Rensefisk

nr. 6a | juni 2011 | årgang 36 

www.kyst.no 

Rensefisk 

Illustrasjon av RT reklamebyrå på oppdrag fra Marine Harvest 

I samarbeid med: 

FANGST, BRUK, OPPDRETT OG FISKEHELSE

Se hva du må se 

- når sekundene teller... 

100% av alle kollisjoner skjer innenfor de siste meterne. 

Det er derfor viktig at oppløsningen er så god at man 

kan stole på radaren. 

Bredbåndsradar - et sikkert valg med overlegen målgjenkjenning 

ogseparasjon, helt uslåelig i forhold til 

digital radar på korte avstander. 

“Vi lanserer NSO offshore - et nytt integrert navigasjonssystem 

for fartøy med større styrekonsoller. NSO leveres 

med stilrene 10”, 15” eller 19”skjermer. Systemet er fleksibelt 

og enkelt å utvide. Med Simrad NSE plattform får man 

tilgang til markedets beste teknologi - 2D/3D kartografi, 

bredbåndsekkolodd, bredbåndsradar, StructureScan 

sonar og SonicHub underholdning”. 

Nyhet! 

www.simrad-yachting.com

A STEINSVIK GROUP COMPANY 

Spesialisten på fôring, 

overvåking og fjernstyring 

• Komplette fôrflåter 

• Sentralforingsløsninger for smolt- og matfiskanlegg 

• Kameraovervåking og fjerndrift av merder og anlegg 

• Komplett løsning - en leverandør - ett ansvar 

• Full kontroll med miljøforhold, fisk og foropptak 

• Sjekk fisken og styr foring fra forflåte, arbeidsbåt 

eller sentralt kontrollrom 

• Se ubudne gjester på anlegget - video lagres på 

harddisk 

• Automatisk logging av miljødata på ulike dyp - alle 

data lagres på disk 

Orbit GMT AS 

Rundhaug 25 

N-5563 Førresfjorden, Norge 

Tlf. 53 75 47 20 

post@orbitgmt.no 

www.orbitgmt.no

MILJØMERKET 

Trykksak 

innhold 

norsk fiskeoppdrett 

www.kyst.no 

BESØKS- OG POSTADRESSE 

Slottsgt. 3 

Postboks 4084 Dreggen 

5835 Bergen 

Telefon 55 54 13 00 

Web 

www.kyst.no 

Telefaks 55 54 13 01 

ADM./RED. 55 54 13 15 

redaksjon@kyst.no 

ABONNEMENT 55 54 13 00 / 05 

ANSVARLIG REDAKTØR Gustav-Erik Blaalid 

gustav@kyst.no 55 54 13 08/91 63 91 42 

REDAKTØR 

Pål Mugaas Jensen 

palmj@kyst.no 55 54 13 09/98 28 33 45 

JOURNALIST 

Elisabeth Nodland 

elisabeth@kyst.no 55 54 13 06/99 15 59 49 

JOURNALIST 

Kari Tveit 

kari@kyst.no 91 62 83 78 

SALGSSJEF 

Laila Indrebø 

laila@kyst.no 55 54 13 05/90 11 15 58 

MARKEDSKONSULENT Heidi Angell Jakobsen 

heidi@kyst.no 55 54 13 11/90 92 35 26 

MARKEDSKONSULENT Inger Jo Tellefsen 

ingerjo@kyst.no 55 54 13 02/45 20 82 34 

MARKEDSKONSULENT Ryan Reed 

UK/Europe/Canada/USA 

ryan@fishfarmingxpert.com 55 54 13 04/47 25 19 42 

DAGLIG LEDER 

Gustav-Erik Blaalid 

gustav@kyst.no 55 54 13 08/91 63 91 42 

ABONNEMENT 55 54 13 00/05 

abonnement@kyst.no 

REGNSKAP 

Økonor 

UTGITT AV 

Norsk Fiskeoppdrett A/S 

GRAFISK PRODUSKJON 

OG TRYKK 

Bodoni 

BANKGIRO 6511.05.23232 

ORG. NR. 979 496 354 

ABONNEMENT 2011 kr. 3100,00 

ISSN 0332-7132 

© Norsk Fiskeoppdrett. Kopiering av artikler og annonser 

er ikke tillatt uten samtykke fra Norsk Fiskeoppdrett. Ved 

oppsigelse av abonnement kun skriftlige henvendelser. 

Norsk Fiskeoppdrett gjør oppmerksom på at innsendt 

stoff også gjøres tilgjengelig elektronisk. Norsk Fiskeoppdrett 

tar ikke ansvar for innsendte bilder uten at det er 

gjort avtale om bruk av disse. 

Norsk Fiskeoppdrett er et fritt og politisk uavhengig 

fagtidsskrift. Vi følger «Vær-varsom-plakaten» og 

«Redaktørplakaten» og er medlem av Mediebedriftenes 

Landsforening. Kontrollert godkjent årlig opplag. 

Temanummer om rensefisk 

En kraftig økning i bruk av rensefisk mot 

lakse lus fra året 2009 kom trolig som følge 

av resistensutvikling mot legemidler. Dermed 

oppstod et behov for å hente frem erfaring og 

kunnskap rundt fangst og bruk av rensefisk. 

Som ett ledd av mange koordinerte aktiviteter 

på rensefisk, har FHF i regi av prosjektet for 

koordinering av lakselusforskningsaktiviteter 

i samarbeid med Norsk Fiskeoppdrett og 

Veterinærinstituttet produsert og utgitt et 

helt nytt temanummeret om rensefisk. I nært 

samarbeid med nærings- og forskningsak - 

tører har en laget et bredt sammensatt temanummer 

som omhandler temaer som: bestander 

av rensefisk, fangst, helse og kvalitetskontroll, 

transport, fiskehelse, bruk av rensefisk, 

skjul, effekt basert på erfaringer og oppdrett 

av rensefisk. 

Innhold 

Leder 

Rensefisk, vår lille men sentrale hjelper i bekjempelse av lus 7 

Generelt om rensefisk 

Bestander og bestandsstruktur 8 

Pågående forskningsprosjekter relatert til rensefisk 11 

Leppefiskhistorie fra 1967 til 2010 – og ti år frem i tid 12 

Omsetning av leppefisk i 2010 14 

Fangst og transport av rensefisk 

Fangst av leppefisk – viktige faktorer for god kvalitet 16 

Helse og kvalitetskontroll av leppefisk 18 

Kort om forebygging av skader på leppefisk 21 

Erfaringer ved transport av leppefisk til Midt-Norge og Nordland 22 

Bruk av rensefisk 

Helsekontroll i anlegg med leppefisk 26 

ABC for leppefiskbruk 30 

Identifikasjon av leppefisk 31 

Noen eksempler fra erfaringer med bruk av leppefisk mot lakselus 32 

Minstestørrelser på leppefisk i forhold til maskevidde i not 36 

Biologisk avlusningsstasjon øker effekten av leppefisk 38 

Skjul er svært viktig 39 

Vellykket forsøk med vinterlagring 41 

Oppdrett av rensefisk 

Oppdrett av berggylte 42 

Fire produsenter av oppdrettet leppefisk 44 

Den første oppdrettede leppefisken er klar for sjøsetting 47 

Rognkjeks – hardfør og effektiv 50 

Rensefisk og fiskehelse 

Bakterie- og virussykdommer hos leppefisk 52 

Infeksjoner med Vibrio-bakterier hos villfanget grønngylte 58 

Parasitter hos berggylte 59 

Kan leppefisk smitte laks? 62 

Forvaltning 

Regulering av leppefisk i 2011 63 

Foto: Per Gunnar Kvenseth. 

4 norsk fiskeoppdrett #6a.2011 

241 

699 

Miljømerket trykksak 241 699

8 

Bestander og 

bestandsstruktur 

For å kunne høste godt av marine ressurser 

over tid er det viktig å ha kunnskap om de bestandene 

en høster fra. Ettersom det har vært 

en veldig økning i bruk av vill leppefisk som 

lusespiser de siste årene, er det helt nødvendig 

å få på plass kunnskap om bestandsstruktur og 

bestandsstørrelser hos de ulike artene. 

16 

Fangst av leppefisk – viktige 

faktorer for god kvalitet 

Fangst av leppefisk krever grundige forberedelser 

og riktig utstyr. Her presenteres noen 

av de rutiner og erfaringer to fiskere og en 

oppdretter har gjort seg når det gjelder å få 

C 

tak i leppefisk av god kvalitet. 

M 

Y 

CM 

MY 

CY 

CMY 

K 

42 

Oppdrett av berggylte 

Allerede i 1994 produserte man de første 

grønngyltene, og grasgyltene, og basert på 

denne kunnskapen klarte man i 1997 å produsere 

de første berggyltene i oppdrett. Men 

arten krevde sine egne tilpasninger, og i årene 

etterpå har man klart å forbedre miljøet og 

rutinene for å få til en vellykket yngelproduksjon 

betydelig. 

52 

Bakterie- og virussykdommer 

hos leppefisk 

I 2010 ble det registrert en kraftig økning av 

innsendt leppefisk-materiale til VI. I denne 

artikkelen ser man nærmere på hvilke sykdommer 

man normalt finner hos leppefiskene. 

norsk fiskeoppdrett #6a.2011 

5

et nutreco-selskap 

Foto: Getty Images 

Forsvar er det beste angrep 

Target – bedre å forebygge enn å reparere. 

Target anbefales i perioder med høy luserisiko. Helsefôret bidrar til å gjøre fisken mer motstandsdyktig 

i kampen mot lusa, og er en naturlig del av en helhetlig bekjempelsesstrategi. www.skretting.no 

Feeding your passion for fish

leder 

Av Randi Nygaard Grøntvedt, 

Veterinærinstituttet 

randi.grontvedt@vetinst.no 

Rensefisk, vår lille men sentrale hjelper 

i bekjempelse av lus 

Høsten 2009 opprettet FHF et eget prosjekt 

for koordinering av lakselusforskningsaktiviteter 

relatert til både utviklingsprosjekter 

og forskningsprosjekter. Veterinærinstituttet 

fikk ansvaret for å lede prosjektet. Fokus for 

prosjektet er kunnskapsformidling, koordinering 

og initiering av nye forskningsprosjekter 

mellom næring og forskning for best og raskest 

utnyttelse av resultater. Bruk av rensefisk 

i bekjempelse av lus kan i aller høyeste grad 

defineres som et utviklingsprosjekt, og det er 

flere pågående forskningsprosjekter relatert 

til oppdrett av rensefisk. Bladet har vi valgt 

å kalle rensefisk, som inkluderer både rognkjeks 

og alle leppefiskartene. Rognkjeks er 

ingen leppefisk. Samtidig bruker vi skrivemåten 

gylte og ikke gylt for både grønngylte, 

gressgylte og berggylte. Dette er korrekt i hht. 

bokmålsordboken. 

En kraftig økning i bruk av rensefisk mot 

lakselus fra året 2009 kom trolig som følge 

av resistensutvikling mot legemidler. I lang 

tid frem til dette har det vært generelt liten 

bruk av rensefisk. Behov for å hente frem 

erfaring og kunnskap rundt fangst og bruk av 

rensefisk er tydelig. Som ett ledd av mange 

koordinerte aktiviteter på rensefisk, har FHF 

i regi av koordinatorprosjektet i samarbeid 

med Norsk Fiskeoppdrett produsert og utgitt 

dette nye temanummeret. I nært samarbeid 

med nærings- og forskningsaktører har en 

laget et bredt sammensatt temanummer som 

omhandler tema som: bestander av rensefisk, 

fangst, helse og kvalitetskontroll, transport, 

fiskehelse, bruk av rensefisk, skjul, effekt 

basert på erfaringer og oppdrett av rensefisk. 

Samtidig med produksjon av bladet er det 

laget en plansje som viser kjennetegn ved 

våre fire mest benyttede rensefiskarter; bergnebb, 

grønngylte, gressgylte og berggylte. På 

baksidene til denne finnes en ABC om rensefiskbruk. 

Denne plansjen har blitt til på bakgrunn 

av sentral innsats fra næringens referansegruppe 

på rensefisk i Midt-Norge. 

Mange av rådene om bruk av rensefisk 

er de samme beskrevet i ekstranummeret 

«Rensefisk» som kom ut i 2003. Men tiden 

var inne til likevel å gjøre en repetisjon og 

oppdatering av råd og kunnskap. Med økende 

fangst av de ulike arter rensefisk langs kysten 

er det klart et behov for mer kunnskap 

om bestander og bestandsstruktur av de 

ulike artene for å sikre fornuftig beskatning. 

Oversikt av fangst 2010 viser innrapporterte 

fangsttall og det er videre et behov for bedre 

registrering per art. Det er et stort fokus på 

god kvalitet av rensefisk. God kvalitet er en 

av forutsetningene for god effekt. Artiklene 

som omhandler kvalitetskontroll og gir råd 

for hvordan skader på fisk kan forhindres, gir 

viktig informasjon. Rensefisk må følges opp 

i merda og artikler som beskriver helsekontroller, 

tilpasset maskestørrelse og bruk av 

skjul er nyttig lesestoff. Dagens kunnskap om 

bakterie- og virussykdommer og parasitter på 

rensefisk er også beskrevet. Beredskap mot 

potensiellt smittsomme agens det være seg 

rask identifise ring via diagnostisering eller 

forebygging ved spesifikke vaksiner, kan bli 

avgjørende. 

Etterspørselen etter rensefisk er stor og 

vi kan også lese om hvilke erfaringer man 

gjorde seg i 2010 på transport av rensefisk fra 

Skagerrak-kysten til Trøndelag. Mange erfarer 

stor hjelp i bekjempelse av lus ved å bruke 

rensefisk. Noen eksempler på erfaringer og 

tilhørende lusetall er trukket frem, og viser 

samtidig behovet for å se bruk av leppefisk i 

sammenheng med strategisk bruk av effektive 

legemiddel. 

Tilgang på rensefisk for hele næringen vil 

være mer forutsigbar ved oppdrett av rensefisk. 

Kommersiell produksjon av berggylte og 

rognkjeks er i oppstartsfasen, og trolig vil en 

på litt lengre sikt basere rensefiskbruk både 

på oppdrettet og villfanget rensefisk. Men det 

vil ta noe tid før volumet av oppdrettet rensefisk 

er slik at det kan erstatte mesteparten av 

villfanget rensefisk. Frem til da må våre ville 

populasjoner beskattes fornuftig, og vår lille 

hjelper må, uavhengig av opprinnelsessted, 

få de beste arbeidsforhold for et langsiktig 

bidrag mot lus! 

VERDENSLEDEREN PÅ PLASTSVEIS 

Utstyr for produksjon og reparasjon av plastkonstruksjoner 

Ekstrudere med kapasitet fra 0,3 til 6 kg/t 

Plastsveiseapparater med varmluft opp til 700 °C 

Vi har også et stort utvalg av tilleggsutstyr til våre maskiner 

For mer informasjon ring oss på 22 50 68 10 

eller besøk oss på www.leister.no 


7


Bestander 

og bestandsstruktur 

For å kunne høste godt av 

marine ressurser over tid 

er det viktig å ha kunnskap 

om de bestandene en høster 

fra. Ettersom det har vært 

en veldig økning i bruk av 

vill leppefisk som lusespiser 

de siste årene, er det 

helt nødvendig å få på plass 

kunnskap om bestandsstruktur 

og bestandsstørrelser 

hos de ulike artene. 

Sigurd Espeland Heiberg, Kim Halvorsen, 

Even Moland og Anne Berit Skiftesvik. 

Alle fra Havforskningsinstituttet. 

sigurd.heiberg.espeland@imr.no 

For å kunne høste godt av marine ressurser 

over tid er det viktig å ha kunnskap om bestanden 

en høster fra. Innen forvaltningen har 

det eksistert ulike definisjoner på bestandsbegrepet 

siden trettenhundretallet. I mange av 

disse definisjonene har bestanden vært knyttet 

til en gruppe individer innen et geografisk 

område. En antagelse om disse individene er 

da at de oppfører seg som en demografisk enhet. 

Dette betyr at hva man gjør med en del av 

bestanden, påvirker hele bestanden, og hvordan 

bestanden utvikler seg over tid vil være en 

konsekvens av hvordan man forvalter den. Det 

betyr også at rekruttering og død er det som 

styrer mengden individer, mens utvandring 

mellom bestander er mindre viktig. 

En ting som særpreger det marine miljø, 

er at det har få naturlige barrierer mellom 

områder. På land vil fjellkjeder, elver, ørkener 

og vann hindre individer i å vandre fra en 

bestand til en annen. I sjøen er det lite som 

hindrer denne blandingen, og man kunne 

tenke seg at dyr i sjøen stort sett består av få 

store bestander for hver art. Til tross for dette 

har forskning de siste årene vist at mange fisk 

har en mye mer kompleks bestandsstruktur 

en tidligere antatt. 

For mange fiskearter er likevel denne 

strukturen og de underliggende årsakene lite 

kjent. Fisk kan ha svært forskjellig livshistorie, 

og det er ofte problematisk å studere 

atferd og bevegelse til fisk på alle nivåer fra 

Undervannsbilde av bergnebb. Foto: Even Moland. 

egg til gyteklar fisk. Denne bevegelsen er 

likevel svært viktig for graden av bestandsstruktur. 

Vandring mellom fiskebestander 

kan enten skje ved at egg og yngel passivt 

blir fraktet med strømmer, eller ved at større 

individer aktivt svømmer mellom bestandene. 

Nyere forskning har også vist at fiskelarver 

kan bli holdt tilbake lokalt ved at de svømmer 

motstrøms eller søker mot foreldrenes 

leveområde ved hjelp av for eksempel lukt. 

Slike mekanismer (lokal retensjon på larvestadiet) 

vil være med å ytterligere forsterke lokal 

bestandsstruktur. 

I løpet av de siste tiårene har det vært en 

revolusjonerende utvikling innen molekylærbiologiske 

metoder. DNA-analyser har blitt 

stadig enklere og billigere å gjennomføre. En 

grunnleggende metode er å sammenligne fisk 

fra ulike områder for å finne ut hvor genetisk 

forskjellige de. Bestandene kan ut fra dette 

sees i et genetisk perspektiv; som grupper av 

individer som formerer seg med hverandre og 

i liten grad utveksler gener mellom gruppene. 

Fisk som vandrer fra en bestand til en annen 

og formerer seg der vil ta med seg sin «genpakke» 

og føre til at bestandene blir mer like 

genetisk sett. Fisk som vandrer og blander seg, 

men ikke formerer seg med hverandre, vil fortsatt 

opptre som forskjellige bestander. Dette 

kan for eksempel være hvis de har atskilte 

gyteområder. Siden de ikke utveksler gener, vil 

ikke den genetiske sammensetningen i noen av 

bestandene endre seg over tid. Siden den genetiske 

sammensetningen i bestandene er med 

på å bestemme gytetidspunkt, mengde avkom, 

overlevelse osv. vil gjerne genetisk forskjellige 

grupper også kunne ha ulik demografi, for 

eksempel størrelse på årsklasser. 

Fokuset på genetikk og gentiske homogene 

grupper peker mot at geografiske områder 

ikke nødvendigvis har noe med bestander 

å gjøre. Et område kan inneholde to bestander 

som overlapper fullstendig geografisk, 

men som ikke utveksler gener. Dette kan 

for eksempel være hvis de har litt forskjellig 

temperaturpreferanse for gyting. Et annet 

tilsvarende område kan inneholde en gruppe 

fisk som har høy utveksling av gener med 

omkringliggende områder. Dette kan for 

eksempel være gjennom passiv drift av yngel i 

de frie vannmassene. 

Siden geografiske områder er lette å forholde 

seg til mens biologi hos fisk kan være 

både ukjent og kompleks, kan det være en 

8 norsk fiskeoppdrett #6a.2011

800 

800 

800 

2301 

2301 

2301 

8502 

600 500 600 500 600 500 600 

350 

8502 

600 500 600 500 600 500 600 

350 

8502 

600 500 600 500 600 500 600 

350 

7000 

7000 

6100 

6100 

4000 

4000 

7000 

6100 

4000 

700 

700 

700 

2010 

2010 

2010 

307 

307 

307 

500 

500 

500 

3050 

3050 

3050 

2350 2350 2350 700 

700 700 

400 

400 

400 

2300 

2300 

2300 

2567 

2567 

2567 

550 

550 

550 

550 

550 

550 

Ø2000 

Ø2000 

5 

5 

5 

Ø2000 

9 

9 

9 

1450 

1357 

1450 

1357 

1450 

1357 

7 

7 

7 

50 

50 

50 

1 

1 

1 

11 

11 

11 

3 

3 

3 

2 

2 

2 

10 

10 

10 

7400 

7400 900 

900 

7400 

900 

50 

50 

50 

6 

6 

6 

4 

4 

4 

150 

150 

150 

Ø1000 

Ø1000 

Ø880 

Ø880 

Ø1000 

Ø880 

REVISION HISTORY 

REV DESCRIPTION DATE APPROVED 

00 Issued for control 24.02.2010 

REVISION HISTORY 

REV DESCRIPTION DATE APPROVED 

00 Issued for control 24.02.2010 

ISO 4017 - M16 61 x 45 

Hexagon 4 

head screws 

Stainless Steel, 

440C 

21 I-1092-120 3 Gasket 

S355J2G3 

21 DN 4 inch flange_welding 2 

Neck Brødene Dalh-DN 4 inch flange_welding Neck Glassfiber 

ISO DIN 4017 580 -- M20 M16 61 x 30 45 

Hexagon Lifting 4 

Eyebolt head screws 

Stainless Steel, Mild Steel, 

24 Deck, 

440C 

21 19 

I-1092-120 I-1092-119 3 Gasket KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr.158348 S355J2G3 

21 28 

DN I-1092-118 4 inch flange_welding 2 

Neck Brødene Flange Dalh-DN 4 inch flange_welding Neck Glassfiber S355J2G3 

17 

DIN KVS 580 Model - M20 42 coupling x 30 

Lifting KVS Model Eyebolt 42 REVISION 

coupling -4 HISTORY 

inch_art.nr.158348 Steel, Default Mild 

24 16 

I-1092-117 Deck, 

Vent Pipe 

Glassfiber 

1 19 

DIN I-1092-119 580 - M30 15 

x 45 

REV Lifting KVS DESCRIPTION Model Eyebolt 42 coupling -4 inch_art.nr.158348 

DATE Steel, Mild 

APPROVED 

84 

28 

ISO I-1092-118 4017 - M12 x 55 

00 Hexagon Flange 

Issued head for screws 

control 24.02.2010 Stainless S355J2G3Steel, 

17 

KVS Model 42 coupling 

KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr.158348 440C Default 

16 

83 

I-1092-117 DIN 315 - M12 

Vent Wing Pipe Nut 

Glassfiber Steel, Mild 

1 I-1092-112 DIN 580 - M30 15 

x 45 

Lid Lifting Eyebolt 

Steel, Glassfiber Mild 

84 

ISO I-1092-100 4017 - M12 x 55 

Hexagon head screws 


REV. ITEM QTY 

PART NUMBER 

DESCRIPTION 

440CMATERIAL 

MASS 

83 

ISO DIN 4017 315 - - M12 

M16 61 x 45 

Hexagon Wing 4 

Nut 

head screws 

Stainless Steel, Mild 

Steel, 

I-1092-112 

Lid 

440C Glassfiber 

This 21 drawing I-1092-120 I-1092-100 is our property. 

3 

Gasket 

S355J2G3 

REV. ITEM QTY 

21 DN 4 inch flange_welding 2 

Neck 

Brødene Dalh-DN 4 inch flange_welding Neck 

Glassfiber 

It can't DIN 580 be - reproduced 

PART NUMBER 

DESCRIPTION 

N-5561 MATERIAL 

Bokn 

MASS 

M20 x 30 

Lifting Eyebolt 

Telephone Steel, Mild : +47 52752222 

or 24 communicated Deck, without 

Telefax : +47 52752220 

This 19 

I-1092-119 

KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr.158348 

28 

our drawing I-1092-118 

written is agreement. our property. 

Flange 

S355J2G3 

17 

It can't KVS Model be reproduced 

N-5561 Bokn 

42 coupling 

KVS Model 42 coupling -4 inch_art.nr.158348 

Default 

WEIGHT : 

16 

I-1092-117 

MATERIAL : 

Telephone : +47 52752222 

or communicated without 

Vent DRAWING Pipe TITLE : 

Telefax Glassfiber : +47 52752220 

N/A 

1 our DIN written 580 - agreement. 

M30 15 

x 45 

Lifting Eyebolt 

Steel, Mild 

84 

ISO 4017 - M12 x 55 

Hexagon head screws 

General Assembly 


DRAWN BY : DATE : 

WEIGHT 440C 

SORIN : V. 83 

BODAN DIN 315 - M12 

MATERIAL 24.02.2010 : 

Wing DRAWING Nut TITLE : 10007 Bokn Plast Steel, Ensilasje Mild Tank 

N/A 

I-1092-112 

CHECKED BY : Lid 

Glassfiber 

I-1092-100 

DATE : 



DRAWING NUMBER : 

I-1092-300 

REV. 

ITEM 

QTY 

PART NUMBER 

DESCRIPTION 

MATERIAL 

MASS 

SORIN V. BODAN 24.02.2010 

10007 Bokn Plast Ensilasje Tank 

APPROVED BY : 

DATE : 

CHECKED BY : DATE : 

FILE NAME : 

This drawing is our property. 

I-1092-300 


I-1092-300 

CUSTOMER : 

It can't be reproduced 

SCALE : SHEET SIZE : 

N-5561 SHEET Bokn NO. : 

APPROVED BY Telephone : +47 52752222 

or : 

communicated DATE without : 

FILE NAME 1:20 : 

A1 

I-1092-300 

Telefax : +47 52752220 1 

our written agreement. 

CUSTOMER : 

SCALE : SHEET SIZE : SHEET NO. : 

WEIGHT : 

MATERIAL : 

DRAWING 1:20 

TITLE : A1 

1 

N/A 



SORIN V. BODAN 24.02.2010 

10007 Bokn Plast Ensilasje Tank 

CHECKED BY : DATE : 


I-1092-300 

APPROVED BY : 

DATE : 

FILE NAME : 

I-1092-300 

CUSTOMER : 

SCALE : 

SHEET SIZE : 

SHEET NO. : 

1:20 

A1 

1 

550 

550 

550 

SheetNo 

SheetNo 

REV. : 

SheetNo 

00 

REV. : 

00 

REV. : 

00 


praktisk tilnærming å fortsette å forholde 

seg til geografiske områder. Hvis man da 

også har god oversikt over mengden fisk, kan 

man likevel forvalte fisken uten å ta hensyn 

til genetiske bestander. Det er likevel andre 

ting ved bestandsstruktur som kan være viktig 

å ta hensyn til. Dersom en gruppe fisk har 

levd som en liten bestand over lang tid i et 

lite geografisk område, er det godt mulig å 

tenke seg at disse har utviklet tilpasninger 

til sitt miljø gjennom evolusjon. Det kan 

for eksempel være å kunne gyte ved en svakt 

høyere temperatur enn nabobestanden. Andre 

trekk hvor man finner lokale tilpasninger er 

kjønnsmodning, vekst, toleranse for salinitet, 

pigmentering (i forhold til ulike habitater) og 

vandringsmønster. Mange av disse egenskapene 

er da også styrt av mange gener og er mer 

flytende i uttrykk enn det man ofte tenker på 

som gode eller dårlige egenskaper. Resultatet 

av dette er at når man har en stort spekter av 

bestander med litt forskjellige tilpasninger, 

vil gruppen av bestander være bedre rustet til 

å møte endringer i miljøet. 

Det er vist studier på laks hvor et bredt 

spekter av vekstrate og livshistorie økte produksjonen 

over tid og fungerte som en buffer 

mot svingninger i rekruttering. På denne 

måten var det store fordeler ved å ta hensyn til 

lokale bestander med tanke på en høy stabil 

rekruttering i gruppen av bestander. 

Hva vet vi om 

bestandsstruktur hos leppefisk? 

Det er viktig å merke seg at leppefisk ikke 

er en ensartet gruppe fisk med bare én livshistoriestrategi. 

I Norge opptrer seks forskjellige 

arter leppefisk med ulik biologi. Noe av 

denne biologien er svært sentral i forhold til 

mekanismer som kan skape genetiske atskilte 

bestander. 

De fleste av de norske artene, med unntak 

av bergnebb, legger egg i redelignende strukturer 

på bunnen. Egg som legges på denne 

måten vil være veldig skjermet mot strømmer 

i vannet og vil ha mindre sjanse for å bli vasket 

bort enn egg som slippes fritt i vannmassene. 

Dette er samme strategi som mange fisk 

tilknyttet tropiske korallrev har, arter som i 

de siste årene er påvist å ha en svært høy grad 

av selvrekruttering. Likevel er fastsittende 

egg ingen garanti for selvrekruttering. 

Bergnebb på sin side kan være en art med 

større geografiske bestander siden eggene flyter 

fritt i vannmassene og dermed har et større 

potensial for spredning. Likevel trenger ikke 

dette å være tilfelle. Forskning på andre arter 

har vist at pelagiske egg ikke nødvendigvis 

fører til en tilfeldig spredning over store 

bestander. Eggenes oppdrift kan være tilpasset 

strømforhold og bunntopografi på de spesifikke 

gyteplassene. På denne måten kan egg 

fra ulike bestander ikke spres så mye som den 

pelagiske perioden skulle tilsi. Torsk er en 

art som har alle forutsetningene for å ha en 

storskala bestandsstruktur; stort potensial for 

spredning av egg og stort potensial for vandring. 

Likevel ser man mange steder at torsk 

har en bestandsstruktur bestående av små 

lokale bestander. Dette skyldes blant annet at 

gytestedene er valgt slik at egg og larver holdes 

i samme fjord istedenfor å drive vekk og 

blandes med andre bestander. 

Så hva med bevegelse hos voksne individer? 

Kan det være at voksne leppefisk beveger 

seg fritt opp og ned langs kysten vår? Vi har 

ikke mange studier av bevegelse hos leppefisk 

i Norge å støtte oss til, men noen. I 1997 

ble det merket flere forskjellige arter av leppefisk 

på et isolert skjær utenfor Arendal på 

Sørlandet. Fisken ble fanget i ruser, merket 

med et plastmerke i ryggen og sluppet tilbake 

på samme sted. Dette forsøket pågikk over en 

Kundene våre sier: 

12 

11 

10 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

12 

11 

10 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

H 

H 

H 

H 

12 

11 

10 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

C 

H 

C 

H 

Godt fornøyd 

Rask og effektiv 

Høy finish 

Stabil og praktisk 

G 

G 

Fjon bruk er svært godt fornøyd “Rask og effektiv montasje og 

“Finish på oppdrettskarene er viktig “Ensilasje løsningene som vi har tatt bruk 

C 

G 

G 

med Godt 

“ Fjon bruk er svært godt fornøyd 

leveransen fornøyd 

“Rask og effektiv montasje og 

“Finish på oppdrettskarene er viktig “Ensilasje løsningene som vi har tatt i bruk 

av oppdrettskar og dokumentert og styrke effektiv 

på oppdrettskar med Høy tanke finish på fremtidig vedlikehold. i Stabil Rogaland, er og svært stabile, praktiske og 

med leveransen av oppdrettskar og 

G 

vacuumluftere “ Fjon bruk er fra svært Bokn Plast godt AS. fornøyd Spesielt 

vacuumluftere fra Bokn Plast AS. Spesielt 

med legger leveransen vi vekt på dokumentasjonen av oppdrettskar Fsom 

og 

legger vi vekt på dokumentasjonen 

Fsom 

vacuumluftere trygger leveransen, fra Bokn samt Plast den AS. Spesielt hurtige 

trygger leveransen, samt den hurtige 

legger monteringstiden vi vekt på dokumentasjonen og samarbeidsviljen 

F 

som 

monteringstiden og samarbeidsviljen 

trygger som vist leveransen, gjennom prosjekttiden. samt hurtige 

som vist gjennom prosjekttiden. “ E 

monteringstiden og samarbeidsviljen 

Gerhard Alsaker 

E 


som vist gjennom Alsaker prosjekttiden. Fjordbruk 

“ 

Alsaker Fjordbruk 

E 


D 

Alsaker Fjordbruk 

D 

dokumentert styrke på oppdrettskar 

er “Rask viktig og effektiv for oss montasje Sævareid. og Bokn 

er viktig for oss i Sævareid. Bokn 

dokumentert Plast gjennomførte styrke prosjektet på oppdrettskar på en 

Plast gjennomførte A prosjektet på en 

er betryggende viktig for 

Aog oss god i Sævareid. måte. Bokn 

betryggende god måte. “ 

Plast gjennomførte Jan prosjektet Magnus Markhus 

på en 

Jan Magnus Markhus 

A 

betryggende Sævareid og god måte. Fiskeanlegg 

“ 

Sævareid Fiskeanlegg 

Jan Magnus Markhus 

Sævareid Fiskeanlegg 

A 

B 

A 

med tanke på fremtidig vedlikehold. 

Dette “Finish er på en oppdrettskarene av grunnene til at er vi viktig valgte 

Dette er en av grunnene til at vi valgte 

B-B ( 1 : 30 ) 

med Bokn tanke Plast som på fremtidig leverandør vedlikehold. 

av kar til 

B-B ( 1 : 30 ) 

Bokn Plast som B leverandør av kar til 

Dette Grieg Seafood er en av B Trosnavåg.“ 

grunnene til at vi valgte 

Grieg Seafood Trosnavåg.“ 

B-B ( 1 : 30 ) 

Bokn Plast som leverandør av Atle kar Jøssang 

til 

Atle Jøssang 

B 

Grieg Seafood Trosnavåg.“ Grieg Seafood 

Grieg Seafood 

Atle Jøssang 

Grieg Seafood 

B 

i Rogaland, er svært stabile, praktiske og 

komplette. “Ensilasje løsningene Vi anbefaler som gjerne 

G 

vi har Bokn tatt i Plast 

bruk 

komplette. Vi anbefaler gjerne Bokn Plast 

i som Rogaland, produsent er svært og leverandør. stabile, praktiske F 

og 

som produsent og leverandør. “ 

F 

komplette. Vi anbefaler gjerne Truls Bokn Opsøen 

Plast 

Truls Opsøen 

som produsent og leverandør. Marine “ 

F Harvest 

Marine Harvest 

Truls Opsøen 

E 

E 

Marine Harvest 

E 

A-A ( 1 : 30 ) 

A-A ( 1 : 30 ) 

D 

D 

reklamebyrå 

reklamebyrå 

Oppdrettskar 

Oppdrettskar 

Oppdrettskar 

Høy finish, dokumentert styrke, 


miljøvennlig, kort montering. 




D 

C 

C 

C 

B 

B 

B 

A 

Area to be covered with 

Area 

anti 

to be 

slip 

covered 

material. 

with 

anti slip material. 

Area to be covered with 

anti slip material. 

A 

12 

11 

10 

9 

8 

12 

11 

10 

9 

8 

A 

12 

11 

10 

9 

8 

A 

www.boknplast.no js@bokn-plast.no 

www.boknplast.no - js@bokn-plast.no 

www.boknplast.no - js@bokn-plast.no 

C ( 1 : 10 ) 

C ( 1 : 10 ) 

C ( 1 : 10 ) 

7 

Ø114,3 

Ø114,3 Ø114,3 

6 

B 

5 

4 

D 

Ensilasje 

Ensilasje løsninger 

C- løsninger 

Alle størrelser, Ckundetilpasset. 

Alle størrelser, Ensilasje - løsninger 

C 

Alle størrelser, kundetilpasset. 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

Produsent/leverandør av: 

A 

Produsent/leverandør av: 

Vaccumluftere 7 

6 

Slambehandlingsanlegg 5 

4 

3 

Pumpekummer 2 

1 

Ståltanker 

Produsent/leverandør - Vaccumluftere - Slambehandlingsanlegg av: 

- Pumpekummer - Ståltanker 

Spesial tilpassende tanker Tanker for alle type væske- PE- tanker 

- Vaccumluftere Spesial tilpassende - Slambehandlingsanlegg tanker - Tanker for alle - type Pumpekummer væske- PE- tanker 

- Ståltanker 

- Spesial tilpassende tanker - Tanker for alle type væske- PE- tanker 

A-A ( 1 : 30 ) 

4 81 1 

10 Rubber 

Default 

4 81 1 

10 Rubber 

Default 

12 

11 Ensilasje Tank Composite Structure 

Parts List 

12 

11 Ensilasje Tank Composite Structure 

4 81 1 Parts List 

10 Rubber 

Default 

12 11 Ensilasje Tank Composite Structure 

Parts List 

3 

2 

1 

B 

B 

B 

A 

A 


9


periode på tre måneder og i løpet av denne 

perioden hadde rusene tilnærmet fast plassering. 

Resultatet fra dette forsøket var at merket 

fisk i all hovedsak ble gjenfanget i samme 

ruse som der de var merket. Dette til tross 

for at avstanden mellom rusene i gjennomsnitt 

ikke var mer enn 35 meter. De øvrige 

ble nesten utelukkende fanget i naborusene. 

Man kunne tenkte seg at fisken på et slikt isolert 

skjær ville være mer stasjonær enn fisk i 

et litt mer åpent habitat. Likevel svømte de 

merkede fiskene ikke engang rundt til den 

andre siden av skjæret. I en annen studie i 

2010 ble fisk merket med et silikonfargestoff 

i buken. Fiskene ble merket både ved et skjær 

utenfor Langesund i Telemark og i et område 

ved fastlandet like innenfor. I denne studien 

var det ingen merkede fisk som krysset den 

450 meter lange avstanden mellom disse to 

områdene. I en annen studie på Vestlandet ble 

merkede leppefisk fanget i de samme rusene 

flere år på rad. Disse studiene gir sterke indikasjoner 

på at de ulike leppefiskartene er svært 

stedbundne som voksne. Dette er også støttet 

av tidligere studier hvor det er funnet at leppefisk 

ofte hevder revir og har en svært territoriell 

atferd. 

Selv om vi har få studier som undersøker 

bestandsstruktur hos leppefisk i detalj 

tyder bevegelse, både på tidlige livsstadier 

og hos voksne, på at leppefisk har en finskala 

bestandsstruktur. 

Nylig har også det genetiske mønsteret 

hos bergnebb og grønngylte blitt studert på 

en litt større skala. Disse viste tydelige genetiske 

forskjeller mellom gruppene av fisk som 

var samlet inn. Dette gjaldt da for bergnebb 

fra Sørlandet og Vestlandet og for grønngylte 

fra Egersund, Kristiansand, Oslo og 

Gullmarsfjorden i Sverige. 

Grønngylte-studiet peker også mot at 

grønngylte fra Norskekysten er så genetisk 

ulik grønngylte fra resten av Europa, at den 

muligens må defineres som en egen underart. 

I så måte viser det at grønngylte tilpasser 

seg nye leveområder relativt hurtig, og at det 

kan være særskilt viktig å bevare den norske 

grønngylten slik den er nå. Framtidige genetiske 

studier vil kunne si noe mer om dette 

gjelder de andre leppefiskartene også. 

Hva vil skje med 

leppefiskbestandene? 

Uttaket av leppefisk har økt dramatisk de siste 

årene. Om dette er dramatisk for leppefiskbestandene 

vil være avhengig av mange aspekter. 

Det mest åpenbare er hvor mye leppefisk 

som tas ut i forhold til hvor mye som finnes i 

de lokale bestandene. Likevel er også forholdet 

mellom bestandsstruktur og den geografiske 

fordelingen av fiske svært viktig. Dersom leppefisk 

opptrer i mange små bestander kan det 

være fare for at noen av disse lokale bestandene 

blir utryddet dersom ikke fiskeriet tar 

hensyn til dette. Disse lokale bestandene kan 

ha lokale tilpasninger til sitt miljø og ha varierende 

utgangspunkt for eksempel for å møte 

utfordringer som klimaendringer. 

En annen utfordring er unaturlig migrasjon 

av individer som en følge av flytting av 

leppefisk. 

Dersom en leppefisk rømmer fra et anlegg, 

vil den komme ut i en bestand som den 

mest sannsynlig ikke stammer fra. De lokale 

bestandene av leppefisk vil derfor få innblandet 

leppefisk fra en helt annen bestand, og 

som derfor er genetisk forskjellig. Hvis et 

stort nok antall av rømt fisk gyter med lokalbestanden, 

vil eventuelle lokale tilpasninger 

hos denne bestanden kunne bli utvasket. Det 

kan være uavhengig av om den er transportert 

langt eller kort, siden forskjellige bestander 

kan være atskilt av korte geografiske avstander. 

Dette kan også være uavhengig av om 

den er fisket på stedet og avlet gjennom oppdrett. 

Uansett vil rømming av fisk føre til at 

de naturlige bestandene rundt et anlegg mottar 

individer og at den genetiske variasjonen 

endres. 

Med tanke på økningen i bruk av vill leppefisk 

som lusespiser, så er det helt nødvendig 

å få på plass kunnskap om bestandsstruktur 

hos de ulike artene, samt å få gode estimater 

på bestandsstørrelser. Ved en kombinasjon 

av genetiske studier og omfattende merking– 

gjenfangst-studier av leppefisk i de områdene 

hvor fiskeriet er stort, kombinert med genetiske 

studier vil vi få kunnskap som kan brukes 

til å opprettholde et bærekraftig og langsiktig 

leppefisk-fiskeri som også tar hensyn til 

bestandsstruktur. Lokale tilpasninger vil også 

kunne studeres ved genetiske verktøy, slik at 

vi kan anslå effekten av flytting av fisk og om 

nedfisking av enkelte bestander vil føre til tap 

av viktige genetiske tilpasninger. Når dette 

er kartlagt ligger forholdene til rette for å 

avgjøre om leppefisk kan være en bærekraftig 

og langsiktig løsning på luseproblematikken. 

Referanser: 

Conover, D. O., Clarke, L. M., Munch, S. B. 

og Wagner, G. N. 2006. Spatial and temporal 

scales of adaptive divergence in marine 

fishes and the implications for conservation. 

Journal of fish biology 69: 21-47. 

Greene, C M., Hall, J. E., Guilbault, K. R. 

og Quinn, T. P. (2010) Improved viability of 

populations with diverse life-history portfolios. 

Biology letters 6 (3): 382-386. 

Uglem, I, Galloway, T. F, Rosenqvist, G. og 

Folstad, I. (2001): Male dimorphism, sperm 

traits and immunology in the corkwing wrasse 

(Symphodus melops L.). Behavioral ecology 

and sociobiology 50(6): 511-518. 

Uglem, I og Rosenqvist (2002): Nest 

building and mating in relation to male 

size in corkwing wrasse, Symphodus melops. 

Environmental biology of fishes 63(1): 

17-25. 

Sayer, M. D. J. (1999) Duration of refuge 

residence by goldsinny, Ctenolabrus rupestris. 

Journal of the marine biological association 

of the United Kingdom 79(3): 

571-572. 

B E R N O U L L I 

A Z U D 

A u t o m a t i s k F i l t e r 

5 - 2 0 0 0 M i c r o n 

w w w . t e k n o r. n o - n o r w a y @ t e k n o r. n o - T l f 7 4 1 6 7 3 9 0 



Pågående forskningsprosjekter relatert til rensefisk 

Optimalisert produksjon, ernæring 

og bruk av berggylte (2010–2012) 

Prosjektet er et brukerstyrt NFR/FHF samarbeidsprosjekt 

mellom Marine Harvest Labrus, 

Hav forskningsinstituttet, Villa Organic, 

NOFIMA Ingredients og NIFES. Marine Harvest 

Labrus ved Olav Breck er prosjekt leder. 

Prosjektet har flere fokus, deriblant optimalisering 

av nåværende produksjonsprotokoll 

med fokus på fôrkvalitet og innhold, 

og fôringsregimer og optimalisering av bruk 

av leppefisk i kommersiell lakseproduksjon. 

Prosjektets styringsgruppe ledes av Harald 

Sveier, Lerøy Seafood Group ASA. 

I prosjektet ønsker man bl.a. å: 

• Utvikle en stamfiskdiett som sikrer god 

eggkvalitet og god stamfisk 

• Optimalisere teknisk og ernæringsmessig 

kvalitet av dietter som sikrer god overlevelse, 

vekst og kvalitet på både larveog 

yngelstadiet. 

• Optimalisere bruken av leppefisk til 

produksjon av laks fra utsett til slakt 

Kontaktperson: Olav Breck, Marine Harvest: 

olav.breck@marineharvest.com 

Oppdrett av leppefisk (2010–2013) 

Prosjektet er en storsatsning fra FHF for å utvikle 

kunnskap som bidrar til at den kommersielle 

produksjonen av berggylte blir stabil og 

forutsigbar. Prosjektet dekker sentrale flaskehalser 

gjennom hele livssyklusen, bl.a.: 

• klarlegge stamfiskernæringens betydning 

for rognproduksjon og rognkvalitet 

• utvikle teknologi for stryking, desinfisering 

og inkubering av rogn 

• klarlegge om oppdrettet berggylte beiter 

lakselus like effektivt som villfanget fisk 

i merd 

• utvikle protokoll for intensiv produksjon 

av berggylte 

Forskningsinstitusjoner involvert i prosjektet 

er: Nofima, Sintef Fiskeri og havbruk, 

NTNU, Havforskningsinstituttet og 

NIFES. Prosjektets styringsgruppe ledes av 

Harald Sveier, Lerøy Seafood Group ASA. 

Næringspartnere er: Marine Harvest Labrus, 

Profunda, Nordland Leppefisk og Cleanfish AS. 

Prosjektleder og kontaktperson er Jørgen 

Borthen, Norsk Sjømatsenter: 

borthen@sjomat.no 

Nordlus (2011–2014) 

Prosjektet er et treårig, brukerstyrt NFR 

prosjekt med hovedmål å utvikle en fullskala 

protokoll for bruk av rognkjeks som 

biologisk avlusningsmetode både på laks 

og torsk. Utarbeidete driftsprotokoller skal 

avslutningsvis testes ut i kommersiell skala 

gjennom en stor del av produksjonssyklusen. 

Samarbeidspartnere i prosjektet er 

Akvaplan-niva, GIFAS, Nordlaks Oppdrett 

og Codfarmers. 

Kontaktperson: Albert K. Imsland, Akvaplanniva: 

albert.imsland@akvaplan.niva.no 

I tillegg foregår det prosjekter relatert 

til fiskehelse og bestander av leppefisk. 

Pågående fiskehelseprosjekter er relatert til 

oppdrett av berggylte, og involverte forskningsmiljøre 

er Havforskningsinstituttet og 

Veterinærinstituttet. Kartlegging av leppefiskbestander 

pågår i noen områder i Norge i 

regi av Havforskningsinstituttet. 

KUBE® - kompakt og modulært RAS-anlegg 

basert på veldokumentert teknologi 

Stabilt, driftssikkert 

og energieffektivt: 

• «Plug and play» - Rask etablering 

• Ulike driftskapasiteter - fleksibelt 

• Integrert varmepumpe - lavt energiforbruk 

• MBBR - selvrensende og sikrer god vannkvalitet 

• Bruk av kjente leverandører - høy kvalitet på maskindeler 

• Riktig materialvalg og design - hygienisk drift og enkelt renhold 

• Delt avløp og partikkelfelle - effektive rensemetoder tidlig i systemet 

Kontakt oss 

for mer informasjon eller tilbud www.alvestad.com 


11


Leppefiskhistorie fra 

1967 til 2010 – og ti år frem i tid! 

For en som har jobbet med leppefisk så lenge han kan huske, delvis på grunn av lang fartstid og 

kanskje på grunn av dårlig hukommelse, er det en drømmeutfordring å få lov til å skrive litt om 

utviklingen og historien – samtidig som en blir bedt om å spå litt om utviklingen de neste ti 

årene. 

Gunnar Kvenseth – Villa Organic 

Oppstarten 

For å finne starten på bruken av leppefisk til 

å beite lakselus i norsk oppdrettsnæring – i 

hvert fall det første som vi har funnet dokumentert 

– så må vil tilbake til Batalden i Sogn 

på midten av 1970-tallet. Sitat fra avisen 

Fiskaren 27.09.1976, overskriften er «Lakseopp 

drettar i Batalden brukar små-berggylte 

for å plukke fisken rein for lus». Artikkelen 

forteller at oppdretter Karstensen i Batalden 

har funnet frem til et par «triks» for å holde 

lakselus under kontroll. Dette trikset var bruk 

av små-berggylte! Det er verdt å merke seg at 

totalproduksjonen i Norge i 1976 var 1500 

tonn laks og 2000 tonn ørret. 

Mot slutten av 1980-tallet kom det flere 

publikasjoner fra Havforskningsinstituttet 

ved Åsmund Bjordal, som beskriver vellykkede 

forsøk med bruk av flere arter leppefisk 

til å holde lakselus under kontroll. Det utvikles 

også bedre redskap til å fange leppefisk og 

gis anbefalinger angående riktig maskevidde i 

nøter ved bruk av de forskjellige artene. 

For å prøve å forstå utviklingen og interessen 

for leppefisk er det nødvendig å se på bruk 

av legemiddel og når de ulike legemidlene 

mot lakselus ble tilgjengelig (se fig. 1). 

De første opplysningene vi har om omfanget 

av bruken av leppefisk i norsk oppdrett 

er fra 1987–1988, da det ble startet forsøk 

og bruken var ca. 1000 fisk. Legemiddel tilgjengelig 

var Nuvan (diklorvos) og forbruket 

lå jevnt på rundt 3–4000 kg regnet som 

renstoff for årene 1990–1992 (ref. Norsk 

Medisinaldepot). På begynnelsen av 1990-tallet 

erfarte oppdretterne at det organofosfatbaserte 

avlusingsmiddelet ga sviktende resultater. 

Oppdretterne i Flatanger avluste utsatt 

smolt med Nuvan i bad flere ganger med dårlig 

resultat. Til slutt hadde lusa fått overtaket 

på smolten. Noen oppdrettere måtte rett og 

slett avlive smolt på grunn av luseskadene. I 

disse tidene kom hydrogenperoksid (H 2 

O 2 

) 

på banen som et alternativ, og bruk av leppefisk 

økte jevnt frem til ca. 1 mill. leppefisk i 

1993 og 2–3 mill. i 1996. I 1996 kom to nye 

midler mot lakselus; Ektobann og Lepsidon. 

Bruk av leppefisk og introduksjon av ulike legemidler mot lus. Datakilde: Per Gunnar Kvenseth og 

Folkehelseinstituttet. 

Det nye med disse var at de skulle gis gjennom 

fôret. En del miljøvernorganisasjoner var 

meget kritiske til disse midlene og de fikk 

mye negativ publisitet. Det er interessant å 

se at disse midlene igjen er i negativt fokus 

i 2011. Disse midlene ble heller ikke noen 

suksess omsetningsmessig. Og interessen for 

bruken av leppefisk økte!! 

Den første gullalder 1994–1997 

I denne perioden økte bruken til ca. tre mill. 

leppefisk i enkelte år. I 1996 benyttet i alt 

400 oppdrettsanlegg i Norge tre mill. leppefisk. 

Flere selskap spesialiserte seg på fangst 

og omsetning. Selskap som Villa Leppefisk 

og Aqua Biologi på Møre var aktive både 

angående fangst, omsetning og utvikling. 

bergens miljøet med Mowi, Universitetet 

i Bergen og Havforskningsinstituttet var 

drivere i utviklingen. Både i 1996 og 1997 

ble det arrangert «Leppefiskarbeidsmøter» i 

bergensområdet for å samle kunnskap, utveksle 

erfaringer og videreformidle informasjon. 

Temaene da er like aktuelle i dag; naturlige 

bestander, helse hos leppefisk, fangst og 

håndtering, erfaring med bruk, vinterlagring, 

yngelproduksjon samt økonomi ved bruk av 

leppefisk. Hvert av møtene samlet ca. 30 deltakere. 

Oppsummering fra møtene ble publisert 

i Norsk Fiskeoppdrett. Fôrfirmaene, samt 

NFR og SFT støttet møtene økonomisk. 

Nedgang i leppefiskbruk og inntog 

av effektive legemidler mot lus 

På slutten av 90-tallet (1998 og 1999) kom de 

kunstige pyretroidene deltametrin (Alpha Max) 



Bergnebb spiser lus av en Mowi-laks på tidlig 90-tall. Foto: Per Gunnar Kvenseth. 

og cypermetrin (Beta Max) på markedet. Disse 

er bademidler mot lakselus og overtok markedet 

for Excis et cypermetrin som hadde vært på markedet 

siden 1995. Avlusing gjennom bad både 

var og er utfordrende og tildels et vanskelig, risikofylt 

og tungt arbeid. Men med pyrethroidene 

fikk oppdretterne et effektivt og meget potent 

verktøy mot lus som hadde effekt mot både fastsittende 

og bevegelige stadier av lus. 

Samtidig som pyretroidene kom på markedet 

ble et nytt fôrbasert legemiddel lansert; 

Emamektin Benzoat (Slice) som også var 

effektivt mot både fastsittende og bevegelige 

stadier. Den store ulempen med stoffet var at 

det var så uendelig lang tilbakeholdelsestid fra 

behandling og frem til en kunne slakte laksen 

(120 dager). I praksis kunne derfor dette kun 

benyttes til små laks – vanligvis mindre enn 

0,5 kg. Etter press innførte Norge også EUs 

direktiv angående MRL (Maximum Residue 

Level), fra 01.10.2002. Tilbakeholdelsestiden 

for Emamektin Benzoat ble satt ned til 175 

døgngrader, og forbruket økte raskt, fra tolv 

kg i 2001 til 81 kg aktivt stoff i 2008. Dette 

utgjør en økning på 575 prosent, mens produksjonen 

av fisk kun økte med 62 prosent. 

Innføringen av MRL førte til det første 

«dødsstøtet» for bruken av leppefisk til 

å bekjempe lakselus. Fra 2,3 mill. leppefisk 

brukt i 2001 faller forbruket til ca. en mill. i 

2005 og kun 700 000 i 2006. 

I 2002 tok undertegnede initiativ til å 

summere opp kunnskapsstatus angående bruken 

og utfordringene angående leppefisk til 

lusebeiting. Innovasjon Norge stilte opp med 

økonomiske midler og det ble inngått et samarbeide 

mellom Norsk Sjømatsenter, som var 

mitt arbeidssted, og Norsk Fiskeoppdrett (NF). 

Gjennom en artikkelserie i NF i 2002 og 2003, 

ble de fleste sidene ved leppefisk og leppefiskbruk 

belyst i et 55-siders magasin – NF 2003 – 

12A. Bladet ble trykket i 10 000 eksemplar på 

norsk og 2000 eksemplar på engelsk og kom ut 

til alle abonnentene sommeren 2003. Det ble 

arrangert eget seminar i Trondheim kino under 

AkvaNor i 2003 med ca. 100 deltakere. Det 

ble også fulgt opp med en egen spørrespalte 

om leppefisk og leppefiskbruk i NF i 2003 og 

2004; «På alles lepper». I 2011 er det kun noen 

få eksemplar igjen på norsk, den engelske utgaven 

er for lengst distribuert. 

Den andre gullalder 2009 -> ? 

I 2006 og videre ser vi økende problemer med 

lakselus som er resistens eller har nedsatt følsomhet 

overfor de vanlige lakselusmidlene. 

Bruken av leppefisk får raskt sin renessanse, 

og øker raskt til 1,5 mill. per år i 2007 og 

2008. Nå øker resistensproblemene raskt – 

det samme gjør interessen og bruken av leppefisk 

til 4,4 mill. i 2009 og 18–20 mill. i 2010. 

Berggylte som rensefisk 

og oppdrett av leppefisk 

Det er interessant å ta et lite dypdykk når det 

gjelder berggylte som rensefisk. Da jeg startet 

å interessere meg for rensefisk 1998–1990, var 

det «allment» kjent at berggylte ikke var egnet 

som rensefisk. Berggylten spiste lite lus, 

ble det hevdet, og den var mistenkt for ofte å 

gi øyeskader på laksen. I 1998 hadde jeg studenter 

i Mowi som viste at berggylten faktisk 

kunne gjøre et godt beitearbeide på lakselusa. 

I 2002 viste forsøk i FoU-konsesjonen til Villa 

Miljølaks at berggylte på det beste kunne ha et 

gjennomsnitt på 70 lus i magen, og maksimalt 

300 lus, og var effektiv i lusekontroll hos stor 

laks. Effekten ved å benytte berggylte var bedre 

enn gjentatte avlusninger på tradisjonell måte. 

Selv startet jeg å jobbe med leppefisk i 

Mowi AS, det ledende norske oppdrettsselskapet 

innen laks på slutten av 1980-tallet. Mowi 


13


var en del av Hydro Seafood-systemet, med blant annet aktiviteter i 

Skottland gjennom Gold Sea Produce (GSP). GSP hadde også oppdrett 

av piggvar, der de utnyttet oppvarmet spillvann fra atomkraftverket i 

Hunterstone utenfor Glasgow. Her var et av de fremste miljøene angående 

startfôring av marin fisk, som piggvar. Og her var det muligheter å 

gjøre forsøk med startfôring og oppdrett av leppefisk. I 1993 ble det produsert 

2000 bergnebb og 500 grønngylte. Bergnebben voks til åtte cm 

i løpet av to år, mens grønngylten nådde tolv cm i løpet av den samme 

tiden. Egenprodusert leppefisk ble med hell prøvd ut som lusespisere på 

postsmolt i forsøk i kar. Allerede i 2006 produserte HI Austevoll noen 

tusen berggylte yngel. I 2011 er det etablert fire kommersielle oppdrettsanlegg 

for berggylte. 

Ti år frem i tid 

Det er vanskelig å spå, heter det – spesielt om fremtiden. Både ja og 

tja ! Når det gjelder utviklingen i bruk eller misbruk av lakselusmiddel 

i Norge, så var det ikke så vanskelig å spå konsekvensene av den 

ensidige bruken av Ememektin Benzoat. Det ble også ropt mangt et 

varsko uten at dette slo an. Selv da bruken økte med 20–50 prosent år 

etter år. Det var åpenbart at dette ville føre til problemer ! 

Når det gjelder videre utvikling i bruken av rensefisk, så tror jeg at 

det med ujevne mellomrom vil dukke opp nye «vidundermiddel» som 

enkelt kan administreres for å ta knekken på lakselusa. Og like sikkert 

er det vel at bruken av rensefisk vil avta dramatisk. Ensidig overbruk 

av de nye løsningene vil på nytt føre til resistensproblemer, nedsatt 

følsomhet og nye renssanser for rensefisken. 

Jeg tror likevel at et økende antall oppdrettere vil være tro mot 

bruken av rensefisk og selge sin laks på det internasjonale markedet 

med garantier om at en ikke har benyttet kjemikalier eller medisiner. 

I 2020 vil den norske produksjonen av laks mest sannsynlig ha passert 

to mill. tonn per år. 40–50 millioner rensefisk vil være i årlig bruk. 

Fordelt ganske likt mellom rensefisk fra oppdrett og villfangst. Både 

leppefisk og rognkjeks vil være i aktiv bruk. Leppefisken vil dominere 

bruken i sommerhalvåret – rognkjeksen om vinteren. Vi må få kontroll 

på den store dødeligheten/tapene vi har av leppefisk i anleggene. 

Villfangsten vil være strengt regulert med kvoter, redskap og fisketid. 

Og vi vil ha en mye bedre oversikt over tilstanden til bestandene av 

leppefisk langs kysten. 

Norges Forskningsråd (NFR) og Innovasjon Norge (IN) har vært 

aktive medspillere i hele utviklingen av kunnskap angående leppefisk 

i Norge. 

Omsetning av 

leppefisk i 2010 

Omsetningen av leppefisk tok av i 2010 og salgslagene registrerte 

til sammen en omsetning på 535 tonn til en førstehåndsverdi av 

90 millioner kroner. Fordelingen av omsetning på de ulike salgslagene 

er vist i tabell 1. 

De tre sørligste salgslagene (Skagerakfisk, Rogaland og Vest- 

Norges Fiskesalslag) har lengst erfaring med omsetning av leppefisk 

og har også den mest nøyaktige registreringen av fangst 

fordelt på de ulike typer leppefisk. 

Siden registreringen til Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag og 

Norges Råfisklag kan være unøyaktige, velger vi kun å ta med fordelingen 

mellom de ulike typer leppefisk for salgslagene som har 

område fra svenskegrensa til og med Sogn og Fjordane (se tabell 2). 

Tallene for de tre salgslagene viser til dels store forskjeller i 

fordelingen mellom de ulike arter leppefisk. Bergnebb dominerer 

i Skagerak, grønngylte i Rogaland, mens vi ser av tabell 3 at 

berggylte utgjør en vesentlig større andel i Hordaland og Sogn og 

Fjordane enn i fylkene lenger sør. 

Hvis vi forutsetter at fangstsammensetningen i Møre og Romsdal 

og Trøndelagsfylkene ikke er ulikt det vi finner i distriktet til Vest- 

Norge, vil det totale antall leppefisk som er omsatt gjennom salgslagene 

i 2010 være 11,1 millioner stykk. 

Tabell 1: Omsetningen fordeler seg slik på de ulike salgslagene. 

Salgslag Volum (tonn) Verdi (mill. kroner) 

Skagerakfisk 68 12,2 

Rogaland Fiskesalgslag 74 11,2 

Vest-Norges Fiskesalslag 276 32,2 

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 21 3,2 

Norges Råfisklag 96 31,2 

Tabell2: Fordeling av ulike typer leppefisk for salgslagene som har 

område fra svenskegrensa til og med Sogn og Fjordane i 2010. 

Type 

Antall stk. 

Bergnebb 3 311 535 

Grønngylte 3 334 028 

Berggylte 1 529 567 

PUMPER 

• F.W og S.W hydrofôranlegg 

• Vakuumpumper 

• Syrefaste sentrifugalpumper 

Reparasjon av alle typer pumper 

Tabell 3: Fordeling mellom de ulike arter leppefisk i de tre salgslagene. 

Salgslag 

Bergnebb Grønngylte Berggylte 

Skagerakfisk 62 % 31 % 7 % 

Rogaland Fiskesalgslag 34 % 56 % 10 % 

Vest-Norges Fiskesalslag 35 % 39 % 26 % 

P.B. 602, 5501 Haugesund 

Tlf. 52 71 41 12 • Fax: 52 72 66 40 

Verksted: Frakkagjerd www.mapex.no 


…nå med mulighet for termisk nattsyn 

Flytt deg i kartbildet og velg navigasjonsfunksjoner enkelt ved 

hjelp av fingeren. Dette er kjapt og enkelt når været tillater det, 

eller velg knappebetjening for sikker bruk når sjøgangen øker. 

+/- 90º TILT 

E-serie widescreen er nå kompatibel med vår nye serie med 

termiske nattkamera som gir deg nattsyn - navigasjon i mørke har 

aldri vært enklere. 

NYHET 

360º KONTINUERLIG 

PANORERING 

DET DU SER 

DET DU SER MED RAYMARINE TERMISK KAMERA 

RADAR • NAVIGASJON • EKKOLODD • INSTRUMENTER • AUTOPILOTER • KOMMUNIKASJON • SOFTWARE • SYSTEMER 

For mer informasjon: 

www.raymarine.no


Fangst av leppefisk 

– viktige faktorer for god kvalitet 

Fangst fra en teine samlet på sorteringsbord. 

Fangst av leppefisk krever grundige forberedelser og riktig utstyr. Her presenteres noen av de 

rutiner og erfaringer to fiskere og en oppdretter har gjort seg når det gjelder å få tak i en leppefisk 

av god kvalitet. 

Av Randi Nygaard Grøntvedt, Veterinærinstituttet 

på bakgrunn av samtaler med Andreas Lindholm og Rune Vatland, 

begge Fjordservice og John Gunnar Grindskar, Marine Harvest. 

Kontaktperson: Andreas Lindholm, 

laksemannen@gmail.com 

I Agder har det siden 2003 vært utført et 

intensivt fiske etter bergnebb, berggylte og 

grønngylte for bruk i laksemerder for kontroll 

av lakselus. Fiske etter bergnebb har 

foregått på et lite område (rundt 90 km kystlinje) 

og omtrentlig antall bergnebb som har 

blitt fisket har økt fra 100 000 i 2003 til 

rundt 175 000 i 2010. Berggylte og grønngylte 

har blitt fisket og hentet fra områder 

rundt og i Agder. Rundt 50 fiskere er aktive 

og bidrar til fangst av disse verdifulle lusespiserne. 

Fiske etter leppefisk er et annerledes 

fiske med stadig utvikling av utstyr og praksis 

for å forbedre kvalitet og beholde bærekraftige 

bestander. 

Gjennom alle disse årene og med alle disse 

fiskerne i samspill med oppdrettere, har man 

i dette området bygd seg opp en erfaring på 

hvordan gjennomføre et godt fiske som gir god 

kvalitet på leppefisken. Lignende erfaringer har 

man fra andre deler av landet, men denne artikkelen 

er skrevet med utgangspunkt i erfaringer 

fra Agder. 

Klargjøring til sesong 

Før fangstsesongen tar til må utstyr i båt og 

fangstutstyr klargjøres. Det er viktig å legge 

til rette for at leppefisk håndteres mest mulig 

skånsomt. Dette betyr at utstyr og tanker 

som leppefisken er i kontakt med ikke må ha 

ujevnheter og spisse kanter. Samtidig må det 



sikres at man har muligheter for å la fisk være minst mulig uten vann, 

og at systemer gir god gjennomstrømning/utskifting av vann under 

oppbevaring i tank på båten. 

Før sesongstart må oppbevaringstanker gjennomgås slik at alle 

overflater er glatte og ingen kanter er spisse. En god oppbevaringstank 

må bestå av flere rom, for å holde de ulike leppefiskartene atskilt. Fra 

i år vil en tilstrebe montering av skjul i oppbevaringstanker om bord 

i båten for å gi leppefisken et mest naturlig og minst mulig stresset 

miljø. Samtidig har en erfaring med at en mørk tank, lokk på toppen, 

gir en mindre stresset leppefisk. Gode oksygenforhold i oppbevaringstanken 

er viktig. Montering av pumper som sikrer gjennomstrømning 

av vann (200 liter minutt/m 3 ) kontinuerlig ovenfra inn i hvert rom i 

tanken gir erfaringsmessig gode oksygenforhold for leppefisken. 

Fiske 

Fangstsesongen i Agder er for bergnebb: midten av juni til november, 

for berggylte: juni og juli og for grønngylte: august og september. 

Oppstart av fiske starter etter at et prøvefiske er gjennomført som viser 

at hovedmengden av kjønnsmodne bergnebb og grønngylte har gytt. 

Det erfares som utfordrende å styre etter berggyltens gytetidspunkt. 

Ved lave temperaturer forsøker en å ha en grense på 100 teiner som 

trekkes minst to ganger per dag. Ved stigende temperaturer går en ned 

på antall teiner til rundt 30 og disse trekkes kontinuerlig. Teiner kan 

oppbevares i sjø over natt med åpnet luke slik at fisken kan svømme 

fritt ut og inn av teinene. Dette medfører at fisk ikke skades over natt, 

samtidig som det utelukker bifangst av hummer. Å la teinene stå åpne 

over natt er spesielt anbefalt ved høye temperaturer, da leppefisken er 

særlig aktiv og lett å fange igjen ved oppstart. Oppstart dagen etter 

starter med egning av teiner. Agn som brukes varierer, og agn kan legges 

løst eller i agnpose i teinene. Ved bruk av agnpose erfares det at agn 

varer lenger. Bruk av løs agn blir raskere spist men gir erfaringsmessig 

bedre fiske. Eksempel på agn er kokt og rå krabbe (god til berggylte), 

kokt og rå reker (god til bergnebb og grønngylte), kokt og rå blåskjell 

og sandkrabbe. I mangel på marint agn har man i tillegg erfart fangst 

ved bruk av loff, mais og kylling som agn. Det utvikles stadig nytt 

utstyr til fiske av leppefisk, og teiner som gjør det mulig å sortere på 

art og størrelse ved hjelp av kalvstørrelser og fluktåpninger er under 

uttesting. 

ABC leppfisk-fiske 

1. Unngå fiske i gytetiden, slipp ut gytefisk 

2. Fisk kun med teiner (maks antall 100 teiner) 

3. Sortering og all behandling av leppefisk foretas i vann 

4. Utslipp av liten og skadet fisk nær land og under vann 

5. Trekk av teiner foretas minst to ganger om dagen 

6. Bruk oppbevaringstank inndelt i tre rom og med kontinuerlig 

vannsirkulasjon 

7. Bruk skjul i oppbevaringsnot/tank og mørkelegg 

8. Sulting av fisk i to døgn før eventuell transport 

9. Maks antall fisk i brønn, mellomlagringsnøter og lasteposer: 

Art Tank (1 m 3 )* Lagringsnot (per m 3 ) Leveringspose 

Bergnebb 2000 1000 500 

Grønngylte 500 250 200 

Berggylte 200 100 100 

* Utskifting av 200 liter pr/min i 1 m 3 tank 

Sortering og levering 

Sortering av fisk foregår under vann og gjøres inne ved land. Det skilles 

på art og tellelogg føres. Ved maks antall i tank (se faktaboks) leveres 

fangst til mottakssted. Minstemål som brukes for bergnebb er 11 cm 

og for berggylte og grønngylte; 15 cm. Det er viktig med god håndtering 

av fisk under minstemål og at utslipp foregår på fiskested ved land. 

Utslipp bør foregå under vann via rør fra sorteringsbord. 

Levering av fangst bør fortrinnsvis foregå ved mottakskontroll hos 

oppdrettanlegget der en gjennomgår antall, kvalitet, størrelse og art. 

PLANY heilpresenning enning til avlusing 

SKREDDARSYDD PRESENNING 

plany.no 

PLANY AS NO-6082 Gursken NORWAY 

T: +47 70 02 68 20 

F: +47 70 02 68 21 

salg@plany.no any.no www.plany.no 


17


Helse og kvalitetskontroll 

av leppefisk 

Helse og kvalitet henger tett sammen. Villfanget leppefisk er utsatt for tøff behandling gjennom 

fangst, transport og utsetting i fremmed miljø. En av de største helseog kvalitetsmessige utfordringene 

er fangstskader. Disse skadene kan være lette å overse når de er ferske, men vil i løpet 

av få dager kunne utvikle seg til sår som gir dårlig fiskevelferd, stresser fisken og fungerer som 

inngangsport for sykdom. Optimalisering av fangstrutiner, lagringsrutiner og transportrutiner 

kan forebygge skader på fisken. I artikkelen beskriver vi kort sammenhengen mellom helse og 

kvalitet. 

Av Magne Kjerulf Hansen og Johan Solgaard 

magnekjerulf@mac.com og 

johan.solgaard@raumagruppen.no 

For å si noe om helse og kvalitet i villfanget 

leppefisk er det i tillegg til inspeksjon med 

undersøkelse av eventuell død fisk helt nødvendig 

å ta opp et representativt utvalg leppefisk 

fra merd/tank og undersøke enkeltfisk 

for skader og andre helse og kvalitetsfeil. På 

Skagerakkysten har det de siste 20 år vært 

fisket leppefisk for oppsamling i merder og 

videretransport til oppdrettsanlegg i resten av 

landet. En har her etablert rutinemessig helseog 

kvalitetskontroll på leppefisk i i slike leppefiskmerder. 

Vår erfaring med leppefiske og 

leppefiskkontroll viser at det selv med gode 

rutiner må skadet fisk etter fangst sorteres ut. 

I resten av landet har helseog kvalitetskontrollen 

stort sett vært foretatt som mottakskontroll 

av lokalfanget leppefisk ved 

oppdrettsanlegg eller i form av oppfølging 

i oppdrettsanlegget (se artikkel «Kvalitetskontroll 

av anlegg med leppefisk» av Kristin 

Ottesen). 

Helse, kvalitet og velferd 

God helse for leppefisk kan defineres som 

fravær av sykdom, en sterkt og tilpasningsdyktig 

fisk som opplever god fiskevelferd. 

God kvalitet på leppefisken er god helse i tillegg 

til andre krav som: art, størrelse, fravær 

av kjønnsmodning og lignende. 

Tradisjonell helse/veterinærkontroll har 

ofte hatt fokus på sykdom/fravær av sykdom. 

Villfanget leppefisk har vært utsatt for sterk 

seleksjon i naturen og observeres sjelden syk i 

utgangspunktet. 

Helseskader på leppefisken er først og 

fremst fangstskader, stress og lagringsskader. 

Villfisk bærer imidlertid ofte på bakterier 

og andre sykdomsagens som kan føre til 

sykdom dersom fisken svekkes. Dette kaller 

vi for friske smittebærere. Slike er i praksis 

umulige å påvise. Skader og stress påført fisken 

ved fangst, lagring og transport kan føre 

til at denne fisken som i utgangspunktet er 

frisk, blir syk av bakterier den bærer på. 

Sykdommen kan smitte til resten av leppefiskene 

og dermed gi sykdomsutbrudd med 

store tap. Som regel tar det noe tid før sykdom 

bryter ut, men det ble i fjor registrert akutt 

utbrudd av bakteriesykdom både på grønngylte 

og bergnebb lagret mindre enn en uke. 

Selv om det ikke skulle bryte ut sykdom 

vil fangstskader og lagringsskader gi dårlig 

fiskevelferd og påføre fisken unødvendig lidelse 

i tillegg til redusert kapasitet til å spise lus. 

Av fiskevelferdsgrunner er det nødvendig at 

utsortering av fangstskader foretas ved fangst, 

eller så kort tid etter fangst som mulig, slik at 

ikke skadet fisk blir værende i merd. Lang tids 

lagring i samlemerder kan også påføre fisken 

slitasjeskader og stress. 

Ved helsekontroller utført på Skagerrakkysten 

i 2010 ble det flere ganger funnet 

merder med fisk med alt for høyt skadenivå 

og som ikke var egnet for transport/levering. 

Bruk av leppefisk er også vurdert av Rådet for 

dyreetikk tilbake i 2000, der de blant annet 

konkluderer: «…viktig at bruken av leppefisk 

framstår som etisk akseptabel også ut fra 

hensynet til leppefisken.» Når leppefisken er 

fangstet og settes i merd, enten det er i leppefiskmerd 

eller laksemerd, påtar fiskeren eller 

oppdretteren seg ansvaret for fiskens velferd 

i henhold til dyrevelferdsloven, og helsekontroll 

i henhold til akvakulturdriftsforskriften 

(FOR-2008-06-17-822) §§ 3g, 13 og 14 samt 

omsetningsforskriften. 

Leppefiskmerder (2 m x 2 m) Skagerrakkysten. Foto: Vidar Myhre 

Rutiner for helseog kvalitetskontroll 

og vurdering av fisken 

I samlemerd må man ofte bruke vannkikkert 

for å se fiskens oppførsel samt undersøke for 

døde og skadde individer. Slik får man i tillegg 

informasjon om fisketetthet, bunnforhold 

(sier noe om vannutskifting), begroings- 



status på nota mm. Merder for leppefisk bør 

inneholde skjul av tang eller kunstig materiale 

der fisken kan gjemme seg. Det er praktisk 

om disse skjulene lett kan heves forsiktig et 

lite stykke slik at man får oversikt over hele 

merden inkludert bunnen der død fisk som 

regel blir liggende. 

I tillegg er det nødvendig med uttak av 

fisk for grundig inspeksjon av enkeltfisk, både 

ved helse/veterinær kontroll ved lagringsmerd 

før transport og mottakskontroll ved 

oppdrettsanlegg. Fra hver merd/tank tas en 

liten mengde fisk med håv over i ei vannfylt 

balje eller lignende for undersøkelse. Hver 

enkelt av disse fiskene inspiseres nøye (og 

raskt) for skader og andre helse og kvalitetsfeil. 

Erfaringsmessig undersøkes rundt 50 fisk. 

Dersom alle disse fiskene er lytefri, er det stor 

sannsynlighet for at fisken i merden er lytefri. 

Er det derimot fisk med lyter, er det vanskelig 

å fastslå helt nøyaktig hvor mange av fiskene i 

merden som er skadd. Hvis man ikke får oversikt 

over problemet ved å se på fisken i merd/ 

tank, eventuelt med bruk av vannkikkert, kan 

det være nødvendig å foreta et større uttak 

av fisk. 

Som en tommelfingerregel har vi praktisert 

følgende retningslinjer når det gjelder fangstskader: 

• Skadet fisk med store sår eller lignende 

skal ikke forekomme. 

• Små til moderate skader på mindre enn 

ca. fire prosent av fisken aksepteres, men 

fangst-, håndterings- og lagringsrutiner 

gjennomgås for å forebygge skader. 

• Små til moderate skader på fem–ti prosent 

av fisken: Skadet fisk må sorteres ut skånsomt. 

Sannsynlig årsak til skadene må 

finnes og tiltak settes i verk for å hindre at 

dette skjer i fremtiden. 

• Har mer enn ti prosent av fisken skader, 

tyder dette på at fangst, håndtering eller 

lagring er for dårlig og at det ikke er 

foretatt utsortering av slitt/skadd fisk etter 

fangst. Dersom mye av fisken har skader i 

lagringsmerd kan man anta at også den fisken 

som tilsynelatende er lytefri i merden 

har vært utsatt for stort stress, og fisken er 

ikke egnet for transport/utsetting. 

Vanlige skader, stress og sykdommer 

observert på villfanget leppefisk 

Fangstskader, slitasje under oppbevaring og 

stress på fisken under fangst og oppbevaring 

er en viktig del av helsekontrollen fordi 

slike skader har stor negativ betydning for 

fiskevelferd, lager inngangsporter for bakterieinfeksjoner 

og fordi de stresser fiskens 

kroppssystemer. Det er ikke lett ved en helsekontroll 

å avgjøre om en fisk har vært utsatt 

for mye eller lite stress dersom det ikke har 

påført fisken fysiske skader. Men ofte er det 

slik at stress kan føre til fysiske skader eller 

utbrudd av sykdom. Alvorlig stress som ikke 

Skjelltap – vanligste skade hos bergnebb. Skjelltap vises som lyst område. Den øverste bergnebben 

har et mindre, relativt ferskt skjelltap midt på fisken (5–6 skjell). Den nederste bergnebben har et skjelltap 

på ryggen (rett over brystfinnen). Foto: Magne Kjerulf Hansen. 

nødvendigvis lager fysiske skader på fisken, 

for eksempel lavt oksygennivå i vannet, har 

vi dessverre flere ganger sett kan gi akutte 

sykdomsutbrudd med dødelighet på fisken. I 

det følgende beskriver vi de vanligste skader, 

stress og sykdommer på villfanget leppefisk. 

Oksygen, temperatur 

og saltholdighet 

En av de største stressfaktorer en fisk kan utsettes 

for er lavt oksygennivå i vannet (eller å 

bli tatt ut av vannet). Dette gir som regel ikke 

fysisk skade og kan oftest ikke sees på fisken 

ved kontroll i ettertid. Det er derfor viktig at 

fiskeren og transportøren kan dokumentere at 

oksygenforholdene har vært tilfredsstillende 

(se artikkel om «Kort om forebygging av 

skader på leppefisk»). 

Temperatur og saltholdighet 

Store endringer i temperatur og saltholdighet 

stresser fisken. Dette er en spesielt aktuell 

problemstilling ved langtransport av fisken 

fra Skagerrakkysten til andre deler av landet 

med tankbil. Både når en fyller vann på transportbilen 

og når en losser fisken på bestemmelsesstedet 

må man tenke gjennom hvordan 

dette gjøres for å unngå store og plutselige 

forandringer. 

Skjelltap 

Dette er en av de vanligste skadene på leppefisk. 

Skjelltap kan finnes hos alle leppefiskarter, 

men er spesielt vanlig hos bergnebb 

og grønngylte. Skjelltap observeres mindre 

hos berggylte, da spesielt mindre berggylte. 

Skjelltapene består ofte av en eller flere flekker 

(områder) der skjellene er «skrapet» vekk men 

kan også bestå av mange enkeltskjell som er 

borte over store deler av kroppen slik at fisken 

får et «skabbete» utseende. 

Når skjell rives løs fra huden vil det den 

første tiden være vanskelig å se dette. Huden 

under skjellene er også pigmentert, så det 

eneste man kan se er en fordypning i huden 

der skjellet satt. Ofte må man se fisken i en 

bestemt vinkel mot lyset for å kunne observere 

skjelltap. Hvis det er flere skjell som er 

borte på samme område, vil hudcellene der 

skjellene var festet etter hvert miste pigmenteringen 

sin slik at de blir hvite. Skjelltap er 

altså vesentlig lettere å se etter en dag eller to 

enn rett etter skaden har skjedd. 

Skjellene er festet i underhuden. Når et 

skjell rives løs blir det derfor et hull i huden. 

Dette hullet kan være en inngangsport for bakterier. 

I tillegg vil sjøvann, som har høyere saltkonsentrasjon 

enn det som er inni fisken, trekke 

vann ut av fisken. Fisken må drikke saltvann 

for å erstatte vanntap, og saltet i saltvannet må 

skilles ut gjennom gjellene som krever energi. 

Fisken blir utsatt for osmotisk stress. 

Skjelltap påføres først og fremst under 

fangsten, men kan også oppstå under transport 

dersom rutinene eller utstyret ikke er bra. 

Under fangsten er det faktorer som forekomst 

av annen fisk i fangstredskapen (ål, torsk 

m.fl.), tid mellom røkt, vær og strømforhold 

under fangsten som har mest betydning. Ved 

mye skjelltap er det viktig å fastslå når skadene 

oppstår for å kunne forebygge disse. God 

sortering etter fangst er uansett en forutsetning 

for å avdekke slike skader. 

For å være egnet til transport og utsetting 

i lakseanlegg må fisken være fri for skjelltap. 

Selv relativt små skjelltap vil derfor være 

et vesentlig lyte på fisken som gjør den uegnet 

til transport og utsetting. 

Snuteslitasje 

Dette observeres på alle arter leppefisk. 

Slitasje på snuten utvikler seg ofte til alvorlige 

sår i løpet av noen dager. På samme måte 

som skjelltap kan det være vanskelig å se 


19


Øyeskade bergnebb: 

Skader på øynene (hornhinnen) 

forårsaket av slitasje 

og/ eller stikk fra ryggfinner 

under feil håndtering 

av fisken sees av og til på 

bergnebb. Helt ferske skader 

er vanskelige å se, men 

øyet blir fort gråfarget, og 

det kan utvikles sår som 

lager hull i øyet. Bildet viser 

også en grønngylte med 

normale øyer til sammenligning 

(midterste fisk). 

Foto: Magne Kjerulf Hansen. 

Snuteskade berggylte. Foto: Magne Kjerulf Hansen. 

skadete snuter kort tid etter fangst da mye av 

pigmenteringen ennå er intakt. I løpet av få 

dager blir imidlertid snuten hvit, og store sår 

kan utvikle seg. Det kan derfor noen ganger 

være vanskelig å avgjøre om skaden har oppstått 

under fangst eller under lagring, spesielt 

på berggylte. Bergnebb og grønngylte som 

blir mellomlagret mer enn en uke er utsatt for 

snuteslitasje i lagringsmerden. 

I sin tid sluttet vi med å sette gressgylte 

i samlemerder på Skagerakkysten fordi den 

virket spesielt utsatt for å utvikle snutesår 

under lagringen. 

Også stor berggylte er veldig utsatt for 

snuteslitasje. Dette er kraftig fisk som både 

i fangstredskap og oppbevaringsredskap kan 

stå og kjøre ned i bunn/mot nett for å komme 

ut. God plass, godt skjul og en lytefri fisk i 

utgangspunktet er forutsetninger for å unngå 

dette. For å forebygge dette er det derfor 

viktig å være helt sikker på hvor fisken får 

slitasjeskadene. Skjer det under fangst må 

fangstrutiner og fangstredskap gjennomgås, 

eller skjer det under lagring må lagringsrutiner 

og utstyr gjennomgås. Snutesår er en 

relativt vanlig dødsårsak for berggylte (og 

grønngylte) i lakseanlegg, og dersom fisken 

leveres med snuteslitasje har den økt risiko 

for å utvikle dødelige sår. Som for skjelltap 

vil snuteslitasje og snutesår også være et fiskevelferdsmessig 

problem og et ekstra stress 

for fisken. 

Halefinneslitasje 

På berggylte og grønngylte ser en av og til at 

deler av halefinnen er borte. I tillegg til at dette 

representerer en inngangsport for bak terier 

samt påfører fiskens kropp stress og utgjør 

et dyrevelferdsmessig problem, er halefinnen 

fiskens motor. Halefinnen skal derfor være intakt! 

På mellomlagret grønngylte og bergnebb 

har jeg noen ganger sett slitasje på halefinnen 

etter lang lagring (to uker eller lenger). Ofte ser 

man da skader på haleroten, med blødninger i 

huden, manglende slimlag og frynset/sår hud. 

Forebygging er å ha ekstra god plass til fisken 

ved lang lagring, godt med skjul, overdekket 

merd og lokalitet med god vannkvalitet. 

Bergnebb kan av og til ha sterkt forandrede 

finner, inkludert halefinnen, på grunn 

av svartprikksyke (se parasittsykdommer). 

Finnene er da fortykkede, avrundede og mye 

mindre enn normalt. 

Sprengt fisk/dykkersyke 

Leppefisk tåler ikke å bli dratt opp fra store 

dyp raskt. Ved fiske på mer en fem–seks 

meters dyp risikerer fisken å få dykkersyke, 

eller å bli «sprengt». Dette sees som store utstående 

øyne og med tarm som presses ut av 

gattet. Dykkersyke er ikke alltid så lett å se. 

Ofte registreres bare dødelighet på fisken det 

første døgnet. Det er klart et dyrevelferdsmessig 

problem at slik fisk blir satt i samlemerder/nett 

eller ut i laksemerder. I tillegg vil det 

være en del fisk som overlever med ikke dødelige 

skader, som antakeligvis både går utover 

fiskevelferden og fiskens evne til å overleve og 

spise lus i laksemerden. 

Ryggfinneslitasje 

På berggylte og grønngylte sees av og til slitasje 

og sårdannelser på ryggfinnen, spesielt 

fremre del av denne. Finnebremmen rundt 

finne strålene hovner opp og er rød. Skaden kan 

skje i fangstredskapen ved at fisken stresser for 

mye på grunn av annen fisk i fangstred skapen. 

Optimalisering av fangstrutiner (fangstredskap, 

fangstplass, tid mellom røkting) kan 

forebygge dette. Fisk med slike skader har 

lett for å utvikle store sår her. Fiskens velferd 

og kvalitet er redusert, den er stresset og ikke 

egnet som lusespiser i laksemerd. 

Predatorskader 

Under lagring i merder kan leppefisken være 

utsatt for rovdyr og rovfugl. De vanligste predatorer 

er måker som skader og forsyner seg 

av bergnebb. Noen plasser har vi også sett at 

hegre kan være et problem. Man kan da finne 

fisk med «nebbmerker», skjelltap/sår over 

ryggen etter mislykket fangst. På høsten har 

det også vært skade av skarv på noen lokaliteter. 

Da finner man fisk med bitt i siden/buken, 

gjerne perforerende bitt. Enkelte plasser har vi 

også hatt problem med mink som svømmer ut 

til merden og forsyner seg av fisk. Tildekking 

av merdene med nett eller presenning bør alltid 

være på plass for å redusere slike skader og 

det stress predasjon påfører fisken. 

Øyeskader 

Av og til ser en skader på øyets hornhinne. 

Sannsynligvis kommer slike rifter fra annen 

leppefisk sine skarpe ryggfinnepigger. Dette 

ser ikke ut til å være fangstrelatert, men 

skader som påføres fisken under håndtering 

av fisken ved sortering og håving. Ved funn 

av slike skader gis det alltid beskjed om at 

håndteringsrutinene er for dårlige: Fisken må 

håndteres forsiktig og være mest mulig i vann 

– ikke sprelle tørt! Det må håves for siktig med 

våt håv – ikke for store mengder fisk i håv/ 

kar på en gang. Ved innskjerping av disse 

rutinene blir skadene helt borte. 

Når disse skadene er helt ferske er de meget 

vanskelige å se. På dyrlegekontor dryppes ofte 

fargestoff inn på øyet på dyr for å farge slike 

skader, men er de store nok kan de også sees 

uten, hvis det er godt lys og man er oppmerksom. 

Etter en dag vil imidlertid hornhinnen 

begynne å bli grålig, noe som er lett å se. 

Mange av disse småsårene vil blir betente og 

det vil gå hull på øyet. Dette har vært observert 

på død leppefisk flere ganger. Mange av 

slike småsår vil nok under optimale forhold 

leges. Lagring, transport og/eller utsetting i 

laksemerd representerer ikke slike optimale 

forhold. I tillegg betyr slike skader redusert 

fiskevelferd og indikerer som tidligere skrevet 

at fisken er blitt feil håndtert. 

Sykdommer observert under helsekontroll 

Det er lite syk leppefisk som fanges på grunn 

av at denne fisken allerede har blitt lett bytte 

for rovfisk. Ved helsekontroll i leppefiskmerd 

er det derfor først og fremst dødfisken 



som sjekkes for smittsomme sykdommer. Et 

problem med dødfisken er de høye vanntemperaturene 

om sommeren som fører til rask 

forråtnelse. Fersk dødfisk obduseres og det tas 

vanlig bakteriologi der man sår ut fra nyret på 

blodagar med to prosent salt. Ved ren kvalitetskontroll/mottakskontroll 

kan man ikke se 

så mange andre sykdommer enn misdannelser 

og enkelte parasittsykdommer. 

Bakterier 

Friske smittebærere kan, når de utsettes 

for stress, gi akutte sykdomsutbrudd med 

dødelighet. Fem ganger i fjor påviste vi akutt 

sykdom med bevegelige Aeromonas-bakterier 

på bergnebb og grønngylte ulike plasser på 

Skagerakkysten. 

Atypisk Aeromonas salmonicida vil også 

kunne finnes hos friske smittebærere. 

Imidlertid ser det ut til at denne bakterien 

trenger lengre tid på å utvikle sykdom i en 

merd, slik at det som regel ikke blir påvist 

ved mellomlagring. Vi har utført vaksinasjon 

på berggylte med godt resultat. 

Parasitter 

Ved helsekontroll undersøkes noe av den 

fisken som finnes med fangst-/lagringsskader 

for parasitter. Noen parasitter som registreres 

ved helsekontroll: Svartprikksjuken 

(Cryptocotylelingua). Det er først og fremst 

bergnebben som er utsatt for denne ikten, 

men også grønngylte kan ha iketestadier i huden. 

Disse parasittene er lette å se som svarte 

prikker i huden. Er det mange av dem kan 

huden på finnene være sterkt forandret slik at 

finnene blir små og avrundede. Slik fisk bør 

sorteres ut og eventuelt avlives. Ved mellomlagring 

på lokalitet med dårlig vannutskifting 

og stor fisketetthet og høye vanntemperaturer 

kan det også bli mye Trichodinider på gjeller. 

Disse må man ha mikroskop for å se. Utover 

sommeren finner man også noe kveis (Anisacis 

sp) i bukulen på fisken. Bergnebb er en liten 

fisk, og kveisen er en relativt stor parasitt, så 

mye kveis vil være en stressfaktor for fisken. 

Kort om forebygging av skader på leppefisk 

Av Magne Kjerulf Hansen og Johan Solgaard 

Det er viktig med tett dialog og oppfølging 

av fisker. Tegn kontrakt som legger tydelige 

premisser for hvordan fisket etter leppefisk 

skal gjennomføres. I den forbindelse bør det 

stilles krav til: 

• Hyppigheten fiskeredskap trekkes. 

• Bruk av våthåv der det er mulig. Ikke for 

mye fisk i håven. 

• System og rutiner i fiskebåt som minimerer 

fiskens eksponering i luft ved 

fangst, håndtering, sortering og levering. 

• Romslig fisketank med god sirkulasjon, 

og at oksygen blir overvåket og 

dokumentert. 

• Tiltak for å begrense bifangst. 

• Logg for hvor leppefisken fangstes (eksempelvis 

sykdomssoner, dybde, strømforhold). 

• Tidsrom for mellomlagring – helst ikke 

mer enn syv dager. 

Ved oppbevaring i leppefisknot/kar 

bør det forøvrig stilles krav til: 

• Stram not. 

• Perforert tank/beholder med mange hull 

som gir god vannutskifting. 

• Skjul. 

• Lav tetthet. 

• Gode lagringsplasser med jevn strøm som 

sikrer vannutskifting og gode oksygenforhold. 

Det bør være lite bølger. Sterk strøm 

stresser fisken. Det er i de strømstille 

periodene med mye fisk i lagringsenhet 

man bør sjekke oksygen nivået som bestemmer 

mengde leppefisk som kan lagres 

i enheten. Også her bør oksygen nivået 

ligge over 6 mg/l. 

• Ved korttidslagring (maks syv dager) er 

det ikke nødvendig å fôre fisken. 

Trenden er at fiskere benytter færre redskap 

og heller trekker samme redskap flere ganger 

per dag. Dette gir den beste kvaliteten. Fisken 

vil da stå kort tid i fangstredskapet og sannsynligheten 

for uønsket bifangst som rovfisk 

(ål og torsk) begrenses til et minimum. Dette 

fører til mindre skadet fisk som må utsorteres. 

Utsortert fisk med småskader som slippes ut 

igjen vil antakeligvis oppholde seg i området 

og vil således bli fisket på om igjen – og må 

sorteres ut på nytt! 

Det er viktig at tiltak som bidrar til å redusere 

håndteringen av leppefisk vurderes. Her 

kan nevnes; fisketeller, sorteringsrist, fiskepumpe. 

Det er gode erfaringer med sneglehuspumpe 

tilpasset smolt. 

Fisker bør kunne dokumenterte oksygenforhold 

i fiskekum. Det optimale er kontinuerlig 

logging av oksygen, men som et minimum 

bør oksygen måles ved høye vanntemperaturer 

og mye fisk for å skaffe seg oversikt over kapasiteten 

til fiskekum i fangstbåten. En tommelfingerregel 

kan være at oksygennivået aldri bør 

falle under seks mg/l. Oksygenbehovet til fisk 

øker med sjøtemperaturen. Samtidig synker 

oksygenmengden i sjø ved økende vanntemperatur. 

I perioden juli til oktober har vi de 

høyeste vanntemperaturer og dermed laveste 

oksygenverdier i sjøen. Dette betyr at i denne 

perioden, som sammenfaller med tidsrommet 

fangstene av leppefisk er best, kan det fraktes 

betydelig mindre leppefisk enn tidligere i 

leppefisksesongen. 

Leppefisk blir lett stresset under transport 

og håndtering, noe som kan føre til store fall 

i oksygenet i fisketanken. Bare ved å fjerne 

lokket til fiskekummen har man sett at 

oksyge net i vannet har sunket med omkring 

to mg/l i løpet av et lite øyeblikk. 

Det er viktig at man følger med på hvor 

leppefisken fangstes. Fiskes det ved eksponerte 

områder bør man være ekstra påpasselig med 

kvalitetskontroll etter uvær. Store bølger og 

mye strøm skaper stor bevegelse i fiskeredskapet 

som ofte fører til slitasje på fisken. Hvis 

en stor andel av fisken etter en slik episode er 

slitt, bør all fisk tømmes ut, da også den lytefrie 

fisken har blitt påført særdeles mye stress. 

Still ellers krav til fisker at det er forbudt å gå 

mot stor sjø (stamping) med fisk i brønnen. 

I fangstbåten er det gunstig om fiskekum 

er mørk innvendig (roer fisken), gjerne utstyrt 

med lokk. Det kan også være fornuftig med 

perforerte skillerister i fiskekum som demper 

bevegelsen i vannet. Men vær da oppmerksom 

på at dette hindrer vannsirkulasjon slik at 

hvert rom bør ha egen vanntilførsel. 

Påse også at det ikke er fisket nærmere enn 

en km fra oppdrettsanlegg, såfremt det ikke 

skal leveres til dette anlegget. Lagringsnot 

skal minimum plasseres 2,5 km fra oppdrettsanlegg. 

Ved fiske i område med oppdrettsanlegg 

med syk fisk som f.eks. PD, må man følge 

de til enhver tid gjeldende retningslinjer og 

forskriftskrav fra Mattilsynet. 

Mottakskontroll av leppefisk 

Det bør alltid være opplært personell tilstede 

ved mottak av leppefisk for å kontrollere at 

avtalte kvalitetskrav følges. Kun helt lytefri 

leppefisk skal settes ut sammen med laksen. 

Har det vært store fall/svinginger i oksygen 

under fangst/transport til merd bør avvising 

av fisken og utsetting i sjøen igjen vurderes. 

Faller kjøper for fristelsen å sette ut en del 

leppefisk av dårlig kvalitet som utvikler sykdom 

og dør, vil denne som oftest også smitte 

den friske leppefisken i samme merd. I verste 

fall kan man miste hele leppefiskbestanden i 

noten. Det finnes flere eksempler på at dette 

har skjedd. 


21


Erfaringer ved transport av 

leppefisk til Midt-Norge og Nordland 

Begrensninger i utbredelse gjør at bruk av leppefisk i Nord-Norge eller stor leppefisk i 

Midt-Norge krever transport sørfra. Siden det av smittehygieniske årsaker er risikabelt å frakte 

leppefisk fra andre områder med oppdrettslaks, så vil det si at denne transporten må skje fra 

fangstområder øst for Agder. I denne artikkelen forteller Marine Harvest om de erfaringer som er 

gjort. 

Vidar Myhre, Marine Harvest 

vidar.myhre@marineharvest.com 

Bergnebben er den minste av leppefiskene 

som brukes til avlusing, denne finnes i drivbare 

mengder langs kysten frem til grensen 

mellom Nordland og Trøndelag. De større 

artene berggylte og grønngylte finnes i drivbare 

mengder nordover til og med Møre. Med 

«drivbar», så mener jeg, i store nok mengder 

til at man kan drive fangst med fortjeneste. 

Begrensninger i utbredelse gjør at bruk av 

leppefisk i Nord-Norge, eller stor leppefisk 

i Midt-Norge krever transport sørfra. Siden 

det av smittehygieniske årsaker er risikabelt 

å frakte leppefisk fra andre områder med oppdrettslaks, 

så vil det si at denne transporten 

må skje fra fangstområder øst for Agder. 

«Leppefisk fra sør» 

I Marine Harvest (MH) prosjekt «Leppefisk fra 

sør» i 2010, ble det engasjert 22 fiskere. Disse 

ble organisert i fem fiskerlag; to lag i Sandefjordområdet, 

ett på Hvaler, ett i Engels viken og ett 

lag i Gøteborg. Til transporten ble det brukt en 

semitrailer og en bil med henger med hhv. tolv 

og elleve 2400-literstanker, tilhørende firmaet 

Kristensen Transport. Både norske og svenske 

myndigheter ble orientert om prosjektet og 

de nødvendige godkjenninger innhentet i god 

tid før oppstart. Omsetningen av leppefisken 

i Norge gikk gjennom Skagerrakfisk. Det ble 

brukt én veterinær for de norske lagene og én 

for det svenske. 

Etter fangst bør leppefisken ikke lagres i 

mer enn en uke før den transporteres. Fisken 

fôres ikke i lagringsenhetene (2 x 2 x 2 m), og 

den har selvsagt ikke mulighet til å forflytte 

seg om miljøforholdene skulle bli ugunstige. 

Langvarig lagring er derfor ikke å anbefale. 

Fisk bør lagres i minimum to dager. Etter to 

dager uten mattilgang vil tarmen være tømt. 

Dette reduserer mengden fekalier i transportvannet, 

og gir dermed en bedre vannkvalitet. 

MH-leppefiskerne er derfor avhengige av å ha 

seks forskjellige lagringsenheter, to enheter 

per art. Siden fisken skal sultes to dager før 

transport, må påfyllingen av den ene enheten 

avsluttes to dager før transport, og man starter 

påfyllingen av den andre enheten. 

Transportspesifikasjoner 

Man regner at ved ti graders vann kan man ha 

hhv. 5000, 2000, 1200 bergnebb, grønngylte 

og berggylte i én tank. Hver art må være for 

seg. Ved 20 grader bør trolig mengden halveres. 

Bergnebben kan brukes på laks opptil 

700 g, mens grønn- og berggylta kan brukes 

på større fisk. Bortsett fra fjorårets høstutsett 

som har fisk fra 500–1500 g tidlig på sommeren, 

så har lokalitetene ikke bruk for både 

små og stor leppefisk. Dvs. for å overholde 

lagringstiden og minimere transporttiden er 

man avhengig av minimum to transporter i 

uka. En bil som kjører bergnebb til smoltlokalitetene 

og en bil som kjører stor leppefisk 

til lokaliteter med større laks. 

Det er nødvendig med mange fiskere for å 

fylle to biler i uka. Mange fiskere gjør at det 

blir en utfordring å holde oversikt over mengden 

fisk som fiskerne til enhver tid har på lager. 

Dette løste vi ved å utnevne en kontaktperson 

for hvert fiskelag. Denne kontaktpersonen la 

inn hver dag hva fiskerne hadde på lager i ei 

nettside som vi fikk opprettet. Dette var helt 

nødvendig for god planlegging av transport. 

Minst mulig stress 

Vellykket transport av leppefisk betinger at fisken 

har vært utsatt for minst mulig stress under 

fangsten og lagringen, og at selve transporten 

foregår på en gunstig måte. Fisken skal være 

frisk og skadefri ved ankomsten til merden og 

klar til å spise lus. Forsøk viser at fisk som er 

utsatt for kronisk stress er mer mottakelig for 

sykdom, noe som er uheldig siden laksemerdene 

har en relativt frodig bakterie- og virusflora. 

Oppbevaringsenheter for leppefisk. Foto: Vidar Myhre 



Kontroll av veterinær 

Alle lagringsenheter blir undersøkt av veterinær 

dagen før transport. (Se artikkel om 

kvalitetskontroll ved fangst, av Hansen og 

Solgård). Kontrollen foregår ved at veterinæren 

tar ut et tilfeldig utvalg. Fiskeren 

får enten en godkjenning, eller en betinget 

godkjenning såfremt uønsket fisk sorteres ut. 

Hvis det ser ille ut, kan hele innholdet underkjennes. 

Veterinæren setter en karakter på 

kvaliteten til hver fisker, vedvarende dårlig 

karakter fører til oppsigelse. Selv om fiskerne 

stadig ble bedre på arbeidet med kvalitet, var 

det en svak økning i utkast fra lagringsenhetene 

i september sammenlignet med i juni. 

Av kategorien snutesår var det en betydelig 

økning fra juni til september. Høyere sjøtemperatur 

og større fangster i september tror jeg 

er forklaringen på det. 

De strenge kvalitetskravene er et absolutt 

krav når man skal transportere fisk. Syk eller 

skadet fisk er meget uheldig å ha i merdene 

i tillegg til at det er uetisk. De spiser ikke 

lus og fører til dårlig smittehygiene i merden. 

Vår veterinær fulgte følgende retningslinjer; 

fisk med store sår og skader tas ut av lagringsenheten 

og avlives, fisk med små lyter slippes 

fri. I en laksemerd vil disse små lytene bare bli 

verre mens i det fri vil de heles etter kort tid. 

Kvalitetskontroll utføres av Magne Hansen. 

Foto: Vidar Myhre 

Kun perfekt fisk skal transporteres. En av fiskerne 

registrerte i 2010 at kun åtte–ti prosent 

av fangsten ble transportert. Det aller meste 

sorteres direkte ut av fangstredskapen av fiskerne 

selv og, dette er hovedsakelig fisk som 

er for liten eller kjønnsmoden. 

Små problemer 

Opplastingen skjer ved at fiskerne kjører fisken 

i nett inn til hentepunktet på transportdagen. 

Det er en arbeidskrevende prosess å få 

all fisken opp i tankene siden alt bæres opp i 

nettene. Transportøren holder kontroll på antallet 

og hvilke fiskere som fyller opp de enkelte 

tankene. Fiskerne leverer sluttsedler til 

transportøren som han sørger for å sende inn 

til Skagerakfisk. Det ble også forsøkt å holde 

sporbarhet på fisken, slik at vi kunne vite hvilken 

fisker leppefisken i laksemerdene kom fra. 

I løpet av 2010-sesongen ble det kjørt 

25 lastebiltransporter med til sammen over 

400 000 leppefisk fra Sør-Norge til Midt- og 

Nord-Norge. Det ble kun registrert tre døde 

individer i tankene ved ankomst til mottaksanleggene. 

Det ble klaget på lasten i fire av 

bilene. I to av tilfellene hadde kvalitetssystemet 

sviktet slik at det var for mye undermålsfisk, 

i de to andre tilfellene var fisken «slapp» 

ved ankomst, med en påfølgende høy dødlighet 

av leppefisk i laksemerdene de neste to 

dagene. Begge sistnevnte tilfeller var transport 

i den varmeste perioden. 

NETOX ® DRUM 200 og -300 

Høykapasitets oksygendiffusor på motorisert trommel 

Klar til avlusing på 1 - 2 - 3 

• Enkel sjøsetting og opphaling 

• Enkel håndtering med kran eller 

gaffeltruck 

• Ett tilførselspunkt for oksygen 

• Høy kapasitet: 

70 eller 105 kg/time ved 5-8 bar 

• Ombyggingssett for “gamle” 

NetOx ® til trommel 

KONTAKT STORVIK AQUA I DAG, RING: 71 69 95 00 

WORKING TOGETHER -- FOR A BETTER TOMORROW 

STORVIK 

AQUA 

Storvik Aqua AS 

Industriveien 13 

N- 6600 Sunndalsøra 

E-post: storvik@storvik.no 

Tlf: +47 71 69 95 00 

Fax: +47 71 69 95 55 

Web: www.storvik.no 

ISO 9001:2008 Sertifisert firma 


23


Gode resultater 

Vi klarte å dekke behovet for bergnebb, og 

hadde også god effekt med denne. Vi klarte 

ikke å dekke behovet for stor leppefisk. De 

første lastene med stor leppefisk som vi leverte 

viste god effekt, påfølgende transporter 

av stor leppefisk gav langt dårligere effekt. 

Det første anlegget som fikk stor leppefisk, 

var tilnærmet luserene i 16 uker. I august og 

september opplevde vi kun en «ukeseffekt». 

Ved tilsetning av to–fire prosent leppefisk ift. 

antall laks, halverte lustallet seg etter én uke, 

neste uke var det stabilt, og den tredje uken 

økte det på. Mitt inntrykk er at dødligheten 

av leppefisk var høyere på slutten av sesongen. 

Fangstene var lave i mai og juni, og fra 

midten av juli tok de seg opp. Jeg tror vi hadde 

lyktes bedre om vi hadde fått større fangster i 

juni. Fra flere hold er det registrert at man lykkes 

bedre med å holde lave lusenivå med bruk 

av tidlig tilgang på den store leppefisken. Det 

kan være flere årsaker til det; høy temperatur i 

sjøen i august og september kan gjøre at kvaliteten 

blir dårligere på fisken. Jeg registrerer 

også at det er mer spøkelseskreps på nøtene på 

sen sommeren enn tidlig. Dette er populær mat 

for bergnebben. Jeg har selv registrert at det 

kan være syv–ti individer per dm 2 i gjennomsnitt 

på miljønøter. Dette er et utrolig matfat! 

Erfaringer og forbedringspunkter 

Overføring av leppefisk fra båt til bil. Foto: Vidar Myhre 

I fjor satte vi et maks antall for hver art per 

tank uten å ta hensyn til temperatur. I 2011 

vil maks antall avhenge av temperatur. Kun 

én av de to bilene vi brukte hadde oksygenovervåkning, 

den andre hadde manuell overvåkning. 

Vi ser det som en fordel om begge 

bilene har oksygenovervåkning og at det 

på forhånd defineres et maksimums og et 

minimums O 2 

-nivå. Jeg tror at man lett kjører 

med for høye oksygenverdier ved manuell 

overvåkning. 

Bilene hadde heller ikke CO 2 

-luftere. 

Luftere er gunstig med tanke på å få bevegelse 

i vannmassene. Ved kjøring skaper bevegelsene 

i bilen tilstrekkelig omrøring i tankene, men 

ved stillstand er det fare for lave O 2 

-verdier i 

bunnen siden fisken konsentrerer seg der. Vi 

er likevel litt tilbakeholdne med å montere 

luftere siden CO 2 

stabiliserer pH i tankene. 

Fjerning av CO 2 

kan føre til fall i pH slik at 

fisken blir forgiftet. 

I 2011 vil det også bli prøvd ut skjul i tankene 

for å se om dette gjør fisken roligere. 

Praktiske og tilgjengelige hentepunkter er 

mangelvare på den travle kyststripen i sør. Vi 

erfarte at det er mye lettere å komme til med 

bil med henger enn med semitrailer. 

Ved mottak kan transportvannet være 20 

grader mens vannet i sjøen ved mottakstedet 

kan være nede i ti–tolv grader. Det er viktig 

at fisken ikke overføres direkte, men gradvis 

tilvennes det kaldere vannet. 

Vaksinering av leppefisken for å gjøre den 

mer motstandsdyktig mot sykdommer er også 

noe det tenkes på. 

Sist men ikke minst: Prosjektet «Leppefisk 

fra sør» hadde ikke vært mulig uten engasjementet 

til flinke folk som kontaktpersonene 

John Harald Haraldsen, Vidar Mikkelsen 

og Rolf Bakken samt sjåføren Kai Arne 

Kristensen og vår veterinær Magne Hansen. 

Takker også Terje Malo for mye nødvendig 

informasjon i oppstartsfasen. 

Leppefisk overføres til merd etter transport. Foto: Vidar Myhre 


Ambisiøse oppdrettere velger den 

mest erfarne og innovative 

leverandøren 

MøreNot – løsninger som tar deg videre 

www.morenot.no


Helsekontroll i anlegg med leppefisk 

Ved bruk av leppefisk som en del av lusestrategien har matfiskanleggene fått en ekstra art å ta 

vare på. Ved å fange inn vill fisk og sette den i arbeid i laksemerden, tar vi på oss et ansvar for 

helse og velferd hos leppefisken. Å se til at leppefisken tilbys gode forhold som sikrer helse og 

trivsel også hos denne arten er en utfordring som det jobbes mye med og som bør få enda mer 

fokus. 

Kristin Ottesen, veterinær i Helgeland Havbruksstasjon. 

Kristin@havforsk.com 

Laksen og leppefisken er to svært forskjellige 

arter. Leppefisken er en «beiter» som har en 

adferd som ligner mer på arter som lever i tilknytning 

til bunn og vegetasjon, mens laksen 

er en predator bygd for «fart og spenning» i 

de frie vannmasser. Rent anatomisk så er en 

av de viktigste forskjellene at leppefisken har 

lukket forbindelse mellom spiserør og svømmeblære 

slik at den trenger lengre tid på å 

regulere luftinnholdet i svømmeblære ved 

endrede trykkforhold sammenlignet med laksen. 

Laksen kan lettere regulere ved å svelge/ 

gulpe opp luft da de har en åpen forbindelse 

mellom spiserør og svømmeblære. Laksen er 

en strømlinjet oppdrettsart som er avlet frem 

for å prestere i et produksjonsmiljø, mens leppefisken 

er villfanget fisk som settes i fangenskap 

og som skal «prestere» under forhold og 

i miljøer den ikke er vant med eller adaptert 

til. Om man skal få utbytte av leppefisk som 

lusespiser og ivareta helse og velferd også hos 

denne arten, så er det viktig å ha disse grunnforutsetningene 

i bakhodet. 

Helsekontroll på leppefisk 

Leppefisken skal på lik linje med laksen ha risikobaserte 

helsekontroller. Med dette menes det 

at helsekontrollen skal planlegges og gjennomføres 

for på best mulig vis å vurdere risiko for 

introdusering av smitte i anlegget, utvikling av 

sykdom og smittespredning fra anlegget. Med 

sykdom menes i dette tilfellet alt som har negativ 

innvirkning på fiskehelse og velferd, både 

smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, 

skader, misdannelser etc. I praksis så blir gjerne 

leppefisken vurdert i forbindelse med vanlige 

anleggsbesøk. Å gjennomføre helsearbeid med 

tanke på leppefisken innebærer at helsetjenesten 

ikke bare må fokusere på de tradisjonelle 

fiskehelsemessige aspektene knyttet til bakterier, 

virus, parasitter og sopp, men også må 

fokusere på røkting og drift i anlegget sett fra 

leppefiskens ståsted. 

Leveringskontroll 

Frisk fisk inn i merden er bud nummer én. 

Leppefisken må kontrolleres når den kommer 

Kjønnsmoden fisk bør ikke benyttes, både av hensyn til rekruttering og av hensyn til redusert prestasjonsevne. 

Foto: Kristin Ottesen. 

til anlegget. Erfaringsmessig så er en av de 

viktigste årsakene til dødelighet og sykdom i 

anlegget knyttet til forhold rundt fangst, lagring 

og transport av fisken. At helsetjenesten 

involverer seg i dette kvalitetssikringsarbeidet 

er svært viktig da det har vært og er svært varierende 

håndtering av fisken før den kommer 

i merden på sjøanlegget. Salg av leppefisk har 

vært preget av klondyke-stemning, og gode 

priser på leppefisken og stor etterspørsel har 

ført til at grensene har vært presset til det ytterste. 

Helsetjenesten bør være en bidragsyter 

i å hjelpe oppdretter med å få leppefisk av rett 

kvalitet inn i merden. Fisken som går ut i 

merden skal være lytefri (fri for sår og skader) 

og den bør ikke være i kjønnsmodning. 

Rett art av rett størrelse? 

Rett art leppefisk? Hva har anlegget bestilt 

og hva er blitt levert? Berggylte? Gressgylte? 

Grønngylte? Bergnebb? Rognkjeks? Det er 

veldig vanlig at anlegg bestiller berggylte, 

men at berggylte kun utgjør en mindre prosentandel 

av faktisk levert fiskeart. Dette kan 

ha stor betydning for prestasjonen til leppefisken 

da det ikke er likegyldig hvilken art som 

benyttes. De ulike leppefiskartene fungerer 

ulikt og benyttes på ulike størrelser laks. Det 

er også en del forvirring rundt bestilling av 

«stor» og «liten» leppefisk og at kjøpere heller 

manøvrerer ut fra størrelse og ikke art. Rett 

størrelse og rett art er to nødvendige forutsetninger 

for godt lusearbeid, og dette må sjekkes 

ved mottak. Om dette gjøres riktig, kan 

også leppefisken som ressurs benyttes bedre i 

tillegg til bedre forutsetning for å holde be- 

Mottakskontroll av leppefisk er viktig. 




Helsetjenestens ABC 

1. Helse og velferd hos leppefisk er en naturlig 

del av det daglige fiskehelsearbeidet. 

2. Lær deg ABC for fangst, lagring, transport og 

bruk av leppefisk. 

3. Fokuser på kvalitetssikring av alle ledd fra 

innfangst til endelig bruk i merden. 

4. Innfør registreringer på årsak til dødelighet 

på anlegg med leppefisk. 

5. Ta systematiske prøver for å kartlegge 

status på leppefisken og bidra til 

kunnskapsgenerering. 

standene levedyktige. Mye leppefisk får redusert 

overlevelse fordi man ikke benytter seg av 

ervervet kunnskap på dette området. 

Det er sannsynligvis også forskjeller på 

hvilke arter som bør velges ut i fra geografisk 

plassering av anlegget (fra Sørlandet til Nord- 

Norge). Noen arter fungerer kanskje mye 

bedre i sør, mens disse artene har en lavere 

prestasjon under kaldere forhold. Det er også 

slik at arter som er svært aktive lusespisere 

utover sommeren og som dabber av i aktiviteten 

utover høsten, ikke er egnet til bruk i 

anlegg som har lusetrykket om høsten/seinhøstes. 

I slike sammenhenger er det viktig å 

vite hvilken art man har i merden og hvordan 

lusa oppfører seg i det området som leppefisken 

brukes. Ved gode registreringer og systematikk 

i arbeidet kan helsetjenesten bidra til 

kunnskapsutvikling på dette området. 

Oppfølging i anlegg med leppefisk 

I likhet med at driftsjournalen for anlegget 

gjennomgås, så må også dødelighetsregistreringene 

på leppefisken gjennomgås. 

Anleggene skal føre oversikter over hvor mye 

som settes inn og hvor mye som til enhver tid 

går ut. Foruten dette bør alle anlegg motiveres 

til å føre oversikter over dødelighetsårsaker 

på leppefisken. Det er lite kunnskap om leppefiskens 

sykdommer, hva de er bærere av og 

hvilken risiko dette eventuelt har for laksen. 

Her kan hver enkelt helsetjeneste bidra til 

kunnskapservervelse ved å være mer på hugget 

med å ta ut prøver av fisken. 

Konsekvenser ved feil størrelse på fisken og/eller 

feil omfar på nota. Foto: Kristin Ottesen. 

Vanlige problemer sett 

i matfiskanlegg og settefiskanlegg 

Foruten de vanlige obduksjonskriteriene ved 

undersøkelse av fisk, så er det viktig å sjekke 

holdet på leppefisken. Rent bortsett fra å undersøke 

om den spiser lus, så må man sjekke 

om den har sluttet å spise pga. sykdom eller om 

den har dødd av utmattelse pga. matmangel? 

Etter hvert som flere og flere har blitt flinkere 

til å holde nøter og utstyr fri for groe og lusenivåene 

må holdes lave, så kan det faktisk skje at 

leppefisken får for lite mat ved høy prosentvis 

innblanding. Da må man vurdere tiltak. 

En annen gjenganger på leppefisk er at den 

trenger mye lengre tid for å utligne trykkforskjeller, 

for eksempel ved haling av dødfiskhåv, 

lining av nøter, sortering osv. Ofte viser dette 

seg ved at tarmen henger ut av gattet og fisken 

mister likevekten. Dette er et uttrykk for 

at drift og håndtering ikke er tilpasset leppefisken 

i stor nok grad. En slik fisk bør avlives 

av velferdsmessige årsaker. Det er noe uenighet 

om hvorvidt leppefisken tåler håndtering 

i forbindelse med sortering, men i beste fall 

overlever store deler av utsettet en sorteringsrunde. 

Vanligvis reduseres beholdningen for 

hver håndteringsoperasjon. Sortering på kalde 

tider av året er ikke bare tøft for laksen, men 

for en mer varmekjær art som leppefisken 

kan slik håndtering medføre den sikre død. 

Leppefisken må tas hensyn til i driftsplanleggingen 

på lokaliteten. 

Det er også relevant for helsetjenesten å 

registrere tilstedeværelse av parasitter som man 

sjelden finner på laks. Leppefisken er en villfanget 

art som har med seg en «overraskelses- 

Undersøkelse av mage/ tarminnhold rognkjeks. 



27


pakke» av patogener, og i vill tilstand kan den gjerne leve i harmoni med 

parasitter og annen «normalflora». Under stressende forhold og høye 

tettheter kan imidlertid immunforsvaret knekkes og balansen forstyrres. 

Å kartlegge parasitter m.m. kan også bidra til nyttig dokumentasjon 

som kan være viktig for helsa til laksen. 

På bergnebb, berggylte og grønngylte er det ofte sårutvikling som 

er det største helsemessige problemet. Vår erfaring med disse artene i 

matfiskanlegg er at det som oftest er snakk om sekundære bakterieinfeksjoner 

hvor den primære årsaken enten er skader fra før levering eller at 

driften i anlegget ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for leppefisken. Vi har 

sett vesentlig bedre overlevelse på grupper som har fått optimal håndtering 

i alle ledd før de blir satt i fangenskap. Det er også betraktelig 

lavere dødelighet på «kortreiste» lokalfangede grupper kontra fisk som 

Parasitter i bukhulen hos bergnebb. Foto: Kristin Ottesen. 

Akutt vibriose hos bergnebb. Rødt 

og hovent snuteparti, ved fjerning 

av gjellelokk ser man også at gjeller 

er rammet. Foto: Kristin Ottesen. 

kommer langveis fra. Dette er et uttrykk for hvor sårbar leppefisken er 

for håndtering i alle ledd. Samtidig ser vi at villfanget leppefisk som 

settes inn i kar på land og tilbys gode betingelser, også kan utvikle de 

samme problemene. 

Bergnebb 

Bergnebben utvikler lett vibriose, og ulike vibrioarter er opphav til både 

sår og systemiske infeksjoner. I vårt helsearbeid har vi påvist både Vibrio 

wodanis, Vibrio splendidus, Vibrio logei og Vibrio sp. Vibriose betraktes som 

et stress- og skaderelatert problem, og vi har ikke fått tilbakemeldinger 

(fra innsendte prøver til Veterinærinstituttet) på at det er påvist vibrioarter 

som er spesifikt patogene for bergnebben. I kar på land har vi sett 

klassiske vibrioseutbrudd som «eksploderer» i fiskegruppa, ikke ulikt 

det man ofte har sett på torsk. Fisken får da mange av de samme symptomene 

som torsken med rødt og hovent snute- og kjeveparti, ofte er også 

øvrig hud og finner affiserte. 

Også andre bakterier skaper lett problemer, men i vårt materiale er 

det vibriose som har vært den største tapsbringende faktoren. I kar på 

land har vi forsøkt å behandle vibrioinfeksjoner med antibiotikaholdig 

fôr, og i tillegg har vi kjørt formalinbehandlinger. Det har vært forsøkt å 

blande til egne fôr tilsatt kommersielle antibiotikafôr inneholdende både 

florfenikol og oxolinsyre. Vi har også forsøkt å blande eget fôr tilsatt rent 

virkestoff (oxolinsyre). På tross av god følsomhet så har disse behandlingene 

hatt varierende effekt, og sluttkonklusjonen er nok at man bør 

individstikke fisken ved utbrudd i kar. All fisk må da behandles, og fisk 

med tegn på infeksjon må avlives. Profylaktisk antibiotikabehandling 

har vært diskutert før utsett i sjø. Effekten av dette må vurderes som 

høyst usikker da fisken på forhånd er stresset og tilleggsbehandling medfører 

håndtering. Det er heller ikke ønskelig med utstrakt forebyggende 

behandling med antibiotika. Da bør heller andre ikke-medikamentelle 

forebyggende tiltak prioriteres, både før og etter utsett. 

Berggylte og grønngylte 

På berggylte og grønngylte er også bakterielle sår og systemiske infeksjoner 

en gjenganger. Vi påviser hyppig ulike vibrioarter i forbindelse 

med sår i hud og på finner. På berggylte har vi vanligvis Vibrio sp og 

Vibrio splendidus, på grønngylte har vi i tillegg påvist Vibrio tapetis. 

På berggylte har vi også påvist systemiske Aeromonas salmonicida (furunkulose) 

og atypisk Aeromonas salmonicida. Disse arter seg som små, hvite 

knuter i indre organer, særlig hodenyre, milt, hjerte og til dels lever. 

Infeksjonen har ofte et noe kronisk forløp, og fisken er ofte svært avmagret. 

I kar på land har vi forsøkt ulike løsninger mht. behandling, og 

i stamfiskanlegg har vi sett oss nødt til å behandle profylaktisk flere 

Rufsete bergnebb med en mer kronisk vibrioinfeksjon, slitte finner og 

sårtendenser. Foto: Kristin Ottesen. 

Det påvises hyppig ulike vibrioarter på berggylte og grønngylte i forbindelse 

med sår i hud og på finner. Foto: Kristin Ottesen. 



Berggylte med atypisk furunkulose, hvite knuter i hjerte, fornyre, milt. Utbredte 

blødninger i muskulatur. Avmagret. Foto: Kristin Ottesen. 

Vaksinering av berggylte. Foto: Kristin Ottesen. 

ganger gjennom produksjonssyklus pga. høy 

dødelighet. Vi har da behandlet med antibiotika 

i.p. (stikk i buk), dette har gitt gode 

resultater. 

Vaksine? 

Vår helsetjeneste har hatt anledning til å følge 

villfanget bergnebb, berggylte og grønngylte 

under «optimale» forhold i kar på land. Her 

har dødeligheten vært ca. 50 prosent for berggylte, 

50 prosent på bergnebb og 100 prosent 

på grønngylte. Dette peker på at overlevelsen 

under tøffe forhold i en merd kan være svært 

lav, og at alle påvirkbare faktorer som kan 

bedre helse og velferd må optimaliseres. Det 

peker også på behovet for effektive vaksiner. 

Spørsmålet om vaksinering før utsett har vært 

diskutert mange ganger, og dette spørsmålet 

har blitt aktualisert ytterligere ved oppdrett 

av leppefisk. Uttesting av vaksine pågår på 

berggylte, i første omgang oljebasert torskevaksine 

mot vibrio og atypisk Aeromonas og 

vannbasert torske-vibriovaksine. Så langt har 

overlevelsen i vaksinerte grupper vært god, 

men materialet vi sitter på er noe sparsomt. 

Idet denne artikkelen går i trykken skal vi 

også undersøke bivirkningsstatus for vaksinene, 

da dette i særskilt grad er viktig for 

bruk på stamfisk. Målet må være å kartlegge i 

større grad hvilke bakterier og virus de ulike 

artene leppefisk sliter med, og utvikle vaksiner 

tilpasset den enkelte art. 

Få kontroll med lusa! 

MEGET EFFEKTIV 

LEPPEFISKTEINE 

RFG ønsker å hjelpe oppdretterne i kampen 

mot lakselusa og resistens av samme. 

Ta kontakt med oss for vår effektive 

leppefiskteine. 

Leverandør av kvalitetsutstyr siden 1950 

ReFa FRøysTad GRoup as, No-6095 Bølandet, Norway - Tel: +47 700 800 00 - Fax: +47 700 800 01 - www.rfg.no 


29

ABC 

LEPPEFISK 

ILLUSTRASJON: RT REKLAMEBYRÅ – WWW.RT.NO 

A 

Skjul 

▶ 

Skjul på plass før tilsetning. 

Leppefisken settes ut i nærheten av skjul. 

F 

Dødfiskhåndtering 

▶ Fluktåpning for leppefisk i dødfiskhov. 

Dra dødfiskhov svært langsomt (20cm/sek). 

▶ 

Beregn skjul i forhold til antall fisk. 

▶ 

Levende leppefisk håndteres forsiktig og tilbakeføres. 

B 

Minstemål på leppefisken 

må stå i forhold til maskestørrelse på nøter 

▶ 

Dødelighet på leppefisk registreres per art, etterfyll 

ved dødelighet. 

▶ 

▶ 

Hindre rømming av leppefisk 

Planlegg om mulig bruk av finmaskede nøter 

frem til nyttår. 

G 

Overvintring av leppefisk 

▶ Rikelig med skjul senkes så dypt som mulig i merden. 

▶ Husk risikovurdering. 

C 

D 

Tilsetningsprosent og oppfølging 

▶ 1.år i sjø: opp til 5% bergnebb per not. 

▶ 2.år i sjø: 0,5–1% berggylt sammen med 2–3 % 

grønngylt/gressgylt per not. 

▶ Hold kontroll med status og etterfyll i forhold 

til dødelighet og påslag av lus. 

Kvalitet og mottakskontroll 

▶ Fisken må være være lytefri. Antall, kvalitet, 

størrelse og art kontrolleres. 

H 

I 

Jevnlig kontroll av leppefisken 

▶ Helsekontroll og sjekk om den spiser groe/lus. 

▶ Vurder fôring av leppefisken for å sikre god 

velferd i perioder. 

Godt samarbeid med fisker 

▶ Planlegg sesongen og kommuniser krav 

og ønsker tydelig. 

E 

Rene nøter 

▶ Motiver leppefisken til å spise lus i stedet for groe.

IDENTIFIKASJON AV RENSEFISK 

BERGGYLTE 

Ligner grønngylte og har stor 

variasjon i farger og mønster. Den 

er som oftest marmorert, men 

kan også være helt brun eller 

grønn. Den er vår største leppefisk 

som blir opp til 60 cm lang. Den 

har en torpedoformet kropp 

sammenlignet med de andre artene. 

Forgjellelokket et glatt i kanten 

(markert med ring i bilde til høyre), 

til forskjell fra grønngylte som er 

sagtannet. 

Foto: www.biopix.dk 

Foto: Kamilla Utgård 

GRØNNGYLTE 

Brun-grønn på farge. Vanligvis har den lengde fra 10–18 cm, men kan 

bli opptil 30 cm lang. Den har karakteristisk sort flekk midt på sporen 

samt halvmåneformet flekk bak øyet, markert med piler på bildene. 

Forgjellelokket er sagtannet (markert med ring i bilde til høyre) i 

motsetning til berggylte som er glatt. 

BERGNEBB 

Den minste av leppefiskartene. Kan bli opptil 

20 cm lang. Brunlig til rød farge, sort flekk på 

øvre del av sporen, markert med pil. 

Foto: www.biopix.dk 

Foto: Lene Catrin Martinsen 

Foto: Jim Greenfield, www.oceaneyephoto.com 

GRESSGYLTE 

Kan forveksles med 

grønngylte, men er slankere 

i kroppsform og fargerik i 

blått, samt brunt og grønt. 

Skilles fra grønngylte 

ved at den mangler den 

halvmåneformede flekken 

bak øyet og sort flekk bak 

på sporen. 

HUNN 

Foto: Rudolf Svendsen 

HANN


Noen eksempler fra erfaringer med 

bruk av leppefisk mot lakselus 

Leppefisk fungerer som rensefisk ved at de beiter på lus på oppdrettslaks. Oppdrettere erfarer lave 

lusetall og redusert legemiddelbruk dersom man har en god kvalitet på leppefisken og optimal 


Av Randi Nygaard Grøntvedt 

Flere erfarer svært gode resultater med lave 

lusetall hele første år i sjø med tilstrekkelig 

innblanding av leppefisk. Andre erfarer utfordringer 

med å holde lusenivået lavt på senhøsten 

(oktober/november), med økende antall 

bevegelige og senere klar økning i antall 

voksne reproduserende lus. Det finnes ikke 

noen evaluering/sammenstilling av leppefiskeffekt. 

Men eksempler fra områder og anlegg 

med lave lusetall og redusert legemiddelbruk, 

trolig som resultat av leppefiskbruk, kan trekkes 

frem. 

Marine Harvest i Vest-Agder 

Et område som ofte trekkes frem som eksempel 

på vellykket bruk av leppefisk, er området 

rundt Hidra i Vest-Agder. Eneste aktør i området 

er Marine Harvest, og i de siste syv årene 

har leppefisk vært benyttet som førstevalg i 

tiltak mot lus. 

– Hovedmålet har vært å unngå voksne lus 

for slik å redusere smittepresset, sier John 

Gunnar Grindskar som har vært produksjonssjef 

i området. 

En viktig erfaring som trekkes frem er strategisk 

bruk av legemidler sammen med leppefisk. 

En har erfart at leppefisk har sin begrensning 

slik at en i perioder får utvikling av lus 

til bevegelige og voksne lus. Forberedelse til 

avlusning starter når en begynner å registrere 

store bevegelige lus, da dette betyr at en 

om kort tid vil få voksne reproduserende lus. 

Ved hjelp av effektive behandlingsmidmidler 

brukt på lav tiltaksgrense, har en erfart å 

redusere smittepresset i området. 

– De viktigste elementene videre for å få til 

en enda bedre bruk av leppefisk, er høy kvalitet 

på leppefisk som benyttes og større fokus 

på skjul og overlevelse. Dette, i kombinasjon 

med påslagshemmere, håper vi skal hjelpe 

godt, sier Grindskar. 

Figur 1: Historiske lusetall for alle anlegg, Marine Harvest Agder 2003–2009. 

Figur 2: Lusetall alle anlegg MH, Agder 2008–2010. Pyretroider ble benyttet høsten 2009 og 2010. 

Villa Organic 

Et annet oppdrettsselskap som bruker leppefisk 

som førstevalg i bekjempelse av lakselus, 

er Villa Organic, som siden 90-tallet har vært 

aktive brukere av leppefisk. Figur 3 viser 

lusetall for en produksjon av en generasjon 

(2008G) med bruk av leppefisk alene for kontroll 

av lus. 

Første år i sjø ble det benyttet rundt tre 

prosent innblanding av bergnebb og fire–seks 

prosent innblanding av grønngylte. Som figuren 

viser er lusetallene lave hele høsten frem 

til årsskiftet. På dette tidspunktet i slutten av 

desember begynte en å se utvikling av voksne 

lus. 

Etter dispensasjon fra Mattilsynet ble det 

ikke benyttet legemidler mot lus, men det 

ble tilsatt 0,1 prosent oppdrettet berggylte 

i tillegg til gjenværende bergnebb og grønngylte. 

Den oppdrettede berggylten kom fra 

Havforskningsinstituttet, og det var første 

gang dette ble utprøvd i sjø. 

Lusetallene fra 2008G viser at det kan være 

utfordring 2. år i sjø med å holde lusetallene 

lave ved hjelp av leppefisk alene. God effekt 

2. år i sjø er avhengig av tilgang på stor leppefisk, 

men andre faktorer er også avgjørende for 

god effekt. 

– En nøkkelfaktor for å få effekt av rensefisk 

er å ha konstant høyt fokus på rene nøter. 

Rensefisken vil spise alt annet som gror på 

nota, før den velger lakselus som føde, sier Per 

Gunnar Kvenseth, leder av Villa Biosecurityteam. 


Nordland Leppefisk AS 

Nordland Leppefisk AS holder 

til på øya Lovund i Nordland 

og startet opp med forsøk for 

produksjon av berggylt og 

bergnebb i 2010. 

Seks eiere fra Nord-Trøndelag og Nordland: Marine Harvest Norway AS, NovaSea AS, 

Sinkaberg Hansen AS, Midtnorsk Havbruk AS, Salmonor AS, Bjørøya Fiskeoppdrett AS. 

Kontakt: Nordland Leppefisk AS, 8764 Lovund, tone@nmyngel.no

0,35 


0,30 

0,25 

0,20 

0,15 

0,10 

0,05 

Gjennomsnitt av Kjønnsmoden 

Gjennomsnitt av Bevegelige 

Gjennomsnitt av Fastsittende 

Flere oppdrettselskap erfarer god effekt av 

leppe fisk. I et Salmar-anlegg i Nord-Trøndelag 

har de på høstfisk 2010 ikke benyttet annet 

enn leppefisk for å holde lave lusenivå. 

Før utsett medio august var området 

brakklagt. Anlegget består av ni sirkelmerder 

der tre er 157-metringer og resten 

120-metringer med et totalt utsett på rundt 

1,9 mill. smolt. I alle merder var det satt ut 

åtte seks meter lange kunstige tareskjul til 

leppefisken. Benyttet leppefisk var hovedsakelig 

bergnebb med en liten innblanding av 

grønngylte, totalt fra 3,5–4,4 prosent innblanding. 

Leppefisken var enten lokalfanget 

eller hentet fra andre områder. 

– Vi har ikke hatt bruk av legemidmidler 

fra fisken kom i sjø i august 2010 til vår 2011. 

Lusetallene er fortsatt lave og under tiltaksgrense 

for våravlusning 2011, sier driftsleder 

Robert Gjennomsnitt Iversen. av Kjønnsmoden 

Gjennomsnitt 

Biologi og ernæringssjef 

av Bevegelige 

Arnfinn Aunsmo 

i Salmar hevder at det kan være flere årsaker 

til Gjennomsnitt lave lusetall ved av Fastsittende lokaliteten. 

– I tillegg til bruk av leppefisk så kan en 

peke på brakklegging i sonen og generelt liten 

lusereproduksjon i sonen, altså lite ekstern 

smitte. På lokaliteten har en i tillegg ingen 

egensmitte pga så lave lusetall. En finner ikke 

to lus på samme fisk, som gir tilnærmet lik 

null reproduksjon, sier Arnfinn. 

0,00 

Figur 3: Lusetall for en lokalitet med to merder med 2008-generasjon 

Rauma-Gruppen 

Lignende resultater med fisk utsatt høsten 

2010 har også anlegg i Rauma-Gruppen erfart. 

I et anlegg i Romsdal med 5 ringmerder 

der 3 er 157-metringer og 2 er 120-metringer, 

har en gjennom høsten og våren ikke benyttet 

annet enn leppefisk til kontroll av lakselus. 

Anlegget deltok i felles våravlusning 2011. I 

dette høstutsettet på rundt 1 mill fisk ble det 

benyttet rundt 4 prosents innblanding av kun 

liten grønngylte. Alle merdene var utstyrt 

med 4–5 skjul med 12–15 meter lange blytau 

med oppstrimlete søppelsekker. 

– Bruk av leppefisken i anlegget medførte 

lave lusetall gjennom hele høsten, selv med 

et stort lusepåslag rett etter utsett, sier Johan 

Solgaard miljøkoordinator i Salmar. 

Et annet anlegg i Rauma-Gruppen som 

også ligger i Romsdalen, har hatt tilsvarende 

erfaringer på vårutsatt fisk. Rundt 300 000 

smolt ble satt ut i 24x24m bur i mars 2010, 

og frem til vår 2011 har en ikke hatt behov 

for bruk av legemidler for å holde lusenivå 

lavt. I dette anlegget har man benyttet rundt 

4 prosent innblanding av liten grønngylte og 

denne leppefisken har hatt tre kunsttare skjul 

av lengde 12–15 m lengde tilgjengelig i hvert 

bur. 

Figur 4: Lusetall fra utsett i et Salmar-anlegg fra august 2010 til vår 2011. 

Salmar 

Figur 5: Lusetall Salmar-anlegg (Rauma-Gruppen) i Romsdal. Kontroll av lakselus på høstsmolt ved bruk 

av liten grønngylte. 



– Lusetallene for dette anlegget viser at 

nypåslag gjennom vår og sommer 2010 

ikke har fått viderutvikle seg til større lus. 

Leppefisken har klart å beite ned denne på en 

god måte, sier Johan Solgaard. 

Eksempler på potensial 

Bare noen få oppdrettselskap er dratt frem her 

som eksempel på at leppefisken har et potensial 

i å bidra i kontroll mot lus. Det fortelles om 

gode erfaringer med leppefiskbruk fra mange 

flere hold, og det arbeides fokusert med å forbedre 

bruk og overlevelse av leppefisk. Det er 

helt nødvendig å ha kontroll på innblanding 

og maskevidde, samt strategisk bruk av legemiddel 

når leppefisken ikke klarer å holde lusenivåene 

lave. Leppefisk benyttet på optimal 

måte og med gode vilkår i merden, vil i lang 

tid fremover gi et viktig bidrag i kontroll av 

lus. 

Figur 6: Lusetall Salmar-anlegg (Rauma-Gruppen) i Romsdal. Kontroll av lakselus på vårsmolt ved bruk 

av liten grønngylte. 

Beredskaps/ 

Flytetank 

NYHET 

rask og effektiv håndtering av ensilasje/dødfisk 

Ubegrenset størrelse 

Stødig i vannet (kjøl/oppdriftsel.) 

Høyt fribord 

Kai-anordning på begge sider 

Romslig dekk m/antiskli 

Muligheter for rekkvekr 

Flyttbar/taubar 

Muligheter for omrøring 

Kontaktinformasjon: 

Tlf: 52 75 22 22 Mob: 93 01 65 19 Fax: 52 75 22 20 

E-mail: js@bokn-plast.no Web: www.boknplast.no 


35


Minstestørrelser på leppefisk i forhold 

til maskevidde i not 

Rømming av leppefisk gjennom maskene i nota 

har vært en stor årsak til uregistrert svinn. Som 

tiltak mot dette er det utført forsøk for å finne 

ut hva som er en fornuftig minstestørrelse i 

forhold til maskevidde og art. 

Av Lene-Catrin Martinsen, fiskehelsebiolog Lerøy Hydrotech 

Det mest omfattende forsøket vi har å støtte oss til er utført i en kandidatoppgave 

utført ved Høgskolen i Ålesund i 2005. Her ble det utført 

to–fem paralleller pr. maskestørrelse, og lengden på fisken som sto 

igjen i forsøksnota ved endt forsøk, ble satt som anbefalt minstestørrelse 

(se tabell 1). 

Senere, i nyere tid, er det gjennomført mindre forsøk for å finne 

minstestørrelse, blant annet disse: 

Profunda i regi av SalMar og Lerøy: 32-omfars not, impregnert 

• Berggylte: Forsøksfisk var mellom 

12 og 18 cm, ingen svømte ut 

• Grønngylte: Forsøksfisk var mellom 

13 og 16,5 cm, ingen svømte ut 

• Bergnebb: Minste fisken som ikke rømte var 12,7 cm 

Lerøy Hydrotech, 36-omfars not, uimpregnert 

• Bergnebb: Minste fisk som 

ikke rømte var 12,6 cm 

• Grønngylte: Ingen fisk rømte, 

alle var over 11,5 cm 

Lerøy Hydrotech, 22-omfars not, uimpregnert 

• Minste grønngylte som ikke 

rømte var 19,1 cm 

• Minste berggylte som ikke 

rømte var 20 cm 

Tabell 1 

Omfar Halvmaske Helmaske Bergnebb Grønngylte Berggylte 

40 15,5 mm 27,5 mm 11,5 cm+ 11 cm+ 

35 18 mm 36 mm 13 cm+ 14 cm+ 

28 22,5 mm 40 mm 15 cm+ 17,5 cm+ 

25 25,5 mm 45 mm 17 cm+ 19,5 cm+ 

22 29 mm 50 mm 18 cm+ 21 cm+ 

Tabell 2 

Omfar Halvmaske Helmaske Bergnebb Grønngylte Berggylte 

40 15,5 mm 27,5 mm 11 cm+ 11 cm+ 

38 16,5 mm 33 mm 12 cm + 11,5 cm+ 

35 18 mm 36 mm 13 cm+ 12 cm+ 14 cm+ 

32 20 mm 35 mm 13,5 cm + 13 cm + 15 cm + 

30 21 mm 42 mm 14 cm+ 16 cm + 

28 22,5 mm 40 mm 15 cm+ 17 cm+ 

25 25,5 mm 45 mm 17 cm+ 19 cm+ 

22 29 mm 50 mm 18 cm+ 20 cm+ 

Videre må grensene for oppdrettet berggylte undersøkes. 

Anbefalingen i tabell 2 er basert på disse forsøkene. Forslaget innebærer 

også en praktisk tilnærming til maskevidder som ikke er testet i forsøkene. 

Mange faktorer gjør det vanskelig å finne helt nøyaktige svar, 

for eksempel variasjon i kondisjonsfaktor og individuelle varia sjoner på 

leppefisken, samt impregnering, spyling og krymping av nøter. Dette 

er imidlertid en tilnærming som bør sikre at vi reduserer uregistrert 

svinn betraktelig, og dermed optimaliserer bruk av leppefisk i havbruksnæringen. 

Happy Fish AS - 

sammenleggbar biologisk avlusningsstasjon. 

Laksen stiller seg opp i +-strømkanten bak stasjonen, 

2011 modell med nye innganger og hyller festet i vegg. 

Nå også tareimitasjon i PVC, valgfri lengde. 

Ring Brynjar på 95 15 29 30 for en hyggelig luseprat. 

Mail: post@happyfish.as • www.happyfish.as 

HAPPY FISH AS 

Zetlitzvei 11B, 4017 Stavanger 


LEPPEFISK 

– FOR MILJØETS SKYLD 

KOBBEVIK OG FURUHOLMEN 

OPPDRETT AS 

5392 Storebø 

Tlf. 56 18 11 10 

www.br-birkeland.no 

Øklandsvågen – 5430 Bremnes 

Tlf. 53 42 82 00 – Fax: 53 42 82 01 

www.seashore.no 

Lingavegen 206 – 5630 Strandebarm 

Tlf: 56 55 94 28 

www.lingalaks.no 

Grieg Seafood Rogaland AS 

Helgøy - 4174 Helgøysund 

Tel.: +47 51 71 40 00 - Fax: +47 51 71 40 01 

www.griegseafood.no 

Sjøtroll Havbruk as 

5397 Bekkjarvik 

Telefon: (+47) 91 91 18 00 

Fax: (+47) 56 18 18 01 

www.sjotroll.no 

7266 KVERVA 

Telefon: 72 44 79 00 

www.salmar.no


Biologisk avlusningsstasjon øker 

effekten av leppefisk 

Happy Fish har utviklet en sammenleggbar og biologisk avlusningsstasjon. 

Ifølge daglig leder i Happy Fish, Brynjar Berg, 

mangedobler den leppefiskens evne til å beite på lus. 

Av Elisabeth Nodland og Pål Mugaas Jensen 

Leppefiskskjulet monteres og plasseres i midten 

av merden, i motsetning til andre skjul og 

tareimitasjoner som som som regel er plassert 

i ytterkant av merden. Ifølge Berg er det vist 

at laksen sjelden svømmer nærmere ytterkanten 

enn to meter. Det gjør at leppefisken må 

svømme aktivt ut mot laksen for å beite lakselus, 

og dette stresser leppefisken. Med det 

nye systemet har vi utviklet PVC-pølser med 

huller og hyller som leppefisken kan hvile seg 

på, og plasseringen i midten av merden gjør 

at den kan beite lakselus uten å svømme ut 

fra skjulestedene sine. Laksen svømmer i tillegg 

langt roligere inn mot midten av merden, 

og vår nye oppfinnelse vil trolig mangedoble 

leppe fiskens evne til å plukke av lus. 

– PVC-pølsene er elleve meter lange, og de 

plasseres med passe avstand i loddrett posisjon. 

Selve avlusningen skjer ved at laksen svømmer 

mellom to av presenningspølsene, og forsøk 

viser at laksen svømmer gjennom den biologiske 

avlusningsstasjonen umiddelbart etter 

montering, forteller Berg. Systemet er enkelt å 

montere og enkelt å rengjøre og håndtere. 

Mindre utskiftninger av leppefisk 

– De nye skjulene bedrer levevilkårene for 

leppe fisken, mener Berg. De blir ikke stresset 

og de kan bevege seg opp og ned i vannsøylen 

etter behov. Man vil derfor oppnå bedre overlevelse, 

fordi man i større grad unngår skader 

på leppefisken. 

Berg forteller at forsøk også viser at leppefisken 

ikke trenger å tilvennes livet i merden 

før de begynner å beite på lakselus, men starter 

proses sen med det samme. Skjulestedet 

kan også benyttes når leppefisken går i dvale, 

og man kan bruke samme fisk år etter år. 

– Vi har også sett at laksen stiller seg opp 

bak pølsen, som om den sto i strømmen bak 

en stein i elv. Her står den helt i ro rett ved 

tare imitasjonen, noe som gjør at leppefisken 

får gode arbeidsvilkår, sier han. Det neste 

målet nå er å få leppefisken til å overvintre. 

Kostnadsbesparende 

– Prismessig vil et komplett anlegg med 

avlusnings stasjon koste det samme som en 

kjemisk avlusning, forteller Berg. Systemet 

har minst en levetid på tre til fire år, så det vil 

absolutt være penger å spare. I tillegg bremses 

resistensutviklingen hos lakselusen ved at antall 

kjemiske behandlinger kan reduseres. 

Slike PVC-pølser med huller og hyller, plassert 

i midten av merden, gjør at leppefisken kan 

hvile seg mellom hver gang den er ute og beiter 

lakselus, noen de kan gjøre uten å svømme ut fra 

skjulestedene sine. Foto: Happy Fish. 

God mottakelse 

Siden lanseringen i mai i fjor har Happy Fish 

solgt 120 avlusningsstasjoner 

– Jeg er veldig imponert og glad over den 

mottakelsen den biologiske avlusningsstasjonen 

har fått, sier Brynjar Berg i Happy Fish. 

Grieg Seafood og Marine Harvest er blant 

kundene og tilbakemeldingen er, ifølge Berg, 

svært gode. 

Beskrivelse av stasjonen 

• En stasjon består av 2 stk 11m lange 

presenningspølser. 

• Hver av pølsene har 20 stk hyller med 

diameter 40 cm. 

• Det er 120 stk 11 cm diameter hull i hver 

pølse. 

• Det er montert algeimitasjon på pølsene. 

Fordeler: 

• Tilsett kun leppefisk 

• Unngå utvikling av resistens mot kjemikalier. 

• Gir leppefiskene en plass å hvile seg/ å gå i 

dvale om vinteren. 

• Leppefiskene utvikler ikke stress-syndrom. 

• Avstanden fra leppefisk til laks er betydelig 

mindre enn ved kjente løsninger. 

• Bedre overlevelse av leppefisk. 

• Mindre skader på leppefisk grunnet bitt fra 

laks, skarv etc. 

• Laksen svømmer rolig gjennom avlusningsstasjon, 

noe som effektiviserer avlusningen. 

• Ingen tilvenning til avlusningsstasjon 

nødvendig. 

• Hyllene er selvrensende. 

• Leppefiskene kan bevege seg fritt opp og 

ned i vannsøylen etter temperatur. 

– De tilbakemeldingen jeg har fått er at 

plasseringen i midten av merden fungerer bra. 

Vi har også sett med kamera hvordan laksen 

holder seg i ro i bakkant av stasjonen (som 

følge av strømningene i merden) og at leppefisken 

svømmer ut for å spise lus. Det er litt 

for tidlig å si noe helt konkret om hvor god 

effekten er, sier Berg. Jeg jobber med å få inn 

tall og data fra de selskapene som har brukt 

systemet en stund, og det jeg er mest spent på, 

er i hvilken grad man kan få leppefisken til å 

overvintre og overleve. Det er viktig å ikke 

drive et overfiske på leppefisken, og dersom 

man kan få flere til å overleve vinteren, vil det 

bevare bestanden og bety mindre utgifter for 

oppdretterne. 


Skjul er svært viktig 

Stadig flere brukere av leppefisk har tatt i bruk ulike typer skjul 

som et velferdstiltak for leppefisken. Et av produktene er såkalt 

kinatare fra OK Marine. 


Øyvind Kristoffersen fra OK Marine sier skjul 

har flere viktige poeng. 

– Det ene er at leppefisken trives mye bedre 

og får en bedre fiskehelse. Det er jo rått parti 

med en storfisk på fem kg mot en liten på 15 

cm, sier han. 

Han sier skjul også gjør fisken mye mer 

effektiv 

– Og man får en bedre overlevelse på den. 

De som har brukt skjulet riktig, og senket det 

dypere ned i vinterhalvåret, har hatt opptil 

85 prosentoverlevelse av leppefisken frem til 

våren, sier han. 

En av dem som har brukt skjul er, Marine 

Harvest. 

– Betydningen av skjul er, sammen med 

groe, det tiltaket som har vært mest undervurdert 

for å få leppefisken til å trives godt, gi 

god overlevelse og være en effektiv lusespiser, 

sier John G. Grindskar i Marine Harvest. 

– Ulike skjul som for eksempel kinatare gir 

godt vern og beskyttelse, slik at fisken slipper 

unødig stress og kan hvile når den trenger det. 

Han sier taren har stort volum i sjøen og 

gir plass til mye fisk, i tillegg til at algevekst 

ikke ser ut til å være noe stort problem på den. 

– Den har avgjørende betydning for overlevelsen 

på lave temperaturer, spesielt for bergnebb, 

sier Grindskar. 

Skjul, som for eksempel kinatare er av avgjørende 

betydning for leppefiskens trivsel, overlevelse og 

effektivitet. Foto: Øyvind Kristoffersen. 


39

Voksne hunnlus med eggstreng 

Havforskningsinstituttet 

følger med lakselusa 

Havforskningsinstituttet overvåker og forsker på lakselus for å gi gode vitenskaplig baserte forvaltningsråd 

til Mattilsynet og andre sentrale forvaltningsinstitusjoner. Vi studerer utbredelsen av lakselus i felt og gjør 

modelleringer av hvordan den sprer seg. Fokus er spesielt rettet mot hvordan lakselus truer bestandene 

av vill laks . Dette er et viktig element i vår overvåking av nasjonale laksefjorder. 

Lakselus driver i de 

20 øverste meterne 

av vannsøylen i de første 

to–tre ukene av livet. Den 

kan spre seg raskt med 

en fart på mer enn 2 km i 

timen. Lakselusa kan drive 

over 100 km i 

sine frittlevende stadier, 

men spredningen kan 

variere mye over 

få dager avhengig 

av vær og vind. 

Opptak av bur 

hvor laksesmolt brukes 

som lakselusfangere 

Eggstrenger 

– mørke strenger 

klekker snart 

Drivbøyer kartlegger 

vann strøm 

i øvre del av 

vannsøylen 

Havforskningsinstituttet 

► er det nest største marine forskningsmiljøet i europa 

► har mer enn 700 ansatte, over 200 av disse er forskere 

► har hovedkontor i Bergen, avdeling i tromsø, 

forskningsstasjoner i austevoll, flødevigen og Matre, og 

forskningsfasiliteter i Porsangerfjorden, kvinnherad og 

Øygarden 

► eier fire forskningsfartøy, i tillegg driver vi to, 

som er på havet mer enn 2 500 døgn hvert år 

► prosjekterer nytt norsk isgående forskningsfartøy 

► har mikrobiologisk, biologisk og 

kjemisk laboratorium i Bergen 

► hadde ca 850 millioner i omsetning i 2010 

www.imr.no


Vellykket forsøk med vinterlagring 

Leppefiskyngel-produsenten 

Profunda i Ørsta på Sunnmøre 

har gjort forsøk i vinter med 

vinterlaging av leppefisk med 

til dels godt resultat. 

Av Pål Mugaas Jensen 

palmj@kyst.no 

Fordelen med å kunne overvintre leppefisk er 

at man kan sette den tidligere ut i sjøen enn 

man kan med fisk som skal fiskes. I tillegg 

kan man ha mye bedre kontroll med helsesituasjonen 

på den, og man ser for seg at det kan 

være mulig å vaksinere den før den går i sjøen. 

På senhøsten i fjor tok Profunda inn grupper 

med nyfanget berggylte, grønngylte og 

bergnebb for å vinterlagre dem i kar på land. 

– Vi fikk det veldig bra til med bergnebb. 

Jeg vil si resultatet var brukbart for berggylte, 

mens for grønngylte var resultatene relativt 

dårlige, sier daglig leder i Profunda, Helge 

Ressem. 

Fisken gikk gjennom vinteren på uoppvarmet 

råvann pumpet inn fra fjorden, og temperaturen 

på det gikk fra tolv grader da fisken 

ble satt inn og var på det laveste nede i seks 

grader. 

– Vi fôret den med et våtfôr basert på en 

resept fra Skretting som består av tørrfôr, 

reker og et bindemiddel. Fôret er egentlig 

utviklet for tunfisk, forteller han. 

Bergnebb og berggylte spiste greit hele 

vinteren, mens grønngylte gikk inn i en dvalelignende 

tilstand da temperaturen ble lavere 

enn åtte grader. Da slutten den også å spise. 

– Vi har nå i juni nettopp kjørt bergnebb og 

berggylte ut i laksemerder, og det blir spennende 

å se hvordan den fungerer som lusebeiter. 

Han sier de vil evaluere testen til høsten 

når man ser hvordan den har prestert i sjø. 

– Da må vi sette oss ned og se om dette er 

noe vi vil gå videre med, og i hvilket omfang. 

Vi stiller med et åpent sinn, det kan være alt 

fra en kjempesuksess til at det ikke er noe å 

satse på, sier han. 

Fordelen med å kunne overvintre leppefisk 

er at man kan sette den tidligere ut i sjøen enn 

man kan med fisk som skal fiskes. I tillegg 

kan man ha mye bedre kontroll med helsesituasjonen 

på den, og man ser for seg at det kan 

være mulig å vaksinere den før den går i sjøen. 

Profunda har gjort forsøk med 

overvintring av berggylte (bildet), 

bergnebb og grønngylte. 

Nå er spenningen knyttet til 

om fisken starter å beite lus av 

laksen. Foto: Helge Ressem. 

Båter til leppefisk 

Tobias 23 Kaptein 

Allsidig arbeidsbåt for mange oppgaver! Båten kan 

leveres i flere versjoner, med mulighet for tilpasning 

til kundens behov, med blant annet sirkulerende vann 

i fiskebrønn, avdelinger for sortering av fisk o.l. 

Båten har dyp kjøl og gode sjøegenskaper. 

Vi har tilsvarende modeller fra 22 til 28 fot. 

Lengde: 700 cm Dypgående: 90 cm 

Bredde: 260 cm Lasterom: ca 1 m 3 

Tobias Plastindustri AS 5943 Austrheim 

tlf 56169079 fax 56169303 

www.tobias.no 


41


Oppdrett av berggylte 

Allerede i 1994 produserte man de første grønngyltene og gressgyltene, og basert på denne 

kunnskapen klarte man i 1997 å produsere de første berggyltene i oppdrett. Men arten krevde 

sine egne tilpasninger, og i årene etterpå har man klart å forbedre miljøet og rutinene for å få 

til en vellykket yngelproduksjon betydelig. 

Av Anne Berit Skiftesvik, Ingegjerd Opstad, 

Per Gunnar Kvenseth og Reidun Bjelland 

De første vellykkede forsøkene på å få frem 

oppdrettet berggylteyngel ved Havforskningsinstituttet, 

Austevoll forsøksstasjon, var i et 

toårig NFR-prosjekt i 1997og 1998, og det 

ble produsert yngel begge årene. 

Mange tilpasninger 

Prosjektet baserte seg på erfaring vi hadde 

etter å ha produsert en del grønngylte og 

gressgylte i 1994. For grønn- og gressgylte 

ble hann- og hunnfisk strøket, egg og melke 

blandet, og befruktede egg ble strøket ut på 

plater hvor de festet seg. Denne metoden egnet 

seg ikke for berggylte, den måtte gyte selv. 

Den første utfordringen var å få fisken til å 

gyte i fangenskap. 

Berggylte har kjønnsskifte og skifter fra 

hunn til hann, slik at de største individene 

alltid er hanner. I naturen holder hannen revir, 

og tre–fire hunner gyter eggene på egnede 

plasser innen territoriet. Vi holdt flere hunner 

enn hanner i karene, og vi fant snart ut at for å 

få fisken til å gyte måtte det være vanndybde 

nok til å kunne ha en gytelek. I fangenskap 

liker ikke fisken seg uten en eller annen form 

for skjul, og mange varianter ble prøvd ut. Vi 

endte opp med oppstrimlede plastsekker, og 

dette fungerer fremdeles bra. 

Det neste problemet var å få tak i eggene 

som fester seg der de detter ned etter at de blir 

befruktet under gytingen. Mang en kreativ 

løsning ble prøvd ut. I dag brukes det gytematter 

som blir flyttet over i klekkekar inntil 

eggene klekker. I mange år ble gytemattene 

tatt ut etter klekking og larvene ble startfôret 

i samme karet. Nå klekkes eggene i klekkekar, 

mens larvene flyttes over i egne startfôringskar 

så snart de klekker for å minimalisere forurensning/bedre 

karmiljøet for larvene. 

Krever høy temperatur 

Berggylte har sin nordgrense i Norge (Midt- 

Norge), og gyter naturlig i mai/juni. Larveog 

tidlig yngelfase er i sommermånedene her 

hos oss, og det vil si at den krever en forholdsvis 

høg temperatur i denne fasen. Av praktiske 

grunner ble tolv grader brukt i mange 

år, og med et brukbart resultat. I de senere 

år har vi gjennomført temperaturforsøk både 

i startfôringsfasen og i overgangsperioden fra 

levendefôr til formulert fôr. I dag bruker vi 16 

grader for berggylte gjennom disse stadiene, 

og vi oppnår en mye bedre vekst enn ved tolv 

Berggylte klar for jobb som rensefisk. Foto: Howard Bowman. 



grader. Vi har imidlertid tidligere produsert 

utsettingsklar berggylte i løpet av et år også 

på tolv grader. 

Larvefasen for berggylte er i den lyseste 

tiden av året, og vi har hatt et år uten yngel 

fordi vi ikke hadde rette lysforhold i startfôringsfasen 

og ingen av larvene spiste. Da vi gav 

larvene naturlig lys via et gjennomskinnelig 

tak, hadde larvene ingen problemer med startfôringen. 

Startfôr 

Gjennom larvefasen tilsettes alger i vannet. 

Tidligere var dette alltid levende, dyrkede alger, 

men i den senere tid er også algepasta benyttet. 

Andre har prøvd leire i stedet for alger, 

og vi vurderer bruk av leire i årets produksjon, 

men det er ikke avgjort ennå. 

Det brukes anriket rotatorier som startfôr, 

og larvene får innblanding av artemia når de 

er store nok til å spise det. På grunn av ulik 

vekst på larvene blir de fôret med en kombinasjon 

av rotatorier/artemia i en forholdsvis 

lang periode, mye lenger enn for torsk. 

Larvenes/yngelens atferd endres gjennom 

utviklingen. Et fenomen som sees i tidlig 

yngelfase er at det dannes «baller» av fisk som 

«ruller» rundt i karet. Det synes ikke som det 

har en negativ effekt på vekst og overleving. 

Tørrfôr 

På 90-tallet ble yngelen tilbudt tørrfôr da de 

var rundt to måneder og videre kombinasjonsfôret 

med artemia i to uker før de senere bare 

ble tilbudt tørrfôr. Den gangen var det så å si 

ingen dødelighet etter at berggylten var tilvendt 

formulert fôr. Tidspunktet for når yngelen 

er blitt tilbudt formulert fôr har endret 

seg gjennom årene. For eksempel ble yngelen 

tilbudt formulert fôr da de var rundt 90 dager 

i 2006, i 2010 var yngelen rundt 50 dager da 

vi startet med å tilvenne dem til formulert fôr. 

Både i 2006 og i 2010 ble vanntemperaturen 

holdt på 12 ºC gjennom hele larve-/yngelfasen. 

Nå bruker vi 16 ºC, larvene vokser fortere 

Berggyltelarve med plommesekk. 

Foto: Reidun Bjelland. 

Begynnende pigmentering hos berggyltelarve. 

Foto: Reidun Bjelland. 

og tilvenning til formulert fôr kan starte enda 

tidligere. 

Det har ofte vært problemer med overgangen 

til formulert fôr. Fisken viser liten 

interesse for de kommersielle fôr vi har prøvd. 

Vi har gjennomført forsøk med de vanligste 

kommersielle fôr for marin fisk på markedet i 

Norge, og alle kommersielle fôr vi har testet 

viser en mye lavere vekst og lavere overlevelse 

enn det formulerte fôret vi har utviklet selv. Vi 

har altså oppnådd best resultat med egenprodusert 

fôr, men skal en masseprodusere berggylte, 

må en ha et kommersielt tilgjengelig 

fôr. Smak synes ikke å være det viktigste for 

at fisken skal fatte interesse for fôret. Forsøk 

har vist at proteinkvaliteten i fôret også er en 

viktig faktor for god vekst og overleving. De 

siste årene har vi hatt stor dødelighet på yngel 

tilvendt annet formulert fôr enn vårt eget. Vi 

har ennå ikke svaret på hvorfor. 

Fra fôr til lus 

I et brukerstyrt NFR-prosjekt med Villa 

Organic gjennomførte vi i 2008 et beiteforsøk 

der oppdrettede berggylter ble plassert 

sammen med luseinfisert laks for å se om fisk 

som hadde blitt fôret med formulert fôr gjennom 

oppveksten i det hele tatt ville spise lus. 

At oppdrettet berggylte spiser lus er selvsagt 

helt avgjørende for om oppdrett av arten skal 

ha en hensikt. 

Berggyltene ble flyttet rett fra en vanlig 

oppdrettssituasjon og ble fôret på vanlig måte 

frem til de ble flyttet. De første to dagene 

holdt fisken seg for det meste i skjul, men så, 

etter to dager begynte berggyltene å svømme 

rundt og se på laksen, og da var det ikke lenge 

før de begynte å plukke lus av laksen (link til 

video av dette kan sees på Lusedata.no) 

Utviklet produksjonsprotokoll 

Instituttet har gjennom årene lagt ned en betydelig 

egeninnsats for å utvikle oppdrett av 

berggylte, og NFR har støttet flere av prosjektene, 

og i et av dem ble det avlagt en dr.grad 

på kjønnsmodning hos berggylte. 

Samarbeidet med Villa har vært viktig for 

Havforskningsinstituttets utvikling av berggylte 

som oppdrettsart, spesielt i perioder da 

det var lite eller ingen interesse fra resten av 

næringen. Sammen med Villa Organic ble det 

utviklet en produksjonsprotokoll for oppdrett 

av arten, en protokoll som oppdateres etter 

hvert som vi får ny kunnskap og bedre metoder. 

Blant de viktigste oppgavene i tiden som 

kommer, er å videreutvikle fôret vi bruker og 

finne hvilke komponenter som er viktig for 

utviklingen av en robust og sunn fisk til bruk 

som luseplukker i lakseoppdrett. 

Nyhet! – Komplett løsning 

til fiskeslakteri 

Filterløsning for lakselus og larver fra 

transportvann og ventemerd 

• Fjerner og separerer lakselus fra større partikler 

som fisk, skjell m.m. 

• Løsning leveres komplett i prefabrikert 

bygg eller som frittstående filter. 

• Kjededrift sikrer robust og kontrollert 

drift av båndet. Minimalt med spylevann. 

Kontakt oss i dag for markedets mest 

komplette løsning! 

+ 47 56565560 

www.unikwater.com 

web@unikwater.com 


43


Fire produsenter 

av oppdrettet leppefisk 

Hos Nordland Marine Yngel er håpet å kunne levere de første oppdrettete berggyltene til neste år. – Viktigst er å få det til og å få god kvalitet, så kan vi 

oppskalere etter hvert, sier daglig leder Tone Vassdal. Foto: Nordland Marine Yngel. 

Det er for tiden fire aktører har satt i gang produksjon av oppdrettet 

berggylte. De er ennå ganske i startgropen, og man 

kan ikke forvente store antall fra dem verken i år eller neste år. 

Fokuset er å få frem kvalitet heller en kvantitet. 


palmj@kyst.no 

Den aktøren som har kommet lengst er det 

Marine Harvest-eide selskapet Labrus, som er 

godt i gang med å produsere berggylte yngel 

i det gamle torskeyngelanlegget i Øygarden 

utenfor Bergen. De setter sin første fisk i 

sjøen i år Dette kan du lese mer om i en egen 

artikkel. 

Nordland Leppefisk 

I Lovund i Nordland holder Nordland 

Leppefisk til i det gamle torskeyngelanlegget 

til Nordland Marine yngel. Dette er et selskap 

som er eid av seks aktører i Trøndelag 

og Nordland; Marine Harvest, Nova Sea, 

Sinkaberg Hansen, Bjørøya Fiskeoppdrett, 

Vikan Settefisk og Midt Norsk Havbruk. 

Tone Vassdal kan fortelle om en fin utvikling 

i produksjonen. 

– Vi startet opp i 2010, og håper vi kan 

begynne å selge fisk i 2012. Vi er ikke kommet 

over den kritiske fasen for yngelen ennå, 

så sikker kan vi jo ikke være, sier Vassdal. 

Men hun understreker at de har et stykke 

å gå enda. 

– Som med annen marinfisk er det utfordringer 

til yngelproduksjonen. Lite størrelse 

på larvene, levende fôr i den første tiden, problemer 

med tilvekst og miljøparametere er alt 

likt fra feks torskeyngelproduksjon, sier hun. 

Hun sier de derfor bruker den kunnskapen 

de har opparbeidet seg som tidligere torskeyngelprodusenter 

og blander den med kunnskap 

fra seabass- og seabream-produksjon. 

– Vi setter sammen det mest relevante for å 

få til de beste protokollene, sier hun. 

Fra gyting til setteklar fisk tar det ca. 1,5 år. 

Hun vil nødig spå hvor mye det i første 

omgang vil bli aktuelt å sette ut. 

– Heller enn antall er det viktigste for oss 

nå å finne ut hvordan vi skal gjøre det, så kan 

vi om noen år oppskalere. Vårt hovedfokus er 

derfor å utvikle manualer og å få god kvalitet 

på fisken, sier hun. 

I tillegg til å spare ville bestander, trekker 

Vassdal frem flere andre faktorer som er positive 

ved at man får opp en stor produksjon av 

oppdrettet leppefisk. 

– Tilgang på fisk av rett størrelse når oppdretteren 

har behov er selvsagt viktig. Fisken 

kan tilpasses smoltstørrelsen og maskevidden 

man har for laksen. Kan man sette den ut med 

liten laks, kan man ha den gjennom vinteren 

og bruke den i to år. Nå er det veldig vanlig 



tatt inn en tredje gruppe med fisk i juni som 

gyter nå på forsommeren, sier daglig leder for 

Profunda, Helge Ressem. 

Om det materialet som ble gytt i fjor, 

forteller han at de har jobbet med problemstillinger 

relatert til klekking, startfôring 

tørrfôrtil venning, og tilvekst. 

– Vi har identifisert en del flaskehalser som 

vi ser er felles med dem Marine Harvest også 

har hatt, som er de som er kommet lengst. 

Den første flaskehalsen er knyttet til stamfisken. 

– Vi vet ikke kjønnsfordelingen blant 

stam fisken. Berggylten begynner sitt liv 

som hunn, men etter noen signaler vi ikke 

kjenner fullt ut, skifter den etter hvert til å 

bli hann. 

Yngel av berggylte. De første vil gå i sjøen fra Profundas anlegg i 2012. Foto: Helge Ressem. 

at man bruker bergnebb første året og berggylte 

når laksen er stor. Kan vi i stedet bruke I Barstadvika i Ørsta startet Profunda sine 

Profunda 

samme arten, og helst samme fisken, hele forsøk på nyåret 2010. Som alle de andre som 

tiden, er det å foretrekke. 

produserer leppefisk er også dette et tidligere 

Hun trekker også frem at de ved å bruke torskeyngelanlegg. 

oppdrettet leppefisk har en mye bedre kontroll 

på sykdom, og fisken kan om ønskelig den var over splittet vi gruppen med fisk i to, 

– Vi hadde den første gytingen i fjor. Da 

vaksineres før den settes ut. 

der den ene lysstyres til å gyte nå i vår, og 

Laks 185x125_Layout 1 25.03.11 09.50 Side 1 den andre til å gyte i høst. I tillegg har vi 

Flaskehals to er en 

hygieneutfordring 

Berggylte har bentiske egg, dvs. de synker og 

fester seg på bunnsubstratet. «Vi har gytematter 

som ligger på bunnen som vi tar ut 

en gang i døgnet, men utfordringen er at det 

fester seg også annet organisk materialet, som 

gir grobunn for bakterievekst.» 

Han sier at selve klekkingen og startfôringen 

går greit, mens når fisken skal 

tørrfôrtilvennes, begynner utfordringene på 

nytt. 

Den bevisste kundes 

samarbeidspartner 

Rask levering 

Bred fagkompetanse 

Konkurransedyktige priser 

crestock 

VESO Apotek 

Ullevålsveien 68 • PB 300 Sentrum • 0103 Oslo Tlf 800 83 043 • Fax 22 96 11 11 

www.veso.no 


45


– Det pågår en del forsking på weaningfôr 

for tiden, så vi håper det skal bli bedre. 

Ressem sier det også er knyttet noen utfordringer 

til at fisken er relativt varmekjær og 

vil ha høyere temperatur enn det man normalt 

kan hente opp av havet. 

– Men vi bruker varmepumper for å løse 

dette nå i første omgang, sier han. 

Han håper den første fisken kan gå i en 

laksemerd til neste år. 

– Da vil det nok ikke bli mer enn noen få 

tusen. Men vi har gjort betydelige justeringer 

i produksjonsprotokollene, så i 2013 håper jeg 

vi kan sette ut et vesentlig større volum, sier 

han. 

Profunda har så langt avtale med Salmar og 

Lerøy om å ta imot setteklar yngel. 

Cleanfish 

På Stord har selskapet Cleanfish AS gått 

i gang med yngelproduksjon av leppefisk i 

lokalene til Sagafjord, som drev med torskeyngelproduksjon 

til bunnen datt ut av markedet 

i 2008. 

– Vi startet opp i oktober i fjor, så vi er de 

som er kommet sist i gang av de fire produsentene, 

sier biologisk leder og driftsansvarlig 

Erling Otterlei. 

4 

3 

2 

5 5 

6 6 

7 7 

8 

1 

1 

Pakkes sist 

Pakkes først 

2 

8 

3 

4 

Hvit kant 

Profundas anlegg i Barstadvik. Foto: Helge Ressem. 

Cleanfish er eid av Lerøy Vest, Bremnes 

Seashore, Grieg Seafood og Sagafjord i like 

deler på 25 prosent. 

– Vi er nettopp kommet i gang med fisk i 

anlegget. Vi hadde en liten prøvegruppe med 

Avlusningspresenninger 

med 

oksygenslanger 

10 gode grunner 

+ Gode referanser 

+ Komplett løsning med O2 

+ Fargemerking 

+ Tallmerking 

+ Gjennomgående stropper 

+ Skreddersydd 

+ Eneste med mørk duk 

+ Norskprodusert 

+ Norsk bruksanvisning 

+ Kompakt 

Rantex as 

tlf: 75127070 faks: 75127075 

epost: firmapost@rantex.no 

www.rantex.no 

siden 1965 

Industrisøm og presenninger 

larver kjøpt av Marine Harvest i april, men 

det er først nå i juni vi har fått inn stamfisk og 

startet med egen gyting, sier Otterlei. 

Derfor vil det gå enda en tid før det kan 

komme setteklar fisk fra anlegget. 

– Vi har som mål å kunne komme ned i en 

produksjonstid på ett år for yngelen. Men vi 

ser jo fra alle dem som har begynt før oss, at 

det ennå vil ta noe lengre tid. Fort øyeblikket 

ser det ut som det tar rundt 16 måneder å få 

fisken opp i 12–13 cm, som er minstemålet 

laksenæringen har lagt seg på. Sånn sett kan 

vi teknisk sett ha fisk klar til høsten neste år, 

men da er det ikke marked for den, så realistisk 

er at vi har fisk klar for utsett i april 2013. 

Da det ble produsert torsk i hallene, var 

man oppe i fire–seks millioner yngel i året, 

men fullt så mange yngel av berggylte tror 

ikke Otterlei man vil klare. 

Torskeyngelen var jo bare fem gram da den 

ble solgt, men vi bør nok klare en til to millioner, 

og helst så raskt som mulig om vi skal 

få økonomisk drift i dette, sier han. 

Han er imidlertid realist, og tror det vil 

kunne ta et par år. 

– Da vi startet med torsk, tok innkjøringen 

tre år, så det gjør det gjerne med denne fisken 

også. 

Alle som har startet med leppefiskyngelproduksjon 

har startet i gamle torskeyngelanlegg. 

Det er ikke hel tilfeldig. 

– Det er et marinfiskanlegg med all infrastrukturen 

på plass. Jeg vil anslå at vi kommer 

langt med justeringene for ca. 1,5 millioner 

kroner. En av de største forskjellene ligger i 

stamfiskholdet, da fisken gyter på bunn, så vi 

må nok bygge om noen av påvekstkarene til 

gytekar. Ellers trenger fisken litt mer varme, 

helst opp i minst 16 grader, så vi må nok 

investere både i varmepumper og resirkuleringsanlegg 

etter hvert, sier Otterlei. 



Den første kommersielt produserte 

leppefisken er klar for sjøsetting 

Som følge av at Marine Harvest ønsket å øke bruken av leppefisk, 

startet de opp med oppdrett av berggylte i 2009. Dette 

skulle bli verdens første kommersielle oppdrett av leppefisk, og 

nå er selskapet klar for å sette ut de første fiskene i sjøen. 

Elisabeth Nodland 

elisabeth@kyst.no 

Bruken av leppefisk har fått et nytt oppsving 

etter at flere stadig opplever at lakselusen blir 

resistent mot dagens lusemidler. Målet for 

Marine Harvest er derfor å redusere behovet 

for bruk av medikamenter ved avlusing uten 

at det skal gå utover leppefiskbestandene. 

To år har gått siden Norsk Fikseoppdrett var 

og besøkte leppefiskbedriften, Marine Harvest 

Labrus, og mye er oppnådd siden oppstart. 

– Vi er veldig fornøyd med fremgangen, sier 

prosjektleder Espen Grøtan i Marine Harvest. 

Berggylte er den av leppefiskene som egner 

seg best til å nappe lakselus av stor laks, og 

den kan også beite på vinteren i motsetning 

til andre leppefisker som nærmest går i dvale. 

Lokalene som blir brukt er tidligere Cod 

Culture Norway (CCN) i Øygarden utenfor 

Bergen, eid av Marine Harvest. Etter at markedet 

for torskeyngel kollapset, har Marine 

Harvest lagt ned virksomheten ved anlegget. 

Ved å satse på oppdrett av leppefisk, løser man 

to problemer samtidig. Man sikrer seg tilgang 

på egen oppdrettet leppefisk og unngår 

å legge ned driften ved anlegget. Kompetanse 

på marinfisk finnes allerede på huset, som nå 

har åtte ansatte. 

– Lokaliteten er svært godt egnet til produksjon 

av marin fisk, sier Henning Sandøy, 

driftsleder ved anlegget. I tillegg sitter vi 

med en betydelig kunnskap på oppdrett av 

torsk, noe som har vært nyttig i forsøket med 

å få frem berggylte. 

– Selv om artene er svært ulike, kan vi 

overføre mye av den kunnskapen vi har fra 

oppdrett av torsk til oppdrett av berggylte, 

sier Grøtan. Det har likevel ført til en del 

endringer for å kunne optimalisere driften. 

Stamfisken gyter naturlig i åtte tremeters 

kar (omlag 50 hunner og 10 hanner i hvert). 

Klekking forgår på 11,5 grader og startfôring 

på 16 (hhv. 7 og 11,5 grader hos torsk), og vi 

har kuttet ut algepasta og bruker nå leire som 

grøntvann. Hovedgrunnen til dette er å oppnå 

bedre karhygiene. Eggsamling og inkubering 

Espen Grøtan (til høyre) her ledet leppefiskprosjektet 

i Marine Harvest, mens Henning Sandøy er 

driftsleder ved anlegget. Så langt har oppdrettet av 

berggylte gått svært bra. 

hos berggylte foregår på helt andre måter enn 

hos torsk. «Siden berggyltens egg har negativ 

oppdrift og kleber seg sammen, må de samles 

ved hjelp av gytesubstrater på bunnen av 

karene og inkuberes i spesielle inkubatorer vi 

har utviklet selv. I tillegg har vi har økt temperaturen. 

Etter vel åtte døgn klekker larvene 

(3,6 mm), som så overføres til startfôringskarene. 

Tre til fire døgn etter klekking (når 

plommesekken er brukt opp) begynner vi å 

fôre dem med rotatorier. Når de er fire uker 

gamle weaner vi dem.» Når fisken er 0,5 gram 

(ca. 3 mnd) sorteres den og overføres videre 

til påveksthallene. Her holdes fisken til den 

er stor nok til utsett, som er på om lag 30–70 

gram (avhengig av størrelsen på laksen). 

Lokaliteten på Øygarden er svært godt egnet til produksjon av marin fisk, siden anlegget ble bygget 

for oppdrett av torsk. Kunnskapen som bedriften har sittet på med oppdrett av torsk har vært nyttig i 

forsøket med å få frem berggylte. 

Påvekstfasen må bedres 

– I starten var de største utfordringene 

stamfiskhold og eggkvalitet, sier Grøtan. 

Berggyltehannen er svært territoriehevdende, 

så man kan ikke ha for mange av dem i samme 

kar. Overlevelsen i den første fasen opplevde 


47


vi også som vanskelig, og vi hadde relativt høy 

dødelighet der. I dag går stamfiskhold, egginnsamling, 

inkubering, startfôring og weaning 

rimelig greit, mens hovedutfordringen 

er påvekstfasen. Vi har hatt dårlig tilvekst og 

mistet veldig mye fisk fra 0,5 gram og oppover. 

Dette har i hovedsak skjedd fordi vi ikke 

har hatt et godt nok påvekstfôr. I dag finnes 

det ikke noe kommersielt påvekstfôr til leppefisken 

som er godt nok, og vi jobber derfor 

mye med å finne frem til et fôr som dekker 

kravene for ernæring hos berggylten, i samarbeid 

med Havforskningsinstituttet, Nofima, 

Nifes, Villa Organic og Skretting, sier Grøtan. 

Stamfisken ved anlegget er selvfanget fra 

Øygarden. Totalt sett har de om lag 1500 

stamfisk på huset. 

– Den første stamfisken vi fikk inn har gytt 

til tre produksjonsrunder, og vi har supp - 

lert med nye fisk etter hvert, sier Grøtan. 

Foreløpig har vi ikke startet opp med noe 

avlspro gram, men på sikt vil vi mest sannsynlig 

satse mer på det. Karene som fisken 

oppbevares i er innredet med kunstig tang og 

skjulesteder. 

Vellykket lysstyring 

– Leppefisken gyter bare en gang i året i vill 

tilstand, men ved hjelp av lysstyring får vi nå 

leppefisken til å gyte flere ganger i året, sier 

Grøtan. Vi har allerede etablert gytegrupper 

for fire produksjonsrunder i året. Dette er 

viktig for å kunne sikre tilgang til leppefisk 

hele året. 

Den første fisken som ble produsert nådde en snittvekt på 0,1 gram etter tre måneder, mens den siste 

fisken som ble produsert nådde en snittvekt på 0,5 gram på samme tid. Målet på sikt er å halvere 

produksjonstiden. 

God forutsigbarhet 

– Berggylte er vanlig brukt på stor laks, men 

vi håper at den også kan brukes på smolt, sier 

Grøtan. For å kunne gå sammen med smolt 

må berggylten ikke være for stor. Oppdrett 

gjør det mulig å skreddersy størrelsen etter 

oppdretterens ønske. Man vil også kunne 

levere det antallet leppefisk oppdretteren 

trenger til ønsket tidspunkt, uavhengig av 

sesong for fiske. Dette vil gi bedre forutsigbarhet 

og gjøre det lettere å optimalisere bruken. 

Målet om å ha leveringsklar fisk hos oss 

innen år 2011 er innfridd, men det er fremdeles 

utfordringer som må løses før vi kan være 

selvforsynte. 

God start 

– Utviklingen har vært svært positiv. Før vi 

startet var vi usikre på om vi i det hele tatt 

ville klare å få frem larver det første året. Nå 

har vi passert en million produserte 0,5 grams 

yngel, men foreløpig går veldig mye tapt i 

påvekstfasen. Det er derfor vanskelig å spå 

hvor mange av disse som havner i sjøen til 

slutt, sier Grøtan. De yngste fiskene er nå 0,5 

gram, mens de eldste nærmer seg 100 gram. 

– Vi har siden starten tilegnet oss så mye 

viktig kunnskap, og så langt må det sies at 

prosjektet kan betegnes som en suksess. Vi 

har fått kartlagt problemområder som vi må 

rette det videre arbeidet mot, og vi ser at det 

absolutt er mulig å få etablert en stabil produksjon 

av berggylte. 

Stamfisken er selvfisket fra Øygarden. Vellykket lysstyring har gjort at de får den til å gyte flere ganger i 

året. Nå er den første leppefisken klar til å sjøsettes. 

Fremtidige mål 

– Å få kortet ned produksjonstiden er viktig, 

forteller Grøtan. Det første batchen tok det 

nesten to år å få klar til utsett, og det er i 

lengste laget. Vi har økt temperaturen og det 


har hjulpet mye. Når vi også kan få et skikkelig påvekstfôr på plass, 

håper vi at det kan bidra til at vi etter hvert vil kunne halvere produksjonstiden. 

Allerede på de to årene vi har driftet anlegget ser vi 

en god forbedring i vekst. Den første fisken som ble produsert nådde 

en snittvekt på 0,1 gram etter tre måneder, mens den siste fisken vi 

har produsert når en snittvekt på 0,5 gram på samme tid. Alt tyder 

derfor på at vi har god fart på veksten og at vi etter hvert vil oppnå 

våre mål på dette området. 

Oppdrett som eneste alternativ 

Marine Harvest har svært gode resultater å vise til og ønsker å øke 

bruken av leppefisk i sine anlegg, Dette var grunnlaget for at vi har 

satset så stort på oppdrett, sier Sandøy. Det er ikke nok vill leppefisk 

å ta av for å dekke behovet, og for at det ikke skal gå utover bestanden, 

er oppdrett et viktig alter nativ til fisket, understreker han. 

– I tillegg varierer tilgangen både med årstid og hvor i landet en 

befinner seg, forklarer Grøtan. Ved å få til oppdrett på arten vil vi 

få en betydelig miljøgevinst, og forhåpentligvis etter hvert også en 

økonomisk gevinst. 

Satser stort 

Marine Harvest har brukt vel 20 millioner på dette prosjektet 

så langt. Disse pengene kommer fra selskapets egen lomme, men 

de deltar også i andre prosjekter som får offentlig støtte. 

– Oppdrett av leppefisk er et miljøvennlig og viktig virkemiddel 

i kampen for å bekjempe lakselus, sier Grøtan. Jeg tror dette er en 

viktig miljøprofil for næringen og at det er mye å vinne på å satse på 

dette. I tillegg til å stå bedre rustet mot utvikling av multiresistente 

lakselus, er det et viktig signal om at vi ønsker å ta vare på villaksen 

og også den ville bestanden av leppefisk. 

Siden oppstarten har Marine Harvest bygget opp en betydelig 

kunnskapsbase som vil være til nytte for hele næringen. 

– Det som er viktig for å lykkes, er å ha kontroll over inkuberingen 

og levendefôrfasen, sier Grøtan. I tillegg er nøkkelen til suksess å 

holde god hygiene og god kvalitet på rotatoriene. 

Klar for utsett 

Nå er den første leppefisken klar for å hjelpe havbruksnæringen i 

kampen mot lakselusen, og utsettet skjer senere denne måneden 

ved Marine Harvests forskningsanlegg på Hjelmeland i Rogaland 

(Centre for Aquaculture Competence). 

– Vi skal i første omgang sette ut 3–4000 individer, sier Grøtan. 

Berggylten har i forsøk vist at de tar lakselus, og vi regner med at de 

vil begynne å ta lakselus instinktivt i merdene også. 

Målet for Marine Harvest er at de skal være selvforsynt med egen 

leppefisk, men Grøtan ønsker ikke si noe om når de vil kunne oppnå 

det. 

– Dette skyldes at vi ikke helt vet hvilken innblanding som trengs 

i merden, sier Grøtan, men én ting er sikkert, og det er at dersom vi 

klarer å produsere nok, ønsker vi også å kunne levere til andre selskaper. 

Men dette er som sagt lenger frem i tid. 

Beskytt ditt røde gull! 

DESINFISER 

MED 

ADDI AQUA 

Godkjent 

desinfeksjonsmiddel 

Brønnbåter 

notvaskeri 

settefisk 

oppdrett 

dekker 

ditt behov for effektiv 

desinfeksjon av akvakulturanlegg 

ADDI AQUA er godkjent av Statens 

legemiddelverk for bruk i akvakulturanlegg. 

ADDI AQUA er dokumentert effektiv 

mot alle typer bakterier og virus som 

vanligvis forekommer i akvakulturmiljøer. 

Spør etter ADDI AQUA hos din grossist 

eller kontakt Lilleborg Profesjonell direkte. 

Kundesenter: 

Tlf: 815 36 000 

Faks: 22 89 50 80 

profesjonell@lilleborg.no 


49


Rognkjeks – hardfør og effektiv 

I Flekkefjord har selskapet Norsk Oppdrettsservice som en av de første satt i gang kommersielt 

oppdrett av rognkjeks som lusebeiter. – Rognkjeksen er både mer hardfør og mer aktiv på lave 

temperaturer, sier Andreas Lindhom. 


palmj@kyst.no 

Selskapet ble startet til nyttår av seks privatpersoner 

fra Flekkefjord-området; Haakon 

Fodnestøl, Hilde Scotland, Thomas Syvertsen, 

Morten Welde, Rune Vatland og Andreas 

Lindhom. De to sistnevnte driver også med 

fangst og salg av leppefisk gjennom selskapet 

Fjord Service. 

– Vi begynte med rognkjeks fordi vi ser et 

stort potensial i den som lusebeiter hele året. 

Vi ser at den er mye mer hardfør enn berggylten, 

den har langt lavere dødelighet og den er 

ikke så redd av seg, så den svømmer ikke og 

gjemmer seg, sier Lindhom. 

At rognkjeksen er aktiv vinterstid har de 

sett med egne øyne. 

– Vi har gjort forsøk der vi har testet både 

berggylte og rognkjeks ned i en graders vann. 

Berggylten går i dvale når det blir kaldt, mens 

rognkjeksen spiser godt, på alle stadier av 

lusen. Den er lettere til å få til å overvintre, og 

den vil forhåpentligvis fungere gjennom hele 

året, sier han. 

Han mener rognkjeksen vil være et tilskudd 

til leppefisken, og at det kan tenkes at 

disse rensefiskene vil utfylle hverandre bra. 

200 000 fisk 

I karene sine i Flekkefjord har de ca. 100 000 

yngel. I tillegg har de et samarbeid med 

Ryggjabø videregående skole i Ryfylke, der 

det også går ca. 100 000 stk. 

– Vi håper jo derfor å kunne få ut 200 000 

stk. til høsten, men det er jo mye som kan gå 

galt på veien. 

Som leppefisken liker rognkjeksen litt skjul å 

gjemme seg i. Foto: Andreas Lindhom. 

Utfordring å startfôre 

Yngelen er avkom etter stamfisk som ble 

fisket i februar. Lindhom forteller de både har 

gjennomført kunstig befruktning og naturlig 

gyting i karene. 

– Den største utfordringen er å få rognen 

til å overleve de ca. 300 døgngradene frem til 

klekking, sier han. 

Når yngelen først er klekket er den relativt 

enkel å håndtere. 

– Med riktige starfôringskar og vannstrøm, 

kan vi startfôre med tørrfôr fra første dag. Vi 

har hatt et godt samarbeid med Skretting 

og Erlend Waatevik, og har gitt fisken deres 

Gemma Micro. Sammen med Ryggjabø VGS 

har vi også gjort forsøk med å gi artemia som 

startfôr, men vi har ikke konkludert med hva 

som er best, sier han. 

Kunnskap fra 90-tallet 

Selv om ingen har drevet med oppdrett av 

rognkjeks i kommersiell skala før, står de ikke 

helt på bar bakke rent kunnskapsmessig. 

– Vi bygger på en del kunnskap fra 90- tallet 

da man prøvde seg litt på utvikling av rognkjeksoppdrett 

oppe i Gildeskål (Gifas red. 

anm.). Men vi tar det rett opp i storskala. Det 

tror jeg er det eneste som nytter om en skal få 

et klart svar på om rognkjeksen fungerer som 

lusespiser, sier han. 

Avtale med oppdrettere 

Så langt er det kun de seks gründerne bak 

som har spyttet penger inn, i tillegg til 

litt utviklingsmidler fra Innovasjon Norge, 

Listerfondet og SR-bankens næringsfond. Men 

de har derimot fått avtale med flere oppdrettere 

om å kjøpe fisken, til et storstilt forsøk. 



Rognkjeksen gyter på bunnen. 

Foto: Andreas Lindhom. 

En liten rognkjeksyngel har fått øye på en godbit; 

en synkende lakselus. Sekundet etter er den 

fortært. Klipp fra video av Andreas Lindhom. 

Øyerogn av rognskjeks. Den bruker ca. 600 døgngrader frem til klekking, en periode som regnes som en 

viktig flaskehals. Foto: International research institute of Stavanger (Iris). 

– Vi har avtale med Nova Sea i nord, med 

Bjørøya og Midt Norsk Havbruk i Trøndelag, 

i tillegg til Marine Harvest, som har anlegg 

som skal prøve det ut både her lokalt og på 

Vestlandet. På den måten får vi spredd fisken 

godt, og det er bra når vi skal oppsummere 

når året har gått for å se om vi skal satse videre, 

sier Lindhom. 

Vokse med laksen 

Når den første yngelen skal i sjøen til høsten 

vil den være 3–4 cm stor. 

– Tanken er at den skal ut med smolten. 

Rognkjeksen har så en veksthastighet som 

tilsier at den kan gå med laksen frem til slakting 

etter ca. 18 måneder.. Da vil rognkjeksen 

være ca. 19–25 cm. 

Som leppefisken vil nok rognkjeksen trenge 

skjul. 

– Vi ser det er en fordel at man kan samle 

fisken, slik at laksen lærer seg å gå dit for å 

bli avlust. Rognkjeksen er nok avhengig av at 

laksen står relativt stille om den skal klare å 

beite av lusene. 

Oppskalere neste år 

Om alt går greit i år og erfaringene blir gode, 

er målet å oppskalere til neste år. 

– Vi har konsesjon på en halv million rognkjeks 

i Flekkefjord, og Ryggjabø skole håper 

vi å få med videre. Så vi håper på å få det til 

neste år, sier han. 

Marine Solutions Engineering Diving ROV 

Marine Support Services: 

IWS- In water Survey 

Anode inspection 

Cleaning of hull 

Cleaning & polishing of propeller 

Inspection Pipelines 

EPCI Services 

Mechanical work 

Surface treatment 

Engineering 

Subsea Support Services: 

Thruster change out 

Anode change out 

Underwater steel replacement 

Class inspection 

Vessels 

Fish farms 

Wind farms 

Harbors 

InSeaTech 

Marine Solutions and Sub Sea Intervention 

Sandviksboder 68, 5035 Sandviken - 55 61 41 00 

Pipelines repair 

ROV and tools 

Divers ref Norsok 103 

Work vessels 

Craning 

High speed, diving vessel 

EPCI Services 

Engineering 


51


Bakterie- og 

virussykdommer hos leppefisk 

Av Hanne Nilsen og Duncan Colquhoun, 

Veterinærinstituttet 

hanne.nilsen@vetinst.no 

I 2010 ble det registrert en kraftig økning av 

innsendt leppefiskmateriale til VI. Nærmere 

70 innsendelser av leppefisk ble sendt inn fra 

over 30 lokaliteter (fig. 1) Materialet har vært 

sendt inn fra villfanget leppefisk som har stått 

i oppbevaringssenheter (2m x 2m bur i sjø) 

før transport eller har gått sammen med laksefisk 

i merd. En del prøver er også mottatt fra 

nystartete klekkerier som har begynt oppdrett 

med leppefisk, hovedsakelig berggylte. 

Representativ prøvetaking av leppefisk 

kan være vanskelig. De går raskt i oppløsning 

(autolyse) etter dødsfall, og fangst av svimere 

er ofte vanskelige i store merder. Hvis prøvene 

tatt fra leppefisk er trukket raskt opp (for 

eksempel i dødfiskhåven) kan det være vanskelig 

å skille syk leppefisk fra død pga. sprukket 

svømmeblære forårsaket av hevingen. 

Figur 1: Årlig økning i antall saker med leppefisk til Veterinærinstituttet. 

Antall lokaliteter: Leppefiskoppdrett (klekkerier) og laksefisklokaliteter med leppefisk. 

Diagnoser hos leppefisk 

undersøkt ved Veterinærinstituttet 

Stor fisk 

Ved alt innsendt leppefiskmateriale er det 

knyttet til dels høye dødeligheter forbundet 

med sårskader, enten ved fangst og transport 

eller etter at fisken er satt i merd med laksefisk 

(fig. 1). Hos stor leppefisk i oppdrett 

er sårskader vanlig (finneslitasje, bittskader). 

Bakteriesykdommer knyttet til stress er et 

vanlig funn i alle grupper. 

Tidlige livsstadier 

Undersøkelse av innsendt materiale fra tidlige 

livsstadier har i få tilfeller gitt noen konklusiv 

diagnose. Som hos andre marine arter er 

nyklekket leppefisk veldig følsom for endringer 

ved både miljøfaktorer og det mikrobielle 

samfunn hvor den befinner seg. Bruk av levende 

fôr gjør at kar med yngel er et ypperlig 

miljø for oppblomstring av bakterier; både 

patogene og ikke-patogene. Forbedring i produksjonssystemer 

i fremtiden kan lede frem 

til mindre slike tap under yngelproduksjon. 

Hos yngel og andre tidlige livsstadier er 

det registrert kjeve- og ryggradsmisdannelser 

(bilde 1). 

Bakteriesykdommer hos leppefisk 

Bakterier identifisert så langt fra syk leppefisk 

faller hovedsakelig inn i to hovedtyper. 

Den kanskje mest alvorlige sykdommen 

er infeksjoner med atypiske varianter av 

Aeromonas salmonicida som forårsaker «atypisk 

furunkulose», en sykdom som er påvist hos 

en rekke fiskearter i fersk- og saltvann. Sår, 

byller og typiske granulomer/bakteriekolonier 

i indre organer er vanlige funn (bilde 2,3 og 

4). Fra tidligere forskning og erfaringer med 

denne bakterien, vet vi at dette er et alvorlig 

og smittsomt patogen som det kan være 

vanskelig å kvitte seg med. 

Bilde 1: Bergylt med deformert hode såkalt «mopsehode». Foto:Øyvind Vaagnes. 

Bilde 2: Snutesår på bergnebb. Foto: Hanne Nilsen. 



Bilde 4: Vevssnitt fra leppefisk med infeksjon med 

atypisk Aermonas salmonicida. Granulom. 

Foto: Anne Berit Olsen. 

Bilde 3: Bergylt med infeksjon med atypisk Aeromonas salmonicida. Hvite prikker (granulomer) i lever. 

Foto: Hanne Nilsen. 

I forbindelse med sårutvikling og bakteriespredning 

og/eller som følge av mekanisk 

skade, påvises ofte forskjellige Vibrio spp. 

(bilde 5). De fleste er i hovedsak nær-beslektede 

med Vibrio splendidus, men andre arter 

er også påvist (V. logei, V. wodanis, V. tapetis). 

Vibrio splendidus og lignende har tidligere vært 

forbundet med sykdom hos fisk i Norge, men 

har ikke vært betraktet som en spesielt hissig 

patogen i norsk oppdrett. 

Det er vist i smitteforsøk at isolater av 

Vibrio tapetis og Vibrio splendidus kan være 

patogene for grønngylte (Jensen et al. 2003, 

Bergh & Samuelsen 2007, artikkel fra Stein 

Mortensen i dette nummer). V. splendidus (og 

beslektede bakterier) er imidlertidig helt vanlige 

medlemmer av den marine mikrobiota 

og kan være til stede i forholdsvis høye tall 

i «vanlig» sjøvann og eksistere i mange forskjellige 

varianter (Thompson et al. 2005). 

Full oversikt over antall lus 

og behandling i anleggene... 

AKVA group har i samarbeid med ledende aktører innenfor 

norsk havbruk, utviklet en ny lusemodul i Fishtalk Control. 

Denne gir full oversikt over forekomst av lus i oppdrettsanleggene 

i henhold til lovlig påslag. Fishtalk Control-Lice 

øker verdien på allerede registrerte data. 

Bekjempelse av lus er kostbart, og Fishtalk Control-Lice 

gir deg et godt beslutningsgrunnlag for å treffe riktige 

avgjørelser og vurdere effekten av disse. 

Registrering av leppefisk 

Med Fishtalk Control-Wrasse kan man nå kontinuerlig 

overvåke innblandingsforholdet av ulike arter leppefisk 

mot antall produksjonsfisk i nota. Sammen med Fishtalk 

Control-Lice utgjør Fishtalk Control-Wrasse et effektivt 

verktøy i kampen mot lakselusa. 

www.akvagroup.com 

Detaljerte oversiktskart viser anleggene 

og ulike fargekoder angir status og 

graden av luseangrep i hver merd. 


53


Betydningen av funn hos syk leppefisk kan 

derfor i mange tilfeller være usikker, og kunnskapsbehovet 

er stort. 

Andre bakterietyper isolert fra sår og ved 

høy dødelighet hos leppefisk er Moritella viscosa 

og Tenacibaculum spp. Disse bakteriene er assosiert 

med vintersår hos laksefisk. Moritella viscosa 

er også påvist i forbindelse med sår hos andre 

marine arter (Colquhoun et al. 2004, pers med). 

Vibrio anguillarum (vibriose), har blitt påvist 

få ganger fra nyre hos leppefisk som har gått 

sammen med laks i merd. I ett av disse tilfellene 

ble det registrert rødme rundt finner og i hodet, 

mye likt det man ser hos torsk som har vibriose. 

Vibrio anguillarum serotype O1 og O2 har i 

smitteforsøk vist å kunne gi sykdom hos bergnebb 

(Gravningen et al.1996). 

Det blir jevnlig undersøkt for Francisella 

noatunensis når ferskt materiale fra leppefisk 

blir innlevert til VI, uten at denne bakterien 

har blitt påvist. Det er imidlertid påvist granulomdannelse 

i indre organer i enkeltsaker hvor 

man til nå ikke har klart å identifisere agens. 

Leppfisk-virussykdommer? 

Selv om virussykdommer mest sannsynlig 

vil dukke opp etter hvert, har de foreløpige 

hoved sykdomsutbrudd som beskrevet over 

blitt assosiert med bakterier. Det kan derfor se 

ut som om situasjonen hos leppefisk gjenspeiler 

situasjonen i de første årene av laksoppdrett 

og som fortsatt er tilfelle i andre marine 

arter i oppdrett i Norge. 

Det er foreløpige ingen indikasjon på sykdom 

hos leppefisk som har vært assosiert med 

kjente virus i Norge. Et fåtall innsendelser til 

VI har vært undersøkt for viral nervøs nekrose 

(VNN) og infeksiøs pankreasnekrose (IPN) 

både vha. av immunhistokjemi og PCR, med 

negativt resultat. Dette har vært gjort bl.a. på 

bakgrunn av sykehistorie og /eller funn i vevssnitt. 

I en nyere undersøkelse fra oppdrettsanlegg i 

Rogaland ble leppefisk undersøkt for syv virustyper 

(atlantisk laks paramyxovirus (ASPV), 

infeksiøs lakseanemivirus (ILAV), infeksiøs 

pankreasnekrosevirus (IPNV), pancreas disea- 

Vaksineutvikling 

En av de viktigste oppgavene i utvikling av 

vaksiner er å identifisere de viktigste sykdomsfremkallende 

bakteriene blant isolater som 

over tid er blitt isolert fra leppefisk i forbindelse 

med forhøyet dødelighet. 

Veterinærinstituttet har de siste årene arkivert 

bakterieisolater fra leppefisk (over 100) som 

kan sammenlignes med isolater fra laksefisk 

og andre marine arter (flere enn 1000). 

Vi antar at aypisk A. salmonicida-isolater identifisert 

fra leppefisk representerer patogene 

stammer for disse fiskeartene. Fra tidligere har 

vi grunn til å tro at vaksiner basert på f.eks. 

A. salmonicida subsp. salmonicida også vil gi 

en del kryssbeskyttelse mot andre stammer, 

men at grad av beskyttelse kan variere med 

fiskeart og forhold mellom smittende stamme 

og stammen brukt til vaksineproduksjon. En 

vaksine basert på A. salmonicida isolert fra 

f.eks. bergylte vil derfor sannsynligvis kunne gi 

bedre beskyttelse når vaksinert fisk blir eksponert 

for den samme eller en nær-beslektet 

stamme. Ev. økt beskyttelse kan være knyttet 

blant annet til antigene forskjeller i et ekstracellulart 

proteinlag (A-lag) som er eksponert 

for fiskens immunforsvar. Vi har over flere år 

kartlagt A-lag-variasjon (DNA-sekvensering 

av A-lag-genet) blant A. salmonicida-isolater 

undersøkt i forbindelse med rutinemessig 

bakteriediagnostikk gjort hos VI. Antall isolater 

undersøkt fra leppefisk er fortsatt lavt, men 

foreløpige resultater indikerer at stammene 

sekvensert fra leppefisk ikke i vesentlig grad 

har blitt isolert fra andre fiskearter i Norge. For 

sikrere å kunne velge ut stammer for vaksinebruk 

og undersøke smittemessige forhold mellom 

laks og leppefisk, må det sekvenseres flere 

isolater fra leppefisk og andre arter. Foreløpig 

har vi ingen bevis for at atypisk A. salmonicida 

smitter over fra leppefisk til laks. 

Situasjonen i forhold til valg av Vibrio spp. for 

inklusjon i vaksiner er noe vanskeligere. Som 

nevnt over finner man et bredt spekter av 

forskjellige Vibrio spp. fra syk leppefisk. Det 

jobbes ved VI for tiden med en undersøkelse 

av en «gruppe» Vibrio spp. (mest lik Vibrio 

splendidus) isolert fra syk leppefisk som 

inkluderer en kombinasjon av fenotypiske 

(dvs. biokjemiske tester osv.) og mole kylære 

studier (DNA-gensekvensering) studier. 

Undersøkelsen er foreløpig finansiert av VI, og 

vi håper at vi på bakgrunn av resultatene kan 

peke ut egnete stammer for smitteforsøk og 

vaksineutvikling. Smitteforsøk vil være viktige 

for å bekrefte virulens av utvalgte stammer før 

vaksineproduksjon kan settes i gang. 

Bilde 5: Vibrio spp isolert fra leppfisk. Foto Hanne Nilsen. 



se virus (PD-virus), infeksiøs hematopoietisk 

nekrosevirus (IHNV), reovirus (assosiert med 

hjerte- og skjelettmuskelbetennelse, HSMB), 

nodavirus (VNNV) og viral hemoragisk septikemivirus 

(VHSV). Leppefisken hadde 

gått sammen med laks på ulike alderstrinn. 

Undersøkelsen konkluderte med at ingen av 

virustypene ble påvist (Lundblad et al. 2010). 

Dagens situasjon: 

Historien som gjentar seg 

På 90-tallet var det stort fokus på leppefisk og 

også da var det sårskader og bakteriesykdommer 

som man erfarte var det største problemet. 

Aeromonas salmonicida er den bakterien som 

hyppigst er rapportert i litteraturen som årsak 

til sykdom hos leppefisk (Frerichs et al. 1992, 

Collins et al. 1991, Treasurer & Laider 1994). 

På tidlig 90-tall ble det utført en større undersøkelse 

av villfanget grønngylte, bergnebb og 

gressgylte i Irland og Skottland. Det ble gjort 

funn av atypisk Aeromonas salmonicida hos få 

individer og Vibrio spp. Vibrio spp. ble også 

påvist hos villfanget grønngylte fra området 

(Costello et al. 1996). Disse vibrioene ble 

antatt å være opportunister med moderat til 

lav patogenitet som bare ga sykdom når fisken 

ble stresset. 

I undersøkelsen ble det i tillegg til undersøkelser 

for bakterier undersøkt for virus vha. 

dyrkning på cellekultur (RTG-2 og BF-2 celler) 

uten at man kunne påvise virus (Costello 

et. al 1996). Screeningundersøkelser av 40 

bergnebb for IPNV fra Vest-Skottland kunne 

ikke påvise viruset (Gibson & Sommerville 

1996). 

Om Veterinærinstituttet 

Veterinærinstituttet (VI) er myndighetenes fremste 

kompetansesenter på fiskehelse som omfatter 

både oppdrettsfisk og villfisk. I mer enn 40 år har 

instituttet arbeidet med fiskesykdommer gjennom 

landsdekkende diagnostikk, helseovervåking, 

forskning og rådgivning. VI har det nasjonale 

ansvaret for rådgiving knyttet til fiskesykdommer. 

Gjennom helsearbeidet på oppdrettsanlegg tas det 

ut prøver av syk fisk ved forhøyete dødeligheter 

og rutinekontroller som sendes inn til VIs laboratorier 

i Harstad, Trondheim, Bergen, Sandnes og 

Oslo. VIs tjenester i helsearbeidet på anleggene 

og resultatene som genereres er ansett å være 

«virksomhetskritiske». 

Diagnosene blir satt vha. «krysspeiling» mellom 

flere forskjellige metoder. På indikasjon enten i 

Leppefisk som vektor? 

Vertsspesifisitet for agens blir raskt satt 

på agendaen når forskjellige arter blir satt 

sammen i en oppdrettssituasjon. Smitteforsøk 

har vist at stammer av atypisk Aeromonas salmonicida 

fra leppefisk ikke har gitt sykdom 

hos laks (Treasurer & Laider 1994, Kvenseth 

1998), til tross for at det er rapportert om 

funn av atypisk Aeromonas salmonicida fra død 

leppfisk og uvaksinert laks i samme oppdrett 

(Kirkemo 2003). Dette kan henge sammen 

med at leppefisk kan ha «egne» stammer av 

bakterien A. salmonicida som indikert ved 

bakterietyping hos VI (se faktaboks «vaksineutvikling»). 

Klassisk furunkulose (Aeromonas salmonicida 

subsp salmonicida) er også blitt påvist hos 

leppefisk som har gått sammen med laks som 

har hatt utbrudd med klassisk furunkulose 

(Treasurer & Laider 1994, Kirkemo 2003) 

Smitteforsøk utført på 90-tallet har vist at 

IPNV ved høye doser kan gi tilsvarende patologiske 

forandringer som man ser hos laks. 

Imidlertid kunne det se ut til at bergnebb lettere 

enn laks kvittet seg med viruset. Viruset 

ble påvist i fæces hos den smittete leppefisken 

(Gibson et al. 1995). 

I flere undersøkelser er ILAV-infisert materiale 

i høye doser forsøkt injisert i leppefisk. 

Smitte eller tilbakesmitte til laks ble ikke påvist 

(Kirkemo et al. 2003, Kvenseth et al. 1997). 

Det er naturlig nok i dag stort fokus på 

PDV og leppefisk. I et smitteforsøk på 90-tallet 

ble bergnebb injisert med homogenisert 

nyremateriale fra PD-syk laks. Det ble ikke 

påvist histopatologiske forandringer forenlig 

med PD slik vi kjenner sykdommen hos 

laksefisk, hverken hos bergnebb smittet med 

materiale fra PD-smittet laks eller hos laks 

smittet med materiale fra infisert bergnebb 

sykehistorie og/eller på bakgrunn av forandringer 

som avdekkes under obduksjon/mikroskopi av 

vevssnitt, brukes forskjellige metoder (dyrkning, 

immunologiske, molekylærgenetiske, kjemiske 

analyser m.m.) for å påvise agens og/eller fremmedstoffer. 

For spesielle agens utføres det 

screening av et høyt antall prøver på landsbasis. 

(http://www.vetinst.no/nor/Helseovervaaking/ 

overvaakingsprogrammer). 

En oppdrettsituasjon hvor mange individer settes 

sammen i et høyt antall og med høyt stressnivå, 

og hvor det er kort avstand fra vert til vert, gir 

gode forhold for mer og mindre virulente varianter 

av forskjellig agens til å utvikle seg. Å avdekke 

slike forandringer i sykdomssbildet er en viktig 

beredsskapssoppgave for VI. 

(Gibson & Sommerville 1996). På den tiden 

forsøket ble gjort var det ikke følsomme diagnostiske 

verktøy (eks. real-time PCR) som 

kunne avdekke bærerstatus tilgjengelig. 

I Norge er det blitt undersøkt få individ 

hvor man må anta at leppefisken sikkert har 

vært eksponert for PD-virus og der det har 

vært brukt følsom metodikk (real-time PCR 

på hjertevev) uten at PD-virus ble påvist 

(Stene et al. 2010). 

Det forgår pr. i dag en større screeningundersøkelse 

for virus hos leppefisk (se artikkel 

fra PatoGen Analyse i dette nummer). 

Forskningsbehov 

for å bedre leppfiskens helse 

Forbedring av driftsrutiner i fangst og merdfasen 

og overgang til mer bruk av oppdrettet 

leppefisk vil sannsynligvis redusere dagens 

høye forbruk av leppefisk. Imidlertid vil spesifikke 

sykdommer knyttet til spesielle agens 

fortsatt være en viktig tapsfaktor i oppdrett, 

slik vi ser hos andre arter ved høyt stressnivå 

og ugunstige miljøforhold. Dette kan lede til 

økt mottakelighet for infeksjoner forårsaket 

av både høy-virulente og mindre virulente 

opportunistiske patogener. 

Av flere grunner er det ikke ønskelig eller 

praktisk mulig å kontrollere bakterielle sykdommer 

ved bruk av antibiotika. Vaksinasjon 

må sannsynligvis være en viktig del av fremtidig 

kontroll av slike sykdommer. Fra tidligere 

erfaringer med vaksineutvikling mot både 

A. salmonicida og vibriose (systemisk infeksjon 

forårsaket av Vibrio spp.) har vi grunn til 

å tro at effektive vaksiner mest sannsynlig kan 

utvikles mot begge type bakterielle infeksjoner 

(se tekstboksen Vaksineutvikling). 

Kunnskapsbehovet er imidlertid stort når 

nye arter skal etableres som oppdrettsarter, og 

nye problemstillinger vil etter all sannsynlighet 

dukke opp i årene som kommer. 

Kravet til bærekraft er viktig i norsk oppdrett, 

og dagens bruk av leppefisk berører 

mange aspekter ved dette begrepet, både når 

det gjelder fordeler (som rensefisk) og ulemper 

(som overfiske, mulige smittebærer, medikamentell 

bekjempelse av sykdom osv.) 

Vi konkluderer derfor med at det er viktig 

at behovet for kunnskap om helse hos leppefisk 

bør prioriteres framover i norsk fiskeoppdrett. 

Referanser 

Referanseliste kan fås ved henvendelse forfatter. 


55

sidetittel 

LEPPEFISK 


N- 5694 Onarheim Tlf. +47 53 43 01 00 

www.alsaker.no 

Marøya 

7900 Rørvik 

Tlf. 95 45 10 04 Fax: 74 39 40 30 

E-post: post@sinkaberg-hansen.no 

Tlf. 75091950 

Mob. 97073532 

E-post. kvarfisk@online.no 

8764 LOVUND. Telefon: 75 09 20 20 

STRØMSNES AKVAKULTUR AS 

Tlf. 966 29 756 • 5307 ASK 

PRODUSENT AV SMOLT 


sidetittel 

LEPPEFISK 


Et av norges 

ledende selskaper innen 

produksjon og omsetning 

av laks og ørret. 

Norway Royal Salmon ASA 

NO 864 234 232 

5970 BYRKNESØY • www.firdasea.no 

TRONDHEIM 

Olav Tryggvasons gt. 40 

KRISTIANSAND 

Tel: +47 73 92 43 00 Gravane 8 Tel: +47 38 12 26 66 

Pb. 2608 Sentrum Fax:+47 73 92 43 01 Pb. 110 Fax:+47 38 12 26 79 

7414 Trondheim 

4662 Kristiansand 

Kvalitet gjennom generasjoner 

8324 DIGERMULEN 

Telefon: 760 67 474 

Boks 56, 8320 Skrova. 

Tlf. 76 06 67 10 • www.ellingsen.no 

– EN EKSTRA MEDARBEIDER 

Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) 

Postboks 639, Sentrum 

7406 Trondheim 

Tlf. 73 84 14 00 - Fax.: 73 84 14 01 

E-post: post@nsl.no - www.nsl.no 


57


Infeksjoner med Vibrio-bakterier 

hos villfanget grønngylte 

Figur 1: Grønngylte, Symphodus melops, hann og 

hunn. Hannfisken fine marmoreringer i blågrønne 

fargetoner. Hunnfiskene og ikke-kjønnsmodne hanner 

er mer brune. Hos grønngylten finnes det også 

såkalte sekundærhanner, som ser ut som hunner. 

En helt sikker kjønnsbestemmelse av fisk som ser 

ut som hunner må derfor baseres på om fisken har 

rogn eller melke. Tegning: Stein Mortensen. 

produksjonssesong. Det dreier seg her altså 

ikke om et bruk, men et forbruk av flere millioner 

fisk per år. Dette forbruket kan ikke forsvares 

sett ut fra et dyreetisk ståsted, noe som 

er blitt påpekt av Rådet for dyreetikk. 

Tapene er en kombinasjon av rømminger, 

dødelighet og predasjon fra laks eller ørret. Vi 

kjenner ikke forholdet mellom disse tapsfaktorene, 

men har satt oss som mål å beskrive 

hvilke sykdommer som virker inn på dødeligheten 

av grønngylte. 

Mange steder langs kysten av Sør- og Vest-Norge er grønngylte 

den dominerende leppefiskarten. Grønngylten får lett skader, og 

utvikler sykdom i løpet av noen uker etter innfanging. Forsøk 

som er utført ved Havforskningsinstituttet har vist at villfanget 

grønngylte lett pådrar seg bakterieinfeksjoner og utvikler 

sykdom mellom en og to uker etter innfanging I tillegg til 

Aeromonas-bakterier ser det ut til at Vibrio-bakterier er vanlig. 

Stein Mortensen, Lisbeth S. Harkestad, Ann Cathrine B. Einen og Egil Karlsbakk 

Havforskningsinstituttet, Bergen 

stein.mortensen@imr.no 

Grønngylten, Symphodus melops, finnes fra 

Midt-Atlanteren og nordover til Trøndelag. 

Mange steder langs kysten av Sør- og Vest- 

Norge er dette den dominerende leppefiskarten. 

Grønngylten er særlig knyttet til tett 

tangvegetasjon på grunt vann. Den er territoriell, 

og hannen etablerer revirer og bygger 

reir av algebiter i bergsprekker og steinrøyser. 

I sommerhalvåret er fiskene svært aktive i 

og rundt revirene sine. Vi ser at grønngylten 

er mest fangstbar midt på sommeren – noe 

som korresponderer nettopp med perioden 

med revirhevding og gyting. Den kan også 

være aktiv ut over høsten, og vi har observert 

grønngylte helt øverst i tangbeltet til godt ut 

i oktober. På grunn av at den er både tallrik, 

fangstbar og ettertraktet som rensefisk, fiskes 

det hvert år flere millioner grønngylte langs 

kysten av Sør-Norge. 

Erfaringer med grønngylte i 

oppdrettsanlegg for laks og ørret 

Grønngylten fungerer bra som luseplukker, 

og kan brukes både til liten og stor laks. I naturen 

finnes grønngylten tett ved bunnen og 

holder seg mye av tiden i skjul. Erfaringer fra 

hold av grønngylte i fangenskap – både i kar 

og merder – er at den søker skjul og skygge. 

Hvis det ikke er skjul nok, ser det ut til at 

fisken er svært stresset. 

På tross av det høye antallet grønngylte 

som slippes ut i merdene, er det praktisk talt 

ikke en levende grønngylte tilbake etter en 

Funn av sykdomsfremkallende 

bakterier hos syk grønngylte 

Leppefiskene får lett sår og finneskader under 

fangst og håndtering. Disse skadene er ofte 

innfallsporter for bakterieinfeksjoner. Bakterieinfeksjonene 

utvikler seg gradvis, noe som kan 

resultere i at fisk som ser frisk ut ved innfanging, 

blir syk og dør etter at den er tatt i bruk. 

Da befinner fisken seg i merden – gjerne utenfor 

kontroll. Sykdomsforløpet og den påfølgende 

dødeligheten blir derfor verken beskrevet eller 

registrert, og ofte vet oppdretterne derfor ikke 

hvor mye fisk som dør, når de dør eller hvorfor. 

Det er imidlertid gjort flere forsøk med 

grønngylte som er fanget inn og satt i kar. Forsøk 

som er utført ved Havforskningsinstituttet har 

vist at villfanget grønngylte lett pådrar seg 

bakterieinfeksjoner og utvikler sykdom mellom 

en og to uker etter innfanging (Kirkemo 

m.fl. 2003: Samuelsen m.fl. 2000). Tidsforløpet 

varierer med vanntemperaturen, hvor høy temperatur 

gir raskere sykdomsforløp. Det finnes 

en del informasjon om bakterieinfeksjoner hos 

bergnebb og grønngylte, hvor det ser ut til 

at Aeromonas- og Vibrio-bakterier er vanlig 

forekommende (se bl.a. Bricknell m.f. 1996; 

Treasurer og Laidler 1994; Kirkemo m.fl. 2003; 

Samuelsen m. fl. 2003). Hos grønngylten ser 

det ut til at særlig V. splendidus og V. tapetis forårsaker 

sykdom (Jensen m. fl. 2003; Samuelsen 

m. fl 2000). Vi er begynt å se nærmere på disse 

bakteriene for å belyse hvilken rolle de spiller 

for helsesituasjonen hos leppefisk. 



V. splendidus 

V. splendidus er ikke én, men en hel gruppe 

av nært beslektede bakterier, som er beskrevet 

fra mange ulike fisk, skjell og krepsdyr 

(Thompson m.fl. 2004; Le Roux og Austin 

2006). Det er vist at mange V. splendidusstammer 

er opportunister som kan forårsake 

sykdom. Splendidus-gruppen er relativt kompleks, 

så det er nødvendig med en detaljert 

karakterisering for å bestemme hvilken bakterie 

som er assosiert med et sykdomstilfelle. 

V. tapetis 

V. tapetis er opprinnelig isolert fra sykdomsutbrudd 

hos teppeskjell (Paillard m.fl. 1994). 

Bakterier som er blitt klassifisert som V. tapetis 

er også dukket opp hos fisk (Jensen m.fl. 

2003). I tillegg til grønngylte er den isolert 

fra flatfisk (Reid m.f. 2003; López m.fl. 2011). 

Videre arbeid 

med villfanget grønngylte 

For å få mer klarhet i problemene med V. 

splendidus og V. tapetis har vi gjennomført en 

serie smitteforsøk med grønngylte. Etter som 

V. tapetis opprinnelig er beskrevet fra skjell 

og er en «ny» bakterie hos fisk, som er dukket 

opp nettopp hos grønngylte, ble det satt 

et særlig fokus på hvilken betydning denne 

bakterien har for sykdomsutvikling hos villfanget 

grønngylte. Gjennom forsøkene er det 

bekreftet at V. tapetis kan forårsake dødelighet 

hos grønngylten og at V. splendidus forekommer 

relativt vanlig og er ansvarlig for en del av 

dødeligheten. Resultatene fra forsøkene er under 

bearbeidelse, og vi har som mål å gjøre en 

nøyaktig beskrivelse av de bakteriestammene 

som er isolert fra syk fisk. I kommende sesong 

vil vi videreføre undersøkelsene ved innfanging 

av vill grønngylte, parallelt med studier 

av både villfanget og oppdrettet berggylte. 

Konklusjoner – praktisk anvendelse 

av observasjoner og resultater 

• Grønngylten får lett skader, og utvikler 

sykdom i løpet av noen uker etter innfanging. 

Det er derfor viktig å håndtere fisken 

så skånsomt som mulig, helt fra fangst til 

utslipp i merd. Etter som sykdomsutviklingen 

skjer etter at fisken er tatt i bruk 

har vi lite data som dokumenterer tapene 

av grønngylte i merd. Det vil være nyttig å 

overvåke fisken etter utsett for å skaffe mer 

data om når grønngylten dør. 

• Erfaringer fra mellomlagring av grønngylte 

som er gjort av fiskere og data fra 

våre forsøk, viser at det er forhøyet dødelighet 

av hunnfisk i gyteperioden. Det 

bør derfor ikke fiskes i denne perioden. 

Gyteperioden vil variere langs kysten, 

og det er viktig å skaffe data om når 

grønngylten gyter, for etter hvert å kunne 

tilpasse fiskeperiodene. 

Referanseliste kan fås ved henvendelse til forfatterne 

Parasitter hos berggylte 

Ettersom det satses på berggylte som rensefisk, lusebeiter på laks, er 

det aktuelt med kunnskap om denne artens sykdommer og parasitter. 

Det dreier seg både om en teoretisk smittefare mellom berggylte og laks, 

og om sykdom som kan gjøre seg gjeldende og ta livet av leppefisken i 

merdene. Intensivt oppdrett av berggylte er nå et satsingsområde. Svært 

få parasitter kan gjøre seg gjeldende i intensivt oppdrett, de mest aktuelle 

er mikrosporidier, som kan være overført vertikalt (mordyr til egg) 

og Ichthyobodo spp. Så langt er det ikke registrert parasitter hos intensivt 

produsert norsk berggylte. 

Egil Karlsbakk, Havforskningsinstituttet, Janniche 

Askeland, Are Nylund, BIO, Universitetet i Bergen 

egil.karlsbakk@imr.no 

Villfanget leppefisk og berggylte vil dominere 

som luseetere i mange år fremover, før en får 

bukt med oppdrettsproblemer som deformasjoner 

etc. Villfanget berggylte er bærere av 

en rekke parasitter som er naturlig forekommende 

hos marin fisk generelt, bare hos leppefisk, 

eller bare hos berggylte. Når vi undersøker 

et antall berggylte et sted får vi et bilde 

av det vi kaller den lokale «parasittfaunaen» 

hos arten. Parasittfaunaen hos fisk innbefatter 

både parasitter som smitter direkte fisk–fisk 

og arter som har flere verter i livssyklusen. 

Berggylte som vert 

Berggylte kan være mellomvert for noen 

slike parasitter, og sluttvert for andre. Dette 

innebærer at bergylten er tilholdssted for respektivt 

larvestadier og de voksne stadiene av 

parasitter som trenger flere verter i livssyklusen. 

Mange av disse parasittene smitter via 

den naturlige føden. Det betyr at de er lite 

aktuelle i en merdsituasjon, og den kompliserte 

livssyklusen medfører oftest at disse 

para sittene forsvinner i fangeskap der dietten 

er unaturlig. Unntak er noen innekapslede 

ikte- og rundormlarver som kan leve i årevis i 

villfanget fisk i fangeskap. 

Det er blitt registrert 54 arter parasitter 

hos berggylte, og av disse er 33 arter funnet 

på berggylte i Norge. 15 arter er alminnelige, 

derav 9 med direkte livssyklus. Disse 9 har 

dermed smittespredning via vannet, og kan 

spres mellom leppefisk i merd og teoretisk 

også til laks. 

Figur 1: Cyste av mikrosporidieparasitten Loma 

sp. i gjellefilament fra berggylte. Cysten er full av 

ørsmå sporer ca. 5/1000 mm lange (innfelt). 

Loma sp. 

En av disse, mikrosporidien Loma sp. er en 

encellet intracellulær gjelleparasitt (fig. 1). 

Loma arter er alvorlige patogener hos laksefisk 

og torsk i oppdrett. Arten hos berggylte 

er funnet ved DNA-sekvensering å være en 

egen art som trolig kun kan infisere berggylte. 

Parasitten må likevel regnes som et potensielt 

patogen hos berggylte og i berggylteoppdrett. 

Ichthyobodo 

Ichthyobodo artene, best kjent som «Costia», 

er velkente patogener hos laksefisk. En egen 

art, «sjøvannscostia» er assosiert med gjellebetennelse 

hos laks i sjøen. DNA-studier har 

vist at det er flere typer costia hos marine fisk, 

og at berggyltens gjellecostia neppe er den 

samme som infiserer laks. 


59


Figur 2–6: Haptormakken Microcotyle donavini (ca. 5 mm) sitter i gjellene hos berggylte, hvor den er festet med en bakre haptor (nederst) som består av 

et stort antall små klyper. Munnen er øverst. Bilde 3–5: «Svartprikk»-parasitten, Cryptocotyle lingua. Bilde 3: Grønngylte med grynete hud og finner pga. 

et stort antall av parasittcyster. Bilde 4: Brystfinne av samme. Bilde 5: Cyste med den foldede iktelarven inni, sett i mikroskopet. Bilde 6: Berggylte-ikten, 

Peracreadium commune (ca. 2 mm lang), er svært vanlig i tarmen hos berggylte. 

Trichodina spp. 

Infeksjoner med Trichodina spp. og andre 

trichodinide ciliater er alminnelige og ofte 

kraftige på de mindre leppefiskartene, men vill 

berggylte er funnet å ha beskjedne infek sjoner. 

Likevel er massive Trichodina-infeksjoner 

observert i forbindelse med sårdannelse og 

dødelighet hos karholdt berggylte, og disse 

ciliatene på huden kan derfor spille en rolle 

under stressende forhold sammen med bakterier. 

Leppefiskene parasitteres av andre 

Trichodina-arter enn laks. 

Større gjelleparasitter 

De øvrige forholdsvis vanlige bergylteparasittene 

er større utvendige parasitter. I gjellene sitter det 

tre typer blodsugere, to arter krepsdyr i slekten 

Hatschekia og haptormakken Microcotyle donavini 

(fig. 2). Disse infiserer kun leppefisk. 

Leppefisklus 

På huden kan en ofte finne den lille fargeløse 

leppefisklusen, Caligus centrodonti (fig. 7). 

Denne har en kort hale, som sammen med 

størrelsen og lite pigmentering (gjennomsiktig) 

trolig er tilpasninger til å overleve på 

nettopp en rensefisk. Denne lusen vokser opp 

på leppefisk, hovedsaklig på berggylte, og 

er funnet å produsere tre lusegenerasjoner i 

løpet av et år. De overvintrer som eggbærende 

hunner. Lusearten synes å kun beite hud, og 

forårsaker normalt lite skade på fisken. 

Skottelus (Caligus elongatus) kan i blant 

finnes på berggylte, som på de fleste andre slags 

beinfisk, men er aldri vanlig. Begge luseartene 

kan være bærere av haptormakken Udonella 

caligorum, som er en parasitt på fisken (spiser 

hud) men bruker lusen som substrat («sittested») 

(se fig. 7). 

Udonella er ikke uvanlig også på lakselus, 

men den lille og mindre vanlige parasitten 

forårsaker ikke nevneverdig skade i forhold til 

det lusene gjør. 

Berggylten er også plaget av en liten lus, 

Cresseyus confusus, som sitter i nesehulene. 

Denne parasitten forekommer også hos torskefisk, 

flatfisk og andre, men er ikke kjent fra 

laks. Den er trolig lite skadelig, siden den også 

kan forekomme i små og friske torskeyngel. 



www.okmarine.no 

Leppefiskteiner 

Bilde 7: Leppefisklusen, Caligus centrodonti. A, hunn (ca. 4 mm) med 

eggstrenger, B, hannlus. Begge har egg av haptormakken Udonella (stor pil) 

festet til kroppen (liten pil). Foto: Lars Are Hamre (UiB). 

Art. nr. 9103A 

Leppefiskteine m/splittkalv 70 cm 

Art. nr. 9103B 

Leppefiskteine m/innerkalv 

Blodsugende igler 

Blodsugende igler kan iblant sees på berggylte tatt om våren. Dette 

dreier seg om en igleart som bare parasitterer leppefisk. 

Ikter 

De fleste innvollsorm hos berggylte og leppefisk smitter via føden, 

pigghuder, krepsdyr osv. Voksne ikter i tarmen hos berggylte (fig. 6) 

er spesialiserte til å leve bare i denne fisken; det er et ugjestmildt 

miljø med mye skarpe biter av knuste skjell. 

Enkelte larvestadier av ikter forekommer hos berggylte, blant 

annet melke-ikten, som finnes i nerver og i hjernen, og svartprikkikten 

som finnes i hud og gjeller (se figurene 3–5). Den siste forårsaker 

ofte svarte prikker i huden hos torsk og annen fisk, men prikkene er 

vanligvis ikke utpreget svarte hos berggylten. 

Disse iktene blir voksne parasitter hos fiskespisende fugl, og fisken 

smittes av larver frigjort fra snegler. Det er dermed ingen direkte 

smittefare forbundet med infeksjon av disse. 

Laks kan bli smittet med svartprikk, som forringer «produktets» 

utseende. Dette problemet unngås i dag ved at merder ikke er plassert 

nær land der iktelarvene frigjøres fra strandsnegler. 

Art. nr. 9103C 

Leppefiskteine m/splittkalv 80 cm 

Art. nr. 9113B 

Leppefisk skjul 

Anisakis og Pseudoterranova 

Kveis, rundormlarver fra slektene Anisakis og Pseudoterranova, er 

uvanlige i berggylte, og denne leppefiskens størrelse gjør at overføring 

til laks ved at laksen spiser berggylten, er svært usannsynlig. 

Ingen smittefare til laks funnet 

Vi kan konkludere med at vi hittil ikke har påvist parasitter hos 

berggylte som representerer en aktuell smittefare for laks. Enkelte virus 

og bakterier synes mer relevante i så måte. Derimot kan flere av parasittartene 

kunne representere en helsefare for berggylte i fangenskap, 

ved at de kan oppformeres under slike forhold og begunstiges av stressede 

verter. 

Det er i dag omfattende dødelighet hos leppefisk etter transport 

og i merdfasen, og sykdomsagens er trolig involvert. Flytting av fisk 

fra sør til nord kan også tenkes å introdusere sykdomsagens til små 

og sårbare nordlige randpopulasjoner, som kanskje er særlig mottagelige. 

Det trenges også mer kunnskap om årsakene til tap av leppefisk 

i merd. 

Referanser fås ved henvendelse: egil.karlsbakk@imr.no 

Leverandør av utstyr til fiske og 

havbruk. Vi leverer markedets mest 

naturtro leppefiskbiotop. 

Vi skreddersyr løsninger og størrelser 

etter deres behov og kan levere 

tareskjul som metervare eller 

montert i rigg. 

www.okmarine.no 

+47 922 84 091 

post@okmarine.no 


61


Kan leppefisk smitte laks? 

Kan leppefisk bære med seg smitte som kan gi sykdom hos laks? Det er fokusområdet i et 

nytt forskningsprosjekt om leppefisk som startet opp våren 2011. Prosjektet har tittelen: 

«Undersøking av leppefisk – kan leppefisk være mulig smittekilde for oppdrettslaks. 

Leppefisk – venn og skjult fiende?». 

Av Vidar Aspehaug Patogen Analyse AS og 

Audny Hellebø, Møreforsking Marin AS 

post@patogen.no, ah@mfaa.no 

Leppefisk er i dag det eneste miljøvennlige avlusingsmiddelet, 

og det er forventet økt bruk 

av leppefisk. For å møte den økende etterspørselen 

av leppefisk fiskes det mye vill leppefisk, 

samt at det er igangsatt forsøk på oppdrett 

av leppefisk. Leppefisk blir transportert mellom 

landsdeler og mellom regioner, og i en 

del tilfeller kan det være ønskelig å bruke 

leppefisken på flere årsklasser av laks, såkalt 

gjenbruk. Både flytting og gjenbruk innebærer 

en risiko for at leppefisken kan bære med 

seg smitte som igjen kan forårsake sykdom 

hos laks. Spesielt kritisk vil dette være dersom 

leppefisk som bærer smitte transporteres inn i 

områder som i utgangspunktet er fri for tilsvarende 

smitte. Skulle leppefisk være bærer 

av PD-virus, noe foreløpige resultater ikke 

indikerer at den er, ville det være svært uheldig 

å transportere denne til det PD-frie området 

nord for Hustadvika. Det totale tapet på 

grunn av PD i Norge ligger på omkring en 

milliard kroner årlig, og dersom PD-viruset 

skulle spre seg nordover vil dette tapet potensielt 

sett kunne dobles. 

Kunnskap om smitte i leppefisk er derfor 

viktig både for å forebygge spredning av 

smittsomme agens, for å redusere potensielle 

sykdomstap, og for å øke fiskevelferd. Kunnskapen 

på området er relativt begrenset, 

men eksperimentelle studier fra slutten av 

1990-tallet gav indikasjoner på at bergnebb 

ikke er mottagelig for ILAV og PDV, men at 

den er mottagelig for IPNV. 

Mer sensitive metoder 

I dag finnes det imidlertid mer sensitive 

metoder som Real-Time PCR, og det er denne 

metoden som hovedsakelig vil benyttes i prosjektet. 

Dette er en svært hurtig og sensitiv 

metode for å påvise smitte i fisk. Metoden vil 

bli benyttet for å vise tilstedeværelse/fravær 

av patogene virus og bakterier. Ved positive 

PCR-funn vil infektivitet bli testet ved dyrkning. 

Prosjektet tar sikte på å identifisere hvilke 

smittsomme agens som kan utgjøre en risiko 

mht. smitte fra leppefisk til laks. Vi vil derfor 

ta prøver fra leppefisk som står i merder 

sammen med syk laks, og dersom alle analyser 

for smitte i leppefisk er negativ når den står 

sammen med syk laks, vil vi ta det som en 

sterk indikasjon på at risikoen for at leppefisk 

skal kunne smittes og bære smittestoffet er 

liten. I motsatt fall vil vi eventuelt gå videre 

for å forsøke å se på infektiviteten. Prosjektet 

er planlagt å gå i perioden fra 2011–2013. 

Har du leppefisk 

sammen med syk laks? 

For å få samlet mest mulig relevant materiale i 

prosjektperioden vil det være av stor betydning 

at næringen bidrar med informasjon og materiale. 

Vi vil derfor sette pris på å bli kontaktet ved 

tilgang på leppefisk i merder med syk/smittet 

oppdrettslaks. Tlf. 70 11 69 00 / 40 48 87 97. 

All kunnskap fra prosjektet vil bli formidlet 

og publisert i passende fora. 

Prosjektet er delfinansiert av Møre og Romsdal 

fylkeskommune, og er et samarbeidsprosjekt 

mellom PatoGen Analyse AS, Salmar ASA, 

Marine Harvest Norway, Lerøy Hydrotech, 

Villa Miljølaks, Høgskolen i Ålesund og 

Møreforsking Marin. 

Fotograf: Vidar Aspehaug 


Forvaltning 

Regulering av leppefisk i 2011 

Bruken av leppefisk (artene berggylte, bergnebb, grønngylte og gressgylte) som naturlig 

avlusning på laks i oppdrett medførte stor vekst i fisket etter leppefisk i 2010. 

Av Terje Halsteinsen, Fiskeridirektoratet 

terje.halsteinsen@fiskeridir.no 

Med bakgrunn i det store uttaket av leppefisk 

ble det foretatt en gjennomgang av kunnskapsstatus 

og utfordringer knyttet til fisket 

etter leppefisk. Fiskeridirektoratet nedsatte i 

vinter en arbeidsgruppe som la frem forslag til 

reguleringstiltak. Fiskeridirektoratet hadde 

forslagene på høring i februar/mars 2011, 

hvoretter Fiskeridirektoratet fastsatte reguleringer 

med virkning fra 1. april gjennom endring 

av Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen. 

Arbeidsgruppen skal frem til sommeren 2012 

arbeide videre for å sikre bærekraftig uttak og 


2011 er å anse som et prøveår, det vil si 

at effektene av årets reguleringer vil avgjøre 

hvorvidt der er behov for nye tiltak. Blant 

de fastsatte reguleringene antas fastsatte 

åpningsdatoer å ha størst effekt. Det er valgt 

differensierte åpningsdatoer for å ta hensyn 

til geografiske forskjeller i gytetid og sesong. 

Videre er det innført bestemmelser om daglig 

røkting, redskapsbegrensning og minstemål. 

Fritidsfiskere vil fortsatt kunne fiske 

leppe fisk dersom de har leveringsavtale og 

innhenter dispensasjon fra Fiskeridirektoratet. 

Yrkesfiskere som ønsker å benytte ruser må 

som før også innhente egen tillatelse for dette 

redskapet. 

Reguleringstiltakene har hovedfokus på 

at fisket etter leppefisk skal være bærekraftig 

for de enkelte bestandene, samtidig som 

bruken av leppefisk i oppdrettsnæringen er en 

miljø vennlig metode for avlusing. Det er også 

viktig å ha fokus på fiskens velferd og sikre 

at ressurstapet blir minst mulig gjennom god 

håndtering av fisken i alle ledd. 

Reguleringstiltak i 2011: 

Åpningstidspunkt 

Fra grensen mot Sverige til og med Vest-Agder 

åpnes fisket etter leppefisk 30. mai. 

Fra Rogaland til og med Sogn og Fjordane 

åpnes det 20. juni. 

Fra og med Møre og Romsdal til og med 

Nordland åpnes det 4. juli. 

Minstemål 

Minstemålet for leppefisk er satt til 11 cm, 

med unntak for leppefisk fisket fra og med 

Trøndelag og nordover der minstemålet er 

satt til 9 cm. 

Røkting 

Det er innført krav om daglig røkting, unntatt 

søndager og helligdager. 

Kvalitetsvekter 

fra Ohaus 

- rimelige, - robuste, - rustfrie 

Vi har gleden av å tilby et komplett 

utvalg av Ohaus vekter. 

Vektene leveres i flere utgaver, 

veieområder og delinger. 

De er beregnet for ulike 

bruksområder, inkludert telling, 

sjekkveiing, dyreveiing mm. 

2 års garanti. 

Redskapsbegrensning 

Fra et merkeregistrert fiskefartøy kan det 

ikke benyttes mer enn 100 teiner og ruser 

til sammen i tidsrommet 30. mai til og med 

3. juli. Redskapsbegrensingen gjelder også 

når samme person eller de samme personer 

benytter flere fartøy. 

Fiskeridirektoratet fastsatte regulering av leppefiskfangst 

med virkning fra 1. april 2011,gjennom 

endring av Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen. 

Sterner FishTech 

- tar vare på dine levende verdier 

Tel. 64 85 94 00 www.sterner.no 


63

B-blad 

norsk fiskeoppdrett as 

Postboks 4084 Dreggen, 5835 Bergen, Norway 

BIOMAR 

FORSKNING GIR FORSPRANG 

Fiskehelse – på naturlig vis 

Vi tar lusa på alvor 

Leppefisken gjør en god jobb, men kan ikke gjøre alt alene. 

Avlusningsmidler er nødvendig – ved betydelige lusepåslag. 

focus lice TM - med råvare som reduserer lusepåslag. 

Vel verd å prøve. 

Bennett AS Foto: David Cheskin/PA 

- originalen, et dokumentert funksjonelt fôr i SMARTfeed-sortimentet 

BioMar AS – 7011 Trondheim – Tlf. +47 76 11 92 00 – www.biomar.no

Rensefisk

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?