Lye i Time på Jæren i Sørvest-Norge – et glemt ... - Jenny-Rita

More documents

Recommendations

Info

Men dette er en grense som vi først kjenner fra seinmiddelalderen da skipreidene først og fremst utgjorde tinglag i rettslig sammenheng. Trolig var skipreidegrensene i tidlig middelalder og sein vikingtid mer orientert i forhold til sjøforsvaret, og de avgrenset territorier for de geografiske områdene som skulle stille mannskap til hvert enkelt leidangsskip. Selv om et er en tendens på Jæren til at grensene fulgte de største elvene (Helle 1987:86), er ikke dette entydig. Nedre del av Hå-elva og sideelva Tverråno skiller for eksempel mellom Kvia skipreide i sør og Haugland skipreide i nord, mens øvre del av Hå-elva skiller mellom Haug og Haugland skipreider. Men mellom gårdene Øvre Haugland og Hognestad krysser grensene for Haugland skipreide Håelva. Og mens skillet mellom Klepp og Gand skipreider fulgte midtre del av Figgjo mellom Edlandsvatnet og Lonavatnet, omfattet Klepp skipreide gårdene på begge sider av nedre del av elva (Steinnes 1974:88). Fig. 9. Kart over Haug og Haugland skipreider med tilhørende gårder i nummerert orden. Landskyld i pund i 1668 er føyd til for hver gård, bortsett fra Lye som var prestegård. Vi ser at bare Njærheim og Øvre Haugland hadde så høy landskyld som 6 pund (Etter Lye 1978:259 og 260). Fig. 9. Maps of Haug and Haugland ”skipreider” with the farms included (After Lye 1978:259-260). 12
Det ville ha vært mer naturlig at Lye/Time-området og de nærliggende gårdene som ligger langs nordsida av Hå-elva, hadde tilhørt Haugland skipreide og ikke Haug. Da ville det ha vært en geografisk sammenheng mellom innlandssenteret ved Lye/Vestly/Time, skipreidesenteret på Haugland og storgårdene Njærheim og Nærland ved munningen av Hå-elva der det var en naturlig havn for leidangskip. Uansett hvilken geografisk-administrativ tilhørighet Lye/Vestly/Time hadde i vikingtid og tidlig middelalder, må vi vurdere områdets betydning i eldre jernalder i lys av den lokale geografien og dets plassering i landskapet. Bestemmende faktorer i denne sammenhengen er den viktige veilinja fra innlandet til midtre del av Jæren, og beliggenheten midt mellom de to sentrale vassdragene som munner ut ved havneområdene ved henholdsvis Orre og Erga i nord og Hå, Nærland og Njærheim i sør. Lye som tingsted og kultsentrum? I avhandlingen Hedenske kultminder i norske stedsnavne presenterte Magnus Olsen en lengre diskusjon om tolkningen av stedsnavn der stammen Lyg(i) inngår (1915:116-130). Det gjelder fem gårdsnavn i Øst-Norge, samt Lye i Time. Han påviser at det ved tre eller fire av de østnorske gårdene kan ha vært tingsteder, og hans konklusjon er at lygi i stedsnavn skal tolkes som ”edelig overenskomst, pakt, eller mer specielt som: sted, der ved edelig overenskomst er gjort hellig og ukrænkelig, fredhelligt sted, det vil – efter hvad der er oplyst om navneledets lokale herkomst – sandsynlig sige: fredhelligt sted, hvor ting holdes” (1915:128). Han framhever at han ikke har funnet direkte holdepunkter for at det har vært tingsted på Lye i Time, men han holder det for sannsynlig på bakgrunn av forholdene ved så mange av de østnorske lygi-gårdene. Hans konklusjon blir: ”Ordets anvendelse som stedsnavn paa Jæderen kan sammenlignes med brugen af log ”lex” i navne som prændalog, Njardarlog til betegnelse af lokaliteter” (1915:127-128. Se også Olsen 1926:261). Lygi skal med andre ord inneholde betegnelsen lovområde med utgangspunkt i tingstedet Lye. Som nevnt ovenfor ligger det et spesielt fornminne som kalles Tinghaugen eller Tingvollen like sør for tunet på Lye. Det er en rund, flat forhøyning som er ca 25 m i tverrmål og 3/4 m høy, og som er avgrenset av en ring av steiner som er plassert ca 50 cm fra hverandre (fig. 10). Ifølge levende tradisjon skal dette ha vært et tingsted (Løwold 1888, Dahl 1936, Taksdal 1988, Bukkemoen 2006:89-92). Jan Petersen fikk avdekket den ytre steinringen, og han trakk den slutning at dette opprinnelig måtte være en gravhaug med fotkjede som var delvis fjernet og seinere avflatet (1937). I en artikkel i 1973 er han imidlertid mer åpen for at dette har vært et sentralt sted i jernalderen (1973:37). Det er en stor sannsynlighet for at tradisjonen om tingsted er basert på ”lærd kunnskap” fra historisk tid, men inntil en arkeologisk undersøkelse er gjennomført kan en sikker konklusjon om stedets opprinnelig funksjon ikke trekkes. Dette gjelder også den store, sekskantetet steinsetningen på Lyevodl (Helliesen 1912: fnr. 11). De østnorske gårdene med navn sammensatt med lygi setter Magnus Olsen også inn i en kultisk sammenheng. Han peker på at det i nærområdet til flere av disse finnes gårder med sakrale navn som inneholder gudenavnene Ull og Frøy, og han trekker konklusjonen at det her kan ha forekommet en kult rettet mot dette ”mandlige gudepar” (1915:277-279). I denne sammenhengen er det av stor interesse at det 13
Page 1 and 2: Lye i Time på Jæren i Sørvest-No
Page 3 and 4: Utgravningen i 1969-1970 En ny veit
Page 5 and 6: De to enkle gravmarkeringene 6d1 og
Page 7 and 8: Fig. 5. Helliesens registreringskar
Page 9 and 10: sannsynligvis utgjør veggmurene i
Page 11: mellom de to fjordungene Jæren og
Page 15 and 16: Fig. 11. Smedgravfunnet fra Vestly
Page 17 and 18: Skandinavia (Hansen et al.1995:228)
Page 19 and 20: Fig.14. Skisse av gårdsanlegget fn
Page 21 and 22: En runeinnskrift kommer også fra e
Page 23 and 24: Øvre Haugland kan sammenliknes med
Page 25 and 26: Dermed framstår de to sentrene ved
Page 27 and 28: Det kjennes mange eksempler fra Nor
Page 29 and 30: Haugland, glassbegrene fra Rimestad
Page 31 and 32: Helle, K. 1987. Da Rogaland var Ryg
Page 33 and 34: Petersen, J. 1937: Innberetning om

Lye i Time på Jæren i Sørvest-Norge – et glemt ... - Jenny-Rita

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?