Lye i Time på Jæren i Sørvest-Norge – et glemt ... - Jenny-Rita

Fig. 10. Den store flate haugen på Lye i Time som kalles Tinghaugen eller
Tingvollen. Den er 25 m i tverrmål og ¾ m høy og er omgitt av en ring av store
steiner (Foto AmS).
Fig. 10. The monument called Tinghaug or Tingvoll at Lye in Time (Photo AmS).
innenfor en sone på 5 km fra Lye finnes gårder som Frøyland i Time og Njærheim,
Nærland og Ullaland av Bø i Hå. Magnus Olsen tenkte seg at Lye-navnet henviser til
”..et tingsted, som var stillet under gudommelig Beskyttelse, (mer) end til et
Gudsdyrkelsessted i egentligste Forstand” (Olsens kommentarer i Rygh 1915:143-
144). I denne sammenhengen skal det også nevnes at nabogården til Vestly mot sør
heter Løge, tolket som Leikvin der første ledd viser til det sakrale leik (Rygh
1915:142). Det er også interessant at middelalderens kirkested Time ligger mellom
Vestly/Lye og Løge, noe som kan antyde en kultstedskontinuitet fra jernalder til
middelalder innenfor dette lokale området.
Funn fra Lye/Vestly som indikerer et sentralt sted
Til tross for svært få arkeologiske undersøkelser av de mange og store gravhaugene
fra Lye og Vestly, er det framkommet en rekke funn som inneholder importerte
gjenstander eller statusvarer. Det eldste av disse er håndtaket av en romersk sil fra 3.
årh. (C2) som er funnet i gravhaug 10 på Vestly (S 1053). Fra haug 25 på Vestly
kommer en mannsgrav med sverd, romersk glass med pålagte tråder og en A-brakteat
fra tidlig folkevandringstid (D1) (B 1849-50), og fra haug 14 det kjente
smedgravfunnet fra 500-tallet (D2b) (S 8635). Foruten verktøy til gullsmedarbeid og
fullt våpensett, ble det her funnet en Vestlandskjel, en gullfingerring og et fasettert
glassbeger med pålagt bånd av forgylt sølvblikk som er ornert i Stil I (fig. 11 og 18)
(Møllerop 1961, Bakka 1963, Müller-Wille 1977:Abb. 21, Kristoffersen 2000:308,
Hauken 2005:82, Magnus 2006).
14