LUSESKJØRT VIRKEMÅTE TESTRESULTATER OG BRUK

More documents

Recommendations

Info

Tabell 1. Viser gjennomsnittlig antall lakselus per fisk (A) og gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk (B) over testperioden mai-november på Fornes og Dragnes for fisk i merder med luseskjørt og uten luseskjørt. Gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk for siste telleuke ved forsøkenes slutt i november (C). Alle luseskjørt ble montert ved smoltutsett i mai måned. Lakselus= summen av fastsittende og bevegelige stadier samt voksne hunner. 1 Viser data fra Næs et al. (2012). A B C LOKALITET ÅR BEHANDLING GJENNOMSNITT ABUNDANS GJENNOMSNITT ABUNDANS VOKSNE ABUNDANS VOKSNE LAKSELUS PER HUNNLUS PER FISK HUNNLUS FISK PER FISK VED FORSØK SLUTT Fornes 1 2011 10 m kjørt 0.06 0.01 0.02 Uten skjørt 0.23 0.03 0.13 Dragnes 2012 10 m skjørt 0.30 0.03 0.14 6 m skjørt 0.60 0.06 0.17 Uten skjørt 1.05 0.06 0.18 Når det gjelder påslag av skottelus (Caligus sp.) så er effekten av luseskjørt mindre ved lave nivåer av påslag (se Næs et al. 2012), noe som er forventet grunnet forskjellig atferd sammenlignet med lakselus. Imidlertid viser senere forsøkt at effekten av øker med økende bestand av skottelus, og en vil forvente en enda klarere effekt ved fullskala bekledning av anlegg. Fullskala bruk i anlegg Nordlaks AS har i 2013 videreført dokumentasjonsarbeidet (med støtte fra FHF-prosjekt no. 900834), og har testet effekten av fullskala bruk i et anlegg (Storfjell) nordøst av Skrova i Lofoten (Figur 3). I forkant av smoltutsett i mai 2013 ved Storfjell ble alle merdene kledd med 10 m skjørt, og ukentlige lusetellinger foretatt frem til september/oktober viser en særdeles god effekt av luseskjørtet mot påslag. For å sammenligne effekten av fullskala bruk vises utviklingen av lusepåslag i to nærliggende lokaliteter, på stor fisk henholdsvis ved Raven (avstand ca 2 km) og ved Halvardøy (avstand ca 4 km) i samme periode. Tilveksten i tettheten av lus og antall avlusninger i løpet av høsten 2013 på anleggene uten skjørt viser et betydelig lusepress i det aktuelle området. Resultatene er i tråd med tidligere kunnskap om smitte internt og mellom anlegg (Aldrin et al. 2013) og bekrefter den beskyttende effekten som oppnås ved fullskala bruk av skjørt allerede fra smoltutsett. 4
Figur 3. Fullskala uttesting av effekten av luseskjørt i lokaliteten Storfjell ved Øksfjorden (Lofoten). Gjennomsnittlig antall lakselus per fisk for Storfjell, Raven og Halvardøy for perioden juli til september 2013. Symboler: røde piler anmerker tidspunkt for avlusing; ◊ gjennomsnittlig antall lakselus per fisk fra 0 til < 0,05 ved Storfjell. Testresultater mot begroing Luseskjørtet er også særlig effektivt til å redusere påslag av hydroider («rødrose») og larver av blåskjell på nota. Dokumentasjon fremskaffet gjennom dykking og fotografering under forsøket ved Fornes i 2011 viser dette (Figur 4). Ved forsøkets slutt i uke 50 ved Fornes ble det registrert minimal begroing på notveggen i de øverste 10 m på de merdene som hadde beskyttelsesnett, etter en eksponeringstid på sju måneder. Imidlertid ble det påvist så store mengder av hydroider og blåskjell på referanse-merdene at disse måtte byttes ut og vaskes ved forsøkets slutt. Begroing reduseres betraktelig på hovednøtene fordi maskevidden i luseskjørtet reduserer transport av larver av dyr og tidlige vekststadier til alger gjennom planktonduken, og dermed hindrer at disse fester seg til linet i oppdrettsposene. I tillegg gir planktonduken av monofilament i seg selv dårlig feste for bunnlevende organismer. 5
Page 1 and 2: LUSESKJØRT FLUIDPERMEABELT BESKYTT
Page 3: Testresultater mot lakselus Utførl
Page 7 and 8: Skjørtet leveres med innsydde stro
Page 9 and 10: Den mest dekkende dataserien for ov
Page 11 and 12: Figur 7. Skissert modell for sikker
Page 13: Aquastructures (2013b). Analyse av

LUSESKJØRT VIRKEMÅTE TESTRESULTATER OG BRUK

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?