Stord kommune. Miljøundersøkelser i sjøområdene. Beskrivelse av ...
Stord kommune. Miljøundersøkelser i sjøområdene. Beskrivelse av ...
Stord kommune. Miljøundersøkelser i sjøområdene. Beskrivelse av ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Sedimentkvalitet<br />
Ingen <strong>av</strong> stedene hadde en spesielt høy andel finstoff i sedimentet fordi alle stedene ligger i områder med<br />
god strøm og vannutskifting med fr<strong>av</strong>ær <strong>av</strong> stagnerende bunnvann (figur 7). Leirvik hadde den høyeste<br />
andelen finstoff, men dette kan forklares ut fra at området der prøven er tatt er relativt flatt. Det samme<br />
gjelder for prøvestedet i Klosterfjorden, men ut fra at prøvestedet er en dypvannstasjon i et større<br />
fjordbasseng er andelen finstoff overraskende l<strong>av</strong>, noe som indikerer gode strømforhold i dette<br />
dypvannsbassenget. Prøvestedet utenfor Sævarhagen og Urastranda og Sagvåg ligger i skrånende terreng,<br />
og hadde således alle en l<strong>av</strong> andel <strong>av</strong> finstoff. At prøvestedene i liten grad hadde sedimenterende forhold<br />
reflekteres også i et l<strong>av</strong>t glødetap på alle stasjonene. Tørrstoffnivået var også høyt alle stedene, noe som<br />
viser at prøvene inneholdt mye mineralsk materiale og lite organisk stoff. Nivået at normalisert TOC i<br />
sedimentene på de ulike stedene var fra noe høyt til relativt høyt tilsvarende SFTs tilstandsklasse fra II=<br />
"god" til IV= "dårlig". Det må imidlertid bemerkes at klasseinndelingen med hensyn på TOC i 1997<br />
utg<strong>av</strong>en <strong>av</strong> SFT-veilederen er satt for strengt. Det er ikke samsvar mellom denne relativt "dårlige"<br />
miljøtilstanden på flere <strong>av</strong> prøvestedene i forhold til at dyresamfunnet alle stedene viser en sunn, frisk og<br />
variert fauna uten tegn til organisk belastning.<br />
Andel (%)<br />
Tørrstoff (%)<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
Sediment, andel leire+silt<br />
Sediment, tørrstoff<br />
Sævarhagen 1<br />
Klosterfjorden 5<br />
Figur 7. <strong>Beskrivelse</strong> <strong>av</strong> sedimentkvalitet på de fem undersøkte stedene i <strong>Stord</strong> 14. juni 2007. Sedimentets<br />
innhold <strong>av</strong> finstoff (leire og silt) (øverst til venstre), glødetap (øverst til høyre), andel tørrstoff (nede til<br />
venstre) og beregnet normalisert organisk stoff basert på andel finstoff og glødetap (nede til høyre).<br />
Bløtbunnfauna<br />
Leirvik 2<br />
Urastrand 3<br />
Sagvåg 4<br />
Bunndyrsundersøkelsen viste gode miljøforhold og en sunn, frisk og lite påvirket bunnfauna alle stedene<br />
når en ser på de artene som var til stede i sedimentene. Individtettheten (antall indvider pr m² ) og<br />
artsantallet kan gjerne synest noe l<strong>av</strong> enkelte steder, men dette skyldes primært at det var vanskelig å få<br />
opp noe særlig prøvemateriale utenfor Sævarhagen og i Leirvik og delvis ved Urastranda. Individtettheten<br />
og artsantallet var således l<strong>av</strong>est disse stedene, men det var imidlertid et rikt dyreliv i det materiale en fikk<br />
opp, og kvaliteten på dyrsamfunnet var god. Høyest artsantall og individtetthet ble funnet på stasjonen i<br />
Sagvåg og referansestasjonen i Klosterfjorden, men her fikk en også opp mest sediment (figur 8).<br />
Rådgivende Biologer AS -17-<br />
Rapport 1038<br />
Glødetap (%)<br />
Normalisert TOC (mg/g)<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
Sævarhagen 1<br />
Sediment, glødetap<br />
Sediment, normalisert TOC<br />
Klosterfjorden 5<br />
Leirvik 2<br />
Urastrand 3<br />
Sagvåg 4