06.09.2013 Views

Plantluise in mielies – die Mieliekelkluis. - Nulandis

Plantluise in mielies – die Mieliekelkluis. - Nulandis

Plantluise in mielies – die Mieliekelkluis. - Nulandis

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Plantluise</strong> <strong>in</strong> <strong>mielies</strong> <strong>–</strong> <strong>die</strong> <strong>Mieliekelkluis</strong>.<br />

Deur Anthonie Botes: MTM Vrystaat en Noordwes<br />

Die seisoen is baie van <strong>die</strong> mielie aanplant<strong>in</strong>gs <strong>in</strong> groot gedeeltes van <strong>die</strong> Vrystaat en Noordwes<br />

oortrek met plantluise, of te wel <strong>die</strong> <strong>Mieliekelkluis</strong>. Die <strong>Mieliekelkluis</strong> is ‘n redelik groot plantluis <strong>–</strong><br />

<strong>die</strong> volwassenes is 1.5 tot 2.4 mm lank, blougroen tot donkergroen van kleur met kort voelers en<br />

kort, swart stertpunte. Onder <strong>die</strong> heersende droë toestande wil dit voorkom asof <strong>die</strong> <strong>Mieliekelkluis</strong>e<br />

(Kelkluise) <strong>die</strong> plante v<strong>in</strong>niger <strong>in</strong> ‘n vogstress laat <strong>in</strong>gaan. Die Kelkluise suig plantsap uit <strong>die</strong><br />

jonger blare (veral <strong>die</strong> wat nog <strong>in</strong> <strong>die</strong> kelke is), <strong>die</strong> pluime, en later <strong>die</strong> buitenste kopblare en <strong>die</strong><br />

baard. Die teenswoordigheid van baie swaeltjies bo <strong>die</strong> lande is ‘n <strong>in</strong>dikasie van ‘n Kelkluis<br />

besmett<strong>in</strong>g.<br />

Navors<strong>in</strong>g gedoen deur <strong>die</strong> Sommergraansentrum oor baie jare het daartoe gelei dat daar nie ‘n<br />

drempelwaarde vir Kelkluis besmett<strong>in</strong>gs vasgestel is nie. Die rede hiervoor is omdat daar nooit<br />

betekenesvol oesopbrengs verlaag<strong>in</strong>gs gekry is na strawwe Kelkluis besmett<strong>in</strong>gs nie. Wat wel ‘n rol<br />

<strong>in</strong> sekere omstandighede gespeel het, was waar <strong>die</strong> heun<strong>in</strong>gdou wat deur <strong>die</strong> Kelkluise uitgeskei<br />

word, so <strong>die</strong> plante bedek het, en <strong>die</strong> Roetswam (Swart meeldou) <strong>die</strong> plante so bedek het, dat<br />

fotos<strong>in</strong>tese nie behoorlik kon plaasv<strong>in</strong>d nie. In sulke gevalle was en is dit nodig om vir Kelkluise te<br />

spuit.<br />

Die Kelkluis besmett<strong>in</strong>gs <strong>die</strong> seisoen was erger as <strong>in</strong> vorige jare <strong>–</strong> en <strong>die</strong> seisoen word al hoe droër.<br />

Daar is met ‘n klompie <strong>in</strong>sektekundiges gesels en <strong>die</strong> gevoel was dat, a.g.v. <strong>die</strong> uiterste droë<br />

toestande, en <strong>die</strong> hoë Kelkluis getalle, daar miskien <strong>die</strong> seisoen <strong>in</strong> meer gevalle beheer toegepas<br />

moet word. Die nuwe hoë opbrengs mielie cv’s blyk ook om meer vatbaar vir Kelkluis besmett<strong>in</strong>gs te<br />

wees.<br />

Die Kelkluis is wel ‘n vektor (draer) van <strong>die</strong> Mieliedwergmosaïek virus, d.w.s dit kan <strong>die</strong> virus oordra<br />

van ‘n besmette mielie/gras spesie soos Johnsongras tot ‘n onbesmette mielieplant vir omtrent 6<br />

ure na <strong>die</strong> <strong>in</strong>neem van <strong>die</strong> virus. Een geluk is dat <strong>die</strong> oordraag<strong>in</strong>gs periode na besmett<strong>in</strong>g baie kort<br />

is, en <strong>die</strong> voorkoms van Mieliedwergmosaïek virus laag is <strong>in</strong> <strong>die</strong> meeste mielie produserende<br />

gebiede. Waar baie grasonkruide soos Wildesorghums en Johnsongras voorkom, kan besmett<strong>in</strong>g<br />

van <strong>die</strong> virus lei tot baie ongelyke stande <strong>mielies</strong>.<br />

Daar moet <strong>in</strong> gedagte gehou word dat enige “harde” chemiese bespuit<strong>in</strong>gs vir Stronkboorders, Afrika<br />

Bolwurm en tot ‘n mate Rooisp<strong>in</strong>myte kan lei tot <strong>die</strong> “flare” van <strong>die</strong> Kelkluis populasie agv <strong>die</strong><br />

doodspuit van <strong>die</strong> voordelige <strong>in</strong>sekte wat <strong>die</strong> Kelkluise onderdruk. Daar moet dus goed bes<strong>in</strong> word<br />

oor <strong>die</strong> keuse van produkte vir <strong>die</strong> beheer van <strong>die</strong> meer algemene mielieplae.<br />

Daar is baie m<strong>in</strong> produkte geregistreer vir <strong>die</strong> beheer van <strong>die</strong> Kelkluis, maar daar is produkte <strong>in</strong><br />

<strong>mielies</strong> geregistreer vir <strong>die</strong> beheer van ander peste, maar wat <strong>die</strong> Kelkluis ook sal beheer <strong>–</strong> sien<br />

aangehegte Tabel.<br />

Onthou dat <strong>in</strong> Sorghum is plantluis beheer baie meer belangrik aangesien Sorghum deur twee<br />

spesies plantluise aangeval word, naamlik <strong>die</strong> Kelkluis wat m<strong>in</strong>der skadelik is, en <strong>die</strong><br />

Sorghumplantluis wat groot skade kan aanrig omdat dit verkies om aan <strong>die</strong> onderkant van ouer<br />

blare te voed, tot hoër populasie getalle kan opbou , en baie meer heun<strong>in</strong>gdou produseer.


Dus, opsommend geld <strong>die</strong> volgende riglyne vir <strong>die</strong> beheer van Kelkluise <strong>in</strong> <strong>mielies</strong>:<br />

1. Tydens <strong>mielies</strong>aad produksie moet <strong>die</strong> Kelkluise beheer word.<br />

2. In kommersiële <strong>mielies</strong> moet Kelkluise beheer word as <strong>die</strong> Roetskimmel wat op <strong>die</strong><br />

heun<strong>in</strong>gdou groei, fotos<strong>in</strong>tese beg<strong>in</strong> belemmer.<br />

3. Waar <strong>die</strong> Kelkluise <strong>die</strong> pluime so aanval en oortrek dat nie genoegsame lewenskragtige<br />

stuimeel geproduseer word nie. Dit is moeilik om te bepaal wanneer is <strong>die</strong> Kelkluise teveel,<br />

maar as <strong>die</strong> pluim totaal oortrek is met Kelkluise, moet <strong>die</strong> boer dit oorweeg om te spuit.<br />

4. Waar <strong>die</strong> Kelkluise <strong>die</strong> baard aanval waar dit uit <strong>die</strong> kop groei <strong>–</strong> onder <strong>die</strong> droër toestande<br />

kan <strong>die</strong> Kelkluise se steekmonddele <strong>die</strong> baarde beseer wat kan lei tot swak bestuiw<strong>in</strong>g. Die Bt<br />

geen het geen <strong>in</strong>vloed op Kelkluise nie <strong>–</strong> alle mielieplante is ewe gevoellig, maar soos vroëer<br />

genoem, wil dit voorkom of <strong>die</strong> nuwe cv’s nog meer gevoellig is.<br />

Beheer maatreels is soos volg:<br />

1. Waar Kelkluise saam met stronkboorder voorkom, gebruik 500 m Marshall en 100 m<br />

Cylam per ha. Die behandel<strong>in</strong>g sal ook ‘n ligte besmett<strong>in</strong>g Rooisp<strong>in</strong>myt onderdruk.<br />

2. Waar <strong>die</strong> Kelkluis besmett<strong>in</strong>g baie swaar is, gebruik Demeton-S-Metiel @ 500m/ha. Dit<br />

is sistemies en is baie effektief teen Kelkluise.<br />

3. Waar Kelkluise m<strong>in</strong>der straf voorkom, en stronkboorders is ook teenswoordig, kan<br />

Cyperfos @ 500 m/ha met trekkerspuite, of 1000 m/ha deur <strong>die</strong> spilpunt gebruik word.<br />

4. Waar Kelkluise en bolwurm voorkom kan metomil (250 g van <strong>die</strong> 900 SP per ha) saam<br />

met ‘n piretroïed (125 ml Cylam per ha) gebruik word. Metomil is baie goed op<br />

bolwurm, sal Kelkluise goed beheer en het ‘n kort nawerk<strong>in</strong>g sodat <strong>die</strong> voordelige <strong>in</strong>sek<br />

getalle v<strong>in</strong>nig weer kan opbou na ‘n behandel<strong>in</strong>g.<br />

Kelkluise op <strong>die</strong> baard wat, <strong>in</strong> ‘n jonger stadium van ontwikkel<strong>in</strong>g , <strong>die</strong> baarde tot so ‘n mate kan<br />

aantas dat bevrugt<strong>in</strong>g nie behoorlik kan plaasv<strong>in</strong>d nie. Foto geneem deur Daan Grabe.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!