Stord kommune. Miljøundersøkelser i sjøområdene. Beskrivelse av ...

More documents

Recommendations

Info

$F:\dokument\HORDALAN\KALKING\PROVFISK\2000\Rapport 2000 ...$

Beregningene av innblandingsdyp for de seks største avløpene viser at gjennomslag til overflata vil forekomme vinterstid fra avløpene ved Frugarden, Djupavikjo og Grunnavågen med nåværende avløpsdyp (henholdsvis 13, 25 og 28 m dyp) og med utslipp av maksimal vannmengde (tabell 3). Beregningene viser også at marginene er små før gjennomslag inntreffer vinterstid fra avløpene ved Sævarhagen, Kjøtteinen og Kårevik med nåværende avløpsdyp (henholdsvis 18, 27 og 32,5 m dyp) og med utslipp av maksimal vannmengde. Fortynningen av utslippene er normalt størst vinterstid fordi temperatursjiktningen da er brutt ned, og disse beregningene viser at det er forskjell i innlagringsdyp mellom sommer og vinter ved de ulike avøpene. Dette henger nok sammen med at selv om utslippene jevnt over er relativt små, selv ved maksimal belastning, ligger utslippene på dybder som tilsier gjennomslag for de tre andre av avløpene og nesten gjennomslag for tre av avløpene ved midlere strømhastgighet vinterstid. Fortynningen avhenger også av vannstrømhastigheten i området, der perioder med høye vannhastigheter, urolig vær samt grad av eksponerthet, kan bidra til å fortynne avløpene mye også vinterstid. Man må imidlertid regne med relativt store variasjoner omkring slike "gjennomsnittssituasjoner", og ved kombinasjon av minimal/ingen vertikal sjiktning vinterstid eller med strømstille i hele vannsøylen, vil avløpsvannet stige opp til overflaten ved Frugarden, Djupavikjo og Grunnavågen. I de tilfellene deravløpsvannet når overflata, vil fortynningen være stor ved Grunnavågen (> 70-150 ganger) og Frugarden (>60-300 ganger) og moderat ved Djupavikjo (>30-70 ganger), men ved alle tre stedene vil gjennomslaget forårsake redusert hygienisk kvalitet omkring selve utslippspunktet. Det vil også være en viss risiko for at avløpsvannet stiger opp til overflaten ved Sævarhagen, Kjøtteinen og Kårevik. Utenom situasjonen med de største vannmengdene vil dette i så fall være situasjoner som sannsynligvis er kortvarige og inntreffer sjelden. Dersom de største vannmengdene skyldes overvann i ledningsnettet pga. nedbør eller snøsmelting, vil fjordområdet samtidig bli tilført mye ferskvann og en sterkere vertikal sjiktning kan da forhindre at avløpsvannet når overflata.. En totalvurdering tilsier at noen av utslippene vil gi redusert hygienisk kvalitet omkring selve utslippspunktet, men da utslippene ligger i sjøområder med god strøm- og vannutskifting, vil utslippene fortynnes videre utover i resipienten slik at det er liten eller ingen mulighet for at de vil påvirke sjøområdene, og derfor heller ikke vil ha noen påviselig effekt på de tilstøtende sjøområdene. Det eneste unntaket her ser ut til å være Leirvik (jf. oppsummeringen av vannkvalitet i sjøområdene). Tabell 3. Beregnet innlagringsdyp ved midlere strømhastighet for de seks største utslippene fra Stord kommune med nåværende og maksimal belastning. Table 3. Estimated mixing depth by average current speed of the six largest wastewater effluents of Stord, with present and maximum load in pe. Utslipp / navn Vintersituasjon/winter Sommersituasjon Outlet/name Toppen av skyen Innlagringsdyp Toppen av skyen Innlagringsdyp top of the cloud mixing depth top of the cloud mixing depth Sævarhagen 1 m 7-10 m 7-8 m 11-13 m Frugarden 0 m 0-4 m 4 m 8-9 m Djupavikjo 0 m 0-13 m 6 m 15-18 m Kjøtteinen 1 m 10-16 m 12 m 19-20 m Kårevik 2 m 16-26 m 14 m 22-26 m Grunnavågen 0 m 0-14 m 11 m 20-22 m Rådgivende Biologer AS -8- Rapport 1038
Resipientinndeling etter fjordkatalogen I utgangspunktet er det angitt to hovedresipienter rundt søre del av Stord; Stokksundet og sjøområdene sør og øst for kommunen. I henhold til Fjordkatalogen er disse sør- og østlige sjøområdene videre delt opp i vannforekomstene Klosterfjorden, Leirvik og Husnesfjorden, samt eventuelt Langenuen. Sagvåg med sine 3 336 innbyggere langs vestsiden mot Stokksundet har sitt utslipp til Stokksundet. Totalt 3 033 pe er i dag tiknyttet det eksisterende avløpsnettet, mens totalt antall pe er på 3673. Tettstedet Leirvik med sine 10 890 innbyggere (TA-1820/2001) har sine utslipp til resipientene Husnesfjorden, Leirvik og Klosterfjorden (figur 2). Til Husnesfjorden er totalt 2089 pe tilknyttet avløpsnettet, mens totalt antall pe er på 2301. Til Leirvik er totalt 4669 pe tilknyttet avløpsnettet, mens totalt antall pe er på 5407. Til Klostefjorden er totalt 2528 pe tilknyttet avløpsnettet, mens totalt antall pe er på 3749. Til Langenuen er totalt 18 pe tilknyttet avløpsnettet, mens totalt antall pe er på 335. Figur 2. Oppdeling av sjøområdene i Stord i vannforekomster etter Fjordkatalogens inndeling. Figure 2. Divsion of the coastal waters of Stord into five water bodies according to the Fjord cataluge. Rådgivende Biologer AS -9- Rapport 1038
Page 1: Stord kommune Miljøundersøkelser
Page 4 and 5: FORORD Rådgivende Biologer AS har
Page 6 and 7: The overall classification of Ecolo
Page 8 and 9: Kommunale avløp og renseanlegg i S
Page 12 and 13: Økologisk status og miljøtilstand
Page 14 and 15: Sammendrag Husnesfjorden Sjøområd
Page 16 and 17: Vannutskiftingsforhold i sjøområd
Page 18 and 19: Ved bunnen var det som forventet b
Page 20 and 21: Miljøtilstanden tilsvarer SFTs til
Page 22 and 23: OM FORURENSING OG ULIKE MILJØGIFTE
Page 24 and 25: PCB er akutt giftig for marine orga
Page 26 and 27: Tidevannet har sin bakgrunn i måne
Page 28 and 29: Sjiktningsforhold Temperatur, oksyg
Page 30 and 31: Sensorisk undersøkelse (gruppe III
Page 32 and 33: Klassifisering av strømmålingene
Page 34 and 35: DYBDE TETTHET Sjøvannets tetthetsp
Page 36 and 37: 1.2 Områdebeskrivelse Husnesfjorde
Page 38 and 39: 1.4 Prøvetaking utenfor Sævarhage
Page 40 and 41: temperaturfallpå begge dyp fram ti
Page 42 and 43: Strømstille perioder På 2 m dyp v
Page 44 and 45: Figur 1.9. Vanntransport (total flu
Page 46 and 47: Strømstille perioder På 5 m dyp v
Page 48 and 49: Figur 1.15. Vanntransport (total fl
Page 50 and 51: Total fosfor (µg/l) 30 25 20 15 10
Page 52 and 53: Konsentrasjonen av samtlige analyse
Page 54 and 55: Tabell 1.11. Beskrivelse av de tre
Page 56 and 57: Tabell 1.13. Antall arter og indivi
Page 58 and 59: 1.7.1 Strømmålinger Strømbildet
Page 60 and 61:
I forbindelse med en større respie
Page 62 and 63:
2.2 Områdebeskrivelse Leirvik I f
Page 64 and 65:
2.4 Djupevika RA Tabell 2.2. Stord
Page 66 and 67:
2.6 Miljøtilstand i Leirvik 2007 2
Page 68 and 69:
2.6.3 Sedimentanalyser Det ble saml
Page 70 and 71:
Tabell 2.6. Miljøgifter i sediment
Page 72 and 73:
Tabell 2.8. Beskrivelse av de seks
Page 74 and 75:
Tabell 2.10. Prøveskjema for MOM B
Page 76 and 77:
Tabell 2.12. Antall arter og indivi
Page 78 and 79:
Samlet MOM-B-vurdering Frugarden Sa
Page 80 and 81:
Innholdet av (normalisert) TOC var
Page 82 and 83:
også så på det høye glødetatpe
Page 84 and 85:
3.2 Områdebeskrivelse Klosterfjord
Page 86 and 87:
3.4 Kårevik RA Tabell 3.2. Stord k
Page 88 and 89:
3.6 Miljøtilstand Klosterfjorden 2
Page 90 and 91:
3.6.3 Strømmålinger Gullbergstran
Page 92 and 93:
Strømretning På 2 m dyp ved Gullb
Page 94 and 95:
Figur 3.12. Sammenfattende strømro
Page 96 and 97:
På 15 m dyp var det svært lite in
Page 98 and 99:
Figur 3.17. Vanntransport (total fl
Page 100 and 101:
Total fosfor (µg/l) 30 25 20 15 10
Page 102 and 103:
Tabell 3.9. Beskrivelse av sediment
Page 104 and 105:
Tabell 3.11. Miljøgifter i sedimen
Page 106 and 107:
(spesielt børstemakk) er omtrentli
Page 108 and 109:
3.8 Vurdering av tilstand og utvikl
Page 110 and 111:
Tørrstoffinnholdet i sedimentet ve
Page 112 and 113:
Innlagringsdyp ved midlere strømha
Page 114 and 115:
4.2 Områdebeskrivelse Stokksundet
Page 116 and 117:
4.4 Prøvetaking i Stokksundet 2007
Page 118 and 119:
Turbiditet er et mål for mengden p
Page 120 and 121:
Tørrstoffinnholdet var relativt h
Page 122 and 123:
4.5.7 Utvidet MOM B-undersøkelse v
Page 124 and 125:
Gruppe I: Faunaundersøkelse Man fa
Page 126 and 127:
Samlet MOM B-vurdering Samlet poeng
Page 128 and 129:
Nivået av 3PCB (7) var lavt i Indr
Page 130 and 131:
4.7.4 Konklusjon Grunnavågen har e
Page 132 and 133:
MOLVÆR, J., R. VELVIN, I. BERG, T.
Page 134 and 135:
VEDLEGGSTABELLER Vedleggstabell 1.
Page 136 and 137:
Vedleggstabell 6. Oversikt over bun
Page 138 and 139:
CRUSTACEA Nebalia bipes 5 1 6 Diast
Page 140 and 141:
Vedleggstabell 8. Miljøgifter i se
show all

Stord kommune. Miljøundersøkelser i sjøområdene. Beskrivelse av ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?