Lye i Time på Jæren i Sørvest-Norge – et glemt ... - Jenny-Rita

More documents

Recommendations

Info

Fig. 6. Skisse av synlige fornminner på Lye prestegård i Time med fnr. 15-22 i tillegg til Helliesens nummerering (A. Myhre 1959). Fig. 6. Map over prehistoric monuments at Lye in Time made by A. Myhre 1959. Gravhaugene samler seg i to grupper, dels omkring prestegårdstunet, dels omkring husene på bruket Lyevodl. Ved hovedtunet er det kartlagt flere gardfar og samlinger med rydningsrøyser, og under jordarbeid er det oppdaget steinmurer som 8
sannsynligvis utgjør veggmurene i langhus. Det er derfor stor sannsynlighet for at det her har ligget et gårdstun også i jernalderen. Som nevnt ligger det en 63 m lang hustuft av eldre jernalders karakter på Lyevodl, en klar indikasjon på det også her befant seg et gårdstun på den tida. Siden det er sammenhengende opplendt jord mellom prestegårdstunet og Lyevodl, er det mest sannsynlig at de to tunene fra eldre jernalder har tilhørt et gårdsanlegg av den sammensatte typen (Myhre 1974: fig.1-2, 2002:122-123). Både hustuftas lengde og de to samlingene av storhauger viser at begge gårdstun har tilhørt det øverste sosiale sjikt på Jæren i romertid og folkevandringstid. Funn, fornminner og andre spor etter eldre gårdsstruktur på Vestly Også på Vestly har det ligget et stort antall gravminner (Helliesen 1912 nevner 26 funnummer) (fig. 5). Fem av disse er mellom 15 og 20 m i tverrmål (fnr. 8, 11, 14, 20, 22). Et sjelden antall rike gravfunn fra jernalderen er bevart fra disse fornminnene, bl.a. en bronsesil fra midtre del av romertid som kommer fra haug 10 (S 1053) og en gullbrakteat av type A, et sverd og fragmenter av et glassbeger med pålagte tråder fra 5. århundre fra haug 25 (B 1849-50, muligens også B 4053). Dessuten er to eller flere rikt utrustete kvinnegraver fra folkevandringstid funnet i en ukjent haug (B 2528-54), og en mannsgrav med fullt våpensett fra omkring år 1000 e.Kr. kommer fra haug 26 (S 2589). Under utgravning av gravhaug 14 i 1960 framkom den rikt utrustete mannsgraven med våpen og gullsmedverktøy samt en gullfingerring, en Vestlandskjel og et fasettslipt glassbeger med pålagt gullblikk som er ornert i Stil I (fig. 11 og 18) (S 8635) (Møllerop 1961, Müller-Wille 1977:Abb. 21, Kristoffersen 2000:308, Hauken 2005:82, Magnus 2006). Gravkammerets plassering tyder på det dreier det seg om en sekundærgrav i haugen. Omkring 1885 hadde grunneieren kommet ned på et annet gravkammer i haugens sentrum der det bare ble funnet knokkelrester (Helliesen 1912:4). Nær gamletunet på Vestly er det kartlagt to parallelle hustufter som er henholdsvis 14 og 17 m lange, og som forteller om bosetning her i jernalder eller middelalder. Et vitnemål om den forhistoriske bosetningens utstrekning på Vestly er også den vidstrakte utbredelsen av gammel åkermark med gravhauger, rydningsrøyser og gardfar i sørskråningen ned fra høydedraget Rudlebakken mot Hå-elva. Langs toppen av høyden lå gravhaugene 2-9, og i sørskråningen er det talt opp mer enn 300 rydningsrøyser og flere lange gardfar innenfor et areal på ca 200x300 m som også brer seg inn på nabogården Skrudlands territorium. Det er kartlagt deler av en ødelagt hustuft på feltet (Haavaldsen & Olsen 2001). Siden den historiske gårdens fegate går sørøstover fra gamletunet og munner ut midt i det nevnte rydningsfeltet, tyder dette på at en stor del av dette åkerområdet har vært utmark i historisk tid. Vi står derfor overfor et eksempel der den historiske gårdsstrukturen er lagt diskordant over en eldre. Med erfaring fra liknende tilfeller på andre jærgårder, er det sannsynlig at rydningsfeltet sørøst for Rudlebakken representerer en separat bosetningsenhet fra eldre jernalder, men det kan også ha vært benyttet i yngre jernalder og tidlig middelalder, før den historiske gårdsstrukturen ble lagt ut. Siden åkerlandet også har strukket seg et stykke inn på nabogården Skrudlands område, viser det at denne gårdgrensa er yngre enn åkerens bruksperiode. 9
Page 1 and 2: Lye i Time på Jæren i Sørvest-No
Page 3 and 4: Utgravningen i 1969-1970 En ny veit
Page 5 and 6: De to enkle gravmarkeringene 6d1 og
Page 7: Fig. 5. Helliesens registreringskar
Page 11 and 12: mellom de to fjordungene Jæren og
Page 13 and 14: Det ville ha vært mer naturlig at
Page 15 and 16: Fig. 11. Smedgravfunnet fra Vestly
Page 17 and 18: Skandinavia (Hansen et al.1995:228)
Page 19 and 20: Fig.14. Skisse av gårdsanlegget fn
Page 21 and 22: En runeinnskrift kommer også fra e
Page 23 and 24: Øvre Haugland kan sammenliknes med
Page 25 and 26: Dermed framstår de to sentrene ved
Page 27 and 28: Det kjennes mange eksempler fra Nor
Page 29 and 30: Haugland, glassbegrene fra Rimestad
Page 31 and 32: Helle, K. 1987. Da Rogaland var Ryg
Page 33 and 34: Petersen, J. 1937: Innberetning om

Lye i Time på Jæren i Sørvest-Norge – et glemt ... - Jenny-Rita

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?