Polio

Polio 

Nr. 1 2011 25. årgang • Tidsskrift for Landsforeningen for Polioskadde (LFPS) 

Våren 

er her..

• proteser 

• ortoser 

• korsetter 

• fotsenger og innlegg 

• ortopedisk fottøy 

• barnehjelpemidler 

• sits 

Å være et helt 

menneske, er å føle seg 

som et. 

www.och.no 

Oslo & Akershus Østfold Telemark 

23 28 82 00 69 30 17 70 35 56 15 50 

POLIORAMMEDE 

Elise og Ole Gotaas’ fond for poliomyelittrammede 

kan etter søknad gi individuell støtte på inntil 

kr. 15 000, til økt livskvalitet, tilrettelegging, 

hjelpemidler, rekonvalesens m.v. 

Søknadsfrist: 14.6.2011. Tildeling skjer primo juli. 

Det benyttes ikke særskilt søknadsskjema. Søknad 

må inneholde: 

 

 

 

 

Opplysninger om hva det søkes støtte til 

Utskrift av husstandens siste ligning 

Nye søkere må også vedlegge legeattest 

Kontonummer til bruk ved eventuell tildeling, 

og telefonnummer 

Søknad sendes til: 

Elise og Ole Gotaas’fond 

v/advokat Tom Stavnes 

Tullins gate 6 

0166 Oslo 

E-post: soknad@gotaasfond.no 

www.gotaas.no 

Polio 

nr.1 2011 

Postadresse: 

Postboks 9217, 0134 Oslo 

Telefon sentralbord: 24 10 24 00 

Ansvarlig redaktør 

Leder i LFPS Stein Johnsen 

hamar@uten.net 

Redaktør 

Svein Sjølie 

mob: 91 15 62 16 

svein.sjolie@gmail.com 

Redaksjonsutvalg 

Bjørg Holm 

bjoergh@onlilne.no 

Leif Erik Storø 

myleif@bluezone.no 

• innhold 

Lederen har ordet....................................................................................4 

På Vintersol, Tenerife....................................................................5 - 6 - 7 

Grande rehabilitering..........................................................................8 - 9 

Snefrids dag i Libya........................................................................ 10 - 11 

Bli med til Valnesfjorden.................................................................12 - 13 

Ingen eksamensfeber på Sophies Minde.......................................14 - 15 

Bjørg Holms åremålsdag................................................................16 - 17 

Fra gamle dager....................................................................................18 

Fagkonferanse......................................................................................19 

Landsforeningen for Polioskadde – Fagrådet.......................................20 

Minneord Kristin Fredriksen................................................................ 20 

x-ord......................................................................................................21 

Småklipp fra nær og fjern......................................................................22 

Lokallagenes kontaktpersoner..............................................................23 

• hovedstyret i LFPS 

Oppland 

Møre & Romsdal 

61 24 73 30 70 10 06 70 

Tysse 6110 HC - 

Ideell for transport av rullestoler 

Tysse lift med hydraulisk arrangement som hever 

og senker tilhengeren. Gir nærmest horisontal 

inn- og utlasting med maksimal sikkerhet. Andre 

Tysse lift modeller kan leveres med skap eller alu. 

lokk. Manuell eller elektrisk pumpe. Kan også 

leveres med fjernstyring. 

Finn din nærmeste 

forhandler på www.tysse.no 

- tilhenger av norsk kvalitet 

Lege, spes. Ortopedi 

Spesialtilsydde/tilpassede sko 

Alle typer hjelpemidler 

Innleggssåler 

Støttebandasjer 

Ben- og fotproteser 

NORSK ORTOPEDISK FOTTØY as 

OSLOGATA 4 // 1610 FREDRIKSTAD 

www.nof–as.no 

Ring oss for timebestilling! 

69 30 00 10 

post@nof–as.no 

Snefrid Bergum 

ekins@broadpark.no 

Frist for innlevering av stoff 

Stoff til neste numnmer må være 

innsendt til hamar@uten.net 

senest 25. mai 2011 

Design og layout 

Svein Sjølie 

Trykk 

Dalby Grafiske as 

Annonser 

Halsne Reklame og Media 

arild@hrme.no 

Opplag 2700 

Forsidebilde: 

Einar Sund, Flekkefjord, Aud 

Bergstøl, Oslo og Karl Yttervik 

fra Grimstad storkoste seg på 

Vintersol i vinter. 

(Foto: Svein Sjølie) 

Leder: 

Stein Johnsen 

Mobil: 916 93 833 

hamar@uten.net 

Kasserer: 

Arne Furulund 

Hattemakerlia 86 

2019 Skedsmokorset 

Mobil: 915 41 973 

kas.lfps@gmail.com 

Sekretær: 

Mona Myrer 

Tlf: 62 42 03 14 

Mobil: 456 05 790 

mona.myrer@online.no 

2. varamedlem 

Gunnar Olsen 

Mobil: 412 50 346 

golopp@online.no 

Nestleder 

Geir Strømsholm 

Mobil: 951 27 111 

geir.stromsholm 

@bluezone.no 

Styremedlem: 

Snefrid Bergum 

Mobil: 473 48 595 

ekins@broadpark.no 

1. varamedlem 

Magnhild Iversen 

Tlf. 69 33 15 13 

Mobil: 95 28 27 81 

o-mar-iv@online.no 

KONTAKT TIL KONTORET HOS NHF: 

Ellen Trondsen, tlf: 24 10 24 43, ellen.trondsen@nhf.no, Postboks 9217, 

Grønland, 0134 Oslo 

2 Polio 1•2011 Polio 1 • 2011 3

Dette har vært litt av en vinter, og jeg tror ikke våren 

blir så mye roligere heller. Nei da, jeg snakker 

ikke om været. Jeg snakker om det som skjer rundt oss, 

og som ser ut til å råke oss poliotter spesielt. Her står 

utfordringene i kø, men heldigvis så ser det også ut til at 

vi har noe bra å se fram til. 

Normalt ville jeg åpnet denne lederen med å ønske 

dere et riktig godt nytt år, og det gjør jeg her og nå. 

Imidlertid føler jeg en ganske sterk grad av frustrasjon, 

spesielt i forhold til spørsmålet om Behandlingsreiser. 

Det var da ikke med måte vi fikk merke konsekvensene 

av Rikshospitalets og Behandlingsreisers økonomiske 

problemer. Så vidt vi kan se er det ingen annen 

diagnosegruppe som får tilsvarende prosentvis reduksjon 

i årets tilbud som oss. Riktignok er vi en liten gruppe i 

denne sammenheng, men desto større blir følgende for oss 

når hele høstprogrammet blir kansellert. 

Vi i Hovedstyret har tatt kontakt med sentrale 

helsepolitikere på Stortinget for å få en dialog 

omkring de spørsmålene som her reises. Vi er fast 

bestemt på å utøve påtrykk for, om mulig, å endre på 

årets beslutning, men ikke minst å arbeide for at dette 

ikke skal gjenta seg. Vi vil også gjerne få vite mer om 

hvordan denne situasjonen har oppstått, og om hvilke 

forholdsregler som blir tatt framover for å unngå en 

lignende situasjon. 

Det burde ikke være noen overraskelse for oss, men 

det vi registrerer i denne forbindelse er at det er 

et betydelig behov for å oppdatere stortingspolitikere 

om hva poliomyelitt er, og hvilke utfordringer våre 

medlemmer har i hverdagen. Det er en oppgave som vi 

har tro på at vi, i det minste, skal klare å løse på en måte 

vi kan være bekjent av. 

En mere inspirerende sak er det forestående 20 års 

jubileet. Her har vi i Fagrådet og Hovedstyret besluttet 

å benytte anledningen til å arrangere en fagkonferanse 

hvor vi får anledning til både å se oss tilbake, og ikke 

minst, til å se framover. Vi har også invitert våre nordiske 

søster/broder organisasjoner til å være med på jubileet 

sammen med fagpersoner og politikere. Slik situasjonen 

er i dag så er vi ”gamle poliotter i ferd med å gå ut på 

dato”, men vi har fortsatt mange utfordringer foran oss. 

I tilegg kommer de utfordringer som både Norge og de 

øvrige europeiske land har i forhold til at polioen ikke 

er utryddet i verden enda. Dette har som følge at det 

kommer flere flyktninger og asylsøkere til landet som 

har med seg denne diagnosen. Dette har gitt oss noen ny 

utfordringer. Beredskapen i henhold til hvilke tilbud og 

tiltak vi møter disse med er viktig. Her er det viktig å få 

politikerne og helsebyråkratene med på laget. Det er en av 

målsettingene med konferansen utover egennytten vi har 

av de temaene som blir tatt opp. 

• lederen har ordet 

Vi får også stadig spørsmål om hva Fagrådet arbeider 

med, og hvordan vi som medlemmer kan benytte 

oss av den ekspertisen som er representer der. Som 

avslutning på konferansen skal vi ha et panel med 

Fagrådets medlemmer slik at de tilstedeværende kan 

få stille spørsmål både rundt de tema som er behandlet 

under konferansen, men også andre spørsmål som opptar 

deltakerne i denne forbindelsen. 

En «gladsak» som jeg vil nevne er at Trøndelag 

avdelingens utrettelige arbeid for å få godkjent 

Meråker kurbad som behandlingssted for poliogrupper har 

båret frukter. Helse Midt-Norge har inngått avtale med 

stedet om at de nå skal gi tilbud om gruppebehandling 

til poliotter. Takk til Trøndelagsavdelingen som har 

stått på i denne saken. Det viser at det nytter med lokalt 

engasjement i slike saker, og nettopp når det gjelder 

denne typen saker tror jeg at det lokale engasjement er 

utslagsgivende. 

Økonomien har vært et utfordrende tema det siste 

året. Som dere husker så har NHF kuttet ut sitt 

driftstilskudd til flere landsforeninger, deriblant også 

oss. I stedet har vi blitt med på en bingoordning som 

nok gir oss noen inntekter, men det er umulig å si hvor 

mye det genererer hvert år, og inntektene vil komme 

i ettertid. Siden dette er det første året har det gitt oss 

en utforutsigbar situasjon med et bokført underskudd 

på 2010 regnskapet. Årsmøtet i 2010 ga Hovedstyret 

fullmakt til å forskuttere/bruke av fondet for å sikre 

driften. Det har vi vært nødt til. Nå på nyåret i 2011 har 

vi mottatt bingopengene for siste halvår, og det har ført 

til at vi har kunnet tilbakeføre ”lånet” fra Vårt eget Fond, 

men dette kommer ikke fram før på 2011 regnskapet. 

Imidlertid har vi nå kommet inn i en rutine for dette, og 

vi håper derfor at regnskapet for 2011 vil bli mere riktig i 

forhold til den reelle økonomiske situasjon. 

Årsmøtet er alltid noe vi ser fram til. Her skal vi gå 

gjennom det arbeidet som er gjort det siste året og, 

ikke minst, se framover. Vi har et spennende valg foran 

oss. Vår sekretær, Mona Myrer, har varslet om at hun ikke 

kommer til å ta gjenvalg. Flere er fortsatt i tenkeboksen, 

deriblant jeg. Det er spennende og givende og være med 

på arbeidet i Hovedstyret, men det betyr ikke at jeg vil 

«holde» på plassen. Dersom noen ønsker å ta over så skal 

ikke jeg stå i veien for det. 

Til slutt vil jeg ønske alle en god vår. Jeg ser fram til 

å møte flere av dere på møter og samlinger framover 

våren. 

Stein 

Nyttig og trivelig 

opphold på Vintersol 

Den norske gruppen samlet på Vintersol. Liv Svaba, Karl Yttervik, Aud Bergstøl, Roger Tryggestad, Signe Flatraaker 

Hasle, Helge Krystad, Nils Langeland, Aud Sissel Klykken, Liv V. Johannessen, Inger Liv Johnsen, Einar Sand, Birgith 

Berg, Rolf Telle, Grethe Hollingen, Marit Berg Eldegaard, Mary Kristoffersen, Åse Knutsen, Vigdis Hafstad, Sissel Hole og 

Odd Even Knutsmoen. 

Vintersol på Tenerife: Der hvor 

det er nordmenn på tur er aldri 

latteren og smilet langt unna. Sånn 

var det også på Tenerife i januar da 

jeg traff en en norsk gruppe på 20 

polioskadde nordmenn. 

– Hvordan har dere funnet dere til rette 

her på Vintersol? undrer jeg. 

Svaret jeg får gir seg egentlig 

sjøl. Brede smil og morsomme 

kommentarer var svarenee jeg fikk. 

Men de blir for alvorelige når vi 

kommer inn på at det kan bli reduskjon 

av behandlingsreiser til stedr som 

Vintersol. 

Som en sa. – Her har vi et topp 

behandlingssted i en by hvor gater, 

restauranter og butikker er tilpasset 

for folk med bevegelseshemming. Da 

blir det galt, slik jeg ser det, at tilbudet 

vurderes redusert! 

Folk i gruppa hjelper hverandre i bakken. Forfra og bakover: Nils Langeland, 

Marit Eldegard Berg og Birgith Berg. 


– Ikke reduser tilbudet på behandlingsreiser 

for polioskadde 

– Det jeg frykter aller mest, er at 

tilbudet om helsereiser skal bli 

redusert. Det bør heller utvides. For 

det er stadig, så vidt jeg har forstått, 

mellom 50 og 60 på venteliste for å 

komme med. Slik bør det ikke være. 

Aud Bergstøl (67) er tilbake på 

Vintersol. For behandling og trening. 

Hun var også med på behandlingsreise 

i fjor vinter, men en av de første 

dagene var hun uheldig og falt ned en 

trapp og brakk armen. 

– Da ble jeg sendt hjem og jeg 

priser meg lykkelig over at jeg kom 

med igjen allerede i år, sier Aud når 

Polio treffer henne på en benk på det 

flotte anlegget på Vintersol. 

Lette sommerskyer seiler sakte 

over himmelen. Gradestokken viser 

rundt +27 grader. I det store bassenget 

i bakgrunnen er flere fra den norske 

gruppen i gang med vanngymnastikk 

under kyndig ledelse av personalet ved 

behandlingsstedet. 

«Prøvekanin» 

Aud forteller at hun har vært på flere 

behandlingsreiser. Også på Vintersol. 

Første gang i prøveprosjektet i 1999. 

Det er fjerde gangen, inkludert det 

korte oppholdet i fjor, Aud er med på 

behandlingsreise til Vintersol. 

– Da var vi de første nordmennene 

som var her. Det var som ledd i et 

prøveprosjekt for å se om det kunne 

bli et fast opplegg. Og det var en spent 

gjeng som reiste til Vintersol den 

gangen, minnes hun. 

Hun forteller at tester og prøver 

etter de kom hjem viste at oppholdet 

hadde hatt god effekt på dem som var 

med. Etterpå ble behandlingsreiser til 

Vintersol godkjent og siden den gang 

har tusenvis av norske pasienter vært 

på behandlingsreise til Tenerife. 

Hun legger da heller ikke skjul 

på at hun ønsker at flere polioskadde 

skal få mulighet til å være med på 

behandlingsreise til varmere strøk. 

Stadige mange på venteliste 

Ventelistene for å komme med 

behandlingsreise er fortsatt lang. I 

følge det Aud har hørt, er det stadig 

et sted mellom 50 og 60 som står på 

venteliste. 

– Så jeg håper virkelig ikke det blir 

kutt i tilbudet. Det burde heller utvides, 

– Vintersol er et flott anlegg som er tilpasset oss som er funksjonshemmet, sier 

Aud Bergstøl fra Oslo. 

smiler Aud. 

Den aktive Oslo-kvinnen er fortsatt 

i jobb som kunderådgiver i Norges 

Automobil Forbund (NAF). En jobb 

hun trives i og er glad hun kan være i 

en 50 prosent stilling. 

Polio siden 1951 

Aud fikk polio i 1951. Hun forteller at 

hun fikk total lammelse. 

– Etter veldig mye og iherdig 

trening kom hun seg på bena igjen og 

kunne fungere og var stabil fram til 

1994. Da kom det som mange frykter, 

seinskadene. Jeg synes vel sjøl at jeg 

fungerer ganske greit, men det er tøft i 

perioder, sier hun. 

Hvorfor reise hit? 

Aud trenger ikke tenke seg lenge om 

før hun svarer på dette spørsmålet. 

– Tenk tilgjengeligheten vi har her 

når vi skal trene. Skal vi i bassenget 

setter vi på oss badedraktene inne i 

leiligheten og det er bare noen meter 

til bassenget. Da blir det annerledes 

hjemme. I vinterhalvåret må vi kle 

oss skikkelig og gjerne reise til en 

svømmehall. Og som oftest er det 

kaldt og hålke, som ikke er det letteste 

føret å ta seg fram for oss som er 

bevegelseshemmet, sier Aud, mens hun 

ser seg rundt på det flotte anlegget til 

Vintersol. 

At Los Cristianos og Las Americas 

er så flott tilrettelagt for el. scootere og 

rullestoler er en annen side Aud trekker 

fram ved å være på Tenerife. 

– Jeg bruker å leie meg scooter 

mens jeg er her. Med den kan jeg farte 

rundt og se meg omkring. Det er noe 

helt annet enn hjemme. 

Fokus på trening 

Nå kan det kanskje høres ut som om 

de som er med på behandlingsreisene 

er på en slags ferie. Men det er så langt 

fra sannheten en kan komme. 

Her er det trening, trening og atter 

trening. For alle har et felles mål; 

nemlig å beholde helsa så lenge som 

mulig. 

– Nei, det er så langt fra noen 

ferietur vi er på. Her er det trening flere 

ganger om dagen. Ledet av kyndig 

personell som har all nødvendig 

kompetanse for å hjelpe oss, sier Aud. 

– Er det vanskelig å få fri fra 

jobben for å komme hit? 

– Nei, det er det ikke. Jeg blir 

sykemeldt når jeg reiser hit. Jeg er på 

en måte «innlagt» på Rikshospitalet 

når jeg er her. Og mange av de andre 

i gruppa her er uføretrygdet så jeg har 

ikke hørt om noen som har hatt slik 

problem, sier Aud Bergstøl. 

Godt opplagt reise 

– Er det noen grunn til å kvie seg for å 

søke på behandlingsreise? 

– Nei, det synes jeg ikke. Det 

er Via Tours som har den tekniske 

gjennomføringen av reisen. Det 

kommer folk på Gardermoen og gir oss 

–På min første behandlingsreise 

– Her er det flott! Flinke folk tar seg 

av oss på en glimrende måte og alt 

jeg har hørt om Vintersol har svart 

til mine forventninger. Jeg reiser 

mer enn gjerne hit igjen. 

Polio treffer Nils Langeland (64) fra 

Trondheim mellom to treningsøkter på 

Vintersol i Los Cristianos på sørsiden 

av ferieøya Tenerife. Den største av 

Kanariøyene. Mange vil kanskje dra 

kjensel på han som Jacobsen som han 

het tidligere 

Nils er på sin aller første 

behandlingsreise. Og han får ikke fullrost 

opplegget han deltar på. 

– Jeg innrømmer gjerne at den 

behandlingen vi får her sammen med 

det stabile varme været bidrar til at det 

ikke blir så tungt å komme hjem. 

Arona kommune har brukt flere 

titalls millioner euro for å ruste opp 

kommunen slik at funksjonshemmede 

skal kunne fungere maksimalt mens de 

er på besøk. Dette har selvfølgelig Nils 

Langeland merket seg og synes det er 

et fantastisk sted å komme seg fram 

med rullestol. 

- Jeg farter en del rundt og titter. 

Jeg tror ikke det er et eneste sted jeg 

ikke har kommet fram med rullestolen 

min. Det er en stor og tung rullestol, 

men jeg har ikke hatt problemer i det 

hele tatt. Bare det er med og gjør oppholdet 

til en opplevelse for oss, sier 

han. 

Ikke tenkt tanken 

– Hvorfor har du ikke søkt 

behandlingsreise tidligere? 

Han tenker seg godt om før han 

svarer. 

– Jeg er vel av dem som har tenkt 

som så at jeg har fungert maksimalt 

ut fra den situasjonen jeg er i. Da 

har det ikke blitt til at jeg har søkt. 

Jeg svømmer, får massasje og synes 

det har vært greit, sier Nils. Han har 

brukt rullestolen de siste ti årene. 

Polioskaden fikk han i 1952. I de første 

årene fungerte han greit, men han har 

blitt gradvis dårligere etter hvert. 

Han har aldri hatt problemer med 

å be om hjelp, men tanken på å søke 

behandlingsreise har ikke streifet ham. 

– Jeg har vel tenkt som så at det er 

all mulig hjelp. En sykepleier er med 

på reisen til Tenerife. Når vi lander 

her på Tenerife står det folk klare fra 

Vintersol for å hjelpe oss. Bedre kan 

det ikke bli, smiler Aud Bergstøl som 

Nils Langeland opplevde sin første behandlingsreise som en nyttig og hyggelig 

opplevelse. 

for dem som har det verre enn meg, 

sier han. 

– Kunne du ha tenkt deg og hatt 

med kona hit ned? 

– Både og. Det hadde jo vært 

hyggelig det, da. Men på en annen 

side tror jeg nok at jeg hadde falt litt 

ut av gruppa. For i løpet av den tiden 

vi har vært sammen her er vi blitt en 

godt sammensveiset gruppe. Ikke 

minst fordi vi sitter i samme båt alle 

sammen. Det er noen som har med seg 

ektefelle, men det tror jeg er fordi de er 

avhengig av hjelp hele vegen, sier Nils. 

Mors bursdag 

– Hvordan kom du på tanken på at 

behandlingsreise kunne vært aktuelt 

for deg? 

– I fjor ble mora mi 90 år og hun 

hadde lyst til å reise utenlands for å 

feire. Vi fant ut at Casas Heddy på 

Lanzarote kunne være aktuelt og slik 

ble det. Og da så jeg hvor fint det er 

her i Syden. I tillegg har flere av dem 

jeg svømmer sammen med vært på 

behandlingsreiser og de har gitt klare 

tilbakemeldinger om hvor fint, og ikke 

minst hvor nyttig det er for folk med 

polioskader å komme seg ut og vekk 

noen uker, sier han. 

Trøbbel med hofta 

Han forteller at hofta har vært trøblete 

anbefaler alle «likesinnede» å søke på 

behandlingsreise. 

det siste året. Og det gjorde at han 

søkte om å få være med hit ned og har 

som sagt ikke angret et sekund på det. 

– Hofteproblemene er poliorelatert 

og jeg får veldig god behandling her, 

smiler han. 

Han forteller om fysioterapeuten 

som behandler beinet som om det 

skulle være en baby. 

– Du skulle se hvordan har tar 

beinet i armene og løfter det som det 

skulle være et lite barn, før han tøyer 

det ut, smiler han. 

Halvveis i oppholdet 

Da Polio treffer Nils fra den norske 

gruppen på 20 er det halvveis i 

oppholdet. Oppholdet er ikke en 

ferietur, men det blir lagt opp flere 

fellesarrangement for gruppen. 

– Kombinasjonen trening og fritid 

gjør at oppholdet blir helt maksimalt, 

sier Nils Langeland på sin første 

behandlingsreise. 

Men så sant han får det til 

så kommer han til å søke på 

behandlingsreise igjen. 

– Dette har vært en nyttig og 

hyggelig opplevelse for meg, og jeg 

kan anbefale helsereiser for alle som 

har sine seinskader og problemer å stri 

med, sier han. 

På Tenerife: Svein Sjølie 


Treningsopphold på Grande rehabilitering 

November 2010 møttes sju 

forventningsfulle poliotter til avtalt 

tid på Grande Rehabilitering, Nes på 

Hedmark. Noen «kjente» hverandre 

fra tidligere og noen ikke. 

Dagen for frammøte var avsatt 

til omvisning på huset i tillegg til 

«velkomstmøte» med fagpersonell. 

Vi var samlet rundt et langbord 

og tilstedeværende fagpersonell 

presenterte seg og oppfordret oss 

klienter om å gjøre det samme, kanskje 

også fortelle litt om oss selv. 

Dermed ble vi raskt litt kjent med 

hverandre, hva vi hadde aktivisert oss 

med og hvor i landet vårt bosted er. 

Skjema 

Vi ble tildelt skjema for utfylling 

av funksjonsnivå. Dette bestod av 

6 punkter hvor hver og en fyller ut 

gradering av eget ståsted. Maken 

skjema fikk vi til utfylling ved 

hjemreise og da kunne vi jo selv 

sjekke om vi hadde fått noen endring – 

positivt eller negativt. 

Omgivelseskontroll 

Dynamiske armstøtter 

Spisehjelpemidler 

 

 

 

 

 

 

Timeplan 

Vi fikk generell timeplan med plass 

for individuelle avtaler. Uken var lagt 

opp til 2 aktive dager, 1 hviledag og 

2 aktive dager før en noe ”rolig” helg 

(etter eget ønske). Dette var en plan 

som, etter erfaring, fungerte meget bra 

for oss. 

Behandlingen ble lagt opp både 

etter vårt eget ønske, funksjonsnivå 

og behov. Dette gjaldt både i 

treningsrommet, aktiviteten i bassenget 

og egenbehandling av fysioterapeuten. 

De har et nært samarbeid med 

Rehabiliteringsavdelingen for 

Sykehuset Innlandet, Ottestad. 

Smale veger 

Grande har 41 enkeltrom med toalett/ 

dusj og noen av rommene har plass 

for ledsager og/eller besøkende. Stedet 

ligger fritt og åpent og i slakk helling 

mot Mjøsa med utsyn både til Hamar, 

Helgøya og Toten. Har en interesse 

for riktig gammel historie er dette 

midt i Vikingenes og middelalderens 

kjerneområde for Norge. 

Det som kan være en hake er at ved 

utfart er vi prisgitt hensynsfull trafikk 

på en noe smal fylkesveg uten gang-/ 

sykkelsti hvor biltettheten til tider kan 

være MEGET stor. En kan også gå 

runder rundt huset, men det blir en jo 

Nyttig med bassengtrening når en er på behandlingsopphold på Grande. Her er 

det Anne-Grethe, Wenche, Randi, Lilllian, og Gunnar. Foran Anne og Arne 

ganske fort lei… 

Flott spisesal 

Selv om spisesalen ligger i 

underetasjen, er den lys og trivelig 

med fast bordplassering ved småbord. 

Vi går selv og forsyner oss og det er 

både en hjelpende hånd tilstede eller 

trillebrett for selvforsyning. Maten er 

variert, men er det ønske om diett eller 

spesialmat er kjøkkenet lydhør for 

ønsket. 

Fritiden 

Huset består av flere salonger, 

arbeidsstue, 2 TV-rom og et 

lite «bibliotek». Bassenget og 

treningssalen kan brukes på kveldstid. 

Annen underholdningstilbud har stort 

sett bare vært 1 kveld i uka. 

Hygge og moro 

Selv om vi hadde hatt en «bli kjent» 

runde på vår første dag var det meget 

positivt da en i gruppa tok initiativet til 

et treff og samling i arbeidsstua på vår 

første lørdag. Vi hadde noe knaskemat 

og annen kos og fikk noen felles timer 

med hygge og moro. Dette var et godt 

initiativ og bør absolutt etterfølges. 

Under vårt opphold ble vi 

delaktig i spenningen om Grande 

hadde «livets rett» for videre drift 

og i tilfelle hvor mye midler ville de 

bli tildelt. Spenningen var snart på 

bristepunktet da det hadde vært mange 

utsettelser i avgjørelsen. Endelig kom 

svaret og Grande fikk både bestå i de 

neste fire år, og ble tildelt bra med 

midler. Gleden var stor og klart dette 

påvirket oss pasienter også. Det skal 

fortsatt være poliogrupper på Grande 

Rehabilitering. 

Derfor er det opp til oss å søke på 

stedene som gir oss gruppetilbud. En 

hake ved det hele er at det foreløpig 

ser ut til at det er kun Helse Sør-Øst 

(Rehab Ottestad og Grande) som har 

gruppetilbud for oss. 

Grande har planer om å ha fire til 

seks poliogrupper i 2011 og Rehab 

Ottestad regner med fem grupper 

fram til juni måned (senere er det 

ikke fastsatt noen tidspunkter). Det 

er derfor opp til oss å søke om å få 

treningsopphold på disse plassene slik 

at helsevesenet ser at behovet er der. 

En stor hake er at pasienter fra 

andre helseforetak ikke får dekket 

reiseutgiftene. Det andre paradoks 

er at det ikke slike gruppetilbud i de 

andre av landet Helseforetak. 

Dette er absolutt en sak som må 

følges opp og jobbes med da det vel 

skal være lik behandling for alle i vårt 

land! 

Vi møtes på Grande rehabilitering! 

Anne-Grethe Lundquist 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Snefrids dag i Libya 

folkevognbobla med. 

Friskt mot i trafikken i Libya. 

På veien ut til Sabrath, som tok ca.en 

time, var det interressant å studere 

livet langs veien med en mengde 

bilverksteder og olivenlunder bak der 

igjen. Bilverksteder trengtes nok, da 

en så på trafikkbildet som var mildest 

talt friskt med kjøring på 3 felter der 

det var merket for 2 felter. Ambulansen 

under utykning ble forbikjørt av vår 

buss, og lå man i midtfeltet og skulle 

til en avkjøring var det ingen sak å 

skyte seg ut foran en bil i ytterste felt. 

Blinklys virket ikke noe viktig å bruke. 

Ingen tvil om at man kom framover i 

hvert fall. 

Den romeske byen Sabratha. 

Den romerske byen Sabratha ble 

bygget i det 2. og 3. århundre etter 

Kristi fødsel. Byen har et stort 

amfiteater hvor scenen er bygget opp 

igjen, da den lå falt sammen på bakken 

etter jordskjelv. (Se bildet). Sabratha 

inneholder rester av det en romersk 

by skal inneholde; forum, basilika, 

templer, kolonnegate, bad og en veldig 

godt bevart latrine samt fontener og 

selvsagt beboelseshus. 

Hadrians port i Tripoli 

I det siste har jeg fulgt interessert 

med på utviklingen i Libya, da jeg 

var så heldig å komme til Libya for 

et par år siden. Min fasinasjon for 

romerske byer og arabiske land var 

det som brakte meg dit. Jeg har sett 

de fleste større romerske bosettinger 

rundt Middelhavet, og jeg hadde 

hørt om de berømte romerske byene 

Leptis Magna og Sabratha som står 

på Unescos verdensarvliste, og som 

bare få mennesker fra andre land 

har sett. 

Jeg kom dit en tidlig morgen i 

november med et italiensk cruiseskip. 

Førsteintrykket av Tripoli var en 

moderne, travel by med nye biler, mye 

trafikk og store, fine bygninger. Bare 

tårnene fra en minarete som stakk opp 

viste at dette ikke var et vestlig land. 

I havnen ble vi motatt som offisielle 

gjester med lokale myndigheter og 

kapteinen på båten i spissen, og 

berberdansere som danset smilende 

nedover kaien. Jeg hadde jo hørt mye 

rart om oberst Gadaffi, eneherskeren i 

Libya, og hans eksentriske oppførsel. 

Blant annet at han bodde i telt og at 

han hadde med teltet sitt som ble slått 

opp i en park i Roma da han var på 

besøk der. 

På det arkeologiske museet i Tripoli. 

Vi hadde fått beskjed om ikke 

å begynne å le da den dyktige, 

engelsktalende, hyggelige guiden 

på det arkeologiske museet i Tripoli 

viste oss den lyseblå folkevognbobla 

som oberst Gadaffi (our great leader 

som guiden kalte han) brukte under 

revolusjonen for 42 år siden. I 

det arkeologiske museet i Tripoli 

var det utstilt mange interessante 

objekter og de store og godt bevarte 

mosaikkfeltene fra utgravningene 

var imponerende å studere. Vi fikk 

se utviklingen i hele Libyas historie 

på ett brett. Slik sett så hørte vel 

Besøk i souken 

Senere på dagen gikk vi gjennom 

souken, som riktignok ikke var like 

eksotisk som i Marrakesh. Interessant 

var det å gå blant libyere som ikke 

tok særlig notis av oss turister. Det er 

mange kvinner med høy utdannelse 

i Libya, og man så mange kvinner i 

gatebildet, kledd i moderne vestlige 

klær. 

Det gikk greit å ta seg fram med 

rullestol overalt der jeg var. Kanskje 

noe strabasiøst i Sabratha, men det 

gikk. Jeg hadde med min trofaste, litt 

gammeldagse Quicky, som man kan 

bruke både som elektrisk stol og klikke 

på manuelle jul. 

Det libyske folk fortjener nå å få 

demokrati med frie valg, men jeg 

grøsser når jeg tenker på hvilken pris 

de kanskje må betale for det. 

Her er Snefrid utenfor Sabratha. 

Tekst: Snefrid Bergum 

Foto: Erik Kinsten 


Fire uker ved Valnesfjord helsesportsenter 

Vigar Lorenttsen 

fra Ramberg og 

Olav Kongsvik fra 

Tromsø. 

Denne gangen var jeg på en gruppe 

med forskjellige diagnoser og 

foruten meg var det en dame med 

polio på gruppa. Treningen bestod 

i kondisjonstrening, forskjellige 

former for styrketrening i vann, 

gymsal og med apparater. I tillegg 

fikk noen på gruppa benytte 

ridetilbudet som er ved senteret. 

Vi hadde vekslende aktiviteter ute og 

inne. Ute ble vi bedre kjent med truger, 

pigging og andre vinteraktiviteter. 

Fellesturer med matlaging og bålkaffe 

var et trivelig innslag under oppholdet 

og styrket det sosiale samholdet i 

gruppa. 

Det hadde versert rykter om tilbudet 

ved VHSS. Slike som: det var slutt 

med behandling av polioter, ingen 

tilbud for oss med senskader etter polio 

ved VHSS. 

Dette var rykter med ingen hold 

i, men søknaden av oss polioter 

har avtatt sterkt og dermed har det 

vært vanskelig å opprettholde egne 

poliogrupper. Den nye avtalen med 

Helse Nord gir oss 10 polioplasser 

ved senteret årlig, men dersom det 

blir stor søknad fra oss må VHSS inn 

i forhandlinger med Helsenord om 

utvidelse av pasientgrunnlaget. I tillegg 

er det mulig med enkelte inntak ved 

blandende diagnoser. 

Er vi i ferd med å bygge ned den 

ekspertisen hos oss selv, den som vi 

sårt trenger når vi blir eldre og ikke 

makter å delta på Helsereisene eller 

for de som av helsemessige plager er 

avskåret fra deltakelse der? 

Reisene som skal være et sublement 

til det utbygde helsetilbudet har 

overtatt og poliotene med det største 

behovet kan plutselig være uten 

tilrettelagte tilbud. Derfor må vi aldri 

glemme rehabiliteringstilbudet som vi 

har her hjemme. 

I november 2010 ble VHSS CARF 

akkreditert for tre år. Hele institusjonen 

er akkreditert, og alle programmmene 

de har innen habilitering barn/unge, 

rehabilitering voksne og arbeidsrettet 

rehabiliterling er akkreditert: 

1. Interdiciplinary Outpatient 

Medical Rehabilitation Programs 

(Adults) 

2. Interdiciplinary Outpatient 

Medical Rehabilitation Program 

(Pediatric Specialty Program) 

3. Occupational Rehabilitation 

Program (Adults) 

4. Governance Standars Applied 

I tildelingsbrevet står det: «The 

achievement is an indication of 

your organization`s dedication and 

commitment to improving the quality 

of the lives of persons served.Services, 

personnel and documentation clearly 

indicate an established pattern of 

practice excellence.» 

Dette er en solid anerkjennelse 

av det arbeidet institusjonen og de 

ansatte gjør, i forhold til den praksis 

som er etablert, og som stadig 

utvikles videre. Aktivitetene ute var 

mangfoldige VHSS har tilbud till 

de som har senskader etter polio og 

har kompetanse som er tilpasset vårt 

behov. Gjennom samarbeid med UNN/ 

NLSH, LMS og polioforeningen er det 

mulig med en utvikling av tilbudet. 

Håper vi kjenner vår besøkelsestid? 

Tekst og foto: 

Edvard Elvegaard 

Victor Olsen fra Beiarn 

Skulptørene er ergoeterapeut Heidi 

Kosmo og Solbjørg Jørgensen fra 

Vesterålen. 

Edvard Elvegaard, fremst, og Olav 

Kongsvik på tredemølla. 

Artikkelforfatter 

Edvard Elvegaard 

på hesteryggen. 


Ingen eksamensfeber på Sophies Minde 

Daglig undervisning av 15 – 20 pasienter på forskjellige alderstrinn 

På lekestuen får barna uttrykk for fantasi og skaperevne 

Faksimile av en avis på Østlandet våren 1956. Repoartasjen fra Sophies Minde er innsendt av Aud på bildet. 

Vårsola flommer inn på den 

ortopediske klinikken på Sophies 

Minde. Vårsola glitrer i vindusrutene, 

stryker over bleke barneansikter og 

lager skyggevirkninger på hvite dyner. 

Og sola reflekteres også i det gode 

smilet til avdelingens lærerinne Martha 

Johansen. Hun sitter ved sengekanten 

til lille Nanna fra Halden da vi 

kommer inn. Regnebøker, grammatikk 

og geografi strødd utover dynen. 

– Jeg har mellom 15 og 20 elever 

her, forteller hun. Alle får daglig 

undervisning, enten de nå kommer 

rett fra første eller syvende klasse. Alt 

legges opp så kortfattet og greit som 

mulig slik at de ikke henger igjen når 

de kommer tilbake til skolen. Og det 

er utrolig hva barna kan lære ved en 

konsentrert undervisning, men så er de 

også ivrige og flinke. 

– Og hvilke fag legger De 

hovedvekt på? 

– Det er særlig regning, skriving 

og engelsk, for den som har kommet 

så langt. Fag som fysikk eller kjemi 

utelukker jo seg selv, da vi ikke har 

noen muligheter for eksperimenter. 

Ellers underviser jeg litt i 

realskolepensumet, hvis tiden strekker 

til. Og vi benytter alltid de lærebøkene 

pasientene bruker på skolen de går. 

Noen reiser og andre kommer, men vi 

prøver å legge det hele an slik at hver 

især er vant til det, sier hun og blar 

litt i Nannas regnehefte, hvor store 

røde R’er lyser opp på sidene med 

substraksjon og fellesnevnere. 

– Men jeg liker bedre å lese 

om andre land og folk jeg, sier 

Nanna og trekker atlaset fra posen 

med skolebøkene i. Og det er ikke 

bare i geografi Nanna kan møte 

representanter for fremmede kulturer. 

Over sengen til lyshårede Anna, henger 

et fotografi av en hel lappefamilie 

utenfor gammen sin. 

– Det er tanten og onkelen min, 

forteller hun, men jeg bor i hus oppe i 

Alta. 

– Og du har ikke glemt samespråket 

de fem ukene du har vært her? 

– Åh, nei da, sier lille Anna mens 

de mørke øynene plutselig glitrer og 

en fin rødme skyller over de høye 

kinnbenene. 

– Hva gjør De når eksamen nærmer 

seg, spør vi frk. Johansen på veien 

gjennom de lange korridorene, hvor 

rullestoler og krykker er plassert i 

krokene. 

– Vi får oppgavene tilsendt fra 

skolestyret, og her er slett ingen 

nervøsitet. De som skal opp til 

folkeskoleeksamen, kjører vi gjerne 

inn på dagligstuen, hvor de hver for 

seg kan arbeide i fred. Engang hadde 

jeg forresten en gutt gjennom 5., 6. og 

7. klasse. Han tok siden realartium. 

Men vanligvis er det ikke mange 

som er her så lenge om gangen. 

Undervisninger begynner gjerne ca. 

14 dager etter en operasjon, og her får 

man jo langt større kontakt med hver 

enkelt elev enn under normale forhold. 

Rekker jeg ikke alle på en dag, så tar 

vi desto grundigere den neste. 

Hun setter seg ned ved senen til 

Svein fra Lier, for å hjelpe han litt 

med «lesson 65» i engelskboka. Med 

perlemorsblomster og en frisk bukett 

med røde tulipaner som lyser opp 

på bordet, hvor radioen, lesestoff og 

konfektesken kjemper om plassen. 

Naboen Tor fra Kolvereid i Trøndelag 

koser seg i mellomtiden med en stor 

billedbok – men jeg kan lese lite 

grann, forsikrer han, for jeg går nemlig 

i første klasse. 

Hver dag fra klokka ni til tolv tar 

frk. Johansen kateteret i besittelse bak 

de mørke brune dørene med ”skole” 

malt med store hvite bokstaver. 

Norgeskartet er hengt opp over den 

grønne tavlen, mens tegninger av 

juletrær og solnedganger dekorerer 

veggene. 

– Vi har ca. 10 barn her daglig 

på forskjellige undervisningstrinn, 

forteller hun, med et blikk nedover 

pultrekkene. De som er avhengig av 

rullestolen, sitter ved langbordene 

nederst i klasserommene, mens barna 

som er gipset over hele kroppen kan 

ligge på magen også. Vi forsøker 

å legge alt så lett an som mulig, så 

de klarer vanskelighetene. Disse 

barna har sannelig sitt å streve med, 

sier Marta Johansen til slutt, men 

nederlagene er der likevel. 

Men sola har også trengt inn 

gjennom de store hjørnevinduene på 

lekestuen, hvor barneterapeuten Helga 

Hansen holder til. Den varmer godt 

i det lille rommet, og legger gylne 

mønstre på linoleumsgolvet mellom 

de fire sengene som er rullet inn, 

pianoet og høvelbenken. Bordene er 

overfylt med leker og veggplassen er 

også utnyttet til siste centimeter av 

instrumentene til skramleorkesteret og 

de mange tegningene, mens staffeliet 

rager opp midt i værelset. 

– Her kan pasientene få tilfredsstille 

sine naturlige behov for lek og 

beskjeftigelse, som i en vanlig 

barnehage, sier Helga Hansen. Men 

min oppgave er også å ta dem til 

behandling som etter en operasjon 

for eksempel har vanskelig for 

å få tiltro til sine omgivelser, og 

dem som gjennom leken vil kunne 

oppøve bestemte svakt utviklede 

muskelpartier. Vi har også tilfelle her, 

hvor intelligensen ikke kan følge det 

kroppen kan utføre manuelt. 

Hovedsaken er at vi får dem i sving, 

slik at de kan arbeide ut fra seg selv, 

og man vil snart oppdage at de alle har 

en voldsom fantasi. 

– Og hvor mange timer daglig er 

behandlingen for hver enkelt? 

– Det kan være høyst forskjellig. 

Noen er her tre timer av gangen, 

andre bare en halv. Vi har barn her 

i forskjellige aldre, og vi skifter på 

gruppene for hver gang på grunn av 

miljøpåvirkningen. Ellers samarbeider 

vi så godt det lar seg gjøre både med 

sykegymnastene og legene. 

– Skramleorkesteret, i hvilken 

forbindelse benytter De det? 

– Vi har hyggestunder med sang 

og musikk. Vi skulle bare hatt så mye 

MILLICABLE/MILLICLICK 

Gulvvarmesystem for 

installa sjon under parkett 

og laminat uten behov 

for innstøping. 

Spør etter produktet hos din 

elektroinstallatør. 

www.nexans.no/varme 

mer av det. Hun nikker mot pianoet. 

Lille Asbjørn følger henne nøye med 

de store brune øynene fra sengen sin, 

mens han tukler med sjiraffen som han 

har skåret ut i tre og malt helt alene, til 

tross for sine seks år. 

– Den tyske pedagogen Friedrich 

Frøbel uttalte en gang: «Barnehagen 

er mitt universitet og barna mine 

professorer», sier Helga Hansen 

tankefullt idet hun bøyer seg over ham 

– og hvordan skulle jeg orke å arbeide 

hvis jeg ikke hadde dem, føyer hun 

smilende til. 

Til bladet Polio 

Sender en kopi av en avisartikkel 

fra Sophies Minde, som sto i ei 

avis i Østlandsområdet våren 

1956. Foreldrene mine fikk den 

tilsendt. Kankjse den kan brukes 

i bladet vårt? 

Jeg er Aud som får undervisning. 

Med hilsen 

Aud Sissel Klykken 

8140 Inndyr 

Dette er brevet som fulgte kopien 

av reportsajen. Dessverre var det 

ikke mulig å bruke i bladet, men 

en velskrevet god reportasje er 

det. Red. anm 

Global expert in cables 

and cabling systems 


Til Bjørg Holm på hennes åremålsdag i mai 

Bjørg Holm. 

Fra vest der dukka opp, ei pia 

ganske topp, 

Som sa ifra kor tingan va, med polio 

og kropp. 

Mot synsera, mot legestand; ta nu tel 

fornuft! 

Bjørg ho krevd sin allmennrett; den 

frie norske luft! 

Dette er et vers fra poliosangen til 

Troms lag for polioskadde. 

Poliomyelitt var en av vår tids største 

folkesykdommer. På 40 og 50 tallet 

herjet den som verst. Den brakte med 

seg sykdom og død. Den invalidiserte 

mennesker for et helt liv. Men mange 

var heldige og slapp unna med mindre 

skader og men etter sykdommen. Det 

var i alle fall slik vi trodde det var, 

vi som var heldige å overleve akutt 

polio. Etter møysommelig opptrening 

og slit, kanskje over flere år som barn 

og ungdom, oppnådde vi å bli bedre. 

Noen av oss trodde vi var helt friske 

og fullt restaurert og at dette vill vare 

livet ut. 

Men dessverre skulle virkeligheta vise 

seg å være annerledes. 

Polio’n den var død, og her var 

ingen nød, 

Men ingen visste at den ennu herja i 

vårt kjød. 

Den stakk sæ ut og beit sæ fast, ei 

pine og ei gru, 

Post Polio du må gi opp, det e vår 

sikre tru! 

Også dette fra poliosangen vår. 

Det viste seg at skadene etter polio 

lå latent i kroppen, noe som gav seg 

utslag i nye smerter, slitenhet og 

svekkelse. Årsakssammenhengen ble 

ikke forstått. Først på 80 tallet ble 

forskning klar over at gjennomgått 

polio kunne medføre det som kalles 

Post Polio Syndrom eller seinskader 

etter polio. 

Dette kom som et sjokk for oss 

P olioskadde og samfunnet og 

helsevesen var uforberedt. 

Hvordan skulle vi klare oss, hvordan 

skulle vi få hjelp? 

Det er bare å si det som det er. Vi 

hadde ikke klart oss dersom det ikke 

var for slike mennesker som 

Bjørg! 

Hun var en av de som gikk foran, 

ryddet vei for oss andre slik at det ble 

lettere å komme etter. 

På eget initiativ skaffet hun seg 

kunnskaper, deltok på nordisk 

fagseminar i Stockholm i 1987, var 

med på å gi informasjon i massemedia, 

og hun tok kontakt med politikere og 

Regionssykehuset i Tromsø. 

I samarbeid med andre fikk hun i 

stand likemannsgrupper i Tromsø, 

Finnsnes og Harstad, og 23. mai 1989 

ble Troms lag for Polioskadde dannet. 

Dette var det første poliolaget 

her i landet. Bjørg var leder. 

Landsforeningen for polioskadde, 

LFPS ble seinere stiftet i Bergen i 

1991. Bjørg var også her medvirkende 

til at dette skjedde gjennom sin 

deltakelse i interimsstyret for 

landsforeninga. 

Tromslaget fikk i november 1989, i 

stand det første informasjonsseminaret 

om postpolio her i Norge, «Å leve med 

ei funksjonshemming», arrangert i 

Tromsø. 

Det kan kanskje synes enkelt å få 

dette til, når det kan gjøres på noen få 

år. Men vi vet at det var motstand hele 

veien. 

Bjørg skriver i en tekst om de første 

årene i Troms lag for polioskadde: 

Kunnskapen om postpolio eller 

seinskadane var til då lite kjend blant 

medisinarane her i landet. Mange 

av oss fekk høyra at dei var late, 

hypokondrar eller nervøse.” 

I januar 1992 arrangerte Troms 

lag for Polioskadde igjen et 

informasjonsseminar, denne gang i lag 

med fysioterapeuten Olav Gjelsvik. 

Han ble etterhvert medlem i Fagrådet 

til LFPS. 

Bjørg arbeidde for at det skulle 

etableres et tilbud for polioskadde ved 

RITØ. Et av de største problemene var 

at få leger visste å kunne diagnostisere 

postpolio eller seinskader etter polio. 

Hun beskriver dette arbeidet slik: 

«Det gjekk seint med arbeidet på 

RITØ: Nevrologane forstod problemet, 

men viljen til å prioritera vår 

diagnosegruppe var skrøpeleg. Mange 

akuttsjukdomar sloss om prioriteringa, 

då som i dag.» 

Bjørg var ivrig etter å få dette på plass 

fordi det hadde så stor betydning for 

oss polioskadde. Derfor beskriver 

hun det som at det tok lang tid. Vi 

kan kanskje heller betrakte det slik 

at allerede 6 ½ år etter dannelsen av 

Troms lag for Polioskadde og 4 ½ år 

etter LFPS, landsforeninga, så var 

dette på plass. Vi vet at arbeid med 

slike «strukturelle» saker i samfunnet 

vanligvis tar lang tid. 

Bjørg sier i ettertanke om dette: 

«Me gjer ei årelang historia kort: Takk 

vere press frå poliolaget Troms – og 

frå Nordland - - og ikkje minst ved 

hjelp av fys. med. Audny Anke, kom me 

i mål.» 

«Med status som Kompetansesenter 

for seinskadar og -følgjer etter 

poliomyelitt opna Avd. for Fysikalsk.» 

«Medisin og Rehabilitering ved RiTø 

januar 1996.» 

Vi skal være klar over at Bjørg i 

betydelig grad utgjorde dette presset 

som hun beskriver, og hun skal ha 

mye av æren for at denne saka gikk i 

gjennom. 

Det ble med ett mulig for polioskadde 

å få henvisning fra distriktslege, 

til å kunne få utredning ved 

Regionssykehuset i Tromsø. Dette 

var svært viktig for oss for å kunne 

vite omfanget av skader og for å 

gi rådgivning til den enkelte og til 

helsepersonell. 

Det var en stor seier der Bjørg var en 

«hærfører» for oss polioskadde. 

Avdelinga ved UNN er fremdeles 

aktiv i sitt arbeid med og for 

polioskadde. Bjørg flyttet sørover. 

Andre overtok arbeidet i Troms lag for 

polioskadde. 

Over mange år har Bjørg arbeidet 

videre med poliolagsarbeid også etter 

at hun flyttet fra Troms. Hun har 

vært i landsstyret i flere omganger 

og var tidlig en av journalistene i 

medlemsbladet «Polio». Fortsatt kan vi 

glede oss over hennes innlegg i bladet, 

og hennes skarpe penn. 

I 2006 skrev hun boken «I draumen 

sprang eg -». Bokkilden har denne 

omtalen: 

Raudgrøne politikarar & byråkratar! 

Kunne De stå på rettsida i striden for å få gjennom sju velferdsgode! 

«Boka fortel om ein person som 

med sterk vilje og hardt arbeid har 

forma livet sitt, forsert barrierar og 

organisert verksemd for å spreia 

kunnskap om polio og seinskadar etter 

sjukdomen.» 

Av dette forstår vi at denne boka, i seg 

selv, er viktig for aksept og forståelse 

for polioskadde i Norge. 

Vi her oppe i nord vil alltid huske 

Bjørg for det hun har betydd for 

poliosaka i Norge og i særdeleshet den 

betydning arbeidet hennes har hatt for 

polioskadde i Nord Norge og i Troms 

regionen. 

I 2009, ved vårt 20 års jubileum, ble 

hun utnevnt til æresmedlem av Troms 

lag for polioskadde. 

Og det var det eneste rette. For oss er 

Bjørg grunnleggeren og “førstedama”. 

Takk for arbeidet du har utrettet og 

gratulere Bjørg, med 70 års dagen din 

den 13. mai 2011! 

Hilsen Troms lag for 

Polioskadde 

leder Leif Erik Storø. 

1. Hindra levealderjustert kutt i uførepensjonen. 

2. Få gjennom ein lovfesta rett for funksjonshemma til Brukarstyrt Personleg Assistanse 

- BPA. 

3. Hindra innføring av parkeringsavgift for rørslehemma - før universell utforming er 

utbygd. 

4. Få att turvande IT og datautstyr som hjelpemiddel for funksjonshemma. 

5. Halver brukstida for bilar frå 11 år til 5 år som vilkår for ny bil for funksjonshemma. 

Tidlegare var 5 år ventetida. 

6. Hindra at skattefrådraget for ekstra store sjukdomsutgifter vert teke bort. 

7. Få gjennom ei økonomisk stønadsordning for naudsynt trim- og idrettsutstyr for 

funksjonshemma over 26 år. 

Viss dei raudgrøne ikkje vil stø oss, lyt me og mange med oss - ved Stortingsvalet 2012 - søkja hjelp hjå andre 

politiske grupperingar. 

Venleg helsing 

Bjørg Holm 

- NHF Voss - 


fra gamle dager 

Morgenpostens kronikk 22. august 1951 

OM POLIOMYELITT 

Av professor, dr. med. Peter M. Holst 

Et av dagens mest aktuelle samtaleemner er poliomyelitt 

eller barnelammelse. 

Hver gang avisen inneholder meddelelser om nye tilfelle 

eller dødsfall, går det kaldt nedover ryggen på alle foreldre. 

Og det har lett for å bre seg en panikkstemning rundt de hus 

hvor sykdommen viser seg. Under disse omstendigheter 

har redaksjonen anmodet meg om å gi en orientering om 

sykdommen og dens årsaksforhold. Av plasshensyn må jeg 

innskrenke meg til enkelte sider av saken. 

Sykdommens smittestoff er så lite at vi ikke kan påvise 

det selv med våre beste mikroskoper. Hvis vi med sikkerhet 

skal kunne påvise det, må vi bruke forsøk på dyr, i første 

rekke en spesiell sort aper. Disse forhold har hittil gjort 

det umulig for oss i Norge å delta i utforskningen av 

smittestoffet. Men svenske og amerikanske leger har gjort 

en fremragende innsats på dette område. Selv om det er 

meget store huller i vår viten, fylles disse litt etter litt. 

Det er ikke helt riktig å tale om poliomyelittens 

smittestoff. I virkeligheten kjenner vi 3-4 forskjellige 

smittestoffer, s. k. virus, som kan fremkalle samme eller 

nesten samme sykdomsbilde. Dette synes i alle tilfelle 

delvis å være grunnen til at sykdommen ikke alltid etterlater 

seg immunitet eller uimottagelighet. 

Hos den syke finnes smittestoffet i ryggmarg og hjerne, 

i nesesvelgrommet samt i tarminnholdet. Men også friske 

mennesker kan være s. k. virusbærere. I epidemitider er 

antallet av disse friske bærere ofte meget stort. 

Fra de syke og virusbærerne utskilles smittestoffet 

gjennom avføringen. Utenfor organismen kan det holde 

seg i live meget lenge (gjennom år), når det oppbevares 

på en passende måte. Ved flere anledninger er det påvist i 

kloakkvannet. 

Poliomyelitt er uhyre meget mer utbredt enn publikum 

i alminnelighet tror. Våre statiske opplysninger bygger på 

de tilfelle som anmeldes av legene. Det er som regel bare 

de tilfelle som er forbundet med lammelser. I virkeligheten 

utgjør disse tilfelle bare en del, sannsynligvis bare en liten 

del av dem som faktisk angripes. 

I den menneskelige organisme framkaller poliomyelittens 

smittestoff, ganske som de fleste andre smittestoffer, 

en rekke forskjellige sykdomsbilder, fra de sværeste 

til de letteste. I de sværeste tilfelle får man mer eller 

mindre utbredte lammelser. I lettere tilfelle får den syke 

en godartet hjernehinnebetennelse uten lammelse. I 

andre tilfelle forløper sykdommen bare med feber og 

brekninger etc. Og mye taler for at det er langt overveiende 

antall poliomyelittinfeksjoner forløper uten påviselige 

sykdomstegn. De er hva vi leger kaller ”stumme”. Under 

en stor epidemi i Danmark for noen år siden registrerte man 

ca. 4000 tilfelle, derav bare 15 prosent med lammelser. 

På New Zealand har man beregnet at det for hvert klinisk 

poliomyelitt-tilfelle er 300 tilfelle uten symptomer. 

Disse kjensgjerninger må nødvendigvis spille den største 

rolle, når vi drøfter våre forholdsregler mot sykdommen. 

Vi må med resignasjon se den kjensgjerning i øynene at 

vi i dag ikke eier midler til å beskytte oss mot sykdommen. 

At erfaring viser at den syke selv er lite smittefarlig. Det har 

ofte hendt at poliomyelitt-pasienter under feilaktig diagnose 

er behandlet side om side med andre syke, som ikke er blitt 

smittet. På Ullevål har det heldigvis hittil ikke forekommet 

at sykepleiersker og leger er smittet under sitt arbeid 

med poliomyelittpasienter. Når dertil antallet av ukjente 

smittebærere kan være mange ganger så stort som antallet 

av syke, har den tvangsmessige isolasjon av de syke bare 

illusorisk verdi. Det spiller etter min oppfatning ingen rolle 

om man isolerer 10 dager, som i USA, 6 uker, som i Oslo, 

eller 3 uker, som i store deler av landet for øvrig. 

Det er en mulighet for at sykdommen kan overføres 

gjennom næringsmidler og fluer. Men vi har ikke engang 

sannsynliggjort at sykdommen under våre forhold 

noensinne har spredt seg på denne måten. Sykdommen brer 

seg gjennom det menneskelige samkvem, og det kan vi ikke 

avbryte. «Flykt, men flykt langt bort og vent lenge med 

å komme tilbake», var Luthers råd mot pest. Det lar seg 

dessverre ikke anvende i våre dager mot poliomyelitt. 

I sin konsekvens vil de ovenstående betraktninger føre 

til det resultat at vi kan spare oss de fleste foranstaltninger, 

fordi de er nytteløse, og fordi de kan gi publikum det 

feilaktige inntrykk at vi leger faktisk kan kontrollere 

sykdommen. Jo mer sykdommen brer seg, dess bedre 

er det. Dette lyder paradoksalt og brutalt, men desto før 

vil befolkningen bli uimottagelig, desto sjeldnere vil de 

ondartede tilfelle bli. Imens kan vi håpe på å finne en 

metode til kunstig immunisering eller vaksinasjon av 

befolkning en. 

Dessverre er dette en dårlig trøst for de foreldre som 

i dag ser sine barn truet av den lumske farsott. Til dem 

kan jeg si følgende: De svære poliomyelitt-tilfelle er 

meget sjeldne. Risikoen for død eller invalidisering av 

andre årsaker, for eksempel trafikkulykker, er langt større 

enn ved poliomyelitt. Dertil kommer at barna som regel 

slipper lettere fra sykdommen enn eldre individer. Under 

en epidemi i Oslo synes flertallet av angrepne barn å bli 

helt bra. Dertil kommer at vi nå selv i svære tilfelle kan 

oppnå bemerkelsesverdig gode resultater ved en rasjonell 

behandling. 

Vi leger får i disse dager ofte spørsmål om man bør 

reise til de steder hvor sykdommen opptrer. Og selv 

om jeg rent generelt ønsker at befolkningen snarest blir 

gjennomimmunisert, vil jeg i det individuelle tilfelle 

ikke tilrå at man foretar unødvendige reiser nettopp til 

slike steder. Av forsiktighetsforanstaltninger. Ellers kan 

nevnes at man under epidemi ikke 

bør utsette barna for store legemlige 

anstrengelser, fordi erfaring har 

vist at de svære tilfelle ofte opptrer 

nettopp hos individer som like før 

sykdommens frambrudd har hatt et 

stort muskelarbeid. Får barna feber, 

FAGKONFERANSE 

LFPS feirer 20 år i år, og i den forbindelse har Hovedstyret og Fagrådet besluttet å invitere til en 

FAGKONFERANSE den 20. mai, det vil si dagen før selve årsmøtet. Dette både for å markere 

jubileet, men også for å få en oppdatering på hvordan det står til med arbeidet for og blant 

polioskadde. Denne gangen har vi invitert både fagfolk og medlemmer fra våre naboland. 

Konferansen blir holdt på samme sted som årsmøtet, og medlemmene vil få tilbud om en ”kurs/ 

møte pakke” som dekker både årsmøtet og konferansen. Lokallagene får tilsendt egen invitasjon til 

konferansen sammen med årsmøtepapirene. 

Av programmet kan nevnes: 

• Hilsninger fra våre naboland. 

• Politisk hilsen 

• Utdrag av LFPS`s historie 

• Film fra gamle dager (ca. 10 min) 

• Psykiske aspekter ved seinskader sett i et 20-års perspektiv v/Anne-Kristine Scanke. 

• Akutt polio i verden i dag v/Nils Erik Gilhus. 

• Medisinsk behandling av post polio v/Nils Erik Gilhus. 

• Innlegg om fysikalsk behandling og trening v/Kari Lofthus 

• Likemannsarbeid 

• Nyheter innen respirasjonsproblematikk 

• Hjelpemidler 

• Behandlingsreiser 

Konferansen vil bli avsluttet med panel bestående av innlederne. Her blir det anledning til å stille 

spørsmål til panelet fra salen. 

Arrangementet er åpent for fagpersoner som ønsker å bli oppdatert/bli holdt orientert om hva 

som har skjedd og skjer på ”vår” front. Interesserte kan melde seg på ved å henvende seg til vår 

sekretær Mona Myrer, tlf: 45 60 57 90 eller via e-post: mona.myrer@online.no. 

Prisen, som inkluderer vanlig dagpakke, for fagpersoner er kr. 1000,00. For våre medlemmer/ 

delegater gjelder egne satser. Dette er oppgitt i utsendelsen til lokallagene. 

Vi har grunn til å tro at vi får besøk av representant(er) fra det sentrale politiske miljø, og vi 

håper at flest mulig, både medlemmer og samarbeidspartnere fra fagmiljøet, har anledning til å 

komme. Dette kan bli en god anledning til å utveksle erfaring og synspunkter innen det feltet 

som landsforeningen arbeider for, og Hovedstyret vil derfor få benytte anledningen til å invitere 

medlemmer og fagfolk fra det medisinske miljøet og fra samarbeidende instanser. Spesielt vil vi tro 

at representanter for rehabiliteringsinstitusjonene vil finne mye av nytte og interesse her. 

Vel møtt til dere alle: 

Stein Johnsen 

bør de straks legges til sengs inntil 

sykdommens natur er bragt på det 

rene. Endelig kan også nevnes at man 

bør utsette tannuttrekning og klipping 

eller fjernelse av mandler, fordi 

disse inngrep synes å disponere for 

sykdommen. 

En smittekilde som kanskje er 

undervurdert, er kloakkvann. Av den 

grunn vil jeg bestemt fraråde at man 

bader i vann som er forurenset med 

kloakkvann, for eksempel i de indre 

deler av Oslofjorden. 


Vårt mangeårige og aktive medlem Kristin Fredriksen gikk 

bort tidlig i januar i år. Hun var medlem av likemanns- og rettighetsutvalget 

i LFPS ved sin bortgang. 

Minneord. 

Tidlig i januar fikk vi melding fra Kristins barn. Sitat: Mamma sovnet stille inn med de nærmeste 

rundt seg. 

Selv om mange som kjente henne og visste hvilken trist en diagnose hun fikk, kom det som et 

sjokk på oss alle da vi fikk beskjeden. 

Kristin var et aktivt menneske på mange arenaer. 

Hun hadde en periode i Gildeskål kommunestyre, med eldreomsorg som sin fanesak. Kristin var 

sterkt delaktig til at det ble bygd eldresenter på Sandhornøya. Hun bodde og jobbet i Gildeskål 

kommune og fikk tre flotte barn. Mens hun bodde der tok hun utdannelse som sykepleier på høyskolen 

i Bodø. Da hun flyttet til Bodø, fikk hun jobb nettopp der som lærer. 

Hun ble etter hvert engasjert i poliolaget i Nordland, som leder og nestleder. Hun var med og tok 

noen veivalg i foreninga som lever enda. Hun tilegnet seg stor viten om blant annet polio, som vi 

alle fikk ta del i. Kristin var også et utmerket sosialt menneske. Hun arrangerte «kjerringslipp» der 

hun inviterte de enslige damene i hennes omgangskrets med stor suksess. Kristin var i besittelse 

av godt humør og en god latter som vi minnes med glede. 

Bisettelsen som fant sted på seremonirommet i Bodø, ble en verdig avslutning for Kristin. 

Seremonien ble avsluttet med ord og toner av Elias Blix. Å eg veit meg eit land. Etter hennes 

ønske ble asken spredd i naturen, slik at vi kan minnes henne, når vi er ute i naturen. 

Hun etterlater seg et stort savn. Vi lyser fred over ditt minne. 

Landsforeningen for Polioskadde – Fagrådet 

Vi får stadig spørsmål om hvordan fagrådet arbeider. I den forbindelse har vi laget følgende informasjonsbrev som 

vi har gjort tilgjeneglig for våre samarbeidspartnere. 

Landsforeningen for polioskadde er en landsomfattende 

organisasjon for personer med poliomyelitt i Norge. Den 

har også adgang til medlemskap for familiemedlemmer og 

andre som er interessert i vårt arbeid. 

Vi er tilsluttet Norges Handikappforbund. 

Et stort flertall av våre medlemmer har fått senskader etter 

polio i ung alder. Dette har dessverre vært en lite påaktet og 

kjent lidelse både innen helsevesenet og blant folk flest. Vi 

arbeider for å gjøre dette kjent, samtidig som vi arbeider for 

medlemmenes rettigheter 

. 

Til hjelp i dette arbeidet har vi etablert et FAGRÅD som 

består av personer med medisinsk og øvrig helsemessig 

kompetanse. Dette Fagrådet har møter ved behov, dog 

minst 2 ganger i året. Her tar man opp spørsmål knyttet til 

medlemmenes behov og fagrådets kompetanse. Fagrådet 

har også vært høringsinstans i forbindelsen med saker 

knyttet til dette fagfeltet, og har utarbeidet et hefte om 

Polio og senskader, et skriv til helseinstitusjoner om 

anestesi for polioskadde, samt egne brosjyrer på norsk, 

engelsk, spansk og tyrkisk om anestesi for poliopasienter. 

Dette materialet kan man få tilsendt ved å henvende seg til 

Norges Handikapforbunds kontor i Oslo, tlf: 24 20 24 00. 

Der kan man også bestille annet informasjonsmateriell om 

organisasjonen og om polio. 

I inneværende periode består fagrådet av følgende 

medlemmer: 

• Stein Johnsen - Sosionom og leder i Landsforeningen for 

polioskadde. 

• Mona Myrer – Sekretær i Landsforeningen for 

Polioskadde. 

• Geir Strømsholm – Nestleder i landsforeningen for 

Polioskadde. 

• Nils Erik Gilhus – Professor og overlege ved Nevrologisk 

avdeling, Haukeland sykehus. 

• Ove Fondenes – Lungelege ved Haukeland 

sykehus og leder av Nasjonalt kompetansesenter for 

hjemmerespiratorbehandling. 

• Anne-Kristine Schanke – Sjefspsykolog ved Sunnaas 

sykehus. 

• Kari Lofthus – Fysioterapeut ved Avd. for fysikalsk 

medisin og rehabilitering ved UNN i Tromsø. 

Navn:...................................................................................................................................... 

Adresse:.................................................................................................................................. 

Premie: 3 Quick lodd 

Konvolutten merkes med kryssord 4/09. ● 

Løsningen sendes Stein Johnsen, Furubergvegen 205c, 2316 Hamar innen 25. mai 2011. 


• småklipp fra nær og fjern 

Østfold på nett 

Fra rullestol til mc 

Lokallagenes kontaktpersoner 

Landsforeningens kontoradresse er: 

postboks 9217 – Grønland 

0134 Oslo 

Jeg fikk meg en overraskelse 

her om dagen. Mens jeg satt og 

forberedte dette bladet, surfet jeg 

og søkte poliomyelitt og lokallag. 

En av sidene som «poppet» opp var 

hjemmesidene til lokallaget i Østfold. 

Virkelig spennende sider som kan 

anbefales. Adressen er : http://lfpsostfold.no/. 

Løsning x-ordet i nr 4-2010 

Stadig nye barrierer brytes. I VG 

her om dagen kunne vi lese om 

Siv Jorunn Fossum. Sju år etter 

hun ble avhengig av rullestol skal 

hun igjen ut på landevegen med 

sin egen motorsykkel 

For sju år siden var hun involvert 

i en ulykke som gjorde henne til 

rullestolbruker. 

Nå har hun fått bygget en sykkel 

hos den tyske leverandøren Wilhelm 

Költgen som i 25 år har drevet med 

med ombygging av motorsykler for 

handikappede. 

Hun får sykkelen, en 2008 modell 

BMW R1200 levert i månedsskiftet 

mars april. 

Støttehjul 

For enkelt å forklare hvordan 

sykkelen er tilpasset kan vi blant 

nevne at det er fotbrett for å hindre 

at beina faller av fothvilerne. 

Og støttehjulene kan felles ut og 

inn ved hjelp av trykkluft, såkalt 

pneumatikk.. 

LFPS Akershus 

Grethe Platt 

Postbok 95 

2001 Lillestrøm 

Tlf: 482 18 012 

post@lfps-akershus.no 

Aust-Agder Poliolag 

Ellen Knudsen 

Påskeveien 37 

4823 Nedenes 

Tlf. 37 09 46 08 

elknuds@hotmail.com 

Buskerud Polioforening 

Brit Garaas Haugerud 

Kongens gate 1 

3600 Kongsberg 

Tlf. 32 73 18 56 

Mob. 93 03 43 22 

brithau@online.no 

Finnmark Poliolag 

Samarbeider med 

Troms lag for Polioskadde 

Se dette 

LFPS Hedmark 

Mona Myrer 

2436 Våler i Solør 

Tlf. 62 42 03 14 

Mob. 45 60 57 90 

mona.myrer@online.no 

Hordaland Poliolag 

Svein J. Johannessen 

Nordåsgrenda 80 

5235 Rådal 

Tlf. 55 13 19 65 

karljoh4@frisurf.no 

LFPS Nordvest 

Geir Strømsholm 

Jørivn. 19 

6520 Frei 

Tlf.71 52 56 90 

Mob. 95 12 71 11 

geir.stromsholm@ 

bluezone.no 

Nordland Lag av LFPS 

Gunnar Olsen 

Vesterveien 1 

8014 Bodø 

Tlf. 75 51 05 34 

Mob. 41 25 03 46 

golopp@online.no 

Oppland Poliolag 

Leif Sviund 

Granittvegen 35 

2818 Gjøvik 

Tlf. 61 17 84 89 

Mob. 90 84 95 96 

lesviund@online.no 

Oslo Poliolag 

Randi Halden Larsen 

Åslandhellinga 333 

1274 Oslo 

Tlf. 23 19 00 72 

Mob. 97 15 92 22 

randi.halden.larsen@start. 

no 

Rogaland Poliolag 

Kjell Inge Bringedal 

Stemmemyr 12 

5542 Karmsund 

Tlf. 52 22 80 86 

Mob. 90 91 75 22 

kbrin@haugnett.no 

LFPS Trøndelag 

Gunnbjørg Lambertsen 

Sunnlandsvegen 52A 

7032 Trondheim 

Tlf. 73 93 54 74 

Mob. 98059169 

ol-mla@online.no 

Telemark Poliolag 

Torstein Simensen 

Åfossmyra 58 

3731 Skien 

Tlf. 35 54 54 25 

Mob. 90 95 07 42 

torstein.simensen 

@ineos.com 

Troms lag for 

Polioskadde 

Leif Erik Storø 

Hågvn. 8 

9475 Borkenes 

Tlf. 77 21 26 72 

Mob. 93 26 25 17 

myleif@bluezone.no 

LFPS Vest-Agder 

Berit Johansen 

Krogstien 5A 

4615 Kristiansand S 

Tlf. 38 02 90 52 

bebba@live.no 

Vestfold Poliolag 

Torunn Jacobsen 

Amundrødv. 9 

3142 Vestskogen 

Tlf. 33 32 20 34 

toru-jac@online.no 

Østfold Poliolag 

Evy Gunn Hultberg 

Brønnhøydv. 15 

1768 Halden 

Tlf. 69 18 82 48 

huldra@halden.net 

May Helen Segelsten, Waldemar Carlsensveg 16, 2214 Kongsvinger 

ble trukket ut som vinner av x-ordet i nr 4. Vinner får tilsendt tre 

Quicklodd. 

Sogn og Fjordane 

slått sammen med 

Møre og Romsdal 

Lokallaget i Sogn og Fjordane 

er nå slått sammen med Møre og 

Romsdal til et lokallag. Navnet på 

det nye lokallaget vil være LFPS 

Nordvest. 

Vi vet at flere lokallag har 

vurdert tilsvarende. Lagene som 

vurderer dette må være klare over 

at en slik sammenslåing krever 

vedtektsendringer i det nye laget. 

 

JA, 

jeg ønsker å bli medlem av Landsforeningen for Polioskadde 

Navn:__________________________________________________________________________________________ 

Adressen:_______________________________________________________________________________________ 

Postnr/poststed:__________________________________________________________________________________ 

Telefon:_______________________ Fødselsår:____________________E-post:_______________________________ 

Dato:_________________________ Underskrift___________________ 

Medlemsopplysninger: 

Poli- oskadd Husstandsmedlem 

Interesse- 

medlem 

Fyll ut skjemaet og send det til NHF medlemregisteret, Postboks 9217, 0134 Oslo 


24 Polio 1•2011 

Returadresse: 

Landsforeningen for polioskadde 

Postboks 9217, Grønland, 0134 Oslo

Polio

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?