Stord kommune. Miljøundersøkelser i sjøområdene. Beskrivelse av ...

More documents

Recommendations

Info

$F:\dokument\HORDALAN\KALKING\PROVFISK\2000\Rapport 2000 ...$

Strømstille perioder På 2 m dyp var det svært lite innslag av strømstille perioder i løpet av måleperioden. Det ble ikke registrert noen strømstille peroder på 2,5 timer eller mer med tilnærmet strømstille (under 2 cm/s, tabell 2) De fire lengste periodene var på 1 time. På 15 m dyp var det også svært lite innslag av strømstille perioder i løpet av måleperioden. Til sammen ble det registrert 5 timer av totalt 668,5 timer med tilnærmet strømstille (under 2 cm/s) i perioder på 2,5 timer eller mer (0,7 %). Ser en på enkeltmålingene gitt i tabell 1.2 ble det i løpet av måleperioden registrert til sammen 2 perioder på 2,5 timer med strømstille. Tabell 1.2. Beskrivelse av strømstille ved Sævarhagen oppgitt som antall observerte perioder av en gitt lengde med strømhastighet mindre enn 2 cm/s. Lengste strømstille er også oppgitt. Måleintervallet er 30 min på begge dyp, og målingene er utført i perioden 26. februar - 26. mars 2007. Måledyp 0,5-2 t 2,5-6 t 6,5-12 t 12,5-24 t 24,5-36 t 36,5-48 t 48,5-60 t 60,5-72 t >72t Maks 2 meter 51 1 t 15 meter 100 2 2,5 t Strømretning På 2 m dyp ved Sævarhagen var det en tydelig dominans av strøm i sørlig og nordlig retning (figur 1.7). Neumannparameteren, dvs. stabiliteten til strømmen i sørsørøstlig resultantretning (153°) var 0.197, dvs at strømmen var lite stabil i denne retningen (tabell 1.3). Strømmen rant altså i løpet av måleperioden med ca 20 % stabilitet i sørsørøstlig retning. Det progressive vektorplottet viser da også en strøm som på 2 m dyp de første to ukene nokså regelmessig endrer retning nordover og sørover i takt med tidevansskiftet og i mindre grad flytter seg ut av området, mens det de to siste ukene var perioder med overvekt av strøm mot sørsørøst i Husnesfjorden slik at vannet gradvis flyttet seg bort fra målestedet (figur 1.8). På 15 m dyp var det en tydelig dominans av strøm i retning sør, og en mindre returkomponent av strøm i retning nord (figur 1.8). Neumannparameteren, dvs. stabiliteten til strømmen i sørlig resultantretning (177°) var 0,502, dvs at strømmen var stabil i denne retningen (tabell 1.3). Strømmen rant altså i løpet av måleperioden med vel 50 % stabilitet i sørlig retning. Det progressive vektorplottet viser da også en strøm som på 15 m dyp nokså stabilt renner sørover i Husnesfjorden (figur 1.8). Figur 1.7. Fordeling av strømretning på 2 og 15 m dyp ved Sævarhagen i perioden 26. februar - 26. mars 2007. Frekvens (%) Frekvens (%) 40 30 20 10 0 40 30 20 10 Rådgivende Biologer AS -40- Rapport 1038 0 30 60 øst øst 90 120 150 Sævarhagen 2 meter sør 180 210 240 Strømretning (grader) vest Sævarhagen 15 meter sør vest 270 300 330 nord nord 360
Tabell 1.3. Beskrivelse av hastighet, varians, stabilitet, og retning til strømmen på 2 og 15 m dyp ved Sævarhagen i perioden 26. februar - 26. mars 2007. Måledyp Middel hastighet (cm/s) Maksimal hastighet (cm/s) Varians (cm/s) 2 Neumannparameter Resultant retning 2 meter 9,0 46,0 47,962 0,197 153E = SSØ 15 meter 6,7 43,4 37,812 0,502 177E =S Figur 1.8. Progressivt vektorplott for målingene på 2 meters dyp (til venstre) og 15 meters dyp (til høyre) ved Sævarhagen i perioden 26. februar - 26. mars 2007. Vanntransport 2 meter 15 meter Vanntransporten på de ulike dypene er en funksjon av strømhastighet og strømretning og er framstilt i figur 1.9. Figur 1.10 viser sammenfattende strømroser av største registrerte, samt middel strømhastighet, vanntransport og antall målinger pr retningsenhet. På 2 m dyp var det en klar dominans av vanntransport i retning sør og en mindre, men tydelig returkomponent av vanntransport i retning nord. Dette bidrar til at en totalt sett for måleperioden hadde en viss overvekt av netto vanntransport fra Sævarhagen og sørsørøstover i Husnesfjorden. Den sterkeste strømmen (46,0 cm/s) ble målt mot nord, mens den sterkeste gjennomsnittsstrømmen (litt over 12 cm/s) ble målt mot sør (figur 1.9 og 1.10). På 15 m dyp var det en tydelig overvekt av vanntransport i retning sør fra Sævarhagen og ut i Husnesfjorden. Den sterkeste strømmen (43,4 cm/s) og den sterkeste gjennomsnittsstrømmen (rundt 11 cm/s) ble målt mot sør (figur 1.9 og 1.10). Rådgivende Biologer AS -41- Rapport 1038
Page 1: Stord kommune Miljøundersøkelser
Page 4 and 5: FORORD Rådgivende Biologer AS har
Page 6 and 7: The overall classification of Ecolo
Page 8 and 9: Kommunale avløp og renseanlegg i S
Page 10 and 11: Beregningene av innblandingsdyp for
Page 12 and 13: Økologisk status og miljøtilstand
Page 14 and 15: Sammendrag Husnesfjorden Sjøområd
Page 16 and 17: Vannutskiftingsforhold i sjøområd
Page 18 and 19: Ved bunnen var det som forventet b
Page 20 and 21: Miljøtilstanden tilsvarer SFTs til
Page 22 and 23: OM FORURENSING OG ULIKE MILJØGIFTE
Page 24 and 25: PCB er akutt giftig for marine orga
Page 26 and 27: Tidevannet har sin bakgrunn i måne
Page 28 and 29: Sjiktningsforhold Temperatur, oksyg
Page 30 and 31: Sensorisk undersøkelse (gruppe III
Page 32 and 33: Klassifisering av strømmålingene
Page 34 and 35: DYBDE TETTHET Sjøvannets tetthetsp
Page 36 and 37: 1.2 Områdebeskrivelse Husnesfjorde
Page 38 and 39: 1.4 Prøvetaking utenfor Sævarhage
Page 40 and 41: temperaturfallpå begge dyp fram ti
Page 44 and 45: Figur 1.9. Vanntransport (total flu
Page 46 and 47: Strømstille perioder På 5 m dyp v
Page 48 and 49: Figur 1.15. Vanntransport (total fl
Page 50 and 51: Total fosfor (µg/l) 30 25 20 15 10
Page 52 and 53: Konsentrasjonen av samtlige analyse
Page 54 and 55: Tabell 1.11. Beskrivelse av de tre
Page 56 and 57: Tabell 1.13. Antall arter og indivi
Page 58 and 59: 1.7.1 Strømmålinger Strømbildet
Page 60 and 61: I forbindelse med en større respie
Page 62 and 63: 2.2 Områdebeskrivelse Leirvik I f
Page 64 and 65: 2.4 Djupevika RA Tabell 2.2. Stord
Page 66 and 67: 2.6 Miljøtilstand i Leirvik 2007 2
Page 68 and 69: 2.6.3 Sedimentanalyser Det ble saml
Page 70 and 71: Tabell 2.6. Miljøgifter i sediment
Page 72 and 73: Tabell 2.8. Beskrivelse av de seks
Page 74 and 75: Tabell 2.10. Prøveskjema for MOM B
Page 76 and 77: Tabell 2.12. Antall arter og indivi
Page 78 and 79: Samlet MOM-B-vurdering Frugarden Sa
Page 80 and 81: Innholdet av (normalisert) TOC var
Page 82 and 83: også så på det høye glødetatpe
Page 84 and 85: 3.2 Områdebeskrivelse Klosterfjord
Page 86 and 87: 3.4 Kårevik RA Tabell 3.2. Stord k
Page 88 and 89: 3.6 Miljøtilstand Klosterfjorden 2
Page 90 and 91: 3.6.3 Strømmålinger Gullbergstran
Page 92 and 93:
Strømretning På 2 m dyp ved Gullb
Page 94 and 95:
Figur 3.12. Sammenfattende strømro
Page 96 and 97:
På 15 m dyp var det svært lite in
Page 98 and 99:
Figur 3.17. Vanntransport (total fl
Page 100 and 101:
Total fosfor (µg/l) 30 25 20 15 10
Page 102 and 103:
Tabell 3.9. Beskrivelse av sediment
Page 104 and 105:
Tabell 3.11. Miljøgifter i sedimen
Page 106 and 107:
(spesielt børstemakk) er omtrentli
Page 108 and 109:
3.8 Vurdering av tilstand og utvikl
Page 110 and 111:
Tørrstoffinnholdet i sedimentet ve
Page 112 and 113:
Innlagringsdyp ved midlere strømha
Page 114 and 115:
4.2 Områdebeskrivelse Stokksundet
Page 116 and 117:
4.4 Prøvetaking i Stokksundet 2007
Page 118 and 119:
Turbiditet er et mål for mengden p
Page 120 and 121:
Tørrstoffinnholdet var relativt h
Page 122 and 123:
4.5.7 Utvidet MOM B-undersøkelse v
Page 124 and 125:
Gruppe I: Faunaundersøkelse Man fa
Page 126 and 127:
Samlet MOM B-vurdering Samlet poeng
Page 128 and 129:
Nivået av 3PCB (7) var lavt i Indr
Page 130 and 131:
4.7.4 Konklusjon Grunnavågen har e
Page 132 and 133:
MOLVÆR, J., R. VELVIN, I. BERG, T.
Page 134 and 135:
VEDLEGGSTABELLER Vedleggstabell 1.
Page 136 and 137:
Vedleggstabell 6. Oversikt over bun
Page 138 and 139:
CRUSTACEA Nebalia bipes 5 1 6 Diast
Page 140 and 141:
Vedleggstabell 8. Miljøgifter i se
show all

Stord kommune. Miljøundersøkelser i sjøområdene. Beskrivelse av ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?