møteinnkalling - Klepp kommune

Klepp kommune 

SENTRALADMINISTRASJONEN 

MØTEINNKALLING 

Utval: KOMMUNESTYRET 

Møtestad: Klepp rådhus, kommunestyresalen 

Møtedato: 18.05.2010 Kl: 18.00 

Postboks 25 

4358 Kleppe 

Tlf 51 42 98 00 

Eventuelle forfall må meldast til politisk sekretariat på e-post: politisk.sekretariat@klepp.kommune.no 

eller tlf: 51 42 98 64 / 9818 / 9830. 

Varamedlemmer møter etter nærare avtale. 

SAKSLISTE 

Saksnr. Tittel side 

16/10 MØTEPROTOKOLL 22.03.2010 - GODKJENNING 3 

17/10 ÅRSRAPPORT/REKNESKAP 2009 4 

18/10 ÅRSMELDING SKJENKEKONTROLLEN 2009 9 

19/10 BARNEHAGEPLASSAR - BEHOV ETTER OPPTAKET 2010/11 11 

20/10 OPPFØLGING AV AGENDA-RAPPORTEN 13 

21/10 REGULERINGSPLAN - DEL AV 9/65 - ORSTAD 26 

22/10 PLANPROGRAM FOR INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN 

BYBÅNDET SØR 

23/10 REGIONAL KULTURSATSING I ROGALAND 30 

24/10 FELLES BIBLIOTEKSYSTEM FOR KOMMUNANE SOLA, TIME OG 

KLEPP 

25/10 FEISTEIN FYR - FORNYING AV LEIGEAVTALE MED KYSTVERKET 41 

17 

36 

./. 

1

26/10 KOMMUNALTEKNISK AVFALLSNORM 45 

27/10 GJENNOMFØRT SELSKAPSKONTROLL I IVAR IKS 47 

28/10 REFERATSAKR TIL ORIENTERING 48 

Spørsmål til ordførar frå Ane Mari Braut Nese -h 

- Oppfølging av elevar i Kleppskulane med rett til vidaregåande utdanning? 

Saksframlegga er lagde ut i fellesekspedisjonen i Klepp rådhus og på Klepp kommune si heimeside. 

Internettadresse: http://www.klepp.kommune.no/rogaland/klepp/kleppk/klepppolitikk.nsf 

Aktuelle politiske saker/Kommunestyret 

Vedlegg til saksframlegg er berre publisert elektronisk. 

Direkteoverføring av kommunestyremøte 

http://www.klepp.kommune.no/politikk/kommunestyremøte direkte 

Klepp kommune, 05.05.2010 

Elfin Lea Wigdis B. Detlie 

ordførar formannskapssekr. 

RÅDHUSET: AXIS-ungdomskultursenter: 

Frp onsdag 12.05. kl 18.00 V måndag 10.05. kl 18.00 

Ap onsdag 12.05. kl 19.00 H tysdag 11.05 kl 18.00 

Sv onsdag 12.05. kl 18.00 

Krf tysdag 11.05. kl 18.00 gml. KLEPP HANDELSLAG: 

Sp tysdag 11.05 Kl 19.30 

2

Klepp kommune , Pb 25, 4358 Kleppe Sak 16/10 

Kommunestyret Møtedato: 18.05.2010 

SAKSFRAMLEGG 

Saksbehandlar: Wigdis B Detlie Arkiv: 033 

Arkivsaksnr.: 10/892 - 2 

MØTEPROTOKOLL 22.03.2010 - GODKJENNING 

Vedlegg: 

- Møteprotokoll 22.03.2010 

Innstilling: 

Møteprotokollen frå møtet i kommunestyret 22.03.2010 vert godkjent. 

Rådmannen i Klepp 04.05.2010 

Svein Tore Åtland 

rådmann 

3



SAKSFRAMLEGG 

Saksbehandlar: Viggo Johansen Arkiv: 210 


Liste over planlagde behandlingar: 

Formannskapet 26.04.2010 sak 16/10 

Kommunestyret 

ÅRSRAPPORT/REKNESKAP 2009 

Vurdering: 

I medhald av kommunlova § 48 vert årsrapport og rekneskap for 2009 lagt fram for godkjenning i 

kommunestyret, etter innstilling frå formannskapet. 

Uttale frå kontrollutvalet frå behandling 22.april 2010, vert lagt fram i formannskapet. 

Reknskapsresultat 

Driftsrekneskapen vert gjort opp med eit overskot (rekneskapsmessig mindreforbruk) på kr 

7.815.926,82. 

mill.kr. 

Skatt -5,4 

Rammetilskot 5,6 

Sum frie inntekter 0,2 

Øvrige fellesinntekter -2,9 

Avvik fellesinntekter -2,7 

Avvik fellesutgifter 7,7 

Netto avvik fellesinntekter/-utgifter 5,0 

Avvik etatane - før fondsavs./-bruk 3,3 

Bruk av fond 0,7 

Fondsavsetting -1,3 2,8 

TOTALT NETTO AVVIK 7,8 

I tabellen til venstre framgår i grove trekk kva 

pluss-resultatet skriv seg frå: 

• 5 mill. frå fellesinntekter/-utgifter 

• 2,8 mill. frå etatane. 

Netto meirinntekter på fellesinntektene kjem i 

hovudsak frå oppskriving av verdiane på 

bankobligasjonar. 

Plussresultatet på etatane kjem i hovudsak frå 

innsparingar i etat for skule og barnehage – sjå 

nedanfor. 

Oversikt over netto forbruk i etatane, og resultat før og etter fondsbruk framgår av tabellen nedanfor: 

TILDELTE RESULTAT RESULTAT 

Beløp i 1000 kr NETTO NETTO- FØR BRUK OG ETTER BRUK/ 

ETATENE/RAMMEOMRÅDA FORBRUK RAMMER AVSETT. FOND AVS. FOND 

SENTRALADMINISTRASJONEN 29,060 28,923 -0,137 0 

SKULE OG BARNEHAGER 202,037 205,190 3,153 3,153 

HELSE OG SOSIAL 205,804 205,002 -0,802 -0,156 

LOKAL UTVIKLING 57,991 59,314 1,323 0 

KIRKA 7,553 7,326 -0,227 -0,227 

RESULTAT ETATENE 502,445 505,755 3,310 2,770 

4

Inndekking av (tidlegare års) underskot 

Sak 17/10 

Innsparingane i etat for skule og barnehage på 3,2 mill. er oppnådd ut frå ei klår målsetting frå 

kommunalsjefen si side om å dekkje inn mest mogleg av overforbruket (4,6 mill.) som etaten hadde i 

2008 – i 2009. Sett ei høve til økonomireglement så er etaten føre skjema. I regle-mentet pkt. 5.4 

heiter det: 

”Ved overskriding av tildelt netto ramme i eit rekneskapsår (år 0) skal dette vurderast trekt 

heilt eller delvis i ramma for år 2. I særskilde høve kan trekket fordelast over fleire år (år 2-4).” 

Rådmannen vil berømme etatane for god økonomistyring i 2009. Til tross for stramme rammer har dei 

altså klart å dekkje inn nærare 70 % av underskotet frå 2008 i år 1 (2009). Inndekkingsgrad/-tid har 

ikkje vore vurdert på førehand slik det står i reglementet. Det skal ikkje etaten lastast for, tvert om. 

I kommentarane i årsrapporten for 2009 skriv rådmannen at han ”har tru på at resterande vert inndekt i 

2010”. Den trua har rådmannen framleis. Men med eit godt totalt årsresultat for 2009 i botn, er 

rådmannen innstilt på at resterande udekka underskot frå 2008 (ca. 1,4 mill.) vert ettergitt. Etaten har 

store økonomiske utfordringar, m.a. auke i behovet for å tilretteleggje tiltak for 

spesialundervisningselevar – jf. HP 2010-2013. Dei 1,4 mill. vil vera eit lite bidrag i så måte. 

Når det gjeld underskota i 2009 i etat for helse, sosial og omsorg og kyrkja så er desse små. For 

helse, sosial og omsorg snakkar ein om promiller i høve til ramma (kr 156.000). For kyrkja utgjer 

overskridinga vel 3 % av ramma (kr 227.000). Prinsippielt hadde det vore rett med rammekutt i 2011 

for både etaten og kyrkja, men også her er rådmannen innstilt på strykingar. For kyrkja sin del må ein i 

staden vurdere rammeauke allereie f.o.m. 2010. Kommunen som tenesteytar har auka prisen for 

vedlikehald på kyrkjegardane i 2009 utan å gje rammekompensasjon. 

Bruk av disposisjonsfondet 

Det er brukt ca. 2 mill. av disposisjonsfondet i 2009. (Saldo på fondet er pr. 31.12.09 ca. 22,3 mill.). 

Av dei 2 mill. er vel 1,5 mill. ikkje budsjettert, og er i rekneskapen nytta til saldering av følgjande 

utgifter: 

Tilbakebetaling av startlån med kr 1.359.574 

Kommunen sine utgifter til avdrag på START-/etableringslån i 2009 er ca. 1,35 mill. større enn 

det kommunen har mottatt i avdrag frå lånetakarane. I grove trekk skuldast dette følgjande to 

ting: 

- Kommunen har i nokre saker gitt forlenging av avdragstida. I eit par tilfelle har det vore 

gitt betalingsutsetting. Totalt snakkar vi om 7-8 tilfelle. Ut over dette er to lånesaker gått 

til inkasso. Samla gir disse sakene eit etterslep i avdragsinnbetalinga til kommunen på 

om lag 0,6 mill. i 2009. 

- Kommunen får overført utlånsmidlane frå Husbanken i samsvar med kommunestyret sitt 

vedtak. Midlane vert stort sett overført til kommunen i ein samla sum pr. år. 

Lånesøknadane kjem inn stort sett over heile året, og alle søknadar treng 

behandlingstid. I denne tida mellom kommunen sine innlån og vidare utlån oppstår det 

5

Sak 17/10 

etterslep. Dette likvide etterslepet oppstår ved at kommunen betaler avdrag til 

Husbanken frå ”første dag”, mens tilbakebetalinga frå lånetakarane kjem forsinka - meir 

eller mindre - i høve til dette. I perioden 2000-2009 var det gjennomgåande 12,5 mill. 

som til eikvar tid ikkje vart utlånt. Med nedbetaling over 20 år utgjer dette eit 

avdragsetterslep i snitt på ca. 0,6 mill. pr. år. I 2009 utgjorde dette etterslepet ca. 0,75 

mill.kr. 

Dekning av finansielt oppgjer Lyse med (rest) kr 184.552,35 

- Klepp kommune har avtale med Lyse om kjøp av kraft på spotmarkedet. Tilsvarande 

avtale har ei rekkje andre kommunar i Rogaland. Resultatet av den finansielle handelen som 

Lyse gjer for oss framkjem som differansen mellom det vår straum for året blir kjøpt for 

(portefølgepris) og spotprisen. I nokre år har portefølgeprisen loge lågare enn 

referanseprisen. Det har gitt oss - og dei andre kommunane – ein viss forteneste. I 2008 

utgjorde Klepp kommune sin andel av dette vel 1 mill. Pengane vart fordelt ut på etatane i 

h.t. andel straumutgifter. 

- I 2009 kom finanskrisa og overfylde vassmagasin. Dette gjorde at straumprisane stupte. 

Dette var vanskeleg å forutsjå, og difor vart ikkje den innkjøpte straumen selt med 

forteneste. På denne bakgrunn må vi i 2009 (og 2010) vera med å dekkje tap. 

- Samla nett-tap i 2009 blei til slutt om lag 1,5 mill. 1 mill. av dette er belasta etatane i 

samsvar med vinstfordelinga i 2008. 

- I tertialrapport 2 -2009 blei det gjort greie for kraftavtalen med Lyse over 1 1/2 side. I 

saka vart det gitt rammeauke til etatane for å kompensere om lag halvparten av nemnde 

belastning. 

- Ut over dette gjenstår behov for løyving på knapt 0,2 mill., som rådmannen her tilrår vert 

dekka direkte frå disposisjonsfondet. 

Investeringsrekneskapen 

Investeringsrekneskapen viser netto udisponert på om lag 6,7 mill. Beløpet framkjem slik det framgår 

av tabellen nedanfor: 

UDEKKA/UDISPONERT 2009 mill.kr. 

Udekka (dekkes i 2010): 

Ventilasjon/heis rådhuset 0,2 

Orstadforen 3,3 

Vedr. skulene (Bore U./Kleppe U.) 2,3 

Vedr. barnehager (Borsheim, Orre) 2,1 

Vedr. lokal utvikl. (g-/s-veg Salte/BRA-prosj.) 2,2 

10,1 

Udisponert (overf. til 2010): 

IT/breibånd 0,2 

Vedr. barnehagane 0,1 

Vedr. helse og sos. 3,8 

(Tilbygg NAV,Kleppetun II grunnerverv, 

Kleppheimen ombygging) 

Vedr. kyrkja (Orstad gravplass grunn) 1,4 

Vedr. lokal utvikling 1,0 

Etableringslån 10,3 16,8 

Netto udisponert -6,7 

Når det gjeld udekka på tils. 10,1 mill., så er det ført 

opp løyving til dei fleste av desse i budsjettet for 

2010 - herunder Orstadforen II. Så langt rådmannen 

kan sjå ligg ingen prosjekt i faresonen for permanent 

finansieringssvikt. 

Udisponert utanom startlån er på 6,5 mill. Her 

snakkar ein for det meste om mange små beløp. 

Største ubrukte enkeltløyving gjeld grunnerverv 

Kleppetunet II med ca. 1,8 mill. Her kjem så vel 

hovudløyving (13 mill.) og oppgjer i 2010. 

6

Vedlegg: 

• Årsrapport og rekneskap 2009 

• Revisjonsrapport 

Innstilling: 

Rådmannen tilrår at saka går til kommunestyret med slik tilråding: 

Sak 17/10 

1. Rekneskap for 2009 for Klepp kommune blir godkjent med eit overskot på kr 7.815.926,82. 

2. Følgjande ekstra bruk av disposisjonsfondet i 2009 vert godkjent: 

- kr 1.359.574,- til tilbakebetaling av startlån til Husbanken. 

- kr 184.552,35 til delvis dekning av finansielt oppgjer med Lyse. 

3. Etatsvis inndekking av eige overforbruk vert ikkje gjennomført når det gjeld 

- 2008: Etat for skule og barnehage restanse ca. 1,4 mill. 

- 2009: Etat for helse, sosial og omsorg og kyrkja tils. kr 370.000. 

4. Årsrapport for 2009 vert tatt til orientering. 

Formannskapet den 26.04.2010 sak 16/10 

Behandling: 

Utdelt i møtet: 

Kontrollutvalet 22.04.10 sak 10/10. 

Forslag frå Sigmund Rolfsen -a 

Nytt punkt 4, (punkt 4 i innstillinga vert punkt 5): 

Del av overskotet vert disponert slik : 

• Etat for helse, sosial og omsorg kr 1,0 mill 

• Etat for lokal utvikling kr 1,0 mill 

Tildelinga til etatane vert øyremerka slik: 

• Etat for helse, sosial og omsorg: 

Til prosjekt auke av grunnbemanning på Kleppheimen. 

• Etat for lokal utvikling: 

Vedlikehald. 

Røysting: 

Innstillinga punkt 1 - 4 fekk 9 røyster. 

Forslaget frå Sigmund Rolfsen fekk 2 røyster, Sigmund Rolfsen -a og Arne Madland -frp. 

7

Samrøystes TILRÅDING 

Sak 17/10 

1. Rekneskap for 2009 for Klepp kommune blir godkjent med eit overskot på kr 7.815.926,82. 

2. Følgjande ekstra bruk av disposisjonsfondet i 2009 vert godkjent: 

- kr 1.359.574,- til tilbakebetaling av startlån til Husbanken. 

- kr 184.552,35 til delvis dekning av finansielt oppgjer med Lyse. 

3. Etatsvis inndekking av eige overforbruk vert ikkje gjennomført når det gjeld 

- 2008: Etat for skule og barnehage restanse ca. 1,4 mill. 

- 2009: Etat for helse, sosial og omsorg og kyrkja tils. kr 370.000. 

4. Årsrapport for 2009 vert tatt til orientering. 

Mindretalet 2, Sigmund Rolfsen -a og Arne Madland -frp TILRÅR: 

Nytt punkt4, (punkt 4 i innstillinga vert punkt 5): 

Del av overskotet vert disponert slik : 

• Etat for helse, sosial og omsorg kr 1,0 mill 

• Etat for lokal utvikling kr 1,0 mill 

Tildelinga til etatane vert øyremerka slik: 

• Etat for helse, sosial og omsorg: 

Til prosjekt auke av grunnbemanning på Kleppheimen. 

• Etat for lokal utvikling: 

Vedlikehald. 

----------------------------------------------------------------------------------------------------- 

Etter avtale er det etter behandlinga i formannskapet redigert i avsnittet om startlån. 



rådmann 

8



SAKSFRAMLEGG 

Saksbehandlar: Frøydis Kristiansen Arkiv: U63 

Arkivsaksnr.: 10/28 – 6 

Liste over planlagte behandlinger: 

Hovedutvalg for helse og omsorg 28.04.2010 sak 17/10 

Kommunestyret 

ÅRSMELDING SKJENKEKONTROLLEN 2009 

Vedlagt følger årsmelding for salgs- og skjenkekontrollene i 2009. 

Skjenkebevilling 

Som det går fram av rapporten er det ingenting å bemerke i forhold til skjenkestedene med alminnelig 

bevilling. 

Horpestad grendahus 

1 avvik ifbm arrangement 13.02.09. Det ble observert en gjest som tok med seg inn Carlsberg. Dette 

er brudd på Alkoholforskriften § 4-2. 

Kontrollutvalg ølsalg og skjenking har sendt en henstilling om å vektlegge krav i lov og forskrift ved 

evt. nye bevillinger. 

Orre IL 

2 avvik ble avdekket ifbm ambulerende bevilling for slutta selskap i regi av Orre IL 21.03.09. 

Det ble observert en gjest som var tydelig påvirket av rusmidler og det sto en kasse med øl under 

bordet. Dette er brudd på Alkoholforskriften §§ 4-1 og 4-4. 

Dette var den andre rapporten med avvik på under et år. Kontrollutvalg ølsalg og skjenking har sendt 

advarsel. Det ble informert om at dersom det registreres avvik ved neste kontroll, vil det bli tatt 

kontakt med formannskapet og foreslått at det ikke gis ambulerende bevilling eller bevilling for 

enkeltanledning til Orre IL i en nærmere angitt tidsperiode etter neste avvik. 

Salgsbevilling 

Som det går fram av rapporten er det ikke registrert avvik i utøving av salgsbevillingene på 

kontrollrapporten. 

COOP PRIX Klepp st. 

I fbm med kontrollene ble det imidlertid registrert uregelmessigheter ifbm søknad om godkjenning av 

stedfortreder ved 2 anledninger på kort tid for COOP PRIX Klepp st. Ansvarlig for dette er COOP 

BA. Dette er et brudd på Alkoholloven § 1-7c. 

9

Kontrollutvalg ølsalg og skjenking har først sendt henstilling og deretter advarsel. 

Sak 18/10 

Vurdering: 

Så langt rapportene viser har salgs- og skjenkesteder med alminnelig bevilling utøvd sin bevilling på en 

god måte. 

Avvikene er knyttet til ambulerende bevillinger, enten til lukka selskap eller større enkeltarrangement. 

Vedlegg: 

• Årsmelding fra skjenkekontrollen 2009. 

Innstilling: 

Rådmannen tilrår at saken går til kommunestyret med følgende innstilling: 

Kommunestyret tar årsrapporten til orientering. 

Hovudutval for helse og omsorg den 28.04.2010 sak 17/10 

Enstemmig TILRÅDING: 

Kommunestyret tar årsrapporten til orientering. 



rådmann 

10



SAKSFRAMLEGG 

Saksbehandlar: Åse Kyllingstad Hatteland Arkiv: B13 



Hovudutval for skule og barnehage 29.04.2010 sak 14/10 

Kommunestyret 

BARNEHAGEPLASSAR. BEHOV ETTER OPPTAKET 2010/11 

Tala etter hovudopptaket 2010 syner at alle som har rett på ein barnehageplass, har fått eit tilbod, men 

ikkje alle har fått det dei ønskjer Dette er i samsvar med tekstdelen i sak 03/10 i hovudutval for skule 

og barnehage. 

Denne saka blir no lagt fram fordi kommunalsjefen vil gjera det klart at det ikkje vil vera nok 

barnehageplassar i 2011 med vedteken utbyggingsplan. 

Behovet i 2011 blir slik når ein tek utgangspunkt i at utviklinga blir lik som dei siste åra: 

• Fødselstalet for 2010 blir likt som for 2009. 45 fleire barn har rett på barnehageplass. Dei siste åra 

er det 85 % av barn under 3 år som har søkt og ønskjer ein plass. Det vil seia eit auka behov for 

38 plassar. 

• Tilflyttinga blir lik som dei siste åra, det vil seia 45 barn. Dersom 20 av desse er under 3 år, vil dette 

behovet vera 17 plassar. Det er då 25 barn over 3 år att, alle desse må ein rekna med ønskjer 

plass. 

Samla vil dette gje eit auka behov for 80 plassar til barn med rett til barnehageplass, som Klepp 

kommune pr. i dag ikkje har. Dette er ein barnehage på ca. 6 – 8 avdelingar. 

Dei eksakte tala er usikre, sidan me ikkje veit kor mange barn som vil bli fødde i 2010 og kor stor 

tilflyttinga faktisk vil bli. 

Det vil bli vanskeleg å finna mellombels godkjende plassar i eksisterande bygg, som og har eigna 

uteområde til så mange barn. Samstundes vil det bli vanskeleg å rekruttera kvalifisert personell til å driva 

barnehage i lokale som ikkje er godt eigna til barnehagedrift. 

Det er truleg at same folketalsutviklinga vil fortsetja og dei komande åra. Kommunalsjefen vil då syna til 

vedtak i sak 02/10 i kommunestyret: 

2. Det blir sett i gang arbeid med regulering av ein barnehage i Klepp snarast slik at denne kan 

stå klar i 2012. 

11

Det vil vera behov for ny barnehage både i 2011 og 2012, difor må det og setjast i gang 

reguleringsarbeid for ny barnehage i 2011. 

Vedlegg: 

• Sak 02/10 i kommunestyret 

Innstilling: 

Rådmannen tilrår at saka går til kommunestyret med følgjande tilråding: 

1. Det blir sett i gang regulering med mål om å ha ein ny barnehage klar til august 2011. 

Sak 19/10 

2. Arbeidet med å få realisert barnehagen blir sett i gang. Kostnadene blir teke med i økonomiplan for 

2011 - 2014. 

Hovudutval for skule og barnehage den 29.04.2010 sak 14/10 

Samrøystes TILRÅDING: 

1. Det blir sett i gang regulering med mål om å ha ein ny barnehage klar til august 2011. 

2. Arbeidet med å få realisert barnehagen blir sett i gang. Kostnadene blir teke med i økonomiplan for 

2011 - 2014. 



rådmann 

12



SAKSFRAMLEGG 

Saksbehandlar: Svein Tore Åtland/Viggo Johansen Arkiv: 031 




Kommunestyret 

OPPFØLGING AV AGENDA-RAPPORTEN 

Kommunestyret vedtok i samband med Handlingsplanen for 2009-2012, 

K-sak 77/08 (pkt 21) : 

Kommunestyret ber om at formannskapet vurderer ei ekstern evaluering av arbeidet i 

etatane i løpet av handlingsplanen. 

Fleirtalet i administrasjonsutvalet vedtok i møte den 26.01.2009, adm-sak 2/09 : 

Administrasjonsutvalet ber rådmannen innhenta tilbod på ein enkel gjennomgang av KOSTRAtala 

for Klepp kommune. Tilbodet blir lagt fram for formannskapet for endeleg vurdering. 

I sak 23/09 vedtok formannskapet (7 mot 2 stemmer) å engasjere firmaet Agenda til dette arbeidet. 

Det blei og løyvd kr 150.000. 

Rapporten frå Agenda er datert 4/9-09. Den blei presentert for kommunestyret måndag 7. september 

2009. 

På internseminar 1.oktober 2009 om Handlingsprogram 2010-2013 blei utvalde deler av rapporten 

gjennomgått av kommunalsjefane og barnehagesjefen. 

Vidare oppfølging 

Kvart av dei politiske utvala (dvs. barnehage/skule, helse/sosial/omsorg og lokal utvikling) drøfta fyrst 

oppfølging av denne saka for eigen etat på eit av møta i byrjinga av 2010. Kommunalsjef fremja til 

neste møte i utvalet ei sak til politisk behandling. 

Vedtaka frå utvala blei slik : 

Hovudutval for skule og barnehage den 04.03.2010 ; sak 10/10 

Samrøystes VEDTAK : 

Saka vart teken til orientering. 

Hovudutval for helse og omsorg den 03.03.2010 ; sak 11/10 


Saka vart teken til orientering. 

Hovudutval for lokal utvikling den 02.03.2010 ; sak 23/10 


13

Sak 20/10 

Hovudutval for lokal utvikling ser ikkje at Agenda-rapporten gir grunnlag for å foreslå konkrete 

endringar i tenesteproduksjonen innan LU sitt ansvarsområde. Rapporten blir teken til orientering. 

• 

Rådmannen ser det korkje naudsynt eller rett å flikke på eller prøve å ”kvalitetssikre” etatane og 

hovudutvala sine vurderingar og konklusjonar av KOSTRA-rapporten. Hovudutvala sine vedtak står 

sjølvsagt på sine eigne bein. Rådmannen og kommunalsjefane har ansvar for å følgje opp - i komande 

handlingsplanar - det som måtte liggje av moglege forventningar i orienteringsvedtaka. 

Rådmannen vil på dei neste 2-3 sidene oppsummere dei deler av AGENDA-rapporten som ikkje går 

på direkte tenesteproduksjon, men på økonomi/finans og administrasjon. 

Finansielle nøkkeltal og administrasjon, styring og fellesutgifter 

AGENDA-rapporten behandler økonomi og administrative utgifter i to bolker : 

1) Finansane og 2) Adminstrasjon og styring. 

• 

1) FINANSANE 

AGENDA meiner at Klepp kommune har ei relativt god finansiell stilling. Drifta er under 

kontroll og god nok til å betene utgiftsnivået. Situasjonen pr. 2008 er betre enn 

samanlikningskommunane. AGENDA meiner likevel at for å takle ytterlegare vekst, bør 

resultatet forbetrast med ca. 20 mill. kronar. AGENDA meiner at 15 mill. av dette bør settast 

av for å møte framtidig utgiftsvekst – og viser m.a. til 19 % folketalsauke dei siste 10 åra. 

Brutto driftsresultat viser driftsinntekter minus driftsutgifter – dvs. eksklusiv finansinntekter/utgifter. 

Dette resultatet ligg stort sett 2-3 prosentpoeng lågare enn nettoresultatet. Dette betyr 

at driftsinntektene ikkje dekker driftsutgiftene og avskrivingane fullt ut. AGENDA meiner at 

dette er eit svakt resultat. 

Rådmannen har tidlegare uttalt at Klepp kommune har gjort seg svært avhengig av 

finansinntektene – i form av utbyte frå E-verka. Vi er sårbare dersom overskota og utbyttet frå 

energibransjen skulle tørke inn. Alt er kjørt inn i løpande drift. I handlingsplanperioden 2010- 

2013 snakkar vi om mellom 15 og 20 mill. årleg. Dette er relativt store inntekter som er 

vanskeleg å erstatte. Men samtidig er desse finansinntektene for små til å dekke behovet for 

ekstra midlar til å fornye bygningssmassen (avskrivingar). 

30,0 

25,0 

20,0 

15,0 

10,0 

5,0 

0,0 

-5,0 

-10,0 

-15,0 

-20,0 

mill.kr 

Brutto driftsresultat i mill.kr 2000-2009 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 

AGENDA har utvil-somt 

rett. Driftsnivået burde vore 

betre til-passa 

driftsinntektene. Ideelt sett 

burde brutto driftsresultat 

ikkje ha vore på minussida. 

Over dei siste ti åra har det 

vore i pluss berre to gonger 

– i 2005 og 2006 – sjå 

graf til venstre. 

14

Sak 20/10 

AGENDA konstruerer eit meir bedriftsøkonomisk orientert driftsresultat, kor ein held 

utanfor momskompensasjon frå investeringar og bytte ut avdrag med avskriving. Klepp 

kommune har i alle år brukt momskompensasjonen frå investeringar til å finansiere investeringar 

– slik alle kommunar må gjere frå 2014. Rekneskapsteknisk går imidlertid denne momskompen 

via drifta, og påverker dermed driftsresultatet. I frå 2014 skal all momskomp frå investeringar 

førast direkte i investeringsrekneskapen. For vår del forsvinn då det meste av grunnlaget for å 

oppnå eit netto driftsresultat i nærleiken av dagens målnivå – dvs. rundt 3 % av driftsinntektene. 

Kor vidt sentrale myndigheiter, som følgje av desse føringsendringane, kjem til å justere det 

nasjonale målet (3 %) står att å sjå. 

Det sentrale med slike nøkkeltal er uansett at dei romme styringselement for å oppnå ein sunn 

økonomi – herunder ivaretar kommunen sine realverdiar. AGENDA lanserer sitt 

bedriftsøkonomiske resultat kor ein tar høgde for momskomp og for avskrivingar (i staden for 

avdrag). AGENDA meiner at dette resultatet bør vera betre enn null. Eit slikt 

bedriftsøkonomisk resultat over null sikrar at kommunen 

a) Ikkje bruker momskomp frå investeringar til løpande drift 

b) Foretar avskriving i takt med behovet for fornying av bygningsmassen. (I 2008 utgjorde 

avskrivingane i Klepp 8,5 mill. meir enn avdragsutgiftene). 

Dette er viktig og god styringsinformasjon, men som styringsregel er den bedrifts-økonomiske 

ikkje lett tilgjengeleg. Samanlikning med andre kommunar/kommune-grupper m.v. - a la 

KOSTRA - vert vanskeleg, og svært arbeidskrevande å gjennom-føre. 

Brutto driftsresultat er derimot eit lett tilgjengeleg KOSTRA-/nøkkeltal, og kan vera eit 

kompromiss mellom eit potensielt ”utdøande” netto driftsresultat og eit konstruert 

bedriftsøkonomisk resultat. 

Rådmannen kan godt tenke seg at Klepp kommune har ei langsiktig målsetting om at brutto 

driftsresultat skal vera betre enn null. Primært for å gjera seg noko mindre avhengig av 

finansinntekter. Historikken i grafen framføre viser imidlertid at eit slikt mål vil sitje langt inne. Å 

styrke driftsbalansen med 5-10 mill. årleg, samstundes som vi skal takle utgiftsveksten som vi 

veit vil koma m.a. med drift av Kleppetunet II, synast særdeles vanskeleg. Utan radikale tiltak, 

t.d. innføring av eigedomsskatt, er oddsen for å klare den kombinasjon liten. 

Rådmannen vil ikkje leggje fram forslag med konkrete målsettingar som kan opplevast som 

urealistiske. Rådmannen ønskjer at AGENDA-rapporten og refleksjonane omkring denne blir 

vurdert i handlingsplanane framover. 

2) ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER 

AGENDA meiner at kostnadene til administrasjon og styring i Klepp verker låge. Men seier 

samstundes at samanlikninga av administrasjonsutgifter er usikker. 

15

Sak 20/10 

Klepp kommune har i ein del år nytta netto og brutto driftsutgifter pr. innbyggjar som nøkkeltal. 

Målsettinga har vore å vera blant dei 10 % av kommunane i landet som bruker minst til 

administrasjon. I nokre år oppnådde vi dette, men i det siste har resultata variert. I 2009 er vi 

forbigått av ei rekkje kommunar., m.a. av Time. 

Rådmannen trur det er to hovudårsaker til dette : 

a) Administrative fellesutgifter er i større grad enn tidlegare blitt spreidd ut på tenesteområda i 

stadig fleire kommunar. 

b) Stor variasjonen frå år til år i storleiken på premieavviket (pensjon) i kvar einskild 

kommune – og stor variasjon mellom kommunane. I Klepp kommune endra premieavviket 

seg frå + 6,4 mill. i 2008 til – 1,3 mill. i 2009. Ei netto auke i administrasjonsutgiftene på 

7,7 mill. Pr. innbyggjar utgjer dette i overkant av 

kr 400. 

Rådmannen har omtalt saka i årsrapporten for 2009. Rådmannen er einig med AGENDA i at 

samanlikninga av administrasjonsutgiftene er usikker, særleg etter at premieavviket kom inn med 

store svingingar. Kommunaldepartementet/SSB bør vurdere om premieavviket skal haldast 

utanfor i KOSTRA-analysen. Rådmannen meiner at premieavviket er ein rekneskapsteknisk 

”bastard”, som har lite eller ingenting med administrasjonsutgifter å gjera. 

Vedlegg : 

Agenda-rapporten 

Særutskrifter frå hovudutvala 

Innstilling : 


Hovudutvala og rådmannen sine konklusjonar av AGENDA-rapporten vert tatt til orientering. 


Samrøystes TILRÅDING 

Hovudutvala og rådmannen sine konklusjonar av AGENDA-rapporten vert tatt til orientering. 



rådmann 

16

Sak 20/10 

17



SAKSFRAMLEGG 

Saksbehandlar: Hege Skotheim Arkiv: L12 



Hovudutval for lokal utvikling 06.04.2010 sak 33/10 

Kommunestyret 

REGULERINGSPLAN - DEL AV 9/65 - ORSTAD 

Saka gjeld 

Regulering av område mellom næringsområde Orstad N 11 og ny fv 505 med rundkøyring og ny bru 

over Figgjoelva. Planen viser parkbelte industri med turveg mot elva og næringstomt på 4,5 daa med 

tilkomst via N 11. Etter motsegn frå Fylkesmannen er grensa for parkbelte industri flytta lenger frå elva, 

og reguleringsføremålet på utbyggingsområdet endra til kontor. 

Tidlegare behandlingar 

Hovudutval for lokal utvikling vedtok samrøystes i møte 21.04.09, sak 51/09 følgjande: 

Hovudutval for lokal utvikling vedtek i samsvar med plan- og bygningslova § 27-1 å 

leggja forslag til reguleringsplan for del av 9/65- Orstad, med tilhøyrande bestemmelsar, 

begge datert 31.03.09, ut til offentleg ettersyn. 

Utlegging til offentleg ettersyn 

Reguleringsplanen med føresegner var lagt ut til offentleg ettersyn i tida 11.05.09-15.06.09. Høyringa 

vart varsla i annonse i aviser 11.05.09 og i brev til offentlege instansar, grunneigarar og naboar, datert 

08.05.09. 

Innkomne merknader 

Det kom inn 5 merknader til planforslaget. Fylkesmannen i Rogaland fremjer motsegn til planen. 

Klepp energi AS, i brev datert 15.05.09: Hovudgassledninga til Lyse gass, frå Sandnes og sørover på 

Jæren, ligg langs nordvest- og sørvestsida av tomta. I gasstraseen ligg det og fiberrøyr. Langs rv 505 

ligg det ein lavspentkabel og kabel og master for veglyset. Ei evt omlegging/flytting av straum-, fiber- og 

gassnettet må kostast av utbyggjar. 

Statens vegvesen, i brev datert 20.05.09: Det forutsettes at ny rundkjøring i sør med tilhørende g/svegsystem 

er etablert før det gis nye byggetillatelser innenfor området. Det forutsettes også at 

eksisterende avkjørsel til fv 505 ved brua stenges ved åpning av ny hovedatkomst for gnr. 9/65. 

Kommentar: I reguleringsbestemmelsane er det teke inn eit punkt om at bygningar på 9/65 ikkje kan 

takast i bruk før rundkøyringa som gir tilknyting til fv 505 er opparbeidd. Tilkomst til 9/65 vil gå over N 

11 og nåverande avkjørsel til fv 505 vil bli stengd. 

18

Sak 21/10 

Seniorrådet, i møte 25.05.09 sak 12/09: Seniorrådet ser positivt på at det blir lagt inn heis til 2. etasje. 

Elles ingen merknader til planen. 

Fylkesmannen i Rogaland, i brev datert 28.05.09: Fylkesmannen fremjer motsegn til planen med 

grunnlag i at innregulert næringsområde kjem i konflikt med Figgjoelva som er eit verna vassdrag. 

Avsett grønnstruktur/buffer mellom næringsområdet og elveløpet vurderast som for smalt. Blir grensa 

for næringsområdet trekt opp til byggelinja i planen, dvs at avstanden frå grensa til næringsområdet og 

ned til elvelaupet blir på minimum 25-30 m, vil Fylkesmannen kunne akseptere ei næringstomt på vilkår. 

Frå tomta må det ikkje skje utslepp til vassdraget. Overvatn som blir sleppt ut i vassdraget må vere 

reint. Fylkesmannen vil som utgangspunkt tilrå at arealet nyttast til kontorføremål eller tilsvarande som 

ikkje krev omfattande reinsing av overvatn. Dette vilkåret må vere oppfylt for at Fylkesmannen skal 

kunne vurdere trekking av motsegn. 

Fylkesmannen ser det som positivt at granskogen er teken ut, og at det opnar for etablering av 

stadeigen vegetasjon tilpassa vassdraget. Det er viktig at turvegen blir lagt slik at det blir ei god breidde 

på grønnstrukturen på kvar side av turvegen. 

For næringsarealet er det viktig at utnyttingsgraden og storleik/volum på bygningsmasse er tilpassa 

området sin karakter og tar omsyn til den sårbare vassdragsnaturen. Ei moderat utnytting av tomta, og 

ei avgrensing av byggehøgda vil vere fornuftig for denne tomta. 

Kommentar: I samråd med fylkesmannen er både plankart og bestemmelsane endra vesentleg for å 

sikre grøntstrukturen og hindra utilsikta utslepp til elva, både under anleggsperioden og driftsperioden 

etterpå. Fylkesmannen har difor i e-post datert 22.03.2010 trekt motsegnet tilbake. 

Eli Fosse Orstad og Terje J. Orstad, i brev datert 14.06.09: Området ligg tett inntil Figgjoelva. Heile 

området burde difor vore regulert til friluftsområde. Området er viktig for barn og unge, då elva her har 

dybde og breidde til bading og fisking. Kommunen bør behalde dette som eit vakkert og attraktivt 

frilufts- og rekreasjonsområde, spesielt med tanke på dei store planlagde utbyggingane i 

Orstadregionen. 

Kommentar: Meir av friluftsområdet ned mot elva blir behalde når grensa for parkbelte i 

industriområde er utvida. For å gjenskape ein naturnær vassdragsnatur i dette området skal det 

utarbeidast ein planteplan som skal sikre kvalitetane i dette området. 

Omtale av planforslaget 

Planforslaget viser byggjeområde for kontorbygg, biloppstillingsplass og tilkomstveg frå eksisterande 

vegnett. Avkøyringa skal gå via den nye rundkøyringa som er under etablering om lag 500 m lenger vest 

som del av opparbeiding av næringsområdet N 11 Orstad. Tilkomst til planområdet går som privat veg 

over Interstil A/S sin eigedom og det offentlege vegnettet på N 11. 

Planforslaget viser og ei buffersone mellom kontorbygget og det tidlegare regulerte friluftsområdet med 

turveg langs elva. 

19

Sak 21/10 

Næringsarealet er på 4,5 daa, med ei utnytting på TU (bruksareal i forhold til tomteareal) på minimum 

50% (dvs. min. 2250 m² BRA) og maksimum 120% (dvs 5400m² BRA). 

Maksimal byggehøgd er oppgitt til 8 meter (2 næringsetasjar). 

Endringar i forkant av 2. gongs behandling 

• Reguleringsføremål er endra frå byggeområde industri til byggeområde kontor. 

• Friluftsområdet er trekt opp til grensa for byggeområdet for å lage ei større buffersone ned mot 

elveløpet. 

• Areal for byggeområde kontor er redusert til 4,5 daa. Min og maks utnytting blir då 2250m² og 

5400m². 

• Nye punkt i reguleringsbestemmelsane om handtering av overvatn i sedimenteringsbasseng 

både i byggjeperioden og ved ferdigstilt bygg. 

• Nye punkt i reguleringsbestemmelsane om opparbeiding av grønnstruktur og reetablering av 

vegetasjonssona ned mot elveleiet. 

Vurdering av planforslaget 

Reguleringsområdet ligg inntil eit allereie etablert næringsområde. Samstundes ligg området inntil 

Figgjoelva, som er eit verna vassdrag. Reguleringsplanen skal hindre negative konsekvensar for elva og 

friluftsområdet langs den. Dette er sikra gjennom ei regulering av høgde/størrelse på kontorbygg, samt 

gjennom å etablere ei større buffersone mellom turvegen og byggeområdet. I reguleringsbestemmelsane 

er det også teke med eigne punkt som gjeld reetablering av vegetasjonen i parkbeltet langs elva, samt 

ekstra tiltak for å hindre forureining i elva. Dette vil i særleg grad vere viktig for bestanden av 

elveperlemusling. Denne er ein truga raudlisteart, og var mykje omtalt i samband med regulering av ny 

bru over Figgjoelva aust for planområdet. Muslingen tåler ikkje nedslamming, då vil den bli kvalt. Det er 

difor viktig at planområdet må ha sedimenteringsbasseng, også i anleggsperioden, slik at ein sikrar at 

ikkje uønska massar kjem ut i elva. 

For ytterlegare vurdering av planforslaget i høve til universell utforming, estetikk, energibruk m.m. som 

blei gjort i samband med 1. gongs handsaming, sjå vedlegg 3. 

Konklusjon 

Rådmannen fremjar med dette reguleringsplan for del av 9/65 Orstad datert 04.11.2008, sist revidert 

28.09.2009, med tilhøyrande bestemmelsar datert 04.11.2008, sist revidert 12.03.2010 til 2. gongs 

behandling. 

Vedlegg: 

Vedlegg 1: Plankart reguleringsplan for del av 9/65 Orstad, datert 04.11.2008, sist revidert 

28.09.2009 

Vedlegg 2: Bestemmelsar til reguleringsplan for del av 9/65 Orstad, datert 04.11.2008, sist revidert 

12.03.2010 

Vedlegg 3: Kopi av 1. gongs behandling i Hovudutval for lokal utvikling , sak 51/09 

20

Innstilling: 


Sak 21/10 

Klepp kommunestyre vedtek i medhald av plan- og bygningslova (2008) § 12-12 reguleringsplan for 

del av 9/65 Orstad datert 04.11.2008, sist revidert 28.09. 2009, med tilhøyrande bestemmelsar datert 

04.11.2008, sist revidert 12.03. 2010. 

Hovudutval for lokal utvikling den 06.04.2010 sak 33/10 


Klepp kommunestyre vedtek i medhald av plan- og bygningslova (2008) § 12-12 reguleringsplan for 

del av 9/65 Orstad datert 04.11.2008, sist revidert 28.09.2009, med tilhøyrande bestemmelsar datert 

04.11.2008, sist revidert 12.03.2010. 



rådmann 

21



SAKSFRAMLEGG 

Saksbehandlar: Svein Oftedal Arkiv: 143 &10 




Kommunestyret 

PLANPROGRAM FOR INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN 

BYBÅNDET SØR 

Saken gjelder 

Klepp, Time og Sandnes kommuner har igangsatt et interkommunalt planarbeid med henblikk på 

utarbeidelse av en interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør. Området omfatter Vagle, Foss- 

Eikeland, Orstad, Kalberg, Kvernaland og områdene videre til Lyefjell. 

Planprogram for kommunedelplan Bybåndet sør (KDP Bybåndet sør) har i perioden 22.12.09- 

15.02.10 ligget ute til offentlig ettersyn og vært på høring til berørte parter. Planprogrammet har også 

vært sendt på intern høring i de tre involverte kommunene. 

Et forslag til planprogram er oversendt de tre involverte kommunene i brev datert 22.12.09 og legges 

nå fram til behandling i kommunene. Saken skal videre til kommunestyre/bystyre. Det er valgt å fremme 

saken til behandling i kommunene etter at høringsrunden er avsluttet, slik at en vurdering av innkomne 

merknader kan følge saken. Det fremmes likelydende saksframlegg i alle tre kommunene. 

Det gjøres oppmerksom på at det formelle vedtaket om fastsettelse av planprogrammet for Time og 

Klepp kommuner i tidligere vedtak er delegert til styret for KDP Bybåndet sør i tråd med nye regler for 

interkommunale planarbeider i PBL kap 9. Vedtak om fastsettelse i styret vil etter planen skje i møte 

20.05.10. Delegasjonen innebærer at styret har fått fullmakt til å fatte formelle planvedtak på vegne av 

kommunene i tilknytning til behandling av planprogrammet. Vedtak om utleggelse ble gjort enstemmig i 

styremøte 10.12.09. Planprosessen innebærer altså at plangrunnlaget er felles, mens selve planforslaget 

vil bli behandlet separat i hver enkelt kommune. 

Sandnes kommune har i forbindelse med delegasjonsvedtaket ønsket å fastsette planprogrammet i 

bystyret. 

Bakgrunn for saken 

I fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J) ligger områdene Ganddal, Orstad og 

Kvernaland i Sandnes, Klepp og Time kommuner som den sørligste delen av det sammenhengende 

storbyområdet/bybåndet på Jæren – derav navnet ”Bybåndet sør”. Dette er et viktig område for både 

næringsliv og boligutbygging, og vil i løpet av et par 10- år få en viktig regional funksjon. 

22

Sak 22/10 

Interkommunal kommunedelplan for bybåndet sør er et plansamarbeid mellom de tre involverte 

kommunene. Planarbeidet skal munne ut i en overordnet og strategisk plan på tvers av 

kommunegrensene som konkretiserer fremtidig arealbruk innenfor en lang tidshorisont. En ser for seg at 

planen vil være mer detaljert enn fylkesdelplanen, men generelt mindre detaljert enn kommuneplanen. 

For enkelte deler av planområdet kan det være behov for en høyere detaljgrad. Planarbeidet må 

avklare hvilke områder som skal bygges ut innenfor ulike tidshorisonter og hvilke områder som skal 

reserveres for annen bruk, eks jordbruk, vern, grøntstruktur etc. Planen må også si noe om hvor det i 

hovedsak skal bygges boliger og hvor nye næringsområder skal legges, herunder en sonering av 

næringsområdene internt ut fra tilgang til transportsystem. 

Statens vegvesen utreder nytt overordnet transportsystem for området. Kommunene vil fastsette de nye 

traseene med rettsvirkning i kommunedelplanen, slik at arbeidet kan følges opp videre på 

reguleringsnivå. 

Sammen med planforslaget skal det foreligge en konsekvensutredning, jmf krav om dette i alle 

overordna planer som legger føringer for fremtidig arealbruk. Planprogrammet skal avklare viktige 

premisser, målsettinger og skissere hvilke spørsmål som skal utredes. Utredningstemaene listes opp og 

beskrives i siste halvdel av planprogramdokumentet. 

Om planprogrammet 

Planprogrammet trekker opp målsettinger for planarbeidet. I målformuleringene er miljø (særlig klima) 

og bærekraftig utvikling gjennomgående prioritert. Jordvern inngår også som en viktig målformulering 

som en del av en større regional jordvernstrategi forankret i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling 

(FDP-J). 

Fylkesdelplanen defineres som grunnlag og forutsetning for planarbeidet. Den skisserer planområdet for 

bybåndet sør som en langsiktig utviklingsretning under navnet ”Orstadby”. I planen angis 

utbyggingsområder og tilhørende kollektivakser i et tidsperspektiv fram mot 2040. Kommunedelplan 

for bybåndet sør har en tidshorisont på 40 år (2010-2050), altså 10 år lenger enn FDP-J. Dette gjør 

det aktuelt å vurdere i tillegg områder som pr i dag ikke er frigitt eller tatt stilling til i fylkesdelplanen. 

Planen er videre avhengig av en avklaring på spørsmålet rundt trasevalg for ny rv 505 på 

Orstad/Kvernaland og tverrforbindelse Jæren - E39. Statens vegvesen utreder dette spørsmålet, men er 

vesentlig forsinket i forhold til opprinnelig forutsatt framdrift. En anbefaling fra Statens vegvesen om valg 

av transportkorridorer ventes å foreligge i april 2010 og en endelig beslutning fra fylkestinget ved 

årsskiftet 2010/11. 

Planprogrammets primære oppgave, i tillegg til avklaringer av mål og forutsetninger, er angivelse av 

utredningsbehov for konsekvensutredningen som skal følge planforslaget. Programmet angir en rekke 

utredningstema. Det vil være spesielt viktig å få avklart hvilken regional rolle området skal ha og om 

arealreservene i fylkesdelplanen er tilstrekkelige til å betjene denne rollen. Det må gjøres en 

grovsortering av området med henblikk på fordeling av områder til næring og bolig, samt en sonering av 

næringsområdene internt i forhold til tilgang på transportsystem. Andre viktige spørsmål vil være 

23

Sak 22/10 

fastleggelse av kollektivtrase(er) og avklaringer knyttet til senterstrukturen. For en del av områdene er 

det forutsatt større uttak av masser forut for utbygging, i tråd med FDP Byggeråstoff. 

Kommunedelplan for bybåndet sør skal i følge framdriftsplanen fremmes til førstegangsbehandling 

sommeren 2011 og være ferdigstilt/godkjent før sommeren 2012. 

Offentlig ettersyn 

Styret for Bybåndet sør gjorde i møte 10.12.09 følgende enstemmige vedtak: 

Planprogram for interkommunal kommunedelplan for bybåndet sør datert 20.11.09 sendes på 

høring og legges ut til offentlig ettersyn. 

Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven §§ 9-3 og 11-13. 

Før utsendelse spisses aktuelle punkter i planprogrammet med henblikk på fremheving av 

behovet for rask avklaring av overordnet transportsystem da dette er avgjørende for 

framdriften i KDP bybåndet sør. Sekretariatet gis mandat til å gjennomføre dette før utsendelse. 

Planprogrammet har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 22.12.09 til 15.02.10. Parallelt med den 

eksterne høringen har kommunene gjennomført interne høringsrunder. 

Fra den eksterne høringsrunden har det kommet inn 21 merknader, herav 16 offentlige og 5 private. 

Fra de interne høringsrundene har det kommet inn 6 merknader, 5 i Sandnes kommune og 1 i Time 

kommune. Merknadene er resymert og kommentert i eget vedlegg. 

Ekstern høringsrunde 

Merknadene fra de offentlige instanser og organisasjoner gjelder: 

- Målformuleringer knyttet til energibruk 

- Jordvern og målformuleringer tilknyttet dette 

- Planens tidshorisont 

- Forholdet til FDP-J 

- Forholdet mellom utbyggingsmønster og transportsystem 

- Kollektivløsninger, herunder synspunkter på drift på Ålgårdsbanen 

- Naturvern- og friluftsinteresser i aksen Kalberg-Lye og Frøylandsvatnet-Mosvatnet 

- Valg av overordna energiløsninger 

- Grøntdrag 

Merknadene fra private gjelder i hovedsak: 

- Jordvern og forslag om endringer i plangrense ved Njåfjellet begrunnet i dette 

- Valg av vegløsninger 

- Plassering av overordna grøntstruktur 

- Forhold utenfor planområdet knyttet til motorsportsenter ved Mosvatnet 

24

Intern høring Time 

- Jordvern 

- Rekreasjonsverdier i sørdelen av planområdet 

Intern høring Sandnes 

Merknadene internt i Sandnes gjelder: 

- Prioritering av jordvern 

- Behov for avklaring av områdets regionale rolle 

- Innspill til nye boligområder 

- Innspill til traseføring for Kvernelandsvegen 

- Sykkel og kollektivløsninger 

- Innspill sykkel-/turveger 

- Anmodning om hensyn til grøntområder 

- Kommunalteknisk infrastruktur 

Vurdering 

I det følgende kommenteres de viktigste merknadene og endringsbehovene tematisk slik de er 

organisert i planprogrammet. 

Sak 22/10 

Generelt 

Planprogrammet ble før utleggelse grundig drøftet og bearbeidet i prosjektgruppen. Det var enighet om 

at utredningsprogrammet vil være dekkende for de problemstillingene som er aktuelle for området. Det 

er ikke kommet merknader som tilsier at planprogrammet må omarbeides i vesentlig grad. 

Mål for prosjektet 

Fylkeskommunen foreslår i sin merknad at målstrukturen vurderes nærmere fram mot 

førstegangsbehandling av planforslaget. I høringsuttalelsene er det kommet en rekke ulike innspill til 

måldelen i planprogrammet, særlig knyttet til vannressurser, jordvern og energibruk. 

Prosjektsekretariatet har ønsket å gjøre en samlet gjennomgang av måldelen i forbindelse med 

gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalysen, der en slik målvurdering ligger inne som del av Klepp 

kommunes Plan-RoS. I den forbindelse vil det også være naturlig å sjekke prosjektmålene opp mot 

overordna mål i blant annet kommuneplanene. Det vil ikke være tid til gjennomføring av Plan-RoS før 

nærmere sommeren og det anbefales derfor at fylkeskommunens merknad om målstrukturen tas til 

følge. De ulike innspillene til måldelen kan da tas opp til samlet vurdering i forbindelse med 

gjennomgangen av prosjektmålene. 

Planform og planavgrensning 

Det har kommet innspill på at plangrensen i området mellom Kvernaland og Lyefjell forskyves østover 

slik at områder på Njå ikke vurderes og områder rundt Mosvatnet tas med i betraktning. Det må i 

denne forbindelse presiseres at en plangrense ikke angir grense for utbygging, men grense for det 

25

Sak 22/10 

området som skal vurderes og behandles i planen. Flere av områdene som er utgangspunkt for 

merknader om endret plangrense er innenfor kjerneområde landbruk og er primært medtatt for å 

vurdere andre formål enn utbygging, eks grøntstruktur. Områdene mot øst og rundt Mosvatnet, som det 

blir foreslått å inkludere i bybåndet-sør-planen, vurderes nøye i kommuneplanen for Time. Det 

anbefales derfor å opprettholde planområdet uendret. 

Rammer og forutsetninger 

Forholdet til fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren har vært et sentralt og mye diskutert tema 

under utarbeidelsen av planprogrammet. Mulighetene for å vurdere arealbruk også i områder der 

fylkesdelplanen ikke har tatt stilling (hvite områder) har vært et springende punkt, der kommunene har 

ønsket å holde denne muligheten åpen sett i lys av en behovsvurdering fram mot 2050. Fylkesmannen 

og fylkeskommunen har i sine høringsuttalelser akseptert at det vurderes slik arealbruk. De har samtidig 

understreket at prosessene for kommunedelplanen og fylkesdelplanen da må koordineres godt, at 

planforslaget skal bygge opp under en regional utbyggingsstrategi og at øvrige føringer i FDP-J skal 

legges til grunn. Avklaringer og avveininger mot en regional utbyggingsstrategi vil søkes så langt som 

mulig, men et slikt regionalt spørsmål kan umulig besluttes i sin helhet i kommunedelplanen. Det er 

ventet at revidert fylkesdelplan vi si noe om rekkefølge mellom de ulike delene av byområdet. Det er 

etablert tett kontakt mot fylkeskommunen for å sikre best mulig koordinering av planarbeidene. 

Koordineringen vil særlig bestå i bruk av felles bakgrunnsdata for befolkningsprognose og samordning 

av arealbehovsberegninger. Det ser ikke ut til å være behov for å endre planprogrammet vesentlig på 

dette punktet. Planprogrammet slår fast at føringer og intensjoner i forhold til langsiktig grense for 

landbruk, grøntstruktur, samordnet areal- og transportpolitikk osv. ligger fast. Det kan likevel 

gjerne medtas under utredningstemaet ”Områdets regionale funksjon og utbyggingshorisont” at 

grunnlagsdataene for befolkningsprognoser og arealbehovsberegninger koordineres med 

revisjonsarbeidet for FDP-Jæren. 

Gjeldende planer 

Ut fra merknadene er det naturlig at rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag nevnes under 

opplistningen av gjeldende planer. Under omtale av retningslinjen vises det også til verneforskrift for 

Stokkelandsvatnet og Lonavatnet. 

Metode 

Kommunedelplanen vil i nivå ligge mellom kommuneplan og fylkesdelplan, men vil i stor grad gi den 

samme type føringer som kommuneplanene gir men med lengre tidsperspektiv. Utredningsbehovet er 

derfor svært bredt. Det vil være avgjørende for framdriften at utredningene ikke kan går inn i 

avklaringer på detaljert nivå. Det legges derfor opp til at konsekvensutredningen vil ha en kvalitativ og 

vurderingsbasert form. Jordvernforeningen kommenterer i sin merknad at de forutsetter en fullverdig 

etterprøvbar konsekvensutredning. Metodevalget krever nøyaktighet med henblikk på kildehenvisninger 

og anvisning av hva som er vurderinger og hva som er fakta, slik at etterprøvbarhet av konklusjoner i 

størst mulig grad er mulig. Dette fremkommer også av planprogrammet. 

Regional funksjon, utbyggingshorisonter og nye områder 

I flere av merknadene argumenteres det ut fra jordvernhensyn for utbygging i hovedsak i sørdelen av 

planområdet. Rekkefølge og utbyggingshorisonter er et sentralt tema i planarbeidet og vil vurderes blant 

annet med utgangspunkt i arealbehovsberegningene. En utbygging kun i sør (Kvernaland – Lyefjell) vil 

imidlertid stå svært langt fra den regionale utbyggingsstrategien som skisseres i FDP-Jæren og vil være 

26

Sak 22/10 

problematisk hvis fylkesdelplanen fortsatt skal være en basisforutsetning. Avsnittet foreslås for øvrig 

supplert med setning om samordning med FDP-Jæren-prosess, jamfør vurdering under avsnittet 

”Rammer og forutsetninger” over. 

Utbyggingsområder – Næring og bolig 

Innspill til nye utbyggingsarealer/omdisponering eksisterende fra Sandnes Tomteselskap vil bli vurdert i 

det videre planarbeidet. Det må koordineres mot kommuneplanrulleringen i Sandnes for å avklare 

hvilken planprosess det er naturlig at innspillene behandles. Fremtiden i våre hender argumenterer for å 

begrense utbyggingen primært til soner rundt togstoppene Øksnevadporten og Ganddal. Det er 

vanskelig å se for seg at dette vil kunne gi tilstrekkelig med utbyggingsarealer i bybåndet sør for å dekke 

kommunale og regionale behov. En slik løsning vil også samstemme dårlig med den regionale 

utbyggingsstrategien slik den fremkommer i FDP-Jæren. 

Det er ikke behov for å gjøre endringer i avsnittene for næring og bolig, men under næring er det gjort 

en mindre tilføyelse som gjør sonering også etter andre kategorier enn de som kommer i revidert 

fylkesdelplan mulig, dersom dette er hensiktsmessig. 

Transportsystem 

Det er en rekke merknader relatert til avsnittene om transportsystem. Mange av merknadene, særlig fra 

private, er synspunkter på valg av transportkorridor for fv 505 og tverrforbindelse Jæren – E39. Staten 

vegvesen ferdigstiller snarlig utredningen som gir anbefaling vedrørende overordnet vegsystem. Det er 

videre fylkeskommunen som vegholder som beslutter valg av transportkorridorer, mens de konkrete 

vegtraseene innenfor den enkelte korridor er forutsatt avklart i kommunedelplanen. 

I noen av merknadene er det argumentert for drift på Ålgårdbanen som utgangspunkt for planarbeidet. 

Skissert arealbruk i FDP-J forutsettes som premiss for planarbeidet og denne er ikke strukturert med 

utgangspunkt i en gjenåpnet Ålgårdbane. Dette er blant annet basert på vurderinger av potensialet for 

ny arealbruk langs banen. Planarbeidet legger derfor kun til grunn togtilbud på Jærbanen. Ålgårdbanen 

som premiss vil forutsette at den samlede arealbruken og utviklingsretninger i FDP-J må tas opp til ny 

vurdering. En slik vurdering vil ligge langt utenfor rammene av hva kommunedelplanen vil kunne ta opp 

til behandling. 

Basert på erfaringene fra utredningsarbeidet med kollektivbetjening av bybåndet sør, er avsnittet om 

Transportbehov (s 18) supplert med at det skal gjøres enkle beregninger også av hovedreisestrømmer. 

Dette vil være til stor nytte ved valg av kollektivkonsept og vil ikke kreve ytterligere utredningsarbeid, 

da denne informasjonen finnes i bakgrunnsmaterialet for konseptvalgutredningen. 

Senterstruktur 

Det har ikke vært merknader til denne delen av planprogrammet. 

Landbruk 

Det er en del merknader knyttet til jordvernhensyn i bybåndet sør. Mange av merknadene retter seg 

mot måldelen av planprogrammet. Det er ikke kommet konkrete innspill til utredningsdelen. Måldelen 

skal tas opp til samlet vurdering på senere tidspunkt i planarbeidet. Generelt er det naturlig at det tas 

27

Sak 22/10 

hensyn til jordvern under utarbeidelsen av planforslaget. Planprogrammet legger opp til at det skal tas 

særlige hensyn til midlertidig landbruksdrift og behovet for områdejordskifte skal vurderes. Kommunene 

anser likevel gjennomføringen av FDP-J som et jordverngrep i regional skala. Det anbefales ikke å ta 

spørsmål om utbygging av FDP-J’s utbyggingsområder opp til ny vurdering i kommunedelplanen. For 

områdene som ligger innenfor langsiktige byutviklingsområder i FDP-J anses vurdering av alternativ 

arealbruk som avsluttet. For disse områdene vil fokus være utbyggingstakt, hensiktsmessig/effektiv 

arealbruk og å tilrettelegge utbyggingen på en slik måte at det tas hensyn til midlertidig landbruksdrift 

fram mot utbygging. For områder som ikke er tatt stilling til i fylkesdelplanen vil det derimot være 

naturlig å vurdere alternativer (utbygging – ikke utbygging) mer uavhengig. 

Masseuttak 

Byplanavdelingen i Sandnes kommune har gitt innspill om vurdering av muligheter for uttak av masser i 

alle aktuelle utbyggingsområder, uavhengig av status i FDP Byggeråstoff. Innspillet er godt, men en slik 

vurdering kan bli teknisk utfordrende og svært arbeidskrevende. Det foreslås at slikt moment vurderes 

som retningslinje eller bestemmelse for videre planarbeid, slik at dette behandles i kommuneplanene 

eller gjennom områderegulering. 

Grøntstruktur og landskap 

Det er kommet mange innspill til konkrete hoveddrag i grøntstrukturen. Innspillene tas med i det videre 

utredningsarbeidet knyttet til overordnet grøntstruktur. 

Energi og klima 

Lyses merknader til mål for energibruk er kommentert i tidligere avsnitt. Merknader knyttet til 

hovedkraftledninger i området vil bli fulgt opp, men krever ikke endringer i planprogrammet. Merknad 

fra Lyse vedrørende tilrettelegging også for biogassbiler foreslås tatt til følge gjennom at det aktuelle 

avsnittet adresserer kjøretøyer med alternativt drivstoff, ikke bare elbiler. En slik vurdering er imidlertid 

svært detaljert og det må vurderes i det videre planarbeidet om det vil være hensiktsmessig å legge 

føringer i planen på dette punktet. 

Nærmiljø og friluftsliv 

Rogaland rytterkrets har ønsket at man i planarbeidet skal utrede et interkommunalt ridenett. Det er 

naturlig å se rytterkretsens ønsker i sammenheng med øvrige friluftsinteresser når grøntstrukturen skal 

vurderes. Planarbeidet for bybåndet sør er for øvrig av svært overordnet karakter. En slik utredning 

ligger utenfor det som er rammen og formålet med planprosjektet. 

Naturmiljø og – ressurser 

Basert på erfaringene fra utredningsarbeidet knyttet til vannressurser (verna vassdrag, vanndirektivet, 

grunnvann), innspill i prosjektgruppen og merknadene fra NVE og Kommunalteknikk Sandnes 

kommune, er avsnittet foreslått noe omarbeidet slik at det bedre fanger opp de aktuelle 

problemstillingene. Forholdet til vannressurser er likevel komplisert fordi detaljerte avklaringer fort 

krever tekniske beregninger og det kan derfor bli nødvendig med tilpasninger av innfallsvinkel til 

utredningstemaet etter hvert. 

Kulturminner 

Rogaland fylkeskommune har en rekke merknader som angir hvordan forholdet til kulturminner skal 

håndteres i planforslaget. Disse tas til orientering og bør greit kunne følges opp. 

28

Sak 22/10 

Kulturminnemyndighetene vil på grunn av plannivået ikke ta endelig stilling til arealbruken og dette 

forutsettes endelig avklart først på reguleringsplannivå. 

Risiko og sårbarhet 

Et opplegg for gjennomføring av risiko og sårbarhetsanalyse kalt Plan-RoS utarbeidet av Klepp 

kommune vil bli brukt, i kombinasjon med DSBs veileder. 

Organisering av planarbeidet 

Høringsutgaven av planprogrammet hadde en forutsetning vedrørende politisk organisering som det 

ikke var formell dekning for. Planprogrammet legger opp til at styret også skal kunne legge ut 

planforslaget på høring i tråd med PBL kap 9. I kommunestyrevedtakene er det imidlertid ikke delegert 

myndighet til å gjøre dette. I vedtakene er det kun myndighet til utleggelse og fastsettelse av 

planprogram som er delegert. Da problemstillingen berørte styrets rolle i den videre planprosessen, ble 

dette drøftet i egen sak i styret 04.03.10. Styret ba da om at planprogrammet ble oppdatert i henhold til 

kommunestyrevedtakene. Dette er fulgt opp i revidert forslag til planprogram. 

Avsnitt om medvirkning er videre oppdatert i forhold til faktisk situasjon. Medvirkningsopplegget er 

supplert med referansemøter på utvalgte tema og med tilstedeværelse på sosiale nettmedier som 

facebook og twitter. 

Forhold utenfor planområdet 

Forholdet til eventuelt motorsportsenter ved Mosvatnet i Time kommune er kommentert i to 

merknader. Beslutning om lokalisering av slikt senter, og eventuelle spesielle hensyn som en følge av 

dette, er tema i kommuneplan for Time som er under utarbeidelse. Det er naturlig at konklusjonene av 

kommuneplanarbeidet innarbeides i kommunedelplanen. 

Konklusjon 

Det er ikke kommet vesentlige merknader til planprogrammet som gjør det nødvendig med større 

omarbeidelser. Planprogrammet anses dekkende for de problemstillingene som er aktuelle for 

planområdet. 

Følgende endringer er foreslått: 

- Målstrukturen anses midlertidig, men forutsettes gjennomgått samlet før førstegangsbehandling. 

(s 8) 

- Gjeldende planer suppleres med RPR verna vassdrag og gis utfyllende omtale i vedlegg. (s 14 

og 29) 

- Grunnlagsdata for arealbehovsberegning (befolkningsprognoser) koordineres med revisjon av 

FDP-Jæren. (s 17) 

- Enkel transportanalyse (transportbehov/transportarbeid) suppleres med redegjørelse for 

hovedreisestrømmer. (s 18) 

- Punkt om tilrettelegging for elbil generaliseres til kjøretøyer med alternativt drivstoff, men 

endres samtidig fra oppfølgingspunkt til vurderingspunkt. (s 23) 

29

Sak 22/10 

- Avsnitt om Naturmiljø og naturressurser er noe omarbeidet med henblikk på vannressurser. (s 

24-25) 

- Avsnitt om organisering av planarbeidet er oppdatert i henhold til vedtak i kommunestyrene 

våren 2009 og i styret 04.03.10. (s 34-35) 

- Avsnitt om medvirkningsopplegg er oppdatert med nye tiltak og i forhold til faktisk situasjon. (s 

37) 

Det er også gjort noen redaksjonelle endringer i teksten i planprogrammet. 

Vedlegg: 

- Planprogram 

- Innkomne merknader 

Innstilling: 

Rådmannen tilrår at saken går til kommunestyret med slik tilråding: 

Kommunestyret i Klepp anbefaler styret å fastsette planprogram for interkommunal kommunedelplan 

for bybåndet sør datert 20.11.09 sist revidert 22.03.10. 


Enstemmig TILRÅDING 

Kommunestyret i Klepp anbefaler styret å fastsette planprogram for interkommunal kommunedelplan 

for bybåndet sør datert 20.11.09 sist revidert 22.03.10. 



Rådmann 

30



SAKSFRAMLEGG 

Saksbehandlar: Ulf Ludvigsen Arkiv: 036 &85 




Kommunestyret 

REGIONAL KULTURSATSING I ROGALAND 

1. Bakgrunn 

Kultursjefane i Stavanger, Sandnes og Rogaland fylkeskommune utarbeidde våren 2009 eit notat der 

erfaringane frå Kulturhovedstadsåret 2008 blei oppsummerte, og drøfta korleis eit regionalt 

kultursamarbeid kunne førast vidare. 

Det blei gjennomført møte med kulturansvarlege i kommunane i april og august 2009. Det blei sett ned 

ei arbeidsgruppe for å utarbeide ei modell og finansieringsskisse for regionalt kultursamarbeid. 

Framlegget til modell/plan blei hausten 2009 sendt på høyring til kommunane. 

Etter dette inviterte fylkeskommunen kulturansvarlege i kommunen til eit nytt felles møte 17.02.2010. 

På dette møtet var i alt 17 av kommunane representerte. Møtet konkluderte med eit ønske om ein felles 

og forpliktande plan for Rogaland for å vidareutvikla erfaringar frå Kulturhovedstadsåret 2008. I 

konklusjonen låg det eit tydeleg ønskje om at Rogaland fylkeskommune må vera pådrivar og ha eit 

overordna administrativt ansvar for satsinga. 

Regional- og kulturutvalget vedtok i møte 18 mars samrøystes å slutta seg til planen for regionalt 

kultursamarbeid i Rogaland. Kommunane i Rogaland blir no bedt om å avklara tilslutning til satsinga. 

Kommunalsjefen vil i denne saka presentera og tilrå at Klepp kommune sluttar seg til ei felles satsing på 

regionalt kultursamarbeid i Rogaland 

2. Problemstilling 

Kultursjefane i Stavanger, Sandnes og Rogaland fylkeskommune oppsummerte i sitt strateginotat etter 

Stavanger 2008 dei viktigaste suksessfaktorane på følgjande måte: 

”Noen forhold har bidratt særlig til et vellykket gjennomført kulturhovedstadsår. Sentrale 

faktorer har vært en bevisst kobling og samarbeid mellom internasjonale utøvere og lokale og 

regionale utøvere, bruk av landskap som en ny og utradisjonell arena og en klar og tydelig 

kunstnerisk ledelse.” 

31

I saksutgreiinga for Regional- og kulturutvalget blir følgjande mål skissert: 

Sak 23/10 

”Basert på denne evaluering ønsker kommunene i Rogaland å framstå som en ledende 

kulturregion i Norge. Dette skal vi oppnå gjennom å: 

• Fremme kunstnerisk kvalitet, nyskapning og mangfold. 

• Bidra til å bygge kulturelle nettverk innen Rogaland og mellom Rogaland og ledende 

kulturmiljøer og kulturutøvere i Norge og internasjonalt. 

• Heve kompetansen på kulturområdet blant utøverne, institusjonene, kommunene og 

publikum. 

• Bruke kultur aktivt som middel til å bygge regional identitet og stolthet og som 

middel til å markedsføre Rogaland i inn- og utland. 

• Styrke samarbeidet mellom næringsliv og kultur og fremme kulturnæringene som en 

viktig næringsgren.” 

3. Modell for det regionale kultursamarbeidet 

Forpliktande samarbeid i 8 år 

Planen for det regionale kultursamarbeidet legg opp til ei organisering der kommunane i Rogaland inngår 

i eit forpliktande samarbeid (partnarskap) i 8 år, for å realisera felles større arrangement med særleg 

fokus på utandørs kunst- og kulturopplevingar. Det har ikkje vore ønskjeleg å konkretisera innhaldet i 

arrangementa, men det blir presisert at desse skal halda høg kunstnarisk kvalitet og bør ta i bruk ulike 

uttrykksformer. Ein må tilstreba at arrangementa blir knytt opp mot det lokale kulturlivet og inkluderer 

grupper og enkeltpersonar i arbeidet med å organisera og gjennomføre arrangementa. Vidare er det eit 

mål å trekka internasjonale kunstnarar til regionen gjennom satsinga. 

I utforminga av arrangementsprofilen vil det vera viktig å gjera dette til noko anna enn det eksisterande 

festivaltilbodet. Satsinga skal utgjere ein tilvekst til eksisterande kulturtilbod. 

Plan: Regionvise kulturarrangement annakvart år 

Planen er at det skal gjennomførast arrangement kvart andre år, første gong i 2012. Kvar av dei fire 

regionane i fylket får ansvaret for å gjennomføra arrangementa på omgang. Rekkefølgje på 

arrangementa er slik: 

2012: Ryfylke 

2014: Dalane og Jæren 

2016: Karmøy og Haugalandet 

2018: Nord-Jæren 

Det blir opna opp for at kulturkrefter frå andre regionar enn den som har gjennomførings-ansvar skal 

kunne delta. 

I møtet 17.02.2010 blei det stilt spørsmål om korleis kommunane frå Nord-Jæren til Dalane burde 

fordelast i den regionale modellen. Det blei bl.a. drøfta om Stavanger og Sandnes burde tilhøyre kvar 

sin region. Møtet overlét til dei aktuelle kommunane å avgjere fordelinga. 

Hovudtema og styring 

32

Sak 23/10 

I samarbeid med fylkeskommunen skal den enkelte region formulera eit hovudtema for sine 

arrangement. Det blir etablert ei styringsgruppe for kvart arrangement sett saman av representantar frå 

kommunane som deltar og frå fylkeskommunen. 

Fylkeskommunen si rolle 

Fylkeskommunen, ved kulturseksjonen, får ansvaret for å organisera arbeidet. Det blir lagt vekt på å 

oppretta ein organisasjon med sterk vekt på kunstnarisk kompetanse, samordnings- og 

gjennomføringsansvar. 

Modellen for den felles kultursatsinga skal utviklast i samarbeid med regionane. Fylket ser det som 

særleg viktig at arbeidet med det første arrangementet i 2012 blir bra. Styringsgruppa for dette 

arrangementet bør etablerast hausten 2010 og tilstreba ein dialog med dei øvrige kommunane i fylket 

for å skapa ein modell med god overføringsverdi. 

Målgrupper 

Arrangementa skal rette seg mot et breitt publikum med særleg vekt på barn og unge i Rogaland. 

Kvalitet og innhald bør likevel vera så attraktivt at det trekker publikum også frå andre deler av landet. 

Programprofil 

I utarbeidinga av programmet skal det leggjast vekt på at arrangementa skal bli ein tilvekst til det 

eksisterande kulturtilbodet. Dette kan gjelda både bruken av arena, omfang, uttrykksformer og ikkje 

minst ved å utvida rammene for samarbeid mellom kulturaktørar og kommunar. Referansen i denne 

samanheng er dei store utandørsarrangementa i 2008. 

Forholdet mellom arrangementsregionen og dei andre regionane 

I tillegg til arrangement i ein region er det eit mål at å leggja til rette for workshops og kulturutveksling 

med dei andre delane av fylket. Dette kan skje ved at gjestekunstnarar og lokale krefter i 

hovudarrangementet blir inviterte til å delta i samarbeid med andre kommunar og kulturaktørar i desse. 

Med andre ord så vil alle deltakande kommunar ha effekt av kulturarrangementa alle arrangementsåra, 

uavhengig av kor hovudarrangementa går føre seg. 

Det blir viktig å gi arrangementa eit realistisk omfang som kan vera med på å styrka og utvikla det 

regionale kulturlivet innanfor rammer som stimulerer til gjentaking. 

Økonomi 

Planen er at alle deltakande kommunar bidrar til den faste driftsorganisasjonen og at det årlige 

grunnbidraget frå kommunane skal utgjøre kr 5, - pr innbyggar i kommunen. I tillegg vil 

fylkeskommunen bidra med ein tredjedel av den summen som kommunane bidrar med. 

Kvart arrangement blir organisert som eit sjølvstendig økonomisk prosjekt der deltakarane er gjensidig 

økonomisk ansvarlege. 

Ein slik finansieringsmodell inneber, dersom alle kommunane i fylket vel å bli med, at arrangementet 

kvart år får tilført ein grunnkapital på 2,1 millionar kroner frå kommunane. Målet er at desse midlane 

skal øyremerkast arrangementskostnader og at dei ikkje skal gå til t.d. administrasjon. 

33

Sak 23/10 

I tillegg til dette ønskjer fylket å bidra med ein tredjedel av dette, ca kr 700.000, samt ei stilling som 

prosjekt/arrangementskoordinator. 

Det blir lagt opp til at det skal utarbeidast ein eigen økonomiplan for kvart arrangement, og at det i 

samband med dette kan søkjast økonomisk støtte frå Kulturrådet og næringsliv. Erfaringane frå 

Kulturhovedstadsåret-2008 viste at dugnadsbidrag frå foreiningar og lag var viktige element i 

totalfinansieringa. Fylkeskommunen vil bidra aktivt med å finna eksterne finansieringsløysingar. 

Oppslutning om kultursatsinga 

Fylkeskommunen stiller krav om at kultursatsinga må representera eit befolkningsgrunnlag på minst 

75% av innbyggjarane i Rogaland og at dei store byane, særleg Sandnes og Stavanger, går inn for å 

delta. 

Evaluering 

Det blir lagt opp til evaluering av prosjektet undervegs. Ei meir omfattande evaluering undervegs blir 

lagt fram for Regional- og kulturutvalet i 2014. 

Deltaking i ToolQuiz-prosjekt 

Fylkeskommunen ønskjer å leggja denne felles kultursatsinga inn som bidrag i EU-prosjektet ToolQuiz. 

Dette er eit 3-årig samarbeidsprosjekt med 6 andre regionar i Europa, Nord-Pas de Calais (F), Slesia 

(P), Flandern (B), Wallonia (B), Wales (GB) og Castilla-La Macha (ESP). 

Målet med dette er å presentera gode døme på kulturaktivitet som har gitt grunnlag for varige 

kulturarbeidsplassar. Gjennom dette vil ein bidra til kulturutveksling og utprøving av nye modellar for 

kultursamarbeid og utvikling. Gjennomføringa av det første fellesarrangementet i 2012 blir fylket sitt 

bidrag til å prøva ut nye modellar. Fleire av regionane har eit kulturmangfald som vil kunne bidra til å 

stimulera det lokale kulturlivet i Rogaland. 

4. Vurdering 

Klepp kommune har i samband med høyringa gitt ei førebels administrativ uttale der ein, med atterhald 

om politisk behandling, gjer tilslutning til felles regional kultursatsing i Rogaland. 

I uttalen har ein gitt uttrykk for at ein ser positivt på dei føringane som blir lagt til grunn for den regionale 

kultursatsinga. Satsinga harmonerer godt med dei mål og føringar som låg til grunn for SPORsamarbeid 

på Jæren – eit samarbeid som Klepp kommune heile tida har vore opptatt av å vidareføra. 

Gjennom det framlegget til kultursamarbeid som no blir presentert, ligg det til rette for eit godt, fornuftig 

og realistisk grunnlag for vidareutvikling av både SPOR-satsinga og av kulturhovudstadssamarbeidet. 

I den administrative uttalen har ein understreka betydinga av at satsinga må få eit folkeleg preg. 

Prosjektet må utformast slik at det verkar breitt mobiliserande i forhold til lokalt kulturliv, slik at frivillige 

lag, organisasjonar og enkeltpersonar blir involverte. Vidare er det viktig at hovudinnhaldet har en profil 

som appellerer til ”folk flest”. 

I det framlegget som her blir presentert, vurderer ein at desse tankane er godt ivaretatt. 

Fylkeskommunen har lagt vekt på at dei 2008-arrangementa som blei mest vellukka, nettopp var dei 

som tok utgangspunkt i lokalt kulturliv og tilførte ekstern kompetanse i form av kunstnarar og/eller 

34

Sak 23/10 

organisatorar. Vidare er det positivt at kultursamarbeidet legg opp til å tilpassa arrangementa etter lokal 

eigenart, lokal kompetanse og andre føresetnader, både i forhold til tema, kulturformer og fordeling av 

arrangement over tid. 

Kommunalsjefen legg vekt på dei synergieffektane eit regionalt kunst- og kultursamarbeid kan ha på 

kulturlivet og støtter her det fylkesrådmannen har skissert i saksutgreiinga: 

”Ved å ta utgangspunkt i det lokale kulturliv vil en også kunne bygge på de organisatoriske og 

økonomiske ressurser som allerede er på plass i en region. Samtidig med den lokale forankring 

er det også viktig at arrangementene blir et møtested mellom det lokale, nasjonale og 

internasjonale, slik at arrangementene bidrar til at det skapes kulturell merverdi for både 

aktører, publikum og lokalsamfunn. I dette ligger også et ønske om å skape et visst enhetlig preg 

for arrangementsrekken. Dette er noe av bakgrunnen for at RFK er tiltenkt en 

koordineringsrolle i arbeidet med å realisere de enkelte prosjekt. De kulturansvarlige har vært 

entydige i ønsket om at RFK skal ha denne rollen. Fylkesrådmannen mener derfor at det bør 

opprettes en ny stilling knyttet til kulturseksjonen for å ivareta denne oppgaven.” 

Ut frå finansieringsmodellen vil Klepp kommune sitt bidrag til satsinga i perioden 2011-2018 utgjere ca 

kr 85.000 pr år. Dette beløpet utgjer berre ca 2/3 av det som det ville ha kosta å halda fram med 

Spor-satsinga. I samband med handlingsplanarbeidet bør det primært vurderast om ein kan finna midlar 

til prosjektet utanfor ramma. Dersom det ikkje lar seg gjera tilrår kommunalsjefen at midlane blir tatt 

innafor eksisterande økonomisk ramme for etaten og at deltakinga i det regionale kultursamarbeidet blir 

prioritert i åra som kjem. 

Det er grunn til å poengtera at det er stor vilje i kultureiningane i kommunane til å delta i dette regionale 

samarbeidet og at denne type samarbeid i Rogaland vil vera unik i nasjonal samanheng. 

Det er grunn til å sjå positivt på at det blir tilrettelagt for lokale workshops for kunstnarar i heile fylket 

under dei regionale arrangementa, både i forhold til kompetanseutvikling og for å skapa ein 

samanhengande aktivitet for heile fylket under arrangementa. Dei kommunane som ikkje deltar i 

hovudarrangementet, kan då likevel delta i kulturutveksling av ulik art. 

Føresetnader for å lukkast med denne satsinga er mellom anna at fylkeskommunen tar på seg dei 

økonomiske og koordinerande/administrative oppgåvene og at fleirtalet av kommunane sluttar opp om 

prosjektet. Det verkar fornuftig, slik fylket legg opp til, at deltakande kommunar må representera 

minimum 75% av innbyggjarane i Rogaland. 

For Klepp kommune vil det i tillegg vera ein klar føresetnad at nabokommunar deltar. Det mest 

ønskjelege her er at fleirtalet, dvs minimum 2 av 3 andre jærkommunar deltar. Dersom det ikkje lar seg 

gjere, meiner kommunalsjefen at Klepp kommune bør søkja samarbeid med nabokommunane Sola og 

Sandnes. Det kan likevel innebera at den regionsdelinga som er lagt til grunn for denne satsinga må 

reviderast. Ein føreset at det skjer dersom fleire kommunar på Jæren skulle velja å ikkje delta i 

samarbeidet. 

35

Vedlegg: 

1. Vedtak frå Regional- og kulturutvalget, datert 18.03.2010 

2. Utkast til Plan 

3. Brev frå Klepp, forslag, datert 15.12.09 

Innstilling 


Sak 23/10 

1. Klepp kommune sluttar seg til den felles regionale kultursatsinga i Rogaland for perioden 2011 

t.o.m. 2018 under desse føresetnadene: 

- Eigedelen i prosjektet må ikkje overstige kr 5,- pr innbyggjar pr år. 

- Kommunane som er med må til saman representera minimum 75% av innbyggjarane i fylket. 

- Aktuelle nabokommunar må slutte seg til samarbeidet som føresett i saksutgreiinga. 

- Strukturen for kultursamarbeidet blir vurdert på ny dersom det viser seg at talet på deltakande 

kommunar i eit område gjer det føremålstenleg. 

2. Eigedel/prosjektkostnader blir vurdert i samband med handlingsplanarbeidet og innarbeidd i 

ramma til etat for lokal utvikling 



1. Klepp kommune sluttar seg til den felles regionale kultursatsinga i Rogaland for perioden 2011 

t.o.m. 2018 under desse føresetnadene: 

- Eigedelen i prosjektet må ikkje overstige kr 5,- pr innbyggjar pr år. 

- Kommunane som er med må til saman representera minimum 75% av innbyggjarane i fylket. 

- Aktuelle nabokommunar må slutte seg til samarbeidet som føresett i saksutgreiinga. 

- Strukturen for kultursamarbeidet blir vurdert på ny dersom det viser seg at talet på deltakande 

kommunar i eit område gjer det føremålstenleg. 

2. Eigedel/prosjektkostnader blir vurdert i samband med handlingsplanarbeidet og innarbeidd i ramma 

til etat for lokal utvikling. 



rådmann 

36



SAKSFRAMLEGG 

Saksbehandlar: Elisabeth Kolstø Arkiv: C61 




Kommunestyret 

FELLES BIBLIOTEKSYSTEM FOR KOMMUNANE SOLA, TIME OG 

KLEPP 

INNLEIING 

Det siste året har folkebiblioteka i dei tre kommunane gått saman om eit prosjekt for å samordna 

publikumstenester, samlingsutvikling og medieflyt. Målet er at dei tre folkebiblioteka skal kunna fungera 

som eitt bibliotek når det gjeld publikumstenester som utlån, innlevering, lånarregistrering og netttenester. 

Biblioteksjefane i dei tre kommunane har arbeidd med dette prosjektet sidan hausten 2008, og 

Time kommune har fått skjønstilskot på kr 150 000 frå Fylkesmannen i Rogaland for gjennomføring av 

prosjektet i samarbeid med Klepp og Sola. 

BAKGRUNN FOR SAKA / SAKSOPPLYSNINGAR 

Bakgrunnen for prosjektet er at folkebiblioteka på Jæren har samarbeidd om ulike tiltak gjennom fleire 

år, utan at ein har sett i verk mange praktiske tiltak. Tre ordningar fungerer per i dag: 

1) Ei transportordning som med utgangspunkt i Gjesdal reiser rundt frå Randaberg i nord til Hå i 

sør og tek med seg bøker og andre media mellom biblioteka to gonger i veka. Alle 

folkebiblioteka og universitetsbiblioteket er med på denne ordninga, som er eit spleiselag 

mellom dei som er med. Ordninga er særs viktig for servicen til brukarane. 

2) Tre biblioteksjefmøte kvart semester med Gjesdal, Hå, Klepp, Sola og Time med fokus på 

utveksling av røynsler og planar. 

3) Ein felles bokvurderingsblogg for ungdom, http://ungdomsboka.blogspot.com der 

ungdomsbibliotekarar i Gjesdal, Hå, Klepp, Sola og Time melder bøker for ungdom. 

Folkebiblioteka i Sola, Time og Klepp ønskjer no å ta eit steg vidare. Gjennom å slå saman 

biblioteksystema (katalog, lånarregister og websøk) ønskjer rådmannen å auka samarbeidet mellom dei 

tre biblioteka. Brukarane får betre tenester, det interne arbeidet vert effektivisert og samstundes får ein 

utnytta ressursane i samlingane betre enn i dag. Dei tre biblioteka vil i praksis fungere som likeverdige 

avdelingar der lånarane får høve til å nytta heile breidda av samlingane i dei tre biblioteka. 

Rådmannen ser at slike tankar òg er med i St.meld. 23 (2008-2009) ”Bibliotek: kunnskapsallmenning, 

møtestad og kulturarena i ei digital tid”. I kapittel 9.8 er eitt av tiltaka: 

”Kultur- og kyrkjedepartementet vil stimulere til samarbeids- og samordningsløysingar i 

biblioteknettverket lokalt og regionalt. Målet er å prøve ut ulike organisasjonsmodellar, og 

gje rom for kreativ og fleksibel utprøving med basis til dømes i vertskommunemodellen.” 

37

Sak 24/10 

Framlegget om felles biblioteksystem i Sola, Time og Klepp stettar dette, og vil auka tilgongen til 

bibliotektenester for alle som bur i dei tre kommunane. Etter kvart vil det vera aktuelt med tilsvarande 

samarbeid for heile Jærregionen, og då vil etableringa av dette samarbeidet vera ein spydspiss og 

modell for ei seinare utviding. 

Prosjektet baserer seg på at alle tre bibliotek nyttar biblioteksystemet Mikromarc 2, levert av 

Bibliotekenes IT-senter AS (BIBITS). 

Rådmannen vil skissera nokre skilnader på korleis systemet fungerer i dag kontra det som er målet med 

samarbeidet. 

Innkjøp/katalogisering 

I dag gjer biblioteka dette kvar for seg. I tilfelle der alle biblioteka kjøper same bok, må alle 

operasjonane gjerast tre stader: bokval, registrering, bestilling, mottak og ferdig katalogisering. Med 

samanslegen katalog skal bokval, bestilling og mottak framleis skje på kvar plass. Ferdig katalogisering 

skal gjerast ferdig av det fyrste biblioteket som får boka. Etter at dette har fungert ei tid, vil ein vurdera 

om det er mogleg å samarbeida nærmare om medieinnkjøp òg, slik at dei tre biblioteka til saman får ei 

breiare samling enn ein har i dag. Det er kanskje ikkje særs mykje arbeid å spara på dette, men 

kvaliteten vil verta høgre og tilbodet betre. 

Lånarflyt 

I dag er ganske mange brukarar registrerte ved fleire av biblioteka, særleg gjeld dette Time og Klepp. 

Desse må i dag forholde seg til fleire ulike system for å ha oversyn over låna sine. Dei må gå inn på to 

eller tre nettsider og sjekka alle sine lån, fornya, reservera/bestilla og så vidare, ev. ringja fleire bibliotek 

for å fornya. Ved å slå saman lånarregistra vil brukarane ha fullt oversyn over kva dei har lånt, lånetid, 

reserveringar osb. hjå alle dei tre biblioteka på ein stad. Lån ved alle tre bibliotek kan fornyast ved å ta 

ein telefon i staden for to eller tre. 

Medieflyt 

I dag er det som tidlegare nemnt, ein transport som går mellom biblioteka på Jæren. Dette er praktisk 

for biblioteka, og gjer at utvekslinga av fjernlån går snøggare og billigare enn om ein skulle nytta posten. 

Likevel er det framleis tungvint dersom ein lånar i Klepp ynskjer ei bok som Klepp bibliotek ikkje har, 

men som fins hjå Time eller Sola. I dag vert dette gjort slik: 

Lånaren tek kontakt med Klepp bibliotek som registrerer dette som eit fjernlånsønske. Ein 

bibliotekar på Klepp tingar frå Time. Så må Time låna ut til Klepp og sende med 

boktransporten til Klepp. Deretter må Klepp registrera boka som motteken og senda melding 

til lånaren om at boka er komen. Når lånaren er ferdig med boka, må han levera på Klepp 

bibliotek som så sender boka med boktransport til Time. Dersom lånaren leverer på Time sjølv, 

vert det sendt purring frå Klepp. 

Med det nye samarbeidet vil same operasjon gjerast slik: 

Lånaren går inn på felles websøk for Klepp, Sola og Time og tingar boka. Samstundes vel han 

at han vil henta boka på Klepp. Då får Time melding om at boka skal sendast til Klepp, og 

38

Sak 24/10 

sender boka med boktransporten. Når boka blir motteken på Klepp sender Klepp bibliotek 

melding til lånaren. Når han er ferdig med boka, kan han levera kvar han vil. 

På denne måten vert lånarane meir sjølvhjelpte, og heile prosessen bli mindre byråkratisk for både 

lånarane og biblioteka. 

Som ein del av prosjektet er det etter kvart identifisert fleire område som treng politisk handsaming i dei 

tre kommunane. Biblioteka har ulik praksis rundt purringar, gebyr, lånetider og reglement, noko som må 

samkøyrast dersom dette skal fungera godt. 

Det har vore inngåande kontakt med Datatilsynet for å sikra at personvernet til lånarane vert teke vare 

på. Konklusjonen til Datatilsynet er at sidan heile bibliotektenesta ikkje vert slått saman, bør 

kommunane ha eit felles behandlingsansvar etter Personopplysningslova. Dette bør delegerast til ein av 

biblioteksjefane. Det vanlege i tilsvarande samarbeid er at biblioteksjefen ved det største biblioteket får 

tillagt dette ansvaret. 

VURDERING 

Som nemnt over har biblioteka ulik praksis rundt purringar, gebyr, lånetider og reglement. Skal eit slikt 

samarbeid fungera godt, må det vera sams regelverk på alle biblioteka. Ved ulik praksis og gebyr kan 

brukarane verta freista til å velja bibliotek ut frå storleiken på gebyra, ulik lånetid på dei ulike media 

m.m. 

Gebyr 

Dersom ein lånar ikkje leverer tilbake materiale i rett tid, har ein i dag desse purregebyra (kronebeløp) i 

dei ulike kommunane (totalsum i parentes): 

Sola Klepp Time 

1. purring 10 10 20 

2. purring 10 (20) 20 (30) 30 (50) 

3. purring 10 (30) 60 (110) 

Erstatningskr 

av 

60 (90) 50 (80) 0 (110) 

Gebyra i Sola og Klepp er ikkje regulert på årevis, medan Time auka gebyra i 2009. Det er òg ulik 

praksis ved at Klepp sender to purringar føre det vert sendt erstatningskrav, medan Sola og Time 

sender tre purringar føre erstatningskravet vert sendt. Lånarar med registrert e-post eller mobilnummer 

får no ei gratis påminning om at utlånsdatoen nærmar seg. Dette gjer det enklare å halda greie på kva 

lån ein har, og det vert lettare å overhalda ansvaret om å levera til rett tid. Difor meiner rådmannen at 

det bør halda med to purringar før erstatningskravet. 

Når det gjeld økonomien i gebyrsaka, styrer datasystemet det slik at purringane vert sende frå 

biblioteket lånaren har lånt frå, ikkje biblioteket som eig eksemplaret. Det same gjeld her som for 

bøker: lånaren vel sjølv kvar han vil betala. 

Framlegg til felles gebyr i dei tre kommunane vert såleis: 

39

Sak 24/10 

1. purring: kr 20, 2. purring kr 30, erstatningskrav kr 50, til saman kr 100,-. Erstatning ved tap av 

lånekort vert kr. 20,-. 

Lånereglement 

Skal eit felles lånesystem fungera må det vera felles reglement. Vedlagt er framlegg til felles reglement 

for dei tre biblioteka. Felles køyrereglar er viktig slik at brukarane ikkje skal måtta forholde seg til ulike 

rutinar og reglar ved dei ulike biblioteka som er med. 

Biblioteka har i dag litt ulike lånetider på andre media enn bøker. Klepp og Time har fire veker på alt 

anna enn film og dataspel, der er det ei veke. Sola har ei veke på tidsskrift, film og dataspel og 8 veker 

på språkkurs. Vårt felles framlegg er at dette bør inn i lånereglementet: 

” Normal lånetid er 4 veker. Film og dataspel 1 veke, tidsskrift 2 veker og språkkurs 8 veker. 

Rett lånetid står på kvitteringa.” 

Grunnen til dette er at det er lurt å ha berre to veker lånetid på tidsskrift sidan fleire av tidsskrifta som 

vert lånte ut er vekeblad. Det er òg materiale som er lettare å få lese på to veker enn det som gjeld for 

bøker. Ei lånetid på åtte veker for språkkurs er fornuftig ut frå erfaringar om kor lenge folk faktisk treng 

å ha språkkursa for å koma gjennom dei. I tillegg praktiserer biblioteka kortare lånetid på bøker som 

har lange ventelister. 

Avtale 

Dette samarbeidet skal ikkje etablera eit nytt organ, men fungera som eit likeverdig samarbeid. Avtalen 

fastslår køyrereglar for samarbeidet, og definerer kva rettar og plikter kvart bibliotek har. Avtalen tek 

utgangspunkt i noverande budsjettrammer, og kjem ikkje til å få økonomiske konsekvensar. 

Kommunane blir ikkje bundne opp i nye utgifter, men dersom det vert gjort store kutt i 

innkjøpsbudsjettet til eit bibliotek, må kommunen samstundes trekkja seg frå samarbeidet. 

Biblioteksjefane må møtast jamleg for å drøfta spørsmål vedrørande samarbeidet. I tillegg er det i 

avtaleutkastet (pkt. 6.3) føreslått eit årleg møte med ein politisk representant frå kvar kommune der 

større endringar vert drøfta, t.d. endringar av lånereglementet. Eventuelle endringar av avtalen må 

godkjennast av kvar kommune. 

Økonomi 

Direkte kostnader med omleggingane blir dekka av skjønstilskotet. Når dei nye rutinane og systema er 

etablerte, reknar ein ikkje med ekstra kostnader for kommunane. 

KONKLUSJON 

Rådmannen meinar at det føreslegne samarbeidet vil tena brukarane og biblioteka gjennom: 

• Brukarane vil enkelt få nytta samlingane i alle kommunane. 

• Synlegare og enklare digitale tenester til brukarane. 

• Forenkling for dei som bruker fleire enn eitt bibliotek. 

• Høgre kvalitet i det faglege arbeidet. 

• Effektivisering av innkjøps- og fjernlånsprosessane. 

• Biblioteka vil stå sterkare ved framforhandling av avtaler med leverandørar. 

40

• Samordna og felles gebyr. 

Sak 24/10 

Rådmannen tilrår at Klepp kommune sluttar seg til framlegg til felles biblioteksystem for kommunane 

Klepp, Sola og Time i tråd med vedlagt avtale og lånereglement. Rådmannen får fullmakt til å fastsetje 

dato det felles biblioteksystemet blir gjort gjeldande frå . Gebyra ved tap av lånekort og for sein 

innlevering vert samordna mellom kommunane i tråd med pkt. 3 og 10 i forslag til felles lånereglement. 

Justering av framtidige felles gebyr skal godkjennast av kommunane i behandlinga av økonomiplanane. 

Vedlegg: 

1. Utkast til avtale mellom kommunane Klepp, Sola og Time om felles bibliotekkatalog. 

2. Utkast til felles lånereglement for biblioteka i Klepp, Sola og Time. 

Innstilling: 


1. Klepp kommune sluttar seg til framlegg til felles biblioteksystem for kommunane 

Sola, Time og Klepp i tråd med vedlagt avtale og lånereglement. Rådmannen får 

fullmakt til å fastsetje dato når det felles biblioteksystemet blir gjort gjeldande. 

2. Gebyra ved tap av lånekort og for sein innlevering vert samordna mellom kommunane i tråd med 

pkt. 3 og 10 i forslag til felles lånereglement. Justering av framtidige felles gebyr skal godkjennast av 

kommunane ved behandling av handlings-/økonomiplanane. 



1. Klepp kommune sluttar seg til framlegg til felles biblioteksystem for kommunane 

Sola, Time og Klepp i tråd med vedlagt avtale og lånereglement. Rådmannen får 

fullmakt til å fastsetje dato når det felles biblioteksystemet blir gjort gjeldande. 

2. Gebyra ved tap av lånekort og for sein innlevering vert samordna mellom kommunane i tråd med 

pkt. 3 og 10 i forslag til felles lånereglement. Justering av framtidige felles gebyr skal godkjennast av 

kommunane ved behandling av handlings-/økonomiplanane. 



rådmann 

41



SAKSFRAMLEGG 

Saksbehandlar: Hege Skotheim Arkiv: P63 &53 




Kommunestyret 

FEISTEIN FYR - FORNYING AV LEIGEAVTALE MED KYSTVERKET 

I møte for Hovudutval for lokal utvikling 01.12.2009, sak 147/09, blei det gjort følgjande vedtak: 

Klepp kommune er innstilt på å inngå ny, langsiktig leigeavtale med Kystverket frå 01.01.2011. 

Nødvendige kostnader blir innarbeidd i handlingsplan 2011-14. 

Vurdering: 

Kommunen har no motteke forslag til ny leigeavtale frå Kystverket Vest, sjå vedlegg 1. Leigetida er sett 

frå 01.01.2011 til 31.12.2020. 

I hovudsak er avtalen lik dagens leigeavtale. Men det er sett ekstra fokus på krav til vedlikehald. Som 

vederlag plikter leigetakar å utføre arbeidsoppgåver i henhold til årleg fastsett arbeidsprogram, som blir 

utarbeidd i samarbeid med leigetakar. Det er kome signal frå Kystverket at dei ikkje er nøgd med det 

nivået vedlikehaldet har låge på til no. Arbeidsprogrammet vil nok derfor stille større krav til kommunen 

sin innsats og til summen som må brukast på vedlikehald. I perioden 2008-2009 har Kystverket brukt 

kr 3,7 mill på oppgradering og vedlikehald på Feistein, mellom anna til renovering av sisterner og bytte 

av tak. 

Med Kystverket sitt grundige vedlikehaldsarbeid er Feistein i veldig god stand utvendig. På grunn av dei 

harde vêrtilhøva på holmen er det likevel nødvendig med ytre vedlikehald kvart år, mellom anna med 

maling av vindauge og smøring av hengsler. Romma i fyrmeisterbustaden har dei siste åra blitt malte, 

men det gjenstår framleis nokre rom å pusse opp, mellom anna kjøkkenet. Det er kjøpt inn nytt 

gasskjøleskap som skal fraktast ut. Det er og planen å få sett inn eit ekstra toalett i hovudetasjen, slik at 

det blir meir praktisk for dei som overnattar på Feistein. I tillegg er det ønskje om å bytte ut nokre av 

møblane i huset, samt kjøpe nye madrassar (15 stk.). Bustaden må og sikrast betre i høve til brann, 

mellom anna med utvendige brannstigar frå 2. etasje. Sjølv om overnatting på fyret er eksotisk og 

spennande, må interiør og hus halde ein viss standard, og etter ti års drift på Feistein er det no 

nødvendig med ei rekkje oppgraderingar. Det må derfor påreknast større vedlikehaldsutgifter i åra 

framover dersom kommunen skal halde fram å leige Feistein fyr. 

Klepp kommune har dei siste åra engasjert ei vertinne på Feistein. Ho har hatt ein kontrakt med 

kommunen, der øvre timetal for 2009 sesongen vart sett til 250 timar. Sjølv om turar til Feistein berre 

føregår i tidsrommet juni-august, går det fleire timar med både før og etter sesongen til planlegging av 

kulturprogram, førebuing av sesong med vedlikehaldsarbeid og nedvask, svare på henvendelsar frå 

42

Sak 25/10 

publikum og legge inn bestillingar på turar. Dersom kommunen ønskjer å satse vidare på drift av 

Feistein fyr med ulike publikumstilbod, må ein og sjå på om kostnader til vertinne må aukast. 

Fyra langs Jærkysten er populære utferdsmål. En Kjede av Fyr, eit samarbeid mellom eigarar/driftarar 

av 6 fyr langs Jærkysten, har lagt vekt på å utvikle fyra i forskjellige retningar, slik at kvart fyr i kjeda får 

sitt spesielle fokus på fyrhistoria. Slik fortel dei saman fyrhistoria. På Feistein er det menneska som 

levde på fyra som er hovudtema. Formidlinga legg vekt på det spesielle med å bu på ein holme i havet, 

tidlegare fleire familiar i lag, seinare einslige fyrvaktarar i turnus. Folk som kjem til Feistein gir gode 

tilbakemeldingar på besøket og opplegget. Det å få kome ut på holmen å oppleve natur og 

kulturhistorie er ettertrakta. Kombinasjonen med formidling av fyrhistorie og å få overnatte på sin eigen 

holme ei natt eller to har ein verdi for både lokale, men ikkje minst også langvegsfarande gjester. En 

Kjede av fyr vil vere aktuell samarbeidspartnar ved større arrangement, til dømes når fylkeskommunen 

skal i gang med sine regionale kulturprosjekt dei komande år som ei forlenging av Stavanger2008. 

Feistein er en av få attraksjonar i Klepp, og gjennom medlemsskapet i Region Stavanger, der 

kommunen betaler 10 kr for kvar innbyggjar i medlemsavgift kvart år, blir Feistein marknadsført 

gjennom organisasjonen sine kanalar. Her er det framleis mogleg å utnytte markedsføringspotensialet 

meir. Region Stavanger har i vår etterlyst reiselivsaktivitet og aktørar på Jæren. 

Når ”Turistvei Jæren” blir etablert i løpet av dei næraste åra, må målet til kommunen vere å få turistane 

til å stoppe i kommunen. Eit utsiktspunkt på Reve fører ikkje trafikk inn i Kleppekrossen, men ved å 

leggje til rette for aktivitetar i kommunen vil fleire ønskje å tilbringe tid her. 

På Borestranda planlegg investorar no bygging av Bore Strand Hotellgård. Gjester her, både 

fritidsreisande og deltakarar på kurs/konferanse, kan vere moglege brukarar av Feistein fyr. Hamna på 

Sele ligg ein spasertur unna, og for eigarane vil det vere interessant å tilby gjestane sine ein tur til 

Feistein. 

Riksantikvaren og Kystverket har sett i gang eit landsomfattande pilotprosjekt der dei skal utarbeide 

forvaltningsplanar for alle dei freda fyra i Kystverket si eige. Feistein er plukka ut som første fyr i 

Region Vest, og blir dermed det fyrste fyret som får sin eigen forvaltningsplan. Kystverket har allereie 

vore på fyret, og har sett i gang med å lage ein vedlikehaldsoversikt. 

Kystverket arbeidar og saman med Fiskeridirektoratet og ABM-utvikling for å lage ein handlingsplan 

for kystkultur, og vil satse på ei brei markering i 2014 i samanheng med 200-års markeringa av Noreg 

(1814-2014). 

Den kulturelle skulesekken i Klepp kommune har i vår brukt opplegget til sogeforteljaren Maritha 

Nielsen som ho laga til 150-års markeringa til Feistein fyr, på 6. trinn. Skulene jobbar vidare med fyr og 

fyrhistorie, og nokre av dei ønskjer og å reise ut på Feistein. Her er det mange innfallsvinklar, alt frå 

avslutningstur før sommaren, til meir natur/historieretta opplegg. 

Mange av desse prosjekta er nettopp sett i gang og ferdigstilling ligg noko fram i tid. Men for drifta av 

Feistein sin del er det viktig å oppretthalde aktiviteten som tross alt er der, med vertinne, skyssfolk, 

vedlikehald frå Kystverket osb. Dersom holmen blir liggande utan aktivitet, tek det ikkje lang tid før 

forfallet tek over, og det vil krevje mykje arbeid å få drift på plass att. 

43

Sak 25/10 

Oppsummering: 

Drifta av Feistein er prega av usikre vêrtilhøve, stadig vedlikehald, uregelmessig transport og små 

økonomiske rammer. Til tross for dette er Feistein fyr blitt ein viktig del av kultur/turtilbodet i 

kommunen. Henvendelsar om turar ut er aukande, og etterspørselen langt større enn kapasiteten. 

Profilering av Klepp kommune gjennom Feistein fyr gir positive opplevingar for dei besøkjande, noko 

dei huskar lenge. 

Samtidig har drifta gjennom ti år slitt på hus og materiell. Dersom kommunen ønskjer å vidareføre 

tilbodet på Feistein, og gjerne også utvide tilbodet til skular og barnehagar, må det løyvast meir pengar 

til drifta. I første omgang trengst det ei oppgradering av bustadhuset. Husa er freda, all fornying skjer 

dermed i tråd med fredningsbestemmelsane. Samtidig er det avgjerande at tilbodet på Feistein 

tilfredsstiller moderne krav til komfort. Ein må derfor sette av pengar til ei oppgradering av huset. 

Drifta på Feistein har foreløpig vore billig. Frivillige har lagt ned stor arbeidsinnsats for å ordne 

praktiske tilretteleggingar. Feistein har stort utviklingspotensiale, og det vil derfor vere rett å auke 

driftsramma for vertinnefunksjonen dersom kommunen forlengar engasjementet på Feistein. Fleire 

overnattingar, arrangement på dag/kveldstid og eit mogleg samarbeid med etat for skule og barnehage 

om eit prosjekt for større skuleungar på holmen vil krevje meir tilrettelegging for vertinna. 

Kommunalsjefen vurderer det slik at vidare kommunal drift på Feistein krev auka løyvingar i storleik 

200 000 pr år, gjeldande frå 2011. Dette vil gå til drift av publikumstilbodet, og inkluderer årleg 

vedlikehald, mellom anna utvendig maling kvart år. I tillegg er det sett opp nokre ekstraordinære tiltak 

som må på plass for å kunne gje eit fullverdig tilbod: 

Brannstige, 2 stk, ferdig montert: 17.000,- 

Nye madrassar, 15 stk: 10.500,- 

Male kjøkken, ny benkeplate, div: 4.000,- 

Male soverom, 3 stk: 7.000,- 

Nytt toalett, montering: 5.000,- 

Nye møblar, mellom anna sofa og bord: 15.000,- 

Totalt: 58.500,- 

Desse tiltaka bør gjennomførast så snart som mogleg. 

Vedlegg: 

- Forslag til leigeavtale mellom Kystverket Vest og Klepp kommune om Feistein fyrstasjon, datert 

30.03.2010. 

44

Innstilling: 

Rådmannen tilrår at saka går til kommunestyret med følgjande innstilling: 

Sak 25/10 

Klepp kommune inngår ny leigeavtale med Kystverket Vest om leige av Feistein fyrstasjon, med leigetid 

01.01.2011-31.12.2020. 

Finansiering av vedlikehald og drift blir innarbeidd i budsjett for 2011-2014 slik det er skissert i 

saksutgreiinga. 



Klepp kommune inngår ny leigeavtale med Kystverket Vest om leige av Feistein fyrstasjon, med leigetid 

01.01.2011-31.12.2020. 

Finansiering av vedlikehald og drift blir innarbeidd i budsjett for 2011-2014 slik det er skissert i 

saksutgreiinga. 



rådmann 

45



SAKSFRAMLEGG 

Saksbehandlar: Kjersti Ohr Arkiv: M52 



Hovedutvalg for lokal utvikling 06.04.2010 sak 39/10 

Kommunestyret 

KOMMUNALTEKNISK AVFALLSNORM 

Bakgrunn for saka 

Krav til kjeldesortering og gjenvinning av avfall har gitt kommunen ansvar for å koordinere og legge til 

retter for miljøvenlege, brukarvenlege og samfunnsøkonomiske totalløysingar for handtering av avfallet. 

For å sikre rasjonell drift for både renovatørane, innbyggjarane og kommunen, krev det god 

planlegging. 

Forslag til kommunalteknisk avfallsnorm er utarbeida i samarbeid med og er lik for kommunane Hå, 

Gjesdal og Klepp. Norma er basert på same malen som Stavanger, Sandnes og Time kommune har 

nytta tidlegare. På denne måten er krav og forventningar til utbyggjar så godt som like i alle desse 

kommunane. 

Vurdering 

Kommunalteknisk avfallsnorm stiller krav om at ”Renovasjonsteknisk plan” skal ligge føre og vera 

godkjent før område- og detaljregulering og byggesak blir godkjent. Denne skal vera ein del av anna 

planlegging i alle relevante ledd i planprosessen, anten som eige plandokument eller teikna inn i andre 

plandokument. 

Utarbeiding av renovasjonsteknisk plan skal dokumentere at avfalls- og renovasjonstekniske krav og 

løysingar er tilfredsstillande tatt i vare i høve til tryggleik, brann, trafikktryggleik, universell utforming og 

estetikk. Kommunen behandlar desse planane samtidig med reguleringssak og/byggesak. 

Ved å planlegge for handtering av avfall, vil vi unngå planar der vegane ikkje er dimensjonerte for 

renovasjonsbil eller dei er utan tilstrekkeleg snuplass, planar der det ikkje er sett av areal til plassering 

av avfallsdunkar eller store nok avfallsrom, eller der avfallsdunkane er plasserte slik at renovasjonsbilen 

ikkje kan tøme dei. 

Konklusjon 

Kommunalteknisk avfallsnorm vil vera til god hjelp for utbyggarar ved å vise godkjende løysingar 

samtidig som krav om renovasjonsteknisk plan sikrar at avfallshandtering blir ein integrert del av 

planlegginga og ikkje kjem som ei overrasking etterpå. Innbyggjarane er sikra trygge og velfungerande 

ordningar for avfallshandtering. 

46

Vedlegg: 

- Kommunalteknisk avfallsnorm for Gjesdal, Hå og Klepp kommunar 

Innstilling: 


Kommunalteknisk avfallsnorm for Gjesdal, Hå og Klepp kommunar vedtas og blir gjort 

gjeldande i Klepp kommune frå 01.06.2010. 



Kommunalteknisk avfallsnorm for Gjesdal, Hå og Klepp kommunar vedtas og blir gjort 

gjeldande i Klepp kommune frå 01.06.2010. 



rådmann 

Sak 26/10 

47



SAKSFRAMLEGG 



GJENNOMFØRT SELSKAPSKONTROLL I IVAR IKS 

Kontrollutvalet har i møte 26.04.2010 sak 12/10 behandla: Gjennomført selskapskontroll i IVAR IKS. 

Vedlegg: 

- Kontrollutvalet sak 12/10 - Gjennomført selskapskontroll i IVAR IKS. 

- Rapport - selskapskontroll av IVAR IKS 

Innstilling: 

Kontrollutvalet tilrår at kommunestyret gjer slikt vedtak: 

1. Kommunestyret i Klepp tar den framlagde selskapskontrollen i IVAR IKS til etterretning. 

2. Rapporten vert oversendt rådmannen og selskapet sitt styre for videre oppfølging av rapporten 

sine tilrådingar. Tilbakemelding på oppfølging blir gitt til kontrollutvalget ca 6 mnd. etter at 

rapporten er behandla i alle eigarkommunane. 



rådmann 

48



SAKSFRAMLEGG 



REFERATSAKER TIL ORIENTERING 

Vedlegg: 

Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode 

Løpenr Navn/ Innhold 

08/342-36 22.02.2010 HSO/HSO/FK F00 &70 

4445/10 RÅD FOR FUNKSJONSHEMMA - ÅRSMELDING 2009 RÅFU 2/10 

08/2412-16 14.04.2010 SEN/SEN/WBD F20 

8390/10 Aksjon bedre eldreomsorg 2009 

GRUNNLEGGJANDE BEHOV - ELDRE - KVALITETSFORSKRIFT 

08/1183-5 14.04.2010 LU/LU/KOV C20 

8356/10 Jæren Friluftsråd 

MØTEREFERAT 24.03.10 - ÅRSMØTET - JÆREN FRILUFTSRÅD 

08/464-9 26.04.2010 SEN/ØKO/VJ 212 

9420/10 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS 

SKATTEREKNESKAPEN 2009 

10/750-13 29.04.2010 SEN/SEN/WBD 033 

9691/10 MØTEPROTOKOLL - FORMANNSKAPET 26.04.2010 

08/1612-3 05.05.2010 SEN/SEN/WBD L12 

10292/10 Asplan Viak AS 

REGULERINGSPLANAR - UNDERSØKING - RESULTAT 

08/241-30 06.05. 2010 SEN/ØKO/ISL 232 

10892/10 Til formannskapet og kommunestyret 

INFORMASJON OM SKATTEINNGANGEN PR. 30. APRIL 2010 

Innstilling: 

Kommunestyret tar referatsakene til orientering. 



Rådmann

møteinnkalling - Klepp kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?