ORKDALSVEIEN 27 - GRUPPE 2 - RAPPORT

Orkdalsveien 27 

AAR4825 - Bygningsdokumentasjon og -tilstandsanalyse 


Juho Remes, Frida Aakervik Berg, Terje Garcia de Presno, Claire-Elise Bard og Theodor W. Braatøy 

1

TAKK TIL 

Berit Andreassen og Agnar G. Breidfjord som har vært 

utrolig gjestfrie og møtt oss med åpne armer, 

stor interesse for prosjektet, kaffe og kaker. 

Jens og Aud Olsen for uvurderlig hjelp gjennom intervju. 

Orkdal Historielag for at de har latt oss søke gjennom 

deres arkiv og informasjon underveis i prosjektet. 

Orkdal Bibliotek – Biblioteksjef Trygve Eliassen satt oss i 

kontakt med fotograf Arnfinn Sæthre. 

Arnfinn Sæthre for foto 

Orkdal kommune ved Christian Bonvik for kart, 

Gunnar Lysholm og Johannes Lipphart for flott 

kursopphold og hjelp senere i prosessen. 

Arkivsenteret Dora ved Hans Nissen 

Jon, Eir og Aud for veiledning og interressen dere har 

vist ovenfor vårt prosjekt 


2

Innholdsfortegnelse 

Table of Contents 

1.0 Introduksjon & Metode 5 

1.1 Introduksjon 6 

1.2 Metode 7 

2.0 Litt om Orkanger 9 

2.1 Kort om orkanger 11 

2.2 Nerøras fortid 12 

2.3 Orkanger i dag 13 

3.0 Orkdalsveien 27 15 

3.1 Tomten 16 

3.2 Todalgården 18 

3.3 Butikkvirksomhet 19 

3.4 Tidslinje 20 

4.0 Fotografisk kartlegging 23 

5.0 Tekniske tegninger 31 

5.1 Situasjonsplan 32 

5.2 Plan 34 

5.3 Fasade 38 

5.4 Snitt 42 

5.5 Detaljer 44 

6.0 Tilstandsanalyse 51 

7.0 Verdivurdering 57 

7.1 Metode 58 

7.2 Huset i seg selv 59 

7.3 Miljøverdier 60 

7.4 Inngangsparti 61 

8.0 Konklusjon 65 

9.0 Vedlegg 69 

10.0 Litteraturliste 90 


3


4

Introduksjon & Metode 

Introduction & Method 


5

INTRODUKSJON 

INTRODUCTION 

Kurset AAR4825, Bygningsdokumentasjon og 

tilstandsanalyse ble i år gjennomført i Orkdal 

kommune på Orkanger 

omtrent 45 km sørvest for Trondheim. 

Gjennom et to ukers feltkurs, forelesningsrekker 

i forskjellige tema og uker med rapportskriving 

skal deltagerne få innsikt i grunnleggende 

kulturminnefaglig teori, arkivsøk, bruk av enkle 

oppmålingsteknikker og å utrede tilstandsanalyse 

for tildelt eiendom. 

Gruppen vår er satt sammen av tre studenter fra 

Arkitekturstudiet og to fra Kulturminneforvaltning 

ved NTNU. Vi fikk tildelt Orkangerveien 27 

som ligger i området Nerøra. Huset var opprinnelig 

bolig for strandsitter Nils Angrimsen 

Sæterbakk og ble oppført av han i 1861. Senere er 

første etasje blitt brukt som lokale for sportsforretningen 

A.Todal fra 1936 fram til cirka 2006. 

Andre etasje og tilbygget i første etasje brukes 

i dag som bolig. Huset og eiendommen har gått 

gjennom flere endringsfaser. Dette har vi har 

forsøkt å illustrere i denne rapporten.Huset er 

i god stand, noe som gjenspeiler seg i tilstandsanalysen. 

Gjennom å måle, tegne og beskrive huset på 

stedet ser vi bygningen i seg selv som et historisk 

dokument og søker å se bygningen i en helhetlig 

sammenheng både for seg selv og som del av et 

miljø. Vi føler at dette kurset har gitt oss de verktøy 

og erfaringer vi behøver for senere å gjøre 

lignende arbeid. Det har også vært et godt, nyttig 

og fruktbart samarbeid på tvers av fagkombinasjonene. 

ENGLISH 

The course AAR4825, Building Documentation 

and condition analysis was conducted this year 

on Nerøra in Orkanger, approximately 45 km 

southwest of Trondheim. Through a two week 

field training, various lecture series and report 

writing, participants would gain insight into 

the fundamentals of heritage theory, archives 

and how to use them, using simple surveying 

techniques and how to survey the condition of a 

property. 

Our group is composed of three master students 

from the architecture programme and 

two master students from the Cultural heritage 

programme at NTNU. We were asigned to 

Orkangerveien 27 south of Nerøra as our property 

to form our case study. The house was built in 

1861 and served originally as the residence of Nils 

Angrimsen Sæterbak. Later the first floor was 

used as commercial space, mainly for the sports 

retailer A. Todal. The second floor has remained 

residential. The house has gone through several 

changes and phases, something we have tried 

to illustrate in this report. The house is in good 

condition, which is reflected in the report. 

By surveying, drawing and describing the house 

on the site we see the building itself as a historical 

document and seek to see the building in 

context both on its own and as part of an environment. 


6

METODE 

METHODOLOGY 

TEGNING 

I løpet av våre to uker med feltarbeid i Orkanger har vi 

tilegnet oss en god forståelse av bygningsdokumentasjon, 

tilstandsanalyse og bygningsarkeologi. Det å måle opp og 

tegne detaljert plan, snitt og fasade av huset i skala mens vi 

er på lokaliteten har vært viktig lærdom for oss alle. Det har 

gitt oss en bedre forståelse av bygningen, endringer gjennom 

tiden og hvordan dette igjen har påvirket konstruksjonen. 

En av de store fordelene med å tegne på stedet er at det er 

enkelt å utføre kontrollmålinger dersom det oppstår avvik på 

tegningene. 

PROSESSEN 

Det første vi gjorde var å sette ut en horisontal 0-linje som 

skjærer gjennom 1. etasje omtrent en meter over gulvet. For 

å vatre opp 0-linjen benyttet vi en gjennomsiktig slange med 

vann der den ene enden alltid holdes stille i høyden til den 

bestemte 0-linjen. Nivået vannet ligger på vil alltid være det 

samme i begge ender av slangen og ved å trekke med den 

andre enden med en ny posisjon vil dette gi et nytt 0-linje 

punkt. Ut fra 0-linjen kunne vi måle opp bygget med stor 

nøyaktighet og enkelt påvise skjevheter i konstruksjonen. I 

starten var det ikke problemfritt å benytte slange med vann 

til å sette opp 0-linjen og det ble noe søling av vann. Derimot 

ble det med litt erfaring et svært bra resultat og metoden var 

forbløffende effektivt da vi skulle overføre 0-linjen til andre 

rom i huset. For å være sikre kontrollmålte vi med laservater 

i de rom der det var praktisk mulig. Vi valgte å ikke sett ut 

egen 0-linje i 2. etasje, men benyttet den vi allerede hadde 

som utgangspunkt for registreringen der også. Ved bruk av 

denne metoden klarte vi å gjøre svært nøyaktige mål av de 

aktuelle rommene, men kjeller og loft dokumenterte vi bare 

med skisser. Etter oppmåling innvendig ble samme metode 

benyttet for registrering av bygningens utside. Ved avsluttet 

oppmåling fjernet vi all maskeringstape som ble brukt for å 

markere nulllinjepunkt. 

FORSKNINGSMETODE OG KILDER 

For å få en større forståelse av hvordan huset har vært 

benyttet gjennom tiden, hvorfor endringer har blitt utført 

og hvilken rolle huset/eiendommen har spilt i samfunnet 

benyttet vi oss av kvalitativ forskningsmetode. Kvalitativ 

forskning er en samfunnsvitenskapelig metode som kan 

brukes til å undersøke menneskers opplevelse av noe, ikke 

bare statistiske data som den kvantitative metode bygger på. 

Rune Johan Krumsvik forklarer forskjellen på metodene ved 

at vi i en kvantitativ metode studerer at noe skjer, i forskjell 

til den kvalitative der man studerer hvorfor noe skjer.1 Han 

oppsummerer dette som at ikke alt som teller, kan telles.2 I 

denne delen av oppgaven måler vi ikke, men forsøker å få en 

opplevelse av hvordan Todalgården har endret seg gjennom 

tiden. Her er intervju som metode sentralt. Vi gjennomførte 

intervju med Jens og Aud Olsen, som begge arbeidet en periode 

ved sportsforretningen. Vi tar forbehold om at våre ulike 

informanter kan ha misforstått spørsmål eller avgir svar som 

ikke helt kan bekreftes på grunn av tidspress og manglende 

kilder som kan støtte opp eller avkrefte. Det kan dermed 

anses som en tentativ del av vår rapport siden dette er data 

vi ikke helt sikkert kan bekrefte. 

“Kvalitative tilnærminger gir grunnlag for fordypning i de 

sosiale fenomenene vi studerer.”3 

Vi har også aktivt samlet dokumentasjon fra bøker, historiske 

bilder og arkivdokumenter som vi har benyttet som 

tilleggsdata. For å se på verdivurderinger av huset både i seg 

selv og som del av miljø har vi brukt Riksantikvarens «Håndbok 

for lokal registrering».4 Vi har også vurdert det svenske 

riksantikvarembetes utgivelse skrevet av Axel Unnerbäck,5 

men fant det mest hensiktsmessig å bruke en metode vi har 

kjennskap til fra før, særlig på grunn av tidspress, men også 

fordi denne er av nyere dato. I arbeidet har vi også hatt godt 

utbytte av NIKUs publikasjon av Jan E. Horgen, «Kilder om 

hus».6 

UTFORDRINGER, ERFARINGER OG AVVIK 

Som tidligere nevnt hadde vi noen utfordringer med å benytte 

slange og vann for å sette ut 0-punkt i starten, men vi er 

nå en erfaring rikere. Vi har opplevd avvik mellom det som 

kommer frem i intervju og for eksempel tekniske tegninger 

fra kommunens arkiv. Det samme gjelder forholdet mellom 

tekniske tegninger og virkeligheten. Her har bilder vært til 

uvurderlig hjelp for å verifisere data, selv om også bildene 

kan ha vært manipulert. Vi erfarte at Fylkeskommunens SE- 

FRAK-registrering7 ikke hadde den validiteten vi først trodde 

da vi startet prosjektet, selv om registreringen inneholder 

mye viktig data. 

Det var vanskelig å finne relevant informasjon om Orkdalsveien 

27 fra tiden før 1930. Å finne endringer fra forrige 

eier viste seg vanskelig da dette firmaet gikk konkurs i 2013 

og huset ble lagt ut for tvangssalg.8 Det var også få treff hos 

Statsarkivet, det mest relevante var skjøtet fra Johan Richter 

til Todal i 1937. 

Under arbeidet med finne eldre bilder av Todalgården besøkte 

vi Avisa Sør Trøndelag.9 Vi fikk tilbud om å søke manuelt 

gjennom deres bildearkiv siden det ikke er digitalisert, men 

på grunn av manglende organisering anså vi dette som for 

tidkrevende. Ansvarlig redaktør foreslo å publisere en notis 

med etterlysning av eldre bilder av eiendommen i sin nettutgave, 

men dette ga heller ingen resultat. Det har også vært 

problem med å komme i kontakt med noen kilder, siden de 

ikke svarer på telefon eller elektronisk post, men vi mener at 

vi likevel har fått innhentet tilstrekkelig dokumentasjon til å 

stå for denne rapporten. 

1. Rune Johan Krumsvik Forskningsdesign og kvalitativ metode. Fagbokforlaget, Bergen, 2013. s. 64. 

2. Krumsvik 2013 s. 27. 

3. Tove Thagaard. Systematikk og innlevelse – en innføring i kvalitativ metode. Fagbokforlaget, Oslo 2013, 

s. 11. 

4. Riksantikvaren Håndbok for lokal registrering utgitt 2013 


5. Axel Unnerbäck. Kulturhistorisk värdering av bebyggelse Riksantivarieämbetets förlag, Stockholm 2002. 

6. Jan E. Horgen Kilder om hus – skriftlige kilder, bilder, muntlige kilder Temahefte 32, NIKU, Oslo 2000. 

7. www.riksantikvaren.no SEFRAK står for Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne (i Noreg) 

og registreringene ble gjennomført på bygninger oppført før 1900 i tidsrommet 1975- 1995, Aksessert 

18.09.15. 

8. Orkdal Utbygging AS ble meldt konkurs 17.09.2013. Se vedlegg. 

9. Vårt besøk i redaksjonen på Orkanger den 16.09.2015. 

7


8

Litt om Orkanger 

Looking at Orkanger 


9

Orkanger sett fra fjordsiden. Thamshavns anlegg til venstre og Grønøra med Orklas utløp i Orkdalsfjorden midt i bildet. 

Foto: Åge Hojem, Trondheim havn 


10

KORT OM ORKDAL OG ORKANGER 

A SHORT ON ORKDAL AND ORKANGER 

Orkdal kommune ligger omtrent 45 km sørvest 

for Trondheim kommune. Kommunegrensen 

fikk sin nåværende form etter kommunesammenslåingen 

i 1963.10 Orkanger er dagens 

sentrum i kommunen og et naturlig knutepunkt 

for omkringliggende bygder med sin beliggenhet 

der Orkla, med sine rike resurser munner ut i 

Trondheimsfjorden. Her er også et rikt utvalg i 

handel, samt ulike servicefunksjoner. 

Historiker Svein Henrik Pedersen peker på 

fire historiske hovedpilarer for samfunnet på 

Orkanger. De fremste næringer var transport 

av varer, sagbruk, handel og fiske. Mannen 

kunne innta flere roller og livnærte seg gjerne 

som både håndverker, fisker og handelsmann. 

Dette samtidig som kvinnen kunne jobbe som 

gårdbruker. Strandheim sagbruk ble etablert av 

familien Thams i 1867 og representerer starten 

av Thamsfamiliens eksport av prefabrikkerte 

hus.11 Dette førte med seg flere arbeidsplasser, 

tilflytning og husbygging.12 

ENLGISH 

Orkdal Municipality is about half an hours drive 

southwest of Trondheim. Orkanger is today the 

center of the municipality and a natural hub for 

the surrounding villages, with their location close 

to where the Orkla river, with its rich resources, 

flows into the Trondheim Fjord. 

Historian Svein Henrik Pedersen points out four 

historic main pillars of society in Orkanger. The 

foremost industries were transport of goods, 

sawmills, trade and fishing. Men would assume 

multiple roles and subsisted happily as both 

artisan, fisherman and trader. While the women 

worked on the farm. Strandheim sawmill was 

established by the Thams family in 1867, and represents 

the start of the Thams family’s export of 

prefabricated houses. This brought with it more 

jobs, immigration and housing construction. 

Foto: hentet fra WIkimedia commons, opplastet av Jon Harald Søby, 01.11.2012 

10. www.snl.no ”Orkdal” (08.07.2010) aksessert 21.09.2015 

11. Svein Henrik Pedersen, foredrag ved NTNU Gløshaugen 18.08.15. 

12. Gunnar Lysholm, foredrag ved Seilklubben Terna, Orkanger 24.08.15. 


11

Foto: Kart over Hovs bygselstomter på Øren 1906,tegnet av 

J.B. Jenssens, Eid av Orkanger Historelag, opphav uvisst. 

Foto: Kart 19 - Orkdalsæren 1910, 

Eid av Orkanger Historelag, opphav uvisst. 

Foto: AB3B2 Orkanger fra Idrettsparken, Eid av Orkanger Historelag, opphav uvisst. 

Foto: AB4G2 Orkanger Foto - Kvarsnes, Eid av Orkanger Historelag, opphav uvisst. 

NERØRAS FORTID 

NERØRA’S PAST 

Nerøras bebyggelse ligger på den opprinnelige 

grunnen til gårdene Hov og Nervika. 

Nærmest Trondheimsfjorden ligger gården 

Nervik med gårdsnummer 101. Ole Johansen 

kjøper Nervik og mottok skjøte til gården i 

1797. I løpet av noen tiår stykket han gården 

opp til han bare satt igjen med gårdstunet 

på Nervika. Oppdelingen av gården startet 

på slutten 1700-tallet og pågikk en periode 

utover på 1800-tallet, slik at det i løpet av Ole 

Johansen levetid var 44 boliger på Nervika 

med hele 231 innbyggere.13 

Gården Hov ligger videre innover i dalen etter 

Nervika. Hov hadde opprinnelig gårdsnummer 

1, noe som gir en tydelig indikasjon på 

at dette var en hovedgård. I 1778 gifter den 

eneste arvingen, Ingeborg Krabbe, seg med 

Andreas Bull og de overtar skjøtet for gården 

samme år.14 

Oversikten over innbetalte skatter for Orkdal 

i 1816 viser at de sosiale forholdene på Øra 

sannsynligvis var ganske bra for folk flest.15 

På denne tiden var det 38 boliger med 193 

mennesker på gamle Hov gårds jord.16 Fra 

1850 var det oppgangstid på Øra med kistransport 

og sagbruksdrift. I perioden 1860- 

1870 var også handelen av trelast økende, 

noe som blir satt i sammenheng med 

Thams-familien sin virksomhet og deltagelse 

i trelasthandelen.17 

I 1723 ble Nervika etablert som skysstasjon 

med enerett til omsetting av mat, øl og brennevin. 

Dette var et tiltak for å hindre uønsket 

adferd som fyll og slåsskamper som hadde 

vært et problem.18 

«På Øra var det sjølvsagt innflytting og 

utflytting større enn andre stader i bygda. Alt 

i 1740-50-åra er her mange huslydar med 

framande namn». 19 

Dette er et lite innblikk i situasjonen på 

Nerøra den gang fisker og strandsitter Nils 

Angrimsen Sæterbakk på bygslet tomt satte 

opp sitt hus i Orkdalsveien 27 i 1861.22 Det var 

flere strandsittere på Øra. De kunne bygge 

eget hus med 3-4 mål jord for jordbruk. I 

motsetning til husmenn hadde de ingen 

arbeidsplikt, men betalte en årlig leie for 

jordstykket. Utover 1800-tallet skal det ha 

blitt mer krav om arbeidsplikt for strandsitterene 

uten at vi har funnet kilder på dette 

hos Sæterbakk. En strandsitter kunne gjerne 

være både fattig fisker, offiserer, handelsmann 

med mer.20 Betegnelsen strandsitter 

kan derfor ikke med sikkerhet forklare en 

persons arbeidssituasjon. 

ENGLISH 

Nerøra and its buildings are located on the 

original ground of the two farms Hov and 

Nervik. 

Closest to Trondheimsfjorden the farm Nervik 

with farm number 101. Ole Johansen buys 

Nervik and received the deed to the farm in 

1797. In the course of Ole Johansen lifespan 

there were 44 homes on Nervik with 231 

residents.The Hov farm property is located 

further into the valley. 

The list of paid taxes for Orkdal in 1816 shows 

that the social conditions in Øra probably 

were quite good for most people. At this time 

there were 38 houses with 193 people on old 

Hov farm’s ground. Post 1850, there was a 

boom in Øra with the sawmilland transport 

of pyrite. In the period 1860-1870 the trade of 

timber kept growing, due to the Thams family’s 

activities and participation in the lumber 

trade. In 1723 Nervika was established as 

coachstation with exclusive rights to the 

trade of food, beer and spirits. This was to 

prevent undesirable behavior as drunkenness 

and fights which were becoming a problem. 

This is a little insight into the situation at 

the time Nerøra fisherman Nils Angrimsen 

Sæterbakk raised his house in Orkdalsveien 

27, in 1861. He wasnt the only one on Øra and 

they were freet to build their own houses with 

3-4 acres of land for agriculture and unlike 

the crofters they had no duties, but to pay an 

annual rent for the plot. A such plot could 

well be both fishermen, officers, tradesmen 

and so on. 

Foto: End del av bebygelsen på Orkanger, Utsnitt av 

økonomisk kartverk, 1964, Eid av Orkanger Historelag, 

opphav uvisst. 

Foto: AB4G5Orkanger - Normann, Eid av Orkanger Historelag, opphav uvisst. 

13. Anders Skrondal, Orkdalsboka - Gardssoga. Bind 3, del.1, Orkanger, 1966. s. 17-20. 

14. Skrondal, 1966. s. 34. 

15. Skrondal, 1966. s. 35. 

16. Skrondal, 1966. s. 18. 


17. Skrondal, 1966. s. 20. 

18. Skrondal, 1966. s. 15. 

19. Skrondal, 1966. s. 33. 

20. SEFRAK, Fylkeskonservatoren sin registrering i 1980. 

12

ORKANGER I DAG 

ORKANGER TODAY 

I 1970-årene ble elvedeltaet ved utløpet av Orkla fylt opp for å huse fabrikker og industri.22 

Dette skjedde i en periode da tyngdepunktet for handel på Orkanger flytter fra 

Nerøra, henholdsvis i Kåresgate og Orkangerveien, til området ved Bårdshaug. Mer om 

dette i kapitlet om verdivurderinger av miljøet rundt vår eiendom. I dag er det stadig 

industri og handel som preger Orkanger, som nå har fått bystatus.23 

ENGLISH 

In the 1970s the river delta at the mouth of Orkla filled up to house factories and industry. 

This happens at a time when the center of gravity for trade in Orkanger move from 

Nerøra, respectively Kaare Street and Orkanger road, to the area at Bårdshaug. More on 

this in the chapter on valuations of the environment surrounding our property. Today it 

is increasingly industry and trade that characterize Orkanger, which now has city status. 

Foto: Frelsesarmeen 

Foto: Thamsensbanen 

Foto: Damphuset 

Foto: Orkanger kirke 

22. Pedersen 18.08.15. 

23. www.snl.no ”Orkanger.” (18.07.2014) Aksessert 21.09.2015. 


13


14


The Site 


15

TOMTEN 

THE PROPERTY 

På Orkdalsveiens vestre side ligger nummer 27, like sør 

for krysset til Njardar gate som går øst-vest. Huset er 

knyttet til eiendom med gårdsnummer 4 og bruksnummer 

44 på 503 kvm. Gaten er asfaltert helt inntil husets 

fasadeside. Dette gjelder også de første 5 meterene av 

innkjøringen langs sørveggen. Det er en flat tomt med 

en romslig og beplantet hage i bakgården. Mot nord-vest 

er det også en garasje. Denne står på to andre eiendommer, 

men har samme eier som Orkdalsveien 27. Den 

lave bebyggelsen i området omkring gjør det til en solrik 

og trivelig plass. 

‘ 

Betegnelse: 

Gnr 4, bnr 44, 142 og 109 i Orkdal Kommune 

Eiendommen ligger sentralt med gangavstand til det meste 

som Orkanger har å by på. 

Byggeår: 

Ca 1861. Disse årstallene er usikre og bygningen har sannsynligvis 

vært gjenstand for flere opggrageringer/ påbygg. 

Regulering: 

Eiendommen ligger i et område regulert til kombinert bolig/ 

næring. Orkdalsveien 27 har middels verneverdi. 

Areal: 

Primæarel er ca 105 kvm, bruksareal er ca 276 kvm, bruttoareal 

på ca 302 kvm. 

Innhold: 

1.etg - Salgslokale, kontor, kjøkken/spiserom. Gang som kan 

benyttes some felles gang for næringdel og leilighet. 

Fra gangen er det også tilkomst til kjeller. 

2. etg - Gang, 2 soverom, bad, kjøkken og stue 

Kjeller - 5 boder, fyrrom og vaskerom / bad 

Tillegg - lagerrom mellom 25 og 27 

Standard: 

Næringsdel 1.etg: 

Salgslokale: Laminat på gulv, malte panelplater på vegger og 

malte plater i tak. 

Kontor: Laminat på gulv, malte panelplater på vegger og malte 

plater i tak. 

Kjøkken/ spiserom: Laminat på gulv, malte panelplater på 

vegger og malte plater i tak. 

Felles gang: Belegg på gulv, malt panel på vegger og malte 

plater i tak 

Leilighet 2.etg: 

Gang: Belegg på gulv, malt panel/ strie på vegger og malte 

plater i tak. 

Kjøkken: Belegg på gulv, malte plater på vegger og malte 

plater i tak. 

Stue: laminat på gulv, malt strie på vegger og malte plater/ 

panel i tak. 

Soverom 1: Laminat på gulv, malt strie på vegger og malte 

plater i tak. 

Soverom 2: Laminat på gulv, malt strie på vegger og malte 

plater i tak. 


16

Orkdalsveien med Rømmesporten til venste ca 1890 

Foto: Opphav uvisst - Eid av Orkanger Historielag, 02.09.15 

Orkdalsveien med A. Todal på venstre til venstre ca. 1970 



Minda Johansens gård ca. 1980 


Kart over Hof gårds bygseltomter på Øren. Opptegnet, Mai 1906 av J.B. Jenssen. 

Foto: Kart 16, Kart over gården Hovs bygseltomter. 1906. Orginalkart oppbevares på Hov gård, Orkanger 


17

Foto: Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Sør-Trøndelag, 1954. s. 514 

TODALGÅRDEN 

THE TODAL FARM 

Orkdalsveien 27, som lokalt gjerne refereres til som Todalgården, 

ble bygget i 1861 av Nils Angrimsen Sæterbakk.24 

Huset ble reist som en to etasjes tømmerbygning,25 noe som 

ikke er lett å påvise. Tømmeret er kun synlig i gavlveggene på 

loftet, bak bordkledningen på nordsiden, samt indirekte på 

de vertikale «novkassene» i fasaden. Andre etasje har alltid 

vært brukt til boligformål, mens det i første etasje etableres 

næringsvirksomhet/butikk på 30-tallet, den gang med to dører 

i fasaden. Anders Todal kjøpte eiendommen av Johan Richter i 

1937.26 

Ombyggingen som Anders Todal gjennomførte på butikkfasaden 

mot Orkdalsveien mellom 1955 og 1956 gav butikken en 

sentrert dør som ble trukket 75 cm inn i bygget. Butikkfasaden 

ble kledd med eikepanel i tidens flotteste stil. Denne fremhever 

fremdeles fasaden, selv om den nå er overmalt. Kjelleren ble 

gravd ut og oljefyr installert. Samtidig fjernes også en pipe i 

sørenden, slik at det nå kun er en pipe igjen. Vinduene i fasadens 

andre etasje ble byttet fra krysspostvinduer til husmorvinduer 

på et senere tidspunkt, samtidig som huset utvides 

med et 8 meter langt lagerbygg i enkelt reisverk, med saltak ut 

fra vestveggens nordre del.27 

Huset er i tidligere registrering vurdert til lav verneverdi.28 

I Orkdal kommunes reguleringsplan for Todaltomta fra 

2012/2013 er bygningen markert med hensynssone etter Plan 

og Bygningslovens § 12-6, her bestemmelse med formål bevaring 

av kulturmiljø.29 Bygningen bærer i dag spor av flere tidsperioder 

etter sju forskjellige eiere uten at dette skaper visuelt 

utfordrende kontraster. Bygningen er i relativt god stand. 

ENGLISH 

Orkdalsveien 27, also know as Todalgården was built in 1861 

by Nils Angrimsen Sæterbakk1. The house was raised as a 

two story timber structure2, only visible today in the gable 

walls3 an indirectly present in the vertical «timber boxes» of 

the facade. The second floor’s primary function has remained 

the same as when it was built as a dwelling space, whilst the 

buildings first floor has functioned as a variety of business and 

specialist retailers. The property came into the hands of Johan 

Richter and was later sold unto Anders Todal in 19374, who established 

his shop business there. The basement was dug out 

in 19455 and Anders Todal reconstructed the facade in the 60s 

giving the shop one main entrance, instead of its original split 

two door entrance. Between wall and window he used a cladding 

lavish of its time known as «togpanel» 6 giving an unique 

impression of the facade even to this day. The windows on the 

second floor were changed to a simpler style7 and an extension 

was added to serve as extra storage, office and workshop 

space for the business. 

The house is not listed and is set at a low conservational value8 

from an outdated register. It is however registered in the 

regulation plan set forth by the municipality as a consideration 

zone9 following Pbl. § 12-6, with the aim of preserving the 

cultural environment. 

The building carries today traces of several time periods after 

7 different owners without creating any visually challenging 

contrasts. The property is at the time of writing in a relatively 

good condition and we can partially document 100 years of use 

whilst looking at many possibilities for the future. 

24. Norges bebyggelse, Nordlige seksjon. Herredsbindet for Sør-Trøndelag, 1954. s. 514. 

25. SEFRAK Fylkeskonservatoren i Sør-Trøndelag sin registrering i 1980. 

26. www.arkivverket.no ”Skjøte” hentet 12.09.15. 

27. Jens Olsen, Intervju Orkdalsveien 82, 16.09.15. 


28. SEFRAK Fylkeskonservatoren i Sør-Trøndelag sin registrering i 1980. 

29. Orkdal kommune ”Reguleringsplan for Todal tomt i Orkdalsveien” utarbeidet av 3de arkitektur og 

design 18.10.12. 

18

BUTIKKVIRKSOMHET 1936- Ca 2000 

COMMERCE FROM 1936- Ca 2000 

I følge SEFRAK-registreringen er Slakter Ole Prestmo oppført 

som eier fra 1931. Vi finner han også i folketellingen fra 1910, da 

som Ole Præstmo, født i 1894 og yrke slakterlærling. 30 Det er 

uvisst om det var en slakterforretning i bygningen, men bilde 

datert til tidlig femtitall viser at Prestmo hadde slakterforretning 

i Kåresgate.31 

Faafeng og Johansen, senere Strand, Todal & co drev med 

salg av sykler, sports- og jaktutsyr, musikkinstrumenter og 

bilrekvisita. Lokaler først i Forretningsbankens gård, senere 

i samme gård som postkontoret. Vi har ikke funnet kilder på 

forretningen før dette. Av bilde32 kan vi se at forretningen 

videreførte navnet Strand, Todal og co da de flyttet til Orkdalsveien 

27 i 1936.33 Dette er endret til «A. Todal radio og 

sportsforretning» senest mai 1945, noe vi ser på bildet fra frigjøringsdagen. 

Forretningen ble flyttet tre ganger i hus som lå 

nær hverandre i samme gate, noe som stadfester Orkdalsveien 

som et handelssentrum sammen med Kåres gate. På bildet 

fra slutten av 1930-tallet ser vi at første etasje også huser «Liv 

Haug Modeforretning». Denne butikken flyttet senest i 1945, da 

vi kan se at skiltet nylig er fjernet. 

Året etter Anders Todals død i 1964 tok Sverre Hammer og 

Jens Olsen over forretningen. I 1983 etablerte Olsen seg på 

OTI-senteret og Hammer fortsatte driften tett mot sin død i 

2006.34 Dette blir slutten på Todal Sportsforretning, og starten 

på noen år med kontorlokaler i butikkdelen, frem til i dag da 

butikklokalet fungerer som lagerrom for eierne av eiendommen. 

Orkanger Vel karakteriserer butikken som ”legendarisk”,35 

noe som kan bekrefte Jens Olsens påstand om at butikken gikk 

godt.36 Bildet fra frigjøringsdagen i 1945 viser for eksempel 

hvordan butikken, gjennom den direkte formidlingen av radioens 

nyhetssendingen da spilte en viktig rolle i lokalsamfunnet 

på Nerøra. 

ENGLISH 

Faafeng and Johansen, later Strand, Todal & Co. was involved 

in the sale of bicycles, sporting and hunting Equipment, musical 

instruments and car accessories. They had premises first in 

Forretningsbanken, later in the same house as the post office. 

By separating firms Anders Todal was left the sole owner and 

bought Orkdalsveien 27 in 1936. The name of the store changed 

to A. Todal radio and sports business. The business was moved 

three times in houses which lay close to each other in the same 

street, which vindicates Orkdalsveien as a trading center along 

with Kåres gate. 

Sverre Hammer and Jens Olsen acquires the store in 1965 after 

Todal’s death in 64. In 1983 Olsen established himself at the OTI 

Center and Hammer kept the store going right up to his death 

in 2006. 

Todal sports shop was a specialist retailer of sports equipment, 

radio, television and gramophone records, but eventually went 

over to only sell sports equipment. After the basement was 

excavated in 1955-1956, this was used as a workshop, until the 

purchase of the neighboring house No. 25 in 1970, serving as 

new workshop space as well as storage. 

8 mai 1945 utenfor A. Todal radio 

Foto: Arnfinn Sæthre 

Todal sportsforretning var en spesialistforhandler av sportsutstyr, 

radio, TV og grammofonplater, men gikk etter hvert over 

til å kun selge sportsutstyr. Kjelleren ble brukt som verksted 

frem til kjøpet av nabohuset nr. 25 i 1970. Av intervju fortelles 

det at naboeiendommen blir brukt som verksted og lager også 

før dette. 

Orkanger wellfare union refers to the store as “legendary”, 

which can be confirmed by Jens Olsen’s assertion that the 

store went well. The store’s social importance can be seen in a 

photo from the 8th of May 1945 showing a crowd gathered outside 

the store where a radio informed the declaration of peace. 

30. Digitalarkivet.arkivverket.no ”Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred” aksessert 23.09.15. 

31. Bilde funnet i fotogalleri på Orkdal folkebibliotek, ukjent fotograf. Aksessert 18.09.15. Se vedlegg. 

32. Bilde mulig fra slutten av 1930-tallet, ukjent fotograf, eies av Arnfinn Sæthre, aksessert 18.09.15. 


33. Arkivmateriale fra Orkanger Histories database, aksessert 02.09.15. 

34. Jens Olsen, Intervju Orkdalsveien 82, 16.09.15. 

35. www.orkangervel.no ”Todaleiendommen kan få fem bruksenheter” u.d., aksessert 17.09.15. 

36. Jens Olsen, Intervju Orkdalsveien 82, 16.09.15. 

19

TIDSLINJE 

TIME LINE 

Förändringsanalys 

På grund av få uppgifter av huset i skrivna 

källor har vi analyserat utvecklingen av 

huset med hjälp av äldre kartor och 

flygfotografier som finns from 1954. 

I kartan från 1906 som är ganska grov kan 

vi se att huset ser ut att ha ungefär samma 

form som i flygfotografiet från 1954. 

I fotografiet från 1954 syns det tydligt att 

huset har den typiska formen för hus från 

tidsperioden i området. 

Likheterna till huset bredvid är tydliga med 

en mindre utbyggnad på västsidan som 

troligtvis har använts som farstu och trappa 

till den andra våningen som varit bostad. 

På baksidan av huset fanns ett uthus 

liknande det i ursprungliga planen över 

bebyggelsen i Orkanger. 

Det tydligt ses att huset i det här skedet har 

2 skorstenar och att ett staket skiljer av mot 

närmaste fastighet norrut Orkdalsveien 25. 

I flygfotografierna från 1957 syns det att 

uthuset har blivit demolerat och huset har 

blivit utbyggt i till vad som ser ut att vara 

omfattningen som den har idag. 

Det går inte att urskilja om skorstenen mot 

söder finns kvar på detta flygfotografi men 

i nästa tydliga flygfotografi från 1962 kan 

man tydligt se att den är borta. 

Nästa större förändring som kan ses i 

flygfotografierna är rivningen av vad som 

ser ut som en längre lada eller ett 

bostadshus i vinkel som finns på tomten 

(4/109) på baksidan av Orkdalsveien 27. 

Den finns där från och med de första 

bilderna 1954 till bilden från 1962. 

På bilden från 1964 har den bytts ut med 

garaget som finns idag. 

Av det som går att utläsa från 

flygfotografierna ser garaget ut att 

vara så gott som oförändrad. 

I flygfotografierna från 1964 kan man även 

se att staketet som funnits mellan tomterna 

är borta och en gemensam bakgård har 

anrättats, vilket stämmer överens med 

uppgifter om ägare av tomterna. 

Tidslinje 

Eier 

Byggnaden 

Eiendom 

Figur Kart: 1: Del av karta 1906. Orkdal historielag Figur 2: Skaun 1957 

Figur 1: Orkanger 1954 

1861 1931 1936/37 1955/56 1958 1962 1963 

Nils Angrimsen 

Sæterbak 

Bygger huset 

Bygslet 

tomt/strandsitter 

Ole Prestmo Anders Todal A.T. A.T. A.T. A.T. 

Bygslet 

tomt 

Skjøte fra 1937, 

selveier av eiendom 

4/44 

Kjeller gravd ut, 

oljefyr satt inn, 

Tilbygg kommer til, 

Uthus rives, 

Tågpanel på 

forretnings fasade 

Pipe mot syd 

blir tatt med 

Kjøper eiendom 

4/109 

(Christian Bomvik, 

teknisk etat Orkdal) 

Gammelt uthus 

på 4/109 rives 

Staket mto 4/142 

rives 

Nästa flygfotografi från 2002 visar på huset 

i dess nuvarande utformning. 

Bruk 

Bolig for fisker 

Forretning, 

usikker 

hvilken 

type, og 

bolig i 2.etg 

Forretning 

og bolig for Anders 

og Johanna Todal i 

2.etg 


20

Figur 3:Trondheim-Meldal1964 

Figur 4 : Orkdal bebyggelse 2008 

1965 1967(?) 

1970 1980 1983 2006 2007 2013 2014 

Sverre 

Hammer 

Sverre 

Hammer 

Sverre 

Hammer 

Sverre Hammer 

dør 

Orkla Utbygging AS Orkla Utbygging AS Berit og Agnar 

Jens Olsen 

flytter til OTI - 

senteret 

Ny eier av 

forretning 

Kjøper 4/142 

(Christian Bomvik, 

teknisk etat Orkdal) 

SEFRAKregistrert 

Reguleringsplansforslag 

foreligger 

Boligen legges ut for 

salg (tvangssalg) 

Johanna Todal 

dør, Kari og 

Leif Prestmo 

flytter inn i 

2.etg. 

Butikken legges 

ned, 

kontorlokaler 

1.etg (usikker 

datering) 

Lagerrom i butikklokalet, 

bolig resten. 


http://www.norgeibilder.no/?zoom=16&lat=7020274.30856&lon=542609.00547&srs=EPSG:32632 Akksesert2015-09-15 

21


22

Fotografisk kartlegging 

Photographic Survey 


23

N 

FOTO: BUTIKKFRONT MOT ORKDALSVEIEN 

PHOTO: SHOPFRONT FACING ORKDALSVEIEN 


24

N 

FOTO: INNKJØRING TIL BAKGÅRD 

PHOTO: ENTRANCE TO BACKYARD 


25

N 

FOTO: BAKGÅRD MED HOVEDINNGANG OG PÅBYGG 

PHOTO: BACKYARD WITH MAIN ENTRANCE AND THE EXTENSION 


26

N 

FOTO: UTSIKT FRA BAKGÅRD MOT FACADEN VEST 

PHOTO: VIEW FROM BACKYARD TOWARDS WEST ELEVATION 


27

N 

FOTO: FASADE KORTSIDE PÅBYGG 

PHOTO: SHORT SIDE FACADE OF EXTENSION 


28

N 

FOTO: MØTE MELLOM N.25 OG 27/ NY OG GAMMEL DEL 

PHOTO: MEETING POINT OF No. 25 & 27/ NEW AND OLD PART 


29


30

Tekniske Tegninger 

Technical Drawings 


31

N 

Fig 1.0 - 1:1000 Fig 2.0 - 1:500 

SITUATIONAL LOCATION PLAN 

FIG 1. 1:1000 @ A3 FIG 2. 1:500 @ A3 

Orkdalsveien 27, 7300 Orkanger 


32

Extension 

Main Building 

N 

FIRST FLOOR 

Full plan 1:100 @ A3 


0 1 2 3 4 5 10m 


33

Stairwell 

Kitchenette 

Entrance hall 

Utility room 

Shop 

N 

FIRST FLOOR MAIN BUILDING 

1:50 @ A3 


0 1 2 3 4 5 10m 


34

Living Room 

Workshop 

N 

FIRST FLOOR EXTENSION 

1:50 @ A3 


0 1 2 3 4 5 10m 


35

Stairwell 

Balcony 

Bedroom 

Hall 

Bathroom 

Living Room 

Ktichen 

Multipurpose Room 

N 

SECOND FLOOR 

1:50 @ A3 


0 1 2 3 4 5 10m 


36

Fig 1.0 - Basement 

Fig 2.0 - Attic 

N 

ATTIC & BASEMENT PLAN 

1:100 @ A3 - NTS - allow for inaccuracies in the plan 


0 1 2 3 4 10m 


37

N 

ELEVATION A - FACING EAST 

1:50 @ A3 


0 1 2 3 4 5 10m 


38

N 

ELEVATION B - FACING SOUTH 

1:50 @ A3 


0 1 2 3 4 5 10m 


39

N 

ELEVATION C - FACING WEST 

1:50 @ A3 


0 1 2 3 4 5 10m 


40

N 

ELEVATION D - FACING NORTH 

1:50 @ A3 


0 1 2 3 4 5 10m 


41

SECTION A-A 

1:50 @ A3 


0 1 2 3 4 5 10m 


42

SECTION B-B 

1:50 @ A3 


0 1 2 3 4 5 10m 


43

WINDOW DETAIL 

2nd Floor facade toawrds the street, 

1:10 @ A3 


0 10 20 30 40 50 100cm 


44

4.8 

5.7 

CORNICE & PANEL DETAILW 

1: Cornice on First floor, 2/3: Older timber panels facing North. 

1:1 @ A3 


0 1 2 3 4 5 10cm 


45

RØROS DOOR DETAIL 

Røros door, to replace old rear door of the facade facing North 

1:20 @ A3 


0 20 40 60 80 100 200cm 


46

RØROS DOORHANDLE DETAIL 

Door Handle - 1:1 @ A3 

Cutout with Doorhandle & Lock - 1:5 @ A3 


0 10 20 30 40 50 100mm 


47

SHOP DOOR DETAIL 

Shopfront Main Entrance 60s Teak Door 

1:10 @ A3 


0 10 20 30 40 50 100cm 


48

TOGPANEL DETAIL 

Shopfront cladding 

1:1 @ A3 


0 1 2 3 4 5 10cm 


49


50

Tilstandsanalye 

Condition Survey 


51

Tegnforklaring 

Bygningsdel 

Fundamenter 

Drenering 

Yttervegg 

Primærkonstruksjon 

Vinduer 

Konstruksjon/material 

oveflate 

Ringmur i betong, mulig blandet 

med sten eller tidligere 

mursteinsmur. 

Vann-avskjermingsmatter lagt 

langs fundamentet mot den sørøstre 

kortveggen, resten usikkert 

Tegn på laftekonstruksjon, men 

usikkert pga. Kledning. 

2. etg. – Husmorv. 

1. etg. – Butikkv. 

TG0: Ingen symptomer 

TG1: Svake Symptomer 

TG2: Vesentlige Symptomer 

TG3: Kraftige/ alvorlige symptomer 

IE: Ikke tilgjengelig/ undersøkt 

Tillstandsbeskrivelse 

Tilsynelatende god stand, kjeller 

virker tørr og noen tegn til fukt, ved 

saltutløsning fra veggen i kjeller. 

Perioden under undersøkelsen har 

vært tørr, anbefales oppsyn ved 

mye nedbør og ellers fuktige 

forhold. 

Generell god stand på det 

treverket vi har observert, tegn på 

litt fukt ved åpning etter gammel 

skorstein. 

Generell god stand, vær obs på 

duggdannelse eller fukt rundt 

sprosser og ramme for tegn på 

dårlig forsegling. 

Tillstandsgrad TG 

1 

IE 

1 

0 

Vurdering 

Konsekvenser mht . tid: 

Årsak/konsekvens 

Observert i kjellervegger, 

forekommer noe 

saltutløsning som indikere fukt. 

Observert i loft, liten lekkasje over soverom i 

2. etg, i tillegg til tegn på fukt rundt åpningen 

for den gamle skorsteinen. 

Årsak - dårlig tetting. 

KG0: På Lang sikt 

KG1: På middels lang sikt 

KG2: På kort sikt 

KG3: Strakstiltak 

IÅM: Intet å melde 

Anbefalte tiltak 

Hold under oppsyn, vurder tiltak hvis 

tilstanden er forandret ved fuktigere 

forhold. 

Hvis tilstanden er forandret ved 

fuktigere forhold, burde huseier 

vurdere andre dreneringsalternativer. 

Ved forverring, utbedre tetting i loft, for 

å forhindre videre råte. 

IÅM 

Konsekvensgrad 

0 1 

0 


52

Bygningsdel 

Ytterdører 

Yttervegger 

Utv. kledning 

Innervegger 

Bærende 

Gulv 

Himling 


oveflate 

Butikk – 1950 -”teak” 

ny dør hovedinngang 

1. etg butikk: Ek smalhøvlet 

2. etg tømmerm. panel rett kant 

Nyere klikkpanel i spon i 

butikkarealet. Varierende 

panelfasonger i resterende deler 

av boligen. 

Vinylbelagt gulv i vaskerom, bad og 

kjøken. 

Klinker i hovedingang 1.etg og ved 

terassdør till utbyggning. 

Ellers laminat gulv 

Trepanel i utbyggning og oppholdsrom 

2.etg, 

Lerretstak sør i 2. etg. 

Spon eller gipsplater i resterende rom. 


Generell god stand. 

God stand, noe av panelet på den 

sør-østre kortsiden bør vurderes 

utskiftet, ved tegn til en mulig 

påbegynt fuktskade. 

Usikkert, nylig satt opp panel 

skjuler mulige skader på 

innervegger. 

Generell god stand. 

Gulvet i 2. etg tegn viserpå utbuling 

hvor pipen har stått før, mulig 

grunnet en skift i distribusjonen av 

byggets vekt. 

Eieren forteller at det har vart en liten 

lekkasje over soverom i 2. etg tiligare. 


Vurdering 




0 

IÅM 

0 

1 IE 1 

1 

Generelt overmalte panel eller 

flassende maling på noen vegger. 

Anbefaler skrape og male om 

for å hindre videre fuktdannelse i 

veggene. 

IÅM 

Gulvet i 2. etg viser tegn på utbuling 

hvor pipen har stått før, mulig 

grunnet en skift i distribusjonen av 

byggets vekt. 

Ingen fukt ble observet i perioden for undersøkelsen, 

tekkningen på taket over soverom 

på 2. etg kan vare dårlig. 

Om gulvet forsetter å bule i 2. etg ta 

kontakt med byggingeniør for å vurdere Hvis lekkasje skjer igjen burde huseier 

muligheter for oppstramming av byggets 

vurdere ny taktekkning. 

bærekonstruksjon. 

1 1 1 


53

Bygningsdel 

Takkonstruksjoner Taktekking Takrenner og nedløp 

Trapper, ramper 

Piper 


oveflate 

Saltak 

Enkeltfalset sementtekke 

Takrenner og nedløp langs alle 

langsider på bygget. 

Betongtrapp til hovedinngang i 

butikk. 

Trapp til 2. etg i tre 

2 piper originalt, 1 fjernet ved 

ombygging 1 gjenstående. 

Konstruksjon i betong. 





skorstein. 




skorstein. 

Generell god stand, nyere 

takrenner og nedløp på påbygg 

Generell god stand, trapp til 2. Etg 

heller litt, men ingen tegn på noe 

strukturell svikt. 

Uvisst stand, men ingen synlige problemer 

på den gjenstående pipen, der 

den andre pipen har stått er det tegn til 

dårlig tetting og noe fukt lekker inn 


1 

1 0 

0 

1 

Vurdering 



Observert i loft, liten lekkasje over soverom i 

2. etg, i tillegg til tegn på fukt rundt åpningen 

for den gamle skorsteinen. 



å forhindre videre råte. 

Tegn på fukt rundt åpningen for den gamle 

skorsteinen. 



å forhindre videre råte. Bytt ut takstein 

og tjærepapp om nødvendig ettersom 

uvisst alder og kvalitet på materialet 

Rens regelmessig og vær obs på 

rustdannelse og lekkasje. 

IÅM 

Der den andre pipen har stått er det tegn 

til dårlig tetting og noe fukt lekker inn. 

Ved forverring av fukt, utbedre tetting i 

loft, for å forhindre videre råte. 


1 

1 0 

0 

1 


54

Bygningsdel 

Brannslokkingsanlegg EL-kraftanlegg VVS 


oveflate 

Automatisk brannalarmsanlegg koblet 

til hjemlarm. 

Blanded alder på elanlegg etter flere 

moderniseringer 

Synlige vannrør er av kobber. 

Avløpsrør er av solirør og plast. 


Anlegget ser visuellt ut til å vare i god 

stand. 

Kontroll av elektriske anlegg bør 

gjøres av el. -fagperson. 

Anlegget ser visuellt ut til å vare 

i god stand. 

Kontroll av VVS bør gjøres av en 

fagperson. 


0 

IE 

IE 

Vurdering 



Om endinger i anlegget skal gøres 

anbefales en modernisering av hele 

anlegget. 


0 

0 


55


56

Verdivurdering 

Value Assessment 


57

METODE 

METHODOLOGY 

For å gjøre en verdivurdering av bygningen har vi valgt å 

dele denne opp i tre deler, da med bygningen i seg selv, bygningen 

som del av miljø, samt en egen del for inngangspartiet i 

første etasje. Da vi i utgangspunktet ikke ser nasjonale eller 

regionale verdier i bygningen i har valgt å se på eiendommen i 

et lokalt perspektiv. Vektingen av verdiene må derfor ses i lys 

av dette og bygger på tredje trinn i Riksantikvarens «Håndbok 

for lokal registrering».37 

ENGLISH 

In order for us to carry out a valuation of the building we have 

chosen to split our assessment up into three parts, starting 

with the building itself, the building as part of the environment, 

as well as a separate part on the entrance hall on the ground 

floor. We have chosen to look at the property in a local perspective 

and weighting values on this basis, based on the Directorate 

for Cultural Heritage’s “Handbook for local registration.” 

37. Riksantikvaren Håndbok for lokal registrering utgitt 2013. 


58

HUSET I SEG SELV 

THE HOUSE ON ITS OWN 

Foto: Utdrag fra «Bevaringsverdige bygninger på Orkanger», registretinger av Fylkeskonservatoren 

i Sør Trøndelg, utarbeidet av Jakobsen og Holter Arkitekter MNAL. 

Vernekartet for Orkanger bygger på registreringer foretatt av 

Sør-Trøndelag fylkeskommune i 1980. Her er Orkdalsveien 27 

vurdert til å ha middels verneverdi. I SEFRAK-registreringen er 

huset gitt lav verneverdi. Grunnen til dette er mulig de moderniseringer 

som er gjort i nyere tid, med tilbygg og endring av fasade. 

Registreringen ble gjort for 35 år siden og trenger en ny gjennomgang 

for å oppdatere til dagens situasjon, verdivurderinger og for å 

gi er bedre vern av trebebyggelsen på Nerøra. 

I en autentisitetsdiskusjon kan det trekkes inn de få originale bygningsdeler 

som kan sees. På loftet kan man se tømmervegger og 

takkonstruksjon, og i trapperommet er den originale trappen intakt. 

På nordveggen i mellombygget til nr. 27 og 25 finner vi panel med 

staff, dette trolig originalt. Her er det ikke satt på nyere kledning 

eller isolasjon, og under løse planker kan vi skimte tømmeret. Bildet 

på side 59 viser mulig det samme panelet. 

Orkdalsveien 21 blir beskrevet i boken «Gamle trehus» med fokus på 

husets stil med vinduer trukket opp under takskjegget i andre etasje. 

En slik vindusplassering var vanlig i denne regionen på 1800-tallet, 

også i Todalgården, og omtales i kapitlet om stilepoken empire. 38 

Selv om det er få spor igjen av de originale bygningselementene kan 

vi fortsatt finne verdier i bygningen. Huset kan gi oss kunnskap om 

nærings-, bosettings-, bygnings- og materialhistorie. 

Det kan fortelle hvor strandsitterene bygde sine hus på 1800-tallet 

og hvordan de bygde. Dette er en gruppe som raskt kan forsvinne i 

den tradisjonelle historiefortellingen som gjerne dreier seg rundt 

de øvre sosiale og økonomiske sjiktene i samfunnet. Derfor står bygningene 

igjen som materielle ”bevis” på denne delen av historien. 

Det samme gjelder for den nyere næringshistorien med utgangspunkt 

i sportsforretningen – det er ofte tendenser til at historiefortellingen 

dreier seg om det som er særlig gammelt, mens det 

tidsnære ikke blir anerkjent i den tradisjonelle historiefortellingen. 

Vi ser opplevelsesverdier som kan gi stedet og dets innbyggere 

høyere grad av tilhørighet, samt gi grunn for refleksjon og nysgjerrighet 

rundt Nerøras nærmeste historie. Endringene som er gjort 

på bygget kan også fortelle en historie. Husmorvinduene er tidstypiske 

og representative for endringer som ble gjort over hele landet 

på 1960-tallet, og gir en tydelig referanse til at endringer ble gjort 

nettopp i denne tiden. Tilbygget ble til etter plassmangel for sportsforretningen 

og kan slik fortelle næringshistorie, selv om dette ikke 

kan leses av bygningen i seg selv. 

ENGLISH 

The conservation plan for Orkanger municipality was formed by Sør 

Trøndelag county in 1980. In it Orkdalsveien 27 is rated as having 

medium conservation value, whilst its neighbouring buildings stand 

at high conservation value. The reason for this is possibly the modernisations 

made in recent times, with additions and changes to the 

facade. 

In the authenticity discussion comparisons may be drawn into the 

few original parts of the building that can be seen. In the attic one 

can see that the house is notched, and the stairwell hold the original 

staircase. On the north wall in between no. 27 and 25, the panel and 

paint is most likely original. 

Although there are few traces remain of the original building elements, 

we can still find value in the building. The house can give us 

knowledge about food, trade, settlement, construction and material 

history. Simultaneously, we see experiencal values that can give the 

place and its inhabitants higher degree of identity, as well as provide 

a basis for reflection and curiosity around Nerøras nearest history. 

Changes made to the building can also tell its story. The second 

story windows are typical and representative of changes that were 

made throughout the country in the 1960s. The extension was made 

due to the lack of storage space for the business and talk about the 

commercial history, although this can not be read by the building 

itself. 

38. Tore Drange m.fl. Gamle trehus – historikk, reperasjon, vedlikehold, Gyldendal undervisning 2011 

s.177. 


59

MILJØVERDIER 

ENVIRIONMENTAL VALUES 

På spørsmål om man kan si at Todal sportsforretning lå i en 

handlegate, svarte Jens Olsen, 

‘Det va ei handlegate. (...) Kåres gate nedom Frelsesarmeen 

mot hjørnet der hotellet var, Fernies plass, og deler av Orkdalsveien, 

der telt vi opp 43 foretak på den strekninga. Det var 

flere frisører, et par-tre skomakera, jernvare og fiskmatbutikker, 

det va my forskjellig. En spesiell hattforretning huske æ 

også godt’.39 

Det blir klart hvordan Nerøra var et levende handelssentrum 

med et høyt antall forretninger. Etter omleggingen av veien 

gjennom Orkanger skjer det en forskyvning av handelsmønsteret 

i området. Olsen går ut av Todal Sportsforretning og er 

med på etableringen av OTI-senteret i 1983, noe som representerer 

starten av kjøpesenterepoken i området. I dag er det få 

forretninger igjen på Nerøra og det er få fysiske spor igjen av 

denne historien. 

Orkdalsveien 27 er ett av få hus som fortsatt gir en lesbarhet 

til denne delen av historien gjennom sin fasade. Dette poengteres 

også av Sør-Trøndelag fylkeskommune i deres svar på 

reguleringsplanforslaget i 2013, ”originale bygningselementer 

og fasadedetaljer skal så langt mulig tas vare på”.40 Formen 

og plasseringen av huset er slik den opprinnelig har vært og 

blir derfor et viktig element i det historiske gateløpet. Sammen 

med de andre bygningene i gaten som i stor grad har holdt på 

den opprinnelige formen, skaper dette en helhet og sammenheng 

som ikke bør forringes. 

ENGLISH 

Its become clear to us how Nerøra was a thriving commercial 

community with a variety of small businesses. In our interview 

with Jens Olsen, a previous employee in Todal’s shop, he 

explains that there used to be 43 local businesses within close 

proximity of our site, hairdressers, shoemakers, cobblers, 

ironmongers, fishmongers and a special hat maker that he 

remembers in particular. 

After the reorganization of the main road through Orkanger 

there is a clear shift in the commercial patterns on Nerøra Olsen 

left Todal Sports in 1983 and joins the establishment of the 

OTI-centre, representing the start of the department store era 

of the area. Today there are a few if none remaining businesses 

of the old era and there are few traces left of this part of 

Nerøras history. Orkdalsveien 27 is one of the few buildings still 

expressing the aspects of this part of history through its facade. 

The form and the placement of the house is as it originally was. 

Therefore it has become an important element of the streets 

historic background, and enforces a unity with its neighboring 

buildings which at it core remain the same even though some 

of the old shop facades have been lost. 

Foto: 17 mai tog ned Orkdalsveien forbi A Todal og Cubus, uvisst opphav, eid av Orkdal Historielag. 

39. Olsen. Intervju 16.09.15. 

40. Heidi Flatås, for Stig Roald Amundsen, fagsjef Sør-Trøndelag Fylkeskommune, regional 

utvikling – areal og miljø. 31.01.2013. 


60

INNGANGSPARTI 

FOYER 

Inngangspartiet til butikken slik det fremstår i dag, kom til i 

1955 eller 1956. Panelet er laget av smalhøvlet pløyd panel av 

eik.41 Håkon Gøthesen referer til denne type panel som togpanel.42 

Inngangsdøren er mulig av eik eller teak. Den samme 

type panel kan sees på bilder av Solbugården.43 Dette er for 

øvrig fjernet i nyere tid etter en restaurering av gården. Togpanelet 

sto umalt en tid etter oppsetting.44 Fotografier tyder 

på at det fram til nyere tid har vært en todelt fargeinndeling på 

huset, med første etasje i en mørkere farge. 

Partiet er representativ for en typisk femti- sekstitalls forretningsfasade, 

og har på Nerøra blitt sjeldent. På et lokalt 

nivå kan man derfor si at inngangspartiet har stor verdi. 

Materialene med eik og eventuelt teak i henholdsvis panel og 

inngangsdør, samt de store butikkvinduene er godt bevart, sett 

bort fra malingslagene på panelet. Dette er reversibelt og kan 

tilbakeføres for å tydeliggjøre den historiske dimensjonen samt 

øke opplevelsesverdier som ligger i fasaden. 

Jamfør Riksantikvarens håndbok kan vi si at inngangspartiet er 

representativt for eksteriør og stil for forretnings- og handelsbygg 

fra denne perioden. Det gir lesbarhet til Orkdalsveiens 

posisjon som handelsgate på Nerøra - før kjøpesentrene gjorde 

sitt inntog på Orkanger. At inngangspartiet i første etasje skiller 

seg tydelig ut fra andre etasje viser også en tidsdimensjon 

og utvikling gjennom flere år med aktiv bruk. 

ENGLISH 

The entrance as it stands today, dates back to 1955/56. The 

paneling is made of a narrowly plowed panel of oak. The front 

door is possibly by oak or teak. The same type of panel can be 

seen photos of the Solbu farmhouse. However the remains 

have been covered to make way for new paneling during the 

restoration of the building. 

The facade of thehouse is maily white, with green features in 

the vertical columns extruding from the facade the beams separating 

the floor levels and the window frames on the 2nd floor. 

Historical photographs suggest that until recent times there 

were a twofold color division of the house, with a darker area 

on the ground floor, possibly the original colour of the timber 

paneling. 

The front is a good example of a typical 50s commercial facade. 

The features with teak and oak are predominantly used in the 

paneling and the main entrance to the shopfront, the most 

striking feature of the facade are the big shop windows which 

are well kept, disregarding the many layers of paint. 

Cf. with the Cultural Heritage handbook for local registrations, 

we can say that the entrance is representative of exteriors and 

style for business and commercial buildings from this period. 

It gives visibility to Orkdalsveien’s position as a trade gate on 

Nerøra - before shopping centers made their entry in Orkanger. 

The entrance on the ground floor is obviously different from the 

second floor which in turn also displays a dimension of time 

and development through several years of active use. 

41. Olsen: 16.09.15. 

42. Håkon Gøthesen Gamle vinduer- historikk, restaurering og vedlikehold, Gøthesen forlag 2012:130. 

43. www.orkangervel.no «Orkanger Historie: vil gjenskape livlig Nerøra» u.d. (aksessert 17.09.15) 

44. Olsen: 16.09.15. 


61

Foto: AH12B3 TODALS BUTIKK LIV HAUG, opphav uvisst, eid av Arnfin Sæthre. 


62

Foto: AG28B2 8. MAI 1945 TODALHUSET - RADIO, opphav uvisst, eid av Arnfin Sæthre. 


63


64

Konklusjon 

Conclusion 


65


66

SISTE TANKER 

FAMOUS LAST WORDS 

Huset i Orkdalsveien 27 bærer tydelig preg av flere omfattende 

ombygninger, noe som har ført til redusert lesbarheten og 

antikvariske verdi. Fasaden til Todal-butikken med eikepanel 

har en arkitektonisk verdi i sin 60-tallsstil, der en tilbakeføring 

vil gi ytterligere opplevelsesverdi. I en større sammenheng 

representerer Todalgården en betydelig verdi for gateløpet og 

Nerøra som helhet. Det ble bygget flere slike toetasjes hus 

(i empirestil) i området på midten av 1800-tallet, men flere 

av disse er nå revet eller forfaller. Dette senker tålegrensen 

betraktelig for slike gårder om området fremdeles skal kunne 

fremstå med et flerdimensjonalt historisk preg . 

Det er vanskelig å lese Nerøras nyere historie ut fra bygningene 

som står der i dag. Handelsperioden er forsvunnet fra de 

fysiske omgivelsene, noe Solbugårdens renovering er et godt 

eksempel på.45 Her ble de nyere lagene av bygningens historie, 

butikkfasaden, fjernet til fordel for et helhetlig ”tilbakeført” 

uttrykk. At Todals sportsforretning holdt til i bygningen så 

lange kan nok være en av grunnene til at fasaden her er bevart, 

noe vi anbefaler også for framtidig utvikling. 

Gjennom kurset har vi oppnådd forståelse av enkel oppmålingsteknikk 

og bygningsanalyse. Det har vært interessant å måle 

opp eksisterende bygningsmasse og bruke dette i en rapport 

og prosjektoppgave. God selvdisiplin og samarbeid innad i 

gruppen skaper gode arbeidsforhold. Vi ser nytten av å dele 

kunnskap og interesse på tvers av fagdisiplinene i arkitektur og 

kulturminneforvaltning og mener dette har vært et fruktbart 

samarbeid. 

Vi er alle enige om at det vil bli spennende å komme tilbake til 

Nerøra om noen år for å følge utviklingen av dette vakre området 

og hvordan Todalgården fremstår da. 

ENGLISH 

The house in Orkdalsveien 27 bears the obvious marks of multiple 

extensive transformations which has led to the deterioration 

of the buildings readability and historical value. The facade 

of the old shopfront with its oak paneling has an architectural 

value in its periodical 60s-style, a reversal would provide 

additional experiential value. In a broader context, the building 

represents a significant value to the street and Nerøra as a 

whole. It was built several such two-storey houses of the same 

style in the area in the mid-1800s, but several of these are now 

demolished or face sever decay which lowers the possibilities 

considerably for such buildings if Nerøra is still to be able to 

emerge with a historic character. 

We have achieved an understanding of basic surveying techniques 

and structural analysis. It has been interesting to 

measure the existing building, and then use the collected data 

to form a report. Good discipline and cooperation within the 

group creates good working conditions. We see the benefits of 

sharing knowledge and interest across disciplines in architecture 

and cultural heritage and believe this has been a fruitful 

cooperation. 

We are all agreed that it would be exciting to get back to Nerøra 

in the future to follow the development of this beautiful area 

and how our site has emerged. 

45. www.orkangervel.no «Orkanger Historie: vil gjenskape livlig Nerøra» u.d. (aksessert 17.09.15). 


67


68

Vedlegg 

Attachments 


69

Foto: Utdrag fra «Bevaringsverdige bygninger på Orkanger», registretinger av Fylkeskonservatoren i Sør Trøndelg, utarbeidet av Jakobsen og Holter Arkitekter MNAL. 


70

SEFRAK - Fylkeskonservatorens registrering i 1980 for Orkdalsveien 27. 


71

Kildeinformasjon: Gammel arkivreferanse: 2C 52, Sted: Orkdal sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAT. Merknader: Db. 548/1937-606/1938.. 

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080317640727.jpg 

Fig 1.0 Fig 1.0 

Side 2 / 2 

Fig 1.0: Utdrag fra «Orkangerboka, Historiebok for Orkdalsøren og Orkanger», Håkon Hof, Orkanger kommune, 1945, R. Kongsviks boktrykkeri. 

Fig 2.0: Overdragelse av eiendom, Orkdalsveien 27, fra Johan Richter til Anders Todal - Gammel arkivreferanse: 2C 52, Sted: Orkdal sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAT. Merknader: Db. 548/1937-606/1938.. 

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080317640727.jpg 


72

Kildeinformasjon: Gammel arkivreferanse: 2C 50, Sted: Orkdal sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAT. Merknader: Fra dagboknummer 677/1936.. 

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080317631247.jpg 



Fig 3.0 Fig 3.1 

Side 1 / 2 

Side 2 / 2 

Fig 3.0: Byggekontrakt Side 1: Avl. Bygselseddel fra Ole Richter til Ole Prestmo på tomt i Orkdalsveien 11.05.1936. 

Fig 3.1 Byggekontrakt Side 2: Erklering fra Richter til Todal på å ha bygslet en hustomt av sin gård til Todal og hustru, med betingelser. 

Kildeinformasjon: Gammel arkivreferanse: 2C 50, Sted: Orkdal sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAT. Merknader: Fra dagboknummer 677/http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080317631247.jpg 


73





Fig 3.2 Fig 3.3 

Fig 3.2: Byggekontrakt Side 3: Erklering på byggekontrakt 

Fig 3.3 Byggekontrakt Side 4: Overdragelse på skjøte fra Ole Prestmo til Anders Todal 

Kildeinformasjon: Gammel arkivreferanse: 2C 50, Sted: Orkdal sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAT. Merknader: Fra dagboknummer 677/http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080317631248.jpg 

SideW 


Side 2 / 2 

Side 1 / 2 

74

FØRSTE ETASJE OPPMÅLING - MÅLESTOKK 1:50 - Tegnet av Juho Remes og Claire-Elise Bard 

FIRST FLOOR SURVEY - SCALE 1:50 - By Juho Remes and Claire-Elise Bard 


75

ANDRE ETASJE OPPMÅLING - MÅLESTOKK 1:50 - Tegnet av Claire-Elise Bard 

SECOND FLOOR SURVEY - SCALE 1:50 - By Claire-Elise Bard 


76

PÅBYGG OPPMÅLING - MÅLESTOKK 1:50 - Tegnet av Claire-Elise Bard 

EXTENSION SURVEY - SCALE 1:50 - By Claire-Elise Bard 


77

OPPMÅLING AV LOFT - IKKE TIL MÅLESTOKK - Tegnet av Juho Remes 

SURVEY OF ATTIC - NTS - By Juho Remes 


78

OPPMÅLING AV KJELLER - IKKE TIL MÅLESTOKK - Tegnet av Juho Remes 

SURVEY OF BASEMENT - NTS - By Juho Remes 


79

OPPMÅLING AV FASADE MOT ØST - MÅLESTOKK 1:50 - Tegnet av Juho Remes 

SURVEY OF ELEVATION FACING EAST - SCALE 1:50 - By Juho Remes 


80

OPPMÅLING AV FASADE MOT VEST - MÅLESTOKK 1:50 - Tegnet av Juho Remes 

SURVEY OF ELEVATION FACING WEST - SCALE 1:50 - By Juho Remes 


81

OPPMÅLING AV FASADE MOT NORD - MÅLESTOKK 1:50 - Tegnet av Juho Remes 

SURVEY OF ELEVATION FACING NORTH - SCALE 1:50 - By Juho Remes 


82

OPPMÅLING AV FASADE MOT SØR - MÅLESTOKK 1:50 - Tegnet av Juho Remes 

SURVEY OF ELEVATION FACING SOUTH - SCALE 1:50 - By Juho Remes 


83

OPPMÅLING AV SNITT A-A- MÅLESTOKK 1:50 - Tegnet av Juho Remes 

SURVEY OF SECTION A-A - SCALE 1:50 - By Juho Remes 


84

OPPMÅLING AV SNITT B-B- MÅLESTOKK 1:50 - Tegnet av Juho Remes 

SURVEY OF SECTION B-B - SCALE 1:50 - By Juho Remes 


85

skisse av Røros dør for videre bruk til detalj av dør. 

Tegnet av Claire-Elise Bard 

Skisse fra oppmåling av butikkarealet Skisse fra oppmåling av butikkfasaden Skisse fra oppmåling av kjøkken i andre etasje 

Oppmåling av vindusprofil 

Oppmåling av vindusprofil 

Oppmåling av butikkvinduer 

FORSKJELLIGE BILDER OG TEGNINGER FRA OPPMÅLINGSPROSESSEN 

VARIOUS PICTURES AND SKETCHES FROM THE SURVEY PROCESS 


86

Stue i påbygg 

Stue i andre etasje mot nord 

Butikk areal mot sør 

btuikk areal mot nord 

Trapp til andre etasje 


Stue i andre etasje mot sør 

Arbeidsrom i andre etasje - ‘det rosa rommet’ 



FORSKJELLIGE BILDER AV INNVENDIGE ROM 

VARIOUS PICTURES OF THE INTERIOR SPACES 


87

INTERVJUGUIDER 

INTERVIEW GUIDES 

Interview guide. - Agnar og Berit - 03.09.15 

Agnar G. Breidfjord, født på Island, nåværende bosted: Orkdalsveien 27. 

Berit Andreassen, født i Nord-Norge, nåværende bosted: Orkdalsveien 27. 

1. Could you tell us anything about your selves? 

2. Where did you live before, any connections to Orkdal? 

3. Why did you move here, and when? And did you know about the regulation plan? 

4. Do you have some problems? –Sleeping room – What did you do? And how do you use the ground floor of the house? 

5. What do you think about building conservation? //why is this important for you? 

6. What do you think about neighbors dong it «the wrong way»? 

7. If you could do whatever with your house – what would you do? 

Intervjuguide - Jens Olsen - 16.09.15 

Jens Olsen, rolle: arbeider og medeier av Todal Sportsforretning 1957-1983. Nåværende bosted: Orkdalsveien 82. 

Aud Olsen, rolle: deltidsarbeider ved Todal Sportsforretning en periode. Nåværende bosted: Orkdalsveien 82. 

1.1 Hvilket forhold har du til Todalgården (Orkangerveien 27)? 

1.2 Hvor lenge var du ansatt ved Todal AS? 

1.3 Vi fikk informasjon om at Todal Sport la ned rundt år 2000, kan du utdype dette? 

1.4 Hva var det som ble solgt der? Og gikk butikken godt? 

2.1 Var det flere bedrifter i gaten? Handlegate? 

2.2 Når var det bedriftene i gaten begynte å legge ned? 

2.2.3 Hva syns du om dette? 

3.1 Vet du noe om driften – og bygningen før Todal tok over? 

3.2 Ble det gjort endringer på bygget i den tiden du arbeidet der? Kan du huske årstall? 

- vi har tegninger fra en søknad, som vi tror ikke ble realisert – hvorfor? 

3.3 Fra en registrering gjort i 1980 er det Kari Prestmo som er registrert som eier/beboer, stemmer dette – og bodde Anders Todal ikke i bygningen? 

4.1 Vet du når pipa i nr 25 ble fjernet – mellom 1965 og 2002 en gang 

4.2 Kjenner du noen som har bodd der som det er mulig å kontakte? 

4.3 Vet du noe om overgangen fra bolighus til næringsbygg/hvordan var inndelingen. 


88

FORSØK PÅ HISTORISK FARGEANALYSE 

ATTEMPT AT HISTORICAL PAINT ANALYSIS 


89

Litteraturliste 

References 


90

LITTERATUR 

Drange, Tore, Aanensen, Hans Olaf, Brænne, Jon Gamle Trehus 

– historikk, reperasjon, vedlikehold. 3.utgave, Gyldendal Undervisning, 

2011. 

Forfang, Folke. “Busettingsutvikling på Nerviksøra til 1900” i 

John Tore Kvernmo (red), Årbok for Orkdal, nr 39, 2012. 

Gøthesen, Hans Gamle vinduer- historikk, restaurering og vedlikehold, 

Gøthesen forlag 2012. 

Horgen, Jan E. Kilder om hus – skriftlige kilder, bilder, muntlige 

kilder Temahefte 32, NIKU, Oslo 2000. 

Krumsvik, Rune Johan Forskningsdesign og kvalitativ metode. 

Fagbokforlaget, Bergen, 2013. 

Norges bebyggelse, Nordlige seksjon. Herredsbindet for 

Sør-Trøndelag, 1954. 

Unnerbäck, Axel. Kulturhistorisk värdering av bebyggelse Riksantivarieämbetets 

förlag, Stockholm 2002. 

Skrondal, Anders. Orkdalsboka- Gardssoga. Bind 3, del.1 Orkanger, 

1966. 

Thagaard, Tove. Systematikk og innlevelse – en innføring i kvalitativ 

metode. Fagbokforlaget Oslo 2013. 

ARKIVMATERIALE 

Flatås, Heidi for Stig Roald Amundsen, fagsjef Sør-Trøndelag 

Fylkeskommune, regional 

utvikling – areal og miljø. ”Reguleringsplan for eiendommen 

4/44, Todalstomta, Orkdal kommune” 31.01.2013. 

Orkanger Histories database, fritt søk, aksessert 02.09.15. 

Orkanger Historie, hefte En vandring i gamle Orkanger aksessert 

24.08.15. 

SEFRAK, Fylkeskonservatorens registrering i 1980. 

Orkdal kommune ”Reguleringsplan for Todal tomt i Orkdalsveien” 

utarbeidet av 3de arkitektur og design 18.10.12. 

FOTOMATERIALE 

Braatøy, Theodor. Alle bilder uten ytterligere kommentar. 

Hojem, Åge. Trondheim havn, 

Sæthre, Arnfinn. To bilder aksessert via mail 18.09.15. 

Orkdal Historie, bilder fra deres database. 

INTERVJU/MUNTLIGE KILDER 

Lysholm, Gunnar. Foredrag ved Seilklubben Terna, Orkanger 

24.08.15. 

Olsen, Jens, Olsen, Aud. Intervju Orkdalsveien 82, 16.09.15. 

Pedersen, Svein Henrik. Foredrag ved NTNU Gløshaugen 

18.08.15. 

Besøk hos redaksjonen i «Avisa Sør-Trøndelag» 16.09.2015. 

KART 

Kart over Orkdal, hentet fra < https://commons.wikimedia.org/ 

wiki/File:Norway_S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag_-_Orkdal.svg#/ 

media/File:Norway_S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag_-_Orkdal. 

svg> , opplastet av Jon Harald Søby. Opprettet 01.11.2012, aksessert 

23.09.15. 

«Bevaringsveridge bygninger på bygninger» registeringer utført 

av Fylkoeskonservatoren i Sør-Trøndelag, utarbeidet av Jakobsen 

og Holter Arktitekter Mnal. Aksessert fra Orkdal kommunes 

arkiv 27.08.15. 

INTERNETTKILDER 

www.arkivverket.no 

”Skjøte” datert 04.01.1937 

www.orkangervel.no 

”Orkanger Historie: vil gjenskape livlig Nerøra”, u.d. 

aksessert 17.09.15. 

”Todaleiendommen kan få fem bruksenheter” u.d., 

 

aksessert 17.09.15. 

www.riksantikvaren.no 

”SEFRAK” u.d 

Aksessert18.09.15. 

”Håndbok i lokal registrering” Revidert utgave 2013, lastet 

ned fra 

. 

Aksessert 18.09.15. 

www.snl.no 

“Orkanger” 18.07.2014, Aksessert 

21.09.2015. 

“Orkdal” 08.07.2010 Aksessert 

21.09.2015. 

“Thamshavnbanen” 06.01.2014. 

Aksessert 21.09.2015. 

http://w2.brreg.no 

”Kunngjøringer” Orkla Utbygging AS konkurs 17.09.13 aksessert 22.09 

http://www.norgeibilder.no 

”Flygfoton” Orkander 1954, Skaun 1957, Trondheim-Meldal 1964, 

Orkdal bebyggelse 2008 

Akksessert 15.09.2015 


91

ORKDALSVEIEN 27 - GRUPPE 2 - RAPPORT

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?