Stord kommune. Miljøundersøkelser i sjøområdene. Beskrivelse av ...
Stord kommune. Miljøundersøkelser i sjøområdene. Beskrivelse av ...
Stord kommune. Miljøundersøkelser i sjøområdene. Beskrivelse av ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sammendrag Klosterfjorden<br />
Sjøområdet Klosterfjorden utgjør en egen vannforekomst sør på <strong>Stord</strong>, mellom Bømlafjorden i sørvest<br />
og Husnesfjorden i nord. Denne er <strong>av</strong> typen CNs2 = "moderat eksponert kyst/skjærgård", og den vil etter<br />
all sannsynlighet ha “høy økologisk status” i 2007, fordi den er åpen og har meget god vannutskifting.<br />
Den er derfor ikke særlig påvirkbar for lokale tilførsler. Det foreligger strømmålinger ved Gullbergstranda<br />
henholdsvis ca 650 m og 900 m sørøst for <strong>av</strong>løpet ved Urastranda RA og Kjøtteinen RA. Det foreligger<br />
vannkvalitetsmålinger i resipienten til de to <strong>av</strong>løpene fra Urastranda RA og Kjøtteinen RA.<br />
Sedimentkvaliteten samt kvaliteten på dyresamfunnet fra <strong>av</strong>løpet ved Urastranda RA og utover i<br />
resipienten ble også undersøkt. Sedimentkvalitet, miljøgifter i sediment samt kvaliteten på dyresamfunnet<br />
ble også undersøkt to steder ute i resipienten, dvs i resipienten til <strong>av</strong>løpene Urastranda RA og Kjøtteinen<br />
RA samt en referansestasjon ute i Klosterfjorden. Vannkvaliteten ble også undersøkt på referansestasjonen<br />
ute i Klosterfjorden. Ut fra en helhetsvurdering tilsvarer miljøtilstanden SFTs tilstandsklasse I = "meget<br />
god" for alle undersøkte forhold, både bakterienivå (E. coli), næringsrikhet, siktedyp, sedimentkvalitet<br />
og kvaliteten på dyresamfunnet. Ut fra en helhetsvurdering tilsvarer nivået <strong>av</strong> miljøgifter i sediment SFTs<br />
miljøtilstand I="ubetydelig-lite forurenset". Det ble ikke funnet sediment<strong>av</strong>setninger eller dyr i en <strong>av</strong>stand<br />
fra like ved <strong>av</strong>løpet ved Urastranda og et stykke utover i resipienten, og forholdene i Klostefjorden<br />
vurderes som meget gode for omsetning og vekktransport <strong>av</strong> materiale fra <strong>av</strong>løpene ved Urastranda RA,<br />
Kjøtteinen RA og Kårevika RA.<br />
Vannstrømmen målt både vinter (2 og 15 m dyp) og sommer (5 og 15 m dyp) ved Gullbergstranda var fra<br />
sterk til svært sterk og var regelmessig påvirket <strong>av</strong> tidevannstrømmen. I takt med tidevannsbølgen endres<br />
strømmens retning og fluks (vanntransport) relativt hyppig i måleperioden både vinter og sommer på<br />
begge dyp i de to hovedretningene østnordøst-nordøst og sørvest ut i Klosterfjorden, med en overvekt <strong>av</strong><br />
strøm i retning nordnordøst/nordøst, slik at strømmen totalt sett regelmessig skiftes ut og flytter seg ut <strong>av</strong><br />
området. Strømmen og vanntransporten så pass sterk og stor at selv om de to hovedretningene periodevis<br />
opphever hverandre i kortere perioder, er vannet forlengst utskiftet og innblandet med nye vannmasser<br />
før det "returnerer" i motsatt retning mot målestedet. Strømmen og vannutskiftingen er totalt sett meget<br />
god for området, og <strong>av</strong>løpsvannet fra utslippet ved Urastranda og Kjøtteinen vil relativt raskt og effektivt<br />
fortynnes og transporteres ut <strong>av</strong> området. Det samme vil nok også gjelde for utslippet ved Kårevik, selv<br />
om en ikke målte strøm utforbi dette utslippet.<br />
Sammendrag Stokksundet ved Sagvåg<br />
Sjøområdet Stokksundet utgjør en egen vannforekomst mellom østsiden <strong>av</strong> Bømlo og vestsiden <strong>av</strong> <strong>Stord</strong><br />
og Fitjar og grenser til Bømlafjorden i sør og Selbjørnsfjorden i nord. Denne er <strong>av</strong> typen CNs4 =<br />
"ferskvannspåvirket beskyttet fjord", og den vil etter all sannsynlighet ha “høy økologisk status” i 2007,<br />
fordi den er et sør-nordgående gjennomgående åpent strømsund som har meget god vannutskifting. Den<br />
er derfor ikke særlig påvirkbar for lokale tilførsler. Det foreligger vannkvalitetsmålinger ved det<br />
eksisterende <strong>av</strong>løpet fra Grunn<strong>av</strong>ågen RA. Sedimentkvaliteten samt kvaliteten på dyresamfunnet fra<br />
<strong>av</strong>løpet og utover i resipienten ble også undersøkt. Sedimentkvalitet, miljøgifter i sediment samt kvaliteten<br />
på dyresamfunnet ble også undersøkt ett sted ute i resipienten. Ut fra en helhetsvurdering tilsvarer<br />
miljøtilstanden SFTs tilstandsklasse I = "meget god" for alle undersøkte forhold, både bakterienivå (E.<br />
coli), næringsrikhet, siktedyp, sedimentkvalitet og kvaliteten på dyresamfunnet. Nivået <strong>av</strong> miljøgifter i<br />
sediment tilsvarer SFTs miljøtilstand II= "moderat forurenset". Bare helt inntil <strong>av</strong>løpet ble det funnet et<br />
noe forhøyet nivå <strong>av</strong> E. coli, (noe som nok kan tilskrives at prøven ved bunnen ble tatt i fontenen fra<br />
<strong>av</strong>løpet) og en lokal påvirkning på dyresamfunnet, som bare kunne spores et kort stykke utover i<br />
resipienten fra <strong>av</strong>løpet. Forholdene i Sagvågsfjorden/Stokksundet vurderes som meget gode for omsetning<br />
og vekktransport <strong>av</strong> materiale fra <strong>av</strong>løpet ved Grunn<strong>av</strong>ågen RA.<br />
Rådgivende Biologer AS -13-<br />
Rapport 1038