Lye i Time på Jæren i Sørvest-Norge – et glemt ... - Jenny-Rita

More documents

Recommendations

Info

Fig. 20. Kart over sentrale steder på midtre del av Jæren (Etter Myhre 1978:fig. 19). Fig. 20. Central places in the middle part of Jæren (After Myhre 1978:fig. 19). egne evner eller som en leder med håndverkere i sitt brød. Hun peker på muligheten for at det kan ha vært en håndverk- og verkstedsplass for kunsthåndverk her eller på en av storgårdene ved munningen av Hå-elva (2007a-b). Sett i sammenheng med gulldepotet på Store Oma ville dette kunne forklare utbredelsen av gullbrakteater og stilornerte gjenstander i dette sentralområdet på midtre del av Jæren. Her kunne også medaljongetterlikningen fra Mauland, de spesielle hektespennene fra Lye og Øvre 28
Haugland, glassbegrene fra Rimestad og Nærland og beltebeslaget fra Fosse være laget. Hå-vassdraget fra Høgjæren til munningen ved Hå og Nærland binder sammen de to sentralområdene omkring Lye/Vestly i øst og strandgårdene i vest. Havna ved munningen av Hå-elva var utgangspunkt for reiser over hav og for etablering av kontakter og allianser med stormenn i andre sentralområder langs kysten, i Sør- Skandinavia og omkring den sørlige delen av Nordsjøen (fig. 20) (Myhre 1987, 2000). Fra Lye/Vestly førte ferdselsveier østover til heier og fjellområder, til områder med jernutvinning, beitemarker og jaktterreng. Kontakten med omverden viser seg særlig i statusvarer fra kontinentet, Stil I-ornerte smykker, fuglenåler og engelskinspirerte hektespenner. Ut fra de litt tilfeldig innkomne arkeologiske funnene er det vanskelig å vurdere styrkeforholdene mellom sentrene ved kysten og i innlandet, framtidige utgravninger kan fort endre det nåværende bildet av funnsituasjonen. En spennende kandidat til et sentrumsområde er gården Øvre Haugland som ligger omtrent midt mellom Lye/Vestly og elvemunningen, ved det stedet der sideelva Tverråno møter Hå-elva og som med høyere havnivå og god vannføring i elva kunne nås med båter. Dette kan være grunnen til at Haugland ga navn til det lokale skipreide slik vi kjenner det fra historisk tid. Haugland har liksom Lye en spesiell samling av storhauger som aldri er undersøkt, og som kan inneholde svært rikt utstyrte graver. Navnet Lye og spesielle funn og fornminner fra det nærliggende området indikerer at dette har vært et både sakralt og politisk sentralsted i yngre romertid og folkevandringstid. Funnene fra yngre jernalder er imidlertid svært beskjedne. Desto mer interessant er det at et av Jærens aller yngste førkristne gravfunn kommer fra Vestly. I en liten gravhaug (fnr. 26), like ved storhaugen som den rike smedgrava fra tidlig 500-tall kommer fra, er det funnet en brent mannsgrav med full våpenutrustning som blant annet inneholder et sverd av type X, en øks av type M og et spyd av type K. Dette er en våpenkombinasjon som tilsier en datering til slutten av 900-tallet eller begynnelsen av 1000-tallet (Petersen 1919:183). Dette var et tidspunkt da store deler av Jærens befolkning trolig hadde akseptert kristendommen. Kanskje kan dette gravfunnet antyde at Lye fortsatt var et sakralt sentrum der en stormann i opposisjon til den nye religionen, ble begravd etter førkristen skikk, kort tid før den første kirken ble bygd på nabogården Time. Takk En spesiell takk til Siv Kristoffersen for gode råd og kommentarer til manuskriptet. Referanser Ab.: Foreningen til Norske Fortidsminders bevaring. Aarsberetning. Christiania. Andersson, K. 1993: Romertida guldsmide i Norden I. Katalog. AUN 17. Uppsala Universitet. Andersson, K. 1995: Romertida guldsmide i Norden III. Övriga smycken, teknisk analys och verkstadsgrupper. AUN 21. Uppsala Universitet. Andren, A. 1991: Guld och magt – en tolkning av de skandinaviska guldbrakteaternas funktion. I Fabech, C. & Ringtvedt, J. (red.) 1991, 245-258. Axboe, M. 1991: Guld og guder i folkevandringstiden. Brakteaterne som kilde til politisk/religiøse forhold. I Fabech, C. & Ringtvedt, J. (red.) 1991, 187-202. 29
Page 1 and 2: Lye i Time på Jæren i Sørvest-No
Page 3 and 4: Utgravningen i 1969-1970 En ny veit
Page 5 and 6: De to enkle gravmarkeringene 6d1 og
Page 7 and 8: Fig. 5. Helliesens registreringskar
Page 9 and 10: sannsynligvis utgjør veggmurene i
Page 11 and 12: mellom de to fjordungene Jæren og
Page 13 and 14: Det ville ha vært mer naturlig at
Page 15 and 16: Fig. 11. Smedgravfunnet fra Vestly
Page 17 and 18: Skandinavia (Hansen et al.1995:228)
Page 19 and 20: Fig.14. Skisse av gårdsanlegget fn
Page 21 and 22: En runeinnskrift kommer også fra e
Page 23 and 24: Øvre Haugland kan sammenliknes med
Page 25 and 26: Dermed framstår de to sentrene ved
Page 27: Det kjennes mange eksempler fra Nor
Page 31 and 32: Helle, K. 1987. Da Rogaland var Ryg
Page 33 and 34: Petersen, J. 1937: Innberetning om

Lye i Time på Jæren i Sørvest-Norge – et glemt ... - Jenny-Rita

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?