler søknaden avslått ber etaten om at det vedlegges kopi av saksprotokollen,
eventuelt bydelsutvalgets begrunnelse hvor den ikke fremkommer av protokollen.
Med hilsen
Terese Reed
konsulent
Næringsetaten
Adresse: Telefon: 02 180 Org. nr:979 594 887
Tollbugata 27, 3. etg. Telefaks: 23 46 00 50
inngang Øvre Slottsgt. Internett: www.nae.oslo.kommune.no
Postboks 745 Sentrum E-post: postmottak@nae.oslo.kommune.no
0106 OSLO

DETALJER OM SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING VED FORESPØRSEL OM
BYDELSUTVALGETS UTTALELSE
Saksnr: 01751
1. BEVILLINGSSTEDET
Stedets navn
Telefon
Cafø Frølich Restaurant 22550047
Gateadresse Postnr. Bydel
Henrik lbsens gate 60 A 0255 Frogner
2. SØKER
Firma/organisasjon/navn Organisasjonsnr/Personnr søker Selskapsform
Ace Drift AS 994619985
Postadresse Postnr. Poststed Telefon
Hegdehaugsveien 24 0352 OSLO
3. SØKNADSDETALIER
Søknad om
Serverings- skjenkebevilling eierskifte og deling av bevilling
Beskrivelse
Eierskiftekleling av bev
Åpningstid inne Skjenketid inne Åpningstid ute Skjenketid ute
03:30 03:00 00:00 23:30
Cafe Frølichs tidligere eiere har hatt bevilling i kjeller, på gateplan og uteservering. Nå ømskes bevillingen
delt. Gateplan og uteservering ønskes som en bevilling, og kjeller ønskes som en bevilling. Søkende selskap
er det samme.
Næringsetaten
Adresse: Telefon: 02 180 Org. nr:979 594 887
Tollbugata 27, 3. etg. Telefaks: 23 46 00 50
inngang Øvre slottsgt. Internett: www.nae.oslo.kommune.no
Postboks 745 Sentrum E-post: postmottak@nae.oslo.kommune.no
0106 OSLO

Oslo kommune
Bydel Frogner
Vedlegg 1
ÅRSBERETNING
FOR
2 0 1 0
BYDEL FROGNER

INNHOLDSFORTEGNELSE
Årsberetning for Bydel Frogner 2010
1 INNLEDNING.................................................................................................................................................. 3
2 SITUASJONSBESKRIVELSE ....................................................................................................................... 3
2.1 ORGANISASJON/BEMANNING .................................................................................................................... 3
2.2 BEFOLKNINGSGRUNNLAG ................................................................................................................................... 5
2.3 OMFANG AV POLITISKE ORGANERS VIRKSOMHET................................................................................................ 6
3 MÅL OG RESULTATER 2010 ...................................................................................................................... 7
3.1 BYDELENS OVERORDNEDE MÅL OG OPPNÅDDE RESULTATER ...................................................................... 7
3.1.1 Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet.......................................................................................... 7
3.1.2 Bydelens investeringer................................................................................................................................... 8
3.1.3 Noter i regnskapet.......................................................................................................................................... 8
3.2 FUNKSJONSOMRÅDE 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ............................................................................. 13
3.2.1 Ansvarsområde ............................................................................................................................................ 13
3.2.2 Hovedmål..................................................................................................................................................... 14
3.2.3 Situasjonsbeskrivelse ................................................................................................................................... 15
3.2.4 Hovedoversikt økonomi FO1 - netto driftsutgifter....................................................................................... 15
3.2.5 Måltall for tjenesteproduksjon..................................................................................................................... 27
3.3 FUNKSJONSOMRÅDE 2 A: BARNEHAGER............................................................................................................ 30
3.3.1 Ansvarsområde ............................................................................................................................................ 30
3.3.2 Hovedmål..................................................................................................................................................... 30
3.3.3 Situasjonsbeskrivelse ................................................................................................................................... 30
3.3.4 Hovedoversikt økonomi F - 2 A - netto driftsutgifter ................................................................................... 34
3.3.5 Måltall- og nøkkeltall for tjenesteproduksjon.............................................................................................. 35
3.4 FUNKSJONSOMRÅDE 2 B: OPPVEKST ............................................................................................................. 36
3.4.1 Ansvarsområde ............................................................................................................................................ 37
3.4.2 Hovedmål..................................................................................................................................................... 37
3.4.3 Situasjonsbeskrivelse ................................................................................................................................... 38
3.4.4 Hovedoversikt økonomi FO2B- netto driftsutgifter ..................................................................................... 48
3.4.5 Måltall for tjenesteproduksjon..................................................................................................................... 49
3.5 FUNKSJONSOMRÅDE 3: PLEIE OG OMSORG.................................................................................................. 50
3.5.1 Ansvarsområde ............................................................................................................................................ 50
3.5.2 Hovedmål..................................................................................................................................................... 50
3.5.3 Situasjonsbeskrivelse ................................................................................................................................... 50
3.5.4 Hovedoversikt økonomi FO3 – netto driftsutgifter ...................................................................................... 54
3.5.5 Måltall for tjenesteproduksjon..................................................................................................................... 55
3.6 FUNKSJONSOMRÅDE 4: ØKONOMISK SOSIALHJELP............................................................................................ 56
3.6.1 Ansvarsområde ............................................................................................................................................ 56
3.6.2 Hovedmål..................................................................................................................................................... 56
3.6.3 Situasjonsbeskrivelse ................................................................................................................................... 56
3.6.4 Hovedoversikt økonomi FO4 – netto driftsutgifter ...................................................................................... 57
3.7 GJENNOMFØRTE OMSTILLINGS- OG EFFEKTIVISERINGSTILTAK, SAMT STØRRE ”PROSJEKTER”........................... 57
4 UTKVITTERING AV BYSTYRETS VERBALVEDTAK OG MERKNADER...................................... 58
5 SÆRSKILT RAPPORTERING ................................................................................................................... 60
5.1 TILTAK FOR FORBEDRET SERVICE OVERFOR BRUKERNE .................................................................................... 60
5.2 SAKSBEHANDLINGSTID............................................................................................................................. 61
5.3 TILGJENGELIGHET FOR MENNESKER MED FUNKSJONSHEMMING ................................................ 61
5.4 TILTAK I OSLO KOMMUNES FOLKEHELSEPLAN .................................................................................................. 62
5.5 YTRE MILJØ................................................................................................................................................... 68
5.6 MILJØTILTAK ................................................................................................................................................ 70
5.7 INTERNKONTROLL HELSE, MILJØ, SIKKERHET (HMS) OG TILTAK FOR ARBEIDSMILJØFORBEDRINGER ............... 70
5.8 IA-AVTALEN .................................................................................................................................................. 70
5.9 LIKESTILLINGSTILTAK....................................................................................................................................... 72
5.10 MEDARBEIDERUNDERSØKESE............................................................................................................................ 74
5.11 ØKONOMISK/ADMINISTRATIV TILSYN OG KONTROLL ........................................................................................ 74
2

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
5.11.1 Interne kontrollaktiviteter........................................................................................................................ 74
5.11.2 Varslingsordningen ................................................................................................................................. 75
5.11.3 Merknader fra Kommunerevisjonen og kontrollutvalget ........................................................................ 75
5.12 ANSKAFFELSER.................................................................................................................................................. 75
5.13 KVALITETSKONTROLL FOR VIRKSOMHETER SOM YTER HELSETJENESTER.......................................................... 76
5.14 FORVALTNING AV KUNSTVERK I OSLO KOMMUNES VIRKSOMHETER ......................................... 76
5.15 REKRUTTERING AV LÆRLINGER............................................................................................................. 76
5.16 OPPFØLGING AV ANMERKNINGER FRA HELSE- OG SOSIALOMBUD .............................................. 78
5.17 GJELDSOFFERASSISTANSE.................................................................................................................................. 78
5.18 ANDRE SPØRSMÅL FRA BYRÅD/BYSTYRET ......................................................................................... 78
1 INNLEDNING
Årsmeldingen er strukturert slik det fremgår av innholdsfortegnelsen over. Unummererte
spørsmål fra fellesskrivet er besvart under de enkelte funksjonsområder.
2 SITUASJONSBESKRIVELSE
Bydel Frogner gikk inn i 2010 med et mindreforbruk på 5,9 millioner kroner. Gjennom året har
bydelen hatt omfattende fokus på styring av økonomien og driftsmessig oppfølging. Bydelen går
ut av 2010 med et mindreforbruk på 3,8 millioner kroner.
I store trekk er det en innsparing på FO1 lik merforbruket på FO3, ca. 18 millioner kroner. På
FO1 relaterer mindreforbruket resultatet fra 2009, samt avsatt til evt. merforbruk i 2009, totalt 9,6
millioner kroner. I tillegg har bydelen mindreforbruk på administrasjonen, driftstilskudd
fysioterapeuter, NAV kommune, rusplasser og merinntekter på utleie av gater og torg.
FO3 har hatt høyere aktivitet enn budsjettert både på institusjonsplasser og hjemmetjenester. Det
er i løpet av året iverksatt en rekke tiltak som innsatsteam, økning i antall rehabiliteringsplasser,
intermediæravdeling på Diakonhjemmet, endring i arbeidsfordeling ved bestillerkontoret, utfører
av hjemmetjenesten stasjonert ut i områdene for å redusere gangtid, prosjekt ”Godt nok” som har
som mål å gjennomgå alle vedtak, prosjekt ”Boligkabalen”: gjennomgang av alle typer vedtak for
beboere i bydelens samlokaliserte boliger, samt de bydelen kjøper tjenester til.
FO2A Barnehager har et merforbruk i forhold til budsjett. Bydelen mangler ca. 3,5 millioner
kroner i kompensasjon for den høye økningen av kommunalt tilskudd til private barnehager.
Øremerkede midler utgjør 1,4 millioner kroner og reduserer resultatet tilsvarende.
FO2B Helsestasjonen har et merforbruk på 0,6 millioner kroner, mens barnevernet har et
mindreforbruk totalt på 0,6 millioner kroner.
FO4/kvalifisering: Samlet har det vært forventet at Sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet
skulle gå i balanse. Resultatet viser et mindreforbruk på 2,4 millioner kroner.
3

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
ORGANISASJON/BEMANNING
Bydel Frogner
Organisasjonskart
2010
Bydelsutvalget
komitéer
BYDELSDIREKTØR
avd.sjefer
Hjemmesykepleien
Majorstuen
Hjemmesykepleien
Uranienborg
Søknadskontoret
Praktisk bistand
Majorstuen
Hjemmesykepleie
Solli
Praktisk bistand
Uranienborg
Hjemmesykepleien
Bygdøy/Gimle
NAV kommune
Barnevernskontor
Praktisk bistand
Solli
Praktisk bistand
Bygdøy/Gimle
Helsestasjon
Gustav Jensen Minne
Rosenborggt boliger
Bygdøy helsesenter
Welhavensgt boliger
Bogstadveien boliger
Tidemandsstuen
frivilligsentral
Underhaugsv boliger
Fredriksborgv boliger
Frogner
frivilligsentral
Spesialkonsulent
barnehager
Ungdomstjenesten
Amaldhus
aktivitetshus
Åpen barnehage/
Familiesenter
Hamna bhg
Gydas vei bhg
Hjelmsgt bhg
Uranienborg bhg
Vigelandsparken
bhg/park
Frogner bhg
Skillebekk bhg
Solbærtorvet bhg
Friggfeltet bgh
Grønneberg bhg
Hegdehaugen bhg
Bygården bhg
Rosenborg bhg
Tusindhuus bhg
Kongeskogen bhg
Bergebo bhg
Private barnehager/
Barneparker
4

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Bydelen Frogner har i 2010 gjennomført organisasjonsendringer i hjemmetjenesten, bl.a.
gjennomført utflytting av to områder fra Sommerrogaten 1 til nye lokaler, henholdsvis til
Slemdalsveien 1 og Pilestredet 75.
Det er gjennomført en omfordeling av administrative personalressurser til direkte utøvende
funksjoner, bl.a. ved at en stilling som avdelingssjef er holdt ubesatt fra 1.5.2010 og at
sosialtjenesten og barnevernstjenesten deler stillingen som tjenesteleder fra ultimo desember
2010. Ledigstilte ressurser er stilt til disposisjon som henholdsvis helsesøster ved helsestasjonen
og som saksbehandler ved barnevernet.
01.01.2010 31.12.2010 Endring % (ant)
Ansatte 775 799 3 % (+ 24)
Årsverk 630 635 1 % (+5)
Antall ansatte og årsverk har økt som resultat av åpning av nye barnehager.
BEFOLKNINGSGRUNNLAG
Bydel Frogner
pr 1.1.10 (korr)
2004 2005 2006 2007 2008 2009
ukorr
2009
korr
2010
ukorr
2010
Korr
0-5 år 2 234 2 302 2 374 2 422 2 528 2 665 2 769
6-12 år 1 420 1 469 1 485 1 527 1 544 1 595 1 639
13-15 år 659 646 640 621 650 617 648
16-19 år 950 1 001 1 111 1 160 1 185 1 223 1 194
20-29 år 10 176 10 392 10 596 10 908 11 419 12 110 12 730
30-39 år 10 384 10 360 10 132 10 038 10 055 10 239 10 500
40-49 år 5 146 5 345 5 542 5 768 5 792 6 032 6 110
50-66 år 8 530 8 646 8 707 8 786 8 926 9 072 9 203
67-79 år 3 178 3 184 3 223 3 298 3 386 3 375 3 403 3 484 3 507
80+ år 2 365 2 295 2 237 2 240 2 133 2 130 2 192 2 119 2 172
I alt 45 042 45 640 46 047 46 768 47 618 49 058 49 148 50 396 50 472
Bydel Frogner - befolkningsprognose for kriteriebefolkningen 2011-15
0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-39 år 40-66 år 67-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år+ I alt
1.1.2008 2 528 2 194 1 185 21 474 14 718 3 400 949 742 504 47 694
1.1.2009 2 665 2 212 1 223 22 349 15 104 3 403 946 727 519 49 148
1.1.2010 2 769 2 287 1 194 23 230 15 313 3 507 930 723 519 50 472
1.1.2011 3 039 2 317 1 080 23 315 15 253 3 734 927 686 535 50 886
1.1.2012 3 267 2 385 1 076 23 528 15 245 3 977 938 661 528 51 605
1.1.2013 3 474 2 443 1 038 23 523 15 248 4 256 907 632 538 52 059
1.1.2014 3 647 2 548 1 030 23 631 15 171 4 585 864 650 522 52 648
1.1.2015 3 766 2 678 1 017 23 603 15 205 4 874 846 628 527 53 144
Framskrivning førskolebarn Bydel Frogner pr 1.1.
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
0 år 634 685 727 775 798 822 836 847
1 år 536 518 567 642 682 699 719 730
2 år 403 454 447 515 579 612 627 643
3 år 357 380 382 415 475 530 558 571
5

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
4 år 324 331 348 361 390 442 491 516
5 år 274 297 298 331 343 369 416 459
SUM 2528 2665 2 769 3 039 3 267 3 474 3 647 3 766
Innvandrere fra ikkevestlige
land 1.1.2004 - 2010 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
I alt i Oslo
86
455
91
561
96
251
100
991
105
927
112
359
117
515
05 Frogner 2 695 3 027 3 221 3477 3781 4 168 4 429
Bydelens vurderinger:
Befolkningsendringene har vært betydelige siden bydelsreformen i 2004, med en samlet
befolkningsøkning på 12 %. Gruppen førskolebarn har økt med 24 %, gruppen på barnetrinnet har
økt med vel 15 %. Gruppen på ungdomstrinnet er redusert med 2 % i perioden, mens den eldste
ungdomsgruppen har økt med vel 25 %. Gruppen 20-39 år viser en økning på 13 %, gruppen
yngste eldre har vokst med 10 % de siste 5 årene, mens gruppen eldste eldre er blitt mindre.
Samlet har aldersgruppen 67+ vokst med vel 2 %.
Befolkningsprognosen for Bydel Frogner viser at førskolegruppen forventes å vokse med 36 % de
nærmeste 5 årene. Aldersgruppen 6-15 år (barne- og ungdomstrinnet) viser en vekst på 17 % i
samme periode. Dette utløser et behov på vel 200 nye barnehageplasser i 2011, samt behov for en
ny barne- og ungdomsskole i bydelen. Det innebærer også et behov for å omstrukturere tjenestene
i tråd med befolkningsendringene. Gruppen yngste eldre (67-79år) forventes å vokse med 38 %,
mens gruppen eldste eldre forventes å få en viss reduksjon. Øvrige aldersgrupper viser mindre
endringer.
Ved inngangen til 2010 var det bosatt 160.489 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
i Oslo, tilsvarende 27,3 % av befolkningen. Av disse er 42.974 fra vestlige land og 117.515 fra
ikke-vestlige land. De største gruppene har bakgrunn fra Pakistan (21.203 personer), Somalia
(11.572 personer), Sverige (10.311 personer) og Polen (9.302 personer). Siden 1.1.2000 har
innvandrerbefolkningen i Oslo økt med 69 %, prosentvis like mye fra vestlige som fra ikkevestlige
land. Innvandringen fra vestlige land de senere årene gjelder i hovedsak personer fra nye
EU-land i Øst-Europa og fra Sverige. Fra ikke-vestlige land har det kommet særlig mange fra
Somalia, Etiopia, Eritrea, Afghanistan og Irak.
OMFANG AV POLITISKE ORGANERS VIRKSOMHET
Bydelsutvalget endret komitéstruktur og reduserte fra tre til to komiteer med virkning fra januar 2009.
2009 2010
Møter Saker Møter Saker
POLITISKE UTVALG
Bydelsutvalg 11 351 10 387 (herav 14 på
delegert
myndighet i AU)
Arbeidsutvalg 11 Unummerert 11 Unummerert
Lokal klagenemnd 0 0 1 1
Plan- og bygningskomité - - - -
Helse- og sosialkomité - - - -
Barn, ungdom, kultur,
samferdsel/trafikk og miljø
- - - -
6

Miljø- og
byutviklingskomiteen
Komité for helse, sosial,
unge og kultur
Årsberetning for Bydel Frogner 2010
11 195 10 195
9 71 10 139
BRUKERUTVALG
Seniorrådet 11 94 11 100
Råd for funksjonshemmede
11 83 10 99
Tilsynsutvalg alders- og
23 10
sykehjem
Tilsynsutvalg for
3 1
hjemmetjenesten
NAV brukerutvalg 3 3 Unummerert
Ungdomsrådet 11 84 + 16 søknader 11 94 + 10 søknader
3 MÅL OG RESULTATER 2010
3.1 BYDELENS OVERORDNEDE MÅL OG OPPNÅDDE RESULTATER
3.1.1 Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet
Tabell 0.1 Brutto driftsutgifter i 1000 kr.
Oppr.
Budsjett
2010
Regulert
budsjett
2010
Brutto driftsutgifter
Regnskap
2009
Regnskap
2010
Avvik reg.bud/
regnskap 2010
Funksjonsområde 1 146 384 150 669 162 124 148 781 13 343
Funksjonsområde 2A 255 310 258 975 273 132 290 748 - 17 616
Funksjonsområde 2B 62 740 62 585 67 430 70 439 - 3 009
Funksjonsområde 3 696 588 683 486 694 909 732 640 - 37 731
Sum brutto utgifter,
drift 1 16 1022 1 155 715 1 197 595 1 242 608 - 45 013
Funk.omr. 4, sosialhjelp 52 813 61 942 62 577 52 771 9 806
Sum brutto utgift +
sosialhjelp 1 213 835 1 217 657 1 260 172 1 295 379 - 35 207
Tabell 0.1 B Netto driftsutgifter i 1000 kr.
Oppr.
Budsjett
2010
Regulert
budsjett
2010
Netto driftsutgifter
Regnskap
2009
Regnskap
2010
Avvik reg.bud/
regnskap 2010
Funksjonsområde 1 101 466 103 029 125 960 104 732 21 228
Funksjonsområde 2A 78 259 80 173 101 961 102 642 - 681
Funksjonsområde 2B 53 501 57 688 62 338 52 669 2 669
Funksjonsområde 3 495 953 489 691 492 412 510 184 - 17 772
Sum netto utgifter,
drift 729 161 730 581 782 671 770 227 5 443
7

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Funk.omr. 4, sosialhjelp 43 807 53 242 53 877 47 600 6 277
Sum netto utgift +
sosialhjelp 772 987 783 823 836 548 824 828 11 720
Bydelens vurderinger:
Bydel Frogner gikk inn i 2010 med et mindreforbruk på 5,9 millioner kroner. Gjennom året har
bydelen hatt omfattende fokus på styring av økonomien og driftsmessig oppfølging. Bydelen går
ut av 2010 med et mindreforbruk på 3,8 millioner kroner. Differansen 7,9 er øremerkede midler
som overføres til 2011. Det er fortsatt FO3 som har en for høy aktivitet i forhold til budsjett.
Samtidig er det gledelig at både barnevern, sosialhjelp og kvalifiseringsprogram går med
mindreforbruk.
3.1.2 Bydelens investeringer
Investeringsregnskap på prosjektnivå
Investeringsprosjekter for kap. 271 Byomfattende
barnehageoppgaver
I II III IV V VI VII VIII IX X
Prosjektnavn
Prosjekt
-
nummer
Artsgrupp
e
Inventar og
utstyr
barnehager 105071 0200
Bystyrevedtatt
ferdig
(kv/år)
Går over
flere år
Faktisk/
forventet
ferdig
(kv/år)
Dok 3
2010
Regulert
budsjett
2010
(inkl.
y.dispfra
2009)
Regnska
p 2010
Avvik
(VII-Viii)
Følger
utbygging av
nye
barnehager 572 4165 2365 1800
Sum kap.271 572 4165 2365 1800
* Budsjett- og regnskapstall skal kun være sum finansieringsbehov, dvs. sum artsgruppene 000-599
Kommentarer/
årsak til
avvik
Kontinuerlig
innkjøp så lenge
nye barnehager
tilføres bydelen.
3.1.3 Noter i regnskapet
3.2 RUNDSKRIV 33/2010 ”AVSLUTNING AV KOMMUNEREGNSKAPET 2010”.
NOTENE TIL REGNSKAPET FØLGER NEDENFOR, OG DE ER STRUKTURERT
I SAMSVAR MED OPPSATT MAL.
NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2010 – BYDEL FROGNER
1. Regnskapsprinsipper, vurderingsregler.
Bydel Frogner har anvendt regnskapsprinsipper og vurderingsregler etter KL§48 og
regnskapsforskriften § 8.
8

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
2. Vesentlige poster
Det henvises til noter til balansen med spesifisert oversikt over fordringer og gjeld. Det er avsatt i
balansen beløp som ivaretar føring etter anordningsprinsippet hvor utgiften og inntekter skal føres
det året det tilhører.
3. Vesentlige transaksjoner
Ikke aktuelt.
4. Vesentlige forpliktelser
Type avtale Årlig driftsutgift Avtalen utløper
Leasingavtale transportmidler
Leiekontrakt lokaler 12 000 000 31.12.2018
Fast driftsavtale
5. Betingede utfall
Ikke aktuelt
6. Anleggsmidler
Anleggsmiddelgruppe Avskrivningsplan Eiendeler
Gruppe 2 10 år Inventar og utstyr i Uranienborghjemmet
og barnehager
Gruppe 1 Gruppe 2 Sum
Anskaffelseskost 1.1.2010 9 314 684,14 9 314 684,14
Årets tilgang 2 937 245,93 2 937 245,93
Årets avgang 0 0
Anskaffelseskost 31.12.10 12 251 930,07 12 251 930,07
Akk avskrivninger 31.12.10 -1 588 363,30 -1 588 363,30
Nto akk. Og rev. Nedskrivninger 0 0
Nedskr 31.12.10 0
Bokført verdi pr 31.12.10 10 663 566,77 9 314 684,14
Årets avskrivninger -1 588 363,30 -1 588 363,30
Årets nedskrivninger 0 0
Årets reverserte nedskrivninger 0 0
Økonomisk levetid 10 år
Avskrivningsplan Lineær
224 Utstyr,
Utgifter ført i investeringsregnskapet art 000-389+art 429:
Utstyr og inventar: 2 937 245,93
Sum utgifter som skal aktiveres: 2 937 245,93
Kapitalkonto viser aktiverte nyanskaffelser 2 937 245,93
Differanse: 0
Nedskrivning av anleggsmidler:
Gruppe 2
Anleggsgruppe
Inventar og utstyr
Uranienborghj. Og barnehager
Behov for nedskriving
vurder (ja/nei)
Nei
Nedskrevet med
(beløp)
9

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Anleggsmidlenes verdi er vurdert til å være i samsvar med bokført verdi for inventar og utstyr i
barnehagene. Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at store deler av verdibeløpet gjelder
inventar og utstyr innkjøpt til Uranienborghjemmet, som er overtatt av Sykehjemsetaten fra
1.1.2007.
7. Investeringsoversikt som viser større pågående prosjekter knyttet til nybygg
og anleggsinvesteringer.
Ikke aktuelt.
8. Selvkostområder
Ikke aktuelt.
9. Pensjoner
Ikke aktuelt.
10. Fordringer og gjeld internt i kommunen.
Virksomhet –navn: 31.12.2010 Eget
bilagsnummer
Motpartens
bilagsnummer
Fordringer Gjeld
SYE 63 519 11005048 11003824
SYE 29 600 11005203 11004016
OBY 15 162 11005055 11002371
SYE 9 086 11005215 11004036
BBY 11 465 11005271 11005271
SYE 166 667 11005295 11009748
KOU 2 173 050 11005320 11001102
KOU 169 048 11005321 11001103
SYE 24 391 11005296 11004126
HEV 119 463 11005174 11001713
11. Særskilte øremerkede midler.
Bruk av særskilte øremerkede midler som ble overført fra 2009 til 2010
Kapitlets navn
Gruppe
1 eller 2
5 Frogner 30050014 Sisterhood 1a
Mentor -
unge
5 Frogner 20050001 gjengangere 2
Grunnlag for
øre-merking
Regulert
budsjett Regnskap Avvik Merknad
Tilskudd fra
Fylkesmannen 500 000 500 000 0
Kapittelnummer
Prosjektnummer
Prosjektnavn
Rusmiddeletaten
99 921 99 921 0
5 Frogner 30050046
5 Frogner 30050064
5 Frogner 70349
5 Frogner 20059901
Vedlikehold
barnehager 2 KOU 859 572 230 765 628 807
Gruppe
booppfølging 1a Husbanken 480 000 480 000 0
Prisregulerte
boliger 1a Husbanken 703 272 703 272 0
Vestkanttorg
et
tiltakspakke 1b Staten 1 525 1 525 0
2 644 290 2 015 483 628 807
Skal endre
prosjektnr til
2* i 2011
10

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Bruk og overføring av særskilte øremerkede midler fra 2010 til 2011
Kapittelnummer
Grunnlag
for
øremerking
Kapitlets
navn
Prosjektnummer
Prosjekt- navn
Gruppe
1 eller 2
Regulert
budsjett Regnskap Avvik Merknad
Skal endre
prosjektnr til 2*
5 Frogner 30050046 Vedlikehold barnehager 2 KOU 859 572 230 765 628 807 i 2011
5 Frogner 20050003 Rekruttering av førskolelærere 2 KOU 120 000 5 367 114 633
5 Frogner 70360 Arbeidsplassert utdanning 2 KOU 970 000 733 005 236 995
5 Frogner 70400 Kompetanseplaner 2 KOU 200 000 0 200 000
5 Frogner 20050001 Mentorer unge gjengangere 2 Komm -22 487 22 487
5 Frogner 20050001 Mentorer unge gjengangere 2 Komm -75 000 75 000
5 Frogner 70400 Prosjekt i hjemmestjenesten 2 HEV -526 000 526 000
5 Frogner 70033 Prosjekt Oscar 2 HEV -100 000 100 000
Sum 2 2 149 572 245 650 1 903 922
5 Frogner 70490 Brannsikring GJM 1a Bu -1 200 000 1 200 000
5 Frogner 30050068
Vedlikeholdspott private og
komm barnehager 1a Staten 299 000 123 455 175 545
5 Frogner 30050004 SLT-stimuleringsmidler KRÅD 1a Staten -49 245 49 245
5 Frogner 30050009 Lunsjtilbud C@feen 1a Staten -73 256 73 256
5 Frogner 30050014 Sisterhood 1a Staten -22 675 22 675
5 Frogner 30050014 Sisterhood 1a Staten -530 000 530 000
5 Frogner 30050060 Språkmidler-nettverk vest 1a Staten -44 920 44 920
5 Frogner 30050060 Språkmidler-nettverk vest 1a Staten -13 705 13 705
5 Frogner 30050042 IMDI midler 1a Staten -629 529 629 529
5 Frogner 30050061 (STYRK) Ungdomsrådgiver 1a Staten -500 000 500 000
5 Frogner 70032 Prosjekt Oscar 1a Staten -20 000 20 000
5 Frogner 30050070 Crossworker 1a Staten -262 684 262 684
5 Frogner 30050070 Crossworker 1a Staten -200 000 200 000
5 Frogner 30050072 IMDI midler 1a Staten 89 298 -89 298
5 Frogner 30050076 IMDI midler 1a Staten -218 960 218 960
5 Frogner 30050079 IMDI midler 1a Staten -146 200 146 200
5 Frogner 30050071 IMDI midler 1a Staten -133 350 133 350
5 Frogner 30050044 Barnehageløftet 1a Staten -109 430 109 430
5 Frogner 30050075 Samfokus 1a Staten -60 000 60 000
5 Frogner 70344 Forebygge/redus barnefattigdom 1a Staten -169 402 169 402
5 Frogner 30050078 Musikkgruppe Amaldhus 1a Staten -10 023 10 023
5 Frogner 70306 Fra Kulturdep frivilligarbeid 1a Staten -50 000 50 000
5 Frogner 70340 Kultur i arbeidslivet 1a Staten -50 000 50 000
5 Frogner 30050070 Crossworker 1a Staten -500 000 500 000
5 Frogner 30050014 Sisterhood 1a Staten -500 000 500 000
5 Frogner 30050003 Heartbeat 1a Frifond -25 593 25 593
5 Frogner 30050002 Ung & Rus 1a Rus.etat -22 000 22 000
5 Frogner 70050001 Storebrand lunsjtilbud 1a Privat -20 000 20 000
5 Frogner 70181 Gave 1a Privat -125 634 125 634
5 Frogner 70307 Gave 1a Privat -100 955 100 955
5 Frogner 70328 Gave 1a Privat -1 343 1 343
Skal endre
prosjektnr til 7*
i 2011
Skal endre
prosjektnr til 7*
i 2011
11

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
5 Frogner 70382 Gave 1a Privat -12 155 12 155
5 Frogner 30050055 I & U Sisterhood 1a Oslo Idretts -19 253 19 253
5 Frogner 30050010 I & U guttegruppe 1a Oslo Idretts -36 547 36 547
5 Frogner 30050012 I & U eldre jenter 1a Oslo Idretts -55 085 55 085
5 Frogner 30050011 I & U jentegruppe 1a Oslo Idretts -29 407 29 407
5 Frogner 70424 Gave 1a Privat -14 088 14 088
5 Frogner 70426 Gave 1a Privat -1 665 1 665
Sum 299 000 -5 744 351 6 043 351
Skal endre
prosjektnr til 7*
i 2011
Skal endre
prosjektnr til 7*
i 2011
Skal endre
prosjektnr til 7*
i 2011
Skal endre
prosjektnr til 7*
i 2011
Totalt 2 448 572 -5 498 701 7 947 273
12. Kapitalkonto
Note 11 Kapitalkonto
Bydel Frogner
Spesifikasjon av kapitalkonto.
Debet Kredit (-)
Inngående balanse -12 400 073,58
Salg av fast eiendom og anlegg
Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg
Aktivering av fast eiendom og anlegg
Oppskriving av fast eiendom og anlegg
Salg av utstyr, maskiner og transportmidler
Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, trsp.midler 1 588 363,30
Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler -2 937 245,96
Salg av aksjer og andeler
Nedskrivning av aksjer og andeler
Kjøp av aksjer og andeler
Oppskrivinig av aksjer og andeler
Avdrag på utlån (mottatte avdrag) 515 212,63
Avskrivning sosiale utlån 350 410,31
Avskrivning andre utlån
Utlån -765 266,97
Bruk av midler fra eksterne lån
Avdrag på eksterne lån
Urealisert kurstap valutalån
Urealisert kursgevinst valutalån
Pensjonsforpliktelser
12

Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpl.
Pensjonsmidler
Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Utgående balanse 13 648 600,24
Sum 16 102 586,48 -16 102 586,48
Kontrollsum (skal være 0,00): 0,00
Vesentlige og betydelige poster i spesifikasjonen bør det redegjøres nærmere for.
13. Tap og avsetning til tap.
2010 2009
Det er utgiftsført avsetning til tap i balansen pr. 31.12 1 870 244 2 648 600
Utg.føringen har red balanseverdiene for følgende poster:
2.1375.19 Fordringer Sats SFO -321 135 63 000
2.1375.05 Fordringer Sats 34 600 41 000
2.1375.04 Fordringer Gerica -50 475 22 000
2.1375.01 Fordringer Husholdninger -369 682 323 000
2.1310.02 Refusjonskrav trygderefusjon sosial -71 664 73 600
Totale utgifter i årets driftsregnskap vedr. tap på krav: -58 300 1 383 891
Ligger i posten ”Overført til andre” og består av:
Avsetning til tap -778 356 522 600
Avskrivning av endelig tapte fordringer i året 859 695 890 636
Innkommet på tidligere avskrevne fordringer -139 639 -29 345
14. Avstemming av balansen
Avstemming av balansekonti herunder bakkonti er à jour ved årsskiftet. Det er ikke knyttet
usikkerhet til poster i balanseregnskapet som kan medføre vesentlige regnskapsmessige
konsekvenser for virksomheten. Det vises til egne noter for balanseregnskapet.
15. Kontroll av innberetningspliktige ytelser
Det er utarbeidet en samlet avstemming av lønnsinnberettede ytelser mot regnskapsførte.
Rapport 569 fra NLP Rapport OKS001 (8211) fra Differanse
Agresso
Avgiftspliktige arter
Art Beløp Art Beløp Beløp Merknad/årsak
Ingen differanse i 2010 mellom NLP 569 og Agresso 8211
16. Justeringer av merverdiavgift og merverdikompensasjon
Ikke aktuelt
3.3 FUNKSJONSOMRÅDE 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ
3.3.1 Ansvarsområde
13

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
A Helsetjenester
Funksjonsområde 1 Helsetjenester, omfatter bydelshelsetjenesten, fastlegeordningen, fysioterapitjenesten,
tjenester til personer med psykiske lidelser, folkehelsearbeid, miljørettet helsevern og
smittevern. Folkehelsearbeidet skal bidra til å forebygge helsesvikt, fremme helsen og gi grunnlag
for å målrette helsetjenesten og planarbeidet i kommunen. Miljørettet helsevern og smittevern er
lovfestede, samfunnsrettede ansvarsområder innen det forebyggende helsearbeidet. Det individrettede
tjenestetilbudet skal være helhetlig, brukerorientert og tilgjengelig innen forebyggende,
behandlende, habiliterende og rehabiliterende helsearbeid.
B Sosialtjenesten inkl. økonomisk sosialhjelp
Sosialtjenesten skal arbeide for å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for
vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
Sosialtjenesten skal bistå den enkelte med råd og veiledning, praktisk bistand, boligtiltak og
økonomisk sosialhjelp. Hjelpen skal medvirke til at den enkelte i størst mulig grad blir selvhjulpen.
Sosialtjenesten skal bidra til å hjelpe mennesker ut av fattigdom og sosial eksklusjon. Det
skal ytes økonomisk stønad til de som ikke har andre økonomiske rettigheter eller inntekter.
Stønaden er ment å være midlertidig. Økonomisk sosialhjelp er et virkemiddel som alltid må ses i
sammenheng med andre virkemidler som generell sosialrådgivning, økonomisk rådgivning, bruk
av vilkår, aktive tiltak og hjelp til behandling og oppfølging av rusmiddelmisbrukere og andre
med særlig hjelpebehov.
C Nærmiljø
Parker og andre lignende anlegg er en del av det fysiske nærmiljø som bydelen skal ivareta. Under
betegnelsen nærmiljø ligger også bydelens generelle ansvar for å følge opp bomiljø og
befolkningsutvikling. I tillegg kommet et mer spesifikt ansvar for oppfølging av bosetting og
integrering av ulike minoriteter. Bolig og arbeid er de viktigste elementene i integrering.
Integrering innebærer at flyktninger og innvandrere får, og i økende grad benytter, muligheter til
sosial, kulturell og politisk deltakelse i samfunnet på linje med resten av befolkningen. Integrering
er en gjensidig prosess som berører innvandrere og befolkningen for øvrig, både individuelt og
kollektivt. Bydelen skal sørge for at bosetting av flyktninger og gi dem tilbud om
introduksjonsprogram.
3.3.2 Hovedmål
A Helsetjenester
Miljørettet helsevern / samfunnshelse
Bydelens tilbud skal være helhetlig, brukerorientert og tilgjengelig. Folkehelsearbeid skal bidra til
å forebygge helsesvikt, fremme helsen og gi grunnlag for å målrette helsetjenesten og planarbeidet
i kommunen.
Psykisk helsevern
Arbeidet med psykisk helsevern skal prioriteres i tråd med gjeldende handlingsplan og i takt md
statlig opptrappingsplan for psykisk helse:
- Tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand
- Mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter
- Mulighet til å inngå i et sosialt fellesskap
- Nødvendige helsetjenester
Avtalefysioterapeuter og fastleger
Helsetjenesten skal
14

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
- sikre et brukervennlig fastlegetilbud til befolkningen
- Avtalefysioterapeutene skal gi kurativ behandling til hjemmetjenestens hjemmebundne brukere
basert på bestillerkontorets vedtak
-opprettholde nært samarbeid mellom primærhelsetjeneste, sosialtjeneste og distriktspsykiatrisk
senter (DPS) for å sikre godt helsetilbud til beboere med mentale lidelser eller psykososiale
problemer.
B Sosialtjenesten
Sosialtjenesten skal arbeide med å gjøre flest mulig av byens innbyggere selvhjulpne gjennom
råd, veiledning, faglig og økonomisk bistand, og utnytte det mangfold av tiltak som finnes.
C Nærmiljø
Attraktive fritidstilbud i nærmiljøet videreutvikles, og det drives forebyggende tiltak for ungdom
som søker til bysentrum. Bydelen bidrar til at frivillige, organisasjoner og private samarbeidspartnere
har vilkår som gjør det mulig å drive gode kultur-, aktivitets- og nærmiljøtilbud. Bydelen
skal være pådriver for videreutvikling av trygge, sosiale og inkluderende møtesteder. Det er et
mål at møtestedene tilbyr et bredt og differensiert aktivitetstilbud og at de fremstår med en raushet
og åpenhet som bidrar til mindre stigmatisering. Enkeltindividets ressurser er den bærende kraft i
nærmiljøarbeid, og bydelen skal medvirke til at lokale ressurser utløses.
3.3.3 Situasjonsbeskrivelse
A Helsetjenester
Miljørettet helsevern / samfunnshelse
Oslo kommune hadde ved utgangen av 2009 til sammen 572 årsverk av leger i kommunehelsetjenesten, hvorav 423
har fastlegeavtale med bydelene, 56 er ansatte leger, 22 er turnusleger og 70 er leger uten avtale. Oslo har høy
fysioterapidekning, med 506 årsverk til fysioterapi i kommunehelsetjenesten. 324 av disse, eller mer enn 60 % av
fysioterapiårsverk i bydelshelsetjenesten, var i 2009 utført av privatpraktiserende fysioterapeuter med avtale om
driftstilskudd. Siden 2009 har det pågått en gradvis omlegging av finansieringen av fysioterapitjenesten som utføres av
private. En større del av tjenesten skal finansieres gjennom driftstilskuddet og mindre gjennom aktivitetsbaserte
refusjoner. Det forutsettes at større finansieringsansvar for kommunene ikke skal medføre økte kostnader. Helse- og
omsorgsdepartementet har meddelt at den opprinnelige planen om omlegging i løpet av to år vil bli forlenget til fire år,
og sluttført først i forbindelse med honorartarifforhandlingene våren 2012.
Det er betydelige utfordringer innen miljørettet helsevern og smittevern i Oslo. Pandemiberedskap, tiltak mot
Legionella, håndtering av resistente bakterier slik som MRSA, og individuell oppfølging og behandling av tuberkulose,
er eksempler på dette. I forbindelse med H1N1-influensa høsten 2009, ble det gjennomført massevaksinasjon av
befolkningen. Beredskapsrutinene sentralt og lokalt fungerte i all hovedsak som forutsatt.
Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen våren 2010 har foreløpig ikke medført
nye juridiske, økonomiske eller organisatoriske grep. Kommuner og helseforetak forutsettes å videreføre det arbeidet
som er igangsatt for å ivareta intensjonene i meldingen – rett behandling – på rett sted – til rett tid. Oslo kommune har i
samarbeid med Helse Sør Øst RHF utarbeidet en overordnet avtale for samhandling. Det samarbeides om å utvikle
planer og tjenestetilbud som fanger begge tjenestenivåer og reduserer gråsoner og gap i tjenestekjedene. Mulighetene
for å utvikle gode helsetjenester og tiltak som kan forebygge eller forsinke sykdomsutvikling, har særlig
oppmerksomhet. Gjennom folkehelseloven 1 har Oslo kommune og fylkeskommunene ansvar for å fremme folkehelse i
egen tjenesteyting og forvaltning, i planlegging og i regional utvikling, samt lovfestet ansvar for en pådriver- og
samordningsfunksjonen i det brede og sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt – med vekt på å
1 Lov 2009-06-19 nr. 65 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (Folkehelseloven)
15

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
understøtte folkehelsearbeidet i bydelene og kommunene. Bystyret har vedtatt en videreføring av Folkehelseplan for
Oslo i en ny fireårsperiode fra og med 2010. Folkehelseplanen fastsetter innsatsområder i arbeidet med å bedre helsen
til utsatte grupper og redusere helseforskjeller. Planen skal rulleres i 2012. Bydelene forutsettes å iverksette lokale
tiltak, mens ansvar for koordinering og oppdatering av planen er lagt til Helse- og velferdsetaten.
Bydelene har ansvar for å tilby nødvendig hjelp og tjenestetilbud til brukere som trenger dette på grunn av sin psykiske
helse. Bydelenes ansvar og utfordringer innenfor dette feltet er betydelig. Den statlige opptrappingsplanen for psykisk
helse og Oslos handlingsplan for psykisk helsearbeid 2004-2008 ble avsluttet i 2008, men oppfølgingen av det
psykiske helsearbeidet videreføres i 2011 på samme nivå som i 2010. Staten stiller fortsatt krav til kommunene om
rapportering knyttet til iverksettelse av tiltak og bruk av ressurser på en rekke sentrale områder innen psykisk
helsearbeid for 2011. Bydelene har utarbeidet lokale handlingsplaner for det videre arbeidet. Dette er et ledd i en
bevisst koordinering av det psykiske helsearbeidet opp mot hvert individs behov, og skal bidra til at innsatsen innenfor
det psykiske helsearbeidet i kommunen fortsatt opprettholdes.
Mange av dem som har rusmiddelmisbruk som et tilleggsproblem til sin psykiske lidelse, eller rusmiddelmisbruk som
følge av sin psykiske lidelse, har behov for tjenester og hjelpetiltak både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen.
Det er en stor utfordring å etablere egnede tilbud til denne gruppen mennesker innen psykisk helsearbeid, og det er
behov for tett samarbeid og samhandling med spesialisthelsetjenesten.
Brukermedvirkning, brukerundersøkelser, booppfølging og boligtiltak, samt samarbeid og dialog med spesialisthelsetjenesten
vil fortsatt være viktige innsatsområder i videreutvikling, oppfølging og rapportering av psykisk
helsearbeid for 2011. Bydelene i Oslo har i 2010 gjennomført en individuell kartlegging av brukere med tung rus- og
psykiatriproblematikk og med behov for omfattende bistand til å mestre og beholde sine boforhold. Kunnskap om
status, utfordringer og behov knyttet til den aller vanskeligste brukergruppen vil være grunnlag for videre arbeid med
disse gruppene i 2011. Målet er å etablere varige tilpassede boligløsninger for denne heterogene gruppe med sine
ulike utfordringer og sammensatte behov. Gjennom Storbysatsningen innenfor Opptrappingsplanen for psykisk helse er
det i Oslo utprøvd og etablert flere tilpassede bolig- og etableringsmodeller for de mest krevende brukerne. Det tas
sikte på at disse opprettholdes.
Målet er å:
samarbeide med sykehusene for å utvikle gode og brukertilpassede tjenester
bedre helsen til Oslos befolkning med fokus på utsatte grupper
ivareta befolkningens rett til fastlege
etablere varige tilpassede boligløsninger for brukere med omfattende rus- og psykiatriproblematikk tilpasset
deres ulike utfordringer og sammensatte behov
Organisasjonsmodellen ivaretar de samfunnsmedisinske aspektene gjennom tverrfaglig
samarbeid og nettverksbygging:
Utfører:
Oppgaver:
Bydelsoverlegen
Oppgaver tillagt i lov eller instruks, bl.a.:
• sikring av enhetlig kvalitet med internkontrollsystemer ved
helsestasjonen/ skolehelsetjenesten/institusjoner
• vurdering av barnehagesøknader på medisinsk grunnlag
• forskriftsfestet myndighet vedr legemiddelhåndtering
Helsekonsulent – Lokalmiljønettverk
• teknisk hygiene, inkl. støysaker, bolighygiene m.m.,
• Generelt helsefremmende arbeid,
• godkjenning av virksomheter som barnehager/skoler iht.
helseforskrifter,
• oppfølging av frisør, skjønnhetssalonger m.m.,
• bestilling av influensavaksiner.
Bestillerkontoret
• vurdering av utskrivningsklare pasienter
• vurdering ved inntak i sykehjem og heldøgnsinstitusjon
Stabsfunksjoner
• Planoppgaver
• sekretær i samarbeidsutvalget for fastlegene
16

Utpekt fastlege
Helsestasjon,
hjemmetjeneste
Fastlegene
Kjøp av spesialkompetanse
Årsberetning for Bydel Frogner 2010
• kontrakts- og kvalitetsoppfølging av fastleger og
avtalefysioterapeuter
• arbeid med og oppfølging av internkontrollsystemer/ tilsyn i
bydelens helsetjenester
• utøvende smittevern
• psykisk helsevernloven/tutel
• Tuberkulosearbeid inkl. DOT (direkte observert behandling)
• Reisevaksiner
• Sosiallegearbeid
• helsemessige konsekvenser i forbindelse med planlegging av store
utbyggingsprosjekter ivaretas av HEV
Smittsomme sykdommer meldt nominativt til MSIS:
Ant
2004
Ant
2005
Ant
2006
Ant
2007
Ant
2008
Ant
2009
Ant
2010
Atypisk mykobakterieinfeksjon
4 4 0 2 2
Borreliose 2 3
Campylobacter-infeksjon 21 25 31 39 32 25 35
EAEC gastroenteritt 1 2 2
Giardia lamblia 2 5 4 7 1 2 5
Gonore 1 3 3 1 1 1
Haemophilus infl. 0 0 0 2
Hepatitt A 6 5 1 4 2 2
Hepatitt B 11 7 4 8 14 10 8
Hepatitt C 25 10 12
HIV 2 6 2 1 2 1
Influensa A H1N1 -
32 1
verifiserte
Kikhoste 13 29 41 35 14 18 7
Legionella 1 1 0
Malaria 0 2 3 1 1 2
Meningitt 0 2 1 4 1 4
Meningokokokksykd, 0 0 1 1 2
systemisk
Meticillinresistente gule staph 2 5 6 2 1 4 4
Norovirus 6
Pneumokokker m/nedsatt 0 0 1 1 1
følsomhet for penicillin
Pneumokokksykdom, 3 2 4 6 4 2 2
systemisk
Rubella 1 0
Salmonella 15 17 11 9 18 15 11
17

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Shigella 2 4 0 4 2 1
Streptokokkinfeksjon gr A 0 1 1 1 2 2
syst
Streptokokkinfeksjon gr B 3 1 3 1
syst
Syfilis 2 4 1 1
Tuberkulose i andre organer 0 0 1 1
Tuberkulose i lungene 3 6 2 2 8 9 12
Tularemi 0 0 0
Yersinia 0 2 0 1
Statistikk myndighetsutøvelse: 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
§ 3-5 (tvungen legeundersøkelse),
antall ganger
19 16 29 26 19 18 26
Psykisk helsevern
Bydelen rapporterer tre ganger årlig om status i forhold til tiltakene i handlingsplan for psykisk
helse. Det er i 2010 satt fokus på følgende områder:
Brukermedvirkning
Boliganskaffelse
Bruk av individuelle planer
Samarbeid med spesialisthelsetjenesten
Oppfølging av brukere i bo- og omsorgssentre og institusjonstilbud
Utvikling av samarbeid i Diakonhjemmet sektor
Aktiv deltakelse i PSYKSAM-prosjektet og dets underprosjekter
I 2010 ble det fokusert på følgende aktiviteter:
Voksne:
Institusjonsliknende tilbud utenfor Osl.o
Tilrettelagte boliger med tjenester på døgnbasis i Welhavensgate 11.
Samlokaliserte boliger med personalbase i Underhaugsveien.
Prosjekt ”Godt Nok”
Prosjekt ”Boligkabal”
I Frognerveien 54 og Sigurd Syrs gate tildeles boliger til personer med diagnostisert
psykisk sykdom, men også til personer med diffuse psykososiale problemer/rusrelatert
problematikk/LAR-brukere. Disse har booppfølging fra NAV. I tillegg yter
hjemmesykepleien og hjemmehjelpstjenesten tjenester. Samarbeidsavtale inngås parallelt
med leiekontrakt ved behov.
Ordinære kommunale boliger/boliger i det ordinære leiemarkedet/kjøp av bolig.
En del personer med psykisk sykdom og med bolig- og tjenestebehov har fått bistand til
leiekontrakt i det ordinære leiemarkedet, noen har fått tildelt kommunal bolig, og noen har
fått hjelp til å kjøpe bolig med Startlån og boligtilskudd fra Husbanken.
Det er etablert samarbeid med Kirkens Bymisjon om formidling av leieavtale og kjøp av
booppfølgingstjenester til 6 brukere med psykiske problemer og rusproblemer.
18

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
De psykiske helsearbeiderne arbeider med hjemmeboende psykisk syke. De har også en
viktig veiledningsfunksjon i forhold til andre som yter tjenester i hjemmet.
Amaldhus er et dagtilbud rettet mot mennesker med psykisk sykdom, med mange
aktiviteter, særlig av det kreative slaget, innen musikk, form og farge. I samarbeid med
spesialisthelsetjenesten fungerer Amaldhus også som et rehabiliteringstilbud, en
mellomstasjon mellom spesialisthelsetjenesten, arbeidsliv og utdanning. Amaldhus med
sine to ansatte og cirka 100 brukere er et godt tilbud til mange psykisk syke. Mange faller
allikevel utenfor fordi de har en sykdomssituasjon som forutsetter tettere oppfølging.
Dette gjelder for eksempel personer med utagerende eller svært introvert atferd.
Bydelens frivilligsentraler er et tilbud til alle, i økende grad også til brukere med psykisk
sykdom.
Det er inngått lokale samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet foregår
på ulike nivåer; på ledernivå og mellom saksbehandlere/ terapeuter om enkeltsaker. NAV
vil i 2011 arbeide med å videreutvikle samarbeidsmodeller med spesialisthelsetjenesten.
Det er etablert prosjekt PSYKSAM (psykiatrisamarbeid i Oslo vest) hvor bydelene Ullern,
Vestre Aker og Frogner har et forpliktende samarbeid med sektorsykehuset med fokus på
pasienter med store hjelpebehov. Bydel Frogner har prosjektlederansvaret. Det er gitt
delfinansiering fra Helsedirektoratet.
Det er planlagt etablert oppsøkende team i Oslo vest, som skal gi tjenester til
hjemmeboende brukere med store hjelpebehov. Det gis delfinansiering fra
Helsedirektoratet.
Prosjekt Samfokus, kompetansebygging om psykisk sykdom, er planlagt for oppstart.
Prosjektet finansieres med midler fra Fylkesmannen.
Saksbehandlere på NAV-kontoret og psykisk helsearbeidere mottar månedelig veiledning
fra spesialist ved Vinderen DPS.
Bestillerkontor og NAV-kontor har faste samarbeidsmøter med ledere fra de forskjellige
sykehusavdelingene i Diakonhjemmet sektor med fokus på planer for enkeltpasienter
(Vinderen, Vår Frue, Oslo hospital, Søndre Borgen).
NAV-kontoret har ansatt en LOS 2 som bistår brukere med psykiske plager som ønsker å
knyttes til arbeidslivet, eller som er i arbeid.
Prosjektet Vilje viser vei bistår 20-25 middels, til tungt, psykisk syke med å komme i
arbeid eller tiltaksrettet aktivitet. Brukerne mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV når de
deltar i prosjektet.
NAV arbeider med å øke gjennomstrømning av psykisk syke i utenbys
institusjonslignende tilbud og i langtids botilbud i bydelen.
Barn og unge:
Barn og unge er målgruppe for det psykiske helsearbeidet både i kraft av egen sykdom, og som
barn av psykisk syke foreldre med sviktende omsorgsevne. Barn med psykisk sykdom henvises
til spesialisthelsetjenesten for behandling, men vil i tillegg ofte trenge ulike støttetiltak fra
bydelen. Psykisk syke foreldre trenger også støtte, med egen sykdom og i sin rolle som omsorgspersoner.
Primærhelsetjenesten ved helsestasjonen, skolehelsetjenesten og helsestasjon for
ungdom spiller en svært viktig rolle i dette arbeidet, likeså pedagogisk fagteam.
Bydelens mange ungdomstiltak er sentrale aktører; de avdekker problemer som de kan henvise til
2 Veilednings- og oppfølgingslos i NAV. Losen skal følge opp mennesker med psykiske lidelser som har ett ønske om
å komme ut i arbeidslivet. Stillingene kommer blant annet som en følge av NAVs satsing på arbeid med psykisk helse
gjennom Prosjekt Vilje viser vei og Storbysatsingen, begge deler som en del av nasjonal strategiplan for arbeid med
psykisk helse frem mot 2012.
19

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
andre instanser, og de forebygger problemer.
Det foreligger samarbeidsavtale mellom bydelen og 2. linjetjenesten innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Det er inngått partnerskapsavtale mellom bydelen, LPP (Landsforeningen for Pårørende innen
Psykiatri) og fastleger i bydelen, om grupperettet arbeid for ungdom i risiko.
Avtalefysioterapeuter og fastleger
Avtalefysioterapi.
Bydelen har driftsavtale med 51 fysioterapeuter tilsvarende 40 årsverk. Behovet for behandlende
fysioterapi er estimert til 30 årsverk. Dette betyr en overdekning på 30 % i forhold til
befolkningens behov for avtalefysioterapi.
Praksisregistrering bekrefter behov for ytterligere fokus på samhandling mellom bestillerkontor,
innsatsteam, hjemmetjeneste og avtalefysioterapeuter, rundt bydelens egne beboere med redusert
funksjonsevne. Spesielt gjelder dette i utskrivningsfasen, hvor avtalefysioterapeuter kan gjøre utskrivningssituasjonen
tryggere for en rekke pasientgrupper, bl.a. rehabilitering etter trafikkskader,
slag m.m., nyopererte lårhalsbrudd, nyopererte hofte-, kne- og skulderproteser, reumatikere,
pasienter etter gjennomgått hjerte-/lungesykdom med behov for leiedrenasje, og det gjelder
pasienter med kreftsykdom. Dette er pasientgrupper som i en overgangsperiode vanskelig kan forventes
å oppsøke eller forflyttes til fysikalske institutter, men hvor det er hensiktsmessig at
terapeuten besøker pasienten i vedkommendes hjem. Det er grunn til å tro at nye samhandlingsformer
vil kunne bidra til forbedrede rutiner, arbeidsformer og pasientflyt, bl.a. gjennom
økonomiske incentiver.
Fastleger.
Bydelen har 48 fastleger fordelt på 20 legekontor: 8 solopraksiser, 5 to-legesentre, 4 trelegesentre,
1 fire-legesenter, ett 5-legesenter, og ett 9-legesenter. Fastlegene har ved årsskiftet
tilsammen 73.760 personer på sine lister; dvs. 42 % av personene på bydelens fastlegelister
kommer fra andre bydeler og kommuner. 8-solopraksiser har i alt 12.356 listepasienter, hvilket
påkaller forpliktende samarbeid med nabolegesentre. At bortimot halvparten av fastlegelistene
utgjøres av personer bosatt i nabobydeler og nabokommuner, tilhørende forskjellige sektorsykehus,
byr på utfordringer.
B NAV Frogner
Målet er:
arbeide for at sosialhjelpsmottakere i størst mulig grad blir selvhjulpne
gi hjelp til selvhjelp gjennom råd, veiledning og kvalifiserings- og arbeidstiltak
arbeide for at unge arbeidsledige raskt kommer i arbeid, utdanning eller andre aktive tiltak.
sørge for mangfold i boligtiltak for de som trenger det mest
sikre gode bomiljøer for eldre- og barnefamilier i kommunale boliger.
For å nå målene:
- Tilbys kvalifisert råd og veiledning med sikte på å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen
- Settes vilkår ved tildeling av økonomisk sosialhjelp
- Målrettes innsatsen ved å prioritere aktive tiltak og kvalifiseringsprogrammet.
- tilbys unge i alderen 18-24 år opplæring og sysselsettingsfremmende aktiviteter for å gjøre dem selvhjulpne
- prioritere oppfølging og tiltak rettet mot personer med omfattende rus-, psykiske eller sosiale problemer
20

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
- tilbys individuell plan til brukere med langvarige og sammensatte problemer
- tilbys kvalifiseringsprogram med individuell oppfølging og tiltak tilpasset den enkelte
- utvikles effektive, lokale kvalifiseringstiltak ut fra brukernes behov og i tråd med erfaringer fra forsøk med
oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak
- tilbys booppfølging til beboere i kommunale boliger når de trenger hjelp for å mestre sine boforhold
- arbeides det for at ingen har langvarige opphold, eller er gjengangere, på akuttovernattingsplassene.
Sosialtjenesten har et særlig ansvar for å legge til rette for oppfølging av brukere som har vært under barneverntiltak
og som trenger hjelp etter sosialtjenesteloven. Tiltak som iverksettes, skal være aktivitetsrettet og ha som mål å gjøre
vedkommende selvhjulpen.
Statlige og kommunale bostøtteordninger kommer innbyggerne til gode og bidrar til å løfte brukere ut av
sosialtjenesten. De kommunale bostøtteordningene er et supplement til statens bostøtteordninger, og bidrar til at
økonomisk vanskeligstilte kan klare sine boligutgifter.
NAV kommune er en integrert del av det nye kontoret, med egen likestilt enhetsleder. All
boligtildeling til vanskeligstilte i bydelen gjøres av NAVs boligkontor. NAV deltar aktivt i
effektiviseringsnettverk sammen med 4 andre bydeler og deltar også i et ledernettverk i Oslo
vest. Det er etablert et fast samarbeid med rus- og psykiatritjenester i helseregionen og har
samarbeidsavtale med blant annet fengsler i regionen og NAV. NAV fokuserer på utvikling av
samarbeid mellom stat og kommune, gjennom samlokalisering av medarbeidere med felles
brukere, utvikling av driften av publikumsmottaket (PM) under en felles teamleder, og felles
bruk av virkemidlene i NAV-loven. Et ungdomsprosjekt i PM skal fokusere på kortere løp for
unge brukere. Det fokuseres på langtidsledige og langtidssykemeldte for å redusere risikoen
for å varig falle ut av arbeidsmarkedet.
Brukerne:
Det meste av brukerkontakten skjer i det felles arbeids- og velferdssenter i 1. etasje i
Sommerrogt. 1. NAV gjør også hjemmebesøk ved behov og har brukersamtaler hos
samarbeidspartnere.
Antallet brukere som mottar økonomisk sosialhjelp varierer. Sammenlignet med gjennomsnittlig
antall brukere pr måned i 2004, er antallet brukere redusert med cirka 20 %.
Årsaken til reduksjonen er bl.a. knyttet opp til introduksjonsprogrammet og kvalifiseringsprogrammet.
Boutgiftenes (husleie og strøm) andel av samlede netto utbetalinger utgjorde i 2007 58 %, i
2008 63 % og i 2009 68 % av netto utbetalinger. I 2010 utgjør dette 61 %.
Brukernes gjennomsnittlig husleie er økt med 27 % siden 2004.
Familiesituasjon: 81 % av brukerne er enslige, 61 % er menn.
Samlet antall brukere som får bistand fra NAV anslås til cirka 5 000 personer pr år.
Samme bruker kan være registrert flere ganger i forskjellige saksbehandlingssystemer.
Gjennomsnittlig stønadsperiode for mottakere av økonomisk sosialhjelp er 5,3 måneder.
19 % av søknadene avslås.
Det stilles vilkår for å motta økonomisk sosialhjelp i 31 % av sakene hvor hjelp innvilges.
NAV forvalter trygden til ca. 115 personer. Forvaltningen innebærer at NAV overfører
trygdeytelsene til NAV, som betaler regninger og sender penger til livsopphold til den
enkelte bruker som har ordningen.
Gjennomsnittlig antall aktive
brukere
med økonomisk sosialhjelp pr måned
Brutto utbetalt
pr
hovedbruker
21

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
pr måned
2004 579 8.044
2005 596 8.208
2006 560 8.326
2007 519 8.593
2008 469 9.124
2009 454 9.473
2010 469 9.217
Boligarbeid
Booppfølging er et viktig arbeidsfelt for å hjelpe brukere med redusert boevne til å mestre
dagliglivet i egen bolig. Oppfølgingen bidrar til redusert bruk av private
døgnovernattinger, reduksjon i antall begjæringer om fravikelse av bolig/utkastelser, og
bidrar til å sikre verdige og gode boliger for brukere med særlig behov. Arbeidet krever
samarbeid med andre tjenestesteder i bydelen. Bydelens boligkontor saksbehandler
søknader om startlån og boligtilskudd, lån og tilskudd til utbedring og tilpasning av bolig,
kommunal og statlig bostøtte, kommunalt disponerte boliger, samt formidler kontakt
mellom brukere og private utleiere for å bistå brukere med fremskaffelse av egnet bolig.
Boligkontoret har ansvar for drift og økonomiforvaltning av kommunale boliger som ikke
er forvaltet av Boligbygg KF og Omsorgsbygg KF.
Bydel Frogner disponerer bortimot 500 boliger. Dette er boliger til vanskeligstilte og
flyktninger, eldre og funksjonshemmede, herunder også utviklingshemmede og personer
med psykisk helsesvikt.
Tall pr. 31.12.2010
Boligadresse
Boligtype, målgruppe
Diverse adresser
Leiligheter for vanskeligstilte
og flyktninger
Welhavens gt 11,
omsorgsboliger (primært
utviklingshem. og psyk syke)
Niels Juels gate 17,
trygdeboliger
Rosenborggate 8,
vanskeligstilte/øremerket
utviklingshemmede
Bogstadveien 42,
Utviklingshemmede
Fredriksborgveien 13a,
Utviklingshemmede
Antall
boliger
Eier/
forvalter
197 Boligbyg
g Oslo
KF
(BBY)
Leietaker
Beboer
Framleietaker
Kontraktsforvaltning
Boligbygg
Oslo KF
(BBY)
13 BBY Beboer BBY
48 BBY Beboer BBY
6 BBY Bydel Beboer Bydel
4 Privat
(Frogner
-bygg
AS)
Bydel Beboer Bydel
4 BBY Beboer BBY
22

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Fredriksborgveien 13B,
4 BBY Bydel Beboer Bydel
utviklingshemmede
Pilestedet 75
56 BBY Bydel Beboer Bydel
(Norabakken),
omsorgsleiligheter
Pilestedet 75
1 BBY Bydel Beboer Bydel
(Norabakken),
gjennomgangshybel
Underhaugsveien 5a og b,
25 BBY Bydel Beboer Bydel
psykisk helse
Sigurd Syrsgt. 1
2 BBY Bydel Beboer BBY
gjennomgangshybel
HC-boliger 3 BBY Beboer BBY
Slemdalsveien 3,
55 Privat Bydel Beboer Bydel
Gustav Jensens Minne,
(stiftelse)
trygdeboliger
Ole Fladagers gate 4,
3 OBY Bydel Beboer Bydel
omsorgsboliger
Gabels gate 38,
”vanskeligstilte”
Frognerveien 54,
”vanskeligstilte”
Sigurd Syrs gt 1, "vanskeligstilte",
psykisk syke og
flyktninger
Totalt 481
1 Privat
(Røde
Kors/
Hammer
s-borg
eiend)
43 Privat
(Maya
Eiendom
as)
Bydel
(OBY
forvalter
bydelens
kontrakt
)
Oslo
kom. v.
Bydel
Frogner
Beboer
Beboer
Bydel
Bydel
16 BBY Beboer BBY
Tiltaksarbeid:
Det meste av tiltaksarbeidet er organisert i et felles team.
NAV-kontoret har ansvar for kvalifiseringsprogrammet. Programmet tar sikte på å bistå
langtidsbrukere av NAV-kontorets tjenester tilbake i arbeid gjennom tilpassede tiltak. Dette
gjøres blant annet gjennom:
- Metodisk arbeidsevnevurdering
- Brukerne får et program som varer minst 1 år
- Det gis lønn til deltakerne i programmet, tilsvarende 2 G
- Brukerne får et individuelt tilpasset program
Pr des. 2010 er det 6,2 årsverk som arbeider med programmet.
Måltallet pr. 31.12. var satt 97 brukere, resultat pr 31.12.2010 ble 101 brukere.
Vedlikeholdsgruppen har pr des. 2010 to ansatte. 5 - 15 av NAVs brukere er til enhver tid
aktive i vedlikeholdsgruppa. Gruppen gir arbeidstrening til sosialhjelpsmottakere som har
23

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
behov for det. Treningen skjer ved å utføre arbeid for bydelen, bl.a. vedlikehold av
bygninger, vaktmestertjenester, parker og grøntområder, rydding og søppelhåndtering. NAV
har utplassert brukere i arbeidspraksis i bydelen, særlig i barnehagene. I arbeidspraksis får
brukeren prøvd seg ut i arbeid, mens det er NAV som sikrer brukernes inntekter.
Rus:
NAV har 3 ruskonsulenter. Ruskonsulentene følger opp LARbrukere og brukere som
ønsker endring i sin rusatferd, eller er i behov av omsorgstilbud. Ruskonsulentene arbeider
tett sammen med sosialkonsulentene i NAV. Deres kompetanse er viktig i arbeidet med
rusmiddelmisbrukere. Motivasjonsarbeid står sentralt, likedan valg av ”riktig” behandlingstilbud,
samt oppfølging under og etter behandling. Ca 40 % av sosialhjelpsmottakerne
har rusrelaterte problemer, ofte kombinert med psykisk helsesvikt.
Vel 60 brukere bor i rehabiliterings- eller omsorgssentra for rusmisbrukere.
70 av NAVs brukere får LAR-behandling. Av disse følges halvparten opp direkte av NAV.
De øvrige brukerne får også oppfølgingstjenester fra LAR (legemiddelassistert
rehabilitering i regi av helseregionen) eller MAR (sentralt tiltak i Oslo kommune for
oppfølging av LAR-brukere).
Økonomisk rådgivning:
Økonomisk rådgivning gis til brukere som ønsker det.
Individuell plan:
NAV har vel 30 brukere med rusproblem som har individuell plan. I tillegg har NAV
brukere med psykisk sykdom eller andre grunner som har individuell plan.
Alle sosialkonsulentene har fått opplæring i utarbeidelse og bruk av individuell plan.
Det samarbeides med bestillerkontoret om flere av planene.
Alle brukerne i kvalifiseringsprogrammet har IP etter særbestemmelsen om IP for
kvalifiseringsprogrammet.
Mottak og integrering av flyktninger mv:
Bydelen har pr 31.12.2010 tatt i mot 22 flyktninger, mens årets kvote var på 30 personer.
Det er en stor utfordring for NAV å fremskaffe boliger til nyankomne flyktninger.
23 % av brukerne i 2010 hadde ikke norsk statsborgerskap.
3 konsulenter arbeider med introduksjonsprogrammet for flyktninger. 47 personer deltok
aktivt i programmet pr 31.12.2010. Dette er en økning på 34 % fra 2009. Av de som er
skrevet ut av programmet har 19 % gått til arbeid og 56 % har gått til tiltak i regi av NAV.
Deltakere over 25 år mottar lønn tilsvarende 2G, mens deltakere mellom 18 og 25 år får
2/3 av 2G i lønn. Nyankomne flyktninger har plikt og rett til å delta i
introduksjonsprogrammet og skal starte opp senest tre måneder etter at de er bosatt i
bydelen. Tilrettelegging for å komme i arbeid gjøres ved å tilby norskopplæring,
språkpraksis i ordinær arbeidsplass og ordinær arbeidspraksis. Innen utgangen av det 2-
årige programmet er målet at brukerne kommer seg i arbeid, eller påbegynner utdannelse.
C Nærmiljø:
NAV kommune har ansvar for drift og vedlikehold av bydelens parker og grøntområder.
Driften utføres av bydelens vedlikeholdsgruppe.
ANLEGG
BESKRIVELSE
24

ANLEGG
Bygdøynes (Løkenløkken)
Frøyas hage
Skarpsnoparken
Leiv Erikssons gate
Bjørn Farmanns gate
Skillebekkparken
Niels Juels gate
Framnes terrasse / Tinker’n
Framnesveien 4 – 14
Lassons gate
Bervens løkka/
Reichweins gate
Ankerhagen
Ruseløkkveien
Oscars gate / Behrens gate
Inkognito terrasse
Amaldus Nielsens
plass/Vestkanttorget
Prof. Dahls gate,
Langaardsløkken
Uranienborgparken,
Uranienborg kirkepark,
Nordahl Rolfsens plass
Riddervolds plass
Dybwads gate
Gjørstads gate
Valkyrieplass
Schønnings gate
Dronning Astrids gate
Josefines gate 21,
Hygeaparken
Hegdehaugsveien
Mauritz Hansens gate
Årsberetning for Bydel Frogner 2010
BESKRIVELSE
Lekeplass, naturpreget
Park med lekeplass
Park med monument, blomsterbed, rodestasjon
Busker, trær
Grønn flekk
Park, med basseng og fontene
Lekeplass, park
Gammelt naturpreget hageanlegg med lekeplass, uteleker for barn
samt oppholdsplass
Gangsykkelvei mot Color-line
Lekegate, trær
Ballplass på tak av trafo
Park
Gatetun. Ansvaret for vegetasjon, benker, oppholdsplasser,
basseng, lekeplasser. (Samferdselsetaten har forvalteransvaret og
drift av gang- og kjøreareal)
Gatetun. Ansvaret for vegetasjon, benker, oppholdsplasser,
basseng, lekeplasser. (Samferdselsetaten har forvalteransvaret og
drift av gang- og kjøreareal)
Liten park med lekeplass
Park med ballplass og lekeplass
Gammelt hageanlegg, kjeglebane, basseng
Parker med lekeplass og ballplass
Liten park
Gatetun. Ansvaret for vegetasjon, benker, oppholdsplasser,
basseng, lekeplasser
(Samferdselsetaten har forvalteransvaret og drift av gang- og
kjøreareal)
Benyttes i hovedsak til barnepark
Park/plass med trær, stammehekk, busker, blomsterbed, fontene,
benker, skiferdekke
Lekeplass, møteplass, vegetasjon på tak av parkeringskjeller
Ball-løkke
Gammelt hageanlegg, fontene
Gatetun, avtale med uteserveringer
Ansvaret for vegetasjon, benker, oppholdsplasser, basseng,
lekeplasser. (Samferdselsetaten har forvalteransvaret og drift av
gang- og kjøreareal)
Gatetun. Ansvaret for vegetasjon, benker, oppholdsplasser,
basseng, lekeplasser
(Samferdselsetaten har forvalteransvaret og drift av gang- og
kjøreareal). Ballplass
25

ANLEGG
”Solliparken” (Lapsetorget)
Sophus Lies gate/ Gimle
terrasse
Arno Bergs plass
Colosseum torg
Gyldenløves gate 15 3
Nordraaks plass
(utsatt overført)
Årsberetning for Bydel Frogner 2010
BESKRIVELSE
Vei/ Annet veiareal, overført fra Samferdselsetaten (”mannen
med nøkkelen”)
Liten grønn flekk, overført fra Samferdselsetaten
Annet veiareal/ noe grøntareale
Torg på Majorstuen ved Colosseum kino.
Gyldenløves gate 15. Opparbeides som park med enkle midler i
2011.
Ved Slottsparken, hvor Holbergsg, Wergelandsv, Kristian IVs g
og St. Olavsg møtes. Oppkalt etter komponisten R Nordraak
(1842-66). Gustav Vigelands første off. verk, avduket 17.5.11.
Edvard Grieg tok initiativ til monumentet i 1902.
Idrett
Bydelen vil videreutvikle samarbeidet med idrettslag og organisasjoner i bydelen til beste for barn
og ungdom. Informasjon om det mangfoldige tilbudet og bredden i aktivitetene til bydelens 80
idrettslag og foreninger skal så langt mulig synliggjøres for befolkningen gjennom bydelens
internettsider og fast informasjon til innbyggerne i lokalmedier.
Frivilligsentral
Frivilligheten er viktig i det norske samfunnet ved å gi mennesker mulighet til å delta i
meningsfylt virksomhet. Møteplassene setter grenser, viser derved respekt for deltakerne og
skaper trygge sosiale arenaer der de finner et viktig sosialt nettverk. Møteplassene skal være et
kreativt rom i nærmiljøet, innovative og initiere til frivillig arbeid. Møte mellom frivillige
organisasjoner, det offentlige og medmennesket organiseres ut fra møteplassen. Her treffes
mennesker uansett alder, kjønn, etnisk tilhørighet eller helse. Frivillig arbeid innenfor rammen
som supplement til det offentlige tilbudet gir erfaring som endrer oppfatningen av våre
medmennesker og av oss selv.
Amaldhus
Amaldhus aktivitetshus er et tilbud til mennesker med psykisk helsesvikt med bortimot 100 aktive
brukere. Stedet er basert på brukerstyring og brukermedvirkning. Kulturaktiviteter spiller en
vesentlig rolle. Amaldhus har fast ansatt daglig leder og en aktivitør. Amaldhus har en rekke
musikkaktiviteter og har eget husband som er hyppig arrangør av konserter. Amaldhus holder til
tider åpent hus med jazzkafé på lørdager, og har for øvrig en rekke utstillinger til glede for husets
brukere og lokalmiljøet for øvrig.
3.3.4 Hovedoversikt økonomi FO1 - netto driftsutgifter
3.2.4 Hovedoversikt økonomi FO 1 - netto driftsutgifter
Tall i 1000 kr
3 Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704). Kom til Norge som stattholder i 1664.
26

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Oppr.
Budsjett
2010
Regulert
budsjett
2010
Netto driftsutgifter pr.
KOSTRA-funkjon
Regnskap
2009
Regnskap
2010
Avvik reg.bud/
regnskap 2010
100 Politisk styring 1 040 1 355 1335 1 118 217
110 Kontroll og revisjon 213 220 220 220 0
120 Administrasjon 16 926 18 516 18 729 16 558 2 171
130 Adm.lokaler 3 195 3 119 3 119 3 383 -264
170 Årets premieavvik
180 Div. fellesutgifter 3 245 7 920 10 433 100 10 333
233 Annet
forebyggende
helsearbeid 564 577 577 579 -2
241 Diagnose,
behandling og
rehabilitering 14 499 19 813 21 043 18 179 2 864
242 Råd, veiledning og
sosialt forebyggende
arb. 32 028 34 087 36 596 33 530 3 065
243 Tilbud til personer
med rusproblemer 7 886 8 806 8 906 6 445 2 461
265 Kommunalt
disponerte boliger -2 065 15 15 -1 909 1 924
273 Kommunale
sysselsettingstiltak 646 755 755 1 701 -946
275 Introduksjonsordn. 5 426 4 009 7 709 6 315 1 394
276 Kvalifiseringsprogr. 15 131 395 11 876 15 764 - 3888
283 Bistand til etabl. og
opprettholdelse av egen
bolig 3 108 2 953 4 136 3 928 208
320 Kommunal
næringsvirksomhet -2 192 -1 309 -1 1309 -2 705 1 396
333 Kommunale veier,
nybygg, drit og
vedlikehold
335 Rekreasjon i
tettsted 1 310 1 105 1 107 1 049 57
380 Idrett og tilskudd til
andre idrettsaktiviteter 507 713 713 475 238
Sum netto utgifter *) 101 466 103 029 125 960 104 732 21 228
*) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1.B
Bydelens vurderinger:
På FO1 relaterer mindreforbruket resultatet fra 2009, samt avsatt til evt merforbruk i 2009, totalt
9,6 mill. I tillegg har bydelen mindreforbruk på administrasjonen, driftstilskudd fysioterapeuter,
NAV kommune, rusplasser og inntekter på utleie av gater og torg. Øremerkede midler utgjør 3,0
mill.
3.3.5 Måltall for tjenesteproduksjon
Obligatoriske måltall for
funksjonsområde 1 – Sosialtjenesten
Resultat
2008
Resultat
2009
Måltall
2010
Resultat
2010
Avvik
resultat -
måltall
27

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Finansiering til kjøp av boliger - andelen
søknader behandlet innen 1 måned 100 % 100 % 80 % 100 % 20 %
Søknad om kommunal bolig - andelen
søknader behandlet innen 3 måneder 71,7 % 91,3 % 95 % 87 % 8 %
Andel positive vedtak for kommunal
bolig effektuert innen 6 måneder 84 % 84,6 % 80 % 96 % 16 %
Antall personer i
døgnovernattingssteder uten
kvalitetsavtale (pr 31.12.) 7 0 0 4 4
Antall personer med opphold over 3
måneder i døgnovernatting 2 3 0 4 4
Økonomisk sosialhjelp - andel søknader
behandlet innen to uker 86 % 88 % 95 % 91 % 4 %
Andel deltakere som går ut i arbeid eller
utdanning etter endt
introduksjonsprogram 19 %
Minimum andel fornøyde brukere etter
brukerundersøkelser i sosialtjenesten
ikke
gjennomført
52 % - resultat
foreligger
ikke
Bydelens vurderinger:
Bydelen vurderer resultatene som tilfredsstillende. Det er en bekymring at personer blir lenge i
døgnovernattingssted. Det er derfor satt særlig fokus på dette området. Det er gledelig at
saksbehandlingstiden fortsatt reduseres. Det blir særskilt fokusert introduksjonsprogrammet i
2011.
Vurdering av barns situasjon i sosialhjelpsvedtak
Bydelens vurderinger:
Bydelen har aktivt fulgt opp barnefamilier. Somaliske kvinner er i stor grad knyttet til prosjekt Ny
sjanse og har derigjennom fått fast inntekt og aktivitet tilpasset familien. NAVs familiekonsulent
har gitt råd og veiledning til barnefamilier, og også bidratt økonomisk ut over sosialhjelp til
fritidsaktiviteter til barn. Publikumsmottaket gjør en vurdering av alle familiemedlemmers
situasjon og omtaler barns situasjon i mottaksjournal. I vedtak gjøres det en vurdering av barns
behov. Hvert halvår er det et krav om at saksbehandler følger opp barnas situasjon.
Rusomsorg
Bydelens vurderinger:
Bydelen har satset aktivt på rusarbeid. Det gis tilbud om individuell råd og veiledning, motivering
og innsøking til behandling til brukere som ønsker det. Vi har hatt en betydelig vekst av antall
brukere som mottar LAR-behandling. Det har også vært arbeidet aktivt med omsorg for
rusmiddelmisbrukere. Det gjøres av ruskonsulenter, sosialkonsulenter, ungdomsrådgiver og LARkonsulent.
Det har vært lagt vekt på å sikre bolig, og opprettholde bolig, for brukere som kan bo.
Det gis derfor boveiledning etter vedtak. Bydelen har fortsatt store utfordringer for de brukerne
med størst rusproblemer og dobbeltdiagnose. Det arbeides aktivt i samarbeid med bydel Ullern,
bydel Vestre Aker og Diakonhjemmet sykehus om etablering av tilbud også til denne målgruppen.
I 2010 har hovedfokus vært kartlegging og aktivitetsplanlegging.
Obligatoriske nøkkeltall for
funksjonsområde 1 - Helse, sosial og
nærmiljø
Resultat
2007
Resultat
2008
Resultat
2009
Resultat
2010
Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp 1 218 1 137 1 208 1 284
28

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Antall deltakere i kvalifiseringsprogram den
31.12. 134 155 101
Antall deltagere i introduksjonsordning den
31.12. 45 37 38 47
Andel sosialhjelpsmottakere 25-66 år i
forhold til innbyggere 25-66 år 3,3 % 3,1 % 3,2 % 3,1 %
Andel sosialhjelpsmottakere 18-24 år i
forhold til innbyggere 18-24 år 2,8 % 2,5 % 2,7 % 2,7 %
Brutto driftsutgifter til økonomisk
sosialhjelp pr mottaker 43 815 47 327 50 207 43 469
Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk
sosialhjelp (måneder) 5,1 5,0 5,3 5,3
Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk
sosialhjelp - mottakere 18-24 år 4,1 3,7 4,1 4,2
Andel mottakere med sosialhjelp/
introduksjonsstønad som
hovedinntektskilde 56,0 % 56,8 % 48,6 % 51 %
Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6
måneder eller mer 39,2 % 33,2 % 35,8 % 35,5 %
Bydelens vurderinger:
Bydelen ser fortsatt en vekst i antall sosialhjelpsmottakere. Dette er bekymringsfullt, men en
vesentlig årsak er nedbyggingen av kvalifiseringsprogrammet, som medførte at færre fikk aktive
tiltak, og flere fikk tiltak kombinert med økonomisk sosialhjelp. Ettervirkning av finanskrisen er
også en årsak. Det er særlig bekymringsfullt at gjennomløpstid for ungdom øker. Det er derfor
besluttet å iverksette særlige tiltak for å endre dette.
Måltall 2010 (Måltallet defineres som det antall deltakere som er i
kvalifiseringsprogrammet 31.12. inkl. evt. i permisjon) 97
Registrerte søknader i 2010 87
Innvilgede søknader i 2010 50
Søknader vedtatt avslått 0
Antall deltakere som har vært i programmet i løpet av året 189
Deltakere 31.12. (Deltakere med kvalifiseringsstønad som løper inkl.
evt. i permisjon) 101
Droppet ut i 2010 (Antall vedtak om varig stans i stønad som følge
av ikke avtalt uteblivelser fra tiltak i programmet) 16
Antall deltakere med kvp 31.12. som har mottatt supplerende
sosialhjelp samtidig med kvalifiseringsstønad i løpet av siste tertial. 41
Bydelens vurderinger:
Bydelen er tilfreds med resultatet for kvalifiseringsprogrammet. En utfordring i 2010 var
nedbyggingen av programmet, men dette er gjennomført med nedbemanning og begrensning i
nyinntak. Vi er fornøyd med å ha nådd måltallet pr. 31. desember 2010. Det er bekymringsfullt at
så pass mange av deltakerne har mottatt supplerende økonomisk sosialhjelp, men vi ser at det som
oftest er et kortvarig behov, ofte kombinert med reduksjon i utbetaling av kvalifiseringsstønad
p.g.a. manglende oppfølging av programmet.
Drift av bydelens kvalifiseringssenter har vært viktig for å kunne opprettholde fulltidsprogram,
særlig våren 2010, hvor NAV reduserte antall ordinære tiltaksplasser.
29

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
3.4 FUNKSJONSOMRÅDE 2 A: BARNEHAGER
3.4.1 Ansvarsområde
Barnehage er et pedagogisk tilbud som reguleres i Lov om barnehager med forskrifter. Tilbudet
omfatter både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Barnehagene har ulike driftsformer og
åpningstider, og omfatter også åpne barnehager og familiebarnehager. Ved lov av 8.8.2008 nr. 73
– Lov om endringer i barnehageloven ble det innført lovfestet rett til barnehageplass fra 1.1.2009.
3.4.2 Hovedmål
Bydelens målsetting for 2010 har vært full barnehagedekning for barn med lovfestet rett til
barnehageplass. Barnehagen skal være en god leke- og læringsarena og bidra til en meningsfylt
oppvekt tilrettelagt for det enkelte barn.
3.4.3 Situasjonsbeskrivelse
Barnehagevirksomheten i bydelen omfatter ulike driftsformer som heldagstilbud, familiebarnehage,
naturbarnehager og åpen barnehage. Bydelen har en barnehagedekning på rundt 100 % for
barn i alderen 1 – 5 år. Bydelen har 16 kommunale- + Familietreffen og 31 private barnehager og
familiebarnehager. I de kommunale barnehagene praktiseres en glidende overgang mellom plasser
for store og små barn. Dette innebærer at man kan omgjøre ledige plasser til småbarnsplasser
underveis i driftsåret.
Bydelen har egne naturbarnehagetilbud, der fokuset er naturen som læringsarena. Bydelen har i
tillegg en kommunal åpen barnehage, ”Familietreffen” i Prof. Dahls gate 44, som er et tilbud som
barn benytter i samvær med egne foreldre og foresatte. Her er tilbudet i retning av et
familiesenter, hvor ulike profesjoner er tilgjengelig for råd og veiledning for småbarnsforeldre.
Det tilbys LØFT-kurs for foreldre via familiesenteret. Helsestasjonen tilbyr foredrag til foreldre
en gang pr. måned med tema spesielt innrettet for småbarnsforeldre.
Bydelen har gjennomført økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager.
Omsorgsbygg Oslo KF er eier av de kommunale barnehagebygningene. Etablering av nye
kommunale barnehager skjer ved bestilling fra bydelen til foretaket. Det er avsatt øremerkede
midler sentralt i Oslo kommune til etablering av nye barnehageplasser.
”Barnehager - mulighetenes verksted”.
Med visjonen ”Barnehager mulighetens verksted”, ønskes fokusert på mangfold, utfoldelse, håp
og vekst. Visjonen er løsningsfokusert, og på jakt etter muligheter. Barns læringsprosesser kan
sammenlignes med det arbeidet som foregår i et verksted. Et verksted (en barnehage) har en
mengde materiell og ”kapital” tilgjengelig, det er rom for å prøve og å feile, bygge opp og rive
ned, for å prøve på nytt. Kanskje blir resultatet et annet enn det som i utgangspunktet var tenkt,
men prosessen fram til målet har fokus; barna skal finne sin vei til læring, barna skal mestre.
30

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Personalet skal ha en observerende, reflekterende og støttende rolle i læringsprosessen. Så langt
det er mulig skal barnet selv finne løsningene. Vi skal ikke automatisk overføre vår kunnskap til
barnet, men stille åpne spørsmål som setter i gang nye tankeprosesser. Vi skal ha mye materiell
tilgjengelig som gir lyst og inspirasjon til videre utforskning. Personalet må sørge for å etablere
rom i hverdagen for refleksjon rundt det som foregår i barnegruppen.
Utviklingen av barnehagen som læringsarena omfatter progresjon i tilbudet barna får i løpet av
tiden de er i barnehagen. Barns medvirkning, i et tilrettelagt fysisk miljø som både utfordrer og
møter deres interesser, er viktige satsninger i barnehagene.
Bydelen har 9 ansatte som deltar i tilbudet ”Arbeidsbasert førskolelærerutdanning”, et tilbud
igangsatt av Oslo kommune i samarbeid med Høgskolen i Oslo.
Opplærings- og utviklingstiltak drives gjennom kompetanseløftet med midler fra Fylkesmannen,
Barnehageløftet. Det arbeides frem en egen kompetanseplan for å dyktiggjøre personalet, hvor
både kommunale og private barnehageansatte får kompetanseutviklende tiltak 4 . Det veksles
mellom å bruke interne og eksterne foredragsholdere. Med utgangspunkt i barnehagenes egne
opplæringsplaner blir det tilbudt lederutvikling, halvdags kurs, prosjektmidler og fagsamlinger.
Barn med flerspråklig bakgrunn som ikke benytter ordinær barnehage, har et åpent tilbud sammen
med sine foresatte en dag pr. uke i Hegdehaugen barnehage. Tiltaket er, i tillegg til språkstimulering,
en viktig rekrutteringsarena til ordinær barnehage. Barn med flerspråklig bakgrunn gis
prioritet ved barnehageopptak.
Barnehagene arbeider aktivt med veilederen ABC 1,2,3. Her er det et fokus på språkstimulering
og matematiske begreper. Alle barnehager har egne ressurspersoner som møtes i nettverk for å
øke sin kompetanse og dele erfaringer på dette området. De ikke kommunale barnehagene har fått
samme tilbudet.
Reggio Emilia er en pedagogisk tenkning, som inspirerer flere av våre barnehager, i arbeidet for å
skape de beste læringsmiljøene for barna. To etablerte nettverk med i alt 9 barnehager arbeider
systematisk ut i fra denne tenkningen. Rammeplanenes tanker om barns medvirkning og barnet
som kompetent og forskende, er sammenfallende med Reggio Emilias filosofi.
Engelsk i barnehagene er et prosjekt som bydelen har drevet siden høsten 08. Språkstimulering
gjennom læring av fremmedspråk har vist seg å fremme språkutvikling generelt 5 . Dette foregår i
små grupper, og det benyttes et godt utprøvd pedagogisk materiell tilpasset aldersgruppen.
Tilbakemeldingene fra foreldre og deltakere så langt er positive. Dette er god språkstimulering og
gir ansatte øket kompetanse om språkstimulering. Ti av bydelens barnehager deltar i prosjektet;
fagveileding gis av Høyskolen i Oslo. Merutgiftene kompenseres fullt ut ved sentrale tilskudd.
Bydel Frogner har gitt lederne et særlig løft i 2010. Det er igangsatt et lederopplæringsprogram
for styrerne, og hvor også daglig ledere fra private barnehager deltar. Målet har vært økt
bevissthet om egen lederrolle og utvikle personlige ferdigheter i ledelse. Dette skaper større
trygghet i rollen, og gir kompetanse til å utvikle eget tjenestested til å bli en enda bedre
organisasjon for ansatte og brukere. Vi ser at dette er et viktig tiltak i forbindelse med arbeidet å
4 http://www.bydel-frogner.oslo.kommune.no/barn_ungdom_og_familie/barnehager/kompetanseutvikling/
5 http://www.bydel-frogner.oslo.kommune.no/barn_ungdom_og_familie/barnehager/engelsk_i_barnehagen/
31

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
tydeliggjøre barnehagens innhold og arbeid med kvaliteten av tilbudet. Nyansatte pedagogiske
ledere ved de kommunale barnehagene har fått et tilsvarende tilbud.
Fokusering på faglig kompetanse gir resultater, og ledelse gjennom faget er et begrep som
benyttes ved nyrekruttering ved personell og under alle former for opplæring. Det erfares at
pedagoger vektlegger faget og ønsker en faglig forankring når arbeidssted skal velges.
Kompetansebyggende tilbud gis til alle barnehageansatte i Bydel Frogner, og foredragsholdere
kommer både fra de private og de kommunale barnehagene. I tillegg benyttes personer fra
pedagogisk fagteam samt eksterne foredragsholdere.
Gjennom Stortingsmelding 41 om kvalitet i barnehager, fremkommer viktigheten av å føre tilsyn
med barnehagenes arbeid. I Bydel Frogner gjennomføres det stedlige tilsyn med alle barnehager
hvert år. De kommunale barnehagene benytter seg også av et elektronisk tilsynsprogram, hvor det
sjekkes at barnehagene arbeider etter barnehagelov og rammeplanens intensjoner.
Bydelen er tilsynsmyndighet for alle barnehagedriftere, og med tilhørende ansvar for veiledning
og for å sikre en kvalitet som er innenfor lov og rammeplan.
Bydelen har konkurranseutsatt driften av 2 nye barnehager i kommunalt eide bygg, Betha Thorsen
i Drammensveien 33 og Tinkern i Drammensveien 60/Observatorie terrasse 17.
Det er en spesiell utfordring å få innpasset kommunalt tilskudd til privat drevne barnehager i nye
kommunalt eide bygg mellom annet pga den høye husleien til OBY som ikke automatisk blir
dekket av rammeoverføringer fra bystyret til 2A.
Likeledes blir det tydelig at lovens krav til likebehandling av kommunale og private barnehager
medfører at det ikke er økonomisk regningssvarende å legge drift av barnehager i kommunale
bygg til private.
Kommunale barnehager 31.12.2010:
Kommunale heldagsbarnehager
Ant
avd.
Småbarn Storebarn Antall
barn
Bergebo barnehage (Huk Aveny 57) 15 36 51
Bygården barnehage (Welhavensgate 19) 16 22 38
Friggfeltet barnehage (Suhms gate 36 a) 50 54 104
Frogner barnehage (Professor Dahls gt. 44) 31 37 68
Grønneberg barnehage (Hegdehaugsveien 19) 8 20 28
Gydas vei barnehage (Gydas vei 14) 24 40 64
Hamna barnehage (Professor Dahls gt. 30B) 20 33 53
Hegdehaugen barnehage (Professor Dahls gt. 36) 15 28 43
Hjelmsgate barnehage (Hjelms gate 3) 26 36 62
Kongeskogen barnehage (Strømsborgvn. 12) 24 43 67
Skillebekk barnehage (Drammensveien 33 b) 23 43 66
Rosenborg barnehage (Sporveisgaten 17) 21 22 43
Solbærtorvet barnehage (Gardeveien 4/6) 40 11 53
Tusindhuus barnehage, inkl Portnerboligen 21 46 67
32

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
naturbarnehage (Gabels gate 38)
Uranienborg barnehage (Uranienborgveien 22b) 12 28 40
Vigelandsparken barnehage (Nobels gate 30) 17 36 51
SUM 363 535 898
Private heldagsbarnehager
Ant
avd.
Småbarn Storebarn Antall
barn
Aker Brygge Barnehage (Bryggetorget 19) 16 22 38
Ankerhagen (Observatoriegaten 6) 19 19 38
Betha Thorsens Kanvas-barnehage
41 72 113
(Drammensveien 33 A)
Den Franske skoles barnehage (Skovveien 9) 118 118
Deutscher Kindergarten (Sporveisgaten 20) 16 59 75
Fridheim barnehage (Professor Dahls gate 29) 21 51 72
Frognerbekken barnehage (bedriftsbarnehage)
12 18 30
(Fridtjof Nansens vei 15)
Frogner int. førskole 3-6 år (Fritzners gt. 15) 46 46
Frognerkilen barnehage (Gange Rolvs gate 3) 29 21 50
Hakkespetten barnehage (Huk Aveny 55) 16 22 38
Musehuset barnehage (Museumsveien 10) 5 8 13
Månestråle barnehage (Middelthuns gate 21) 60 62 121
Nordraaksgate barnehage (Nordraaks gate 17) 12 18 30
Norsk Hydros barnehage (bedriftsbarnehage)
23 14 37
(Bygdøy allé 2)
Ruseløkka barnehage (Huitfeldts gate 32) 22 28 50
Sawat Dee (Thailandsk-norsk barnehage)
13 20 33
(Holmboes gate 4)
Schafteløkken barnehage (Solheimsgaten 2 b) 7 23 30
Solrosen Steinerbarnehage fra 2 år (Inkognito terr 9) 1 18 19
Stallen barnehage (Frognerveien 67) 12 16 28
Studentenes småbarnsstuer (bedriftsbarnehage)
12 11 23
(Drammensvn. 42 b)
Tinkern Kanvas-barnehage
68 68
(Observatorie terrasse 17)
Treklang barnehage (Montessori)
5 26 31
(Josefines gate 17)
Victoria, UDs barnehage (bedriftsbarnehage)
(Victoria terrasse 7)
18 18
Private halvdags- og korttidsbarnehager
Antall
barn
Bygdøylund barnehage (Huk Aveny 55) 2 13 15
Familiebarnehager
Amigos barnehage avd. Semillitas familiebarnehage 8 0 8
Briskeby familiebarnehage (Oscarsgate 67 B) 4 4
De ni musene familiebarnehage 3 1 4
33

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Fredriksborg familiebarnehage
8 8
(Fredriksborgveien 18)
Uranienborg Majorstuen familiebarnehage
18 18
(Gjørstadgate 1)
Amigos, Abrakadabra familiebarnehage 8 8
Parkveien 3 familiebarnehage 3 0 3
SUM 470 673 1198
Kommunal barnepark
Vigelandsmuseets barnepark (Nobels gate 32) 12 12
Totalt antall plasser pr. des. 2010:
1-2 år 3-5 år Sum:
Kommunale plasser 363 535 898
Private barnehager 470 673 1198
Totalt antall plasser 833 1208 2096
* I tillegg kommer 1 åpen barnehage (Familietreffen) med til sammen 38 plasser.
Kommunale barneparker
Bydelen har i dag 10 kommunale parkplasser i Vigelandsmuseets barnepark. Barneparken har hatt
redusert etterspørsel.
3.4.4 Hovedoversikt økonomi F - 2 A - netto driftsutgifter
3.3.4 Hovedoversikt økonomi FO2A netto driftsutgifter
Tall i 1000 kr.
Oppr.
Budsjett
2010
Regulert
budsjett
2010
Netto driftsutgifter pr.
KOSTRA-funkjon
Regnskap
2009
Regnskap
2010
Avvik reg.bud/
regnskap 2010
201 Førskole 54 877 60 146 72 504 73 937 -1 434
211 Styrket tilbud til
førskolebarn 10 562 7 066 14 095 11 744 2 350
221 Førskolelokaler og
skyss 12 820 12 961 15 363 16 961 -1 598
Sum netto utgifter *) 78 259 80 173 101 961 102 642 -681
*) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1.B
Bydelens vurderinger:
Resultatet for FO2A Barnehager gir et merforbruk på 0,8 mill. Styrket tilbud til førskolebarn har
et mindreforbruk på 2,3 mill. Dette har sammenheng med at bydelen mottok et høyere tilskudd
enn forventet og at inntekter fra andre bydeler ble høyere enn forventet. For vanlig
barnehagedrift, funksjon 201 og 221 skyldes merforbruket økt kommunalt tilskudd til private
barnehager som bydelen ikke har fått kompensert fullt ut. Se merknad under punkt 3.4.3.
Øremerkede midler som overføres til 2011 utgjør 1,4 mill og reduserer resultatet tilsvarende.
34

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
3.4.5 Måltall- og nøkkeltall for tjenesteproduksjon
Obligatoriske måltall for
funksjonsområde 2 A - Barnehager
Resultat
2008
Resultat
2009
Måltall
2010
Resultat
2010
Avvik
resultat -
måltall
Andel barn 1-5 år med barnehageplass 99,5 % 100,1 %* 90 % 100 % 10 %
*) ikke korrigert for gjestebarn
Obligatoriske nøkkeltall for:
Funksjonsområde 2A – Barnehager
Resultat
2007
Resultat
2008
Resultat
2009
Resultat
2010
Andel barn 1-2 år med barnehageplass
(dekningsgrad) 61,3 % 75 %* 77%* 82 %
Andel barn 3-5 år med barnehageplass
(dekningsgrad) 87,6 % 130,33 %* 122,4 %* 117,5 %
Antall barn 1-2 år med barnehageplass 653 683 748 833
Antall barn 3-5 år med barnehageplass 1 172 1 203 1 234 1 208
Andel ansatte i barnehager med
førskolelærerutdanning 75 77 78 28
Andel ansatte i kommunale barnehager med
dispensasjon fra kravet om
førskolelærerutdanning 12 10 11 21
-herav med annen pedagogisk utdanning 2 91 % 0
Andel barn fra språklige og kulturelle
minoriteter som går i barnehage, i forhold til
invandrerbarn 0-5 år. 52,8 % 73,56 % 50,1 %** 78,28 %
Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr.
barn i kommunal barnehage 150 000 148 000 157 000 163 000
*) ikke korrigert for gjestebarn
**) Av barn i barnehage er bare barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk medregnet.
Av totalt antall innvandrerbarn inngår både barn fra vestlige land og verden for øvrig, denne aldersgruppen strekker
seg også fra 0-6 år da statistikken har gruppert barna i 0-2 år og 3-6 år.
***) av barn i barnehage er bare barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk.
Bydelens vurderinger:
Bydelens kommunale barnehager har fokus på å rekruttere førskolelærere til bydelens barnehager,
og har utviklet en egen flyer til dette formålet bl.a. til bruk på stand på karrieredager på
Høgskolen i Oslo.
Språkstimulering
Bydel Frogner iverksetter språkstimulerende tiltak etter vedtak. Språkstimulering skjer i regi av
”språkenheten” i pedagogisk fagteam som er underlagt bydelens helsestasjonstjeneste. Flere av
henvisningene pedagogisk fagteam får, er knyttet til barn som strever med språket. Dette kan være
både minoritetsspråklige barn og norskspråklige barn. Språkenheten har bestått av 3 veiledere
hvorav en er logoped, en språkpedagog og en tospråklig assistent. Pedagogisk fagteam mottok 29
nye henvisninger på språk i høsthalvåret 2010. I tillegg ble 21 prolongert fra vårhalvåret, til
sammen 50 språksaker som omfatter både etnisk norske barn og flerkulturelle barn. En del av
barna har et spesialpedagogisk vedtak som utløser ekstra ressurser i barnehagen. Fagteamet
opplever at antall saker som henvises er i økning, noe som blant annet ses i sammenheng med
oppretting av flere barnehageplasser. Pedagogisk fagteam har på styrermøter, hvor både
kommunale og private barnehagestyrere har deltatt, aktivt informert om sine tjenester. Videre
35

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
samarbeides det med barnehageansvarlige om en felles opplæringsplan. Til tross for at økende
antall saker merkes på arbeidspresset ved kontoret, ser bydelens fagteam denne utviklingen som
positiv da det er ønskelig å kunne gi lavterskeltilbud i en forebyggende hensikt.
Kombinasjon av språkstimulerende arbeid med barna samt veiledning av personale, viser at det
sikrer de minoritetsspråklige barna jevnlig oppfølging, og at det er nyttig og inspirerende.
Språkenheten har også erfart at bruk av tospråklig assistent er viktig for de barna som har behov
for å utvikle eget morsmål i tillegg til norskopplæring. Bruk av tospråklig assistent letter dessuten
foreldresamarbeidet.
Pedagogisk fagteam har ansvar for å tilrettelegge og koordinere det statlige ”tilskudd til tiltak for
å bedre språkforståelsen hos minoritetsspråklige i alderen før skolestart.” Forvaltning av dette
tilskuddet har vært gjort på følgende måte:
Veiledning til personalet i barnehagen i språkstimulerende tiltak i barnehagene
Veiledet og bistått barnehager i å kartlegge minoritetsspråklige barns norskspråklige nivå
Ekstra ressurs i form av språkpedagog i enkelte barnehager for tilrettelegging av
språkstimulering
Flerkulturell åpen barnehage
Samarbeid med helsestasjonen om barn med og uten barnehageplass og språk 4.
Samarbeid med NAFO (Nasjonale senter for flerkulturell opplæring).
Flerkulturell åpen barnehage
Flerkulturell åpen barnehage drives i samarbeid med Hegdehaugen barnehage. Målgruppen har
vært minoritetsspråklige barn uten barnehageplass i alderen 3-5 år. Definisjonen på
minoritetsspråklige barn er satt til: ”barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med
unntak av barn som har svensk, dansk eller engelsk morsmål.”. Barnehagen er åpen hver onsdag
fra 10.00 – 14.00. Barna som besøker barnehagen er i følge med sine mødre eller fedre. De
representerer ulike nasjonaliteter og i 2010 har barnehagen hatt besøk av familier fra Iran,
Somalia, Kamerun, Tyrkia, Marokko, Serbia, Italia, Polen, Syria, Argentina Tyskland, Japan og
Tsjekkia.
Foreldrene har gitt tilbakemelding på at de liker at språkstimuleringen skjer i en barnehage, flere
av brukerne har også søkt barnehageplass. Ettersom mange av brukerne i dette tilbudet er yngre
enn målgruppen, kommer mange av dem tidlig i norsk barnehage der språkpedagogene kan møte
dem igjen.
Veilederen ABC og 1,2,3
Effekten av det strukturerte arbeidet med ABC og 1,2,3 har gjort alle barnehageansatte mer
bevisste på fagområdene og barnehagens viktige rolle i å være en læringsarena for de barna som
til enhver tid går der. Vi har klart å opprettholde nettverkene for både språk og matematikk og
ressurspersonene ute i barnehagene opplever at de blir lyttet til. De har med seg gode ideer og
tanker fra nettverkene og deler videre med seg i egne barnehager.
FUNKSJONSOMRÅDE 2 B: OPPVEKST
36

3.5.1 Ansvarsområde
Årsberetning for Bydel Frogner 2010
A Barnevern
Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner.
Barneverntjenesten har en sentral rolle i det lokale samarbeidet om barn og unges oppvekstvilkår.
Barneverntjenesten skal kjennetegnes ved godt faglig arbeid, rettsikkerhet for brukerne og god
ressursutnyttelse.
Barneverntjenesten skal legge avgjørende vekt på barnets beste.
Barnevernets virksomhet er hjemlet i lov om barneverntjenester med forskrifter, rundskriv m.m.
B Forebyggende barne- og ungdomsarbeid – Fritidstilbud
Kommunen skal legge til rette for at barn og ungdom i Oslo får en best mulig oppvekst.
Fritidstiltakene i bydelene og frivillige tiltak for unge, herunder idretten, er grunnmuren i
forebyggende ungdomsarbeid. Tidlig inngripen ved uheldig sosial og helsemessig utvikling blant
unge er et prioritert område.
C Helse- og sosialtjenester til barn og unge
Bydelenes lovbestemte helse- og sosialtjenester til barn og unge består av helsestasjons- og
skolehelsetjeneste, barnehabilitering og tjenester til barn med spesielle behov.
Helsestasjons- og skolehelestjenesten er et lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte,
og har følgende ansvarsområder:
- Svangerskaps- og barselsomsorg
- Helsestasjonstjeneste til barn 0-5 år
- Skolehelsetjeneste i grunnskole og videregående skole
- Helsestasjon for ungdom
- Helsestasjon for lesbisk, homofil, bifil og transkjønnet ungdom (byomfattende)
- Helsestasjon for hørselshemmet ungdom (byomfattende)
Helse- og sosialtjenester til barn og unge er hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene og lov
om sosiale tjenester. Barn med nedsatt funksjonsevne kan også ha rett til spesialpedagogisk hjelp
etter opplæringsloven. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten gir et viktig helsetilbud til alle barn
og unge og deres familier, og skal bidra til å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk
helse. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er ofte første kontakt for barn og familier med
spesielle behov, og har derfor en svært viktig rolle i å bidra til at det gis et helhetlig og samordnet
hjelpetilbud. Helsetjenesten har også en sentral rolle i å bistå barn og unge som er eller står i fare
for å bli utsatt for omsorgssvikt, herunder kjønnslemlestelse eller tvangsekteskap.
3.5.2 Hovedmål
A Barnevern
Barn og unge som lever under vanskelige forhold skal få rett hjelp til rett tid av et barnevern med
godt kvalifiserte medarbeidere. Tjenesten skal kjennetegnes ved faglig kompetent arbeid, god
ressursutnyttelse og rettssikkerhet for brukerne. Barnevernet har en sentral koordinerende rolle i
det lokale samarbeidet rundt barn og unge med vanskelige oppvekstvilkår.
B Forebyggende barn- og ungdomsarbeid
Barn og unge skal ha et godt forebyggende kultur- og fritidstilbud, og må selv gis anledning til å
delta i utforming av tiltakene. Bydelen skal søke samarbeid med ideelle organisasjoner og
37

involvere foreldre i arbeidet.
Årsberetning for Bydel Frogner 2010
C Helse og sosialtjenester til barn og unge
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha en sentral rolle i det forebyggende og
helsefremmende arbeidet for barn og unge. Tjenesten er både individ- og befolkningsrettet, og
skal fange opp og gi tilbud til barn og familier med spesielle behov.
3.5.3 Situasjonsbeskrivelse
A Bydel Frogners barneverntjeneste
Meldinger Undersøkelsessaker
Tiltak i
hjemmet
Tiltak utenfor
hjemmet
Saker for fylkesnemnd
og rettsvesenet
Akuttplasseringer
2004 142 108 99 48 8
2005 132 97 121 49 4 12
2006 144 101 115 47 6 12
2007 164 127 128 53 13 14
2008 146 141 142 51 8 13
2009 168 127 140 52 12 8
2010 220 164 138 59 5 9
Antall barn i tiltak i 2010 ser ut til å øke i forhold til 2009. Antall meldinger pr. 31.12.10 er 220
mot totalt 171 i 2009. Pr. 31.12.2010 er det opprettet 164 undersøkelsessaker mot 146 i 2009. Det
har vært 9 akuttplasseringer, i 2009 var det 8 akuttplasseringer. Som tidligere er mange av sakene
kompliserte og med sammensatt problematikk, noe som gjør sakene tids- og kompetansekrevende.
Mange av sakene gjelder familier som har flyttet til bydelen fra andre kommuner og barna har
allerede hatt hjelpetiltak fra andre barneverntjenester, ofte i behov av ”tyngre tiltak” Det er behov
for samarbeid med samarbeidspartnere både i og utenfor bydelen. Dette gjelder særlig saker med
følgende problematikk:
1. Familier hvor det er foreldre med alvorlig psykisk sykdom og/ eller rusproblemer.
Dårlig selvinnsikt og sviktende egenomsorgsevne reduserer i betydelig grad
kompetansen som omsorgsperson for egne barn. Det er ofte nødvendig med omfattende
tiltak. Mange mangler nettverk som kan tre støttende til.
2. Barn og ungdom med psykiske problemer er fortsatt en stor gruppe, som krever et
tett samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien. Tradisjonelle barnevernsinstitusjoner
egner seg ikke alltid for denne gruppen, slik at tiltaket kan bli svært kostnadsskrevende
dersom det er behov for plassering utenfor hjemmet.
3. Tiltagende rusproblematikk blant unge tenåringer. Barnevernet har mottatt
bekymringsmeldinger fra politiet og andre instanser på ungdom 15-17 år gamle, med
alvorlige atferds- og rusproblemer, hvor det har vært nødvendig å gå inn med
omfattende tiltak og plassering. Dette har vært ungdom som ikke har vært kjent for
barnevernet fra tidligere.
4. Andelen av saker med voldsproblematikk har økt, noe som krever særskilt
kompetanse i møte med familiene.
5. Endringer i barnevernloven, gjør at barn som har vært under omsorg har krav på å få
vurdert egnede ettervernstilbud etter fylte 18 år.
6. Saker med stor uenighet mellom foreldre etter de har flyttet fra hverandre, og hvor
38

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
konfliktene blir så alvorlige at barnas situasjon må vurderes i henhold til lov om
barnevernstjenester er økende.
7. Bosetting av mindreårige flyktninger i bydelen krever økte ressurser og økt
kompetanse. Dette gjelder også flyktningefamilier med barn som har opplevd svært
traumatiske situasjoner før ankomst Norge.
Barnevernstjenesten deltar i effektiviseringsnettverk med barneverntjenestene i andre bydeler.
Formålet med nettverket er en bedre og mer effektiv tjeneste gjennom gjensidig læring og
identifisering av god praksis. Ulike temaer drøftes og analyseres i nettverkene.
Arbeidet med internkontroll innen barneverntjenesten, krever konstant årvåkenhet,
dokumentasjon og fortløpende vurdering av eksisterende rutiner. Det er spesielt lagt vekt på oppfølging
av fosterhjemsarbeidet, ettervern, tiltaksplaner og fristoverholdelse i henhold til loven.
Barneverntjenesten deltar i et fireårig aksjonsforskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd
i samarbeid med Høgskolen i Oslo, avdeling for samfunnsfag. Det samarbeides for å utvikle
metoder for å styrke barns deltagelse i barnevernet.
Barneverntjenesten deltar i ulike fora i bydelen som for eksempel innsatsteamet for barn og
ungdom, et tverrfaglig team som ledd i SaLTo-arbeidet, og i tverrfaglige opplæringsprogram.
Flere saksbehandlerne deltar i kompetansehevende program initiert av Helse- og velferdsetaten.
B Forebyggende barne- og ungdomsarbeid - fritidstilbud
Bydelen har en rekke godt besøkte tiltak for ungdom:
C@feen
Ungdomscafeen i Cort Adelers gate 18 er et tilbud for ungdom i alderen 13 til 18 år. Tilbudet er
byomfattende og er åpent fire ettermiddager/kvelder i tidsperioden 13.30-21.30. C@feen har
tilbud om internett, leksehjelp, filmklubb, workshop/kurs, temadager, tidsskrifter, spill, musikk,
tur, gruppeaktiviteter, samt servering av god og billig mat. Stedet er svært populært for ungdom i
hele Oslo med i alt 50-60 besøkende pr. kveld. C@feen har som følge av utvidelsen av etter
skoletid tilbudet ved Ruseløkka fritidsklubb høsten 2008, senket aldersgrensen til 13 år. Dette for
å ivareta ungdomsgruppen, som ikke lenger har ungdomsklubb ved Ruseløkka fritidsklubb.
Cafe Condio
Bydelen har driftsavtale med Røde Kors om ungdomscaféen Condio.
Driften forutsettes sikret økonomisk gjennom samarbeid med nabobydeler.
Cafe Condio har et stort antall besøkende fra hele byen, hvilket er i tråd med forutsetningene om
at caféen skal være et sentrumsalternativ for de vestlige bydelene Ullern, Vestre Aker og Frogner.
Registrerte deltagere på Café Condio i perioden 1.1.-31.12.2010: 2 496
- Etnisk norske: 1 168
- Minoritetsspråklige: 1 328
- Leksehjelp: 67
Bandrommet
Øvingslokaler i Majorstuen skole, og er et samarbeidsprosjekt mellom bydelen og Café Condio.
Dagens øvingsmuligheter, og tilgang til gratis bandlokaler for amatørband er et viktig tilbud i vår
bydel, hvor bygårdene er lite egnet til denne type aktivitet. Bandrommet brukes av ca. 10 band, og
er et svært populært tilbud. Studio som med hjelp av eksterne midler er bygd er også et godt
39

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
innarbeidet tilbud til musikk interessert ungdom. Majorstuen skole låner ut lokalene gratis til dette
tiltaket. I tillegg har Café Condio scene med tilhørende utstyr, hvor det er mulig å arrangere
musikkvelder og konserter.
Juniorklubber
Pr. desember 2010 har Hamna og Uranienborg fritidsklubb åpen én juniorkveld hver.
Ungdomsklubber/caféer
Følgende steder har tilbud for de mellom 13 og 25 år:
C@feen(tirsdag-fredag, kl. 13.30-21.30 – alder: 13-18 år). Hamna ”Fjortis” (hver fredag, kl.
19.00-23.00 – alder 13-15 år), samt Café Condio som har et tilbud for eldre ungdom, med
åpningstid tirsdag-torsdag kl. 15.00-22.00 og til kl. 21.00 på fredagene.
Etter skoletid-tilbud
For barn i 5.-7. klasse finnes det ved Uranienborg fritidsklubb og Ruseløkka fritidsklubb
etterskoletid tilbud. Etterskoletid er foreldrebetalt og er åpent mandag til fredag i tidsperioden
12.00-16.30. Tilbudet er et trygt, hyggelig og et lærerikt tilbud for barn i denne aldersgruppen.
Leksehjelp, enkel matservering og aktivitet står sentralt for dette tiltaket.
PROSJEKTER FINANSIERT MED EKSTERNE MIDLER
Idrett & Utfordring – kriminalitets- og rusforebyggende arbeid. Idrett og Utfordring består av
aktivitetsgrupper som møtes én gang i uken for diverse aktiviteter. Fra høsten 2010 økte antall
grupper fra 4 til 7 grupper; tre jentegrupper, 3 guttegrupper og en gutt/jentegruppe. Gruppene
består av ca. 10 ungdommer som møtes til et felles måltid og aktiviteter. Tiltaket finansieres av
Oslo Idrettskrets med aktivitetsmidler. Bydelen dekker lønnsutgifter til gruppeledere. Gruppene
har base ved Hamna fritidsklubb, C@feen, Café Condio, Uranienborg fritidsklubb og Sisterhood.
Lunsjtilbudet - C@feen har med støtte fra Kompetansesenteret rus-Oslo drevet lunsjtilbudet for
ungdom mellom 13-18 år. Tiltaket er godt mottatt av målgruppen, som manglet et ikkekommersielt
møtested i midttimer og friminutter. Lunsjtilbudet har det siste året også fungert som
praksisplass for unge mennesker.
Sommerc@fe – Støttes av KRÅD-midler 6 , ungdomsrådet og andre eksterne finansieringskilder,
og er et tilbud for ungdom i alderen 13-18 år. C@feen er base for denne aktiviteten som finner
sted i deler av skoleferien.
Sommerklubb - tiltaket støttes av eksterne midler som blant annet Frifond og ungdomsrådet.
Tiltaket er et tilbud for barn fra 10-13 år. Uranienborg fritidsklubb er base for denne aktiviteten,
som finner sted i deler av skoleferien.
Høst – og vintertur - tiltaket støttes av eksterne midler som blant annet Bore Schlytters legat.
Tilbudet retter seg mot ungdom i alderen 13-18 år.
URRA Rock
6 Det kriminalitetsforebyggende råd
40

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Hver høst arrangerer Ungdomstjenesten en rockemønstring for lokale unge band. Ungdommene
selv står for planleggingen og gjennomføringen. Urra Rock er rusfritt, har fri aldersgrense, salg av
mat og drikke, og varierte aktiviteter ved siden av underholdningen på scenen. Base for tiltaket er
uteområdet ved Uranienborg fritidsklubb, som har lang tradisjon i gjennomføring av større
konserter. Tiltaket finansieres av Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester - seksjon for
oppvekst og levekår og Frifondmidler.
Ungdommenes kulturmønstring (UKM)
UKM er Norges største kulturarrangement for ungdom. Bydel Frogner arrangerer hvert år
lokalmønstring for bydelens ungdom. UKM er en unik arena, hvor ungdom både står som
arrangører og deltagere. UKM er åpent for alle sjangre. Arrangementet finansieres med støtte fra
Ungdomsrådet og andre finansieringskilder.
Heartbeat – rytmeworkshop
Tilbudet er for ungdom mellom 16 – 25 år som faller utenfor dagens samfunn eller lever under
vanskelige forhold. Med trommenes magiske kraft ønsker Heartbeat å vekke oppmerksomheten
og lede energien deres inn i konstruktive former. Prosjektet har som mål å bygge opp et
”rytmelag” bestående av 6-10 ungdommer over en definert tidsperiode, og med et visst antall
øvinger. Tiltaket finansieres av eksterne midler.
Sisterhood of Oslo – jenteprosjekt i regi av Bydel Frogner.
Sisterhood of Oslo er nå inne i sitt femte leveår, og har siden oppstart i 2006 blitt et byomfattende
tiltak i Oslo, og vokst seg til å bli en viktig støttespiller for unge jenter og for voksne som ønsker å
jobbe med kjønnsrettet forebygging. Sisterhood's metodikk legger opp til å arbeide med jenter i
grupper over en periode på ett eller et halvt år. Den enkelte bydel legger til rette for sin gruppe
etter egne behov. Gruppene jobber med kriminalitets- og rusforebyggende arbeid, samt psykisk
helse.
Sisterhood metodebok ble lansert i mars 2010. Bokprosjektet er finansiert og lansert av
Rusmiddeletaten ved Kompetansesenter rus – Oslo. Boken gis til nye gruppeledere og andre som
er interessert i gruppevirksomhet som metode.
I februar 2007 flyttet Sisterhood inn i egne lokaler over C@feen sammen med Ungdomstjenesten.
Prosjektet er i 2010 finansiert av SaLTo sekretariatet, Storbymidler, og gjennom tilskuddet
kommunalt rusarbeid ved Helsedirektoraret - tilskuddet forvaltes av Fylkesmannen i Oslo og
Akershus.
Pr. desember 2010 er i alt 19 jentegrupper fordelt på 13 bydeler i Oslo.
I Bydel Frogner har Sisterhood 2 jentegrupper (aldersgruppen 13-15 år), med hver sin
aktivitetsdag i tidsrommet 17.00-20.00. Her møtes ca. 10 unge jenter i hver gruppe til samtaler og
aktiviteter. Sisterhood tilbyr også én til én oppfølging i form av jentecoach (storesøster), samt
gruppelederkurs for bydeler og organisasjoner som skal i gang med Sisterhood-grupper i Oslo.
Coacharbeidet følges opp av egen coachkoordinator som kurser, veileder og matcher jente og
coach. Pr. desember 2010 er det 21 aktive coacher, som møter ei jente ca. én gang i uken.
Sisterhood arrangerer sommerleir, seminarer, erfaringskonferanser og temakvelder. Prosjektet er
også til stede som innledere ved støttekonferanser og andre ulike fora.
Mentor- Lokalt tiltak som retter seg mot unge kriminelle som har behov for tettere oppfølging av
en voksen og tydelig mentor (utvidet støttekontakt). Unge gjengangere er ungdom under 23 år
41

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
som har begått en alvorlig kriminell handling mer enn 3 - 4 ganger. SaLTo koordinator i bydelen
har ansvar for å samle det tverrfaglige og samlokalisere arbeidet rundt enkeltungdom.
Nærmiljøkontakter – et samarbeidsprosjekt mellom sosialtjenesten og ungdomstjenesten i
bydelen. Prosjektet ble tidligere finansiert av Helsedirektoratet. Det ble i 2007 opprettet to 50 %
nærmiljøstillinger med fokus på oppsøkende arbeid og styrking av det rus- og
kriminalitetsforebyggende arbeidet i bydelen. Prosjektet har pr. desember 2010 to ansatte – én 100
% og én 70 % stilling. Finansieres med eksterne midler.
Crossworker Norge
Crossworker er et opplæringsprogram for ufaglært ungdom, der en kan få tilegnet seg kunnskap
om og erfaring med å jobbe med barn og unge på frivillig basis. Bydel Frogner ved
Ungdomstjenesten har siden høsten 2008 deltatt som samarbeidspartner i Crossworker prosjektet.
Crossworker Norge er en nasjonal videreutvikling av et 3-årig samarbeidsprosjekt finansiert
gjennom EU`s Leonardo da Vinci-program i perioden 2003-2007.
Kompetansesenteret Rus-Oslo har hatt prosjektledelsen med finansiering fra Helsedirektoratet,
inntil Ungdomstjenesten i Bydel Frogner overtok ansvaret i august 2010.
I prosjektåret 2010/2011 deltar følgende 5 organisasjoner: Stiftelsen New Page Norge,
Jobbsjansen i Vålerenga fotball, Agenda X ved Antirasistisk senter, Bokseklubben i Bydel
Stovner og Ungdomstjenesten i Bydel Frogner (prosjektleder). Ungdommene som deltar i
prosjektet er tilknyttet disse organisasjonene der de får veiledning og arbeidspraksis mellom
studiesamlinger. Målgruppen til Crossworker Norge er ungdom som kan ha mistet fotfestet i skole
eller arbeidsliv, og som kan være i risikosonen for å involvere seg i, eller er på vei ut av, rus eller
kriminalitet.
Prosjektet er implementert i det kriminalitetsforebyggende arbeidet gjennom Ungdomstjenesten
og SaLTo arbeidet i Bydel Frogner.
”Ut av tåka” – rusprogram
”Ut av tåka” er ett prosjekt initiert av Helsedirektoratet gjennom Uteseksjonen. I samarbeid med
Bydel Frogner skal det tilbys cannabis avvenningsgruppe for ungdom under 23 år. ”Ut av tåka”
skal medvirke til at ungdom tidligere får hjelp gjennom programmet eller hjelp gjennom andre
instanser. Tiltaket legger opp til tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid med de aktuelle
samarbeidspartnere innen stat og kommune. Tiltaket er forankret i Rusmiddeletaten - men utføres
i Bydel Frogner i ungdomstjenestens lokaler. Det vil være et nært samarbeid med
Kompetansesenteret rus- Oslo, SaLTo og Ungdomstjenesten.
Virksomhet:
Hamna
Juniorklubb, Fjortis,
Hamna jenter, Idrett
& Utfordring
Uranienborg
juniorklubb, Idrett &
Utfordring –
guttegruppe
Antall tilbud
pr. uke
Ant
besøkende
2009
4 29
medlemmer
1 825 besøk
2 161
medlemmer
1 058 besøk
Ruseløkka 5 27 39
Ant.
Besøkende
2010
44
medlemmer
3 139
besøkende
Opererer ikke
lenger med
medlemskap
1 223
besøkende
42

fritidsklubb - Etter
skoletid
C@feen
Lunsjtilbud,
Idrett & Utfordring,
cafestyret,
sommerc@fe, turer
Ungdomscaféen
Condio
Leksehjelp,
bandrom, studio,
Sisterhood,
arbeidstrening, turer,
gatemegling, Idrett
& Utfordring
Etter skoletid
Uranienborg
Årsberetning for Bydel Frogner 2010
medlemmer medlemmer
1 367 besøk 4 130
besøkende
4 4 448 besøk 6 708
besøkende
5 11 126 Totalt
registrerte
2 460
5 87
medlemmer
5 636 besøk
17 193
besøkende
74
Medlemmer
6 628
besøkende
C Helse- og sosialtjenester til barn og unge
Felles målsetting for alle tjenestene på helsestasjonen:
Fysisk aktivitet
Psykisk helse
Habilitering
Bedre kartlegging av motoriske ferdigheter på helsestasjon, barnehage og
skole.
Fremme fysisk aktivitet i skole og barnehage.
Heve kompetanse om fysisk aktivitet for personalet i barnehage og skole.
Oppdage foreldre som sliter med depresjoner/psykiske vansker i forbindelse
med graviditet, fødsel og barseltid.
Ha en fungerende tiltakskjede i bydel/samarbeidspartnere for rask og tidlig
intervensjon av disse.
Oppdage barn og unge på helsestasjonen, i barnehager, barne- og
ungdomsskoler og videregående skole som har psykiske problemer.
Ha et fungerende tilbud til disse.
De som ønsker det, skal få en ansvarsgruppe.
Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, skal få tilbud om en
individuell plan.
Bedre samarbeidsrutine for de involverte parter i en sak.
Sikre barn med habiliteringsbehov mulighet for kommunikasjon ved hjelp av
ASK (alternativ supplerende kommunikasjon).
43

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Gi informasjon til foreldre og samarbeidspartnere om ”hvordan lytte til og
snakke med barn med nedsatt funksjon.”
Brukermedvirkning
Få innspill fra brukerne til bruk i videre planlegging og drift av tjenestene.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som har en sentral rolle i bydelens folkehelsearbeid, bidrar
til å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse. Viktige oppgaver er blant annet å
forebygge mistrivsel og utviklingsavvik. Helsetjenesten har en sentral rolle i å avdekke og bistå
barn og unge ved omsorgssvikt, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, fedme og overvekt.
Helsetjenesten skal samarbeide med andre tjenester for å hindre rusmiddelmisbruk blant barn og
unge.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal så tidlig som mulig fange opp barn og familier med
spesielle behov, å bidra til at det gis et helhetlig og samordnet hjelpetilbud.
Bydelen har to helsestasjoner, Bygdøy helsestasjon – i lokalene til Bygdøy helsesenter, og
Frogner helsestasjon, lokalisert i Sommerrogt.1. Fysioterapi-, ergoterapitjenesten for barn og unge
og pedagogisk fagteam er organisert under helsestasjonen. Bydelen har ansvaret for
skolehelsetjenesten ved 7 barne- og ungdomsskoler og 6 videregående skoler. Faggruppene har
hver sin fagkoordinator med fagansvar. Overhelsesøster er administrativ leder av helsestasjonen
med overordnet fag-, personal- og budsjettansvar.
Barnekontrollen
Som det framgår av tabellen under, har det vært et kraftig økende fødselstall siden 2004/2005,
ÅR FØDSELS-
MELDINGER
HJEMBESØK HJEMBESØK
1.gangsfødende
HJEMMEBESØK
flergangsfødende
2004 704 550 (78 %) - -
2005 703 542 (77 %) 91,8 % 40,5 %
2006 756 608 (80,4 %) 97,4 % 45,8 %
2007 747 621 (83 %) 95 % 53 %
2008 803 575 (71,6 %) 79,9 % 19,6 %
2009 834 550 (65,9 %) 79,6 % 36,12 %
2010 814 580 (71,3 %) 83 % 42 %
Tidlig innsats har vært prioritert, dvs. rask kontakt etter fødsel, åpne vektkontrolldager,
hjemmebesøk til nyfødte, ekstra ammeveieledning og oppfølging av fødselsdepresjoner eller
annen form for psykiske belastninger.
Pga. stort fødselstall er enkelte helsestasjonstilbud noe redusert i forhold til veilederen:
Barselgrupper holdes 1 gang pr. gruppe
6 mnd. kontrollene blir kun utført av lege
4 årskontrollene utføres ved 4½ års alder
Helsestasjonens tilstedeværelse ved familiehuset er redusert
Det utføres 10 rutinemessige kontroller i alderen 0-2 år.
Fra helsestasjons og skolehelsetjenesten er det i 2010 sendt 19 meldinger og 41 uttalelser til
barnevernet. Dette er en økning på 10 meldinger og 35 uttalelser siden 2009.
44

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Jordmortjenesten
I 2010 hadde jordmor 528 gravide innskrevet.
Antall fødselsmeldinger totalt i bydelen er 814
Andelen gravide i bydelen som benytter seg av jordmor: 64,9 %.
Flergangsfødende: 130 (ca. 25 %)
Førstegangsfødende: 398 (75 %)
Jordmorkapasiteten er ikke økt i takt med økt antall fødsler.
Antallet gravide pr. hele jordmorstilling har økt fra 200 til 300 i løpet av de seneste år. Ved
tildeling av jordmortimer prioriteres i følgende rekkefølge:
Risikogrupper av gravide, heriblant psykiatrisk diagnose
Psykososiale problemstillinger
Tidligere kompliserte graviditeter/ og eller fødsler
Friske 1. gangsgravide
Friske flergangsgravide vil i praksis ikke få jordmortime, men henvises til fastlegen, for det hele
og fulle ansvaret for oppfølgingen.
Barne- og ungdomsskolen
Skoletilhørighet følger ikke bydelsgrensene. Mange av skolebarna ved våre barne- og
ungdomsskoler bor i andre bydeler. Dette gjelder spesielt Majorstuen, Den Franske Skole, Den
Tyske Skole og Kristelig Gymnasium. Ved sistnevnte skole er det svært få elever som har bosted i
bydelen. Bydelens barn går på de lokale grunnskolene, men også på skoler i nabobydelen,
Bolteløkka, Marienlyst, og på private skoler.
Skoler i bydelen* klasse
Elevtall
2009
Befolkning 6-15 år 2009 Differanse
Bygdøy 1-7 299
Den franske
skole 426
Den tyske skole 196
KG 8-10 344
Majorstua 1-10 584
Ruseløkka 1-10 517
Uranienborg 1-10 594
SUM 2960 2287 -673
*) Tall fra HEV’s nettverksamlinger sept 2010
Som det går fram av tabellen, får 673 elever på barne- og ungdomstrinnet tilbud om
skolehelsetjeneste fra bydel Frogner, uten at ressursinnsatsen tilgodeses gjennom kriteriesystemet.
Arbeidsoppgavene i skolehelsetjenesten blir stadig flere, bl.a. nytt vaksinetilbud til jenter i
7.klasse, hyppigere vekt og lengdemåling av barn, ”stor og sterk”-oppfølging, fedme og overvekt
av barn, samt forebygge/bistå ved tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
45

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Det er stor pågang av elever som kommer innom helsesøsters kontor utenom fastlagt program.
Gjennomgangstema er vanskelige familieforhold, med mye uro og kaos innen familien,
rusmisbruk hos foreldre, psykisk syke foreldre og vanskelige samlivsbrudd.
Et helsesøsterårsverk har i gjennomsnitt ansvar for 1377 elever i barne- og ungdomsskolen.
Videregående skoler
Som det går fram av tabellen under, får 1826 elever på videregående skole tilbud om
skolehelsetjeneste fra Bydel Frogner, uten at det ressursmessig tilgodeses gjennom
kriteriesystemet.
Frogners
befolkning
16-18 år
2009
Antall
”gjesteelever”
Elevtall
Skoler i bydelen *
2009
Den franske skole 58
Den tyske skole 24
Handelsgym 821
Hartvig Nissen 630
KG (skal økes til 540) 430
Oslo private gymnas- Vika atrium
(plass til) 175
Wang 513
SUM 2651 825 -1826
*) Tall fra HEV’s nettverksamlinger sept 2010
I videregående skoler konsentreres arbeidet om konsultasjoner og samtaler med enkeltelever,
foreldre og lærere. Noen av ungdommene følges opp av eller henvises til psykolog på helsestasjon
for ungdom
Alle russ får undervisning ved helsesøster i forbindelse med russefeiring; grenser, alkohol og rus,
prevensjon, kjønnssykdom, voldtekt, ta vare på hverandre osv.
Et helsesøsterårsverk har i gjennomsnitt ansvar for 3313 elever i den videregående skole.
Helsestasjon for ungdom
Åpningstiden er 3 timer hver uke. Da er lege, psykolog og 2 helsesøstre tilstede.
Antall konsultasjoner i 2010 var 1132; 749 til helsesøster, 245 til lege og 138 til psykolog.
Ungdommene kommer først og fremst for prevensjonsveiledning og testing av kjønnssykdommer.
Ungdom med psykiske problemer, synes å foretrekke å oppsøke helsepersonell på skolen i stedet
for ved ungdomshelsestasjonen. Vel 70 % av konsultasjonene hos psykolog er ved jenter,
henholdsvis 103 jenter og 35 gutter.
Antall konsultasjoner i 2010 er 1132, antall ungdommer 207. Dette er høyere antall enn i 2009.
Ungdommene kommer først og fremst for prevensjonsveiledning og testing av kjønnssykdommer.
Det kan virke som om de som har psykiske problemer, kommer lettere til helsesøster på skolen.
Mange elever på bydelens skoler, er blitt fanget opp av helsesøster og fått tidlig hjelp av
psykologen på helsestasjon for ungdom.
46

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Fysioterapi- og ergoterapitjenesten for barn og unge
Tjenesten tilstreber å være et lavterskeltilbud for barn og foreldre i bydelen. Barna blir henvist fra
foresatte, helsesøster, lege, barnehage, skole, samt 2.- og 3. linjetjenesten.
Økt antall fødsler har ført til flere henviste barn. Fysioterapi- og ergoterapitjenesten har utarbeidet
henvisningsrutiner og klar prioriteringsliste for henvisninger, hvor barn med habiliteringsbehov
har høyeste prioritert.
Fysioterapeutene ønsker å legge forholdene til rette for at barn skal kunne være mer fysisk aktive i
hverdagen, og er i gang med inspirasjonskurs for ansatte i barnehagene.
Ut fra fjorårets erfaringer med tverrfaglig samarbeidsprosjekt ”Ressursuker” ved Bygdøy skole, er
det startet ressursuke ved flere barneskoler i bydelen. Dette arbeidet videreføres i 2011.
Erfaringene er at arbeidet med ressursuker bedrer det tverrfaglige samarbeidet, fagpersoner klarer
å fange opp de barna som trenger ekstra tilrettelegging på et tidlig tidspunkt, og utløser positive
tiltak for å fremme god fysisk og psykisk helse.
Pedagogisk fagteam
Pedagogisk fagteam vurderer, tilrettelegger og koordinerer tiltak og ekstra ressurser til barn med
nedsatt funksjonsevne i førskolealder. Pedagogisk fagteam har også ansvar for å tilrettelegge og
koordinere statstilskuddet ”tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen hos minoritetsspråklige i
alderen før skolestart”.
Allmennpedagogiske styrkingsmidler er utløst av statstilskuddet til drift av barnehagene. Det
utgjør 10 %, og er øremerket barn med spesielle behov.
Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, § 5-7 i Opplæringsloven, utløser rett til
direkte hjelp ut fra en sakkyndig vurdering av Pedagogisk psykologisk tjeneste. Dersom PPT
konkluderer med behov for enkeltvedtak etter § 5-7, skisseres omfanget av hjelpebehovet ut fra en
ramme med et timeintervall på 3 timer, for eksempel 1-3 timer, 5-7 timer eller 19-21 timer. Et
enkeltvedtak kan variere fra 1 time til 21 timer i uken. Den øverste delen av rammen gjelder barn
med alvorlige forstyrrelser. Dersom et barns behov for direkte hjelp anslås av PPT til 5-7 timer,
må eksakt timetall være innenfor denne rammen.
Flere barn i barnehagene, fører til flere henvendelser til pedagogisk fagteam. Fritt barnehagevalg,
fører også til flere samarbeidspartnere i andre bydeler og mer kjøp og salg av tjenester.
Barnehabilitering og tjenester til barn med spesielle behov.
Hver bydel skal ha en koordinerende enhet for habilitering.
Helsestasjonen har sett behov for å bedre overgangen fra barnehage til skole samt sikre en god
overgang fra barnehabilitering til voksenhabilitering ved fylte 18 år. Helsestasjonen har utpekt en
kontaktperson for habilitering ved helsestasjonen. Kontaktpersonen skal sikre en fordeling av
koordinatoransvar mellom de ulike faggruppene, samt sikre prosessen ved overføring fra barnehage
til skole. Ved nye henvendelser om ansvarsgrupper hvor det tidligere ikke er kontakt med
fagpersoner ved helsestasjonen eller ved nyinnflytting til bydelen, går henvendelsen til
kontaktpersonen.
Det er en utfordring at mange habiliteringsbarn bor i bydelen og går i spesialbarnehager eller
spesialklasser i andre bydeler. Bestillerkontoret har koordineringsansvar når de er ”tungt inne”,
for øvrige brukere har helsestasjonen ansvar.
Oversikt over ansvarsgrupper i regi av helsestasjonen pr.31.12.2010
47

Koordinator i
ansvarsgruppe
Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Antall Har IP Takket
nei til IP
Pedagogisk fagteam 2 1
Styrer i barnehage
Ikke bestemt enda 2 1
Helsesøster-helsestasjon 6 2 2
Helsesøster-skolehelse 20 12 5
Fysio helsestasjon 9 3 2
Fysio skolehelse 6 3 1
Ergo barn 0-18 år 8 6
Sum 53 26 12
Bydelens måltall/resultat for: FO2 Helsestasjon
2010
Dekningsgrad vedr
svangerskapsomsorg i forhold til antall fødsler
Dekningsgrad for hjemmebesøk – nyfødte
Førstegangsfødende
Flergangsfødende
Dekningsgrad for individuell plan – de som har en
ansvarsgruppe helsestasjon
Dekningsgrad for basisundersøkelse – 1.klasse
grunnskole
Dekningsgrad for ”bli-kjent grupper” - 8.klasse
grunnskole
Dekningsgrad for individuell plan – de som har en
ansvarsgruppe skolehelsetjenesten
Resultat
2008
.
61,1 %
71,6 %
79,9 %
19,6 %
.
63 %
84,1 %
43 %
.
85 %
Resultat
2009
72,4 %
65.9 %
79,6 %
36,1 %
37,4 %
97,3 %
40,8 %
76,6 %
Måltall
2010
.
80 %
90 %
90 %
50 %
.
80 %
90 %
90 %
.
80 %
Resultat
2010
64,9 %
71,3 %
83 %
42,1 %
26,3 %
86,8 %
85,4 %
61,7 %
3.5.4 Hovedoversikt økonomi FO2B- netto driftsutgifter
3.4.4 Hovedoversikt Økonomi FOB - netto driftsutgifter
Tall i 1000 kr.
Netto driftsutgifter pr.
KOSTRA-funkjon
Regnskap
2009
Oppr.
Budsjett
2010
Regulert
budsjett
2010
Regnskap
2010
Avvik reg.bud /
regnskap 2010
222 Skolelokaler og
skoleskyss 18
231 Aktivitetstilbud for
barn og unge 6 631 6 701 8 925 5 605 2 689
232 Forebygging -
skole- og
helsestasjonstjeneste 11 380 12 026 12 026 12 690 -664
244 Barneverntjeneste 8 467 9 529 9 560 8 935 624
251 Barneverntiltak i
familien 4 825 6 450 6 450 4 930 1 520
48

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
252 Barneverntiltak
utenfor familien 22 142 22 982 26 008 27 508 -1 500
Sum netto utgifter *) 53 501 57 688 62 338 59 669 2 669
*) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1.B
Bydelens vurderinger:
Helsestasjonen har et bedre resultat enn regnskapet viser her. Fysioterapeutene rapporteres på
KOSTRAfunksjon 241 og viser resultatet +0,25 mill. Faktisk resultat for helsestasjonen blir et
merforbruk på i overkant 0,4 mill. Dette er i samsvar med aktivitet, da ledige lønnsmidler i
administrasjonen er brukt til en helsesøsterstilling. Barnevernet har totalt sett gått med et
mindreforbruk på 0,6 mill. Tilskudd til mindreårige flyktninger samt mer i kompensasjon til dyre
plasser enn forutsatt, gir et bedre resultat enn forutsatt. Øremerkede midler utgjør 2,5 mill og
relaterer seg til ungdomstiltak KOSTRAfunksjon 231.
3.5.5 Måltall for tjenesteproduksjon
Obligatoriske måltall for
funksjonsområde 2B - Barnevern
Resultat
2008
Resultat
2009
Måltall
2010
Resultat
2010
Avvik
resultat -
måltall
Andel avsluttede undersøkelser innen 3
mnd. 99 % 100 % 100 % 99 % -1%
Andel avsluttede undersøkelser innen 6
mnd. 100 % 100 % 100 % 100 % -
Antall gjennomførte tilsynsbesøk pr
fosterbarn under 18 år hvor Oslo har
plasseringsansvaret*) 4 3,5 4 3,6 0,4
Antall gjennomførte tilsynsbesøk pr
fosterbarn under 18 år hvor Oslo har
tilsynsansvaret*) 4 3,4 4 3,8 0,2
Antall gjennomførte oppfølgingsbesøk pr
fosterbarn 4 3,9 4 3,9 0,1
Obligatoriske nøkkeltall for
funksjonsområde 2B – Barnevern
Resultat
2007
Resultat
2008
Resultat
2009
Resultat
2010
Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år –
barneverntjenesten 6 7 6 7
Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) pr
barn i barnevernet* 191 177 184 211
Brutto driftutgifter pr barn (f. 244) 46 45 39 39
Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig
familie (f. 251) 45 43 34 35
Brutto driftsutgifter pr barn utenfor
opprinnelig familie (f. 252)* 398 385 461 466
Kilde SSB/KOSTRA – barnevern, bydel – nivå 2. Nøkkeltall over gjennomsnitt for bydelene.
medregnet samtlige utgifter og derfor ikke sammenlignbart med andre kommuner som kun betaler egenandel
til staten for institusjonsplasser.
Bydelens vurderinger:
49

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Barnevernet har hatt et utfordrende år. Antall meldinger har økt med 29 % fra 2009, mens antall
undersøkelser har økt med 12 %. Som det fremgår er det en større andel saker som ender opp uten
tiltak.
FUNKSJONSOMRÅDE 3: PLEIE OG OMSORG
3.6.1 Ansvarsområde
FO 3 Pleie og omsorg omfatter aktivisering og servicetjenester til eldre og funksjonshemmede,
pleie og omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon, praktisk bistand, hjemmesykepleie og
annen hjelp til hjemmeboende samt transport for funksjonshemmede.
3.6.2 Hovedmål
Tjenesten til eldre og funksjonshemmede skal tilrettelegges slik at den enkelte i størst mulig grad
kan bevare sin selvstendighet og selvhjulpenhet. Det skal finnes et differensiert tjenestetilbud som
kan skreddersys til den enkelte, og der medbestemmelse og valgfrihet er i fokus.
3.6.3 Situasjonsbeskrivelse
Bestillerkontoret styrer store deler av bydelens utgifter ved sin tilmåling av og vedtak om pleieog
omsorgstjenester, skal omsettes til utøvende virksomhet i praktisk bistand, hjemmesykepleie,
institusjoner, boliger med heldøgns omsorg og pleie m.m.
A Sykehjemsplasser
Institusjonsplasser som bydelen betaler for:
Sum Total
Bydel Frogner 0-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år + ≥67 år
Resultat
31.12.07 42 481 523
Resultat
31.12.08 39 86 209 182 477 516
Resultat
31.12.09 41 80 209 191 480 521
Resultat
31.12.10 43 81 205 201 487 530
Bestillerkontoret samhandler tett med sektorsykehuset for å legge forholdene best mulig til rette
ved enhver utskrivning til hjemmet eller institusjon.
Mer effektiv medisinsk behandling og omlegging av spesialisthelsetjenesten har redusert
liggetiden i sykehus.
Viktig for måloppnåelsen blir innsatsteamets ekstraordinære innsats ved utskrivning fra
sektorsykehuset. Innsatsteamet arbeider uten vedtak, og representerer det ekstra som gjør at
pårørende og pasienter opplever trygghet ved utskrivninger, slik at man som hovedregel skal
50

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
kunne utskrives fra sykehus til hjemmet, uten å gå veien om institusjonsplass. Økonomiske
resultater beror på at innsatsen gir en reell reduksjon i vedtak om sykehjemsplasser.
Utskrivningklare somatiske pasienter, Diakonhjemmets sektor, gjennomsnittliggetid > 7 dager,
pr uke:
Uke Frogner Ullern Vestre Aker SUM
40 3,9 13,3 2,0 19,1
41 8,1 14,0 0,7 22,9
42 8,0 9,3 2,0 19,3
43 3,4 8,0 3,4 14,9
44 6,3 5,6 0,9 12,7
45 8,0 2,9 0,9 11,7
46 4,6 4,7 3,9 13,1
47 7,6 4,3 6,7 18,6
48 6,4 4,0 7,7 18,1
49 2,4 3,0 7,1 12,6
50 0,4 1,6 5,4 7,4
51 1,1 1,4 2,6
52 2,0 0,4 3,0 5,4
Utskrivningklare somatiske pasienter, Diakonhjemmets sektor, gjennomsnittliggetid > 10 dager,
pr uke:
Uke Frogner Ullern Vestre Aker SUM
40 2,9 12,4 2,0 17,3
41 2,4 10,3 0,7 13,4
42 1,0 5,4 0,4 6,9
43 2,0 4,0 1,0 7,0
44 4,0 2,0 0,3 6,3
45 4,4 0,9 5,3
46 2,3 1,7 0,7 4,7
47 3,1 2,9 2,0 8,0
48 2,1 2,1 4,0 8,3
49 0,6 2,1 5,3 8,0
50 1,6 4,4 6,0
51 1,1 1,3 2,4
52 0,4 1,0 1,4
Helse- og velferdsetaten internfakturerer bydelen med 2000 kr pr døgn fra 8. døgnet etter at
sykehusene har definert en pasient som utskrivningsklar.
Fra 11. døgn faktureres bydelen 2000 kr pr døgn, fordelt med 1600 kr/døgn til helseforetakene og
400 kr/ døgn til Helse- og velferdsetaten.
Det har vært små endringer i eldrebefolkningen det siste året, med noenlunde uendret press på
institusjonsplassene sammenlignet med foregående år. Det er pr 31.12.10 innvilget 183
sykehjemsplasser.
Avgang ved sykehjemmene har vist kraftige svingninger:
Avgang pr. 1.12.07: 204, og med tilsvarende frigjøring for inntak av beboere.
Avgang pr. 1.12.08: 143
Avgang pr. 1.12.09: 128
51

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Avgang pr. 31.12.10: 156
Gjennomsnittlig avgang pr måned i 2007 var 22;
i 2008: 13; i 2009: 11,6 og i 2010: 13..
Ved vurdering av behovet for institusjonsplasser for eldre, legger en til grunn at bydelen har
behov for den samme andel plasser i hver aldersgruppe som Oslo-gjennomsnittet. Videre legger
en til grunn samme brukerrate som gjennomsnitts-Oslo pr 31.12.09.
Antall institusjonsplasser
Oslo 0- 67-
66år 79år
80-
89år
90
år+
Dekningsgrad
I alt Oslo 0-
66år
67-79 80-
89år
01.01.08 600 880 2370 1524 5374 01.01.08 0,12 2,42 12,13 36,78 0,96
01.01.09 603 814 2287 1524 5228 01.01.09 0,12 2,25 11,98 35,50 0,91
01.01.10 607 787 2195 1532 5121 01.01.10 0,12 2,14 11,74 34,79 0,87
Frogner 0- 67- 80- 90 I alt Frogner 0- 67- 80- 90år I alt
66år 79år 89år år+
66år 79år 89år +
01.01.08 42 82 219 180 523 01.01.08 0,10 2,41 12,95 35,71 1,10
01.01.09 39 86 209 182 516 01.01.09 0,09 2,53 12,49 35,07 1,05
01.01.10 41 80 209 191 521 01.01.10 0,09 2,28 12,64 36,80 1,03
31.12.10 42 81 206 201 530 31.12.10 0,09 2,31 12,46 38,73 1,05
B Hjemmebaserte tjenester
I de nedenstående tabeller framgår brukertall hjemmetjenester:
90år
+
Brukere av hjemmetjenester - Bare hjemmesykepleie. Inkl service- og
omsorgsboliger, boliger for psyk. utv. hemmede
Bydel Frogner < 67 år 67-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år + SUM
31.12.2008 133 42 34 31 24 264
31.12.2009 127 53 39 35 20 274
31.12.2010 112 44 38 44 21 259
Brukere av hjemmetjenester - Bare praktisk bistand. Inkl service- og
omsorgsboliger, boliger for psyk utv.hemmede
Bydel Frogner < 67 år 67-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år + SUM
31.12.2008 125 153 142 146 103 669
31.12.2009 131 144 127 143 100 645
31.12.2010 125 148 130 130 100 633
Brukere av hjemmetjenester – Begge tjenester. Inkl service- og omsorgsboliger,
boliger for psyk utv.hemmede
Bydel Frogner < 67 år 67-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år + SUM
31.12.2008 89 76 55 91 95 406
31.12.2009 96 98 69 102 100 465
31.12.2010 97 110 75 92 100 474
- Praktisk bistand / hjemmehjelp:
I
al
t
52

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Praktisk bistand er konkurranseeksponert gjennom brukervalgsordningen. Prismodellen ligger
som grunnlag i brukervalgsordningen og sikrer at kommunal og privat leverandør drifter med
samme kostnad pr vedtakstime pr bruker. Så sant den kommunale hjemmehjelpen drifter med en
fastsatt kostnad pr. time, vil den avgjørende kostnadsfaktoren være hvor mange vedtakstimer som
innvilges av bestillerkontoret.
Som en overordnet strategi har praktisk bistand et godt samarbeid med bydelens bestillerkontor og
den kommunale leverandøren av hjemmesykepleie. Dette skal gi bydelens brukere en velordnet
og helhetlig hjemmetjeneste. Andelen brukere av praktisk bistand som benytter private
leverandører, har økt fra 24,6 % i 2009 til 29 % pr. desember 2010.
Praktisk bistand har sterkt fokus på å sikre at brukerne får færrest mulig forskjellige hjelpere å
forholde seg til. Stram oppfølging av primærkontaktsystem innebærer at alle brukere har en fast
hjemmehjelp. Er hjemmehjelpen syk, sørges det for at en vikar som er kjent, utfører oppdraget.
Tjenesten er i 2010 etablert som fire selvstendige tjenestesteder. To av områdene har flyttet basen
ut fra Sommerrogaten 1 til lokaler i det geografiske området de betjener. Det innebærer en
samlokalisering med hjemmesykepleien i samme området.
Brukervalg - antall brukerne pr leverandør pr bydel
Rapport fra Helse- og velferdsetaten ved utgangen av hver måned
Måned: Desember 2010
Alna
Bjerke
Frogner
Gamle Oslo
Grorud
Grünerløkka
Nordre Aker
Nordstrand
Sagene
St.H.haugen
Stovner
S.Nordstrand
Ullern
Vestre Aker
Østensjø
Bydel/leverandør:
Sum
Bydelens egen utfører 656 555 706 449 476 717 659 737 651 333 389 323 340 311 1184 8486
Hjtj. for døve og døvblinde 5 0 1 2 1 3 1 2 3 5 0 0 1 2 1 27
ASOR AS 38 23 15 26 7 12 2 33 16 15 6 1 19 34 25 272
Attendo Care AS 14 11 2 12 1 9 4 33 13 99
Carema Omsorg AS 45 33 20 197 19 4 62 45 425
City Maid AS 44 34 48 26 36 10 45 39 17 31 26 22 42 169 55 644
Kamfer AS 31 14 2 7 14 3 27 10 5 13 126
Omsorg og Helse AS 4 4 37 4 1 2 12 61 6 8 2 6 76 63 0 286
Omsorgsspesialisten AS 50 50
Oslo Helse og Omsorg AS 40 18 35 18 33 6 14 22 19 11 31 19 20 23 20 329
Prima Omsorg AS 9 7 19 24 16 12 17 17 121
Seniorstøtten AS 9 16 8 5 6 3 0 11 1 0 10 2 4 8 16 99
Total Helseservice AS 21 1 5 3 8 7 11 56
Sum komm.utfører 661 555 707 451 477 720 660 739 654 338 389 323 341 313 1185 8513
Sum private utførere 203 102 289 93 102 38 129 392 82 109 91 50 198 425 204 2507
Sum alle utførere 864 657 996 544 579 758 789 1131 736 447 480 373 539 738 1389 11020
53

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Rød boks betyr at leverandøren ikke tilbyr tjeneste i denne bydelen
Prosent private 23,5 15,5 29,0 17,1 17,6 5,0 16,3 34,7 11,1 24,4 19,0 13,4 36,7 57,6 14,7 22,7
Total vedtakstid alle brukere ved utgangen av måneden:
Kommunal 3306 2883 7694 2306 3447 3558 3817 4048 4272 1552 2975 2369 3302 1300 6304 53133
Privat 1056 470 3282 654 536 210 572 1858 910 455 489 490 2138 2372 1643 17135
Sum vedtakstid 4362 3353 10976 2960 3983 3768 4389 5906 5182 2007 3464 2859 5440 3672 7947 70268
Prosent private 24,2 14,0 29,9 22,1 13,5 5,6 13,0 31,5 17,6 22,7 14,1 17,1 39,3 64,6 20,7 24,4
Gjennomsnittlig vedtakstid pr bruker/måned:
Kommuale leverandører 5,0 5,1 10,5 5,1 7,1 4,6 5,5 5,3 6,5 4,6 7,4 7,1 9,4 4,1 5,2 6,2
Private leverandører 5,1 4,4 11,6 7,0 5,2 5,2 4,3 4,4 11,0 4,2 5,2 9,5 10,5 5,3 8,0 6,7
Oppgitt i timer og minutter pr. måned
- Hjemmesykepleie:
Hjemmesykepleien i Frogner bydel har lagt til rette for innføring av fritt brukervalg gjennom
driftsstyring med utgangspunkt i finansieringsmodellen for fritt brukervalg. Fokus har vært på
dokumentasjonspraksis, endring av turnus, større grad av spisskompetanse og fast personell pr.
bruker. Etter omorganisering og omhjemling av vedtak, har antall brukere og vedtak gått ned.
Hjemmesykepleien har fått en tydeligere sykepleierfunksjon og antall ansatte på hvert av de
geografiske områdene er redusert.
Tjenestelederne har fått et bedre utgangspunkt til å utøve sin lederrolle og sikre kvalitet på
tjenesten, heri vektlegges et godt samarbeid med praktisk bistand og bestillerkontoret. Ergoterapi
og palliativ sykepleier er organisatorisk lagt til bestillerkontoret.
Hjemmesykepleien har fokus på kvalitetsmessig gode tjenester, på riktig nivå og til riktig tid til
alle brukere. Det er et hovedsatsingsområde å redusere antall forskjellige hjelpere til den enkelte
bruker. Organiseringen ivaretar et velfungerende primærkontaktsystem.
Hjemmesykepleien har tatt i bruk håndholdte terminaler som inneholder pasientopplysninger,
beskrivelse av oppdragene, tilgang til pasientjournal mv. Det medfører at tjenesteutøveren kan
skrive rapport og gi beskjeder gjennom Gerica før de forlater brukeren. Det gir økt
kvalitetssikring samt en effektivisering av tjenesten.
3.6.4 Hovedoversikt økonomi FO3 – netto driftsutgifter
3.5.4 Hovedoversikt økonomi FO3 - netto driftsutgifter
Tall i 1000 kr.
Netto driftsutgifter pr.
KOSTRA-funksjon
Regnskap
2009
Oppr.
Budsjett
2010
Regulert
budsjett
2010
Regnskap
2010
Avvik reg.bud/
regnskap 2010
234 Aktivisering og
støttetjenester ovenfor
eldre og
funksjonshemmede 23 817 28 912 29 407 26 440 2 967
54

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
253 Pleie, omsorg, hjelp
og rehabilitering i
institusjon 279 792 267 921 267 921 275 809 -7 888
254 Kjernetjenester
knyttet til pleie, omsorg,
hjelp til hjemmeboende 181 377 181 540 183 766 195 839 -12 073
733 Transport
(ordninger) for
funksjonshemmede 10 968 11 318 11 318 12 096 -778
Sum netto utgifter *) 495 953 489 691 492 412 510 184 -17 772
*) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1.B
Bydelens vurderinger:
Resultatet på KOSTRAfunksjon 234 gir et mindreforbruk. Dette skyldes feilbudsjettering av
brukere på VTA (varig tilrettelagt arbeid). Det er budsjettert med midler på 234 mens utgiftene er
postert på 273.
Samlet har 253 Institusjon gått med et merforbruk. Bydelen har brukt i gjennomsnitt 19 flere
institusjonsplasser enn budsjettert som gir et merforbruk på 12,0 millioner kroner. Som følge av
flere institusjonsplasser øker vederlagsinntektene. Dette gir en merinntekt på 4,0 millioner kroner.
254 Pleie og omsorg i hjemmet har totalt et merforbruk på 12,6 millioner kroner.
Hjemmesykepleien har driftet med en lavere pris enn budsjettert, men antall utførte timer har
ligget ca 29 % høyere enn budsjettert. Praktisk bistand har samme resultat, lavere pris og med et
timeantall som ligger 24 % høyere.
733 TT-ordningen er vanskelig å forutse resultatet da dette beror på bruken av TT-kort og ikke
innvilgede turer. De månedlige utgiftene varierer fra 0,6 millioner kroner til 1,0 millioner kroner.
Øremerkede midler utgjør 1,0 mill.
3.6.5 Måltall for tjenesteproduksjon
Obligatoriske måltall for
funksjonsområde 3 - Pleie og omsorg
Resultat
2008
Resultat
2009
Måltall
2010
Resultat
2010
Avvik
resultat -
måltall
Brukertilfredshet i hjemmetjenesten -
andel fornøyde brukere 76 % 88 % > 80 % 90 % 10 %
Obligatoriske lokale måltall i bydelsbudsjettene.
Måltall i bydelsbudsjettene – FO 3 Pleie og omsorg
Resultat
2008
Resultat
2009
Måltall
2010
Resultat
2010
Andel innbyggere 66 år og under år som mottar
hjemmetjenester 2) 0,8 % 0,8 % 1 % 1 %
Andel innbyggere 67-79 år som mottar hjemmetjenester
per 31.12 2) 7,9 % 8,4 % 7,4 % 9 %
Andel innbyggere 80-89 år som mottar hjemmetjenester
per 31.12 2) 29,5 % 31,2 % 26 % 31 %
Andel innbyggere 90 år og over som mottar
hjemmetjenester per 31.12 2) 42,5 % 42,4 % 36,3 % 43 %
55

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Andel innbyggere 67-79 år som er beboere i institusjon
per 31.12 1) 2,7 % 2,3 % 2,3 % 2,3 %
Andel innbyggere 80-89 år som er beboere i institusjon
per 31.12 1) 12,2 % 12,6 % 12 % 12,5 %
Andel innbyggere 90 år og over som er beboere i
institusjon per 31.12 1) 37,1 % 36,8 % 35,5 % 38,7 %
Bydelens vurderinger:
Den høye aktiviteten på pleie og omsorg gir seg utslag både i måltall/resultat og
budsjett/regnskap.
3.7 FUNKSJONSOMRÅDE 4: ØKONOMISK SOSIALHJELP
3.7.1 Ansvarsområde
Lov om sosiale tjenester, § 1-1, lovens formål:
a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt
likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer
b) å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og
meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
§ 3-4, boliger til vanskeligstilte:
Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine
interesser på boligmarkedet, herunder bolig med særskilt tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak
for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.
Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere:
trådte i kraft den 01.09.04. Kommunene pålegges å arrangere et toårig kvalifiserings- og
integreringsprogram, på fulltid (normal arbeidsuke) for nyankomne innvandrere.
Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen § 1:
Formålet med loven er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den
enkeltes og arbeidslivets behov, og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av
arbeidsmarkedsloven, folketrygdeloven, sosialtjenesteloven og andre lover som forvaltes av
arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte
mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og
aktiv virksomhet.
3.7.2 Hovedmål
Skape et inkluderende Oslo som gir muligheter for alle og å bekjempe fattigdom og sosial
eksklusjon. Arbeide for at flest mulig av sosialhjelpsmottakerne skal få mulighet til å ta del i
aktive tiltak og i arbeidslivet, med det mål å bli selvhjulpne. De kommunale bostøtteordningene er
et supplement til statens bostøtteordning, og skal gi økonomisk vanskeligstilte et tilskudd til iå
klare sine boutgifter. Ansvar for behandling av statlige og kommunale støtteordninger, slik at
ordningene kommer innbyggerne til gode.
3.7.3 Situasjonsbeskrivelse
56

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Se kapittel FO1 – Sosiale tjenester.
3.7.4 Hovedoversikt økonomi FO4 – netto driftsutgifter
3.6.4 Hovedoversikt økonomi FO4 - netto driftsutgifter
Tall i 1000 kr
Netto driftsutgifter pr.
KOSTRA-funksjon
Regnskap
2009
Oppr.
Budsjett
2010
Regulert
budsjett
2010
Regnskap
2010
Avvik reg.bud/
regnskap 2010
281 Økonomisk
sosialhjelp 43 807 53 242 53 877 47 600 6 277
Sum FO4 *) 43 807 53 242 53 877 47 600 6 277
*) Tall overføres hovedoversikten, tabell 0.1.B
Bydelens vurderinger:
Bydelen vurderer situasjonen som tilfredsstillende. Økonomisk har NAV holdt seg innenfor
budsjettene for 2010. samtidig har man opprettholdt fokuset på aktive tiltak for brukerne, gjennom
bruk av vilkår, og gjennom bruk av kvalifiseringsprogram, eget sysselsettingstiltak og
tiltakskonsulent.
Antall sosialhjelpsmottakere (KOSTRA bydel nivå 3) 1214
Antall deltakere i introduksjonsordningen 31.12. (årsstatistikk) 47
Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet 31.12. (Questback) 101
Utbetalt sosialhjelp (funksjon 281 brutto utgift i 1 000 kr.) 52 771
Utbetalt introduksjonslønn (funksjon 275 art 1089 i 1000 kr.) 5 475
Utbetalt kvalifiseringsstønad (funksjon 276 art 1089 i 1000 kr.) 15 306
Bydelens vurderinger:
Se over
3.8 OMSTILLINGS- OG EFFEKTIVISERINGSTILTAK, STØRRE PROSJEKTER
ANSKAFFELSER og kvalitetssikring
Bydel Frogner arbeider metodisk på anskaffelsesområdet. Det er av avgjørende betydning at
arbeidet gis en profil som legger vekt på alle elementene i anskaffelsesprosessen, det være seg
bl.a. kontraktsoppfølging, leverandørbytte og revurderinger; samt ivaretakelse av den mest
krevende og komplekse dimensjonen: ivaretakelse av den enkelte bruker/pasient inklusive
vedkommendes pårørende/familie ved anskaffelser på psykiatri, pleie- og omsorgsfeltet.
Bydelen har gjennomført anbudskonkurranser på tjenester innen psykiatrifeltet, tjenester til sterkt
psykisk utviklingshemmede, samt ekstra ressurskrevende brukere med ulike tilgrunnliggende
årsaker. Erfaringer en har gjort med anskaffelser på disse områdene viser at markedet byr på
betydelig kompetanse og på tjenester av meget høy kvalitet, og hvor en har sett muligheter til
økonomisk gevinst. Erfaringer tilsier at en i fremtiden må legge betydelig større vekt på de
spesielle utfordringer anbudskonkurranser representerer for den enkelte bruker, i forhold til
pårørende, familie og verge. Ved revurderinger, utløsing av opsjoner, leverandørskifte må en også
i større grad hensynta de bånd som er etablert i brukerrelasjonen med eksisterende/”tapende”
57

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
leverandører i anskaffelsesprosessene. Resultatoppnåelse i disse anskaffelsene avhenger av
vellykket samhandling med og ivaretakelse av bruker/pasient, samt av ivaretakelse av nettverket
rundt den enkelte, spesielt ettersom leverandørbytte gjerne utløser flytting av bruker/pasient til ny
bolig. Fremover vil bydelen måtte vinkle sitt anskaffelsesarbeid basert på disse erfaringer, i det
disse utfordringene må hensyntas i hele anskaffelsesprosessen, og hvor det relasjonelle elementet
til aktørene i anskaffelsene får sterkt fokus. Erfaringene viser at helt sentralt for måloppnåelse er
kompetanse innen helse-/sosialfag, spesielt psykiatri; videre må denne kompetansen forankres
allerede under anskaffelsens første fase, slik at brukere og pasienter som mottar private tjenester
opplever hjelp og bistand av kompetent personell i anskaffelsesprosessens alle faser. Arbeidet
organiseres med klare ansvarslinjer og innbakte kontrollmekanismer i tråd med disse erfaringene.
Det er gjennomført anbudskonkurranse i forbindelse med åpning av Tinkern barnehage og
Solbærtorvet barnehage. Anskaffelsen på Solbærtorvet ble avlyst da tilbudene hadde
forutsetninger knyttet til dekning av husleieelementet som ikke kunne imøtekommes. Driften av
Tinkern barnehage ble tildelt Kanvas, men regelverket knyttet til likebehandling av kommunale
og ikke-kommunale barnehager medfører at det ikke gir økonomisk uttelling.
4 UTKVITTERING AV BYSTYRETS VERBALVEDTAK OG MERKNADER
Merknader budsjett 2010
-
Bydelens utkvittering:
Verbalvedtak og flertallsmerknader budsjett 2010
Med hjemmel i forskrift til lov om sosiale tjenester m.v. fastsettes fra og med 01.01.2010
følgende betalingssatser og utgifter for renhold, matlaging m.m.:
Husstandens samlede skattbare
nettoinntekt før særfradrag – i h.h.t.
forskrift til lov om sosiale tjenester
m.v.
Timesats i
kroner
Utgiftstak i kroner
(timer)
Inntil 145 761 (under 2 G) 20 1 800 (90 timer)
Fra 145 762 (2-3 G) 50 4 500 (90 timer)
Fra 218 643 (3-4 G) 125 11 250 (90 timer)
Fra 291 524 (over 4 G) 215 19 350 (90 timer)
*) Inntektsgruppene justeres i samsvar med endringer i Folketrygdens grunnbeløp pr. mai 2010.
(H2)
Bydelen foretar fakturering av egenbetaling i henhold til vedtak.
Egenbetaling for trygghetsalarm
Husstandens samlede skattbare
nettoinntekt før særfradrag – i henhold
til forskrift til lov om sosiale tjenester
mv.
Månedssats
kroner
58

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Fra 218 643 (over 3 G) 185
*) Inntektsgruppene justeres i samsvar med endringer i Folketrygdens grunnbeløp pr. mai 2010.
(H3)
Bydelen foretar fakturering av trygghetsalarm i henhold til vedtak.
Valgfri innkreving av egenbetaling for trygghetsalarm
Bydelene gis fullmakt til å avgjøre hvorvidt de vil la være å innkreve egenandeler på
Trygghetsalarm. (H4)
Bydelen foretar fakturering av trygghetsalarm i henhold til (H3)
Veiledende normer for økonomisk sosialhjelp til livsopphold pr. mnd. justeres med 2,4 %
(deflator), og vil for 2010 fastsettes slik:
Enslige aleneboende 5 521
Ektepar/samboere 8 667
Enslige forsørgere 6 287
Barnetillegg 0-10 år 1 242
Barnetillegg 11-18 år 1 648
Unge hjemmeboende 18-23 år 1 648
(H6)
Bydelen forholder seg til gjeldende normer.
For brukere av transporttjenesten for forflytningshemmede mellom 6 og 67 år settes
kvoten til 150 reiser pr. år. For brukere som for første gang søker etter 1. juli settes kvoten
til 75 fritidsreiser første året. (S3)
Bydelen ivaretar dette i henhold til vedtak.
For primærbrukere av transporttjenesten for forflytningshemmede over 67 år som er blinde eller
svaksynte eller spesialbilbrukere gis en kvote på 150 fritidsreiser pr. år. For primærbrukere som
for første gang søker etter 1. juli, settes kvoten til 75 fritidsreiser første året. (S4)
Bydelen ivaretar dette i henhold til vedtak.
For brukere av transporttjenesten for forflytningshemmede over 67 år som ikke er blinde
eller svaksynte, settes kvoten for fritidsreiser til 50 reiser pr. år. For brukere som for første
gang søker etter 1. juli settes kvoten til 25 fritidsreiser første året. (S5)
Bydelen ivaretar dette i henhold til vedtak.
Egenandel innenfor Oslos grense for turer innen transporttjenesten for forflytningshemmede
settes til kr 30 for voksne og kr 15 for barn under 18 år. (S7)
Bydelen ivaretar dette i henhold til vedtak.
Egenandel for transporttjenester for reiser til arbeid og dagsentra for forflytningshemmede
59

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
over 16 år settes til kr 315 pr. måned. (S8)
Bydelen ivaretar dette i henhold til vedtak.
Transporttjenesten for forflytningshemmede – prøveprosjekt i bydelene
Nordstrand og Østensjø
Egenandelen for forflytningshemmede kan i prøveprosjektperioden differensieres i
prisintervallet 20-30 kr for voksne og 10-15 kr for barn under 18 år. (S9)
Bydelen ivaretar dette i henhold til vedtak.
Alle bydeler skal tilby en seniorveiledertjeneste som har ansvar for å tilrettelegge systematisk
oppsøkende virksomhet og gjennomføre forebyggende hjemmebesøk hos alle over 80 år som ikke
er i kontakt med kommunens tjenester. I tillegg skal det vurderes om andre målgrupper er aktuelle
for dette. Bydelenes seniorveiledertjeneste bør samarbeide med seniorsentrene i bydelene om
oppgaven. (H5/2008)
Bydelen ivaretar dette i henhold til vedtak.
Byrådet bes i samarbeid med bydelene medvirke til at sosialkontorene også legger vekt på barnas
behov for fritidsaktiviteter når de vurderer støtten til barnefamilier. (H24/2008)
Bydelen ivaretar dette.
Bystyret mener eldresentrene er en viktig del av tiltakskjeden for eldre i byen, og ber bydelene
innenfor rammen av de økte økonomiske rammene sørge for at eldresentrene gir alle eldre over
67 år et godt tilbud. (H55/2006).
Bydelen ivaretar dette.
5 SÆRSKILT RAPPORTERING
5.1 TILTAK FOR FORBEDRET SERVICE OVERFOR BRUKERNE
Bydelen har i tråd med et omfattende prosjekt i Oslo kommune i 2010 lagt om maler på internett
for å få et større fokus på tjenester og god informasjon til publikum. Arbeidet vil fortsette i 2011.
Tiltak for å forbedre service overfor brukerne:
Bydelens nettsider er kontinuerlig gjenstand for gjennomgang med tanke på bedre servicetilbud.
NAV Frogner videreførte brukerutvalget som ble etablert i samordningsforsøket i 2004 bestående
av ulike brukerorganisasjoner som sammen med ledelsen av kontoret skal bidra til at NAV
Frogner skal bli best mulig. Arbeidet ledes av et arbeidsutvalg bestående av en representant fra en
av brukerorganisasjonene sammen med statlig og kommunal NAV-leder av kontoret.
Brukerutvalget hadde tre møter i 2009, og vil fortsette arbeidet i 2010. Brukerutvalget hadde 3
møter i 2010.
Publikums- og brukerundersøkelser 2010
60

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Publikumsundersøkelse NAV Frogner
I 2009 var NAV Frogner en av fire pilotbydeler for en felles brukerundersøkelse blant NAV sine
brukere. Undersøkelsen hadde liten oppslutning, kun 19 % svarte på undersøkelsen. Resultatene
viser at brukerne ved NAV Frogner er blant de mest tilfredse brukerne av de bydelene som er
omfattet av undersøkelsen. Brukerne er mest fornøyd med at de blir behandlet respektfullt,
medarbeiderens pålitelighet, informasjon til brukerne og det fysiske miljøet. Brukerne mener at
NAV Frogner bør forbedre seg når det gjelder tilgjengelighet for brukerne, tjenestene ved
kontoret og brukermedvirkning.
Bydelen mottok resultatene fra publikumsundersøkelsen på nyåret 2010. NAV Frogner vil
sammen med brukerutvalget fortsette arbeidet med å gjøre NAV-kontoret best mulig for brukerne
i 2010, og ta tak i de forhold som kontoret scorer lavt på i undersøkelsen.
Det er gjennomført en postbrukerundersøkelse blant kommunale brukere av NAV-kontoret i 2010.
Resultatet av undersøkelsen viser at NAV Frogners brukere er litt mer tilfreds enn gjennomsnittet
for Oslo kommune, 53 % ved NAV Frogner, mot 52 % for hele Oslo. 61 % av brukerne svarer at
de er litt, eller svært fornøyd, med tjenesten. Måltallet var 70 %
Brukerundersøkelse hjemmetjenesten
Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten ble gjennomført i Oslo i september 2010. Brukerne i Oslo
er jevnt over mer tilfreds enn tidligere, og Bydel Frogners vurderes i undersøkelsen til å ha en
høyere andel av fornøyde brukere enn tidligere. Nivået på helhetlig tilfredshet er stabil for de
fleste bydelene, men i årets undersøkelse er Bydel Frogners score betydelig økt fra året før, slik at
i rangeringen av bydelene plasserer Bydel Frogner seg blant de fem beste. Gjennomgående i hele
Oslo er brukerne som mottar både praktisk bistand og hjemmesykepleie noe mindre tilfredse enn
brukere som kun benytter seg av enten praktisk bistand eller hjemmesykepleie. Brukerne som
mottar praktisk bistand fra private tjenesteleverandører er også jevnt over mer fornøyd enn de som
mottar tjenester fra offentlig leverandører.
Den kommunale hjemmehjelpetjenesten arbeider kontinuerlig med kvalitetsforberedende tiltak for
ytterligere å øke brukertilfredsheten.
5.2 SAKSBEHANDLINGSTID
Bydelen følger veiledende frister i forvaltningsloven. I tråd med forvaltningsloven og rundskriv
20/02, har bydelen rutiner for utsending av foreløpige svar. Bestillerkontoret har utviklet egen mal
for foreløpige svar knyttet til søknad om sykehjemsplass. I NAV kommune tas det månedlig ut
lister hvor restanser gjennomgås og følges opp systematisk.
5.3 TILGJENGELIGHET FOR MENNESKER MED FUNKSJONSHEMMING
Bydel Frogner arbeider aktivt for å fremme universell utforming i organisasjonen.
Gjennomførte tiltak:
- Tilpassing av publikumsmottak i NAV Frogner for rullestolbrukere og synshemmede.
- Installasjon av teleslynge i møterom i Sommerrogaten for personer med høreapparat.
- Nye barnehagebygg har universell utforming i samråd med OBY.
61

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
5.4 TILTAK I OSLO KOMMUNES FOLKEHELSEPLAN
OSCAR lokalmedisinske senter
Friskvern – dagrehabilitering – demenssenter - helseakademi
Motto: " når velferd gjelder "
OSCAR lokalmedisinske senter 7 vil kunne bli et flerbrukssted med aktivitet fra morgen til kveld:
- friskvernsenter for pasientgrupper med særlig risiko for å utvikle sykdom, med tilbud på
morgenen, før dagrehabiliteringssenteret åpner;
- dagrehabiliteringssenter for personer med transportbehov, med målsetting å forebygge/forhindre/utsette
institusjonalisering;
- demenssenter på ettermiddag, lørdag og søndag;
- ”helseakademi” på kveldstid til glede for brukergrupper, interesseorganisasjoner,
pårørendegrupper, pårørendeskole mm.
1. OSCAR friskvern - for pasientgrupper i alle aldre med særlig risiko for å utvikle
sykdom.
Oscar friskvernsenter tar ikke sikte på konkurrere med etablerte helse-/treningsstudio eller
fysikalske institutter, men tar sikte på å rekruttere pasienter bosatt i bydelen som har et spesielt
veilednings- og treningsbehov, rekruttert gjennom og i samarbeid med fastleger og
Diakonhjemmets poliklinikker og basert på vedtak fra Bestillerkontoret.
Det foreligger god dokumentasjon på effekten av sunt kosthold, økt fysisk aktivitet og røykeslutt
knyttet til forebygging og behandling av de livsstilssykdommer som OSCAR friskvern vil rette
seg inn mot. Friskvernsenterets tilbud vil henvende seg til deltakere i forkant av, i stedet for, og
etter opphold i spesialisthelsetjenesten. Det kan for eksempel være tilbud til overvektige,
diabetikere, postinfarct/hjerte-kar, KOLS-pasienter, psykiatri, reumatikere, og mange flere
grupper.
2. OSCAR dagrehabilitering
Brukergruppen vil i hovedsak være hjemmebundne brukere i behov for spesialtransport.
Forventede helseeffekter vil være at brukerne skal fungere best mulig i sitt eget hjem, med
siktemål å forebygge institusjonsinnleggelse gjennom fysisk aktivitet og trening i dagliglivets
gjøremål. Erfaringen tyder på at fokus på utskrivningssituasjonen under sykehusopphold, og
forsterket innsats fra hjemmetjenesten, ergo-/fysioterapeuter og øvrige aktører de første dagene
etter hjemkomst, minimaliserer risikoen for unødvendige sykehjemsplasseringer og reduserer
sjansen for reinnleggelser på sykehus blant eldre.
I takt med kortere liggetid på sykehus og overføring av tyngre rehabiliteringsoppgaver til
1. linjetjenesten, er bydelens søknadskontor/innsatsteam og sektorsykehus i behov for
omfordeling av ressurser innen avtalefysioterapi i retning hjemmebundne brukere med redusert
funksjonsevne. Det foreslås at ledigstilte fysioterapiressurser omprioriteres/øremerkes
dagrehabilitering i samhandling mellom innsatsteam/ sektorsykehus, for å sikre optimalt behandlingstilbud
ved utskrivninger. Dette vil kunne gi kvalitetsforbedring i utskrivningssituasjoner og
vil også minimalisere risikoen for unødvendige institusjonsplasseringer og redusere sjansen for
reinnleggelser blant eldre.
7 Oscarsgate 36 eies av Nasjonalforeningen, samlet leieareal 565 kvm beliggende i 1. etasje, med lett
tilgang fra gateplan for funksjonshemmede. Lokalene er hensiktsmessige og geografisk sentralt plassert i
bydelen.
62

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Vedtak om rehabiliteringstilbud fattes av Bestillerkontoret. Bydel Frogner drifter senteret i
egen regi, i samhandling med Diakonhjemmets sykehus og bydelens avtalefysioterapeuter.
3. OSCAR demenssenter
Demens kan arte seg på flere måter, men felles er at demens gir varig svekkelse, med symptomer
som dårlig hukommelse, redusert orienteringsevne, problemer med daglige gjøremål og
personlighetsendringer. Den som rammes får vanskeligheter med å uttrykke seg og utføre
praktiske oppgaver. Forløpet varierer fra person til person. Dagens seniorsentre er verken innrettet
for eller har fokus på denne voksende gruppen eldre.
Et samarbeid mellom bydelen, Diakonhjemmets sykehus og Nasjonalforeningen for
folkehelsen, som besitter en betydelig kompetanse på dette feltet, vil kunne gi et demenssenter et
”evidencebasert” innhold av hukommelses-/erindringstilpassede tilbud og behandlingsopplegg.
Tilbudet forutsettes å være åpent for alle demente og deres pårørende bosatt i bydelen, og vil i en
oppstartsperiode ikke omfattes av vedtak fra Bestillerkontoret. Det forutsetter at påførende,
fastleger, hjemmesykepleien og Diakonhjemmet sykehus aktivt henviser pasienter med
demensdiagnose til OSCAR for observasjon, veiledning og oppfølging. Demenspasienter med
pleiebehov som hovedutfordring, forutsettes kanalisert gjennom Bestillerkontoret, for vurdering,
tilmåling og tildeling av optimal hjelpeinnsats og pleieressurser.
Nasjonalforeningen er invitert i utviklingen av tiltaket i samarbeid med Diakonhjemmet
sykehus og bydelen.
4. OSCAR helseakademi (på kveldstid)
Helseakademiet har aktiviteter og tilbud på kveldstid, ikke bare for OSCARS’s brukergrupper,
men også for interesseorganisasjoner, pasientforeninger, pårørendegrupper, venneforeninger,
pårørendeskole mm. Norske Kvinners Sanitetsforening og Nasjonalforeningen er invitert i
utviklingen av tiltaket i samarbeid med Diakonhjemmet sykehus og bydelen.
Folkehelseprosjekter
Navn på
tiltaket
Kurs i
mestring av
depresjon
OSCAR,
lokalmedisin
ske senter
Ansvarlig
kommunal
instans
Kontaktinformasjon
Hundepatruljen
Lunsjtilbud
på C@feEn
Bydel
Frogner
Ungdomstjenesten/
Bydel
Frogner
Tidemandstuen
frivilligsentral
Samarbeidspartnere
Finansiering Tidsrom
Landsforeningen
for pårørende innen
psykiatri (LPP) 2010
Rusmiddeletaten Fullfinansiert
av
Rusmiddeleta
ten. Årlig
kostnad på
200.000
Ressurssenter
psykisk helse,
Vinderen DPS
Se beskrivelse ovenfor
Avsluttet
Ja/Nei
NEI (fortsetter
med midler fra
HEV i 2011)
2007-2010 Nei, men
mangler per
d.d. midler til
videreføring i
2011.
8 kursdatoer
2010
(kurset
gjennomføres
årlig)
LPP
Vinderen
DPS
PSYKSAM
Se beskrivelse nedenfor
63

Fattige
barnefamilier
Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Se beskrivelse nedenfor
Hundepatruljen
Innsatsområde i folkehelseplanen: Psykososiale nærmiljøer.
Delmål: Sosiale nettverk i nærmiljøet skal styrkes
Delmål: Barn og unges mestringsevne skal styrkes
Målgruppe:
Barn som pårørende av psykisk syke. Ved en liten ”feil” kom invitasjonen ut til flere barn enn de
som strengt tatt rommer ”barn av psykisk syke”. Det har vist seg å være et hell i uhellet. Samtlige
barn har psykiske utfordringer, men de som sliter med store omsorgsbelastninger som pårørende
får støtte av de som f eks sliter med mobbing osv.
Kort beskrivelse:
Vi har lånt en hund hver, og gått på tur sammen én gang i uka. Ni barn og ni hunder har vært i
aktivitet, med base i Frognerparken. Tirsdager mellom 16-18 har vært fast tidspunkt for selve
turene. Tre voksne ledere har også vært fast knyttet til turene. I tillegg har fastlege i Frogner
Bydel vært tilgjengelig for konsultasjoner gjennom perioden. I hverdagene mellom hver tur har
også leder av prosjektet vært tilgjengelig for barna i forhold til utfordringer de måtte stå i. I løpet
av høsten har gode relasjoner blitt etablert, og særlig de barna som virkelig har en tøff hverdag
med psykiske utfordringer i sitt hjemmemiljø har benyttet seg av dette.
Målsetting:
Hundepatruljen har blitt en fast aktivitet for barna, en gang i uka. Ikke minst har det oppstått
relasjoner mellom barna, mellom hundeiere og barna, og mellom lederne og barna. Dette er gull
verdt. Samholdet har blitt svært godt. Vi er en tropp, og bygger stadig mer identitet rundt det å
være en del av Hundepatruljen. Det har skjedd mye på et halvt år. Mobbing har fått en slutt.
Leksehjelp har fått en form. Selvtilliten har økt. Gleden er påtagelig, og den er synlig for alle som
møter oss ute på tur. Kontakten som er etablert gjennom relasjonen til Hundepatruljen, rommer et
enormt potensiale for myndigheter til å nå frem til en svært sårbar målgruppe, som er sky i forhold
til å be om hjelpen de trenger.
Evaluering
Opprinnelig var tanken å gjennomføre en fokusgruppe i regi av to fastleger. Det ble underveis
vurdert til å være feil verktøy i forhold å evaluere Hundepatruljen. Barna er trygghetssøkende, og
hadde opplevd det som fremmedgjørende å bli satt inn i en ny sammenheng, med fremmede, uten
ledere og de kjente voksne, for å snakke om tiltaket. Kanskje senere, men ikke i løpet av denne
høsten. Derimot har vi gjort flere andre ting for å evaluere, som utgjør en bredere og dypere verdi
for selve Hundepatruljen. Først ble barna invitert til et eget møte innendørs, med noen av hundene
til stede, for å snakke om Hundepatruljen. Dette er noen av hovedpunktene som kom frem fra
barna selv:
64

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
- Hundepatruljen må fortsette, men bare for oss som er i gruppen. Vi vil ikke ha med noen
nye.
- Andre barn kan også få lov å ha Hundepatruljen, bare vi får beholdekontaktpersonen.
- Vi kunne tenke oss flere små hunder, og en svart Labrador.
- Kan vi få lov å dra på leir sammen? Det hadde vært så fint om vi kunne bade med hundene
til sommeren. Kanskje vi kunne sove i telt.
- Skulle ønske vi kunne ha likedanne gensere. Helst brune, og at det kan være lilla for
innvendig, og at det står ”I love dogs” på ryggen.
- Mariekjeks og Stratos-kjeks
Deretter fikk foreldrene separat egne spørreskjema, med åpne spørsmål. Det er her tatt særlig
hensyn til at språk og utdanningsnivå ikke skal være noe hinder for å kunne svare på spørsmålene.
Svarene er også garantert anonymitet for videre bruk. Foreldrene er ikke like konkrete som barna:
- Fint at det er lov til å vise omsorg for andre og fellesskapet
- Fantastisk fint tiltak, som vi håper varer lenge
- Godt med en aktivitet som er ”bare hans”
- Får nye venner
- Meget, meget positivt
- Fast rutine for å gå tur ute, og leke sammen med nye venner fra ulike skoler og
bakgrunner.
- Meget god, inkluderende og omsorgsfull leder
- Passelig stor barnegruppe
- Får følge opp dyr, noe som ellers ville vært umulig med vår bosituasjon
- Unikt tilbud, som passer for alle, hvor som helst i landet.
- Tusen takk for at mitt barn får lov til å være med på dette.
Som en tredje del av evalueringen er Diakonhjemmets Høyskole engasjert i videre arbeid med
dette tiltaket. Det er satt ned en referansegruppe med to anerkjente professorer, og representant fra
RVTS. For at samfunnet skal få et bredere fokus for denne måten på; ved psykososialt fokus,
ressursorienteringen og se effekten ved å jobbe med begreper som anerkjennelse og verdighet
overfor sårbare grupper, må vi ha med fagmiljøet. Det skal avholdes et seminar til våren i regi av
denne gruppen, og dersom den blir positivt bemøtt så vil Diakonhjemmet arrangere en konferanse
til høsten.
Lunsjtilbud på C@feen
Innsatsområde i folkehelseplanen: Kosthold
Delmål: Kostholdet skal bedres, særlig blant utsatte grupper
Innsatsområde i folkehelseplanen: Psykososiale nærmiljøer
Delmål: Sosiale nettverk i nærmiljøet skal styrkes
Målgruppe
Skoleelever ved ungdomsskole og videregående skole.
Målsetting:
Å gi unge et sunt og billig lunsjalternativ til boller og brus. Unge trenger næringsrik mat for å
holde konsentrasjon oppe gjennom skolehverdagen, og de trenger et sted å være hvor de blir møtt
med imøtekommenhet og åpenhet. Mange elever faller ut av videregående skole, og et sunt og
65

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
næringsrikt kosthold gir godt grunnlag for konsentrasjon og læring.
Kort beskrivelse
Ungdomskafeen C@feEn i Cort Adelers gate ved Solli plass har lunsjtilbud til ungdommer fra
10.30 tirsdag til fredag. Tilbudet gir mange unge et sted å være under midttimer og friminutter.
C@feEn tilbyr et sunt og billig lunsjalternativ med grove bagetter med salat og sunt pålegg som
tunfisk. Sunne smoothies med jordbærsmak er også populært.
Evaluering
Lunsjtilbudet har hatt en økning i antall besøkende siden oppstarten, og tilbudet har mellom 30-
60 besøk hver dag. Økning i antall besøkende har en sammenheng med faktisk behov for et sted å
være – uavhengig av sosial status, økonomi og etnisistet. Tilbudet har også gitt flere
ringvirkninger for ungdommene: miljøet på C@feEn har blitt enda bedre og stedet har fått et godt
rykte i ungdomsmiljøet. Dette har vist seg ved at flere av C@feEns brukere også har deltatt i
gruppeaktiviteter i regi av ungdomstjenesten, som er viktig i bydelens forebyggende arbeid.
Videre har også lunsjtilbudet blitt brukt som arbeidstreningsplass for ungdommer, både via
introduksjonsprogrammet for flyktninger, NAV og i Crossworker-utdanningen.
Kurs i mestring av depresjon ved Tidemandstuen frivilligsentral
Ressursenter for psykisk helse, Vinderen DPS, arrangerer et åtte møters kurs i mestring av
depresjon på Tidemandsstuen frivillighetssentral. Her kan du lære mer om hvordan det er mulig å
få kontroll over problemene og hvordan tilbakefall til depresjon kan forebygges. Kurset består av
undervisning og diskusjon med utgangspunkt i ny viten og erfaring fra mennesker som har vært
deprimert. Det blir også utlevert en del skriftlig materiale.
Sentrale temaer: Kjennetegn ved og årsaker til depresjon, negativ tenkning, angstproblemer,
rusmiddelproblemer, søvnproblemer, forholdet til familie, venner og arbeidskolleger, behandling,
selvhjelp og tilbakefallsforebygging.
Målgruppe
Personer som har erfaringer med å være deprimert eller er deprimert nå.
Tilbud på Frogner frivilligsentral, som er rettet mot mennesker med psykiske
problemer
Målet er for Frogner frivilligsentral å være et inkluderende og samlende møtested i nærmiljøet for
alle, også for de som sliter med psykiske problemer. Tilbudene skal ha en forebyggende funksjon,
som kan hindre kostbar og ressurskrevende behandling. Aktivitetene på huset skal ledes av
frivillige og skal speile de ønsker nærmiljøet og brukerne har. Daglig leder har funksjon som
koordinator.
Nettverksgruppe. I november 2009 startet vi en nettverksgruppe med 8 deltakere i samarbeid
med psykisk helse i bydelen. Gruppen har holdt på i ett år, to timer hver onsdag på grupperommet.
De har laget mat sammen, tatt opp forskjellige temaer og de har snakket om dagligdagse ting som
har opptatt dem akkurat der og da. Gruppemedlemmene har også hatt forskjellige aktiviteter
sammen utenfor huset.
66

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Aktivitetsgruppe: En støttekontakt fra NAV kommune har, fra september 2009, drevet en
aktivitetsgruppe med 5 deltakere. Gruppen har i tillegg til samtaler i det nye grupperommet, også
hatt aktiviteter utenfor sentralen, som. bowling, kino, turgåing, matlaging og dvd-filmframvisning.
Denne gruppen ble avsluttet våren 2010.
Selvhjelpsgrupper :Sentralen leier ut lokaler til to selvhjelpsgrupper. Gruppene møtes på
kveldstid.
Vi har også forsøkt å sette i gang flere selvhjelpsgrupper i samarbeid med Link Oslo. Daglig leder
har tatt igangsetterkurs for selvhjelpsgrupper gjennom Link Oslo.
”Kreativt pusterom”. Dette skal være møtested og en avveksling i hverdagen der man kan treffe
andre og bli sterkere sammen. De kan ha et eget hobbyprosjekt eller være med på et fellesprosjekt
satt i gang av gruppa? Vi kommer til å strikke små enkeltprosjekter og større fellesprosjekter; for
eksempel lappeteppe – som gis bort til veldedige formål. Det skal også være rom og mulighet for
å tegne, male eller gjøre andre ting de liker å drive med. Dette er et tilbud til alle og særlig for
dem som sliter litt i hverdagen.
Fredagsgrupper – for personer i Bydel Frogner, som har tilbud om psykisk helsearbeider. Det er
fire ulike gruppetilbud: Infofredag, matlaging, bowling og kunstgruppe. Infofredag og
matlaging foregår på frivilligsentralen.
Oppsummering:
Disse forbyggende aktivitetene på frivilligsentralen, er eksempel på tilbud som det bør satses mer
på i nærmiljøet, dersom vi skal ha noe mulighet til å hanskes med den stadig økende forekomsten
av psykiske helseproblemer. Vi ønsker å vise at det ikke skal så mye til for å bedre livskvaliteten
til mennesker i vanskelige situasjoner. Klarer vi på Frogner frivilligsentral å skape en møteplass,
også for mennesker i en vanskelig livsfase og videre påvirke disse menneskenes livskvalitet på en
positiv måte, er det en seier i seg selv.
PSYKSAM:
Målgruppe:
Psykisk syke med alvorlig sykdom, dobbeltdiagnosepasienter
Målsetting
Et bedre og mer målrettet tilbud til de tyngste syke. Kortere liggetid i sykehus.
Kort beskrivelse
PSYKSAM er et prosjekt som fokuserer på hvordan bydelene i Oslo vest kan gi et bedre tilbud til
denne pasientgruppen. Det arbeides med bedre boligløsninger og tettere oppfølging av ambulant
team.
Evaluering:
Prosjektet er fortsatt i oppstartsfase. Det er gjort en gjennomgang av eksisterende tilbud til
gruppen, det arbeides med utviklign av boliger for målgruppen og det arbeides med å få ambulant
team i drift.
FATTIGE BARNEFAMILIER:
67

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Målgruppe
Barnefamilier med lav inntekt.
Målsetting
Gi barn flere muligheter til å delta på fritidsaktiviteter, og voksne flere verktøy for å forhindre
videre lavinntektssituasjon.
Kort beskrivelse
Gjennom familiekonsulent blir det gjort en vurdering av familiens behov. Det samarbeides tett
med barnevern, helsestasjon, ungdomstjenester og NAV. Beskrivelsen kan føre til beslutning om
økonomiske bidrag til fritidsaktiviteter, ferie m.v. for barn i familien. Videre gis det omfattende
råd og veiledning, og tett oppfølging, for å motivere til endring i livssituasjon for foreldrene
Evaluering
Tiltaket gir bedre oppvekstvilkår for barn i fattige familier. Det muliggjør aktiviteter de ellers
måtte takke nei til. Det øker integreringen for barn med innvandrerbakgrunn gjennom mulighet til
å delta på like sosiale arenaer med andre barn. Tiltaket gir de voksne flere virkemidler til å bedre
familiens inntektssituasjon.
5.5 YTRE MILJØ
1. Miljøsertifisering
Hva slags sertifisering har virksomheten valgt?
Bydel Frogner har valgt Miljøfyrtårn som sertifisering
2009 2010
Antall godkjente sertifiseringer 0 0
Antall gjenstående sertifiseringer Ca. 23 23
2.a Stasjonær energi
Forbruk av
parafin/fyringsolje
(liter)
Energiforbruk fordelt på
energikilder kWh
Energikilde 2009 2010 2009 2010 2009 2010
Olje, parafin 5718 4814 42885 36105 15209,88 12 805
CO 2 -utslipp
kg CO 2
Elektrisk energi -
ordinær avtale med
Hafslund 4 421 484 4 902 159 477520 529433
Elektrisk energi -
Grønn strøm 2) 0 0
Fjernvarme 27500 0 3355
Bioenergi
(flis/pellets/etc.) 0 0
SUM 4 464 369 4 965 764 492 730 545 593
2.b Spesifikt energiforbruk.
Spesifikt energiforbruk
68

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
2009 2010
Oppvarmet areal (m 2 areal over 15 o C) 15736 15736
SUM energiforbruk 4 464 369,00 4 965 764,00
Spesifikt energiforbruk (kWh/m 2 *år) 284 316
3.a CO 2 -utslipp egen bilpark
Transport
2009 2010
Antall kjøretøy totalt 9 6
Antall nullutslippskjøretøy 0 0
CO 2 -utslipp per kjørte
Forbruk mengde
drivstoff (liter) CO 2- utslipp kg CO 2 Kjørte kilometer
km
kg CO 2 /km
Energibærer 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010
Autolease
biladmin.-
system
Elbil (kWh) 0 0 0 0
24459,2
8 84488 61801 0,305 0,396
Bensin 11131 10561 25779,4
Bioetanol
E85 85%
etanol & 15
% bensin 0 0 0 0 0 0
5594,96
Diesel 2101 3583 3
9541,52
9 28664 34572 0,195 0,276
Biodiesel -
B30 30%
biodiesel &
70% diesel 0 0 0 0 0 0
Bidiesel -
B100 100%
biodiesel 0 0 0 0 0 0
31374,3
SUM
6
3.b CO 2 -utslipp innkjøpte transporttjenester
Utslipp innkjøpte transporttjenster
2009 2010
Kjørte kilometer: 96.000 96.000
Totalt CO 2 -utslipp kg: 23 040 23 040
CO 2 -utslipp per kjørte km 0,24 0,24
34000,8
1 113152 96373 0,500 0,672
Bydel Frogner har fortsatt avtale med Bislet Limousine AS for transporttjenester.
Dette gjelder i hovedsak kjøring til/fra dagsenter og reiser knyttet til barnehagenes naturgrupper.
Kjørte kilometer er anslagsvis. Det er grunn til at tallet for 2010 er det samme.
69

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
5.6 MILJØTILTAK
Bydelens 14 miljøsertifiserte barnehager rapporterer årlig til miljøstiftelsen på status, sist i april
2010. Miljøarbeidet i bydelen vil få høynet prioritet i 2011.
5.7 INTERNKONTROLL HELSE, MILJØ, SIKKERHET (HMS) OG TILTAK FOR
ARBEIDSMILJØFORBEDRINGER
HR/HMS-området
MÅL Ja Nei Kommentarer
Er det fastsatt egne må på HMSområdet?
X
På hvilke lovområder er det fastsatt
HMS-mål - arbeidsmiljø,
brannsikkerhet, el-sikkerhet,
produktkontoroll , ytre mål
Hvis ikke det er fastasatt må på disse
områdene; hvorfor?
Arbeidsmiljø
Brannforskrift
El-sikkerhet
Med utgangspunkt i
målformuleringene, er det utarbeidet
tiltaksplaner/handlingsplaner?
Er handlingsplanener/tiltaksplaner
innpasset i de årlige budsjetter og
økonomiplan?
X
X
RISIKOVURDERINGER
Er det gjennomført risikovruderinger
innen HMS?
Er det iverkasatt tiltak forå å redusere
risiko?
REVISJON
Er det gjennomført internt tiltsyn
(systemrevisjon, verifikasjoner) i egen
virksomhet for å sikre at HMSsystemet
fungerer som forutsatt (det
spørres ikke om det har vært gort
endringer - revisijon i eget HMSsystem)
X
X
X
Barnehager
Bydelens kommentar
Det er gjort risikovurderinger spesielt innen hjemmetjenestene der følgende tiltak er iverksatt:
1. Opprettelse av to nye lederstillinger for bedre å kunne ivareta personaloppfølging.
2. Desentralisering av tjenestene for å redusere gangtid.
5.8 IA-AVTALEN
70

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Sykefravær i %
Endring i %
2008 2009 2010 2009-2010
Menn 6,2 7,1 6,7 - 0,4
Kvinner 10,3 11,9 10,5 - 1,4
Totalt 9,5 11,0 9,8 - 1,2
Bydelens kommentar til sykefravær for 2010:
Vi registrerer en positiv nedgang sammenlignet med 2009. Dette kan blant. annet forklares med
Bydelens satsing på nærværstiltak og aktivt arbeid for å utvikle et godt arbeidsmiljø i
virksomhetene for å redusere sykefraværet. Videre har bydelen gjennom året systematisk fulgt
opp sykemeldte i tråd med lokal handlingsplan for inkluderende arbeidsliv. Sykefravær er også
tema i månedlige møter i arbeidsmiljøutvalget.
Nedsatt funksjonsevne, delmål 2
Som konsekvens av at bydelens hovedaktiviteter er knyttet til omsorgsyrker rettet mot barn,
funksjonshemmede og eldre, kan dette bli fysisk utfordrende oppgaver som over tid fører til at
flere kan få redusert funksjonsevne. Antall administrative stillinger med mindre fysiske
utfordringer er få – og bydelens kapasitet til å rekruttere medarbeidere utenfra med nedsatt
funksjonsevne er tilsvarende liten. Bydelens målsetting med forankring i AMU har derfor vært å
beholde arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, som allerede er ansatt, og å legge forholdene til
rette for at disse skal fortsette å arbeide i bydelen, så langt det lar seg gjøre, uten at våre
forpliktelser overfor våre brukere blir skadelidende. For 2010 har bydelen lyktes med denne
målsettingen i den forstand at ansettelsesforhold er videreført.
Bydelen har i samarbeid med NAV, opplærings- og arbeidstreningsplasser for personer som av
ulike årsaker ikke har et arbeidsforhold, blant disse har flere nedsatt funksjonsevne.
Gjennomsnittlig avgangsalder, delmål 3
Bydel Frogner har i 2010 styrket oppmerksomheten rundt seniormedarbeidernes kompetanse som
bidragsytere ved erfaringsoverleveringer i form av skoleringstiltak, kurs og veiledning. Det er
også utviklet en bevissthet knyttet til at seniorer skal ha samme rett til opplæring og utvikling som
andre medarbeidere. Videre har bydelen arbeidet for å tilrettelegge for redusert arbeidstid hvor
dette har vært mulig samt tilbud om tilrettelagt turnus i tråd med lokal handlingsplan for
inkluderende arbeidsliv. Dette arbeidet vil intensiveres i 2011.
Det er etablert lønnsmessig tiltak der ansatte i alderen 62, 63 og 64 er gitt et ekstra lønnstrinn
gjennom det lokale lønnsoppgjøret høsten 2010..
5.8 a – seniorpolitikk
Seniorpolitiske tiltak
Oversikt over alderssammensetninger i virksomheten
Seniorperspektiv i karriereplanleggingen
Bruk av lønnsfullmakten for å motiviere seniorer
Redusert stilling uten lønnskompensasjon
Fleksibel arbeidstid som kan gjennomføres uten vesentlig ulempe
for virksomheten
Strategisk bruk av vikarer for å forebygge helseplager hos eldre
ansatte
Fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen
Sett kryss
for det
som er
benyttet
X
X
X
X
71

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Hjemmekontor der dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe
for virksomheten
Retrettstillinger mv.
Gradert AFP
Fagutvikling/opplæring
Mentorordning og fadder/veiledningsoppgaver
Trening i arbeidstiden som kan gjennomføres uten vesentlig
ulempe for virksomheten
Ett års angrefrist for uttak av AFP, med tilbud om reansettelse i
kommunen, uten garanti om å få tilbake samme stilling eller
samme type stilling
Annet, gi eksempel
X
X
X
5.9 LIKESTILLINGSTILTAK
LIKESTILLINGSTILTAK
Er det iverksatt og planlagt
liketillingstiltak* på? Ja Nei Kommentarer
Rekruttering
X
Karriere- og
utviklingsmuligheter
Beskyttelse mot trakkasering
X
X
* Med likestillingstiltak menes her tiltak som både gjelder, kjønn, etnisitet, religion og nedsatt
funksjonsevne. , jf. likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminering og tilgjengelighetsloven.
i forhold til virksomhetens aktivitetsplikt- og redegjørelsesplikt finnes veiledningsmateriell på LDOs
nettsider
Har virksomheten en overordnet plan for
tilrettelegging av tjenestetilbud til en etnisk
mangfoldig befolkning?
Hvis ja, beskriv kort hvilke områder eller tjenestesektorer dette gjelder
Budsjettdokumentet fanger disse forholdene.
Har virksomheten benyttet brukerundersøkelser i Psykisk helse
arbeidet med å tilrettelegge tjenester?
Har virksomheten konsultert med
innvandrerorganisasjoner e.l. i arbeidet med å
tilrettelegge tjenester
Har virksomheten gjennomført tiltak som gir
ansatte økt innsikt i eller opplæring om
mangfoldspørsmål?
Har virksomheten tilpassete og tilrettelagte
tjernestetilbud?
Ja
X
X
X
X
X
Nei
72

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Hvis ja, gjelder dette
Informasjonstiltak
(oversettelse, tolk, o.l.)
Minoritetsrådgivere,
linkarbeidere o.l.
Samarbeid med frivillige
aktører
Tilpasninger til brukernes
tro og livssyn
Har virksomheten utviklet måter å tilrettelegge
tjenester som har vært særs vellykket (eksempler
på best practice)
Beskriv kort
Barnehagefeltet. Flerkulturell åpen barnehage med vekt på norskopplæring, samt engelskprosjektet.
Andre kommentarer
X
X
X
Lovområde
Er det utarbeidet mål for Er det utarbeidet
loven? Ja/Nei
aktivitetsplaner i forhold til
mål? Ja/Nei
Likestillingsloven ja Se under
Diskrimineringsloven ja Se under
Diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven
ja
Se under
Lovområdene er innarbeidet i felles planverk.
Mål: Mennesker skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisk bakgrunn
eller seksuell orientering.
Tiltak: Bydelen skal være bevisst på å profilere ansatte med ”annerledes” bakgrunn i reportasjer
fra tjenestestedene på internett og i bydelssidene i lokalavis.
Kontinuerlig holdningsskapende arbeid i organisasjonen
Utføre kartlegging av bydelens kompetanse innen kulturforståelse og språk, og å
markedsføre denne på tvers av tjenesteområdene
Kartlegge hvilke tjenesteområder der kulturforståelse og språk kan tenkes å ha
betydning for kvaliteten på tjenester vi produserer
Moderat kvotering av søkere med minoritetsbakgrunn og søkere som er kjønnsmessig
underrepresentert ved innkalling til intervju
Sikre opplæring av ledere/ansatte med personalansvar som skal intervjue søkere med
”annerledes” bakgrunn
Bydelen rekrutterer personer med annen etnisk bakgrunn i alle deler av virksomheten, noe som
representerer en betydelig ressurs for tjenesteytingen, men som samtidig kan by på utfordringer
som krever tilrettelegging og opplæring.
Alle familier med førskolebarn på 4 år med fremmedspråklig bakgrunn inviteres til informasjonsmøter
på helsestasjonen. Familier som ikke møter oppsøkes av helsesøster. Tilbudet om flerekulturell
åpen barnehage er et viktig tilbud, og som ble nærmere beskrevet under FO2B. Videre
73

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
står Frogner familiesenter sentralt. Senteret har daglig tilbud om åpen barnehage og i tillegg settes
det opp temadager hvor temaer som bl.a. søvn, kosthold og oppdragelse har stått i fokus.
Familiesenteret har trykket flyer med informasjon på engelsk som bl.a. finnes på helsestasjonen,
og ligger også på Bydel Frogners nettsider med informasjon på engelsk for at flest mulig skal nås.
Deltakerne i introduksjonsprogrammet blir gjort kjent med bydelens møteplasser hvor bl.a.
frivilligsentralene står sentralt. Her gis det tilbud om ekstra norskopplæring på én-til-én-basis, noe
som har blitt en populært både for frivillige og ”elevene”. Videre er lunsjtilbudet og andre
kulturaktiviteter populære og sentralene har blitt populære møtesteder hvor mennesker med ulik
bakgrunn kan komme sammen.
NAV brukerforum står sentralt når det gjelder brukermedvirkning i bydelen. Blant organisasjoner
som deltar er Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Selvhjelp for innvandrere og
flyktninger i Oslo (SEIF), Antirasistisk senter, Innvandrerrådet og Somalisk kulturhus.
Brukerforumet står sentralt i spørsmål knyttet til tilrettelegging av tjenestetilbud.
5.10 MEDARBEIDERUNDERSØKESE
Er det gjennomført medarbeiderudersøkelse i virksomheten i løpet av 2010*
Ja
Nei
X
* Felles medrabeiderundersøkelse blir obligatorisk for alle virksomheter fra 2011
NAV Frogner gjennomførte medarbeiderundersøkelsen ”bedre kommune” i mars 2010. rapporten
er fulgt opp på følgende måte:
- hvert team har måtte utarbeide et mål for bedring av arbeidsmiljøet
- hver teamleder har hatt en samtale med sin leder om oppnådde resultater og utfordringer
som fremkommer i rapporten
- resultatene og målene er gjennomgått særskilt med tillitsvalgte/verneombud
- resultatene og oppfølging av målene er gjort i personalmøter for alle medarbeidere i
kontoret
- resultatene er sammenlignet med resultater tidligere år
5.11 ØKONOMISK/ADMINISTRATIV TILSYN OG KONTROLL
5.11.1 Interne kontrollaktiviteter
Bydelen gjennomfører regelmessig kurs i økonomi/regnskap for tjenesteledere og andre med
økonomiansvar. Kurset omhandler budsjett, ansvar og myndighet, anskaffelsesreglement, regnskapsrutiner,
lønnsrapport for ledere, oppfølging av budsjett/regnskap, sammenheng mellom
produksjonstall og regnskapstall for KOSTRA m.m. Tjenesteledere rapporterer avvik i forhold til
budsjett/ regnskap direkte til avdelingssjef. Ledergruppen gjennomgår resultatrapportene pr.
tjenestested hver måned. Det gjennomføres særdeles intensiv økonomioppfølging med
hjemmesykepleien, praktisk bistand, barnevern og sosialhjelp, foruten fortløpende oppfølging av
kjøp institusjonsplasser. Det utarbeides og presenteres månedlige prognoser på KOSTRAfunksjoner
for BU.
74

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
5.11.2 Varslingsordningen
Bydelen har etablert rutine i tråd med Rundskriv 11/2007, Retningslinjer for lokale
varlingsordninger. I henhold til rutinen skal det etablerte varslingsmottaket motta, registrere og
følge opp varsler om kritikkverdige forhold fra ansatte, brukere, leverandører og publikum for
øvrig. Bydelen har hatt varsler knyttet til en ansatt. Saken er ikke knyttet til økonomiske forhold,
og er håndtert i henhold til regelverket vis a vis EST.
5.11.3 Merknader fra Kommunerevisjonen og kontrollutvalget
Oppsummering av regnskapsrevisjonen for 2009 ref 10/138
Rapp 10/2010 Tilsyn, oppfølging og kontroll ved fosterhjemsplasseringer. Ref
04/545-19
Rapport 23/2010 Sosialtjenestens forvaltning av klientmidler, oppfølging av
rapport 11/2008. Ref 07-546
Rapport til uttalelse 14.12.10. Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.
En undersøkelse av bydelenes tilbud til elever i videregående skole.
utkvittert
utkvittert
utkvittert
Mottatt
14.12.10
5.12 ANSKAFFELSER
Generelt
Bydelens anskaffelsesteam består av fire erfarne saksbehandlere, hvorav en spesialkonsulent er
daglig koordinator. Anskaffelsesteamet er organisatorisk lagt til avd.sjef med anskaffelsesfaglig
erfaring og kompetanse. Internkontroll på anskaffelsesområdet ivaretas av bydelens controller ved
økonomiavdelingen. Den enkelte leder på tjenestestedsnivå har delegert ansvar for å sikre at innkjøp
i driftssammenheng til enhver tid skjer i henhold til delegert budsjettfullmakt og regelverk.
Lokal tiltaksplan for anskaffelser
Bydelen har utarbeidet egen tiltaksplan for anskaffelser. Hensikten med tiltaksplanen er å sikre
etterlevelse av regelverk og forebygge misligheter. Største delen av bydelens innkjøp skjer
gjennom avrop på etablerte rammeavtaler. Samkjøpsavtalene sikrer gode innkjøpsbetingelser, og
er en ressurseffektiv og hensiktsmessig måte å organisere kommunens løpende driftsinnkjøp på.
I bydelens tiltaksplan for anskaffelser er det nedfelt nærmere retningslinjer for gjennomføring av
innkjøp ut fra gjeldende terskelverdier. Alle innkjøp skal gjøres i konkurranse. Det føres
anskaffelsesprotokoll for alle anskaffelser fra kr. 50.000,- som gjennomføres utenfor kommunens
rammeavtaleområder. I tiltaksplanen er det utarbeidet skjemaer for behovsverifisering, vurdering
og gjennomføring av alle nødvendige aktiviteter i anskaffelsesprosessen. Det er innført rutiner for
kontinuerlig å påse at alle deler av regelverket følges opp for hver enkelt anskaffelse eller avrop.
Større anskaffelser i 2010
Bydelen har i løpet av 2010 gjennomført anskaffelser på tekniske felt, på tjenestekjøp og driftsavtaler;
og det er gjennomført konkurranser innen transport, renhold, inventar og utstyr til
barnehager, drift av barnehager, og på kjøp av pleie- og omsorgstjenester til ekstra ressurskrevende
brukere. Anskaffelsene er gjort som avrop på rammeavtaler, gjennom utlysing i
Doffin/TED og på kommunens anskaffelsesportal.
Bydelen har skaffet seg betydelige erfaringer med innkjøp på pleie- og omsorgsfeltet, og erfarer
utfordringer av mellommenneskelig, psykologisk og humanetisk karakter, hvor forventningene
75

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
om økonomiske gevinster kan være vanskelig å realisere, og hvor anskaffelsene ikke er jamførbare
med de erfaringer en har gjort seg innenfor de tradisjonelle anskaffelsesbransjene utstyr,
bygninger, renhold, varekjøp, transport etc. Disse forhold er også omtalt i kapittel 3.7.
Analyse av anskaffelseskostnadene i virksomheten
Det er vanskelig å anslå bydelens samlede kostnader på gjennomføring, oppfølging og kontroll av
alle virksomhetens anskaffelser gjennom budsjettåret. Dels fordi arbeidet med å foreta anskaffelser
er delegert til et stort antall tjenesteledere gjennom budsjettfullmakter og fordi omfang av kontroll
og oppfølging på økonomi- og regnskap er vanskelig å tidfeste. Videre kan det være utfordrende
å identifisere tidsbruk på forberedelser, faglige vurderinger og konkret gjennomføring. Det
vurderes at bydelens samlede utgifter på anskaffelsesområdet ligger i størrelsesorden 0,3-0,5 % av
bydelens nettobudsjett.
Det foreligger ingen klager til KOFA på anskaffelsesfeltet.
5.13 KVALITETSKONTROLL FOR VIRKSOMHETER SOM YTER HELSETJENESTER
Bydelens ulike tjenester, hjemmebaserte tjenester, helsestasjonen, barnevern, NAV og
søknadskontor, har alle utviklet internkontrollsystemer som systematisk sikrer at driften
planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav knyttet til lov og forskrift.
For hjemmesykepleie, praktisk bistand, helsestasjonen, barnevern og NAV er internkontrollen
også tilgjengelig i elektronisk på intranett for alle ansatte. Internkontrollhåndboken for disse
tjenestene er todelt. Del 1 omfatter HMS og er felles for samtlige tjenestesteder, mens del 2 er
internkontroll som er tilpasset lov og forskrift for hver av tjenestene. Tjenestene har i 2010 hatt
fokus på internkontroll gjennom regelmessige møter i kvalitetsutvalg og fagmøter, og det har vært
fulgt opp gjennom faste møter mellom tjenesteleder og avdelingssjef. Rutiner og eventuelle avvik
følges opp i henhold til prosedyrene i kvalitetssystemet.
5.14 FORVALTNING AV KUNSTVERK I OSLO KOMMUNES VIRKSOMHETER
Registrering er gjort, oversikt over plassering er utarbeidet. Årlige kontroller.
Regnr. Kunsttype Kunstner Tittel Tjenestested
OKK E 00131 Grafikk Chrix Dahl Mannen med dukkene Nav kommune
OKK E 00350 Grafikk Per Kleiva Blå Oval Adm.
OKK E 00351 Grafikk Per Kleiva Blå Oval Adm.
OKK E 00442 Anders Kjær Arbeiderfane Adm.
OKK E 01045 Grafikk Ernst Syberg Landskap Adm.
OKK E 02114 Grafikk Ludvig Eikaas Slavisk kvinne Adm.
OKK E 02115 Grafikk Ludvig Eikaas Fargemysteriet Adm.
OKK E 02303 Maleri Bjarne Holst Fløy en liten blåfugl 1-3 Adm.
OKK E 02491 Grafikk Frans Widerberg Hav og himmel Adm.
OKK E 02760 Grafikk Knut Jørgensen Ballongferden Adm.
OKK E 02855 Grafikk Artur Rosa 25. april - frihetsdagen, Victoria Adm.
OKK E 02953 Grafikk Kjell Thorjussen Incognitogt. 24 II Adm.
OKK E 07040 Dag Skedsmo Rullgardin med reklame Adm.
OKK E 07041 Dag Skedsmo Rullgardin med skyer Adm.
OKK E 07167 Nina Anker Dessen Forslag til sceneteppe Adm.
OKK E 07383 Tegning Bengt Sivesind Facination I Adm.
OKK E 07624 Skulptur Hilde Mæhlum To negative former Adm.
76

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
OKK E 07643 Tegning Kaja Thorne Skjælaaen Ikaros og vi Adm.
OKK E 07821 Grafikk Svein Rønning Objekt - gress Adm.
OKK E 07928 Maleri Roar Wold Nattbilde Adm.
OKK E 07932 Tegning Bjørn Carlsen Eggløsning Adm.
OKK E 07933 Tegning Bjørn Carlsen Hitlerbaby og indianerguden Adm.
OKK E 07986 Grafikk Bjørn Carlsen Objektsamler Adm.
OKK E 08508 Tegning Svein Rønning Teltform II Adm.
OKK E 08518 Maleri Ida Lorentzen Hode (med øyne), Adm.
OKK E 08520 Tegning Tor Hoff uten tittel Adm.
OKK E 08550 Maleri Olav Christopher Jenssen Studerkammer Nav kommune
OKK E 08580 Maleri Dag Fyri Fra Volvat Adm.
OKK E 08581 Maleri Dag Fyri Veien II Adm.
OKK E 08604 Tresnitt A F Dolver Møte Nav kommune
OKK E 08629 Grafikk Trine Lindheim Jordsang Nav kommune
OKK E 08630 Lindkjølen Poler Nav kommune
OKK E 08634 Maleri Gunnar Haukebø I atelieret Nav kommune
OKK E 08649 Grafikk Ingar Øistad Nesten ape Nav kommune
OKK E 08650 Grafikk Ingar Øistad Lineforskrekket Nav kommune
OKK E 08851 Grafikk Inggard Rosseland Fjellgård Bygdøy Legesenter
OKK E 08852 Grafikk Lazlo Pál Kiss Asfaltcowboy Bygdøy Legesenter
OKK E 08853 Grafikk Dag Rødsand Havøy Bygdøy Legesenter
OKK E 08854 Grafikk Anne Breivik Pilene og sivet Bygdøy Legesenter
OKK E 08855 Grafikk Willibald Storn Våren II Bygdøy Legesenter
OKK E 08856 Grafikk Kjell Nupen Rosa monument Bygdøy Legesenter
OKK E 08946 Tegning Erik Rolvsen Kikut Frogner frivilligsentral
OKK E 09140 Grafikk Bjørn Ransve Adm.
OKK E 09141 Grafikk Bjørn Ransve Adm.
OKK E 09178 Karl Erik Nilsen Svømmer Adm.
OKK E 09247 Grafikk Solveig Lohne Særtrykk Nav kommune
OKK E 09248 Maleri Solveig Lohne Stjernedun Nav kommune
OKK E 09255 Grafikk Solveig Lohne 1987-89 Nav kommune
OKK E 09258 Grafikk Nina Bang Sjøhesten Nav kommune
OKK E 15833 Rune Førde Liv Nav kommune
OKK E 15896 Maleri Pezo M Salko Nav kommune
OKK E 16530 Tegning Pezo M Salko uten tittel Skillebekk barnehage
OKK E 17459 Skulptur Adrian Morsberg uten tittel Nav kommune
OKK U Tore Lyngseth uten tittel Kongeskogen bhg
Meldinger til Kulturetaten i 2010 i forbindelse med
forvaltningen
Instruksen pkt. 5; Har virksomheten meldt fra om flytting av
kunstverk?
Instruksen pkt. 6: Har virksomheten meldt fra om lagring av
kunstverk?
Instruksen pkt. 7: Har virksomheten returnert kunsverk til Kunst i
Oslo?
Instruksen pkt. 10: Har virksomheten meldt fra om skader og
vedlikehold?
Instruksen pkt. 11: Har virksomheten meldt fra om
bygningsmessige inngrep og endringer?
Instruksen pkt. 12: Har virksomheten meldt fra om behov for
kassasjon av kunstverk?
Ja Nei Antall
X
X
X
X
X
X
77

Årsberetning for Bydel Frogner 2010
Instruksen pkt. 13: Har virksomheten meldt fra om tyveri av
kunstverk?
Instruksen pkt. 14: Har virksomheten meldt ra til KUL i forkant av
erverv av kunstverk?
Instruksen pkt. 15: Er alle kunsverk merket med OKK nr.?
X
X
X
5.15 REKRUTTERING AV LÆRLINGER
Pr 31.12.2010 hadde bydelen 6 lærlingeavtaler med elever i helsearbeiderfaget og barne- og
ungdomsarbeiderfaget. Det er gjennomført planmessig veiledning på praksisstedene.
5.16 OPPFØLGING AV ANMERKNINGER FRA HELSE- OG SOSIALOMBUD
Det har ikke vært spesielle anmerkninger i 2010, men bydelen har vært i løpende dialog med
helse- og sosialombudet i særskilte saker.
5.17 GJELDSOFFERASSISTANSE
[Bydelens kommentar]
I 2010 ble det arbeidet med 194 saker.
20 år eller yngre: 1 %
21-30 13 %
31-40 35 %
41-50 30 %
51-60 12 %
61-70 9 %
71+ 0 %
Bydelen bruker et årsverk for større gjeldssaker, mens saksbehandlere på rode gir råd og
veiledning, og tar enkel kontakt, med kreditorer. Det er fortsatt ventetid for bistand med større
gjeldssaker. Kontorets kompetanse på gjeldsrådgivning er tilfredsstillende. Det deltas i nettverk
for økonomiske rådgivere.
5.18 ANDRE SPØRSMÅL FRA BYRÅD/BYSTYRET
Byråd for eldre og sosiale tjenester ba i brev av 28.7.10 ref 201002959-6, om redegjørelse i
forbindelse med anskaffelsesprosess NT-ref: JUN 146740 - Tilbud til en særdeles ressurskrevende
person. Henvendelsen tydeliggjorde behovet for omlegging av rutiner og ansvarsforhold rundt
fremskaffelse av tjenestetilbud til ressurskrevende brukere, jf årsmeldingens kap 3.7. og kap 5.12.,
i det de helse- og sosialfaglige implikasjoner rundt anskaffelser ble erfart å måtte undergis et
sterkere fokus.
78

MAL2010-bydel-05 Side 1 av 29
ÅRSSTATISTIKK FOR BYDELENE
2010
31.12.
BYDEL: Frogner BYDELSNR: 5
Utfylling av data er utført av: Heidi Damengen, avdelingssjef Telefon: 234(24948)/90607887
(navn og stillingsbetegnelse) Telefax: 23 42 49 01
E-postadresse: heidi.damengen@bfr.oslo.kommune.no
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 2 av 29
VIKTIG!
Gule felt inneholder formler eller kobling til andre celler. IKKE skriv inn tall her. Kontroller likevel
tallene for å sikre at formler ikke er blitt endret.
Felt markert med "xxxxx" skal ikke fylles ut eller endres. Tallene registreres i fargeløse celler merket
med 0.
Det kan settes inn nye rader, men ikke enkeltceller.
En kan ikke slette rader eller enkeltceller.
Tabeller med lysegrønt navnefelt inneholder spørsmål om data som er relatert til obligatoriske måltall
vedtatt av bystyret. Jf. også måltalltabeller i "Grønt hefte".
FUNKSJONSOMRÅDE 1 - HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ
I hele
Tabell 1 - 1 Flyktningetilskudd/Endring i sosialhjelpsrammen:
1000
kroner
Til flyktninger hele 2010, jfr. kommunaldirektørens sak 5 341
Overføring fra sosialhjelp til driftsrammen: xxxxx
1. Overføring til lønn under introduksjonsordningen ført på KOSTRA-funksjon 275. art 10890
2. Overføring til lønn under kvalifiseringsordningen ført på KOSTRA-funksjon 276, art 10890
3. Til aktive tiltak overfor klienter og styrkingstiltak ved sosialkontorene
4. Rehabiliterings- og omsorgsinstitusjoner under Rusmiddeletaten
4. Til andre driftsformål i bydelen
Sum overføringer fra sosialhjelp til driftsrammen 0
Overføringer fra driftsrammen til sosialhjelp 0
Netto omdisponert sosialhjelpsmidler 0
Sosialhjelpsramme forstås som tildelt bydelen i tab. 4.1. i grønt hefte, hensyntatt eventuelle endringer i
DOK 3 (Bystyrets budsjettvedtak), virkning av kommunaldirektørens sak 30/2010 omberegning
av rammen som følge av fjorårets regnskap, sosialhjelpsavsetningen fordelt i kommunaldirektørens sak 17/2010 og
midlene fordelt i byrådssak 1088/09 Fordeling av sentral avsetning - 100 mill. til bydelene som følge av økte sosialhjelpsutgifter.
Jfr. brev til bydelene 26.06.2010.
BYDELENES KOMMENTARER OG SAMLEDE VURDERINGER
Spesielt skal kommenteres :
1. Avvik mellom helårsforbruk og disponibel budsjettramme for både ordinær drift og sosialhjelp (merinntekter/merutgifter
og mindreinntekter/mindreutgifter)
2. Har revisjoner av 2010-budsjettet medført vesentlige endringer i aktivitetsnivået siden førstegangsbehandling og vedtak av
budsjettet i BU, og med de aktivitetsendringer som ble beskrevet der (jf. obligatorisk budsjettspesifikasjon)?
Kommentér ressursbruken sett i forhold til årets budsjett ut fra overnevnte punkter:
1. Bydel Frogner har et mindreforbruk i 2010 på totalt 3,8 mill. FO1 har et mindreforbruk på 18,2 mill. Mindreforbruk fra 2009 5,9 mill, samt avsatt til inndekning
av evt merforbruk fra 2009 3,7 mill utgjør 9,6 mill. I tillegg har bydelen et mindreforbruk på 120 administrasjon, 241 Diagnose, behandling, rehabilitering, 242
Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer, 320 Kommunal næringsvirksomhet. På FO1 har 276 Kvalifiseringspr.
og 273 Kommunal sysselsetting gått med et merforbruk. FO 2A har totalt et merforbruk på 0,8 mill. Bydelen mangler ca 3,5 mill i kompensasjon for økt kommunalt
tilskudd til private barnehager. Dette skyldes høyere prisøkning enn forutsatt i rammen. FO2B har et merforbruk på 232 Forebygging, helsestasjons- og
skolehelsetjeneste, mens 244,251 og 252 Barnevernet totalt har et mindreforbruk på 0,6 mill. FO3 har også i 2010 hatt et stort merforbuk. 253 Institusjonsplasser
med et merforbruk på 7,9 mill og 254 Hjemmetjenester med et merforbruk på 12,6 mill. Totalt har FO3 et merforbruk på 18,7 mill
Bydelen har i hele perioden meldt sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet i balanse. D.v.s. sosialhjelp i pluss og kvalifiseringsprogram i minus. Resultatet ble
bedre enn forventet med et totalt mindreforbruk på 2,4 mill.
2. Det er ikke foretatt vesentlige budsjettendringer i løpet av året utover de mottatte sentrale budsjettjusteringene. Aktiviteten har vært høyere på FO3 og
#VERDI!
Tabell 1 - 1 - A - Antall saker behandlet innen
miljørettet helsevern etter
kommunehelseloven
Antall
saker
1. Saker behandlet administrativt 187
2. Saker behandlet i BU 0
3. Saker behandlet ved inspeksjoner etc. 1) 56
1) Saker som ikke er medtatt under pkt. 1 og 2.
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 3 av 29
Tabell 1 - 1 - B - Smittevern for hele
Time-verk pr.
befolkningen (KOSTRA-funksjon 233) 1)
uke
Helsesøstre 0,00
Annet fagpersonell 3,00
Sum 3,00
1) Gjelder arbeid utført av ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ikke dekkes av tabell 2 - 0 - A for
eksempel tuberkulosearbeid, HIV/AIDS, reisevaksiner etc. ( i tillegg til timeverk i tabell 2 - 0 - A)
Tabell 1 - 3 - A - Bistand til
kjøp/utbedring av bolig
Antall husstander gitt finansiering til kjøp av bolig gjennom Husbanken - faktisk
utbetalte lån*
Antall husstander gitt finansiering til utbedring av bolig gjennom Husbanken- faktisk
utbetalte lån*
*Faktiske utbetalte lån - ikke forhåndstilsagn (innvilgede lån)
Antall hittil i
år
71
1
Tabell 1-3 - B1 - Saksbehandlingstid - bistand til bolig
Antall 2.
tert.
Antall
hittil i år
Finansiering til kjøp av bolig
gjennom Husbanken xxxx xxxx
1. Antall mottatte søknader 164 414
2. Antall behandlede søknader… 164 414
3.Herav antall behandlet innen 1 mnd. 1) 164 414
4. Andel behandlet innen 1 mnd. 100,0% 100,0%
5. Antall innvilgede søknader (tilsagn) 160 399
6. Antall avslåtte søknader 4 15
Tildeling av kommunal bolig xxxx xxxx
7. Antall mottatte søknader 72 233
8. Antall behandlede søknader… 74 215
9. Herav antall behandlet innen 3 mnd. 1) 43 169
10. Andel behandlet innen 3 mnd. 58,1% 78,6%
11. Antall innvilget kommunal bolig* 25 79
12. Antall søknader som ble avslått 48 135
13. Antall effektuerte boligtildelinger 26 96
14. - herav effektuert innen 6 md. 22 82
15. Andel effektuert innen 6 mnd. 84,6% 85,4%
1) Saksbehandlingstid skal regnes fra komplett søknad er mottatt til vedtak er fattet.
* "innvilges" forstås her som tilsagn / positivt vedtak
Tabell 1-3 - B2 - Antall personer som har bostøtte
Antall
pr. 31.12.
- gjennom husbanken 1 149
- kommunal bostøtte 453
Sum personer med bostøtte 1 602
Tabell 1 -3-B3 - Ventetid på kommunalt disp. utleiebolig
Sum
i perioden 01.01. - 31.12. 1)
0-2 md. 2-4 md. 4- 6 md. 6-12 md. > 12 md. saker
Antall saker 77 5 1 3 10 96
1) Tid fra kommunal bolig er innvilget til boligtildeling er effektuert
Sum saker i denne tabell skal være lik antall effektuerte boligtildelinger i tabell 1-3 B1
Avvik kan oppstå ved at man i tabell 1-3-B3 ventetid på kommunal bolig
har med saker med ventetid fra året før.
Kontrollformel
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 4 av 29
Antall hittil i år
Antall
Tabell 1 - 4 Med Med Med Med Sum som er i
Bruk av private døgnovernattingstilbud varighet varighet varighet varighet tilbudet
(som hospits, hotell og pensjonat) < 1md. 1-3 md. 4-6 md. >6 md. pr.
31.12.
Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 2 0 0 0 2 2
Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 33 14 5 6 58 13
Sum antall personer 35 14 5 6 60 15
Kontrollformel
Antall personer i tilbudet pr. 31.12. med opphold > 3 mnd.
Tabell 1 - 5 I steder I steder Antall
Bruk av private døgnovernattingstilbud - antall som er i med uten personer
tilbudet pr. 31.12. (som hospits, hotell og pensjonat) kvalitets- kvalitetsavtale
avtale 1)
Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 0 2 2
Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 11 2 13
Sum antall personer 11 4 15
1) Bystyrets måltall for 2010 er 0 Kontrollformel: Husk å kommenter nedenfor
Kontrollformel
Kommenter årsaken til at bydelen benytter steder uten kvalitetsavtale:
Det er benyttet sted uten avtale da det var fullt i steder med avtale. Familie med barn ble avvist fra sted med
avtale med begrunnelse om at de ikke passet til tilbudet
Antall Antall Personer Personer Antall Antall Antall
Tabell 1 - 6 personer personer i steder i steder personer personer med
Bydelens oppfølging av personer i besøkt besøkt besøkt besøkt ikke ikke alterprivate
døgnovernattingstilbud 1) innen 14 d innen 14 d hvert hver besøkt besøkt native
Antall personer som er i tilbudet pr. 31.12. etter inn- etter inn- kvartal måned m/avtale u/avtale planer
flytting flytting m/avtale u/avtale 2)
m/avtale u/avtale
Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 2
Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud 5 2 1 1 2 2 6
Totalt 5 4 1 1 2 2 6
1) Jfr. Fellesskriv 7/2004 Sosialtjenestens formidling og betaling av døgnovernatting
2) Jfr. Fellesskriv 7/2004, pkt 3.2
Tabell 1 - 7
Saksbehandlingstid ved sosialsentrene i perioden 01.01. - 31.12. 1)
(Bystyrets krav er 2 uker)
2 uker-2
< 2 uker md. 2-4 md. 4- 6 md. 6-12 md. > 12 md. Sum saker
Andel < 2
uker
Antall saker beh. administrativt 7935 686 159 28 6 4 8818 90%
1) Saksbehandlingstiden er å regne tiden fra dato søknad er levert til dato vedtak er fattet.
Tabell 1 - 8
Behandlingstid for klagesaker til Fylkesmannen i perioden 01.01. - 31.12. 1)
< 2 uker
2 uker-2
md. 2-4 md. 4- 6 md. 6-12 md. > 12 md. Sum saker
Andel < 2
uker
Antall saker 15 4 8 5 0 32 47%
1) Med behandlingstid menes tiden fra klagen sendes fra klienten til bydelen og til bydelen sender
klagen videre til Fylkesmannen.
Merknad til tabellene 1-7 og 1-8
Tabellene tilsvarer bydelenes tilbakemelding til Fylkesmannen.
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

Tabell 1 - 9 - Tilgjengelighet ved
sosialsentrene pr. 31.12.
Sosialsenter
Ventetid: (angitt i antall dager) xxxx
- for ordinær timeavtale: 4
- for timeavtale v/akutte behov: 1
- for nysøkere (mottak): 0
Ventetid oppgis i dager (en uke = 5 dager). Oppgi kun ett tall. Dersom f.eks. 1 - 3 dager, oppgi gjennomsnittet (2 dager).
Skriv kun tallet, ikke "d" eller "dager" bak.
MAL2010-bydel-05 Side 5 av 29
Brukerundersøkelse
i
sosialtjenesten
*) 1)
Svar-prosent
ved undersøkelsen
*)
2)
Angi navn på sosialsentrene:
Sosialsenter 1: 53,0% 12,0%
Sosialsenter 2: 0,0% 0,0%
Sosialsenter 3: 0,0% 0,0%
*) Forutsatt at det foreligger resultater fra brukerundersøkelsen på rapporteringstidspunktet
1) Andel brukere av sosialtjenesten (i % av antall besvarelser), som er "litt fornøyd" eller "svært fornøyd" (summen av disse)
2) Andel besvart av antall som ble spurt
Eventuelle kommentarer til gjennomføringen og resultatene (pr. senter) føres inn nedenfor:
Tabell 1-11-A
Kvalifiseringsprogrammet -
saksmengde i perioden 1.1. - 31.12.
(- jf Quest-back-rapporteringen til AVdir)
Antall
registrerte
søknader
01.01.-
31.12.
Antall
vedtak
om
innvilgelse
01.01.-
31.12. 1)
Antall
vedtak
om
avslag
01.01.-
31.12. 1)
Antall avslag
p.g.a. søker
fyller ikke
vilkårene
Kvalifiseringsprogram 87 50 0
1) Gjelder vedtak som er fattet i perioden - uavhengig av når søknaden ble registrert
Tabell 1-11-B
Kvalifiseringsprogrammet - antall
deltakere i program pr 31.12. -
aldersfordelt
18-24 år 5
25 år og eldre 96
SUM 101
Herav avslagsgrunn
Antall avslag
p.g.a. ikke
egnede tiltak
Antall deltakere i KVP pr 31.12. med individuell plan iht. til lov om sosiale tjenester i NAV § 33
101
Antall deltakere i Introduksjonsprogram pr. 31.12. 1) 45
1) Personer som mottar introduksjonsstønad ved deltakelse i introduksjonsprogram,
som er ført på KOSTRA-funksjon 275. art 10890 (KOSTRA-art 089)
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 6 av 29
Tabell 1-11-C Tiltaksbruk i
sosialtjenesten: Antall deltakere
som er i tiltak pr 31.12. 1)
Deltakere
i KVP
Andre tiltak
Deltakere (Ny sjanse
i INTRO m.m.)
SUM
Antall som kun har arbeidsmarkedstiltak i statlig
regi 2)
54 0 4 58
Antall som kun har tiltak/aktiviteter i kommunal
regi
35 45 1 81
Antall som har tiltak/aktiviteter både i statlig og
kommunal regi (kombinasjon)
5 4 9
SUM 94 45 9 148
1) Inkluderer også de som er i permisjon
2) Med "regi" menes her den instans som betaler tiltakskostnaden. Med "statlig regi" menes tilfeller der det er Nav stat som over det statlige
tiltaksbudsjettet betaler tiltakskostnaden og eventuell livsoppholdsytelse knyttet til tiltaket, f eks i form av kjøp av tiltaksplass, tilskudd til
ordinær arbeidsgiver og/eller individstønad - jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak.
Tabell 1-11-D
Bruken av ulike KOMMUNALE tiltak (både
alene og i kombinasjon med statlige tiltak):
Antall deltakere i ulike typer tiltak i
kommunal regi i løpet av perioden 01.01.-
Deltakere
i KVP
Andre tiltak
Deltakere (Ny sjanse
i INTRO m.m.)
31.12. 1)
SUM
Arbeidspraksis i kommunal
arbeidstreningsgruppe 21 3 3 27
Språkopplæring m/arbeidspraksis 8 41 6 55
Kun språkopplæring 10 10 2 22
Arbeidspraksis i ordinær virksomhet
(uten individstønad) 3 4 14 21
Andre kommunale kurs og aktiviseringstiltak 59 6 65
1) Her skal det føres opp totalt antall deltakere i de ulike typene tiltak i kommunal regi i løpet av 2010. Dersom en person har hatt flere ulike
tiltak i løpet av perioden 01.01.-31.12. skal vedkommende telles med på alle de aktuelle tiltakene.
Tabell 1-11-E
Avsluttede kvalifiseringsprogram i perioden 01.01.-31.12.
Antall
Utfall ved gjennomførte/planmessig avviklede program 1) (jf Questbackrapporteringen
til AVdir) :
xxx
- Ordinært arbeid 10
- Tidsubestemt lønnstilskudd 4
- Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi (jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak) 3
- Skolegang/utdanning 2
- Over til varig inntektssikring (uførepensjon) 0
- Over til arbeidsavklaringspenger (AAP) 4
- Over til økonomisk sosialhjelp på grunn av avklaring av AAP/uførepensjon 12
- Over til økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde uten slik avklaring 15
- Annet (omfatter her ikke drop-outs eller flytting) 4
Delsum 1: Antall gjennomførte/planmessig avviklede program 54
Flytting:
xxx
- Flyttet til annen bydel 13
- Flyttet ut av kommunen 7
Delsum 2: Antall flyttet 20
Drop-outs 2) 16
Delsum 3: Antall drop-outs 16
SUM: Totalt antall avsluttede program i perioden 01.01.-31.12. 90
1) Dersom flere kategorier er aktuelle for en deltaker (f eks arbeid og utdanning), registreres den
kategorien som utgjør hovedtyngden.
2) Drop-outs defineres her som de tilfeller der det er fattet vedtak om varig stans av deltakerens program
som følge av uteblivelse - jf QuestBack-rapporteringen.
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 7 av 29
Tabell 1-11-F
Resultat for deltakere som avsluttet
introduksjonsprogram i perioden
01.01.-31.12. Antall
Ordinært arbeid 2
Utdanning 0
Midlertidig inntektssikring 1) 0
Andre arbeidsmarkedstiltak 7
Varig inntektssikring (uførepensjon) 0
Sosialhjelp som hovedinnt. Kilde 0
Annet 7
Flyttet 2) 0
Sum resultat deltakere
introduksjonsprogram 16
1) F. eks. AAP (arbeidsavklaringspenger)
2) Gjelder både internt i Oslo kommune og til andre kommuner
Tabell 1-11-G
Resultat for andre tiltaksdeltakere
som avsluttet tiltak i perioden 01.01.-
31.12. (ikke vedtak om KVP eller
INTRO)
Antall
Ordinært arbeid 1
Utdanning 0
Midlertidig inntektssikring 1) 5
Andre arbeidsmarkedstiltak 7
Varig inntektssikring (uførepensjon) 0
Sosialhjelp som hovedinnt. Kilde 0
Annet 0
Flyttet 2) 1
Sum resultat deltakere tiltak 14
1) F. eks. AAP (arbeidsavklaringspenger)
2) Gjelder både internt i Oslo kommune og til andre kommuner
Tabell 1 - 11 - H
Antall
Antall personer som har eller har hatt et institusjonstilbud Antall pr.
innen russektoren i 2010 hittil 31.12.
i år 2)
I rehabiliterings- og omsorgsinstitusjon 3) 108 26
I statlig behandlingsinstitusjon 42 5
Antall personer som har fått ett eller flere tilbud 4) 150 Sum 31
Kontrollformel 108
Kontrollformel
1) Her skal det føres opp antall personer som har fått behandlingsplass og/eller rehabiliterings -og omsorgstilbud gjennom
bydelen i 2010. Dersom en person har hatt mer enn ett opphold i den enkelte kategori, skal vedkommende
kun telles en gang i denne kategorien. Dersom en person har benyttet et institusjonstilbud
i mer enn en av kategoriene i løpet av perioden, skal vedkommende tas med på hver av de aktuelle linjene.
2) Antall personer som har et tilbud den 31.12. En person kan bare ha ett tilbud på en gitt dato. Tallet må være likt eller lavere
enn tilsvarende tall for 31.12.
3) Gjelder de kommunale og private institusjoner som er administrert av Rusmiddeletaten (jf. etatens "Tiltakskatalog").
4) Det er ikke summen av tiltakene den enkelte klient har fått som skal føres opp her, men antall personer som har benyttet
ett eller flere tilbud. Må være lik eller mindre enn summen av antall personer i de to kategoriene.
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 8 av 29
Tabell 1 - 14 - A
Antall
HMS - Trusler og vold
episoder
i år
Antall episoder med trusler 1) 24
Antall episoder med bruk av vold 2) 13
Voldsepisoder med fysisk/psykisk skade 0
Antall sykemeldinger p.g.a. voldsepisoder 2
Antall skademeldinger 17
Antall anmeldelser av voldsbruk 0
1) Med trussel menes et verbalt angrep eller handling mot en person i den hensikt å skremme eller skade personen.
2) Med vold menes enhver fysisk eller psykisk skade på en person. Vold er også skadeverk på inventar og utstyr.
Tabellen gjelder for alle virksomheter i bydelen. Ikke bare sosialtjenesten
Bydelens kommentar:
Tabell 1 - 14 - B
Antall
Anmeldte saker - urettmessig hevet sosialhjelp i år
saker
Antall anmeldte saker p.g.a. urettmessig hevet sosialhjelp 0
Tabell 1 - 14 - C Antall
Saksbehandling i saker etter Lov om sosialtjenester Kap 4A, § 4A
1. Antall meldinger sendt Fylkesmannen i år 43
2. Antall personer meldingene gjelder 4
3. Antall nye personer i år som det er sendt meldinger om til fylkesmannen 1
4. Antall godkjente vedtak fra fylkesmannen i år, fordelt på følgende: 2
- § 4A – 5, Bokstav a - skadeavvergende tiltak 0
- § 4A – 5, Bokstav b - planlagte skadeavvergende tiltak 0
- § 4A – 5, Bokstav c - omsorgstiltak 2
- § 4A - 6 - mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet 0
5. Antall personer vedtakene omfatter 2
6. Antall nye personer i år som vedtakene omfatter 0
Bydelens kommentar:
Tabell 1-14-D
Saksbehandling i saker etter Lov om
Antall
pasientrettigheter § 4A-5
1. Antall vedtak fattet i år fordelt på (fylles ut automatisk): 0
- mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet
- medisinsk behandling
- annen behandling/pleie
- innleggelse eller tilbakeholdelse i institusjon
2 .Antall brukere vedtakene gjelder
3. Antall underretning om vedtak som er sendt i kopi til helsetilsynet i fylket
4. Antall vedtak som er påklaget av bruker/pårørende
5. Antall vedtak som er overprøvd av helsetilsynet i fylket uten klage
Tabell 1-15- Bruk av Individuell Plan (IP) pr. 31.12. - For klienter
med behov for langvarige og koordinerte tjenester 1)
Antall
klienter
pr. 31.12.
1. Antall klienter/brukere som har fått utarbeidet IP (sum av A og B- fylles ut automatisk) 64
A) - herav barn (0 -18 år) 34
B) - herav voksne (( B= sum av pkt. a-d nedenfor- fylles ut automatisk): 30
- a) - herav med overvekt av rusproblemer 5
- b) - herav med LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering) 7
- c) - herav med overvekt av psykiske lidelser 2
- d) - herav med utviklingshemming 13
- e) - annet 3
2. Antall klienter/brukere over 67 år som har fått utarbeidet individuell plan 4
3. Antall klienter/brukere der IP ikke er ferdig utarbeidet 35
4. Antall klienter/brukere som har takket nei til å få IP 21
1) Retten til å få utarbeidet/plikten til å utarbeide en individuell plan er hjemlet i sosialtjenesteloven § 4-3 og § 5A-5, pasientrettighetsloven § 2-5, arbeids- og
velferdsforvaltningsloven § 15, kommunehelsetjenesteloven § 6-2A, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og psykisk helsevernloven § 4-1.
Tilleggsspørsmål:
Antall klienter/brukere som har søkt om å få utarbeidet IP, men har fått avslag. 1) 0
1) Som er definert til ikke å ha behov for langvarige og koordinerte tiltak.
Kommenter eventuelt tabellen nedenfor:
FUNKSJONSOMRÅDE 2 A - BARNEHAGER
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 9 av 29
Tabell 2A - 1 - A - Ansatte i
barnehager pr. 31.12.
Komm.
barnehager
Ikkekomm.
barnehager
1)
SUM
Antall barnehager i bydelen 17 31 48
Antall ansatte i bydelens barnehager 244 355 599
Antall ansatte omregnet til årsverk 237,5 310,92 548,42
Antall ansatte med
førskolelærerutdanning 80 89 169
Antall ansatte som styrer 17 33 50
Antall ansatte som pedagogisk leder 2) 83 105 188
Antall ansatte med dispensasjon fra
kravet om førskolelærerutdanning 21 42 63
- herav ansatt som styrer 0 7 7
- herav ansatt som pedagogisk leder 21 35 56
1) Inkluderer familiebarnehager
2) Gjelder også førskolelærer 2 stillinger og til svarende
Kontrollsum (tre nederste celler) 0
Tabell 2A - 1 - B - Pedagogiske
ledere med dispensasjon fra kravet
om førskolelærerutdanning pr.
31.12.
Kommunale
barnehager
Ikke-kommunale
barnehager 1) Sum
Annen
ped.
Utdanni
ng 2)
Ikke
annen
ped.
Utdannin
g 3)
Annen
ped. Ikke annen
Utdannin ped.
g 2) Utdanning 3)
Varig dispensasjon 3 0 7 10
Midlertidig dispensasjon 17 1 28 46
Sum 20 1 35 0 56
1) Inkludert familiebarnehager
2) Eksempler på annen ped. Utdanning: allmennlærer, faglærer, spesialpedag og barnevernspedagog.
3) Barne- og ungdomsfagarbeider tilhører kategorien "Ikke annen pedagogisk utdanning".
Kontrollsum (total)
0 Riktig
Tabell 2A - 1 - C - Direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn
etter opplæringsloven § 5-7
Antall barn fra bydelen med vedtak om direkte hjelp pr. 31.12.
Antall timer hjelp pr. uke totalt blant bydelens barn pr. 31.12.
Gjennomsnittlig størrelse på vedtak i timer pr. uke
Sum
40
485,31
12,13
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 10 av 29
Tabell 2A - 1 - D
Antall
Barn i åpen barnehage per 15.12.
plasser
(Åpningstid per uke)
6-15 timer
16 timer eller mer 93
SUM 93
Tallene skal være identiske med tallene i bydelens søknad om statstilskudd for 2010
og kommer i tillegg til tallene i tabel 2A-1-A-B
Tabell 2A - 1 - F - Antall barn bosatt
i andre bydeler med barnehageplass
i bydelen pr.31.12.
Antall barn fra bydel:
0 år -
født
2010
1-2 år - 3-5 år -
født 2008- født 2005-
2009 2007
6 år - født
2004
0 år - født
2010
og private familiebarnehager
3-5 år -
1-2 år - født
født 2008- 2005-
2009 2007
6 år - født
2004
1 0 1 2 0 3 8 0
2 0 1 5 0 8 12 0
3 0 2 0 0 2 11 0
4 0 18 14 0 18 34 0
5 NB!!
0 0 0 0 0 0 0
6 Husk at
0 4 11 0 23 60 0
7 bydelen
0 14 23 0 1 31 66 0
8 ikke
0 6 3 0 11 21 0
9 kjøper
0 1 0 0 4 5 0
10 plasser
0 0 2 0 0 1 0
11 av seg
0 0 0 0 2 4 0
12 selv!
0 1 2 0 5 7 0
13 0 0 1 0 4 8 0
14 0 2 4 0 4 8 0
15 0 0 0 0 1 6 0
Andre kommuner 0 11 9 0 24 59 0
Sum barn 0 61 76 0 1 140 310 0
Ikke-kommunale barnehager omfatter alle kategorier utenom kommunale i KOSTRA-skjema 16, pkt. 3 A, barnehagens eier
HUSK Å KVALITETSSIKRE TALLENE. Tabellen benyttes til beregning av dekningsgrader for den enkelte bydel.
Data kan hentes fra SATS
Tabell 2A - 1 - G - Søkerliste til
barnehage pr. 31.12.
Plasser i kommunale barnehager
Sum
barn på
søkerliste
uten
tilbud 1)
Søkere uten
tilbud som
ønsker plass
innen
31.12.2010
Søkere uten
tilbud som
ønsker plass
etter
01.01.2011
Søkere
som har
et
komm..
tilbud 2)
Søkere
som har
et privat
tilbud 2)
Sum barn på
søker-listen -
som har
tilbud
Antall barn 0 år (født 2010) 178 6 159 2 12 14
Antall barn 1-2 år (født 2008-2009) 357 80 58 78 138 216
Antall barn 3-5år (født 2005 - 2007) 124 25 7 40 52 92
Antall 6 år (født 2004) 1 0 1 0 0 0
Gjelder søknader om barnehageplass i bydelen, uavhengig av bostedsbydel
Plasser i ordinære ikke-kommunale barnehager
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 11 av 29
Tabell 2A - 1 - H
Antall barn i kommunale barnehager
Antall
etter oppholdsbetaling for heldagsplass
barn
(+ 41 timer)
100%-betaling pr. md. (1. barn):
xxxx
kr 2 330 (inntekt ≥ 300 001) 636
kr 2 071 (inntekt 150 001-300 000) 52
kr 777 (inntekt ≤ 150 000) 72
70%-betaling pr. md. (2. barn):
xxxx
kr 1 631 (inntekt ≥ 300 001) 116
kr 1 450 (inntekt 150 001-300 000) 2
kr 777 (inntekt ≤ 150 000) 15
50 %-betaling pr. md. (3. barn): xxxx
kr 1 165 (inntekt ≥ 300 001) 4
kr 1 036 (inntekt 150 001-300 000) 0
kr 777 (inntekt ≤ 150 000) 1
Sum 898
Tallene benyttes i kriteriesystemet
Data kan hentes fra SATS (bydelen bør sammenholde sumtallet i forhold til antall i
heldagsopphold (41t +) med kommunale opptak).
Gjelder kun barn med
heldagsopphold, og ikke barn
som deler slik plass.
NB! Barna fordeles etter de satser foreldrene skal betale fra 1.1.2011, inkl. kostpenger.
Tabell 2A- 1 - I
Ledig kapasitet i bydelens
barnehager (fulltidsplasser)
Antall
plasser
Plasser for barn under tre år 13
Plasser for barn over tre år 3
SUM 16
Plasser det ikke er tatt opp barn til pr. 31.12.2010
FUNKSJONSOMRÅDE 2 B - OPPVEKST
Tabell 2B - 1 - A
Personellinnsats innen
helsestasjons- og
skolehelstetjeneste (KOSTRAfunksjon
232)
Helsestasjonstjeneste
til
gravide og
barn 0-5 år
Skole-helsetjeneste
i
grunnskolen:
Timeverk pr. uke
Skolehelsetjeneste
i
videregående
skole:
Helsestasjon
for
ungdom Ledelse 2) SUM
Helsesøstre 296,25 120,00 30,00 7,50 37,50 491,25
Jordmødre 75,00 0,00 0,00 0,00 0,00 75,00
Legetjeneste 32,25 3,00 0,00 3,00 0,00 38,25
Barnefysioterapi 1) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00
Annet fagpersonell (med min. 3-årig høyskoleutdanning) 0,00 0,00 0,00 4,00 0,00 4,00
Hjelpepersonell (sekretær, hjelpepleier, assistent m.v.) 75,00 0,00 0,00 0,00 0,00 75,00
Sum 478,50 123,00 30,00 14,50 37,50 683,50
Herav dekket av midler fra opptrappingsplan psykisk helse 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00
1) Her skal føres opp timeverk/uke for fysioterapeut som arbeider forebyggende i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
2) Her føres opp ledere med budsjett-/personal-/fagansvar. Kun faglig lederansvar rapporteres under det enkelte fagmrådet.
Tabell 2B - 1 - B
Helsestasjon for ungdom -
tjenesteproduksjon
Antall konsultasjoner
1)
Antall
ungdom 2)
Sum 1132 207
1) Alle konsultasjoner telles: Dersom ungdommen har samtaler med helsesøster og lege/annen fagperson
på samme dag, telles samtalene som to konsultasjoner
2) En ungdom kan ha flere konsultasjoner i løpet av perioden.
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

Er det Sum
Tabell 2B - 1 - C Antall valgt Antall antall Antall
Fritidstiltak og klubber for barn klubber klubb- dager kvelder faste
og ungdom 1) styre? åpent lør/søn brukere
Kommunale/private m/komm.tilskudd Nei=0 pr. uke m/tilbud
(Før opp navn på klubb/tiltak) Ja=1 totalt
1. Kommunale fritidslubber og lignende for barn xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
Uranienborg juniorklubb 1 1 1 0 180
Hamna juniorklubb 1 0 1 0 44
Ruseløkka etterskoletid 1 0 5 0 39
Uranienborg etterskoletid 1 0 5 0 74
0 0 0 0 0
Sum/Gjennomsnitt 4 1 3 0 337
2. Kommunale fritidslubber og lignende for xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
Cafeen 13-18 år 1 0 4 0 650
Hamna Fjortis 13-15 år 1 0 1 0 250
0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
Sum/Gjennomsnitt 2 0 2,5 0 900
3. Ungdomssentre med høyere aldersgrense enn xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
Cafe Condio 15-25 år 1 0 5 0 2460
0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
Sum/Gjennomsnitt 1 0 5 0 2460
4. Ungdomstiltak rettet mot særskilte aktiviteter xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
Urra rock 1 0 0 1 287
Sisterhood Jentegrupper 2 0 2 0 493
Idrett & Utfordring grupper 5 0 5 0 398
Band-musikktilbud 1 0 4 0 50
Heart Beat (Rytmeworkshop) 1 0 1 0 5
Sum/Gjennomsnitt 10 0 1,2 0,1 1233
5. Kommunalt støttede fritidstiltak for barn og xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
Sum/Gjennomsnitt 0 0 0 0 0
1) Sett inn tallet 1 pr. klubb, slik at "Excel" kan summere antall klubber i bydelen
2) Med fast bruker forstås det som er sammenlignbart med tidligere medlemslister. Dette som et uttrykk for hvor mange en
når med tilbudet uten at en teller alle som har vært innom på enkeltdager
MAL2010-bydel-05 Side 12 av 29
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 13 av 29
BARNEVERN
Tabell 2 - 2
Antall
Meldinger til barnevernet i perioden 01.01. - 31.12.
saker/
barn
1. Antall meldinger mottatt i perioden 01.01. - 31.12. 221
2. Antall ubehandlede meldinger fra før 01.01.2010. 1
3. Sum meldinger (punkt 1 + 2) = pkt.7 222
4. Antall henlagte meldinger i perioden 01.01. - 31.12. 58
5. Antall opprettede u.søk.saker i perioden 01.01. - 31.12. 164
6. Antall ubehandlede meldinger pr. 31.12. 0
7. Sum (punkt 4+5+6) = pkt. 3 222
8. Antall barn omfattet av meldingene 207
Det er viktig at tall som benyttes
i tabellene 2.2 og 2.3 stemmer
overens.
Pkt. 2:
Skal samsvare med ubehandlede
meldinger pr. 31.12.2009.
Kontrollformel
Merknader til tabell 2-2
Hvert barn regnes som en sak, jf. klientskjemaet til SSB, og fylkesmannens veiledningsskriv nr. 03/2001
Se også "Rutinehåndbok for barnevernstjenesten i kommunene" av mars 2007, kapittel 3.
Vedr. punkt 1:
- Alle meldinger (skriftlige, muntlige og anonyme henvendelser) til barnevernet
(jf. lov om barnevernstjenester § 4.2) regnes med her.
- Flere meldinger om ett og samme barn og samme hendelse regnes som en melding.
- Meldinger om barn som det allerede er opprettet sak på i barnevernet, regnes ikke med her.
Vedr. punkt 2:
Skal samsvare med antall ubehandlede meldinger pr. 31.12.2009.
Vedr. punkt 4:
- Under henlagte meldinger regnes også barn/unge som er henvist videre til annen instans,
dvs. henlagt fra barnevernets side.
Vedr. punkt 5:
- Dvs. at barnevernet har besluttet at det skal foretas en undersøkelse etter lov om
barnevernstjenester § 4.3 (akuttsaker etter § 4.6 regnes også med her). Undersøkelsen behøver
ikke å være påbegynt ved registreringstidspunktet pr. 31.12.
Antall undersøkelsessaker skal overføres til tabell 2-3 pkt.1.
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 14 av 29
Tabell 2 - 3
Antall
Undersøkelsessaker i barnevernet
saker/
og resultater av disse:
barn
1. Antall u.søk.saker opprettet i perioden 01.01. - 31.12. (jf.tab.2 - 2, pkt.5) 1)" 164
2. Antall undersøkelsessaker overført fra 2009, jf. tertialstatatistikk for 2009 22
tab. 2.3 - pkt. 16 - ikke-avsluttede undersøkelsessaker pr. 31.12.2009
xxx
3. Sum antall undersøkelsessaker = pkt. 17 186
Undersøkelser avsluttet med vedtak etter barnevernloven:
xxx
4. Avsluttet med frivillige hjelpetiltak i hjemmet (inkl. senter for foreldre og barn o.l.): 66
5. Avsluttet med plasseringsvedtak for barnet : 6
Herav:
xxx
5.1 Plassering § 4-4, 5. ledd 5 *)
5.2 Omsorgsovertagelser § 4-12 0
5.3 Atferdstiltak § 4-24 - § 4-26 1
6. Venter på tiltak 0
7. Sum antall undersøkelsessaker avsluttede med vedtak 72
Undersøkelser avsluttet uten tiltak etter barnevernloven:
xxx
8. Venter på behandling i Fylkesnemnda 0
9. Søknad avslått 0
10. Overført til annen bydel 1
11. Samtykke trukket 0
12. Henlagt (inkl. gitt råd/veiledning/flyttet til annen kommune) 78
13. Sum antall undersøkelsessaker avsluttede uten tiltak 79
- hvor mange av de avsluttede sakene var mer enn 3 md. gamle ved avslutningstidspunktet 1
- hvor mange av de avsluttede sakene var mer enn 6 md. gamle ved avslutningstidspunktet 0
I undersøkelsessaker som ikke er avsluttet, oppgi hvor mange som:
xxx
14. Står på venteliste for å bli undersøkt. 1
15. Fortsatt er under undersøkelse 34
16. Sum ikke-avsluttede saker 35
- hvor mange av de ikke avsluttede sakene er mer enn 3 md. gamle? 0
- hvor mange av de ikke avsluttede sakene er mer enn 6 md. gamle? (inngår i tallet foran) 0
17. Kontrollsum (pkt. 7 + pkt.13+ pkt. 16 = pkt. 3) 186
18. Antall barn omfattet av undersøkelsene 178
- herav innvandrerbarn 75
19. Hvor mange husstander omfattes av undersøkelsene 134
1) Tallet hentes automatisk fra tabell 2-2 når den er utfylt. Sjekk samsvar! Kontrollformel
*) 1 barn plassert etter §4-6, 1.ledd etter endt undersøkelse
Vedr. punkt 2:
Skal samsvare med antall ikke avsluttede undersøkelsessaker pr. 31.12.2009.
Vedr. punkt 4
Her skal også plasseringer av barnet sammen med familien tas med. Eksempelvis senter for foreldre og barn, familieavdeling etc.
- jf. KOSTRA-barneverntiltak i familien
Vedr. punkt 18
Oppgi antall innvandrerbarn fra land utenom vesten, dvs. Asia, Afrika, sør- og mellom-Amerika, Tyrkia og Øst Europa.
"Innvandrerbarn" defineres her som at barnet selv og/eller dets foreldre er født i et av disse områdene.
Andel avsluttede undersøkelsessaker innen 3 md., i %: 99%
Beregnes som % av totalt antall avsluttede undersøkelsessaker (inkl. henlagte) i perioden
Utregningen skjer automatisk etter at tabell 2-3 er utfylt. Sjekk rimeligheten av tallet.
Andel avsluttede undersøkelsessaker innen 6 md., i %: 100%
Beregnes som % av totalt antall avsluttede undersøkelsessaker (inkl. henlagte) i perioden
Utregningen skjer automatisk etter at tabell 23 er utfylt. Sjekk rimeligheten av tallet.
Kommentar til tabell 2-3:
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 15 av 29
Tabell 2 - 4 - 1A - Barn og unge
under tiltak i og utenfor familien
Pr. 31.12.
Hittil i år
Herav
flyttet til
andre
bydeler i
år
1) Antall barn og unge under tiltak i familien 95 139 6
- herav i alderen 0 - 17 år 93 131 0
2) Antall barn og unge under tiltak utenfor familien 49 59 0
- herav i alderen 0 - 17 år 36 43 0
3) Sum antall barn og unge under tiltak i og utenfor familien (1 + 2 - 4) 144 188 6
4)- herav antall barn med tiltak både i og utenfor familien i løpet av perioden xxxx 10 0
5) Antall barn ventet på fylkeskomm.. tiltak mer enn 6 uker etter vedtak i fylkesnemnda 0 0 0
6) Antall barn ventet på hjelpetiltak etter § 4-4, jf. § 4-12, i mer enn 6 uker etter vedtakstidspunktet 0 0 0
7) Akuttplasseringer 0 9 0
Kommentar til tabell 2 - 4 - 1:
Tabell 2 - 4 -1B - Barn med hjelpetiltak og omsorgstiltak, med
gyldige planer ved periodeslutt
Pr. 31.12.
1) Antall barn i hjelpetiltak totalt 1a) 118
- herav barn med gyldig tiltaksplan 1b) 117
2) Andel barn med hjelpetiltak som har tiltaksplan 99,2%
3) Antall barn under omsorg totalt 2a) 24
- herav barn med gyldig omsorgsplan 2b) 24
4) Andel barn under omsorg som har omsorgsplan 100,0%
1a) Alle som hadde løpende hovedtiltak ved periodeslutt, hjemlet i 4-4, 4-24 eller 4-26.
1b) Samme som 1a), pluss ferdigstilt tiltaksplan i henhold til hovedtiltakets §, og der planen var gyldig ved periodeslutt.
2a) Alle som hadde løpende hovedtiltak ved periodeslutt, hjemlet i 4-12, 4-8,2. eller 4-8,3.
2b) Samme som 3a), pluss ferdigstilt omsorgsplan, og der planen var gyldig ved periodeslutt.
Tabell 2 - 4 - 2 - Barn under tiltak i
Sum pr. 31.12.
Sum hele
barnevernet etter alder og type tiltak, pr.
0 - 5 år 6 - 12 år 13 - 17 år 18 år + Sum alle
året
1. Barn med tiltak i barnevernet i alt jf 2-4-1, pkt. 1+2 30 53 46 15 144 188
1.1 Av pkt. 1, ant. barn med tiltak i hjemmet jf 2-4-1, pkt. 1 26 39 28 2 95 139
- herav innvandrerbarn 13 17 11 0 41 63
1.2 Av pkt. 1, antall barn i fosterhjem 4 8 9 3 24 26
- herav innvandrerbarn 0 1 0 1 2 2
- antall oppholdsdøgn i fosterhjem totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx 7336
1.3 Av pkt. 1, antall barn i forsterket fosterhjem 0 3 3 0 6 9
- herav innvandrerbarn 0 2 2 0 4 4
- antall oppholdsdøgn i forsterket fosterhjem totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx 2182
1.4 Av pkt. 1, antall barn i institusjon 0 3 5 0 8 17
- herav innvandrerbarn 0 1 2 0 3 6
- antall oppholdsdøgn i institusjon totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx 3588
1.5 Av pkt. 1, antall barn i hybel o.a. 0 0 1 10 11 12
- herav innvandrerbarn 0 0 1 2 3 4
- antall oppholdsdøgn i hybel o.a. totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx 1926
KONTROLLSUM pkt. 1.1 - 1.5 30 53 46 15 144 203
Avvikskontroll 0 0 0 0 0
Kontrollformel
Kontrollformel "Sum pr. 31.12"
Kontrollformel "Sum hele året"
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 16 av 29
Tabell 2 - 4 - 3 - Barn i fosterhjem -
barn som bydelen har
plasseringsansvaret for
I hele året
1. Antall fosterbarn < 18 år (antall plasserte barn): 28
2. Antall fosterbarn 18 år og over (antall plasserte barn): 4
Sum plasserte fosterbarn 32
3. Antall barn under 18 år (jf. pkt. 1), som har fått oppfylt kravet om 4 tilsynsbesøk pr. år 19
4. Antall barn under 18 år (jf. pkt. 1), som IKKE har fått oppfylt kravet om 4 tilsynsbesøk pr. år 9
5. Av punkt 4, antall fosterbarn med 0 tilsynsbesøk 4
Kontrollformel:
Tabell 2 - 5 - Tilsynsbesøk for barn 0-17 år i fosterhjem
1)
I hele året
Antall fosterbarn plassert av bydelens barnevern 2) 28
Sum tilsynsbesøk for disse (bydelens plasseringsansvar) 102
Gjennomsnittlig antall tilsynsbesøk pr. barn plassert av bydelens barnevern 3,6428571
Antall fosterbarn plassert i bydelen av andre bydelers/kommuners barnevern 3) 12
Sum tilsynsbesøk for disse (bydelens tilsynsansvar) 45
Gj.snittlig antall tilsynsbesøk pr. barn plassert av andre barnevern 3,75
Antall fosterbarn plassert av bydelens barnevern 2) 28
Sum oppfølgingsbesøk for disse 108
Gj.snittlig antall oppfølgingsbesøk pr. barn 3,8571429
1) Alle barn under 18 år som har vært i fosterhjem i 2010
2) I fosterhjem i bydelen eller i andre bydeler/kommuner
3) Bydelen har tilsynsansvar for alle fosterhjem i egen bydel, uavhengig om det er barn plassert av egen bydel eller andre bydeler/kommuner
Antall saker i år
Tabell 2 - 6 Fylkes- Ting- Lag-
Saker behandlet av Fylkesnemda og rettsvesenet nemnda retten mannsretten
1. Totalt antall saker behandlet 5 0 0
Herav saker hvor vedtaket inkluderer bruk av tvang: xxxx xxxx xxxx
1.1 Pålegg om hjelpetiltak etter § 4-4 0 0 0
1.2 Forbud mot flytting etter § 4-8 0 0 0
1.3 Omsorgsovertakelse etter §§ 4-8 og 4-12 4 0 0
1.4 Fratakelse av foreldreansvar etter § 4-20 0 0 0
1.5 Tiltak for barn med adferdsvansker etter § 4-24 1 0 0
Sum antall saker med bruk av tvang 5 0 0
2. Sum antall barn omfattet av sakene 5 0 0
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 17 av 29
FUNKSJONSOMRÅDE 3 - PLEIE OG OMSORG
Om institusjoner og boliger knyttet til pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede
Lovhjemlede boliger (institusjoner)
Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie (hjemlet i kommunehelsetjenesteloven).
Helseinstitusjon som skal gi beboeren nødvendig behandling og pleie ved opphold av lengre varighet og/eller korttidsopphold,
innrettet på en eller flere av følgende oppgaver:
a) medisinsk rehabilitering med sikte på tilbakeføring til hjemmet
b) avlastning
c) permanent opphold
d) spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede
e) skjermet boenhet for senil demente
f) selvstendig boenhet for barn / ungdom
g) dagopphold
h) nattopphold
i) terminalpleie
I tilknytning til oppholdet skal det være organisert legetjenesteste, fysioterapitjeneste og sykepleiertjeneste i samarbeid med
andre deler av den kommunale helse- og sosialtjenesten.
Helsetilsynet i Oslo fører tilsyn.
Bolig med heldøgns omsorgstjeneste, hjemlet i sosialtjenesteloven:
> Aldershjem
> Bolig for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for særlig omsorg
> Privat forpleining (brukes i begrenset grad)
Tilbudet omfatter både bolig og omsorgstjenester. Omsorgstjenesten skal være tilgjengelig hele døgnet. Ut over dette er det
ingen definerte oppgaver og heller ikke spesifiserte krav til personell, utstyr eller bygningsmessig utforming. Fylkesmannen
fører tilsyn.
Definisjoner på ulike botilbud for eldre og funksjonshemmede:
Uhjemlede boliger er boliger som ikke hjemlet i kommunehelselov eller sosialtjenstelov.
Omsorgsboliger: Boliger som fyller Husbankens krav til utforming for å få tilskudd til denne typen bolig. (Enkeltleiligheter kan i
enkelte tilfeller hjemles i lov om sosiale tjenester eller lov om helsetjenester i kommunene, og vil da bli karakterisert som
sykehjem eller bolig med heldøgns omsorg og pleie).
Tilrettelagte boliger: Omsorgsboliger og andre boliger som er fysisk tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede. Den er
tilrettelagt slik at beboerne skal kunne motta heldøgns omsorg og pleie ved behov.
Trygdeboliger/serviceboliger: Boliger som tilbys trygdede personer som har dårlig bostandard. Boligene er ofte ikke spesielt
tilrettelagte for funksjonshemmede, annet enn at de har heis. De fleste trygdeboligene i Oslo er små (ett- eller toroms). Dette
er et botilbud som er på vei ut.
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 18 av 29
Tabell 3 - 1 - B
Antall beboere i institusjon som
bydelen betaler for 1) pr 31.12. -
etter kjønn og alder 0-17 år 18-49 år 50-66 år 67-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år + SUM
Menn 2 5 14 18 17 19 25 29 129
Kvinner 1 7 13 19 27 63 99 172 401
Sum egne beboere 3 12 27 37 44 82 124 201 530
Herav: xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
- i sykehjem 0 4 11 34 43 80 123 201 496
- i aldershjem 0 0 0 0 0 2 1 0 3
- i boform m/ heldøgns oms. og pleie 0 6 16 3 1 0 0 0 26
- i barneboliger/avlastningsboliger 3 2 0 0 0 0 0 0 5
Kontrollsum 3 12 27 37 44 82 124 201 530
Herav: xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
- med vedtak om korttidsopphold 2) 0 0 4 5 6 4 8 11 38
- i skjermet plass for demente 0 0 1 9 13 22 24 21 90
Sum 0 0 5 14 19 26 32 32 128
1) Beboere i plasser som forvaltes av Sykehjemsetaten (SYE) innenbys og utenbys
samt plasser utenbys som bydeler kjøper direkte.
Se obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010 fra Gerica, oppdatert 03.01.2011
Gjelder institusjoner som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven,
2) Alle typer korttidsopphold
Kontrollformel
Andel beboere i korttidsplasser i sykehjem som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i sykehjem
7,7%
Regnes ut automatisk når tab. 3-1-B er fylt ut.
Andel beboere i skjermede enheter som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i sykehjem
18,1%
Regnes ut automatisk når tab. 3-1-B er fylt ut.
Tabell 3 - 1 - D1
Beboere i utenbys sykehjem pr. 31.12. 1) 2) Komm. Langtids
Antall pasienter
Korttids- Sum
Skriv inn sykehjemmets navn (én rad pr. sykehjem): nr. opphold opphold beboere
Plasser kjøpt utenbys i regi av SYE: xxxx xxxx xxxx xxxx
Søster Nina 0532 4 4
Villa Skaar 0624 4 4
Fagertun Sykehjem 0534 1 1
Valstad Sykehjem v/Incita 0237 1 1
0
0
Sum beboere i utenbys plasser i regi av SYE: 10 0 10
Plasser kjøpt utenbys i regi av bydelen selv: xxxx xxxx xxxx xxxx
Udnes sykehjem 0221 1 1
Finca El Romeral 9999 1 1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum beboere i utenbys plasser i regi av bydelen selv: 2 0 2
Sum beboere i utenbys sykehjem 3) 12 0 12
Se obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010 fra Gerica, oppdatert 03.01.2011
1) Kun plasser med sykehjemsstandard skal registreres i denne tabellen. Sett inn flere rader ved behov. Sjekk sumformel!
2) Hvis for eksempel plasser i utlandet er kjøpt via en annen kommune i Norge, redegjør under kommentarer nedenfor.
3) Beboere i disse plassene skal være inkludert i tabell 3-1-B
Kommentarer:
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 19 av 29
Tabell 3 - 1 - D2
Beboere i øvrige plasser som bydelen kjøper - pr. 31.12. 1) Komm.-/ Sum
bydelsnr. beboere
Skriv inn institusjonens navn (én rad pr. inst.): 2) xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx
Skui bo og omsorgshjem DA 0626 1
Delekanten bo og omsorgshjem 0626 1
Nøstret bo og omsorgssenter 0612 10
Solstad bo og omsorgssenter 0612 1
Furukollen psykiatriske senter 0236 1
Stiftelsen Furukollen psykiatriske senter 0236 3
Hvalheim bo og omsorgssenter 0612 3
Høyenhall bo og omsorgssenter 0612 2
Røysumtunet 0534 3
Jødisk aldershjem 0313 3
Holmenkollen, Sætraveien avlastning 0334 1
Tosen Avlastning (BOA) 0331 2
Høgda avlastning (BOA) 0313 1
Villa Aktiv (BOA) 0328 1
Sum beboere i plasser som bydelen kjøper direkte 33
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010. Oppdatert 03.01.2011
1) Gjelder institusjonsplasser som ikke har sykehjemsstandard. Både plasser utenbys og eventuelt plasser innenbys.
2) Institusjoner hvor det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften
Kommentarer:
Tabell 3 - 2 - A
Antall personer som venter på fast plass i
sykehjem pr. dato 1)
Tidsintervall
Angi hvor lenge personene har
Sum
ventet på < 1 md. 1-2 md. 2-3md. 3-4md. 4-6 md. 6-12 md. >12 md. personer
fast plass i sykehjem (1-30d) (31-60d) (61-90d) (91-120d) (121-180d)(181-365d) (> 366 d)
Antall personer som venter på xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx
sykehjemsplass: xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx
a) I eget hjem 2) 1 1 2
b) I andre typer institusjoner
(aldershjem, sykehus med mer) 0
c) Korttidsplasser 3) 3 1 xxxxx xxxxx xxxxx xxxxx 4
Sum ant. personer som venter på plass 4 2 0 0 0 0 0 6
Antall personer som bor i sykehjem,
men som iht. til fritt sykehjemsvalg
venter på plass i et annet bestemt
sykehjem 4 9 6 3 2 2 1 27
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010. Oppdatert 03.01.2011
Gjennomsnittlig ventetid i dager for fast plass i sykehjem (alle kategorier ventestatus). 4) 25
1) Sykehjem som er hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon.
2) Også personer som etter eget ønske venter hjemme på plass ved et bestemt sykehjem medregnes her.
3) KOSTRA-def.: "Innleggelse i institusjon med formål rehabilitering/avlastning. Tidsbegrenset opphold der vedtak og innskriving tilsier at
4) Beregnes som gjennomsnitt i de enkelte grupper, dvs. < 1 md.=15 dager, 1-2 md.= 45 dager osv., > 12 md.=365 dager
Tabell 3-2-B Saksbehandlingstider i pleie- og
Antall dager
Saksbehandlingstid for søknad om institusjonsplass 2) 16,2
- Herav saksbehandlingstid for søknad om langtidsopphold i sykehjem 26,8
- Herav saksbehandlingstid for søknad om tidsbegresenset opphold i sykehjem 12,4
- Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i aldershjem 45,5
- Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i andre boform med heldøgns omsorg og pleie 0,0
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010. Oppdatert 03.01.2011
1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i perioden
2) Gjelder institusjoner som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven.
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 20 av 29
Antall Antall Antall Betalt Betalt
Tabell 3-2-C liggedøgn meldt pas. som I 1000 I 1000 SUM
Utskrivningsklare pasienter i somatiske
etter
meldt utskr.- bydelen kroner kroner betalt i
og psykiatriske avdelinger i sykehus
utskrivni
ngsklar klare i år betaler for i år i år alt
totalt pr. 31.12 til SYE 2) til sykehus i år 3)
I somatiske sykehusavdelinger 2252 792 0 1329 1501 2830
I psykiatriske sykehusavdelinger 1 24 0 0
Sum alle kategorier 2253 816 0 1329 1501 2830
kontrollformel
1) Samlet antall utskrivningsklare pasienter pr. 31.12, både med og uten betalingsplikt.
Her skal det oppgis både pasienter som venter på sykehjemsplass eller som venter på hjemmetjenester m.v.,
jf den månedlige registreringsordningen som er etablert i forbindelse med betalingsordningen
for utskrivningsklare pasienter (inkl. pasienter det ikke er inntruffet betalingsplikt for).
2) SYE = Sykehjemsetaten
3) Påse at regnskapsføringen er ájour pr. 31.12. Gjelder summen av det som bydelen betaler direkte
til sykehuset og som betales til SYE.
Tabell 3-2-D
Tidsbegrenset
Langtidsopphold
Søknader og avslag på sykehjemsplass i år
opphold
Antall søknader om sykehjemsplass 179 375
Antall innvilgede søknader om sykehjemsplass 155 373
Antall avslåtte søknader om sykehjemsplass 12 2
Prosent innvilgede søknader 87% 99%
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010. Oppdatert 03.01.2011
Tabell 3-2-E
Tidsbegrenset
Klager etter avslag på søknad om sykehjemsplass i år
Langtidsopphold
opphold
Antall klager etter avslag på sykehjemsplass 1) 7 1
Antall vedtak omgjort av bydelen som følge av klage 2) 6 1
Antall klager som er anket videre til Fylkesmannen 3) 1
Antall vedtak omgjort av Fylkesmannen som følge av klage 4) 1
Sum antall vedtak omgjort som følge av klage 5) 7 1
Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling i bydelen
Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling hos Fylkesmannen
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010. Oppdatert 03.01.2011
1) Bydelene bes om å rapportere for antall klager på avslag på søknad om sykehjemsplass i år.
2) Bydelene bes om å rapportere for antall vedtak om avslag på søknad om sykehjemsplass som er omgjort av bydelen selv som følge av klage.
3) Bydelene bes her om å rapportere antall klager på avslag om sykehjemsplass som søkeren har anket videre til Fylkesmannen.
4) Bydelene bes om å rapportere antallet klager på avslag om sykehjemsplass der Fylkesmannen har omgjort vedtaket.
5) Sum antall omgjorte vedtak er summen av klager omgjort av bydelene eller Fylkesmannen
Tabell 3-2-F
Alternativt tilbud til personer som har fått avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem
Antall
Antall personer som har fått endelig avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem 1) 5
Herav antall som har fått vedak om tidsbegrenset opphold i sykehjem 2
Herav antall som har fått vedtak om kun praktisk bistand 2) 0
Herav antall som har fått vedtak om kun hjemmesykepleie 0
Herav antall som har fått vedtak om både praktisk bistand og hjemmesykepleie 3) 3
Herav antall som har fått vedtak om plass i dagopphold i institusjon (vedtak hjemlet i Lov om helsetjenesten i
0
Herav antall som har fått vedtak om plass i dagsenter (ikke lovhjemlet vedtak) 0
Herav antall som har fått andre tilbud (spesifiser under) 0
Sum antall personer som har fått alternativt tilbud 5
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010. Oppdatert 03.01.2011
1) Antall avslag på søknad om sykehjemsplass minus antall avslag omgjørt som følge av klage
2) Praktisk bistand - vedtak fattet etter lov om sosiale tjenester §4-2, pkt. a, jfr. § 4-3.
3) Hjemmesykepleie (jfr. lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3 annet ledd nr. 3
Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor benevnelsen psykisk helsearbeid.
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

Tabell 3 - 3 - A
Innleggelser /utskrivninger i sykehjem Lang- Kort- SUM
tids- tidsopphold
opphold
Beboere overført fra i fjor 455 30 485
+ innleggelser i år 183 479 662
- utskrevet og døde i år 156 466 622
= Beboere overført til neste år 482 43 525
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010. Oppdatert 03.01.2011
MAL2010-bydel-05 Side 21 av 29
Tabell 3 - 3 - B
Gjennomsnittlig antall liggedøgn i sykehjem for beboere som Lang- Korthar
avsluttet sitt opphold i løpet av året 2010 tids- tidsopphold
opphold
Antall beboere som har avsluttet opphold i sykehjem i perioden 155
Antall avsluttede opphold (korttids) i perioden 1) xxxxxx 494
Antall liggedøgn totalt for alle beboere som har avsluttet sitt opphold i 2010 2) 1840464
Gjennomsnittlig antall liggedøgn per beboer 2) 1188
Gjennomsnittlig antall liggedøgn per opphold (korttid) 1) 2) xxxxxx 25
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010. Oppdatert 03.01.2011
1) Gjelder kun for korttidsopphold
2) Rapporten teller bakover til førstegangsinnleggelsesdatoen på opphold som er påbegynt også før perioden. Dvs at rapporten viser
gjennomsnittlig lengde for sykehjemsopphold som ble avsluttet i 2010.
Merk: Det er bare opphold som er avsluttet i perioden 01.01.2010 - 31.12.2010 som kommer med i rapporten . Hvis sak/tjeneste revurderes,
eller hvis brukeren har flyttet mellom ulike institusjoner (har flere tjester knyttet til samme sak), og tjenestene er sammenhengende,
regnes det som et opphold.
Kjøp fra
SYE
Kjøp fra
andre
innenbys/
utenbys
Drevet
av
bydelen
selv
Tabell 3 - 3 - C
Antall liggedøgn totalt i syke- og aldershjem i 2010 fordelt på type opphold 1) Antall Antall Antall
(Kostrafunksjon 253 - institusjonstjenester) liggedøgn liggedøgn liggedøgn SUM
a) Tidsbegrenset opphold i sykehjem xxx xxx xxx xxx
Korttidsopphold (eksklusive korttidsopphold for rehabilitering) 8284 1253 9537
Korttidsopphold for rehabilitering 1578 1578
Opphold i plass for for lindrende behandling 166 166
b) Opphold i sykehjem xxx xxx xxx xxx
Langtidsopphold - ordinært 126875 756 127631
Langtidsopphold - skjermet enhet for demens 33027 33027
Langtidsopphold - forsterket (psykiatri, rus) 4460 4460
Langtidsopphold forsterket - annet 1593 1593
Langtidsopphold - spesial (særskilt inngåtte kontrakter om enkeltkjøp) 365 365
Opphold i MRSA avdeling 501 501
c) Opphold i aldershjem og andre boformer med heldøgns pleie xxx xxx xxx xxx
Opphold i andre boformer med heldøgns omsorg (og evt. pleie) 730 8759 9489
Langtidsopphold i aldershjem 1241 1241
Opphold i barne og avlastningsbolig 1132 727 1859
Sum 178455 10647 2345 191447
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010. Oppdatert 03.01.2011
1) Opphold i sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg (og evt pleie) som er hjemlet i lov om
helsetjenesten i kommunene eller sosialtjenesteloven, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon.
Opphold i barneboliger og avlastningsboliger skal med.
Tabell 3 - 4 I hele Oppgi hvilke arter som
Egenbetaling for beboere i heldøgnsplasser i 1000 beløpene baseres på
institusjoner 1) som bydelen disponerer. kroner (VIKTIG!)
Regnskapsført trygdetrekk 61489 16003
Regnskapsført egenbetaling utover trygdetrekk 24297 16002 16004
Antall plasser som inntektene relaterer seg til 522
Tallene benyttes i kriteriesystemet.
1) Skal omfatte sykehjem, heldøgns boform med pleie og omsorg og aldershjem.
Skal inkludere egenbetaling for korttidsplasser
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

Internkontroll i sosial- og helsetjenesten
Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenestene med ikrafttredelse 1. juli 2003, jf. Forskrift om kvalitet i
pleie- og omsorgstjenestene, pålegger kommunene å ha skriftlige og dokumenterte rutiner for å sikre kvalitet i tjenesten.
MAL2010-bydel-05 Side 22 av 29
Har bydelen etablert et skriftlig og dokumenterbart system for
internkontroll i sosial- og helsetjenesten? Ja/Nei Ja
Når ble bydelens internkontrollsystem for sosial- og helsetjenesten sist revidert? Mnd/år 04/09
Kommentar:
HMS i pleie- og omsorgssektoren:
Rullering av HMS-planen skal skje på bakgrunn av årlige kartlegginger og risikovurderinger
av arbeidsmiljø i kommunale virksomheter i pleie- og omsorgsområdet. Angi måned og år
for når slik rullering ble utført sist (skriv slik: 11/07): Mnd/år 02/10
Jf. Forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(i krafttredelse fra 1. januar 1997 - sist endret 2. januar 2005)
Er nødvendige tiltak i henhold til kartleggingen vedtatt iverksatt? Ja/Nei Ja
Kommentar:
HJEMMETJENESTER OG BOLIGER
Tabell 3 - 5A - Antall personer som
mottar hjemmetjenester pr. 31.12.
1)
Mot-takere
av BARE
praktisk
bistand
Mottakere av
BARE
hjemme-sykepleie
Mottakere
av
BEGGE
tjenester
SUM
mottakere
Herav antall
mot-takere
med private
tjeneste-ytere
Antall mottakere 0-49 år 69 61 43 173 31
Antall mottakere 50-66 år 43 64 54 161 40
Antall mottakere 67-79 år 44 148 110 302 68
Antall mottakere 80-84 år 38 130 75 243 64
Antall mottakere 85-89 år 44 130 92 266 74
Antall mottakere ≥ 90 år 21 100 100 221 49
SUM - alle aldersgrupper 259 633 474 1366 326
Sum mottakere ≥ 80 år 103 360 267 730 187
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010. Oppdatert 03.01.2011
1. Inkl. mottakere som bor i trygde-/serviceboliger, tilrettelagt boliger og bofellesskap
I henhold til loven er praktisk bistand definert som hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet
i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personelig assistent m.v.
Tabell 3 - 5B - Antall vedtakstimer
og antall utførte timer i
hjemmetjenesten
Antall
vedtaksti
mer hittil
i år
Antall
utførte
vedtaksti
mer
hittil i år
Herav antall
utført av
private
leverandører
Antall timer praktisk bistand 331 329 296 985 26 318
- herav antall timer praktisk bistand til daglige gjøremål, egenomsorg og personlig stell 1) 130 154 99 406 26 318
- herav antall timer praktisk bistand - opplæring i daglige gjøremål 2) 151 781 148 379
- herav antall timer praktisk bistand - BPA 3) 49 394 49 200
Antall timer hjemmesykepleie 4) 131 852 110 476
- herav antall timer hjemmesykepleie innenfor kategorien psykisk helsearbeid/utført av psykiatriske
sykepleiere eller andre
6 410 4 639
SUM antall timer hittil i år for hjemmetjenesten 5) ved utgangen av måneden fordelt på: 463 181 407 461 26 318
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010. Oppdatert 03.01.2011
1) Praktisk bistand - vedtak fattet etter lov om sosiale tjenester §4-2, pkt. a, jfr. § 4-3.
2) Praktisk bistand - opplæring: daglige gjøremål - vedtak fattet etter lov om sosiale tjenester §4-2, pkt. a, jfr. § 4-3. (Formålet
med praktisk bistand - opplæring er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet, dvs. opplæring i husarbeid og
matstell, personlig hygiene, påkledning og i forbindelse med måltider) Omfatter også boveiledning.
3) Praktisk bistand: brukerstyrt personlig assistent. Vedtak fattet etter lov om sosiale tjenester §4-2, pkt. a, jfr. § 4-3. Skal
registreres uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret (kommunen, tjenestemottager eller andelslag for
BPA (brukerstyrt personlig assistent) dvs. Uloba).
4) Hjemmesykepleie (jfr. lov om helsetjenesten i kommunene § 1-3 annet ledd nr. 3
Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor benevnelsen psykisk helsearbeid.
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 23 av 29
Tabell 3 - 6
SUM
Antall innbyggere 1), og andel mottakere av hjemmetjenester < 67 år 67-79 år 80-89 år ≥ 90 år 80 år +
< 67 år, 67-79 år, 80 år-89 år, ≥ 90 år , pr. 31.12.
Antall innbyggere i bydelen 1) 44793 3507 1653 519 2172
Andel mottakere av hjemmetjenester 2) 1% 9% 31% 43% 33,6%
1) Antall innbyggere i bydelen basert på befolkningsstatistikk pr. 1.1.2010. For aldersgruppen 67-79 år og 80-89 år, og 90 år +,
er det korrigert for sykehjemsbeboere (grunnlagsdata benyttes i kriteriesystemet). For aldersgruppen < 67 år
er slik korreksjon ikke foretatt. (Inngår ikke i kriteriesystemet. Antall beboere i andre bydelers sykehjem i denne aldersgruppen er lavt)
Benytt tall fra tabellen som er lagt ved på egen arkfane; "Bef. 1.1.10 - korr.s.hj.beb.-marka" (fargede kolonner)
2) Tallet regnes ut automatisk, og viser forholdet mellom antall mottakere av hjemmetjenester < 67 år, 67-79 år og 80 - 89 år, og ≥ 90 år
og antall innbyggere i bydelen i samme aldersgruppe. Kontroller at tallene harmonerer med KOSTRA-tall for 2010
Tabell 3-7 - Saksbehandlingstider i pleie- og
Antall dager
Saksbehandlingstid for søknad om praktisk bistand 7,6
Saksbehandlingstid for søknad om hjemmesykepleie 4,9
Iverksettingstid for vedtak om praktisk bistand 2) 8,3
Iverksettingstid for vedtak om hjemmesykepleie 2,3
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010. Oppdatert 03.01.2011
1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hittil i år (Fra søknad er mottatt til vedtak er fattet)
2) Med fritt brukervalg for leverandør av hjemmetjenester vil også private leverandører ha ansvar for iverksettingstid for vedtak
om hjemmetjenester. Bydelene vil likevel ha et oppfølgingsansvar for iverksettelse av vedtakene, i tillegg til å ha ansvaret for
iverksettingstid der kommunen ved bydelen er leverandør.
Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten
Brukerundersøkelse Andel fornøyde *) brukere i % 90%
Angi tidspunkt for når måling ble gjennomført (skriv slik: 11/00): Mnd/år 11/10
*)Angi verdien som representerer brukernes svar på spørsmål om helhetlige vurdering av hjemmetjenesten
Kommentarer til "Brukertilfredshet i hjemmetjenesten":
Brukertilfredsheten er jevnt stigende siden 2008
Kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten
Er det gjennomført kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten i løpet av året? Ja/Nei Ja
Har kvalitetsrevisjonen avdekket større avvik? Ja/Nei Nei
Kommentarer:
Våren 2010 ble det gjennomført kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten. Det ble ikke avdekket større avvik som har betydning for tjenesteutøvelsen
ut fra et helsemessig synspunkt. Avvikene omhandler i hovedsak avvik fra oppsatt tidsplan m.v.
Tabell 3 - 8 - A Antall Antall
Antall personer som har hatt dagsenter/dagopphold/dagtilbud og totalt antall
vedtakstimer i 2010, fordelt på type tjeneste
personer vedtakstimer
Dagopphold - gericatjenesten dagrehabilitering 1) 1 0
Dagsenter/dagtilbud 2) 258 124508,5
Herav gericatjeneste Dagsenter 241 100950
Herav gericatjeneste Dagsenter for fysisk funksjonshemmede 2 1874,5
Herav gericatjeneste Dagtilbud for psykisk utviklingshemmende 15 21684
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2010. Oppdatert 03.01.2011
1) Opphold med pleie og rehabilitering (vedtak etter lov om helsetjenester i kommunen § 2-1, jf. § 1-3, andre ledd nr 6)
2) Dagsenter/ dagtilbud (vedtak etter lov om helsetjenesten i kommunen § 2-1, lov om sosiale tjenester § 4 - 2 bokstav a eller uhjemlet vedtak)
Lavterskeltilbud/ åpne kommunale tilbud der personer kan komme og gå uten avtale skal ikke registeres.
Kommentarer:
Tabell 3 - 8 - B
Trygghetsalarmer pr. 31.12 Antall
Personer med individuell alarm i egen bolig (inkl. beboere i trygdeleilighet) 1018
Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til årsstatistikk 2009 og tertialstatistikk 2010 fra Gerica. Oppdatert 30.04.2010
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

BOLIGER FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE
MAL2010-bydel-05 Side 24 av 29
Tabell 3 - 9 - Beboere med vedtak
om bolig til pleie- og omsorgsformål
- etter kjønn og alder, pr. 31.12. 1)
Antall
beboere
0-17 år
Antall
beboere
18-49 år
Antall
beboere
50-66 år
Antall
beboere 67-74
år
Antall
beboere 75-
79 år
Antall
beboere
80-84 år
Antall
beboere
85-89 år
Antall
beboere 90 år
+
SUM
antall
beboere
Menn xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx
Eldre 0 0 0 8 11 8 6 2 35
Fysisk funksjonshemmede 0 2 10 0 0 0 0 0 12
Utviklingshemmede 0 10 2 1 0 0 0 0 13
Personer med psykiske lidelser 0 23 6 0 0 0 0 0 29
SUM menn 0 35 18 9 11 8 6 2 89
Kvinner xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx
Eldre 0 0 0 12 17 27 21 37 114
Fysisk funksjonshemmede 0 2 8 1 0 0 0 0 11
Utviklingshemmede 0 16 1 1 0 0 0 0 18
Personer med psykiske lidelser 0 9 5 1 0 0 0 0 15
SUM kvinner 0 27 14 15 17 27 21 37 158
SUM menn + kvinner 0 62 32 24 28 35 27 39 247
- herav beboere med omsorg+ bolig 2) xxx xxx 0
1) Med bolig til bolig- og omsorgsformål menes kommunalt eide eller disponerte boliger (boenheter) for eldre, funksjonshemmede,
utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser
2) Boliger innenfor omsorg+ konseptet, dvs. minimum 50 samlokaliserte boliger med heldøgns vakttjeneste, aktivitetssenter og middagsservering syv dager
i uken. (Byrådssak 243/09 Omsorgs + organisering og innhold, byrådssak 174/10 Forskrift om tildeling av bolig i omsrog+ i Oslo kommune)
NB ! Boform i institusjon som er hjemlet (som det kan kreves vederlag for) etter kommunehelseloven, eller sosialtjenesteloven
skal ikke registreres her, men i tabell 3-1-A
Tabell 3 - 10
Herav
Personer med psykisk utviklingshemming 1) Antall antall
registrert i bydelen (som bydelen totalt med
har økonomisk ansvar for) - pr.31.12
vedtak
2)
0- 15 år 27 22
16 - 49 48 45
50 år og over 7 7
Sum 82 74
Tall i kolonnen "herav antall med vedtak" benyttes i kriteriesystemet
1) Inklusive de som bydelen kjøper tilbud til i andre bydeler
2) Bare psykisk utviklingshemmede med vedtak om tjenester hjemlet i sosialtjenesteloven og/eller kommunehelseloven.
Tabell 3 - 11 Antall
Boforhold for utviklingshemmede - pr. 31.12
personer
Bor i egen selvstendig bolig (med eller uten hjemmetjeneste) 8
Bor i bofellesskap/samlokalisert bolig med fast tilknyttet personell 30
Utviklingshemmede under 18 år som bor hos pårørende 32
Utviklingshemmede 18 år eller eldre som bor hos pårørende 11
Boform for heldøgns pleie og omsorg 1) 1
Sum 2) 82
1) Tilbud som er hjemlet i henhold til kommunehelsetjenestelov eller Kontrollformel:
sosialtjenestelov, som det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften
2) Skal være lik summen i tabell 3-10
3) VIKTIG! Bydelene må ved utfylling av denne kolonnen kontrollere at:
- dokumentasjon foreligger i den enkeltes saksmappe på at personen er
psykisk utviklingshemmet, og at det fremgår hvem som har uttalt dette.
- alderskategori er korrekt
- personen ikke samtidig er registrert som psyk. utvikl.hemmet i annen
kommune
- det foreligger enkeltvedtak med saksnr. i hht. nevnte lover
- personer som danner grunnlag for vertskommunetilskudd ikke er tatt
med.
Ref. for øvrig rundskriv IS-3/2009 fra Sosial- og helsedirektoratet.
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 25 av 29
Tabell 3 -12 - Aktiviteter for
psykisk utviklingshemmede som
bydelen forvalter eller kjøper av
andre - antall plasser pr. 31.12 1)
Antall
personer
Antall utviklingshemmede i bydelen 21 år eller eldre 42
Herav antall som:
xxxx
ikke har aktiviteter på dagtid 12
har aktiviteter på dagtid 1-2 dager/uke 2
har aktiviteter på dagtid 3-4 dager/uke 5
har aktiviteter på dagtid 5 dager/uke 23
Sum 42
1) Med aktiviteter på dagtid menes aktiviteter utenfor eget hjem, slik som arbeid, dagsenter, voksenopplæring m.v.
kontrollsum
VELFERDSTILTAK FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE
Omfatter velferdstiltak spesielt rettet mot eldre og funksjonshemmede, først
og fremst aktiviseringstilbud.
Tabell 3 -14 - A Antall Antall Antall
Personell ved eldresentrene personer årsverk hjemler
(kommunale og private med tilskudd) pr. pr.
31.12 31.12
Fast ansatte 1) 14 13,4 10,5
Frivillige 163 14,9 xxxx
1) Sivilarbeidere regnes under fast ansatte. Med hensyn til frivillige, anslås
hvor mange årsverk den frivillige innsatsen utgjør
Tabell 3 - 14 - B Antall Inngåtte
Brukere av eldresentrene reg. driftsbrukere
avtaler
1) Ja/Nei 2)
Senterets navn (Private merkes med *): xxxxx xxxxx
1) Bygdøy seniorsenter* 362 Ja
2)Frogner seniorsenter* 940 Ja
3)Majorstuen seniorsenter* 1350 Ja
4)Seniorsenteret i Oscarsgate* 1116 Ja
5) 0 0
6) 0 0
SUM brukere 3768
1) Personer som bruker flere av senterets tilbud, skal bare registreres en gang.
2) Skriv Ja eller Nei utenfor det enkelte senter
Tabell 3 - 14 - C - Organisering av
seniorveiledertjeneste 1)
Er tilknyttet
eldresenteret
Er til-knyttet
hjemmetjenesten
Er ikke
etablert
Årsverk
2)
Seniorveiledertjeneste i bydelen 1 1,00
1) Skal omfatte oppsøkende virksomhet til alle hjemmeboende eldre > 80 år som ikke er i kontakt med kommunens tjenester.
Sett inn et 1-tall i aktuell rute
2) Angi med en desimal
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

FUNKSJONSOMRÅDE 4 - ØKONOMISK SOSIALHJELP
MAL2010-bydel-05 Side 26 av 29
(I 1000 kroner)
"Ordinære"
Flyktn./ pers
Tabell 4 -1 sosialhjelps- m/opphold Sum
Økonomisk sosialhjelp mottakere på humanitært pr.
Regnskapsført pr. 31.12. grunnlag 1) 31.12.
Bidrag Lån Bidrag Lån
Diverse tap 2) 749 xxxxx 0 xxxxx 749
Basisbeløp 15 167 3 411 0 15 581
Husleie 3) 28 324 990 736 0 30 050
Midlertidig botilbud 4) 1 503 0 0 0 1 503
Boligetablering 909 0 189 0 1 098
Renter/avdrag boliglån 18 0 0 0 18
Annen hjelp til livsopphold 1 785 26 71 0 1 882
Andre formål - tilleggsytelser 1 680 31 179 0 1 890
Omgjøring til bidrag 0 0 0 0 0
Sum brutto 50 135 1 050 1 586 0 52 771
Inntekter 4 642 529 0 0 5 171
Sum netto 45 493 521 1 586 0 47 600
1) Utgifter skal gjelde tilskuddsberettigede flyktninger i 5-årskullet.
2) Her føres summen av tap på sosiallån (artskonto 4731), tap på renter ved omgjøring til bidrag (artskonto 4732)
og tap på refusjon trygd (artskonto 4739). Bydelene må summere beløpene og sette inn totalsummen.
3) Lån gitt til "husleiedepositum - kostnadsart 5209 - føres her, i kolonnen for lån.
4) Herunder døgnovernatting, jf. kostnadsart 4703
Bydelens kommentar:er til tab 4-1:
Gj.snitt Gj.snitt
Tabell 4 - 2 antall antall
Antall aktive klienter pr. måned 1) 2. tert. hittil i år
2) 3)
Antall aktive klienter med øk. støtte, pr. md. i perioden 469 469
som fordeler seg slik: xxxxx xxxxx
- herav klienter 18-24 år, flyktninger 3 2
- herav klienter 18-24 år, øvrige 52 48
- herav klienter 25 år og eldre, flyktninger 20 18
- herav klienter 25 år og eldre, øvrige 394 401
Kontrollsum (alle herav) 469 469
Kontrollformel:
1) Aktive klienter er det antall klienter som har fått utbetalt økonomisk støtte i perioden.
2) Alle tall skal regnes pr. md. Månedstallene summeres og deles på 4.
3) Sumtallet for hele året deles med: 4
Tabell 4 - 3A - Brutto utbetaling pr. klient
Gj.snitt 2.
tert. 1)
Gj.snitt
hittil i år
2)
pr. md.
Brutto utbetalt pr. klient m/øk. støtte - pr. md. 9 216 9 237
1) Alle tall skal regnes pr. md. Månedstallene summeres og deles på 4 (sept., okt., nov., des.).
2) Summen for hele året deles med: 4
Ref. OSKAR-melding
Tabell 4 - 3B - Brutto driftsutgifter til
økonomisk sosialhjelp. Gjennomsnittlig
Brutto
utgifter
pr.
mottaker
i snitt 1)
Gjennom
-snitt
stønadslengde
2)
stønadslengde for økonomisk sosialhjelp.
1) Kr pr. klient m/øk. støtte. / 2) Stønadslengde i måneder (en desimal) 43 469 5,3
1) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Brutto driftsutgifter, Kontoklasse 1. ((010..480) + 590 - (690, 710, 729, 790), for funksjon 281.
Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i kommunen i rapporteringsåret.
2) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Samlet stønadslengde for alle sosialhjelpsmottakere i kommunen i rapporteringsåret.
Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i kommunen i rapporteringsåret.
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 27 av 29
Akkum-
Tabell 4 - 4
ulert
Klienter uten vedtak om økonomisk sosialhjelp pr. 31.12
Antall klienter som kun har mottatt råd og veiledning 1): 1413
Antall klienter med vedtak som ikke har mottatt økonomisk sos.hjelp 2): 163
1) Her skal alle klienter som har vært på mottakstime/kartleggingstime på sosialkontoret eller som gjennom
telefonsamtale har mottatt tilsvarende for veiledning. Kun klienter uten vedtak registreres her.
2) Dette er klienter som ikke har fått utbetalt sosialhjelp i perioden, men hvor det er registrert minst en av følgende aktiviteter:
arbeidsplan, journalnotat, søknad, tiltak, vedtak. Vedtak kan være: støttekontakter, avslag på søknad om økonomisk støtte,
forvaltningsklienter, avlastningstiltak etc.
Ref. OSKAR-melding
Kommentar:
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 28 av 29
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

MAL2010-bydel-05 Side 29 av 29
Utskrift: 10:49 11.02.2011 Bydelsstatistikk pr. 1. tertial 2010

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
BU-sak 26/11
HUSK-sak 13/11
Møtedato: 8.02.11
NODEE – ASIAN COOKING, MIDDELTHUNS GATE 25 – NY BEVILLING
Det vises til vedlagte detaljskjema i forbindelse med søknad fra Nodee AS om ny serverings- og
skjenkebevilling ved Nodee – Asian Cooking i Middelthuns gate 25.
Stedet har i dag åpningstid INNE til kl 0100, og åpningstid UTE til kl 2200.
Stedet ligger utenfor de områder som bydelsutvalget har vedtatt i ”Retningslinjer om åpningstider
i egen bydel”, områder hvor steder kan ha åpningstid inne til kl 0330 og ute til kl 2400.
Det søkes om åpnings-/skjenketid inne til kl 0100/0030 og ute til kl 2200/2130, dette er i tråd med
retningslinjer for åpningstider i Bydel Frogner.
FORSLAG TIL VEDTAK:
Frogner bydelsutvalg anbefaler at søknad fra Nodee AS om serverings- og
skjenkebevilling, og med åpnings-/skjenketid inn til kl 0100/0030 og ute til
kl 2200/2130 ved Nodee – Asian Cooking, Middelthuns gate 25 innvilges.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Politisk sekretariat\BU\BU 2011\Februar\Sak 26 Nodee - Asian Cooking - ny bevilling.doc

•
Oslo kommune
Næringsetaten
Bydel Frogner
OSLO
(! L'ILN ,
1-•{
Dato: 01.02.2011
Deres ref.:
Vår ref. (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode:
ASNY-2010-02571 Reed, Terese 03155
SØKNAD OM BEVILLING
Det vises til vedlagte detaljskjema vedrørende søknad fra Nodee AS om ny serverings- og
skjenkebevilling ved Nodee - Asian Cooking, Middelthuns gate 25.
I h.h.t. alkohollovens § 1-7 a kan kommunen ved vurderingen av om bevilling bør gis bl.a. legge vekt på
antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige
forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig.
Med bakgrunn i det ovenstående ber vi om at bydelsutvalget så snart som mulig og senest 2 uker innen
mottakelsen av dette brev avgir en uttalelse i forhold til søknaden.
Der bydelsutvalget anbefaler søknaden avslått ber etaten om at det vedlegges kopi av saksprotokollen,
eventuelt bydelsutvalgets begrunnelse hvor den ikke fremkommer av protokollen.
Med hilsen
Terese Reed
konsulent
Næringsetaten Adresse: Telefon: 02 180 Org. nr:979 594 887
Tollbugata 27, 3. etg. Telefaks: 23 46 00 50
inngang Øvre Slottsgt. Internett: www.nae.oslo.kommune.no
Postboks 745 Sentrum E-post: postmottak@nae.oslo.kommune.no
0106 OSLO

DETALJER OM SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING VED FORESPØRSEL OM
SOSIALTJENESTEN / BYDELSUTVALGETS UTTALELSE
Saksnr: 03155
1. BEV1LLINGSSTEDET
Stedets navn
Telefon
Nodee - Asian Cooking 23100461
Gateadresse Postnr. Bydel
Middelthuns gate 25 0368 Frogner
2. SØKER
Firma/organisasjon/navn Organisasjonsnr/Personnr søker Selskapsform
Nodee AS 868922532
Postadresse Postnr. Poststed Telefon
Middelthuns gate 25 0368 OSLO 23100461
3. SØKNADSDETALJER
Søknad om
Serverings- skjenkebevilling Ny
Beskrivelse
Ny bevilling
Åpningstid inne Skjenketid inne Åpningstid ute Skjenketid ute
01:00 00:30 22:00 21:30
Eierskifte med bortfall.
Næringsetaten
Adresse: Telefon: 02 180 Org. nr:979 594 887
Tollbugata 27, 3. etg. Telefaks: 23 46 00 50
inngang Øvre slottsgt. Internett: www.nae.oslo.kommune.no
Postboks 745 Sentrum E-post: postmottak@nae.oslo.kommune.no
0106 OSLO

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
O-sak 45/11
HUSK-sak 14/11
O-sak: 45/11
Møtedato: 22.februar 2011
BERGEBO BARNEHAGE – NYBYGG - BEHOV FOR ERSTATNINGSLOKALER.
Bergebo barnehage er vedtatt revet og bygget ny. Dagens bygning er satt opp i 1976, og rommer
fire avdelinger. Bygningen er nedslitt og holder ikke dagens standard for barnehagedrift. Det vil
bli satt opp en standardisert løsning (”ferdighus”) som vil gi rom for fem avdelinger.
Etter planen vil rivingen gjennomføres ved barnehageårets slutt, og nybygg stå ferdig ca. 1.
februar 2012.
I mellomtiden må det fremskaffes erstatningslokaler fra oppstart i august og frem til ferdigstillelse.
Bydelen har henvendt seg til alle større institusjoner på Bygdøy, museer mv, men har så langt ikke
fått positivt svar. En midlertidig løsning synes derfor å måtte fremskaffes annet sted, og en løsning
kan være i midlertidige lokaler i Bydel Ullern. Bydel Ullern bygger nye barnehager som
ferdigstilles før sommeren, og Bergebos drift kan eventuelt legges til en midlertidig paviljong ved
Skøyen eller Smedstad skole.
FORSLAG TIL VEDTAK:
BU er glade for at det etableres ny barnhage på Bygdøy med en sårt tiltrengt kapasitetsøkning.
Saken tas til foreløpig orientering.
Wenche Ørstavik
bydelsdirektør
Anne-Ma Moe-Christensen
avdelingssjef
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Henrik Ibsens gate
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Politisk sekretariat\BU\BU 2011\Februar\BU Sak_Bergebo barnehage O-sak.dot

Oslo kommune
Bydel Frogner
Bydelsadministrasjonen
O-sak 46/11
HUSK-sak 15/11
Møtedato: 22.02.11
Sykefravær tjenestestedene Januar t.o.m. desember 2010.
Tjenestested: Antall
Ansatte/ Fraværs Fravær Fravær
Årsverk: % 16dagsv
Kommunale
barnehager 221.5 9.8 2351.8 2842.5
Frogner helsestasjon
22.9 9.4 98.7 399.5
Frogner barnevern
14.6 7.3 109.3 134.4
Frogner sosial
81.0 9.8 614.2 1259.6
Frogner
hjemmesykepleie 81.6 10.1 648.7 1304.3
Boligene
45.8 8.0 332.3 550.4
Praktisk bistand
52.4 14.2 538.5 1247.8
Søknadskontoret
26.0 14.6 170.7 733.1
Administrasjonen
23.5 5.8 119.4 199.9
Frogner
ungdomstjeneste 12.6 7.2 88.0 136.7
Gjennomsnitt for
hele bydelen 637.6 9.8 5436 9463.8
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Politisk sekretariat\BU\BU 2011\Februar\O-sak Sykefravær januar til desember 2010.doc

OVERSIKT UTSKR.KLARE PR BYDEL, SOMATIKK, HJEMMEBASERTE TJ., ALLE, GJENNOMSNITT FOR UKE
Uke
44
Frogner
10,4
Ullern
10,0
Vestre Aker
7,3
SUM
27,7
45 10,0 5,0 6,0 21,0
46 8,6 7,0 8,1 23,7
47 14,0 7,0 8,4 29,4
48 8,3 6,0 9,7 24,0
49 3,3 7,3 10,0 20,6
50 4,7 3,9 8,1 16,7
51 4,1 2,1 2,7 9,0
52 5,0 4,3 3,3 12,6
1 6,1 4,6 7,7 18,4
2 9,6 4,1 8,1 21,9
3 9,7 5,4 7,7 22,9
4 6,0 7,9 8,6 22,4
35
30
25
7
8
20
15
10
5
0
8
10
8
6
7
8
9
10
10
8
5 7
8
6
4
5
3
8
14
7 3
5
4
4
10 10
2
9
8
10 10
3 5 4 5 6
6
44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 2 3 4
Vestre Aker
Ullern
Frogner
OVERSIKT UTSKR.KLARE PR BYDEL, SOMATIKK, HJEMMEBASERTE TJ., > 10 DGR, GJENNOMSNITT FOR UKE
Uke Frogner Ullern Vestre Aker SUM
44 4,0 2,0 0,3 6,3
45 4,4 0,9 5,3
46 2,3 1,7 0,7 4,7
47 3,1 2,9 2,0 8,0
48 2,1 2,1 4,0 8,3
49 0,6 2,1 5,3 8,0
50 1,6 4,4 6,0
51 1,1 1,3 2,4
52 0,9 1,0 1,9
1 1,0 0,7 1,7
2 2,6 0,4 1,3 4,3
3 4,0 0,9 2,4 7,3
4 1,6 1,0 1,7 4,3
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
2
0
4
2
0
5
2 1
3
1
1
4
1
2
2
2
0
4
4
4 1
3
2
1
2
1 1
2
3
2
1
2
1
1 1
0 0 0 0
44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 2 3 4
Vestre Aker
Ullern
Frogner
OVERSIKT UTSKR.KLARE PR BYDEL, SOMATIKK, HJEMMEBASERTE TJ., > 7 DGR, GJENNOMSNITT FOR UKE

Oslo kommune
Bydelsutvalg Frogner
O-sak 49/11
HUSK 16/11
O-sak: 49/11
Møtedato: 22.2.2011
Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010
Generelt om brukerundersøkelsen og gjennomføringen
På oppdrag for Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune gjennomførte TNS Gallup i september
2010 den årlige brukerundersøkelsen i hjemmetjenestene.
Målgruppen for undersøkelsen er brukere av hjemmetjenester, både knyttet til praktisk bistand i
hjemmet (hjemmehjelp) og /eller hjemmesykepleie.
Private tjenesteleverandører er omfattet av undersøkelsen.
Bydel Frogner sendte pr. post spørreundersøkelsen til 1232 brukere.
Brukere som mottar tjenester i samlokaliserte boliger og tjenester fra psykisk helsearbeider er ikke
omfattet av undersøkelsen.
Totalt er 438 skjemaer returnert fra brukere i Bydel Frogner, dvs. en svarprosent på 36 %
Gjennomsnittlig svarprosent for hele Oslo var 40%.
Undersøkelsen er lagt opp som en tilfredshetsundersøkelse, det vil si at man ønsker å finne ut hvor
fornøyd eller misfornøyd brukerne er med ulike forhold knyttet til tjenesten.
Brukerne har svart på 36 spørsmål knyttet til de hjemmetjenestene de mottar. 20 av spørsmålene er
hentet direkte fra Kommunenes sentralforbunds (KS) spørreskjema for vurdering av
hjemmetjenester. De resterende spørsmålene er utviklet av Oslo kommune.
Spørsmålene kartlegger brukernes vurdering på følgende temaområder:
Resultat for brukeren
Brukermedvirkning
Tilgjengelighet
Trygghet og respektfull behandling
Informasjon
Bestillerkontor / Søknadskontor
Brukerne har tatt stilling til hvert av spørsmålene på en skala fra 1 til 4 hvor 1 er svært misfornøyd
og 4 er svært fornøyd.
I bystyresak 204/99, ”Kvalitet og kvalitetsmåling i pleie- og omsorgstjenestene” ble det lagt til
grunn at det skal iverksettes en vurdering av enkeltforhold dersom færre enn 80 prosent av dem
som svarer er fornøyd med forholdet”. Dette tilsvarer at 80 % svarer 3 eller 4, ”fornøyd” eller ”i
svært stor grad fornøyd”.
Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 49 00 Bankkonto: 6004.06.02081
Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702
Sommerrogaten 1, inngang 0201 Oslo
Drammensveien
E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no
F:\ADMINISTRASJON\Politisk sekretariat\BU\BU 2011\Februar\Sak 49 Brukerundersøkelse-hjemmetjenesten 2010.doc

2
Brukerne er i et eget spørsmål blitt spurt om hvordan de vurderer tjenestetilbudet alt i alt
(spørsmål 36 i undersøkelsen). Bydel Frogner har i 2010 en økende andel fornøyde brukere, og
scorer i undersøkelsen som 3. beste bydel.
Generelt for Oslo
Undersøkelsen viser at brukernes totalt sett er jevnt over mer tilfreds enn før.
Brukere som trenger både praktisk bistand og gjemmesykepleie er mindre tilfreds sammenlignet
med de som kun trenger en av tjenestetypene.
Private tjenesteleverandører av hjemmehjelp vurderes som noe bedre enn kommunale på mange
områder. De vurderes spesielt bedre på brukermedvirkning sammenlignet med kommunale
tjenester.
Bydel Frogner
Undersøkelsen viser at Bydel Frogner i 2009 oppnår bedre score innenfor de ulike temaområdene
enn året før.
Gjennomgående scorer de private tjenesteleverandørene høyere enn den kommunale tjenesten
også i Bydel Frogner. Det må her anføres at de private leverandørene har få brukere, fra 6 til 24
besvarelser hver, mens den kommunale tjenesten har mer enn 1000 brukere.
Det er utviklet grafikkrapporter for hjemmehjelp, hjemmesykepleie og for tjenestene sammenslått,
og for hvert distrikt. Det blir ikke rapportert resultater for spørsmål hvor færre enn fem har svart.
Det er utarbeidet rapporter for følgende private leverandører av hjemmehjelp:
Oslo Helse- og Omsorg (17 svar)
Omsorg og helse (17 svar)
City Maid AS (24 svar)
Carema omsorg (7 svar)
Kamfer AS (18 svar)
Asor AS (6 svar)
Omsorgsspesialisten (12 svar)
Total Helseservice AS (13 svar)
FORSLAG TIL VEDTAK:
Bydelsutvalget tar resultatet av brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 til orientering
Wenche Ørstavik
Bydelsdirektør
Anne-Ma Moe Christensen
Avdelingssjef
Vedlegg: Rapport 2010

Rapport
Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten
2010
Rapporten beskiver resultatene fra en spørreundersøkelse blant
mottakere av praktisk bistand og hjemmesykepleie.
Undersøkelsen er gjennomført i september 2010.
januar 2011

INNHOLD
1 OM UNDERSØKELSEN ............................................................................ 3
1.1 BAKGRUNN
1.2 HOVEDFUNN
1.3 METODE OG UTVALG
1.4 HVA MÅLES I DENNE TYPEN UNDERSØKELSER?
1.5 HVA ER TILFREDSSTILLENDE KVALITETSNIVÅ?
......................................................................................................................... 3
....................................................................................................................... 4
............................................................................................................ 5
...................................................................... 9
...................................................................... 11
2 RESULTATER FOR HJEMMESYKEPLEIEN .......................................... 12
2.1 TOTALINNTRYKK - HJEMMESYKEPLEIEN ............................................................................... 12
2.2 RESULTAT FOR BRUKEREN – HJEMMESYKEPLEIEN ............................................................... 15
2.3 AVTALTE YTELSER OG FLEKSIBILITET - HJEMMESYKEPLEIEN ................................................. 16
2.4 PERSONALET - HJEMMESYKEPLEIEN ................................................................................... 17
2.5 TILGJENGELIGHET – HJEMMESYKEPLEIEN ............................................................................ 18
3 PRAKTISK BISTAND .............................................................................. 19
3.1 TOTALINNTRYKK - PRAKTISK BISTAND .................................................................................. 19
3.2 RESULTAT FOR BRUKEREN – PRAKTISK BISTAND .................................................................. 23
3.3 AVTALTE YTELSER OG FLEKSIBILITET – PRAKTISK BISTAND ................................................... 25
3.4 PERSONALET – PRAKTISK BISTAND ..................................................................................... 27
3.5 TILGJENGELIGHET – PRAKTISK BISTAND .............................................................................. 28
4 HJEMMETJENESTEN SAMLET ............................................................. 29
4.1 ANTALL BESØK OG ANTALL HJELPERE
4.2 ENDRINGER I AVTALEN
4.3 KLAGER
4.4 BYTTE AV LEVERANDØR
4.5 TRYGGHETSALARMEN
................................................................................. 29
....................................................................................................... 31
............................................................................................................................ 32
..................................................................................................... 33
........................................................................................................ 34
VEDLEGG: SPØRRESKJEMA VESTRE AKER (EKS.)
- 2 -

1 Om undersøkelsen
1.1 Bakgrunn
Brukerundersøkelser er ett av tre elementer som inngår i Oslo kommunes
kvalitetsmålingssystem for hjemmetjenesten. De øvrige elementer er kvalitetsrevisjon og
rapportering på fastsatte indikatorer. Kvalitetsmålinger i bydelenes hjemmetjenester skal
gjennomføres årlig og etter samme mal, uavhengig av om driften utføres av kommunen eller
private aktører.
På oppdrag for Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune har TNS Gallup gjennomført en
brukerundersøkelse blant brukere av hjemmetjenester. Undersøkelsen er gjennomført i
september 2010. Det er tidligere gjennomført brukerundersøkelser i hjemmetjenesten i
2007, 2008 og 2009.
Spørreskjemaet for undersøkelsen har, med unntak for noen justeringer, vært tilnærmet
uendret siden 2007. I etterkant av 2009-undersøkelsen iverksatte Helse- og velferdsetaten
et arbeid med å revidere spørreskjemaet i samarbeid med TNS Gallup. Årets undersøkelse
er derfor basert på et nytt spørreskjema. Metoden for distribusjon av undersøkelsen er også
endret. Fram til og med 2009 ble spørreskjemaene først sendt ut til bydelene som pakket
undersøkelsen i konvolutter, adresserte og deretter sendte ut til sine respektive brukere. I år
ble undersøkelsen sendt direkte til brukerne fra TNS Gallup. Som en følge av de metodiske
endringene som er gjort med undersøkelsen har responsraten økt fra 31 til 40 prosent.
Kontaktpersonene for undersøkelsen i Helse- og velferdsetaten har vært Lars Tore Østtveit
og Gry Folge. Ansvarlig for gjennomføring, analyse og rapportering i TNS Gallup har vært
Thomas Karterud. TNS Gallup takker for et utfordrende og interessant oppdrag, og ønsker
Oslo kommune lykke til videre i oppfølgingen av resultatene fra undersøkelsen!
- 3 -

1.2 Hovedfunn
Tilfredsheten med hjemmetjenesten i Oslo kommune er fortsatt svært høy og tilnærmet
uendret i forhold til 2009. 86 prosent av de som mottar hjemmesykepleie og 85 prosent av
de som mottar praktisk bistand er helhetlig sett fornøyd med den tjenesten de mottar.
Tilfredsheten med hjemmesykepleien varierer mellom 73 og 92 prosent på bydelsnivå.
Tilfredsheten med praktisk bistand varierer mellom 77 og 93 prosent på bydelsnivå.
Brukerne er spesielt fornøyde med personalet. De er også godt fornøyde med de tjenestene
de mottar. Tilfredsheten er imidlertid lavere når det gjelder flere forhold ved
tilgjengeligheten. Dette gjelder spesielt i hjemmesykepleien: brukerne er relativt sett mindre
fornøyd med hjemmesykepleiens evne til å overholde avtaler og gi beskjed dersom man blir
forsinket.
Undersøkelsen viser at forskjellene mellom bydelene er store på flere områder. De største
forskjellene finner vi i spørsmålene om personalet innenfor praktisk bistand gir beskjed
dersom de blir forsinket og medbestemmelse i forhold til hvordan hjelpen skal utføres i
hjemmesykepleien.
Brukere som får praktisk bistand fra private leverandører er mer fornøyd med tjenesten enn
de som får praktisk bistand fra kommunen. De er mer fornøyd med den hjelpen de får til
rengjøring av boligen sin, er mer fornøyd med den hjelpen de får til matlaging og opplever i
større grad at de kan være med å bestemme når og hvordan hjelpen skal utføres. Videre
opplever brukerne at personalet i større grad gir beskjed dersom de blir forsinket og
opplever i større grad at personalet er tilgjengelig på telefon.
Et flertall på 74 prosent av brukerne kjenner til at det er mulig å bytte leverandør dersom
man ønsker det, men undersøkelsen viser at det er færre enn halvparten av de som kjenner
til at de kan bytte som også vet hvordan de skal gå fram dersom de vil bytte leverandør.
De fleste brukerne får besøk av relativt få hjelpere i løpet av en måned (55 prosent får
besøk av 1-3 hjelpere), men de mest pleietrengende får besøk av svært mange hjelpere (56
prosent får besøk av 7 ulike hjelpere eller mer). De fleste brukerne er fornøyd med det
antallet ulike hjelpere som besøker dem (72 prosent), men undersøkelsen viser at
tilfredsheten med antall hjelpere ikke er fullt så høyt blant de som er mest hjelpetrengende
(66 prosent).
- 4 -

1.3 Metode og utvalg
1.3.1 Målgruppe
Målgruppen for undersøkelsen er brukere av kommunens hjemmetjenester, både knyttet til
praktisk bistand i hjemmet (heretter benevnt som praktisk bistand) og hjemmesykepleie.
1.3.2 Datainnsamling
Datainnsamlingen er gjennomført som postal undersøkelse i perioden 1. – 28. september
2010.
Undersøkelsen ble sendt ut til 14 537 brukere basert på navnelister over alle aktuelle
brukere hentet ut fra GERICA pr. 2. august 2010. 147 brev kom tilbake som retur (grunnet
ukjent mottaker/ feil kontaktinformasjon/ flyttinger med mer). Totalt 5790 brukere svarte på
undersøkelsen. Dette gir en responsrate på 40 prosent fratrukket retur. Responsraten var
31 prosent i 2009. Tabellen under viser responsraten eks retur for hver enkelt bydel.
Tabell 1. Utsendelse eks retur, antall svar og responsrate 2010.
Utsending Antall svar
fratrukket
retur
Responsrate
i prosent
Bydel Alna 1 267 521 41
Bydel Bjerke 905 347 38
Bydel Frogner 1 232 438 36
Bydel Gamle Oslo 752 258 34
Bydel Grorud 750 328 44
Bydel Grünerløkka 913 371 41
Bydel Nordre Aker 1 016 416 41
Bydel Nordstrand 1 412 622 44
Bydel Sagene 909 314 35
Bydel St. Hanshaugen 569 220 39
Bydel Stovner 663 259 39
Bydel Søndre Nordstrand 489 166 34
Bydel Ullern 672 309 46
Bydel Vestre Aker 1 062 433 41
Bydel Østensjø 1 779 788 44
Total 14 390 5 790 40
Responsraten varierer mellom 34 og 46 prosent på bydelsnivå.
- 5 -

Tabellen under viser responsraten blant de som mottok hjemmesykepleie og praktisk
bistand fordelt på kommunal og privat leverandør.
Tabell 2. Hjemmesykepleie og praktisk bistand, privat eller kommunal, utsendelse eks retur, antall svar
og responsrate 2010.
Utsending
fratrukket
retur
Antall svar
Responsrate
i prosent
Kommunal HS 8 323 2 844 34
Privat HS 71 32 45
HS total 8 394 2 876 34
Kommunal PB 8 691 3 424 39
Privat PB 2 465 1 255 51
PB total 11 156 4 679 42
Tabellen viser at responsraten er høyere blant de brukerne som mottar praktisk bistand (42
vs. 34 prosent) og at responsraten er vesentlig høyere blant de som mottar tjenester fra
private leverandører. Blant de som mottar hjemmesykepleie fra en privat leverandør (71 stk)
er responsraten 45 prosent, mot 34 prosent blant de som mottar hjemmesykepleie fra en
kommunal leverandør. Tilsvarende er responsraten blant de som mottar praktisk bistand fra
en privat leverandør (2 465 stk) 51 prosent, mot 39 prosent blant de som mottar praktisk
bistand fra en kommunal leverandør.
- 6 -

1.3.3 Frafallsanalyse og vekting av resultatene
Vi har sammenliknet utvalget av de som har svart på undersøkelsen med populasjonsdata
for hjemmetjenesten i Oslo kommune. Sammenlikningen viser at de som kun har praktisk
bistand er overrepresentert blant de som har svart på undersøkelsen. Tunge brukere med
stort behov for hjelp (med enn 4 timer avtalt hjelp pr. uke) og unge brukere under 67 år er
noe underrepresentert.
Tabell 3. Sammenlikning av utvalgsdata og populasjonsdata for hjemmetjenesten i Oslo kommune
(prosent).
Utvalg Populasjon
Kun hjemmesykepleie 19 22
Både hjemmesykepleie og
30 36
praktisk bistand
Kun praktisk bistand 50 42
100 100
Mann 29 30
Kvinne 71 70
100 100
Under 67 år 17 24
67-79 år 25 21
80-90 år 48 44
Eldre enn 90 år 10 11
100 100
Avtale pr. uke: inntil 45
minutter
Avtale pr. uke: 46 - 75
minutter
Avtale pr. uke: 76 - 240
minutter/ 4 timer
Avtale pr. uke: mer enn 4
timer
32 30
25 21
23 25
20 24
100 100
De resultatene som presenteres i denne rapporten er korrigert for de utvalgsskjevhetene vi
har observert og vektet med hensyn til populasjonens fordeling på alder, tjenestetype (miks)
og avtalt tid pr. pr uke. Resultatene kan betraktes som representative for brukere av
hjemmetjenester i Oslo kommune med hensyn til kjønn, alder, tjenestetype og hjelpebehov.
Vær oppmerksom på at resultatene for 2009 ikke ble vektet for å korrigere for
utvalgsskjevhet. Vektingen av 2010-tallene påvirker resultatene. Alle sammenlikninger med
de uvektede tallene for 2009 og tolkninger av eventuelle endringer må derfor gjøres med
varsomhet.
1.3.4 Fordelingen mellom private og kommunale leverandører i utvalget
Brukere av praktisk bistand kan velge mellom kommunal eller privat leverandør i alle
bydeler. 27 prosent av de som har praktisk bistand får dette levert av en privat leverandør
(1255 av 4679 brukere – uvektede tall). Foreløpig er det bare brukerne i Vestre Aker som
kan velge mellom privat eller kommunal hjemmesykepleie. 7 prosent av de som får
hjemmesykepleie i Vestre Aker bruker en privat leverandør (32 av 433 brukere - uvektede
tall).
- 7 -

1.3.5 Spørreskjema
I etterkant av 2009-undersøkelsen iverksatte Helse- og velferdsetaten et arbeid med å
revidere spørreskjemaet for undersøkelsen i samarbeid med TNS Gallup. Bakgrunnen for
iverksettelsen av revisjonen var blant annet tilbakemeldinger fra ansatte i hjemmetjenesten
og analyser av data som viste at mange brukere hadde store problemer med å forstå
spørreskjemakonseptet og hvordan de skulle besvare spørsmålene. Helse- og
velferdsetaten og TNS Gallup gjennomførte derfor en kognitiv test av spørreskjemaet hvor
12 brukere ble observert mens de fylte ut spørreskjemaet. Deretter satte etaten sammen en
arbeidsgruppe som utviklet et nytt spørreskjemakonsept basert på funnene fra denne testen
og andre innspill fra både brukersiden og utførersiden. Arbeidsgruppen besto av en
representant for brukerne, to representanter for hjemmetjenesten i bydelene (to ulike
bydeler), en representant for Helse- og velferdsetaten og en representant fra TNS Gallup.
Årets spørreskjema består av tre deler, en del for hver tjenestetype og en felles del. Det er
laget tre varianter av spørreskjemaet; en variant for de som bare mottar praktisk bistand, en
variant for de som bare mottar hjemmesykepleie og en variant for de som mottar begge
tjenester. Alle varianter består av fire A4 sider. De som bare mottar praktisk bistand har
svart på et skjema som bare inneholder spørsmålene om praktisk bistand og fellesdelen,
mens de som bare mottar hjemmesykepleie har svart på et skjema som bare inneholder
spørsmålene om hjemmesykepleien og fellesdelen. De som mottar begge tjenester fikk et
skjema som inneholdt alle spørsmålene. For å øke opplevelsen av relevans ble navnet på
de aktuelle leverandørene flettet inn i spørreskjemaet for hver enkelt mottaker av
undersøkelsen, slik at det ikke var noen tvil om hvilken leverandør de ble bedt om å
evaluere.
Et eksemplar av spørreskjemaet for de som mottok både hjemmesykepleie og praktisk
bistand, det vil si det skjemaet som inneholder alle spørsmålene, følger rapporten som
vedlegg.
1.3.6 Rapportering
Denne tekstrapporten oppsummerer resultatene for Oslo kommune på aggregert nivå. Det
er utarbeidet egne grafikkrapporter (uten kommentarer) i powerpointformat for Oslo totalt,
for hver enkelt bydel, for hvert distrikt og hver leverandør. I tillegg er det utarbeidet
grafikkrapporter for bydelsuavhengige leverandører. Av personvernhensyn er det bare
utarbeidet grafikkrapporter for de distriktene og leverandørene som har mer enn fem (5)
svar.
Resultatene i rapporten presenteres i samme kronologiske rekkefølgen som
spørreskjemaet. Rapporten inneholder referansetall for de spørsmålene som ble stilt i 2009-
undersøkelsen med tilnærmet samme ordlyd (to spørsmål). Dette er alt i alt – spørsmålet og
spørsmålet om tilfredshet med trygghetsalarmen. Sammenlikninger med historiske tall må
gjøres med forsiktighet. Resultatene fra tidligere årganger av undersøkelsen er ikke
korrigert for utvalgsskjevhet. Små forskjeller bør derfor ikke tillegges for stor betydning.
Merk at det er mange respondenter som ikke har tatt stilling til alle spørsmålene, enten ved
at de har svart ”vet ikke” eller ved at de ikke har besvart spørsmålene. De som har unnlatt å
svare eller som har svart ”vet ikke” er som hovedregel ikke tatt med i grafikken. Andelen
som har tatt stilling til spørsmålene kan variere av flere grunner. Den viktigste årsaken er at
respondentene ikke mottar den tjenesten vi stiller spørsmål om og at det blir krysset feil i
spørreskjemaet.
- 8 -

1.4 Hva måles i denne typen undersøkelser?
Undersøkelsen er lagt opp som en tilfredshetsundersøkelse, det vil si at vi ønsker å finne ut
hvor fornøyd eller misfornøyd brukerne er med ulike forhold knyttet til tjenesten. Det er
brukerens subjektive opplevelse og vurdering som måles i denne typen undersøkelser.
Når man f.eks. spør om brukerens vurderinger av de ansattes tilgjengelighet er vurderingen
basert på egne erfaringer. Samtidig vet vi at denne erfaringen blir veid mot de
forventningene brukerne har til tilgjengeligheten. Dette kan uttrykkes gjennom brøken E/F,
der E står for erfaring og F for forventning. Hvis erfaringene tilfredsstiller forventningene
(dvs. at E/F=1) eller erfaringene overgår forventningene (E/F>1), har man tilfredse eller
meget tilfredse brukere. Dersom erfaringene ikke tilfredsstiller forventningene (E/F

I kvalitetsutviklingssammenheng innebærer dette at kvalitetsutvikling ikke kun bør skje
gjennom å skape ”gode erfaringer”, men at man også må vie oppmerksomhet mot å
håndtere og påvirke forventningene. I den tjenesten det er snakk om her kan for eksempel
dette gjøres gjennom aktiv dialog, kommunikasjon og informasjon om tjenestens tilbud og
hvilke forventninger en har til egeninnsats og deltakelse fra brukere.
Politiske/
administrative
mål (årsplan)
Objektiv/
teknisk kvalitet
- fag
- norm
- regler
Tjenesteproduksjon
Subjektiv
opplevd kvalitet
- brukernes egne
vurderinger
Media
Administrativ og
politisk evaluering
(årsmelding)
Klager
- 10 -

1.5 Hva er tilfredsstillende kvalitetsnivå?
Gjennom undersøkelsen kvantifiseres mange «myke» dimensjoner; dimensjoner som
vanligvis er vanskelig å tallfeste. Dette skjer gjennom å spørre brukerne om hvor tilfreds de
er med ulike forhold.
Hva som er høy kvalitet, optimal kvalitet, akseptabel kvalitet, tilfredsstillende kvalitet, ”god
nok” kvalitet, dårlig kvalitet etc. er ikke alltid like lett å definere. Bystyret behandlet
21.4.1999 bystyresak 204/99, ”Kvalitet og kvalitetsmåling i pleie- og omsorgstjenestene”.
Der ble det lagt til grunn at det skal iverksettes en vurdering av enkeltforhold dersom færre
enn 80 prosent av dem som svarer er fornøyd med forholdet.
Det er viktig å minne om at kvalitet i vår sammenheng er basert på opplevelsen og
vurderingene til brukeren (subjektiv kvalitet). Kvalitet må selvsagt også måles på andre
måter. Denne måten å definere og å måle kvalitet på må derfor oppfattes som et
supplement til andre innfallsvinkler.
- 11 -

2 Resultater for hjemmesykepleien
2.1 Totalinntrykk - hjemmesykepleien
Den generelle tilfredsheten med hjemmesykepleien er høy. Nivået er tilnærmet uendret
siden 2009.
86 prosent av de som mottar hjemmesykepleie er generelt sett fornøyde med den tjenesten
de mottar (det vil si de som har svart 3 eller 4 på skalaen fra 1 til 4). Der er kun 14 prosent
som svarer at de ikke er fornøyde (som tilsvarer de som har svart 1 eller 2). I 2009 var
ordlyden i dette spørsmålet ”Alt i alt, hvor fornøyd er du med hjemmetjenesten?”.
Spørsmålet ble stilt til alle mottakere av hjemmetjenester (både praktisk bistand og
hjemmesykepleie). I den gruppen som mottok hjemmesykepleie i 2009 var 87 prosent
fornøyde (svarte 3 eller 4). 1
Figur 1. Totalinntrykk av hjemmesykepleien. Frekvensfordeling i prosent.
Antall svar
0% 50% 100%
Andelpositive svar
i prosent
2010 2009
2216
Alt i alt, i hvor stor grad er du
fornøyd med
hjemmesykepleien?
48 37 1041
86 87
Svært stor grad (4) 3 2 Svært liten grad (1)
1 I 2009 ble alt i alt - spørsmålet stilt i slutten av spørreskjemaet som en oppsummering, ikke i
starten slik det blir gjort i årets undersøkelse. Vi minner også om at resultatene for 2009 ikke ble
vektet for å korrigere for utvalgsskjevhet (se kapittel 1.3). Alle sammenlikninger med de uvektede
tallene for 2009 og tolkninger av eventuelle endringer må derfor gjøres med varsomhet.
- 12 -

2.1.1 Forskjeller mellom bydelene
Den helhetlige tilfredsheten med hjemmesykepleien varierer mellom 73 og 92 prosent
fornøyde på bydelsnivå. De bydelene som kommer best ut er Nordre Aker (92 prosent),
Grünerløkka (91 prosent), Grorud (90 prosent) og Frogner (90 prosent). I 12 av 15 bydeler
er over 80 prosent av brukerne fornøyde med hjemmesykepleien. De bydelene som oppnår
det svakeste resultatet er bydelene Søndre Nordstrand (73 prosent), Stovner (73 prosent)
og Alna (75 prosent).
Figur 2. Totalinntrykk av hjemmesykepleien etter bydel. Andel positive (3+4) i prosent. Rangert fra
høyeste til laveste score for 2010. Referansetall fra 2009-undersøkelsen (les kommentar under
grafikken).
0 20 40 60 80 100
Nordre Aker (n=166)
Grünerløkka (n=141)
Grorud (n=135)
Frogner (n=147)
St. Hanshaugen
(n=94)
Østensjø (n=310)
Ullern (n=98)
Sagene (n=130)
Vestre Aker (n=166)
TOTAL (n=2216)
Nordstrand (n=234)
Bjerke (n=134)
Gamle Oslo (n=110)
Alna (n=220)
Stovner (n=84)
Søndre Nordstrand
(n=47)
92
87
91
93
90
90
90
88
90
89
89
89
87
88
87
82
86
92
86
87
85
87
84
86
82
83
75
80
73
84
73
88
2010 Stor grad 2009 Stor grad
- 13 -

2.1.2 Forskjeller mellom private og kommunale leverandører
Det er ingen signifikant forskjell i helhetlig tilfredshet mellom brukere som mottar privat
hjemmesykepleie (noen få brukere i Vestre Aker) og de øvrige som mottar kommunal
hjemmesykepleie. De fleste brukerne som har privat hjemmesykepleie får dette levert av
Carema omsorg, og 87 prosent av disse brukerne er fornøyd med den tjenesten de mottar.
2.1.3 Andre forskjeller
De yngste brukerne av hjemmesykepleien (under 67 år) er noe mindre tilfredse enn de
øvrige gruppene (81 prosent fornøyde). Undersøkelsen viser også at de som mottar mest
hjelp, som har avtale om mer enn 4 timer hjemmetjenester pr. uke, er litt mindre tilfredse
med hjemmesykepleien enn andre (83 prosent fornøyde).
- 14 -

2.2 Resultat for brukeren – hjemmesykepleien
De brukerne som mottar hjemmesykepleie er i hovedsak svært fornøyde med de tjenestene
de mottar. Tilfredsheten er størst med den hjelpen de får med tekniske hjelpemidler (91
prosent) og den hjelpen de får til å ta medisiner (90 prosent). Brukerne er også fornøyde
med den hjelpen de får til personlig stell (86 prosent). Tilfredsheten med hjelpen til
matlaging er ikke fullt så høy som i de øvrige forholdene (76 prosent).
Figur 3. Resultat for brukeren - hjemmesykepleien. Frekvensfordeling i prosent.
Antall svar
0% 50% 100%
Andelpositive svar
i prosent
2010
1390
Hvor fornøyd er du med den
hjelpen du får til personlig
stell?
56
31
9 5
86
1408
Hvor fornøyd er du med den
hjelpen du får til å ta
medisiner?
68
22
7 3
90
577
Hvor fornøyd er du med den
hjelpen du får til matlaging?
43
33
14
10
76
1550
Dersom du har fått noen
tekniske hjelpemidler, hvor
fornøyd er du med disse
hjelpemidlene?
68
24
53
91
Svært fornøyd
Noe misfornøyd
Noe fornøyd
Svært misfornøyd
2.2.1 Forskjeller mellom bydelene
Totalt sett er det brukerne i bydelene St. Hanshaugen og Østensjø som er mest fornøyde
med disse forholdene og brukerne i bydelene Alna og Bjerke som er minst fornøyde.
Ulikhetene mellom bydelene er størst når det gjelder tilfredsheten med den hjelpen
brukerne får til matlaging fra hjemmesykepleien. Andelen som er tilfredse med dette
forholdet varierer mellom 57 prosent (Bydel Bjerke) og 94 prosent (Bydel St.Hanshaugen).
2.2.2 Forskjeller mellom private og kommunale leverandører
Det er ingen signifikante forskjeller mellom private og kommunale leverandører av
hjemmesykepleie på dette området.
2.2.3 Andre forskjeller
Menn er mer fornøyde med den hjelpen de får til matlaging enn kvinner (79 vs. 74 prosent).
Brukere under 67 år er noe mindre tilfredse med tjenestene enn de øvrige brukerne. Dette
gjelder i hovedsak den hjelpen de får til matlaging fra hjemmesykepleien (70 prosent
fornøyde) og den hjelpen de får til å ta medisiner (83 prosent fornøyde).
- 15 -

2.3 Avtalte ytelser og fleksibilitet - hjemmesykepleien
Et stort flertall av brukerne er kjent med hva personalet fra hjemmesykepleien skal gjøre
hos dem (93 prosent), og flertallet av brukerne opplever også at hjemmesykepleien har tid
til de oppgavene de skal gjøre (87 prosent). De fleste mener også at de kan være med på å
bestemme hvordan hjelpen skal utføres (79 prosent), men det er ikke fullt så mange som
mener at de kan få være med å bestemme når hjelpen skal utføres (64 prosent). En
forholdsvis høy andel av brukerne mener at de sjelden eller aldri får være med på å
bestemme tidspunktet når hjelpen skal utføres (36 prosent).
Figur 4. Avtalte ytelser - hjemmesykepleien. Frekvensfordeling i prosent.
Antall svar
0% 50% 100%
2298
Vet du hva personalet skal
gjøre hos deg?
63
30
52
93
2247
Har personalet tid til de
oppgavene de skal gjøre hos
deg?
48
39
103
87
1996
Kan du være med på å
bestemme hvordan du vil at
hjelpen skal utføres?
44
35
13
8
79
2052
Får du være med på å
bestemme når hjelpen skal
utføres?
31
33
20
16
64
Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri
2.3.1 Forskjeller mellom bydelene
Totalt sett er det brukerne i Vestre Aker og Nordre Aker som er mest fornøyde med disse
forholdene og brukerne i Søndre Nordstrand og Alna som er minst fornøyde.
Ulikhetene mellom bydelene er størst når det gjelder medbestemmelse i forhold til når og
hvordan hjelpen skal utføres. Andelen som mener at de kan være med på å bestemme
hvordan hjelpen skal utføres varierer mellom 62 prosent (Søndre Nordstrand) og 89 prosent
(Vestre Aker). Andelen som mener at de kan være med på å bestemme når hjelpen skal
utføres varierer mellom 43 prosent (Søndre Nordstrand) og 75 prosent (Nordre Aker).
2.3.2 Forskjeller mellom private og kommunale leverandører
Blant de som mottar privat hjemmesykepleie er det vesentlig flere som oppfatter å få være
med å bestemme både hva hjemmesykepleien skal gjøre (96 vs. 79 prosent) og når hjelpen
skal utføres (85 vs. 64 prosent), sammenliknet med de som mottar hjemmesykepleie fra en
kommunal leverandør.
2.3.3 Andre forskjeller
Det er de mest pleietrengende som i minst grad opplever at de får lov til å være med å
bestemme når hjelpen skal utføres. Blant de som er 91 år eller eldre er andelen som får lov
til å være med å bestemme når hjelpen skal utføres 54 prosent. Blant de som mottar både
hjemmesykepleie og pratisk bistand er andelen 59 prosent, og blant de som har avtale om 4
timer hjemmetjenester pr. uke eller mer er andelen 58 prosent.
- 16 -

2.4 Personalet - hjemmesykepleien
Personalet i hjemmesykepleien er svært godt likt. Fra 91 til 97 prosent av brukerne gir
hjemmesykepleien gode vurderinger i de ulike kvalitetsaspektene som kan knyttes til
personalet. 97 prosent av brukerne svarer at de som oftest eller alltid blir behandlet med
høflighet og respekt (70 prosent alltid). 93 prosent mener at personalet er omsorgsfulle. 91
prosent mener at personalet kan jobben sin og at de snakker klart og tydelig slik at de kan
forstå dem.
Figur 5. Personalet - hjemmesykepleien. Frekvensfordeling i prosent.
Antall svar
0% 50% 100%
Andelpositive svar
i prosent
2010
2412
Opplever du at personalet er
omsorgsfulle?
54
39
61
93
2380
Opplever du at personalet
som hjelper deg kan jobben
sin?
43
48
82
91
2465
Snakker personalet klart og
tydelig, slik at du forstår dem?
49
42
82
91
2463
Behandler personalet deg
med høflighet og respekt?
70
27
3
97
Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri
2.4.1 Forskjeller mellom bydelene
Det er generelt liten variasjon mellom de ulike bydelene på dette området. Mer enn 80
prosent av brukerne gir hjemmesykepleien en god vurdering på alle de fire forholdene i alle
15 bydeler.
2.4.2 Forskjeller mellom private og kommunale leverandører
Det er ingen forskjeller mellom private og kommunale leverandører når det gjelder
opplevelsen av personalet i hjemmesykepleien.
2.4.3 Andre forskjeller
Det er ingen andre betydelige variasjoner på dette området.
- 17 -

2.5 Tilgjengelighet – hjemmesykepleien
84 prosent av de som mottar hjemmesykepleie opplever at personalet kommer til avtalt tid
(59 prosent som oftest og 26 prosent alltid), men bare litt over halvparten mener at de gir
beskjed dersom de blir forsinket (56 prosent). 44 prosent mener at de sjelden (27 prosent)
eller aldri (17 prosent) gir beskjed dersom de kommer forsinket. Flertallet mener det er
enkelt å komme i kontakt med hjemmesykepleien på telefon (78 prosent).
Figur 6. Tilgjengelighet - hjemmesykepleien. Frekvensfordeling i prosent.
Antall svar
0% 50% 100%
Andelpositive svar
i prosent
2010
2308
Kommer personalet til avtalt
tid?
26
59
14
84
2178
Gir de beskjed dersom de blir
forsinket?
25
32
27
17
56
2107
Er det enkelt å komme i
kontakt med
hjemmesykepleien på telefon
34
44
17
6
78
Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri
2.5.1 Forskjeller mellom bydelene
Totalt sett er det brukerne i bydelene Frogner, Grünerløkka og Nordre Aker som er mest
fornøyde og brukerne i bydelene Ullern, Stovner og Alna som er minst fornøyde med disse
forholdene.
Forskjellene mellom bydelene er størst når det gjelder å gi beskjed dersom man blir
forsinket. Andelen som svarer at personalet gir beskjed dersom de blir forsinket varierer
mellom 41 prosent (Ullern) og 71 prosent (Grünerløkka).
2.5.2 Forskjeller mellom private og kommunale leverandører
Undersøkelsen indikerer at private leverandører av hjemmesykepleie i større grad gir
beskjed dersom de blir forsinket enn kommunale leverandører (86 vs. 56 prosent gir
beskjed dersom de blir forsinket), men utvalget av brukere som mottar hjemmesykepleie fra
en privat leverandør er svært lavt (26 svar). Dette resultatet kan derfor kun kan tolkes som
en indikasjon på at det er slike forskjeller.
2.5.3 Andre forskjeller
Det er en klar sammenheng mellom hvor stort hjelpebehov brukerne har og hvordan de
opplever hjemmesykepleiens håndtering av forsinkelser. Blant de som har en avtale om
inntil 45 minutter hjemmetjenester pr. uke opplever 67 prosent at personalet gir beskjed
dersom de blir forsinket, mot 51 prosent blant de som har avtale om 4 timer pr. uke eller
mer.
- 18 -

3 Praktisk bistand
3.1 Totalinntrykk - praktisk bistand
I likhet med hjemmesykepleien er de aller fleste brukerne av praktisk bistand fornøyd med
tjenestene de får. Nivået er uendret siden 2009.
85 prosent svarer 3 eller 4 på dette spørsmålet. 16 prosent vil ikke si seg fornøyde med den
praktiske bistanden de mottar. I 2009 var ordlyden i dette spørsmålet ”Alt i alt, hvor fornøyd
er du med hjemmetjenesten?”. Spørsmålet ble også stilt til alle mottakere av
hjemmetjenester (både praktisk bistand og hjemmesykepleie). I den gruppen som mottok
praktisk bistand var 85 prosent fornøyde (svarte 3 eller 4). 2
Figur 7. Totalinntrykk av praktisk bistand. Frekvensfordeling i prosent.
Antall svar
0% 50% 100%
Andelpositive svar
i prosent
2010 2009
3697
Alt i alt, i hvor stor grad er du
fornøyd med den praktiske
bistanden du mottar?
44 41 11 5
85 85
Svært stor grad (4) 3 2 Svært liten grad (1)
2 I 2009 ble alt i alt - spørsmålet stilt i slutten av spørreskjemaet som en oppsummering, ikke i
starten slik det blir gjort i årets undersøkelse. Vi minner også om at resultatene for 2009 ikke ble
vektet for å korrigere for utvalgsskjevhet (se kapittel 1.3). Alle sammenlikninger med de uvektede
tallene for 2009 og tolkninger av eventuelle endringer må derfor gjøres med varsomhet.
- 19 -

3.1.1 Forskjeller mellom bydelene
Den helhetlige tilfredsheten med praktisk bistand varierer mellom 77 og 93 prosent på
bydelsnivå. De bydelene som oppnår det beste resultatet er St. Hanshaugen (93 prosent),
Frogner (89 prosent) og Grünerløkka (89 prosent). De bydelene om relativt sett oppnår det
svakeste resultatet er Gamle Oslo (77 prosent), Søndre Nordstrand (79 prosent), og Bjerke
(79 prosent).
Figur 8. Totalinntrykk av praktisk bistand etter bydel. Andel positive (3+4) i prosent. Rangert fra
høyeste til laveste score for 2010. Referansetall fra 2009-undersøkelsen (les kommentar under
grafikken).
0 20 40 60 80 100
St. Hanshaugen
(n=150)
Frogner (n=295)
Grünerløkka (n=256)
Nordstrand (n=401)
Vestre Aker (n=262)
Grorud (n=197)
Nordre Aker (n=249)
Østensjø (n=497)
TOTAL (n=3697)
Stovner (n=152)
Ullern (n=208)
Alna (n=323)
Sagene (n=206)
Søndre Nordstrand
(n=106)
Bjerke (n=225)
Gamle Oslo (n=170)
93
88
89
86
89
92
88
82
87
89
86
88
85
87
85
87
85
85
84
85
82
85
81
79
80
84
79
84
79
85
77
77
2010 Stor grad 2009 Stor grad
- 20 -

3.1.2 Forskjeller mellom private og kommunale leverandører
Brukere som mottar praktisk bistand fra private leverandører er noe mer fornøyd med
tjenesten enn de som mottar praktisk bistand fra en kommunal leverandør. Blant de med
privat leverandør er 90 prosent fornøyde, mot 83 prosent blant de med kommunal
leverandør.
Merk at utvalgene for enkelte private leverandører er svært lave og feilmarginene derfor
svært høye. Resultater som er basert på lave basestørrelser må tolkes med et forbehold
knyttet til usikkerhet.
Figur 9. Totalinntrykk av praktisk bistand etter private leverandører og kommunale leverandører (pr.
bydel). Andel positive (3+4) i prosent. Rangert fra høyeste til laveste score for 2010.
0 20 40 60 80 100
Omsorgsspesialisten AS (privat / n=11)
Kamfer AS (privat / n=47)
St. Hanshaugen (kommunal / n=105)
Seniorstøtten AS (privat / n=36)
Prima Omsorg AS (privat / n=48)
City Maid AS (privat / n=265)
Omsorg og Helse AS (privat / n=123)
100
94
93
93
92
92
91
Privat PB (alle / n=997)
90
ASOR AS (privat / n=96)
Oslo Helse og Omsorg AS (privat / n=131)
Grünerløkka (kommunal / n=241)
Frogner (kommunal / n=192)
Nordstrand (kommunal / n=234)
Carema Omsorg AS (privat / n=181)
Total Helseservice AS (privat / n=23)
Vestre Aker (kommunal / n=97)
Grorud (kommunal / n=154)
Nordre Aker (kommunal / n=193)
Østensjø (kommunal / n=422)
89
89
89
88
87
86
86
85
84
84
83
Kommunal PB (alle / n=2698)
83
Stovner (kommunal / n=106)
Søndre Nordstrand (kommunal / n=84)
Attendo Care AS (privat / n=36)
Sagene (kommunal / n=182)
Ullern (kommunal / n=123)
Bjerke (kommunal / n=189)
Alna (kommunal / n=237)
Gamle Oslo (kommunal / n=139)
82
82
80
79
79
78
78
73
- 21 -

3.1.3 Andre forskjeller
Helhetsinntrykket av den praktiske bistanden er litt høyere tilfredshet blant menn (87
prosent) enn blant kvinner (84 prosent). Brukerne under 67 år er litt mindre tilfredse enn
gjennomsnittet (78 prosent).
- 22 -

3.2 Resultat for brukeren – praktisk bistand
De som mottar praktisk bistand er i likhet med de som mottar hjemmesykepleie i all
hovedsak fornøyd med den tjenesten de mottar fra leverandørene sine. Tilfredsheten er
størst når det gjelder de tekniske hjelpemidlene (91 prosent). De som mottar hjelp til
personlig stell er også i all hovedsak fornøyde (88 prosent). Det brukerne oppfatter som den
viktigste ytelsen, hjelp med rengjøring i boligen, blir vurdert som god av 84 prosent av
brukerne. Undersøkelsen viser at det er forholdsvis få som får hjelp med matlaging. De som
får hjelp med matlaging er mindre fornøyd med dette (77 prosent) enn hva de er med de
øvrige forholdene.
Figur 10. Resultat for brukeren - praktisk bistand. Frekvensfordeling i prosent.
Antall svar
0% 50% 100%
Andelpositive svar
i prosent
2010
1160
Hvor fornøyd er du med den
hjelpen du får til personlig
stell?
56
31
9 4
88
476
Hvor fornøyd er du med den
hjelpen du får til matlaging?
44
33
14
8
77
3599
Hvor fornøyd er du med den
hjelpen du får til rengjøring av
boligen din?
49
34
12 5
84
1859
Dersom du har fått noen
tekniske hjelpemidler, hvor
fornøyd er du med disse
hjelpemidlene?
66
25
54
91
Svært fornøyd
Noe misfornøyd
Noe fornøyd
Svært misfornøyd
3.2.1 Forskjeller mellom bydelene
Variasjonene mellom de ulike bydelene er store på disse områdene. Skillet mellom beste og
dårligste resultat ligger mellom 12 og 31 prosentpoeng for de aktuelle spørsmålene. De
bydelene som totalt sett oppnår de beste resultatene er Grünerløkka, St. Hanshaugen og
Østensjø, mens det er Gamle Oslo, Bjerke og Alna som oppnår de svakeste resultatene. De
største forskjellene finne vi i spørsmålene om tilfredshet med personlig stell og hjelpen til
matlaging:
• I bydel Bjerke er 68 prosent fornøyd med den hjelpen de får til personlig stell, mot 98
prosent i bydel St. Hanshaugen.
• I bydel Bjerke er 60 prosent fornøyd med den hjelpen de får til matlaging, mot 91
prosent i bydel Østensjø.
- 23 -

3.2.2 Forskjeller mellom private og kommunale leverandører
Brukere som mottar praktisk bistand fra private leverandører er mer fornøyd med den
hjelpen de får til matlaging og den hjelpen de får til rengjøring av boligen sin. Blant de som
får praktisk bistand fra private leverandører er 84 prosent fornøyde med den hjelpen de får
til matlaging, mot 76 prosent blant de som får hjelp av en kommunal leverandør.
Tilsvarende er 89 prosent av de som får privat praktisk bistand fornøyde med rengjøringen
av boligen sin, mot 82 prosent blant de som får hjelp av kommunale leverandører.
3.2.3 Andre forskjeller
Kvinner er mindre fornøyde med den hjelpen de får til matlaging enn menn (74 vs. 84
prosent). De yngste under 67 år er klart mindre tilfredse med den hjelpen de får til personlig
stell enn gjennomsnittet (78 vs. 88 prosent)
- 24 -

3.3 Avtalte ytelser og fleksibilitet – praktisk bistand
Nesten alle som mottar praktisk bistand vet hva personalet skal gjøre hos dem (96 prosent),
og de oppfatter også i all hovedsak at personalet har tid til de oppgavene de skal (89
prosent). Andelen som opplever at de kan være med på bestemme hvordan hjelpen skal
utføres er imidlertid noe lavere (80 prosent). Flertallet mener at de får være med på
bestemme når hjelpen skal utføres (68 prosent), men det er en forholdsvis stor gruppe som
mener at de sjelden eller aldri får være med å bestemme dette (32 prosent).
Figur 11. Avtalte ytelser og fleksibilitet - praktisk bistand. Frekvensfordeling i prosent.
Antall svar
0% 50% 100%
Andelpositive svar
i prosent
2010
3902
Vet du hva personalet skal
gjøre hos deg?
67
29
4
96
3878
Har personalet tid til de
oppgavene de skal gjøre hos
deg?
48
42
9 2
89
3363
Kan du være med på å
bestemme hvordan du vil at
hjelpen skal utføres?
44
36
13
7
80
3523
Får du være med på å
bestemme når hjelpen skal
utføres?
33
35
18
15
68
Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri
3.3.1 Forskjeller mellom bydelene
Det er bydelene St. Hanshaugen, Frogner og Vestre Aker som totalt sett oppnår det beste
resultatet på dette området, mens bydelene Gamle Oslo, Bjerke og Søndre Nordstrand
oppnår noe svakere resultater. Forskjellene er størst når det gjelder spørsmålene om
medbestemmelse:
• Andelen som opplever at de får være med å bestemme hvordan hjelpen skal utføres
er høyest i bydelene Grünerløkka (84 prosent), St. Hanshaugen (87 prosent) og
Vestre Aker (86 prosent) og lavest i bydelene Gamle Oslo (69 prosent), Alna (74
prosent) og Søndre Nordstrand (76 prosent).
• Andelen som opplever at de får være med å bestemme når hjelpen skal utføres er
høyest i bydelene Grünerløkka (78 prosent), St. Hanshaugen (77 prosent) og
Frogner (78 prosent) og lavest i bydelene Gamle Oslo (60 prosent), Bjerke (58
prosent) og Stovner (62 prosent).
3.3.2 Forskjeller mellom private og kommunale leverandører
Brukere som mottar praktisk bistand fra private leverandører opplever i større grad at de
kan være med på å bestemme når hjelpen skal utføres (81 prosent) sammenliknet med de
som mottar praktisk bistand fra kommunen (63 prosent). De som mottar praktisk bistand fra
en privat leverandør opplever også i større grad at de kan være med å bestemme hvordan
hjelpen skal utføres (89 vs. 77 prosent).
- 25 -

3.3.3 Andre forskjeller
De mest pleietrengende brukerne som har størst behov for hjelp, de eldste og de som
mottar både praktisk bistand og hjemmesykepleie er minst fornøyd med de mulighetene de
har til medbestemmelse:
• Blant de som har avtalt 4 timer hjelp i uken eller mer er det bare 59 prosent som
mener at de er med på å bestemme når hjelpen skal utføres, og 76 prosent som
opplever at de kan være med å bestemme hvordan hjelpen skal utføres.
• Blant de eldste på 91 år eller mer er det bare 59 prosent som opplever at de er med
på å bestemme når hjelpen skal utføres.
• Blant de som mottar både praktisk bistand og hjemmesykepleie er det bare 63
prosent som opplever at de er med på å bestemme når hjelpen skal utføres.
- 26 -

3.4 Personalet – praktisk bistand
De som mottar praktisk bistand er svært fornøyde med personalet som besøker dem. Fra
92 til 98 prosent er tilfredse med de forholdene som er kartlagt på dette. Personalet
behandler brukerne med høflighet og respekt (98 prosent), er omsorgsfulle (95 prosent),
oppleves som kompetente (92 prosent) og snakker klart og tydelig slik at de blir forstått (92
prosent).
Figur 12. Personalet - praktisk bistand. Frekvensfordeling i prosent.
Antall svar
0% 50% 100%
Andelpositive svar
i prosent
2010
3794
Opplever du at personalet er
omsorgsfulle?
57
38
41
95
3973
Opplever du at personalet
som hjelper deg kan jobben
sin?
45
47
71
92
3953
Snakker personalet klart og
tydelig, slik at du forstår dem?
52
40
71
92
4014
Behandler personalet deg
med høflighet og respekt?
73
24
21
98
Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri
3.4.1 Forskjeller mellom bydelene
Det er generelt liten forskjell mellom bydelene i opplevelsen av personalet. Det eneste
området hvor det er noen forskjeller finner man i spørsmålet om personalet snakker klart og
tydelig, hvor det er en bydel som oppnår litt lavere score enn gjennomsnittet (Gamle Oslo,
86 prosent).
3.4.2 Forskjeller mellom private og kommunale leverandører
Det er ingen signifikante forskjeller mellom kommunale og private leverandører i
vurderingene av personalet innenfor praktisk bistand.
3.4.3 Andre forskjeller
Blant de yngste brukerne under 67 år er andelen som opplever at personalet kan jobben sin
litt lavere (87 prosent).
- 27 -

3.5 Tilgjengelighet – praktisk bistand
De fleste som mottar praktisk bistand opplever at personalet kommer til rett tid (91 prosent).
Litt over halvparten av brukerne mener at personalet bare som oftest kommer til rett tid (55
prosent). Det er imidlertid ikke fullt så mange som opplever at personalet gir beskjed
dersom de blir forsinket (74 prosent). Et flertall av brukere opplever at det er enkelt å
komme i kontakt på telefon med de som gir dem praktisk bistand (77 prosent).
Figur 13. Tilgjengelighet - praktisk bistand. Frekvensfordeling i prosent.
Antall svar
0% 50% 100%
Andelpositive svar
i prosent
2010
3893
Kommer personalet til avtalt
tid?
36
55
81
91
3610
Gir de beskjed dersom de blir
forsinket?
38
36
18
9
74
3200
Er det enkelt å komme i
kontakt med de som gir deg
praktisk bistand på telefon?
36
41
16
8
77
Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri
3.5.1 Forskjeller mellom bydelene
Det er store forskjeller mellom bydelene i spørsmålene om tilgjengelighet knyttet til praktisk
bistand. De bydelene som totalt sett oppnår de beste vurderingene er Grünerløkka, St.
Hanshaugen og Vestre Aker. De bydelene som oppnår de svakeste vurderingene er Ullern,
Bjerke og Søndre Nordstrand. Forskjellene er spesielt store når det gjelder å gi beskjed
dersom man blir forsinket. Andelen som opplever at det blir gitt beskjed ved forsinkelser er
spesielt lav i bydelene Ullern (61 prosent), Bjerke (47 prosent) og Søndre Nordstrand (65
prosent). Andelen som opplever at det blir gitt beskjed er størst i bydelene Grünerløkka (84
prosent), St. Hanshaugen (82 prosent) og Vestre Aker (84 prosent).
3.5.2 Forskjeller mellom private og kommunale leverandører
Private leverandører gir i større grad beskjed dersom de blir forsinket (83 vs. 71 prosent) og
er også enklere å komme i kontakt med på telefon (89 vs. 77 prosent) enn kommunale
leverandører.
3.5.3 Andre forskjeller
Brukere med stort pleiebehov opplever tilgjengeligheten som dårligere enn andre brukere.
Dette gjelder spesielt hvorvidt man gir beskjed dersom man blir forsinket. Blant de om har
avtale om hjemmetjenester 4 timer i uka eller mer er det bare 59 prosent som mener at de
får beskjed ved forsinkelser. Blant de som mottar både praktisk bistand og
hjemmesykepleie svarer 66 prosent at de får beskjed dersom det skjer forsinkelser.
- 28 -

4 Hjemmetjenesten samlet
Denne delen av rapporten omfatter de spørsmålene som ble stilt i spørreskjemaets felles
del som ble besvart av alle brukere uavhengig av om de mottar hjemmesykepleie eller
praktisk bistand.
4.1 Antall besøk og antall hjelpere
Hjemmetjenestens brukere kan grovt sett deles inn i to grupper; de som er sterkt
hjelpetrengende som trenger hjelp hver dag, og de som bare har behov for bistand en gang
i uken eller sjeldnere. 35 prosent av brukerne som har deltatt i undersøkelsen tilhører den
første gruppen som får besøk minst en gang pr. dag eller oftere. 58 prosent av brukerne får
bistand bare en gang i uka eller sjeldnere. Mellomkategorien, de som får besøk flere ganger
i uken (men ikke hver dag), er liten (7 prosent).
Andelen som trenger hjelp hver dag er høyere blant kvinner enn blant menn (39 vs. 33
prosent), betydelig høyere blant de som er over 90 år (51 prosent), og de som mottar
hjemmesykepleie, enten som eneste tjeneste (51 prosent hver dag) eller i kombinasjon med
praktisk bistand (61 prosent). Blant de som bare mottar praktisk bistand er det svært få som
får besøk hver dag (6 prosent).
Bydelenes andel av brukere som trenger hjelp hver dag varierer mellom 31 og 40 prosent.
Andelen er høyest i bydelene Gamle Oslo (40 prosent), Nordre Aker (39 prosent) og Alna
(40 prosent), og lavest i bydelene Grünerløkka (31 prosent), Østensjø (32 prosent) og
Søndre Nordstrand (31 prosent).
Figur 14. Antall besøk og antall hjelpere. Frekvensfordeling i prosent.
Hvor ofte får du besøk av hjemmetjenesten, det vil si
hjemmesykepleien eller leverandøren av praktisk
bistand?
0% 50% 100%
Hvor mange ulike hjelpere har du hatt besøk av den
siste måneden?
0% 50% 100%
Hver dag
20
1-3 hjelpere
55
Flere ganger om dagen
15
Flere ganger i uken
7
4-6 hjelpere
21
En gang i uken
15
Annenhver uke
36
7-9 hjelpere
9
En gang i måneden
Sjeldnere enn en gang i
måneden
4
2
10 hjelpere eller flere
16
Antall svar:
n=4692
Antall svar:
n=4495
- 29 -

Flertallet har kun hatt besøk av 1-3 hjelpere den siste måneden (55 prosent). En av fire
brukere har hatt besøk av 7 eller flere hjelpere den siste måneden (25 prosent).
Undersøkelsen ble sendt ut i begynnelsen av september. Den siste måneden vil derfor bety
august 2010 for de fleste, men for de som svarte sent vil den siste måneden bety fra andre
halvdel av august til midten av september.
Andelen som får besøk av mange ulike hjelpere (7 eller flere den siste måneden) er noe
høyere blant menn enn kvinner (28 vs. 23 prosent), høyere i aldersgruppen 90 år pluss (33
prosent), klart høyere blant de som får hjemmesykepleie (40 prosent), og spesielt de som
har behov for mye hjelp (56 prosent blant de med 4 timer avtalt tid eller mer pr. uke).
Blant de som får praktisk bistand fra en privat leverandør er andelen som har fått besøk av
7 eller flere hjelpere den siste måneden lavere enn for de som får denne tjenesten fra
kommunen (14 vs. 28 prosent).
På bydelsnivå varierer andelen som har fått besøk av 7 hjelpere eller mer den siste
måneden fra 18 til 33 prosent. De bydelene som sender ut flest ulike hjelpere (7 eller flere
siste måned) er Gamle Oslo (27 prosent), Ullern (32 prosent) og Alna (33 prosent). De som
sender ut færrest ulike hjelpere er Grünerløkka (27 prosent), Nordre Aker (20 prosent) og
Søndre Nordstrand (18 prosent).
72 prosent av brukerne er fornøyd med antall hjelpere som kommer hjem til dem. De som er
eldre enn 90 år og brukere som har avtale om 4 timer hjemmetjenester hver uke eller mer er
noe mindre tilfredse med antallet hjelpere (66 prosent). Disse gruppene er også de som får
flest besøk, og resultatet indikerer derfor at det er flere som mener at det blir for mange
ulike hjelpere blant disse gruppene. Flertallet er imidlertid tilfreds med antall hjelpere også
her.
Figur 15. Tilfredshet med antall hjelpere. Frekvensfordeling i prosent.
Hvor fornøyd er du med antall ulike hjelpere som kommer hjem til deg?
Antall svar
0% 50% 100%
Andelpositive svar
i prosent
2010
4685
Hvor fornøyd er du med antall
ulike hjelpere som kommer
hjem til deg?
37 35 18 10
72
Svært fornøyd
Noe misfornøyd
Noe fornøyd
Svært misfornøyd
- 30 -

4.2 Endringer i avtalen
Om lag 1 av 4 brukere rapporterer at de har søkt om endringer i den tjenesten de mottar det
siste året (23 prosent). Blant disse mener de fleste at behandlingstiden for deres søknad var
som forventet. 21 prosent mener den var lengre enn forventet, mens 14 prosent mener den
var kortere enn forventet.
Figur 16. Søk om endringer og behandlingstid. Frekvensfordeling i prosent.
Har du søkt om mer/mindre eller annen hjelp det siste
året (praktisk bistand eller hjemmesykepleie)?
0% 50% 100%
Dersom du har søkt om mer/mindre eller annen hjelp
det siste året, synes du at behandlingstiden for
søknaden din var lengre enn forventet, som forventet,
eller kortere enn forventet?
0% 50% 100%
Ja
23
Lengre enn forventet
21
Som forventet
46
Nei
77
Kortere enn forventet
14
Vet ikke
19
Antall svar:
n=4757
Antall svar:
n=1595
Andelen som har søkt om endringer er høyere blant de som mottar begge tjenester (32
prosent) og blant de som har avtale om mer enn 4 timer bistand i uka (36 prosent).
- 31 -

4.3 Klager
42 prosent av de som er misfornøyde med noe sier at de har klaget (enten muntlig eller
skriftlig). 55 prosent av de som har klaget opplevde en forbedring som en følge av at de
klaget.
Figur 17. Klage og resultat. Frekvensfordeling i prosent.
Dersom du er misfornøyd med noe, har du klaget på
dette (enten muntlig eller skriftlig)?
Dersom du har klaget på noe, ble det en bedring på
situasjonen etter at du klaget?
0% 50% 100%
0% 50% 100%
Ja
42
Ja
55
Nei
58
Nei
45
Antall svar:
n=3148
Antall svar:
n=1293
Det er en tydelig sammenheng mellom hjelpebehov og tilbøyeligheten til å klage. Blant de
som har avtale om 4 timer hjemmetjenester pr. uke er det 54 prosent som har klaget på
noe, mot 32 prosent blant de som har avtale om inntil 45 minutter pr. uke. Blant de yngste
under 67 år er andelen som har klaget også høyere (53 prosent).
- 32 -

4.4 Bytte av leverandør
Tre av fire brukere kjenner til at de kan bytte utfører/ leverandør av praktisk bistand (76
prosent). Tre av fire brukere i Vestre Aker kjenner også til at de kan bytte leverandør av
hjemmesykepleie dersom de ønsker det (76 prosent). Dette var kun mulig i Vestre Aker da
undersøkelsen ble gjennomført. Andelen som vet at de kan bytte leverandør av praktisk
bistand dersom de ønsker det varierer mellom 66 og 87 prosent på bydelsnivå.
Flertallet av brukerne vet ikke hvordan de går fram dersom de ønsker å bytte utfører av
hjemmesykepleie/ praktisk bistand. (55 prosent).
Figur 18. Kunnskap om leverandørbytte. Frekvensfordeling i prosent.
Kun i bydel Vestre aker:
Kjenner du til at du kan bytte utfører/
leverandør av hjemmesykepleie
dersom du ønsker det?
0% 50% 100%
Alle bydeler:
Kjenner du til at du kan bytte utfører/
leverandør av praktisk bistand dersom
du ønsker det?
0% 50% 100%
Alle bydeler:
Hvis du vil bytte utfører/ leverandør av
hjemmesykepleie eller praktisk
bistand, vet du hvordan du går fram for
å gjøre det?*
0% 50% 100%
Ja
76
Ja
76
Ja
44
Nei
24
Nei
24
Nei
56
Antall svar:
n=166
Antall svar:
n=3603
Antall svar:
n=3357
* Teksten ”Leverandør av hjemmesykepleie” var kun med i spørsmålsteksten for de som har
hjemmesykepleie i Vestre Aker
Blant brukerne i bydelene Grünerløkka, Sagene og Søndre Nordstrand er andelen med
kjennskap til mulighetene for å bytte leverandør av praktisk bistand lav (70 prosent eller
lavere), mens det blant brukerne i Ullern, Vestre Aker og Nordstrand er flere som har
kjennskap til dette (83 prosent eller høyere).
- 33 -

4.5 Trygghetsalarmen
Nær sagt alle som har tatt stilling til spørsmålet om tilfredshet med trygghetsalarmen er
fornøyde med den. Undersøkelsen indikerer at tilfredsheten med trygghetsalarmen har økt
noe siden 2009, men spørsmålsstilingen er noe endret i 2010 undersøkelsen. Det kan ikke
utelukkes at endringen skyldes endringen i spørsmålsstillingen. Tallet for 2009 må derfor
kun betraktes som en referanse for nivået på dette spørsmålet. 3
Det er ingen forskjeller mellom bydelene eller ulike segmenter av brukerne i vurderingen av
trygghetsalarmen.
Figur 19. Tilfredshet med trygghetsalarmen. Frekvensfordeling i prosent.
Dersom du har trygghetsalarm, hvor fornøyd er du med trygghetsalarmen?
Antall svar
0% 50% 100%
Andelpositive svar
i prosent
2010 2009
2919
Dersom du har
trygghetsalarm, hvor fornøyd
er du med trygghetsalarmen?
83 14 21
97 91*
Svært fornøyd
Noe misfornøyd
Noe fornøyd
Svært misfornøyd
* 2009: I hvor stor grad opplever du at
trygghetsalarmen: ivaretar ditt behov?
3 Vi minner om at resultatene for 2009 ikke ble vektet for å korrigere for utvalgsskjevhet (se kapittel
1.3). Alle sammenlikninger med de uvektede tallene for 2009 og tolkninger av eventuelle endringer
må derfor gjøres med varsomhet.
- 34 -

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten i
Vestre Aker
Spørreundersøkelse til deg som mottar praktisk bistand.
Spørsmål om praktisk bistand
Du mottar praktisk bistand fra:
.
Merk: Kun ett kryss mulig
Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd
med den praktiske bistanden du
mottar?
Merk: Sett ett kryss på hver linje
Svært stor
grad
4 3 2
Svært
fornøyd
Noe fornøyd
Noe
misfornøyd
Svært
misfornøyd
Svært liten
grad
1 Vet ikke
Vet ikke
Mottar
ikke denne
tjenesten
Hvor fornøyd er du med den hjelpen du
får til personlig stell?
Hvor fornøyd er du med den hjelpen du
får til matlaging?
Hvor fornøyd er du med den hjelpen du
får til rengjøring av boligen din?
Dersom du har fått noen tekniske
hjelpemidler, hvor fornøyd er du med
disse hjelpemidlene?
Merk: Sett ett kryss på hver linje Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri Vet ikke
Vet du hva personalet skal gjøre hos
deg?
Har personalet tid til de oppgavene de
skal gjøre hos deg?
Kan du være med på å bestemme
hvordan du vil at hjelpen skal utføres?
Får du være med på å bestemme når
hjelpen skal utføres?
Merk: Sett ett kryss på hver linje Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri Vet ikke
Opplever du at personalet er
omsorgsfulle?
Opplever du at personalet som hjelper
deg kan jobben sin?
Snakker personalet klart og tydelig, slik
at du forstår dem?
Behandler personalet deg med
høflighet og respekt?
106455 - 11

Merk: Sett ett kryss på hver linje Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri Vet ikke
Kommer personalet til avtalt tid?
Gir de beskjed dersom de blir
forsinket?
Er det enkelt å komme i kontakt med
de som gir deg praktisk bistand på
telefon?
Generelle spørsmål om hjemmetjenesten
Hvor ofte får du besøk av leverandøren av
praktisk bistand?
Merk: Kun ett kryss mulig
Hver dag
Flere ganger om dagen
Flere ganger i uken
En gang i uken
Annenhver uke
En gang i måneden
Sjeldnere enn en gang i måneden
Vet ikke
Hvor mange ulike hjelpere har du hatt besøk
av den siste måneden?
Merk: Kun ett kryss mulig
1-3 hjelpere
4-6 hjelpere
7-9 hjelpere
10 hjelpere eller flere
Vet ikke/ husker ikke
Hvor fornøyd er du med antall ulike hjelpere
som kommer hjem til deg?
Merk: Kun ett kryss mulig
Svært fornøyd
Noe fornøyd
Noe misfornøyd
Svært misfornøyd
Vet ikke
Har du søkt om mer/mindre eller annen hjelp
det siste året?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Dersom du har søkt om mer/mindre eller
annen hjelp det siste året, synes du at
behandlingstiden for søknaden din var lengre
enn forventet, som forventet, eller kortere
enn forventet?
Merk: Kun ett kryss mulig
Lengre enn forventet
Som forventet
Kortere enn forventet
Vet ikke
Har ikke søkt om endringer det siste året
Dersom du er misfornøyd med noe, har du
klaget på dette (enten muntlig eller skriftlig)?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Er ikke misfornøyd med noe
106455 - 11

Dersom du har klaget på noe, ble det en
bedring på situasjonen etter at du klaget?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Har ikke klaget
Kjenner du til at du kan bytte utfører/
leverandør av praktisk bistand dersom du
ønsker det?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Hvis du vil bytte utfører/ leverandør av
praktisk bistand, vet du hvordan du går fram
for å gjøre det?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Dersom du har trygghetsalarm, hvor fornøyd
er du med trygghetsalarmen?
Merk: Kun ett kryss mulig
Svært fornøyd
Noe fornøyd
Noe misfornøyd
Svært misfornøyd
Vet ikke
Har ikke trygghetsalarm
Takk for hjelpen!
106455 - 11

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten i
Vestre Aker
Spørreundersøkelse til deg som mottar hjemmesykepleie.
Spørsmål om hjemmesykepleien
Du mottar hjemmesykepleie fra:
.
Merk: Kun ett kryss mulig
Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd
med hjemmesykepleien?
Merk: Sett ett kryss på hver linje
Svært stor
grad
4 3 2
Svært
fornøyd
Noe
fornøyd
Noe
misfornøyd
Svært
misfornøyd
Svært liten
grad
1 Vet ikke
Vet ikke
Mottar
ikke denne
tjenesten
Hvor fornøyd er du med den hjelpen
du får til personlig stell?
Hvor fornøyd er du med den hjelpen
du får til å ta medisiner?
Hvor fornøyd er du med den hjelpen
du får til matlaging?
Dersom du har fått noen tekniske
hjelpemidler, hvor fornøyd er du med
disse hjelpemidlene?
Merk: Sett ett kryss på hver linje Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri Vet ikke
Vet du hva personalet skal gjøre hos
deg?
Har personalet tid til de oppgavene de
skal gjøre hos deg?
Kan du være med på å bestemme
hvordan du vil at hjelpen skal utføres?
Får du være med på å bestemme når
hjelpen skal utføres?
Merk: Sett ett kryss på hver linje Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri Vet ikke
Opplever du at personalet er
omsorgsfulle?
Opplever du at personalet som hjelper
deg kan jobben sin?
Snakker personalet klart og tydelig, slik
at du forstår dem?
Behandler personalet deg med
høflighet og respekt?
106455 - 12

Merk: Sett ett kryss på hver linje Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri Vet ikke
Kommer personalet til avtalt tid?
Gir de beskjed dersom de blir
forsinket?
Er det enkelt å komme i kontakt med
hjemmesykepleien på telefon
Generelle spørsmål om hjemmetjenesten
Hvor ofte får du besøk av
hjemmesykepleien?
Merk: Kun ett kryss mulig
Hver dag
Flere ganger om dagen
Flere ganger i uken
En gang i uken
Annenhver uke
En gang i måneden
Sjeldnere enn en gang i måneden
Vet ikke
Hvor mange ulike hjelpere har du hatt besøk
av den siste måneden?
Merk: Kun ett kryss mulig
1-3 hjelpere
4-6 hjelpere
7-9 hjelpere
10 hjelpere eller flere
Vet ikke/ husker ikke
Hvor fornøyd er du med antall ulike hjelpere
som kommer hjem til deg?
Merk: Kun ett kryss mulig
Svært fornøyd
Noe fornøyd
Noe misfornøyd
Svært misfornøyd
Vet ikke
Har du søkt om mer/mindre eller annen hjelp
det siste året?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Dersom du har søkt om mer/mindre eller
annen hjelp det siste året, synes du at
behandlingstiden for søknaden din var lengre
enn forventet, som forventet, eller kortere
enn forventet?
Merk: Kun ett kryss mulig
Lengre enn forventet
Som forventet
Kortere enn forventet
Vet ikke
Har ikke søkt om endringer det siste året
Dersom du er misfornøyd med noe, har du
klaget på dette (enten muntlig eller skriftlig)?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Er ikke misfornøyd med noe
106455 - 12

Dersom du har klaget på noe, ble det en
bedring på situasjonen etter at du klaget?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Har ikke klaget
Kjenner du til at du kan bytte utfører/
leverandør av hjemmesykepleie dersom du
ønsker det?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Hvis du vil bytte utfører/ leverandør av
hjemmesykepleie, vet du hvordan du går
fram for å gjøre det?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Dersom du har trygghetsalarm, hvor fornøyd
er du med trygghetsalarmen?
Merk: Kun ett kryss mulig
Svært fornøyd
Noe fornøyd
Noe misfornøyd
Svært misfornøyd
Vet ikke
Har ikke trygghetsalarm
Takk for hjelpen!
106455 - 12

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten i
Vestre Aker
Spørreundersøkelse til deg som mottar både hjemmesykepleie og praktisk bistand.
Spørsmål om hjemmesykepleien
Du mottar hjemmesykepleie fra:
.
Merk: Kun ett kryss mulig
Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd
med hjemmesykepleien?
Svært stor
grad
4 3 2
Svært liten
grad
1 Vet ikke
Merk: Sett ett kryss på hver linje
Svært
fornøyd
Noe
fornøyd
Noe
misfornøyd
Svært
misfornøyd
Vet ikke
Mottar
ikke denne
tjenesten
Hvor fornøyd er du med den hjelpen
du får til personlig stell?
Hvor fornøyd er du med den hjelpen
du får til å ta medisiner?
Hvor fornøyd er du med den hjelpen
du får til matlaging?
Dersom du har fått noen tekniske
hjelpemidler, hvor fornøyd er du med
disse hjelpemidlene?
Merk: Sett ett kryss på hver linje Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri Vet ikke
Vet du hva personalet skal gjøre hos
deg?
Har personalet tid til de oppgavene de
skal gjøre hos deg?
Kan du være med på å bestemme
hvordan du vil at hjelpen skal utføres?
Får du være med på å bestemme når
hjelpen skal utføres?
Merk: Sett ett kryss på hver linje Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri Vet ikke
Opplever du at personalet er
omsorgsfulle?
Opplever du at personalet som hjelper
deg kan jobben sin?
Snakker personalet klart og tydelig, slik
at du forstår dem?
Behandler personalet deg med
høflighet og respekt?
106455 - 13

Merk: Sett ett kryss på hver linje Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri Vet ikke
Kommer personalet til avtalt tid?
Gir de beskjed dersom de blir
forsinket?
Er det enkelt å komme i kontakt med
hjemmesykepleien på telefon
Spørsmål om praktisk bistand
Du mottar praktisk bistand fra:
.
Merk: Kun ett kryss mulig
Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd
med den praktiske bistanden du
mottar?
Svært stor
grad
4 3 2
Svært liten
grad
1 Vet ikke
Merk: Sett ett kryss på hver linje
Svært
fornøyd
Noe fornøyd
Noe
misfornøyd
Svært
misfornøyd
Vet ikke
Mottar
ikke denne
tjenesten
Hvor fornøyd er du med den hjelpen du
får til personlig stell?
Hvor fornøyd er du med den hjelpen du
får til matlaging?
Hvor fornøyd er du med den hjelpen du
får til rengjøring av boligen din?
Dersom du har fått noen tekniske
hjelpemidler, hvor fornøyd er du med
disse hjelpemidlene?
Merk: Sett ett kryss på hver linje Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri Vet ikke
Vet du hva personalet skal gjøre hos
deg?
Har personalet tid til de oppgavene de
skal gjøre hos deg?
Kan du være med på å bestemme
hvordan du vil at hjelpen skal utføres?
Får du være med på å bestemme når
hjelpen skal utføres?
Merk: Sett ett kryss på hver linje Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri Vet ikke
Opplever du at personalet er
omsorgsfulle?
Opplever du at personalet som hjelper
deg kan jobben sin?
Snakker personalet klart og tydelig, slik
at du forstår dem?
Behandler personalet deg med
høflighet og respekt?
106455 - 13

Merk: Sett ett kryss på hver linje Ja, alltid Ja, som oftest Nei, sjelden Nei, aldri Vet ikke
Kommer personalet til avtalt tid?
Gir de beskjed dersom de blir
forsinket?
Er det enkelt å komme i kontakt med
de som gir deg praktisk bistand på
telefon?
Generelle spørsmål om hjemmetjenesten
Hvor ofte får du besøk av hjemmetjenesten,
det vil si hjemmesykepleien eller
leverandøren av praktisk bistand?
Merk: Kun ett kryss mulig
Hver dag
Flere ganger om dagen
Flere ganger i uken
En gang i uken
Annenhver uke
En gang i måneden
Sjeldnere enn en gang i måneden
Vet ikke
Hvor mange ulike hjelpere har du hatt besøk
av den siste måneden?
Merk: Kun ett kryss mulig
1-3 hjelpere
4-6 hjelpere
7-9 hjelpere
10 hjelpere eller flere
Vet ikke/ husker ikke
Hvor fornøyd er du med antall ulike hjelpere
som kommer hjem til deg?
Merk: Kun ett kryss mulig
Svært fornøyd
Noe fornøyd
Noe misfornøyd
Svært misfornøyd
Vet ikke
Har du søkt om mer/mindre eller annen
hjelp det siste året (praktisk bistand eller
hjemmesykepleie)?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Dersom du har søkt om mer/mindre eller
annen hjelp det siste året, synes du at
behandlingstiden for søknaden din var lengre
enn forventet, som forventet, eller kortere
enn forventet?
Merk: Kun ett kryss mulig
Lengre enn forventet
Som forventet
Kortere enn forventet
Vet ikke
Har ikke søkt om endringer det siste året
Dersom du er misfornøyd med noe, har du
klaget på dette (enten muntlig eller skriftlig)?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Er ikke misfornøyd med noe
106455 - 13

Dersom du har klaget på noe, ble det en
bedring på situasjonen etter at du klaget?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Har ikke klaget
Kjenner du til at du kan bytte utfører/
leverandør av hjemmesykepleie dersom du
ønsker det?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Kjenner du til at du kan bytte utfører/
leverandør av praktisk bistand dersom du
ønsker det?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Hvis du vil bytte utfører/ leverandør av
hjemmesykepleie eller praktisk bistand, vet
du hvordan du går fram for å gjøre det?
Merk: Kun ett kryss mulig
Ja
Nei
Vet ikke/ husker ikke
Dersom du har trygghetsalarm, hvor fornøyd
er du med trygghetsalarmen?
Merk: Kun ett kryss mulig
Svært fornøyd
Noe fornøyd
Noe misfornøyd
Svært misfornøyd
Vet ikke
Har ikke trygghetsalarm
Takk for hjelpen!
106455 - 13

www.hev.oslo.kommune.no

BRUKERE MED ØKONOMISK STØTTE PR MÅNED
Måned 2004 2005 2006
Antall brukere med utbetaling
2008 2009
Øk sos.hj Øk sos.hj Øk sos.hj Sum 07 Øk sos.hj Kvp Intro Sum 08 Øk sos.hj Kvp
Både sos og
kvp
Intro Sum 09 Øk sos.hj Kvp
Både sos og
kvp
Intro Sum 10
Jan 539 568 574 580 465 0 44 509 453 89 17 35 560 422 138 36 39 563
Feb 583 611 608 623 506 0 49 555 448 124 45 34 561 489 127 32 43 627
Mar 657 584 614 636 481 10 45 536 462 120 31 36 587 530 121 39 44 656
Apr 537 619 559 590 505 10 47 562 457 119 19 33 590 492 129 23 44 642
Mai 543 626 566 584 502 10 43 555 464 120 18 36 602 492 126 29 44 633
Jun 553 571 538 551 455 10 41 506 454 119 15 34 592 470 109 21 43 601
Jul 536 561 523 518 448 15 38 501 434 117 18 33 566 418 111 14 41 556
Aug 553 601 563 512 427 35 37 499 421 113 21 33 546 442 93 11 51 575
Sep 563 568 505 526 428 42 36 506 472 118 20 33 603 478 85 14 48 597
Okt 618 603 552 549 487 57 36 580 476 106 21 33 594 469 85 15 48 587
Nov 628 601 557 554 434 66 35 535 449 112 18 33 576 462 79 11 48 578
Des 642 642 565 530 487 71 38 596 459 119 21 35 592 469 77 24 47 569
Gj.snitt 579 596 560 563 469 27 41 537 454 115 22 34 581 469 107 22 45 599
I tall for 2009 er sum redusert med antall brukere som både har øk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad.
Vi kan ikke samkjøre det samme for øk sosialhjelp og introduksjonsordningen for flyktninger (intro)
2010