SKOLELEDEREN

SKOLELEDEREN 

Nr. 6–august 2015 • Fagblad for skoleledelse 

ICP 

– internasjonal 

skolelederkonferanse 

s 14: Fremtidens skoleledere 

s 16: Hva er evidensbasert praksis? 

s. 14 s.16 

s. 22 

s 22: Fortellinger om skoleledelse og læringsutbytte

INNHOLD 

Leder s 3 

Redaktørens tastetrykk s 4 

Lærere er friskere når de lærer selv s 4 

Skolelederens favoritter s 5 

Tidspress for skoleledere s 6 

s 6 Stadig utvidelse av skolelederens arbeidstid 

1200 skoleledere på internasjonal konferanse s 8 

Usynlig læring s 12 

Leder-rollen i fremtidsskolen s 14 

Evidensbasert undervisning – hva er det? s 16 

Evidensbasert praksis – keiserens nye klær? s 18 

Fortellinger om skoleledelse og læringsutbytte s 22 

s 8 Full sal og lydhør forsamling i Finlandia Hall, Helsinki 

Andre runde i klimaduellen s 24 

På forbundssiden s 26 

Kreativitet er ikke «å tenke utenfor boksen» s 28 

Spørrespalten s 30 

s 28 Alf Rehn er professor i ledelse og organisasjonsutvikling 

(Forsidefoto: Tormod Smedstad) 

(Små bilder: shutterstock.com og Tormod Smedstad ) 

/ MATS OG MARGRETE 

© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

LEDER 

SKOLELEDEREN 

– fagblad for skoleledelse 

Nr. 6 2015 – 29. årgang 

Utgiver: 

Skolelederforbundet 

Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo 

Postadresse: 

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo 

Tlf. 24 10 19 00 

E-post: post@skolelederforbundet.no 

Web: www.skolelederforbundet.no 

Skolelederforbundet er medlem av YS 

Ansvarlig redaktør: 

Tormod Smedstad 

Tlf. 24 10 19 16 

E-post: tsm@skolelederforbundet.no 

Sats og trykk: 

Merkur Grafisk AS 

Tlf. 23 33 92 00 

Merkur Grafisk AS er godkjent som 

svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS 

er PSO-sertifisert. 

Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 

1. halvår 2013: 6142 eks. 

ISSN 082-2062 

Signerte artikler gjenspeiler ikke 

nødvendigvis forbundets mening, og står 

for forfatterens egen regning. 

Annonse: 

Lars-Kristian Berg 

Tlf. 930 03 338 

E-post: lakris@lakrismedia.no 

Utgivelsesplan 

Nr Materialfrist Utgivelse 

1 14.01 23.01 

2 17.02 27.02 

3 18.03 27.03 

4 23.04 04.05 

5 01.06 10.06 

6 19.08 28.08 

7 16.09 25.09 

8 14.10 23.10 

9 10.11 19.11 

10 08.12 17.12 

For få uker siden ønsket skoler og barnehager igjen velkommen til nytt barnehage- og 

skoleår. Selv om de aller fleste gledet seg eller kanskje «grugledet» seg litt, vet vi at 

altfor mange barn og unge bare gruer seg. Tidligere erfaringer har satt vonde spor. 

Sommerferien ga kanskje en liten «pause», men bekymring og angst meder seg når 

ferien går mot slutten. Noen gruer seg fordi de opplever ikke å strekke til faglig, men 

det er grunn til å anta at enda flere gruer seg fordi de ikke opplever tilhørighet og det 

å bli verdsatt for den de er. Mange av oss har vel lest kunnskapsministerens største 

bekymring i forbindelse med datterens første møte med barnehagen: «Kommer hun 

til å trives? Finner hun seg venner?» Min erfaring er at denne bekymringen deler han 

med de aller fleste foreldre uansett om det gjelder å ta fatt på nytt barnehageår eller et 

nytt trinn i grunnopplæringen. Av egen erfaring kan jeg tilføye at selv når steget skal 

tas inn i arbeidslivet, melder en bekymring seg: Vil han eller hun trives? Blir forventningene 

til arbeidsplassen og arbeidsoppgavene innfridd? Vil de møte en god leder 

som ser dem og deres potensial og gir mulighet for å utvikle seg og lykkes i jobben? 

Jeg er sikkert ikke alene om å ha benyttet deler av ferien til å sette meg inn i 

Ludvigsen-utvalgets rapport om fremtidens skole. Mange har fulgt utvalgets arbeid 

tett og gitt innspill i løpet av prosessen. Det knyttet seg derfor stor spenning til hva 

utvalget ville ende opp med av anbefalinger. I oktober går fristen ut for å gi høringssvar 

på NOU-en; jeg blir ikke overrasket om mange benytter muligheten til å gi 

kommentar og tilbakemelding. 

Kanskje kommer det likevel ikke så mange kritiske høringssvar, for så veldig 

kontroversielt er vel ikke budskapet? Det synes langt på vei å være i tråd med innspill 

gitt fra sektoren selv og aktuelle fagmiljøer. Mye kjenner vi også igjen fra nasjonal og 

internasjonal forskning. I alle fall finner jeg igjen mye av det forbundet har gitt av 

innspill til utvalgsarbeidet, og det som har vært tema i samtaler og diskusjoner som 

har pågått i sektoren i senere tid. Men mange vil nok savne områder og temaer de 

mener må ha plass i fremtidens skole. Utvalgslederen har da også vært tydelig på at 

forslag om hva som bør inn i skolen langt overstiger forslag om hva som bør ut. 

Utvalgene, ledet av henholdsvis Djupedal og Ludvigsen, la frem to omfattende 

NOU-er våren 2015. Hvilke anbefalinger som følges opp, og hvilke konsekvenser de 

får for skolene og elevene, vet vi ennå ikke. Det er ingen tvil om at begge rapportene 

understreker betydning av et godt psykososialt skolemiljø, og behovet for å sette 

dette høyt på dagsorden stemmer godt overens med meldinger fra skolene selv som 

erfarer at stadig flere elever har store psykososiale problemer. 

Også på årets Arendalsuke var oppvekst og opplæring tema i flere debatter. En av 

debattene tok faktisk opp spørsmålet om å innføre psykisk helse som nytt fag i 

skolen. Ludvigsen-utvalget foreslår psykisk helse sterkere inn i mat og helse-faget i 

fremtidens skole, men verken utvalget eller kunnskapsministeren, som deltok i 

debatten, har gitt uttrykk for at å innføre et eget fag er rette veien å gå. 

Kunnskapsministeren var derimot klar i budskapet om at rektorrollen er en av de 

mest undervurderte rollene i samfunnet. Han pekte også på skoleeiers ansvar og 

læreren som klasseleder. Representanten for Rådet for psykisk helse fulgte opp med å 

si at god skoleledelse og god klasseledelse er forutsetninger for å lykkes. Og jeg 

støtter helhjertet rådets uttalelse: «Vi ønsker robuste unger som 

kan møte livets utfordringer og bygge god psykisk helse». Et 

stort ansvar for dette hviler på alle skolens voksne, men uten 

støtte fra foreldre, lokalmiljø og samfunnet for øvrig lykkes vi 

ikke! 

6 | 2015 Skolelederen 3

REDAKTØRENS TASTETRYKK 

«Invisible learning» 

På en internasjonal skolelederkonferanse 

i Helsinki i begynnelsen av 

august snakket professor Pasi Sahlberg 

om invisible learning – de usynlige 

faktorer som påvirker våre skolesystem, 

og som ikke er så lette å måle. 

Dette som et apropos til John Hatties 

Visible Learning som måler effekten av 

spesielle tiltak. Sahlberg trekker fram 

underliggende kulturelle elementer, 

som forholdet til likeverd og demokrati 

som suksessfaktorer. Kan det 

være tradisjoner i det finske samfunn 

som også er med på å forklare Finlands 

suksess i PISA? (Se for øvrig 

egen artikkel i dette bladet om foredraget.) 

ICP står for International Confederation 

of Principals. Nevnte konferanse 

i Helsinki hadde temaet Leading 

Educational Design og samlet rundt 

1200 skoleledere fra hele verden. Nærmere 

50 land var representert. 

Jeg tenkte på dette med «usynlig 

læring» når man deltar på slike konferanser. 

Det er selvsagt ikke bare det 

som foredragsholderne kommer med 

du lærer noe av. Alle du snakker med 

i pauser og i sosiale sammenhenger gir 

deg påfyll. Du utvider ditt nettverk. 

Både det europeiske nettverket for 

skoleledere (ESHA) og det internasjonale 

nettverk for skoleledere (ICP) 

holder store konferanser annet hvert 

år – med muligheter for å treffe kolleger 

fra forskjellige land – og med 

andre virkeligheter. I dette bladet 

presenteres noen korte intervjuer; det 

blir bare små glimt, men skaper likevel 

et inntrykk. 

Her er noen eksempler på folk jeg 

traff. Nelson fra Kenya var rektor på 

en boarding-skole i Nairobi med 1600 

gutter. Han fortalte litt om utfordringene 

dette førte med seg. Klasser på 

rundt 40 elever. Lyada fra Uganda 

jobbet på en skole hvor lærerne kunne 

undervise opp til 10 timer per dag – 

inklusive sportsaktiviteter på ettermiddagen. 

Lærerne kunne også 

undervise på lørdager mot ekstra 

betaling. De hadde klasser på opp i 

mot 100 elever. Skolen hans kunne 

vise til gode prestasjoner i mange 

grener, for eksempel fotball og basketball. 

Visste du at de hadde 11 offi sielle 

språk i Sør-Afrika? Eller at en partisekretær 

leder skolene sammen med 

rektor i Kina? I Kina er det til sammen 

11 millioner lærere – 40 millioner hvis 

du regner med universitetslærerne. 

Lærerutdanningen er gratis. 

Jeg traff Indu fra India. I tillegg til 

at hun var rektor på en skole i New 

Dehli med 6000 elever, var hun redaktør 

for journal of Early Childhood 

Care and Education. Kunne vi muligens 

utveksle noe stoff? Og så var det 

Dennis fra Australia, som kom fra 

North Queensland nær Great Barrier 

Reef, som kunne fortelle at We have 

warmer winters than your summers. I’m 

sorry. 

Det var for øvrig mange gode forelesninger 

også! 

Lærere er 

friskere når de 

lærer selv 

Lærernes helse påvirkes av 

hvor mye de selv får lært på 

arbeidsplassen. 

TEKST: ANNE LISE STRANDEN 

ARTIKKELEN HAR TIDLIGERE STÅTT PÅ NETTSTEDET 

FORSKNING.NO 

Det er en tydelig kobling mellom læreres 

helse og om de får anledning til selv 

å lære noe nytt i arbeidstiden. 

Ifølge forskerne bør lærere få lære og 

utvikle seg selv, ikke bare undervise, 

hvis de skal beholde helsen. 

Studien er publisert i International 

Journal of Quality and Service Sciences. 

Over 200 lærere 

Undersøkelsen er basert på intervjuer 

med 229 lærere ved 20 skoler i Vestre 

Götaland i Sverige. De ble spurt om 

egen helse, kvalitetsutvikling og læring 

i arbeidstiden. 

Kvalitetsutvikling går ut på om ledelsen 

er engasjert og gjør ansatte delaktige. 

Studien bekrefter tidligere forsk ning 

som har vist en kopling mellom læring 

og helse. 

4 

Skolelederen 6 | 2015

SKOLELEDERENS FAVORITTER 

navn Liv Landaas 

stilling Rektor 

skole Farsund barneog 

ungdomsskole 

skoleslag/elevtall 565 

Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? 

Jeg er glad i folk 

En fargerik delegasjon fra Ghana på ICP-konferansen – se artikkel i dette bladet. (foto: T.Smedstad) 

Flytfølelse 

I studien fant forskerne en sterk sammenheng 

mellom helse og det de kaller 

flytfølelse. Lærere som oppga at de ofte 

har flytfølelse, oppga også i stor grad at 

de har god helse. 

Når en person lærer på en best mulig 

måte, karakteriseres personens tilstand 

av en følelse av flyt, eller flow. 

Forskere har beskrevet det slik: 

En tilstand der man hengir seg fullstendig 

til en aktivitet på en maksimalt effektiv 

måte, samtidig som oppgaven oppleves som 

svært stimulerende. 

Mindre belastende 

– En flytfølelse gjør også at arbeidet 

oppleves som mindre belastende, ifølge 

Yvonne Lagrosen, som er dosent i kvalitetsutvikling 

ved Högskolan Väst. 

Grunnen er at en person som får 

gjøre noe interessant, får en positiv stimulering. 

Dette gjør at arbeidsbelastningen 

ikke oppleves så høy. 

– Denne forskningen viser at vi stadig 

trenger å utvikle oss og lære nye ferdigheter, 

for å beholde helsen. Dette gjelder 

både i våre yrker og som mennesker, sier 

hun. 

Gjelder det også andre yrker? 

Lagrosen kan ikke si sikkert om resultatene 

kan overføres til andre yrkesgrupper. 

– Resultatene kan godt være relevante 

også i andre yrkesgrupper. Men 

overførbarheten er noe å forske videre 

på, sier hun til forskning.no. 

– Men vi har best forutsetning for å 

få en sunn innflytelse fra arbeidet vårt 

dersom vi trives i arbeidet i så stor grad 

at vi blir totalt oppslukt av det, og kommer 

i flyttilstand. Det har mange andre 

studier vist, ifølge forskeren. 

Velg utviklende jobb 

Finn en jobb som du virkelig liker, og 

sørg for at du får utvikle deg og lære deg 

nye ferdigheter der, oppfordrer forskeren. 

– Men samtidig må ikke utfordringen 

være for stor. Det må være en balanse 

mellom krav og personens kontroll over 

arbeidssituasjonen, presiserer Lagrosen. 

Hun har gjort studien sammen med 

sin mann, Stefan Lagrosen, professor i 

bedriftsøkonomi ved Linnéuniversitetet 

i Kalmar. 

Empatisk og rettferdig leder 

At ledelsen har respekt, viser empati og 

har forståelse for ansattes situasjon, er 

andre forhold som er viktig for at 

ansatte skal ha det bra på arbeidsplassen, 

viser tidligere studier. 

– At ledere er engasjerte, rettferdige, 

nærværende og kommuniserer tydelig, 

er også viktig. De bør heller ikke byttes 

ut for ofte, sier Lagrosen. 

Ledere som gir ansatte mulighet for 

å utvikle sin kompetanse, gir dem 

mulighet til å påvirke og være riktig 

informert, er viktige deler av lederes 

engasjement. 

Referanse: 

Stefan Lagrosen og Yvonne Lagrosen: Work integrated 

learning for employee health in schools. International 

Journal of Quality and Service Sciences, Volume 

6 Issue 4, 2014, doi: 10.1108/IJQSS-09-2012-0015. 

Sammendrag 

Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? 

Bli kjent med hver enkelt elev og vis dem at 

du liker dem. Når de skjønner at du anerkjenner 

dem slik de er, kan du få til det meste 

sammen med dem. 

Hvilke egenskaper har din favorittlærer? 

Hun var streng, rettferdig og faglig dyktig 

Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan 

ville din favorittdag se ut? 

Da ville jeg vært med et par av de veldige 

dyktige lærerne vi har på skolen vår på 

ekskursjon på Listastrendene og lært om 

planteliv, fugleliv og krigen. Da sykler vi fra 

sted til sted i nydelig vårvær, og spiser nista i 

strandkanten. Både sosialt og veldig lærerikt. 

Hvilken bok er du glad for at du har lest? 

Da jeg gikk på gymnaset leste jeg en bok som 

het Kvinnelegens hender, og da fikk jeg 

øynene opp for skjønnlitteratur. Etter det har 

jeg aldri sluttet å lese. I vår leste jeg den siste 

boka av Thomas Nordahl om tilpassa 

opplæring. Den er en svært viktig bok for alle 

i skolen. 

Hva slags musikk lytter du til når du er i godt 

humør? 

Aretha Franklin får det til å svinge, synes jeg. 

Hva serverer du helst når du får gode venner 

på besøk? 

Da finner jeg masse spennende tapasretter 

på nettet, og prøver ut litt av hvert. Noen 

glass rødvin passer gjerne bra til. 


Tidskrise i skolen: 

Skolelederes arbeidstid 

utvides stadig 

Tall som Skolelederforbundet har hentet ut fra YS Arbeidslivsbarometer viser at det nærmest bare 

er ledere innen bank og finans som opplever en større økning i arbeidstid enn skoleledere. 

TEKST: MODOLF MOEN 

Knappe 8 prosent av lederne i arbeidslivet 

som helhet opplever at antall 

arbeidstimer har økt mye de siste fem 

årene. Når det gjelder skoleledere, svarer 

13 prosent det samme. Ledere i 

kulturlivet ligger riktignok marginalt 

over (13,3 prosent), mens på topp troner 

bank- og finans med 21,4 prosent. Det 

fremgår av fjorårets YS Arbeidslivsbarometer, 

som Skolelederforbundet nå 

har analysert. 

Høvelbenk 

i bjørk! 

Leveres i flere modeller og lengder. 

Finnes hos ledende forhandlere. Ta 

kontakt for nærmere opplysninger: 

SNEKKERVERKSTED AS 

Ring: 38 34 94 50 

Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo 

epost: hamran@hamran.no 

www.hamran.no 

ark 

– Betenkelig 

Forbundsleder i Skolelederforbundet, 

Solveig Hvidsten Dahl, synes det er 

betenkelig at ledere i offentlig sektor, 

som hun mener skal være godt regulert 

med tanke på arbeidstid, ligger så høyt 

oppe på skalaen når det gjelder arbeidspress. 

– At rektors tid nå er i ferd med å 

strekkes farlig tynt, er åpenbart. Det er 

ikke tvil om at økte krav om mer dokumentasjon 

og rapportering, samt pålegg 

om grundigere saksbehandling, er i ferd 

med å sette skolelederes arbeidstid 

under press, sier Hvidsten Dahl. 

Krav om elevoppfølging 

Hun påpeker at en like viktig forklaring 

som «papirmølla» er at skolens ansvar 

for tett elevoppfølging har blitt mer 

omfattende enn noensinne. Dette inntrykket 

forsterkes av Djupedalutvalgets 

nye rapport om psykososialt arbeid i 

skolen, mener forbundslederen. 

– Skolelederforbundet er ikke i tvil 

om at tiden er overmoden for å få flere 

andre yrkesgrupper inn i skolen. Vi 

trenger administrativt personell som 

kan bistå skoleledelsen i å møte de 

omfattende rapporterings- og dokumentasjonskravene 

vi står overfor, men ikke 

minst også andre yrkesgrupper med 

helse- og sosialfaglig kompetanse som 

kan sørge for tett elevoppfølging. 

Krysspress 

Slik forbundslederen ser det, trenger 

skolen betydelig støtte for å kunne 

bygge en smidig og hensiktsmessig organisasjon 

som kan møte «akselererende 

forventninger» og krav som stilles til 

Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl. 

(foto: T. Smedstad) 

skolen generelt, og skoleledere spesielt. 

Solveig Hvidsten Dahl trekker også 

spesielt frem krysspresset skoleledere 

opplever som en trolig forklaring på den 

økende mengden arbeidstimer. 

– Både sentrale og lokale myndigheter 

krever at alle saker skal forankres 

i ledelsen, helst hos rektor personlig. Vi 

frykter at den totale mengden av byråkratiske 

påbud er med på å skape uheldig 

stress i arbeidssituasjonen, og dårligere 

rekruttering til skolelederstillinger. 

6 


Enkelt 

Veilederen.no 

Enklere 

Vårt oppslagsverk har blitt populært 

fordi det er enkelt å bruke. 

Veilederen.no på internett er enda enklere. 

Og mer omfattende. Nå er reglene du 

leter etter bare et tastetrykk unna. 

Ferdig tolket. Og enkelt fortalt.

1200 skoleledere 

på internasjonal skolelederkonferanse 

ICP (International Confedration of Principals) er en global sammenslutning av over 40 

organisasjoner for skoleledere. Det betyr at ICP representerer over 135 000 skoleledere fra fem 

kontinenter – og kan dermed være en aktiv og tydelig stemme når det gjelder utdanning. 

TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD 

ICP driver sin virksomhet gjennom 

rådsmøter og konferanser. Den store 

ICP-konferansen holdes annet hvert år; 

den er åpen for både medlemmer og 

interesserte. Det deltar vanligvis opp i 

mot 1500 skoleledere på disse konferansene. 

Det var rundt 1200 deltakere fra mer 

enn 50 land på årets konferanse i 

Helsinki. Dette var den 12. konferansen 

som ICP har arrangert. Vi snakket 

med noen få av deltakerne for å få 

et lite glimt inn i deres skoleledertilværelse. 

Tre av Nigerias delegater på konferansen 

Charles Kahigiriza, Uganda 

Charles er rektor på en videregående 

skole i det sentrale Uganda. Skolen har 

1600 elever i alderen 13 til 18 år. 

Han forteller at det ikke er noen spesiell 

utdanning for rektorer, men det er 

et krav at de er erfarne lærere. Skoleledere 

blir utnevnt på bakgrunn av sine 

prestasjoner som lærere, og det er skolelederen 

på angjeldende skole som 

eventuelt anbefaler deg som leder overfor 

en ny skoles styre. Etter du har fått 

stilling som skoleleder blir du oppfordret 

til å ta administrativ videreutdanning. 

For de fleste skoler er hovedutfordringen 

manglende finansiering, men 

skolen Charles er rektor på er godt 

utrustet. Den er blant de beste skolene, 

og det er foreldrebetaling her. 

På spørsmål om han utøver pedagogisk 

lederskap, svarer han at lærere er 

profesjonelle og de vet hvordan de skal 

utføre arbeidet sitt. Det hender likevel 

at han observerer undervisning og gir 

tilbakemelding til lærerne. Han sier at 

hovedvekten av arbeidet er administrasjon: 

økonomistyring, materielle ressurser, 

planlegging og skolens infrastruktur. 

Han nevner også møter og 

forholdet til skolens styre som et viktig 

arbeidsområde. Den andre delen av 

stillingen er å sørge for at pensum blir 

implementert på en profesjonell måte. 

Det er sentrale myndigheter som be - 

stemmer pensum og læreplan. Skolene 

har anledning til å bringe inn noen egne 

temaer i sine opplegg. 

Når det gjelder estetiske fag, har det 

til nå vært valgfag. Det er nå planer om 

å gjøre dem obligatoriske. 

Hva med digitale ressurser? 

Mange har pc-er, men ikke alle skoler 

har tilgang til internett. 

Det er god tilgang på lærekrefter. 

Noen får lønn fra sentrale myndigheter, 

andre må skolene lønne selv. 

– Jeg er glad for å delta på konferansen 

og dele erfaringer med andre. 

Hvilket inntrykk har du av euro- 

8 


Charles Kahigiriza, Uganda Ruth I. Kim, Nigeria Yau Hui Lak, Singapore 

peiske skoler? – Jeg tror europeiske 

skoler har mer frihet, og at det er bedre 

tilrettelagt for praktiske fag. 

Ruth I. Kim, Nigeria 

Ruth er assisterende rektor på en evangelisk 

skole, ECWA Staff School i Plateau 

State i Nigeria. Det er en skole som 

har alle trinn: førskole (3–5 år), barnetrinn 

(6–10 år), og ungdomstrinn/ 

videregående (11–18 år). Det er en 

skole med 800 elever, hvorav 600 bor på 

skolens internat. 

Det er ingen spesiell utdanning for å 

bli rektor, men det kreves at du har gått 

gradene: fagleder, koordinator og viserektor. 

Du må ha pedagogisk utdanning. 

Ruths oppgaver er å følge opp undervisningsfagene 

og administrasjon. Hun 

observerer undervisning og gir tilbakemelding 

til lærerne, og hun arrangerer 

workshops og seminarer med hensyn til 

metoder og bruk av teknologi. 

Jeg spør om hun kan nevne noen 

av hovedutfordringene i skolen, slik 

hun ser det. Hun er ikke tvil: det er 

disiplin og mobbing. Elevenes bruk av 

sosiale medier kan også være en utfordring. 

Noen av lærerne sliter med å bruke 

teknologi, men alle har egne bærbare 

pc-er. De underviser 6 timer per dag. Det 

er mange som vil være lærere, men ikke 

alle har utdanning. Situasjonen er slik 

at skolen må ta inn noen ukvalifiserte 

– og selv lære dem opp i yrket. 

Yau Hui Lak, Singapore 

Yau er assisterende rektor på Catholic 

High School i Singapore. Det er en 

offentlig gutteskole for elever i alderen 

Skolelederkonferansen 

SKOLEN I DIGITAL UTVIKLING 

12. – 13. november 2015 Thon Hotel Arena Lillestrøm 

Påmelding og program 

på våre nettsider: 

skoleledelse.no/sdu 

Målgruppe: skoleledere - skoleeiere - lærerutdannere - direktorat - departement - organisasjoner og andre interesserte 


Chris Thomas, Sør-Afrika 

13–16 år. Selv om de i navnet er en 

katolsk skole har de ikke mer undervisning 

i religion enn andre skoler. Riktignok 

er det en prest som sitter i styret for 

skolen, men bare 20 % av elevene på 

skolen er katolikker. Bare de som vil er 

med på gudstjenester. 

Yau forteller at skal du bli skoleleder, 

må du være en erfaren lærer. Selv har 

han vært avdelingsleder før han ble 

assisterende rektor. Det er flere karriereveier 

for lærere; de kan bli lærerspesialister 

eller drive med utdanningsforskning. 

En del blir også tilsatt i undervisningsdepartementet 

for en periode – og 

går tilbake til skolen med en ny erfaring. 

Yah er assisterende rektor med ansvar 

for fag. Det finnes også en assisterende 

som har ansvar for administrasjon. Det 

er et visst kjernepensum som er bestemt 

sentralt, men de må planlegge og 

bestemme mye av læreplanen selv. 

To ganger i året observerer han 

lærerne og gir tilbakemelding på deres 

utvikling i profesjonen. Han forteller at 

lærerne kan annonsere «åpne timer» der 

de inviterer andre til å komme på besøk. 

Dette blir mer og mer vanlig. Departementet 

sørger også for at lærerne får 

videreutdanning. Hver tirsdag har de 

pedagogiske møter og minikonferanser 

der de deler erfaringer og bringer inn 

temaer i forhold til profesjonsutvikling. 

Yah sier de har en sterk tradisjon for å 

være en lærende organisasjon. 

Lærernes lønnsnivå er over gjennomsnittet 

i landet. Etter skoletid arrangeres 

det sportsklubber og musikkundervisning 

– der lærerne deltar og får en annen 

type kontakt med elevene. Lærerne er 

ansvarlig for elevenes velferd, og det er 

viktig å kjenne elevene fra flere arenaer. 

En lærer skal ikke bare undervise i sitt 

fag, men han/hun skal også hjelpe elevene 

å bli ansvarlige borgere. 

Det er en utfordring at verden er i 

stadig endring; verdiene forandres. 

Foreldre krever mer av skolen, sier Yah. 

Chris Thomas, Sør-Afrika 

Chris er rektor på St Andrews School i 

Bloemfontein i Sør-Afrika. Det er en 

gutteskole for elever fra 3 til 18 år(!). 

Den ble grunnlagt i 1863 og er en 

Church of England-skole. Det er 130 

gutter som bor på skolens internat, 

resten kommer fra området rundt skolen. 

Skolen er rangert som en av de 

beste. Chris beskriver foreldrenes bakgrunn 

som øvre middelklasse, men 

påpeker også at det er et problem at en 

del av barna kommer sultne på skolen. 

De prøver å kompensere for det med et 

skolemåltid. 

I tillegg til engelsk, som er fellesspråket, 

har de to språkgrupper representert 

på skolen. Det er afrikaans og 

sesotho. Elevene får undervisning i 

disse språkene også. 

Det er ingen obligatorisk utdanning 

for å bli rektor, men som regel ligger det 

en fire-årig lærerutdanning og lengre 

erfaring til grunn. 

Foreldrene har mye makt på skolene 

i Sør-Afrika, høres det ut til. De har 

flertall i styre for skolen. – Det kan by 

på utfordringer; noen mener de har 

myndighet til å fortelle rektor hvordan 

han skal styre skolen, sier Chris. Det kan 

også være interessekonflikter rundt 

spørsmål om etnisitet og religion. Selv 

har han et godt samarbeid med styret. 

Stort sett er det lett å få kvalifiserte 

lærere, men ikke i naturfag, matematikk 

og engelsk. Her strever de. Chris sier 

dette er en av skolens hovedutfordringer. 

Chris sier at han ikke har mye tid til 

å drive med pedagogisk utviklingsarbeid 

på skolen. Det går veldig mye tid 

til det administrative. Han har flere med 

seg i lederteamet. 

Han opplyser at sentrale myndigheter 

har utviklet tester for skolen 

– med tanke på å forbedre undervisningen. 

Det hender rektorer mister jobben 

på grunn av skolers dårlige resultater. 

Det er sentralt gitte eksamener på 8 av 

12 årstrinn. 

Lærerne får 50 % av sin lønn fra skolen, 

resten fra staten. Staten dekker 1 % 

av kostnadene til drift. Så selv om dette 

er en offentlig skole, betyr det at foreldrene 

må betale en relativt høy årlig 

avgift til skolen. – Vi avviser ikke et barn 

fordi om foreldrene ikke kan betale. Da 

prøver vi å få inn midler fra andre kanaler. 

Chris sier at det er store utfordringer 

i Sør-Afrika med å utvikle et godt skolesystem. 

Han viser også til utfordringen 

den høye arbeidsledigheten skaper; over 

25 % er arbeidsledige. 

Forskjellige etniske grupper og religioner 

er representert blant elevene, 

men skolen har en kristen basis. Sport 

er en viktig del av skolens liv for å skape 

samhold og fellesskap blant elevene. 

Når skolens lag spiller rugbykamper på 

lørdagen, stiller hele skolen opp – inkludert 

rektor – som heiagjeng. 

10 


Bli med på abonnementsordningen 

Skolefrukt – alle grunnskoler i 

Norge kan delta. 

Frukt og grønt er sammen med melk og matpakke viktig 

for å sikre energi gjennom en lang skoledag. Sultne elever 

blir lett urolige og ukonsentrerte. Frukt og grønt er viktig 

for deres helse på kort og lang sikt. Skolefrukt er også et 

verktøy for å oppfylle deler av myndighetenes anbefalinger 

for mat og måltider i skolen. 

Tidligere hadde skoler med ungdomstrinn en statlig 

gratisordning som opphørte fra august 2014, og nå har 

disse skolene mulighet for å delta i den statlig subsidierte 

skolefruktordningen. 

EN SUBSIDIERT OG SUNN ORDNING 

Foresatte betaler for abonnement og elevene får utdelt 

Skolefrukt de dagene skolen har bestemt. Alternativt 

kan kommuner/ skoler kjøpe inn frukt slik at det blir 

gratis for elevene. I begge tilfeller blir pris kr. 3,- per 

frukt eller grønnsak inklusive mva og frakt, og da har 

staten subsidiert hver enhet med kroner 1,-. 

FORELDREBETALT OG ENKELT FOR SKOLENE 

Det er lite arbeid for skolen. Skolen legger kun inn litt 

informasjon i starten av hvert semester (5 minutter) og 

de mottar automatisk genererte lister over elever som 

blir påmeldt. Skolene får låne svalskap og fruktkasser 

gratis. Elever kan dele ut frukten og grønnsakene til de 

som abonnerer. Les om andre skolers gode erfaringer på 

www.skolefrukt.no. 

FRUKTSTUND FOR ALLE? 

Man kan for eksempel velge å ha en egen fruktstund 

noen dager i uka. På den måten kan skolen tilpasse 

budsjettet hvis det ikke er oppnåelig med gratis frukt 

til elevene hver eneste skoledag. Skolen kan få faktura 

basert på bestillinger og levert vare, og en kan endre bestillingene 

i løpet av skolesemesteret. 

VAG rounded 

VAG rounded 

SLIK BLIR DU MED PÅ SKOLEFRUKT 

Send en e-post til support@skolefrukt.no 

eller ring oss på telefon: 815 20 123 

VAG rounded

Usynlig læring 

Hvilke skjulte faktorer er det som skaper et skolesystem med suksess? 


Finske Pasi Sahlberg er gjesteprofessor 

ved Harvard 

School of Education, og han 

har blant annet skrevet boka 

Finnish Lesson 2.0. Han 

holdt foredrag på konferansen 

Leading Educational 

Design i Helsinki i begynnelsen 

av august. Som et 

motstykke til Hattie’s Visible 

learning, hadde han kalt foredraget 

sitt for Invisible learning; 

hvilke «skjulte» faktorer 

og krefter er med på å 

Professor Pasi Sahlberg flankert av to av deltakerne på konferansen, 

ESHAs leder Clive Byrne t.v. og Skolelederforbundets nestleder Omar 

Mekki t.h. 

skape et vellykket skolesystem? 

Sahlberg tok utgangspunkt 

i år 2000 – da vi hadde 

en formening om hvilke skolesystemer 

som hadde prestisje 

og som vi kunne lære noe 

av. Flere av de vi da trodde 

var vellykket, falt igjennom 

da de første PISA-resultatene 

ble publisert. Finland toppet 

som kjent statistikken i 2000 

når det gjaldt lesing, i 2003 

når det gjaldt matematikk og 

så med naturfag i 2006. 

Globale endringskrefter 

De første PISA-resultatene i 

2000 forandret altså diskursen 

om utdanning i verden. 

Nye fortellinger måtte til. 

Sahlberg viser til to sett av 

globale reformbevegelser. De 

står i motsetning til hverandre 

– og kan forklare hvorfor 

noen lykkes og andre ikke. 

På den ene siden har du 

Global Education Reform 

Movement (som danner akronymet 

GERM; bakterier, 

smitte). Ingrediensene i 

denne globale reformbølgen 

er flere. Troen på at konkurranse 

skal bedre systemene, 

er en av dem. Mange ministre 

har uttalt at vi skal ha det 

beste skolesystemet i verden 

innen det og det året. Alle 

land forventer økt konkurranse 

– mellom skoler, og 

endog mellom lærere på 

samme skole. Fører dette til 

forbedring? 

Det neste punktet i den 

globale trenden er standardisering. 

Forskrifter og standarder 

for undervisning blir 

utviklet på stadig mer detaljert 

nivå; du skal undervise 

på denne måten. Ikke bare 

metoder, men også innholdet 

blir standardisert. 

Det finnes videre en tro på 

testbasert ansvarsstyring, 

kombinert med ansvarliggjøring 

av lærerne for resultatene 

på skolen. Vis hva du 

har lært. Fyll inn svar. 

Den menneskelige kapital 

innebærer et krav om å få de 

beste til å bli lærere. Kvaliteten 

i et utdanningssystem 

kan ikke overskride kvaliteten 

på lærernes kvaliteter. 

Et annet rådende trekk er 

at skolevalg basert på markedstenkning 

gir større valgmuligheter 

for foreldrene. 

Denne konkurransen vil i 

neste omgang bringe fram 

kvalitet. 

Nei, sier Sahlberg. Dette 

virker ikke positivt inn på 

utviklinga av skolesystemer. 

Istedenfor konkurranse må vi 

etablere samarbeid. Istedenfor 

standardisering må vi 

utvikle lokal tilpasning, 

dyrke kreativitet og innovasjon. 

Istedenfor en testbasert 

ansvarliggjøring må vi utvikle 

en tillitsbasert ansvarliggjøring. 

Istedenfor å tenke på 

den menneskelige kapital må 

vi utvikle den profesjonelle 

kapital. Istedenfor valg mellom 

forskjellige skoler må vi 

satse på likeverd. 

12 


’’ 

– Bruk de beste lærerne der det trengs mest. 

Like muligheter 

Sahlberg la denne gangen 

spesiell vekt på rettferdighet 

og like muligheter for alle. 

Hvis familiebakgrunn eller 

kjønn avgjør om et barn lykkes, 

har vi ikke en god skole. 

– Det er en positiv sammenheng 

mellom kvalitet og det 

å fremme rettferdighet, 

påpekte Sahlberg. Han så på 

PISA-resultatene i lesing, 

matematikk og naturfag og 

viste at det var en systematisk 

sammenheng mellom land 

som hadde et rettferdig system 

med like muligheter og 

kvaliteten i undervisningssytemet; 

Finland, Korea, 

Japan, Estland og Canada 

skårer høyt på begge indikatorer. 

Sahlberg viste også til 

OECDs uttalelse om 

at”Highest performing education 

systems are those that 

combine excellence with 

equity”. 

En del av den usynlige 

læringen blir derfor å forbedre 

likeverd og like muligheter 

i hele skolesystemet. Viktige 

faktorer er en rettferdig fordeling 

når det gjelder finansiering 

av skole, god og tidlig 

utdanning av barn og en 

preventiv spesialutdanning. 

Det er også slik at skole, 

helse og velvære og en utdanning 

som tar hensyn til hele 

barnet er vesentlig. – Bruk de 

beste lærerne der det trengs 

mest, oppfordret Sahlberg. 

Likestilling mellom kjønn 

Riktignok har kvinners deltakelse 

i politikken økt; det 

er dobbelt så mange kvinner 

i parlamentene verden over i 

dag enn det var i 1995. Kvinnene 

utgjør likevel bare 22 % 

av verdens parlamentsmedlemmer. 

Likestilling er et viktig 

perspektiv også når det gjelder 

forbedring av utdanning. 

Et mer rettferdig utdanningssystem 

vil være med på å 

styrke kvinners politiske 

makt. En kan si det slik at 

bedre likestilling bygger konsensus 

og gjennom det fremmes 

utdanning og en sosial 

politikk som investerer mer i 

velferd og helhetlig utvikling 

av barn i hjem og skole. 

Land med en høy andel av 

kvinner som deltar i politikk 

– og som har tilrettelagt godt 

for mødre og småbarn – skårer 

også høyt på kvalitet i 

utdanning. Også når det 

gjelder de globale endringskreftene, 

er det de såkalte 

feminine verdiene som samarbeid, 

kreativitet og tillit 

som vil føre til best resultater 

med hensyn til endring av 

utdanning. 

Det må være rom for lek 

– Det blir stadig mindre plass 

for barn å leke. Husk å ivareta 

lekens betydning i utdanningen, 

oppfordret Sahlberg. 

Sitting is the new smoking, sa 

han, og viste til stillesitting på 

skolen og foran digitale 

dingser i hjemmet. 

I USA blir mer enn 6 % av 

barna behandlet for ADHD, 

og de blir gjennomsnittlig 

diagnostisert når de er 7 år. 

Det har vært en økning på 

42 % med hensyn til barn som 

får denne diagnosen, og kostnadene 

til medisiner beløper 

seg til 42,5 milliarder dollar! 

Sahlberg viste til variasjonene 

mellom undervisning 

og lek i den finske skoledagen. 

Det var lengre pauser og 

mye rom for lek. De legger 

heller ikke så mye vekt på 

hjemmelekser. 

Avslutningsvis siterte Pasi 

Sahlberg sir Ken Robinson 

når det gjaldt skolens oppdrag: 

Skolen skal gjøre elevene 

i stand til å forstå verden 

rundt seg og å forstå sine 

egne talenter. 

VIL DU BLI 

VEILEDER 

Utdanningsdirektoratet søker 

deg som er erfaren skoleleder til 

oppdrag i vårt Veilederkorps. 

∫ 

Les mer og send oss din søknad på 

udir.no/veilederkorps 

SØKNADSFRIST 

10. SEPTEMBER 


Lederrollen 

i fremtids-skolen 

Vi har spurt professor Jorunn Møller hvilke konsekvenser NOU-en om Fremtidens skole får 

for lederrollen? 


I midten av juni ble NOU 

2015:8 om Fremtidens skole 

(Ludvigsen-utvalget) lagt 

fram. Vi har hatt en samtale 

med professor Jorunn Møller 

ved ILS, Universitetet i Oslo, 

om utredningen og konsekvenser 

for skoleledelse. – Vi 

må ta forbehold om at utredningen 

er ute til høring og at 

vi ikke vet om disse forslagene 

blir vedtatt politisk, 

presiserer Møller. 

– Det er en interessant 

NOU. Denne er argumentativ. 

Det er få tall som er gjengitt; 

statistikk og tall må vi gå 

til bakgrunnsdokumenter og 

delinnstilling 1 for å finne. 

Arbeidet med utredningen 

har vært en eksemplarisk prosess 

når det gjelder involvering 

av interessenter, og det 

har skapt interesse og oppmerksomhet. 

Mange av tiltakene 

som foreslås, kan også 

forankres i funn fra den forskningsbaserte 

evalueringen av 

Kunnskapsløftet, oppsummerer 

Møller. 

På systemnivå peker utredningen 

blant annet på at veiledningsdokumenter 

som kan 

støtte skolene i læreplanutvikling, 

bør legges inn i planverket. 

– Det produseres 

utrolig mange dokumenter 

fra Utdanningsdirektoratet 

som legges ut på nettet. For 

skolene forsvinner de lett i 

mengden og blir dermed ikke 

kopla til de kompetansebaserte 

læreplanene. Dette 

forslaget støtter jeg, sier 

Møller. 

Tverrfaglighet og fagfornyelse 

Utvalget mener at det er tre 

flerfaglige temaer som blir 

særlig viktig i fremtidens 

skole, og disse er: bærekraftig 

utvikling, det flerkulturelle 

samfunnet og folkehelse og 

livsmestring. – Det er lett å 

slutte seg til disse temaene, 

men de er presentert på et 

veldig generelt nivå. En 

kunne kanskje også ha ventet 

en mer spesifikk analyse av 

det fremtidige samfunn, sier 

Møller. 

Møller slår fast at det er 

helt nødvendig med fagfornyelse. 

De fire kompetanseområdene 

som foreslås – fagspesifikk 

kompetanse, å kunne 

lære, å kunne kommunisere 

og å samhandle og delta – 

synes hun er interessante 

innspill. – Det er en god idé 

med færre kompetansemål, 

og utvalgets påpekning av 

stofftrengsel og mangel på 

dybdelæring deles av mange 

lærere. 

Fagspesifikk kompetanse 

Utvalget mener det er viktig 

at elevene utvikler kompetanse 

innenfor de sentrale 

fagområdene i dagens skole 

også i fremtiden. Det trekkes 

fram fire fagområder som 

sentrale i norsk skole: matematikk, 

naturfag og teknologi, 

språk, samfunnsfag og 

etikkfag og praktiske og 

estetiske fag. 

– Jeg er kanskje litt forbauset 

over at norskfaget er plassert 

i samlekategorien 

«språk»; her dreier det seg om 

morsmålet, og det burde gis 

en egen status. Videre vil kategorien 

praktiske og estetiske 

fag by på store utfordringer 

når en skal prøve å samle 

kroppsøving, mat og helse og 

kunst og håndverk i ett fagområde. 

Hva blir de felles 

byggesteinene her? 

– Jeg ser også at det kan bli 

en faglig kamp med å fastsette 

kompetansemål. Utredningen 

kan gi inntrykk av at 

det er enighet om byggesteinene 

og det sentrale innholdet 

i fag, men det er det jo 

ikke. Hvem skal bestemme 

byggesteinene i skolefagene? 

Hvordan skal prosessen være? 

Spenninger 

Møller sier det er en spenning 

i forhold til skolen som 

profesjonelt ansvarlig for 

faglig innhold, og det at 

myndighetene gis en sentral 

fortolkningsrolle. Det legges 

stor vekt på skolens profesjonelle 

ansvar i utredningen, 

riktignok med klare krav til 

velbegrunnede og forskningsbaserte 

valg og metoder. 

– Sentral kontroll og 

sentrale krav kan komme i 

konflikt med lærerens profesjonelle 

autonomi. Det er 

videre en utford ring at en må 

ha et bredt kompetansebegrep 

samtidig som vurderingen 

skal være målrelatert, 

fremhever Møller. 

Hun stiller også spørsmål 

ved om en kan ha tydelige 

mål og kriterier når det gjelder 

sosiale og emosjonelle 

kompetanser. – Dette går på 

person og kan være et problematisk 

etisk dilemma, noe 

som også understrekes i 

utredningen 

Kunnskapsløftet som styringsreform 

er videreført og 

videreutviklet i utredningen 

og her er det mange referanser 

til evalueringen av Kunnskapsløftet. 

– Det sies eksplisitt at 

dette ikke er forslag til en ny 

reform og at det er en justering 

og videreutvikling av 

Kunnskapsløftet. Men det er 

svært omfattede endringer 

som foreslås når det gjelder 

organiseringen av fag! 

Konsekvenser for skoleledelse 

– Det er ingen tvil om at fremtidens 

skoleledere må kunne 

anvende et bredt kunnskapsgrunnlag. 

Kunnskap om 

kjernevirksomheten – om 

elever og læringsresultater – 

er én faktor. I utredningen 

står det at skolelederen har 

ansvaret for å følge opp arbeidet 

i skolen; han/hun må 

14 


Professor Jorunn Møller 

kommenterer NOU-en om 

Fremtidens skole og peker på 

noen konsekvenser for leder-rollen 

dersom utredningen blir vedtatt 

politisk. 

SKOLELEDERDAG 21. SEPTEMBER 

Tema for årets Skolelederdag ved Institutt for lærerutdanning og 

skoleforskning er for øvrig ledelse og kompetanse i fremtidens 

skole. Konferansen har Ludvigsenutvalgets utredning som 

utgangspunkt og både professor Jorunn Møller og professor 

Sten Ludvigsen vil snakke om ledelse og ledelse av læring i 

fremtidens skole. 

derfor ha kompetanse til å 

utøve faglig veiledning. 

Skole lederen skal også være 

tydelig i samspill med nærmiljø, 

foreldre og media – og 

ha et godt samspill med kompetente 

medarbeidere. 

En skole i utvikling må ha 

en skoleleder som både har 

teoretisk kunnskap og som 

sørger for at det reflekteres 

over metodikk og praksis. 

Skolen må forholde seg til 

resultater av kartlegginger og 

undersøkelser som presenteres 

– en skoleleder skal tolke 

og forstå disse resultatene. 

Analysekompetanse er nødvendig. 

– Det er vesentlig at 

en ikke tolker kvalitet på 

bakgrunn av et begrenset 

område, for eksempel bare ut 

i fra nasjonale prøver. Selv om 

disse kan gi et godt grunnlag 

for å diskutere hvordan en 

lykkes i de bestemte fagene, 

er skolens mandat mye videre. 

Skolen har et bredt samfunnsmandat 

og kvalitetsbegrepet 

må inkludere alle sider ved 

skolens virksomhet. 

Mange har kunnskap om 

lover og regler – og mange 

foreldre kjenner til opplæringsloven. 

Kyndige foreldre 

krever sine rettigheter. Skolelederen 

må forankre og 

begrunne sin praksis i lovverket, 

og må ha kompetanse 

innenfor skolejus og en rekke 

juridiske emner. 

Møller trekker også fram 

økonomi. En skole disponerer 

store ressurser, og det 

krever budsjettdisiplin. – En 

skoleleder trenger ikke nødvendigvis 

innsikt i økonomifagets 

verktøyfunksjoner, 

men må kunne styre pengene 

så en får til målrealisering. 

– En skoleleder er en person 

som må tåle å stå i en 

situasjon med interessemotsetninger. 

Det er motsetningsfylte 

forventninger og 

et konstant krysspress. Det er 

en krevende rolle, men samtidig 

givende og spennende! 

Gode støttestrukturer og 

aktive skole eiere er viktig. 

Det er for eksempel nyttig 

om det legges til rette for 

nettverk og faglig fellesskap 

på tvers av skolene. 

Er dagens rektorutdanning 

tilstrekkelig? 

– Krav og forventninger til 

skoleledere blir ikke mindre i 

fremtidens skole, heller tvert 

om. Derfor er en videre satsning 

på formell rektorutdanning 

viktig. En formell utdanning 

gir større faglig trygghet, 

og skolen trenger ledere som 

er kompetente og trygge i 

utøvelsen av lederrollen. Å 

lede en skole er ikke det 

samme som å lede en gruppe 

elever. Derfor trengs utdanning 

utover det lærerutdanning 

gir. Rektorutdanningen 

gir deg et språk hvor du kan 

diskutere og reflektere over 

praksis. Det ligger også til 

rette for å skaffe seg et profesjonelt 

nettverk som kan 

fortsette etter at rektorutdanningen 

er avsluttet. 

Mange utredninger 

Det er uvisst om det kommer 

en egen stortingsmelding 

basert på NOU 2015:8. Den 

inneholder mange generelle 

tiltak, og politisk nivå har nå 

en stor mulighet til å presisere 

sin utdanningspolitikk. 

– Det har kommet flere 

utredninger: «Det muliges 

kunst» og «Å høre til». Det er 

videre en arbeidsgruppe som 

reviderer generell del av læreplanen, 

og en ekspertgruppe 

som skal se på lærer-rollen. 

Det foreligger forskningsbaserte 

evalueringer av Kunnskapsløftet. 

Det blir spennende 

å se hva statsråden vil 

følge opp. Han har nå et 

mulighetsvindu og kan gi 

klarere politiske signaler om 

retning. Kanskje vil de ulike 

rapportene bli presentert i én 

melding? Eller kommer det 

nye utredninger … 

Det skjer gradvise endringer 

uansett. Reformforskning 

viser at reformer reformuleres 

og læreplanene omformuleres 

på alle nivåer – uten at det er 

foretatt beslutninger i det 

formelle styringssystemet. 

Hvilke beslutninger som tas 

på ministernivå i nær fremtid, 

vil ikke minst ha stor betydning 

for hvilke konsekvenser 

vi kan utlede av dette for både 

skoleeiere og skoleledere. 

Les mer om hvordan du kan benytte deg av 

foreldreressursen på fug.no 

Brosjyrer til nye foreldre på 8.trinn 

kan bestilles fra subjectaid.no 


Evidensbasert undervisning 


Hva er forskningsbasert og hva er evidensbasert undervisning? Hva slags forskning kan gi evidens? 

Hva er bruk og hva er misbruk av evidens? 

TEKST: TORMOD SMEDSTAD 

Dette var noen av spørsmålene 

man stilte på et frokostmøte 

som ble arrangert av 

KIS (Kunnskap i skolen) på 

Blindern. Det var et ambisiøst 

prosjekt å ta for seg et så 

stort område på relativt kort 

tid, men innlederne var dyktige 

til å konsentrere seg om 

det vesentlige. 

Forskningsmetode 

Først redegjorde professor 

Monica Melby-Lervåg ved 

Institutt for spesialpedagogikk 

for forskningsmetode. 

Det dreier seg om randomiserte, 

kontrollerte undersøkelser. 

Skal en undersøke 

effekten av et leseopplegg, 

må en undersøke en gruppe 

der det er satt inn tiltak og i 

tillegg ha en kontrollgruppe 

uten tiltak. Det er også krav 

om at disse gruppene settes 

sammen tilfeldig ved loddtrekning. 

Da unngår man 

andre forklaringer på utfallet 

som bosted, kjønn, sosioøkonomiske 

forhold osv. 

I evidenspyramiden rangerer 

slike tester nest høyest. 

Høyest rangerer meta-analyser 

av slike studier. Ved å se 

på mange studier vil en få 

bort mye «støy» og alternative 

forklaringer. Forskningsspørsmålet 

i evidensbasert 

forskning konsentrerer seg 

om ett tiltak har effekt eller 

ikke. – Det er få slike studier 

i en norsk kontekst. De er 

veldig ressurskrevende, sa 

Melby-Lervåg. 

Evidensbasert praksis 

Evidensbasert praksis (EBP) 

er et stort område. Whatworks-agenda, 

kalte professor 

Tone Kvernbekk det. Det 

handler om å produsere 

ønskverdige endringer eller å 

forebygge uønskverdige endringer. 

Man griper inn for å 

skape bestemte resultater. 

– Grunnlaget er kausalt: Vi 

gjør x for å få til y, men både 

årsak og virkning kan være 

veldig sammensatt, sa Kvernbekk. 

– Evidens har en slags 

tjener-rolle, den er det vi 

bruker til å begrunne og 

støtte sannheten i våre kausale 

påstander med. Hvis vi 

får et positivt resultat, antar 

vi at påstanden er riktig. Data 

kan støtte opp under påstanden; 

de kan være kvantitative, 

kvalitative eller erfaringsbaserte. 

Evidens kan derfor 

ta mange former. I EBP skal 

evidensen støtte den kausale 

påstanden om at hvis vi gjør 

x, så får vi resultat y. 

En hanske kan være hypotetisk 

evidens i en krimepisode 

– før detektiven finner 

ut at den ikke hadde noe med 

saken å gjøre likevel. Evidens 

er ikke hogd i stein; hendelser/ting/data 

kan også gå inn 

og ut av evidens-status på 

samme måte som hansken. 

Vitsen er selvfølgelig at 

evidensen skal være god og 

pålitelig og at man ut fra et 

forskningsdesign kan trekke 

slutninger med veldig stor 

sikkerhet. Skjønn og personlig 

erfaring kommer helt 

nederst i evidenshierarkiet. 

Kausalitet er omstridt, 

men etter Kvernbekks 

mening er det helt sentralt i 

pedagogikken fordi det er en 

dynamisk relasjon mellom 

faktorer (årsaker og virkninger) 

og har fokus på endring 

og hvordan endring kan 

frambringes. 

De fleste fenomen kan 

fungere som årsaker: pedagogisk 

ledelse, klasseromsledelse, 

pedagogisk handling 

… Det samme med virkningene. 

Noe kan være både 

årsak og virkning, for eksempel 

atmosfære. 

Resultat og virkning 

Resultater og virkninger har 

mange forutgående faktorer. 

Kvernbekk snakket om inusbetingelser 

– det at en faktor 

befinner seg i en konstellasjon 

med andre faktorer og 

alle disse faktorene må være 

tilstede for at årsak skal produsere 

en virkning. Et eksempel 

kan være at kortslutning 

fører til brann. For at det 

faktisk skal bli en brann av 

Kausalitet er omstridt, men det er 

helt sentralt i pedagogikken fordi 

det er en dynamisk relasjon mellom 

faktorer (årsaker og virkninger) og 

har fokus på endring og hvordan 

endring kan frambringes, sier Tone 

Kvernbekk. (foto: UIO) 

det, må andre faktorer være 

til stede, slik som oksygen, 

brennbart materiale – og 

fravær av sprinkleranlegg. 

I et klasserom kan det 

være slik at en årsak produserer 

en effekt noen ganger, 

men ikke alltid. Det kan foreligge 

en sannsynlighet for at 

hvis vi endrer verdien i input 

skjer det noe med output. Og 

noen ganger skjer det helt 

uventete ting. 

Implikasjoner for praksis 

Når man forsker på praksis, 

kan man holde noen faktorer 

konstante og gjøre tilfeldige 

utvalg for å ta bort andre 

effekter. I praksis kan man 

ikke holde andre variabler 

utenfor eller konstante– de er 

der! I implementering kan 

man holde fokus på den faktoren 

man er interessert i, 

men det er likevel mange ting 

som henger sammen. De 

andre faktorene kan forsterke 

resultatet, de kan motarbeide 

det, eller de kan være nødvendige 

for det, som ved 

inus-betingelser. 

16 


– hva er det? 

Det er en kompliserende 

faktor til: Det systemet vi skal 

implementere ny praksis i produserer 

allerede et resultat. 

Endringsfaktorene forandrer 

litt på systemet og sannsynligheten 

for et annet resultat, 

men intervensjonen som blir 

innført kan forstyrre det 

grunn leggende systemet i et 

klasserom som man er avhengig 

av med hensyn til virkning. 

– Pedagogiske sammenhenger 

er veldig komplekse, 

kilroy-skolelederen-utgave-4.pdf 1 19.03.2015 13:55:49 

understreket Kvernbekk. 

Hva skal en praktiker da 

gjøre? Det er nødvendig å 

tenke veldig lurt før man 

implementerer et bestemt 

tiltak. Skal jeg gjøre dette? 

Vil det virke her? Hva sier 

forskningen om hvordan det 

har virket andre steder? Hvor 

stor er sannsynligheten for at 

dette virker her? En trenger 

mye og heterogen evidens; 

hvis det virker mange forskjellige 

steder, øker sannsynligheten 

for at det også vil 

virke her. 

Praktikeren må også analysere 

de resultatene han/hun 

allerede får. Hvilke faktorer 

virker inn? Hva behøver jeg 

ellers å vite? Flere spørsmål 

må stilles: Har jeg det jeg 

trenger? Kan jeg skaffe det? 

Er det noen hindringer som 

kan skaffes av veien? 

Tidsfaktoren er viktig. I et 

stabilt system må en gi et 

tiltak tid til å virke. En praktiker 

må kunne samle inn 

kunnskap og vurdere sannsynligheten 

for at tiltak skal 

virke. – Forskningen forteller 

bare halve historien, sa 

Kvernbekk. 

Professor Tone Kvernbekk 

gir for øvrig ut ei ny bok om 

evidensbasert praksis. Den 

heter Evidence-based practice 

in education. Functions of evidence 

and causal presuppositions 

og kommer ut på Routledge 

i august i år. 

HAR DU ANSVARET FOR 

STUDIETUREN I ÅR? 

GJØR STUDIETUREN 

EN KLASSE BEDRE 

MED KILROY! 

C 

M 

Y 

CM 

MY 

CY 

CMY 

K 

SPAR TID 

OG PENGER 

STYRK DET FAGLIGE 

INNHOLDET 

SIKKERHET 

OG TRYGGHET 

Gruppereiser med KILROY - Et enkelt valg 

ERFARNE 

REISESPESIALISTER 

KILROY tar studier og studenter seriøst. Vi vet at studieturer og skoleturer ofte er et 

viktig supplement til undervisningen og det derfor er viktig at det faglige innholdet er 

nøye planlagt på forhånd. 

Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer, gir oss en uvurderlig 

kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en sikkerhet rundt avviklingen av reisen. 

Med erfarne reisespesialister, den beste servicen og fleksible løsninger tar vi oss enkelt 

og greit av hele prosessen. 

Kontakt oss for gratis tilbud: 

• 23 10 23 40 

• gka@kilroy.no 

• groups.kilroy.no 




– keiserens nye klær? 

Det finnes ikke et enkelt svar på hva som virker i klasserommet, men forskere og skoleledere må 

hjelpe lærere med å «oversette» forskningen til praksis, sier rektor Bjørn Bolstad. 

INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD 

– Jeg er nemlig også en av dem som har 

irritert meg over personer som hevder 

at det er klare kausale sammenhenger i 

undervisning, som f. eks. kan si at bare 

vi begynner å gjøre slik i norsk skole, 

vil dette skje. Pedagogisk forskning er 

ikke naturvitenskapelig forskning. Evidens 

er et uheldig ord å bruke siden det 

oppfattes som bevis, altså noe ugjendrivelig 

og udiskutabelt. 

Rektor Bjørn Bolstad fra Ringstabekk 

skole i Bærum var invitert som en 

av tre kommentatorer til frokostmøtet 

(omtalt på foregående side) om temaet 

evidensbasert undervisning. Bolstad er 

en engasjert skoleleder, og han skriver 

– Forskere og skoleledere må hjelpe 

hverandre å oversette forskningen til 

praksis, sier rektor Bjørn Bolstad. 

(foto: Brain Bar Budapest) 

blogg om ledelse, skole og undervisning 

(https://bbolstad.wordpress.com/). Vi 

fikk lyst til å høre mer om hans synspunkter 

på temaet evidens og årsakssammenhenger. 

– Det er absolutt kausale sammenhenger 

i undervisningen, men de er 

svært komplekse og uoversiktlige. Det 

er nemlig krevende å isolere et enkelt 

tiltak og si hva som virker i skoleforskningen. 

Men dette betyr ikke at alle 

lærere, rektorer og andre skolefolk bare 

kan lukke ørene for forskningen og 

begrunne det med at alle klasserom er 

uoversiktlige og at undervisning er en 

kunst. Vi som jobber i skolen må ta inn 

over oss forskning, lese den, drøfte den 

og la opplæringen vi gir elevene bli 

påvirket av den. Utfordringen er å tolke 

og fortolke forskningen på en god måte 

slik at kunnskapen den gir oss, kan 

gjøre lærerens undervisning enda bedre. 

Kausalitet handler om forholdet mellom 

årsak og virkning. Det er vel slik 

at forskjellig typer lærerpraksis får 

forskjellig virkning på elevene? 

– Ja, det betyr noe hva lærere og skoleledere 

gjør og ikke gjør. Det lærere gjør 

med elevene har en virkning. Professor 

Tone Kvernbekk poengterte imidlertid 

i sitt foredrag på frokostmøtet en vesentlig 

forskjell mellom forskning og klasseromspraksis. 

Det kalles RCS blant 

forskere, Randomized Controlled Studies. 

Forskere kan nemlig lage studier 

der de, i alle fall nesten, kan forandre på 

bare ett forhold. Dersom vi gjør litt mer 

av dette, men lar alt annet være konstant: 

hva skjer da? 

Alle som har vært i et klasserom, vet 

at er det noe som kjennetegner et klasserom, 

er det at mye ikke er konstant. 

Og dette var Kvernbekks poeng. I skolen 

er det så mange kausaliteter som 

virker hele tiden, og som påvirker hverandre, 

at det er umulig å si at ett tiltak 

vil ha en bestemt effekt. Dårlige nyheter 

for alle som ønsker seg et enkelt og tydelig 

svar på hva som virker i norske klasserom, 

selvsagt. Det finnes så mye 

kausalitet som virker samtidig at det fort 

blir vanskelig å vite hvilken effekt de 

ulike tiltakene har. 

Kan du si litt mer om hvordan du forstår 

kausalitet? 

– Kvernbekk introduserte et begrep 

som er nytt for meg: inus-betingelse. En 

inus-betingelse er en faktor som be - 

finner seg i en konstellasjon med andre 

faktorer der hele denne konstellasjonen 

av faktorer må være til stede for at den 

bestemte faktoren skal virke. 

Jeg synes det er lettere å snakke om 

kausalitet ved å bruke min gamle Volvo 

som eksempel. Når jeg tråkker ned gassen 

på bilen min, øker farten. Men 

dette forutsetter at gasswiren er ordentlig 

festet, at innsprøytings-mekanismen 

virker og at det er bensin på tanken 

– samt en haug av andre forutsetninger. 

Det er trykket fra foten min på gassen 

som gjør at farten øker, men alle de 

andre betingelsene må også være til 

stede for at betingelsen foten på gassen 

18 


’’ 

– I skolen er det så mange kausaliteter som virker 

hele tiden, og som påvirker hverandre, at det er 

umulig å si at ett tiltak vil ha en besemt effekt. 

skal ha den ønskede effekten at farten 

øker. Ganske komplekst i en bil, men 

langt mer komplekst i et klasserom. 

I en bil sitter i det minste alle delene 

fast på samme plass hele tiden og de 

endrer seg ikke fra den ene dagen til den 

neste, legger Bolstad til. 

Hva kan denne forskningen hjelpe oss 

med? 

– Forskningen må utvide profesjonell 

bevissthet og profesjonelt skjønn. Forskere 

og skoleledere må hjelpe lærere med 

å «oversette» forskningen til praksis. 

Gode lærere vet at forutsetningene 

for god læring er avhengige av hverandre. 

Elevene må være trygge på at 

læreren vil dem vel, de må vite hva de 

skal lære og utvikle, de må få tydelige 

tilbakemeldinger på det de presterer og 

de må slippe å bli plaget av andre. 

Lærere håndterer slike inus-betingelser 

og andre kausaliteter hele tiden. 

Det er kanskje dette som er evidensbasert 

undervisning: at læreren hele 

tiden tar hensyn til forskning og justerer 

sin undervisning på grunnlag av en 

bevisst tolkning av forskningen. Da er 

ikke evidensbasert undervisning at noen 

bestemmer hvilke undervisningsmetoder 

og «knep» alle lærere skal bruke. For 

det finnes ikke et enkelt svar på hva som 

virker i klasserommet. Alt virker, noe 

bedre enn noe annet, men først og fremst 

virker alt sammen med alt det andre. 

– 

Relevante studier for pedagogiske 

ledere og personell 2015/16 

Søk nå: 

Kvalitetsledelse 20 stp. 

Psykoterapi: Integrativ terapi 60 stp. 

Psykososialt arbeid med familier 

med barn 0-4 år 30 stp. 

Kunnskapsledelse 30 stp. 

Psykodrama 60 stp. 

Søknadsfrist 1.mars 2016: 

Revisjonsledelse av styringssystemer 

for kvalitet og miljø 10 stp. 

hbv.no/videre 

HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD 


STED: Hotell Radisson Blu Bryggen 

PÅMELDINGSFRIST: 25.august 2015 

KONFERANSEPRIS: Medlemmer av Skolelederforbundet kr. 900.-, andre kr. 1.600.- 

Festmiddag inkl. drikke: kr. 800.- SKOLEBESØK på Nordahl Grieg: Kr. 300.- 

Mer informasjon:: www.bergenskonferansen.skolelederforbundet.no 

Påmelding: www.bergenskonf2015.axaco.se

Norges mest kjøpte bilforsikring 

Vi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års 

reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak? 

A13_0371/02.15 

I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Skolelederforbundet 

en svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss. 

På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss 

på 03100, så hjelper vi deg.

Fortellinger om skoleledelse og 

Gjennom en analyse av politiske dokumenter og intervjuer med skoleledere og lærere, 

har Helene Marie Kjærgård Eide i sin doktorgrad sett på hvordan sammenhengen 

mellom skoleledelse og læringsutbytte framstilles ulikt. 

TEKST: TORMOD SMEDSTAD 

– Jeg var blant annet interessert i å 

undersøke hvordan sammenhengen 

mellom skoleledelse og elevers læringsutbytte 

ble framstilt av ulike aktører i 

den norske utdanningssektoren, forteller 

Helene Marie Kjærgård Eide. Hun 

har nylig disputert til sin doktorgrad om 

dette temaet. Vi treffer henne på Institutt 

for pedagogikk ved Universitetet i 

Bergen. Her er hun ansatt som universitetslektor. 

I studien av de politiske dokumentene 

inngår tre stortingsmeldinger – i 

tillegg til OECDs Improving School 

Leadership. Eide har videre intervjuet 

6 lærere og 6 skoleledere i grunnskoler 

på Vestlandet. – Resultatene kan ikke 

generaliseres, men avhandlingen synliggjør 

de forskjellene som er til stede. De 

forskjellige perspektivene som kommer 

til uttrykk kan øke vår forståelse om 

disse forholdene, sier Eide. 

Skolelederne som er intervjuet, forteller 

om dynamiske relasjoner til prosesser og 

aktører i skolen, sier universitetslektor 

Helene Marie Kjærgård Eide (foto:Jan Kåre 

Wilhelmsen, UiB) 

Sammenhenger i de politiske 

dokumentene 

– De politiske dokumentene beskriver 

et innflytelseshierarki der skoleledelsen 

har sterkest innflytelse på læringsresultatet. 

Skolelederens beslutninger influerer 

arbeidsbetingelser og prosesser i 

skolen, påvirker læreres undervisning 

og dermed elevenes læring. Skoleledelsens 

innflytelse på elevers læringsutbytte 

beskrives som årsakssammenhenger 

i en hierarkisk struktur, forklarer 

Eide. 

Dette skaper et brudd på «fremstblant-likemenn»-forestillingen. 

Skolelederen 

er sjef i denne fortellingen. Ofte 

henvises det til internasjonal forskning, 

slik som for eksempel Robinson og 

Leithwood, når en skal beskrive lederrollen, 

og det presenteres ingen motforestillinger 

til dette. – Denne forskningen 

skaper det rasjonale som fortellingen 

bygger på og andre påvirkningsfaktorer 

utelates, påpeker Eide. 

I den politiske fortellingen er det 

nasjonale kvalitetsvurderingssystem 

som gir bilde på læringsutbytte. 

Skoleledernes fortelling 

Skolelederne som er intervjuet, forteller 

om dynamiske relasjoner til prosesser 

og aktører i skolen. Det relasjonelle settes 

mer i fokus, og de snakker om innflytelse 

flere veier. I disse fortellingene 

fremstilles lærerne som beslutningstakere 

når det gjelder undervisning. – De 

sier at elevenes læringsutbytte er skolens 

viktigste oppgave, men opplever 

seg litt frakoplet fra innflytelsen på 

dette. Det kan skyldes både at de har en 

stor arbeidsmengde og at de opplever 

lærerne som mer kompetente i 

av gjørelser knyttet til undervisning, sier 

Eide. 

I vurderingen av læringsresultatet 

legger skolelederne vekt på at det nasjonale 

kvalitetsvurderingssystem gir god 

informasjon, men det er ikke innlemmet 

som et dynamisk verktøy. De peker også 

på viktigheten av å innhente annen 

informasjon. Det å være sammen med 

elevene, snakke med dem og se på hva 

de gjør gir et godt bidrag. 

Lærernes fortelling 

I lærernes fortelling øker kompleksiteten, 

og indre og ytre betingelser trekkes 

fram. Det er det som skjer i skolen som 

er relevant; skoleeier og myndigheter 

har ikke betydning for læringsutbytte. 

Av ytre betingelser er det én komponent 

som påvirker mest, nemlig de kontekstuelle 

elementene rundt eleven. Her 

trekkes det fram alt fra værforhold og 

tid på dagen – til foreldre og interesser 

og motivasjon. Lærerne framhever 

utvikling av individet, og liksom skolelederne, 

er lærerne mer konstruktivistiske 

i sin forståelse. Det skapes en 

relasjon mellom lærer og elev, og de 

legger vekt på hva eleven har brukt for 

seinere i livet når de snakker om læringsutbytte. 

Det handler om hvilket liv den 

enkelte elev velger å leve. Samfunnsmandatet 

ses i en vid sammenheng og 

utvikling av individet inngår i dette 

oppdraget. 

I lærerfortellingen er skolelederens 

rolle å respondere på lærernes arbeid. I 

22 


læringsutbytte 

denne fortellingen er det ikke skolelederne 

som leder utviklingsarbeidet. De 

må stole på at lærerne gjør et godt 

arbeid og ha stor tillit til profesjonen. 

Lærernes fortelling bygger på en 

annen rasjonalitet enn den politiske. 

Det handler om profesjonens identitet. 

Når det gjelder læringsutbytte, ser de 

ikke på nasjonale prøver som noe som 

har betydning for læringsutbytte; det 

blir mer en bekreftelse på noe de vet fra 

før. Det blir rapportert inn til nasjonalt 

kvalitetsvurderingssystem, men det er 

ingen sløyfe tilbake. 

Hva er læringsutbytte? 

Eides analyse avdekker at aktørene legger 

ulikt meningsinnhold i læringsutbyttebegrepet. 

Mens de politiske dokumentene 

framstiller læringsutbytte som noe målbart 

som kan overføres og som elevene 

mottar gjennom undervisning, forklarer 

både skolelederne og lærerne begrepet 

mer som resultatet av en relasjonell prosess 

som er påvirket av lærernes undervisning 

og elevens bakgrunn og deltakelse. 

Læringsutbytte er noe som skapes i 

samhandling med elevene. Det kan ikke 

måles, predikeres eller defineres. 

Eide beskriver også andre spenninger 

som oppstår når sammenhengen mellom 

de ulike elementene med hensyn til 

ledelse og læringsutbytte forklares ulikt. 

Det er ikke legitimt for en skoleleder å 

si at «jeg har ikke noen betydning for 

læringsutbyttet.» Forholdet framstilles 

kausalt. Dette står i motsetning til lærernes 

temporale forklaringer om lærernes 

egne initiativ og sterke lærerautonomi. 

En annen spenning ligger i synet på 

ledelse. De politiske dokumentene 

beskriver sterke og innflytelsesrike 

ledere, og ledelse framstilles som transformativ 

og knyttet til innehavere av 

forskjellige formelle lederposisjoner. 

Skoleledernes og lærernes fortellinger 

viser en forståelse av ledelse som kollektiv 

aktivitet, hvor makt og tillit distribueres 

i flate strukturer. En såkalt 

sterk leder skaper spenning i forhold til 

lærernes vektlegging av medbestemmelse 

og behovet for sensitivitet overfor 

læreres beslutninger og delaktighet i 

pedagogisk ledelse. Pedagogisk ledelse 

knyttes til lærernes arbeid. En skoleleder 

som gir for stort rom til lærerautonomi 

kan bli beskrevet som føyelig. En 

for sterk vektlegging av styringsretten 

kan bryte med legitimeringen av at man 

er innflytelsesrik som lærer. 

Forskning og praksis 

Vi legger ofte vekt på den forskningen 

som underbygger våre egne oppfatninger. 

– Mitt bidrag er å beskrive kompleksiteten 

og hvordan perspektivene 

på skoleledelse avgjøres ut i fra aktørenes 

rolle. Kanskje er det slik at ulike 

praksiser har behov for ulike typer 

forskning? Sett i fra en styringspraksis 

er det viktig med kausale sammenhenger, 

mens en annen kontekst ikke har 

dette behovet. Lærerne bruker også 

argumentasjon som forskning viser at for 

å legitimere sine valg. Kravet om at man 

skal handle mer kunnskapsbasert har 

fått innpass i sektoren. 

– Vi må også tenke på at undersøkelser 

er utført i spesielle kontekster. Skoleledelse 

er riktignok et universelt fenomen, 

men det kan være ulike tradisjoner. 

I Norge har vi tradisjonelt lagt vekt på 

begrep som likemann, distribuert 

ledelse, team – og at lederne skal ha 

pedagogisk grunnutdanning. Vi kan 

også finne andre accountability-systemer 

i andre land. 

Nettkurs for lærere - Høsten 2015 

ABC om ADHD 

Matematikkvansker 

Lese- og skrivevansker 

Våre kurs er 100 % nettbaserte. Det gir deg dermed 

full frihet i forhold til både tid og sted. Et kurs består 

av 12 leksjoner, som tildeles jevnlig i perioden 

oktober 2015 til mars 2016. 

Kursene er beregnet på lærere som ønsker å øke sin 

kompetanse, praktisk og metodisk. 

Kursene er utarbeidet i samarbeid med ADHD Norge og Dysleksi Norge. 

www.norsknettskole.no 


Andre runde i klimaduellen 

Klimaduellen er en gratis læringsbasert energisparingskonkurranse mellom 

unge i hele Norden. Nordiske skoleklasser kan allerede nå melde seg på den 

neste etappen i Klimaduellen, som handler om ressurser, råvarer og matkasting. 

Elever fra alle de nordiske landene er med 

i klimaduellen 

Klimaduellen ble lansert på den Nordiske 

Klimadagen 11. november 2014. 

Skoler fra de fem nordiske landene samt 

Grønland, Færøyene og Ålandsøyene 

deltok i konkurransen, som gikk ut på 

at de skulle redusere vann- og energiforbruket 

sitt. Dessuten har elevene løst 

oppgaver på www.nordeniskolen.org, 

en gratis læringsportal som tilbyr en 

masse spennende undervisningsmateriale 

om Klima & Natur og Språk & 

Kultur. Portalen er utviklet av Foreningene 

Nordens Forbund for Nordisk 

Ministerråd. 

Ny viten og vennskap – nordiske 

vennskapsklasser 

En viktig del av klimaduellen er å etablere 

kontakt mellom skoler, lærere og 

elever i de forskjellige nordiske landene. 

I forbindelse med konkurransen i år har 

klasse 7C på Krogårdsskolen fått kontakt 

med en vennskapsklasse på Ålandsøyene, 

noe som også gav poeng i klimaduellen. 

Konsepter gir mulighet for 

faglig, kulturell og sosial utveksling 

med elever i de øvrige nordiske landene. 

Forbrukerne i framtida blir klokere når det 

kommer til matkasting 

Den neste runden i klimaduellen starter 

på Nordisk Klimadag 2015, den 11. 

november. Temaet blir ressurser, råvarer 

og matkasting – tre emner som står høyt 

på dagsorden i hele verden. Mens 

befolkningen i verden vokser med raske 

steg, blir en tredjedel av alle matvarer 

nemlig kastet, noe som svarer til om lag 

1,3 milliarder tonn på verdensbasis. 

Ifølge Thomas Mikkelsen, utviklingssjefen 

til klimaduellen, er det viktig å 

gjøre elevene oppmerksomme på matkastingsproblemet 

og vise at vi alle har 

et ansvar for å gjøre noe med det. I 

forbindelse med lanseringa av den andre 

runden av Klimaduellen vil utvalgte 

skoler derfor få tilsendt en gratis pakke 

med materiale som kan brukes til å 

følge med på og redusere matkasting 

– i klassen, i kantina og hjemme. 

Skoleklasser i hele Norden kan allerede 

nå utforske undervisningsmaterialet 

på portalen og melde seg på 

den andre etappen i Klimaduellen på 

www.nordeniskolen.org. Klimaduellen, 

som er utviklet med støtte fra Nordisk 

Ministerråd, starter 11. november 2015 

og 2016. Konkurransene avsluttes på 

Nordens dag 23. mars 2016 og 2017, og 

det blir utdelt premie til vinnerne. 

Registrering og deltakelse er gratis. 

ST.OLAV VIDEREGÅENDE SKOLE i SARPSBORG 

Ønsker du en lederrolle på en skole i utvikling? 

SKOLEN HAR LEDIG STILLING SOM UTDANNINGSLEDER – ID 1699 

St Olav videregående skole søker en målrettet og løsningsorientert utdanningsleder som setter 

elevenes læring og læringsresultater i sentrum for sitt arbeid. Aktuelle kandidater må ha god 

kjennskap til utdanningsprogrammet studiespesialisering og ha stort engasjement for pedagogisk 

utviklingsarbeid. 

For fullstendige utlysningstekst og kontaktinfo. se www.ostfoldfk.no under ”stilling ledig”. 

Benytt Østfold fylkeskommunes elektroniske søknadsskjema med ID 1699. 

Søknads frist 01.09.15 

24 


2. 2. gangsutlysning - Assisterende rektor -- Nordre Aker Aker skole skole 

2. gangsutlysning - Assisterende rektor - Nordre Aker skole 

Oslo Oslo kommune, Utdanningsetaten 

Oslo kommune, Utdanningsetaten 

Utdanningsetaten (UDE) i Oslo er Norges største kommunale etat etat med med 85 85 600 600 elever elever og og lærlinger og og 

ca. ca. 14 14 500 ansatte. Årlig brutto driftsbudsjett er er ca ca 12,6 mrd. kroner. Utdanningsetaten har har det 

for skolene, Aktivitetsskolen, Oslo musikk- og kulturskole, PPT, fag- og voksenopplæringen i Oslo. det 

faglige, økonomiske og administrative ansvar for for skolene, Aktivitetsskolen, Oslo Oslo musikk- musikk- og og 

kulturskole, 

Arbeidsplassene 

PPT, PPT, 

i Oslo fagkommune 

og voksenopplæringen 

skal preges av mangfold, 

i i Oslo. 

og våre ansatte skal gjenspeile byens befolkning. 

Oslo. 

Utdanningsetaten (UDE) i Oslo er Norges største kommunale etat med 85 600 elever og lærlinger og ca. 14 500 ansatte. 

Årlig brutto driftsbudsjett er ca 12,6 mrd. kroner. Utdanningsetaten har det faglige, økonomiske og administrative ansvar 

Vi oppfordrer alle som er kvalifisert til å søke jobb hos oss uansett alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, 

religion eller etnisk bakgrunn.Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene dersom du har behov for det. 



i 

i 

Oslo 

Oslo 

kommune 

kommune skal 

skal 

preges 

preges 

av 

av 

mangfold, 

mangfold, 

og 

og 

våre 

våre 

ansatte 

ansatte 

skal 

skal 

gjenspeile 

gjenspeile 

byens 

byens 

befolkning. 

befolkning. dette vil du i Vi så 

Vi 

oppfordrer tilfelle 

oppfordrer 

få varsel 

alle 

alle om. 

som er kvalifisert til å søke jobb hos oss uansett alder, funksjonsevne, 

som er kvalifisert til å søke jobb hos oss uansett alder, funksjonsevne, 

kjønn, seksuell orientering, religion eller etnisk bakgrunn. 

kjønn, Les mer seksuell Osloskolen orientering, på www.ude.oslo.kommune.no 

religion eller etnisk bakgrunn. 

Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene dersom du har behov for det. 

Oslo kommune legger vekt på tilrettelegge arbeidsforholdene dersom du har behov for det. 

Vi gjør oppmerksom på at søkere kan føres opp på offentlig søkerliste selv om søkeren har bedt om anonymitet, men 

Vi Nordre gjør oppmerksom Aker skole på skolen at søkere ved Barne- kan føres og ungdomspsykiatrisk opp på offentlig søkerliste avdeling, selv Oslo om universitetssykehus. 

søkeren har bedt om 

Vi Administrativt gjør oppmerksom skolen på at en søkere institusjonsskole kan føres under opp på Utdanningsetaten offentlig søkerliste i Oslo. selv Bygningen om søkeren som har skolen bedt holder om til 

anonymitet, men dette vil du i så tilfelle få varsel om. 

anonymitet, i eies av Oslo men universitets dette vil sykehus. du i så tilfelle Skolen få gir varsel opplæringstilbud om. til elever mens de er pasienter ved Barneog 

ungdomspsykiatrisk avdeling. I tillegg til å gi opplæring til elevene etter gjeldende lovverk samarbeider 

skolens personale tett med sykehusets behandlings personale. Det er også tett samarbeid med elevenes 

Les 

foresatte 

mer om 

og 

Osloskolen 

nærskolen. 

på 

Skolen 

www.ude.oslo.kommune.no 

ønsker å gi opplæring til elevene på en måte som bidrar til at behandlingsmål 

Les mer 

nås, 

om 

samtidig 

Osloskolen 

som en 

på 

ivaretar 

www.ude.oslo.kommune.no 

målene i opplæringen så langt det lar seg gjøre. 

Nordre Startdato Aker for skole stillingen er skolen er 01.12.2015 ved Barne- eller og etter ungdomspsykiatrisk avtale. 

avdeling, Oslo universitetssykehus. 

Nordre Administrativt Aker skole er skolen er skolen institusjonsskole ved Barne- og ungdomspsykiatrisk under Utdanningsetaten avdeling, i Oslo. Oslo Bygningen universitetssykehus. 

som skolen 

Administrativt holder til i eies er av skolen Oslo universitetssykehus. 

en institusjonsskole under Utdanningsetaten i Oslo. Bygningen som skolen 

Arbeidsoppgaver 

• Du har nødvendig erfaring fra skoleledelse 

holder Skolen til gir i eies opplæringstilbud av Oslo universitetssykehus. 

til elever mens de er pasienter ved Barne- og ungdomspsykiatrisk 

• Du er rektors stedfortreder 

• Du har god skole- og systemforståelse 

Skolen avdeling. gir I opplæringstilbud tillegg å gi opplæring til elever til elevene mens de etter er pasienter gjeldende ved lovverk Barne- samarbeider ungdomspsykiatrisk 

skolens personale 

• Du leder og motiverer medarbeidere til målrettet • Du har erfaring og kompetanse i bruk av 

avdeling. tett 

innsats 

med I sykehusets 

for tillegg å utvikle til å behandlingspersonale. 

gi elevenes opplæring læringsutbytte til elevene og etter gjeldende Utdannings lovverk etatens samarbeider administrative skolens systemer personale 

tett Det sosiale med er også sykehusets kompetanse tett samarbeid behandlingspersonale. 

med elevenes foresatte og nærskolen. 

Det 

Skolen • Du er har også 

ønsker ansvar tett 

å 

samarbeid for gi opplæring pedagogisk med 

til kartlegging elevene 

elevenes 

på 

foresatte 

en måte 

og 

som Utdanningsretning 

nærskolen. 

bidrar til at behandlingsmål nås, samtidig 

som en ivaretar målene i opplæringen så langt det lar seg gjøre. 

Skolen 

• Du har 

ønsker 

overordnet 

å gi opplæring 

ansvar for 

til elevene 

av skolens 

på en 

to 

måte som 

• Lærerutdanninger 

bidrar til at behandlingsmål 

og utdanninger 

nås, 

i pedagogikk 

samtidig 

avdelinger inkludert personalansvar 

som en ivaretar målene i opplæringen så langt det lar seg gjøre. 

Startdato • Du har ansvar for stillingen for eksamen er 01.12.2015 i henhold eller til lovverk etter avtale. Utdanningsnivå 

og retningslinjer 

• Høyskole/Universitet 

Startdato for stillingen er 01.12.2015 eller etter avtale. 


• Du har overordnet ansvar for IKT 

• Du har overordnet ansvar for kontakten med Oslo Personlige egenskaper 


universitetssykehus når det gjelder bygg 

Du er rektors stedfortreder 

• Du er strukturert, løsnings- og endringsorientert 

• Du er en del av lederteamet og bidrar til å løse • Du har interesse for elever med spesielle behov 

problemstillinger 

Du leder og motiverer medarbeidere til målrettet innsats for å utvikle elevenes læringsutbytte 

Du og er sosiale rektors kompetanse stedfortreder 

• Du har evne til å se behov for tilrettelegging 

• Du bidrar til å skape en godt og inkluderende 

 

Du leder har ansvar og motiverer for pedagogisk medarbeidere kartlegging til målrettet 

samtidig 

innsats 

som 

for å 

du 

utvikle 

har kunnskap 

elevenes 

om 

læringsutbytte 

og bevissthet 

arbeidsmiljø 

om skolens ordinære krav 

og Du sosiale har overordnet kompetanse ansvar for en av skolens to avdelinger inkludert personalansvar 

• Du kommuniserer godt, er systematisk og 

 

Du har ansvar for pedagogisk eksamen i henhold kartlegging til lovverk og retningslinjer 

Kvalifikasjoner 

analytisk 

• Du har Du relevant har overordnet høyere utdanning, ansvar for solid en av skolens to avdelinger inkludert personalansvar 

lærer- Du og har ledererfaring ansvar for eksamen i henhold til lovverk og retningslinjer 

• Du har utdanning i spesialpedagogikk 

Søknadsfrist: 20.09.2015 

Nøkkelinformasjon: Annonsør: Oslo kommune, 

Utdanningsetaten 

Ref. nr.: 2698167233 Stillingsbrøk: 100% Fast stilling 

Startdato: 01.12.2015 Antall stillinger: 1 

Kontaktinfo: Kari Elisabeth Beck, Rektor 23 49 21 90 

Arbeidssted: Nordre Aker skole, 0372 Oslo

Tema 

På forbunds 

– siden sist … 

/ Ny medarbeider i sekretariatet 

Trygve Beyer-Olsen er tilsatt 

i ny stilling som utreder/ 

politisk rådgiver i sekretariatet 

i Skolelederforbundet 

f.o.m. 24.08.15. 

Han kommer fra stilling som 

rektor på Emma Hjort skole 

i Bærum kommune. I tillegg har 

han vært engasjert i U-dirs veilederkorps i 2014–15. 

Trygve har vært i administrative/lederstillinger i 

skolen siden 1992 og har arbeidet i flere kommuner. 

Han har også bakgrunn fra forsvaret. 

Hans oppgaver vil bl.a. være å bistå politisk ledelse 

i forbundet ved å være oppdatert på utdanningsforskning 

og utdanningspolitikk, skrive høringsuttalelser 

og representere forbundet i offentlige 

arbeidsgrupper og utvalg. 

/ Vant hotellopphold 

I forbindelse med vervekampanje i mai og juni i år, 

lovet vi å trekke to vinnere som meldte seg inn i 

denne perioden. 

Disse vant weekendopphold for to, der 

Skolelederforbundet dekker hotellutgifter på 

valgfritt sted i Norden. 

Vinnerne som ble trukket ut er: 

Liv Landaas fra Vest-Agder og 

Gry Wikborg fra Oslo. 

Lønnsutvikling 

uten lønnstillegg 

AV: FORHANDLINGSSJEF ÅSMUND JOHANSEN 

Det sentrale lønnsoppgjøret i KS 

for 2015 fikk en ramme på 3,1 %. 

I denne rammen ligger lønnspåslag 

for ansatte som berøres av 

garantilønnstabellen i kap.4. Våre 

medlemmer i kap. 4 (inspektører 

bl.a.) er imidlertid utenfor lønnstabeller 

og opplever at de ikke får 

lønnstillegg i 2015. Likevel vil alle 

ha en lønnsutvikling i 2015, og 

noen også en reallønnsøkning. 

Andre derimot vil se at de får en 

reallønnsnedgang i 2015. Slike 

utslag er svært uheldige og Skolelederforbundet 

anbefaler sine forhandlere å kreve en særskilt 

forhandling for medlemmer som opplever reallønnsnedgang. 

Viktig også å vite at slike uheldige utslag ett år vil kunne 

kompenseres ved lokale forhandlinger året etter. Altså se 

lønnsutviklingen over minst to år. 

Årsaken til at en har lønnsutvikling uten å få lønnstillegg 

ligger i overhengsberegningene når tillegg gis på ulike tidspunkter 

i året. 

Eksempel: 

Inspektør Aas hadde 550 000 i årslønn før oppgjøret i 2014. 

Han får 2,15 % generelt tillegg fra 1. mai og 20 000 i lokalt tillegg 

fra 1. juli (ny årslønn etter tillegg vil da være 581 825). 

2,15 % pr 1. mai 2014 virker i 8 måneder 

og gir et overheng inn i 2015 på 0,72 

20 000 er økning på 3,56 % av ny lønn 

etter 1. mai og gir et overheng på 1,78 

Sum lønnsutvikling for inspektør Aas i 2015 2,5 % 

Sagt på en annen måte: Ny årslønn virket i henholdsvis 8 og 6 

måneder i 2014 mot 12 måneder i 2015. 

Dersom prisutviklingen generelt er høyere enn 2,5 %, har Aas 

en nedgang i kjøpekraft. Prisprognose pr august for 2015 er 

om lag 2,3. 

Medlemmer som rammes av en negativ lønnsutvikling oppfordres 

til å søke bistand lokalt. 

26 


LÆR ELEVENE FETTVETT! 

FETTSKOLEN 

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse 

Undervisningshefter om fett for 9. klasse i faget Mat og helse 

Gi elevene matglede og kunnskap om fett, 

kosthold og helse på en ny og morsom måte! 

Fettskolen lærer elevene om fettets betydning for 

helsen, de ulike typene fett og riktig bruk av fett i 

matlaging. 

Bestill gratis klassesett med undervisningshefter 

og plakat på www.fettskolen.no. 

Fagstoffet er knyttet opp til Læreplanen for Mat 

og helse, og hjelper dermed elevene til å nå flere 

av kompetansemålene som er definert i planen. 

Undervisningsopplegget er utviklet av Mills DA, i dialog med elever og et utvalg faglærere i Mat og helse.

Kreativitet er ikke 

“å tenke utenfor boksen”! 

Kreativitet blir omtalt som en positiv ferdighet og en dynamisk evne – ofte ut i fra perspektivet til 

det kreative mennesket. Forskning, og erfaring, viser imidlertid at kreativitet i organisasjoner er 

svært komplekst. Det er mange forhold som spiller inn; det er et komplekst samspill mellom slike 

ting som omsorg, kritisk refleksjon og kontekst. 


Professor Alf Rehn er ekspert på ledelse og organisasjonsutvikling. 

Alf Rehn er finsk professor og forfatter 

og arbeider for tiden ved Åbo Akademi, 

University of Finland. Hans område er 

ledelse og organisasjonsutvikling. Rehn 

holdt foredrag på den internasjonale 

skolelederkonferansen i Finland i 

begynnelsen av august. 

Hans perspektiv på kreativitet i organisasjoner 

legger vekt på viktigheten av 

å skape en helhetlig kreativ kultur og 

utnytte kapasiteten i hele organisasjonen. 

Dette kan man bare få fram hvis 

man har en organisasjon som er preget 

av respekt, gjensidighet og refleksjon. 

– Kreativitet skal være med på å skape 

bedre arbeidsplasser; målet er at det skal 

bli bedre arbeidsbetingelser for bedre 

mennesker, sa Rehn. 

Han sa for øvrig også at vi egentlig 

vet veldig lite om kreativitet – selv om 

det faktisk gis ut over 100 bøker i måne- 

28 


’’ 

– Man må jobbe med organisasjonens 

samlede kreativitet. 

den på engelsk om dette temaet. Vi har 

noen mytiske forestillinger; jobb mer 

kreativt – å få suksess! Tenk utenfor 

boksen! Innenfor dette området serveres 

det mye svada. 

Det finnes ikke enkle løsninger. 

Mange har innredet et kreativt rom – 

med puter i forskjellige farger. Det 

arrangeres kafédiskusjoner, og det skrives 

ideer på post-it-lapper. Vi har en 

veldig individualistisk forståelse av 

kreativitet, og ofte blir de som skiller 

seg ut og står fram ansett som de kreative. 

De som skal komme med de gode 

ideene. Tvert i mot, sier Rehn. Det er 

disse som er «fienden». Innovasjon er 

ikke individuelle «stunts» eller noe man 

kan idémyldre om på bestemte tidspunkt 

i kalenderen. 

Man må ha en mer kritisk tilnærming 

til hva kreativitet egentlig innebærer. I 

Brennan’s forestillingshierarki: 

Forestillingsevne 

Kreativitet 

Problemløsning 

Refleks 

organisasjoner legger man ofte vekt på 

gale ting. Man hyller bare en viss form 

for kreativitet og har et romantisk forhold 

til «den kreative». Dermed ekskluderer 

man flertallet i en organisasjon, 

nemlig de som føler at de ikke er kreative. 

Rehns poeng er at man må jobbe 

med kreative kulturer. Hva er organisasjons 

samlede kreativitet? Det betyr at 

alle i organisasjonen må føle støtte og 

trygghet. Alle skal være velkommen og 

delta i den kreative kommunikasjon. – 

Det finnes en utrolig mengde intellektuelle 

ressurser i organisasjonen – som 

kan bidra på forskjellige måter. Bruk 

dem! 

Rehn viste til Brennans pyramide for 

å beskrive de forskjellige nivåene i kreativitet. 

Kreativitet er ikke en separat 

mental funksjon, men en integrert funksjon 

ved alle mentale aspekter. Det er 

ikke sikkert vi registrerer selv når vi er 

kreative! Reflekser er instinktive og 

umiddelbare reaksjoner på ytre impulser 

– og er laveste nivå i pyramiden. Her 

tyr vi til det ureflekterte og enkle svaret. 

Neste steg er problemløsning. Dette er 

kreativitet som begrenses av realitetene, 

men som innebærer at vi bruker en del 

«innøvde triks» og utprøvde tenkemåter. 

Kreativitet er fint så lenge det ikke utfordrer 

min maktposisjon … Tredje steg 

kaller Brennan kreativitet; to ideer 

kombineres til nye måter å løse ting på. 

Siste steg i pyramiden er forestillingsevne 

(imagination). Ideene er ikke 

bundet av tidligere vaner og tenkemåter. 

Hvordan skal vi skape en organisasjon 

som bruker sin forestillingsevne? 

I organisasjoner har vi mange metoder 

for å drepe gode ideer. Det kan være 

blikk og talemåter eller kroppsspråk. 

Jeg hører hva du sier … Vi må være 

oppmerksom på disse reaksjonsmønstrene 

og gjøre noe med dem. Organisasjonen 

må passe på at ingen støtes ut. 

Respekt er en essensiell verdi. En leder 

må respektere ideer og synspunkter fra 

alle i organisasjonen. En leder bryr seg 

om sine medarbeidere. 

Ansvarlighet er en annen viktig verdi; 

det gjelder også det å ta ansvar for å si 

i fra hvis man er uenig eller noe er galt. 

En kritisk refleksjon er også nødvendig. 

Den kritiske samtalen; en rektor 

må også tåle å lytte til de som er uenige 

og utfordrer og utfordrer deg mest. Det 

er også viktig at det er lov å prøve og 

feile. 

– Kreativitet er hardt arbeid. Organisasjoner 

kan ikke bli kreative uten 

en hardt arbeidende leder, avsluttet 

Rehn. 


? 

Spørrespalten 

Veiledning Skolelederen Leder 185x85mm Klasserom.indd 1 18.08.15 14.41 

Hei 

Vi er en gruppe kollegaer som begynner å nærme oss pensjonsalder. Vi er så heldige å 

ha god helse, og mener at vi har mye verdifull erfaring som skolen trenger. Hvordan er 

reglene om oppsigelse og andre endringer i arbeidsforholdet på grunn av alder? 

Diskriminering av arbeidstakere på 

grunn av alder er forbudt etter arbeidsmiljøloven 

§ 13-1. Utgangspunktet er 

derfor at oppsigelse, forbigåelser og 

annen forskjellsbehandling ene og alene 

på grunn av alder er forbudt. Eldre 

arbeidstakere skal ha samme muligheter 

til å utvikle seg faglig og få nye arbeidsoppgaver 

som de yngre. 

En oppsigelse eller andre endringer 

i arbeidsforholdet må bygge på andre 

saklige kriterier enn alder alene, slik 

som for eksempel manglende arbeidsprestasjoner. 

Det er et viktig unntak fra denne reglen. 

Arbeidsmiljøloven § 15-13a sier at 

• Ved fylte 72 år er alder alene saklig 

grunn til oppsigelse 

Krav til samtale og varsel før fratreden 

Arbeidsgiver som ønsker å avslutte et 

arbeidsforhold fordi arbeidstaker har 

fylt 72 år, må 

• Varsle arbeidstaker skriftlig 6 måneder 

før fratreden 

Varslingsfristen løper fra den første i 

måneden etter at varsel er gitt. Arbeidstaker 

har ikke plikt til å fratre før det er 

gått 6 måneder fra vedkommende mottok 

varslet fra arbeidsgiver. 

Arbeidsgiver skal så langt det er 

mulig innkalle arbeidstaker til samtale 

før man sender varsel om fratredelse. 

Samtalen er ment å komme i stedet for 

drøftelsesmøte ved oppsigelser, og har 

samme formål. Dersom arbeidstaker 

selv ikke ønsker å ha slik samtale, kan 

den unnlates, og det stilles ellers ingen 

krav til form eller innhold til denne 

samtalen. 

Arbeidstaker som ønsker å fratre etter 

fylte 72 år kan gjøre dette ved å varsle 

arbeidsgiver om fratreden. Arbeidstakers 

varslingsfrist er 1 måned. 

Særaldersgrenser 

Loven åpner for at det kan fastsettes en 

lavere aldersgrense enn 72 år, dersom 

dette er begrunnet i helse eller sikkerhet. 

I forarbeidene til lovendringene av 

1. juli 2015, presiseres det at de særaldersgrenser 

som er fastsatt i kommunal 

og fylkeskommunal sektor gjennom 

tariffavtaler, fortsatt skal gjelde inntil 

annet er bestemt. Endringer i disse avtalene 

krever forhandlinger mellom KS 

og hovedsammenslutningene. 

Overgangsregler 

I forbindelse med overgangen fra en 

«70-års regel» til en «72-års regel» fra 

1. juli 2015, er et spørsmål hva som skal 

gjelde dersom arbeidstaker som fyller 

70 år allerede har fått varsel om fratreden. 

Departementet har presisert følgende: 

• Arbeidstaker som fyller 70 år før 1. 

juli 2015 vil ikke være omfattet av de 

nye bestemmelsene dersom de innen 

1. juli har mottatt varsel om fratredelse 

etter 6 måneder 

• Arbeidstakere som fyller 70 år etter 

1. juli 2015 vil være omfattet av de 

nye reglene. Dette betyr at de har 

ordinært stillingsvern fram til de fyller 

72 år. Det er da uten betydning 

om vedkommende før 1. juli har fått 

varsel fra arbeidsgiver om fratreden. 

For Skolelederen 

sisteskrik.no Illustrasjon: Berit Sømme 

Læreryrket er spennende og givende, men for mange kan det være krevende å gå 

fra utdanning til yrke. Nyutdannede vil derfor ha god nytte av veiledning fra en 

erfaren kollega med veilederutdanning. Les mer på udir.no/nyutdannede 

30 


Vikarhåndtering 

Timeplan 

Timeliste 

minTimeplan gjør skoledagen enklere! 

Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses 

sømløst og enkelt i minTimeplan. 

Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling 

for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og 

sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på 

opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare 

noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul. 

Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en 

operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine 

medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. 

Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, 

ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. 

Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller 

smarttelefon for å ha tilgang. 

Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort 

for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk 

uten bruk av penn, papir eller telefon. 

Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med 

minTimeplan. 

“ 

MinTimeplan gjør hverdagen enklere og 

alle tilsatte har til enhver tid oversikt 

hvem som vikarierer for hvem. Dette 

effektive programmet resulterer i betydelig 

mer frigjort tid, som fører til større 

nærvær og mer tid til skoleutvikling. 

Hvordan klarte vi oss før? 

” 

Arne Pedersen, 

inspektør Finnsnes barneskole. 

Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: post@triangel.no www.triangel.no • www.mintimeplan.no

Returadresse 

Skolelederforbundet 

Postboks 431 Sentrum 

0103 Oslo 

SMART Notebook – standard i norske klasserom 

SMART Notebook er norske læreres prefererte plattform for interaktivitet og samhandling. Dette 

fordi Notebook samler alle verktøyene de trenger på ett sted. Her er er noen av kommunene som 

har tegnet en Notebook Site Advantage-avtale det siste året. 

Bykle 

Tromsø 

Oslo 

Lom 

Iveland 

Værnes 

Porsgrunn 

Bergen 

Asker Lørenskog 

Valer Jevnaker 

Kragerø Grimstad 

Sund 

Eidskog Fræna 

Vennesla 

Askøy 

Trondheim 

Kristiansand Askim 

Disse kommunene har sett fordelene ved å tegne et 

abonnement for 1, 2 eller 3 år: 

• Rimelig! - fra kr. 107,- per klasserom per år 

• Ubegrenset bruk – Notebook til alle elever og lærere 

• Enkelt å administrere – èn produktnøkkel til hele 

kommunen 

SMART leverer en komplett løsning med produkter. Alle har samme enkle brukergrensesnitt, styres med fingertouch og 

benytter programvaren SMART Notebook. 

SMART Board tavle 

SMART Board skjerm 

SMART interaktiv projektor 

SMART Podium 

Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no. 

Norsk distributør av SMART Board og 

Norges ledende kompetansesenter 

innen interaktive tavler.

SKOLELEDEREN

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?