Sagn Viser og Historier fra Allfirda

SORIA MORIA 5
Sigrid sto i stavnen mens Sigurd var i skogen og da hun fikk bud om at Mora var funnet og båret
inn i huset sterkt såret, tok hun lille Åshild og løp opp for å se henne, men da hun kom inn i huset,
ble hun grepet av sterke hender og barnet ble revet fra henne. Der ble hun holdt fanget en stund, og
da Mora kom inn i huset kunne hun se hatet i øynene hennes. Hun rev seg da løs og stormet ut og
ned til havet. Hun så at "Kvitbåren" var lagt fra og hun løp ut mot skipsleia. Mora sendte sine menn
etter henne og de tok henne igjen der ute. Sigrid fikk se "Kvitbåren", og hun prøvde å rope uten at
noen kunne høre henne. Sigurd så aldri hva som hendte. Da Moras menn tok henne igjen utpå
holmen tok Sigrid ett fatalt skritt bakover for å unnslippe. Da falt hun ned i et skar som nå kalles
Sigridsfallet, og der døde hun. Hun slo seg i hjel på steinene og havet tok kroppen hennes før noen
rakk å få henne opp.
Som Sigurd trodde lå piratene og ventet ute i fjorden, og "Kvitbåren" ble angrepet av to mindre
piratbåter. I slaget som fulgte falt Sigurd og alle hans menn. Bare rormann Gudmund sto alene igjen
på dekk da striden var over. Kvitbåren sto i brann og Gudmund gikk da over i den minste av
piratbåtene. I den sto han havet over og vendte hjem til Båre. Der ble han tatt vel vare på, og soga
om Sigrid og Sigurd ble til, men enden gjensto enda å skape. Sommeren etter seilte tre skip ut fra
Fenna med kurs for Fjordfirda. Sigurds skatt skulle gjenvinnes og ætta hans brente hele landsbyen
og drepte alle som var der, men noen skatt fant de ikke. De ble sagt at Mora lot skatten bære et
annet sted og graves ned igjen. Hvor dette var sier sagnet ingen ting om, men en vakker dag dukker
den nok opp igjen, og da skal Sigrid og Sigurd få hverandre igjen. Vesterværingene herjet
landsbyen som jeg sa, og Mora tok de levende med seg. De batt henne fast framme i stavnen, og
hendene hennes hang der fortsatt da båten seilte inn til havnen hjemme.
Den eneste overlevende fra stedet var Sigrids barn, lille Åshild. Hun ble tidlig satt på en gård et
stykke borte og de ble ikke berørt av vesterværingenes herjinger. Lille Åshild ble etterpå gitt
tilnavnet Tåre for at hun skulle huske sitt opphav. Det er snart 80 år siden dette hendte, og noen vil
ha det til at hun lever enda.
Sagn, viser og historier fra Allfirda 4 V. 1 2006