EIGERSUND KOMMUNE Miljøutvalget MØTEINNKALLING Saksliste:

Utvalg: 

Møtested: 

Dato: 

EIGERSUND KOMMUNE 

Miljøutvalget 

MØTEINNKALLING 


Formannskapssalen 

18.08.2009 

BEFARING: 

I. ii 08.40 Avreise fra rådhuset. 

Tidspunkt: 12:00 

Kl 08.55 Sak 132/09 Toralf Egeland - Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for 

påbygg/ombygging av fritidsbolig - Gnr. 8 bnr. 121, Hovland 

Kl 09.40 Sak 140/09 Søknad om dispenasjon for oppføring av tilbygg til fritidsbolig gnr. 60 

bnr. 677, Olav Dag Borgersen, Trosavigveien 

Kl 10.30 Sak 134/09 Søknad om dispensasjon for oppføring av garasje gnr. 98 bnr. 21 - 

Arve Birkeland, Eptelandsveien 75 

Kl 11.00 Sak 136/09 Søknad om dispensasjon og rammetillatelse for tilbygg gnr. 46 bnr. 

172, Fredrik Andersen, Høgevollsveien 14 

Kl 11.15 Sak 133/09 Astrid Kongshavn og Mons Bjone - Søknad om dispensasjon fra 

regulert byggelinje for oppføring av frittliggende bod - Gnr. 12, bnr. 

530, Bjergstedveien 13 

Kl 1200 Møtestart formannskapssalen, rådhuset 4 etasje. 

Befaringstidspunkt er å regne som ca. tidspunkt, det må regnes minimum +1- 15 min, hver vei. 

Saksliste: 

Sak nr. Sakstittel L 

129/09 

Avgjøres av utvalget: 

Godkjenning av protokoll fra miljøutvalgets møte 16.06.09 

130/09 Detaljbudsjett_2009 - miljøavdelingen 

131/09 

132/09 

Delegasjon etter ny plan og bygningslov - delegering av myndighet i 

dispensasjonssaker til rådmannen 

Toralf Egeland - Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for 

påbygg/ombygging av fritidsbolig - Gnr. 8 bnr. 121, Hovland 

Astrid Kongshavn og Mons Bjone - Søknad om dispensasjon fra regulert 

133/09 byggelinje for oppføring av frittliggende bod - Gnr. 12, bnr. 530, 

Bjergstedveien 13 

134/09 

Søknad om dispensasjon for oppføring av garasje gnr. 98 bnr. 21 - Arve 

Birkeland, Eptelandsveien 75 

1/314

135/09 Klage på vedtak om deling av grunneiendom, gnr. 46 bnr. 758 

136/09 

137/09 

138/09 

139/09 

140/09 

Søknad om dispensasjon og rammetillatelse for tilbygg gnr. 46 bnr. 172, 

Fredrik Andersen, Høgevollsveien 14 

Søknad om rammetillatelse - Enebolig gnr. 13 bnr. 214, Teigen 11 - 

Hellvik Hus 

Dispensasjonssøknad - Landbruksvei - gnr. 18 bnr. 3 - Aseveien 7 - 

Sissel Hadland Espenes 

Søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg til fritidsbolig gnr. 8 

bnr. 124, Margot Marie Nodland, Hovland 

Søknad om dispenasjon for oppføring av tilbygg til fritidsbolig gnr. 60 

bnr. 677, Olav Dag_Borgersen,_Trosavigveien 

Søknad om dispensasjon fra byggeforbud i 100 metersbeltet fra sjø for 

141/09 tilbygg til fritidsbolig gnr. 60 bnr. 78, Magnus Helland m/fl., Jærveien 

1328 

142/09 

143/09 

Egersund, 7. august 2009 

Arne Stapnes 

Utvalgsleder 

Referatsaker til miljøutvalgets møte 18.08.09 

Spørsmål/orienteringer i miljøutvalgets møte 18.08.09 

Administrative meldinger — lnnkalling av varamedlemmer: 

çs stod 

Randi S. Haugsta 

Utvalgsekretær 

Vær oppmerksom på at den enkelte representant selv er ansvarlig for å følge med på 

eventuell inhabilitetsproblematikk i den enkelte sak. Den enkelte representant må selv 

kontrollere om det foreligger inhabilitet i noen saker og eventuelt varsle om dette til 

møtesekretæren. Dette uavhengig av om det har vært inhabititet ved tidligere behandlinger 

av saken(e). 

- Eventuelle forfall meldes til tlf. 51 46 8024 til Randi Haugstad 

- Følgende varamedlemmer innkalles, andre møter kun etter nærmere avtale: 

Møtet er åpent for publikum og holdes i formannskapssalen der det er installert teleslynge. 

Enkelte saker kan imidlertid, helt eller delvis, være unntatt offentlighet på grunn av 

tovbestemt taushetsplikt. Dette vil i så fall fremgå av sakslisten. Publikum som ønsker å følge 

en sak må beregne å være tilstede fra møtets start, da saksrekkefølgen kan bli endret uten 

varsel. 

Komplette saksdokumentene er utlagt i ekspedisjonen i Rådhusets 4 etasje, alle 

bibliotekene, Lerviksbygget, landbrukssenteret på Helleland, samt på kommunens 

internettsider www.eiciersund.kommune.no/politisk. Kopi av saksdokumentene kan fås ved 

henvendelse til Politisk sekretariat i rådhusets 4. 

3> 

( 

2/314 

3. 

2

Eigersund kommune — 

Saksframlegg politisk sak 

Dato: 06.08.2009 Avdeling: Sentraladministrasjonen 

Arkiv: :FE-033 Enhet: Politisk sekretariat 

Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Randi Haugstad 

09/2061 Stilling: Politisk sekretær 

Journalpostløpenr.: Telefon: 51 46 80 24 

09/62057 E-Dost: randi.hauastadeioersund.kommune.no 

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 

129/09 Miljøutvalget 18.08.2009 

Godkjenning av protokoll fra miljøutvalgets møte 16.06.09 

Sammendrag: 

Protokoll fra forrige møte i utvalget legges frem for godkjenning av utvalget. 

Saksgang: 

Avgjøres av utvalget. 

Forslag til vedtak 06.08.2009: 

Protokoll fra miljøutvalgets møte den 16.06.09 godkjennes. 

Dokumenter - 

vedlagt 

saken: 

Dok.nr Tittel på vedlegg 

82478 Protokoll fra møtet 16.06.09.doc 

; 

3/314

ILIP


Miljoutvalget 

Utvala: Miljøutvalqet 

MOteiato: 16.06.2009 I Møtested: Formannskapssalen 

12:00 Tidspunkt-til: 15:30 

)9- 128/09 

Tidspunkt - fra: 

Sak—fra/til: 

Følgende medlemmer møtte: 

H - Stapnes, Arne (Utvalgsleder) AP - Vollås, Sissel (Nestleder) 

H - Robertson, Astrid Hetland (Medlem) AP — Løyning, Tove Helen (Medlem) 

H - Nygård, Kjell Vidar (Medlem) AP - Berentsen, Bjørn Reidar (Medlem) 

KrF - Ege, Sølvi (Medlem) 

V - Kvassheim, Brit L. (Medlem) FRP — Nybo, Therese (Medlem) 

FRP- Roald Eie (Medlem) 

Følgende medlemmer hadde forfall: 

SP - Gya, Tor Olav (Medlem) 

Følgende varamedlemmer møtte: 

SP — Koldal, Bernt (Varamedlem) 

Følgende varamedlemmer møtte i enkeltsak(er): 

Følgende fra administrasjonenlandre møtte: 

Miljø- og driftssjef Arild D. Rolfsen og byggesaksbehandler Tina Tønnessen. 

Merknader til møtet: 

• Det ble foretatt befaring i sakene 107/09, 108/09, 114/09, 116/09, 117/09, 118/09, 120/09, 

123/09 og 124/09 fra kl. 08.00. 

• Sak 127/09— Brit Anja øglænd - Søknad om dispensasjon og rammetillatelse fra 

parkeringskrav ifm. Søknad om bruksendring, gnr. 13, bnr. 1569, Mosbekkgate 12ble 

enstemmig satt på sakstisten under møtet. 

• Sak 128/09— Søknad om midlertidig dispensasjon for utvidet areal for uteservering Plaza 

i perioden O1.06.-30.09.09 - ble enstemmig satt på sakslisten under møtet. 

Ame 

Utvalgsleder Randi S. Haugs a 

Utvalgssekretær 

5/314 

5

Utvalgets faste med lemmer!varamedlemmer: 

Arbeiderpartiet Varamedlemmer 

Nestleder Sissel Voilås I Anders Ege 

Tove Helen Løyning 2 Svein Narve Veshovda 

Bjørn Reidar Berentsen 3 Terje Vanglo 

4 Lise Knarrum 

5 Else Berggård 

Fremskrittspartiet Varamedlemmer 

Roald Eie I Tommy Bjeilås 

Therese Nybo 2 Per Hovland 

3 Tove-Mette Egeland 

4 Gunn Elin Hestetun 

Høyre Varamedlemmer 

Leder Arne Stapnes I Bjørn Carlsen 

Astrid Hetland Robertson 2 Liv Tone øiumshaugen 

Kjeil Vidar Nygård 3 Sem Johne Hadland 

4 Aud El! Ege Tønnesen 

5 Henry øglend 

Kristelig Folkeparti Varamedlemmer 

Sølvi Ege I Bjørn Arild Omdal 

2 Bente Skåra 

3 Oddvar Tengesdal 

Senterpartiet Varamedlemmer 

Tor Olav Gya i Ruth Evy Berglyd 

2 Bemt Koldal 

3 Marit Undheim 

Venstre Varamedlemmer 

Brit L. Kvassheim I øyvind Misje 

2 Kenneth Andersen 

3 Heidi Blitzner 

----0----• 

Saksliste: 

Sak nr. Sakstittel L 

106/09 Godkjenning av protokoll fra miljøutvalgets møte 19.05.09 

107/09 

108/09 

Reguleringsplan for Egersund Næringspark gnr. 109 bnr.1 og gnr.1 12 

bnr. I rnfl. - 1. gangsbehandling 

Forslag til reguleringsendring gnr. 13 bnr. 27 - Terlandstykket og vei ved 

Samfundet skole - 3. gangsbehandling 

109/09 Klage på redskapsbu - Reguleringsplan for Skadbergstronda 

110/09 

11 1/09 

Klage fra Gunnar P. og Jorunn Skadberg på redskapsbu og adkomst i 

tilknynting til reguleringsplan for Skadbergstronda 

Bolighus garasje/redskapshus, gnr. 2 bnr. 36 - Ragnethe B. østebrød og 

Rune Myklebust, Ytstebrødveien 602 

6/314

112/09 

Ombygging/utbygging, gnr. 13 bnr. 1679 - Egersund Misjonshus, 

Spinnerigt. 4 

113/09 Tilbygg gnr. 13 bnr. 1578 - Egersund Elektro Mosbekkplass 7 

I 14/09 

I 15/09 

I 16/09 

117/09 

118/09 

I 19/09 

120/09 

Enebolig og garasje gnr. 8 bnr. 396 - ørjan Vold, Sjarkveien 8. Søknad 

om rammetillatelse. 

Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for påbygg gnr. 12 bnr. 

262,_Solveig_Hognestad,_Granveien 7 

Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring av sikringsbu 

gnr. 52 bnr. 43 - Berta Sin Tunheim, Gamle Eigesvei 265 

Søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg til fritidsbolig gnr. 8 

bnr. 124, Margot Marie Nodland, Hovland 

Søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg gnr. 7 bnr. 616, Tore 

Spangen, Vadlåsveien 24 

Søknad om dispensasjon for utvidelse av eksisterende brygge gnr. 13 

bnr. 2493 - Egil Otto Hestnes, Hestnesveien 271 

Søknad om dispensasjon for oppføring av takoverbygg og utvidelse av 

terrasse, gnr. 47 bnr. 634 -Nysundveien 15, Otto Nodland 

Niels Henrik Alberthsen - Søknad om dispensasjon for riving av eks. 

121/09 garasje og mur, samt oppføring av ny garasje/mur - Gnr.13 bnr.1317, 

Kjeld Bugges gt. 10 

122/09 

Toralf Egeland - Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for 

påbygg/ombygging avfritidsbolig - Gnr. 8 bnr. 121, Hovland 

Naboklage på Byggesakssjefens vedtak av 27.03.09 vedrørende 

123/09 oppføring av trapp på godkjent garasje - Gnr. 47 bnr. 837, Rådyrveien 

20 

124/09 

Søknad om dispensasjon til fradeling av grunneiendom gnr. 46 bnr. 250, 

Kalhammerveien 13 

125/09 Referatsaker til miljøutvalgets møte 16.06.09 

126/09 Spørsmål/orienteringer i miljøutvalgets møte 16.06.09 

127/09 

128/09 

Brit Anja øglænd - Søknad om dispensasjon fra parkeringskrav ifm. 

søknad om bruksendring - Gnr. 13, bnr. 1569, Mosbekkgate 12 

Søknad om midlertidig dispensasjon for å utvidet areal for uteservering 

Plaza i perioden 01 .06-30.09.09 

7/314

106/09: Godkjenning av protokoll fra miljøutvalgets møte 19.05.09 

Forslag til vedtak 07.06.2009: 

Protokoll fra miljøutvalgets møte den 19.05.09 godkjennes. 

16.06.2009 Miljøutvalget 

Møtebehandling: 

Votering: 

Protokollen enstemmig vedtatt. 

M-106/09 Vedtak: 

Protokoll fra miUøutvalgets møte den 19.05.09 godkjennes. ( 

Vedtaket er enstemmig. 

107109: Reguleringsplan for Egersund Næringspark gnr. 109 bnr.1 

og gnr.112 bnr. I mfl. - 1. gangsbehandling 

Rådmannens forslag til vedtak 03.06.2009: 

Forslag til reguleringsplan for Egersund næringspark gnr. 109 bnr.1,3,4,5,7,11,12,13 og 

gnr.112 bnr. 1,2,3,22 mfl. med kart datert 27.03.09, bestemmelser datert 16.03.09 og 

konsekvensutredning datert 08.05.09 legges ut til offentHg ettersyn med to alternativer med 

følgende endringer i: 

Kart 

1. Område som omfattes av reguleringsplan for planfritt kryss vedtatt 15.12.08 vises 

med skravur og med klar planavgrensning og inngår ikke reguleringsplanen. ( 

2. Det lages et planalternativ merket A hvor toppen av Lundafjellet blir vist som område 

for industri/lager og masseuttak jfr. plankart datert 27.03.09 i planen. 

3. Det lages et planalternativ merket B hvor toppen av Lundafiellet med de mest 

markante dragene og fjellsider (om lag 120 daa.) blir vist som landbruksområde i 

planen. 

Bestemmelser 

4. “Næringstomtene skal tilpasses terrengformene så langt det lar seg gjøre for å unngå 

høye sårkanter.” 

5. “Det skal etableres en buffer med et vegetasjonsbelte mellom industriområdet og E 

39 slik at næringsområdet ikke blir for dominerende sett fra E39.” 

6. Tilføyelse til §3 “I området tillates oppført bygninger for produksjonsbedrifter, 

transportbedrifter, lager og forretning for plasskrevende varer; dvs, biler og 

motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, samt 

planteskole/hagesenter med tilhørende trafikk- og kontorfunksjoner. Kjøpesenter er 

ikke tillatt. Virksomheter som er ømfintlig for støy kan kun tillates dersom krav til støy 

dokumenteres av fagkyndige og skal legges slik at det blir minst mulig påvirket av 

annen støyende virksomhet.” 

7. §6 flyttes til nytt punkt under §3 slik at byggeområder er behandlet samlet. 

8/314

8. “Innenfor byggeområdet kan arealet oppdeles etter de enkelte bedrifters behov, etter 

grenser som i hvert tilfelle skal godkjennes av kommunen. Parsellene skal ha en 

mest mulig regelmessig form.” 

9. Tilføyelse til §6 “Detaljhandel skal begrenses til særlig arealkrevende eller 

trafikkskapende virksomhet som ikke kan innpasses i senterområdene. Annen 

detaljhandel og dagligvarehandel er ikke tillatt.” 

10. “Lagring av forurensende stoffer skal godkjennes av kommunen.” 

Il. “Det skal av fagkyndig dokumenteres at avrenning fra midlertidig masseuttak ikke vil 

medføre avrenning eller missfaring av nærliggende vassdrag og nødvendige 

avbøtende tiltak skal skisseres og gjennomføres.” 

12. Tilføyelse til pkt om støy; “I tilknytning til vurdering av virksomhetsstøy, skal også 

summvirkning av støy vurderes.” 

13. “Det skal for delområdene i planen utarbeides bebyggelsesplan, og denne skal 

minimum omhandle planlagt nybygg med bebygde omgivelser, I forbindelse med 

bebyggelsesplanen skal det redegjøres om tiltakenes tilpasninger til tilgrensende 

delområdene. Ett eller flere av delområdene kan sees under ett dersom dette er 

formålstjenelig.” 

14. “Det skal oppføres gjerder for å sikre skjæringer.” 

15. “Når bedriftene starter opp sin virksomhet skal bebyggelsen være tilknyttet offentlig 

vannforsyning og avløp.” 

Andre forhold 

16. Konsekvenser for landbruk og skogbruk må redegjøres for før planen blir lagt ut til 

offentlig ettersyn av tiltakshaver. 

17. Før planen legges ut til offentlig ettersyn må masseuttak utredes ytterligere og må 

inneholde en nærmere beskrivelse av uttaksområdet, landskapsvirkning, 

uttaksretning, illustrasjon av hvordan området skal se ut etter at uttak er ferdig m.m 

18. Tiltakshaver må få gjennomført arkeologiske undersøkelser før planen går til endelig 

behandling dersom dette blir krevd av Rogaland Fylkeskommune. 

19. Tiltakshaver må før planen blir lagt ut til offentlig ettersyn vurdere høyden i FK12 for 

kvalitetssikre hvor høyt en kan bygge uten at det kommer i silhuett fra 

Bjerkreimsvassdraget dvs, mot vest. 

20. Før planen kan legges ut til offentlig ettersyn må forhold knyttet til vurdering av 

grunnforhold, radon, fare for steinsprang samt ev. avbøtende tiltak være vurdert av 

tiltakshaver. 

16.06.2009 Miljoutvalget 


Det ble foretatt befaring i saken. 

----0-—- 

KJELL VIDAR NYGÅRD (H) foreslo: 

“Endring i rådmannens innstilling, punkt 16 - 20: 

Andre forhold 

16. Konsekvenser for landbruk og skogbruk må redegjøres for, før 2.gangsbehandling 

planen blir lagt ut til offentlig ettercyn av tiltakchaver. 

17. Før planen legges ut til 2.gangsbehandling offentlig ettersyn må masseuttak 

utredes ytterligere og må inneholde en nærmere beskrivelse av uttaksområdet, 

landskapsvirkning, uttaksretning, illustrasjon av hvordan området skal se ut etter at 

uttak er ferdig m.m 

18. Tiltakshaver må få gjennomført arkeologiske undersøkelser før planen går til 

2.gangsbehandling endelig behandling dersom dette blir krevd av Rogaland 

9/314

Fylkeskommune. 

19. Tiltakshaver må før planen blir lagt ut til 2.gangsbehandling offentlig ettereyn 

vurdere høyden i FKI2 for kvalitetssikre hvor høyt en kan bygge uten at det 

kommer i silhuett fra Bjerkreimsvassdraget dvs, mot vest. 

20. Før planen kan legges ut til 2.gangsbehandling offentlig ettersyn må forhold knyttet 

til vurdering av grunnforhold, radon, fare for steinsprang samt ev. avbøtende tiltak 

være vurdert av tiltakshaver.” 

Votering: 

Nygårds forslag til endring i rådmannens punkt 16 — 20 enstemmig vedtatt. 

Rådmannens øvrige innstilling enstemmig vedtatt. 

M-107109 Vedtak: 

Forslag til reguleringsplan for Egersund næringspark gnr. 109 bnr. 1,3,4,5,7,11,12,13 og 

gnr. 112 bnr. 1,2,3,22 mil. med kart datert 27.03.09, bestemmelser datert 16.03.09 og 

konsekvensutredning datert 08.05.09 legges ut til offentlig ettersyn med to alternativer med 

følgende endringer i: 

Kart 

1. Område som omfattes av reguleringsplan for planfritt kiyss vedtatt 15.12.08 vises 

med skravur og med klar planavgrensning og inngår ikke reguleringspianen. 

2. Det lages et planalternativ merket A hvor toppen av Lundatiellet blir vist som område 

for industri/lager og masseuttakjfr. plankart datert 27.03.09! planen. 

3. Det lages et planalternativ merket B hvor toppen av Lundai7ellet med de mest 

markante dragene og tjellsider (om lag 120 daa.) blir vist som Iandbruksområde i 

planen. 

Bestemmelser 

4. “Næringstomtene skal tilpasses terrengformene så langt det lar seg gjøre for å 

unngå høye sårkanter.” 

5. ‘Det skal etableres en buffer med et vegetasjonsbelte mellom industriområdet og E 

39 slik at næringsområdet ikke blir for dominerende sett fra E39.” 

6. Tilføyelse til §3 “I området tillates oppført bygninger for produksjonsbedrifter, 

transportbedrifter, lager og forretning for plasskrevende varer; dvs, biler og 

motorkjøretøy, landbruksmaskiner trelast og andre større byggevarer samt 

planteskole/hagesenter med tilhørende trafikk- og kontorfunksjoner. Kjøpesenter er 

ikke tillatt. Virksomheter som er ømfintlig for støy kan kun tillates dersom krav til støy 

dokumenteres av fagkyndige og skal legges slik at det blir minst mulig påvirket av 

annen støyende virksomhet” 

7. §6 flyttes til nytt punkt under §3 slik at byggeområder er behandlet samlet. 

8. ‘innenfor byggeområdet kan arealet oppdeles etter de enkelte bedrifters behov, etter 

grenser som i hvert tilfelle skal godkjennes av kommunen. Parseilene skal ha en 

mest mulig regelmessig form.” 

9. Tilføyelse til §6 “DetaUhandel skal begrenses til særlig arealkrevende eller 

trafikkskapende virksomhet som ikke kan innpasses i senterområdene. Annen 

detaUhandel og dagligvarehandel er ikke tillatt.” 

10. “Lagring av forurensende stoffer skal godkjennes av kommunen.” 

11. “Det skal av fagkyndig dokumenteres at avrenning fra midlertidig masseuttak ikke vil 

medføre avrenning eller missfaring av nærliggende vassdrag og nødvendige 

avbøtende tiltak skal skisseres og gjennomføres.” 

12. Tilføyelse til pkt om støy; “I tilknytning til vurdering av virksomhetsstøy, skal også 

summvirkning av støy vurderes.” 

13. ‘Det skal for delområdene i planen utarbeides bebyggelsesplan, og denne skal 

minimum omhandle planlagt nybygg med bebygde omgivelser, I forbindelse med 

bebyggelsesplanen skal det redegjøres om tiltakenes tilpasninger til tilgrensende 

10/314

C Vedtaket er enstemmig. 

delområdene. Ett eller flere av delområdene kan sees under ett dersom dette er 

formålstjenelig.” 

14. ‘Det skal oppføres gjerder for å sikre skjæringer.” 

15. “Når bedriftene starter opp sin virksomhet skal bebyggelsen være tilknyttet offentlig 

vannforsyning og avløp.” 

Andre forhold 

16. Konsekvenser for landbruk og skogbruk må redegjøres for, før 2.gangsbehandling. 

17. Før planen legges ut til 2.gangsbehandling må masseuttak utredes ytterligere og må 

inneholde en nærmere beskrivelse av uttaksområdet, landskapsvirkning, 

uttaksretning, illustrasjon av hvordan området skal se ut etter at uttak er ferdig m.m 

18. Tiltakshaver må få gjennomført arkeologiske undersøkelser før planen går til 

2.gangsbehandling dersom dette blir krevd av Rogaland Fylkeskommune. 

19. Tiltakshaver må før planen blir lagt ut til 2.gangsbehandling vurdere høyden i FKI2 

for kvalitetssikre hvor høyt en kan bygge uten at det kommer i silhuett fra 

Bjerkreimsvassdraget dvs, mot vest. 

20. Før planen kan legges ut til 2.gangsbehandling må forhold knyttet til vurdering av 

grunnforhold radon, fare for steinsprang samt ev. avbøtende tiltak være vurdert av 

tiltakshaver. 

108109: Forslag til reguleringsendring gnr. 13 bnr. 27 - 

Terlandstykket og vei ved Samfundet skole - 3. gangsbehandling 


Forslag til reguleringsendring for boliger på gnr. 13 bnr. 27 med kart og bestemmelser datert 

11.11.08 legges ut til offentlig ettersyn med følgende endringer i: 

Bestemmelser 

1. “Ved overganger skal det benyttes skråstilt kantstein på fortau.” 

2. Før ny adkomst mellom kirkegård og Samfundet skole kan opparbeides skal det 

gjennomføres en støyvurdering og avbøtende tiltak skal gjennomføres. 

3. Det skal settes opp guard-rail mellom fortau og kjørebanen. Det skal settes opp 

gjerde langs kirke og skole. 

4. Det skal utarbeides en samlet bindende illustrasjonsplan for området i tilknytning til 

byggesaken, der husene 1-12 skal ha en enhetlig utforming. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i § 27-1 nr. 2 i plan og bygningsloven. 


Motebehandling: 


----0---- 


• “Der innarbeides rekkefølgekrav med krav om utbyggingstillatelse. 

Endring i reguleringsbestemmelser: 

§ 6 Fellesområder: 

6.01 Felles lekeplass. I dette området Ian skal det settes opp leker og 

opparbeides akebakke etc. 

Punkt 2 i rådmannen innstilling utgår.” 

11/314

SØLVI EGE (KRF) foreslo: 

“Det må utarbeides trafikksikkerhetsptan for området.” 

Votering: 

Nygårds forslag enstemmig vedtatt. 

Eges forslag enstemmig vedtatt. 

Råd mannens øvrige innstilling enstemmig vedtatt. 


Forslag til reguleringsendring for boliger på gnr. 13 bnr. 27 med kart og bestemmelser 

datert 11.11.08 legges ut til offentlig ettersyn med følgende endringer!: 

Bestemmelser 

1. “Ved overganger skal det benyttes skråstilt kantstein på fortau.” 

2. Det skal settes opp guard-rail mellom fortau og kjørebanen. Det skal settes opp 

gjerde langs kirke og skole. 

3. Det skal utarbeides en samlet bindende illustrasjonspian for området i tilknytning 

til byggesaken, der husene 1-12 skal ha en enhetlig utforming. ( 

Endring i reguleringsbestemmelser: 

§ 6 Fellesområder: 

6.01 Felles lekeplass. 

I dette området skal det settes opp leker og opparbeides akebakke etc. 

• Der innarbeides rekkefølgekrav med krav om utbyggingstillatelse. 

• Det må utarbeides trafikksikkerhetsplan for området. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i § 27-1 nr. 2 i plan og bygningsloven. 

Vedtaket er enstemmig. V 

109109: Klage på redskapsbu - Reguleringsplan for 

Skadbergstronda 


1. Klagen fra Christian W. Berg datert 26.03.09 tas ikke til følge, da det ikke er kommet fram 

vesentlige opplysninger eller synspunkter som ikke har vært kjent eller har vært vurdert 

tidligere under saksbehandlingen. 

2. Klagen oversendes fylkesmannen til endelig avgjørelse. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens § 27-3 og 15. 

12/314 

(

16.06.2009 Mlljøutvalget 


Votering: 

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 

M-1 09109 Vedtak: 

1. Klagen fra Christian W. Berg datert 26.03.09 tas ikke til følge, da det ikke er kommet 

fram vesentlige opplysninger eller synspunkter som ikke har vært kjent eller har vært 

vurdert tidligere under saksbehandlingen. 




110109: Klage fra Gunnar P. og Jorunn Skadberg på redskapsbu og 

adkomst i tilknynting til reguleringsplan for Skadbergstronda 


1. Klagen fra Gunnar P. og Jorunn Skadberg datert 18.12.08 tas ikke til følge, da det ikke er 

kommet fram vesentlige opplysninger eller synspunkter som ikke har vært kjent eller har 

vært vurdert tidligere under saksbehandlingen. 

2. Klagen oversendes fylkesmannën til endelig avgjørelse. 




Votering: 


M-1 10109 Vedtak: 

1. Klagen fra Gunnar P. og Jorunn Skadberg datert 18.12.08 tas ikke til følge, da det ikke 

er kommet fram vesentlige opplysninger eller synspunkter som ikke har vært kjent eller 

har vært vurdert tidligere under saksbehandlingen. 




13/314

111109: Bolighus garasjelredskapshus, gnr. 2 bnr. 36 - Ragnethe B. 

østebrød og Rune Myklebust, Ytstebrødveien 602 


1. Klagen fra Rune Myklebust tas til følge ved at den delen av byggesakssjefens vedtak 

om igangseftingstillatelse, BYD 007/09, som gjelder ilegging av gebyr for ulovlig 

byggearbeid med hjemmel i pIbI. § 113-114, omgjøres ved at dette punktet strykes. 

2. Det ilegges et gebyr for ulovlig byggearbeid på kr 8.294,-. 

Hjemmel for vedtaket er planog bygningslovens § 109, jf. Forskrift om gebyrer etter planog 

bygningsloven § 109 og lov om eiersesjoner § 7 for Eigersund kommune. 



ARNE STAPNES (H) foreslo følgende utsettelsesforslag: 

“Saken sendes tilbake til administrasjonen.” 

Votering - utsettelsesforslag: 

Stapnes forslag enstemmig vedtatt. 

M-111I09 Vedtak: 

Saken sendes tilbake til administrasjonen. 


112I09: Ombygginglutbygging, gnr. 13 bnr. 1679 - Egersund 

Misjonshus, Spinnerigt. 4 


Klagen fra Else Nevland avvises da det vedtaket det klages på ikke er et vedtak som det er 

klagerett på. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i forvaltningslovens § 28. 



Votering: 


M-1 12109 Vedtak: 

Klagen fra Else Nevland avvises da det vedtaket det klages på ikke er et vedtak som det 

er klagerett på. 

14/314

Vedtaket er fattet med hjemmel i foivaltningslovens § 28. 


113109: Tilbygg gnr. 13 bnr. 1578 - Egersund Elektro 

Mosbekkplass 7 


Ettersom vedtaket det klages over ble fattet 01.04.08 og klagen er innlevert 14.04.09, kan 

ikke Miljøutvalget ta klagen opp til behandling, jf. forvaltningslovens § 31 siste ledd. Klagen 

awises dermed som for sent innkommet. 

Klager har klagerett på awisningsvedtaket. 

C 16.06.2009 Miljoutvalget 


Votering: 


M-l 13109 Vedtak: 

Eftersom vedtaket det klages over ble fattet 01.04.08 og klagen er innlevert 14.04.09, 

kan ikke MiUøutvalget ta klagen opp til behandling, jf foivaltningslovens § 31 siste ledd. 

Klagen awises dermed som for sent innkommet. 

Klager har klagereft på avvisningsvedtaket. 


114109: Enebolig og garasje gnr. 8 bnr. 396 - Ørjan Vold, 

Sjarkveien 8. Søknad om rammetillatelse. 


Miljøutvalget har nøye vurdert søknaden om rammetillatelse og dispensasjon fra Bygg- og 

Eiendomsreform AS på eiendommen gnr. 8, bnr. 396, Sjarkveien 8. Miljøutvalget finner når 

alle forhold er tatt i betraktning ikke å kunne gi rammetillatelse for omsøkte bolighus med 

garasjeanlegg, da søknaden viser en bygning som vil gi en for høg utnyttelsesgrad, samt at 

deler av bygningen blir for høg. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i pIbi. § 93-95. 

15/314



Det ble foretatt befaring saken. 

Nytt dokument i saken: 

----0---- 

- E-post fra Bygg & Eiendomsreform AS, v/Harald Årstad, datert 11.06.09, vedr. — 

Søknad om rammetillatelse. Søknad om dispensasjon. (mr.: 09/57880) 

----0—-- 

SISSEL VOILÅS (AP) foreslo: 

“Miljøutvalget har nøye vurdert søknaden om rammetillatelse og dispensasjon fra Byggog 

Eiendomsreform AS på eiendommen gnr. 8, bnr. 396, Sjarkveien 8. Miljøutvalget 

finner når alle forhold er tatt i betraktning å kunne gi rammetillatelse for omsøkte 

bolighus med garasjeanlegg, inkludert dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes § 

2, 3 og 6. 

Rammetillatelsen godkjennes på følgende forutsetninger: 

1. Plan- og bygningsloven må nøye følges. 

2. Bygget skal plasseres som vist på innsendt situasjonskart, og skal stikkes ut av 

seksjon oppmåling eller annet godkjent foretak. 

3. Seinest samtidig med innsending av søknad om igangsettingstillatelse må det 

sendes inn geologisk rapport som viser at sikkerheten mot ras er i samsvar med 

kravene i teknisk forskrift til planog bygningsloven. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i pIbI. § 93-95, jf. § 7.” 

Voteri ng: 

Voilås forslag enstemmig vedtatt mot 0 stemmer for rådmannens innstilling. 

M-1 14109 Vedtak: 

MiUøutvalget har nøye vurdert søknaden om rammetillatelse og dispensasjon fra Byggog 

Eiendomsreform AS på eiendommen gnr. 8, bnr. 396, Sjarkveien 8. Miøutvalget 

finner når alle forhold er tatt i betraktning å kunne gi rammetillatelse for omsøkte 

bolighus med garasjeanlegg, inkludert dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes § 

2, 3 og 6. 

Rammetillatelsen godkjennes på følgende forutsetninger: 

1. Plan- og bygningsloven må nøye følges. 

2. Bygget skal plasseres som vist på innsendt situasjonskart, og skal stikkes ut av 

seksjon oppmåling eller annet godkjent foretak. 

3. Seinest samtidig med innsending av søknad om igangsettingstillatelse må det 

sendes inn geologisk rapport som viser at sikkerheten mot ras er i samsvar med 

kravene i teknisk forskrift til planog bygningsloven. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i pibi. § 93-95, jf § 7. 


16/314

115109: Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for påbygg 

gnr. 12 bnr. 262, Solveig Hognestad, Granveien 7 


Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for del av 

Aarstad - Rundevoldsområdet og finner, jamfør pbl § 7, at det foreligger en overvekt av 

særlige grunner som tilsier at det kan gis dispensasjon fra § 3 og 5 i 

reguleringspianbestemmelsene som omsøkt. 

Dette med følgende grunner: 

- tiltaket gir en god løsning for tiltakshaver 

- naboene har ingen merknader 

Søknaden godkjennes på følgende vilkår: 

• Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelsen er gitt, faller till. bort, jfr. pbl. § 96. 

• Med henvisning til planog bygningslovens § 100, må det på forhånd treffes 

nødvendige tiltak for å sikre mot at skade kan oppstå på person eller eiendom. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens § 7. 


Møtebehandi ing: 

Votering: 


M-1 15109 Vedtak: 

Miliøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for del av 

Aarstad - Rundevoldsområdet og finner, jamførpbl 7, at det foreligger en oveivekt av 

særlige grunner som tilsier at det kan gis dispensasjon fra § 3 og 51 

reguleringsplanbestemmelsene som omsøkt. 


- tiltaket gir en god løsning for tiltakshaver 

- naboene har ingen merknader 


• Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år efter at tillatelsen er gift, faller till. bort, 

jfr. pbl. 96. 

• Med henvisning til planog bygningslovens 100, må det på forhånd treffes 




17/314

116109: Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring 

av sikringsbu gnr. 52 bnr. 43 - Berta Sin Tunheim, 

Gamle Eigesvei 265 


Miljøutvalgt har nøye vurdert søknad fra Trond Hedland AS datert 16.12.08 og 

reguleringsplan for del av gnr.52 bnr.1 Leif Eges eiendom, og finner, jamfør plan-og 

bygningslovens § 7, at det ikke foreligger en overvekt av særlig grunner, som tilsier at det 

kan gis dispensasjon fra gjeldende plangrunnlag. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i reguleringsplan for del av gnr.52 bnr.1, Leif Eges eiendom 


Møtebehandllng: 


Votering: 


M-1 16109 Vedtak: 

MiUøutvalgt har nøye vurdert søknad fra Trond Hedland AS datert 16.12.08 og 

reguleringsplan for del av gnr. 52 bnr. I Leif Eges eiendom, og finner, jamfør plan-og 

bygningslovens § 7, at det ikke foreligger en oveivekt av særlig grunner, som tilsier at 

det kan gis dispensasjon fra gjeldende plangrunnlag. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i reguleringsplan for del av gnr. 52 bnr. 1, Leif Eges 

eiendom. 


117I09: Søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg til 

fritidsbolig gnr. 8 bnr. 124, Margot Marie Nodland, Hovland 


Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon, plan -og bygningsloven, 

reguleringsplan og finner, jamfør pbl. § 7, at det ikke foreligger en overvekt av særlige 

grunner som tilsier at det kan gis dispensasjon fra reguleringsplan og plan -og bygningsloven 

som omsøkt. Søknaden avslås. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i reguleringsplan for Svanavågen Industriområde, Eigerøy og 

plan og bygningslovens § 70.2(avstandsbestemmelsen) og 17.2 (byggeforbud i 100metersbeltet). 

18/314


Møtebehandi ing: 


----0—-- 

ASTRID H. ROBERTSON (H) foreslo: 

“Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon og reguleringsplan og finner, 

jamfør pbl. § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner som tilsier at det kan 

anbefales dispensasjon fra regulert byggeg rense/omriss av eksisterende bebyggelse 

som omsøkt. 


• Tiltaket gir en god løsning for tiltakshaver 

• Naboene har ingen merknader 


• Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter må nøye følges. 

• Er ikke tiltaket satt i gang senest 3 år etter at tillatelsen er gitt, faller till. bort. 

Jfr.pbl. § 96. 


nødvendige tiltak for å sikte mot at skade kan oppstå på person eller eiendom 

• Arbeidet kan ikke starte før det er søkt om og kommunen har gitt 

igangsettingstillatelse. 

• Ved søknad om igangsettingstillatelse må det vedlegges søknad om 

ansvarsretter slik at alt arbeid er belagt med ansvar. 

• Bygningen/tiltaket eller i tilfelle vedkommende del av det må ikke tas i bruk før 

midl. brukstillatelse eller ferdigattest er gitt, jfr. pbl. § 99. Det skal vedlegges 

innmålte koordinatverdier for tiltakets plassering, jfr. SAK § 34.2. 


Vedtak må forelegges Rogaland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland for 

uttale.” 

----0---- 




Stapnes forslag vedtatt med 9 mot 2 stemmer (FRP). 

Rådmannens innstilling og Robertsons forslag kom dermed ikke til votering. 



Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 

19/314

118109: Søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg gnr. 7 

bnr. 616, Tore Spangen, Vadlåsveien 24 

Rådmannens forslag til vedtak 0306.2009: 

1. Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for 

Vadlåsen og finner, jamfør pbl. § 7, at det ikke foreligger en overvekt av særlige 

grunner som tilsier at det kan gis dispensasjon fra planog bygningslovens § 70.2 

vedrørende avstand til eiendomsgrense og reguleringsplan § 3 og § 5 for oppføring 

av tilbygg/garasje. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i reguleringsplan for Vadlåsen og planog bygningslovens 

§ 7,70.2 (avstandsbestemmelsen) og 31.1(virkning av reguleringsplan) 

2. Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for 

Vadlåsen og finner, jamfør pbl. § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner 

som tilsier at det kan gis dispensasjon fra reguleringsplan § 3, for oppføring tilbygg på , 

fasade mot vest. 

Følgende anføres som særlig grunn: 

• Tiltaket er av mindre karakter. 

• Tiltaket gir en god løsning for tiltakshaver. 

• Det vektlegges at det ikke foreligger nabomerknader til denne del av 

søknaden. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i plan — og bygningslovens § 7. 

16.06.2009 Mlljøutvalget 



----0---- 

Votering: 


M-1 18/09 Vedtak: 

1. MIi/ø utvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for 

Vadlåsen og finner, jamfør pbL § 7 at det ikke foreligger en overvekt av særlige 

grunner som tilsier at det kan gis dispensasjon fra planog bygningslovens § 70.2 

vedrørende avstand til eiendomsgrense og reguleringsplan §3 og § 5 for oppføring 

av tilbygg/garasje. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i reguleringsplan for Vadlåsen og planog bygningslovens 

§ 7,70.2 (avstandsbestemmelsen) og 31. 1(virkning av reguleringsplan) 

2. Miøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for 

Vadlåsen og finner, jamførpbl. § 7, at det foreligger en oveivekt av særlige grunner 

som tilsier at det kan gis dispensasjon fra reguleringsplan § 3, for oppføring tilbygg 

på fasade mot vest 

20/314

Følgende anføres som særilg grunn: 

• Tiltaket er av mindre karakter. 

• Tiltaket gir en god løsning for tiltakshavar. 

• Det vektiegges at det ikke foreligger nabomerknader til denne del av 

søknaden. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i plan — og bygningslovens § 7. 


119109: Søknad om dispensasjon for utvidelse av eksisterende 

brygge gnr. 13 bnr. 2493 - Egil Otto Hestnes, Hestnesveien 271 


Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon, plan og bygningsloven og oppgitt 

særlig grunn og finner, jamfør pbl. § 7 at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som 

tilsier at det kan gis dispensasjon fra pbl. § 17-2 (byggeforbud i 100- metersbeltet fra sjø) og 

formål i reguleringsplan for Hestnes — øst — Lyngtangen (friluftsområde i sjø). 

Som særlig grunn anføres følgende: 

• Værmessige forhold 

• Grunneiers bryggebehov 




BJ0RN REIDAR BERENTSEN (AP) foreslo: 

“Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om oppføring av 2 nye brygger på eiendommen 

gnr. 13 bnr. 2493, Fylkesmannens uttalelse i saken og sakens øvrige fakta men finner 

ikke at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som tilsier at det kan anbefales 

dispensasjon fra planog bygningslovens § 17-2 (byggeforbud i 100- metersbeltet fra 

sjø) og formål i reguleringsplan for Hestnes — øst — Lyngtangen (friluftsområde i sjø). 

Søknaden avslås derfor. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens § 17.2 og reguleringsplan for 

Hestnes — øst — Lyngtangen.” 

Voteri ng: 

Rådmannens innstilling vedtatt med 7 stemmer mot 4 stemmer for Berentsens forslag (Tove H. 

Løyning og Bjørn Reidar Berentsen, AP + KRF + V). 

M-1 19/09 Vedtak: 

MiUøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon, plan og bygningsloven og 

oppgitt særlig grunn og finner, jamfør pbl. § 7 at det foreligger en overvekt av særlige 

21/314

grunnel som tilsier at det kan gis dispensasjon fra pbl. § 17-2 (byggeforbud i 100metersbeltet 

fra sjø) og formål i reguleringsplan for Hestnes — øst — Lyngtangen 

(friluftsområde i sjø). 

Som særlig grunn anføres følgende: 

• Værmessige forhold 

• Grunneiers biyggebehov 



120109: Søknad om dispensasjon for oppføring av takoverbygg og 

utvidelse av terrasse, gnr. 47 bnr. 634 - Nysundveien 15, Otto Nodland 


Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon fra plan — og bygningslovens § 70.2 

vedrørende avstand til nabogrense og finner, jamfør planog bygningslovens § 7, at det 

foreligger en overvekt av særlig grunner som tilsier at det kan gis dispensasjon som omsøkt. 

Som særlig grunn anføres: 

1) Bedret tilrettelegg ing av eiendommens uteområde. 

2) Tiltaket gir en avskjermet og overbygget uteplass, som vil innebære en forlengelse 

av utesesongen som igjen bidrar til økt bokvalitet. 

3) Det er tillagt vekt at naboene ikke har merknader. 



• De deler av tiltaket som oppføres nærmere eiendomsgrensen enn 4 meter må å ha 

nødvendig brannklasse. 

• Med henvisning til planog bygningslovens § 100, må det på forhånd treffes nødvendige 

tiltak for å sikre mot at skade kan oppstå på person eller eiendom. 



MøtebehandNng: 

• Nye dokumenter i saken: 

- e-post fra Terje Årsland, datert 07.05.09, vedr. naboklage vedr. nybygg terasse 

gnr.47, bnr. 634, Nysundveien 15. (jnr. :09/54174) 

- e-post fra Otto Nodland, datert 18.05.09, vedr. miøutvalgets sak 098/09, 

(jnr. :09/55453) 

----0---- 

TOVE H. LØYNING (AP) foreslo slikt utsettelsesforslag: 

“Saken utsettes for befaring.” 

Votering- utsettelsesforslag: 

Løynings forslag enstemmig vedtatt. 

22/314 

18




Saken utsettes for befaring. 



----0---- 

Votering: 



Milløutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon fra plan — og bygningslovens § 

70.2 vedrørende avstand til nabogrense og finner, jamfør planog bygningslovens § 7, 

at det foreligger en oveivekt av særlig grunner som tilsier at det kan gis dispensasjon 

som omsøkt. 

Som særlig grunn anføres: 

1) Bedret tilrettelegging av eiendommens uteområde. 

2) Tiltaket gir en avskjermet og overbygget uteplass, som vil innebære en 

forlengelse av utesesongen som igjen bidrar til økt bokvalltet. 

3) Det er tillagt vekt at naboene ikke har merknader. 


• Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelsen er gift, faller til!, bort, jfr. pbl. § 

96. 

• De deler av tiltaket som oppføres nærmere eiendomsgrensen enn 4 meter må å ha 

nødvendig brannklasse. 





121109: Niels Henrik Alberthsen - Søknad om dispensasjon for 

riving av eks. garasje og mur, samt oppføring av ny garasjelmur - 

Gnr.13 bnr.1317, Kjeld Bugges gt. 10 


Miljøutvalget finner, jfr. pbl. § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som tilsier 

at det kan gis dispensasjon fra det generelle rivingsforbudet i gjeldende reguleringsplan, for 

riving av eksisterende garasje og forstøtningsmur på gnr. 13, bnr. 1317. 

Dette med følgende begrunnelse: 

• Eksisterende mur er i dårlig forfatning, og kan på sikt utgjør en fare for omgivélsene. 

• Eksisterende garasje er bygget rundt 1962, og har i seg selv ikke særlig høy verneverdi. 

23/314 

19


1. Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter må nøye følges. 

2. Den omsøkte garasjens størrelse skal reduseres til ca. 6,5 meter * ca. 4,5 meter, 

jfr. Regionantikvarens uttalelse av 12.01.09. Før byggearbeidet kan igangsettes, 

må det innsendes og godkjennes reviderte tegninger som viser dette. 

3. Alle deler av garasjen plasseres minimum en meter fra Kjell Bugges gate (gang 

og sykkelsti). Skjæringen sikres med lødd mur i naturstein, jfr. Regionantikvarens 

uttalelse av 12.01 .09. Før byggearbeidet kan igangsettes, må det innsendes og 

godkjennes revidert situasjonskart som viser dette. 

4. Tak på garasje skal utføres som saltak og med vinkel ca. 33 grader, jfr. 

Regionantikvarens uttalelse av 12.01.09. 

5. Taktekking skal være enkeikrum takstein i tegi, helst brukt, og med tidstypiske 

detaljer eller identisk med tekking på våningshus, jfr. Regionantikvarens uttalelse 

av 12.01 .09. 

6. Det skal anvendes kledning av samme type som er på eksisterende våningshus. 

7. øvrige vilkår stilt i Regionantikvarens uttalelse av 12.01.09 må nøye følges. Det skal 

holdes tett kontakt med Regionantikvaren i forbindelse med byggesaken. 




Votering: 



Miøutvalget finner, jfr. pbl. 7, at det foreligger en oveivekt av særlige grunner, som 

tilsier at det kan gis dispensasjon fra det generelle rivingsforbudet i gjeldende 

reguleringsplan, for riving av eksisterende garasje og forstøtningsmur på gnr. 13, bnr. 

1317. 


• Eksisterende mur er i dårlig forfatning, og kan på sikt utgjør en fare for omgivelsene. 

• Eksisterende garasje er bygget rundt 1962 og har i seg selv ikke særlig høy 

verneverdi. 


1. 

2. 

Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter må nøye følges. 

Den omsøkte garasjens størrelse skal reduseres til ca. 6,5 meter * 

ca. 4,5 

meter, jfr. Regionantikvarens uttalelse av 12.01.09. Før byggearbeidet kan 

igangsettes, må det innsendes og godkjennes reviderte tegninger som viser 

dette. 

3. 

4. 

Alle deler av garasjen plasseres minimum en meter fra Kjell Bugges gate 

(gang- og sykkelsti). Skjæringen sikres med lødd mur i naturstein, jfr. 

Regionantikvarens uttalelse av 12.01.09. Før byggearbeidet kan igangsettes, 

må det innsendes og godkjennes revidert situasjonskart som viser dette. 

Tak på garasje skal utføres som saltak og med vinkel ca. 33 grader, jfr. 


24/314 

20 

(

5. Taktekking skal være enkeikrum takstein i tegi, helst brukt, og med 

tidstypiske detaUer eller identisk med tekking på våningshus, jfr. 


6. Det skal anvendes kledning av samme type som erpå eksisterende 

våningshus. 

7. øvrige vilkår stilt i Regionantikvarens uttalelse av 12.01.09 må nøye følges. Det skal 

holdes tett kontakt med Regionantikvaren i forbindelse med byggesaken. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens 7. 


122109: Toralf Egeland - Søknad om dispensasjon fra 

reguleringsplan for påbygglombygging av fritidsbolig - Gnr. 8 bnr. 

121, Hovland 


Miljøutvalget finner, jfr. pbl. § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som tilsier at det 

kan gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan vedrørende fritidsboligens størrelse. 


• Eksisterende fritidsbolig er, i følge opplysninger i søknad, i dårlig stand og vedlikehold er 

nødvendig. 

• Eksisterende fritidsbolig er liten, og en utvidelse av fritidsboligen vil kunne gi den et mer 

tidsmessig preg, med tanke på størrelse og utseende. 

Søknaden anbefales godkjent på følgende vilkår: 


2. Fritidsboligens BYA skal ikke overstige 60 m2 og fritidsboligens mønehøyde skal ikke 

overstige 5 meter. Før det kan gis igangsettingstillatelse må det innsendes reviderte 

tegninger som er i tråd med dette, samt at bygningens mønehøyde dokumenteres. 

3. Arbeidet kan ikke starte før det er søkt om og kommunen hargitt igangsettingstillatelse. 

4. Bygningen/tiltaket eller i tilfelle vedkommende del av det må ikke tas i bruk før 

ferdigattest er gitt, jfr. pbl. § 99. 


Søknaden oversendes Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland Fylkeskommune for uttalelse, 

før endelig vedtak kan fattes. 







25/314 

21

M-1 22/09 Vedtak: 



123109: Naboklage på Byggesakssjefens vedtak av 27.03.09 

vedrørende oppføring av trapp på godkjent garasje - Gnr. 47 bnr. 

837, Rådyrveien 20 


Miljøutvalget kan ikke se at det i klagen er framkommet nye momenter som tilsier at klagen 

kan tas til følge. Byggesakssjefens vedtak av 27.03.09 opprettholdes derfor. 

Klagen oversendes Fylkesmannen i Rogaland for endelig avgjørelse. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens § 15, jfr. forvaltningslovens § 33. 




----0---- 

Votering: 


M-123!09 Vedtak: 

MiUøutvalget kan ikke se at det i klagen er framkommet nye momenter som tilsier at 

klagen kan tas til følge. Byggesakssjefens vedtak av 27.03.09 opprettholdes derfor. 

Klagen oversendes Fylkesmannen i Rogaland for endelig avgjørelse. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens § 15, jfr foivaltningslovens 

§ 33. 


124/09: Søknad om dispensasjon til fradeling av grunneiendom gnr. 

46 bnr. 250, Kalhammerveien 13 


Miljøutvalget finner at det foreligger særlige grunner som tilsier at det kan gis dispensasjon fra 

reguleringsplan Rv. 44. Hestevad bro — Eiger Motell for å dele fra en parsell fra eiendom gnr. 46 

bnr. 250 og legge denne til eiendom gnr. 46 bnr. 498 som vist på situasjonskart vedlagt 

søknaden datert 18.11.09. 

26/314 

22 

r

Følgende særlige grunner foreligger: 

• Sikre atkomst til eiendom 46 bnr. 498. 

• Fradelingen vil ikke gi negative konsekvenser for området. 

Det forutsettes: 

i Det må foreligge tinglyst erklæring som gir rett til atkomst før målebrev kan utarbeides. 

2 Det må foreligge ting lyst erklæring som gir rett til å legge og ved likeholde vannog 

avløpsiedninger før målebrev kan utarbeides. 

Vedtaket er fattet i medhold av planog bygningslovens § 7. 



BRIT L. KVASSHEIM (V) foreslo slikt utsettelsesforslag: 


Votering- utsettelsesforslag: 

Kvassheims forslag enstemmig vedtatt. 







“Nytt punkt: 

Veien skal ha 4-meters bredde som omsøkt.” 

Votering: 

Rådmannens innstilling med Nygårds tilleggspunkt enstemmig vedtatt. 


MiUøutvalget finner at det foreligger særlige grunner som tilsier at det kan gis 

dispensasjon fra reguleringsplan Rv. 44. Hestevad bro — Eiger Mote!! for å dele fra en 

parse!! fra eiendom gnr. 46 bnr. 250 og legge denne til eiendom gnr. 46 bnr. 498 som 

vist på situasjonskart vedlagt søknaden datert 18.11.08. 


• Sikre atkomst til eiendom 46 bnr. 498. 

• Fradelingen vil ikke gi negative konsekvenser for området. 

• Veien skal ha 4-meters bredde som omsøkt. 

27/314 

23

Det forutsettes: 

I Det må foreligge tinglyst erklæring som gir rett til atkomst før målebrev kan 

utarbeides. 

2 Det må foreligge tinglyst erklæring som gir rett til å legge og vedlikeholde vannog 

avløpsiedninger før målebrev kan utarbeides. 

Vedtaket er fattet i medhold av planog bygningslovens § 7. 


125/09: Referatsaker til miljøutvalgets møte 16.06.09 

Referatsaker som legges frem for utvalget 16.06.2009: 

Sakene legges frem uten innstilling/merknad fra administrasjonen. 

Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 

i 09/56617 I 14.05.2009 

Det Kongelige Høring - Forslag til endringer i 

Miøverndepartement friluftsloven 

2 09/51 04 I 17.02.2009 

Fylkesmannen 

Rogaland 

Klage på avslag oppføring garasje 

gnr. 7 bnr. 630 - klagen tas ikke til 

følge 

Protokoll fra råd for 

3 09/7436 16.03.2009 funksjonshemmedes møte 

13.03.2009 

4 09/56675 U 04.06.2009 

Larsen & Bjørkeland 

AS 

Tillatelse til tiltak - Redskapsbod, gnr. 

2 bnr. 151, Sekservik 

5 09/57351 X 07.06.2009 

Byggesakssjefen delegert 06.05. - 

05.06.09 



Miljøutvalget hadde ingen merknader til referatsakene. fl 


Det ble ikke fattet vedtak i saken. 

28/314 

24 

C

126109: Spørsmållorienteringer i miljøutvalgets møte 16.06.09 

Spørsmållorienteringer i møtet: 

Gjennomgang av tidligere åpne spørsmål: 

48/09: 

ARNE STAPNES (H) stilte spørsmål om noe må gjøres med vannverkets vei på 

Helleland. Det er ventiler som må repareres, og i den forbindelse må store kjøretøy 

kunne kjøre her. 

MILJØ- OG DRIFTSSJEFEN orienterte om at det er foreslått å flytte lekeplassen litt, 

slik at en kan anlegge en kjørbar vei i den ene enden (av lekeplassen). Denne veien 

knyttes til den som ligger der fra før. 

Det vil komme en sak på dette til neste miljøutvalgsmøte. 

----0---- 

Spørsmållorienteringer i møtet 16.06.2009: 



53109: 

54/09: 

55/09: 

56109: 

SISSEL VOILÅS (AP) viste til tidligere sak ang. Langholmen. Hvor langt er saken 

kommet, er tidsfristene holdt? 

Det er nylig en avisomtale med bilde som viser at det foregår spyling av betongbil i 

Ryttervik. 

MILJØ- OG DRIFTSSJEFEN orienterte om at kontrollutvalget holder på med saken vedr. 

Langholmen. Det er innkommet klage fra Betongindustri. Vil imidlertid sjekke opp saken. 

SØLVI EGE (KRF) stilte spørsmål om saksgangen videre når det gjelder 

reguleringspianen på Leidland. 

MILJØ- OG DRIFTSSJEFEN orienterte om at planen ikke kan sendes ut før hele planen 

er komplett. 

SØLVI EGE (KRF) hadde fått henvendelse fra beboere på Helleland om at 

lekeapparatene er meget dårlige. Bør apparatene fjernes (disse er i 

orden), men fundamentene er i dårlig stand. Kan dette fikses snarest. 

KJELL VIDAR NYGÅRD (H) viste til dagens møte hvor ikke administrasjonen var tilstede 

29/314 

25

57109: 

58/09: 

59109: 

for å redegjøre for planer som skulle behandles. I den forbindelse vil miljøutvalget ha en 

gjennomgang av sak 107/09: 

Reguleringsplan for Egersund Næringspark gnr. 109 bnr. I og gnr. 112 bnr. I mil. - 1. 

gangsbehandling i neste miljøutvalgsmøte. 

KJELL VIDAR NYGÅRD (H) orienterte om at det foregår en del ulovligheter i distriktet. 

Finnes det ingen kontroll på dette? 

MILJØ- OG DRIFTSSJEFEN orienterte om bemanningssituasjonen — og at det ikke er 

rom før å utføre kontroller. 

ARNE STAPNES (H) stilte spørsmål om fartsgrensene overholdes på veier/gater med 

lav fartsgrense. På Langevannsveien kjøres det altfor fort, her er det 30 km/t. Kan andre 

tiltak vurderes for å redusere farten? 

MILJØ- OG DRIFTSSJEFEN svarte at en bør vurdere fartsputer/dumper. En må finne 

midler til dette, da det er flere veier/gater som har behov for fartsdempende tiltak. Ç 

MILJØ- OG DRIFTSSJEFEN orienterte om at kommunen har mottatt midler til belysning 

på Heggdalsveien. Har vært i kontakt med Dalane E-verk, og lys blir satt opp innen 

høstmørket setter inn. 

M-126I09 Vedtak: 

Det ble ikke fattet vedtak i saken. 

127109: Brit Anja øglænd - Søknad om dispensasjon fra 

parkeringskrav ifm. søknad om bruksendring - Gnr. 13, bnr. 1569, 

Mosbekkgatel2 ( 

Saksbehandler har i denne saken vurdert søknaden om dispensasjon fra krav til 

parkeringsdekning i reguleringsbestemmelsene. Hvis Miljøutvalget gir dispensasjon som omsøkt, 

vil en i forbindelse med utsending av vedtak vurdere eventuelt andre vilkår som er relevante å 

stille i forbindelse med den aktuelle bruksendringen. 


Miljøutvalget finner ikke, jfr. pbl § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som tilsier 

at det kan gis dispensasjon fra § 6.6 i bestemmelsene til reguleringsplan for Deler av Egersund 

sentrum (bevaringsplanen), vedrørende krav til parkeringsdekning på boligeiendommer. 

Søknad om dispensasjon fra § 6.6 i gjeldende reguleringsplan / søknad om bruksendring fra 

Annen forretningsbygning til bàligformål Enebolig på gnr. 13, bnr. 1569, avslås derfor. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens § 7 og 31.1. 

30/314 

26

I 6.06.2009 Miljøutvalget 



“Miljøutvalget finner, jfr. pbl. § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som 

tilsier at det kan gis dispensasjon fra § 6.6 i gjeldende reguleringsbestemmelser 

vedrørende krav til parkering for boligeiendommer, i forbindelse med bruksendring på 

eiendommen. 


• ønsker beboelse i sentrum 



2. Forutsetter frikjøp av parkeringsplass i tråd med sentrumsplanens vedtekter. 

3 Bygningen kan ikke tas i bruk som bolig før slik avtale er inngatt 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens § 7.” 

Votering: 

Nygårds forslag enstemmig vedtatt mot 0 stemmer for rådmannens innstilling. 

M-I 27109 Vedtak: 

M1UØutvalget finner, jfr. pbl. 7, at det foreligger en oveivekt av særlige grunner, som 

tilsier at det kan gis dispensasjon fra § 6.61 gjeldende reguleringsbestemmelser 

vedrørende krav til parkering for bollgeiendommer i forbindelse med bruksendring på 

eiendommen. 


• ønsker beboelse i sentrum 



2. Forutsetter frikjøp av parkeringsplass i tråd med sentrumsplanens vedtekter. 

3. Bygningen kan ikke tas i bruk som bolig før slik avtale er inngått. 



128109: Søknad om midlertidig dispensasjon for å utvidet areal for 

uteservering Plaza i perioden 01.06-30.09.09 


1. Det gis ikke dispensasjon for å utvide areal for uteservering jfr. brev datert 09.06.09. 

2. Det gis midlertidig dispensasjon i perioden 20.06.09 — 30.09.09 for utvidelse av areal 

for uteservering for et areal langs veggen til F/K17 med en maksimal bredde på 2,5 

meter på følgende vilkår: 

a. Utforming alt. 2 med flettet tau eller stoff. 

b. Laveste punkt på markise skal ikke være lavere enn min. 2,2 meter og skal 

maksimalt dekke ca 2/3 av uteområdet. 

31/314 

27

c. Det er et vilkår at denne utformingen også skal omfatte eksisterende areal for 

uteservering jfr. sak 003/05. 

d. Før tillatelse kan gis etter PBL (byggesak) skal Plaza Egersund forplikte seg til 

å gjøre bygningsmessige tiltak for å skjerme apoteket for unødig støy og 

luktplager dersom dette blir et problem i skjenkeperioden. 

e. Før det kan gis tillatelse etter PBL (byggesak) skal det utføres en fagkyndig 

brannfaglig vurdering omkring installasjonen utenfor bygningen, den 

brannbelastning den måtte representere og den risiko dette er for brannsmitte 

til apoteket må utredes og der avbøtende tiltak skisseres. 

Vedtaket er fattet i medhold av §7 i PBL. 

I 6O6.2OO9 Miljøutvalget 



1. “Det gis midlertidig dispensasjon i perioden 20.06.09-30.09.09 for å utvide areal for 

uteservering i tråd med brev datert 09.06.09 på følgende vilkår: 

a. Utforming alt. 2 med flettet tau/stoff. 


maksimalt dekke ca 213 av uteområdet. 


uteservering jfr. sak 003/05. 

d. Før tillatelse kan gis etter PBL (byggessak) skal Plaza Egersund forplikte seg 

til å gjøre bygningsmessige tiltak for å skjerme apoteket for unødig støy og 


e. Før det kan gis tillatelse etter PBL (byggessak) skal det utføres en fagkyndig 




Vedtaket er fattet i medhold av §7 i PBL.” 

Votering: 

Nygårds forslag vedtatt med 6 mot 5 stemmer (AP + KRF + SP). 

Rådmannens innstilling kom ikke til votering. ( 


1. Det gis midlertidig dispensasjon i perioden 20.06.09-30.09.09 for å utvide areal for 

uteseivering i tråd med brev datert 09.06.09 på følgende vilkår: 

a. Ufforming alt. 2 med flettet tau/stoff. 


maksimalt dekke ca 2/3 av uteområdet. 


utesetvering jfr. sak 003/05. 

d. Før tillatelse kan gis etter PBL (byggessak) skal Plaza Egersund forplikte seg 

til å gjøre bygningsmessige tiltak for å skjerme apoteket for unødig støy og 


e. Før det kan gis tillatelse etter PBL (byggessak) skal det ufføres en fagkyndig 




32/314 

28

( 

Vedtaket er fattet i medhold av §71 PBL. 

Vedtakets stemmetaN fremgår av voteringen. 

33/314 

29

fl 

i

Eigersund kommune — Saksframlegg politisk sak 


Arkiv: :FE-151 Enhet: Seksjon økonomi 

Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Ashild Bakken/Tore Oliversen 

09/21 Stilling: økonomirådgiver/økonomisjef 

Joumalpostløpenr.: Telefon: 51 46 81 93/51 46 8041 

09/61738 E-post: aashild.bakkeneinersund.kommune.no 

Saksn u mmer Utvalglkomite Møtedato 


Detaljbudsjett 2009 - miljøavdelingen 

Sammendrag: 

I forbindelse med kommunestyrets behandling av økonomirapporten for januar til april 2009 

for hele kommunen, ble det meldt inn en prognose på awik ut i fra tallene på det daværende 

tidspunkt. Awikene var knyttet til økte renovasjons- og strømkostnader. Merforbruket, på det 

tidspunktet anslått til 400.000,- kroner, ble i økonomirapporten vedtatt skulle dekkes innenfor 

vedtatte rammer. Denne økonomirapport ser på dekningen av nevnte beløp, informasjon om 

hvilke tiltak som igangsettes samt dekning av prognoser på kommende awik. 

Den økonomiske situasjonen i Miljøavdelingen er i begynnelsen av juli på nytt vurdert for 

perioden januar til juni 2009. Innenfor de økonomiske rammene som er lagt til grunn for 

avdelingen, vil det ikke kunne oppnås balanse ved årets slutt (hvis ikke avdelingen blir tilført 

mer midler eller driftstilpasninger igangsettes). Når halve året er gått er det tydelige tegn på 

at overskridelsene vil bli store på visse områder. Prognosene er usikre såpass tidlig på året, 

men tallene viser at det vil bli et merforbruk ved årets slutt. Dette er forhold som en viser i 

denne sak og som rådmannen vil komme tilbake til i forbindelse med økonomirapport for 

perioden januar — 

Saksgang: 

august 

2009 (for Eigersund kommune). 

I kommunestyrets møte den 09.03.2009 ble det vedtatt at det skal fremlegges to 

hovedrapporter over kommunens økonomiske situasjon, samt at det ved behov skal 

fremlegges ekstra økonomisak(er) for formannskap/kommunestyret. Videre ble det vedtatt at 

det skal rapporteres fortløpende til hovedutvalgene innenfor deres ansvarsområde. 

økonomirapporten for miljøavdelingen for januar — 

juni 

behandles i Miljøutvalget. 

I forbindelse med vedtaket må en her vurdere om en kun skal ta utgangspunkt i hva som 

fremkom eller hva som er status når denne sak skrives, I forbindelse med ny gjennomgang 

ser vi at det er større økonomiske utfordringer enn hva som var kjent i økonomirapporten. Ut 

som rådmannen vil komme 

tilbake på andre områder (både i økonomirapport og budsjettforslag). 

fra dette konkluderer en med forslag om gitte områder — 

Rådmannens forslag til vedtak: 

1. Vedlikehold (drift) på bygg gjennomføres kun hvor det er “absolutt” nødvendig. Større 

driftsmessige vedlikeholdstiltak igangsettes ikke i 2009. 

2. Det som kan defineres som renovering bygg føres på investeringsprosjekt 1830 

(Ekstraordinært vedlikehold bygg). 

3. Det overføres 250.000 kroner av fond 2565016 Fond universell utforming til 

Eiendomsforvaltning (ansvar 6310). 

35/314 

samtidig

4. Det vurderes om gitte bygg/anlegg skal stenges. Rådmannen legger frem mulige 

vurderinger i økonomirapporten for august 2009. 

5. Innetemperaturen i kommunale bygg reduseres med i grad — der hvor dette kan 

gjennomføres teknisk og helsemessig. 

6. Det foretas en ny gjennomgang av vintervedlikeholdet for kommende sesong. 

Herunder vurdering om når vintervedlikeholdet/beredskapen igangsettes og hvor mye 

snø som skal falle før brøyting finner sted. Sak fremmes for Miljøstyret. 

7. Vedlikehold på vei (drift) reduseres. Større driftsmessige vedlikeholdstiltak 

igangsettes ikke i 2009. 

8. Det overføres 250.000 kroner av fond 2565016 Fond universell utforming til ansvar 

6770 Kommunale veier/gater 

9. Tidspunktet for når gitt gatebelysning slår seg på og av endres med totalt i timer pr. 

døgn. Ny ordning innføres snarest mulig og hvor gatebelysningen slås av klokken 

00.30 og på igjen klokken 06.00. 

Eventuell tidligere politisk behandling: 

Dette er første økonomirapport i 2009 som fremlegges overfor Miljøutvalget. 

Andre opplysninger I fakta i saken: 

Den økonomiske situasjonen for Miljøavdelingen har de siste årene vært slik, i forbindelse 

med fremleggelse av årsregnskapet: 

• I 2008 hadde avdelingen et merforbruk på 2.549.000 kroner. 

• I 2007 hadde avdelingen et merforbruk på 2.849.000 kroner. 

• I 2006 hadde avdelingen et merforbruk på 436.000 kroner. 

• I 2005 hadde avdelingen et mindreforbruk på 59.000 kroner. 

• I 2004 hadde avdelingen et merforbruk på 324.000 kroner. 

Med merforbruk mener en i denne sammenheng “økonomisk forbruk utover satt økonomisk 

ramme” (ofte omtalt som underskudd). 

Årsakene til merforbruket det enkelte år har en tidligere vist/gått gjennom i forbindelse med 

årsmeldingene, men i hovedtrekk viser en til følgende “hovedforklaringer”: 

• Byggesakskontoret har i flere år hatt større inntekter (“overskudd”) enn budsjettert. 

Dette har vært med på å finansiere merforbruket ved andre enheter (for eksempel 

ved Eiendomsforvalting). Gjennom årene er nå inntektene ved Byggesakskontoret 

justert opp — 

og 

økonomisk awik. 

når en i tillegg varsler reduserte inntekter får avdelingen et 

• Utgifter til elektrisk energi og fyringsolje har variert gjennom årene. Dog så er dette en 

de siste årene hatt et merforbruk. Dette både innenfor vei og 

— 

eiendomsforvaltning. økningen har ikke blitt kompensert fullt ut. 

faktor — 

som 

har 

• Vedlikeholdskostnader på kommunale veier og gater har fått et merforbruk som følge 

av økte drivstoffutgifter, samt økte utgifter til vedlikehold av veier og maskiner. 

• økte vedlikeholdsutgifter og driftsutgifter på bygg og eiendommer som vi eier. Dette 

omfatter alt fra bygningsmessig vedlikehold til serviceavtaler. 

• økt pris på tjenester og varer som kjøpes inn. 

• Videre trekker vi frem følgende forhold: 

o Ved nye bygg/eiendommer/veier/anlegg (dvs, investeringer) har avdelingen 

ikke alltid fått kompensasjon for økt areal/økte driftsutgifter. Dvs, at nye 

forhold skal dekkes inn i eksisterende økonomisk ramme. 

36/314 

2

o Avdelingen har ikke fått infiasjonskompensasjon på tjenester og varer som 

kjøpes inn. Dette er likt med andre avdelinger, men den tid disse postene 

utgjør 56 — 57% av samlede driftsutgifter merkes dette i avdelingen. 

o Generelle reduksjoner tidligere år. 

o Avdelingen har tidligere ikke vært “flink nok” til å peke på forhold som bør 

kompenseres i budsjettprosesser og/eller økonomirapporter. 

o Avdelingen har ikke klart å tilpasse driften satte økonomiske rammer. En viser 

her til at for bla. 2009 har avdelingen blitt tilført bla. 2,9 millioner kroner 

innenfor eiendomsforvaltning (driftsposter knyttet opp mor gebyrer, energi og 

d riftskostnader). 

Generelt: 

12300-12316 Vedlikehold (maskiner, veier, bygninger) 

Avsatte midler til vedlikehold er en stadig tilbakevendende utfordring, I enhver 

budsjettsammenheng er det påpekt at kommunen sliter med et etterslep på vedlikehold av 

veier, bygninger og maskiner. Nødløsninger for nødvendig utbedring av skader og slitasje 

uten å oppgradere standarden forskyver og forhøyer kostnadene fram i tid. Når halve 2009 

er gått, er det brukt nesten 80 % av avsatte midler til vedlikehold. 

13500 Renovasionstienester 

Ifjor hadde vi et forbruk på 1,125 millioner inkl. mva. I år ligger vi an til å få et forbruk på 1,2 

millioner. Budsjettet for Miljøavdelingen samlet er på 565.000,- kroner. Dette er utgifter vi vet 

kommer, og der budsjettposten må mer enn dobles for å dekke nåværende renovasjon. 

Saksbehandlers vurderinger: 

Det har over flere år vært et merforbruk i Miljøavdelingen når året er omme. For å kunne 

oppnå balanse i Miljøavdelingen må enten utgiftene reduseres eller inntektene økes. Dagens 

tjenestetilbud i sin nåværende form kan ikke opprettholdes med dagens budsjettramme, uten 

at avdelingen også i år får et merforbruk. 

I 2007 fikk Miljøavdelingen et merforbruk på 2,8 millioner kroner, til tross for at ekstra 

bevilgninger ble tilført i løpet av året. I 2008 fikk avdelingen et merforbruk på 2,5 millioner 

kroner, etter tilleggsbevilgninger på flere millioner. 

Nå er det slik at Kommunestyret har fastsatt en økonomisk ramme for Miljøavdelingen. 

Denne økonomiske rammen skal avdelingen forholde seg innenfor. Ny gjennomgang viser at 

dette blir “en utfordring” for avdelingen i 2009. Hvis ikke den økonomiske rammen skal 

sprekke må avdelingen enten tilpasse aktivitetsnivået til satte økonomiske rammer — ellers 

må det tilføres mer midler til avdelingen. En peker på at en løsning også vil være en 

kombinasjon av nevnte forhold (dvs. “begge deler”) — herunder økning av egne inntekter. 

En har gradvis økt avdelingens inntekter, økte inntekter har blitt disponert i budsjett og 

driftstilpasninger knyttet opp mot ulike forhold. Også overfor forhold i andre avdelinger. Ut fra 

dette ser vi problemer med å øke avdelingens inntekter i skrivende stund. En ser da på en 

tilpassing til eksisterende økonomiske rammer hvor en må ha en gjennomgang knyttet mot 

enkelt punkter/forhold. En viser til at dette kan/vil omfatte stenging av bygg/anlegg, reduksjon 

av ulike tjenester (for eksempel renhold/vedlikehold), stillingsmessige reduksjoner og andre 

forhold. En peker på at ved stillingsmessige reduksjoner vil konsekvensene være redusert 

tilbud og/eller at gitte forhold må stenges/avvikles. 

En viser til at kommunestyret har vurdert ulike kostnadsreduserende tiltak i to faser i 2009. 

Dette i møte 09.03.09 og i møte 08.06.09 — herunder forslag/forhold relatert til 

Miljøavdelingen. To forhold — som ikke ble trukket frem som konkrete forslag til reduksjoner — 

37/314 

3

er stenging av Slettebø idrettshall (mulig besparelse på 430.000 kroner) og Egersundshallen 

(mulig besparelse på i .670.000 kroner). Begge beløp er for helårsvirkning. Dette er de to 

forholdene som vil være mest aktuelle. En peker samtidig på at stenging av nevnte 

idrettshaller vil ha konsekvenser for andre avdelinger, lag og foreninger og enkelt personer. I 

denne sak går en ikke videre med dette, men en viser til at rådmannen vil vurdere dette og 

andre tiltak/forhold for Miljøavdelingen opp mot økonomirapporten for Eigersund kommune 

(behandles i kommunestyret i oktober 2009). 

En viser videre til at andre utgiftsreduserende tiltak (for eksempel reduksjon av vask) kan/vil 

ha konsekvenser for andre avdelinger og/eller eksterne brukere. Ved nedlegging av tiltak 

(herunder stenging av bygg) må dette vedtas av Kommunestyret. 

En viser til at det tidligere er avsatt 500.000 kroner til fond 2565016 Fond universell 

ufforming. Dette er et fond som Miljøstyret disponerer — og som er et fritt fond, men hvor 

intensjonen med avsetning var at midlene skulle gå til utbedringer knyttet opp mot universell 

utforming. 

Kommentarer og prognoser på antatt merforbruk på det enkelte ansvar: 

6004 Vedlikeholdstiltak 2009 

Utgifter til prosjekter i tilknytning til regjeringens tiltaksmidler skal føres på dette ansvaret. Per 

medio juli er det fakturert ut ca 1,5 million av 9,3 millioner bevilgede kroner. 

Kommentarer og forslag til tiltak: Dette er statlige midler som er øremerkede. 

Disponeringen av midlene er vedtatt (og må nyttes i 2009). Midlene kan ikke nyttes 

som “sald eringspost” overfor andre forhold. 

6110 Drift av baser/biler 

Utgiftene som regnskapsføres på dette ansvaret føres over på de øvrige ansvarene etter en 

fordelingsnøkkel i desember. Utgiftene overgår imidlertid de budsjettmidlene som ligger på 

det enkelte ansvar, som dermed vil få et merforbruk. De største postene er diesel, forsikring 

og renovasjon. 

Kommentarer og forslag til tiltak: En viser til kommentarer under andre ansvar. 

6120 Felles adm plan/bycjqesak)oppmålinc 

I dag belastes en sekretærstilling på dette ansvaret, som medfører et merforbruk på art 

10300. En 80 % stilling er imidlertid vedtatt opprettet på vann og avløp ifm budsjettet, der 

påløpte utgifter for 2009 på ansvar 6120 vil bli overført. Husleien for leie av Lerviksgården er 

postert for hele året på art 11900. Ved årets slutt vil husleien bli fordelt på art 17900 på alle 

ansvarene som har tilknytning til Lerviksgården. 

Kommentarer og forslag til tiltak: Dette er et ansvar som vi forventer vil gå i balanse 

ved årets slutt. 

6210 Byggesaker 

Pga stor saksmengde og sykemelding har det vært kjøpt inn konsulenttjenester utenfra, samt 

vært benyttet overtid for egne ansatte. I tillegg er det opprettet et prosjekt der en person 

jobber med saksbehandling fom februar og ut året. Dette vil medføre et merforbruk på 

ansvaret. Byggesak sliter med et stort etterslep på saksbehandlingen. Særlig vil budsjettert 

inntekt svikte ved manglende bemanning. En viser til at kontoret vil ha vakante stillinger deler 

av året (som følge av at personer slutter). Det er ikke usannsynlig at inntekten på 

Byggesakskontoret anslagsvis vil svikte med 800.000,- ved årets slutt. 

38/314 

4

Kommentarer og forslag til tiltak: Rådmannen har igangsatt tiltak for å redusere 

etterslepet på saksbehandlingen. Dette er forhold som rådmannen har informert om 

tidligere — og som videreføres. Når det gjelder det økonomiske awiket arbeider en 

med å få erstattet vakante stillinger (stillingene er lyst ut og ansettelse skal skje i løpet 

av august). 

En viser til at det kan være oppsigelsestid samt behov for opplæring før en vil kunne 

gå inn i byggesaksbehandling. Samtidig viser en til at på samme tidspunkt i 2008 var 

prognosene ett awik på ca. tilsvarende beløp — mens en mot slutten av året klarte å 

komme i balanse. Dette er forhold en arbeider med i 2009, men basert på den 

bemanningsmessige situasjon kan dette bli vanskeligere. Dette er et forhold 

rådmannen kommer til å vurdere nærmere frem mot økonomirapporten for august 

2009. 

6310 Eiendomsforvaltning 

Lønn og sosiale utgifter ligger an til å holde seg innenfor budsjettrammen ved slutten av året. 

For vedlikeholdspostene, artene 12300 til 12516, er det når halve året er gått brukt 65 % av 

budsjettet. Fortsetter forbruket i samme tempo, kan vi få et merforbruk ved årets slutt på 

anslagsvis 900.000,- kroner. Regnskapstallene for 2008 viste for vedlikeholdspostene et 

beløp på drøye 5 millioner kroner. Da var det bevilget en økning av budsjettet på 2,15 

millioner til vedlikehold av bygg. Se for øvrig den generelle kommentaren angående 

vedlikehold under. 

En utfordring er at det er et behov for vedlikehold av bygg/eiendommer og vi i mange år har 

hatt et økonomisk merforbruk ved enheten. Samtidig trenger flere av de leilighetene 

Eigersund kommune disponerer/eier vedlikehold før de kan leies ut igjen. Vi viser til at deler 

av vedlikeholder også er knyttet opp mot universell utforming av og i leilighetene. 

Strømkostnadene, art 11800, ligger per medio juli an til å få et merforbruk på 400.000,kroner. 

Det er videre ikke satt av midler til kjøp av fjernvarme, slik at art 11803 vil få et 

betydelig merforbruk. 

Kjøp av varer og tjenester har etter 6 måneder forbrukt ca 60 % av budsjettet. 

Refusjon for strømutgiftene fra utleieboligene (utenom Bakkebø Borettslag) kommer inn som 

inntekt på art 17702. Slik tallene ser ut per i dag, kan vi anta at inntekstsposten er 

overbudsjettert med nær 600.000,- kroner. 

For 2008 hadde Eiendomsforvaltning et samlet merforbruk på ca. 1,4 millioner kroner. 

Kommentarer og forslag til tiltak: Rådmannen foreslår at følgende tiltak igangsettes: 

• Vedlikehold på bygg strammes ytterligere inn og det gjennomføres kun hvor 

det er “absolutt” nødvendig. Større driftsmessige vedlikeholdstiltak igangsettes 

ikke i 2009. 

• Det som kan defineres som renovering føres på investeringsprosjekt 1830. På 

investeringsprosjektet står det igjen ca. 327.000 kroner (av avsatte 500.000 

kroner). 

• Det overføres 250.000 kroner av fond 2565016 Fond universell utforming. 

• I forbindelse med renovering ved Egersundshallen (ventilasjon) vil bla. 

svømmehallen måtte bli stengt en periode. Dette vil føre til en reduksjon. I 

skrivende stund er ikke de økonomiske følgene av dette kjent. 

• Frem mot kommende økonomirapport vil det bli vurdert om gitte bygg/anlegg 

skal stenges. 

• Frem mot budsjettet for 2010 vil det bli vurdert om gitte bygg skal stenges 

og/eller avhendes. 

39/314 5

• En oppfatter at bemanningen til resultatenheten er lav og at det ikke anbefales 

ytterligere stillingsreduksjoner. En viser til at mesteparten av de ansatte er 

knyttet opp mot renhold. 

• Basert på at vi kan få en situasjon med en influensapandemi i høst er en noe 

forsiktig med å foreslå tiltak knyttet opp mor redusert renhold. Dette kan være 

en viktig faktor knyttet opp mot egne ansatte og brukere i ulike grupper/aldre. 

• En kommer til å se på å redusere innetemperaturen (for eksempel en grad) i 

6399 Bakkebø Borettslag 

kommunale bygg for å foreta reduksjoner totalt sett. 

Refusjon av strømutgifter fra utleieboligene skal dekke de faktiske strømutgiftene. 

Kommentarer og forslag til tiltak: Tiltaket skal gå i balanse ved årets utgang. 

6410 Opmålinçj 

Alle budsjettpostene er fordelt på nye ansvar 6413, 6414 og 6415 iht nye retningslinjer. For Ç 

alle tre ansvarene er prognosen at disse vil gå i balanse. 

Kommentarer og forslag til tiltak: Rådmannen foreslår ingen endringer ved 

ansvarene. En viser til at Oppmålingskontoret har “avgitt” stillingsressurser til andre 

enhet samtidig som en har overtatt arbeidsoppgaver som tidligere lå hos andre (bla. 

ansvar for felles dataløsninger). 

6411 Eiendomstakserinci 

Det er ikke avsatt budsjettmidler utover det som var avsatt til eiendomstakseringsprosjektet, 

som er avsluttet. Fortsatt kommer det inn klager i løpet av året som medfører utgifter på 

dette ansvaret. Hittil i år er det brukt 75.000,- kroner. 

Kommentarer og forslag til tiltak: Det skal være en fordeling I overføring fra 

Sentraladministrasjonen knyttet opp mot disse forhold. Slik det ser ut nå vil ansvaret 

ha balanse ved årets utgang. 

6510-6512 Brann ( 

Prognose om balanse ved årets slutt. 

Kommentarer og forslag til tiltak: Rådmannen foreslår ingen endringer/tiltak. 

6520 Feiervesenet 

Prognose om balanse ved årets slutt. Årsgebyr faktureres i oktober. 

Kommentarer og forslag til tiltak: Feiervesenet er et “selvkostområde”. Dvs, at 

inntektene på ansvaret skal I kan dekke kommunens utgifter (noe som skjer). Videre 

kan en ikke overføre midler fra området til andre enheter. 

6610 Transporttjeneste 

Art 11701 Annen persontransport er leie av buss fra Veolia for kjøring av arbeidstakere til 

Uninor. I 2008 ble det brukt 350.000,- kroner. Det ligger an til å bli samme beløp i år. 

Budsjettet er på halvparten. Det vil medføre et merforbruk på ansvaret. Hvis en legger seg 

på samme anslaget som i 2008 vil en få et merforbruk (prognose) på ca 45.000 kroner totalt 

— dette 

da andre poster ligger an til å bli lavere enn budsjettert. 

40/314 6

Kommentarer og forslag til tiltak: Dette er en tjeneste som det ikke har blitt gitt 

økonomisk kompensasjon for tidligere. Rådmannen kommer til å vurdere/gi 

økonomisk kompensasjon knyttet opp mot kommende økonomirapport. 

6750 Gravlunder 

Ansvaret ligger an til å få et merforbruk som i all hovedsak skyldes skifte av en defekt motor 

på en maskin. Refusjon fra Kirkelig Fellesråd overføres i desember. 

Kommentarer og forslag til tiltak: Kostnadene forbundet med defekt motor vil bli ført 

over på investeringsprosjekt 1981 Fornyelse maskinpark. 

6770 Kommunale veier/gater 

Det brukes mye mer overtidsmidler enn det som er budsjettert. Lønn og sosiale utgifter vil få 

et stort merforbruk ved årets slutt, antakelig på mer enn en halv million kroner. Dette skyldes 

i det vesentlige vaktordning og overtidstillegg ved snøbrøyting og strøing. For kjøp av varer 

og tjenester er det brukt nær 80 % av budsjettet når vi skriver juli måned. Vintervedlikehold 

har brukt dobbelt av budsjett, mens budsjett for vedlikehold av maskiner er oppbrukt og vel 

så det. Overskridelsene på vintervedlikehold skyldes snøbrøyting og strøing. Fortsatt 

gjenstår høst/vintersesongen 2009. I 2008 fikk ansvaret et merforbruk på 918.000 kroner. Se 

kommentarene for vedlikehold generelt. 

Kommentarer og forslag til tiltak: Følgende tiltak igangsettes (herunder forslag fra 

råd mann): 

• Det blir foretatt en ny gjennomgang av vintervedlikeholdet for kommende 

sesong. Herunder vurdering om når vintervedlikeholdet/beredskapen 

igangsettes og hvor mye snø som skal falle før brøyting finner sted. Sistnevnte 

forhold vil være forskjellig ulike plasser i kommunen. En viser til at avdelingen 

ikke har bedt om økonomisk kompensasjon for økte utgifter knyttet opp mot 

statens satser relatert til beredskapsavlønning overfor private (staten 

fastsetter hvor stort beløp den enkelte skal ha pr time knyttet opp mot 

beredskap/brøyting). Dette er forhold en vil komme tilbake til. 

• Vedlikehold på vei reduseres. En viser til at avdelingen ikke har foretatt 

asfalterning av gater/veier via drift (med unntak av “lapping av” hull). 

• Gitt vedlikehold er også relatert til universell utforming. Det foreslås at 250.000 

kroner fra fond 2565016 Fond universell utforming overføres. 

• Vedlikeholdsposter på maskiner/utstyr overføres — hvor dette er lov iht. 

regnskapsforskriftene — til investeringsprosjekt 1981 Fornyelse maskinpark. 

På dette prosjekt står det 340.000 kroner til disposisjon. Dette betyr at 

planlagte nye investeringer utgår. 

6771 Vei- og gatelys 

Basert på fjorårets forbruk har vi fått et estimat fra Dalane Energi på utgifter til gatelys på kr 

1,33 millioner, inkl. mva. Budsjettet er på 1,17 millioner kroner. Ansvaret vil altså få et 

merforbruk på anslagsvis 160.000,- kroner. 

Kommentarer og forslag til tiltak: For å komme i balanse må en her foreta reduksjoner 

på hvor mange timer gatelysene står på. Rådmannen foreslår at vi kutter belysningen 

en time hvert døgn. Vi viser til at gatebelysningen på gitte områder slås av også i dag 

på kveld/nattestid (på gitte tidspunkt). Pr i dag slås gatebelysningen seg av kl. 01.00 

og på igjen kl. 05.30. Det foreslås at ny ordning blir at gatebelysningen slår seg av kl. 

00.30 og på igjen kl. 06.00. En må komme tilbake til hvor mye besparelsen vil utgjøre. 

41/314 7

6776 Maskinførere ny maskin 

Tanken bak dette ansvaret var at vi skal føre utgiftene på visse maskiner og arbeidstimer på 

ansvaret, som så skal “selges” videre til andre ansvar eller prosjekter, f.eks. vann og avløp. 

Det arbeides i administrasjonen for å få føringen på plass. 

Kommentarer og forslag til tiltak: Dette er et ansvar som vil ha balanse ved årets slutt. 

Kostnader føres — 

i 

etterkant — 

på 

de investeringsprosjekt hvor 

maskiner/utstyr/bemanning har vært nyttet. Tilbakemeldingen er at maskinene og 

ansatte har gått på ulike investeringsprosjekt hele tiden. 

Universell utforming: 

Ikke aktuelt. 

Økonomiske konsekvenser: 

Opprettholdes tjenestetilbudet slik det fremstår i dag, vil Miljøavdelingen få et merforbruk ved 

årets slutt. For å oppnå balanse i Miljøavdelingen må det tilføres mer midler, eller ( 

tjenestetilbudet må innskrenkes for å oppnå besparelser. 

En påpeker at kostnadsreduserende tiltak vil ha konsekvenser for andre enheter/brukere enn 

avdelingen selv. 

Rådmannen påpeker at frem mot budsjettet vil han ha en bemanningsmessig gjennomgang 

ved avdelingen. 

Alternative løsninger: 

1. Foreta endringer i rådmannens forslag. 

2. Følgende endringer foretas innenfor Miljøavdelingens tjenestetilbud for å oppnå 

budsjettbalanse: 

1. Stenging av Slettebø idrettshall (mulig besparelse på 430.000 kroner) 

2. Stenging av Egersundshallen (mulig besparelse på 1.670.000 kroner). 

3. Begge beløp er for helårsvirkning. 

3. Saken tas til orientering. 

Dokumenter - vedlagt saken: 


81142 Rapport del 1.pdf 




Parter i saken: 

42/314 8 

(

( 

I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - Ar/Periode 

Bruker: ASB 

Budsjettoppfølging 

Selskap i EtGERSUND KOMMJN 

Region: j v [IGERsoMMl 

k,Piode:[] fl] [ Li Ta med IB 

Sorrinq}rIppetg Kolonneihokl 

Koliie 

Bud tniide: I 

økonomirapport jan - jun 

2009 I -7 13.07.2009 

Klokken: 15:15 Program: XKOST-AI Versjon: 14 

Titl Iøkonomapportia, 

- .in 

i 2 3 4 5 5 

Innhold 

Âr 

IRegnekap 

120091 

IBudsjett ForbrtÅc 1% 

Iooool; 

IRegnskap 

I 20081: 

v [ — 

YersJon I 

Hele tisen Li 

Desimaler Li 

Bflger Li 

ul I 

Li 

Li 

Li 

Li 

Li 

liJ 

Li 

El 

Li 

100001: 100001: 

II 

Li Li 

Li G 

Li G 

I I 

Sideskift p nivå: G Skriv ut linjer nied null I beløp 

43/314 

4ttserver J,Eistrt lokalt (j Lukk : jelp 

i

i EGERSUND KOMMUNE (2009) - Ar/Periode 

Ansvar: 6000 MILJØSTYRET 

Artsgruppe: 19 FINANSINNTEKTERITRANSAKSJONER 

19400 BRUK AV ANDRE DISPOSISJONSFOND 

Sum artsgruppe: 19 FINANSINNTEKTERITRANSÀKSJO 


2009 i -7 13.07.2009 

Regnskap Buds(end) % Regnskap 

.. 

2009 2009 forbr 2008 

-194.000 0 0 -200.000 

-194,000 0 0 -200.000 

Sum inntekter -194.000 0 0 -200.000 

Sum ansvar: 6000 MILJØSTYRET -194.000 0 0 -200.000 

Ansvar: 6004 VEDUKEHOLDSTILTAK 2009 

Artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNGÅR 

12300 VEDLIKEHOLD GENEREI.T 1.449.789 9.409.000 15 0 

12310 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (BYGNTEKN.) 20.720 0 0 0 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 1.470.509 9.409.000 16 0 

Artsgruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 

14290 BETALT MOMS DRIFT 239.582 0 0 0 

Sum artsgruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 239.582 0 0 0 

Sum utgifter 1.710.091 9.409.000 18 0 

Artsgruppe: 17 REFUSJONER 

17290 REF.MOMS DRIFT 0 -90.000 0 0 

Sum artsgruppe: 17 REFUSJONER 0 -90.000 0 0 

Artsgruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER 

18104 ANDRE STATLIGE OVERF0RINGER -9.319.000 -9.319.000 100 0 

Sum artsgruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER -9.319.000 -9.319.000 100 0 

Sum inntekter -9.319.000 .9.409.000 99 0 

Sum ansvar: 6004 VEDLIKEHOLDSTILTAK 2009 -7.608.909 0 0 0 

Ansvar: 6100 ADMINISTRASJON - MILJØ 

Artsgruppe: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 

10100 LØNN I FASTE STILLINGER- GENERELT 610.175 1.169.000 52 558204 

10900 PENSJONSUTGIFTER 79.141 151.000 52 79.309 

10990 ARBEIDSGIVERAVGIFT 98.119 184.000 53 90.666 

Sum artsgruppe; 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 787.435 1.504.000 52 728.179 


11000 KONTORMATER1ELLJREKVISITA (INKL. KARTV.) 0 0 0 145 

11001 KOPIERINGSPAPiRIBLANKETTERISPES.FORM 0 0 0 11 

11002 FAGLITTERATUR (BØKER, TIDSSKRIFTER) 0 0 0 794 

11003 ABONNEMENT 0 0 0 804 

11206 ANNET FORBRUKSMATERIELL/REKVISITA 323 0 0 49 

11216 ARBEIDSTØY 0 1.000 0 0 

11400 ANNONSER/KUNNGJJREKLAME 1.655 0 0 642 

11600 SKYSSGODTGJØRELSEIREISEUTG. 0 5,000 0 0 

11650 TELEFONGODTGJØRELSE AVG.PLIKTIG 1.050 4.000 26 0 

11700 REISEUTGIFTER/TRANSPORT VIREISER 0 1.000 0 0 

11704 ÅRSAVGIFTER 0 3.000 0 0 

11705 VEDLIKEHOLDISERVICE 0 10.000 0 0 

11855 FORSIKRING KJØRETØY 3.813 5.000 76 0 

11950 AVGIFTER/GEBYRER 385 0 0 0 

12000 INVENTAR 0 2.000 0 3.162 

44/314 

2 

ç 

(

V. 

Økonomirapport jan - jun 

I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - ÅrlPeriode 2009 I -7 13.07.2009 

2009 2009jorbr -2008 

12002 IT- UTSTYR 0 0 0 135 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 7.225 31.000 23 5.742 


14290 BETALT MOMS DRIFT 494 0 0 1.399 

Sum artsgruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 494 0 0 1.399 

Sum utgifter 795.155 1.535.000 52 735.320 

Artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER 

16900 FORDELTE UTGIFTER 0 -445.000 0 0 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER 0 -445.000 0 0 

Sum inntekter 0 .445.000 0 0 

Sum ansvar 6100 ADMINISTRASJON - MILJØ 795.155 1.090.000 73 735.320 

Ansvar: 6110 DRIFT AV BASERIBILER 

Artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG ti. SOM INNGÅR 

11200 RENGJØRINGSMIDLER)TØRKEPAPIR 1.202 0 0 0 

11702 DRIVSTOFF - BENSIN 0 0 0 47.070 

11703 DRIVSTOFF - DIESEL 172.591 0 0 312.436 

11800 EL. ENERGI 1.254 60.000 2 51.797 

11850 ALARMSYSTEMER 0 2.000 0 0 

11852 FORSIKRING AV ANLEGGSMIDLER 27.341 0 0 0 

11901 LEIE AV GRUNN 1.000 0 0 0 

11950 AVGIFTER/GEBYRER 0 0 0 6.728 

12000 INVENTAR 0 2.000 0 0 

12300 VEDLIKEHOLD GENERELT 9.920 50.000 20 26.306 

12301 VEDLIKEHOLD MASKINERIUTSTYR 305 0 0 0 

12500 MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD, GENERELLT 0 20.000 0 0 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 21 3,613 134.000 159 444,336 

Artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERSTA1TEI 

13500 RENOVASJONSTJENESTER 71.771 0 0 99.594 

Sum artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERSTA 71.771 0 0 99.594 


14290 BETALT MOMS DRIFT 64.261 0 0 135.983 

Sum artsgruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 64.261 0 0 135.983 

Sum utgifter 349.645 134.000 261 679.913 


16206 DIV. LEIEINNTEKTERAVG.FRITT -1.000 0 0 -1.000 


Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER .1.000 -134.000 I -1.000 

Sum Inntekter -1.000 -134.000 I -1.000 

Sum ansvar: 6110 DRIFT AV BASERIBILER 348.645 0 0 678.913 

Ansvar: 6120 FELLES ADM PLANIBYGGESAKIOPPM 


10100 LØNN I FASTE STILLINGER - GENERELT 212.934 391.000 54 234.890 

10200 VIKAR VED SYKDOM/SVANGERSKAP 0 0 0 35.812 

45/314 

3

.ti 


I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - Ar/Periode 2009 I -7 13.07.2009 

Regnskap Buds(en): % Regnka 

2009 frbr 2008 

. 2009 

10300 TILLEGGSBEMANNING 155.188 0 0 0 

10400 OVERTID 0 10.000 0 1.127 



Sum artsgruppe: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 464.636 516.600 90 344.921 

Artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNGAR 

11000 KONTORMATERIELL/REKVISITA (INKL. KARTV.) 28.939 50.000 58 40.423 

11001 KOPIERINGSPAPIR/BLANKETTERISPES.FORMI 2.334 20.000 12 8.460 

11002 FAGLITTERATUR (BØKER, TIDSSKRIFTER) 0 10.000 0 0 

IIOO3ABONNEMENT 0 10.000 0 0 

11150 MATVARER/KOSTHOLD -1.880 0 0 -2.035 

11151 BEVERTNING 2.352 3.000 78 9.290 

11205 VELFERDSTILTAK (ANSATTE OG BRUKERE) 390 2.000 20 300 

11206 ANNET FORBRUKSMATERIELL/REKVISITA 0 5.000 0 474 

11209 KJØP AV DIVERSE TJENESTER 0 15.000 0 0 

11303 PORTOIFRANKERING 0 50.000 0 0 

11400 ANNONSERIKUNNGJJREKLAME 543 10.000 5 1.564 

11401 KOPIERINGITRYKKING 2.764 10.000 28 13.683 

11900 HUSLEIE FOR EIENDOMMER I TJ.PROD. 1.035.629 1.044.000 99 0 


11951 LISENSER 0 0 0 7.702 

12000 INVENTAR 2.922 0 0 9.019 

12001 KONTORUTSTYR 0 15.000 0 3.672 

12002 IT- UTSTYR 0 0 0 4.326 

12202 LEASING AV MASKINER OG UTSTYR 29291 60.000 49 18.086 

12301 VEDLIKEHOLD MASKINER/UTSTYR 9.540 0 0 10.472 

12400 KONTORMASKINER 0 40.000 0 0 

12703 ANDRE KONSULENTTJENESTER 0 10.000 0 221.258 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNC 1.113.20ï 1.354.000 82 346.695 

Artsgruppe: 14 OVERF0RINGSUTGIFTER 



Sum utgifter 1.594.296 1.870.000 85 776.505 


16504 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.PL 0 -1.000 0 0 



17100 REF.SYKEPENGERIFØDSELSPENGER -3.809 0 0 -32.175 

17900 INTERNSALG 0 -1.404.000 0 0 

17901 INTERNSALG VANN 0 -317.000 0 0 

17902 INTERNSALG AVLØP 0 -317.000 0 0 

Sum artsgruppe: 17 REFUSJONER -3.809 -2.038000 0 -32.175 


18800 OVERFØRING FRA SÆRBEDRIFTER 0 -12.000 0 0 

Sum artsgruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER 0 -12.000 0 0 

Sum inntekter -3.809 -2.051.000 0 -32.175 

Sum ansvar 6120 FELLES ADM PLAN1BYGGESAKIOPPM 1.590.487 -181.000 -879 744.330 

46/314 

4 

c 

c

(fl 



2009 / 2009fotbr 2008 

Ansvar: 6210 BYGGESAKER 


10100 LØNN I FASTE STILLINGER - GENERELT 946.465 1.693.000 56 972.033 

10300 TILLEGGSBEMANNING 0 0 0 28.915 

10400 OVERTID 50.224 50.000 100 50.755 



Sum artegruppe: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 1.264.598 2.240.000 56 1.311.792 


11000 KONTORMATERIELLJREKVISITA (INKL. KARW) 0 0 0 405 

11001 KOPIERINGSPAPIRIBLANKE1TERISPES.FORMI 4.654 5.000 93 0 

11002 FAGLITTERATUR (BØKER, TIDSSKRIFTER) 3.330 15.000 22 12.970 

11003 ABONNEMENT 6.183 0 0 0 

11050 BØKERILEKER!NOTER (KUN UNDERVISNING) 0 0 0 850 

11151 BEVERTNING 740 0 0 2.574 


11209 KJØP AV DIVERSE TJENESTER 22.000 0 0 641 

11216 ARBEIDSTØY 0 2.000 G 0 

11400 ANNONSERIKUNNGJJREKLAME 0 25.000 0 11.375 

11500 KURS/OPPLÆRING 7.900 0 0 0 

11600 SKYSSGODTGJØRELSE!REISEUTG. 0 10.000 0 0 

11650 TELEFONGODTGJØRELSE AVG.PLIKTIG 2.100 0 0 1.200 

11700 REISEUTGIFTERITRANSPORTVIREISER 3.612 15.000 24 598 

11702 DRIVSTOFF - BENSIN 0 5.000 0 0 

11704 ÅRsAvGIFTER 0 2.000 0 0 

11705 VEDLIKEHOLD/SERVICE 0 5.000 0 1.024 


11950 AVGIFTER/GEBYRER 17.229 30.000 57 18.266 

11951 LISENSER 0 15.000 0 12.974 

11952 KONTIGENTER 360 5.000 7 1.600 

12000 INVENTAR 0 3.000 0 5.800 

12002 IT- UTSTYR 0 10.000 0 7.984 

12102 LEASING AV TRANSPORTMIDLER 20.328 0 0 26.610 

12700 JURIDISK BISTAND 0 10.000 0 G 

12703 ANDRE KONSULENTTJENESTER 48.650 0 0 12.844 

12900 INTERNKJØP (FORHÅNDSAVTALT) 0 626.000 0 0 




14709 ERSTATNINGER 14.225 0 0 0 


Sum utgifter 1.443.143 3.027.000 48 1.454.416 


16204 DIV.AVGIFTER)GEBYRER AVG.FRITT -81 1.555 -2.300,000 35 -902.251 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER -811.555 -2.300.000 35 -902,251 


17100 REF.SYKEPENGERIF0DSELSPENGER -32.975 0 0 -230.844 

Sum artsgruppe: 17 REFUSJONER -32.975 0 0 -230.844 

Sum inntekter -844.530 -2.300.000 37 -1.133.095 

47/314 

5

V 

økonomirapport jan -jun 

I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - År/Periode 2009 I -7 13.07.2009 

Ré,skap 

2009 

Bud(en’) %- 

2009 forbr 

Rejnskp 

0Oj 

Sum ansvar: 6210 BYGGESAKER 598.613 727.000 82 321.322 

Ansvar: 6310 EIENDOMSFORVALTNING 


10100 LØNN I FASTE STILLINGER-GENERELT 9.128.582 17.681.000 52 8.173.692 

10101 LØNN I FASTE STILLINGER - LÆRERE 0 0 0 -280 

10104 KVELDS-INATTILLEGG 70.619 162.000 44 70.519 

10105 LØRDAGS-/SØNDAGSTILLEGG 33.354 107.000 31 30.231 

10106 HELLIGDAGSTILLEGG 5.968 16.000 37 4.160 

10200 VIKAR VED SYKDOMISVANGERSKAP 473.629 685.000 69 593.388 

10201 VIKAR VED ANDRE LØNNEDE PERMISJONER 14.357 13.000 110 25.768 

10202 VIKAR VED AVSPASERING OG HØYTID 4.532 10.000 45 8.035 

10203 VIKAR VED FERIE 49.733 259.000 19 70.371 

10205 VIKAR VEDKURS!OPPLÆRING 0 6.000 0 112 

10300 TILLEGGSBEMANN ING 336.865 285.000 118 508.837 

10302 SOMMERHJELP/SESONGHJELP 822 100.000 i 0 

10400 OVERTID 174.335 118.000 148 112.429 

10403 ANDRE OPPDRAG 986 0 0 0 

10702 VEDLIKEHOLD GENERELT - OVERTID 0 0 0 776 

10900 PENSJONSUTGIFTER 1.226.187 2.376.000 52 1.259.054 

10990 ARBEIDSGIVERAVGIFT 1.518.739 3.079.000 49 1.471.740 

Sum artsgruppe: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 13.038.707 24.897.000 52 12.328.830 

Artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNGAR: 

11000 KONTORMATERIELLJREKVISITA (INKL. KARTV.) 40 2.000 2 370 

11002 FAGLITTERATUR (BØKER, TIDSSKRIFTER) 3.282 8.000 41 2.590 

11003 ABONNEMENT 2.882 0 0 3.285 

11100 MEDISINSKE FORBRUKSVARERI-REKVISITA 2.205 0 0 0 

11101 KJEMIKALIER 0 0 0 389 

11150 MATVARERIKOSTHOLD 365 0 0 2.265 

11151 BEVERTNING 3.398 4.000 85 2.002 

11200 RENGJØRINGSMIDLERITØRKEPAPIR 395.694 845.000 47 421.247 

11201 PAPIRIPLASTiTEKSTILER M.V. 11.960 0 0 1.231 

11204 UTGIFTSDEKNING - IKKE AVG.PL. 0 50.000 0 0 

11205 VELFERDSTILTAK (ANSATTE OG BRUKERE) 1.018 30.000 3 3.435 

11206 ANNET FORBRUKSMATERIELLIREKVISITA 18.381 142.000 13 38.302 

11208 GRUSIMASSE1KJEMIKALIER (IKKE MED.) 20.984 150.000 14 56.036 

11209 KJØP AV DIVERSE TJENESTER 2.166 0 0 6.937 

11210 BELYSNINGSMATERIELL 60.288 70.000 86 27.745 

11216 ARBEIDSTØY 9.579 15.000 64 -1.671 

11300 FAST TELEFON 0 0 0 2.575 

11400 ANNONSER/KUNNGJJREKLAME 325 2,000 16 0 

11401 KOPIERING/TRYKKING 1.680 0 0 0 

11402 INFORMASJONSFORMIDLINGI-MATERIELL 0 0 0 950 


11600 SKYSSGODTGJØRELSE!REISELITG. 21.728 50.000 43 12.223 

11650 TELEFON000TGJ0RELSE AVG.PLIKTIG 0 25.000 0 0 

11651 1-IONORAR 4.000 0 0 0 

11652 ANDRE OPPGAVEPLIKTIGE GODTGJØRELSER 32.632 35.000 93 20.581 

11700 REISEUTGIFTER/TRANSPORT V/REISER 248 0 0 0 

11702 DRIVSTOFF-BENSIN 5.173 20.000 26 8.278 

11703 DRIVSTOFF - DIESEL 22.846 30.000 76 40.914 

11704 ARSAVGIFTER 38.835 29.000 134 31.926 

11705 VEDLIKEHOLD/SERVICE 100.934 115.000 88 62.974 

11706 VASK OG REKVISITA 222 5.000 4 1.234 

11800 EL. ENERGI 3.975.786 10.443.000 38 6.425.693 

48/314 

6

tJ 

Økonomirapport jan jun 

I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - År/Periode 2009 I -7 13.07.2009 

Regnskap Biids(end) %. Regnskap 

2009 20Uforbr 2 

11801 ELEK rR0KJEL 14.669 125.000 12 228.310 

11802 FYRINGSOLJE 391.630 740.000 53 358.813 

11803 KJØP FJERNVARME 252.077 0 0 0 

11850 ALARMSYSTEMER 163.980 0 0 7.847 

11852 FORSIKRING AVANLEGGSMIDLER 1.108.113 1.340.000 83 -1.115 


11900 HUSLEIE FOR EIENDOMMER I TJ.PROD 1.454,068 3.329.000 44 2.545.797 

11901 LEIEAVGRUNN 13.974 1.000 1397 0 

11902 FESTEAVGIFTER 70.918 52.000 136 70.058 

11950 AVGIFTERIGEBYRER 860.270 1.150.000 75 244.055 

11951 LISENSER 1.081 3.000 36 880 

11952 KONTIGENTER 7.500 0 0 16.500 

12000 INVENTAR 5200 15.000 35 2.293 

12001 KONTORUTSTYR 0 0 0 1.055 

12002 IT- UTSTYR 5.588 0 0 33.000 

12005 VERNEUTSTYR OG SPESIALTØY 1.034 8.000 13 4.174 

12006 TEKNISKIELEKTRIST UTSTYR 94.180 156.000 60 19.386 

12007 DIV. INVENTAR OG UTSTYR 1.080 15.000 7 4.454 

12101 LEIE AV TRANSPORTMIDLER 287 0 0 5.400 

12102 LEASING AV TRANSPORTMIDLER 8.810 45.000 . 20 16.425 

12200 KJØP AV MASKINER OG UTSTYR 16.737 0 0 51.663 

12202 LEASING AV MASKINER OG UTSTYR 0 0 0 -2.038 

12300 VEDLIKEHOLD GENERELT 42.620 0 0 155.693 

12301 VEDLIKEHOLD MASKINER/UTSTYR 25.093 30.000 84 18.354 

12303 VEDLIKEHOLD AV VEIER (VINTER> 20.844 60.000 35 0 

12310 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (BYGNTEKN.) 222.643 1.510.000 15 497.245 

12311 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (MALJTAPJBELEG( 147.916 0 0 18.552 

12312 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (EL.INSTALL.) 218.407 0 0 185.027 

12313 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (WS) 78.163 0 0 133.244 

12314 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (VENTILISASJON) 13.142 0 0 40.256 

12315 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (UTENDØRS) 34.609 0 0 121.813 

12316 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (KUMMER OG ANLE 18.100 0 0 188.028 

12401 TEKNISK INFRASTRUKTUR, IT 2.372 0 0 6.450 

12410 BYGG OG ANLEGG - BRANNVARSLING 50.133 600.000 8 75.681 

12411 BYGG OG ANLEGG - VENT.NARMEPUMPER 4.261 0 0 126.708 

12412 BYGG OG ANLEGG - RESEANL.ISVBASSENG 31.250 0 0 4.846 

12413 BYGG OG ANLEGG - HEISANLEGG 48.725 0 0 86.325 

12414 BYGG OG ANLEGG - AUTOMATISKE DØRER 7.254 0 0 12.354 

12416 BYGG OG ANLEGG - SAMBAND/ALARMANLEGE 101.380 0 0 80.752 

12418 BYGG OG ANLEGG - UR (SOMMERNINTER) 0 0 0 2.208 

12500 MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD, GENERELLT 132.247 700.000 19 112.708 

12501 VEDLIKEHOLD AV MASKINER OG UTSTYR 5.987 0 0 17.904 

12510 VEDLIKEHOLD BYGNINGER - BYGN.TEKN 52.601 0 0 29.046 

12511 VEDLIKEHOLD BYGNINGER - MAL/TAPET/BELE 49.178 0 0 125.595 

12512 VEDLIKEHOLD BYGNINGER - EL. INSTALL 61.596 0 0 41.643 

12513 VEDLIKEHOLD BYGNINGER - WS 105.425 0 0 97,948 

12514 VEDLIKEHOLD BYGNINGER - VENTILASJON 28.574 0 0 3.109 

12515 VEDLIKEHOLD BYGNINGER - UTENDØRS 9.988 0 0 23.461 

12600 KJØP AV RENGJØRINGSTJENESTER 0 0 0 9.750 

12601 RENHOLDSUTGIFTER EGEN REG 206 0 0 0 

12602 LEIEVASK VNASKERI 21.187 40.000 53 23.773 

12603 VAKTMESTERTJENESTER 0 0 0 151 

12702 BYGGELEDELSE, PROSJEKTERING MV 6.635 0 0 0 

12703 ANDRE KONSULENTTJENESTER 15.300 0 0 45.600 

12900 INTERNKJØP (FORHANDSAVTALT) 0 230.000 0 0 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 10.833.381 22.274.000 49 13.062.693 

49/314 

7

V 


i EIGERSUND KOMMUNE (2009) - Ar/Periode 2009 I -7 13.07.2009 

Artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERSTATTEI 

13500 RENOVASJONSTJENESTER 

13701 KJØP AV TJENESTER FRA PRIVATE 

Sum artagruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SÖM ERSTA 


Regnékap Buds(end) %- Regnskap 

2009 2009 färbr 2008 

245.845 

0 

245.845 

509.000 

5,000 

514.000 

48 335.332 

0 0 

48 335.332 

14290 BETALT MOMS DRIFT I .976.1 71 0 0 2.610.916 

14708 TAP PA KRAV 0 0 0 2.000 

Sum artsgruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 1.976.171 0 0 2.612.916 

Sum utgifter 26.094.105 47.685.000 55 28.339.771 


16205 LEIEINNTEKTER GRUNN AVG.FRITT -40.813 -30.000 136 -37.531 

16206 DIV. LEIEINNTEKTER AVG,FRITT -7.246 -30.000 24 -15.779 

16290 BILLETTINNTEKTER -132.656 -250.000 53 -116.820 

16300 HUSLEIE -7.944.771 -15.787.000 50 -7.915.059 

16302 UTLEIE SKOLERIHALLERIANLEGG -19.600 0 0 9.135 

16504 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.PL -2.595 -10.000 26 -6.000 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER -8.147.681 -16.107.000 51 4.084.054 

Artsyruppe: 17 REFUSJONER 

17000 REF. NAV -3.840 0 0 0 

17100 REF.SYKEPENGERIFØDSELSPENGER -462.254 -800.000 58 -563.344 

17701 FORSIKRINGSOPPGJØR1ERSTATN1NGER -217.648 0 0 -18,625 

17702 ANDRE REFUSJONER PRIVATE -739.800 -2.050.000 36 -801.528 

17900 INTERNSALG 0 -504.000 0 0 

Sum artsgruppe: 17 REFUSJONER -1.423.542 -3.354.000 42 -1.383.497 


18902 INNBET. TIDLIGERE AVSKREVET TAP -4.120 0 0 0 

Sum artsgruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER -4.120 0 0 0 


19300 BRUK AV TIDL.ARS REGNSKAPSM. MINDREFOI 0 0 0 -750.000 

19400 BRUK AV ANDRE DISPOSISJONSFOND 0 0 0 -140.000 

Sum artsgruppe: 19 FINANSINNTEKTERJTRANSAKSJO 0 0 0 -890.000 

Sum inntekter -9.575.342 -19.461.000 49 -10.357.551 

Sum ansvar: 6310 EIENDOMSFORVALTNING 16.518.762 28.224.000 59 17.982.221 

Ansvar: 6399 BAKKEBØ BORETTSLAG 

Artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG ti. SOM INNGÅR 

11800 EL. ENERGI 354.806 0 0 324.809 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM 1NN( 354.806 0 0 324.809 




Sum utgifter 440.882 0 0 409.114 


17702 ANDRE REFUSJONER PRIVATE -281.645 0 0 0 

50/314 

8 

( 

c

V 

Økonomirapport jan -jun 

1 EIGERSUND KOMMUNE (2009) - ArlPenode 2009 I -7 13.07.2009 

. 

-, 

—..-— ..... 

.5. 

.... 

/ .- 

— 

R0ØflSkP 

20Ö — .S_ 2009 fbrbr — .15 

2004 

.J fl 

Sum artsgruppe: 17 REFUSJONER -281.645 0 0 0 

Sum inntekter -281.645 0 0 0 

Sum ansvar: 6399 BAKKEBØ BORETTSLAG 159.237 0 0 409.114 

Ansvar: 6410 OPPMAUNG ( BRUKER IKKE 2009) 


10100 LØNN I FASTE STILLINGER - GENERELT 0 0 0 684.010 

10900 PENSJONSUTGIFTER 0 0 0 94.898 

10990 ARBEIDSGIVERAVGIFT 26 0 0 109.923 

Sum artsgruppe: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 28 0 0 888.831 


11000 KONTORMATERIEWREKVISITA (INKL. KARTV.) 0 0 0 55.697 

11002 FAGLITTERATLJR (BØKER, TIDSSKRIFTER> 0 0 0 609 

11151 BEVERTNING 0 0 0 349 

11206 ANNET FORBRUKSMATERIELLJREKVISITA 0 0 0 19.891 

II2I6ARBEIDSTØY 0 0 0 1.168 

11303 PORTO/FRANKERING 0 0 0 1.444 

1I400ANNONSERIKUNNGJJREKLAME 0 0 0 4.600 

11500 KURS/OPPLÆRING 0 0 0 7.500 

11600 SKYSSGODTGJØRELSEIREISEUTG. 0 0 0 450 


11702 DRIVSTOFF - BENSIN 0 0 0 406 

11703 DRIVSTOFF - DIESEL 0 0 0 2.469 

11704 ARSAVGIFTER 0 0 0 3.090 

11705 VEDLIKEHOLDISERVICE 0 0 0 600 

11950 AVGIFTERIGEBYRER 3.096 0 0 127795 

11951 LISENSER 0 0 0 59.081 

11952 KONTIGENTER 0 0 0 3.000 

12002 IT- UTSTYR 0 0 0 1.360 

12301 VEDLIKEHOLD MASKINER/UTSTYR 0 0 0 7.270 

12703 ANDRE KONSULENTTJENESTER 0 0 0 27.000 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 3.096 0 0 324.164 




Sum utgifter 3.122 0 0 1.258.155 


16204 DIV.AVGIFTER/GEBYRERAVG.FRITT 12.710 0 0 -568.180 

16504 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.PL 0 0 0 -99.399 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER 12.710 0 0 .667.579 


17100 REF.SYKEPENGERIF0DSELSPENGER 2.277 0 0 -2.857 

17702 ANDRE REFUSJONER PRIVATE 1.548 0 0 .84.998 

Sum artsgruppe: 17 REFUSJONER 3.825 0 0 -87.855 

Sum inntekter 16.535 0 0 -755,434 

Sum ansvar: 6410 OPPMÅLING ( BRUKER IKKE 2009) 19.657 0 0 502.721 

51/314 

— 

9

v 


• 

i EIGERSUND KOMMUNE (2009) - Ar/Periode 2009 i -7 

13.07.2009 

Ansvar: 6411 EIENDOMSTAKSERING 


Regnskap 

2009 

Eu 

20O9 forbr 

Regnskap 

2008 

10100 LØNN I FASTE STILLINGER - GENERELT 45.929 0 0 0 

10301 ENGASJEMENTER/PROSJEKTSTILLINGER 0 0 0 208.555 

10400 OVERTID 0 0 0 16,649 

10802 M0TEGODTGJØRELSE 38.556 0 0 43.379 

10803 TAPT ARB.FORTJENESTE - SOM UTBET.OIL0NI 1.008 0 0 12.474 

10900 PENSJONSUTGIFTER 4.921 0 0 23.107 

10990 ARBEIDSGIVERAVGIFT 9.313 0 0 42.939 

Sum artsgruppe: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 99.727 0 0 347.103 


11000 KONTORMATERIELL/REKVIS1TA (INKL. KARTV.) 0 0 0 2.462 

11151 BEVERTNING 395 0 0 3.679 

11303 PORTO!FRANKERING 0 0 0 29.606 

II400ANNONSERJKUNNGJJREKLAME 0 0 0 27.736 

11402 INFORMASJONSFORMIDLING/-MATERIELL 0 0 0 7.326 

11500 KURS/OPPLÆRING 0 0 0 3.736 

11600 SKYSSGODTGJØRELSE!REISEUTG. 126 0 0 2.929 

11700 REISEUTGIFTERrrRANSPORT V/REISER 0 0 0 92 

11701 ANNEN PERSONTRANPORT (SKOLESKYSS MM 0 0 0 35.657 


11951 LISENSER 0 0 0 33.440 

12002 IT- UTSTYR 0 0 0 10.800 


Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 52T 0 0 209.675 




Sum utgifter 100.248 0 0 595.338 


17100 REF.SYKEPENGER/F0DSELSPENGER -24.427 0 0 -12,757 


Sum inntekter -24.427 0 0 -12.757 

Sum ansvar: 6411 EIENDOMSTAKSERING 75.821 0 0 582.581 

Ansvar: 6412 AJOURHOLD KARTVERK 



Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 0 0 0 15.680 




Sum utgifter 0 0 0 19.600 

Sum ansvar: 6412 AJOURHOLD KARTVERK 0 0 0 19.600 

Ansvar: 6413 OPPMÅLING-DELINGSLOV 


52/314 

10 

c 

C

v 

I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - ArlPeriode 2009 I -7 


13.07.2009 

Regnskap ..pds(end) %- Rgnskap 

20091 2009 forbr 200 

10100 LØNN I FASTE STILLINGER - GENERELT 480.307 960.000 50 0 

10900 PENSJONSUTGIFTER 61.775 126.000 49 0 

10990 ARBEIDSGIVERAVGIFT 76.546 153.000 50 0 

Sum artsgruppe: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 618.628 1.239.000 50 0 



11206 ANNET FORBRUKSMATER)ELL/REKVISITA 4.473 30.000 15 0 

11216 ARBEIDST0Y 0 2.000 0 0 

11303 PORTO/FRANKERING 640 3.000 21 0 

11400 ANNONSER/KUNNGJJREKLAME 0 20.000 0 0 



11601 DIETGODTGJØRELSE/NATTILLEGG 168 G 0 0 

11700 REISEUTGIFTER/TRANSPORT V/REISER 1.134 5.000 23 0 

11703 DRIVSTOFF - DIESEL 586 2.500 23 0 

11704 ARsAvGIFTER 1.593 1.500 106 0 

11705 VEDLIKEHOLD/SERVICE 0 2.000 0 0 

11706 VASK OG REKVISITA 0 500 0 0 

11855 FORSIKRING KJØRETØY 0 2.000 G 0 

11950 AVGIFTER/GEBYRER 40.366 240.000 17 0 

11951 LISENSER 9.944 20,000 50 0 

11952 KONTIGENTER 10.000 2.000 500 0 

12002 IT- UTSTYR 0 5.000 0 0 

12301 VEDLIKEHOLD MASKINER/UTSTYR 0 3.000 0 0 



12703 ANDRE KONSULENTTJENESTER 71.500 250.000 29 0 

12900 INTERNKJØP(FORHANDSAVTALT) 0 92.000 0 0 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 142.792 695.500 21 0 

Artsgruppe; 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 



Sum utgifter 785.389 1.934.500 41 0 


16204 DIV.AVGIFTER/GEBYRER AVG.FRITT -647.022 -1.430.000 45 0 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER -647.022 -1.430.000 45 0 


17702 ANDRE REFUSJONER PRIVATE -58.336 -240.000 24 0 

Sum artsgruppe: 17 REFUSJONER -58.336 -240.000 24 0 

Sum inntekter -705.358 -1.670.000 42 o 

Sum ansvar: 6413 OPPMALING-DEUNGSLOV 80.031 264.500 30 0 

Ansvar: 6414 OPPMALING-HUSSTIKKING 




10990 ARBEIDSGIVERAVGIFT 11.719 27.000 43 0 

Sum artsgruppe: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 94.712 221.000 43 G 

53/314 

11

t 


I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - Ar/Periode 2009 I -7 13.07,2009 

.. .. . RflkP 

2009 2009 torbr 2008 


11206 ANNET FORBRUKSMATERIELLIREKVISITA 1.822 9.000 20 0 


II7O4ÅRSAVGIFTER 1.593 1.500 106 0 




1I95DAVGIFTERIGEBYRER 1.400 0 0 0 

11951 LISENSER 18.444 20.000 92 0 

12301 VEDLIKEHOLD MASKINERIUTSTYR 0 3.000 0 0 



12900 INTERNKJ0P (FORHANDSAVTALT) 0 16.000 0 0 





Sum utgifter 127.392 284.500 45 0 


16504 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.PL -127.960 -140.000 91 0 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER -127.960 -140.000 91 0 

Sum inntekter -127.960 -140.000 91 0 

Sum ansvar: 6414 OPPMAUNG-HUSSTIKKING -568 144.500 -0 0 

Ansvar: 6415 OPPMALING-GEODATA 




10990 ARBEIDSGIVERAVGJFT 24.378 48.000 51 0 

Sum artsgruppe: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 197.065 388.000 51 0 


11000 KONTORMATERIELL/REKVISITA (INKL. KARTV.) 0 80.000 0 0 

11209 KJØP AV DIVERSE TJENESTER 50.250 0 0 0 

11700 REISEUTG1FTER/TRANSPORT V/REISER 219 5.000 4 0 

11951 LISENSER 67.608 80.000 85 0 

11952 KONTIGENTER 1.500 0 0 0 

12002 IT- UTSTYR 0 5.000 0 0 

12703 ANDRE KONSULENTTJENESTER 0 50.000 0 0 






Sum utgifter 346.124 637.000 54 0 

Artsgruppe; 16 SALGSINNTEKTER 

16504 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.PL -50.106 -80.000 63 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER -50.106 -80.000 63 0 

54/314 

12 

c

St, 


I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - Ar/Periode 2009 I - 7 13.07.2009 

- - Regnskap 

-— 

BUds(fld)%- Regnskap 

Sum inntekter -50.106 40.000 63 0 

Sum ansvar: 6415 OPPMÅLING-GEODATA 296.017 557.000 53 0 

Ansvar: 6510 BRANN - BEREDSKAP 


10100 LØNN I FASTE STILLINGER - GENERELT 2.100.034 3.750.000 56 1.573.592 

10104 KVELDS-/NATTILLEGG 203.673 380.000 54 185.922 

10105 LØRDAGS-/SØNDAGSTILLEGG 95.798 180.000 53 80.813 

10106 HELLIGDAGSTILLEGG 148.438 150.000 99 134.382 

10107 ANDRE AVTALEFESTEDE TILLEGG 0 10.000 0 0 

10200 VIKAR VED SYKDOM!SVANGERSKAP 29.295 90.000 33 37.075 

10201 VIKAR VED ANDRE LØNNEDE PERMISJONER 17.860 20.000 89 20.354 

10202 VIKAR VED AVSPASERING OG HØYTID 0 0 0 5.749 

10203 VIKAR VED FERIE 111.069 380.000 29 114.080 

10205 VIKAR VED KURS/OPPLÆRING 3.141 100.000 3 92.368 

10400 OVERTID 8.355 50.000 17 31.775 

10401 UTRYKNING 151.135 300.000 50 124.602 

10402 ØVELSER 94.327 80.000 118 58.862 

10403 ANDRE OPPDRAG 0 20.000 0 0 

10500 ANNEN LØNN (STØTTEKONT., LÆRLINGER M.’ 194.040 330.000 59 194.040 

10503 BEFALSVAKT 355.786 560.000 64 315.968 

10504 BEREDSKAPSVAKT 338.965 700.000 48 705.915 


10990 ARBEIDSGIVERAVGIFT 584.591 1.084.000 54 560.862 



11000 KONTORMATERIELLIREKVISITA (INKL KARTV.) 1.605 3.000 53 498 

11002 FAGLITTERATUR (BØKER, TIDSSKRIFTER) 2.140 3.000 71 600 

11003 ABONNEMENT 6.941 5.000 139 4.299 

11151 BEVERTNING 4.567 5.000 91 1.198 

11206 ANNET FORBRUKSMATER!ELLIREKVISITA 2.672 10.000 27 0 

11209 KJØP AV DIVERSE TJENESTER 0 10.000 0 1.000 

11400 ANNONSER/KUNNGJJREKLAME 1.354 10.000 14 0 

11500 KURS/OPPLÆRING 37.165 120.000 31 64.227 

11501 VIDEREUTDANNING/KOMPETANSEHEVING 0 40.000 0 1.948 

11502 FAGLIG VEILEDNING 0 10.000 0 200 

11600 SKYSSGODTGJØRELSE/REISEUTG. 1.012 15.000 7 13.196 

11601 DIETTGODTGJØRELSE/NATTILLEGG 3.700 10.000 37 5.865 

11650 TELEFONGODTGJØRELSE AVG.PLIKTIG 8.400 20.000 42 8.400 

11652 ANDRE OPPGAVEPUKTIGE GODTGJØRELSER 18.000 20.000 90 17.468 

11700 REISEUTGIFTER)TRANSPORT V/REISER 0 20.000 0 949 

11702 DRIVSTOFF - BENSIN 5.755 20.000 29 10.130 


11704 ÅRsAVGIFTER 19.622 30.000 65 19.046 

11705 VEDLIKEHOLD/SERVICE 85,773 80.000 107 50.934 

11850 ALARMSYSTEMER 35.180 60.000 59 25.077 


11950 AVGIFTERIGEBYRER 4.449 0 0 0 

11951 LISENSER 2.162 2.000 108 1,299 

11952 KONTIGENTER 500 1.000 50 500 


12006 TEKNISK/ELEKTRIST UTSTYR 9.462 60.000 16 6.848 

12007 DIV. INVENTAR OG UTSTYR 2.000 30.000 7 6.883 

55/314 

2 

13

V 

I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - År!Periode 


2009 I -7 13.07.2009 

2009 2009 forbr 2008 

12102 LEASING AV TRANSPORTMIDLER 0 0 0 45036 

12200 KJØP AV MASKINER OG UTSTYR 0 50.000 0 0 

12202 LEASING AV MASK1NER OG UTSTYR 0 0 0 -1.939 






13701 KJØP AV TJENESTER FRA PRIVATE 0 20.000 0 0 

Sum artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERST 0 20.000 0 0 



14500 OVERFØRINGER TIL ANDRE KOMMUNER 419.070 420.000 100 413.340 

Sum artsgruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 465.453 420.000 111 472.725 

Sum utgifter 5.538.352 10.057.000 55 5.356.826 


16204 DIV.AVGIFTER1GEBYRER AVG.FRrrr 0 0 0 -4.500 

16207 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.FRITT 0 -55.000 0 -3.000 

16504 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.PL -4.560 -50.000 9 -51.188 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER 4.560 -105.000 4 -58.686 



17900 INTERNSALG 0 -75.000 0 0 

Sum artsgruppe: 17 REFUSJONER -24.620 -75.000 33 -4.375 

Sum inntekter -29.180 -180.000 16 43.061 

Sum ansvar: 6510 BRANN - BEREDSKAP 5.509.172 9.877.000 56 5.293.765 

Ansvar: 6511 BRANN - FOREBYGGENDE 


10100 LØNN I FASTE STILLINGER- GENERELT 703.659 1.306.000 54 639,346 



Sum artsgruppe: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 906.711 1.684.000 54 833.043 


11000 KONTORMATERIELLIREKVISITA (INKL. KARTV.) 0 5.000 0 2.836 

11003 ABONNEMENT 0 2.000 0 935 

11209 KJØP AV DIVERSE TJENESTER 2.472 5.000 49 0 

11400 ANNONSER/KUNNGJ./REKLAME 0 10.000 0 1.963 

11501 VIDEREUTDANNING/KOMPETANSEHEVING 400 20.000 2 1.694 

11502 FAGLIG VEILEDNING 22.683 20.000 113 13.285 

11600 SKYSSGODTGJØRELSE/REISEUTG. 3.336 3.000 111 518 



11700 REISEUTG1FTER/TRANSPORT V/REISER 290 14.000 2 7.523 

11703 DRIVSTOFF - DIESEL 1.447 0 0 0 

11952 KONTIGENTER 1.500 2.000 75 1.500 

12001 KONTORUTSTYR 0 5.000 0 0 

12006 TEKNISK!ELEKTRIST UTSTYR 954 5.000 19 24.954 

56/314 

14 

( 

c


I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - Ar/Periode 2009 i -7 13.07.2009 

Regnskap Buds(end) %.. Regnskap 

. 2009 

2009 lorbr . 

12500 MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD, GENERELLT 331 0 0 

_ 

2008 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 41003 102.000 40 63.399 




Sum utgifter 949.578 1.786.000 53 904.673 


.16207 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.FRITT -271.350 0 0 -249.350 

16504 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.PL 0 .450.000 0 0 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER -271.350 -450.000 60 -249.350 


17900 INTERNSALG 0 -60.000 0 0 


Sum Inntekter -271.350 -510.000 53 -249.350 

Sum ansvar: 6511 BRANN - FOREBYGGENDE 678.228 1.276.000 53 655.323 

Ansvar: 6512 BJERKREIM BRANNVESEN 


10104 KVELDS-!NATTILLEGG 605 0 0 486 

10400 OVERTID 0 33.000 0 0 

10401 UTRYKNING 57.883 90.000 64 32.257 

10402 ØVELSER 27.335 60,000 46 41.245 

10500 ANNEN LØNN (STØTrEKONT., LÆRLINGER M. 78.120 180.000 43 88200 

10503 BEFALSVAKT 6.729 0 0 4.309 

10504 BEREDSKAPSVAKT 3.314 0 0 730 

10900 PENSJONSUTGIFTER 2.268 0 0 1.601 

10990 ARBEIDSGIVERAVGIFT 24.952 51.000 49 23,671 



11151 BEVERTNING 168 3.000 6 1.448 


11400 ANNONSERIKUNNGJJREKLAME 0 2.000 0 0 

11501 VIDEREUTDANNING/KOMPETANSEHEVING 0 10.000 0 0 

11600 SKYSSGODTGJØRELSE/REISEUTG. 0 5.000 0 0 

11601 DIETTGODTGJ0RELSE!NATTILLEGG 0 5.000 0 0 

11700 REISEUTGIFTER/TRANSPORT V/REISER 0 5.000 0 0 

11703 DR)VSTOFF - DIESEL -1.625 5.000 -32 1.793 

II7O4ARSAVGIFTER 0 8.000 0 0 


11850 ALARMSYSTE MER 19.806 30.000 66 19.926 

11855 FORSIKRiNG KJØRETØY 6.342 10.000 63 0 


12006 TEKNISK/ELEKTRIST UTSTYR 4.000 20.000 20 10.321 

12202 LEASING AV MASKINER OG UTSTYR 0 0 0 -188 

12300 VEDLIKEHOLD GENERELT 390 8000 5 0 

12500 MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD, GENERELLT 0 20.000 0 2,736 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM 1NN( 33.070 186.000 18 38.781 


57/314 

15 

368

V 


. 

. 

i EIGERSUND KOMMUNE (2009) - Ar/Periode 2009 i -7 13.07.2009 

Regnskap 

2009 

Budsend %- 

2009 forbr 

Regnskap 

2008 



Sum utgifter 240.818 600.000 40 240.661 


16207 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.FRITr -300.000 -600.000 50 -300.000 

Sum artsgruppe: 16 SAL.GSINNTEKTER -300.000 -600.000 50 -300.000 

Sum Inntekter -300.000 -600.000 50 -300.000 

Sum ansvar: 6512 BJERKREIM BRANNVESEN .59.182 0 0 -59.339 

Ansvar: 6520 FEIERVESENET 


10100 LØNN I FASTE STiLLINGER - GENERELT 370.522 681.000 54 336.500 

10400 OVERTID 5.826 0 0 64.637 





11000 KONTORMATERIELL/REKVISITA (INKL. KARTV.) 1.536 5.000 31 3.707 

11001 KOPIERINGSPAPIRIBLANKETTER/SPES.FORMI. 4.530 0 0 0 


11151 BEVERTNING 415 0 0 0 

11209 KJØP AV DIVERSE TJENESTER 2.472 2.000 124 220 

11400ANNONSERIKUNNGJJREKLAME 0 2.000 0 0 


11501 VIDEREUTDANNINGIKOMPETANSEHEVING 1.200 0 0 0 

11600 SKYSSGODTGJØRELSEIREISEUTG. 1.680 3.000 56 0 

11601 DIETTGODTGJØRELSEINATTILLEGG 21.380 0 0 570 

11650 TELEFONGODTGJ0RELSE AVG.PLIKTIG 0 4.000 0 0 


11700 REISEUTGIFTER/TRANSPORT V/REISER 0 6.000 0 309 


11704 AR5AvGIFTER 9.751 6.000 163 9.420 


11800 EL. ENERGI 0 4.000 0 0 


11900 HUSLEIE FOR EIENDOMMER I TJ.PROD. 0 8.000 0 0 

11950 AVGIFTER!GEBYRER 170 0 0 0 

12000 INVENTAR 1.679 5.000 

12002 IT- UTSTYR 0 10.000 

12003 IT - PROGRAMMER 0 2.000 

12005 VERNEUTSTYR OG SPESIALTØY 7.223 5.000 

12006 TEKNISK/ELEKTRIST UTSTYR 9.574 10.000 

12102 LEASING AV TRANSPORTMIDLER 25.038 53.000 

12202 LEASING AV MASKINER OG UTSTYR 2.038 0 

12300 VEDLIKEHOLD GENERELT 0 0 

12301 VEDLIKEHOLD MASKINER/UTSTYR 0 0 

12401 TEKNISK INFRASTRUKTLJR, IT 0 12.000 

12500 MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD, GENERELLT 1.028 0 

12900 INTERNKJØP (FORHÅNDSAVTALT) 0 100.000 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 158.422 288.000 

58/314 

34 

0 

0 

144 

96 

47 

0 

0 

0 

0 

0 

0 

55 

375 

3.274 

0 

15.513 

24.279 

25.789 

1.522 

129 

942 

1.100 

1.354 

0 

120.773 

16 

c 

r

V 

I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - År/Periode 


2009 I -7 13.07.2009 

Regnskp Buas(en Regnskap 

2OO9 2(kO9forbr 200v 


14290 BETALT MOMS DRIFT 157 0 0 25 

Sum artsgruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 157 0 0 25 

Sum utgifter 642.335 1.166.009 55 632.583 


16400 ARSGEBYR EIENDOMMER AVG.PL. 4.713 -805.000 -1 0 

16504 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.PL 0 -155.000 0 0 

Sum artsgruppe 16 SALGSINNTEKTER 4.713 -960.000 -0 0 

Artegruppe: 19 FINANSINNTEKTERITRANSAKSJONER 

19500 BRUK AV BUNDNE DRIFTSFOND 0 -130.000 0 0 

Sum artsgruppe: 19 FINANSINNTEKTERITRANSAKSJO G -130.000 0 0 

Sum inntekter 4.713 -1.090.000 -0 0 

Sum ansvar: 6520 FEIERVESENET 647.048 76.000 851 632.583 

Ansvar: 6610 TRANSPORTTJENESTE 

Artsgruppe; 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 

10100 LØNN I FASTE STILLINGER- GENERELT 458.880 926.000 50 455.577 

10300 TILLEOGSBEMANNING 75.603 60.000 126 19.225 



Sum artsgruppe: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 681 .101 1.237.000 55 612.409 



11204 UTGIFTSDEKNING - IKKE AVG.PL. 490 0 0 0 

11205 VELFERDSTILTAK (ANSATTE OG BRUKERE) 0 1.000 0 0 

11206 ANNET FORBRUKSMATERIELL/REKVISITA 4.187 0 0 0 


11301 MOBILTELEFON 0 0 0 1.293 

11600 SKYSSGODTGJØRELSEIREISEUTG. 0 8.000 0 6.318 


11701 ANNEN PERSONTRANPORT (SKOLESKYSS MM 170.520 180.000 95 169.400 


11704 ÅRSAVGIFTER 19.710 20.000 99 17.922 



12006 TEKNISK1ELEKTRIST UTSTYR 3.451 10.000 35 2.235 

1200701V. INVENTAR OG UTSTYR 7.400 0 0 0 




14290 BETALT MOMS DR1FT 18.909 0 0 24.572 


Sum utgifter 993.408 1 .67 3.000 59 933.804 


16207 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.FRITT 0 -20.000 0 0 


59/314 

17



Regnskap fldo- Regnskp 

- - 


- 2009 2009 forbr 2008 


17701 FORSIKRINGSOPPGJØRIERSTATNINGER 0 0 0 -55.000 

17900 INTERNSALG -5.640 0 0 -7.077 


Sum Inntekter -10.477 -20.000 52 -64.239 

Sum ansvar: 6610 TRANSPORTTJENESTE 982.931 1.653.000 59 869.565 

Ansvar: 6710 NATURFORVALTNING 



IOIO7ANDREAVTALEFESTEDETILLEGG 0 0 0 79 

10302 SOMMERHJELP!SESONGHJELP 0 30.000 0 0 

10400 OVERTID 0 50.000 0 0 -• 

10702 VEDLIKEHOLD GENERELT - OVERTID 27.974 0 0 13.756 

10703 VEDLIKEHOLD GENERELT - AVTALEF. TILLEGG 460 0 0 19 

10717 VEIER, VINTERVEDL. - AVTALEF. TILLEGG 120 0 0 0 


10990 ARBE1DSGIVERAVGIFT 70.742 118.000 60 62.454 


Artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNGAR: 

11150 MATVARER/KOSTHOLD 0 0 0 1.442 

11151 BEVERTNING 484 1.000 48 1.585 

11200 RENGJØRINGSMIDLER/TØRKEPAPIR 374 3.000 12 1.419 

11206 ANNET FORBRUKSMATERIELL/REKVISITA 159 0 0 0 

II2I6ARBEIDSTØY 0 2.000 0 1.582 

11303 PORTO/FRANKERING 0 0 0 88 

11401 KOP1ERING/TRYKKING 0 10.000 0 0 

11402 INFORMASJONSFORMIDLING!-MATERIELL 18.460 5.000 369 2.690 

11403 MARKEDSFØRING/REPRESENTASJON 0 4.000 0 520 

11500 KURS/OPPLÆRING 10.550 3.000 352 0 

11600 SKYSSGODTGJ0RELSE/REISEUTG. 0 4.000 0 0 

11700 REISEUTGIFTER/TRANSPORT V/REISER 73 2.000 4 5.926 


11704 AR5AVGIFTER 650 15.000 4 630 


11800 EL. ENERGI 8.837 30.000 29 14.095 

11852 FORSIKRING AVANLEGGSMDLER 19.186 18.000 107 0 


11901 LEIE AV GRUNN 3.000 63.000 5 57.403 

11950 AVGIFTERIGE8YRER 7.745 10.000 77 6.180 

11952 KONTIGENTER 0 137.000 0 145.031 

12002 IT- UTSTYR 239 10.000 2 5.786 

12003 IT - PROGRAMMER 0 4.000 0 0 

12005 VERNEUTSTYR OG SPESJALTØY 0 0 0 1.800 

12007 DIV. INVENTAR OG UTSTYR 103 2.000 5 3.140 

12200 KJØP AV MASKINER OG UTSTYR 2.975 20.000 15 17.424 

12202 LEASING AV MASKINER OG UTSTYR -235 0 0 -235 


12301 VEDLIKEHOLD MASKINERIUTSTYR 3.330 0 0 5.111 

12302 VEDLIKEHOLD VEIER (SOMMER) 8.550 15.000 57 0 

12303 VEDLIKEHOLD AV VEIER (VINTER) 0 0 0 13.500 

12315 VEDUKEHOLDBYGNINGER(UTENDØRS) 0 20.000 0 0 

60/314 

18

V 

I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - Ar/Periode 

Ç Regnskap — 


2009 I -7 13.07.2009 

2009 

%- 

2009 forbr 

Regnska 

200 

12401 TEKNISK INFRASTRUKTUR, IT 0 4.000 0 0 


12501 VEDLIKEHOLD AV MASKINER OG UTSTYR 0 0 0 9.572 



Artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERSTATTE) 

13500 RENOVASJONSTJENESTER 0 15.000 0 0 

13701 KJØP AV TJENESTER FRA PRIVATE 95.600 80.000 120 28.554 

Sum artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERST 95.600 95.000 101 28.554 




Sum utgifter 909.366 1.671.000 54 996.438 


16205 LEIEINNTEKTER GRUNN AVG.FRITT -20 0 0 0 

16302 UTLEIE SKOLER!HALLER!ANLEGG -2.000 0 0 G 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER -2.020 0 0 0 

Artsgruppe 17 REFUSJONER 

17100 REF.SYKEPENGER1FØDSELSPENGER -733 0 0 -6.762 

Sum artsgruppe: 17 REFUSJONER -733 0 0 -6.762 


18104 ANDRE STATIJGE OVERFØRINGER 0 -40.000 0 0 

18300 OVERFØRT FRA FYLKESKOMMUNEN -177.000 -60.000 295 -80.000 

Sum artsgruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER -177.000 -100.000 177 40.000 


19500 BRUK AV BUNONE DRIFTSFOND -130.000 0 0 0 

Sum artsgruppe: 19 FINANSINNTEKTERITRANSAKSJO -130.000 0 0 0 

Sum inntekter -309.753 -100.000 310 -86.762 

Sum ansvar: 6710 NATURFORVALTNING 599.613 1.571.000 38 909.676 

Ansvar: 6711 VIL.TSTELL 

Artsgruppe: 10 LØNN OG SOSiALE UTGIFTER 

10100 LØNN I FASTE STILLINGER - GENERELT 0 70.000 0 0 

10500 ANNEN LØNN (STØTTEKONT., LÆRLINGER M.\i 2.665 0 0 0 

10900 PENSJONSUTGIFTER 0 9.000 0 0 

10990 ARBEIDSGIVERAVGIFT 376 11.000 3 



11000 KONTORMATERIELLJREKVISITA (INKL. KARTV,) 0 10.000 0 0 


11003 ABONNEMENT 295 1.000 30 200 

11151 BEVERTNING 0 1.000 0 203 

11600 SKYSSGODTGJØRELSE/REISEUTG. 655 6.000 11 0 

11601 DIETTGODTGJØRELSEINATTILLEGG 0 1.000 0 0 

12001 KONTORUTSTYR 0 3.000 0 0 

12003 IT - PROGRAMMER 3.800 0 0 3.800 

61/314 

19

t 

:flegnsk V: •..Rflék 

12007 DIV. INVEI rAFoG UTSTYR 

12401 TEKNISK INFRASTRUKTUR, IT 

V 2009 

0 

2009 forbr 

2.000 0 

5.000 0 

2008 

0 

0 





Sum artsgruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 950 0 0 978 

Sum utgifter 8.800 122.000 7 5.182 


16204 DIV.AVGIFTERIGEBYRER AVG.FRITT 0 -8.000 0 0 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER 0 .8.000 0 0 


17004 ANDRE REF.FRA STATEN -1 1.130 0 0 -1.495 



18104 ANDRE STATLIGE OVERFØRINGER 0 -21.000 0 0 

Sum artegruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER 0 -21.000 0 0 

Sum inntekter -11.130 -29.000 38 -1.495 

Sum ansvar: 6711 VILTSTELL -2.330 93.000 -3 3.657 

Ansvar: 6712 FISKESTELL 

Artsgrupp.: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 


10900 PENSJONSUTGIFTER 0 5.000 0 0 

10990 ARBEJDSGIVERAVGIFT 0 6.000 0 0 

Sum artsgruppe: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 0 51.000 0 0 




11206 ANNET FORBRUKSMATERIELLIREKVISITA 3.038 5.000 61 0 

11208 GRUS/MASSE/KJEMIKALIER (IKKE MED.> 0 25.000 0 16.995 

11303 PORTOIFRANKERING 108 0 0 100 

II400ANNONSER/KUNNGJJREKLAME 0 3.000 0 0 

12003 IT - PROGRAMMER 0 3.000 0 0 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNC 3.144 42.000 7 17.095 


13701 KJØP AV TJENESTER FRA PRIVATE 0 85.000 0 76.989 

Sum artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERST 0 85.000 0 76.989 



14500 OVERFØRINGER TIL ANDRE KOMMUNER 0 30.000 0 0 

Sum artsgruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 786 30.000 3 23.521 

Sum utgifter 3.930 208.000 2 117.606 



1 EIGERSUND KOMMUNE (2009) - År/Periode 2009 I -7 13.07.2009 

62/314 

20 

(


i EIGERSUND KOMMUNE (2009) - Ar/Periode 2009 I -7 13.07.2009 

..: 

- 2009 , 2009 forbr 2008 

16207 ANNET SALG AV VARER OG 1j. v.rrr 0 -3.000 0 0 



17004 ANDRE REF.FRA STATEN 0 -110.000 0 0 


Sum inntekter 0 -113.000 0 0 

Sum ansvar: 6712 FISKESTELL 3.930 95.000 4 117.606 

Ansvar: 6715 EIGERØY FYRSTASJON 


11150 MATVARER)KOSTHOLD 0 0 0 3.355 

11200 RENGJØRINGSMIDLERITØRKEPAPIR 0 0 0 225 

11206 ANNET FORBRUKSMATERIELLIREKVISITA 442 0 0 0 

11800 EL. ENERGI 13.679 0 0 12.278 

12300 VEDLIKEHOLD GENERELT 102 0 0 0 

12315 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (UTENDØRS) 81 0 0 0 

Sum artsgruppe: il KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNE 14.304 0 0 15.859 

Artsgruppe; 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERSTATTEI 

13508 KJØP FRA ANDRE KOMMUNER/INTERKOM.TI 0 0 0 21.600 

Sum artegruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERST 0 0 0 21.600 




Sum utgifter 17.879 0 0 40.488 


16206 DIV. LEIEINNTEKTER AVG.FRITT -1.500 0 0 0 

16207 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.FRITT -200 0 0 -1.700 

16290 BILLETTINNTEKTER 0 0 0 -21.600 

16302 UTLEIE SKOLER1HALLERIANLEGG -1.050 0 0 0 

16501 KIOSKSALG AVG.PL -75 Q 0 0 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER -2.825 0 0 -23.300 

Sum inntekter -2.825 0 0 -23.300 

Sum ansvar; 6715 E1GERØY FYRSTASJON 15.054 0 0 17.188 

Ansvar: 6716 MAURHOLEN STASJON 


11800 EL. ENERGI 5.339 0 0 8.423 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 5.339 0 0 8.423 




Sum utgifter 6.252 0 0 10.529 

Sum ansvar: 6716 MAURHOLEN STASJON 6.252 0 0 10.529 

63/314 

21

v 


i EIGERSUND KOMMUNE (2009) - År/Periode 2009 I - 7 13.07.2009 

Regnskap Buds(end) %- Regnskap 

2009 2009 forbr 2008 

Ansvar: 6720 PARKER 



10107 ANDRE AVTALEFESTEDE TILLEGG 0 0 0 515 

10302 SOMMERHJELP/SESONGHJELP 0 70.000 0 0 

10400 OVERTID 0 10.000 0 0 


10703 VEDLIKEHOLD GENERELT- AVTALEF. TILLEGG 370 0 0 3.106 

10716 VEIER, VINTERVEOL. - OVERTID 3.729 0 0 0 



Sum artsgruppe: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 1.031.824 1.797.000 57 662.683 


11002 FAGLITTERATUR (BØKER, TiDSSKRIFTER) 

1.947 0 0 873 

11003 ABONNEMENT 

550 5.000 11 404 

11200 RENGJØRINGSMIDLER]T0RKEPAPIR 4.881 0 0 

1.337 

11209 KJØP AV DIVERSE TJENESTER 0 3.000 0 

0 

11216 ARBEIDSTØY 21.089 10.000 211 8.217 

11262 GJØDNING 517 15.000 3 3.098 

11263 FRØIENSILERING 0 2.000 0 

0 

11400 ANNONSERIKUNNGJJREKLAME 310 0 0 7.980 

11600 SKYSSGODTGJØRELSEIREISEUTG. 1.453 2.000 73 

0 

11702 DRIVSTOFF - BENSIN 1.698 5.000 34 3.457 


11704 ÅRSAvGIFTER 0 6.000 0 

0 


11800 EL. ENERGI -8,007 40.000 -20 38.980 

11852 FORSIKRiNG AVANLEGGSMIDLER 798 15.000 5 

0 

11855 FORSIKRING KJØRETØY 18.752 36.000 52 

0 

11901 LEIE AV GRUNN 0 3.000 0 

0 


11952 KONTIGENTER 725 0 0 

1.276 

12000 INVENTAR 0 0 0 

627 

12003 IT - PROGRAMMER 0 0 0 4.216 


12006 TEKNISK/ELEKTRIST UTSTYR 3.673 15.000 24 0 

1200701V. INVENTAR OG UTSTYR 0 4.000 0 0 

12101 LEIE AVTRANSPORTMIDLER 5.080 4.000 127 0 

12200 KJØP AV MASKINER OG UTSTYR 16,735 50.000 33 29.455 



12301 VEDLIKEHOLD MASKINERJUTSTYR 91.527 0 0 92.739 

12310 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (BYGNTEKN.) 0 10.000 0 0 

12312 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (EL.INSTALL.) 0 5.000 0 0 

12500 MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD, GENERELLT 0 150.000 0 13.868 




13500 RENOVASJONSTJENESTER 4.800 40.000 12 9.000 

Sum artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERST 4.800 40.000 12 9.000 




64/314 

22 

c 

C

(1 økonomirapport jan -jun 

i EIGERSUND KOMMUNE (2009) - 

Ar/Periode 2009 i -7 13.07.2009 

Regnskap Buds(end) %- Regnskap 

2009 2009 forbr 2008 

Sum utgifter 1.509.676 2.590.000 58 1.432.855 


16504 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.PL 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER 


17100 REF.SYKEPENGER!FØDSELSPENGER -8.930 0 0 -110.989 

Sum artsgruppe: 17 REFUSJONER -8.930 0 G -1 10.989 

Sum Inntekter -8.930 -34.000 26 -110.989 

Sum ansvar: 6720 PARKER 1.500.746 2.556.000 59 1.321.866 

Msvar 6730 IDRETTSANLEGG 


10100 LØNN I FASTE STILLINGER- GENERELT 185.996 349.000 53 174.825 

10302 SOMMERHJELP/SESONGHJELP 0 20.000 0 0 

10400 OVERTID 0 15.000 0 0 






11200 RENGJØRINGSMIDLERITØRKEPAPIR 0 0 0 1.337 

11216 ARBEIDSTØY 850 0 0 0 

11262 GJ0DNING 450 16.000 3 2.831 

11263 FRØ/ENSILERING 0 1.000 0 4.020 

11702 DRIVSTOFF-BENSIN 0 7.000 0 0 


11704 ARsAvGIFTER 0 3.000 0 0 

11705 VEDLIKEHOLD/SERVICE 924 20.000 5 3.720 


11800 EL. ENERGI 55.123 80.000 69 84.844 

11852 FORSIKRING AV ANLEGGSMIDLER 7.130 0 0 0 

11855 FORSIKRING KJØRETØY 6.512 0 0 0 

11900 HUSLEIE FOR EIENDOMMER I TJ.PROD. 0 29.000 0 34.668 

11950 AVGIFTERIGEBYRER 4.515 7.000 65 13.364 

11952 KONTIGENTER 472 0 0 0 

12000 INVENTAR 0 2.000 0 0 

12006 TEKNISK/ELEKTRIST UTSTYR 3.432 0 0 7.794 

12200 KJØP AV MASKINER OG UTSTYR 2.975 30.000 10 678 


12301 VEDLIKEHOLD MASKINER/UTSTYR 46.966 30.000 157 0 

12311 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (MAL./TAP./BELEG( 6.823 0 0 0 

12312 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (EL.INSTALL.) 0 3.000 0 0 

12313 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (WS) 0 3.000 0 0 

12316 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (KUMMER OG ANLI 0 3.000 0 0 


12501 VEDLIKEHOLD AV MASK1NER OG UTSTYR 0 10.000 0 0 

12511 VEDLIKEHOLD BYGNINGER - MAL/TAPET/BELE 0 6.000 0 0 

Sum artsgruppe; 11 KJØP AV VARER OG T.J. SOM INN( 154.515 415.000 37 272.468 


65/314 

0 -34.000 0 0 

0 -34.000 0 0 

23

V 

Økonomirapport jan -jun 


Regnskap Budsend) %- Regnskap 

13701 KJØP AV TJENESTER FRA PRIVATE 

2009 

0 

2009 forbr 

116.000 0 

2008 

115.530 

Sum artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERSTA 0 116.000 0 115.530 

Artsyruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 



Sum utgifter 448.323 1.021.000 44 690.483 

Sum ansvar: 6730 IDRETTSANLEGG 448.323 1.021.000 44 690.483 

Ansvar: 6740 SMÅBÅTHAVNER 


11800 EL. ENERGI 4.248 6.000 71 15.926 

11852 FORSIKRING AV ANLEGGSMIDLER 3.010 3.000 100 0 

11950 AVGIFTER1GEBYRER 0 3.000 0 23225 

12300 VEDLIKEHOLD GENERELT 0 3.000 0 1.600 






Sum artegruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 1.062 0 0 462 

Sum utgifter 8.842 83.000 11 46.477 


1620601V. LEIEINNTEKTER AVG.FRIT[ -383.000 -480.000 80 -279.000 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER -383.000 .480.000 80 -279.000 

Sum Inntekter -383.000 480.000 80 -279000 

Sum ansvar: 6740 SMÅBATHAVNER -374.158 .397.000 94 -232.523 

Ansvar: 6750 GRAVLUNDER 



10104 KVELDS-INATTILI.EGG 0 0 0 806 

10105 L0RDAGS4S0NDAGSTILLEGG 0 0 0 242 

10107 ANDRE AVTALEFESTEDE TILLEGG 18,340 20.000 92 20.496 


10302 SOMMERHJELP/SESONGH.JELP 0 30.000 0 0 

10400 OVERTID 0 25.000 0 51 

10700 VEDLIKEHOLD GENERELT - LØNN VEDL.ARB. 11.785 0 0 0 



10990 ARBEIOSGIVERAVGIFT 60.070 120.000 50 99.503 



11150 MATVARERJKOSTHOLD 0 0 0 3.317 

11151 BEVERTNING 0 0 0 118 

11200 RENGJØRINGSMIDLERIT0RKEPAPIR 0 0 0 1.337 

11205 VELFERDSTILTAK (ANSATTE OG BRUKERE) 0 0 0 248 

11206 ANNET FORBRUKSMATERIELL/REKV1SITA 0 5.000 0 0 

66/314 

24 

c 

c

I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - 

ÅrlPeriode 

2009 I - 


7 

13.07.2009 

. 

11208 GRUS/MASSE/KJEMIKALIER (IKKE MED.) 

11216 ARBEIDSTØY 

11650 TELEFONGODTG,JØRELSE AVG.PLIKTIG 

11702 DRIVSTOFF - BENSIN 

11703 DRIVSTOFF- DIESEL 

2009 

0 

I 1.376 

0 

0 

2.740 

2009 forbr 

1.000 0 

4.000 284 

2.000 0 

4.000 0 

10.000 27 

2008 

0 

7.893 

0 

0 

5.987 

11705 VEDLIKEHOLDISERVICE 

11800 EL. ENERGI 

11852 FORSIKRING AVANLEGGSMIDLER 

11855 FORSIKRING KJØRETØY 

11950 AVGIFTER/GEBYRER 

12000 INVENTAR 

12005 VERNEUTSTYR OG SPESIALTØY 

12200 KJØP AV MASKINER OG UTSTYR 

12202 LEASING AV MASKINER OG UTSTYR 

12300 VEDLIKEHOLD GENERELT 

12301 VEDLIKEHOLD MASKINER/UTSTYR 

12500 MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD, GENERELLT 

12900 INTERNK.IØP (FORHANDSAVTALT) 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 

0 

6.623 

0 

17.215 

3.585 

0 

0 

2.975 

-235 

28.856 

120.966 

0 

0 

194.101 

0 

17.000 

7.000 

0 

0 

0 

3.000 

30.000 

0 

60.000 

30.000 

40.000 

10.000 

223,000 

0 

39 

0 

0 

0 

0 

0 

10 

0 

48 

403 

0 

0 

87 

9.563 

13.692 

0 

0 

0 

559 

1.963 

1.017 

-235 

25.844 

20.068 

0 

0 

91.372 



Sum artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERST 10.934 0 0 10.609 




Sum utgifter 785.337 1.193.000 66 930.208 


16504 ANNET SALG AV VARER OG ti. AVG.PL 0 -86.000 0 0 



17100 REF.SYKEPENGERJFØDSELSPENGER -5.415 0 0 -5.900 

17900 INTERNSALG G -909.000 0 0 

Sum artsgruppe: 17 REFUSJONER -5415 -909.000 I -5.900 

Sum inntekter -5.415 -995.000 I -5.900 

Sum ansvar: 6750 GRAVLUNDER 779.922 198.000 394 924.308 

Ansvar: 6751 DRiFT HELLELAND KIRKEGARD 



10107 ANDRE AVTALEFESTEDE TILLEGG 2.016 0 0 2.016 



10900 PENSJONSUTGIFTER 0 10.000 0 1.817 



Artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNGÅR: 


12301 VEDLIKEHOLD MASKINER/UTSTYR 2.030 0 0 3.900 

67/314 

25

V 

I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - År/Periode 


2009 i -7 13.07.2009 

:- 2009 2009 t6rbr 200 



13500 RENOVASJONSTJENESTER 3.148 0 0 0 

Sum artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERSTA 3.148 0 0 0 




Sum utgifter 19.793 110.000 18 39.996 


17900 JNTERNSALG 0 -110.000 0 0 


Sum inntekter 0 -110.000 0 0 

Sum ansvar: 6751 DRIFT HELLELAND KIRKEGÅRD 19.793 0 0 39.996 

Ansvar: 6770 KOMMUNALE VEIER!GATER 



10104 KVELDS-INATTILLEGG 64.043 0 0 32.740 

10105 LØRDAGS4SØNDAGSTILLEGG 19.126 0 0 10.080 

10106 HELLIGDAGSTILLEGG 2.590 0 0 3.758 

101 07 ANDRE AVTALEFESTEDE TILLEGG 0 0 0 961 

10300 TILLEGGSBEMANNING 442 0 0 0 

10400 OVERTID -70 0 0 4.310 

10700 VEDLIKEHOLD GENERELT - LØNN VEDL.ARB. 291.128 461.000 63 244.598 

10702 VEDLIKEHOLD GENERELT - OVERTID 267.008 160.000 167 208.935 

10703 VEDLIKEHOLD GENERELT - AVTALEF. TILLEGG 37.577 36.000 104 22.779 

10714 VEIER, VINTERVEDL. - LØNN VEDL.ARB. 40.372 0 0 11.628 

10716 VEIER, VINTERVEDL. - OVERTID 144.853 0 0 98.623 

10717 VEIER, VINTERVEDL. - AVTALEF. TILLEGG 1.817 0 0 2.047 

10900 PENSJONSLITGIFTER 121.063 237.000 51 107.597 


Sum artsgruppe: 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER I .81 5.122 2.550.000 71 1.368.779 


11002 FAGLITTERATtJR (BØKER, TIDSSKRIFTER) 378 0 0 366 

11151 BEVERTNING 1.839 0 0 605 

11200 RENGJØRINGSMIDLER/TØRKEPAPIR 1.601 2.000 80 1.337 

11205 VELFERDSTILTAK (ANSATTE OG BRUKERE) 170 0 0 0 



11216 ARBEIDSTØY 13.561 15.000 90 14.891 

11302 DATAKOMMUNIKASJON/LINJE- SAMB.LEIE 0 0 0 54 

11400 ANNONSER/KUNNGJ./REKLAME 0 0 0 8.870 

11600 SKYSSGODTGJØRELSE/REISEUTG. 2.069 20.000 10 0 

11650 TELEFONGODTGJØRELSE AVG.PLIK11G 0 6.000 0 0 


11702 DRIVSTOFF - BENSIN 87 1.000 9 1.658 


1I7O4ÅRSAVGIFTER 0 23.000 0 0 


68/314 

26 

( 

c

(i 


I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - Ar/Periode 2009 i -7 13.07.2009 

Regnskap Budsend) %- Regnskap 

2009 2009 forbr 2008 

11800 EL. ENERGI 1.093 45.000 2 1.922 

11852 FORSIKRING AV ANLEGGSMIDLER 0 38.000 0 0 


11901 LEIE AV GRUNN 0 55.000 0 7.809 

11950 AVG IFTERIGEBYRER 36.762 20.000 184 30.977 

11951 LISENSER 3.029 0 0 0 

12000 INVENTAR 0 0 0 627 

12001 KONTORUTSTYR 1.494 0 0 0 

12005 VERNEUTSTYR OG SPESIALTØY 0 8.000 0 5.662 

12008 TEKNISK/ELEKTRIST UTSTYR 186 4.000 5 1.270 

12007 DIV. INVENTAR OG UTSTYR 0 5.000 0 0 




12301 VEDLIKEHOLD MASKINERIUTSTYR 351.105 350.000 100 275.087 

12302 VEDLIKEHOLD VEIER (SOMMER) 377.372 930.000 41 462.220 

12303 VEDLIKEHOLD AV VEIER (VINTER) 699.709 400.000 175 307.344 


12702 BYGGELEDELSE, PROSJEKTERING MV. 11.209 0 0 0 



Artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERSTATEI 


Sum artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERST 13.884 0 0 11.000 




Sum utgifter 3.932.782 5.205.000 76 3.147.367 

Artsyruppe: 16 SALGSINNTEKTER 

16204 DIV.AVGIFTERIGEBYRER AVG.FRITT 0 0 0 -51.750 

16207 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.FRITT 0 -20.000 0 0 

16504 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.PL -55.013 .15.000 367 -18.000 


Sum artsgruppe 16 SALGSINNTEKTER -55.013 -395.000 14 -69.750 


17100 REF.SYKEPENGERIF0DSELSPENGER -24.491 0 0 -44.854 

17500 REF. FRA ANDRE KOMMUNER 0 0 0 -4250 


Sum inntekter -79.504 -395.000 20 -118.854 

Sum ansvar: 6170 KOMMUNALE VEIERIGATER 3.853.278 4.810.000 80 3.028.513 

Ansvar: 6771 VEI- OG GATELYS 

Artsgruppe: Il KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNGÅR 

11800 EL. ENERGI 739.406 1.170.000 63 776.464 


Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 961.966 1.845.000 52 1.140.773 



69/314 

27

V 

økonomirapport jan -jun 


2009 2009 förbr 2008 

Sum artsgruppe: 14OVERFøRINiGIFTEW 240.491 0 —. 

Sum utgifter 1,202.457 1.845.000 65 1.339.903 


17004 ANDRE REF.FRA STATEN 0 -280.000 0 0 

Sum artsgruppe: 17 REFUSJONER 0 .280.000 0 0 


19300 BRUK AV TIDL.ÅRS REGNSKAPSM. MINDREFOI 0 0 0 -500.000 

Sum artsgruppe: 19 FINANSINNTEKTERITRANSAKSJO 0 0 0 -500.000 

Sum inntekter 0 -280.000 0 -500.000 

Sum ansvar: 6771 VEI- OG GATELYS 1.202.457 1.565.000 77 839.903 

Ansvar: 6772 MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 



10106 HELLIGDAGSTILLEGG 442 0 0 0 

10702 VEDLIKEHOLD GENERELT - OVERTID 0 70.000 0 19.359 

10703 VEDLIKEHOLD GENERELT- AVTALEF. TILLEGG 0 5.000 0 365 

10716 VEIER, VINTERVEOL. - OVERTID 0 0 0 19.483 

10717 VEIER, VINTERVEDL. - AVTALEF. TILLEGG 0 0 0 204 





11705 VEDLIKEHOLDISERVICE 0 40.000 0 0 

11800 EL. ENERGI 0 4.000 0 0 

11852 FORSIKRING AV ANLEGGSMIDI..ER 0 10.000 0 0 

12300 VEDLIKEHOLD GENERELT 0 70.000 0 0 

12301 VEDLIKEHOLD MASKINERIUTSTYR 0 10.000 0 0 

12302 VEDLIKEHOLD VEIER (SOMMER> 0 20.000 0 0 

12303 VEDLIKEHOLD AV VEIER (VINTER) 0 10.000 0 0 

12500 MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD, GENERELLT 0 10.000 0 G 

12703 ANDRE KONSULENTTJENESTER 0 50.000 0 0 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 0 224.000 0 


13500 RENOVASJONSTJENESTER 0 25.000 0 0 

Sum artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERSTP 0 25.000 0 0 

Sum utgIfter 476.376 1.217.000 39 491.367 


16204 DIV.AVGIFTER/GEBYRER AVG.FRITT -44.825 0 0 0 

16206 DIV. LEIEINNTEKTER AVG.FRITT 0 -5.000 0 0 

16504 ANNET SALG AV VARER OG TJ. AVG.PL 0 -50.000 0 -3.700 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER .44.825 -55.000 82 -3.700 


17100 REF.SYKEPENGER!FØDSELSPENGER 0 0 0 -2.444 

Sum artsgruppe: 17 REFUSJONER 0 0 0 -2.444 

70/314 

28 

c 

C

c 

V 


I EIGERSUND KOMMUNE (2009) -Arlperiode 20091 -7 13.07.2009 

Regnskap Buds(end). %- Regnskap 

2009 2009 forbr 2008 

Sum inntekter -44.825 -55.000 82 4.144 

Sum ansvar: 6772 MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILT, 431.551 1.162.000 37 485.223 

Ansvar: 6773 FORPROSJEKT VEIANLEGG 

Artsgruppe; 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INNGÅR I 

12300 VEDLIKEHOLD GENERELT 

12703 ANDRE KONSULENTTJENESTER 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 


11.595 

0 

11.595 

o o 0 

52 -. 

147.005 

0 0 147.005 



Sum utgifter 14.494 0 0 183.756 


19400 BRUK AV ANDRE DISPOSISJONSFOND 0 0 0 -650.000 

Sum artsgruppe: 19 FINANSINNTEKTERITRANSAKSJO 0 0 0 $50.000 

Sum inntekter 0 0 0 -650.000 

Sum ansvar: 6773 FORPROSJEKT VEIANLEGG 14.494 0 0 -466.244 

Ansvar: 6774 BRO EIEANE 


I 2702 BYGGELEDELSE, PROSJEKTERING MV. 0 0 0 15.975 

Suniartsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 0 0 0 15.975 



Sum artsgruppe: 14 OVERFØRINGSLITGIFTER 0 0 0 3.994 

Sum utgifter 0 0 0 19.969 

Sum ansvar; 6774 BRO EIEANE 0 e 0 19.969 

Ansvar: 6776 MASKINFØRERE NY MASKIN 


10100 LØNN I FASTE STILLINGER- GENERELT 24.662 637.000 4 0 

10702 VEDLIKEHOLD GENERELT. OVERTID 5.703 0 0 0 

10703 VEDLIKEHOLD GENERELT. AVTALEF. TILLEGG 1.214 0 0 0 


10990 ARBE1DSGIVERAVGIFT 5.384 101.000 5 0 



11216 ARBEIDSTØY 10.866 0 0 0 

11703 DRIVSTOFF - DIESEL 47.570 0 0 0 

11855 FORSIKRING KJØRETØY 14.406 0 0 0 

12301 VEDLIKEHOLD MASKINERIUTSTYR 65.558 0 0 0 

12501 VEDLIKEHOLD AV MASKINER OG UTSTYR 5.934 0 0 0 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 144.334 0 0 0 

Artsgruppe: 14 OVERFØRINGSIJTGIFTER 


71/314 

29

V 


I EIGERSUND KOMMUNE (2009) - År/Periode 2009 i -7 13.07.2009 

Regnskap Budsind Régnskap 

Sum artsgruppe; 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 32.482 0 0 0 

Sum utgifter 220.229 821.000 27 0 


16206 DIV. LEIEINNTEKTER AVG.FRITT 0 -821.000 0 0 

Sum artsgruppe: 16 SALOSINNTEKTER 0 -821.000 0 0 

Sum inntekter 0 $21.000 0 0 

Sum ansvar: 6776 MASKINFØRERE NY MASKIN 220.229 0 0 0 

Ansvar; 6820 VANNFORSYNING 




10105 LØRDAGS-/SØNDAGSTILLEGG 6.610 10.000 66 8.282 ( 

10106 HELLIGDAGSTILLEGG 0 18.000 0 20.445 

10107 ANDRE AVTALEFESTEDE TILLEGG 252 0 0 244 

10302 SOMMERHJELPISESONGHJELP 4.530 20.000 23 28.975 

10400 OVERTJD 2.587 30.000 9 418 

10700 VEDL1KE1-IOLD GENERELT -LØNN VEDLARB. 655.414 1.208.000 54 644.336 


10703 VEDLIKEHOLD GENERELT - AVTALEF. TILLEGG 2.839 122.000 2 67 





11000 KONTORMATERIELUREKVJSITA (INKL. KARTV.) 0 8.000 0 22 

11001 KOPIERINGSPAPIR/BLANKETTER/SPES.FORML 0 1.000 0 0 

11002 FAGLITTERATUR (BØKER, TIDSSKRIFTER) 561 0 0 0 

11003 ABONNEMENT 0 6.000 0 640 

11151 BEVERTNING 2.639 6.000 44 452 

11200 RENGJØRINGSMIDLER/TØRKEPAPIR 0 5.000 0 0 


11208 GRUS/MASSE/KJEMIKALIER (IKKE MED.) 79.192 220.000 36 56.341 

11216 ARBEIDSTØY 740 8.000 9 0 

11300 FAST TELEFON 0 1.000 0 0 

11301 MOBILTELEFON 0 22.000 0 0 

11302 DATAKOMMUNIKASJON/LINJE- SAMB,LEIE 6.420 16.000 40 5.182 

11400 ANNONSER/KUNNGJ./REKLAME 0 6.000 0 0 



11601 DIETTGODTGJØRELSEINATTILLEGG 6.201 5.000 124 2.300 

11650 TELEFONGODTGJØRELSE AVG.PLIKTIG 0 2.000 0 0 

11700 REISEIJTGIFTER/TRANSPORT V)REISER 0 3.000 0 0 

11702 DRIVSTOFF -BENSIN 314 1.000 31 0 


11704 ÅRsAvGIFTER 20.028 55.000 36 23.946 


11706 VASK OG REKVISITA 0 3.000 0 4.380 

11800 EL. ENERGI 219.749 390.000 56 199.053 



11902 FESTEAVGIFTER 7.711 0 0 0 

72/314 

30

V 


i EIGERSUND KOMMUNE (2009) -År/Periode 2009 i -7 13.07.2009 

.‘:.. .: 

-;- Ob9 2OO9fortj 20O8 


11951 LISENSER 39.614 130.000 30 55.035 

11952 KONTIGENTER 24.320 30.000 81 18.660 

12000 INVENTAR 537 6.000 9 1.758 

12001 KONTORUTSTYR 0 16.000 0 0 

i 2002 IT- UTSTYR 4250 20.000 21 2.608 

12003 IT-PROGRAMMER 6.002 55.000 11 0 

12005 VERNEUTSTYR OG SPESIALTØY 1.068 2.000 53 0 

12006 TEKNISKIELEKTRIST UTSTYR 0 55.000 0 0 


12201 LEIE AV MASKINER OG UTSTYR 0 10.000 0 21.222 


12301 VEDLIKEHOLD MASKINER/UTSTYR 0 15.000 0 0 

12312 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (EL.INSTALL.) 112.577 130.000 87 220.075 

12401 TEKNISK INFRASTRUKTUR, IT 0 7.000 0 0 

12500 MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD, GENERELLT 906.721 1.475.000 61 1.056.679 


12901 INTERNKJØP VANN 0 1.155.000 0 0 

12902 INTERNKJØP AVL0P 0 248.000 0 0 

Sum artsgruppe: 11 KJØP AV VARER OG TJ. SOM INN( 1.859.955 5.371.000 35 1.964227 

Artsgruppe 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERSTATTEI 

13500 RENOVASJONSTJENESTER 0 0 0 256 

13507 EIGERSUND KOMMUNE 0 5.811.000 0 0 

13701 KJØP AV TJENESTER FRA PRIVATE 139.653 260.000 54 139.816 

Sum artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERSTP 139.653 6.071.000 2 140.072 


14700 ANDRE TILSKUDD TIL PRIVATE 0 0 0 2.560 

14709 ERSTATNINGER 0 0 0 17.145 

14901 ENDRING TIL RAMMENIVA 0 2.156.000 0 0 

Sum artsgruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 0 2.156.000 0 19.705 

Artsgruppe: 15 FINANSUTGIFTER 

15500 AVSETNING TIL BUNDNE DRIFTSFOND 0 1.350.000 0 0 

Sum artsgruppe: 15 FINANSUTGIFTER 0 1.350.000 0 0 

Sum utgifter 3.994.731 18.139.000 22 4.229.065 


16204 DIV.AVGIFTER/GEBYRER AVG.FRITT 0 0 0 19.633 

16400 ARsGEBYR EIENDOMMER AVG.PL. -7.901.168 -11.500.000 69 -3.269.978 

itoi ÅRSAvGIFT ETTER MALT FORBRUK AVG.PL -1.438.743 -4.630,000 31 -1.341.400 

16402 TILKNYTNINGSAVGIFT AVG.PL -635.764 -1.000.000 64 -2.064.008 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER -9.975.675 -17.130.000 58 -6.655.753 

Artsgruppe 17 REFUSJONER 

17300 REF. FRA FYLKESKOMMUNEN 0 0 0 -3.300 

17702 ANDRE REFUSJONER PRIVATE -9.460 - 

0 

0 0 



18902 INNBET. TIDLIGERE AVSKREVET TAP 0 0 0 1.470 

Sum artsgruppe: 18 OVERFØRINGSINNTEKTER 0 0 0 1.470 

Sum Inntekter -9.985.135 -17.130.000 58 -6.657.583 

73/314 

31

V økonomirapport jan jun 

i EIGERSUND KOMMUNE (2009) - Ar/Periode 

2009 I -7 13.07.2009 

Regnskap auds(n - egpskap 

2009 2009forbr 2008 

Sum ansvar: 6820 VAN NFORSYNING -5.990.405 1.009.000 -594 -2.428.498 

Ansvar: 6830 AVLØP OG RENSING 




10105 LØRDAGS-/SØNDAGSTILLEGG 7.194 5.000 144 309 

10106 HELLIGDAGSTILLEGG 854 13.000 7 0 

10107 ANDRE AVTALEFESTEDE TILLEGG 1.071 0 0 812 

10300 TILLEGGSBEMANNING 0 12.000 0 5.206 

10400 OVERTID 0 10.000 0 896 

10700 VEDLIKEHOLD GENERELT - LØNN VEDLARB. 214.954 472.000 46 245.890 


10703 VEDLIKEHOLD GENERELT - AVTALEF. TILLEGG 3.647 4.000 91 1.162 


10990 ARBEIDSGIVERAVGIFT 192.072 470.000 41 195.047 ( 




11001 KOPIERINGSPAPIR/BLANKETTERISPES.FORMI 0 1.000 0 0 

11003 ABONNEMENT 0 6.000 0 0 

11151 BEVERTNING 1.338 7.000 19 622 

11200 RENGJØRINGSMIDLERJTØRKEPAPIR 133 4.000 3 0 

11208 GRUSIMASSEJK.JEMIKALIER (IKKE MED.) 0 50.000 0 0 

11216 ARBEIDSTØY 707 13.000 5 1.698 

11300 FAST TELEFON 0 8000 0 0 

11301 MOBILTELEFON 0 14.000 0 0 

11302 DATAKOMMUNIKASJONILINJE- SAMB.LEIE 6.420 13.000 49 5.181 

11303 PORTOIFRANKERING 0 0 0 100 

11400 ANNONSERIKUNNGJJREKLAME 0 12.000 0 0 


11600 SKYSSGODTGJ0RELSE/REISEUTG. 0 33.000 0 0 


11650 TELEFONGODTGJØRELSE AVG.PLIKTIG 0 2.000 0 0 

11700 REISEUTGIFTER/TRANSPORT V/REISER 256 3.000 9 78 C 

11702 DRIVSTOFF - BENSIN 0 15.000 0 0 

11703 DRIVSTOFF - DIESEL o 80.00o 0 0 

11704 ARSAVGIFTER 18.685 43.000 43 19,072 


11706 VASK OG REKVISITA 0 5.000 0 0 

11800 EL. ENERGI 693.561 950.000 73 648.402 



11901 LEIE AV GRUNN 0 4.000 0 2.375 

11902 FESTEAVGIFTER 10.746 0 0 0 


11951 LISENSER 37.322 90.000 41 56.795 

11952 KONTIGENTER 26.240 30.000 87 24.100 

12000 INVENTAR 0 6.000 0 651 

12001 KONTORIJTSTYR 379 5.000 8 0 

12002 IT-UTSTYR 4.250 25.000 17 2.612 

12003 IT-PROGRAMMER 11.594 50.000 23 0 

12005 VERNEUTSTYR OG SPESIALTØY 1.690 3.000 56 0 

12006 TEKNISK/ELEKTRIST UTSTYR 0 70.000 0 0 

74/314 

32



2009 2009 forbr 200w 

12007 DIV. INVENTAR OG UTSTYR 540 0 0 0 

12200 KJØP AV MASKINER OG UTSTYR 0 70.000 0 10.110 

12201 LEIE AV MASKINER OG UTSTYR 0 3.000 0 0 



12312 VEDLIKEHOLD BYGNINGER (EL.INSTALL.) 50268 260.000 19 201.105 

12500 MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD, GENERELLT 825.940 1.880.000 44 843.374 

12702 BYGGELEDELSE, PROSJEKTERING MV. 0 0 0 3.755 

12703 ANDRE KONSULENTTJENESTER 5.151 10.000 52 0 

12902 INTERNKJØP AVLØP 0 907.000 0 0 



13507 EIGERSUND KOMMUNE 0 10.011.000 0 0 

13508 KJØP FRA ANDRE KOMMUNERiINTERKOM.TI 1.990 55.000 4 2.213 

13701 KJØP AV TJENESTER FRA PRiVATE 121290 1.000.000 12 148.523 

Sum artsgruppe: 13 KJØP AV TJENESTER SOM ERST 123.280 11.066.000 I 150.736 

Artsgruppe: 14 OVERFØRINGSUTGWTER 


14700 ANDRE TILSKUDD TI!. PRIVATE 875 20.000 4 2.480 

14709 ERSTATNINGER 21.551 0 0 -7.345 

Sum artsgruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 22.445 20.000 112 -4.865 

Artsgruppe: 15 FINANSUTGIFTER 

15500 AVSETNING TIL BUNDNE DRIFTSFOND 0 1.710.000 0 0 

Sum artsgruppe: 15 FINANSUTGIFTER 0 1.710.000 0 0 

Sum utgifter 4.451.005 22.524.000 20 4.312.124 


16400 ARSOEBYR EIENDOMMER AVG.PL. -13.239.245 -19.040.000 70 -5.538.723 

16401 ÅRSAVGIFT ETTER MALT FORBRUK AVG.PL -1.838.812 -3.230.000 57 -677.090 

16402 TILKNYTNINGSAVGIFT AVG.PL -1.436.574 -1 .100.000 131 -2.278.542 

Sum artsgruppe: 16 SALGSINNTEKTER -16.514.632 -23.370.000 71 -8.494.355 


17100 REF.SYKEPENGER/FØDSELSPENGER -106.904 0 0 -7.284 

17702 ANDRE REFUSJONER PRIVATE -56.360 0 0 0 


Sum Inntekter -16.677.896 -23.370.000 71 -8.501.639 

Sum ansvar: 6830 AVLØP OG RENSING -12.226.891 -846.000 1445 -4.189.515 

TO TA L T 10.939.004 56.545.000 19 30.260.184 

75/314 

33

PL$191 

) 

)



Arkiv: :FE-044, Tl-&00 Enhet: Sentralstaben 

Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Karl Johan Olsen 

09/1 569 Stilling: Rådmann 

Journalpostløpenr.: Telefon: 51 46 80 13 

09/61089 E-post: karl.johan.olsen@elgersund.kommune.no 



Delegasjon etter ny plan og bygningslov - delegering av 

myndighet i dispensasjonssaker til rådmannen 

Sammendrag: 

Kommunestyret har i k-sak 115/07 / 52/09 delegert sin myndighet iht. til Plan- og 

bygningsloven (Pbl), herunder avgjørelse av dispensasjonssøknader, til miljøutvalget når det 

gjelder reguleringspianer og formannskapet når det gjelder kommuneplanen. 

Flere kommuner har videredelegert denne myndigheten til rådmannen for å få en smidigere 

saksbehandling basert på politisk vedtatte styringsdokumenter. 

Det er tre hovedgrunner til at denne saken fremmes; 

• Det prinsipielle ved at en politisk angir rammebetingelser gjennom kommuneplan / 

reguleringspianer og at administrasjonen fatter enkeitvedtak i tråd med gitte overordnede 

planer. 

• Gjøre saksbehandlingen med dispensasjonssaker så effektiv som mulig. 

• Ny planog bygningslov 

I denne saken synliggjøres 4 måter å håndtere delegert myndighet på i dispensasjonssaker 

iht. Plan- og bygningsloven, hvor miljøutvalget videredelegerer sin myndighet til rådmannen. 

Rådmannen foreslår at miljøutvalget videredelegerer sin myndighet i dispensasjonssaker, 

både i forhold til søknad om dispensasjon og klagesaker knyttet til dispensasjonssaker. 

Det vises også til alternative forslag til vedtak, som miljøutvalget kan velge, når det gjelder 

videredelegering av myndighet til rådmannen iht. Plan- og bygningsloven. 

Saksgang: 

Miljøutvalget 18. august 2009. 


Miljøutvalget videredelegerer følgende myndighet knyttet til dispensasjonssaker iht. Plan- og 

bygningsloven til rådmannen: 

1. Behandle og fatte vedtak i dispensasjonssaker iht. Plan- og bygningsloven. 

2. Behandle og fatte vedtak i klagesaker knyttet til dispensasjonssaker iht. Plan- og 

bygningsloven. 

3. Dispensasjonssaker av prinsipiell betydning legges fram for politisk behandling. 

Rådmannen kan videredelegere gitt myndighet i pkt. I og 2. 


Ikke fattet vedtak tidligere om videredelegering av dispensasjonsmyndighet iht. Plan- og 

bygningsloven til rådmannen. 

77/314


Kommunestyret har i k-sak 115/07 fattet vedtak vedrørende delegering av myndighet til 

formannskap, helse- og omsorgsutvalget, kultur- og oppvekstutvalget og miljøutvalget. 

Disse utvalgene har videredelegert deler av sin myndighet til rådmannen, som igjen har 

videredelegert sin myndighet til ulike administrative ledd i organisasjonen. 

Når det gjelder ny Plan- og bygningslov så trådte plandelen i kraft 1. juli 2009 og byggesaks 

delen forventes iverksatt fra 1.1.2010, jfr. også vedlegg til denne saken, og kommunestyret 

har i sak 52/09 delegert myndighet etter ny Plan- og bygningslov til miljøutvalget og 

formannskapet. 

Dispensasjonssaker behandles iht. ny Plan- og bygningsloven i følgende §: 

§ 19-1. Søknad om dispensasjon, 

§ 19-2. Dispensasjonsvedtaket, 

§ 19-3. Midlertidig dispensasjon og 

§ 19-4. Dispensasjonsmyndigheten 


Innledning 

Formannskap og miljøutvalget har i tillegg til kommunestyret en viktig rolle som 

samfunnsutvikler ved å legge til rette for bl.a. hvordan kommunens ulike områder skal nyttes 

på kort og lang sikt. Dette skjer i hovedsak gjennom kommuneplan, kommunedeiplaner og 

reguleringspianer. 

Det kommunale systemet bygger således på ulike plannivåer som skal være styrende for 

enkeitvedtak. Forenklet sagt vil for eksempel en byggesak bygge på enten kommuneplanen 

eller en reguleringsplan 

Både kommuneplan og reguleringsplaner blir vedtatt etter en omfattende prosess hvor ulike 

aktører, både offentlige og private, får anledning til å tilkjennegi sitt syn. 

Når en kommuneplan / reguleringsplan er vedtatt skal disse gi klare retningslinjer for hva 

som kan aksepteres av ulike tiltak innenfor planområdet. 

Kort sagt bør samfunnsutviklingen / bruk av kommunens totale arealer skje gjennom 

det kommunale plansystemet og ikke gjennom dispensasjoner. 

Ut fra dette bør det kun gis dispensasjoner i helt spesielle tilfeller, men slik fungerer det ikke 

helt i praksis, og det søkes og gis ofte dispensasjon i forhold til vedtatte planer. 

Mange dispensasjonssøknader som skal ha en politisk behandling, medfører mye arbeid for 

administrasjonen. Dette gjør at rådmannen er opptatt av hvordan arbeidet med 

dispensasjonssøknader iht. Plan- og bygningsloven kan gjøres så effektivt som mulig uten at 

rettssikkerheten svekkes. 

Ny Plan- og bygningslov trekker opp nye regler i forhold til dispensasjonssøknader, bl.a. er 

det noe utydelige begrepet “særlige grunner” tatt ut. En dispensasjon skal iht. ny Plan- og 

bygningslov være grunngitt. Hensynet til helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet skal 

vektiegges, og fordelene med å gi en dispensasjon skal være langt større enn ulempene. 

Etter rådmannens syn betyr dette at den skjønnsmessige vurderingen svekkes og at det 

objektive (lovmessige I formelle) styrkes. Det vil således bli vanskeligere for kommunene å gi 

dispensasjon ved utøvelse av skjønn enn under tidligere lovregime. 

Ulike modeller for videredelegering av myndighet i 

dispensasjonssaker: 

1. Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak i både dispensasjonssaker og 

klagesaker iht. Plan- og bygningsloven. 

2. Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak i dispensasjonssaker iht. Plan- og 

bygningsloven, mens miljeutvalget fatter vedtak i klagesaker. 


bygningsloven hvor administrasjonen mener det er grunnlag for å gi 

78/314 

2

dispensasjon. Saker med negativ vurdering av dispensasjon og klager behandles 

av miljøutvalget. 

4. Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak i både dispensasjonssaker og 

klagesaker iht. Plan- og bygningsloven hvor administrasjonen mener det ikke er 

grunnlag for å gi dispensasjon. Saker med positiv vurdering av dispensasjon 

behandles av miljøutvalget. 

5. Ikke videredelegere miljøutvalgets myndighet i dispensasjonssaker til 

rådmannen. 

Nedenfor ønsker rådmannen å synhggjøre argumenter “i mot og for” ved ovennevnte 

modeller. 

Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak i både dispensasjonssaker og klagesaker 

iht. Plan- og bygningsloven. 

Argumenter mot: Det eneste som fra et politisk synspunkt kan hefte ved en slik modell er at 

dispensasjonssaker I klagesaker ikke blir forelagt for politisk vurdering, men behandlet 

administrativt i tråd med gjeldende planverk, lover, forskrifter etc. 

Argumenter for: Kortere saksbehandlingstid og “større” forutsigbarhet i forhold til vedtatte 

planer for innbyggere I næringsliv. 

Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak i dispensasjonssaker iht. Plan- og 

bygningsloven, mens miljøutvalget fatter vedtak i klagesaker. 

Argumenter mot: En slik ordning kan synes fornuftig, men etter rådmannens syn vil det 

kunne bli både konfliktfylt og arbeidskrevende dersom miljøutvalget ofte omgjør 

administrative vedtak i dispensasjonssaker. 

Dersom det blir mange klagesaker som omgjøres politisk så vil det heller ikke føre til en 

effektivisering av byggesaksbehandlingen - heller det motsatte ved at de som søker om 

dispensasjon vil vite at det er god mulighet til å få omgjort et administrativt vedtak ved å 

klage til miljøutvalget.. 

Argumenter for: I tillegg til den administrative behandlingen gis søker en mulighet til å få sin 

sak politisk vurdert. 

Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak i dispensasjonssaker iht. Plan- og 

bygningsloven hvor administrasjonen mener det er gode, objektive grunner for å gi 

dispensasjon. 

Saker med negativ vurdering av dispensasjon og klager behandles av miljeutvalget. 

Argumenter mot: I utgangspunktet kan det stilles spørsmål med hvorfor det skal være 

bedre, rent samfunnsplanfaglig, at det i saker hvor administrasjonen innstiller positivt ikke 

trengs politisk behandling enn motsatt. Med bakgrunn i den omfattende prosessen som for 

eksempel både en kommuneplan og en reguleringsplan gjennomgår burde det egentlig vært 

en større grunn til at en politisk ønsket å behandle positive administrative vedtak enn 

negative. Dette for å sikre at kommunen som samfunnsplanlegger ikke uthuler vedtatte 

planer I planforutsetninger. 

Saker med en negativ administrativ vurdering vil fremdeles måtte behandles av miljøutvalget 

noe som vil føre til lengre saksbehandlingstid. 

Argumenter for: Saksbehandlingen av saker hvor en administrativt gir dispensasjon vil gå 

raskere. 

Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak i både dispensasjonssaker og klagesaker 

iht. Plan- og bygningsloven hvor administrasjonen mener det ikke er grunnlag for å gi 

dispensasjon. Saker med positiv vurdering av dispensasjon behandles av 


Argumenter mot: Saker med avslag på søknad om dispensasjon kommer ikke til politisk 

behandling. Saksbehandlingstiden for saker med positiv innstilling reduseres ikke. 

79/314

Argumenter for: I denne modellen legges det til grunn en forutsetning om at det er vedtatte 

planer og ikke dispensasjoner som skal styre samfunnsutviklingen. Dispensasjoner vil 

vanligvis bidra til å uthule vedtatte planer, og det kan derfor være fornuftig av disse 

behandles politisk for å unngå en uheldig uthuling av planer vedtatt av kommunestyret. 

Saksbehandlingstiden for saker med negativ innstilling vil bli raskere behandlet. 

Annet 

Hvis det er en sak av stor betydning for kommunen eller det er en prinsipiell sak 

vurdert i vedtatte planer, og I eller den har en klar politisk dimensjon, vil det likevel være 

mulig for rådmannen, etter en totalvurdering, å legge saken fram for politisk behandling. 

Rådmannen foreslår i sitt forslag til vedtak at dispensasjonssaker av prinsipiell betydning 

alltid skal legges fram for politisk behandling. 

Rådmannen må da selv vurdere nå en dispensasjonssak ellers er av så stor betydning eller 

har en så klar politisk dimensjon at den bør behandles politisk, I tvilstilfeller vil rådmannen 

konsultere ordføreren før avgjørelse fattes. 

1 som ikke er 

Ikke videredelegere miljeutvalgets myndighet i dispensasjonssaker til rådmannen 

(beholde dagens ordning). 

Argumenter mot: Lang saksbehandlingstid i alle dispensasjonssaker iht. Plan- og 

bygningsloven. 

Argumenter for: Alle dispensasjonssaker iht. Plan- og bygningsioven blir underlagt politisk 

behandling. 

Rettssikkerhet 

i alle de ovenstående modellene vil rettssikkerheten til søker være ivaretatt ved at en 

uavhengig klageinstans (fylkesmannen) vil vurdere om vedtaket er i tråd med gjeldende 

planer, lover, forskrifter etc. 

Andre med klagerett (naboer etc.) vil ha klagerett uavhengig av om vedtak treffes 

administrativt eller politisk. 

Konklusjon 

Rådmannen mener på prinsipielt grunnlag at en politisk bør gi nødvendige rammebetingelser 

når det gjelder kommunens samfunnsplanlegging. Dette bør skje gjennom et omfattende 

arbeid med kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner og ikke gjennom 

dispensasjonssaker. 

Ut fra disse overordnede styringsdokumentene bør administrasjonen vurdere enkeltsaker iht. ( 

vedtatte planer, lover, forskrifter etc. 

Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen at miljøutvalget videredelegerer sin myndighet 

iht. Plan- og bygningsloven når det gjelder behandling av dispensasjonssøknader I 

klagesaker på avgjørelser i dispensasjonssaker iht. Plan- og bygningsloven. 

En slik ordning vil etter rådmannens vurdering sikre en raskere saksbehandling og større 

forutsigbarhet i forhold til vedtatte planer. 

Innbyggernes I næringslivets rettssikkerhet vil uavhengig av valgt løsning være sikret da 

klager vil bli behandlet / endelig avgjort av fylkesmannen. 

Rådmannen mener også at ny Plan- og bygningslov taler for at dispensasjonssøknader blir 

delegert fra miii øutvalget til rådmannen. 

Sekundært vil rådmannen anbefale ett av følgende alternativer: 

Med “prinsipiell sak” menes følgende: 

Det er en sak / et forhold av prinsipiell betydning som ikke har blitt vurdert i vedtatte planer, men det gjelder for 

eksempel ikke at en eiendom ikke er tilstrekkelig vurdert i kommuneplanen eller at det ikke er innplassert en 

ekstra fritidsbolig, naust, bolig, garasje, omgjøring av bolig til fritidsbolig, utnyttelsesgrad og lignende i en 

reguleringsplan. 

80/314

Miljøutvalget videredelegerer sin myndighet i dispensasjonssaker iht. Plan- og bygningsloven 

slik at det administrativt kan fattes vedtak i dispensasjonssøknader hvor en mener 

dispensasjon kan gis iht. gjeldende plan, lover, forskrifter etc. 

En slik ordning vil føre til raskere saksbehandling i forhold til “positive” vedtak i 

dispensasjonssaker, mens saker med negativ administrativ innstilling I klagesaker fortsatt vil 

trenge politisk behandling (alternativt forslag B). 

Miljøutvalget videredelegerer sin myndighet i dispensasjonssaker iht. Plan- og bygningsloven 

slik at det administrativt kan fattes vedtak både i dispensasjonssøknader og klagesaker hvor 

en mener dispensasjon ikke kan gis iht. gjeldende plan, lover, forskrifter etc. 

En slik ordning vil føre til raskere saksbehandling i forhold til “negative” vedtak i 

dispensasjonssaker, mens saker med positiv administrativ innstilling og eventuelle klager i 

disse sakene fortsatt vil trenge politisk behandling (altemativt forslag C). 


Ikke et aktuelt tema i denne saken. 

Økonomiske konsekvenser: 

Ingen direkte, men avhengig av vedtak vil det kunne ha en indirekte betydning i forhold til 

saksbehandlingstid I total ressursbruk I kostnader - både kommunalt og hos tiltakshaver. 


A) 




bygningsloven, mens miljøutvalget fatter vedtak i klagesaker. 


Rådmannen kan videredelegere gitt myndighet i pkt. 1. 

B) 




bygningsloven hvor administrasjonen mener det er grunnlag for å gi dispensasjon. 

2. Saker med negativ vurdering av dispensasjon og klager behandles av miljøutvalget. 



C) 



1. Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak i både dispensasjonssaker og klager iht. 

Plan- og bygningsloven hvor administrasjonen mener det er ikke er grunnlag for å gi 

dispensasjon. 

2. Saker med positiv vurdering av dispensasjon og eventuelle klager på disse behandles 

av miljøutvalget. 


81/314 

5


D) 

Stemme mot forslag til vedtak / alternative forslag til vedtak, dvs, at dagens ordning ikke 

endres. 


Ingen 

Parter isaken: 

Ingen 

0 

82/314 

6 

( 

c

VEDLEGG 

NOTAT OM DISPENSASJON ETTER NY PLAN OG BYGNINGSLOV 

1-INNLEDNING OG BAKGRUNN 

Stortinget har vedtatt ny planog bygningslov. Loven er delt i en plandel og en byggesaksdel, og plandelen trådde 

i kraft 1.juli. 

Byggesaksdelen forventes iverksatt fra 1. januar 2010. Den nye loven er omstrukturert, slik at den skal være 

lettere å finne frem i. 

- Hva er nytt? 

Den nye loven har samme intensjon som den gamle planog bygningsloven, men fremhever og forsterker forhold 

knyttet til klimautfordringer, miljøhensyn, samt det å ivareta samfunnsmessige, sosiale og kulturelle utfordringer. 

Gjennom å skjerpe kravene til planavklaring og begrense mulighetene for dispensasjon, har myndighetene fått et 

mer effektivt redskap til å møte disse utfordringene. 

- Mer planlegging 

Planavklaring blir viktigere i den nye planog bygningsloven. Dette innebærer at planene skal være mer 

helhetlige, men samtidig ikke mer detaljert enn nødvendig. Prosessen skal bli mer demokratisk ved at flere skal 

bli hørt; det skal være mer medvirkning og mindre tilfeldigheter. Mer planavklaring skal gi mer forutsigbarhet, og 

behovet for å søke dispensasjoner skal bli mindre. 

Arbeidsdelingen etter den nye loven forutsetter at kommunen tilrettelegger med områdeplaner, mens private 

utbyggere utfyller områdeplanene med detaljplaner. Områdeplanene er reguleringsplaner på et mer overordnet 

nivå, mens detaljplanene blir mer prosjektrettet. 

- Strandsonen skal sikres 

Strandsonen har fått spesiell oppmerksomhet i den nye planog bygningsloven. Reglene om byggeforbud i 100metersbeltet 

langs sjøen strammes inn. Det blir også innskjerpinger i forhold til vassdrag, ved at kommunen skal 

vurdere hvilke vassdrag som skal ha byggeforbud. Hensynet til natur, kulturmiljø, landskap og friluftsliv for 

allmennheten både lokalt og nasjonalt veier tungt. 

- Tilgjengelighet for alle 

Universell utforming betyr at alle mennesker skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og 

meningsfylte liv. Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny planog bygningslov. I § 1-1 heter det at 

prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette 

betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom planog bygningslovens system og 

bestemmelser. 

- Mindre dispensasjoner 

Et viktig punkt i den nye planog bygningsloven er at den generelle muligheten til å dispensere strammes inn. 

Tidligere kunne kommunen dispensere hvis “særlige grunner” var tilstede. Begrepet “særlige grunner” er nå 

flernet fra lovteksten. En dispensasjon skal være grunngitt. Hensynet til helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet 

skal vektlegges, og fordelene med å gi en dispensasjon skal være langt større enn ulempene. 

2- HVA ER DISPENSASJON 

Dispensasjon innebærer at en tiltakshaver etter søknad gis unntak fra planer og bestemmelser. 

3- LOVGRUNNLAGET OG HVA BETYR DETTE FOR KOMMUNEN? 

Bestemmelsene om dispensasjon i kapittel 19 erstatter § 7 i PBL 85. Vilkårene for dispensasjon klargjøres og 

strammes noe inn. 

Det kompliserende og uklare kriteriet «særlige grunner» er sløyfet og bestemmelsen er utformet slik at det blir 

tydeligere hvilken avveining som må foretas. Dette gjelder hvilke hensyn som skal tillegges vekt og hvilke krav til 

interesseovervekt som må være oppfylt når en skal ta stilling til om det er grunnlag for å gi dispensasjon. 

For eksempel er det bare når de hensynene som ligger bak byggeforbudet i strandsonen eller en plan ikke blir 

vesentlig tilsidesatt, at det skal kunne gis dispensasjon. Deretter skal det vurderes om fordelene ved å tillate 

tiltaket blir klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det er gjort en tilføyelse om at nasjonale og 

regionale rammer og mål skal legges til grunn for interesseaweiningen. Det skal for øvrig være adgang til å stille 

vilkår for å gi dispensasjon. 

De viktigste bestemmelsene som omhandler dispensasjon i ny plan og bygningslov: 

§ 19—I Søknad om dispensasjon 

§ 19—2 Dispensasjonsvedtaket 

83/314

§ 19—3 Midlertidig dispensasjon 

§ 19—4 Dispensasjonsmyndigheten 

Nedenfor er disse gått gjennom og det er satt opp hva dette vil bety for kommunens saksbehandling m.m. 

19-1. SØKNAD OM DISPENSASJON 

“ 19—1 Søknad om dispensasjon 

Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i § 21—3. 

Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse 

etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter 

hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og 

forbudet i 

Hva betyr dette i praksis? 

Søknader om dispensasjon må begrunnes. Naboer skal varsles og regionale og statlige myndigheter hvis 

saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og 

forbudet i §1-8 om forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag. Denne foreleggingen er viktig for å sikre at nasjonale 

og viktige regionale interesser blir ivaretatt. 

Dersom dette ikke gjennomføres i praksis, kan vedtak om dispensasjon bli ugyldig. Kommunen, regionen og 

berørte statlige fagmyndigheter bør samarbeide for å finne fram til praktiske rutiner for å avklare hvilke saker som 

skal forelegges. 

19—2 DISPENSASJONSVEDTAKET 

“ 19—2 Dispensasjonsvedtaket 

Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. 

Det kan settes vilkår for dispensasjonen. 

Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens 

formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn 

ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. 

Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser 

for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. 

Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges 

særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i §1-8 

når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. 

Kongen kan i forskrift fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker.” 


Vilkårene for å gi dispensasjon — dispensasjonsvedtaket. 

Kommunen har myndighet til etter søknad å dispensere fra bestemmelser i loven, forskrifter eller planer gitt i 

medhold av loven. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etterforvaltningsloven. §1-6 i planog 

C 

bygningsloven slår fast at forvaltningsloven gjelder for saker som behandles etter loven. Det innebærer at det 

foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon. Begrunnelsen skal som 

hovedregel gis samtidig med at vedtaket treffes, jf. § 24 i forvaltingsloven. Det skjønn kommunene skal utøve når 

de vurderer om dispensasjon skal gis er underlagt omfattende begrensninger, se omtale nedenfor. Det er derfor 

viktig at kommune gir en utfyllende begrunnelse for vedtak om dispensasjon. 

Dispensasjon kan gis varig eller midlertidig. En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir tillatelse til å fravike 

planen for det aktuelle tilfelle søknaden gjelder. 

Awik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende 

beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler 

dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. 

Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgwnnlag. Ut fra hensynet til 

offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved 

dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Dette er likevel ikke 

til hinder for at det f.eks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene 

er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. 

Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon. Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av1- 

1. Lovens formål og §3-1. Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. 

Når kan dispensasjon gis? 

Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det 

84/314 

8 

(

dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved 

tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. 

Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det 

søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. 

Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av 

domstolene. FVL regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved 

interesseaweiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Den 

kommer til anvendelse på samme måte ved behandlingen av klager og domstolskontroll. 

Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Dette gjelder for både plansaker og byggesaker. Når det 

gjelder plankrav som følger av §11-9 nr.1 eller §12-1 kan det dispenseres fra plankravet under forutsetning av at 

planen ikke krever konsekvensutredning. De generelle vilkårene for dispensasjon må selvfølgelig alltid være til 

stede. 

Som angitt i paragrafkommentarene i ny lov vil vurderingen av omsøkte tiltak i forhold til lovens kriterier være 

rettanvendelse og i mindre grad skjønn som i dag. Det gjelder: 

- om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir 

vesentlig tilsidesatt 

- om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering 

- om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og 

tilgjengelighet 

- om det legges forutsatt vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål 

- om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. 

- om det dispenseres fra saksbehandlingsregler 

NB! Hvis vurderingen etter første, andre oo siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oflt vil 

dispensasion ikke kunne gis. 

Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre 

strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse 

overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. 

klagesituasjon dersom kommunen likevel faller vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. 

Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å 

gi dispensasjon — så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering om de finner grunn til å gi dispensasjon. 

Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes 

gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for eksempel være at de vil se saken i større sammenheng, eller at det 

har vært mange nok dispensasjoner i området og at det ev. bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere 

tiltak. 

Universell utforming m.v. 

Ved dispensasjon fra bestemmelser i lov, vedtekt eller forskrift skal legges vekt på dispensasjonens 

konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Dette vil særlig gjelde i byggesaker, men når det 

gjelder Universell utforming — tilgjengelighet for aller er det viktig at planbestemmelser som sikrer dette ikke 

undergraves gjennom dispensasjoner. 

Dispensasjoner må derfor ikke innebære løsninger til nevneverdig skade for slike hensyn. 

Bestemmelsen åpner for at det i saker hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og 

menneskelige hensyn, kan slike hensyn tillegges vekt. Det understrekes at slike hensyn normalt ikke har 

avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter planog bygningsloven. 

Statlige og regionale rammer og mål skal legges til grunn for vurderingen og interesseaweiningen i saker som 

gjelder dispensasjon fra planer og fra byggeforbudet i §1-8 (strandsonen). Det er et hovedprinsipp i loven at 

kommunens myndighetsutøvelse og vedtak må ligge innenfor statlige og regionale rammer og mål, og det gjelder 

også dispensasjonssaker. Der det foreligger statlige og regionale rammer og mål for arealpolitikken, skal disse 

legges til grunn for dispensasjonsvurderingen i den enkelte sak. 

Strandsonen 

Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Regjeringen 

ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning. Det er derfor nødvendig med en streng praksis ved 

behandlingen av dispensasjoner i 100—metersbeltet langs sjøen. Forbudet i §1-8 mot bygging i 100—metersbeltet 

langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med 

stort utbyggingspress. Det kan i forbindelse med kommune- eller fylkesplanleggingen være gitt retningslinjer som 

differensierer hensynene ut fra konkrete vurderinger av strandsonen. 

85/314 

g

Slike retningslinjer bør legges til grunn for vurderingen av dispensasjonssøknader. Tilsvarende vil gjelde for 

vassdrag, I3ellområder og viktige jordbruksarealer. Ved behov for utbygging i slike områder, vil det likevel 

gjennomgående være behov for å kreve arealplanbehandling. 

Det er adgang til å påklage alle sider ved et dispensasjonsvedtak for å få en ny prøving av vedtaket, både i 

forhold til de prosessuelle, materielle og kompetansemessige krav som oppstilles. Tilsvarende kan enhver med 

rettslig interesse få prøvet gyldigheten av et dispensasjonsvedtak ved søksmål og domstolsbehandling. Både 

klageorganet og domstolene kan prøve om de rettslige kriteriene for å dispensere er oppfylt, og om de 

skjønnsmessige vurderingene oppfyller de vanlige forvaltningsmessige kravene til saklighet og forsvarlighet mv. 

Kommunen bør ikke gi dispensasjon i strid med uttalelse fra statlig eller regional myndighet. Det forutsettes at en 

«negativ uttalelse» i denne sammenhengen for det første gir klart uttrykk for at myndigheten motsetter seg 

dispensasjonen. Videre bør det henvises til det mandat myndigheten er gitt og de statlige føringene som 

myndigheten er ansvarlig for å følge opp i forhold til tiltaket eller området, og angis hvilke konkrete forhold i 

søknaden som strider mot disse. Det vises til omtalen av § 5—4 om grunnlaget for innsigelse ovenfor. Dersom slik 

dispensasjon likevel gis, kan statlig eller regional myndighet benytte sin rett til å fremme klage dersom det er 

behov for å endre eller oppheve et dispensasjonsvedtak. 

Bestemmelsen har sammenheng med plikten til å forelegge søknader for disse myndighetene før dispensasjon 

gis, jf. § 19—1. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Selv om fylkesmannen som berørt 

fagmyndighet har uttalt seg til søknaden, skal klage over kommunens vedtak avgjøres av fylkesmannen. Det er 

bare i de tilfellene fylkesmannen klager over kommunens vedtak at saken skal avgjøres av settefylkesmann. 

Særregler for konsesjonbehandlete energitilak 

Når det gjelder tiltak som konsesjonsbehandles etter vannressursloven, vassdragsreguleringsloven og 

energiloven legges det til grunn at sektorrnyndighetens syn avklares og tas stilling til gjennom 

konsesjonsbehandlingen, jf. endringene i energilovgivningen som innfører innsigelsesadgang i slike saker for de 

samme organer som har innsigelsesrett til arealplaner etter planog bygningsloven. Vilkårene for å gi 

dispensasjon vil alltid være til stede når det foreligger en endelig konsesjon etter disse byene. 

Tidsfrister 

Kongen kan ved forskrift fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Dette er nytt og er tilsvarende 

som for byggesak og plansaker. 

19—3 MIDLERTIDIG DISPENSASJON 

“ 19—3 Midlertidig dispensasjon 

Midlertidig dispensasjon kan gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg 

må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller 

oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. 

Dispensasjon kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller fester for sin del aksepterer disse 

forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i 

eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst.” ( 


Kommunen kan gi midlertidige dispensasjoner. De kan være tidsbestemte eller tidsubestemte, 

Kommunen kan bringe midlertidige dispensasjonen til opphør gjennom pålegg hvis hensyn tilsier det. Dette 

innebærer at rettstilstanden etter § 7 i PBL 85 videreføres. 

19-4 DISPENSASJONSMYNDIGHETEN 

“ 19—4 Dispensasjonsmyndigheten 

Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kommunen. 

Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte 

deler av strandsonen eller fjelbområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra 

bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ.” 


Det er kommunen som kan gi dispensasjon på det grunnlaget som er angitt ovenforjf. § 19—2. 

Kongen kan gjennom forskrift fastsette at myridigheten til å dispensere skal legges til statlig eller regionalt organ. 

Overføring av myndighet kan ikke gjøres generelt, men bare for nærmere angitte deler av strandsonen og 

fjellområder. Det kan også avgrenses til bestemte planer eller bestemte typer tiltak. Bestemmelsen kan bare 

brukes der dette er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser. Med nærmere angitte 

86/314 

10

deler av strandsonen menes det områder med utbyggingspress i strandsonen i Oslofjordområdet, langs 

Sørlandskysten og sentrale deler av kystsonen i Rogaland, Hordaland og Trondheimsfjorden. Med nærmere 

angitte Ijellområder menes det arealer med villreininteresser. Det kan også gjelde for nærmere angitte soner etter 

statlig planretningslinje. 

Bestemmelsen forutsettes brukt der kommuner fører en dispensasjonspraksis som uthuler nasjonale eller 

regionale planer eller retningslinjer, eller der særlige nasjonale interesser gjør seg gjeldende. Bestemmelsen kan 

være aktuell å benytte blant annet for å sikre at byggeforbudet i 100—metersbeltet langs sjøen etter § 1—8 ikke 

uthules. Her er det viktig å unngå nedbygging av den nære strandsonen, og særlig viktig er dette i sentrale strøk 

som er utsatt for et sterkt byggepress. Dersom det viser seg at praksis ikke blir bedre etter at 

forbudsbestemmelsen i § 1—8 nå strammes inn, vil det bli vurdert om det enkelte steder kan være nødvendig å 

legge dispensasjonsmyndigheten i disse sakene til fylkesmannen eller regional myndighet. 

Det er en nasjonal interesse å sikre vilireinens leveområder. De største utfordringene i forhold til å oppnå dette er 

knyttet til utbygging og aktivitet i randsonen til flere av områdene. Gjennom utarbeiding av regionale og 

kommunale planer kan vilireinens leveområder ivaretas. Bestemmelsen kan være aktuell å bruke for å unngå 

uheldige dispensasjoner i områder som skal sikre villreinens leveområder. 

En flytting av dispensasjonsmyndigheten skal være midlertidig. For hvor lang periode vil framgå av forskriften, 

som skal fastsettes av Kongen og fremmes som egen sak for regjeringen i det enkelte tilfelle. Utkast til forskrift 

må send 

87/314 

11

PLE/88 

D 

J


Dato: 02.06.2009 Avdeling: Miljøavdelingen 

Arkiv: :GBR-811 21, FA- Enhet: Seksjon Byggesak 

L42 Saksbehandler: Kristensen Jan Henning 

Arkivsaksnr.: Stilling: Byggesaksbehandler 

08/3993 Telefon: 51 46 83 26 

Journalpostløpenr.: E-post: jan.henning.kristenseneigersund.kommune.no 

09/56635 

Saksnummer Utvalglkomite Møtedato 



Toralf Egeland - Søknad om dispensasjon fra 

reguleringsplan for påbygglombygg ing av fritidsbolig - 

Gnr. 8 bnr. 121, Hovland 

Sammendrag: 

Ansvarlig søker Petter E. Seglem har den 23.10.08, på vegne av tiltakshaver Toralf Egeland, 

søkt om riving av deler av eksisterende fritidsbolig på gnr. 8, bnr. 121, og oppføring av et nytt 

tilbygg til fritidsboligen. 

I søknaden er det oppgitt at fritidsboligen pr. i dag har et bebygd areal op 36 m2 og et 

bruksareal på 30 m2, mens fritidsboligen etter omsøkte tilbygg vil få et bebygd areal på 69 m2 og 

et bruksareal på 83 m2. 

Den aktuelle eiendommen er regulert til Byggeområder — 

Raudstø — 

Hovlandsstronde 

Fritidsbebyggelse 

i reguleringsplan for 

— Fuglodden. Det er ikke angitt noe maks størrelse i 

reguleringsbestemmelsene, men i bestemmelsene står det at eksisterende hytte inngår i 

planen. Saksbehandler har fått opplyst at fra Plankontoret at dette skal tolkes som om at 

eventuelle utvidelser eller andre tiltak på eksisterende hytte, vil være avhengig av dispensasjon 

fra reguleringsplanen. 

Naboer er varslet om tiltaket/dispensasjonen og det er ikke innkommet merknader. 

Det er i tillegg søkt om å anlegge en provisorisk vei i byggeperioden, som en ønsker å 

opparbeide til en sti etter at byggearbeidet er over. Denne delen av søknaden er ikke tatt 

stilling til i denne saken, men vil bli vurdert etter at Miljøutvalget eventuelt har anbefalt tiltaket 

og det foreligger uttalelse fra Fylkesmannen i Rogaland / Rogaland Fylkeskommune. En kan 

ikke se at det er regulert inn en sti i gjeldende reguleringsplan. 

Saksgang: 

Søknaden krever at det gis dispensasjon fra reguleringsplan for Raudstø — 

Hovlandsstronde 

— 

Fuglodden vedrørende fritidsboligens størrelse, jfr. planog bygningslovens § 7. Miljøutvalget 

avgjør saken. 

Miljøutvalget kan avslå søknaden eller anbefale den godkjent. Dersom Miljøutvalget anbefaler at 

søknaden godkjennes, må søknaden oversendes Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland 

Fylkeskommune til høring/uttale før endelig dispensasjon kan gis. Dette da omsøkt tiltak er 

avhengig av dispensasjon fra reguleringsplanen, og ligger i 100-meters beltet til sjø. Omsøkt 

89/314

eiendom er regulert til fritidsbebyggelse, og således ikke avhengig av dispensasjon fra pbl. § 17.2 

(100- meters beltet til sjø). 


Miljøutvalget finner, jfr. pbl. § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som tilsier at det 

kan gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan vedrørende fritidsboligens størrelse. 


• Eksisterende fritidsbolig er, i følge opplysninger i søknad, i dårlig stand og vedlikehold er 

nødvendig. 

• Eksisterende fritidsbolig er liten, og en utvidelse av fritidsboligen vil kunne gi den et mer 

tidsmessig preg, med tanke på størrelse og utseende. 

Søknaden anbefales godkjent på følgende vilkår: 


2. Fritidsboligens BYA skal ikke overstige 60 m2 og fritidsboligens mønehøyde skal ikke 

1 

overstige 5 meter. Før det kan gis igangsettingstillatelse må det innsendes reviderte 

tegninger som er i tråd med dette, samt at bygningens mønehøyde dokumenteres. 

3. Arbeidet kan ikke starte før det er søkt om og kommunen har gitt igangsettingstillatelse. 

4. Bygningen/tiltaket eller i tilfelle vedkommende del av det må ikke tas i bruk før 

ferdigattest er gitt, jfr. pbl. § 99. 


Søknaden oversendes Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland Fylkeskommune for uttalelse, 

før endelig vedtak kan fattes. 











Ingen 


Gjeldende plangrunnlag: 

90/314 

2

For eiendommen gjelder reguleringsplan for Raudstø — Hovlandsstronde — Fuglodden, 

vedtatt av kommunestyret 09.10.95. Omsøkt eiendom er i planen regulert til Byggeområder — 

Fritidsbebyggelse. 

Aktuell reguleringsbestemmelse, § 3.1: 

Eksisterende hytte inngår i planen. 

Annet aktuelt lowerk, § 3-11 i kommuneplanens bestemmelser (utdrag): 

Bygningenes BYA skal ikke overstige 60 m2. Maksimal mønehøyde settes til 5,0 meter. 


Det er søkt om riving av deler av eksisterende fritidsbolig på gnr. 8, bnr. 121, og oppføring av et 

nytt tilbygg til fritidsboligen. I søknaden er det oppgitt at fritidsboligen pr. i dag har et bebygd 

areal op 36 m2 og et bruksareal på 30 m2, mens fritidsboligen etter omsøkte tilbygg vil få et 

bebygd areal på 69 m2 og et bruksareal på 83 m2. Omsøkte tiltak er avhengig av dispensasjon 

fra gjeldende reguleringsplan vedrørende fritidsboligens størrelse. 

0 Sokerhir oppgitt folgende som begrunnelse for at det br gis dipensasjpn sonromsol 

Søker herved på vegne av ToralfEgeland om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene 

§ 3.1 vedr. rammetillatelse for påbygg! ombygging av eksisterende hytte på Hovland, 

4370 Egersund, gnr.8 bnr. 121. 

Da søknaden først ble innsendt var vi ikke klar over tolkningen i reguleringsbestemmelsene, 

at dette utløste krav om dispensasjon dersom man ville foreta en endring av eksisterende 

bebyggelse innenfor planen. 

Grunnen til ombygningen! dispensasjonen er kvaliteten av hytten slik den fremstår i dag. Kan 

synes som at tidligere eier ikice har foretatt vedlikehold siden hytten var ny, og dette i 1965. 

Gulvet er utfbrt av trebjelkelag med krypkjeller under, et sted som dessverre er meget fi.iktig. 

Det blir uforsvarlig å sette i stand hytten uten å ta det hele fra grunnen av. Eneste måte å gjøre 

dette på er å erne den øverste del, der problemet er størst, for denne gang å utføre gulvet av 

isolert betong på et solid og drenerende underlag. 

Når man først foretar en slik omfattende rehabiliteririg ønskes samtidig en utvidelse, dette for 

å gjør hytten noe mer tidsmessig slik som sanitærforhold etc. Har for øvrig lagt stor vekt på å 

beholde hyttens særpreg. 

Søker samtidig tillatelse om å anlegg provisorisk vei i byggetiden, en vei som når prosjektet 

er ferdig vil bli erstattet med sti. 

Rådmannens vurderinger: 

Rådmannen har vurdert søknaden ut bra gjeldende reguleringsplan, søkers “særlige grunner” 

m.m. 

Rådmannen har forståelse for at tiltakshaver ønsker å utbedre og utvide den eksisterende 

fritidsboligen på eiendommen. Fritidsboligen er bygget i 1965 og utbedring og vedlikehold er i 

følge søknaden nødvendig. 

Den omsøkte fritidsbolig har i følge søknaden en størrelse pr. i dag på 36 m2 BYA (bebygd 

areal). En slik størrelse er liten i forhold til dagens størrelse på tritidsboliger, og Rådmannen 

har derfor forståelse for at tiltakshaver ønsker å utvide fritidsboligen. Det er nå søkt om en 

utvidelse av fritidsboligen med 33 m BYA, slik at samlet BYA for fritidsboligen etter omsøkt 

ombygging vil være 69 m2. 

91/314

Rådmannen finner å kunne stille seg positiv til søknaden, men finner det naturlig å sammenligne 

saken med andre saker i kystnære regulerte områder (BF-områder i kommuneplanen). I § 3-1 i i 

kommuneplanens bestemmelser heter det at bygningers BYA ikke skal overstige 60 m2, og at 

maksimal mønehøyde settes til 5,0 meter. En finner det derfor naturlig at det stilles vilkår om at 

bygningens BYA reduseres til maks 60 m2, samt at bygningens konstruksjon utformes på en slik 

måte at mønehøyde ikke overstiger 5 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. 

ut i fra innsendte tegninger virker det som om mønehøyden vil overstige 5 meter, men det er 

ikke oppgitt i søknaden hva mønehøyden fra gjennomsnittlig planert terreng er. Det er også 

vanskelig å måle ut i fra tegninger av eksisterende fritidsbolig hva mønehøyden er pr. i dag. 

Hvis ovenfor nevnte forutsetninger etterkommes, finner Rådmannen å kunne anbefale at 

tiltaket godkjennes. 


Ikke aktuelt i denne saken. 

økonomiske konsekvenser: 

Ingen kjente for kommunen. 


Miljøutvalget finner ikke, jfr. pbl § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som 

tilsier at det kan gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan vedrørende fritidsboligens 

størrelse. 

Søknad om riving av deler av eksisterende og oppføring av nytt tilbygg til fritidsbolig på gnr. 

8, bnr. 121, avslås derfor. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens § 7 og 31.1. 


----0---- 


42636 Søknad om rammetillatelse påbygg/ombygg fritidsbolig - gnr. 8 bnr. 121 

42644 Plantegninger 

42643 Fasadetegninger 

42640 Kart 

42638 Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon 

42637 Oversendelsesbrev 

47436 Søknad om dispensasjon - Påbygg hytte - gnr. 8 bnr. 121 

74497 Reguleringsplan med bestemmelser Fuglodden mm.pdf 

74637 Kommuneplanens bestemmelser.pdf 

Journalposter i arkivsaken — ikke vedlagte dokumenter 

Nr Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 

i i 20.10.2008 Petter E Seglem 

— 

2 U 12.11.2008 Petter E Segiern 

92/314 

Søknad om rammetillatelse påbygg/ombygg 

fritidsbolig - gnr. 8 bnr. 121 

- Påbygg/ombygging fritidsbolig 

4

fl 

I 

-1(1) -o 

p 

CD< 

6• . 

Cl) 

_L:3 

-‘7:_ 

0 

I\) 

-Q 

0 

3 

0. 

- 

CD 

00 D 

0 

0 

0 

mm 

mm -U 

(DO) 

0 

cc Co zz Co 

OLD :3- 

G)G) I 

CD 

CD 

:3 

OD

4 

‘5 

.1 

4. 

2 

—ef. 

ii•( frqh*q4fl69tØ»fsØ41%tw€} 

.c— “*‘“ ti -4 dn.’.’j-.. .d .%4wåi4.jp n#-ieMv ..j. ...t4.-r r’ .$-t — - 4 fl. 

1%.4.. — -•‘* —i•, ‘-° $- ka*.r..ra .jO’%j4i,..d... r 4—— •••• 

- i. 

I 

4ft _fl_ i _t ‘—— — — — — i.. .‘ 

‘s . ... .•• 

)ij £ zri 

V LVP6 

c 

i 

__).dS 

i

Arkivsak ID: 05/ 97c5 d ,ç7 

JKnmmunenivr. 

Vedlegg nr. Kommaseos sakser. 

A 

( 

c2) 

i kmrnr3 OKT iUUl 

Gradering: 

1 yydIoggtiINBR5l74 

,i, 

i fluJuao1lrurl1eo/eOIoaa iIvis urovn la lavsr I i eKsempler, 

ev. ekstra sett eller avtale med kemmunen) 

L 

Søknad om tillatelse til tiltak 

etter planog bygningsloven § 93 

fl Enkle tiltak 

fl Ett-trinns søknadsbehandling 

Rammetillatelse 

Eiendom! 

byggested 

-jjemS, li IL LA 

Kartbfåd’ lsaordlnatsyslom 

(hvis oppeitt på situasjonskart); (hvis oppgitt på Situasjonskart); 

berører tiltåkøt elrsisterenne 

eller tremtidige arbeidsplasser? Ja 

Hvis ja, skal søknad 

NBR nr. 5177 med vedlegg sendes tit Arbeidslilsynel. 

Søknad om ansvarsrett for 

ansvarlig søker 

Foreligger sentral godkjenning Ja fl Nei 

seorerpunkt angetvea 

SntfflPUnId 

for tiltaket 

X-koordinal: I Y-koordinat: 

intnrj 

Eiendom! 

byggested Adre 

Iô&cL __IP D 

Frittliggende Tilbygg, påbygg, undersygg 

Nye bygg og entegg J Vesentlige 

_Parkeringsplass ri_Anlegg ]_veg Fl terrenginngrep 

Endring av bygg 

] Konstruksjon [j.J Fasacle Reparasjon — 

Endring av bruk 

l Bruksendring {j Vesentlig endring av tidligere drift 

Tittakets art 

Riving 

pbl § 93 

Hele bygg [‘ Deler av bygg Anlegg 

4gsteknlske 

(flere kryss mulig) nstallasjoner • ] Nyanlegg ] Endring [] Reparasjon — 

Endrtng av 

botlgenheter 7 Oppdeling [‘l Sammenføyning 

tnshegning, skilt 

‘] Innhegning mot veg [ Reklame, skilt, innretning el. 

Elendomsdellng ) 7 Deling [‘] Bortfeste [“7 Sammentøyning 

Gnr. ‘- rp,. I Festeer. I Seks(sssnr. eygningsnr. I øotignr. 

I Vettiegg nr. 

I 

lE— 

Dersom ja, vedlegg referat 

Pbl § 93 a Forhåndskonferanse er avholdt fl Ja [] Nei 

Vedlegg nr. 

8— 

Del søkes dispensasjon fra bestemmelsene I: (begrunnelse for dispensasjon gis på eget ark) 

Kommunale 

Pbt § 7 88 

hi Plan- og bygningslov [1 Forskrifter til pbt Fl vedtekter til øbI [“‘l Areatplaner 

Vedlegg nr. 

Pbl § 74, 2. ledd Estetisk utforming og forholdet til omgivelsene. 

en kryss tor 

Fl Bebyggelsesplsn eksisterende olan 

Arealdel av kommuneplan Fl Reguleringsplan 

- - 

Spesitser nærmere - 

ftesuleringstnrmål i areuldel avkamrnranepleslregaleringsplervbebyggelsusplan - buskriv Talettgmdavetnytllng 

Plartstatus 

Annet 

- beskriv 

j Gjelder ksn når mslaras(snen l Unvlalt fra krav vm ansvarsretl. Kart- vp delivgslsrrntvivg behaedlev etter delingslaven. 

i ikke er en del av el større tiltak. Hjemmelsinnehavsr srrdervkriver som Idtakahaver. 

Tillatt bruksareal (TBRA m2) 

fl 

[“1 Annet 

Beregninguregler I reguleringsplan 

‘7Prosent bebygd areal (% BYA) 

“1 Prosent tomteutnyttelse (% TU) 

Ansvar og kontroll 

Ansvarlig søker bekrefter at hele tiltaket belegges med ansvar, og at de enkelte toretakssystemer for kontroll 

dekker kravene i henhold til planog bygningafoven. 

Iltiå..lr 

::sie 

renl 

Beskrivelse av vedlegg Grappe Nr. fra — til 

Tomteereol 

Y Oppmålt JJ fiNei 

Opplysninger om tillakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon A — ,fJ 

Dispensasjonssøknader — F7 

Ny bebyggelse Sum 

. Eksisterende 

. 

bebyggetse 

‘i - 

‘‘ Antall etasjer (TEK § 4-I) 

. Antall bruksenheter (NS 3940) 

Gjenpart av nabovarsel, naboprotester, merknader til naboprotester G / — f’7 

Kart, sitriasjonsplan. rekvisisjon av karl- og delingstorretning 0 — .fEJ 

Rydegjorvlser og tegninger E / — 171 

Søknader om ansvarsretf og kontroliplan, godkjenningsbevis, søknad om lokal godkjenning F — 

Kontrollplan for viktige og kritiske omrdder, kontrollerktteringer G — - 

Bruksareal (NS 3940 eller TEK § 35) ‘2 m° mt ma 

Bebyg 

Ç4 getsen; Bebygd areal (NS 3940) mt ma mu 

‘ 

ftoligspesifikasion i GAtt 

H 

Uttalelser tra andre offentlige myndigheter I 

— 

Andre vedlegg J ( — Q 

Beregnet grad av utnytting som følge av tiltaket 

:‘ utnytsing 

$ og grad av 

‘ Vin beregning av grad av ulnyttlng 

Uj,derskrifter 

Aflt1å9 aøker tuIor., tor natacet Tiltakehaver 

Foretk 5 Ne’ 

Adresee — 9 Adr 

hvttnt 

PosIrn. I 

‘‘ “i Teteton tdagtttl 

((3°Tå) 

Organlnau)nnnnr. 

ITofeton 

c.j7p-cq 

OraaaiaaSlonusr. 

Nabogrense Vegmidte 

Minste avstand fra den planlagte bygning til: — 

A to d 

Går det heyapent kraftlinje/kabel I, over eller i nærheten av tomta? 

m [j] Ne) 

A €1 

å. le d 

Går det priviolf. vannog avløpsledning i eller i nærheten av tonita? flj m [] Nei 

Annen bpavina 

Dersom det går slik kraftllnje/kabel/tedninger i, over eller i nærheten av fomta, må tiltaket Vedlegg nr. 

det her søkes om være avklart med berørte myndigheler/rettighetshavere. I — 

‘ON5’r..Nr4rn SaÉti& efl PmItomA8Oeto ?2oW--’ 5-:,-.’. 

Sldel asS 

Off. virksomhet 

[ Enkeltperson [] Foretak/lag/aameie [‘] 

E.pstedresSe 

Kontektpumon I Mobilteletnn 

E-pnstudresse 

7.4J 

I Underekrift 

Dato I Unde 

ua/ 

Gjentas mad blokkbokstover 

Ojonlas med blokkbakntever 

5 NSR nr. a174 Nr. 71)5174 Sem & Stenvrsev Prekom AS, Oslo 7-2003 Sidelavi

Ps 

- 

Foreligger det tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulemge som følge av: 

Vedleet nr. 

Nei Dersom nei, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg 

[] 

Ja - 

Gu,hoId 

nr. 

Ja Nei Dersom nei, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg 

Z 

Ras aefm 

‘.‘edIe9g nr. 

Eigersund kommune vi seksjon Byggesak 

Postboks 580 

4379 Egersund 

Ja Nei Dersom nei, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg 

Mltjøforhold 

Tilknytning til veg og lednlngsnctt 

Egersund, den 20.10.08 

Gir tiltaket endrede Tomta har adkomst til tølgende veg som er opparbeidet og åpen far alminnelig ferdsel: 

Adkomsi avkjøringslorhold? 

Rikaveg/tylkesveg Er avkjøringstillatetse gitt? [] Ja [] Nei 

Nei Kommunal veg Er avkjørlngslillatelse gitt? Ja Nei 

pbl § 66, 67 Ja [] 

Privat veg Er vegrelt sikret ved lingtysl erklæring? f] Ja j Nei 

Tilknytrång i forhold til tomta 

Vann- Privat vannverk 

forsynlng 

Annen privat vannforsyning, innlagt vann 

pbl § 65, 67 

7 Annen privat vannforsyning, ikke innlagt vann 

Dersom vanntilfarsel krysser annens grunn, foreligger reltighet ved tinglyst erklæring? [7 

TIlknytning I forhold lit tomta 

Offenthg avtepsanlegg 

] Offentlig vannverk 

OMBYGGING AV HYTfE 

GNR.8 BNR.121 

PÅBYGG! 

EGERSUND - 

SØKNAD OM RAMMETILLATELSE - 

TORALF EGELAND - HOVLAND, 

Søker herved på vegne av ToralfEgeland om rammetillatelse for påbygg/ ombygging av 

eksisterende hytte på Hovland, 4370 Egersund, gnr.8 bnr. 121. 

Ja Nei 

Søker samtidig tillatelse om å anlegg provisorisk vei i bygget iden, en vei som når prosjektet 


J Nei 

Avtøp Privat avlepsantegg Skal det instalteres vannklosetl? [j] Ja [Z Nei 

pbf § 66, 67 

Foreligger utslippstillatelse? ri Ja [1 Nei 

Dersom avløpsanlegg krysser annens grunn, foreligger rettighel ved linglyat erklæring? [l 

Overvann Takvann/overvsnn føres til: j] Avløpssyslem f1 Terreng 

Iuaaiio•’ 

Næringsgrsppekod 

Koden skal angi hvilken næring brukeren av bygningen tilhører. Bygninger som bwkes til flere formål skal kodes etter den næringen 

som opptar størst del av arealet. Unntak: Nærlngsgruppekode «X skal bruken kun når hele bygningen benyttes som bolig. 

gyldige kocier 

A Jordbruk og skogbruk K Eiendomsdriff, forretningsmessig ljenesteyting og 

G Fiske utleievirksomhel 

C Bergverksdritt og utvinning L Offentlig forvaltning 

D Industri M Undervisning 

E Kraft og vannlorsyning N Helse- og soslaltjenester 

F Bygge- og anleggsvirksomhel 0 Andre sosiale og personlige tjenester 

G VarehanOsl, reparasjon av kjøretøy og husholdningsapparat 0 Internasjonale organ og organisasjoner 

H Hotell- og restaurantvirksomhet X Boliger 

I Transport og kommunikasjon V Fritidselendommer (hytter), garasjer for private og 

J Finanslell tlenesteyting og forsikring annet som ikke er næring. 

Næringsgrspper — 

Basthaugveien 10 

4370 Egersund 

Bruksareal og antall etasjer 

Bruksareal III bolig 

Bolig Annet Totalt etaelei’ 

Ja 

Bruknareal som skal bruken til boligforniål registreres her. [1 Nei 

Garasje regnes som areal IN bolig når den er en del av boflgirygninrgen. 

Regler tor arealmåing, se TEK kapittel 3. 

Bruksareal til annet enn bolig 

Her registreres del areal som ikke nyttes til botgformlit. Ved næringsgruppe A—O, +Y skal alltid dette tyfies ut. Feltet skal aldri fylles ut ved 

bruk av næringsgruppe X. Regler for arealmåling, se TEI< kapittel 3. 

Bruksareil I Antafl I [de hete I bygnegen? 

Bruksareal totalt 

Summen av bruksareal til bolig og bruksareal til annet enn bolig registreres. 

Se side 3 for valg av bygningstypekode. I 

Bygrongstypekode 

S1102ev3 

ONBR n5115 Nr, 105115 Barn å Staneraen ProkomAs, Oslo 7.2003

J. 19# 

PS 

Fignrs.md_loimune 

sakIDfl 

Motat 25 NOV 2U118 

Gradernt: 

Eigersund kommune v/ seksjon Byggesak 

Postboks 580 

4379 Egersund 

Egersund, den 22.11.08 

Att.: Jan Henning Kristensen 

Deres ref: 0813993/2/GBR-8/121, FA-L-42 

SØKNAD OM DISPENSASJON - PÅBYGGI OMBYGGING AV HYTTE TIL 

TORALF EGELAND - HOVLAND, 4370 EGERSUND - GNR.8 BNR.121 

Søker herved på vegne av ToralfEgeland om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene 

§ 3.1 vedr. rammetillatelse for påbyggl ombygging av eksisterende hytte på Hovland, 

4370 Egersund, gnr.8 bnr.121. 

Da søknaden først ble innsendt var vi ikke klar over tolkningen i reguleringsbestemmelsene, 

at dette utløste krav om dispensasjon dersom man ville foreta en endring av eksisterende 

bebyggelse innenfor planen. 

Gmnnen til ombygningen! dispensasjonen er kvaliteten av hytten slik den fremstår i dag. Kan 

synes som at tidligere eier ikke har foretatt vedlikehold siden hytten var ny, og dette i 1965. 

Gulvet er utført av trebjelkelag med krypkjeller under, et sted som dessverre er meget fuktig. 

Det blir uforsvarlig å sette i stand hytten uten å ta det hele fra grunnen av. Eneste måte å gjøre 

dette på er å fjerne den øverste del, der problemet er størst, for denne gang å utføre gulvet av 

isolert betong på et solid og drenerende underlag. 

Når man først foretar en slik omfattende rehabilitering ønskes samtidig en utvidelse, dette for 

å gjør hytten noe mer tidsmessig slik som sanitærforhold etc. Har for øvrig lagt stor vekt på å 

beholde hyttens særpreg. 

Søker samtidig tillatelse om å anlegg provisorisk vei i byggetiden, en vei som når prosjektet 


M Isen 

PtterESe cm 

Basthaugveien 10 

4370 Egersund 

Påbygg/ ombygging av hytte — Toralf Egeland 

Hovland, Egersund gnr.8 bnr.121 — 15.10.08

- 7rI 

r 

i

fl 

I. 

I. 

iii 

0 

v

4.— 

0 

N 

0 

r’J 

LA 

yLiC 

VtL.4C 

VT --4 

100/314 

II 

I I 

I 

II 

-+4 

- -= = 

-:_ I 

II 

ro 

} 

Io.c’e, :c 

— - 

4J 4rrç 

PM1.8 N1Izi 

c 

JÇ&D (J -N (Z 

o 

—- 

ç5.’Oo, ?-t. 

01 

0 ‘ 

(

BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 

FOR 

Z6 0 

IZo 

-FUGLODDEN 

HOVLANDSSTRONDE 

RAUDSTØ - 

§1 

GENERELT 

1.1 Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense. 

1.2 Planområdet som er beskrevet på planen er inndelt i reguleringsområder med følgende 

formål: 

* 

g 

- Boliger 

- Fritidsbebyggelse 

A. Byggeområder: 

- Industri 

I Båthus 

- Naust 

B. Trafikkområder: 

- Kjøreveg 

- Fortau 

- Fylling 

,v1 

i sjø 

- Ferdselsareal 

c) 

- Høgspenningsanlegg 

C. Fareoniråder: 

: 

- Friluftsområder 

- Privatveg 

- Frisiktssoner 

D. Spesialområder: 

- Buffersone industri 

- Konrniunalteknisk anlegg 

parkering 

veg 

- Felles 

E. Fellesområder: 

- Felles 

0 3 

§2 

OMRÅDE FOR BOLIGER 

z 

2.1 I området kan oppføres bolighus med mønehøyde maks. 8 meter og gesimshøyde 

maks. 5 meter, målt i forhold til byggeforskriftens kap. 23. Møneretning bestemmes av 

kommunen. 

T 

Ç) 

2.2 Tillatt bebygd areal (BYA), inklusiv garasje, må ikke overstige 20% av tomtens areal. 

4o.7’1 4: 

0 

z

2 

2.3 Bygningene skal ha saltak, pultak eller valmet tak. Takvinkelen fastsettes av § 

kommunen, som kan kreve at bygning i samme gruppe eller langs samme veistrekning 

OMRÅDE FOR NAUST/BÅTHUS 

skal ha lik takvinicel. 

350 450 

5.1 Bygningene skal ha form og utseende som tradisjonelle »aust med takvinkel 

2.4 Garasjer kan oppføres som tilbygg til bolighuset, og må da tilpasses dette m.h.t. og maks. gesimshøyde 3,5 meter, målt i forhold til planert terreng. 

materialvalg form og farge. Frittliggende garasjer kan bare oppføres i 1-etasje med loft 

Nye bygninger skal tilpasses nåværende naustlbåthus. 

og med grunnfiate lik eller mindre enn 50 m2. 

Plassering av garasjer skal være vist på situasjonspian som følger byggemelding for 

5.2 Ved ny bebyggelse skal det opparbeides minst en biloppstillingsplass pr. naustlbåthus. 

bolighuset, selv om garasjen ikke skal oppføres samtidig med dette. Garasjens 

Ved parkering i felles parkeringsanlegg, på planen merket som P1, er kravet 0,5 

endelige plassering fastsettes av kommunen, 

parkeringsplass pr. naustlbåthus. 

2.5 I tillegg til garasje skal det opparbeides minst en biloppstillingsplass pr. leilighet på § 6 

tomta. Parkeringspiassen skal anlegges og ferdigstilles samtidig 

TRAFIKKOMR.ADER 

med bolighuset. 

2.6 Kommunen kan kreve at det i forbindelse med byggemeldingen skal vedlegges 6.1 Terrenginngrep i forbindelse med veganlegg skal skje mest mulig skånsomt. 

situasjonsplan i målestokk 1:500 som viser hvordan den uhebygde delen av tomta skal 

VegI’llinger må søkes beplantet eller behandlet på en tiltalende måte. 

planeres og utnyttes. På kartet skal angis adkomst og areal for parkering, eventuelle 

forstøtningsmurer og gjerder, likeså den terrengmessige behandlingen med 

6.2 På de interne veiene er det forutsatt innført kjørehastighet 30 kmlt. Fartsdenipende 

tiltak i veiene kan anlegges dersom det er nødvendig for å oppnå dette. 

høydekurver. 

§7 

§3 

SPESIALOMRÅDER 

OMRÅDE FOR FRJTIDSBEBYGGELSE 

7.1 Friluftsoniråde: 

Innenfor frilufisområde tillates ikke oppført nye bygninger. Arealet tillates heller ikke 

brukt som lagerplass. Eksisterende bygning inngår i planen. 

Kommunen kan godkjenne oppføring av mindre biygger i området. 

Eksisterende hytte inngår i planen. 

3.2 Det tillates ikke fradeling eller oppføring av nye hytter innenfor området. 

§4 

OMRÅDE FOR INDUSTRI 

7.2 Frisiktssoner: 

Innenfor regulerte frisiktssoner i kryss og avkjørsler skal det være fri sikt i en høyde 

4.1 I området kan oppføres bygninger med mønehøyde maks. 10 meter og gesimshøyde 

av 0,5 meter over de tilstøtende veiers planurn. 

maks. 7 meter, målt i henhold til byggeforskriftens kap. 23. 

Kommunen kan tillate oppført høyere takoppbygg for deler av bygning. 7.3 Buffersoner industri: 

I buffersoner tillates ikke oppført nye bygninger, konstruksjoner eller anlegg. Arealet 

4.2 Tillatt bebygd areal (BYA) må ikke overstige 30 % av tomtens areal, inklusiv lagring tillates heller ikke brukt til lagerplass. 

under tak. 

Arealet skal være beplantet med vegetasjon som virker naturlig på stedet. 

Eksisterende bygning innenfor buffersone B2 kan nyttes som bolig (vaktrnesterbolig). 

7.4 Kommunalteknisk anlegg: 

Området er avsatt til kloakkpurnpestasjon for kommunen. Anlegget må være av en slik 

art at det ikke er sjenerende for omgivelsene m.h.t. støy og lukt. 

4.3 Anleggenes art og utforming skal i hvert enkelt tilfelle godkjennes av kommunen. Det 

tillates ikke virksomhet som ved støy, røyk eller på annen måte er til sjenanse for 

omgivelsene. 

Nåværende og ny virksomhet må holde seg innenfor de støynormer som er gitt 

Retningslinjer for begrensning av støy fra industri m.m. 

4.4 Det skal være oppstillingsplass for en bil pr. 100 m2 nytt bruksareal (BRA).

§8 

FELLESOMRADER 

8.1 Felles parkering: 

Området P1 er felles parkeringsplass for båtforeningens virksomhet (Hovland 

Båtforening) og planlagt bebyggelse på Stjødnarholmen. 

Området P2 er felles parkeringsplass for nåv. hytte på gnr. 8 bor. 121 og planlagt 

boligbebyggelse i nord. 

8.2 Felles adkomst: 

Felles adkomst skal nyttes av brukere av felles parkeringsplass P1 og nordfor liggende 

båthusparseller gnr. 8 bnr. 344, 345, 346, 377 og 378. Det tillates ikke parkering på 

dette området. 

Felles adkonist skal nyttes av fritidseiendonimene gnr. 8 bnr. 121, bor. 157, bor. 158, 

bor. 159 og bor. 12, samt planlagt boligbebyggelse i nord. 

§9 

FELLESBESTEMMELSER 

9.1 Kommunen skal ved behandling av byggernelding ha for øyet at bebyggelsen fr en 

god form og materialbehandling, samt at bygninger i samme området får en harmonisk 

utforming. 

9.2 Kommunen skal påse at det ikke benyttes skjemmende farger innenfor planområdet. 

9.3 Ingen tomt må beplantes med trær eller busker som etter kommunens skjønn kan virke 

sjenerende for den offentlige ferdsel. 

9.4 Den ubebygde del av hver tomt skal gis en tiltalende form og behandling. Tomta må 

ikke benyttes til utelagring på en slik måte at det virker skjernmende eller sjenerende 

for omgivelsene. 

Teknisk etat 

Eigersund kommune 

07.09.94 

Revidert i.h.t. kommunestyrets vedtak av 09.10.95, sak 93/95. 

Per S. Berentsen 

Avd.ing.

__________ 

______________ 

_____________ 

TEGNFORKLARNG 

7. FELLESOMRÅDER 

P81. UB!NGSEQMÅJ.. 

UFLLFs rAKEF;3 

‘1. 8YGGEOMRÅDER 

IFLLES ADOVS 

BOLIGER 

8. FORNYELSESOMRÅDER 

INDUSTRI 

EAT.IIS 

‘STREKSYMBOLER M.V. 

2. LANDBRUKSOMRÅDER 

PLANENS BEGRENSNING 

GRENSE PeR GULERNGSFORF2ÅL 

3. TRAFIKKOMRÅDER (OFFENTLIG I 

— — BYGGEGRENSE MOT ‘.‘G OG 4NNEN 

kILlILI VIN 

BEBYGGELSE 

I 5 EI 

IYIIl(I 

— — — 

EKSISTERENDE UENOOt2ST LNSE SOM 

2 

lIKIINI’ERIEl l.)I) 

eppiEvEs 

FRISIKTSLINJE 

‘4. FRIOMRÅDER 

FORNMNNER 5CM KAN RGlS ETER 

EEZ 

NCDV. U.DERSGEELSER 

5. FAREOMRÅDER 

HCGSPENN:NGSANLEGG 

• — SENTERLIN.:B REGULERT VEI 

6. SPESIALOMRÅDER 

C12Ri55 AV .‘.rAAGTE BYGG 

FRIE UFTSOMRÂOER 

0125SS t-.’ EKS S”GG 

RIVAT.EG 

iSKTSSONER 

daa = d€kr I i COO rU 

Ol I I IESI IN! NI)! % IS) 

Eksiar’se i rn 

Ei.)r•UIUNALTEKNISK ANLEOD 

1.1ÅLESTCK i CO 

KarI a:I: 

REGULERINGSPLAN I ENDRING MED FEGJLES ‘•GSSESTEMMELSER FOR: 

- 

RAUDST(J - 

i: 

FL(;LODDF:N 

UOVLANJ)SSTRONDF 

aio: Sn: 

r $aI€/45 

Jk4 ; - .2??»9y 

.q.g- IPØ3:f j 

SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN. OG BYGNINGSLOVEN 

IG4NGS EEOANDLIN3 I BOET SAKSNR. 

3/q, 

/4’/cqq /qjI.qç’91Ç3 

JLEGG:NG [L OFFENTLIG ETTERSYII TIDSRCI.1.’E 

2 2ANGS EEANDLiNG I BEGNIN3SPÅDET SAKS•s ‘//q5. .98 

NYTT CFENTLIG ETTERSYN 

3 GANGS BEHANDLING! BE GNINGSRÅDET SAESNR. 

CMMUNESTYFETS IiEDT/.K EGEN3CDKJENNNG : Sf.KSNR. /i 

. I 

KLNNGJRIN2q6, 

FLANEN ER UTARBEIDET AV: SAK NR: FON NR SSEH 

TEKNISK ETAT 07.09.94 »_/4ij “SB J

k’O/l/’IUMEPL,iAJFMJ i3ET. 

Avkjørsel til BF3O skal samles til en avkjørsel og legges nordover til eksisterende avkjørsel 

Bestemmelsene hjemlet i planog bygningslovens § 20-4. 

ved 60/283 og 60/340. Valg av endelig avkjørselen skal godkjennes av Statens Vegvesen. 

3-12 I byggeområder merket HF, som er eldre til dels kystnære byggeområder, skal størrelsen 

§1 Eksisterende regulerings- og bebyggelsesplaner gjelder når disse ikke er i strid med arealbruk 

fastsettes etter en vurdering av landskapstitpassing og lokal byggeskikk/omkringliggende 

i, eller bestemmelser til arealclelen. Oversikt over hvilke planer som fortsatt skal gjelde er 

bebyggelse. øvre grense for BYA skal ikke overstige 75 m2. Maksimal mønehøyde settes til 5,5 

vedlagt, sammen med oversikt over eldre planer som skal oppheves. 

meter. Terrassen uten takoverbygg skal ikke overstige 20 in2. Nærmere bestemmelser skal 

§2 Myndighet til å gjøre vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdet er lagt til 

settes i regulerings- og bebyggelsesplan. 


3i 3 I byggeområder merket H skal størrelsen fastsettes etter en vurdering av landskapstilpassing 

§3 Det er ikke tillat med byggetiltak eller inngrep nærmere vassdrag enn 50 meter. 

§3 BYGGEOMRÅDER ( PBL S 20-4 1. LEDD NR. 1) 

og lokal byggeskikk/omkringliggende bebyggelse. øvre grense for BYA skal ikke overstige 90 

m2 og gjelder nye byggeområder. Maksimal mønehøyde settes til 6 meter. Sodareal skal 

3-1 Arbeid og tiltak som nevnt i lovens §S 81, 84, 86a, 86 b og 93, (arbeid som krever 

etableres i hovedhytten eller som tilbygg til denne. Terrassen uten takoverbygg skal ikke 

byggetillatelse og visse andre varige konstruksjoner og anlegg) samt fradeting og bortbygsling 

overstige 20 m2. Nærmere bestemmelser skal settes i regulerings- og bebyggelsesptan. 

lenger enn 10 år til slike formål, kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan, jfr. 

314 For områdene SF19, SF24, R2 Gjermestad skal jordlovens §12 gjelde 

PBL S 20.4, 2. ledd, bokstav a. 

3-14 Kraftstasjonene langs rv.42 må ha godkjent atkomst før byggetillatelse blir gitt § 3.1. 

3-2 I boligområder skal det legges til rette for gode utendørs Leke. og oppholdsarealer til bruk for 

3-15 Fremtidig industriområde KL Tengsåsen skal ha felles kryss til iv. 44 med Tengsvegen som må 

barn og voksne. Arealene skal ha skjermet og solrik beliggenhet, og gi mulighet for ulike typer 

forlenges frem til området. Dagens avkjørsel må stenge jfr.r PBL’s § 20-4, 1 .ledd nr.6. 

lek. Nærlekeplasser skal opparbeides samtidig med utbygging av boligene i området. 

Avkjørsel til SF30 skal samles til en avkjersel og legges nordover til eksisterende avkjørsel 

For hver 20 boligenhet i tettbygd områder skal det finnes en opparbeidet nærlekeplass på 50- 

ved 60/283 og 60/340. Avkjørselen skal godkjennes av Statens Vegvesen. 

100 m2 og en ball4ekeptass for hver 150 bolig. 

3-16 Før byggetillatelse for område for spredt bolig kan gis på Hadland (18/ 14 og 15) må den ene 

For små boligområder kreves ikke stor strøklekeplass. For boligområder med mindre enn 10 

avkjørselen stenges og søknad om utvidet bruk godkjennes av Statens vegvesen. 

boliger og for boliger i spredtbygde strøk kan kravene til lekeplass reduseres. 

3i7 Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn ved utarbeiding av regu(eringsptaner. 

Lekemuligheter på egen tomt og ellers i nærområdet tas med i vurderingen av behovet for 

lekeplass. Areal brattere enn i :3 skal ikke regnes inn som der, av lekeareal eller 

3-18 Ny bebyggelse skal ha tilstrekkelig sikkerhet mot skade fra ras og flom m.m. jfr. §68 i PBL og 

uteoppholdsareal. 

retningslinjer for planLegging og utbygging i fareområder langs vassdrag og dette skal 

3-4 Fordeling av strøm innen byggeområdene skal skje ved jordkabel, samt fremføring frem til nye 

dokumenteres av fagkyndige. 

byggeområder. 

3-19 B35 Møllbachneset er byggeområde for eneboliger/tett småhusbebyggelse. Det tillates ikke 

3.5 Senterområdene (51-54) skal ha en blandet bruk som byggeområder for forretning, kontor, 

bygninger over 6 meter i området. Det skal etableres turvei og parkområde langs sjøen. 

offentlig bebyggelse, boliger og annet som bør lokaliseres i sentrum av tettstedene. 

B8 skal kun omfatte eksisterende bebyggelse og skal ikke fortelles. Eksisterende bygninger 

Detaljhandel skal etableres i tilknytning til disse. Sentrumsområdene Si -S3 skal utformes med 

inngår i planen. Maksimal høyde er satt til 6,5 meter over topp gwnnmur med maksimal BYA på 

hovedmateriale i tre jfr. videreutvikling av trehusbyen Egersund. 

100 m2. 

3-6 Områdene for erverv er byggeområder for industri, kontor, forretning og annet erverv og 

3-20 Reiselivsområdene R5. R6 og R9 skal utvikles som samlet reiselivsanlegg i form av motell, 

avgrensningen av bruken fremkommer i form av bruk av benevnelse l,K,L,F. Detaljhandel skal 

mindre hotell der hele anlegget skal være under et tak. Det skal ikke etableres utleigehytter 

i disse områdene begrenses til særlig arealkrevende eller trafikkskapønde virksomhet som ikke 

eller tignede. Områdene skal ikke deles opp. IJnntaket for R9 som kan utvikles til to 

kan innpasses i senterområdene. Annen detaljhandel og dagligvarehandel er ikke tillatt 

reiselivsanlegg. I den delen av R9 som ligger mot sjøen skal det ikke bygges høyere enn 1,5 

utenfor sentrumsområdene. 

etg. 

3-7 Det skal ikke etableres kjøpesenter over 2900 m utenfor eksisterende og fremtidige 

§4 LANDBRUKS-, NATUR-, OG FRILUFTSOMRÅDER (PBL 5 20-4 1. LEDD NR. 2) 

4-2 For fritidsbebyggetsø i område for spredt utbygging skal maksimal grunnflate fastsettes etter 

en vurdering av landskapstilpassing. øvre grense for grunnflate skal ikke overstige BYA 90 m2 

3-9 Området ved Gruset prioriteres for hotell- og reiselivsvirksomhet, samt kollektivtrafikk og 

søntrumsområder i planen. Detaljhandel og dagligvarehandel er ikke tillatt utenfor 

sentrumsområdene i kommuneplanen. 

med maksimal mønehøyde på 5,5 meter. Bodareal skal etableres hovedhytte eller som 

tilbygg til denne. Terrasse uten takoverbygg skal ikke overstige 20 

i 

m2. 

småbåthavn. Det skal ikke etableres boliger/leiligheter i dette området. 

3-10 I byggeområder for naust (N) skal enkeltnaust for enkelteiendommer ikke overstige 30 in’ og 

4-3 Eksisterende bebygde fritidsboligeiendommer i LNF-område inngår i planen. Unntaket er 

maksimal menehøyde på 3,5 meter. Brygge for enkelteiendommer skal ikke overstige 10 m2 

tomter som ligger: 

31 i I byggeområdene merket SF skal bebyggelsen ha fasadekledning av tre og saltak som tekkes m. 

I) Innenfor 100 m-beltet fra sjø og vassdrag 

tegistein. Møneretning og takvinket skal tilpasses nærliggende bebyggelse. Bebyggelsens karakt 

2) Høyere enn 600 m.o.h. 

fargebruk m.v. skal være i samsvar med stedlig, 

stiluttrykk, vindussetting og - 

3) Innenfor LNF-område med særskiLte verdier (LNF-F, LNF-N) 

utforming, 

tradisjonelt byggeskikk. 

4) I nærheten av vernet vassdrag 


Nærmere bestemmelser skal settes i regulerings- og bebyggetsesptan. 

Eksisterende friticisboliger i LNF-område kan utvides under forutsetning av at totalt bebygd 

areal under tak ikke overstiger 90 m2. Ved endelig vurdering av maksimal størrelse, skal en 

19, kan det oppføres eller foretas hovedombygging 

14 og SF 16 - 

byggeområdene SF 5 - 

legge til grunn størrelsen på nærliggende hyttefelt samt etter en vurdering av 

båthus. I byggeområde BF 15 kan det oppføres ett båthus uten varig opphold. Videre skal 

BF 

SF 

landskapstilpassing og lokal byggeskikk/omkringliggende bebyggelse. Vest for rv.44 og 42 skal 

. I 

det for byggeområdene BF 7, SF 8 og SF 9 være lagt til rette for parkering utenfor 

• 

‘ av 

sakene behandles som SF områdene. 

byggeområdet, i nær tilknytning til offentlig veg. 

Frittliggende bygg som uthus, boder uten varig opphold kan bare aksepteres dersom 

i) det kan dokumenteres en estetisk og terrengmessig bedre tilpasning til hovedbygget 

BF28 og BF23 skal kun oppføres med bygninger i en etg. 

enn ved tilbygg. 

2) det totale bruksarealet på eiendommen skal ikke overstiger 105 m2. 

Det er i BF22 ikke tillat oppført flere bygninger og det er kun 2. etg./loft som ev. kan 

omdisponeres til varig opphold og det skal reguleres inn offentlig småbåthavn i området. 

Sakene_skal_forelegges_arkeotogiske_myndigheter_for_uttale. 

Endelig omfang avgjøres i reguleringsplanen.

strategi om a[lemannsrett til fri ferdsel langs sjø og vassdrag skal sikres. 

f”” Bebyggelsen skal plasseres og utformes slik at naturpreg og områdekarakter beholdes 

4-4 Terrengbearbeiding i forbindelse med fntidseiendom i områder for spredt utbygging skal 

4-3 Hytter skal ikke legges på eller inntil dyrket mark. 

og på en slik måte at bebyggelsen ikke virker dominerende i terrenget. Bortsprengning 

begrenses til et minimum. 

av terreng som gir synlige skjæringer ber unngåes, og ber ev. terasseres. 

45 Eksisterende bebygde boligeiendommer i LNF-område inngår i planen. Unntaket er tomter som 

1.7 Ved planlegging av nye boligfelt eller omregulering av eldre tilsvarande felt, skal 

ligger: 

1) Innenfor 100 m-beltet 

hensynet til barn og unges behov for leke- og oppholdsplasser og trygge gang- og 

2) Innenfor LNF-område med særskilte verdier (LNF-F, LNF-N) 

sykkelveier og annen trafikksikring prioriteres. 

1.8 I området avsatt til bydelsenter for Rundevoll-Hestnes skal service, kontor og offentlig 

Eksisterende boliger i LNF-område kan utvides under forutsetning av at totalt bebygd areal 

og allmennyttig virksomhet prioriteres foran boligformål. 

(BYA) for boligen ikke overstiger 200 m2, og totalt bruksareal ikke overstiger 300 m2. Garasje 

er tillatt med bebygd areal inntil 50 m2. Størrelsen fastsettes endelig etter en vurdering av 

1.9 I eksisterende boligområder er det ønskelig med nye boliger som fortetting av 

landskapstilpassing og lokal byggeskikk/omkringliggende bebyggelse. 

eksisterende bo(igbebyggelse. Fortetting av bo(igbebyggelse er ønskelig i Egersund by. 

Fortetting skal likevel ikke gjennomføres der ulempene for eksisterende bebyggelse 

Sakene skal forelegges arkeologiske myndigheter for uttale. 

blir uforholdsmessig store i forhold til manglende tilpassning til strøkets karakter, 

4-6 I friluftsområde på Dyrnes ved sjøen kan dette opparbeides etter planer godkjent av kommune 

estetikk, tap av utsikt, økt trafikk, redusert fetlesareal m.m. Det må i hvert enkelt 

herunder griliplass, benker, beplantning, båtopptrekk og pir for av og påstigning. Det er ikke ti 

oppført brygge og faste båtplasser. 

tilfelle gjøres en konkret vurdering. 

1.10 For fritidsboliger skal det nyttes materialer som har samhørighet med omgivelsene og 

§5 OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (PBL 5 20-4 1. LEDD NR. 3) 

stedegne trekk i byggeskikken (for eksempel naturstein, treverk, skifer, shingel og 

5-1 For områder planlagt til råstoffutvinning og massedeponering skal det utarbeides 

torv). Fritidsboliger skal være i naturtilpassede farger. Nye enkelttomter ber ikke 

reguleringsplan dersom områdene er over 3 daa. inkl, vei før tiltak som nevnt i P8L SS 81, 84, 

86a, 86b og 93 samt fradeling til slike formål kan finne sted. (Jfr. PBL 5 20-4, 2 ledd, bokstav 

overstige i dekar. 

1.11 Bebyggelse skal gis en mest mulig skjermet og lite iøynefallende plassering i terrenget. 

a.) 

Plassering på høydedrag skal unngåes. Terrengbearbeiding i tilknytning til 

5-2 Før tiltak eller plan for uttaksområdet fremmes, må muligheten for avkjørselstillatelse og 

eventuelle sikringstiltak på det offentlige vegnettet avklares med vegmyndighetene. 

fritidseiendom skal begrenses tiL et minimum. Fritidsboliger ber plasseres slik at mest 

§7 OMRÅDER FOR SÆRSKILDT BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 

mulig av eksisterende vegetasjon kan bevares. 

(PBL 5 20-4, 1. LEDD NR. 5) 

1.12 Plassering av fritidsboliger skal ta hensyn til tomtens utforming og allmennhetens 

Ti Område for båtsport ved L.auvnes og Lygre er forbeholdt seilbåter. 

historiske rett til fri ferdset i området. Gjerder, dominerende trapper, eksponert 

luftstrekk for strøm/telefon, o.l. bør ikke tillates. 

§8 VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET 

1.13 Brygger og naust skal som hovedregel bygges som fellesanLegg for flere eiendommer. 

(PBL § 20-4, 1. LEDD NR. 6) 

Ved planlagte/etablerte hyttekonsentrasjoner og reiselivsanlegg bør frittliggende 

8-1 For behandling av avkjørselsspørsmål på riksvei og fylkesvei i Eigersund gjelder rammeptan for 

naust, sjøhus og Lignende og enkeltbrygger ikke godkjennes. Ved fortetting i etablerte 

avkjørsler 2006- 2009 vedtatt av Rogaland fylkeskommune i samferdse(sutvalget. 

Rammeplankart utarbeidet av Statens Vegvesen som viser holdningskategorier legges til 

hytteområde eller nyetableringer bør det vektlegges å samle brygger og naust til et 

grunn. 

fellesanlegg i form av naustboder på 3-5 m2 istedenfor naust. 

§9 ,KRAFTTREDEN 

1.14 Ved oppføring av naust og båthus skal bygget gis en fasadeutforming som samsvarer 

med bruken og utformes etter lokal byggeskikk. Kvist eller altan 0.1 blir ikke godkjent. 

9-1 Bestemmelsene gjelder fra den dato kommuneplanen er godkjent i hht. PBL § 20-5. 

510 UNNTAK FRA RETtSVIRKNING 

Det skal benyttes materialer som har samhørighet med omgivelsene og stedegne trekk i 

byggeskikken. 

Følgende_reguleringsplaner_skal_forsatt_gjelde:_(jfr._vedlegg 

1.15 Brygge for enkelteiendom skal være nøkternt utformet og bør begrenses til det 

nødvendige for å sikre eiendommens adkomst. Sprengningstiltak i forbindelse med 

brygger, tillates normalt ikke. 

Retningslinjer til planen 

[T” Naust, båthus, sjøhus, brygger, fortøyninger o.l. skal Lokaliseres slik at en tar hensyn 

til aLlmennheten og vanlig ferdset i strandsona. Slike tiltak skal ikke komme i konflikt 

Retningslinjer datert 

med farleder eller merkesystem til Kystverket. 

f”” BYGGEOMRÅDER ( PBL S 20-4 1. LEDD NR. 1) 

[TT Ved etablering av oppdrettsanlegg, masseuttak over 5 daa skal kommunen stille krav 

iT” Ved utarbeiding av planer for nye områder til bolig- og fritidsbebyggeLse skal det tas 

om bankgaranti for opprydding og tilbakelegging ved eventuell opphør av driften. 

hensyn til at areaLene som disponeres, skal være egnet til formålet, dvs, når det 

ï”” LANDBRUKS-, NATUR-, OG FRILUFTSOMRÅDER - 

gjelder byggegrunn, terreng, solforhold, vegetasjon og klima. Det skal utarbeides risiko 

LNF-OMRÅDER 

(PBLS2O-4 1. LEDD NR. 2) 

og sårbarhetsanalyse ved utarbeiding av reguleringsplaner. 

2.1 For skogområdene ved Tengs og Fotlandsvatnet (Elkeskog), samt skogsområdene ved 

1.2 Lokalisering og utforming av nye bygg i tilknytning til bestående bebyggelse, må 

Øygrei, Eikeli/Imeseid og Åsen ber det utarbeides skjøtsels’ og uttaksplan. 

utformes slik at de harmonerer med eksisterende bygningsmiljø, når det gjelder 

2.2 På (andbrukseiendom er det ønskelig med etablering av virksomhet som styrker 

tomteplassering, bebyggetsesstruktur, volum, takform, materialbruk og farge 

driftsgrunntaget; f.eks. gardsturisme, gardsutsalg, gårdsmatproduksjon. 

1.3 Adkomst til bebyggelsen må være sikret, likeså tilstrekkelig område til parkering 

2.3 For bygninger i kolonihager skal maks være 25 m’ BYA, i en etasje m/saltak, 

sommer og vinter. 

mønehøyde maks 3.0. Terrasse uten takoverbygg i tilknytning til bygninger skal ikke 

1,4 Bebyggelsen skal ikke hindre fri ferdsel langs strender eller langs vassdrag. 

overstige 10 m2. Bygningene skal ikke benyttes til varig opphold. Område for 

[ Ved bygging ved og i kystsona samt ved vassdrag skal en legge til grunn en langsiktig 

kolonihagebygging skal legges til områdene Sletthei, Veshovda, Nevland og

- 

oppdrett av hvitfisk. Oppdrett av taksefisk er ikke tillatt etablert jfr. Nasjonale 

Laksefjord. 

2.4 For område Langs Tengsvassdraget ved Fotlandsfossen kan det utarbeides 

Gjermestad-områdene. 

For område vist som friområde langs Tengsvassdraget kan det utarbeides en samlet 

reguleringsplan med sikte på å aktivisere og gjøre området mer tilgjengelig m.h.t. 

reguleringsplan for området for med sikte på å aktivisere og gjøre området mer 

opplevelse av elven, historie og laksefiskeri. Det vil kunne etableres avkjørsel, 

tilgjengelig m.h.t. opplevelse av elven, historie og fiskeri. Det vil kunne etableres 

parkeringsplass, stier, toalett, informasjonstavler, utkikksplattform m.m. 

parkeringsplass, stier, toalett, informasjonstavler, utkikksplattform m.m 

2.5 LNF-områder hvor spredt boligbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden 

næring, og spredt fritidsbebyggelse er tillatt (jfr. PBL § 20-4, 2 ledd bokstav c) 

2.5.1 Ved vurdering av hva som medfører gruppebebyggelse legges det vekt på den innbyrdes 

6.1 Der det ligger tilrette for flytting av avkjørsler og eventuelt sammenslåing til felles 

6 VIKTIGE LEDD KOMMUNIKASJONSSYSTEMET 

(PBL § 1. 

I 

LEDD 20-4, NR.6) 

avstand / tettheten av bygninger i området i forhold til krav om reguleringsplan eller 

vil og avkjørsler, kommunen stimulere til dette ved nye etableringer i den kommunale 

planleggingen. 

ei. 

2.5.2 Det skal redegjøres for vannog avløpsløsning, samt el-forsyning. 

2.5.3 Ny bebyggelse skal ikke ha adkomst over dyrka jord og helst ikke gjennom tun. 

2.5.4 Etableringen skal ikke komme i konflikt med rammeptan for avkjørsler. 

OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (PBI. § 20-4 1. LEDD NR. 3) 

3.1 Reguleringsplan for områder lagt ut til råstoffutvinning skal vise hvordan drift er tenkt 

gjennomført gjennom en driftsplan som skal godkjennes av Bergvesenet. Av 

driftsplanen skal det fremgå hvordan området skal se ut etter at uttaket er ferdig. I 

området med uttak av løsmasser skal området etter uttak kunne nyttes til samme 

formål som før uttak dvs, landbruk. 

3.2 Det skal i tilknytning til masseuttak avsettes midler til fond eller eventuelt innhentes 

bankgaranti for beløp, som kan brukes til istandsettingsarbeidet etter endt uttak. 

3.3 Kulturlandskapshensynet skal vektlegges. 

3.4 Inntil reguleringsplan foreligger, skal jordlova av 12.5.95 nr. 23 §S 9 og 12 gjelde for 

områdene 

3.5 Ved større uttaksområder skal det reguleres i etapper. Ved avslutning av en etappe bør 

terrenget tilpasses etterbruken innen et år. 

3.6 Ved uttak må det tas hensyn til landskapsbilde og sikres estetisk gode løsninger. 

Randsoner, kantvegetasjon, spesielt inntil vassdrag, skal tas særlig vare på. 

3.7 Ved regulering for masseuttak i vassdrag skal ikke elvenes naturlige 1øp endres. 

Masseuttak skal ikke skje i områder som er påvirket av flom i vassdraget. 

3.8 For områder for råstoffutvinning og massedeponering under 3 daa. inklusiv vei kreves 

det i utgangspunktet ikke reguleringsplan uten i særlige tilfeller, I tvilstilfeller kan 

rådmannen avgjøre å legge saken frem for MU etter §30.1 i PBL. Det må utarbeides 

situasjonsplan samt avtale som sikrer uttak og tilbakeføring. Beredskapsmessige 

forhold skal vurderes før uttak kan skje. Sakene skal forelegges statlige og regionale 

myndigheter, samt Bergvesenet. 

OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKAL BÅNDLEGGES 

(PBL § 20-4 1. LEDD NR. 4) 

4.1 Nedslagsfelt til eksisterende og fremtidige vannkilder båndlegges. Etableringer eller 

aktiviteter som forringer framtidig utnyttelsesmuligheter vil ikke være i samsvar med 

planen. 

4.2 Der det foreligger klausuler for nedslagsfelt gitt i samsvar med skjønn etter annet 

lovverk, skal disse legges til grunn for kommunens vurderinger. 

ïF Ved alle tekniske inngrep skal det sikres at kulturminner ikke ødelegges. 

OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRÅG (PBL § 20-4 1. 

LEDD NR. 5) 

T Våtmarksareal langs vassdraget skal ikke dreneres eller fylles igjen. Vassdragsnære 

områder bør ikke avdekkes eller overflatebehandles, slik at det medfører fare for 

erosjon eller avrenning av overflatevatn direkte til vassdraget. 

5.2 Ved etablering av oppdrettsanlegg skal det vektiegges a tä tiL en estetisk bra 

utforming. Tallet på blåser skal være lavest mulig, og blåsene skal gis en ensfarget 

utforming. Blåser og Lignende skal være typegodkjent for sitt bruk. 

Innforbi område for landbasert havbruk og NFFFA områder kan det bare etableres 

15.3 I

PLC/SOL 

) 

)



Arkiv: :GBR-, GBR- Enhet: Seksjon Byggesak 

12/530, FA-L42 Saksbehandler: Kristensen Jan Henning 


09/816 Telefon: 51 46 8326 

Joumalpostløpenr.: E-post: jan.henning.kristenseneigersund.kommune.no 

09/60135 

Saksnummer Utvalg!komite Møtedato 


Astrid Kongshavn og Mons Bjone - Søknad om 

dispensasjon fra regulert byggelinje for oppføring av 

frittliggende bod - Gnr. 12, bnr. 530, Bjergstedveien 13 

Sammendrag: 

Tiltakshaver Mons Bjone har den 13.03.09 søkt om oppføring av frittliggende bod på ca. 10 

m2 på gnr. 12, bnr. 530— Bjergstedveien 13. 

Omsøkt tiltak er avhengig av dispensasjon fra regulert byggelinje til vei. Omsøkt bod er søkt 

plassert ca. I meter fra veikant, mens det er regulert en byggelinje på 4 meter til vei. 

Det er innkommet merknad til tiltaket fra Tone Figved og lb Christensen, eier av gnr. 12, bnr. 

528 — 

Bjergstedveien 

4. 

Tiltaket ble feilaktig godkjent som Melding om tiltak den 03.04.09, og deler av tiltaket er 

derfor allerede igangsatt. 

Saksgang: 

Søknaden krever at det gis dispensasjon fra regulert byggelinje til vei, jfr. planog 

bygningslovens § 7. Mlljøutvalget avgjør saken. 


Miljøutvalget finner, jfr. pbl. § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som tilsier 

at det kan gis dispensasjon fra regulert byggelinje til vei. 


• Omsøkte plassering av bod er eneste mulighet til å utnytte resten av eiendommen, på 

gwnn av at store deler av eiendommen er bratt og ikke bebyggbar. 

• Omsøkte eiendom ligger i enden av en vei og trafikken forbi boden vil være minimal. 



6. Ingen del av tiltaket skal plasseres nærmere nabogrense/vei enn I meter. 



Ingen 

109/314



For eiendommen gjelder mindre vesentlig reguleringsendring for boligområde ved 

Bjergstedveien I Bjørkveien, vedtatt av Formannskapet 25.11.98. Omsøkt areal er i planen 

regulert til Byggeområder — Eneboliger, 

Annet aktuelt lovverk: 

BYA = 30 %. 

—;i 

Reguleringsbestemmelse § gis følgende tilføyelse: Boligens og garasjens samlede 

grunnflate skal maksimalt utgjøre 30 % av tomtens nettoarea og boligen skal ha saltak. 

Uthusenes størrelse må ikke overstige 30 m2. 


Det er den 13.03.09 søkt om oppføring av en frittliggende bod på gnr. 12, bnr. 530 — 

Bjergstedveien 13. Omsøkt tiltak er avhengig av dispensasjon fra regulert byggelinje til vei. 

Plan- og bygningsloven § 7 gir mulighet til å dispensere fra lov, vedtekt, forskrift og planer 

dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret “særlige grunner” skal være oppfylt, må 

det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier tyngre 

enn de hensyn bestemmelsene skal ivareta. Kommunen står imidlertid fritt til å avgjøre om 

dispensasjon ikke skal gis, selv om det foreligger særlige grunner. 

- Vi 

sdis’ 

Vi søker med dette om dispensasjon fra regulert byggelinje og vil anføre følgende grunner til 

dispensasjon: 

• Slik som vi kan bedømme det, vil den omsøkte boden ikke være til hinder eller sjenanse 

for trafikk til og fra noboeiendommene. Den vil heller ikke bety trafikk-fare (yttervegg vil 

ligge innenfor direkte siktlinje mellom postkassestativlE-verkets bob og fjellutspring 

tilhørende Bjergstedveien 6. Vår eiendom ligger nær enden av blindvei og det er to 

eiendommer som har tilførsel forbi vår eiendom: Bjergstedveien 4 og Bjergstedveien 6. 

Jfvedlagte foto. 

• Vi ser dette som eneste mulighet til å nytte ut resten av vår eiendom fordi store deler av 

resten av eiendommen er en bratt, ikke byggbar Ijellskrent . I tillegg er både stativ for post 

og bob for e-verk plassert på vår eiendom. Dessuten går vår eiendomsgrense går et 

stykke ut i tilkjørselsvei til naboer. 

bor i Bjergstedveien 4 på Husabø i det som vel må kalles et lite boligfelt. 

Vi fikk besøk av vår nabo Mons Bjone nylig. Han hadde med tegninger av en utvendig bod han 

ønsket å bygge. Vi skrev på nabovarselet, men vi har tenkt oss om og angrer på at vi uten 

videre skrev under. 

Når vi er ute på denne siden av huset f eks for å stelle i bed vaske bilen eller ganske enkelt for 

å nyte morgensolen litt, vil trafikk inn- og ut av den planlagte boden komme svært tett på oss. 

110/314 

ri 

2

Bodon blir ikke synlig fra hans hus innvendig og heller ikke fra hans uteområde(terrasse). 

Mellom vår eiendom og hans, går de siste meterne av den offentlige veien som går inn i 

byggefeltet. 

Boden blir liggende max en meter fra hans grense mot veien og slik at den blir det første vi ser 

når vi åpner utgangsdøren vår. 

Feltet er svært detareguIert fra utbyggers side. Plassering av husene, hvilke tomter som skulle 

bebygges med hovedetasje + underetasje, hvilke som skulle ha hoved- + overetasje osv var 

bestemt i reguleringsplanen for feltet. 

Også hvor på tomtene husene skulle ligge og hvor og hvordan garasjer skulle plasseres og 

bygges var bestemt i planen for feltet. 

Alle eiendommene ble planlagt med bolig + garasje, uten utvendige boder. 

Alt dette var selvsagt for på best mulig vis å ivareta alle beboernes interesser, b!.a med hensyn 

til uterom, avstand, utsikt og lys. 

Våre innvendinger er: 

1) Vi synes at denne boden kommer for tett på oss og tomtegrensen. 

2) Den vil gjøre de trafikale forholdene mer uoversiktlige. Det bor flere barn i de nærmeste 

husene. 

3) Vi mener den planlagte boden vil virke forstyrrende på inntrykket av boligfeltet. 

4) Videre tillater vi oss å påpeke at Bjones eiendom har en stor garasje, og at han allerede har 

bygget en utvendig bod på sin eiendom. 

- Vi viser til søknad om dispensasjon mottatt i rekommandert sending poststemplet 5.juni 2009. 

Vi opprettholder vår klage og vil i denne sammenheng vise til lovens forarbeider; Ot.prp 56. 

Her femkommer bl.a. følgende: 

“De ulike bestemmelser og planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende 

beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse.” 

Forarbeidene peker på at ved dispensasjon fra for eksempel avstandskra, vil nettopp 

hensynene bak bestemmelsen bli skadelidende og at søkeren da positivt må kunne angi en 

grunn for at dispensasjon skal være aktuelt. 

I angjeldende søknad har søker anført at dispensasjon er nødvendig for at søker skal kunne 

utnytte resten av sin eiendom. Vi mener at dispensasjon på dette grunnlaget nettopp ville være 

et eksempel på at hensynet bak bestemmelsen blir skadelidende. Vi mener at ønsket om å 

utnytte eiendommen ikke kan anses å være et vektig argument for å dispensere fra gjeldende 


Både reguleringsplanens generelle bestemmelser om avstand, og planen for selve byggefeltet 

har til hensikt å ivareta hensynet til alle beboere. Ved å gi dispensasjon fra gjeldene 

bestemmelser på et etter vårt syn meget svakt grunnlag, vil hensynet til våre og fellesskapets 

behov gå på bekostning av søkerens. Planen for feltet har nøye regulert plassering av alle bygg. 

Å oppføre et nytt bygg der det nå søkes om, vil ikke være i samsvar med de hensyn utbygger 

har lagt i den opprinnelige planen. Boden vil komme for nær vår eiendom, den vil bli høy og 

virke fortettende. Et av feltets store fortrinn er nettopp boligenes plassering som ivaretar hensyn 

til avstand og privatliv. Vi opplever det slik vi får denne boden rett utenfor vår inngangsdør. 

Som tidligere anført har søker allerede oppført en frittstående bod. Etter vårt syn kan ønsket om 

enda en bod ikke være strekt nok argument for å gi dispensasjon. Når det gjelder de trafikale 

forholde vil boden ikke direkte vil være til hinder for trafikken, men den vil gjøre området mer 

111/314 

3

uoversiktlig. Vi kjører her daglig og har erfaring med barn og unge som kommer på sykler, 

mopeder og på barns vis løpende uten tanke for biler. 

Videre mener vi at de feil som tidligere er gjort i fra kommunens side i denne sak ikke kan 

brukes som et argument for å gi dispensasjon. 

Vi har følgende kommentarer til merknader fra eierne av Bjergstedveien 4: 

Vår nabo anfører innledningsvis “vil trafikk inn- og ut av den planlagte boden komme svært 

tett på oss” Boden er i hovedsak ment som en bød til lagring av hageredskap og vinterlagring 

av utemebler hyppighet på “trafikk” ut og inn vil følge av dette Altså ikke biltraflkk. 

Til nå har dette området - som faktisk er en del av vår eiendom — hatt liten bruksverdi for oss 

og til dels blitt brukt som parkering og snuplass for besøkende biler i nabolaget, dvs trafikk. 

Det at naboene i Bjergstedveien 4 synes at boden kommer for tett på og vil virke 

“forstyrrende på inntrykket av boligfeitet” er et subjektiv vurdering og må vurderes opp mot 

inntrykket slik det er nå som enton1., gruslagt plass med en grå forstøtningsmur. Vi forstår at 

naboene subjektivt kan mene at boden er til sjenanse; men vi ser ikke at det forligger 

objektive kriterier på at en slik bød er utenfor det som er hjemlet i gjeldende forskrifter. ( 

Ut over dette ser vi ingen grunn til å kommentere de øvrige innvendinger. 

Byggearbeidene utføres av Dalane videregående skole og var planlagt sluttført før skoleslutt. 

Med bakgrunn i at alle naboene skriftlig hadde gitt sitt samtykke og at tiltaket ble godkjent 

03.04.09, ble arbeidet derfor igangsatt. Tiltakshaver ser ikke at en nabo med rimelig grunn 

plutselig kan ombestemme seg. Grunnmur er nå ferdigstøpt og alle modulene med vinduer og 

dører er ferdige til oppsetting fk. tirsdag 26. mai 2009. Vi har likevel gitt beskjed om stans i 

byggearbeidene og imøteser snarlig svar fra dere. 

Vi viser til tidligere korrespondanse i saken — sist til brev 15.06.2009 fra saksbehandler Jan 

1-lenning Kristensen vedlagt naboklage. 

• Vi kan fremdeles ikke se at den omsøkie boden vil være til sjenanse for naboer eller 

hinder for god trafikkavvikling. Boden vil altså ligge nær enden av en vei (blindvei) — det 

er med andre ord ingen gjennomgangstrafikk. Boden hindrer heller ikke fri sikt i 

kjøreretningen for den ene boligen som er i enden av veien. 

• At naboene som klager opplever det som sjenerende at de får boden rett utenfor sin 

inngangsdør stemmer sikkert; men det er samtid et faktum at kommunal vei skiller 

eiendommene og at i forhold til utsikt fra noboeiendom vil boden bare komme i veien for 

deres utsikt til (jell og en murvegg. Det kan før Øvrig legges til at nobens utsikt fra stue, 

kjøkken og terasse er på motsatt side av deres inngangsparti. 

• Det blir også hevdet at boden vil bli høy. Mønehøyde vil være 10-15 cm over det som er 

høyde på gelenderet rundt vår terasse. Som nevnt ovenfor vil forskjellen være utsikt til en 

hvitmalt vegg i stedet for til 1ell og betong. 

Alt i alt vil vi hevde at denne boden — på under 12 m2 — vil utgjøre en forbedring av 

boligområdet. 


Tiltakshaver Mons Bjone sendte den 13.03.09 inn Melding om tiltak for oppføring av en frittliggende 

bod på gnr.12, bnr. 530— Bjergstedveien 13. Tiltaket ble godkjent som melding den 03.04.09, og 

tiltaket er derfor allerede igangsatt. Det viste seg i ettertid at det var innkommet merknad til tiltaket 

fra Tone Figved og Ib Christensen, eiere av gnr. 12, bnr. 528 — Bjergstedveien 4. Tiltakshaver ble 

gjort oppmerksom på dette i brev av 18.05.09 og arbeidet ble stoppet, og meldingen omgjort til 

søknad. 

112/314 

4

Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra regulert byggelinje mot vei. Omsøkte bod ønskes 

plassert i meter fra veikant, mens regulert byggelinje er på 4 meter til veikant. 

Nabo skriver blant annet følgende i sin merknad til tiltaket: 

- Når vi er ute på denne siden av huset for eksempel for å stelle i bed, vaske bilen eller 

ganske enkelt for å nyte morgensolen litt, vil trafikk inn- og ut av den planlagte boden 

komme svært tett på oss. 

- Boden vil gjøre de trafikale forholdene mer uoversiktelige. Det bor flere barn i de 

nærmeste husene. 

- Den planlagte boden vil virke forstyrrende på inntrykket av boligfeltet. 

- Søker har allerede oppført en frittstående bod på eiendommen. 

I merknaden er det videre påpekt at en mener at det ikke foreligger særlige grunner for å gi 

dispensasjon fra regulert byggelinje. 

Tiltakshaver har blant annet oppgitt følgende som begrunnelse for at det bør gis dispensasjon: 

- Tiltakshaver anser den aktuelle plassering som den eneste mulighet til å nytte resten 

av eiendommen, fordi store deler av eiendommen er en bratt, ikke byggbar fjeliskrent. 

- Tiltaket vil ikke være til hinder eller sjenanse for trafikk til og fra naboeiendommene. 

Eiendommen ligger nær enden av en blindvei og det er to eiendommer som har 

adkomst forbi eiendommen. 

Rådmannen har stor forståelse for at nabo ikke ønsker mer bebyggelse i området, men gjør 

videre oppmerksom på at det i byggefelt må påregnes at det bygges på naboeiendommer. 

Det er i merknad fra nabo pekt på at trafikk inn og ut av den omsøkte boden vil komme svært 

tett på deres eiendom og være til sjenanse. Det omsøkte tiltak er en bod hvor det ikke skal 

være rom for varig opphold. Tiltakshaver oppgir at boden skal benyttes til oppbevaring av 

hagemøbler, sykler og lignende. Rådmannen vurderer at trafikken til og fra boden vil være 

svært begrenset. 

Når det gjelder den trafikale situasjonen i området kan ikke Rådmannen se at den skulle bli 

noe forverret som følge av det aktuelle tiltaket. Eiendommen ligger i enden av 

Bjergstedveien, og trafikken som går forbi boden vil etter Rådmannens vurdering være 

minimal. Rådmannen kan ikke se at boden vil ha noen negativ innvirkning i forhold til frisikt 

og lignende. 

Tiltakshaver har blant annet oppgitt som særlig grunn for dispensasjon at den omsøkte 

plassering er den eneste aktuelle plassering for å utnytte resten av tomten. Dette på grunn 

av at det i bakkant av bolighuset er en bratt og ikke bebyggbar fjellskrent. 

Omsøkte bebyggelse på eiendommen holder seg innenfor den utnyttelsesgrad som planen 

åpner for. 

For at kommunen kan gi dispensasjon er kravet at det foreligger en overvekt av særlige 

grunner. Hensynet for dispensasjon må veie tyngre enn de som taler imot, dvs, at de 

oppgitte særlige grunner skal være sterkere enn de hensyn lov, forskrift og reguleringsplan 

skal ivareta. Kommunen skal utøve et skjønn og avgjøre hvorvidt dispensasjon skal gis. 

Rådmannen vurderer tiltakshavers begrunnelse om at det på grunn av tomtens beskaffenhet 

er dette eneste mulige plassering for en mindre bod, til å kunne være en særlig grunn i 

denne konkrete saken. 

113/314 

5

Det er videre vektlagt at tiltaket ligger i enden av en vei, og at en ikke kan se at tiltaket skulle 

ha noen negative effekter i forhold til trafikale forhold / trafikksikkerhet. 

Med henvisning til ovenstående finner Rådmannen å kunne anbefale at det gis dispensasjon fra 

regulert byggelinje mot vei. 






Miljøutvalget finner ikke, jfr. pbl. § 7 at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som tilsier 

at det kan gis dispensasjon fra regulert byggelinje mot vei. 

Søknad om oppføring av frittliggende bod på gnr. 12, bnr. 530 avslås derfor. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens § 31.1. 



----0---- 

63522 Melding om mindre byggearbeid bod - gnr. 12 bnr. 530 

63527 Foto 

63526 Tegning 

63525 Situasjonskart 

63524 Målebrevkart 

65993 Mons Bjone - Oppføring av bod - Gnr. 12, bnr. 530, Bergstedveien 13 

74665 Merknad ifm. nabovarsel i Bjergstedveien gnr. 12 bnr. 530 

72518 Vedrørende søknad om oppføring av bod - Gnr. 12, bnr. 530, Bergstedveien 13 

75400 Vedr. søknad om oppføring bod - gnr. 12 bnr. 530 

75403 Foto 

75402 Varsel om igangsetting 

75401 Erklæring vedr. veivedlikehold 

75742 

Vedr. søknad om oppføring av bod, gnr. 12 bnr. 530 - søknad om dispensasjon fra 

regulert byggelinje 

75746 Epost fra saksbehandler datert 04.06.09 

75743 Bilde 

76359 Innsigelse vedr oppføring av bod.doc 

76358 Innsiglese vedr mottatt nabovarsel; Bjergstedveien 13 

79411 Vedr. søknad om oppføring av bod, gnr. 12 bnr. 530 - Bjergstedsveien 13 - 


TIL Mons Bjone Bjergstedveien 13 4370 EGERSUND 

Tone Figved og Ib Bjergstedveien 4 4370 EGERSUND 

Christensen 

114/314 

6 

(

Astrid Kongshavn 

Mons Bjone 

Ib Christensen og Tone Figved 



Bjergstedveien 4, 

4370 EGERSUND 

4370 Egersund 

°0.t/, rz 

01 .JUL Zf109 

Egersund, 29. juni 2009 

Egersund 15.6.2009 

I 2./ç- I ,_-‘-. 

Eigersund kommune, 

Miljøavdelingen 

Seksjon Byggesak. 



,I___j_- 

Seksjon Byggesak 

Vedrørende søknad om oppføring av bod, gnr 12 bnr 530, Bjergstedveien 13. 

Deres ref.: 09/555394/09816/ GBR-, GBR-12/530, FA-L42 

Vi viser til søknad om dispensasjon mottatt i rekommandert sending poststemplet 5juni 2009. 

Vi opprettholder vår klage og vil i denne sammenheng vise til lovens forarbeider; 

12, bnr 530, Bjergstedveien 13- 

KOMMENTARER TIL NABOKLAGE (15062009) 

VEDR. SØKNAD OM OPPFØRING AV BOD — Gar. 

Ot.prp 56. 

til brev 15.06.2009 fra saksbehandler Jan 

Vi viser til tidligere korrespondanse i saken — 

Her femkommer bl.a. følgende: 

sist 

Henning Kristensen vedlagt naboklage. 

“De ulike bestemmelser og planer har som ofiest blitt til gjennom en 

omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak åfravike 

• Vi kan fremdeles ikke se at den omsøkte boden vil være til sjenanse for naboer eller 

disse.” 

hinder for god trafikkavvikling. Boden vil altså ligge nær enden av en vei (blindvei) — 

det 

Forarbeidene peker på at ved dispensasjon fra for eksempel avstandskrav, vil nettopp 

er med andre ord ingen gjennomgangstraflkk. Boden hindrer heller ikke fri sikt i 

kjøreretningen for den ene boligen som er i enden av veien. 

hensynene bak bestemmelsen bli skadelidende og at søkeren da positivt må kunne angi en 

grunn for at dispensasjon skal være aktuelt. 

• At naboene som klager opplever det som sjenerende at de fr boden rett utenfor sin 

inngangsdør stemmer sikkert; men det er samtid et faktum at kommunal vei skiller 

I angjeldende søknad har søker anført at dispensasjon er nødvendig for at søker skal kunne 

eiendomniene og at i forhold til utsikt fra noboeiendom vil boden bare komme i veien for 

utnytte resten av sin eiendom. Vi mener at dispensasjon på dette grunnlaget nettopp ville være 

deres utsikt til fjell og en murvegg. Det kan før øvrig legges til at nobens utsikt fra stue, 

et eksempel på at hensynet bak bestemmelsen blir skadelidende. Vi mener at ønsket om å 

kjøkken og terasse er på motsatt side av deres inngangsparti. 

utnytte eiendommen ikke kan anses å være et vektig argument for å dispensere fra gjeldende 


Både reguleringsplanens generelle bestemmelser om avstand, og planen for selve byggefeltet 

• Det blir også hevdet at boden vil bli høy. Mønehøyde vil være 10-15 cm over det som er 

høyde på gelenderet rundt vår terasse. Som nevnt ovenfor vil forskjellen være utsikt til en 

hvitmalt vegg i stedet for til fjell og betong. 

har til hensikt å ivareta hensynet til alle beboere. Ved å gi dispensasjon fra gjeldene 

bestemmelser på et ener vårt syn meget svakt grunnlag, vil hensynet til våre og fellesskapets 

utgjøre en forbedring av 

under 12 m2 — 

behov gå på bekostning av søkerens. Planen for feltet har nøye regulert plassering av alle 

vil 

på 

bygg. Å oppføre et nytt bygg der det nå søkes om, vil ikke være i samsvar med de hensyn 

Alt i alt vil vi hevde at denne boden — 

boligområdet. 

utbygger har lagt i den opprinnelige planen. Boden vil komme for nær vår eiendom, den vil 

bli høy og virke fortettende. Et av feltets store fortrinn er nettopp boligenes plassering som 

ivaretar hensyn til avstand og privatliv. Vi opplever det slik vi får denne boden rett utenfor 

vår inngangsdør. 

ig 

Som tidligere anført har søker allerede oppført en frittstående bod. Etter vårt syn kan ønsket 

om enda en bod ikke være strekt nok argument for å gi dispensasjon. Når det gjelder de 

trafikale forholde vil boden ikke direkte vil være til hinder for trafikken, men den vil gjøre 

området mer uoversiktlig. Vi kjører her daglig og har erfaring med barn og unge som kommer 

på sykler, mopeder og på barns vis løpende uten tanke for biler. 

Astrid Kongsh 

Mons Bjone 

i Videre mener vi at de feil som tidligere er gjort fra kommunens side denne sak, ikke kan 

brukes som et argument for å gi dispensasjon. 

i 

Med vennlig hilsen 

Ib Christensen og Tone Figved.

Iz/! 

KOMMUNF 

Astrid Kongshavn 

Mons Bjone 


4370 EGERSUND 

Egersund, 4. juni 2009 

EIGERSTJ]ND KOMMUNE 



Deres ref.: 09/555394/09816/ GBR-, GBR-12/530, FA-L42 

VEDR. SØKNAD OM OPPFØRING AV BØD — Gnr. 12, bnr 530, Bjergstedveien 13- 

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERT BYGGELINJE 

til e-post fra saksbehandler mottatt 4. juni 

sist 

Vi viser til tidligere korrespondanse i saken — 

2009. 

Vi søker med dette om dispensasjon fra regulert byggelinje og vil anføre følgende grunner til 

dispensasjon: 

• Slik som vi kan bedømme det, vil den omsøkte boden ikke være til hinder eller sjenanse 

for trafikk til og fra noboeiendommene. Den vil heller ikke bety trafikk-fare (yttervegg vil 

ligge innenfor direkte siktlinje mellom postkassestativfE-verkets boks og fjellutspring 

tilhørende Bjergstedveien 6. Vår eiendom ligger nær enden av blindvei og det er to 

eiendommer som har tilførsel forbi vår eiendom: Bjergstedveien 4 og Bjergstedveien 6. 

Jfvedlagte foto. 

• Vi ser dette som eneste mulighet til å nytte ut resten av vår eiendom fordi store deler av 

resten av eiendommen er en bratt, ikke byggbar e11skrent . 1 tillegg er både stativ for post 

og bob for e-verk plassert på vår eiendom. Dessuten går vår eiendomsgrense går et 

stykke ut i tilkjørselsvei til naboer. 

Med vennlig h en 

Astrid Kongsha 

Mons Bjone 

Vedlegg

Mons Bjone 


4370 EGERSUND 

ERKLÆRING 

Egeisuitd, 25. llIai 2009— 

EIGERSUND l

ygningsmyndighetene i Eigersund 

RSEL OM IGANGSE111NG AV T(LtA i< 3 (‘(-09 

(Vecitaksdato) 

idertegnede eier /fester av: 

gningsnr: 

I 

resse: I 

r: (2. lBnr: Sö Festenr: I 

krefter at tiltakeigangsatt 3I4 — 

(Dato) 

rs&Å S(-9 

Sted Dato Tiltakshaver I Ansvarlig søkr 

bygningsmyndigheten i Eigersund 

RDIGMELDING AV 

(Vedtaksdato) 

dertegnede eier /fester av: 

gongsnr: 

IBnr: IFestenr: 

rse: 

L-J 

4 

krefter at tiltaket stod ferdig 

(Dato) 

Sted Dato Tiltakshaver I Ansvarlig søker

FV 

.. .

V;’.. . V,. 

‘‘V 

i 

I 

• 

:t 

• , 

ft 

• I




Fra: Tone Figved [mailto:TFI@fokus.no] 

Sendt: 6. mai 2009 12:26 

Til: jarle.valle@eigersund.kommune.no 

Emne: Fw: Innsigelser på nabovarsel i Bjergstedveien 

Hei. 

Mons Bjone 


4370 EGERSUND 

Viser til tidligere e-post (under). 

Jeg savner tilbakemelding på saken. 

Jeg så i går at byggearbeidene startet. 

Betyr dette at betyr våre innsigelser ikke er tatt til følge og at byggetillatelse gitt? 

Dato: 18.05.2009 

Direkte telefon: 51 46 83 26 / 

Vår af.: 09/55394 / 09/816 / GBR-. GBR-12)530, FA-L42 

Saksbehandler: Kristensen Jan Henning 

Deres rei.: / 

E-post: jan.henning.kriSlensefl@eigersund.komrnune.no 


Tone Figved 

Vedrørende søknad om oppføring av bod - Gnr. 12, bnr. 530, Bergstedveien 13 

Fokus Bank 

Personmarked Egersund 

Storgaten 39 

4370 Egersund 

www.fokus.nø 

Det vises til vår godkjenning av melding den 03.04.09 (sak 018/09) i forbindelse med oppføring 

av bod på gnr. 12, bnr. 530. 

Etter at den nevnte godkjenning ble sendt ut, er det nå oppdaget at det var innkommet merknad 

til tiltaket, fra eier av Bjergstedveien 4— Ib Christensen og Tone Figved. Saksbehandler var ikke 

kjent med denne merknaden da godkjenningen ble gitt den 03.04.09. Vi beklager dette. 

Forwarded by Tone FigvedITFl/lntranetl0DB on 06.05.2009 12:22 

Tone FlgvedlTFlIlntranetIDDB To jarle.vaIle@eigersusd.kommune.no 

cc 

18.03.200911:11 

Subjecl Innsigelser på nabovarsel i Bjergstedveien 

Da det foreligger merknad til tiltaket, finner en å måtte omgj øre meldingen til en søknad etter 

pbl. § 93. Som følge av at tiltaket må behandles på ny under endrede forutsetninger, må 

arbeidet med utførelsen av tiltaket stilles i bero til søknaden er ferdig behandlet. 

I vår godkjenning av 03.04.09 ble det stilt vilkår om at arbeidet ikke kan igangsettes før 

erklæring vedrørende vedlikehold av vei innsendes hit i underskrevet stand. Da en fortsatt ikke 

kan se å ha mottatt en slik erklæring, forutsetter vi at arbeidet ikke er igangsatt. 

Hei. 

Vedlagt følger kopi av merknad fra eierne av Bjergstedveien 4. Det bes om at Deres eventuelle 

kommentarer til merknaden er oss i hende innen 18.06.09. 

Vi bor i Bjergstedveien 4 på Husabø i det som vel må kalles et lite boligfelt. 

Saken vil bli prioritert når eventuell kommentar til merknad foreligger. 

Vi fikk besøk av vår nabo Mons Bjone nylig. Han hadde med tegninger av en utvendig bod han ønsket 

å bygge. 

Vi skrev på nabovarselet, men vi har tenkt oss om og angrer på at vi uten videre skrev under. 


Når vi er ute på denne siden av huset, f eks for å stelle i bed,vaske bilen eller ganske enkelt for å nyte 

morgensolen litt , vil trafikk inn- og ut av den planlagte boden komme svært tett på oss. 

Boden blir ikke synlig fra hans hus innvendig og heller ikke fra hans uteområde(terrasse). 

Mellom vår eiendom og hans, går de siste meterne av den offentlige veien som går inn i byggefeltet. 

Boden blir liggende max en meter fra hans grense mot veien og slik at den blir det første viser når vi 

åpner utgangsdøren vår. 

f sjZfl flW\ 

Jarle Valle ) 

j Byggesaks/ 

Feltet er svært detaljregulert fra utbyggers side. Plassering av husene, hvilke tomter som skulle 

bebygges med hovedetasje + underetasje, hvilke som skulle ha hoved- + overetasje osv var bestemt i 

reguleringsplanen for feltet. 

Kopi til: 

Tone Figved og Ib Christensen Bjergstedveien 4 4370 EGERSUND 

Telefon: 51 46 8000 

Telefaks: 51491038 

Org.nr.: 944 496 394 

Besøksadresse: Nytorvet 9. 4370 Egersund / Lerviksgården 2 et. 

Postadresse: Poslboks 580, 4379 Egersund 

E-postadresse: posl@eigersund.kommune.no Internett: www.eiersund.kommune.no




Også hvor på tomtene husene skulle ligge og hvor og hvordan garasjer skulle plasseres og bygges 

var bestemt i planen for feltet. 

Alle eiendommene ble planlagt med bolig + garasje, uten utvendige boder. 

Mons Bjone 


4370 EGERSUND 

Alt dette var selvsagt for på best mulig vis å ivareta alle beboernes interesser, bl.a med hensyn til 

uterorn, avstand, utsikt og lys. 

Dato: 03.04.2009 

Direkte telefon: 51 4683 26 

Deres ref. I dato: 

Vâr ref.: 09/81 6/2/GBR-i 2/530, FA-L42 


E-post: jan.henning.kristensen@eigersunc 

Våre innvendinger er: 

1). Vi synes at denne boden kommer for tett på oss og tomtegrensen. 

2) Den vil gjøre de trafikale forholdene mer uoversiktlige. Det bor flere barn i de nærmeste husene. 

3) Vi mener den planlagte boden vil virke forstyrrende på inntrykket av boligfeltet. 

4) Videre tillater vi oss å påpeke at Bjones eiendom har en stor garasje, og at han allerede har bygget 

en utvendig bod på sin eiendom. 

MELDING OM TILTAK - OPPFØRING AV FRITTLIGGENDE BOD 

MONS BJONE 

12/530 — BJERGSTEDVEIEN 13 

SAK: 

TILTAKSHAVER: 

GNR./BNR.: 

Tiltaket er godkjent som melding (sak 018/09) etter planog bygningslovens § 86a. 


Tone Flved og Ib Christensen, 

Det foreligger ikke protester på meldingen. 

Bjergstedveien 4, 

4370 Egersund 

Med henvisning til planog bygningslovens § 100, må det på forhånd treffes nødvendige 


Telefon 90 12 20 29 (Tone) og 90 9599 62 (lb) 

Tiltaket tillates nå igangsatt på følgende vilkår; 

- Før byggearbeidet kan igangsettes må vedlagte erklæring vedrørende erstatning / 

vedlikehold av vei, returneres hit i underskrevet stand. 

- Ingen del av tiltaket skal oppføres nærmere nabogrense enn 1 meter. 

Ansvar: 

Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket er i samsvar med alle bestemmelser gitt i, eller i 

medhold av planog bygningsloven. 

Tiltaket krever ikke påvisning i plan og høyde. Tiltakshaver er selv ansvarlig for at tiltaket 

plasseres som vist i innsendt melding. Ved terrengbearbeidelse forutsettes det at vegetasjon 

bevares i størst mulig grad. For øvrig vises det til planog bygriingslovens § 74.2. 

Vedlagt følger et sett av byggemeldingen sammen med godkjente tegninger og situasjonspian. 

Regning for behandlingsgebyr (Kr 1375,- jfr. Betalingsregulativ kap. 2 d) vil bli ettersendt. 

Det vedlegges skjema for igangsetting og ferdigmelding av tiltaket som bes returneres til 

planavdelingen. Kortet deles og varsel om igangsetting innsendes/leveres når tiltaket er igangsatt 

og når tiltaket er ferdig returneres ferdigmeldingen. Dette for at kommunen skal kunne ajourholde 

GAB-registeret (Grunn- Adresse- og Bygnings-registeret). 

r:: a— 

arle Valle 

Byggesakssjef 

Kopi til: 

Kurt Knubedal Avdelingsingeniør 

Telefon: 51 56 80 00 

Telefaks: 51 491038 

Org.nr.: 944496394 

lnternett: www.eigersund.konimune.no 

Besøksadresse: Nytorgel 9- Le rden 

Postadresse: Postboks 580 437k. ,sund 

E-postadresse: post@eigersund.kommune.no

(G, 

G, 

4 0 

= ‘G 

0) 

OÈ 

.m 

— 

fl0 

Li 

Li 

t — 

fl 

fl 

G, Co 

g : 

Co 

[ : 

fl 

“-g., 

‘_L) -. 

2 

N 

0) 

g’ 

Co 

0 

4, 

0 

Co 

D 

G, 

g 

G, 

E 

fl 

0) 

(OG 

.0 

0 

4 

Co 

G, 

Co 

g 

03 

E 

0 

G, 

123/314 

0 

fl 

fl 

0 

Co 

fl 

G, 

G, 

fl 

g’ 

G, 

0 

g’ 

0 

g’ 

G, 

G, 

Li 

Li 

0 

g G, 

fl 

L 

Li 

g 

Li 

G, 

g 

fl 

— — 

4 

Li 

fl 

g’ 

Li 

Li 

g 

g 

fl 

z 

G, 

fl 

2 

0 

0) 

G, 

Co 

G, 

g., 

Lii 

D 

-fl 

G) .9 

Li 

fl 

fl 

I, 

v 

Co 

Li 

Co 

2 

fl 

G 

c 

— 

0 

G) 

fl 

fl 

0 

fl 

0 

fl 

0 G) 

0 

g 

o 0 

0 

fl 

fl Li 

G, 

fl 

0 

g’ 

G, 

0 

0 

G) 

Co 

G- 

G) 

Ô 

E 

> 

I 

G, 

G, 

I 

G, 

fl 

x 

Li 

ç’4 

* 

0 

E 

1) 

fl 

Li 

i% ‘ 

— 

uJ 

G, 

CO 

fl 

g 

GC 

0) 

Co 

Li 

0 

I0) 

fl 

0 

Co 

G, 

fl 

* 

G)gfl 

••-øtS g 

fl 

G. O 

•fl5 

CofiGoG, 

fl 

I 

G’, 

G’, 

G, 

fl 

fl 

fl 

0 

Co 

‘fl 

0 

fl 

fl 

v G) 

fl 

g

MALEBREVKART 

9- 

httn:/Ikart.nois.no/eigersund/Content/printDynaLeg.asp?Lefi324667.745O957645&B.. I 2.03.2009

•z 

lC. 

/

fl 

i i r 

/

EGERSUND 

1798- 1998 


SENTRALADMINISTRASJONEN 

V 

- 

‘nm-it-—i 

___ 

1 GODT NABOSKAF 

PLANAVDELINGEN 

1CS 

4370 EGERSUND 

Saksbeliand!er: Helge Waage 

Sted: Egersund 

Dato: 4. desember 1998 

Deres ref 

VSj sef HW198129011904-6601ME 

Formannskapet har i møte 25.11.1998, sak 306/98, fattet følgende vedtak: 

Søknad om mindre vesentlig reguleringsendring godkjennes med følgende endringer: 

I. Reguleringsbestemmelse § 3 gis følgende tilføyelse: Boligens oggarasjens 

samlede grunnfiate skal maksimalt utgjøre 30 % av tomtens nettoareal, og 

boligen skal ha saltak. 

2. Planens begrensning endres slik at østre del av tomt 4 (ca. 340 m° som er 

regulert til friområde) tas ut av planen. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i pbl § 28-1 nr. 2. 

Det vises til vedtaket. 

Utskrift av møteboka vedlegges. 

Planavdelingen bes foreta den videre forføyning. 

Mefhilsn 

E1ESUND OMi4UNE 

/Esther Endre,én 

/ Formannskapssekretær 

TELEFON: 51 468000 

TELEFAX: SI 468039 

ORG. NR.: 944 496 394 

FOSTADRESSE: 

Porlbok, 580 

4371 EGERSUND 

KONTORADRESSE: 

Nyiorgr( Ib 

4370 EGERSUND

i 

EIGERSUND KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK 

XOMM. L3EP,Tt] 

01713 D.3 

EGERSUND KOMMUNE 

BYINGENI0REN 

Sak nr. 306/98 

I Behandlet av FORMAM’JSKAPET Saksbeh. I Helge Waage i 

Saksnr. 306/98 I Jounalnr. 98/2901 I 

IMotedato: 25.11.98 Mappe: 1504-660 I 

I Avgjortav: F I 

ddtekter tilknyttet reguleringsplanen 

for gr. nr. 12 br. nr. 7 og del av Varberg 

i Egersund. 

SAK: SØKNAD MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING 

NAVN: BLOCK WATNE BOLIG AS, JOHAN FEYERSGT 2,4370 EGERSUND 

STED: BOLIGOMRÅDE VED BJERGSTEDVEIEN/BJØRKVEIEN - HUSABØ 

1. Bebyggelsen skal være åpen villamessig med våningshus på ikke ove: 

2 fulle etasjer og ùthus ( garasje ) i en etasje. 

Dato: 16.11.98 

Saken gjelder: 

Det er søkt om mindre vesentlig reguleringsendring i h.t. bestemmelsene i pbl § 28-1 nr. 2. 

2. Bebyggelsen skal laseres i forhold til gater og veier som vist 

planen. Bygningeradet kan dog i enkelte tilfeller tillate at hus 

ene gis en annen plasering. Således kan over to naboeiendommer op] 

føres dobbelthus vertikalt delt i nabogrensen eller to enkelt hus 

sanenbygget uten branngavl når eiendonmienes samlede bebyggede 

areal ikke overakrider 150 in2. 

Endringen gjelder en mindre flytting av Bjerstedveien, redusering av veiens lengde med ca. 20 

m, samt tilrettelegging for en ekstra boligtomt i forhold til gjeldende reguleringsplan. I tillegg 

innebærer søknaden ønske om endring av en ca. 340 m2 stor del av et regulert friområde til 

boligformål. 

2. Våningehusenes størrelse skal ikke overstige 20 % av tomtens nett 

areal. Gesimehøyden må ikke være over 7 in. og mønehgyden ikke ove: 

9 m. For 1 etasjes hus må géeimshøyden ikke være over 4 in. 

2 

4. TJthusenes størrelse må ikke overstige 3o m 

Vedlegg: 

Kopi av dokument 2, 3, 4 og 7. 

Bygningene skal ha sadeltak eller valintak. Takvinkelen skal ikke 

overatige 45 gr. Bygningsrådet kan dog dispensere fra bestemmel— 

eenom taketa.formoge1ningsv1nkel.vor særlige grunner taler 

for det. 

§ 5. 

Andre opplysninger: 

Saksdokumenter: 1. 06.10.98 Søknad 

2. 22.09.98 Forslag reguleringsendring 

3. 

Forslag reguleringsbestennnelser 

4. 

Beskrivelse til forslag datert 22.09.98 

5. 22.09.98 Illustrasjonspian 

6. 07.10.98 Kvittering for nabovarsel 

7. 08.01.74 Utsnitt av reg.plan 

§ 6. Takoppbygg innen bygningslovens ramme tillates oppført hvor byg— 

ningsradet gir sitt samtykke. Itedakjæringer eller vinduer i tak— 

flaten — antatt takluker — tillates ikke. 

§ 7. Bygningene skal h fasademessig utstyr til alle sider. 

§ 8 Butikker kan innredes hvor det etter bygningarådets skjønn ikke 

medfører ulempe for de omboende. 

For området gjelder reguleringsplan med tilhørende bestemmelser stadfestet 15.04.57. 

For østre del av tomt 4 - ca. 340m gjelder reguleringsplan stadfestet 08.01.74 hvor dette 

arealet utgjør del av et større friområde. 

2 - 

§ 9. Mot regulert vei og mot nabo settes opp nasende gjerder som må 

anmeldes til og godkjennes av bygningsrådet. 

Det er ikke innicommet nabomerknader. 

Saksbehandlers kommentarer: 

Forhold vedrørende endring av Bjergstedveien er forelagt miljøavdelingen. Miljøavdelingen 

har ingen merknader til den foreslåtte endringen. Rådmannen ser heller ingen ulemper med 

dette. 

§lo. Ved siden av disse vedtekter kmnner bestemmelsene i bygningslove 

og de alminnelige bygningavedtekter for Egersund til anvendelse. 

§11. Etter at vedtejctene er trådt i kraft er det ikke tillatt ved pri 

servitutter å. etablere forhold som strider mot disse vedtekter. v 

/ 

//

2 3 

FORMANNSKAPETS VEDTAK: 


Rådmannen har heller ingen merknader til at det foretas endringer av tomteinndeling slik at 

det gis rom for en ekstra tomt i forhold til gjeldende plan. Tomteinndeling, huspiassering og 

atkomst synes å være godt tilpasset eksisterende terreng og omgivelser, selv om bygging på 

tomt 2 vil medføre at et lite fjell må fjernes. 

1. Reguleringsbestemmelse § 3 gis følgende tilføyelse: Boligens og garasjens 

samlede grunnfiate skal maksimalt utgjøre 30 % av tomtens nettoarea og 

boligen skal ha saltak 

2. Planens begrensning endres slik at østre del av tomt 4 (ca. 340 m2 som er 

regulert til friområde) tas ut av planen. 

For å kunne styre bebyggelsens størrelse og sikre formlikhet med omkringliggende 

bebyggelse, bør det som tilføyelse i forslag til reguleringsbestemnielser stilles krav om at 

boligens og garasjens samlede grunnfiate maksimalt skal utgjøre 30 % av tomtens nettoareal, 

og at boligen skal ha saltak. 

Med hensyn til omregulering av et ca.340m 

foretas av det faste utvalg for plansaker som en mindre vesentlig endring i medhold av 

bestemmelsene i pbl § 28-1 nr. 2. En eventuell slik endring må skje etter bestemmelsene i pbl 

§ 28-I nr. I. 

2 stort friareal til boligformål, kan dette ikke 

Vedtaket er fattet med hjemmel i pbl § 28-I nr. 2. 


Utskrift til 

PLANAVDELINGEN 

Rådmannen finner ikke å kunne anbefale at det fremnies slik søknad. Dette da det vil være 

uheldig å la boligtomten strekke seg så høyt opp og dypt inn i friområdet mot ballslette. 

Videre vil den 340 m2 store delen hverken være særlig egnet for bebyggelse eller som 

uteoppholdsareal på boligtomten. Tomten vil i tillegg både ft en god form og størrelse, selv 

om den reduseres til ca.660 m. 

52 

Rett utskrift. 

Dato: 


Ingen for kommunen. 

/‘ 

Alternative vedtak: 

Søknaden imøtekommes ikke. 

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 


I. Reguleringsbestemmelse § 3 gis følgende tilføyelse: Boligens og garasjens samlede 

grunnfiate skal maksimalt utgjøre 30 % av tomtens nettoareal, og boligen skal ha saltak 

2. Planens begrensning endres slik at østre del av tomt 4 (ca. 340 m2 som er regulert til 

friområde) tas ut av planen. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i pbl § 28-1 nr. 2. 

Befaring foretatt i forbindelse med F-møte 25.11.1998.




Arkiv: :GBR-98/21, FA- Enhet: Seksjon Byggesak 



09/1890 Telefon: 51 46 83 26 

Joumalpostløpenr.: E-post: jan.henning.kristenseneigersund.kornmune.no 

09/61419 



Søknad om dispensasjon for oppføring av garasje gnr. 98 

bnr. 21 - Arve Birkeland, Eptelandsveien 75 

Sammendrag: 

Byggmester Grude har den 21.07.09, på vegne av tUtakshaver Arve Birkeland, søkt om ett 

trinns søknadsbehandling og dispensasjon for oppføring av garasje på gnr. 98, bnr. 21 — 

Eptelandsveien 75. 

Omsøkt tiltak er avhengig av dispensasjon fra § 2 i gjeldende reguleringsbestemmelser når 

det gjelder mønehøyde og tillatt bruksareal. Bestemmelsene åpner for en mønehøyde på 5 

meter og maks T-BRA (tillatt bruksareal) på 50 m2. Omsøkte garasje har i følge søknaden en 

mønehøyde på 5,3 meter fra gjennomsnittlig planert terreng og T-BRA på 69 m2. Mønehøyde 

målt fra garasjegulv er ca. 5.7 meter. Omsøkt garasje er søkt oppført 4 meter fra 

nabogrense. 

Naboene er varslet om tiltaket / dispensasjonene og det foreligger ingen merknader. 

Tiltaket ble feilaktig godkjent som Melding om tiltak den 10.07.09. Godkjenningen ble 

imidlertid omgjort i brev av 16.07.09, da det viste seg at vilkårene for å behandle saken som 

Melding ikke var til stede. Tiltaket er ikke igangsatt. 

Saksgang: 

Søknaden krever at det gis dispensasjon fra § 2 i gjeldende reguleringsbestemmelser vedrørende 

maks tillatte mønehøyde og T-BRA for garasjer, jfr. pbl. § 7. Miljøutvalget avgjør saken. 


Miljøutvalget finner ikke, jfr. pbl § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som 

tilsier at det kan gis dispensasjon fra § 2 i reguleringsbestemmelsene for Strømstad boligfelt, 

vedrørende garasjers mønehøyde og maks T-BRA. 

Søknad om oppføring av ny garasje avslås derfor. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens § 31.1. 


Ingen. 


131(314


For området gjelder reguleringsplan for Strømstad, vedtatt av miljøutvalget den 05.09.05. 

Omsøkt eiendom er i planen regulert til byggeområder - boliger. 

Reguleringsbestemmelser (utdrag) 

§ 2: Garasje kan oppføres med maksimal mønehøyde på 5,0 m og med maksimalt tillatt 

bruksareal (T-BRA) inntil 50 m2 og skal være tilpasset bolighuset med hensyn til 

materialvalg, form og farge. Garasjens endelige plassering fastsettes av 

bygningsmyndighetene. Plassering av garasje skal være vist på situasjonsplan som 

følger byggesøknaden for bolighusel, selv om garasjen ikke skal oppføres samtidig 

med dette. I tillegg til garasje skal det være oppstillingsplass på egen grunn for I bil. 

Alle bygninger skal ha salttak eller valmot tak. Takvinkel fastsettes av 

bygningsmyndighetene. 


Det er den 21.07.09 søkt om dispensasjon fra § 2 (vedrørende maks mønehøyde og T-BRA) 

i gjeldende reguleringsbestemmelser for Strømstad boligfelt, for oppføring av en frittliggende 

garasje på gnr. 98, bnr. 21 — Eptelandsveien 75. 


dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret “særlige grunner” skal være oppfylt, 

må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier 

tyngre enn de hensyn bestemmelsene skal ivareta. Kommunen står imidlertid fritt til å 

avgjøre om dispensasjon ikke skal gis, selv om det foreligger særlige grunner. 

Jeg vil med dette søke om dispensasjon når det gjelder mønehøyde og bruksareal. 

På vedlagte tegninger blir gjennomsnittlig høyde på garasje ca. 5,3 m i og med at den ene 

siden av garasjen blir fylt mot mur, med en ca. 1,0 m. Garasjen er tegnet slik med tanke på 

estetikk og slik at den ligner eneboligen mest mulig. Så lenge eneboligen er bygget med 40 

grader takvinkei er det mest hensiktsmessig med det på garasjen også. Garasjen er også 

plassert slik at den faller naturlig inn i område rundt. Himlingshøyde på loft blir 1,9 m pga. av 

halvvalmene i takkonstruksjonen. Dette blir laget fordi at det skal bli lik eneboligen. Så 

grunnen til at mønehøyden blir over 5,0 m er at garasjen skal ligne eneboligen og ikke pga. 

at jeg skal ha større loft. 

Alle naboer stiller seg positive til denne endringen, og jeg håper på positivt svar fra Dere også. 


Rådmannen har vurdert søknaden ut fra gjeldende reguleringsplan, søkers særlige grunner, 

tidligere gitte tillatelser i området m.m. 

Den gjeldende reguleringsplanen er av nyere dato (vedtatt av kommunestyret i 2005) og 

vedtatt etter en omfattende reguleringsprosess. 

Rådmannen vurderer derfor at det vil være svært uheldig å dispensere fra gjeldende 

reguleringsbestemmelser, da dette vil kunne skape presedens for kommende søknader 

innenfor planen. 

Rådmannen har forståelse for at tiltakshaver ønsker seg en stor og romslig garasje, men kan 

ikke se at det er oppgitt noen særlige grunner som skulle tilsi at søknaden bør godkjennes 

132/314 

2

som omsøkt. Rådmannen oppfatter de grunnene som er oppgitt til å være av mer generell 

art, som kan påberopes av mange. 

Rådmannen vil oppfordre tiltakshaver til å revidere søknaden slik at den er i tråd med 

gjeldende reguleringsbestemmelser. 

Med henvisning til ovenstående finner Rådmannen ikke å kunne anbefale at det gis 

dispensasjon fra § 2 i gjeldende reguleringsbestemmelser når det gjelder garasjers maks 

tillatte mønehøyde og T-BRA. 






Miljøutvalget finner, jfr. pbl § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som tilsier at 

det kan gis dispensasjon fra § 2 i gjeldende reguleringsbestemmelser vedrørende garasjers 

maks tillatte mønehøyde og bruksareal. 


. 

. 


1. Plan- og bygningslovens med tilhørende forskrifter må følges nøye. 

2. Tiltaket plasseres som vist på vedlagt godkjent situasjonskart. 

3. Det tillates ikke rom for varig opphold i bygningen. 


----0---- 



79439 Melding om mindre byggearbeid, gnr. 98 bnr. 21 - Eptelandsveien 75 

79443 Tegning 


79441 Gjenpart av nabovarsel 

79440 Vedr. bygging av garasje - dispensasjonssøknad 

80447 Tillatelse til mindre byggearbeid vedrørende garasje gnr. 98 bnr. 21 

80986 Viktig melding vedrørende garasje gnr. 98 bnr. 21, Eptelandsveien 75 

81078 

Godkjent situasjonskart og tegning, 10.07.09, delegasjonssaknr. BMM 056/09, gnr. 

98 bnr. 21 

81331 Søknad om ett-trinns søknadsbehandling, gnr. 98 bnr. 21- Eptelandsveien 75 

81338 Kontrollerklæring - Byggmester Grude 

81337 Søknad om ansvarsrett - Bygg mester Grude 

81336 Vedr. bygging av garasje 

81335 Tegning 


81 333 Gjenpart av nabovarsel 


133/314

81587 Reg plan og bestemmelser Strømstad pdf 


TIL Arve Birkeland Eptelandsveien 75 4376 HELLELAND 

SØK Byggmester Grude Eptelandsveien 94 4376 HELLELAND 

134/314 

4 

( 

(

M 

j 

Kommunens saknnr 

Vedlegg re 

Kommunens saksnr 

Opplysninger’ tiltakets ytre rammer 

Vedlelrndato 

(fylles ut av kommunen) 


og bygningsspifikasjon 

Beskrivelse av hvordan tiltaket oppfyller byggesaksbestemmelgene, 


planbestemmetsene og planvedtak etter planog bygningsloven (pbl) innenfor angitte områder 

DEnkie tiltak 

Tt kommune: (Søknad med vedlegg fylles ut og leseren eksemptar, 

ev ekstra sett etter avtale med kommunen) 

il 

II Ett-trinns sDknadsbehandilng 

O Rammetlilatelse 

IJJa Nei 

Berører tiltaket eksisterende 

etter fremtidige arbeidsplasser? 

Hvis ia skal søknad Nett nr. 5177 

med vedlega sendes IN Arbeidnlilnrnet. 



Foreligger sentral godkjenning l Ja Q Nei 

I Festenr I Seksionsnr I Bygningsnr 

I Bnr 

21 

Dyr 

98 

Adresse 

Eiendom) 

P0 I 

byggested 

Dispevsusjsvsookvad (ikke aktuell ved sokvart om enkle tiltak) 

EPTELANDSVEIEN 75 

-j 

23 JUL 2009 /2.I 

9J 

JFritt8ggende QTilbyàg,påbygg,underbygg I - 

I Det søkes dispensasjon fra bestemmelsene i: (begrunnelse for dispensaslon gis på eget ark) esIegg er 

Pb( § 7, 88 

ParkerIngsplass Q Anlegg Q Vei Q vesenttig inn 

Nye bygg og anlegg 

LI Plan- og bygningstov Forskrifter til pbt Kommunae Arealplanor 

vedtekter til obl 

fl Fasade fl Reparasje— 

Endring av bygg fl Konstruksjon 

Inirulta 

. . i fJltdSnng: 

Vesentltg endnng av tidttpere dnt 

Endnng av bruk [3 Bwksendnng [j 

Vevaegg nr 

Pbl § 74,2. ledd Estetisk utforming og forholdet til Omgivelsene. 

Riving [3 Hele bygg [3 Deler av bygg [3 Anlegg — 

E 

Tiltakets art Bygn.tekniske (not fl Nyanlegg (3 Endring [] Reparasjon 

Area:disponvrvg 

pbt § 93 Ertdring av bollgenh. fl Oppdeling [] Sammenfeynirng 

Sett Ivyss rot 

eksisterende plan 

fl Bebyggelaespian 

Arealdel av kommuseplan Reguleringsplan 

tnnhegning mot veg[] Reklame, skilt, innretning el. 

(flere kryss mulig( Innhegning. skilt [] 

Spesinser nærmere 

STRØ14STA7)FELTET 

Regsleringstormål i areal 

Planstatus 

Elendomsdeling ) ] Deling fl Bortiesle [J Sammenfayning 

Tillatt grad av ulnyltivg 

Annet 

- heskriv 

) G)elder kun vør ivstatlas)oaen ) Unntatt fra krav om aosvarsrell. Kart- og delingsforrelving behandles eller detiogslonen. 

ikke er ett del av el større tiltak l-fremrnelnimehaver underskrtver som littakulsuver 

O 

Tillatt bruksareal (1-BRA m2 I 

fl Annet 

Bnregoingnreglnr i regsteringspun 

Prosent bebygd areal (%BYA) 

Prosent tomtenitnyttetse (%TU) 

[] 


Ansvarhg saker bekrefter at hele tIltaket belegges med ansvar, eget de enkelle forotakssyslemer for kunfrot 

dekker kravene i henhold til planog bygsingstoven. 

— — 

Planlagt [J Bolig fl Annet 

beskov 

FK Garasje 

bruklforrnål 

til 

Tomtearnat 

Oppmølt Ja r Nei 

tomt 

D 

Beskrivelse av vedtegg Gruppe Nr fra - 

I 

[ Opplysnirrger om t.ltakets ytre rammer og bygnlngsspesillkasjon A - 3 

Ny bebyggelse Sum 

I 

I 

[spensasjonssøknader B ( - 

ienpart av nabsvarset. naboprotester, metlrnader til naboproteslen C I - 

Antall etasjer (TER § 4-1) 

I (3 

ci 

[3 

EJ 

siloasjonsplan, rekvisisjOn av kart- og delingsforretning 0 ( - 

Antall bruksenheter (NS 3940) 

Reegjaretser og tegninger E - I 

inader om unsvarsrett og kontrollplan, godkjenn(ngsbeviu, søknad om lokal godkjenning F l_ - 

Bruksareal (NS 3940 eller TEK § 3-5) re2 69 m2 69 m2 

Bebyg- 

Bebygd areal (NS 3940) ro2 48 m2 48 re2 

Kontrollplan for viktige og kritiske områder. konlrolterklæringer G ( - 

og grad av Beregnet grad av utnytting som følge av tiltaket 

utnytting 

Vm betngrvng avgradavsdnyilkng 

BotigspeoiINasjon i GAB - 

— 

- 

Utlatelser fra andre offentlige myndigheter 

Andre vedlegg .1 - 

IIfltt1OHhru 

Ansvat-ttg saker (50K) for tIltaket 

Tøtakehaver 

Forelak 

Navn 

BYGGMESTER ORDEN ARVE SIRICELAND 

Adresse 

Adresse 

EPTELANDSVEIEN 94 EPTELANDSVEIE1O 75 

Postnr I Pomsted Postnr I Pevtvted 

Orgunisasjonsvr I Tetefen Organiuasjensnr I TØfonagtld) 

4376 HELLELA1ID 4376 I5ELLELAND 

986886036 99476087 

Vegmidte Annen bygning 

M 

Off. virksomhet 

tintreltperson fl Foretakllag!samete fl 

Mobrllelefen 

. Nabogrense 

Minste avstand fra den planlagte bygnrrtg lit: 

i1 GRtJDE 

it-pustadresse I Tetefakn E-puntsdresse 

lT Nei 

a

Li 

BOLIG 

Dersom bruksarealet til bolig er større enn bnrksarealet til annet enn bolig, velges kode innen «Bolig» (111—199), Ved valg av kode velges 

den med størst andel av arealet 

Grunnlsrhslcl. rasfarv o miljolorhold 

2 

IVedlegg nr 

Grunnforhold 

( 1-orerigger vet tilstrekkelig sikkerhet mot fare etter vesentlig ulempe som følge av: 

I E - 

pbl § 68 I?’ Ja F” Nei Dersom nei, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg 

Enebolig Stor boltgbygntng Frltidsbygntng 

III Enebnlig 141 Stort kitihiggeede boligbygg p6 2 elg. 161 Hytter, sommerlrunog ignende lrifidsbygning 

112 Enebnlig med hybefsokkeleilighet 142 Start belIggende boligbygg på 3 og 4 elg. 162 Helårabolig aner benyttes som fiitldsbygning 

113 Våningshus 143 Stnrtftitttiggende bnligbygg på 5 elg. nllnr mer 163 Våningshus som benyttes som lriddsbygning 

144 Store sammenbygde boligbygg på 2 elg. 

Tomannsbolig 145 Store sammenbygde boligbygg på 3 og 4 etg. Koie, seterhus og lignende 

121 Tomænskolig, verfilialdeil 146 Slnre aammenbygde bnligbygg på 5 elg. eller mer 171 Seterlrss, sel, rmba og tlarende 

122 Tnmannsbnlig, hnrlsonlaldelt 172 Skags- og almaltinkole • gamme 

123 Våningshus lnmannsbnllg, verlikaldelt 

124 Våniogslrastomannsbnlig, hnrisontaldelt Bygning for bofellesskap Garaseog uthus til bolig 

151 Bo- og seivicesenler 181 Garasje, oBos, annelin il bolig 

Rekkehus, kjedehua, andre småhus 152 Slndenuije,nlsludenlboliger 182 Garasje, afiras, anneku Il fritidsbslig 

(59 Annen bygning for bnlellnsskap * 131 Rekkehus 

183 Naast, bålirus. obs 

133 Kiede/abiumhæ 

Annen botlgbygning 

135 Terranselius 

136 Andre nmålran med 3—4 bnuger 

193 Bnligbrakker 

189 Annen boigbygning (sekuadæbntg rdndrill) 

Rasfare flom I 

j7Ja fl Nei Dersom nei, besknv kotnpenserende tiltak i vedlegg 

Vedlegg nr 

mv pbl68 I 

Mlljøforhold 

17’Ja f” Nei Dersom nei, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg nr 

okt 668 

TIknytniiig (r veg og led nr,, gsrett 

Gir tiltaket endrede Tomta har atkomst til følgende veg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel: 

Adkomst avkiøringsforhold? 

Rrksveg!fylkesveg Er avkjønngstillatelse gitt? [Ja F Nei 

vegloven 

pbi § 66, 67 FJO 7 Nei [3 Kommunal veg Er avkjøringstillalelse gitt? 7’Ja [ Nei 

[3 Privat veg Er vegrelt sikret ved tinglyst erklæring? Fja F Nei 

Tilknyttning i forhold til tomta 

nannverk 

- ottinntiig 

Vannforsyning 

Benkriv 

Privat vannverk 

ANNET 

Dersom bruksarealet ikke omfatter bsltg eller bruksarealel IS bolig er mindre enn til annet, velges kode innen eAnnet» (211—840). 

Ved valg av kode velgen den med størst andel av arealet, 

[3 

[3 

[3 

pbl § 65, 67 

Annen privat vannfornyning. innlagt vann 

Annen privat vannforsyning. ikke innlagt vann 

INDUSTRI OG LAGER Garasje- og hangarbygntng ldrettsbygning 

Industribygnlng 431 Parkeringshus 651 Idretlslrat 

211 Fabrikkbygning 439 Annen gamsjeIlrangaibygeing 652 skal 

212 Vedrstedsbygniug 653 Snømmehat 

214 Bygning for renneælegg Veg- og traflkktilnynsbygning 654 Tribune og idreltngardembe 

216 Bygning for vannlorsyning bla. pumpeslan)re 441 Tralihkfilsynsbygning 655 Helnesladia 

219 Annen induslribygning * 449 Annen eng- og blltlsynsbygnlng 659 Annen idrettsbygnisg 

HOTELL OG RESTAURANT 

Energiforsyningsbygning 

221 Kraftsta*rr (015 000 kVA) 

Hotøllbygning 

Kutturhus 

223 Transfoenalnralmjon (>10 000 hVA) 511 Hnlellbygeing 661 Kino-Itealer-Inpera-llconserlbygning 

229 Annen eeeigifnrsyning 512 Moleilbygning 662 Samfeanshen, grerrdnhas 

519 Annen heleebygnirtg • 663 Gnkslek 

Lagerbygning 669 Annet keltnitrus 

231 Lagertrall 

Bygning for svernatting 

232 Kjøle- og lryselagm 521 Hnnpils, pennnal 

BygnIng for religlase akeivloeter 

233 Silobygning 522 Vaodrer-, leiiehjem 671 Kirke, kapell 

238 Annen lagerbygning 523 Apparlement 672 Bedekan, menighelstein 

524 Camping-Iutielelrytte 

673 Kremaloitorrdgravkapelllbårelras 

Fiskeri- og landbruksbygning 529 Annen bygningfnrevemafling • 674 Synagoge, mmke 

241 Hnsfsrdyrflandbrsk,lagerlutn 

f75Ktnnter 

243 Veksibos Restauranibygning 679 Annen bygning tur mligiose aktteiteler * 

244 Oriftsbygning flskelfangsllsppdreu 531 Resinuraulbygning, kaftibygning 

245 Nausyredshapslms for fiske 532 Senbalkjøkken, kanlirrebygning HELSE 

248 Annen ltskeri- og langslbygning 533 Galeh)økkee, kinnlibygning Sykehus 

246 Annen landbniksbygnieg * 539 Annen restauranlbygning 

719 Sskm 

KONTOR OG FORRETNING 

KULTUR OG UNDERVISNING 

Sykehjem 

Kontorbygning 

Skolebygning 

721 Sylietrjem 

311 Ksntor- og admirSnlraonnbygning, rådhus 

611 Lekrk 

722 Ba- og behandlingssenler 

312 Benbbygning, pssllrus 

612 Bamekoge 

723 Relrubilfeiingsinnlitasjou, kerbad 

313 Medlabygeing 

613 Bameaknle 

726 Annet sykelrjem * 

319 Annen koelodlygning 

614 ungdnnete 

615 Kombinert barne- og engdumsnkole 

P.imærhelsebygnlng 

Forretningsbygning 616 Videregående skole 731 Klinikk, legekenterl-senlenl-vakt 

321 Kjepesenter, varehun 619 Annen skolebyguing 732 Helue4ætlalseeler, helsestasjoe 

322 Bulkkllnrehtiegnbygning 

739 Annen primærhielsebygeing 

323 Bensinslaffen 

Unleeeilta-. tagekefe og feeabelrtg FENGSEL, BEREDSKAP O.A. 

329 Annen forrelningnbygning 

330 Messe- og knngrensbygning 621 Univeesilel8røgsknle inlaudltsihum, lenesal mv. Fengselsbygning 

623 Labsealedebygning 819 Fengselsbygelng* 

629 Annen adnersllels-, høgskole og 

SAMFEROSEL OG KOMMUNIKASJON Berednkapnbygning 

forskelngnbygidng 

Ekspedisjonsbygning. terminal 

821 Polifinlasjsn 

411 Ekupedlgnnsbygnlng, ifytorminal, hentinlitåm Museums- og biblioteksbygfliflg 822 Braunnlasjen, ansbulansenlasjnn 

823 Fyrslaajou, losstasjea 

412 Jembane- og T-baneslasjoe 641 Museum, keeslgalied 

624 Slasjen fsrradarneervåk. av fly-Iskipslrafikk 

415 Godstenninal 642 Biblintebieiedialek 

825 Tllllaklarmnibunker 

416 Pnstlemmnal 643 Zenlogisk-Ibnlaeisk hage (bygning) 

629 Annen beredskapsbygtdng 

419 Annen eknpedlnjen- og lermiealbygning 649 Annen maseurrwblbboteknbygning 

* 830 Mesomed 

840 Offenåg tsalntt 

Telekommunikasjonsbygrslng 

) eller bygnieg shm har nær iilknylnlng til! 

429 Telnkummsnikasjnanbygning tjener slike bygninger 

43 NBR nr 5175 Juli-2003 Side 3 av 3 

Dersom vanntilførsel krysser annens grunn, foreligger retlighet ved tinglyst erklæring? [‘Ja r Nei 

Tilknyttning i forhold til foreta 

[3 Offentlig avløpsanlegg 

Avlop [3 Privat avløpsanlegg Skal det installeres vannkloselt? [‘‘la fNei 

pbl § 66,67 Foreligger utslippstiliatetse? [‘Ja E Nei 

Dersom avløpnanlegg krysser annens grunn, foreligger reltighet ved tinglyst erklæring? rJa F Nei 

Overvann Takvannlovervann føres til: Avløpasystem [3 Terreng 

Næringsgruppe 

nænnnsnrspPruoon 

Koden skal ungt hvilken næring brukeren av bygningen tilhører. Bygninger som bruken 16 flere formål skal 

Y kodes etter den næringen som opptar størst del av arealet 

Unntak: Næringngruppeknde nXn skal brukes kun når hele bygningen benylses som bolig. 

Næringsgrupper - gyldige knder 

A Jordbruk og skogbruk K Eiendomudrill, forretningumesnig tjenesteyting og 

8 Fiske utleievirksomhet 

C Bergverksdrift og utvinning L Offentlig forvaltning 

0 Industri M Undervinning 

E Kraft og vannforsyning N Helse- og sosialljenesler 

F Bygge- og anteggsvirksomhel 0 Andre sosiale og personlige tjenester 

G Varehandei, reparasjon av kjøretøy og hosholdningsapparal 0 intemasjonale organ og organisasjoner 

H Hotell- og rentauranlvirksomhet X Boliger 

I Transport og kommnnikasjon Y Frihidseiendommer (hytter), garanjer for private og 

J Finansiell tjenesteyting og forsikring annet som ikke er næring. 

Bruksareal Antall Er det hel» i bynningeu? 

Bolig Annet Totalt Etasjer Bruksareal til bolig 

J’Ja 7’ Nei 

Brsksareal som skal brukes til bnligfommål registreres her. 

69 M2 69 M2 Garasje regnes som areal til bolig når den er en del av boligbygningnn. 

Regler for areulmåling, an TEK kapilsel 3. 

Bruksareal til annet ens bolig 

Her regintreres del areal som ikke nyttes ar boligfsrmål. Ved næringsgwppe A—Q, +Y skal alltid delte fylles ut, Feltet skal aldri fylles ut ved 

bruk av næringogruppe X. Regler for arealmåling, se TEK kapittel 3. 


Summen av bruksareal til bolig og bruksareal til annet enn bolig regintreres. 

8 yg og st yp 

Se nide 3 for valg av bygningstypekode. 

Bygrnngslypeknde 

181 

Side2av3 

© NBR nr 5175 JulI-2003

Eigersund Komniune 


4370 Eigersund Helleland 23.06.09 

VEDRØRENDE BYGGING AV GARASJE 

Tiltakshaver Arve Birkeland ønsker å bygge ny garasje på Gnr.98 bnr.2 1. 

på adresse Eptelandsveien 75 4376 Helleland. 

I følge reguleringsplan for Strømstadfeltet, er mønehøyde for garasje satt 

til 5,Om og bruksareal til maks.50m2. 

Jeg vil med dette søke om dispensasjon når det gjelder mønehøyde og 

bruksareal. 

På vedlagte tegninger blir gjennomsnittlig høyde på garasje ca 5,3m i og 

med at den ene siden av garasjen blir fylt mot mur, med en ca i ,Om 

Garasjen er tegnet slik med tanke på estetilck og slik at den ligner 

eneboligen mest mulig. Så lenge eneboligen er bygget med 40 grader 

takvinkel, er det mest hensiktsmessig med det på garasjen også. Garasjen 

er også plassert slik at den faller naturlig inn i område rundt. 

Himlingshøyde på loft blir i ,9m pga av halvvalmene i 

takkonstruksjonen. Dette blir laget fordi at det skal bli lik eneboligen. 

Så grunnen til at mønehøyden blir over 5,Om er at garasjen skal ligne 

eneboligen og ikke pga at jeg skal ha større loft. 

Alle naboer stiller seg positive til denne endringen, og jeg håper på 

positivt svar fra Dere også. 

Vennlig Hilsen Arve Birkeland 

http://kart.nois.no/eigersund!ContentlprintDynaLeg.asp?Left3329l 3.740001 095&Bo... 20.07.2009

- li 

rL 

L- \i 

‘ m _, 

3 9. 

g 

-4- 

. 

) = 

9 2. 

3 

,. 

138/314 

CD 

/ç0/ 

r7 

I’ 

II _I 

. 

B 

- 

a D)a 

‘, 

- 

9 

( 

= 9. 

0 

3 

in 

ULJ 

0 

2: 

! 3 3o 

- 

< o 

0 

= 

= 5 

9 

—- -.z 

rt


BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR STRØMSTAD, 

HELLELAND, EIGERSUND KOMMUNE 

Plankart datert 30.12.04. (rev. 29.07.05) 

§ 1 GENERELT 

Li Formål 

Formålet med planen er å legge til rette for bygging av boliger med tilhørende anlegg. samt vise 

eksisterende arealbruk. 

1.2 Området skal reguleres til: 

• Byggeområder. 

Landbruksområder. 

• 

Offentlige trafikkområder. 

• 

Friornråder. 

• 

Spesialområder. 

• 

§2 BYGGEOMRÅDE (PLBL. § 25, 1. LEDD NR 1.) 

2.1 Boliger felt BI og B2. 

På hver tomt for boliger kan det oppføres I bolig med tilhørende garasje. BYA (bebygd areal) må 

ikke overstige 30 % for den enkelte tomt. 

Bygningenes mønehøyde må ikke overstige 7.0 meter, målt fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng 

rundt bygningen. 

Garasje kan oppføres med maksimal mønehøyde på 5,0 m og med maksimalt tillatt bruksareal (T 

BRA) inntil 50 m1 og skal være tilpasset bolighuset med hensyn til materialvalg, form og farge. 

Garasjenes endelige plassering fastsettes av bygningsmyndiglietene. Plassering av garasje skal være 

vist på situasjonaplan som følger byggesøknaden for bolighuset, selv om garasjen ikke skal oppføres 

samtidig med dette. I tillegg til garasje skal det være oppstillings-plasa på egen grunn for I bil. 

Alle bygninger skal ha saltak eller valmet tak. Takvinkelen fastsettes av bygnings-mynsiighetene. 

Innforbi felt 1 og felt 2 kan det etableres nettstasjon. 

2.2 Offentlig bygg, skole. 

Bebyggelsen kan oppføres med mønehøyde inntil 6,5 meter målt fra gjennomsnittlig ferdig planert 

terreng rundt bygningen. Bygningsmyndigheten kan kreve utarbeidet bebyggelsespian med 

høydeoppnss for området i sin helhet eller deler av det før søknaden om et nytt bygg behandles. 

Det skal sikres parkeringsdekning på minst 0,6 parkeringsplass per ansatt ved skolen, enten på 

skoleområdet eller på nærliggende område. 

2.3 Offentlig bygg, barnehage. 

Bebyggelsen kan oppføres med mønehøyde inntil 7,0 meter, målt fra gjennomsnittlig ferdig planert 

terreng rundt bygningen. Bygningsmyndigheten kan kreve utarbeidet bebyggelsesplan med 

høydeoppriss for området i sin helhet eller deler av det før søknaden om et nytt bygg behandles. 

Det skal sikres parkeringadekning på minst 0.6 parkeringsplass per ansatt ved barnehagen, enten på 

barnehageområdet eller på nærliggende område. 

Etgersund kamm•n Poøadrs: E.pos tnIrneø TIefo.n 51468000 

4.170 FGER,rFOW) 4179 ROFRSI!N1) Or.,,.., 944495594 

Brb,,w,nsg,t 2. Rådhv.et Potbokr 580 TeIf,, 51468039

2.4 Allmennyttig bygg, grendehus. 

Bebyggelsen kan oppføres med mønehøyde inntil 9,5 meter, målt fra gjennomsnittlig ferdig planert 

terreng rundt bygningen. Bygningsrnyndigheten kan kreve utarbeidet bebyggelsesplan med 

høydeoppriss for området i sin helhet eller deler av det før søknaden om et nytt bygg behandles. 

Del skal sikres parkeringsdekning på minst 0.2 parkeringsplass per sitteplass i grendehuset. på 

området som er regulert til grendehus. 

§3 LANDBRUKSOMRÅDER (PLBL. § 25, 1. LEDD NR 2.) 

3.1 Jordbruk. 

På disse områdene kan det drives jordbruk. 

§4 OFFENTLIGE TRAFJKKOMRÅDER (PLBL. §25,1. LEDD NR 3.) 

4.1 Kjorevei. 

Offentlige veier som forutsettes benyttet av det enkelte bygg skal opparbeides i hht. plbl. § 67 før 

fradeling eller bygging kan finnes sted. Det betyr bl.a. at Eptelandsveien på strekningen fra 

avkjørselen til skolen / grendehuset og til forbi det nye boligfeltet skal kjørebanen være minst 3,0 m 

bred og med banketter med 0,50 m bredde på hver side (Al), og de tre møteplassene på denne 

i Håndbok 017 “‘Jeg 

strekningen skal være opparbeidet, jf “Adkomsveg i spredt bebyggelse — 

og galeutforming”, før fradeling eller bygging kan finne sted. Samlet bredde av kjørebane og 

At” 

moteplass skal være minst 5,0 m pluss banketter på en 15 m lang strekning. 

4.2 Gangvei. 

Gangveiene skal være ferdig opparbeidet før det gis tillatelse til fradeling eller bygging på nye tomter. 

Gang og sykketveg langs idrettsanlegget kan benyttes som adkomstveg til eiendommene gnr. 98 bnr. 1,4,6 og 

16. 

FRIOMRÅDER (PLBL. §25,1. LEDD NR 4.) 

§5 

5.1 Idrettsanlegg / lek. 

Lekeområdet i boligfeltet skal være opparbeidet etter planer godkjent av kommunen før det kan gis 

midlertidig bn.ikstillatelse eller ferdigattest på nye boligtomter. 

SPESL4.LOMRÀDER (PLBL. § 25,1. LEDD NR 6.) 

§6 

6.1 Sikttrekant. 

I disse områdene skal det ikke være gjenstander eller beplantning som overstiger 0,5 m over 

tilliggende veiers planum. 

Eigersund kommune, den / 2005. 

Bestemmelser datert 10.08.05 

Eigers.,nd kommune Postdi-esse E-pOt-interndt Tkfm.: 51468000 

2- Rådh,,.eg Posiboks 580 posl@eigeoo,,eeoeeo ‘rderas: 51468039 

4110 FGFRÇ1FWD 4570 FGRX(hW) i4b,,,,,,e,.,,o C,,h.t..,r 944 494 594



Arkiv: :GBR-46/1 044, Enhet: Seksjon Byggesak 

GBR-46/758, FA-L33 Saksbehandler: Grete Stuen 


08/4589 Telefon: 51 46 83 25 

Joumalpostløpenr.: E-post: grete.stuen@eigersund.kommune.no 

09/59602 



Klage på vedtak om deling av grunneiendom, gnr. 46 bnr. 

758. 

Sammendrag: 

Miljøutvalget har gitt tillatelse til fradeling av gnr. 46, bnr. 758. Olaf Sagiand har klaget på 

vedtaket og anser Miljøutvalgets vedtak som ugyldig pga saksbehandlingsfeil og faktafeil i 

vedtaket. Det anbefales at klager ikke gis medhold og at klagen oversendes til 

Fylkesmannen i Rogaland til endelig avgjørelse. 

Saksgang: 

Klagen behandles av Miii øutvalget. Dersom klager gis medhold, stopper saken der, men 

partene har klagerett på vedtaket. Dersom klager ikke gis medhold, oversendes klagen til 

Fylkesmannen i Rogaland til endelig avgjørelse. 


Miijøutvalget har nøye vurdert klagen fra Olaf Sagland på vedtaket om fradeling av gnr. 46, 

bnr 758 og har kommet til at det i klagen ikke fremkommer nye opplysninger som ikke var 

kjent ved behandling av saken 31.03.09 som skulle tilsi at Miljøutvalgets vedtak må 

omgjøres. Klager gis ikke medhold. Miljøutvalgets vedtak av 31.03.09, sak 064/09 

opprettholdes. 

Klagen oversendes til Fyikesmannen i Rogaland til endelig avgjørelse. 


Deiingssøknaden ble behandlet i Miljøutvaiget i møte 31.03.09, sak 064/09. Miljøutvalget 

vedtok å gi tillatelse til fradeling på visse betingelser. 


Oiaf Sagland klager 14.05.09 over vedtaket i Miljøutvalget 31 .03.09, sak 064/09. 

Sag land påpeker to forhold: Saksbehandlingsfeil og faktisk feil i vedtaket. 

Saksbehandlingsfeilen er ifølge Sagland at nødvendig grunnlagsmateriaie for Miljøutvalgets 

avgjørelse er utelatt i saksdokumentene. Dette gjelder Saglands brev av 04.10.08. Når det 

gjelder faktiske feil, er det ifølge Sagland feil i de særlige grunnene som Miljøutvalget oppgir 

for å gi dispensasjon. 

Sagland krever at Miljøutvalgets avgjørelse ansees som ugyldig. I brev av 14.05.09 som 

også er en del av den samme klagen, skriver Sageland bl.a. at han i brev av 23.12.08 

protesterte mot innvilging av dispensasjon for deling av angjeldende eiendom med den 

141/314

hensikt å føre opp to boliger på eiendommen. Han skriver videre at han i brevet fra 23.12.08 

viste til sitt brev av 04.10.08. I nevnte brev fra 04.10.08 angir han årsaken til sin klage mot 

oppføring av de to boligene på nevnte eiendom. At dette brevet fra oktober ikke er tatt med i 

sakspapirene i delingssøknaden mener Sagland er en klar formell feil (saksbehandlingsfeil) 

og han anser derfor Miljø utvalgets vedtak for å være ugyldig. 

Sagland skriver videre i klagen av 14.05.09 at han naturligvis ikke leverte inn klage på 

prosjektet fordi byggesakssjefen ikke har funnet særlige grunner til å innvilge dispensasjon 

for deling av nevnte eiendom. 

Sagland skriver videre i samme klage at det er uomtvistelig at en eiendoms realverdi 

(pengeverdi) har nøye sammenheng med boligens beliggenhet og utsyn. Saglands eiendom 

i Høgevollsveien 10 har etter hans syn en av byens fineste beliggenheter med utsikt fra 

veranda og stue. Prosjektet vil innebære en vesentlig innskrenkning i utsyn, og dermed tap 

av realverdi på hans eiendom. Den subjektive verdien av en slik forringelse av utsikten er 

naturligvis en ikke-målbar størrelse, skriver Sagland. Han er sikker på at ingen eier av 

Høgevollsveien 10 ville gitt fra seg denne flotte utsikten frivillig. 

Sagland refererer videre til at byggesakssjefen i sitt brev av 10.11.08 ikke finner særlige 

grunner til å innvilge dispensasjon for deling av nevnte eiendom med den hensikt å føre opp 

to boliger. 

Sagland viser så til Miljøutvalgets særlige grunner, som var som følger: 

- Den aktuelle eiendommen har et samlet areal på ca 1237 m2 som ved fradeling vil 

gi en hensiktsmessig størrelse til hver av parsellene, noe i overkant av 600 m2. 

- Fradelingen vil ikke gi negative konsekvenser for området 

Når det gjelder det andre punktet, skriver Sagland at dette er objektivt uriktig. Det tas 

overhodet ikke hensyn til hans klage. Han hadde naturligvis ikke klaget på fradeling og 

oppføring av prosjektet dersom det ikke hadde negative konsekvenser for området. Den 

objektive og subjektive verdiforringelse av hans eiendom er ifølge Sagland uomtvistelig ved 

oppføring av prosjektet. Han skriver videre at prosjektinnehaverne har sørget for å få best 

mulig utsikt til byen, og har ved planleggingen også bevisst tatt spesielle hensyn til utsikten 

fra nærmeste familieeiendom. 

Sagland skriver videre at han i sitt brev av 23.12.08 skriver at dersom dispensasjonssøknad 

for prosjektet blir innvilget vil han søke fradeling av sin eiendom for å føre opp et nytt hus på 

eiendommen. I utgangspunktet hadde han ikke tenkt å dele opp sin eiendom, og han hadde 

ingen planer om et hus nr 2 på eiendommen før dette prosjektet ble lansert. 

Når det gjelder det første punktet i Miljøutvalgets begrunnelse, skriver Sagland at dersom det 

er særlig grunn for fradeling av en eiendom i tettbygd strøk at eiendommen er i overkant av 

1.200 m2, antar han at det er mange som kan påberope seg det samme om de skulle ønske 

en fradeling av eiendommen med den hensikt å føre opp to hus på eiendommen. 

Ved brev av 29.05.09 ble tiltakshaverne gitt anledning til å uttale seg til klagen fra Sagland. 

I e-post fra Tor Àdne og Hilde Gunn Jørgensen av 07.06.09 skriver de at det synes som 

noen faktaforhold må belyses for å nyansere Saglands påstander. 

27.09.08 søkte de om rammetillatelse for å rive eksisterende bolig og føre opp to nye på 

eiendommen, Høgevollsveien 8. Sagland klaget på dette og fikk medhold, da det ikke forelåg 

særskilte grunner til å gi dispensasjon til å føre opp to boliger på en tomt. Etter møte med 

byggesakssjefen ble det 16.12.08 søkt om fradeling av tomt i tillegg til selve byggesøknaden. 

142/314 

2

C 

Saglands tilsvar til fradelingssøknaden var at dersom de fikk søknaden innvilget, ønsket han 

også å søke om fradeling av sin eiendom. Jørgensen oppfattet ikke dette som en klage på 

delingssaken, men som en saksopplysning. 

Jørgensen skriver videre at byggesaksavdelingen valgte å behandle delingssaken og 

byggesaken separat. Først behandles delingssaken og deretter byggesaken. I tillegg til å gi 

ekstra lang saksbehandlingstid i forhold til å behandle dem parallelt, ser det ifølge Jørgensen 

nå ut for at kommunen er i ferd med ytterligere å forlenge denne ved å gi Sagland rett til å 

klage på begge disse sakene. Dette mener de er klart mot intensjonen. 

Jørgensen skriver at Sagland ikke er nabo til eiendommen som søkes delt, og kan derfor 

ikke ha ulempe av eiendomsforholdene. Som en konsekvens av dette, mener Jørgensen at 

Sagland ikke har klagerett på delingssaken. Evt. klagerett på byggesaken må vurderes 

separat, ifølge Jørgensen. Av den grunn mener de at delingsvedtaket som allerede er fattet 

bør godkjennes administrativt, så fort som mulig, all den tid ingen med klagerett har 

protestert. 

Saglands påstand om saksbehandlingsfeil pga at hans klage på opprinnelig byggesøknad 

ikke var vedlagt miljøstyrets papirer bør ikke tillegges vekt, da dette ikke har noe med 

delingssaken å gjøre. Siden disse sakene allerede har versert i 9 mnd., ber Jørgensen om at 

saken kommer hurtigst mulig til behandling for ikke å tape ytterligere tid. 

Også Judith Drageland Hansen har gitt tilsvar til Saglands klage. I e-post av 04.06.09 skriver 

Drageland Hansen at deres eiendom ikke grenser til Olaf Sagelands eiendom, og etter deres 

mening har han derfor ikke klagerett i en fradelingssak. Klagen bør derfor avvises, ifølge 

Drageland Hansen. At tomten skal bebygges, kan ikke forskutteres som klagegrunn skriver 

hun. Hun ber om at saken avgjøres av byggeadministrasjonen. Det har gått mer enn 9 mnd. 

siden de sendte søknad om byggetillatelse og hun ber derfor om en rask behandling. 


Sagland er ikke nabo til gnr. 46, bnr. 758, da Høgevollsveien 6 (47/365) eier en “tarm” som 

skiller angjeldende eiendom fra Saglands eiendom. Både ved nabovarsel om “Riving av 

eksisterende hus, samt oppføring av 2 nye hus + en felles garasje” på gnr. 46, bnr. 635/758 

fra september 2008 og ved nabovarsel om “Deling av eiendom gnr. 46, bnr.758” fra 

desember 2008 har tiltakshaver valgt å varsle hjemmeishaver av gnr. 46, bnr. 56, Olav 

Sagland. 

Det er ikke bare de som er naboer eller gjenboere som har klagerett på et vedtak. Ifølge 

forvaltningslovens § 28 første ledd kan også de som har rettslig klageinteresse klage. I dette 

tilfellet anses Olav Sageland å bli så mye berørt av vedtaket at han anses å ha rettslig 

klageinteresse. 

Klagen er innlevert 14.05.09, mens vedtaket i Miljøutvalget 31.03.09 ble sendt ut 29.04.09. 

Klagen er derfor innlevert innen klagefristens utløp. Klagen tas derfor opp til behandling. 

Spørsmålene det skal tas stilling til i denne klagesaken er om det er begått feil i 

saksbehandlingen ved søknaden om fradeling av Høgevollsveien nr 8, og om det er faktiske 

feil i vedtaket som er fattet. 

Ad. saksbehandlingsfeil. 

Saksbehandler legger til grunn at det ikke er gjort noen saksbehandlingsfeil ved at Saglands 

brev av 04.10.09 ikke var tatt med i saksforelegget til Miljøutvalgets sak om fradeling. 

Begrunnelsene for dette er følgende: 

143/314

- Saglands 

- Saglands 

brev av 04.10.08 gjaldt ikke fradelingen, men byggeprosjektet. Sagland 

kvitterte 04.10.08 på at nabovarsel var mottatt. Nabovarselet gjaldt følgende tiltak: 

“Riving av eksisterende hus, samt oppføring av 2 nye hus + en felles garasje.” 

brev av 23.12.08 var vedlagt og omtalt i saksforelegget for fradelingssaken. 

Miljøutvalget var således kjent med Saglands motstand mot byggeprosjektet all den 

tid han i nevnte brev av 23.12.08 refererer til sin “protest mot oppføring av 

boligprosjektet i brev av 04.10.08.” 

Dersom klageinstansen likevel skulle komme til at det er begått en saksbehandlingsfeil ved 

at Saglands brev av 04.10.08 ikke er med i saksforelegget, henvises det til formuleringen i 

forvaltningslovens § 41 som omhandler feil i saksbehandlingen: 

“Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke 

overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeitvedtak, er vedtaket likevel gyldig 

når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets 

innhold.” 

Med den kjennskapet Miljøutvalget gjennom saksforelegget hadde til Saglands motstand mot 

byggeprosjektet, er det ikke grunn til å tro at det ville hatt noen innvirkning på vedtakets 

innhold om brevet av 04.10.08 fra Sagland hadde inngått i saksforelegget. 

Ad. faktafeil. 

Sagland mener ifølge klagen at den andre av de særskilte grunnene som finnes i vedtaket er 

feil, dvs.: “Fradelingen vil ikke gi negative konsekvenser for området”. De særlige grunnene 

som Miljøutvalget oppgir for å gi dispensasjon er basert på “forvaltningens frie skjønn”. Det 

blir i tilfelle opp til klageorganet å ta stilling til de særlige grunnene som Miljøutvalget oppgir. 

Når det gjelder Sagland synspunkter ang. verdiforringelse av hans eiendom, må man når 

man velger å bo i tettbygd strøk regne med at det blir gitt tillatelse til påbygging / tilbygging 

på omkring liggende eiendommer som kan medføre at man taper utsikt. Dersom man skulle 

legge seg på en linje at naboer og andre med rettslig klageinteresse skulle ha “vetorett” mot 

utbygging som medfører tap av utsikt, ville det få store konsekvenser for tettstedsutviklingen. 


Ikke aktuelt. 

økonomiske konsekvenser: C 

Ingen. 


Miljøutvalget har nøye vurdert klagen fra Olaf Sageland på vedtaket om fradeling av gnr. 46, 

bnr 758 og har kommet til at det i klagen fremkommer nye opplysninger som ikke var kjent 

ved behandling av saken 31 .03.09 og som tilsier at Mi!jøutvalgets vedtak av 31.03.09, sak 

064/09, omgjøres. Klager gis medhold. Miljøutvalgets vedtak i sak 064/09 oppheves. 

----0---- 

Dokumenter vedlagt saken: 


78803 Brev Olaf Sagland 041 008.pdf 

51280 Protest mot dispensasjon av eiendomsdeling for gnr.47 bnr. 758 

62912 reg.best Havsøyområdet.PDF 

62889 reg.plan Havsøyområdet.PDF 

72883 Erklæring om klage, gnr. 46 bnr. 758 

72884 Brev dàtert 14.05.09 

144/314

75681 Klage på deling av grunneiendom gnr. 46 bnr. 758 - HøgevoNsvn 8 

75682 Høgevolisveien 8, tilsvar til klage, gnr. 46 bnr. 758 


Nr Dok.dato AvsenderlMottaker Tittel 

5 I 04.12.08 

Torill H. Tronerud 

m/flere 

Erklæring om sambruk av trafikkareal og tomt for 

garasje relatert til gnr. 46 bnr. 335 og gnr. 46 bnr. 

758 

1 I 09.12.08 

Judith Drageland 

Hansen 

Søknad om deling av grunneiendom gnr. 46 bnr. 

758 - Høgevollsveien 8 

2 U 18.12.08 


Hansen 

Foreløpig svar vedørende søknad om deling av 

grunneiendom gnr. 46 bnr. 758 

3 I 23.12.08 Olaf Sagland 

Protest mot dispensasjon av eiendomsdeling for 

gnr.47 bnr. 758 

7 X 31 .03.09 

Godkjent kart i Miljøutvalget 31.03.09 sak nr. M 

064/09 

6 U 29.04.09 


Hansen 

Oversendelse av miljøutvalgets vedtak - søknad 

om deling av grunneiendom gnr. 46 bnr. 758 - 

Høgevollsveien 8 

8 I 14.05.09 Olaf Sagland Erklæring om klage, gnr. 46 bnr. 758 

9 U 27.05.09 Olaf Sagland Mottatt erklæring om klage, gnr. 46 bnr. 758 

11 U 27.05.09 


Hansen 

Erling Leine og Solveig 

Olise Ellingsen; 

Underretning om klage på deling av 

grunneiendom gnr. 46 bnr. 758 - Høgevollsveien 

8 

Geirulf Tronerud; Vedr. underretnng av klage på deling av 

12 U 29.05.09 Hilde Gunn og Tor Adne grunneiendom gnr. 46 bnr. 758 - Høgevollsveien 

Jørgensen; 


Hansen 

8 

13 I 04.06.09 


Hansen 

Klage på deling av grunneiendom gnr. 46 bnr. 

758 - Høgevollsvn 8 

14 I 07.06.09 Tor Ådne Jørgensen 

Høgevolisveien 8, tilsvar til klage, gnr. 46 bnr. 

758 

15 S 30.06.09 

Olaf Sagland; 

Tor Ådne Jørgensen 

Klage på vedtak om deling av grunneiendom, 

gnr. 46 bnr. 758 


Eigersund kommune v/ Pb 580 4379 EGERSUND 

bygg og eiendom 

Erling Leine og Solveig Damsgårdsgaten 18 4370 EGERSUND 

Olise Ellingsen 

P Geirulf Tronerud Høgevollsveien 6 4370 EGERSUND 

P Hilde Gunn og Tor Rosenborggaten 4 4370 EGERSUND 

Ådne Jørgensen 

SØK Judith Drageland Rygleveien 3 4370 EGERSUND 

Hansen 

Olaf Sagland Høgevollsveien 10 4370 EGERSUND 

145/314

N Thor Ognedal Damsgardsgaten 10 D 4370 EGERSUND 

146/314 

6 

( 

(

V’edk / 

8. 

Fra: AnbjØrn H Hansen 

Sendt: 04.06.09 

Til: Grete Stuen 

Kopi: Tor Ådne Jørgensen 

Emne: Klage på deling av grunneiendom - 

Fra: Tor kne Jørgensen 

Sendt: 07.06.09 

Til: grete.stuen@eigersund.kommune.no;Hansen Anbjørn Hans Hansen 

Kopi: 

Emne: Høgevollsveien 8, tilsvar til klage 

Høgevollsvn 

Viser til brev av29.05.09. 

Vår eiendom grenser ikke til Olaf Saglands eiendom og etter vår mening har han derfor ikke klagerett i en 

fradelingssak. Klagen bør derfor avvises. At tomten skal bebygges kan ikke forskutteres som klagegrunn. 

Deres ref. 09/56357/08/4589/G BR-46/758, FA-L33 

Viser til Deres brev med kopi av klage fra Olaf Sagland. Det synes som noen faktaforhold må belyses for 

å nyansere Saglands påstander. 

Vi ber om at saken avgjøres av byggeadministrasjonen. Det er gått mer enn 9 mndr siden vi sendte 

søknad om byggetillatelse og ber derfor om rask behandling. 

Egersund, den 4. juni 2009 

27/9-2008 søkte vi om rammetillalelse for å rive eksisterende bolig og oppføre to nye på eiendommen 

Høgevollsveien 8. Sagland klagde på dette, og fikk medhold, da det ikke forelå særskilte grunner til å gi 

dispensasjon til å oppføre to boliger på en tomt. 


Etterat møte med byggesakssjefen ble man enige om at det burde søkes om fradeling av tomt i tillegg til 

selve byggesøknaden. 16desember samme år ble dette gjort. 

Judith Drageland Hansen 

Saglands tilsvar på fradelingssøknaden var at dersom vi fikk denne invilget, ønsket han også å søke om 

fradeling av sin eiendom. Vi oppfattet ikke dette som en klage på delingssaken, men som en 

is. saksopplysning. 

—1 

Byggesaksavdelingen valgte så, uvisst av hvilken grunn, å behandle delingssaken og byggesaken 

.is. seperat. Først behandles delingssaken, så byggesaken. I tillegg til å gi ekstra lang saksbehandlingslid i 

forhold til å behandle dem parallellt, ser det nå ut til at kommunen er iferd med å ytterlige forlenge denne 

ved å gi Sagland rett til å klage på begge disse sakene. Dette mener vi er klart mot intensjonen. 

Olaf Sagland er flç nabo til eiendommen som søkes delt, og kan således ikke ha ulempe av 

eiendomsforholdende. Som en konsekvens av dette, mener vi at han ikke har klagerett på delingssaken. 

Eventuell klagerett på byggesaken må vurderes seperat. 

Av denne grunn mener vi at delingsvedtaket som allerede er fattet bør godkjennes administrativt, så fort 

som mulig, all den tid ingen med klagerett har protestert. 

Saglands påstand om saksbehandlingsfeil da hans klage på opprinnelig byggesøknad ikke var vedlagt 

miljøstyrets papirer bør ikke tillegges vekt,da dette ikke har noe med delingssaken å gjøre. 

Siden disse sakene allerede har verserl i 9 måneder, ber vi om at byggesaken kommer hurtigst mulig til 

behandling for å ikke tape ytterligere tid. 


Tor Adne og Hilde Gunn Jørgensen 

Få mer ut av Windows LiveTM med Internet Explorer® 8. Opørader nettleseren.

t 

Erklæring om klage 

(Forv&tnins)ovsns 32) 

OL 

*___ 

Fodi dg “. 

r. - 

Egersund, 14. mai 2009 


Miljeavdelingen 

Seksjon byggesak 

Postboks 580 

4379 EGERSUND 

.. 

.f’&Lii 72 1MAD 

‘37O/MJ44i 

- 

q 1A44L 

ftj. 

Klage på Miljeutvatgets vedtak M- 064/09 av 31.03.09 

O)lJ 

(m1/ ‘t-arL/ Æ114t1, 

4t%tf. 

10 

Jeg har i brev av 23.12.08 protestert mot innvilging av dispensasjon for deling av eiendom 

Gnr. 46 Bnr. 758 med den hensikt å oppføre to boliger på eiendommen. Jeg har vist til mitt 

brev av 04.10.08. Dette brevet angir årsaken til min klage mot oppføring av de to boligene på 

nevnte eiendom. Brevet er ikke tatt med i sakspapirene som danner grunnlaget for 

Mijoutva1gers avgjørelse. 

• 

. • 

wJ4 I W4 

Dette er en klartformellfeil (saksbehandlingsfeil), ogjeg anser derfor Mi(/outvalgets 

avgjørelse som ugyldig. 

Jeg har naturligvis ikke innlevert klage på prosjektet fordi byggesakssjefen ikke har funnet 

særlige grunner til å innvilge dispensasjon for deling av nevnte eiendom. 

Det er uomtvistelig at en eiendoms realverdi (pengeverdi) har nøye sammenheng med 

boligens beliggenhet og utsyn. Min naboeiendom (Hagevolisveien 10) har etter mitt syn en av 

byens fineste beliggenheter med utsikt fra veranda og stue til mine barndomstrakter Mosbekk, 

Lunden og Arstadalen. Prosjekt vil innebære vesentlig innskrenkning i utsyn til disse 

områdene av byen, og dermed tap av realverdi av min eiendom. Den subjektive verdi av en 

slik fomngelse av utsikten er naturligvis en ikke-målbar størrelse. Jeg er sikker på at ingen 

eier av Høgevolisveien 10 ville gitt fra seg denne flott utsikten frivillig. 

Byggesakssjefen skriver i brev av 10.11.08 at han ikke finner særlige grunner til å innvilge 

dispensasjon for deling av nevnte eiendommen med den hensikt å oppføre to boliger. 

;; /mdq 4fl/ 4h#?4/ 

vi./iiku Mo&L//o9 

Miljøutvalget finner imidlertid to særlige grunner til å innvilge dispensasjon. 

1. At eiendommen er i overkant av 1200 kvm, og hver parsell vil være i overkant av 600 

kvm. 

- 

2. At fradelingen ikke vil gi negative konsekvenser for området. 

‘ 

1’1L ô 

• -•. 

5. 

Ne 

Sk#ftbq 

Ja Ski ujrlIq — 

• .1

—143 

v4, 

‘J: : 

Egersund, 0410.08 


Byggesaksavdelingen 

Postboks 580 

4379 EGERSUND 

Ad.pkt. 2, Vurderingen er objektivt uriktig, og den tar overhodet ikke hensyn til min klage. 

Jeg hadde naturligvis ikke klaget på fradeling og oppføring av Prosjektet dersom det ikke 

hadde negative konsekvenser tbr området. Den ohjektive og subjektive vcrditbrringelsc av 

min nahociendom er unmtvistelig ved oppføring av prosjektet. Prosjektinnehaveme har sel” 

sørget för å f best mulig utsikt tiL byen, og har ved planleggingen også bevisst tatt spesielle 

hensyn til utsikten fra nærmeste familieciendom. 

Protest mot oppføring av boligprosjekt til Tor Ådne Jargenen og Anbj.rn Hansen 

Rogevollsvelen 4370 Egersund — Gnr. 46 Bar. 758 

I mitt brev av 23.1 2.(tS skriver jeg at dersom dispensasjonsøknad for prosjektet blir innvilget 

vil jeg søke fradeling av min eiendom for å oppføre el nytt hus på eiendommen. 

I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å dele opp min eiendom, og jeg hadde ingen planer om 

et hus nr, 2 på eiendommen før dette prosjektet ble lansert. 

Petter E Seglem har i dag orientert meg om ovennevnte byggeprosjekt. Jeg har sett tegninger 

og kart av prosjektet, og fått kopi av situasjonskart. 

Seglem var også i dag med meg på befaring på min eiendom, og bekreftet graden av stengsel 

for utsyn fra min eiendom mot byen (Mosekk, Lunden, Årstadalen) især huset til Jørgensen 

vil representere. Han medga at man ved prosjektet hadde tatt spesielle hensyn for å bevare 

utsikten fra Geirijif Troneruds hus. 

Ad. Pkt. I. Dersom det er en særlig grunn for fradeling av en eiendom i tetthygd strek at 

eiendommen er i oveikant av 1200 kvm, antar jeg det er mange som kan herope seg på det 

samme om dc skulle ønske fradelig av eiendom med den hensikt å oppføre to hus på 

eiendommen. 


Seg kan ikke se det er en vektig grunn å skjerme utsikten fra GeirulfTroneruds eiendom på 

bekostning av utsikten frn min eiendom fordi han er i slekt med prosjektinnehaverne. 

Olat’ Sagland. 

.: 

Til forskjell fra andre naboeiendommer til prosjektet, vil min eiendom få en så stor 

innskrenkning i utsyn til byen at det vil innebære en betydelig verdiforringelse av 

eiendommen. 

P0 Boks 112, 4379 Egersund 

Tel. 959 33 604 

Jeg må derfor protestere mot oppfring av prosjektet som det nå er tiltenkt. 

Med hilsen 

\/i;[l.4Lk 

OlafSagland 

Eier av Høgevolisveien 10, Gnr. 46 Bnr. 56

IL4 4 

vtt 

Utsnitt av reguleringsplan for Havsøområdet 

V E DT E K T E R 

til 

regulering av Havsøområdet, Egersund 

§ 1. 

Bebyggelsen skal være åpen med våningshus på ikke over to fulle etasjer, ulhus (garasjer) i én 

etasje. 

§2. 

Våningahusene skal legges i regulert byggelinje. Bygningarådet kan dog tillate at husene 

trekkes lenger inn på tomten og fastsette uthusenea plassering. 

§3. 

Våningshuaenes størrelse skal ikke overatige 30% av tomtenes nettoareal. Gesimshøyden må 

ikke være over 7 in og inønehøyden ikke over 9 rn. For en-etasjes hus in å geaimshøyden ikke 

være over 4 In. 


§5. 

Takoppbygg tillates på en-etasjea hus. Nedskjæringer eller vinduer i takflaten - unntatt takluker 

- tillates ikke. 

§6. 

Butikker, lager, mindre verksteder mv. kan innredes hvor det etter bygningsrådets skjønn ikke 

medfører ulemper for de omboende. På samme re åte kan tillates oppført bensinatasjoner hvor 

det etter bygningsrådets skjønn ikke medfører trafikkmessige ulemper. 

§7. 

Gjerdenes utførelse, høyde og farge skal godkjennes av bygningsrådet. Gjerdene må ikke være 

over 1,2 re høye. 

§ 8. 

Ingen tomt må beplantes med trær som kan virke generende for naboer. 

§ 9. 

Parsellselgere er ikke berettiget til ved private servitutte å etablere forhold som står i strid med 

disse vedtekter.

§ 10. 

Unntak fra disse vedtekters § 1, 3,4 og 7 kan hvor særlig grunner taler for det tillates av 

bygningsrådet innenfor rammen av bygningsloven og de alminnelige bygningsvedtekter for 

Egersund 

Industristrok. 

§ Il. 

Innenfor de industristrøk som er vist på reguleringsplanen kan arealet oppdeles etter de enkelte 

bedrifters behov, etter grenser som i hvert enkelt tilfelle skal godkjennes av bygningsrådet. 

Parseilene skal ha mest mulig regelmessig form. 

§ 12. 

Atileggenes art og utforming skal i hvert enkelt tilfelle godkjennes av bygningsrådet, som kan 

fastsette at bedrifter som antas å ville medføre særlige ulemper henvises til bestemte deler av 

det regn lerte industriareal. 

-lvor det i planen er vist isolasjonsbelter kan disse ikke bebygges. 

§14. 

I Bebyggelsen skal oppføres i brannfaste materialer i inntil 3 etasjer. 

§ 13. 

2. Fra bestemmelsen i pkt. I kan bygningsrådet tillate endring innenfor rammen av 

bygningsloven og de alminnelige bygningsvedtekter for Egersund. 

§ 15. 

I industristrøk tillates ikke oppført boligbygg. Bygningsrådet kan dog gjøre unntak herfra etter 

at helserådets uttalelse er innhentet. 

§ 16. 

lnngjerding av tomtene må anmeldes til bygningsrådet som skal 

godkjenne så vel gjerdenes plassering som høyden, konstruksjonen og fargeis. 

Sammenhengende gjerder bør ha ensartet høyde. konstruksjon og form.

Boligprosjekt for Tor Adne Jørgensen og Anbjørn Hansen 

8 

Bnr.758 — 

Gnr.46 

Høgevolisveien, 4370 Egersund — 

24.C


saksframlegg politisk sak 



L42 Saksbehandler: Bjørn Erik Egaas 

Arkivsaksnr.: Stilling: Saksbehandler 

08/3680 Telefon: 51 46 83 04 

Journalpostløpenr E post bjoem enk egaas@eigersund kommune no 

09/61834 



Søknad om dispensasjon og rammetillatelse for tilbygg 

gnr. 46 bnr. 172, Fredrik Andersen, Høgevolisveien 14 

Sammendrag: 

Rogstad bygg søkte den 03.10.08 på vegne av Fredrik Andersen om rammetillatelse for 

oppføring av tilbygg til bolig med bruksareal ca 256 m2. Eksisterende bolig har et bruksareal på 

ca 211 m2. Totalt bruksareal for omsøkt bolig blir ca 467 m2. 

Søknad er mottatt før ny planog bygningslov (plandelen) ble innført den 01.07.09 og søknad må 

av den grunn behandles etter tidligere planog bygningslov § 7 (dispensasjon). 

Søknaden krever dispensasjon fra reguleringsplan når det gjelder utnyttelsesgrad. Planens 

utnyttelsesgrad er satt til 20 % av tomtens nettoareal. Omsøkt tilbygg til boligen vil medføre en 

utnyttelsesgrad på eiendommen på ca 27 %. 

Søknaden krever dispensasjon fra reguleringsplan når det gjelder mønehøyde. Omsøkt tilbygg er 

vist med en maksimal mønehøyde på ca 10,3 m. (reguleringsplanens bestemmelser punkt 3 

fremgår det at maksimal tillatt mønehøyde er 9 m. 

Søknad om dispensasjon fra reguleringspianen foreligger. Saken kan derfor tas til behandling jf 

planog bygningsloven § 7. 

Naboene er varslet og det foreligger ikke nabomerknader til søknaden. 

Saksgang: 

Søknaden krever at det gis dispensasjon fra reguleringsplan for Havsø vedrørende 

utnyttelsesgrad, jf planog bygningsloven § 7. Miljøutvalget avgjør saken. 


Miljøutvalget har nøye vurdert søknad fra Rogstad bygg datert 03.10.08 om dispensasjon fra 

reguleringsplanen for Havsø opp mot bestemmelsene i reguleringsplanen, og finner, jf planog 

bygningsloven § 7, at det ikke foreligger en overvekt av særlige grunner som tilsier at det 

kan gis dispensasjon fra utnyttelsesgraden i reguleringspianens bestemmelser. 

Søknaden om dispensasjon fra reguleringspianen for Havsø avslås. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningsloven § 7 og reguleringsplanen for Havsø. 


Ingen. 

153/314



Reguleringsplanen for Havsø, stadfestet av Kommunal- og arbeidsdepartementet 

05.01.1954, gjelder for den omsøkte eiendom, som er regulert til boligformål (i tråd med 

kommunenplanens arealdel). 

Reguleringspianens bestemmelser punkt 3: 

Våningshusenes størrelse skal ikke overstige 20 % av tomtens nettoareal. Gesimshøyden 

må ikke være over 7 meter og mønehøyden ikke over 9 meter. For enetasjes hus må 

gesimshøyden ikke være over 4 meter. 

Fredrik Andersen har oppgitt følgende i dispensasjonssøknaden datert 03.10.08: 

Det søkes om dispensasjon for oppføring av tilbygg på eiendommen gnr. 46 bnr. 172, Høgevollsveien 

14. 

Eksisterende bolig er liten og vi ønsker derfor å bygge på huset. I den forbindelse vil vi også bygge en 

leilighet i underetasjen på tilbygget, i tillegg til leilighet i eksisterende underetasje. Tomten er stor, så 

det er ingen problemer med parkeringsdekning på egen eiendom. 

I det fleste nye reguleringsplaner åpnes det for mye høyere utnytting av tomten enn det som er 

tilfellet på min eiendom, og jeg mener derfor at det bør kunne gis dispensasjon som omsøkt. 


Rogstad bygg søkte den 03.10.09 på vegne av Fredrik Andersen om oppføring av tilbygg til bolig 

med bruksareal ca 256 m2. Eksisterende bolig har et bruksareal på ca 211 m2. Totalt bruksareal 

for omsøkt bolig blir ca 467 m2. 

Søknaden krever dispensasjon fra reguleringsplan når det gjelder utnyttelsesgrad. Planens 

utnyttelsesgrad er satt til 20 % av tomtens nettoareal. Omsøkt tilbygg til boligen vil medføre en 

utnyttelsesgrad på eiendommen på ca 27 %. 

Søknaden krever dispensasjon fra reguleringsplan når det gjelder mønehøyde. Omsøkt tilbygg £ 

vist med en maksimal mønehøyde på ca 10,3 m. I reguleringspianens bestemmelser punkt 3 


Søknaden krever dispensasjon fra reguleringsplan når det gjelder mønehøyde. Omsøkt tilbygg er 

vist med en maksimal mønehøyde på ca 10,3 m. I reguleringsplanens bestemmelser punkt 3 


Plan- og bygningsloven gir mulighet til å dispensere fra lov, vedtekt, forskrift og planer dersom 

det foreligger særlige grunner. For at lowilkåret særlige grunner skal være oppfylt må det 

foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier tyngre enn de 

hensynene bestemmelsene skal ivareta. Kommunen står imidlertid fritt til å avgjøre om 

dispensasjon skal gis, selv om det foreligger særlige grunner. 

Vedrørende dispensasion fra reguleringsplanens utnyttelsesqrad: 

Omsøkt tilbygg vil medføre en utnyttelsesgrad som overstiger planens krav med 7 %. Dette er en 

betydelig overskridelse og medfører en klar svekkelse av utnyttingsgradens formål om å holde 

bygninger innenfor planens område i en viss størrelse. Det skal i denne sammenheng sterke 

grunner til for å fravike planens utnyttelsesg rad. 

154/314 

2

Søker har anført at dispensasjonssøknaden delvis er begrunnet i økt plassbehov. Dette er et 

generelt behov som vil kunne fremheves i nær sagt enhver dispensasjonssøknad vedrørende 

utnyttelsesgrad. Hensett til at søker må sannsynliggjøre særlige grunner for dispensasjon, kan 

ikke en slik generell grunn tillegges noen særlig vekt i denne sammenheng. 

Søker har også fremhevet at det faktum at andre reguleringspianer tillater andre og muligens 

høyere utnyttelsesgrader, tilsier at dispensasjon bør gis. I utgangspunktet må bestemmelser gitt 

til reguleringsplaner vurderes isolert, i det bestemmelsene knytter seg konkret til det området 

planen omfatter. Dette innebærer at en som utgangspunkt ikke kan sammenligne bestemmelser 

fra forskjellige reguleringsplaner, da forskjellige typer områder ofte åpner for forskjellig regulering. 

En relevant særlig grunn i denne sammenheng vil kunne være at utnyttelsesgraden gir uttrykk for 

en arealutnyttelse som tiden har løpt fra, i og med at planen er av eldre dato. Det kan imidlertid 

ikke ses at planen gir uttrykk for en foreldet utnyttelsesg rad. Planen gir grunnlag for på omsøkt 

eiendom å oppføre en bolig på godt over 200 m2 bruksareal, noe som må anses som en vanlig 

størrelse på en enebolig i dag. 

Konklusjonen blir derfor at omsøkt dispensasjon ikke kan anbefales innvilget. 

Vedrørende disrensasion fra reciuleringsplanens krav til mønehøyde: 

Reguleringspianens § 3 bestemmer at boliger ikke kan ha mønehøyde som overstiger 9 

meter. Omsøkt mønehøyde på 10.3 meter vil overskride planens karv med 1,3 meter. 

Utgagnspunktet må være at en dispensasjon fra mønehøyde krever en særlig byggteknisk 

grunn for omsøkt prosjektering i strid med reguleringsplan. 

De anførte særlige grunner kan ikke sies å være av byggteknisk art og fremstår ikke 

tilstrekkelig tungtveiende til å kunne tilsidesette et klart krav til mønehøyde i 

reguleringsplanen. 

Konklusjonen blir at dispensasjon ikke kan anbefales innvilget. 


Ikke relevant. 




Miljøutvalget har nøye vurdert søknad fra Rogstad bygg datert 03.10.08 om dispensasjon fra 

reguleringspianen for Havsø opp mot bestemmelsene i reguleringsplanen, og finner, jf planog 

bygningsloven § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner som tilsier at det kan 

gis dispensasjon fra utnyttelsesgraden i reguleringsplanens bestemmelser. 


Søknaden om dispensasjon fra reguleringspianen for Havsø godkjennes. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningsloven § 7 og reguleringspianen for Havsø. 

155/314 

3

----0---- 



40246 Tegninger 

40245 Dispensasjonssøknad 

40244 Kartutsnitt 

82404 Reg.plan_bestemmelser.pdf 

82457 Eksisterende bolig_fasader.pdf 

82459 Eksisterende bolig_Plan_snitt. pdf 



i I 29.09.08 Rogstad Bygg Søknad om rammetillatelse - Gnr. 46 bnr. 172 

2 U 27.10.08 Rogstad Bygg 

Foreløpig svar-Søknad om rammetillatelse - 


Fredrik Andersen Høgevolisveien 14 4370 SANDNES 

156/314 

( 

(

fl 

KARTUTSNI1T 

Det tas forbehold om at det kan forekomme feillmangter på kartet, bta. gjelder dette 

plaridata, eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer mm. som forbindelse med 

posjekterisg/anleggsarbeid må undersokes nærmere. 

Fredrik Andersen 

Høgevolisveien 14 

4370 Egersund 

jEIGERSUND 

Målestokk 

1:200 

KOMMUNE 

1/ 


Postboks 580 

7 

4379 Egersund 

i 

Egersund, 29.09.2008 

DspensasjonssØknad 

Det søkes om dispensasjon for oppføring av tilbygg på eiendommen gnr. 46 bnr. 172, Høgevollsveien 

14. 

Eksisterende bolig er liten og vi Ønsker derfor å bygge på huset. den forbindelse vil vi også bygge en 

leilighet i underetasjen på tilbygget, i tillegg til leilighet i eksisterende underetasje. Tomten er stor, så 

det er ingen problemer med parkeringsdekning på egen eiendom. 

I det fleste nye reguleringspianer åpnes det for mye høyere utnytting av tomten enn det som er 

tilfellet på min eiendom, og jeg mener derfor at det bør kunne gis dispensasjon som omsøkt. 

Med hilsen 

Fredrik Andersen

‘3 

I, 

‘.1 

fl 

> 

v 

a 

rJ 

0I 

ni 

CD 

-I 

(fl 

CD 

0. 

0. 

-I 

-fl 

D 

D

(71 

(W* j 

1, 

g 

e 

0

I I

. 

., / 

VEDTEKTER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR HAVSØ, 

EGERSUND 

Stadfestet av Kom,nu,,al- og arbeidsdepartenentet 5.1.1 954. 

I. Bebyggelsen skal være åpen villamessig med våningshus på ikke over 2 fulle etasjer og 

uthus (garasje) i en etasje. 

2. Våningshus skal legges i regulert byggelinje. Bygningsrådet kan dog tillate at husene 

trekkes lenger inn på tomten, og fastsetter uthusenes plassering. 

3. Våningshusenes størrelse skal ikke overstige 20 % av tomtens nettoareal. 

Gesinishøyden må ikke være over 7 meter og mønehøyden ikke over 9 meter. 

For enetasjes hus må gesimshøyden ikke være over 4 meter. 

4. Uthusenes størrelse må ikke overstige 30 m2. 

\‘ 

5. Takoppbygg tillates for enetasjes hus. Nedskjæringer eller vinduer i takflaten - 

unntatt 

ikke. 

takluker - 

tillates 

6. Butikker, lager, verksteder m.v. kan innredes hvor det etter bygningsrådet skjønn ikke 

medfører ulemper for de omboende. På samme måte kan tillates oppført bensinstasjoner 

hvor det etter bygningsrådets skjønn er behov for det, og det ikke medfører særlige 

trafikkmessige ulemper. 

7. Mot regulert vei og mot nabo må settes opp passende gjerder som godkjennes av 

bygningsvesenet. 

8. Parsellselger er ikke berettiget til ved private sevitutter å etablere forhold som står i strid 

med disse vedtekter. 

I 9. Unntak fra disse vedtekters punkt I, 3, 4 og 7 kan, hvis særlige grunner taler for det, 

tillates av bygningsrådet innenfor rammen av bygningsloven og de alminnelige 

bygningsvedtekter for Egersund. 

Rett utskrift:

Ut 

VO(l-bC’ (c’ 

162/314 

iDNI IED BYGMNGSRÅD 

— 

iitt. 

t — — -

‘g 

a 

in 

4,’-. 

(I) 

•II 

I-, 

ti) 

2

PLC/V9L 

q 

“i !- 

(i-) 

fl 

z 

z 

0 

fl 

fl 

0 

‘i 

00 

0 

0 0 

r 

r

.ç1 

a-”1r1-,t - 

I 

$ 

N 

ti’

166/314 

c 

(




L42 Saksbehandler: Bjørn Erik Egaas 


09/462 Telefon: 51 46 83 04 

Journalpostløpenr E post bjoern erik egaas@eigersund kommune no 

09/60666 



Søknad om rammetillatelse - Enebolig gnr. 13 bnr. 214, 

Teigen 11 - Helivik Hus 

Sammendrag: 

Helivik hus AS søkte den 13.02.2009 om rammetillatelse til oppføring av enebolig på 

eiendommen gnr. 13 bnr. 214. Det kom imidlertid inn nabomerknader til omsøkt tiltak i skriv 

datert 15.01.2009 og 31.01.2009. På grunn av nabomerknadene legges saken fremfor 

Miljøutvalget. 

Naboene er varslet og det er kommet inn nabomerknader fra Kenneth Bjørnemo, Anette 

Fjære Brynemo, Min Hassan, Kjell Svanes, Karl Inge Nodland, Lai Mang og Bawi Lian Mang. 

Saksgang: 

Miljøutvalget avgjør saken. 


Miljøutvalget har nøye vurdert søknaden fra Hellvik Hus datert 13.02.09 om rammetillatelse 

for oppføring av enebolig på eiendommen gnr. 13 bnr. 214 sammen med de innkomne 

merknader fra naboene og finner at det kan gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningsloven § 93-95. 


Ingen. 



Reguleringsplan for Aarstaddalen, vedtatt av kommunaldepartementet 01.07.1966, gjelder 

for den omsøkte eiendommen. Eiendommen er regulert til bolig. 

Reguleringsplanens bestemmelser § 2: 

Våningshusene skal legges i regulert byggelinje. Bygningsrådet kan dog tillate at husene 

trekkes lenger inn på tomten og fastsette uthusenes plassering. 

Reguleringspianens bestemmelser § 3: 

Våningshusenes størrelse skal ikke overstige 30 % av tomtens nettoareal. Gesimshøyden 

må ikke være over 7 m og mønehøyden ikke over 9 m. For en-etasjes hus må 

gesimshøyden ikke være over 4 m. 

167/314

Merknader i skriv fra naboer datert 15.01 .2009: 

Vi klager på byggesøknad der nytt bygg er planlagt slik at dette kommer til sjenanse for eiere 

av Teigen 13, det synes for oss at ny plan legger tiltrette for deling av tomt, vi forventer at det 

utarbeides ny reguleringsplan for området, som tar høyde for en eventuell deling. 

Vi forventer at nytt ansøkt bygg blir liggendes der det opprinnelige bygget lå. 

Vi krever at det ikke gis tillatelse til å heve terrenget med 1,6 m, og så bygge hus med 6,8 m 

mønehøyde, pluss sole oppå, dette vil vesentlig forringe utsikt og livskvalitet for oss som 

eiere av Teigen 13. 

Hvis planlagt hus bygges der opprinnelig hus lå(samme totalhøyde), vil dette vil oppfattes 

som en forskjønning av området, dette vil kunne være en akseptabel løsning for oss, gitt at det 

bygges etter gjeldende reguleringsplan. 

Merknader i skriv fra naboer datert 30.01.2009: 

Som naboer i området er vi meget fornøyd med at den gamle “falleferdige og farlige” boligen 

som stod på tomten, endelig ble revet og fjernet i fjor høst. Og vi naboer har for all del ikke 

noe imot at en ny enebolig oppføres, snarere tvert imot. Det vil bare pryde med et nytt fint 

hus. 

Det vi derimot ikke kan godta er plasseringen. 

Vi kjenner alle til Heilvik Hus’ tidligere søknad (i 2005) om å få dele grunneiendommen i to. 

Dette for å kunne føre opp to boligenheter. Dette ble i sin tid ikke godkjent. 

I sakspapirene mottatt fra Heilvik Hus, 23. Januar, er intensjonen å bygge ett hus. Dette er i og 

for seg bra, men det som er litt urovekkende for oss naboer er at huset ikke skal ligge der en 

ville anta at det er naturlig å føre opp ny bolig, altså der den gamle boligen lå plassert ca. midt 

på tomten (se edlegg I). 

På dagens tegninger er huset trukket maksimalt opp mot veien (6,5m fra vegmidte) (se 

vedlegg 2), og rett nedenfor huset er det planlagt en stor steinmur. Denne muren er plassert 

sånn ca midt på tomten nærmest som et skille. Så hva ville vel formålet vært med denne 

plasseringen av muren, som gjør området rundt dette huset minimalt, om en ikke ønsket på et 

senere tidspunkt og igjen søke om deling av grunneiendom, for så føre opp en ekstra 

boligenhet? 

Siden tomta til Teigen Il ligger i skråplan, og huset nå er planlagt trukket opp mot veien, vil 

dette føre til at det nye huset blir liggende betydelig høyere enn det gamle huset, og også 

betydelig høyere en annen bebyggelse på samme rekke. Det vil føre til en terrengheviiig på 

eiendom.men på ca. l.5m - 2m i forhold til dagens nivå. 

Slik det er planlagt nå, ønsker Hellvik Hus å heve terrenget med 1,5 - 2m, samt å bygge et hus 

på 6,8m + sole (se edleg 3. 4 og 5). Dette vil gjøre huset ca.4 meter høyere en de andre 

husene på samme rekke. Dette vil være til STOR sjenanse for naboer, både med tanke på 

utsikt og solforhold. Og dette er selvfølgelig helt uakseptabelt. 

For Teigen 13 vil dette være helt katastrofalt. Denne eneboligen vil miste mesteparten av 

solforholdet om dagen, og i tillegg vil utsikten bli veldig redusert. 

For Teigen 9 vil dette være meget ugunstig med tanke på kveldsola. Det er brukt mye penger 

på å sprenge vekk fjell, Ijerning av masse, laget mur og planert på oppsiden av huset, for å 

kunne opparbeide hage her. Den gamle hagen ligger på “feil side” (solmessig), og er derfor 

sjelden i bruk. Så hvis huset blir trukket opp mot veien, så vil dette være veldig ødeleggende 

for de nye hageforholdene. I tillegg vil terreng hevingen (som igjen sørger for at huset blir 

høyere), sperre mye for utsikten nordover. 

For Teigen 18 vil dette medføre at mye av utsikten blir borte. 

168/314 2

Så vi klager berved på vedtaket om å gi Heilvik Hus tillatelse til å oppføre 

enebolig på den nye plasseringen. 

Som naboer krever vi at: 

-Ny bolig oppføres på samme sted som den gamle var plassert. 

-Det ikke gis lov til å heve terrenget med en forsterkningsmur slik at eiendommen blir 

(1,5m — 2m) høyere en dagens nivå. Med tanke på at det nye tiltenkte huset er 6,8m + sole, vil 

det ferdige huset bli ca 4m høyere en nærliggende hus på samme rekke. 

-Nytt hus bør ha noenlunde fasong og høyde som tilsvarende nabohus (bl.a Teigen 9 som 

ligger tilnænnet helt likt i terrenget). Dette vil si delvis nedgravd kjeller, for ikke å hindre 

soltillcomst og utsikt for naboer. 

Kommentarer vedrørende nabomerknader fra ansvarlig søker i søknad datert 

12.02.2009: 

Ansvarlig søkers vurdering av proleslene: Naboene har som de skriver i klagebrevene ikke noe i mot at det opptø res en ny 

bolig i Teigen 11. De vil derimot ikke godta plasseringen av den nye boligen men vil ha den plassert der den 

gamle boligen lå. 

For eiendommen gjelder reguleringsplan for Aarstaddalen, stadfestet 27.09.66. I henhold til 

reguleringsbestemmelsene § 2, skal boligen legges i regulert byggelinje mot vei, som her er satt til 5 meter. 

Bygningsrådet (kommunen) kan dog tillate at huset trekkes lenger inn på tomta. Vi har for det nye bygget valgt å 

legge den i den regulerte byggelinjen. 

Naboene hevder i sin klage at den nye boligen vil rage 4 meter høyere en de øvrige boligene i samme rekke. 

Det er en sterk overdrivelse, for den nye boligen vil topp møne ligge på kote 25.30, dette er 1,3 meter høyere enn 

den gamle boligen som låg lengre ned i bakken (mot øst). Vi har valgt å legge ferdig gulv i den nye boligen 0,5 

meter lavere enn adkomsten fra Teigen. Topp møne vil komme cirka 1 meter høyere en de øvrige boligene i 

rekka. Vi har vedlagt illustrasjon med gateriss som viser dette forholdet. 

Naboer mener solforhold og utsikt blir sterkt forringet for Teigen 13 ved den nye plasseringen. 

At den nye boligen kommer 1,3 meter høyere vil selvsagt reduser solforholene i vindersesongen, dette forholdet 

mener vi kompenseres ved at den nye boligen trekkes 2 meter mot sør slik at avstanden til 

Teien 13 økes. Ved den nye plasseringen mener vi beboerne i Teigen 13 vil få en mye bedre utsikt mot 

Årstaddalen. 

Eier av Teigen 9 mener plasseringen av den nye boligen vil være ugunstig for has hageforhold samt utsikt og 

( kveldssol. Utsikten kan vel ikke bli forringet ved at omsøkte bolig trekkes lenger opp i bakken. Hagen regner vi 

med han har opparbeidet på sin egen eiendom og kveldssol fra nord er det vel ikke på våre breddegrader. 

Når det gjelder redusert utsikt for Teigeri 16, 18 og 20, er dette minimalt og er noe som må aksepteres i et 

boligfelt. 

Høyde og plassering av den nye boligen ligger godt innenfor de bestemmelsene som planen tillater 


Hellvik hus AS søkte den 13.02.2009 om rammetillatelse til oppføring av enebolig på 

eiendommen gnr. 13 bnr. 214. Det kom imidlertid inn nabomerknader til omsøkt tiltak i skriv 

datert 15.01 .2009 og 31.01.2009. På grunn av nabomerknadene legge saken frem for 

Miljøutvalget. 

De innkomne nabomerknader er nøye vurdert. Saksbehandler har forståelse for at tap av 

utsikt og sol vil oppleves tyngende for nabo, men finner at disse innvendingene ikke kan 

tillegges avgjørende vekt i denne sammenheng. 

169/314 3

Dette standpunktet kan for det første begrunnes i at det omsøkte tiltaket er i tråd med 

gjeldende reguleringsplan. Særlig skal det trekkes frem at tiltakets plassering er i 

overensstemmelse med reguleringspianens bestemmelser § 2 om at bygg skal plasseres i 

byggelinje. Dette er et moment som må tillegges betydelig vekt og taler i stor grad for at 

tillatelse til tiltaket gis. 

For det annet kan det pekes på at naboer må påregne at det kommer opp boliger i et 

boligområde som vil innskrenke deres muligheter til sol og utsikt på egne eiendommer. Dette 

fremstår i de fleste tilfeller som uunngåelig. 

Det kan imidlertid trekkes frem her at det tidligere har eksistert et bygg på den omsøkte 

eiendom. Dette bygget hadde en annen plassering enn det omsøkte bygg, noe som kunne 

tilsi at naboene ikke bør tåle så store endringer i de allerede foreliggende forhold. 

Til dette anføres at det omsøkte tiltaket ikke synes å representere særlig stor forskjell i 

forhold til den tidligere situasjon ved tidligere bygg på eiendommen. Riktignok flyttes bygget 

en del meter nærmere veien i forhold til det tidligere bygg, men ut fra vedlagte 

fasadetegninger vil det nye husets plassering i noen grad overlappe det gamle husets ( 

plassering. I tillegg kan det påpekes at høydeforskjellen mellom det nye og det gamle huset 

blir på ca 1,3 m i følge vedlagte fasadetegninger. Dette avviket synes ikke særlig stort og det 

fremstår som et awik naboene må akseptere. 

Konklusjon: 

Rådmannen anbefaler at Miljøutvalget innvilger søknad om rammetillatelse. 






Miljøutvalget har nøye vurdert søknaden fra Hellvik Hus datert 13.02.09 om rammetillatelse 

for oppføring av enebolig på eiendommen gnr. 13 bnr. 214 sammen med de innkomne 

merknader fra naboene og finner at det ikke kan gis tillatelse til tiltaket som omsøkt. 


----0---- 



58092 Plantegning 

58082 Søknad om rammetiNatelse enebolig - gnr. 13 bnr. 214 



58086 Klage fra naboer datert 31.01.09 

58085 Klage fra nabo datert 15.01.09 

80702 Reg.plan.best.pdf 

80703 Reg.plan.best.sær.pdf 

80704 Reg.plan.pdf 


170/314 4 

(


1 I 12.02.09 Hellvik Hus as 

Søknad om rammetillatelse enebolig - gnr. 13 

bnr. 214 

2 U 10.03.09 Heilvik Hus as 

Foreløpig svar - Søknad om rammetillatelse 

enebolig - gnr. 13 bnr. 214 

3 I 16.04.09 Hellvik Hus as 

Vedr. saksbehandlingstid på søknad - gnr. 13 

bnr. 214 


SØK Hellvik Hus as Jærveien 1250 4375 HELLVIK 

TIL Hellvik Hus AS Jærveien 1250 4375 HELLVIK 

171/314 5

VLCIUL 

)

BYGGSØKfl knad om rammetillatelse 

Eiendom/Byggested - 

Konsmsnsu, Oss. 13, Ber, 214, Adresse Teigen 11,4370 Egersund. ‘I 3 FEB 

Tiltakets art 

Søkeadstype Rammetillatelse. Tilakstype og fomrSl Nytt bygg - boligfornlål 

Nrnringsgruppekode X Boliger. Bygeingoypekode 111 Enebolig. Beskrivelse av bruk Ny enebolig. 

Tiltakshaver 

Parlslype Foretak 

N Helivik Hus AS, Adrrsar Jærveien 1250,4375 HELLVIK, Organisasjonseumisser 967239615. 

Konlaktperson Svenn I. Nergård, Adresse Jærveien 1250,4375 HELLVIK. 

Telefomsunsmer 51 46 16 07, Mobillelefon 47 35 28 32, Telefaks 51 46 16 01, e-jrosladresse sven.inge.nergardhellvikhus.no. 

Ansvarlig søker 

Navn HELLVIK HUS AS, Organsasjoesvommer 967239615, Adresse Jærveien 1250,4375 HELLVIK. 

Kontaktperson Svenrt I. Nergård, Adrvssr Jærveien 1250,4375 HELLVIK. 

Telefonmimmer 51 46 16 00, Mobillelefon 47 35 28 32, Triefaks 51 46 16 01, c-poslodrrssc flrmapost@hellvikhus.no. 

Varsling 

Alle naboer og gjenboere er varslet. Del foreligger 2 prolesler. 

Ansvarlig søkere vurdermg ss proleslene Naboene har som de skriver i klagebrevene ikke noe i mot at det oppføres en ny 

bolig i Teigen 11. De vil derimot ikke godta plasseringen av den nye boligen men vil ha den plassert der den 

gamle boligen lå. 

For eiendommen gjelder reguleringsplan for Aarstaddalen, stadfestet 27.09.66. I henhold til 

reguleringsbestemmelsene § 2, skal boligen legges i regulert byggelinje mot vei, som her er satt til 5 meter. 

Bygningsrådet (kommunen) kan dog tillate at huset trekkes lenger inn på tomta. Vi har for det nye bygget valgt å 

legge den i den regulerte byggelinjen. 

Naboene hevder i sin klage at den nye boligen vil rage 4 meter høyere en de øvrige boligene i samme rekke. 

Det er en sterk overdrivelse, for den nye boligen vil topp møne ligge på kote 25.30, dette er 1,3 meter høyere enn 

den gamle boligen som låg lengre ned i bakken (mot øst). Vi har valgt å legge ferdig gulv i den nye boligen 0,5 

meter lavere enn adkomsten fra Teigen. Topp møne vil komme eirka 1 møter høyere en de øvrige boligene i 

rekka. Vi har vedlagt illustrasjon med gateriss som viser dette forholdet. 

Naboer mener solforhold og utsikt blir sterkt forringet for Teigen 13 ved den nye plasseringen. 

At den nye boligen kommer 1,3 meter høyere vil selvsagt reduser solforholene i vindersesongen, dette forholdet 

mener vi kompenseres ved at den nye boligen trekkes 2 meter mot sør, slik at avstanden til 

Teien 13 økes. Ved den nye plasseringen mener vi beboerne i Teigen 13 vil få en mye bedre utsikt mot 

Arstaddalen. 

Eier av Teigen 9 mener plasseringen av den nye boligen vil være ugunstig for has hagetorhold samt utsikt og 

kveldssol. Utsilçten kan vel ikke bli forringet ved at omsøkte bolig trekkes lenger opp i bakken. Hagen regner vi 

med han har opparbeidet på sin egen eiendom og kveldssol fra nord er det vel ikke på våre breddegrader. 

Når det gjelder redusert utsikt for Teigen 16, 18 og 20, er dette minimalt og er noe som må aksepteres i et 

boligfelt. 

Høyde og plassering av den nye boligen ligger godt innenfor de bestemmelsene som planen tillater.. 

Kontroll 

Søknaden er konlrollerl av eyggSak 2.02.2009 kl. 0759:27 med følgende konsereelar 

Atlaelsmenls binary data salidalion failrd. Followieg allaohmenls miss or ha’e zero.tenglh binaiy data: 

situasjonskart 

tegning_ny_plan 

tegning_ny_fasade 

tegning_ny_fasade 

gjenpart_av_nabovarsel 

aesluød

MOT - 

[ 

Klage på plassering av ny enebolig i Teien I. 1 så vi klager herved på vedtaket om å gi Hellvik Hus tillatelse til å oppføre 

(Gnr.13, Bnr.214) 

enebolig på den nye plasseringen. 

L -••«‘‘ 

Fredag 23. januar mottok vi nabovarsel fra Heilvik Hus, med situasjonskart og hustegninger i 

Som naboer krever vi at: 

forbindelse med oppføring av ny enebolig i Teigen 11. 

-Ny bolig oppføres på samme sted som den gamle var plassert. 

Som naboer i området er vi meget fornøyd med at den gamle “falleferdige og farlige” boligen 

som stod på tomten, endelig ble revet og fjernet i fjor høst. Og vi naboer har for all del ikke 

-Det ikke gis lov til å heve terrenget med en forsterkningsmur slik at eiendommen blir 

noe imot at en ny enebolig oppføres, snarere tvert imot. Det vil bare pryde med et nytt fint 

(l,5m — 2m) høyere en dagens nivå. Med tanke på at det nye tiltenkte huset er 6,8m + sole, vil 

hus, det ferdige huset bli ca 4m høyere en nærliggende hus på samme rekke. 

-Nytt hus bør ha noenlunde fasong og høyde som tilsvarende nabohus (bl.a Teigen 9 som 

ligger tilnærmet helt likt i terrenget). Dette vil si delvis nedgravd kjeller, for ikke å hindre 

Det vi derimot ikke kan godta er plasseringen. 

Vi kjenner alle til Helivik Hus’ tidligere søknad (i 2005) om å få dele grunneiendommen t. soltilkomst og utsikt for naboer. 

Dette for å kunne føre opp to boligenheter. Dette ble i sin tid ikke godkjent. 

I sakspapirene mottatt fra Ileilvik Hus, 23. Januar, er intensjonen å bygge ett hus. Dette er i og 

for seg bra, men det som er litt urovekkende for oss naboer er at huset ikke skal ligge der en 

ville anta at det er naturlig å føre opp ny bolig, altså der den gamle boligen lå plassert ca. midt 

på tomten (se vedlegg 1). 

Egersund 3 1/01-2009 

Klagen er utarbeidet av Kenneth Bjørnemo, Line 5. Mikalsen og Anette Fjære Brynemo 

Vedlegg: 5 

På dagens tegninger er huset trukket maksimalt opp mot veien (6,5m fra vegmidte) (se 

vedlegg 2), og rett nedenfor huset er det planlagt en stor steinmur. Denne muren er plassert 

sånn ca midt på tomten nærmest som et skille. Så hva ville vel formålet vært med denne 

plasseringen av muren, som gjør området rundt dette huset minimalt, om en ikke ønsket på et 

senere tidspunkt og igjen søke om deling av grunneiendom, for så føre opp en ekstra 

boligenhet? 

Siden tomta til Teigen 11 ligger i skråplan, og huset nå er planlagt trukket opp mot veien, vil 

dette føre til at det nye huset blir liggende betydelig høyere enn det gamle huset, og også 

betydelig høyere en annen bebyggelse på samme rekke. Det vil føre til en terrengheving på 

eiendommen på ca. l,5m - 2m i forhold til dagens nivå. 

Slik det er planlagt nå, ønsker Heilvik Hus å heve terrenget med 1,5 - 2m, samt å bygge et hus ?/‘442 

på 6,8m + sole (se vedlegg 3, 4 og 5). Dette vil gjøre huset ca.4 meter høyere en de andre 

Sign. for Teigen 9 

husene på samme rekke. Dette vil være til STOR sjenanse for naboer, både med tanke på 

utsikt og solforhold. Og dette er selvfølgelig helt uakseptabelt. 

Sign. for Teigen 13: 

For Teigen 13 vil dette være helt katastrofalt. Denne eneboligen vil miste mesteparten av 

solforholdet om dagen, og i tillegg vil utsikten bli veldig redusert. 

Sign. for Teigen 16: -‘ 

For Teigen 9 vil dette være meget unstig med tanke på eldsola. Det er brukt mye penger / 

på å sprenge vekk fjell, fjerning av masse, laget mur og planert på oppsiden av huset, for å 

kunne opparbeide hage her. Den gamle hagen ligger på “feil side” (solmessig), og er derfor Sign. for Teigen 18: j Ly C .ZZ., 

sjelden i bruk. Så hvis huset blir trukket opp mot veien, så vil dette være veldig ødeieggende 

/ 

for de nye hageforholdene. I tillegg vil terreng hevingen (som igjen sørger for at huset blir 

L, [)7 afl.y /,gjj (,u,ij /) 

høyere), sperre mye for utsikten nordover. 

Sign for Teigen 20: 

ci 

‘ N 

For Teigen 18 vil dette medføre at mye av utsikten blir borte.


Klage på Byggesøknad/Reguleringsendring grunneiendom gnr 13,bnr 214, Eigersund 

Konunune. 

Vi klager på byggesøknad der nytt bygg er planlagt slik at dette kommer til sjenanse for eiere 

av Teigen 13, det synes for oss at ny plan legger tiltrette for deling av tomt, vi forventer at det 

utarbeides ny reguleringsplan for området, som tar høyde for en eventuell deling. 

Vi forventer at nytt ansøkt bygg blir liggendes der det opprinnelige bygget lå. 

Vi krever at det ikke gis tillatelse til å heve terrenget med 1,6 m, og så bygge hus med 6,8 m 

mønehøyde, pluss sole oppå, dette vil vesentlig forringe utsikt og livskvalitet for oss som 

eiere av Teigen 13. 

Hvis planlagt hus bygges der opprinnelig hus lå(samme totalhøyde), vil dette vil oppfattes 

som en forskjønning av området, dette vil kunne være en akseptabel løsning for oss, gitt at det 

bygges etter gjeldende reguleringsplan. 

Vi gjør oppmerksom på at Teigen 16 og 18 har veirett på Grasbakken sin skjøte, og utfra 

trafikkhensyn er vi skeptiske til deling av tomtene. 

Innsnevring av vei mellom Teigen 16 og 18 og den omtalte tomta er kommunens problem, da 

denne del i sin tid ble tvangsinnløst til veiformål. Intet har blitt gjort her siden, og da er det 

ikke mulig for utbygger å sørge for innkjørsel til bolig slik det er ida. 

Da må det også gjøres noe med septiktankene til Teigen 16 og 18, da disse er viderekoplet til 

kommunalt nett. 

Vi gjør også oppmerksom på at nabovarsel er sendt til forrige eiere av Teigen 13, og vi som 

nåværendes eiere ikke fikk denne før seint i desember, da var vi på juleferie, derfor kommer 

dette innspillet i seineste laget. 

Eiere Teigen 13 

f5c YQPiO 

Aflk 

MOTTATT 

HELLVI( HUS A/S

! O5: 

, l, 

.1 

Særskrift av reguleringsbestemmelsene for reguleringspianen for Aarstaddalen 

Eigersund vedtatt av Kommunaldepartementet den 01.07.66: 

i 

-. ,. .— 

Li 

Bebyggelse skal være åpen med våningshus på ikke over to fulle etasjer og uthus (garasjer) i 

en etasje. 

‘SL., ‘r ru ‘f ‘ I 

c I $ C 

.‘.fla.a ..— - 

Ç ) 

Li 

Våningshusene skal legges i regulert byggelinje. Bygningsrådet kan dog tillate at husene 

trekkes lengre inn på tomten og fastsette uthusenes plassering. 

sk . r,’ 

r&det k.r ccq t .‘se :‘i 

og fasts .v_e UtuS ‘E:..ç’ 

v3 

Li 

Våningshusenes størrelse skal ikke overstige 30 % av tomtens nettoareal. Gesimshøyden må 

ikke være over 7 m og mønehøyden ikke over 9 m. For en-etasjes hus må gesimshøyden ikke 

være over 4 m. 

1.1.:. •. .-j., :o. 

r 

•‘“€1 

r• 

. ,L.. 

rEtt(O:(.. ..• 

. 

r 

. £ . rc. .. 

L4 


Li 

Takoppbygg tillates på en-etasjes hus. Nedskjæringer eller vinduer i takflaten — unntatt 

takluker — tillates ikke. 

Takcpj.iff. ..Ji. (• €- us e’,”’ 

•‘•..i t: . 

.1 

Li 

Butikker, lager, verksteder m.v kan innredes hvor det etter bygningsrådets skjønn ikke 

medfører ulemper for de omboende. På samme måte kan tillates oppført bensinstasjoner hvor 

det etter bygningsrådets skjønn ikke medfører trafikkmessige ulemper. 

;iç f.z.r: . 

‘ 

,. 

:,T.;• - 

O€• ,‘.fli.. 

Li 

Gjerdenes utførelse, høyde og farge skal godkjennes av bygningsrådet. Gjerdene må ikke 

være over 1,2 m høye. 

Li 

Ingen tomt må beplantes med trær som kan virke generende for naboer, eller som kan bli til 

ulempe for ferdselen. 

Li 

Parsellselgere er ikke berettiget til ved private servitutter å etablere forhold som står i strid 

med disse reguleringsbestemmelser. 

-J 

åiQ 

Unntak fra disse reguleringsbestemmelser § I, 3, 4, og 7 kan hvor særlige grunner taler for 

det tillates av bygningsrådet innefor rammen av bygningsloven og bygningsvedtektene for 

Eigersund, jfr. § 117 nr. I i bygningsloven av 18. juni 1965. 

fl 

P.E6U- ELl1V()ser Fc& 6VSk?AC,9 PL.,nJ. 

A .A ./) r i — — i ‘I

177/314 

VEflL--L& Ç 

41c 

I ca.. 

lu-—

± 

4- 

(0 

G, 

> 

E 

m.. 

— 

178/314 

4- 

‘fl 

G, 

4-’ 

0 

2 

(0.. 

‘G 

LI. - 

c 

c

4 

r= 

— 

>E 

‘— 

( 

‘ua 

(fl 

4- 

0 

LH 

± 

179/314 

‘ _I,_,‘- 

+•_ 

0 

4- 

0 

E 

•00 

LI- 

+

COCI.LC 

00V 

180/314 

v ‘—-— —‘-‘- 

Fi° E 0 

° ‘: 

C’4 t 

Co 0 

— > CO 

0——— 

ooo 

CO 

.0.0.0 

222 

.0.0 fl .0




V83 Saksbehandler: Bjørn Erik Egaas 


09/356 Telefon: 51 46 83 04 

Journalpostløpenr.: E-post: bioern.erik.eqaas(eioersund.kommune.no 

09/60173 



Dispensasjonssøknad - Landbruksvei - gnr. 18 bnr. 3 - 

Åseveien 7 - Sissel Had land Espenes 

Sammendrag: 

Sissel Hadland Espenes søkte den 25.03.09 tillatelse til tiltak for anlegg av landbruksvei på 

eiendommen gnr. 18 bnr. 3. 

I forbindelse med befaring foretatt av bI.a. av byggesakssjef Jarle Valle i relasjon til 

behandling av utbedring av eksisterende vei på eiendommen ble det avdekket at deler av 

omsøkt tiltak allerede er utført uten at tillatelse til tiltaket er gitt av kommunen. 

Søknad er mottatt før ny planog bygningslov (plandelen) ble innført den 01.07.09 og 

søknad må av den grunn behandles etter tidligere planog bygningslov § 7 (dispensasjon). 

Søknaden krever at det gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan da omsøkt 

landbruksvei søkes plassert i område regulert til friluftsområde jf planog bygningsloven § 7. 

Søknad om dispensasjon foreligger. 

Naboer er varslet om at tiltaket krever dispensasjon og det er kommet inn merknader fra 

Olav Dyrnes. 

Saksgang: 


landbruksvei ikke er inntegnet i reguleringsplanen, jf planog bygningsloven § 7. 

Miljøutvalget kan avslå søknaden eller anbefale at dispensasjon fra reguleringsplanen gis. 

Anbefaler Miljøutvalget at dispensasjon gis, sendes saken på høring hos Fylkesmannen i 

Rogaland og Rogaland fylkeskommune. 

Rådmannens forslag til vedtak 06M8.2009: 

- Miljøutvalget har nøye vurdert søknaden fra Sissel Hadland Espenes datert 

25.03.2009 om dispensasjon sammen med reguleringsplanen for Dyrnes — Kvå og 

finner at det forligger en overvekt av særlige grunner som tilsier at dispensasjon fra 

reguleringsplanen for Dyrnes — Kvå kan anbefales, jf planog bygningsloven § 7. 


o Tiltaket tilsidesetter ikke i særlig grad områdets regulerte formål som 

friluftsområde. 

o Omsøkt vei er i tråd med uttalt formål om at tradisjonelt jordbruk kan 

opprettholdes i spesialområde friluftsområde i reguleringsplanen for Dyrnes — 

Kvå. 

o Tiltaket er reversibelt. 

Vedtaket godkjennes på følgende vilkår: 

1 81/31 4

o Avkjørselen, til omsøkt vei, som søkes oppført parallelt med prosjektert vei til 

eiendommen gnr. 18 bnr. 96, må opparbeides slik at avkjørselen ikke kommer 

i konflikt med den prosjekterte vei. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningsloven § 7. 

Den del av omsøkt vei som allerede er opparbeidet, er ulovlig opparbeidet. 

o Det ilegges gebyr for ulovlig byggearbeid på kr. 8.294,- jf kommunens 

gebyrregulativ kap.3.5.h) 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningsloven § 93-95 og § 113-114. 

Saken sendes på høring til fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. 


Ingen. 



Reguleringspianen for Dyrnes — Kvå, vedtatt av kommunestyret 06.05.96, gjelder for den 

aktuelle eiendommen. Eiendommen er regulert til Friluftsområde. 

Ansvarlig søker Sissel Hadland Espenes har anført følgende om særlige grunner for 

d ispensasjonen: 

Søknaden gjelder landbruksvei fra endepunkt på eksisterende gårdsvei på Myrstø ved 

S7-nr. 17, Bjerkreim og innover i frlluftsområde FR 7 ved Skjevoldsvige, samt forlengelser 

av eksisterende landbruksvei som går fra Leirvika pararllelt med vei fram til hytte-I 

nausttomt (S5-nr. 14, Skjørvestad og nr. 15, Tengesdal) innover i friluftsområde FR 6. 

Se vedlagt kart med tegninger/skisser av omsøkte veitraséer, samt reg.kart «Dyrnes-Kvå». 

Det søkes om dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser. 

Dette dreier seg om enkle grasveier for traktor, slik at den gode beitemarka i området 

ikke blir redusert! Det innebærer minimale inngrep i landskapet, og at veitraséene 

tilpasses terrenget. Det er ikke nødvendig med bergsprengning og tiltakene er reversible. 

Vi har stort behov for omsøkte veitraséer som nødvendig adkomst til viktig beiteareal i 

forbindelse med gjødsling og tilsyn med dyr på beite. Det blir for tungvindt når vi må 

bære all gjødning, kalk m.m. opp på høydene og videre innover marka. 

På eksisterende landbruksvei er det en bratt stigning like før veien deler seg. Her er 

det vanskelig å komme opp med traktor uten fire-hjulstrekk, som vi bruker mye ved 

spredning av kunstgjødsel m.m. Ny adkomst mellom dyrket mark på Skjevollen og Myrstø 

vil kunne løse dette problemet, samtidig som en vil kunne gjødsie med traktor i området. 

182/314 

2

Olav Dyrnes har følgende merknader i brev datert 30.03.09: 

Undertegnede har i utgangspunktet ikke vesentlige innvendinger til grunneiers ønske 

om en landbruksvei i frilufisområdet. 

Det bemerkes at undertegnede ikke bar sett framlagt mer utførlige linje og 

tverrprofiler for landbruksveien utover en prinsippskisse, en stiplet linje som angir 

landbruksvei parallelt og sør for Vei 4 (se illustrasjon, vedlegg 1) 

Den omsøkte landbruksveien planlegges a ha adkomst fra / via kjørevei (Vei 4) som 

undertegnede og min rettsforgjenger har fått tillatelse til å bygge etter en lang og tung 

prosess, i flere rettsinnstanser. 

Veien er i ferd med å anlegges parallelt med utbedringsarbeider for veisystemene i 

området i regi av Lyngneset Veilag. 

Jeg vil framholde at en eventuell tillatelse for landbruksveien må innbefatte at denne 

etableres med utgangspunkt i at den prosjekterte kjøreveien (Vei nr 4 i 

Jordskifterettens kartskisse, vedlegg 1) ligger til grunn som en forutsetning for tiltaket 

og forblir uberørt. 

Kjørevei (Vei 4) har vært gjenstand for omfattende planlegging og prosjektering. Det 

foreligger godkjent byggetillatelse for denne fra 2006 inkl, lengde- og breddeprofiler, 

samt Jordskifteretten av stadfestet midtlinjens geografiske plassering ved oppmåling i 

Euref-koordinater. 

Topigrafien i området har sine utfordringer mhp plass og det at Vei 4 passerer 

parallelt med et stup. Veien har derfor strenge lokaliseringskrav, spesielt i området fra 

pkt 2-3 hvor veien gjør en kurve før stupet. Vei nr 4 er prosjektert å ligge lavt i 

terrenget og skjære seg beskjedent ned i grunnen der veien passerer høydedragets 

øverst punkt (fra pkt 2 - 4 i skissen). Det er bemerket av saksbehandler (ifi, med 

byggesøknaden) at veien er godt terrengtilpasset fra prosjekterende veiingeniørs hånd. 

Det er i dette området Hadland/Espenes nå har planlagt sin nye avkjøring til sitt 

landbruksformål. 

I retning avkjøringen (sørover i lende) er det en betydelig skråning hvilket kan by på 

noe utfordring mhp åfanlagt selve avkjøringen / starten på landbruksveien på en 

hensiktsmessig måte, all den tid Vei nr 4 nettopp på dette punktet vil gå lavt. En 

hensiktsmessig avkjøring for landbruksveien kan således måtte kreve at det legges 

Som nabo er jeg i form av nabovarsel og brev av 24/3 blitt gjort kjent med at det er 

innsendt byggesøknad for landbruksvei klasse 8 i friluftsområde FR7 på Lyngneset. 

Som eier av Gnr 18, Bnr 96 tar jeg til etterretning at det nå blir søkt om tillatelse for 

angjeldende tiltak til bygningsetaten. 

Undertegnede har i utgangspunktet ikke vesentlige innvendinger til grunneiers ønske 

om en landbruksvei i friluftsområdet. 

183/314 3

ned noe innsats evt. sprengning for å anlegge plass og en evt. rampe for å vinne 

tilstrekkelig høyde for denne veien innenfor bredde og stigningskrav. 

Avslutniugsvis i søknadsframlegget til Hadland/Espenes framholdes det en innstilling 

om å søke gode løsninger og en åpenhet for tilpasninger. En slik tilpasningsinnstilling 

er alltid verdifull å ha som et utgangspunkt. Men i dette tilfelle er det etter 

undertegnedes vurdering også fysiske forutsetninger på stedet som er så stramme hva 

angår Vei nr 4 (spesielt i området pkt 2-4) hvilket må bety at Tiltaksansvarlig for 

landbruksveien må innberegne at det også vil bety noen ekstra anleggsmessige 

inngrep for å M sin vei anlagt hensiktrnessig. c 

En viss form for smidighet i området pkt i kan imidlertid som utgangpunkt være 

aktuelt. 

Oppsummert: 

Som nabo til den omsøkte landbruksvegen og således tiltaksansvarlig for kjørevei nr 4 

vil jeg framholde krav om at: 

• Landbruksveien må etableres på en sådann måte at den “ramper av” fra Vei nr 

4 uten å forrykke denne slik veien er prosjektert. 

Sagt med andre ord, må det være den allerede godkjente veg nr. 4 som er 

premissieverandør for avkjørsel til den omsøkte landbruksvegen. 

• Overvann som måtte komme fra Landbruksveien må ledes vekk og ikke inn på 

Vei nr 4 slik at dekkiaget på denne ikke eroderes/skylles vekk ( 



• Landbruksveien må etableres på en sådann måte at den “ramper av” fra Vei nr 

4 uten å forrykke denne slik veien er prosjektert. 


premissieverandør for avkjørsel til den omsøkte landbruksvegen. 

• Overvann som måtte komme fra Landbruksveien må ledes vekk og ikke inn på 

Vei nr 4 slik at dekkiaget på denne ikke eroderes/skylles vekk 

184/314 4


Sissel Hadland Espenes søkte den 25.03.09 tillatelse til tiltak for anlegg av landbruksvei på 

eiendommen gnr. 18 bnr. 3. 

I forbindelse med befaring foretatt av byggesakssjef Jarle Valle og fagleder for 

naturforvaltning Jone Omdal i relasjon til behandling av omsøkt utbedring av eksisterende 

gårdsvei på eiendommen, ble det avdekket at deler av omsøkt tiltak allerede foreligger i form 

av eksisterende landbruksvei. 


landbruksvei søkes oppført i område regulert til friluftsområde, jf planog bygningsloven § 7. 


dersom det foreligger særlige grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier tyngre 

enn de hensyn bestemmelsen skal ivareta. Kommunen står imidlertid fritt til å avgjøre om 

dispensasjon ikke skal gis selv om det foreligger særlige grunner. 

Som særlige grunner fremhever søker at omsøkte veitrassèer er nødvendige for å sikre 

utnyttelsen av området som beitemark. Dispensasjonssøknaden er dermed begrunnet i 

arealdisponeringshensyn. En slik begrunnelse oppfyller lovens krav til særlige grunner. 

Dispensasjonsadgangen beror derfor på om de anførte særlige grunner kan anses å veie 

tyngre enn de hensyn gjeldende reguleringsplan skal ivareta. 

Det omsøkte tiltaket ligger i et område som er regulert til friluftsområde. I tillegg kommer at 

en opparbeidelse av jordsmonnet i område kan medføre at område skifter karakter fra 

utmark til innmark og derfor ikke lengre vil være åpent for allmenn ferdsel. Dette skulle i 

utgangspunktet tilsi en restriktiv adgang til dispensasjon for opparbeidelse av vei i og med at 

trafikk med landbruksmaskiner i området vil kunne svekke det innregulerte friluftsformålet. 

Pa den annen side fremgar det av reguleringspianens bestemmelser punkt 6 I 2 at 

tradisjonell landbruksdrift kan utøves i spesialomrade friluftsomrade Planen fremmer dermed 

også hensynet til å videreføre tradisjonell drift av den typen som drives av tiltakshaver. Sett 

hen til at omsøkt vei er begrunnet i hensynet til å fremme den tradisjonelle landbruksdriften 

på eiendommen, taler dette for at det foreligger en overvekt av særlige grunner som tilsier 

dispensasjon i favør omsøkt tiltak. 

Det skal også påpekes at omsøkt tiltak av tiltakshaver søkes opparbeidet som “grasvei” uten 

særlige terrenginngrep Omsøkt tiltak vil i følge tiltakshaver være re”ersibelt Følgene av 

omsøkt tiltak vil ikke anses særlig inngripende i terrenget på omsøkt eiendom. Dette taler for 

at hensynet til områdets innregulerte friluftsformål i liten grad svekkes og at det derfor 

foreligger en overvekt av særlige grunner som taler for dispensasjon. 

De innkomne merknader fra Olav Dyrnes tilsier at Dyrnes i utgangspunktet ikke stiller seg 

negativ til omsøkt tiltak. Dette taler også til fordel for dispensasjon. 

Konklusjonen blir at dispensasjon fra reguleringsplan vedrørende omsøkt landbruksvei kan 

innvilges. 

Vedrørende den eksisterende vei: 

I forbindelse med befaring foretatt av bl.a. av byggesakssjef Jarle Valle i relasjon til 

behandling av omsøkt utbedring av eksisterende gårdsvei ble det avdekket at deler av 

omsøkt tiltak allerede foreligger i form av eksisterende landbruksvei. 

185/314 5

Den eksisterende vei er oppført uten at tiltaket er omsøkt og godkjent av kommunen. Den 

eksisterende vei er oppført ulovlig på grunn av manglende hjemmel i vedtak fra 

byggesaksavdelingen i kommunen. 

Konklusjonen blir at opparbeidet vei er ulovlig på grunn av manglende søknadsbehandling. 






- Miljøutvalget 

- Den 

----0---- 

har nøye vurdert søknaden fra Sissel Hadland Espenes datert 

25.03.2009 om dispensasjon sammen med reguleringspianen for Dyrnes — Kvå og 

kommet til at det ikke forligger en overvekt av særlige grunner som tilsier at 

dispensasjon fra reguleringsplanen for Dyrnes — Kvå kan gis, jf planog 

bygningsloven § 7. 

Søknaden om dispensasjon fra reguleringsplanen for Dyrnes — Kvå avslås. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i reguleringsplan for Dyrnes — Kvå 

del av omsøkt vei som allerede er opparbeidet, er ulovlig opparbeidet. Tiltaket 

må tilbakeføres til opprinnelig stand senest 8 uker etter at vedtak er fattet i saken. 




65263 

65270 

Søknad om ett-trinns søknadsbehandling, jordbruksvei (traktorvei klasse 8) gnr. 18 

bnr.3 

Situasjonskart 

( 

65265 lnformasjonsskriv vedr. landbruksvei, Skjevollsvige 

82358 IMG_5349.jpg 

82359 IMG_5350.jpg 

82360 IMG_5351 .jpg 

82361 IMG_5352.jpg 

82362 IMG_5353.jpg 

82363 IMG_5354.jpg 

82364 IMG_5355.jpg 

82365 IMG_5356.jpg 

82367 Reg.plan_bestemmelser.pdf 



I U 05.02.09 

Ro aland 

fylkeskommune 

Søknad om bygging av vei til landbruksformål 

forhold til kulturminner, Sissel H Espenes, Gnr 18 

Bnr 3 i Eigersund kommune 

186/314 fl

fl 

3 I 17.02.09 

Rogaland 

fylkeskommune 

Uttalelse - gnr. 18 bnr. 3 - Bygging av 

landbruksvei 

8 I 08.03.09 O.Aniksdal Transport As 

Søknad om enkle tiltak utbedring av privat vei - 

gnr. 18 bnr. 3 - Lygreneset Vellag v/Svein Olav 

7 I 09.03.09 

Sissel Hadland Espenes 

og Einar Espenes 

Merknader vedr. befaring med veilaget m.fl. - 

kopi av brev til Lygreneset veilag 

6 I 10.03.09 Sissel Hadland Espenes Søknad om bygging av landbruksvei 

5 I 10.03.09 Sissel Hadland Espenes Vedlegg til søknad om landbruksvei m.m. 

4 U 13.03.09 

Lyngneset Veilag 

v/Svein Olav Tengesdal 

Anlegg av enkel vei for traktor- jordvei, gnr 18 bnr 

3 i Eigersund kommune, Sissel H Espenes, 

9 I 17.03.09 

Einar E. & Sissel 

Hadland Espenes 

Vedr. søknad fra Lyngreneset veilag - 

oppgradering av gårdsvei gnr. 18 bnr. 3 

10 I 20.03.09 Sissel Hadland Espenes 

Søknad om ett-trinns søknadsbehandling, 

jordbruksvei (traktorvei klasse 8) gnr. 18 bnr. 3 

11 I 26.03.09 

Jarle Waldeland 

Maskinstasjon 

Søknad om ett-trinns søknadsbehandling - 

landbruksvei gnr. 18 bnr. 3 - Åseveien 7, 

Hadland 

12 I 28.03.09 Sissel Hadland Espenes Landbruksvei for traktor - jordvei gnr. 18 bnr. 3 

2 U 30.03.09 

Bygging av vei til landbruksformål- gnr 18 bnr 3 i 

Eigersund kommune, Sissel Hadland Espenes 

14 I 30.03.09 Olav Dyrnes 

Merknad til byggesøknad for landbruksvei klasse 

8, Lyngneset - gnr. 18 bnr. 3 

13 I 02.04.09 T.Stangeland Maskin As 

Søknad om ansvarsrett mm. gnr. 18 bnr. 3 - 

T.Stangeland Maskin As 

15X 02.04.09 Jarle Valle 

Landbruksvei - gnr. 18 bnr. 3- Åseveien 7, 

Hadland - uttalelse 

17 X 20.04.09 

Godkjent søknad om enkle tiltak, gnr. 18 bnr. 3 

16 U 13.05.09 O.Aniksdal Transport As 

Tillatelse til opparbeid ing av regulert vei - gnr. 18 

bnr. 3 - Åseveien 7, Hadland 


Lyngneste veg lag 

0. Aniksdal Transport 

AS 

Olav Dyrnes 

vi Svein Olav 

Tengesdal, Åseveien 

60 

Nymannsveien 12 

4370 EGERSUND 

4362 VIGRESTAD 

187/314 7

LYGRE 

/ 

/ 

i; 

15 

Å 

Co 

i 

i

- - - -. . - -. 

• — •• 

• 

• 

-. 

. — 

-r 

—— B 

---—-----—-—--—;. 

— 

___ 

__ 

HYTTE/tdAUST S 

H 

frL r)fp - 

- 

_________ 

i 

• 

- - 

- FRILUETsOMRÅDE 

FRIONRÅDE BAD€PtAssF 

iø6SPENTLINJE 

FRM.UFTSOMRÅDE FR 

SJ 

NÅUST I BRY6G 

1- 


REG. DYRNES - KVÅ 

09.11.95. - 

‘— 7 

3 

95 4 

reR,’IAWa)kApE?, SAK 2I.?.9 )Ç() 

- -- -. . -- - 

k’saL 

KRISTIANSEN &SE1R-QLSEN 

r2 

EL(,&’J &AN5L/EC 6 

1:2000 

— 

L 

- - - 

20m IDOm 

lO.oÇ-/o 

0jc f/1) 

9 

/o?97 Y/ 

/3OL.’7 L/ 

fl 

p 

3AN. 

( 

I 

i 

(

BYGGEOMRADER FOR BOLIG (B1-B6) 

1.1 

06.05.96 

området boligbebyggelse. Bolig ligger kan anlegge 

1.1.1 I skal oppføres 

anledning 

som 

innrede 

til sjø 

naust boformål. 

brygge 

naust og innen planområdet. Det er ikke til å til 


REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REG.PLAN 

1.1.2 Bebyggel sen skal utformes som frittliggende bygninger og skal ha saltak. 

FOR 

DYRNES - KVÅ, EIGERSUND 

1.1.3 Den planlagte bebyggelsen skal tilpasses bebyggelsen i området forøvrig m.h.t. 

takform, materialbruk og farge. 

Dato for siste revisjon av planen, 21.03.96 Revidert iht. forniannskapets vedtak 16.12.96, sak 96/407 

1.1.4 Bebyggelsens grunnfiate skal utgjøre maks. 25% av tomtens netto grunnfiate. 

Dato for kommunestyrets stadfesting av planen ..../ l9’z / v,4. 

1.1.5 Garasjer og boder kan bare oppføres i i etg. med grunnfiate under 50m2, og være 

Disse reguleringsbesternmelser gjelder for det området som på plankartet er vist med 

tilpasset hovedhuset mitt. materaialvalg, form og farge. 

reguleringsgrense og omfatter plankart 1062-01 i målestokk 1:2000 utarbeidet av 

Garasjenes og bodenes endelige plassering fastsettes av bygningsrådet. 

Siv. ark. MNAL Kristiansen & Selmer-Olsen AS. 

1.1.6. Det skal på egen grunn anlegges 2 biloppstillingsplasser. 

Området reguleres for følgende formål: 

BYGGEOMRÅDE FOR FRITIDSBEBYGGELSE(H1) 

Plan-/ og bvgningslovens paragraf 25.1: 

1.2 

1.2.1 I området skal oppføres hytter. 

B1-B6 

H1-119 

S1-S9 

Byggeområde for boliger 

Byggeområde for fritidsboliger 

Byggeområde for hytte/naust 

1.2.2 Det kan bygges fritidsboliger med tilhørende uthus med maks. 90 m2 BYA på hver 

tomt. 

Iajgraf 25.3; 

Trafikkområder, kjorevei 

Hyttene innenfor byggeområdet vist på planen, 

1.2.3 skal bygges det som er 

med samme anledning hytter som ligger vann 

og møneretning. Det er for til å anlegge 

naust/brygge planområdet. Det anledning innrede naust 

innenfor er ikke til å til 

boformål. 

Paragraf 25.4 

F1-F2 

Friområder 

rgraf 25.5 

Naust tradisjonelle naust takvinkel 

i .2.4 skal utformes som med 

grader-45 gesimshøyde Grunnfiate overstige 

35 grader og rnaks 2.5 m. må ikke 

30 m2. 

Fareområde hagspent 

Paragraf 25.6 

Spesialområder: 

Bebyggelsen underordne naturpreget området, 

1.2.5. skal mest mulig seg i 

enkel utforming, materialvalg fargevirkning. 

med en og god og mørk 

1.2.6. Farger på bygningene eller gjenstander på eller ved bygningene kan 

- friluftsområder FR1-FRI2 

- bevaring og fornminner 

- naust - brygge 

S1-S9 

- friluftsområde sjø 

R 

bygningsanvendte 

fører bebyggelsen 

rådet kreve endret, hvis den farge til at virker 

dominerende i landskapet. 

Paragraf 25.7 

1.2.7. Hovedhus og uthus skal ha mest mulig ensartet og amenhengende form, farge og 

Fellesområder; 

materialvaig. Høyde på hus og grunnmur skal holdes så lav som mulig. Kjeller 

tillates ikke, hvis det fører til at bygningens totale høyde derved blir større. Dersom 

- avkjarsel 

- parkering 

det bygges på pillarer, og disse har en høyde på 0,5 m eller mer, skal åpningen mellom 

lekeplass L 

disse kles med bord eller på annen passende måte. 

Eksisterende vegetasjon som skjermer hyttene, bør bevares.

1.2.8. Det skal på egen grunn eller tinglyst plass i felles parkering anlegges 1,5 parkerings 

plass pr. hytte. Parkeringsplass og adkomst skal anlegges samtidig med oppføring av 

hyttene. 4.1.2 Bygninger tillates ikke oppført i friområder. Unntak kan gjøres av kommunen når det 

gjelder mindre bygninger som hører naturlig med til og ikke hindre bruken av, 

1.2.9 Det er ikke tillatt å innlegge vann i hyttene. Det skal installeres biologisk toalett med friområdene. Det kan opparbeides turstier og settes opp benker, lekeapparater, gjerder 

min. 2 kammer. Toalettet skal ligge under samme tak som hytta. o.l. 

1.3. BYGGEOMRkDE FOR HYTTERJNAUST (S i - S 9) 5. FAREOMRÅDER 

1.3.1. I området kan oppføres naustlhytler. Antall som vist på planforslag. Bygningene skal 5.1 Høyspentlinje 

ha form og utseende som tradisjonelle naust/sjøboder med talcvinkel 35o - 45o og 

maks. gesimshøyde 3,5 meter (målt i forhold til plannert terreng.) Orunnfiaten må 5.1.1 Høyspentlinje skal ha en sikkerhetssone på 8 ni fra senter av linjetraceen. 

ikke overstige 60 in2. Nye bygninger skal tilpasses nåværende naust. 

1.3.2 Det er ikke tillatt å innlegge vann i naustJhytter med mindre det foreligger godkjent 6. SPESJALOMRÅDER 

utslippstillatelse. Biologisk toalett med min. 2 kammer skal nyttes. 

6.1. FRILUFTSOMRÅDER (FR I - FR 12) 

1.3.3 Det skal på egen grunn eller tinglyst plass i fellesparkering anlegges 1.5 

parkeringsplass pr. hytte. Parkeringsplass og adkomst skal anlegges samtidig med 6.1.1. I dette området er det ikke tillatt å drive virksomhet eller oppføre tilbygg eller anlegg 

at eiendommen bebygges. som etter kommunens skjønn er til hinder for områdets bruk som friluftsområde. 

6.1.2 Tradisjonell landbruksdrift kan utøves i spesialområde friluftsområder. 

3. TRAFIKKOMRÅDER (offentlig) 6.2 SPESIALOMRÅDE - BEVARING FREDETE FORNMINNER - R 

3.1. I trafikkområdet skal anlegges: kjøreveger, snuplass, parkering 6.2.1. Fornmmnner innen reguleringsplanen er fredet. Ifig. lov om kulturmimier av 9. juni 

1978, prgf. 4 og 6. 

6.2.2. Fornminner er avmerket på kartet med R og ligger innen området R 

3.2 Trafikkområdet skal opparbeides med den inndeling av kjøreveg og 

snuplass og parkerings som er vist på planen. 

3.3 Trafikkområdet omfatter også skråninger langs Rv44 / Dyrnesveien og siktområder 6.2.3. Fornniinnene er fredet i sin helhet og med en vemesone på 5 meter regnet fra 

med avkjørsel. 

fornmmnnets synlige ytterkant. 

3.4. Avkjorsler og felles parkeringsplass merket P med avkjørsel fra Rv 44 skal være 

opparbeidet og godkjent av Statens vegvesen før byggearbeid for nye hytter/naust 6.3 Friluftsområde sjø 

igangsettes. 

6.3.1 I dette området er det ikke anledning til å danne virksomhet eller anlegge kaier eller 

andre anlegg som etter kommunens skjønn er til hinder for områdets bruk som 

3.5. Eksisterende avkjorsel skal stenges når felles parkeringsplass merket P er opparbeidet. friluftsområde sjø. 

K4) 

6.4 Spesialområde naust/brvgge (Kl - 

4. FRIOMRÅDER (Fl-F2) 6.4.1 I området er det anledning ti å anlegge båtfeste, å bygge brygger og naust som angitt 

på plankart. Bygg skal utformes som tradisjonelle naustJsjøboder med takvinkel 

4.1 PARK, BADEPLASS 35 grader - 45 grader og maks gesimshøyde på 2,5 m (målt i forhold til planert terreng) 

Grunnfiaten må ikke overstige 30 m2. 

4.1.1 Området Fl og F2 skal benyttes som badeplass med tilhørende aktivitet.

1PTnPPsI IND kOMM11N1 

Søknad om til Ise *ii-tiltalç 

etter planog bygningslove - 

t Enkle tiltak 2 

Til komnune )aknad med oedlegg lylles ut og leveres i i eksempler. 

eo.ekstra sstL.tlem solide med kommunen) 

Ett-trinns søknadsbehandling 

6.4.2 Det er ikke anledning til å innrede naust til boligformål. 

Ei4tnd korrni.u, 

Rammetillatelse 

Søknad om ansvarsreirl_—. 

6.4.3 Det er ikke anledning til å montere flytebrygger eller tilsvarende uten etter særskilt 

j 

..serpmwremllalwreeamseerenoe 

eller Iremlidtte 

Ja 

Hvis ja, skal søknad 

NiJ 

NBR nr. 5177 med 

arbeidsplasser? 

vedlegg til Arbeidstilsynet. 

sendes 


søknad til kommunen. 

Ja Nei 

Foreligger sentral godkjenning Ef 

65m 

t. 

IttJi 

FELLESOMRkDER 

7. 

Gre jç I ens , I Festen,. ç’ I Sek*nner., Bymkmgser. I Boiger. 

Eiendoml I 5 C) (i 

Pestuted 

Å 7- Uad/ac,ci 

byggested 

EcrfsLu-d 

7.1. Felles avlçjørsel 

Nye bygg og anlegg VesentlIge 

terrengiongrep 

1j Fritttiggencte Tilbygg, pdeygg, underbygg - 

7.1.1 Utforming av avkjørslene skal skje i henhold til retningslinjer gitt av vedkommende 

endrlngaVbyggllkonalruksjon f] Fasads ri Reparasjon 

0k5ende0t___ Vesentflgendringavtkthgeredrilt 

vegmyndighet. - 

Tiltakets art 

Deler av bygg 

§ 

Sygnlemgslekniske 

Iliere kryss vuligl lnstalfasjonar F]EndrlnQng Reparasjon 

. jniegg j— 

7.1.2. Regulert fellesavkjørsel skal være felles kjøreveg for de eiendommer som naturlig 

Rieln f1 Hele bygg - — - — ] 

sokner til vegen. 

—_____________________ 

flsariitiieriføj,lirtinføynrng -___________ 

F5KdS9jan — — 

-- 

bollgenheter -- 

- jOPPdShflg 

7.2 Parkerinø 

gsJng,sklft ilnnhegnh1g mot vegj jldame.skEt,innretning el. 

4Lsu krveL ks X) 

Blendomedeling ) [1 Deling Sortfesle f Sarrrmenleyning 

7.2.1 Parkeringsplass ved veg C skal dekke parkeringsbehov og garasjer for felt B4, og 

1onen m)1 Orrmntatt re kr00 ser ansvarsrett. Kart- og deliognforretmrmng behanries etter cfehngsleven. 

) Gjester kim sør 

ikke er en del av 

inslatas 

et større Stak. Hiensvefsirrnehayer jnderstseiner arter llllakatuaver. 

naust nr. 9, 10, 11 og 12 på S4. Parkeringsplass ved veg E for H6. 

- 


Fdleslekeområde 

Ansvarlig bekrefter at hele tiltaket botegges med ansvar, og at de enkelte foretakssystemer for kontroll 

dekker kravene 

saker 

i henhold til planog bygningsloven. 

7.3. 

7.3.1 Området skal nyttes som lekeplass for boligene i området. 

-, 

I Beskrivelse av veraepq I Gruppe Nr. fra — til 

i 

rest 

Opplysninger om tiltakets ytreramrnerogbygningsspesifikaajon A — 

DLS’i I - 

FELLESBESTEMMELSER 

8. 

x 

Gjenpart av nabovarsel. naboprlltesfer.merknaer 

Karl. situasjonuplan. rekvisisjon av kart- og delingsforreining 4tme3rvJ’cr.. Lrig& .° i9 [1 

1tilriaboproteafer- C 2 — 

x 

[fl 

8.1 Gierder 

E — 

rJ 

Redegjorelnerogtegrtinger 

811. Gjerder tillates i alminnelighet ikke oppført. 

— .LJ 

Søknader om anavarsrell og kontrollplan. godkjenningsbevis. søknad om lokal godkjenning F 

Konlrolfplan tor viktige og kritiske ornracter, kontrollerklærvtger G — 

8.1.2. Når særlige grunner tilsier det, eller når gjerde inngår som et vesentlig ledd i 

£LftC — fJ 

Boligapesifikasjon i GAB H 

x 

bygningers gruppering og utforming, kan kommunen tillate inngjerding av inntil 

Uttalelser fra offentlige myndigheter andre E4JJ(,’n , 

Andre vedlegg — J jJ 

200 rn2 grunn. Gjerde av netting som er nødvendig som hegn om beitemark, tillates. 

lIrnnoalsalst i 

8.2 Eksisterende vegetasjon må bevares mest mulig. 

SeI Hadtcjid sreres 

Ansvarlig anker (SØK) for tiltaket Ttltakshaver 

Navn 

Foretak 

Adresse,.5 

I 

qkisbirik f/ Adresse,e, - 

, Hadlcil,d 

IPenlsled 

r-() PoslsledF(t.) 

O12 

I04g 

Q o6d12 

ERSUt KOMMUNE 

ElG 

Oft. vtrksorotuet 

lytatel qj 47- keltperson fl Foretakllag/sameie fl 

vfa1 i 

Einar E. & Sissel Hadland Espenes Hadland, den 24.03.09 alle kostnadene med opparbeiding og vedlikehold av veien. Ifølge jordskiftevedtak pkt. 4, 

Åseveien 7 s. 35, skal veien «... være til felles bruk for gni lSbi’m 96 oggnt l8bnr 3.» (Han var da 

4370 EGERSUND kjent med våre planer om traktorvei.) Forlengelsen av eksisterende gårdsvei skal, ifølge 

jordskiftevedtak, anlegges i samråd med oss, og «... Veiene skal på tidsmess,’ måte tjene 

jordbruks og hytteformåt» (2, s. 31) 

Den planlagte veistrekningen vil sammenfalle noe med traktorveien vår inn i FR 7 - i 

forbindelse med avkjørsel fra eksisterende gårdsvei. Vi har drøftet dette med Olav Dyrnes, 

Eigersund kommune/Miljøavdelingen og ønsker et videre samarbeid, slik at disse to veitraséene ikke skal komme i konflikt med 

4370 EGERSUND hverandre. 

Den 21.03.09 var vi på befaring med Dyrnes langs aktuelle veitraséer, der vi så 

mulighet for ulike løsninger ved avkjørsel fra eksisterende gårdsvei. Sammen med 

entreprenør 0. Anniksdal Transport er begge parter innstilt på å få til en praktisk, rimelig 

og estetisk god løsning. Vi er åpne for nødvendige tilpasninger og justeringer av begge 

SØKNAD OM LANDBRUKSVEI — SK.JEVOLLSVIGE — HADLAND, GNR. 18, BNR. 3. veitraséene - slik som det faller enklest og mest praktisk underveis i byggeprosessen av ny 

vei til våre sjøbuer. 

Søknaden gjelder landbruksvei fra endepunkt på eksisterende gårdsvei på Myrstø ved 

S7-nr. 17, Bjerkreim og innover i friluftsområde FR 7 ved Skjevoldsvige, samt forlengelser Landbrukskontoret har lagt saken fram for miljøavdelingen i kommunen til videre 

av eksisterende landbruksvei som går fra Leirvika pararllelt med vei fram til hytte-I behandling, da dette gjelder regulert område. Vi håper på en positiv og rask behandling! 

nausttomt (55-nr 14, Skjørvestad og nr. 15, Tengesdal) innover i friluftsområde FR 6. 

Se vedlagt kart med tegninger/skisser av omsøkte veitraséer samt reg.kart «Dyrnes-Kvå». 

Det søkes om dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser. 

Dette dreier seg om enkle grasveier for traktor slik at den gode beitemarka i området Med vennlig hilsen 

ikke bNr redusert! Det innebærer mirfimale hingrepilandskapet, og at vedxaséene (Q 

JJÀ,2L’ 

— Vi har stort behov for omsøkte veitraséer som nødvendig adkomst til viktig beiteareal i Einar Espenes Sissel Hadland Espe es 

forbindelse med gjødsling og tilsyn med dyr på beite. Det blir for tungvindt når vi må 

bære all gjødriing, kalk m.m. opp på høydene og videre innover marka. 

På eksisterende landbruksvei er det en bratt stigning like før veien deler seg. Her er 

det vanskelig å komme opp med traktor uten flre-hjulstrekk, som vi bruker mye ved 

spredning av kunstgjødsel m.m. Ny adkomst mellom dyrket mark på Skjevollen og Myrstø 

vil kunne løse dette problemet, samtidig som en vil kunne gjødsle med traktor i området. 

Vi har i flere år hatt planer om å lage omsøkt traktorvei inn i FR 7-området, og har 

orientert aktuelle naboer m. fl. om dette i forbindelse med befaringer med jordskifteretten 

(28/2-08 og 3/9-08), og med nyopprettet veilag den 21/2-09. Disse var positive til saken. 

Vi har påpekt at det bør legges til rette for avkjørsel for traktorvei ved anlegg av ny vei. 

I møte med veilaget den 24/1-09 ble vi positivt oppfordret av Olav Dymes, ny eier av 

gbnr. 18/96, til å be om tjenester fra entreprenør 0. Anniksdal A/S i forbindelse med tiltak 

på gårdsbruket, samtidig når han har div. maskiner på stedet i planlagt anleggsperiode 

våren -09. Ang. sak om traktorvei, ble vi anmodet om å søke omgående. Veilaget ville ta 

saken opp med Anniksdal, noe som ble gjort den 21/2, men hans gravemaskiner var for 

store for dette veiarbeidet. Vi kontaktet derfor Jan Steinar Puntervold ang. veiarbeidet. 

Da Rogaland fVlkeskommune ikke hadde innvendinger ang. kulturminner i området, 

stilte landbrukskontoret seg positiv til tiltaket. Vi fikk uformell beskjed om byggetillatelse, 

og arbeidet kunne settes igang. Veiarbeidet (i FR 7) ble da utført av Puntervold den 11/3. 

Grunneier av sjøeiendom gbnr. 18/96 (S8, Dyrnes) søkte i 2006 kommunen om 

tillatelse til å lage vei fram til egen sjøtomt, en veirett han først ervervet seg vederlagsfritt 

gjennom «felles tiltak» i jordskifteretten den 28/2-08, ved at han var villig til å ta på seg

32 ST 

Eigersund Kommune — Sandnes 30/3 2009 ned noe innsats evt sprengning for a anlegge plass og en evt raxnpe for a vinne 

tilstrekkelig høyde for denne veien innenfor bredde og stigningskrav 

- 

- 

v/Byggesaksjef — 

Avslutningsvis i søknadsframlegget til Hadland/Espenes framholdes det en innstilling 

om å søke gode løsninger og en åpenhet for tilpasninger. En slik tilpasningsinnstilling 

Merknad til byggesoknad for Landbrnksvei klasse 8, Lyngneset, Lygre, Sissel og 

er alltid verdifull å ha som et utgangspunkt. Men i dette tilfelle er det etter 

Einar Espenes Hadland, Gnr 18, Bnr 3. 

undertegnedes vurdering også fysiske forutsetninger på stedet som er så stramme hva 

angår Vei nr 4 (spesielt i området pkt 2-4) hvilket må bety at Tiltaksansvarlig for 

Som nabo er jeg i form av nabovarsel og brev av 24/3 blitt gjort kjent med at det er landbruksveien må innberegne at det også vil bety noen ekstra anleggsmessige 

innsendt byggesøknad for landbruksvei klasse 8 i friluflsområde FR7 på Lyngneset. inngrep for å få sin vei anlagt hensiktmessig. 

Som eier av Gnr 18, Bnr 96 tar jeg til etterretning at det nå blir søkt om tillatelse for En viss form for smidighet i området pkt I kan imidlertid som utgangpunkt være 

angjeldende tiltak til bygningsetaten. 

aktuelt. 

Undertegnede har i utgangspunktet ikke vesentlige innvendinger til grunneiers ønske Oppsummert: 

om en landbrulcsvei i friluftsområdet. 



Det bemerkes at undertegnede ikke har sett framlagt mer utførlige linje og 

tverrprofiler for landbruksveien utover en prinsippskisse, en stiplet linje som angir • Landbruksveien må etableres på en sådann måte at den “ramper av” fra Vei nr 

landbruksvei parallelt og sør for Vei 4 (se illustrasjon, vedlegg 1) 4 uten å forrykke denne slik veien er prosjektert. 


Den omsøkte landbruksveien planlegges å ha adkomst fra / via kjørevei (Vei 4) som premissleverandør for avkjørsel til den omsøkte landbruksvegen. 

undertegnede og min rettsforgjenger har fått tillatelse til å bygge etter en lang og tung 

prosess, i flere rettsinnstanser. • Overvann som måtte komme fra Landbruksveien må ledes vekk og ikke inn på 

Vei nr 4 slik at dekklaget på denne ikke eroderes/skylles vekk 

Veien er i ferd med å anlegges parallelt med utbedringsarbeider for veisystemene i 

området i regi av Lyngneset Veilag. 

Jeg vil framholde at en eventuell tillatelse for landbruksveien må innbefatte at denne 

etableres med utgangspunkt i at den prosjekterte kjøreveien (Vei nr 4 i 

Jordskifterettens kartskisse, vedlegg 1) ligger til grunn som en forutsetning for tiltaket Med hilsen 

og forblir uberørt. (91”a-c) 

Kjørevei (Vei 4) har vært gjenstand for omfattende planlegging og prosjektering. Det 

Olav Dymes 

foreligger godkjent byggetillatelse for denne fra 2006 inkl, lengde- og breddeproffier, 

samt Jordskifieretten av stadfestet midtlinjens geografiske plassering ved oppmåling i 

Euref-koordinater. 

Topigrafien i området har sine utfordringer mhp plass og det at Vei 4 passerer 

parallelt med et stup. Veien har derfor strenge lokaliseringskrav, spesielt i området fra 

pkt 2-3 hvor veien gjør en kurve før stupet. Vei nr 4 er prosjektert å ligge lavt i 

terrenget og skjære seg beskjedent ned i grunnen der veien passerer høydedragets 

øverst punkt (fra pkt 2 - 4 i skissen). Det er bemerket av saksbehandler (ifb med 

byggesøknaden) at veien er godt terrengtilpasset fra prosjekterende veiingeniørs hånd. 

Det er i dette området Hadland/Espenes nå har planlagt sin nye avkjnring til sitt 

landbruksformål. 

Kopi: Hadland/Espenes 

I retning avkjøringen (sørover i lende) er det en betydelig skråning hvilket kan by på 

noe utfordring mhp å få anlagt selve avkjøringen / starten på landbruksveien på en 

hensiktsmessig måte, all den tid Vei nr 4 nettopp på dette punktet vil gå lavt. En Vedlegg 1: Illustrasjonsskisse 

hensiktsmessig avkjøring for landbruksveien kan således måtte kreve at det legges 

2 

I

VEDi4b6 LI 

i 99/314

V LSI’d lit 

EIGERSUND 


S 

sende 

13 

Eiendom: 

VELC13& I il 

SITUASJONSKART 

Gnr: 18 IBnr: 3 IFnr: 0 ISnr: 0 

Adresse: DYRNESVEIEN 19, 4370 EGERSUND med flere 

Hj.haver/Fester: ESPENES SISSEL HADLAND, ÅSEVEIEN 2, 4370 EGERSUND 

Dato: 10/3-2009 Sign: 

(SH 

k€t : - 

/ ‘.—-‘ 

I ‘-- ‘i 

(56Y





L42 Saksbehandler: Tina Tønnessen 


08/3274 Telefon: 51 46 83 18 

Journalpostløpenr.: E-post: tina.toennesseneigersund.kommune.no 

09/61735 



Søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg til 

fritidsbolig gnr. 8 bnr. 124, Margot Marie Nodland, Hovland 

Sammendrag: 

Margot Marie Nodland har i søknad om rammetillatelse datert 07.08.08, søkt om 

dispensasjon for tilbygg til fritidsbolig på eiendommen gnr. 8 bnr. 124. 

Fritidsbolig ble bygget rundt 1946 og har endret takkonstruksjon og utvidet hytten i 1981. 

dag har fritidsbolig en grunnflate på ca. 30 m2, bebygd areal ca. 29 m2 og bruksareal ca. 46 

m2. Omsøkt tilbygg vil øke fritidsboligens grunnflate til ca. 56 m2, bebygd areal til ca. 52 m2 

og bruksareal til ca. 55 m2. 

Gjeldende reguleringsplan viser eiendommen som byggeområde- industri og tiltaket krever 

dermed dispensasjon fra formål i reguleringsplan. 

Omsøkt terrasse er vist med grunnflate ca. 52 m2 og oppført i nabogrense til gnr.8 bnr.18 eid 

av Jan Eivind Hovland. 

Godkjenning av søknaden er avhengig av at det gis dispensasjon fra planog 

bygningslovens § 17.2 (byggeforbud i 100 metersbeltet fra sjø) og § 70.2 (avstand til 

eiendomsgrense) og formål i reguleringsplan for Svanavågen, Eigerøy. 

Naboene er varslet og det foreligger ingen merknader. 

Søknad er mottatt før ny plan og bygningslov (plandelen) ble innført den 01.07.09 og søknad 

må av den grunn behandles etter tidligere plan og bygningsloven fra 1985 ( 7 

dispensasjon). 

Miljøutvalget vedtok i sak M-1 17/09 i møte 16.06.09 å sende saken tilbake til 

administrasjonen for avklaring vedrørende søknadens tegninger. 

Tiltakshaver har gjort det klart i e-post datert 23.06.09 at det er søknadens tegninger som er 

gjeldende. 

Saksgang: 

Søknaden krever at det gis dispensasjon fra formål i reguleringsplan for Svanavågen 

lndustriområde, plan og bygningslovens § 17.2 (byggeforbud i 100 metersbeltet fra sjø) og § 

70.2 (avstand til eiendomsgrense). Miljøutvalget kan avslå søknaden eller anbefale 

dispensasjon og oversende saken til Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland 

Fylkeskommune for uttalelse. 

201/314


Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon fra Margot Marie Nodland, plan - og 

bygningsloven og reguleringsplan for Svanavågen og finner, jamfør pbl. § 7, at det ikke 

foreligger en overvekt av særlige grunner som tilsier at det kan gis dispensasjon fra 

reguleringsplan og plan -og bygningsloven som omsøkt. Søknaden avslås. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i reguleringsplan for Svanavågen Industriområde, Eigerøy og 

plan og bygningslovens § 70.2 (avstandsbestemmelsen) og 17.2 (byggeforbud i 100metersbeltet). 





----0---- 


“Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon og reguleringsplan og finner, 

jamfør pbl. § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner som tilsier at det kan 

anbefales dispensasjon fra regulert byggegrense/omriss av eksisterende bebyggelse 

som omsøkt. 






• Er ikke tiltaket satt i gang senest 3 år etter at tillatelsen er gitt, faller till. bort. 

Jfr.pbl. § 96. 





• Ved søknad om igangsettingstillatelse må det vedlegges søknad om 

ansvarsretter slik at alt arbeid er belagt med ansvar. 

• Bygningen/tiltaket eller i tilfelle vedkommende del av det må ikke tas i bruk før 

midl. brukstillatelse eller ferdigattest er gitt, jfr. pbl. § 99. Det skal vedlegges 

innmålte koordinatverdier for tiltakets plassering, jfr. SAK § 34.2. 


Vedtak må forelegges Rogaland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland for 

uttale.” 



202/314 

2


Stapnes forslag vedtatt med 9 mot 2 stemmer (FRP). 

Rådmannens innstilling og Robertsons forslag kom dermed ikke til votering. 






Reguleringsplan for Svanavågen Industriområde, Eigerøy, vedtatt av kommunestyret 

23.11.99, gjelder for den omsøkte eiendommen, som er regulert til byggeområde — industri. 

Plan og bygningslovens § 70.2: 

Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kap. VI eller VIl skal bygning ha en avstand fra 

nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde og ikke under 4 meter. 

Kommunen kan godkjenne at bygning plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i første 

ledd eller i nabogrense 

a. når eier (fester) av naboelendommen har gitt skriftlig samtykke eller 

b. ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre bygning. 

Søker opplyser følgende i brev datert 06.08.08: 

Søker herved om dispensasjon fra reguleringsplan om restaurering og påbygg av 

hytte. 

Hytta er bygget ca. 1946 med en restaurering av tak i 1981. 

Hytta er ikke isolert, har enkle vindusglass og en kjeller som vannet renner inn i. 

Reisverk er derfor full av mårr. 

Grunnmuren er i ferd med å gå i oppløsning og det er satt opp plank for å støtte 

opp gulvet til hovedetasjen. 

Vi ønsker samtidig å utvide hytta noe slik at vi kan ta imot besøk av barn og 

barnebarn. 

Hytta er i dag 32m 2 i grunnfiate og har kun et stk. soverom på loftet. 

Håper på positivt svar. 

Søker opplyser følgende i e- post datert 23.06.09: 

Da det viser seg at befaringen i denne sak ikke var tilfredsstillende for medlemmene i 

Miøutvalget, beklager vi dette. Hvis det er behov for ny befaring, stiller vi gjerne opp for og 

203/314 

3

ette opp i de misforståelser som måtte foreligge. Vi vil presisere at det selvfølgelig er 

vedlagte tegninger som gjelder i vår søknad. Ha en god sommer. 


Margot Marie Nodland har i søknad om rammetillatelse datert 07.08.08, søkt om 

dispensasjon for tilbygg til fritidsbolig på eiendommen gnr. 8 bnr.124. 

Eksisterende fritidsbolig har grunnflate på ca. 30 m2, bebygd areal ca. 29 m2 og bruksareal 

ca. 46 m2. Omsøkt tilbygg vil øke fritidsboligens grunnflate til ca. 56 m2, bebygd areal til ca. 

52 m2 og bruksareal til ca. 55 m2. 

Gjeldende reguleringsplan viser eiendommen som byggeområde- industri og tiltaket krever 

dermed dispensasjon fra formål i reguleringsplan. 

Omsøkt terrasse er vist med grunnfiate ca. 52 m2 og oppført i nabogrense til gnr.8 bnr. 18 eid 

av Jan Eivind Hovland. Terrasse er avhengig dispensasjon ettersom grunnflate overstiger 

omriss for bebyggelse i reguleringsplan og plan og bygningslovens § 70.2 vedrørende 

avstand til nabogrensegrense. Ç 

Godkjenning av søknaden er avhengig av at det gis dispensasjon fra planog 

bygningslovens § 17.2 (byggeforbud i 100 metersbeltet fra sjø) og § 70.2 (avstand til 

eiendomsgrense) og gjeldende plangrunnlag. 



dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret “særlige grunner” skal være oppfylt, 




Tiltaket gir en god løsning for tiltakshaver og naboer samtykker tiltaket. 

Vedrørende formål reguleringsplan: 

Fritidsbolig er beliggende i område regulert til industri i reguleringsplan for Svanavågen. 

Tiltaket er i strid med planens formål og kan av den grunn ikke godkjennes. 

Vedrørende terrasse: 

Terrasse er vist med grunnflate ca. 52 m2 og oppført i nabogrense til gnr.8 bnr.18 eid av Jan 

Eivind Hovland. Ettersom terrasse ønskes oppført i nabogrense er terrasse søknadspliktig og 

avhengig dispensasjon fra avstandsbestemmelsen § 70.2 i plan og bygningsloven og formål i 

reguleringsplan for Svanavågen Industriområde, Eigerøy. 

Vedrørende planog bygningslovens § 17.2 - byggeforbud i 100 metersbeltet fra sjø: 

Omsøkt tiltak er vist ca. 25 meter fra vannlinje og må forelegges fylkesmannen i Rogaland og 

Rogaland Fylkeskommune for uttale. 

Konklusjon: 

Rådmannen viser til ovennevnte og anbefaler at Miljøutvalget avslår søknad. 


Ikke aktuelt 

204/314 

4




Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon og reguleringsplan og finner, jamfør 

pbl. § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner som tilsier at det kan anbefales 

dispensasjon fra regulert byggegrense/omriss av eksisterende bebyggelse som omsøkt. 






• Er ikke tiltaket satt i gang senest 3 år etter at tillatelsen er gitt, faller till. bort. Jfr.pbl. § 

96. 




igangsettingsti I latelse. 

• Ved søknad om igangsettingstillatelse må det vedlegges søknad om ansvarsretter 

slik at alt arbeid er belagt med ansvar. 

• Bygningen/tiltaket eller i tilfelle vedkommende del av det må ikke tas i bruk før midl. 

brukstillatelse eller ferdigattest er gitt, jfr. pbl. § 99. Det skal ved legges innmålte 

koordinatverdier for tiltakets plassering, jfr. SAK § 34.2. 

• Før det kan gis igangsettingstillatelse må det foreligge søknad om utslippstillatelse for 

sanitæranlegg. 


Vedtak må forelegges Rogaland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland for uttale. 

----0---- 



78321 Søknad om rammetillatelse gnr.8 bnr.124 

35345 Søknad om dispensasjon 

35346 Kartutsnitt 

35347 Fasadetegning 

35348 Plantegning 

35343 Søknad om rammetillatelse gnr. 8 bnr. 124 

74690 tillatelse gitt 30.06.81, reguleringsplan og bestemmelser. pdf 


205/314 

5


1 I 07.08.08 Margot Marie Nodland Søknad om rammetillatelse gnr. 8 bnr. 124 

2 U 04.09.08 Margot Marie Nodland 

Foreløpig svar - Søknad om rammetillatelse gnr. 

8 bnr. 124 

4 U 10.06.09 Margot Marie Nodland Varsel(lnformasjon om befaring 

5 I 23.06.09 Margot Marie Nodland Vedrørende miljøutvalgets vedtak, gnr.8 bnr.124 

6 U 03.07.09 Margot Marie Nodland 

Oversendelse av Miljøutvalgets vedtak - Tilbygg 

gnr. 8 bnr. 124, Margot Marie Nodland, Hovland 


Nye opplysninger i saken 

Saksutredning: 

Vurdering: 

Innstilling til vedtak: 

TIL Margot Marie Nodland Lyngveien 15a 4352 KLEPPE 

206/314 

6 

c 

c

Fra: armia@kleppnett.no 

Sendt: 23.06.09 

Til: tina.toennessen@eigersund.kommune.no 

Kopi: 

Emne: Søknad om rammetillatelse gnr.8 bnr. 124 


Miljøavd el ingen 


4370 EGERSUND 

Viser til sak 117/09 

Da det viser seg at befaringen i denne sak ikke var tilfredstillende for 

medlemmene i Miljøutvalget,beklager vi dette.Hvis det er behov for ny 

befaring,stiller vi gjerne opp for og rette opp i de misforståelser som måtte 

foreligge.Vi vil presisere at det selvfølgelig er vedlagte tegninger som 

gjelder i vår søknad.Ha en god sommer. 


Margot Marie Nodland 

Lyngvn. I 5A, 

4352 KLEPPE 

Tif: 986 80 300 

207/314

11 Iami,iiw: (Sdaavin,.druogavam.iian 

Eigersund Komme 

Teknisk Etat 

øknad om tillatelse til tiltak 


G Enkle tiltak 

FJ Ettdrlnns seknadabehandling 

amme 

Søknad om ansvararett for 

ansvarlig saker 

noew*g [la [J 

Egersund 6/8-2008 

5- -/2q 

i ‘i Ç3-û 

pend 

fl* flvoa ri±J 

I I !aru.d - 

A&. 

Nogm 

-lPua 

Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan om 

restaurering og påbygg av hytte. 

9Xcnsl3,irulon ffresade RapwaeJon -. 

Bn$rsIndrkig fleenag at1&1g av tkbgave r* 

Enfrqavbyg 

1es.i 

1Heietgg Deler av bygg flMiegg 

1,aiisgg flEnabig flnperon 

Eiendom gnr.8, bm. 124 på Eigerøy 

lopptieaig 

j ina*giing mot veg flsaatveot r - 

fl Reldame. akR kaim 

18oeele 

Søker herved om dispensasjon fra reguleringsplan om restaurering og påbygg av 

hytte. 

Hytta er bygget ca. 1946 mccl en restaurering av tak i 1981. 

Hytta er ikke isolert, har enkle vindusglass og en kjeller som vannet renner inn i. 

Reisverk er derfor full av mårr. 

Grunnniuren er i ferd med å gå i oppløsning og det er satt opp plank for å støtte 

opp gulvet til hovedetasjen. 

Vi ønsker samtidig å utvide hytta noe slik at vi kan ta imot besøk av barn og 

barnebarn. 

Hytta er i dag 32m 2 i grunnfiate og har kun et stk. soverom på loftet. 

Gruppe 

A 

ae.krlnae av vede 

infriger om mekets 1re mesnerog bygnlngeapeellliraajon 

-l 

1’ 

c 

i- 

0 

— 

on av kart- og ö 

E 

Håper på positivt svar. 

fl 

fl 

r 

F 

wno%its gm1em*igebavi edmad omI&d4 

G 

II 

e kaeddavfrrger 

ge mexfgIdmr 

.3 


gsr 

Marot M Nocjland 

Lyngvegen I 5A 

4352 Kleppe

U LiSIr 

VL/6O 

8OOLO I £

8OOLO I E 

I 10 I

‘i

I 

Ùè 

(3 ‘i 

0 

0 

“I 

‘i

‘L CP’,’1,t5 ‘%W Mee ‘oQ64 

,.., 

TE ‘,qivLE/’. 

/ 

, 

•1 

I.-=- 

..- i 

-— - 

{1 32 

-- I 

GODKJENT AV 

EIGERSUND BYGNINGSLiI 

i MØrE DEN 

‘i I .i-ZZ 

4 

SAK NR 

0 

‘-‘-‘- I 

/ 

-11. 

-zI I- 

2 

i 

. 

[i II III 

5- 

HI fl fl [HHHflt TIL flhllu IN) IIWF1 

. il 

‘I 

-‘— —---•___ 

62o 

(

, 

> 

/ 

/ 

— 

.s: 

TEGNFORKLARING 


BYGGEOMRÅDER (PBL 25, 1. ledd nr. 1) STREKSYMBOLER 

J 

Boliger —. Planens begrensning 

Industri 

OFFENTliGE TRAYEKKOMRÅDER (PBL 25,1. ledd nr. 3) 

[‘ j Vei 

E 

::.i iei/fortau 

SPESL4IOMRÅDER (PBL § 25,1. kddflr.6 

H J Fnhiflsområde(buffersone) 

L j Friluftsområde i vann 

I 

Frisiltsone. 

FELLESOMRÅDER (J’BL § 25,1. ledd nr. 7) 

‘ 

Felles vei 

. Omriss 

REGULERINGSPLAN MED TILIIØRENDIBESTEMMELSER FOR: 

INDUSTRIOMRÅDE SVANAVÅGEN 

EIGERSIJND KOMMUNE 

Formålsgrense 

Grense for bebyggelse 

Tomtegrense 

Frisiktlinje 

Senterlinje 

av eksisterende bebyggelse 

som inngår i planen 

Ekvidistanae: Im 

PLANNR. 

7-12 

REVISJONER DATO SIGN. 

r.—. ‘—-—- .- i f.’ - 

i Ii Jj q4 

SAK.SBEHANDLJNG 1FLO. PLAN OG BYGNINGSLOVEN 

Fonnannskavets vedtak i. gang, sak 301/98 

25V11V199X T.H. 

Offentlig ettersyn i tidsrommet 

08.01. - 08.02.1999 T.H. 

F&msnnskapets vedtak 2, gan sak 156199 16.06.1999 TI!. 

Offenfihig ettersvu i tidsrommet 01.07. - 10.08.1999 

Formaiinnkapets vedtak 3. gangs sak 202/99 

KommnnestyretsvedtaksaklO2f99 

V 24.08.1999 

11.10.1999 

Til. 

Til 

Kunngjort OU,Q2)nn G.S.T. 

PLANEN ER UTARBEIDET AV: 

SIV. ING. TRON]) HESICESTAD 

TlLRETELAGT FOR GIS AV GRETE STUEN OG TERJE RØYSELAND — 

215/314 

Data fl.1O.1999 

Målestokk 1: 1000 

m 10 20 30 40 50 

- 

Til V 

V 

I 

fjVV VVVV / 

‘I 

V

Svanavägeu 

fl 

v’ 

.2. 

.

BESTEMMELSER TiL REGULERINGSPLAN FOR SVANAVÅGEN 

§ 8 Tillatelse etter forurensningsloven må innhentes før ut1illing av masser i sjøen kan 

INDUSTRIOMRÅDE, EIGERØY, EIGERSUND KOMMUNE 

gjennomføres. 

Planen er datert: 09.11.98 

Sist revidert: 23.11.99 i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 102/99, 11.10.99 

iL TRAFIKKOMRADER. 

§ 9 Fartsreduserende tiltak kan iverksettes ved behov. 

Området reguleres til følgende formål: 

I. Byggeområder 

li. Trafikkområder 

III. SPESL4LOMRÅDER 

[li. Spesialområder 

IV. Fellesområder 

§ 10 Friluftsområde (buffersone) kan opparbeides etter planer godkjent av kommunen. 

Innenfor frilufisområdet kan grunneierne drive vanlig utmarksdrift. 

i. BYGOEOMRÅDER 

IV. FELLESOMRÅDER 

a) BYGGEOMRÅDER FOR BOLIG - 131 OG B2 

§ 11 Areal avsatt til felles vei skal eies og vedlikeboldes av brukerne i fellesskap. 

§ I Det tillates ikke oppfisring av nye boliger. 

§ 2 Bygningenes grunnfiate skal maksimalt utgjøre 25% (BYA) av tomtens nettoareal. 

FELLES BESTEMMELSER 

§ 12 De ubebygde områder må gis en tiltalende form og behandling. 

b) BYGGEOMRADER FOR INDUSTRI-II, 12,13 OG 14 

Ingen tomt må beplantes med trær eller husker som kan virke sjenerende for den 

offentlige ferdseL 

§ 3 Ved byggemelding skal det utarbeides en samlet plan for hele det aktuelle 

delfelt. filustrasjonsplanens tomtegrenser og planeringsnivåer er veiledende. 

§ 13 I regulertefrisiktsonerskal detvære fri sikti enhøgdeav 0,5 meteroverdetilstøtende 

vegers planum. 

Planen skal vise tomteinndeling(byggplassering, atkomstforhold, løsninger for 

parkering og lasting/Iossing, samt behandlinglopparbeidelse av utearealene, herunder 

beplantning og parkmessig opparbeidelse. Løsninger for opptak av høgdeforskjeller 

samt sikring av murer og topp skjæring/t’lling må redegjøres for særskilt 

4 Bygningenes grunnflate skal maksimalt utgjøre 30% (BYA) av tonitens nettoareaL 

Bygrzingenes totale hegde må ikke overstige 9,0 meter i Il og 15,0 meter ide øvrige 

fbltene. 

Kommunen kan for enkelte spesielle bygningsdeler som knaner, piper, tårn o.l. tillate 

at de fbstsatte totalhøgder ovcsskrides. 

5 Krav til paiicering: 

2 for kontorer. 

I bilplass pr. 100 m2 golvareal for lager/produksjon og I pr. SOm 

§ 6 Før områdene kan tillates videre utbygd til industriformål skal kxysset med Rv.502 

være utbedret iht. vedtatt reguleringsplan. 

§7 Støyretningslinjene for industristøy fra SFT skal gjelde for områdene. Det tillates ikke 

etablering av virksomhet som skaper sjenerende lukt eller støvfonirensning. 

svanbest 

svanbest



Arkiv: :GBR-60/677, Enhet: Seksjon Byggesak 

GBR-, FA-L42 Saksbehandler: Tina Tønnessen 


08/3866 Telefon: 51 46 83 18 

Joumalpostløpenr.: E-post: tina.toennessen@eigersund.kommune.no 

09/56474 



Søknad om dispenasjon for oppføring av tilbygg til 

fritidsbolig gnr. 60 bnr. 677, Olav Dag Borgersen, 

Trosavigveien 

Sammendrag: 

Olav Dag Borgersen har i søknad datert 14.10.08, søkt om rivning av deler av eksisterende 

fritidsbolig og dispensasjon for oppføring av nytt tilbygg, bod og tilknytning til vann og avløp 

på eiendommen gnr. 40 bnr. 677. Omsøkt tilbygg er vist med bebygd areal ca.33 m2 og 

bruksareal ca. 30 m2. Bod ønskes oppført som tilbygg til fritidsbolig med bebygd areal ca. 9 

m og bruksareal ca. 7,4 m2. Fritidsboligen og bod får et samlet bebygd areal på ca. 116 m2 

og bruksareal ca. 96 m2. 

Rivning av eksisterende del utgjør et bebygd areal på ca. 19 m2. 

Eksisterende bebyggelse (fritidsbolig og naust) på eiendommen har et samlet bebygd areal 

på ca. 103 m2. Eksisterende fritidsbolig har et bebygd areal på ca. 81 m2 og bruksareal på 

ca. 76 m2. 

Rivning av eksisterende tilbygg, nytt tilbygg og bod medregnet eksisterende naust på ca. 27 

m2, gir et samlet bebygd areal på ca. 143 m2. 



må av den grunn behandles etter tidligere planog bygningslov fra 1985 ( 7 dispensasjon). 

Gjeldende reguleringsplan for eiendommen setter ingen konkrete begrensninger på 

fritidsboligenes størrelse. I tråd med vanlig praksis legger en da kommuneplanens 

bestemmelse § 3-12, vedrørende fritidsboligers størrelse til grunn i slike saker. Omsøkt tiltak 

er dermed avhengig dispensasjon fra § 3-12 i kommuneplanens bestemmelser, som åpner 

for et bebygd areal på 75 m2. 

Det er ikke tillatt å legge inn vann i hyttene, jfr. reguleringsbestemmelsenes § 2.6. 

Tiltakshaver ønsker å knytte seg til kommunalt vann og avløp. Tiltaket er da avhengig 

dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. 

Det foreligger vedtak av byggesakssjefen datert 16.11.06 vedrørende godkjenning av 

søknad fra Mastrasanden hyttefelt om opparbeidelse av private vann — og avløpsiedninger. 

Her blir det gitt dispensasjon fra reguleringsbestemmelse §. 2.6 for bygging av vann — 

avløpsledninger slik at fritidsboliger kan tilknyttes offentlige ledninger når nytt renseanlegg for 

Hellvik er ferdigstilt. 

219/314 

og

Eigersund kommune har opprettet og satt i drift et renseanlegg på Hellvik. Privat ledningsnett 

er etablert i hyttefelt for Mastrasanden og tilkoblet det offentlige led ningsnettet. 

Saksgang: 

Søknaden krever at det gis dispensasjon fra reguleringsplan for Mastrasanden, Gyahavn, 

Æsan, Navarsanden, Skadberg og Skadbergvågen m.m. Miljøutvalget avgjør saken. 


1. Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om rivning av deler av eksisterende fritidsbolig 

og dispensasjon for oppføring av nytt tilbygg og bod på eiendommen gnr. 40 bnr. 

677, Olav Dag Borgersen, Trosavigveien, og finner, jamfør planog bygningslovens § 

7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som tilsier at det kan gis 

dispensasjon fra reguleringsplan for Mastrasanden, Gyahavn, Æsan, Navarsanden, 

Skadberg og Skadbergvågen m.m. / § 3- 12 i Kommuneplanbestemmelsene 

vedrørende hytters størrelse. 


- Nabohytter har fått bygget tilsvarende størrelser. 

- Tiltak gir en god løsning for tiltakshaver. 


2. Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon for tilknytning til vann og 

avløp på eiendommen gnr. 60 bnr. 677, Olav Dag Borgersen, Trosavigveien, og 

finner, jamfør plan — og bygningslovens § 7, at det foreligger en overvekt av særlige 

grunner, som tilsier at det kan gis dispensasjon fra § 2.6 i reguleringsplan for 

Mastrasanden, Gyahavn, Æsan, Navarsanden, Skadberg og Skadbergvågen m.m. 


- Eigersund kommune har opprettet og satt i drift renseanlegg hvor hyttefeltet har 

opparbeidet og koblet til privat ledningsnett. 

- Det foreligger vedtak av 16.11.06 som åpner for dispensasjon fra § 2.6 i 

reguleringsplan for Mastrasanden, Gyahavn, Æsan, Navarsanden, Skadberg og 

Skadbergvågen m.m. 

- Tiltak gir en god løsning for tiltakshaver. 



Ingen. 



For eiendommen gjelder reguleringsplan for Mastrasanden, Gyahavn, Æsan, Navarsanden, 

Skadberg og Skadbergvågen m.m, vedtatt av kommunestyret 11.03.96. Omsøkt eiendom er 

i planen regulert til Byggeområder- fritidsbebyggelse. 

§ 2.2 i bestemmelser til reguleringsplan for Mastrasanden, Gyahavn, Æsan, 

Navarsanden, Skadberg og Skadbergvågen m.m: 

Innenfor hver at de markerte tomter! omriss av planlagte bygg kan det oppføres en hytte i 1. 

etasje. Endelig plassering fastsettes av bygningssjefen, som samtidig fastsetter kotehøyde 

for topp grunnmur. 

220/314 2

§ 2.6 i bestemmelser til reguleringsplan for Mastrasanden, Gyahavn, Æsan, 

Navarsanden, Skadberg og Skadbergvågen m.m: 

Det er ikke tillat å innlegge vann i hyttene. Det skal installeres biologisk toalett med min. 2 

kammer. Toalettet skal ligge under samme tak som hytta. 

§ 3- 12 i kommuneplanens bestemmelser (utdrag): 

I byggeområder merket HF, som er eldre til dels kystnære byggeområder, skal størrelse 

fastsettes etter en vurdering av landskapstilpassning og lokal byggeskikk! omkringliggende 

bebyggelse. øvre grense for BYA skal ikke overstiqe 75 m2. Maksimal mønehøyde settes til 

5,5 meter. Terrasse uten takoverbygg skal ikke overstige 20m 

settes i regulerings og bebyggelsesplan. 

2. Nærmere bestemmelser skal 

Søker opplyser følgende i brev datert 15.10.08: 

Det søkes her om dispensasjon fra Pbl §17.1, reguleringsplan og fra kommuneplanerss arealde 

pkt 3-12. 

1. Generell informasjon. 

Eiendommen gnr.60, bnr. 677 ligger innenfor lOOm belte og er på 1440m2. Hytta på 

eiendommen er oppført i 3 byggetrinn og har et BYA på 81m2. 

1. del er oppført ca 1960, 2. del i 1974 og siste del i 2000. 1.byggetrinn er i svært dårlig 

forfatning og har fuktskader i golv pga dårlig lufting. Videre er deler av innvendig panel på 

yttervegger angrepet av insekter. Bygget er dårlig isolert og det er enkle vindusglass. Vi 

planlegger derfor å rive den eldste delen som utgjør et BVA på 19m2, se vedlagte bilag A2 og 

føre opp et tilbygg som omfatter 2 nye soverom samt en utvidelse av eksisterende stue. Til 

sammen utgjør dette et BYA på 33m2. Hytta mangler bod og det søkes om tilliggende bod på 

9m2. Boden skal inneholde plass for hagemøbler, verktøy oa.utstyr. 

Til sammen utgjør samlet tilbygg en økning på BYA fra 81m2 til 104m2, se vedlegg A2 og A3. 

I forbindelse med at Eigersund kommune skal fedigstille renseanlegg for Heilvik, har 

velforeningen for hyttefeltet på Mastrasanden lagt fram vann og avløp til hver hytte som 

kan knyttes til det kommunale nettet. 

2. Dispensasjon fra PBL §17.1 om bygging innenfor bOm belte. 

Hytta legge innenfor iCOm belte. 

Eiendommen er i reguleringsplan for Mastrasanden, Gyahavn, Æsan, Navarsanden, Skadberg 

og Skadbergvågen av 10.02.97, regulert til fritidsbebyggelse. lht PBL §17.2’s 2.ledd gjelder 

ikke 1.del, dersom et område omfattes av reguleringsplan eller strandplan. 

Det søkes herved om dispensasjon fra PBL §17.1 om bygging innenfor 10Cm belte. 

3. Dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse §2.6 om innlegging av vann i hyttene. 

Hyttefeltet på Mastrasanden har lagt fram vann og avløp til kommunalt system. 

Kommunalt renseanlegg på Hellvik vil bli ferdigstillet i løpet av høsten 08, og det private 

nettet for ovennevnte hyttefelt vil koblet til det kommunale nett. 

221/314 3

4. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt. 3-12. 

reguleringsplan for området er det ingen arealbegrensning og vil påpeke at Miljøutvalget 

tidligere har oppfattet at det tillates et BYA på 150m2, jfr. Miljøutvalgets vedtak i sak 20/04. 

Senest i 2007 ble det gitt tillatelse til et BYA på 134,9m2, for eiendom gnr.60 bnr. 245. 

BYA for omsøkte tiltak vil bli 104m2, eks. BYA er 81m2. 

Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens pkt. 342 for avvik fra angitt BYA på 75 m 

på til sammen 29m2. 

Undertegnede håper at Miljøutvalget vil ta til etterretning de oppgitte grunner for 

dispensasjonssøknadene. 


Olav Dag Borgersen har i søknad datert 14.10.08, søkt om rivning av deler av eksisterende 

fritidsbolig og dispensasjon for oppføring av nytt tilbygg, bod og tilknytning til vann og avløp 

på eiendommen gnr. 40 bnr. 677. Omsøkt tilbygg er vist med bebygd areal ca.33 m2 og 

bruksareal ca. 30 m2. Bod ønskes oppført som tilbygg til fritidsbolig med bebygd areal ca. 9 

m og bruksareal ca. 7,4 m. Fritidsboligen og bod får et samlet bebygd areal på ca. 116 m2 

og bruksareal ca. 96 m2. 

Rivning av eksisterende tilbygg utgjør et bebygd areal på ca. 19 m2. 

Eksisterende bebyggelse (fritidsbolig og naust) på eiendommen har et samlet bebygd areal 

på ca. 103 m2. Eksisterende fritidsbolig har et bebygd areal på ca. 81 m2 og bruksareal på 

ca. 76 m2. 

Rivning av eksisterende tilbygg, nytt tilbygg og bod medregnet eksisterende naust på ca. 27 

m2, gir et samlet bebygd areal på ca. 131 m2. 



må av den grunn behandles etter tidligere planog bygninglov § 7 (dispensasjon). 

Gjeldende reguleringsplan for eiendommen setter ingen konkrete begrensninger på 

fritidsboligenes størrelse. I tråd med vanlig praksis legger en da kommuneplanens 

bestemmelse § 3-12, vedrørende fritidsboligers størrelse til grunn i slike saker. Omsøkt tiltak 

er dermed avhengig dispensasjon fra § 3-12 i kommuneplanens bestemmelser, som åpner 

for et bebygd areal på 75 m2. 

Det er ikke tillatt å legge inn vann i hyttene, jfr. reguleringsbestemmelsenes § 2.6. 

Tiltakshaver ønsker å knytte seg til kommunalt vann og avløp. Tiltaket er da avhengig 

dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. 

Det foreligger vedtak av byggesakssjefen datert 16.11.06 vedrørende godkjenning av 

søknad fra Mastrasanden hyttefelt om opparbeidelse av private vann — og avløpsledninger. 

Her blir det gitt dispensasjon fra reguleringsbestemmelse §. 2.6 for bygging av vann — 

avløpsledninger slik at fritidsboliger kan tilknyttes offentlige ledninger når nytt renseanlegg for 

Helivik er ferdigstilt. 

Eigersund kommune har opprettet og satt i drift et renseanlegg på Helivik. Privat ledningsnett 

er etablert i hyttefelt for Mastrasanden og tilkoblet det offentlige ledningsnettet 

og 

222/314 4

Plan — og bygningslovens § 7 gir mulighet til å dispensere fra lov, vedtekt, forskrift og planer 

dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret “særlig grunner” skal være oppfylt 




Vedrørende fritidsboligens størrelse: 

Det er ikke oppgitt tillatt størrelse i reguleringsplan for området. Det er da vanlig praksis å 

benytte kommuneplanens bestemmelse § 3-12 hvor øvre grense på fritidsboliger er bebygd 

areal på 76 m2. I Miljøutvalgets sak 20/04 føres det at miljøutvalget tidligere har oppfattet at 

det tillates et bebygd areal på 150 m2, jfr. miljøutvalgets vedtak i sak 20/04. 

Utdrag fra Miljøutvalgets vedtak den 24.02.04:” Miljøstyret oppfatter at det i paragraf 2.2 i 

reguleringsplan for Mastrasanden tillates et BYA 1 på 150 m2.” 

Det aktuelle hyttefeltet har fritidsboliger av varierende størrelser. Omsøkt tiltak anses ikke å 

være til sjenanse for omkringliggende fritidsboliger. Det foreligger heller ingen 

nabomerknader vedrørende omsøkte tiltak. 

( Informasjon om størrelse på omkringliggende fritidsboliger i området: 

Den 20.11.06 ble det gitt byggetillatelse for oppføring av fritidsbolig med bruksareal ca. 103 

m2 og bebygd areal ca. 121 m2 på eiendommen gnr. 60 bnr. 213. 

På eiendommen gnr. 60 bnr. 462 er det oppført fritidsbolig med bebygd areal ca. 92 m2 og 

bruksareal ca. 88 m2. Byggetillatelse er gitt den 30.04.79 

På eiendom gnr. 60 bnr. 296 er det oppført fritidsbolig med bebygd areal ca. 100 m2 og 

bruksareal ca. 88 m2. Byggetillatelse er gitt den 01.08.97. 

Eiendom gnr. 60 bnr. 245 har fått tillatelse den 13.09.07 til et tilbygg som økte fritidsboligens 

samlede bebygd areal til ca. 135 m2 og samlet bruksareal til ca. 123 m2. 

Omsøkt eiendom grenser til eiendommer hvor det tydelig ikke har vært praksis å se til 

kommuneplanens begrensning på 75 m2 for bebygd areal. En bør ut fra dette kunne stille seg 

positiv til dispensasjon fra kommuneplanens § 3-12 for omsøkt tiltak. 

Vedrørende vann og avløp: 

Det er av Eigersund kommune lagt til rette for at fritidsboliger i gjeldende hyttefelt skal kunne 

knytte seg til opparbeidet renseanlegg. Dette taler for at det kan gis dispensasjon fra 

reguleringsplanens begrensning for innlegging av vann til fritidsboliger § 2.6. 

Konklusjon: 

Med henvisning til ovenstående finner Rådmannen å kunne anbefale at det gis dispensasjon 

fra reguleringsplan for Mastrasanden, Gyahavn, Æsan, Navarsanden, Skadberg og 

Skadbergvågen mm. I § 3- 12 i kommuneplanbestemmelsene vedrørende hytters størrelse, 

og tidligere praksis i hytteområdet i lignende saker. 


Ikke aktuelt. 




Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om rivning av deler av eksisterende fritidsbolig og 

dispensasjon for oppføring av nytt tilbygg, bod og tilknytning til vann og avløp på 

BYA - 

bebygd 

areal 

223/314

eiendommen gnr. 40 bnr. 677, Olav Dag Borgersen, Trosavigveien, og finner, jamfør planog 

bygningslovens § 7, at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som tilsier at det 

kan gis dispensasjon fra reguleringsplan for Mastrasanden, Gyahavn, Æsan, Navarsanden, 

Skadberg og Skadbergvågen m.m. I § 3- 12 i Kommuneplanbestemmelsene vedrørende 

hytters størrelse. 

Omsøkt tiltak avslås derfor. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens § 31.1 og 20-6. 

----0---- 



41838 Søknad om ett-trinns søknadsbehandling fritidsbolig - gnr. 60 bnr. 677 

41853 Oversiktstegninger 



41 852 Plantegninger 


41840 Søknad om dispensasjon 

82408 Oversiktskart gnr. 60 bnr. 677.pdf 

82409 reguleringsplan for mastrasanden m.m og reguleringsbestemmlser.pdf 

82410 Kommuneplan og bestemmelser for Eigersund kommune.pdf 

Journalposter i arkivsaken — ikke vedtagte dokumenter 


1 I 14.10.08 Ing.Olav Dag Borgersen 

Søknad om ett-trinns søknadsbehandling 

fritidsbolig - gnr. 60 bnr. 677 

2 U 27.10.08 lng.Olav Dag Borgersen 

Foreløpig svar - Søknad om ett-trinns 

. 

søknadsbehandling fritidsbolig - gnr. 60 bnr. 677 

3 

5 

6 

I 

I 

U 

24 03 09 

28.05.09 

02.06.09 

Ing. Olav Dag Borgersen 

Olav Dag Borgersen 

Olav Dag Borgersen 

Vedr. søknad om byggetillatelse på tilbygg på 

fritidsbolig gnr.60-bnr.677, Mastrasanden 

Byggesaksbehandling 

Byggesaksbehandling 

( 


SØK Ing. Olav Dag Gauselstraen 14 4032 STAVANGER 

Borgersen 

TIL Olav Dag Borgersen Gauselstraen 14 4032 STAVANGER 

224/314 

6

C) 



fl Enkle tiltak 

Ett-trinns søknadsbehandling 

fl Rammetillatelse 

Søknad om ansvarsrett for ansvarlig søker 

Foreligger sentral godkjenning 

Søknaden gjelder * 

fl Ja Nei 

(Søknad me 

1Yc (fylles ut av 

{sun4aKFsn 

é 

Mottatt: 17OKT Z008 

Gradering: 

t ‘ 

Berører tilt r• elrsisterene 

eller fremtidige arbeidsplasser? fl Ja Nei 

Hvis ja, skal søknad NBR nr. 5177 med vedlegg sendes til Arbeidstilsynet. 

Gnr I Bnr I Festenr I Seksjonsnr Bygningsnr I Bolignr 

Eiendom! 60 677 

byggested Adresse Postnr. IPoststed 

Trosavigveien 4375 HELLVIK 

Tiltakets art 

pbl § 93 

(flere kryss mulig) 

[varogkontrolI 

N b fl Frittliggende Tilbygg, påbygg, underbygg 

fl Parkeringsplass fl Anlegg fl Veg fl 

Endring av bygg fl Konstruksjon fl Fasade fl Reparasjon 

Endring av bruk EI Bruksendring fl Vesentlig end ring av tidligere drift 

Riving fl Hele bygg Deler av bygg fl Anlegg 

Bygn.tekn.install *) 

fl Nyanlegg fl Endnng fl Reparasjon 

Endr. av boligenh. fl Oppdeling fl Sammenføyning 

Innhegning, skilt fl lnnhegning mot veg fl Reklame, skilt, innretrting el. 

Vesentlige terrenginngrep 

Eiendomsdehng ) fl Deling fl Bortfeste fl sammriyning 

Annet 

-beskriv 

*) **) 

Gjelder kun når installasjonen Unntatt fra krav om ansvarsrett. Kart- og delingsforretning behandles ettédelingsloven. 

ikke er en del av et større tiltak Hjemmelsinnehaver underskriver som tiltakshaver 

Ansvarlig søker bekrefter at hele tiltaket belegges med ansvar, og at de enkelte foretakssystemer for kontroll dekker kravene 

i henhold til planog bygningsloven. 

Vedlegg . 

Beskrivelse av vedlegg Gruppe Nr. fra - til 

rent 

Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon A i - 3 fl 

Dispensasjonssøknader B i - i fl 

Gjenpart av nabovarsel, naboprotester, merknader til naboprotester c i - i fl 

Kart, situasjonsplan, rekvisisjon av kart- og delingsforretning D i — i fl 

Redegjerelser og tegninger E i - 4 fl 

Søknader om ansvarsrett og kontrollplan, godkjenningsbevis, søknad om lokal godkjenning F i - 3 fl 

Kontrollplan for viktige og kritiske områder, kontrollerklæringer G i - 2 fl 

Boligspesifikasjon i GAB H - 

Uttalelser fra andre offentlige myndigheter I - 

Andre vedlegg J - 

Underskrifter 

Ansvarlig søker (SØK) for tiltaket Tiltakshaver 

Foretak I Organisasjonsnr. Navn I Organisasjonsnr. 

Ing. Olav Dag Borgersen 986 528 784 Olav Dag Borgersen 

Adresse 

Adresse 

Gauseistraen 14 Gauseistraen 14 

Postnr. I Poststed Postnr. Poststed 

4032 STAVANGER 4032 STAVANGER 

Kontaktperson ITelefon I Mobiltelefon 

Olav Dag Borgersen 51 57 65 il 950 74 216 Ø Enkeltperson fl Foretak/lag/sameie fl Off.virksomhet 

E-postadresse Telefaks E-postadresse ITelefon (dagtid) 

odag-boonline.no_.., odag-boonline.no 95074 216 

entas blokkbokstaver Dato I krift jentas d blokkbokstaver 

Dato ltfr1frift - 

14.10.2008 

14.10.2008 

Copyright NBR Nr. 5174 Nr. 705174 Sem & Sten9sen Prokom AS, Oslo 7-2003/8-2004 RF i 

225/314

Opplysninger om tiltakets ytre rammer 

og bygningsspesifikasjon 

Beskrivelse av hvordan tiltaket oppfyller byggesaksbestemmelsene, 

planbestemmelsene og planvedtak etter planog bygningsloven (pbl) 

innenfor angitte områder 

Opplysningene gjelde) .. 

Gnr. IBnr. IFestenr. ISeksionsnr. Signernsvarl søker 

Eiendom! 60 677 

byggested Adresse Postnr. P ststed 

Trosavigveien 4375 HELLVIK 

Kartblad Koordinatsystem Senterpunkt angitt ved 

Senterpunkt (hvis oppgitt på situasjonskart): (hvis oppgitt pa situasjonskart): 

for tiltaket X-koordinat: IY-koordlnat: 

Forhandskonferanse 

Pbl § 93 a Forhåndskonferanse er avholdt Q Ja Q Nei Dersom ja, vedtegg referat 

Vedlegg nr. 

Dispensasjonssøknad (ikke aktuelt ved søknad om enkle tiltak) 

Pbl § 7, 88 

Det søkes dispensasjon fra bestemmelsene i: (begrunnelsene for dispensasjon gis på eget ark) 

Kommunale 

Plan- og bygningslov Q Forskrifter til pbl Q vedtekter til pbl 

Vedlegg nr. 

B - i 

Areal planer 

Estetikk : 

Vedlegg nr. 

Pbl § 74, 2.Iedd Estetisk utforming og forholdet til omgivelsene. E - 3,4 

Arealdisponering 

Arealdel av kommuneplan Regulenngsplan Q Bebyggelsespian Sett kryss for eksisterende plan 

Spesifiser nærmere 

Reguleringsplan for Mastrasanden, Gyahavn, Æsan, Navarsanden Skadberg og Skadbergvågen m.m. 

Planstatus Reguleringsformål i arealdel av kommuneplarilreguleringsplan/bebyggelsesplan - beskriv Tillatt grad av utnytting 

Fridtidsbebyggelse Ikke angitt 

Beregningsregler i reguleringsplan 

Q Prosent bebygd areal (% BYA) Q Tillatt bruksareal (T-BRA m2) 

Q Prosent tomteutnyttelse (% TU) Q Annet 

Planlagt Q Bolig Annet 

bnik!fonTlål 

Q Garasje 

Annet, beskriv 

Fritidsbolig 

Oppmålt . Tomteareal 

tomt Ja Q Nei 

1440 

Eksisterende bebyggelse Ny bebyggelse Sum 

Antall etasjer (TEK § 4-1) 

Antall bruksenheter (NS 3940) 

1.0 1.0 

E - 

1.0 1.0 2.0 

Bebyggelsen; 

Bruksareal (NS 3940 eller TEK § 35) 

73.00 m2 18.50 m2 91.50 m2 

størrelse 

oggradav 

utnytting 

Bebygd areal (NS 3940) 

81.00 m2 23.00m 

Beregnet grad av utnytting som følge av tiltaket 

0 1 

Vis beregning av grad av utnytting 

Avstand 

Tomtesterrelse 1440m2. BYA 104m2. 

104/1440=0,072 

Minste avstand fra den planlagte bygning til: 

Går det høyspent kraftlinje/kabel i, over eller i nærheten av tomta? Q Ja 

2 104.00m 

Nabogrense Vegmidte Annen bygning 

45 

Vedlegg nr. Kommunens saksn 

A-’ 

Avstand 

Vedlegg til NBR 5174 

Avstand 

Går det priv./off. vannog avløpsledning i eller i nærheten av tomta? Q Ja m Nei 

Dersom det går slik kraftlinje/kabel/ledninger i, over eller i nærheten av tomta, må tiltaket Vedlegg nr. 

det her søkes om være avklart med berørte myndigheter/rettighetshavere. I - 

m 

Nei 

2 

Copyright NBR Nr. 5175 Nr. 705175e Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo 7-2003/3-2004 RF Side I av 3 

226/314

Grunnforhold, rasfare og miljøforhold 

Foreligger det tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av: 

Grunnforhold 

pbl § 68 Ja Q Nei Dersom nei, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg E - 

Rasfare flom 

mv. pbl 68 Ja Q Nei Dersom nei, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg E - 

Miljøforhold 

pbl § 68 Ø Ja Q Nei Dersom nei, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg 

Tilknytning til veg og ledningsnett 

Gir tiltaket endredel 

nye avkjøringsforhold? 

j Antall 

etasjer 

Vedlegg nr. 

Vedlegg nr. 

Vedlegg nr. 

Tomta har adkomst til følgende veg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel: 

Adkomst 

Q Riksveg/fylkesveg Er avkjøringstillatelse gitt? Q Ja Q Nei 

vegloven, 

pbl § 66, 67 Q Ja Nei Kommunal veg Er avkjøringstillatelse gitt? Ja Q Nei 

Tilknytning i forhold til tomta 

Offentlig vannverk 

Privat veg Er vegrett sikret ved tinglyst erklæring? Ja Q Nei 

Vannforsyning 

pbl § 65, 67 

Q Privat vannverk 

Q Annen privat vannforsyning, innlagt vann Hyttefeltet Mastrasanden vil bli tilkoblet til kommunalt nett via 

. 

Annen pnvat vannforsyning, ikke innlagt vann 

nytt renseanlegg på Helivik. Det er opprettet avtale med eier av 

. 

enr.60. bnr.245 om krvssine av vann os avløn. Vil bli tinlvst. 

Avløp 66 67 

Dersom vanntilførsel krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? Q Ja Q Nei 

Tilknytning i forhold til tomta 

Offentlig avløpsanlegg 

P § , Pnvat avløpsanlegg 

Skal det innstalleres vannkiosett? Q Ja D Nei 

Foreligger utslippstillatelse? Q Ja D Nei 

Dersom avløpsanlegg krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? Q Ja Q Nei 

Overvann Takvann/overvann føres til: Q Avløpssystem Terreng 

Nænngsgruppe . 

Næringsgruppekode 

Næringsgrupper - gyldige koder 

Koden skal angi hvilken næring brukeren av bygningen tilhører. Bygninger som brukes til flere formål skal kodes etter den næringen som 

opptar størst del av arealet. Unntak: Næringsgruppekode “X” skal brukes kun når hele bygningen benyttes som bolig. 

A Jordbruk og skogbruk K Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og 

8 Fiske utleievirksomhet 

C Bergverksdrift og utvinning L Offentlig forvaltning 


E Kraft og vannforsyning N Helse- og sosialtjenester 

F Bygge- og anleggsvirksomhet 0 Andre sosiale og personlige tjenester 

G Varehandel, reparasjon av kjøretøy og husholdningsapparat Q Intemasjonale organ og organisasjoner 

H Hotell- og restaurantvirksomhet X Boliger 

I Transport og komniunikasjon Y Fritidseiendommer (hytter), garasjer for private og 

J Finansiell tjenesteyting og forsikring . annet som ikke er næring 

Bruksareal og antall etasjer - “-- , 

Bruksareal 

Bolig Annet Totalt 

Er det heis i bygningen? Q Ja Q Nei 

Bruksareal til bolig 

Bruksareal som skal brukes til boligformål registreres her. Garasje regnes som areal til bolig når den er en del av bo?igbygningen. Regler for 

arealmåling, se TEK kapittel 3. 


Her registreres det areal som ikke nyttes til boligformål. Ved næringsgruppe A-Q, +Y skal alltid dette fylles ut Feltet skal aldri fylles ut ved 

bruk av næringsgruppe X. Regler for arealmåling, se TEK kapittel 3. 


Summen av bruksareal til bolig og bruksareal til annet enn bolig registreres. 

Bygningstype 

Bygningstypekode 

161 

Se side 3 for valg av bygningtypekode. 

Copyright NBR Nr. 5175 Nr. 7051 75e Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo 7-2003/3-2004 RF Side 2 av 3 

227/314 

E - 

— 

(3)

Eigersund Kommune 


Seksjon for byggesak 

Postboks 580 

4370 EGERSUND Gausel, 15.10.08 

Søknad om dispensasjon for gnr.60, bnr.677, Trosavigveien, 4375 Helivik 

Viser herved til møte 24.09.08 vedr. diverse avkiaringer i forbindelse med søknad om riving og 

oppføring av tilbygg til fritidsbolig på eiendom gnr.60, bnr.677, Hellvik. 

Det søkes her om dispensasjon fra Pbl §17.1, reguleringsplan og fra kommuneplanens arealdel 

pkt 3-12. 

1. Generell informasjon. C 

Eiendommen gnr.60, bnr. 677 ligger innenfor lOOm belte og er på 1440m2. Hytta på 

eiendommen er oppført i 3 byggetrinn og har et BYA på 81m2. 

1. del er oppført ca 1960, 2. del i 1974 og siste del i 2000. 1.byggetrinn er i svært dårlig 

forfatning og har fuktskader i golv pga dårlig lufting. Videre er deler av innvendig panel på 

yttervegger angrepet av insekter. Bygget er dårlig isolert og det er enkle vindusglass. Vi 

planlegger derfor å rive den eldste delen som utgjør et BYA på 19m2, se vedlagte bilag A2 og 

føre opp et tilbygg som omfatter 2 nye soverom samt en utvidelse av eksisterende stue. Til 

sammen utgjør dette et BYA på 33m2. Hytta mangler bod og det søkes om tiltiggende bod på 

9m2. Boden skal inneholde plass for hagemøbler, verktøy oa.utstyr. 

Til sammen utgjør samlet tilbygg en økning på BYA fra 81m2 til 104m2, se vedlegg A2 og A3. 

I forbindelse med at Eigersund kommune skal fedigstille renseanlegg for Heilvik, har 

velforeningen for hyttefeltet på Mastrasanden lagt fram vann og avløp til hver hytte som ( 

kan knyttes til det kommunale nettet. 

2. Dispensasjon fra PBL §17.1 om bygging innenfor lOOm belte. 

Hytta legger innenfor lOOm belte. 

Eiendommen er i reguleringsplan for Mastrasanden, Gyahavn, Æsan, Navarsanden, Skadberg 

og Skadbergvågen av 10.02.97, regulert til fritidsbebyggelse. lht PBL §17.2’s 2.ledd gjelder 

ikke 1.del, dersom et område omfattes av reguleringsplan eller strandplan. 

Det søkes herved om dispensasjon fra PBL. §17.1 om bygging innenfor lOOm belte. 

3. Dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse §2.6 om innlegging av vann i hyttene. 

Hyttefeltet på Mastrasanden har lagt fram vann og avløp til kommunalt system. 

Kommunalt renseanlegg på Hellvik vil bli ferdigstillet i løpet av høsten 08, og det private 

nettet for ovennevnte hyttefelt vil koblet til det kommunale nett. 

228/314

4 

c 

c 

4 

4. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt. 3-12. 

I reguleringsplan for området er det ingen arealbegrensning og vil påpeke at Miljøutvalget 

tidligere har oppfattet at det tillates et BYA på 150m2, jfr. Miljøutvalgets vedtak i sak 20/04. 

Senest i 2007 ble det gitt tillatelse til et BYA på 134,9m2, for eiendom gnr.60 bnr. 245. 

BYA for omsøkte tiltak vil bli 104m2, eks. BYA er 81m2. 

Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens pkt. 3-12 for avvik fra angitt BYA på 75 m2 

på til sammen 29m2. 

Undertegnede håper at Miljøutvalget vil ta til etterretning de oppgitte grunner for 

d ispensasjonssøknadene. 

229/314 

Med hilsen 

Olav Dag Borger 

Gauselstraen 14 

4032 Stavanger

CD 

-1 W 

‘ 

o CD 

z CD 

CD 

3 

ru 

CD 

CD 

CD 

CD 

CD

Itt,/ILt nr I ind/Cnntnt/nrntflvnil eyan7T eft.3 i 765(15680941 3555&.. i 6.06.2008

Fosade nord 

Fasade sør 

233/314 

i I 

SobJsrg og Olav Dag Borgersen, 

Hytte Trosavigvelen 

Byggeeldingstegnk,g 

Tegning 03—08 

Fasade nord og sør ML 1:100 

lng,flrea Olav 0og Borgersen, 

ç1

0 IS1ULIL rage i 01 i 



Hj.haver/Fester: 

Dato: 27/10-2008 Sign: 

/ Ikke koordinatfestet eiendomsgrense Hekk 

SITUASJONSKART 

Gnr: 60 Bnr: 677 IFnr: 0 

Adresse: Matrikkeladresse 

BORGERSEN OLAV DAG, GAUSELSTRAEN 14, 4032 

STAVANGER med flere 

SteinOmnss 

http://kart.nois.no/eigersund/Content/printDyna1.&4p?Left=317305.85859261 365&... 27.10.2008

Jf 

NG 

T 

NEN 

oMiSS AV Pb 

ER 

1OOOn’ 

o Sm 

- -i, - 

I? -

2.3. Planering og utgraving av terreng skal begrense seg til det absolutt nødvendige for 

bygningsmessig tilfredsstillende løsninger. 

Bestemmelser i tilknytning til reguleringsplan 

for 

Mastrasanden, Gyahavn, Æsan, Navarsanden Skadberg og Skadbergvågen 

ol. tilbygg ikke 2.4. Uthus, boder skal oppføres som til hytta, slik at det er mer enn en 

bygning på hver tomt. 

m.m. 


Kommunen byggemelding bebyggelsen 2,5. 

materialbehandling. 

skal ved behandlingen av se til at får en god 

form og 

skjemmende farger innenfor 

Kommunen skal også påse at det ikke benyttes på hytter 

§ i 

. planonrådet. 

GENERELT 

li. Formålet med reguleringspianen og de tilhørende bestemmelser er: 2.6. Det er ikke tillatt å innlegge vann i hyttene. Det skal installeres biologisk toalett med V” 

Toaiettet under tak min. 2 kammer. skal ligge samme som hytta. 

- å sikre strandoinrådene langs nordsiden av nordre sund for almene friluftsinteresser. 

hytter parkeringsdekning minst 2.7 Nye 

hytter 

skal ha på 1,5 p-plass 

parkeringsdekning. 

pr. enhet. 

For nye på Grunnesundholmen stilles ikke krav til 

1.2. Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense. Innenfor dette området 

hytter sikret tilfredstillende 

er arealene regulert til: 2.7. Planlagte 

vannpost(er) 

ved Varden Store må være tilgang på drik.kevann 

fra 

Vannforsyningen 

felles i feltet, før utbygging 

kravene Forskrift 

igangsettes. 

vannforsyning drikkevann 

A. Byggeområder: 

. 

- Hytter. skal tilfredstille i om og 

Off - fyrlykt 

mm. av 01.01.95. 

formål - 

§3. 

Parkeringsplass 

B. Trafikkområder: - 

i sjø . 

- Kjøreveg 

TRAFIKKOMR.ÅDER 

- Ferdselsareal 

parkeringsplassen Mastrasanden særskilt godkjent 

3.1. Utvidelse 

styret for 

av 

naturtil 

skal skje etter plan, 

av og utemiljø. 

Utfartsområder 

- Turvei 

C Friområder’ - 

offentlig parkeringsplass Tråsavik 3.2. Utkjørsel fra 

godkjent 

og privat 

vegvesen 

til 

området 

Fv. 67 i 

tas 

må være 

opparbeidet og av Statens før i bruk. 

Friluftsområder 

- 

Frisiktssoner 

- 

D Spesialområder 

parkering 

adkoinst 

§4. 

båtopplager FRIOMRÅDER 

- Felles 

E. Fellesoniråder 

- Felles 

- Felles 

1.3. Jordlovens § 9 og 12 skal gjelde innenfor hele planområdet, med unntak for 

regulert friområder iekreasjon, naturopplevelse 4. I. Områder 

som utgangspunkt 

til kan benyttes 

bygninger 

til lek, 

kan 

osv, og 

skal ikke bebygges med o. 1. Unntak gjøres av 

byggeområder 

kommunen for mindre bygninger eller anlegg som hører naturlig med til, og som ikke 

§2 

hindrer bruken av friområdene. 

OMRÅDE FOR HYTTER 

4.2 Nåværende gangstier skal nyttes som gangadkomst til Mastrasanden og Æsan. Mindre 

utbedringer kan foretas etter planer godkjent av Styret for natur- og utemiljø 

2. 1. Eksisterende hytter inngår i planen 

Friområdene kan godkjent natur- 

4.3. opparbeides og behandles etter Planer av Styret for og 

utemiljø. 

2 2 Innenfor hver av de markerte tomter/omriss av planlagte bygg kan det oppføres hytte en 

i I. etasje. Endelig plassering fastsettes av bygningssjefen, som samtidig fastsetter 

kotehøyde for topp grunnmur. 

4.4 fornminner Lov om gjelder innenfor området. Planer om anlegg og inngrep må 

forelegges vedkommende antikvarisk myndighet til forhåndsuttalelse.

§5 

SPESIALOMRÅDER 

5.1. Innenfor regulerte frilufisområder inklusiv sjøareal, kan det ikke settes iverk tiltak som 

er til hinder for alhnennhetens ferdsel eller områdets bruk som friluftsområde. 

5.2. Friluftsområdene kan opparbeides og behandles etter forslag utarbeidet av grunneierne. 

Planene skal godkjennes av Styret for natur- og utemiliø, og etter behov også av 

Arkeologisk museum i Stavanger. 

5.3. Lov om fornininner gjelder innenfor området. Planer om anlegg og inngrep må 

forelegges vedkommende antikvarisk myndighet til forhåndsuttalelse. 

§6 

FELLES OMRÅDER 

6. I Felles parkering: Nåv. hytte og 7 nye hytter nordøst for Mastrasanden skal ha 

felles parkeringsplass nord for Svartamyre. 

6.2 Felles båtpiass: I områder vist som felles opplagsplass for småbåter kan det 

anlegges brygger etter plan godkjent av kommunen. 

TEKNISK ETAT 

EIGERSUN]) KOMMUNE 

29.12.94 

Revidert i henhold til kommunestyres 

vedtak i sak 24/96 - 11.03.96 

Godkjent av Miljøverndepartementet den 03.01.97 

Per S. Berentsen

S’ 

J—’ f’ Cc’ ( jo 

/ e:t— 

Ô\ (- 

\) 


KOMMUNEPLAN 2007 - 2018 

KOMMUNEPLAN FOR KYSTDEL 

Eksist. Planl. 

El 

rm 

BYGGEOMRÅDER (PBL § 20-4,1. edd nr.1) 

Boligområde (frittliggende,konsentrert,blokker) 

Senterområde (Hovedsenter, lokalsenter) 

Erverv 

Forretning 

Kontor 

Industri 

Lager 

Reiseliv 

Frltidsbebyggelse 

Naust 

Offentlig bebyggelse 

Avfallsbehandling 

Bygninger med særskilt almennyttig formål 

Fnområde 

Annet byggeområde 

LANDBRUKS- NATUR- OG FRILUFTSOMRADER(PBL § 20-4,1. ledd nr.2) 

LNF-område uten bestemmelser om spredt utbygging ( 20-41. ledd nr2) 

LNF-ornråde der spredt boligbygging er tillatt ( 20-42. ledd, c) 

LNF-område der spredt fritidsbebyggelse er tillatt ( 20-4,2. ledd, c) 

LNF-område hvor jordbruk er dominerende L 

‘.—--‘—--, 

—o 

c

Bestemmelsene hjemlet i planog bygningslovens § 20-4. 

51 Eksisterende regu(erings- og bebyggetsesplaner gjelder når disse ikke er i strid med arealbruk 

i, eller bestemmelser til arealdelen. Oversikt over hvilke planer som fortsatt skal gjelde er 

vedtagt, sammen med oversikt over eldre planer som skal oppheves. 

52 Myndighet til å gjøre vedtak om dispensasjon fra kommuneptanens areatdel er lagt til 

Kommuneptanens Areatdet 


53 Det er ikke tillat med byggetiltak eller inngrep nærmere vassdrag enn 50 meter. 

53 BYGGEOMRÅDER ( PBL 5 20-4 1. LEDD NR. 1) 

3-1 Arbeid og tiltak som nevnt i lovens §5 81, 84, 86a, 86 b og 93, (arbeid som krever 

byggetillatelse og visse andre varige konstruksjoner og anlegg) samt fradeling og bortbygsling 


PBL § 20-4, 2. ledd, bokstav a. 

3-2 I boligområder skal det legges til rette for gode utendørs Leke- og oppholdsarealer til bruk for 

barn og voksne. Arealene skal ha skjermet og solnk beliggenhet, og gi mulighet for ulike typer 


For hver 20 boligenhet tettbygd områder skal det finnes en opparbeidet nærlekeplass på 50- 

100 m2 

i 

og en ball-lekeplass for hver 150 bolig. 

For små boligområder kreves ikke stor strøklekeptass. For boligområder med mindre enn 10 

boliger og for boliger i spredtbygde strøk kan kravene til lekeplass reduseres. 

Lekemuligheter på egen tomt og ellers i nærområdet tas med i vurderingen av behovet for 

lekeplass. Areal brattere enn 1:3 skal ikke regnes inn som del av lekeareal eller 


3-4 Fordeling av strøm innen byggeområdene skal skje ved jordkabel, samt fremføring frem til nye 


3-5 Senterområdene (Si .54) skal ha en blandet bruk som byggeområder for forretning, kontor, 

offentlig bebyggelse, boliger og annet som bør lokaliseres i sentrum av tettstedene. 

Detaljhandel skal etableres i tilknytning til disse. Sentrumsområdene Si 53 skal utformes med 

hovedmateriate i tre jfr. videreutvikling av trehusbyen Egersund. 

3-6 Områdene for erverv er byggeområder for industri, kontor, forretning og annet erverv og 

avgrensningen av bruken fremkommer i form av bruk av benevnelse l,K,L,F. Detaljhandel skal 

i disse områdene begrenses til særlig arealkrevende eller trafikkskapende virksomhet som ikke 



3-7 Det skal ikke etableres kjøpesenter over 2900 m’ utenfor eksisterende og fremtidige 

3-9 Området ved Gruset prioriteres for hotell- og reiselivsvirksomhet, samt kollektivtrafikk og 

sentrumsområder planen. Detaljhandel og dagligvarehandel er ikke tillatt utenfor 

sentrumsområdene 

i 

kommuneplanen. 

i 

Bestemmelser og retningslinjer 


3-10 I byggeområder for naust (N) skal enkeltnaust for enkelteiendommer ikke overstige 30 m4 og 

maksimal mønehøyde på 3,5 meter. Brygge for enkelteiendommer skal ikke overstige 10 m2 

3-li I byggeområdene merket BF skal bebyggelsen ha fasadekledning av tre og saltak som tekkes me 

tegtstein. Møneretning og takvinkel skal tilpasses nærliggende bebyggelse. Bebyggelsens karakt 


utforming, 


stiluttrykk, vindussetting og - 

tradisjonell byggeskikk. 

Nærmere bestemmelser skal settes i regulerings- og bebyggelsesplan. 

14 og BF 16- BF 19, kan det oppføres eller foretas hovedombygging 

I byggeområdene BF 5 - 

av båthus. I byggeområde BF 15 kan det oppføres ett båthus uten varig opphold. Videre skal 

BF 

det for byggeområdene BF 7, BF 8 og BF 9 være lagt til rette for parkering utenfor 

byggeområdet, i nær tilknytning til offentlig veg. BF28 og BF23 skal kun oppføres med 

bygninger i en etg. Det er i 8F22 ikke tillat oppført flere bygninger og det er kun 2. etg./loft 

som ev. kan omdisponeres til varig opphold og det skal reguleres inn offentlig småbåtbavn i 

området._Endelig_omfang_avgjøres_i_reguleringsptanen. 

3-12 I byggeomracier merKet -u-, som er eldre til dels kystnære byggeområder, skal størrelsen 

fastsettes etter en vurdering av tandskapstilpassing og lokal byggeskikk/omkringliggende 


meter. Terrassen uten takoverbygg skal ikke overstige 20 m2. Nærmere bestemme(saka(

• 4-5 Eksisterende bebygde boligeiendommer i LNF-område inngår i planen. Unntaket gjgmoij 

t 


ligger: 

l3lnnenfor 100 m-beltet. 

3-13 I byggeområder merket Il skal størrelsen fastsettes etter en vurdering av landskapstilpassing 

2) lnnenfor.LNl-omr-ådemed særskilte verdier (LNF-F, LNF-N) 


m2 og gjelder nye byggeområder. Maksimal mønehøyde settes til 6 meter. Bodareal skal 

Eksisterende boliger i LNF-område kan utvides under forutsetning av at totalt bebygd areal 


j (BYA) for boligen ikke overstiger 200 m2, og totalt bruksareal ikke overstiger 300 m2. Garasje 

overstige 20 m2. Nærmere bestemmelser skal settes i regulerings- og bebyggelsesplan. 


landskapstilpassing og lokal byggeskikk/ omkringliggende bebyggelse. 

3-14 For områdene BFI9, 8F24, R2 Gjermestad skal jordiovens §12 gjelde 

3-14 Kraftstasjonene langs rv.42 må ha godkjent atkomst før byggetillatelse blir gitt § 3-1. 


3-15 Fremtidig industriområde KL Tengsåsen skal ha felles kryss til rv. 44 med Tengsvegen som 

må forlenges frem til området. Dagens avkjørsel må stenge jfr.r PBL’s § 20-4, i .Iedd nr.6. 

4-6 I friluftsområde på Dyrnes ved sjøen kan dette opparbeides etter planer godkjent av kommune 

herunder grillplass, benker, beplantning, båtopptrekk og pir for av og påstigning. Det er ikke ti 

Avkjørsel til 8F30 skal samles til en avkjørsel og legges nordover til eksisterende avkjørsel 


oppført brygge og faste båtpiasser. 

§5 OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (PBL § 20-4 1. LEDD NR. 3) 

3-16 Før byggetillatelse for område for spredt bolig kan gis på Hadland (18/14 og 15) må den ene 



reguleringsplan dersom områdene er over 3 daa. inkl, vei før tiltak som nevnt i PBL §5 81, 84, 

3-17 Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn ved utarbeiding av reguleringsplaner. 

86a, 86b og 93 samt fradeling til slike formål kan finne sted. (Jfr. P81 § 20-4, 2 ledd, bokstav 

3-18 Ny bebyggelse skal ha tilstrekkelig sikkerhet mot skade fra ras og flom mm. jfr. §68 i P81 og 

a.) 

5-2 Før tiltak eller plan for uttaksområdet fremmes, må muligheten for avkjørselstillatelse og 

eventuelle sikringstiltak på det offentlige vegnettet avklares med vegmyndighetene. 

3-19 Avkjørsel til BF3O skal samles til en avkjørsel og legges nordover til eksisterende avkjørsel 

retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag og dette skal 

dokumenteres av fagkyndige. 

§7 OMRÅDER FOR SÆRSKILDT BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRÅG 

ved 60)283 og 60/340. Valg av endelig avkjørseten skal godkjennes av Statens Vegvesen. 

§ 20-4, 1. LEDD NR. 5) 

3-20 835 Møllbachneset er byggeområde for eneboliger/tett småhusbebyggelse. Det tillates ikke 

________ (POL 

71 Område for båtsport ved Lauvnes og Lygre er forbeholdt seilbåter. 


inngår i planen. Maksimal høyde er satt lii 6,5 meter over topp grunnmur med maksimal BYA på 

bygninger over 6 meter i området. Det skal etableres turvei og parkområde langs sjøen. 

88 skal kun omfatte eksisterende bebyggelse og skal ikke fortettes. Eksisterende bygninger 

(P81. § 20-4, 1. LEDD NR. 6) 

8-1 For behandling av avkjørselsspørsmål på riksvei og fylkesvei Eigersund gjelder rammepian for 

i 

100 m2. 

vedtatt av Rogaland fylkeskommune i samferdselsutvalget. 

ovkjørster 2006 - 

3-21 Reiselivsområdene R5. R6 og R9 skal utvikles som samlet reiselivsanlegg i form av motelt, 

Rammeplankart utarbeidet av Statens Vegvesen som viser holdningskategorier legges til 

mindre hotell der hele anlegget skal være under et tak. Det skal ikke etableres utleigehytter 

2009 

eller lignede. Områdene skal ikke deles opp. Unntaket for R9 som kan utvikles til to 

grunn. 

reiselivsanlegg. 1 den delen av R9 som ligger mot sjøen skal det ikke bygges høyere enn 1,5 

§9 KRAFTTREDEN 

9-1 I3estemmelsene gjelder fra den dato kommuneplanen er godkjent i hht. PBL § 20-5. 

etg. 

§4 LANDBRUKS-, NATUR., OG FRILUFTSOMRÅDER (P815 20-4 1. LEDD NR. 2) 

SlO UNNTAK FRA RETTSVIRKNING 

4-2 For fritidsbebyggelse i område for spredt utbygging skal maksimal grunnflate fastsettes etter 

en vurdering av Iandskapstilpassing. øvre grense for grunnflate skal ikke overstige BYA 90 m2 

Følgende reguleringsplaner skal forsatt gjelde: (jfr. vedlegg 

4-3 Eksisterende bebygde fritidsboligeiendommer i LNF-område inngår i planen. Unntaket er 

med maksimal mønehøyde på 5,5 meter. Bodareal skal etableres hovedhytte i eller som 

tilbygg til denne. Terrasse uten takoverbygg skal ikke overstige 20 m2. 

Retningslinjer til planen 

tomter som ligger: 

Retningslinjer datert 

ji BYGGEOMRÅDER ( PBL § 20-4 1. LEDD NR. 1) 

3) Innenfor LNF-område med særskilte verdier (l.NF-F, LNF-N) 

1) Innenfor 100 m-beltet fra sjø og vassdrag 

2) Høyere enn 600 m.o.h. 

Ved utarbeidirig av planer for nye områder til bolig- og fritidsbebyggelse skal det tas 

4) I nærheten av vernet vassdrag 

1.1 

hensyn til at arealene som disponeres, skal være egnet til formålet, dvs, når det 

Eksisterende fritidsboliger i LNF-område kan utvides under forutsetning av at totalt bebygd 

gjelder byggegrunn, terreng, sotforhotd, vegetasjon og klima. Det skaL utarbeides risiko 

areal under tak ikke overstiger 90 m2. Ved endelig vurdering av maksimal størrelse, skal en 

og sårbarhetsanalvse ved utarbeiding av regulerinesolaner 

legge til grunn størrelsen på nærliggende hyttefelt samt etter en vurdering av 

1.2 Lka1isering og utorming av nye bygg i tilkytning til bestående bebyggelse, må 

landskapstilpassing og lokal byggeskikk/omkringliggende bebyggelse. Vest for rv.44 og 42 skal 

sakene behandles som BF områdene. 

Frittliggende bygg som uthus, boder uten varig opphold kan bare aksepteres dersom 

utformes slik at de harmonerer med eksisterende bygningsmitjø, når det gjelder 

tomteplassering, bebyggelsesstruktur, volum, takform, materiaLbruk og farge 

1.3 Adkomst til bebyggelsert må være sikret, likeså tilstrekkelig område til parkering 

1) det kan dokumenteres en estetisk og terrengmessig bedre tilpasning til hovedbygget 

enn ved tilbygg. 

sommer og vinter. 

2) det totale bruksarealet på eiendommen skal ikke overstiger 105 m2. 

1.4 Bebyggetsen skal ikke hindre fri ferdsel Langs strender eller langs vassdrag. 

1.5 Ved bygging ved og i kystsona samt ved vassdrag skal en legge til grunn en langsiktig 


strategi om allemannsrett til fri ferdsel langs sjø og vassdrag skal sikres. 

1.6 8ebyggelsen skal plasseres og utformes slik at naturpreg og områdekarakter beholdes 

4-4 Terrengbearbeiding i forbindelse med fritidseiendom i områder for spredt utbygging skal 

og på en slik måte at bebyggelsen ikke virker dominerende i terrenget. Bortsprengning 

14-3 Hytter skal ikke legges på eller inntil dyrket mark. - 

bearenses til et minimum.

I 


lav terreng som gir synlige skjæringer bør unneâes. oo bør ev. terasseres. 

hensynet til barn og unges behov for leke- og oppholdsplasser og trygge gang- og 

næring, og spredt fritidsbebyggelse er tillatt (jfr. PBL 5 20-4, 2 ledd bokstav c) 


parkeringsplass, stier, toalett, informasjonstavler, utkikksplattform m. m. 

2.5 LNF-områder hvor spredt boligbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden 

sykketveier og annen trafikksikring prioriteres. 

2.5.1 Ved vurdering av hva som medfører gruppebebyggetse legges det vekt på den innbyrdes 


avstand / tettheten av bygninger i området i forhold til krav om reguleringsplan eller 

og allmenriyttig virksomhet prioriteres foran boligformål. 

ei. 

i I eksisterende boligområder er det ønskelig med nye boliger som fortett ing av 

2.5.2 Det skal redegjøres for vannog avlepsløsning, samt el-forsyning. 

eksisterende botigbebyggelse. Fortetting av boligbebyggelse er ønskelig i Egersund by. 

2.5.3 Ny bebyggelse skal ikke ha adkomst over dyrka jord og helst ikke gjennom tun. 

Fortetting skal likeveL ikke gjennomføres der ulempene for eksisterende bebyggelse 

2.5.4 Etableringen skal ikke komme i konflikt med rammeplan for avkjørsler. 

blir uforholdsmessig store i forhold til mangLende tilpassning til strøkets karakter, 

OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINN!NG (PBL § 20-4 1. LEDD NR. 3) 


1.10 For fritidsboLiger skal det nyttes materialer som har samhønghet med omgivelsene og 

estetikk, tap av utsikt, økt trafikk, redusert fellesareal m.m. Det må i hvert enkelt 


gjennomført gjennom en driftsplan som skal godkjennes av Bergvesenet. Av 

I 

driftsplanen skal det fremgå hvordan området skal se ut etter at uttaket er ferdig. 



torv). Fritidsboliger skal være i naturtilpassede farger. Nye enkeittomter bør ikke 


overstige i dekar. 





3.3 Kulturlandskapshensynet skal vektLegges. 

3.4 Inntil reguleringsplan foreligger, skal jordlova av 12.5.95 nr. 23 §5 9 og 12 gjelde for 

fritidseiendom skal begrenses til et minimum. Fritidsboliger bør pLasseres slik at mest 

områdene 



1.12 Plassering av fritidsbotiger skal ta hensyn til tomtens utforming og allmennhetens 

historiske rett til fri ferdsel i området. Gjerder, dominerende trapper, eksponert 


luftstrekk for strøm/telefon, o.l. bør ikke tillates. 

3.6 Ved uttak må det tas hensyn til landskapsbiLde og sikres estetisk gode løsninger. 


1.13 Brygger og naust skal som hovedregel bygges som fellesanlegg for flere eiendommer. 


3.7 Ved regulering for masseuttak i vassdrag skal ikke elvenes naturlige Løp endres. 

naust, sjøhus og lignende og enkeltbrygger ikke godkjennes. Ved fortetting i etablerte 





det i utgangspunktet ikke reguleringsplan uten i særlige tilfeller, I tvilstilfetler kan 


med bruken og utformes etter lokal byggeskikk. Kvist eller altan o.l blir ikke godkjent. 


forhold skal vurderes før uttak kan skje. Sakene skaL forelegges statlige og regionale 

rådmannen avgjøre å legge saken frem for MU etter 530.1 i PBL. Det må utarbeides 


byggeskikken. 



OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKAL BÅNDLEGGES 



4.1 Nedslagsfelt til eksisterende og fremtidige vannkilder båndLegges. Etableringer eller 

(PBL 5 20-4 i. LEDD NR. 4) - 

1.16 Naust, båthus, sjøhus, brygger, fortøyninger 0.1. skal lokaliseres slik at en tar hensyn 

aktiviteter som forringer framtidig utnyttelsesmuligheter vil ikke være i samsvar med 

til allmennheten og vanlig ferdsel i strandsona. Slike tiltak skal ikke komme i konflikt 

pLanen. 


4 Der det foreligger klausuler for nedsLagsfeLt gitt i samsvar med skjønn etter annet 

1.17 Ved etablering av oppdrettsanlegg, masseuttak over 5 daa skal kommunen stille krav 

lowerk, skal disse legges til grunn for kommunens vurderinger. 


4.2.1 Ved alle tekniske inngrep skal det sikres at kulturminner ikke ødelegges. 

5 OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL § 20-4 1. 

LNF-OMRÅDER 

i— LANDBRUKS-, NATUR-, OG FRILUFTSOMRÅDER - 

(PBL 5 20-41. LEDD NR. 2) 

LEDD NR. 5) 

2.1 For skogomrädene ved Tengg Fotlandsvatnet (Eikeskog), samt skogsområdene ved 

5.1 Våtmarksareal Langs vassdraget skal ikke dreneres elLer fylles igjen. Vassdragsnære 

øygrei, Eikeli/Imeseid og Åsen bør det utarbeides skjøtsels- og uttaksplan. 


2.2 På landbrukseiendom er det ønskelig med etablering av virksomhet som styrker 


driftsgrunnlaget; f.eks. gardsturisme, gardsutsalg, gårdsmatproduksjon. 

5.2 Ved etablering av oppdrettsanLegg skal det vektLegges å få til en estetisk bra 

2.3 For bygninger i kolonihager skal maks være 25 m BYA, i en etasje m/saltak, 



utforming. Blåser og lignende skal være typegodkjent for sitt bruk. 

skal ikke benyttes til varig opphold. Område for 

overstige 10 m2 . 

5.3 lnnforbi område for landbasert havbruk og NFFFA områder kan det bare etableres 

kolonihagebygging skal legges til områdene Sletthei, Veshovda, Nevland og 

Bygningene 

oppdrett av hvitfisk. Oppdrett av Laksefisk er ikke tillatt etablert jfr. Nasjonale 


Laksefjord. 

2.4 For område langs Tengsvassdraget ved Fotlandsfossen kan det utarbeides 

I 

15.4 I For område vist som friområde langs Tengsvassdraget kan det utarbeides en samlet 

reguleringsplan med sikte på å aktivisere og gjøre området mer tilgjengelig m.h.t. j

eguleringsplan for området for med sikte på å aktivisere og gjøre området mer 

tilgjengelig m.h,t. opplevelse av elven, historie og fiskeri. Det vil kunne etableres 

parkeringsplass, stier, toa[ett, informasjonstavler, utkikksp(attform m.m 

6 VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET 

(PBL § 20-4, 1. LEDD NR.6) 


avkjørsler, vil kommunen stimulere til dette ved nye etableringer og i den kommunale 

planleggingen.




L42 Saksbehandler: Tina Tønnessen 


08/4177 Telefon: 51 46 83 18 

Journalpostløpenr.: E-post: tina.toennessen@eigersund.kommuno.no 

09/62014 



Søknad om dispensasjon fra byggeforbud i 100 

metersbeltet fra sjø for tilbygg til fritidsbolig gnr. 60 bnr. 

78, Magnus Helland mIfi., Jærveien 1328 

Sammendrag: 

Bettikon as søker på vegne av Magnus Helleland m.fl. om dispensasjon fra byggeforbud i 

100- metersbeltet for oppføring tilbygg til fritidsbolig på eiendommen gnr.60 bnr. 1328. 

Det søkes om oppføring av tilbygg for å kunne etablere sanitæranlegg til fritidsboligen. 

Tilbygg søkes oppført på den nordvendte fasaden med et bebygd areal på ca. 19 m2 og 

bruksareal på ca.10 m2. 

Naboer er varslet og det foreligger ingen merknader 

Søknad er mottatt før ny plan - og bygningsloven (plandelen) ble innført den 01.07.09 og 

søknad må av den grunn behandles etter tidligere plan og bygningslov fra 1985 ( 7 

dispensasjon). 

Søknaden er avhengig dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og planog 

bygningslovens § 17.2 (byggeforbud i 100- meterbeltet fra sjø). Eiendommen benyttes i dag 

til fritidseiendom. Omsøkt tiltak endrer ikke dagens bruk av eiendommen. Myndighet til å gi 

dispensasjon fra kommuneplanens arealdel er lagt til formannskapet, mens myndighet til å gi 

dispensasjon fra planog bygningslovens § 17.2 er lagt til miljøutvalget. Da tiltaket ikke 

endrer dagens bruk av eiendommen, legges saken kun frem for miljøutvalget. 

Saksgang: 

Søknaden krever at det gis dispensasjon fra plan — og bygningslovens § 17.2 (byggeforbud i 

100-metersbeltet til sjø), jf. planog bygningslovens § 7. Miljøutvalget kan avslå søknaden 

eller anbefale dispensasjon. Hvis miljøutvalget anbefaler dispensasjon, oversendes søknad 

til Fylkesmannen i Rogaland for uttalelse. 


Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon fra byggeforbud i 100- metersbeltet 

for oppføring av tilbygg til fritidsbolig på eiendommen gnr.60 bnr. 1328, og finner jamfør pbl. 

§7 at det foreligger en overvekt av særlige grunner, som tilsier at det kan anbefales 

dispensasjon fra pbl 17.2. 


• Tiltak er av mindre karakter og endrer ikke dagens bruk av eiendommen. 

• Tiltak er en god løsning for tilakshaver. 


1. Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter må følges nøye. 

243/314

2. Det må søkes om utslippstillatelse for sanitæranlegg, før det kan gis 


3. De godkjente tegninger og beskrivelser må ikke fravikes uten skriftlig 

samtykke fra kommunen. 

4. Arbeidet kan ikke starte før det er søkt om og innvilget igangsettingstillatelse. 

5. Det må innsendes søknad om ansvarsrett og kontrollplan for ufførelse fra 

aktuelle foretak i forbindelse med byggearbeid og prosjektering. 



Ingen. 


Gjeldene plangrunnlag: 

Plan — og bygningslovens § 17.2: 

Forbud mot bygging og fradeling i 100- metersbeltet langs sjøen. Bygning, konstruksjon, 

anlegg eller innhegning kan ikke oppføres nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen 

målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann og kan heller ikke endres vesentlig. Forbudet 

gjelder også deling, herunder salg eller bortleie av ubebygd del (parsell eller tomt) av 

eiendom. 

§ 4.3 — Eksisterende bebygde fritidsbolig eiendommer i LNF- område inngår i planen. 

Unntaket er tomter som ligger: 

• Innenfor 100- metersbeltet fra sjø og vassdrag 

• Høyere enn 600 m.o.h. 

• Innenfor LNF- område med særskilte verdier (LNF-F,LNF-N) 

• I nærheten av vernet vassdrag 

Eksisterende fritidsboliger i LNF- område kan utvides under forutsetning av at totalt bebygd 

areal under tak ikke overstiger 90 m2 ved endelig vurdering av maksimal størrelse, skal en 

landskapstilpassning og lokal byggeskikki omkringliggende bebyggelse. Vest for iv. 44 og 42 

skal sakene behandles som BF områdene. 

Frittliggende boder som uthus, boder uten varig opphold kan bare aksepteres dersom 

Det kan dokumenteres en estetisk og terrengmessig bedre tllpassning til hovedbygget enn 

ved tilbygg. 

Det totale bruksarealet på eiendommen skal ikke overstige 105 m2. 


Ansvarlig søker anfører følgende i tilleggskriv til søker datert 10.10.08: 

Forannevnte ønsker å etablere bedre sanitetsforhold i forbindelse med sin eiendom på Hellvik. 

Det tenkes løst ved at det oppføres et tilbygg på nordsiden av bygget, og så langt fra sjøen som 

mulig. 

Sigmund Helland, en av medeieme har vært i kontakt med saksbehandler Jan Henning 

Kristiansen og fått opplyst at det kreves dispensasjon fra byggeforbud i bom sonen og i forhold 

til kommuneplanen. 

Tilbygget er plassert ca 55 m fra sjøkanten, og i område i kommuneplaneri som er avsatt til 

ffiluftsformål. 

244/314 

2

Vi søker på vegne av tiltakshaver om dispensasjon fra forannevnte krav og begrunner det med 

at vi ikke finner annen løsning for et tilbygg som skal fungere med hovedbygget, enn å plassere 

det så langt fra sjøen som mulig, og i en posisjon som gjør at tilbygget ikke blir synlig fra sjøen. 

Avløpet fra det planlagte bad er planlagt last ved at avløpet føres til tett tank plassert ved 

innkjørselen til eiendommen hvor det er lett å foreta tomming med spesialbil. 

Vi har søkt tiltaket som et rammetiltak i denne omgang. Prosjektering av så vel tilbygg som 

avløp vil bli foretatt av ansvarlige foretak før det søkes om igangsettelsestillatelse. 

Vi håper på vegne av t’ltakshaver at Dere finner å kunne imøtekomme rammesøknaden med 

dispensasjoner. 

Tiltakshaver har i e-post datert 29.03.09, tilleggsopplysninger til saken: 

Med henvisning til telefonsamtale mellom saksbehandler Tina Tønnessen og undertegnede 

20.03.09 viljeg med dette gi noen tilleggsopplysninger som vi mener bør tillegges vekt ved 

behandling av søknaden. 

Tiltaket som det søkes godkjenning for, krever dispensasjon fra planog bygningsloves § 17- 

2 (byggeforbud i 100-metersbeltet). I det samme området på Heilvik (Sannarnes) er det i de 

siste årene gitt tillatelse til riving av to mindre hytter og oppføring av to nye og vesentlig 

større hytter med innlagt sanitæranlegg. Dette gjelder eiendommene gnr 60, bnr 231 og 

gnr. 60 og bnr 371. Begge disse eiendommene ligger innenfor 100 m beltet og i samme 

område i forhold til kommuneplanen. Disse to nye hyttene representerer betydelig større 

endringer i forhold til opprinnelige bygninger enn det omsøkte tiltaket. 

Tiltakshaver og øvrige deleiere av eiendommen mener på denne bakgrunn og ut fra en 

forventning om lik behandling av rimelig like saker at det foreligger tungtveiende grunner for 

at søknaden bør kunne innvilges. 

Saksbehandlers vurderinger 

Bettikon as søker på vegne av Magnus Helleland m.fI. om dispensasjon fra byggeforbud i 

100- metersbeltet for oppføring tilbygg til fritidsbolig på eiendommen gnr.60 bnr. 1328. 

Det søkes om oppføring av tilbygg for å kunne etablere sanitæranlegg til fritidsboligen. 

Tilbygg søkes oppført på den nordvendte fasaden med et bebygd areal på ca. 19 m2 og 

bruksareal på ca.10 m2. 

Naboer er varslet og det foreligger ingen merknader 

Søknad er mottatt før ny plan - og bygningsloven (plandelen) ble innført den 01 .07.O9og 

søknad må av den grunn behandles etter tidligere plan og bygningslov § 7 (dispensasjon). 

Plan — og bygningslovens § 7 gir mulighet til å dispensere fra lov, vedtekt, forskrift og planer 

dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret “særlig grunner” skal være oppfylt 




Miljøverndepartementet har gjennom to såkalte “strandsonebrev” til kommuner, fylkesmenn 

og fylkeskommuner (av hhv 11.11.99 og 08.03.02) presisert nødvendigheten av å skjerpe 

planog dispensasjonspraksisen i strandsonen. I brevene vises det bl.a til at strandsonen 

har nasjonal interesse. Det presiseres også at kommunene skal vise stor varsomhet med 

bruk av dispensasjonsbestemmelser i planog bygningslovens § 7 i strandsonen. 

245/314 

3

Hensikten med byggeforbudet i 100 metersbeltet er å verne strandsonen i størst mulig grad. 

Dette både av hensyn til allmennhetens behov for ferdsel- og rekreasjonsmuligheter, foruten 

rene landskapsmessige vurderinger. 

Eventuelle byggetiltak i kystområdet bør avklares gjennom planarbeid og ikke som følge av 


Vedrørende omtalte eiendommer gnr. 60 bnr. 231 og gnr. 60 bnr. 371: 

Miljøutvalget har behandlet dispensasjonssøknad på gnr. 60 bnr. 231 den 20.06.06 som sak 

151/06. Det ble fattet vedtak hvor eksisterende fritidsbolig fikk endret plassering og mindre 

fasadeendringer. 

Eiendommen gnr. 60 bnr. 371 søkte om rivning samt oppføring av ny fritidsbolig den 

14.08.07. Søknaden ble delvis godkjent av miljøutvalget i møte den 15.11.07 som sak 

206/07. 

Omtalte eiendommer har tidligere fått innvilget dispensasjoner for tilbygg og sanitæranlegg. 

En anser omsøkt tilbygg som av mindre karakter og en god løsning for tiltakshaver. 

Konklusjon 

Rådmannen viser til ovennevnte og anbefaler at Miljøutvalget godkjenner søknad om tilbygg 

på eiendommen gnr. 60 bnr. 677. 


Ikke aktuelt. 




Miljøutvalget har nøye vurdert søknad om dispensasjon fra byggeforbud i 100- metersbeltet 

for oppføring tilbygg til fritidsbolig på eiendommen gnr.60 bnr. 1328, og finner jamfør pbl. §7 

at det ikke foreligger en overvekt av særlige grunner, som tilsier at det kan anbefales 

dispensasjon fra pbl 17.2. 

Vedtak er fattet med hjemmel i pbl. § 17.2. 


----0---- 



1 I 29.08.08 Bettikon As 

Søknad om rammetillatelse tilbygg fritidsbolig - 

gnr. 60 bnr. 76 

2 U 21.11.08 Bettikon As 

Foreløpig svar -Søknad om rammetiflatelse 

tilbygg fritidsbolig - gnr. 60 bnr. 76 

4 I 26.11.08 Statens vegvesen 

Rogaland 

Uttalelse - tilbygg fritidsbolig gnr. 60 bnr. 78 

3 02 12 08 

fylkeskommune; 

Fylkesmannen i 

Rogaland 

ønsker uttalelse - Tilbygg fritidsbolig gnr. 60 bnr. 

78, Magnus Helland m/fl., Jærveien 1328 

5 I 05.12.08 Bettikon As 

Vedr. søknad om tilbygg til fritidsbolig - gnr. 60 

bnr. 78 

6 U 22.12.08 Statens vegvesen Vedrøende søknad om tilbygg av fritidsbolig - 

246/314 

4 

c

( 

gnr. 60 bnr. 76 

Oversendelse av søknad - 

Tilbygg 

fritidsbolig 

7 U 22.12.08 Statens vegvesen gnr. 60 bnr. 78, Magnus HeUand mlf[, Jæejen 

1328 

8 i 06.01.09 statens vegvesen Uttalelse - Søknad om disp. fra veglovens 

9 I 08.01.09 Statens vegvesen 

10 I 29 03 09 S m d H Ila d - 


SØK Bettikon As 

ig un e 

Solhøgda 2 

TIL Magnus Helland m/flere Fjellien li 

247/314 

for 

Vedr. uttalelse 

oppføring tilbygg 

til søknad om dis. fra veglovens 

for Oppføring 

fritidsbojg 

Søknad om tilbygg til fritidshus 

Gnr.60, 

4340 BRYNE 

bnr.78 på Helivik. 

5019 BERGEN 

5

V LEISfl 

D 

)

iStFini*I L41kc2 i 

Bettikon as 

Solhøgda 2, 4340 Bryne 

Til. 51 485522 

Telefaks5l 483619 

Bankgiro 8508.08.02086 

Org.nr. 928180921 mva 

- AIrAIrA, 

(fl 

Arkitekter, prosjekt- og byggetedeist, 

(fylles utaav ko,resuJllefllt 

Motta li NOV LUDB “ ‘.‘ 



leveres i 1 eksemplar, 

iltekstra sett titter avtale med komm ccv) 

ssurussuno KOMMUNE 

urau 

LI Enkle tiltak 

LI Ett.trinns søknadsbehandling 


Byggesak 

Skriveralmenningen 2 

4370 EGERSUND 

ISI Rammetillatelse 

QJa DNei 

Nerører tiltaket eicSisterencle 

eller fremtidige arbeidsplasser? 

Hvis ja, skal søknad NBR nr. 5177 



Foreligger sentral godkjenning El Ja L Nei 

4370 Egersund 

I Bolignr 

I Festeer I Seksjonssr I Bygningsrir 

I Bnr 

78 

Gnr 

60 

POstvr I P0515100 

4375 NELLVIK 

Adresse 

Jærvq. 1328 

Eiendom! 

byggested 

Btyne 10/10 -08 

LI 

[1 Parkeringsplass ( Anlegg [j] Vei [j 

Att. 

Tiltakets art 

pbl § 93 

Vedr.: Gnr. 60 bnr. 78 Heilvik 

Søknad tilbygg til fritidshus 

(flere kryss mslig( 

Tiltakshaver: Magnus Helland mfI. 

Frittliggende Tilbygg, påbygg, undevbygg 

Nye bygg og anlegg 

Vesentlige terrenginngrep 

Endring av bygg Konstruksjon [] Fasade Reparasjon 

Endring av bruk [j Bruksendring Vesentlig endring av tidligere drift 

Riving Hele bygg Deler av bygg Anlegg 

Bygn.teknleke inst. ) [j Nyanlegg Endnng Reparasjon 

Endring av boligenh. Oppdeling Sammenføyning 

Innhegning, skilt Innhegning j mot veg Reklame, skilt, innretning et. 

Eiendomsdeling ) [°j Deling Bortfeste Sammenføyning 

beskriv Tilbygg fritidsbolig, disp. fra kotsmuneplanon: høyder, 100 v 

) Gjelder kun når lnslailasjoeen ) Unntatt fra krav om ansvarsretl. Kalt- og detingsforretning behandles ener delingslsveo. 

ikke er en del syd større tiltak 

Hjemmelsinnehaver uederskrlver som tillakohaver 

Annet - 

Forannevnte ønsker å etablere bedre sanitetsforhold i forbindelse med sin eiendom på Hellvik. 

Det tenkes løst ved at det oppføres et tilbygg på nordsiden av bygget, og så langt fra sjøen som 

mulig. 

Ansvarlig søker bekretter at hele tiltaket belegges med ansvar, og at de enkelte foretakssystemer for kontroll 

dekker kravene i henhold til planog bygningsloven. 

Sigmund Helland, en av medeierne har vært i kontakt med saksbehandler Jan Henning 

Kristiansen og fått opplyst at det kreves dispensasjon fra byggeforbud i i OOm sonen og i forhold 

til kommuneplanen. 

Ikke 

relevant 

Beskrivelse av vedlegg lGruppe Nr fra —til 

1 

Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon A i - 

i 

Dispensasjonssøknader 8 i - 

Tilbygget er plassert ca 55 m fra sjøkanten, og i område i kommuneplanen som er avsatt til 

friluftsformål. 

i 

i [] 

i 

i [j 

Gjenpart av nabovarsel, naboprotester, merknader lit naboprolealer C i - 

Kast, situasjonsplan, rekvisisjon av kart- og delingsforretsiing D i - 

Redegjerelserogtegninger E i - 

Vi søker på vegne av tiltakshaver om dispensasjon fra torannevnte krav og begrunner det med 

at vi ikke finner annen løsning for et tilbygg som skal fungere med hovedbygget, enn å plassere 

det så langt fra sjøen som mulig, og i en posisjon som gjør at tilbygget ikke blir synlig fra sjøen. 

Søknader om ansvarsrett og kontrDllplan, godkjenningsbevis, søknad sen lokal godkjenning F i - 

i 

Kontrotfylan for viktige og kritiske områder, kontrollerklæringer G i - 

Boligspesifikasjon i GAB fl - 

Uttalelser fra andre offentlige myndigheter i - 

Andre vedlegg J - 

Avløpet fra det planlagte bad er planlagt løst ved at avløpet føres til tett tank plassert ved 

innkjørselen til eiendommen hvor det er lett å foreta tømming med spesialbil. 

Il 

lXl 

Vi har søkt tiltaket som et rammetiltak i denne omgang. Prosjektering av så vel tilbygg som 

avløp vil bli foretatt av ansvarlige foretak før det søkes om igangsettelsestillatefse. 

Vi håper på vegne av tiltakshaver at Dere finner å kunne imøtekomme rarnmesøknaden med 


Ansvarlig søker (50k) tor tiltaket 

Tiltakshaver 

Foretak 

Navn 

Bettikon an 

Magnus Helland m/flere 

Adresse 

Adresse 

Solhegda 2 

Fjellzen 11 

Pustnr i Postsled Poslnr I PostsIed 

4340 BRYNE 5019 BERGEN 

Oroan,sasiovsvr I Telelon Organisasjonsnr I Telefon ldaahd) 

928180921 51485522 90873350 

I Erskellperson J Foretakdag/sarnere LI Off, virksomhet 

Med hilsen 

Bettikon as 

°østrem 

E.postadrevse I Teiefaks 0-postadresse 

bettikonltoniine.no 

51483619 

Dato I Underokrift Dato I Underskn 

290808 

290808 

Qddgeir østrem 

Vedlegg: 4n/I,o-u, kr’( 

Gjentas med blokkbokslaver 

Gjentas med blokkboicslaver 

ODDGEIR ØSTREM MAGNUS HELLAND 

Er NBR nr 5174 juli-2003 wWW.fagtorqet.no Side 1 av I 

Side 1 av 1

Vedlegg nr Kommunens saksf.... 

I 

4 

Opplysninger om tiltakets ytre rammer 

og bygningsspesifikasjon 

Beskrivelse av hvordan tiltaket oppfylter byggesaksbestemmetsene, 

planbestemmetsene og planvedtak etter planog bygningstoven (pbl) innenfor angitte områder Vedlegg til NBR 5174 

.IBrjJiiaLjaLrl(erSLe 

Gnr I Ber I Feslenr I Sekujonsnr I Signering . ansvarlig søker 

Eiendom! 60 78 I 

byggested Adresse I Poster I Postnted 

Jærvg. 1328 4375 RELLVIK 

Senterpunkt 

Ka,tbtad Koordinatsystem 

Senlerpunkt angilt ved - 

(hvis oppgitt på situasjonskart) (hvis oppgitt på situasjonskari): 

for tiltaket X-koordinat: Y-koordinet: 

i 

J 

Forhandskonferanse 

FULLMAKT 

vegg nr 

Dersom ja, vedlegg referat 

PbI § Forhåndskonferanse er avholdt fl Ja fl Nei 

er 

Dispensasjonssoknad (ikke aktuelt ved søknad om enkle tiltak) 

I Det søkes dispensasjon fra bestemmelsene i: (begrunnelse for dispensason gis på eget ark) 

Pbl § 7. 88 

Ix Plan- og bygningslov fl Forskrifter til pbl x Kommunaie 

fl Arealplaner 

vedtekter til pbt 

Estelikk 

Pbl § 74, 2. ledd Estetisk utforming og forholdet til omgivelsene. Vedlegg er 

E- 1 

Sigmund Helland gis med dette fullmakt av de andre deleierne av gnr 60 bnr 78 i Eigersund 

Kommune til å undertegne alle dokumenter i forbindelse med søknad om tiltak bestående av 

tilbygg for toalett og bad på eiendommen. 

Arealdlsponerin9 

Areatdel av kommuneplan fl Reguleringsplan fl Bebyggelsesplan 

Sannarnes den .0 2008 

Spesillser nærmere 

Planstatus 

Reguleringsfurmåt i arealdet av kommuneplan/mgulenngsplan/bebyggetsesptan - beskriv Tillatt grad av Ulnyttsg 

Beregningsregter i reguleringsplan 

fl Prosent bebygd areal (%BYA) fl Tillatt bwksareal (T-BRA m2) 

fl Prosent tomteutnyttelue (%TU) fl Annet 

hytte 

Planlagt fl Bolig Annet 

bruklformål 

besteiv 

fl Gsrase 

ais Helland / 

Kirsten Helland’ etting 

Tomteareal 

Oppmålt fl Jg X Nei 

tomt 

Eksisterende bebyggelse Ny bebyggelse Sum 

Antall etssjer (TEK §4-1) 2 1 

Antall bruksenheter (NS 3940> i 

Bebyg 

gelsen - Bebygd areal (NS 3940) 53 , 5 m2 19, 2 ss 2 72, 7 ss 2 

størrelse 

og grad av Beregnet grad av utnytting som følge av tiltaket 

utnytting 

Vis beregning av grad av utnytlisg 

Bruksareal (NS 3940 eller TEK § 3-5) 98 3 ss 2 10, 0 m2 108 , 3 m2 

Annen bygning 

X Nei 

Nabogrense Vegmidle 

Minste avstand fra den planlagte bygning til: 

26,0 m 38,Oin 

Går det heyspent kraftlinje/kabel i, over eller i nærheten av lomta? fl Ja Avstand 

m 

Nei 

Ja Avstand 

Går det privioff. vannog avløpntedning i eller i nærheten av tomta? fl 

Avstand 

ss 

leggnE 

Dersom det går slik kraftlinje/kabelfledninger i, over eller i nærheten av lomta, må tiltaket 

det her søkes or” “vere avklart med berørt(e) myndighet(er)!rettighetshaver(e) 

jde%’3 

www.fagtorget.no 

lE NBR nr 5175 Juli-2003 

-

LJ 

Grunnforhold, raslare og mrljoforhold 

I Foreligger det tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulernpe som følge av: 

IVedlegg nr 

pbl § 66 j ] Ja LI Nei Dersom nei. beskriv kompenserende tiltak i vedlegg I E - 

9s nr 

Rasfare Bom I 

j LI Nei Dersom nei, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg I Vedle 

Imv.pbl68 I lE- 

I Miljeforhold I j Ja LI Nei Dersom nei, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg edlegg nr 

Lobtss8 3 

Tilknytning til seg og ledningsnell 

Gir tiltaket endrede Tomta har atkomst til følgende veg som er opparbeidet og åpen for alminnelig ferdsel: 

Adkomst avkjøringsforhold? 

LI Riksveg!fylkesveg Er avkjøringstillatetse gitt? LI Ja LI Nei 

vegloven 

pbl § 56, 67 LI Ja IZlNei LI Kommunal veg Er avkjønngslillatelse gitt? LI Ja LI Nei 

LI Privat seg Er vegrett sikret ved tingtrjst erklæring? LI Ja LI Nei 

Tilknyttning i forhold til tomta 

-offentlig vannverk 

LI 

Vannforsyning 

LI Privat vannvørk Beskriv 

LI Annen privat vannforsyrting, innlagt vann 

Som nå 

Annen privat vannfornyning. ikke innlagt vann 

pbl § 65. 67 

LI 

Dersom vanntitfersel krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? LI Ja LI Nei 

Tilknyltning i forhold til tomta 

LI Offsntlig avløpsanlegg 

Avløp [X Privat avløpsantegg Skal det instslleres vannklosett? LI Ja LI Nei 

pbl § 66, 67 Foreligger utslippstillatelse? LI Ja LI Nei 

Dersom avløpsanlegg krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? LIJa LI Nei 

Overvann Takvannlovervann føres til: LI Avløpssystem ] Terreng 

IlALrSlrlå!l!JBS 

Nænrmsgwppekode Koden skal angi hvilken næring brukeren av bygningen titiører. Bygninger som bfuties til flere formâl skal 

Y kodea etter den næringen som opptar størst del av arealet. 

Unntak: Næringsgruppekode «Xii skal brukes kun når hele bygningen benyttes som bolig. 

gyldige hoder 

A Jordbruk og skogbruk K Eiendomsdritt, forretningsmessig tjenesleyting og 

B Fiske utleievirksomhot 

G Bergverksdrift og utvinning L Offentlig forvaltning 


E Kraft og vannforsyning N Helse- og sosialtjensster 

F Bygge- og anleggsvirksomhet 0 Andre sosiale og personlige tjenester 

G Varehandel, reparasjon av kjøretøy og husholdningsapparat G Internasjonale organ og organisasjoner 

H Hotell- og restaursnlvirksomhet X Boliger 

I Transport og kommonikasjon Y Fritidseiendommer (hytter), garaiger for private og 

J Finansiet tjenesteyting og forsfsring annet som ikke er næring. 

Næringsgrupper - 

Bruksareal og antall etasjer 

Bwksareat Antall I I Er det heis i bygningen? 

Bolig Annet Totalt Etasjer Bruksareal til bolig 

LIJa 

Bruksareal som skal brukes til boligformål registreres lier. LI Nei 

108 , 3 2 Garasje regnes som areal til bolig når den er en del av boligbygningen. 

I J Regler for areslmåling, se TEK kapittel 3. 


Her registreres det areal som ikke nyttes til boligformål. Ved nærisgsgruppe A—Q, +Y skal alltid dette fylles ut, Feltet skal aldri fylles ut ved 

bruk av næringsgruppe = X. Regler for arealmåling, se TEK kapittel 3. 


Summen av bruksareal til bolig og bruksareal til annet enn bolig regislreres. 

Bygrringstype 

Se side 3 for valg av bygningstypekode. 

Bygningstypekode I 

161 

Side 2 av 3 

© NBR nr 5175 Juli-2003

t’age i 01 I 

Betilkon as 


Tif. 51 485522 

Teletaks 51 483619 

Bankglro 8508.08:02086 

Org.nr. 928180921 mva 

sunkornmue 

Arkivsak 0: 0 

Mottatt: — 9 DES iUU b/ 

3o.ooi yggeledelse 

Tina Tønnessen 

Gradering: 

Statens Vegvesen 

Reglon Vest 

Askedalen 4 

6863 LEIKANGER 

Fra: Sigmund Helland fsigmund.helland@lyse.net] 

Sendt: 29. mars 2009 21:44 

Til: tina.toennessen@eigersund.kommune.no 

Kopi: oddgeir@bettikon.no; magnus@bybo.no 

Emne: Gnr.60, bnr.78 på Heilvik. Søknad om tilbygg til fritidshus 

Til Eigersund kommune vi Tina Tønnessen 

Bryne, 5.desember 2008 

Det vises til søknad om rammetillatelse for tilbygg til fritidshus, gnr. 60, bnr. 78 på Heilvik, 

oversendt fra Bettikon as, datert 10.10.08. 

Deres ref.: E.M.Folkvord 

Med henvisning til telefonsamtale mellom saksbehandler Tina Tønnessen og undertegnede 20.03.09 

vil jeg med dette gi noen tilleggsopplysninger som vi mener bør tillegges vekt ved behandling av 

søknaden. 

VEDR.: SØKNAD OM TILBYGG TIL FRDSBOLIG GNR. 60, BNR. 78 

TILTAKSHAVER: MAGNUS HELLAND WFL 

DISPENSASJONSSØKNAD: AVSTAND VEG 

Viser til Deres brev av 261108, og beklager at dispensasjon fra vegbyggelinjer ikke ble ekspedert 

samtidig med søknad om rammetillatelse. 

Tiltaket som det søkes godkjenning for, krever dispensasjon fra planog bygningsloves § 17-2 

byggeforbud i lOO-metersbeltet). I det samme området på Helivik (Sannarnes) er det i de siste årene 

gitt tillatelse til riving av to mindre hytter og oppføring av to nye og vesentlig større hytter med 

innlagt sanitæranlegg. Dette gjelder eiendommene gnr 60, bnr 231 og gnr.60 og bnr 371. Begge disse 

eiendommene ligger innenfor 100 m beltet og i samme område i forhold til komsnuneplanen. Disse 

to nye hyttene representerer betydelig større endringer i forhold til opprinnelige bygninger enn det 

omsøkte tiltaket. 

Eierne av nevnte eiendom ønsker å bedre de sanitære forhold, ved sin arvede sléktsbolig, nå 

brukt som fritldsbollg. 

For ikke å komme i konflikt med strandplanlovens krav, og for å anlegge bad mest mulig praktisk i 

forhold til inngangsparti, har en funnet å søke tilbygget oppført på den nordre del av bygget. 

Avstand fra planlagt tilbygg til vegmidte for RV 44 er 38,0 m. 

Da det ikke finnes kommunalt Iedningsnett i området og for 4 unngå fGr storé terrenginngrep for å 

anlegge eventuelle infiltrasjonsgrøfter, har tiltakshaver funnet det hensiktsmessig å anvende tett 

tank for oppsamling av avløp fra nytt WC. 

Tiltakshaver og øvrige deleiere av eiendommen mener på denne bakgrunn og ut fra en forventning 

om lik behandling av rimelig like saker at det foreligger tungtveiende grunner for at søknaden bør 

kunne innvilges. 

Med vennlig hilsen, 

Sigmund Helland 

Da det på selve tomten ikke er veg med tilstrekkelig bæreevne for å kunne kjøre med 

tanktømmebil, har tiltakshaver ønske om å plassere oppsamlingstanken ved innkjørselen til 

eiendommen. Avstand fra senter RV’44 til tanker beregnet til ca. 6,0 m. 

På vegne av tiltakshaver søkes herved om dispensasjon fra kravet om 50 m byggeavstand fra 

RV. Søknaden begrunnes med argumenter som beskrevet innledningsvis. 

Vi håper på vegne av tiltakshaver at Dere finner å kunne imøtekomme dispensasjonssøknaden. 

Vedlagt følger situasjonskart som viser tilbygg og tankplassering. 

Med hilsen 

Bettikon as 

‘for 

Qddgeir strem .-. 

fjv 

Bra opi: 1(OSSt(m 

t:Igersund ko mune, byggesak 

Vedlegg: Situasjonskart 

30.03.09

c 

Ltskrift i clv 



KARTUTSNITT 

Det tas forbehold om at det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette 

plaridata, eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kurrtmer mm. som i forbindelse med 

SITUASJONSPLAN 

- / 

prosjektering/anleggsarbeid må undersekes nærmere. 

CA: 55m. TL 

STRANDIJF’UEN 

Rev. Artt. 

Tiltakshaver: 

Magnus Helland mlfiere 

Gnr. 60 Bnr. 78 

Byggeplass: Jærv. 1328 Heilvik 

Tegn.. Gaap 

Erst. tor 

.i Godkjent — 

Arkitekter. Bygn.tekn kom,, Pros. & Byggeledelse 

Mål 1:500 Tegn. nr. 

J Solhogda 2, 4340 Bryne Dato 080826 080780 0 1 

Til 51 485522. Fks 51 483619. E-posi: odd5eir@beltikon no Teoninnen må ikke brukes eller kopieres uten tillatelse tra Bettikon as

FASADE MOT 

I. I—

•1 

: «,.x. 

FASADE MOT SØR FASADE 

FASADE MOT ØST 

I. 

Li. 

‘li. 

i,

OT NORD 

I, I— 

‘L L “i 

I 

PLAN, SNflT 

OG FASADER 

- 

Rev. Ant. Revideringen gjelder 

I— _::- 

Magnus Heuand m/flere 

Tiltakshaver.: 

Gnr. 60 Bnr. 78 

Jærv. 1328 Heilvik 

Byggeplass: 

PLAN LOFT 

Tegn.: Gaap Erst. for Erst. av — 

I• 

/•7 

BTA 

Godkjent: Arkivnr. 

,r7, /7/7/,7 

O.0m2 

,/ 

LL.fL.)LJL.)’1/JLJtrLi2z’ 

BRA 00m2 

Rev. 

Tegn. nr. 

1:100 

Mål 

080780 

Arkitekter, Bygn.tekn. kons., Pros. & Oyggeledelse 

Dato 08.08.26 


- 02 

.ningen må ikke brukes eller kopieres uten tillatelse fra 8ettil 

51 485522, Faks 51 483619, E-post: oddgew@bettikon.no

FASAID 

FASAL. MOT ØST 

PLAN KJELLER 

PLAN 1.ETASJE 

El. Bygg Tilbygg Totalt 

Eks. Bygg Tilbygg Totalt 

BTA 53,5102 i 64.5102 

8TA: 3.&m2 tI.om2 64.5fl2 

BRA 60,6m2 IO,o,n2 60.6m2 

BRA 47,7m2 47,7m2 

8Yk 536102 19.2102 72.7102

‘i, 

iwp 

CA: 40 gmder 

r VEST 

T 

iririiiti 

,

0( 

i 

i 

I) 

i 

i 

0 

0 

i 

i 

i 

2 

i. 

i 

to 

:0 

-0 

to 

i’ 

-0 

0 

0 

0 0 

- 

i 

i 

(.0 

9 

00 

fl— 

fl 

0.0 

flç 

0. 

fl 

0 fl 

0 

fl 

—e 

=5 

fl.. 

DO 

fl. (0 

fl— 

‘fl » 

‘0= 

5= 

fl 

g fl 

DS 

(‘fl 

H=0 

fl 

fl 

/)-r 

ji 

2 N \ 

(:‘ 

KOMMUNEPLAN 2007 - 2018 

li 

o ID 

— 

KOMMUNEPLAN FOR KYSTDEL 

Eksist. Plani. 

— 

BYGGEOMRÅDER (PBL § 20-4,1. ledd nr.1) 

Boligområde (frittliggende,konsenüert,blokker) 

Senterområde (Hovedsenter, lokalsenter) 

Erverv 

Forretning 

Kontor 

Lager 

Reiseliv 

Fritidsbebyggelse 

Naust 

Offentlig bebyggelse 

Avfallsbehandling 

Bygninger med særskilt almennyttig formål 

Friområde 

Annet byggeområde 

LANDBRUKS- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER(PBL § 20-4,1. ledd nr.2) 

LNF-område uten bestemmelser om spredt utbygging ( 20-4,1. ledd nr.2) 

LNF-ornråde der spredt boligbygging er tillatt ( 20-4,2. ledd, c) 

LNF-område der spredt fritidsbebyggelse er tillatt ( 20-4,2. ledd, c) 

LNF-område hvor jordbruk er dominerende L 

LNF-område hvor skogbruk er dominerende S 

LNF-område hvor friluftsliv er dominerende F 

LNF-om7l3lr41atuIvern er dominerende N 

I 

* 

fl’ 

OG, 

.,. 

0) 

0 

0 

FJ 

0 

(i-) 

(0 

0 

0 

(0 

(fl 

(0 

m 

C)i 

m i 

(fl 

CZ 

(0 (fl 

0.-I 

- ni 

(0 

0 

(fl 

ni 

rn 

z 

-1 

0 

(0 

fl, 

ni 

(..J 

00 

fl, 

(0 

0 

‘.3 

.1 

(fl 

x ni 

I 

D 

0 

0 

(I, 

0 

(fl 

I 

-I 

0 z(fl 

c

_____4.i. L

Bestemrnelsene.hjem(et i planog bygningslovens § 20-4. 

§1 Eksisterende regulerings- og bebyggetsespianer gjelder når disse ikke er i strid med arealbmk 

i, eller bestemmelser til arealdelen. Oversikt over hvilke planer som fortsatt skal gjelde er 

vedlagt, sammen med oversikt over eldre planer som skal oppheves. 

§2 Myndighet til å gjøre vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel er lagt til 

Kommuneptanens Areatde[ 


31 Arbeid og tiltak som nevnt i lovens §5 81, 84, 86a, 86 b og 93, (arbeid som krever 

§3 Det er ikke tillat med byggetiltak eller inngrep nærmere vassdrag enn 50 meter. 

§3 BYGGEOMRÅDER ( PBL § 20-4 1. LEDD NR. 1) 

byggetillatelse og visse andre varige konstruksjoner og anlegg) samt fradeling og bortbygsling 


PBL § 20-4, 2. ledd, bokstav a. 

3-2 I boligområder skal det legges til rette for gode utendørs leke- og oppholdsarealer til bruk for 

barn og voksne. Arealene skal ha skjemiet og solrik beliggenhet, og gi mulighet for ulike typer 


For hver 20 boligenhet i tettbygd områder skal det finnes en opparbeidet nærlekeplass på 50- 

2 og en ball-lekeplass for hver 150 bolig. 

10Dm 

For små boligområder kreves ikke stor straktekeplass. For boligområder med mindre enn 10 

i boliger og for boliger spredtbygde strøk 

I 

kan kravene til lekeplass reduseres. 

Lekemuligheter på egen tomt og 

1 

ellers nærområdet tas med vurderingen av behovet for 

lekeplass. Areal brattere enn :3 skal ikke regnes inn som del 

i 

av lekeareal eller 


3-4 Fordeling av strøm innen byggeområdene skal Skje ved jordkabel, samt fremføring frem til nye 


3-5 Senterområdene (Si -S4) skal ha en blandet bruk som byggeområder for forretning, kontor, 

offentlig bebyggelse, boliger og 

i 

annet som bør lokaliseres sentrum av tettstedene. 

Detaljhandel skal etableres tilknytning til disse. Sentrumsområdene 

i 

Si -53 skal utformes med 

hovedmateriale i tre jfr. videreutvikling av trehusbyen Egersund. 

3-6 Områdene for erverv er byggeomrâder for industri, kontor, forretning og annet erverv og 

avgrensningen av bruken fremkommer i form av bruk av benevnelse I,K,L,F. Detaljhandet skal 

i disse områdene begrenses til særlig arealkrevende eller trafikkskapende virksomhet som ikke 



3.7 Det skal ikke etableres kjøpesenter over 2900 mL utenfor eksisterende og fremtidige 

sentrumsområder i planen. Detatjhandel og dagligvarehandet er ikke tillatt utenfor 

sentrumsområdene i kommuneplanen. 

3-9 Området ved Gruset prioriteres for hotell. og reiselivsvirksomhet, samt kollektivtrafikk og 


3-10 I byggeområder for naust (N) skal enkeltnaust for enkelteiendommer ikke overstige 30 m’ og 

maksimal mønehøyde på 3,5 meter. Brygge for enkelteiendommer skal ikke overstige 10 m2 

BestemmeLser og retningsLinjer ( 

3-11 I byggeområdene merket BF skal bebyggelsen ha fasadekledning av tre og saltak som tekkes me 

teglstein. Møneretning og takvinkel skal tilpasses nærliggende bebyggelse. Bebyggelsens karakt 


stituttrykk, vindussetting og - 

utforming, 

tradisjonell byggeskikk. 


Nærmere bestemmelser skal settes i regulerings- og bebyggelsesplan. 

19, kan det oppføres eller foretas hovedombygging 

14 og BF 16 - 

I byggeområdene BE 5 - 

av båthus. I byggeområde BE 15 kan det oppføres ett båthus uten vang opphold. Videre skal 

BE 

BF 

det for byggeområdene BF 7, BF 8 og BF 9 være lagt til rette for parkering utenfor 

byggeområdet, I nær tilknytning til offentlig veg. BF28 og BF23 skal kun oppføres med 

bygninger i en etg. Det er i BF22 ikke tillat oppført flere bygninger og det er kun 2. etg./(oft 

som ev. kan omdisponeres til varig opphold og det skal reguleres inn offentlig småbåthavn i 

området._Endelig_omfang_avgjøres_i_reguleringsplanen. 

312 I byggeområder merket HF, som er eldre til dels kystnære byggeområder, skal størrelsen 

fastsettes etter en vurdering av landskapstitpassing og lokal byggeskikk/omkringliggende 


• meter. Terrassen uten takoverbygg skal ikke overstige 20 m2. Nærmere bestemmelser skal

Eksisterende bebygde boligeiendommer i LNF-område inngår i planen. Unntakt. e,[,gtetjoi 

ligger: 

1)E.InnenforjO0 m-bettet.. 

2J. lnnenfor_LNF-område-med særskilte verdier (LNF-F, LNF-N) 

4-5 


j Eksisterende boliger i LNF-område kan utvides under forutsetning av at totalt bebygd areal 

(BYA) for boligen ikke overstiger 200 m2, og totalt bruksareal ikke overstiger 300 m2. Garasje 


Landskapstilpassing og lokal byggeskikk/omkringliggende bebyggelse. 

3-13 byggeområder merketH skal størrelsen fastsettes etter en vurdering av landskapstitpassirig 


m2 og gjelder nye byggeområder. Maksimal mønehøyde settes til 6 meter. Bodareal skal 


overstige 20 m2. Nærmere bestemmelser skal settes i regulerings- og bebyggelsesplan. 

3-14 For områdene BFI9, BF24, R2 Gjermestad skal jordlovens 512 gjelde 

3-14 Kraftstasjonene langs rv.42 må ha godkjent atkomst før byggetillatelse blir gitt § 3-1. 

3-15 Fremtidig industriområde IKL Tengsåsen skal ha felles kryss til rv. 44 med Tengsvegen som 

må forlenges frem til området, Dagens avkjørsel må stenge jfr.r PBL’s § 20-4, i .ledd nr.6. 

Avkjørsel til BF3O skal samles til en avkjørsel og legges nordover til eksisterende avkjørsel 


3-16 Før byggetillatelse for område for spredt bolig kan gis på Hadland (18/14 og 15) må den ene 


3-17 Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn ved utarbeiding av reguleringsplaner. 

Sakene_skal_forelegges_arkeologiske_myndigheter_for_uttale, 

4’6 ‘ I friluftsområde på Dyrnes ved sjøen kan dette opparbeides etter planer godkjent av kommune 

herunder grillplass, benker, beplantning, båtopptrekk og pir for av og påstigning. Det er ikke ti 

oppført brygge og faste båtplasser. 

§5 OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (PBL § 20-4 1. LEDD NR. 3) 


reguleringsplan dersom områdene er over 3 daa. inkl, vei før tiltak som nevnt i PBL §5 81, 84, 

86a, 86b og 93 samt fradeling til slike formål kan finne sted. (Jfr. PBL § 20-4, 2 ledd, bokstav 

a.) 

5-2 Før tiltak eller plan for uttaksområdet fremmes, må muligheten for avkjerselstillatelse og 

wentuelle sikringsttltak på det offentlige vegnettet avklares med vegmyndighetene. 

§7 OMRÅDER FOR SÆRSKILDT BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 

(PBL § 20-4, 1. LEDD NR. 5) 

71 Område for båtsport ved Lauvnes og Lygre er forbeholdt seilbåter. 

( 


(PBL § 20’4, 1. LEDD NR. 6) 

8’l For behandling av avkjørselsspørsmål på riksvei og fylkesvei i Eigersund gjelder rammeplan for 

avl


oarkerinsoIass, stier, toalett. informasjonstavler, utkikksplattform m - m. 

iT LNF-områder hvor spredt boiigbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden 

av terreng som gir synlige skjæringer bør unngåes, og bør øy. terasseres. 

næring, og spredt fritidsbebyggetse er tillatt (jfr. PBL 5 20-4, 2 ledd bokstav c) 


ij Ved vurdering av hva som medfører gruppebebyggetse legges det vekt på den innbyrdes 

hensynet til barn og unges behov for Leke- og oppholdsplasser og trygge gang- og 

avstand I tettheten av bygninger i området i forhold til krav om reguleringsplan eller 

sykkelveier og annen trafikksikring prioriteres. 


ei. 

2.5.2 Det skal redegjøres for vannog avløpsløsning, samt el-forsyning. 

Ny 2.5.3 bebyggelse skal ikke ha adkomst over dyrka jord og helst ikke gjennom tun. 

2.5.4 Etableringen skal ikke komme i konflikt med rammeplan for avkjørsler. 

og allmennyttig virksomhet prioriteres foran boligformål. 

I eksisterende boligområder er det ønskelig med nye boliger som fortetting av 

eksisterende boligbebyggelse. Fortetting av boligbebyggelse er ønskelig i Egersund by. 

OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (PBL 5 20-4 1. LEDD NR. 3) 

Fortetting skal likevel ikke gjennomføres der ulempene for eksisterende bebyggelse 


blir uforholdsmessig store i forhold til manglende tilpassning til strøkets karakter, 

Av 

gjennomført gjennom en driftsplan som skal godkjennes av Bergvesenet. 

driftsplanen skal det fremgå hvordan området skal se ut etter at uttaket er ferdig. I 

estetikk, tap av utsikt, økt trafikk, redusert fellesareal m.m. Det må i hvert enkelt 



1_lo For fritidsboliger skal det nyttes materialer som har samhørighet med omgivelsene og 




torv). Fritidsboliger skal være i naturtilpassede farger. Nye enkelttomter bør ikke 


overstige 1 dekar. 

3.3 Kulturlandskapshensynet skal vekttegges. 


3.4 Inntil reguleringsplan foreligger, skal jordlova av 12.5.95 nr. 23 55 9 og 12 gjelde for 


områdene 

fritidseiendom skal begrenses til et minimum. Fritidsboliger bør plasseres slik at mest 




1.12 Plassering av fritidsboliger skal ta hensyn til tomtens utforming og allmennhetens 

3.6 Ved uttak må det tas hensyn til landskapsbilde og sikres estetisk gode løsninger. 


3.7 Ved regulering for masseuttak i vassdrag skal ikke etvenes naturlige løp endres. 

historiske rett til fri ferdsel i området. Gjerder, dominerende trapper, eksponert 

(uftstrekk for strøm/telefon, ol. bør ikke tillates. 

1.13 Brygger og naust skal som hovedregel bygges som fellesanlegg for flere eiendommer. 




naust, sjøhus og lignende og enkeltbrygger ikke godkjennes. Ved fortetting i etablerte 

det i utgangspunktet ikke reguleringsplan uten i særlige tilfeller, I tvilstilfeller kan 


PBL. rådmannen avgjøre å legge saken frem for etter Mli 530.1 i Det må utarbeides 




forhold skal vurderes før uttak kan skje. Sakene skal forelegges statlige og regionale 

med bruken og utformes etter lokal byggeskikk. Kvist eller altan o.l blir ikke godkjent. 



i’” OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKÅL BÅNDLEGGES 

byggeskikken. 

(PBL 5 20-4 1. LEDD NR. 4) 


4.1 Nedslagsfelt til eksisterende og fremtidige vannkilder båndlegges. Etableringer eller 


aktiviteter som forringer framtidig utnyttelsesmuligheter vil Ikke være i samsvar med 

(. 


planen. 

1.16 Naust, båthus, sjøhus, brygger, fortøyninger 0.1. skal lokaliseres slik at en tar hensyn 

4.2 Der det foreligger klausuler for nedslagsfelt gitt i samsvar med skjønn etter annet 

til allmennheten og vanlig ferdsel i strandsona. Slike tiltak skal ikke komme i konflikt 

lowerk, skal disse legges til grunn for kommunens vurderinger. 


4.2.1 Ved alle tekniske inngrep skal det sikres at kulturminner ikke ødelegges. 

I .17 Ved etablering av oppdrettsanlegg, masseuttak over 5 daa skal kommunen stille krav 

OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VÅSSORÅG (P81 5 20-4 1. 


LEDD NR. 5) 

LNF-OMRÅDER 

2 LANDBRUKS-, NATUR-, OG FRILUFTSOMRÅDER - 

5.1 Våtmarksareal langs vassdraget skal ikke dreneres eller fylles igjen. Vassdragsnære 

(PBL 5 20-41. LEDD NR. 2) 


2.1 For skogområdene ved Tengs og Fotlandsvatnet (Eikeskog), samt skogsområdene ved 


øygrei, Eikeli/Imeseid og Åsen bør det utarbeides skjøtsets- og uttaksplan. 

5.2 Ved etablering av oppdrettsanlegg skal det vektlegges å få til en estetisk bra 

2.2 På landbrukseiendom er det ønskelig med etablering av virksomhet som styrker 


utforming. Blåser og lignende skal være typegodkjent for sitt bruk. 

driftsgrunnlaget; f.eks. gardsturisme, gardsutsalg, gårdsmatproduksjon. 

2.3 For bygninger i kolonihager skal maks være 25 m2 BYA, i en etasje m/saltak, 

5.3 lnnforbi område for landbasert havbruk og NFFFA områder kan det bare etableres 


oppdrett av hvitfisk. Oppdrett av laksefisk er ikke tillatt etablert jfr. Nasjonale 

overstige 10 m2. Bygningene skal ikke benyttes til varig opphold. Område for 

Laksefjord. 

kolonihagebygging skal legges til områdene Sletthei, Veshovda, Nevtand og 

5.4 For område vist som friområde langs Tengsvassdraget kan det utarbeides en samlet.. 


2.4 For område langs Tengsvassdraget ved Fotlandsfossen kan det utarbeides 

reguleringsplan med sikte på å aktivisere og gjøre området mer tilgjengelig m.h.t.

eguleringsplan for området for med sikte på å aktivisere og gjøre området mer 

tilgjengelig m.h.t. opplevelse av elven, historie og fiskeri. Det vil kunne etableres 

Darkerinsplass, stier, tnalett. informasionstavler, ..4I,;I,I,.rI114,,rn, 

iJLP.lflJ3[’U.(S’ 

, — - -- 

6 VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKÅSJONSSYSTEMET 

(PBL 5 20-4, 1. LEDD NR.6) 


avkjørsler, vil kommunen stimulere til dette ved nye etableringer og i den kommunale 

planleggingen.

Eigersund 

Dato: 06.08.2009 

Arkiv: :FE-033 

Arkivsaksnr.: 

09/2060 

Joumalpostløpenr.: 

09/62056 

kommune 

Avdeling: 

Enhet: 

Saksbehandler: 

Stilling: 

Telefon: 

E-oost 

Referatsaker til miljøutvalgets møte 18.08.09 

Sammendrag: 

Kopi av ulike skriv/meldinger som utvalget skal orienteres om. 

Dersom utvalget har merknader til det enkelte skriv/melding, må dette gjøres med vedtak 

etter forslag fra et eller flere medlemmer. 

Saksgang: 


— Saksframlegg politisk sak 

Sentraladministrasjonen 

Politisk sekretariat 

Randi Haugstad 

Politisk sekretær 

51 468024 

randi.hauastadt5eiaersund.kommune.no 



Referatsaker som legges frem for utvalget 18.08.2009: 

Sakene Ieaaes frem uten innstillino/merknad fra administrasjonen. 

Nr Dok.ID Dok.dato AvsenderlMottaker Tittel 

— Vannverket på Helleland - vedtak 

I 09/58781 I 11.06.2009 Kontrollutvalget i kontrollutvalget 11.06.09 sak 

— 022/09 

2 09/52780 I 16.04.2009 Arild Storm Ruud 

Diskriminerings - og 

tilgjengelighetsloven - 

tilgjengelighet i sentrum m.m 


Sak 011/09 Bruk av kommunale 

bygg 

4 09/58736 I 05.06.2009 

Rogaland Revisjon 

lKS 

Utfylling av betong på 

Langholmen 

Manglende kontoll med-og 


oppfølging av vedtak i 

reguleringsplaner/hyttefelt 

Leidland - utestengning 

6 09/57318 U 16.06.2009 

Marit og Rune Larsen - Søknad 

Marit og Rune Larsen om oppføring av tilbygg til 

fritidsbolig - 5/86, Maurholen 

7 09/58780 X 

— 

19.06.2009 

Årsmelding 2008 - råd for 

funksjonshemmede 

REFERATSAK - Merknad fra 

nabo på Miljøutvalgets vedtak av 

8 09/60622 S 23.07.2009 02.10.08 vedrørende oppføring 

av uthus/bod - Gnr. 8 bnr. 225, 

— Hamraneveien 5 

265/314

L 

Vedlegg: 

Dok. nr 

77536 

68855 

68854 

77460 

75433 

75346 

77541 

80183 

80789 

79353 

78551 

79223 

77644 

82458 

— Informasjon 

9 09/61020 I 14.07.2009 

— Rundskriv 

10 09/60045 I 29.06.2009 

Fylkesmanneni 

Rogaland 

Kommunal- og 

regionaldep 

— Randi Haugstad; 

11 09/59467 X 25.06.2009 Magne Torgersen; 

Karl Johan Olsen 

— Vedr. 

12 09/59963 I 18.06.2009 Riksantikvaren 

13 09/58843 X 21.06.2009 

14 09/62039 X 06.08.2009 

om ny plan og 

bygningslov på Fylkesmannen 

sin hjemmeside 

nr. H-08/09 om 

ikraftsetting av endringer i 

kommuneloven og svalbardloven 

Reguleringsendring - 

Gatebrukspian - Strandgaten 

reguleringsplan for 

Egersund sentrum - 

Riksantikvaren går ikke til 

innsigelse 

Infofolder 2008/09: Hjortevilt - 

informasjon om jakt og 

forvaltnina i E 

Byggesakssjefen c_._rt 

06.06.- 05.08.09 

Tittel på vedlegg 

Vannverket på Helleland - vedtak i kontrollutvalget 11.06.09 sak 022/09 

Diskriminerings - og tilgjengelighetsloven - tilgjengelighet i sentrum m.m 

Sak 011/09 Bruk av kommunale bygg 

Utfylling av betong på Langholmen 

Manglende kontoll med-og oppfølging av vedtak i reguleringsplaner/hyttefelt 

Leidland - utestengning 

Marit og Rune Larsen - Søknad om oppføring av tilbygg til fritidsbolig - 5/86, 

Maurholen 

Årsmelding 2008 - råd for funksjonshemmede 

REFERATSAK - Merknad fra nabo på Miljøutvalgets vedtak av 02.10.08 vedrørende 

oppføring av uthus/bod - Gnr. 8 bnr. 225, Hamraneveien 5 

Informasjon om ny plan og bygningslov på Fylkesmannen sin hjemmeside 

Rundskriv nr. H-08/09 om ikraftsetting av endringer i kommuneloven og 

svalbardioven 

Reguleringsendring - 

- Strandgaten 

Gatebwksplan 

Vedr. reguleringsplan for Egersund sentrum - Riksantikvaren går ikke til innsigelse 

Infofolder 2009_lO farge.pdf 

Byggesakssjefen delegert 07.05.- 05.08.09.doc 

266/314 

.1

.eferatsaker som legges frem for utvalget 11.06.2009: 

Sakene legges frem uten innstilling/rnerknad fra administrasjonen. 

Sak vedr. Vannverket på Helleland 

11.06.2009 Kontrollutvalget 


Svein Olav Tengesdal (SP) satte fram følgende forslag til vedtak: 

I miljøutvalgets møte den 20.01.09 ble kontrotlutvalget bedt om å gjennomgå prosessen 

rundt bygging av ny vei til vannverket på Hëlleiand. 

Kontroltutvalget har gjennomgått sakens dokumenter og i tillegg fått en skriftlig og muntlig 

redegjørelse fra Radmannen og hans stab til møtet i kontrollutvalget den 29 04 09, den 

skriftlige redegjarelsen forelegges miljoutvalget som melding. 

Ut i fra denne gjennomgangen har kontrollutvalget kommet til følgende konklusjon: 

1. Primært burde kommunen brukt større ressurser for å få til en fremforhandlet avtale 

med grunneier om bruk av eksisterende veg, slik at kommunen ikke bygger og ma 

vedlikeholde sin egen veg. Veglovens § 53-55 regulerer dette. 

2. Slik kontrollutvalget ser det skulle det vært søkt om byggetillatelse for den aktuelle 

vegen etter plan og bygningsloven, i og med at oppgraderinga er betydelig. 

3. I og med at den gamle anleggsveien ikke var kjørbar og utgiftene til bygging av den 

aktuelle veien var av et shkt omfang, burde tiltaket vært forelagt Miljøutvalget for 

politisk prioritering. 

Votering: 

KON-022109 Vedtak: 

1. Primært burde kommunen brukt større ressurser for å få til en fremforhandlet avtale 

med grunneier om bruk av eksisterende veg, slik at kommunen ikke bygger og må 

vedlikeholde sin egen veg. Veglovens § 53-55 regulerer dette. 

2. Silk kantrollutvalget ser det skulle det vært søkt om byggetillatelse for den aktuelle 

vegen etter plan og bygningsloven, i og med at oppgraderinga er betydelig. 

3, I og med at den gamle anleggsveien ikke var kjørbar og utgiftene til bygging av den 

aktuelle veien var av et slikt omfang, burde tiltaket vært forelagt Miljoutvalget for 

politisk prioritering. 


ErZJ’ 

pOLlTiS. 

RETT UTSKRIFT G 

Uato 1C4/ $lU 

267/314

VLE/99Z 

D

Arild Storm Ruud, Nyåsvn. 28, 4370 Egersund. e-post astorm@c2i.net T 9169Q407.’- 

Eigersund kommune. 17 A? :g 

Til ordfører og rådmaim l604O•. .... 

Diskriminerings — og tilgjengelighetsloven — tilgjengeighet i sentrum httt. 

Innledning: 

Som kjent trådte loven i kraft pr. I. januar d.å. Først en personlig ytring: Fra mitt ståsted 

opplever jeg det som et nederlag at vårt demokratiske og svært velstående samfunn måtte føle 

behov for å i verksette loven. En av årsakene skyldes imidlertid at politisk tillitsvalgte, 

byråkrater o.a. påvirknings — og beslutningstakere ikke har tatt alles menneskeverd på alvor, 

enn si vist alle medmennesker samme respekt. 

Plan — og bygningsloven er som kjent også under endring, bla. med vekt på tilgjengelighet for 

alle. Loven og forskrifter har imidlertid fra tidligere mye bra ved seg, hvis bare kommunen 

vedtar dette lagt til grunn. 

På generelt grunnlag - det burde være helt feil å ikke legge forholdene til rette for de som meter nok 

hindringer ellers i livet om ikke kommunal unnfallenhet også. skulle forsterke dette 

Hva saken gjelder: 

Med tilskudd fra Helse & Rehabilitering og etter avtale med kommunen gjennomførte FF0- 

Rogaland en registrering bla. vedr. tilgjengelighet - også i deler av sentrum. Det ble utarbeidet 

en rapport hvor også forslag til tiltak fremkom. Ikke alle forslag hadde store økonomiske 

konsekvenser ved seg. 

Som frivillig medarbeider i prosjektet beklager jeg på det sterkeste at lite, tilnærmet ingen ting 

er gjort i sentrum. Forut for prosjektet erindrer jeg at også RFF hadde gitt innspill uten at 

nevneverdige tiltak er ivaretatt. Noen av disse er en del av rapporten og har minimale 

kostnader ved seg. 

I andre sammenhenger er det vist at man har klart å finne midler som kan brukes til 

“impulstiltak” og annet uten at det hele sees i sammenheng. Dette kan gi grunn til å refiektere 

etikk hos de aktuelle instanser. Jeg tenker også på formålet med Diskriminerings- og 

tilgjengelighetsloven. 

Hvilke grep vil man gjøre slik at man i sentrum får samme gode resultat man nå i det 

siste har erfart at Statens vegvesen har gjort på Hovlandsveien? 

Resultatet her har blitt en stor forbedring. Som eksempel vises til oppmalingen av 

fotgjengerfelt. Dette gjør det f. eks. mulig å bruke førerhund her, for å nevne en detalj som 

ofte glemmes i diskusjonen om oppmaling eller ikke i sentrum. Som kjent er det i byens 

sentrum ikke gjennomført noen helhetlig praksis med oppmaling, noe som er en stor ulempe 

bla. for nevnte brukergruppe. Det er flere plasser hvor også brukere med rullestol — rullator og 

barnevogn har unødvendige utfordringer. I samme forbindelse kan nevnes at det bla. for 

synshemmede er en utfordring at syklister sykler i fotgjengerfelt. I hvilke utstrekning har 

kommunen og politiet dialog omkring dette fenomenet — med tanke på holdningskampanjer, 

informasjon med mer? 

Det er også en utfordring å være hørsels — og/eller synshemmet bruker av enkelte av 

kommunens flotte turveier. Syklistene her har gjerne noe fart, kan komme i en gruppe. Da blir 

det tidvis ikke helt enkelt verken å være hørsels - eller synshemmet. På dette grunnlag reises 

spørsmålet om kommunen har vurdert, vil vurdere en henstilling om å vise aktsomhet slik at 

vi alle kan oppleve oss inkludert — også når det gjelder slike fine turveier. Jeg antar slikt kan 

skje ved eventuell tildeling av omsøkte tilskuddmidler og på kommunens nettsider. 

269/314 

*:

Avslutning: 

Foranstående spørsmål har sin bakgrunn i at det er gjort erfaringer som oppleves 

diskriminerende, også fra administrativt hold i kommunen. Enkelte oppleves så graverende at 

de vurderes innvarslet for Likestillings — og diskrintineringsombudet. Ikke for å “henge ut” 

kommunen, men fordi det er viktig å få satt søkelyset på de eksemepler som organisasjoner og 

ombudet mener berøres av loven. Man far derved også en oversikt over omfanget. 

For øvrig viser jeg til et unisont politikerløfte som ble gitt på et møte hos Corner, referert i DT 

den 12. oktober 2007. Jeg kan ikke se at det fra verken fra administrasjonen eller fra politisk 

hold er arbeidet for oppfyllelse av løftet som ble gitt den gang. Har jeg oversett noe beklager 

jeg selvfølgelig min påstand. Imidlertid burde fagsjefer og saksbehandlere ta slike signaler 

innover seg i sitt arbeide — bruke det i sine saksfremstillinger slik at politikere ikke glemmer 

sine løfter. 

Jeg ber om en tilbakemelding på foranstående, men har forståelse for at et svar kan ta noe tid. 

I den forbindelse viser jeg derfor til Forvaltningsloven. 


Kopi: Miljøutvalget. Råd for funksjonshemmede. Seniorrådet. Politiet, Egersund. 

270/314 

c

Arild Storm Ruud, Nyåsvn. 28, 4370 Egersund. e-post astorm@c2i.net T 91690407 

Eigersund kommune, 17 APR 2S 

4379 Egersund. .. ....... _llO4O9. 

Sak 01 1/09 Bruk av kommunale bygg. 

Uavhengig av det politiske vedtak som ble fattet i Kommunestyret følerjeg behov for å rette søkelyset 

på saksfremstilling og saksbehandling i saken. 

Innledning: 

Det kan oppleves som om det engasjement som er vist fra sentralpolitisk og fylkeskommunalt politisk 

hold — ja også fla kommunens RFF ikke helt har ‘gått hjem” i administrasjonen i vår kommune. Jeg 

viser til saksfremstillingens avsnitt Umversell utfonning og skal idet etterfolgende gi noen “innspill” 

for å anskueliggjøre dette. 

På side en kan en lese fulgende rekkefølge for politisk behandling: 

110209. Formannskapet 

250209. Seniorrådet 

090309. Kommunestyret 

• Det reiser spørsmål ved om et vedtak i Seniorrådet ikke var av betydning for Formannskapet? 

• Jeg er også undrende til at RFF ikke står på listen over politisk behandling — hvorfor er dette 

utelatt når saksfremstillingen omtaler universell utforming med et noe spesielt innhold? 

• Så fremt den politiske behandling ikke reiste spørsmål ved begge disse forhold kan det også 

stilles spørsmål ved om hva som er årsaken til dette? 

• Uuniversell utforming er et punkt i saken. Her omtales en antagelse uten at dette er refiektert 

opp mot et mulig brudd på lov og forskrifl. Eventuell konsekvens er ikke anskueliggjort. Jeg 

reiser spørsmål ved bakgrunnen for en slik saksfremstilling? 

• Så fremt jeg ikke har misforstått noe vedr. foranstående mener jeg det er god grunn til å reise 

generelt spørsmål ved om saksbehandlingen kan ansees som “fullført saksbehandling” — dette 

med tanke på at en sak vel skal være utfyllende — avkiarende — og rådgivende for politikerne? 

“Innspill” vedr. saksbehandlingen: 

• Saksfremstillingen inneholder en antagelse. Jeg antar denne antagelsen berøres av den nye 

Diskriminerings — og tilgjengelighetsloven som hadde trådd i kraft 010109. Jeg stiller meg 

cjndrende til at dette ikke er berørt. Hva er årsaken? 

• Saksfremstillingen omtaler også små grupper. Skal ikke tilgjengelighet og brukermulighet 

ivaretas uansett en gruppes størrelse? 

• Det kan oppleves som om saksbehandler ikke har tatt inn over seg de entydige politiske løfter 

som ble gitt på et tidligere offentlig møte, bla. omtalt i Dalane Tidende i oktober 2007. 

Saksfremstillingen synes å være et brudd på dette løfte. Det gis ingen perspektiv på hvorfor 

det må bli slik, ei heller med en foreslått tidsplan og budsjett for oppfyllelse. Hvorfor setter 

saksbehandler slike signaler til side? 

I denne saksfremstilling kan det oppleves som om det mangler inkluderende holdninger og vilje til å 

anskueliggjøre konsekvenser. Dette f. eks. med tanke på at man i kommunen eventuelt mangler 

overordnende politiske styringsvedtak. I så fall er dette trist med tanke på at det i flere år fra 

sentralpolitisk - og fylkepolitisk hold har vært oppfordret til å ivareta dette — også fra kommunens 

RFF. Er slike styringsvedtak på plass burde etter mitt syn årsaken til at slike settes til side vært en del 

av saksfremstillingen. 

271/314 

H

Sist men ikke minst fikk man fra 010109 som nevnt en ny lov. Denne loven har saksbehandler ikke 

berørt i saksfremstiffingen. Jeg vil tro saksbehandlers formuleringer rammes av denne loven så lenge 

fremstillingen ikke inneholder forslag til fremdriftsplan og overslag vedr. økonomiske konsekvenser. 

Her tenker jeg på følgende formulennger: 

Steingården. Undervisning i små grupper: 

Hva hvis noen i disse gruppene i dag har eller i fremtiden fikk en fanksjonsnedsettelse og som 

medførte at tilgjengelighet eller annen tilrettelegging virker utestengende? 

Hammergården. Forskriftskravenc antas ikke å gjelde for lokaler som skal nyttes av private lag og 

foreninger: Hvorfor omtales ikke konsekvenser med tanke på den nye loven? 

I begge tilfeller er det snakk om bygg eiet av kommunen. I det ene er det snakk om undervisning. I det 

andre er det snakk om innbyggere som driver frivillig arbeid og hvor inkludering er et gode refiektert 

kommunal økonomi. De samme innbyggere bidrar da også til det totale fellesskap. 

Jeg antar her at saksbehandlers formuleringer rammes av Tilgjengelighets- og diskrimineringsloven 

bla. fordi fremstillingen ikke berører forslag til tiltak, tidshorisont eller budsjett. Utestengning av 

enkelte er saksbehandlers uuttalte konklusjon. Utestengning vil virke stigmatiserende og lite 

inkluderende. Kommunen har et overordnet ansvar for å ivareta formålet med loven. 

Avslutning: 

Jeg vil oppfordre til at den kommunale saksbehandlingen er mer klar når et gjelder forholdet til den 

nye loven, sist men ikke minst omtaler forslag som kan ivareta de politiske løfter som faktisk er gitt 

når det gjelder umversell utforming. 

Som innbygger og skatteyter ber jeg også om at RFF vises nødvendig respekt da dette gjennom våre 

brukerrepresentanter skal være vårt talerør overfor de politikere som fatter de avgjørende vedtak. 

Jeg ber om en tilbakemelding på foranstående innen rimelig tid — slik forvaltningsloven foreskiiver. 

Bakgrunnen er at jeg ikke vil bli fratatt muligheten til å fä prøvet saksbehandlers formulering og 

antagelse for Likestillings — og diskrimineringsombudet hvis jeg skulle føle behov for det etter at svar 

er mottatt. Tanken r ikke å “henge ut” egen kommune, men å følge de oppfordringer våre 

organisasjoner og LDO selv har gitt, nemlig å ta opp de saker vi føler behov for å “rette søkelyset på”. 

Vennlig hilsen 17 

Kopi.. 

Ordfører, Rådmann. Kommunestyre, Formannskap, Helse- og omsorgsutvalget, Miljøut-valget 

Kultur — og oppvekstutvalget, RFF. Seniorrådet 

272/314

Rogaland Revisjon IKS 

Side: 

2 av 5 


begge de to aktuelle eiendomxnene. Som lokal forsarensingsmyndighet har imidlertid også 

Eigersund kommune en rolle her. 

Vår referanae: side: 

I av 5 

Vår dato: 

05.06.2009 

Vår saksbehandler 

Øystein Zeiner 

Eigersund kommunes rolle i tilknytning til duinping av forurensende avfall er imidlertid 

primært knyttet til klage fra naboer på dette forholdet datert 31.8.2008. 

Kontrollutvalgssekretariatet i Eigersund kommune 

B&G har også søkt om tillatelse til utvidet utfylling av områdene rund Langholmen. Søknad er 

datert 14.8.09, og det er også satt i gang reguleringsarbeid. Søknad og reguleringsarbeid gjelder 

begge de to eiendommene, men har saksbehandlingsmessig ikke sammenheng med de 

spørsmålene som tas opp i sak 44/09 i miljeutvalget. 

UTFYLLING AV BETONG PÅ LANGHOLMEN. 

Utfyllingstillatelsene 

De to utfyllingstillatelsene har ulike vilkår. 

I tillatelsen for bnr 816 ble det forutsatt at forholdet måtte forelegges havnernyndighetene for 

oppstart. Dette ble gjort, og havnemyndighetene hadde ikke innsigelser. Kart vedlagt søknaden 

viser imidlertid både kotehøyder og fyllingskant. 

Kontrollutvalget i Eigersund kommune fattet i sak 014/09 i møte den 29.4.2009 følgende 

vedtak: 

I tillatelsen for bnr 26 er det forutsatt at fyllingsmassen skal være steinmasse og videre at 

høyde og avslutting mot sjø er som i vist irevidert søknad datert 6.4.04. Det var også et vilkår 

at etappeplan for utt’lling måtte sendes kommunen for godkjenning 1kr oppstart av 

utfyllingsarbeidet. Revisjonen er ikke kjent med om slik etappeplan ble innsendt’ Vedtaket om 

tillatelse ble påklaget, men klage ble senere trukket i det klager og utbygger inngikk egen 

privatrettslig avtale. 

“Kontrollulvalget ber Rogaland Revisjon utfra tilgjengelig dokumeniasjonfra Eigersund 

kommune og andre aktørerfremlegge og klargjørefakta i sakei I tillegg skal en presisere om, 

eventult når sak.sbehandiingen i Eigersund kommune feilet. Saken besframlagt å neste møte i 

KU” 

Ansvarsrett er søkt og godkjent i forhold til begge tiltakene. 

Bakgrunnen for henvendelsen er niiljøutvalgets behandling den 10.3.09 av åak 44/09: Utfyfling 

i sjø/ulovlig deponering av betong på Langhoimen, gnr 47 bnr. 26 og 816— Bertetsen & 

Garpestad Eiendom AS. Miljøutvalget vedtok her annet forslag enn rådmannens innstilling, 

og det også vedtatt eget punkt 3: “Miljøutvalget ber kontrollutvalget se på saken vedr. den 

kommunale saksbehandlingen . 

Fylicesmannen anfører i brev 19.1.09 at det før utfylling i sjø alltid må avklares med 

Fylkesmannen på forhånd om tiltaket krever egen tillatelse etter forurensningsloven på grunn 

av bunnsedimentenes forurensingsgrad. Det vises til forurensingslovens § 7, første ledd. Det er 

for revisjonen uklart hvordan dette direkte kan leses ut at nevnte lovparagraf Det er imidlertid 

ingen ting som tyder på at Fylkesmannen har vært forelagt dette spørsmålet til avklaring før 

utfyllingsarbeidet startet verken i regi at Ryttervik Holding AS i 1997 eller B&G i 2004. Det er 

heller noe som tyder på at verken Fylkesmann eller Eigersund kommune har vært oppmerksom 

på dette eller tillagt dette vekt så lenge de har vært kjent med uttrllingsarbeidene. Vi finner for 

øvrig ingen opplysninger om at bunnsedimentenes forurensingsgrad var slik at det var 

nødvendig med egen tillatelse etter forurensingsloven for utf4lingen. 

Revisjonen har ut i fra kontrollutvalgets bestilling avgrenset gjennomgangen og vurderingene 

til kommunens saksbehandling slik denne franikommer i saksforelegg med vedlegg til 

miljeutvalget. Revisjonen har hatt samtaler med leder av kontrollutvalget og leder av 

miljøutvalget for presiseringer av hva en har ønsket vurdert. De i kommuneadministrasjonen 

som kjenner saken best, har ikke vært tilstede. Vårevurderinger baseres derfor på den 

gjennomgang av sakspapirer og dokumenter i de aktuelle arkivsakene. 

Et sakskompleks bestående av flere saker 

Saken til miljeutvalget med vedlegg omhandler på mange måter flere saker, men 

fellesnevneme er om utfylling av masse i sjøen er i overensstemmelse med reguleringsplan og 

forutsetninger i gitte tillatelser, herunder også fyllmassen og forurensing. 

Når det gjelder utfyllingens omfang, har naboer og rådmannen ulikt syn. Advokatfarmaet 

Rekve, Mitsem & Co DA har i brev datert 16.12.08 på vegne av flere naboer lagt fram 

materiale som de mener viser at fyllingsgrensene ikke er overholdt. Rådmannen anfører 

derimot i sin saksframstilling følgende for begge tillatelserfbruicsnumre: “Det utførte arbeidet 

synes, med hensyn til fyllingsgrense i sjø og kotehøyde, å være innenfor den gitte tillatelse og 

gjeldende reguleringsplan.” 

Det to ulike tillatelser til utfylling av sjøareal — en for gnr 14, bnr 816 fra 10.2.1997 og som ble 

innvilget til daværende eier Ryttervik Holding AS og en for gnr 14 bnr 26 fra 13.1.2004 og 

som ble innvilget Bertelsen & Garpestad AS. Begge disse tillatelsene er i sin tid gitt med 

grunnlag i gjeldende reguleringsplan for industriområdet på S.Eigerøy mv stadfestet av 

Kommunal. og arbeidsdepartementet i 1966 (ikke 1968 som det står i miljøutvalgssak 014/09). 

Rådmannen er likevel ikke mer sikker på dette enn at saksframlegget har to alternative forslag 

til vedtak/løsninger der ordlyden i det ene alternativet er at de utførte arbeidene for begge 

CA, 

Vi har videre en sak som primært har versert mellom Egersund Betongindustri AS og 

fylkesmannen vedrørende kontrollrapport med oppflging av avvik. Ett av avvikende gjelder 

dumping av forurensende betongrestavfall der dette avfallet har skal ha vært dumpet på en eller 

Etappeptan ligger ikke i arkivsak 03/3524 

4II_Ic 

8ankkonI, 0.’g.nI.nton.nn 

32013438262 90687 052 832 MVA 

Nolatcanghdmendocx 

Po.Ndr,...: fls,.k..d,s.a.1 t.l,lon: 

L2k86,,I.5l0 S.n,n,. 40005200 

4008 STAVANGER E.podr.52 

p99tøRo9OdRftOflOO 

51844799 

Not60.o9hoIo.rdO52



Side: 

Side: 

4 av 5 

3 av 5 

illegg ha vært tidligere muntlige henvendelser samt presseoppslag om det samme uten 

bruksaumre ikke er i samsvar med de gitt tillatelsene. Vurderingen er i saken lagt til 

har medført reaksjoner fra kommunen som lokal forurensingsmyndighet. 

miljøtitvalget. 

1 forkant av dette varselet om ulovlig dumping har imidlertid Bertelsen & Garpestad AS i brev 

av 14,8.09 søkt om tillatelse til ytterligere utfylling i sjø ved de to eiendominene. Det er 

Det reises også spørsmål fra naboer og i nevnte brev fra deres advokat om tillatelsen for 

bruksnummer 816 er gyldig. Dette med henvisning til de to eierskiftene på denne tomten uten 

at tiltakshaveransvaret eller ansvarsrett for utførende part er søkt/meldt overført. Det vises også 

parallelt satt i gang arbeid med reguleringsplan for Langholmen. I brevet av 14.8.09 skriver 

Bertelsen & Garpestad AS: “For å utnytte tilgangen på overskudd av rene steinmasser bes 

forståelse for at tatfylling av området kan foregå parallelt med reguleringsprosessen”. Søknaden 

til at utfyllingsarbeidet på denne eiendommen opphørte etter det første eierskifiet i 1997 og 

først ble gjenopptatt i etter at B&G overtok eiendommen i 2004. I henhold til PBL § 96 må det 

søkes om ny tillatelse når arbeidet har vært innstilt i over 2 år. 

er under behandling, og søker har fått foreløpig svar (brev av 27.8.09) med antydet 

saksbehandlingstid på 5-6 mnd og beskjed om at arbeidet ikke kan starte før tillatelse er gitt. 

I sitt saksforelegg skriver rådmannen følgende: “I samsvar med bestemmelsene i planog 

bygningsloven burde det vært godkjent ny søker/ansvarlig for atfylling dersom Bertelsen & 

Kommunen reagerer på brevet av Terje Aarsland m.fl. ved å gi Bertelsen & Garpestad AS 

varsel på pålegg gjennom brev av 28.9.08 med to ukers frist på å komme med uttalelse. 

Garpestad har utført fyllingsarbeid ut over det arbeid/de fyllingsgrenser som ble utført av 

Svarbrev kommer fra Eigersund Betong (og ikke B&G AS) den 6.10.08 der en lover å 

innskjerpe rutinene samtidig som en framhever at dumpingen har liten kjemisk forurensende 

Ryttervik Holding AS.” Rådmannen forniulerer tvil om det er foretatt og eventuelt omfang av 

søknadspliktig utfyllingsarbeid etter at Bertelsen & Garpestad AS ble hjemmelshaver til 

effekt, men gjerne kan oppfattes som estetisk skjemmende. 

tomten. 

Etter dette fattes det ikke noe vedtak i Egersund kommune om pålegg om stopp eller 

Forurensende fyllmasse 

opprydding. Dette begrunnes i sak 44/09 med at det var Fylkesmannen som etter kontroll med 

I brev av 3 1.8.2008 varsler Terje Aarsland med flere om ulovlig dumping av restbetong, 

Egersund Betvngindustri den 29.10.08 nå ivaretok den videre saksbehandling og oppfølging. 

Byggesakssjefen skal først i møte den 16.1.09 med Fylkesmannen ha Iått beskjed om at 

kommunen selv måtte følge opp saken med eventuelle pålegg om å stanse alle tiltak som ikke 

har nødvendige tillatelser eller avklaringer. Sak til miljøutvalget ble deretter skrevet og lagt 

betongslam, rivningsbetong, isopor og annerings- og skrapjern. Fylkesmannen og Eigersund 

kommune forholder seg først og fremst til dumping av restbetong. For fylkesmannen er dette 

en sak som vedrører Eigersund Betongindustri og deres måte å håndtere restbetong. Det er 

kryssende eierskap mellom B&G Eiendom AS og Egersund Betongindustri. 

fram til behandling den 10.3.09. 

Rådmannen konkluderer med at det er dokumentert at Bertelsen & Garpestad AS har bedrevet 

I forkant av miljøutvalgets behandling sendte advokatfirinaet Rekve, Mitsen & Co DA den 6. 

ulovlig utfylling/forsøpling på Langholmen og anbefaler miljøutvalget å gi B&G pålegg om å 

mars brev til kommunen og fylkesmannen med opplistiug av en rekke punkter der en mener 

kommunen ikke har gitt tilbakemeldinger. Det gis videre uttrykk for oppfatninger av at 

stoppe dette. Videre anbefaler rådmannen miljøutvalget å vurdere om de skal gis pålegg om 

kommunen har drevet slett og feilaktig sakabehandling. Flere av forholdene som tas opp i 

opprydding, men innarbeidet ikke selv dette i sitt forslag til vedtak. Rådmannens forslag til 

vedtak omfatter begge de to eiendommene. 

brevet gjelder ny reguleringsplan/søknad om utfylling i sjø, dvs spørsmål som kommunen har 

til behandling i annen, selvstendig sak. Brevet ble innstemplet den 9. mars i kommunen. 

Miljoutvalgets behandling 

Miljøutvalgets vedtak er en innskjerping i forhold til rådniannens forslag både ved at det ble 

Revisjonens vurderinger 

vedtatt at utfyllingsarbeidet på bruksnumnser 816 ikke var i samsvar med lovlige tillatelser og 

Revisjonen har ikke gått inn i sakens realiteter, men kun de saksbehandlingsmessige sidene. 

at Bertelsen & Gas’pestad Eiendom AS med hjemmel i forurensningsloven ble pålagt å rydde 

Hvorvidt kornnaunen, på grunnlag av kommunens tilsynsansvar som forurensningsmyndighet 

opp i de ulovlig fylte massene på den samme eiendommen. 

etter forurensningslovens § 48, burde gått inn i saken på et tidligere tidspunkt, har ikke 

revisjonen grunnlag for å vurdere. Vi har ikke vurdert hvilke rutiner og retningslinjer 

kommunen har etablert for å ivareta dette tilsynsansvaret, men det kan være fornuftig av 

kommunen å vurdere sitt system for tilsynsansvar etter forurensingsloven i lys av denne 

Miljøutvalgets vedtak omfattet således ikke bruksnummer 26. 

aktuelle saken, 

Vedtaket er påklaget av advokatene Stokkeland & Sørensen på vegne av Egersund 

Betongindustri AS (ikke Bertelsen & Garpestad Eiendom AS som er mottaker av vedtaket). 

Revisjonens vurdering er begrenset til hvorvidt sak 44/09 til miljautvalget er tilstrekkelig 

Andre prosessuelle forhold 

belyst. Så langt vi kan se etter å ha vurdert sakspapirene mot de aktuelle arkivsakene, er de 

Fylkesmannen har vært involvert i håndteringen av restbetong fra Eigersund betongindustri og 

relevante dokumentene som belyser partenes synspunkter både referert og vedlagt saken. Vi tar 

bare mer indirekte i selve utfyllingssaken. Fylkesniannen har likevel slått fast at håndteringen 

da forbehold om hvorvidt de aktuelle arkivsakene er fuilstendige. Mailkorrespondanser og 

av restbetongen har vært ulovlig etter forurensningsloven, og det er etter tilsyn gitt avvik på 

håndtering av dette i arkivsanimenheng er ofte en utfordring. Vi har ikke gått inn på 

kommunens retningslinjer og praksis for dette. Partene i en sak kan imidlertid ikke forvente at 

dette samt flere andre punkter som ikke direkte berører den aktuelle saken her. 

all mailkorrespondanse skal være vedlegg i et saksforelegg. Her må gjøres 

Denne aktuelle saken starter med at Terje Aarsland med flere i brev av 3 1.8.08 varsler 

vesentlighetsvurderinger i forhold til tilstrekkelig belysning av saken. 

Eigersund kommune om ulovlig dumping på de to fyllingene ved Langholmen. Det skal i 

9,dmendOcx 

NoIaII.an 

NoMJ.anghomen.dox

ADVOKATF’II A 


Side: 

Sav5 

Det kan være vanskelig å få oversikten over vedleggene i saken til miljeutvalget. Dette skyldes 

at det er lite samsvar mellom det som er listet opp som trykte vedlegg og det som faktisk er lagt rtxmiagt 1986 av ftradv. 

fram som trykte vedlegg. Mange av vedleggene er tvert i mot listet opp som “journalposter 

Mders Ree(191O-1995) 


arkivsaken— ikke vedlagte dokumenter”. 

Att: Mlljøavdelingenllarle Valle Mrtet(H bedt økkand. 

Boks 580 

G&JesendaIÇ4 

Revisjonen stiller først og fremst spørsmål ved hvorfor kommunen ikke har klart å avgjøre: 

M’okat EyolfLuriJ 

4379 Egersund 

• om tillatelsen for ut1rlling av bor 816 var gyldig eller ikke 

Mokatsigu Renningen (A) 

• om det var foretatt søknadspliktige ut’llinger på bor 816 etter 1997 

• om utfyllingsgrensene for de to tillatelsene er overholdt eller ikke 

Fylkesmannen i Rogaland 

*j.f 

Att. Maiit s. Bendiksen 

= mtøtfDfHayesterett 

Disse forholdene burde etter revisjonens oppfatning vært avklart i saksframlegget. Om dette av 

A =god4iertadvoketmeder 

tekniske eller andre grunner ikke var mulig, burde det vært anført i saksframlegget. Det kan 

ONA 

4l 

således reises 

Stnvanger 

spørsmål ved om saken har vært tilstrekkelig belyst for miljøutvalgets Ansatte advokat 

behandling av den. Adv. Svein U5ieim 

Revisjonen har ikke oversikt over konsekvensene av at pålegg om opphør av forurensende 

Konta&esse: 

Vår ref Åusv. Ady. EyolfLundIlO9SIO Stavanger 9. juni2009 BdafldSgt. 14116 

aktivitet ble forsinket noen måneder på grunn av villfarelse om hvorvidt det var f’1kesmannen kmen ref:2008/1452. 4012 Stavuw 

eller kommunen som hadde saken. o9/aooa,os/a296,GBR47/26,GBR-471816, PA-L42 

Pottadms 

Poetboks 330 Sentrum 

Med hilsen 4002 Stavanger 


Kontoiteêeforr 51530000 

Telefæc 51530001 

VEDfl. UTFYLLING I SJØ/ULOVLIG DEPONERING AV BETONG 

Cicel T. Aarrestad Øystein Zeiner GARPESTAD 

eflnkve-mtserjtno 

EIENDOM AS 

Revisjonsdirektør/ forvaltningsrevisor lnnto,ljt 

statsautorisert revisôr L 8-16 

REKVE, MITSEM & Co DA 

, 59 

/ PÅ IANGUOLN, G 4 B 26 OG 819-BERrnSEN & Eatbd 

Jeg har gått ennom an del dokumenter fra kommunen, fylkesmannen og 

klage fra adv. Stokkeland på vegne av Egersund betongindustei AS(EBI). 

Kopi til: 

Ko aviksntor 

Etter 

9605.O)407 

Jeg ser at EBI sin vane tro har vanskelig for å forholde seg til lover og regler 

og ikke fremlegger nødvendig dokumentasjon. I brev av 04.03.09 fra 

fylkesmannen til Egersund betongindustei gis det en flist til 15.04.09 til å 

fremlegge div. redeørelser og div. dokumentaon. 

9886.05.00415 

Videre påpekes det i samme brev at bedriften hart konkrete kra om hvordan Jo 

HMS skal håndteres i bedriften. 9805.05352 

Oantrasnm 

I brev av 14.04.09 anfører EBI av restbetong ikke er et avfaiisprodukt, hvilket 984274319 MVA 

synes å være et oppsiktsvekkende påstand da det ikke er tvilsomt at restbetong 

er et avfall som skal håndteres iht. spesielle bestemmelser gitt av 

forurensingsinyndighetene. 

Klagen fra adv. Stokkeland på vegne av sin klient av 16.04.09 fremtvinger 

mange kommentarer da den er ibil av feilaktige påstander og anførsler: 

- Det påstår at avrenning av restbetong til sjø var en glipp og brudd 

på interne ruliner at Egersund betongindustri. Dette er positivt feil. 

NotatLangflolmen.docx

ADVOKATFIRMA 

ADVOKATFTRMA 



Fristene synes i svært liten grad å bli overholdt av EBIIBG. Selskapene viser med dette lite 

respekt og utviser ringakt overfor det offentlige og de private parter som er berørt. Det synes 

EBI har siden 2005 systematisk bedrevet ulovlig dumping, sågar uten nødvendig offentlig 

tillatelse. 

derfor på høy tid at det offentlige setter mer makt bak de forskjellige krav og ikke minst pålegger 

EBI anfører at restbetungen er blitt forsvarlig deponert i groper. Kommunen hadde 

EBIfBCi tvangsmulkter, hvilket er full anledning til iht. regelverket. 

befaring på Langholmen og konstaterte raskt at dumpingen ikke var forsvarlig. Det same 

har Pjlkesmannen konkludert med. EBI forsøker nå å pynte på og omskrive fakta i saken. 

I&en må det nevnes at EBI manglet og mangler tillatelser fra Statens forurensingstilsyn, 

1ylkesmannen og fjllingstillatelse fra kommunen. 

anfører at det ikke kom særskilt tilbakemelding eller krav til EBI. 

- EBI 

Tilbakemeldingen kom fra Irlkesmannen i form av skriv av 04.08.05 hvor det klart 

fremgikk at det ikke var tillatt å tippe betongrester i fyllinger og at deponering av 

næringsavfa]1 også på egen tomt krever tillatelse fra SFT. Igjen forsøker EBI seg med å 


fordreie fakta. 

• EBI anfører videre at: “771 de bedrifter som hadde oppfylt vilkårene for såkalt 

gjenvunnet materiale var meldingen øverst på side 2 at “ Det står intet i dette 

EyolfLund 

dokumentet at EBJ/BG hadde oppjlt vilkårene. Fylkesmannen har jo tvert imot slått fast i 

advokat 

sin rapport av 10.08.08 at: “Denne håndteringen og disponeringen av EBI sitt 

næringsavfail på Langholmeii er derfor ulovlig.” Dette skrivet har EBllStokkeland lagt 

ved sin klage. Fra denne side har man særdeles vanskelig å se at motparten kan ta dette til 

inntekt for sitt syn. Det dokumentererjo det motsatte. 

- Den påstand som muligens er den groves.te som fremsettes, er der det hevdes at: “I og 

med at EBI fylte samtlige av de fire kriteriene kunne dette fortsette uten særskilt 

tillatelsefraforurensnigsmyndighetene.” Anferselen er bare helt feilaktig, og det er klart 

for alle involverte parter at EBI ikke har oppfylt noen av de nødvendige kriterier. 

- Videre anføres det at EBI har ordet opp i dette engangstifellet. Det har aldri vært noen 

engangstilfelle og betonrestene ligger fremdeles på fyllingen og på sjebunnen. 

hevder EBI at bedriften siden 2OlL har foretatt betongdeponeringer 

som er lovlige- og i henhold til fylkesmannen direktiv. Det er vanskelig å ta denne 

påstanden alvorlig, men den er fullstendig feilaktig, og det er opprørende å lese slike 

- Avslutningsvis 

åpenbart feilaktige påstander. 

IL 

Klagen fra EBI viser at selskapet ikke kan forholde seg til lover og regler og at selskapet nærmest 

har mistet en normal realitetsoppfatning. EBI vrir på fakta og fremsetter påstander som åpenbart 

er feil. Selskapet viser ingen evne til å vise ydmykhet for de feil som selskapet åpobart har gjort. 

Fra denne side synes man dette er skremmende men dog symptomatisk for EBI/BO’s opptredeit 

111 

Fylkesmann og kommune har i relativt lang tid satt div. fuster ovenfor EBIJBG. Blant annet- 

Begge fristene som Miljeutvalget satte i sitt vedtak 10.03.09. på henholdsvis 4 og 8 uker har gått 

ut, men ingenting har skjedd ved Langholment Hva gjør Eigersund kommune? Egersund 

betongindustri overholder heller ikke fristene som Fylkesnuannen har satt. Opprinnelig frist var 

01.02.09. denne er forlenget en gang, og nå i siste skriv enda en gang til 01.06.09!l 

Fylkesmannen vurderer nå å ta i bruk virkemidlet tvangsmuilct, se vedlagte skriv fra Fylkesmannen 

til Egersund betongindustri datert 17.04.2009.

Arild Storm Ruud, Nyåsvn. 28, 4370 Egersund, e-post astorm@c2i.net T. 91690407. 

Fylkesmannen i Rogaland 


manglende 

kontroll med - 

og 

010609. 

oppfølgrng av vedtak i 

reguleringspianer I hyttefelt på Leidland — 

på Forvaltningsloven. 

av personer med funksjonsnedsettelser — 

brudd 

Utestengning 

og diskriminering 

Denne saken har sin bakgrunn i en forutgående og omfattende kommunal saksbehandling — 

dvs, de vedtak som er fattet bør være godt kjent for administrasjonen, grunneier og utbygger. 

Min henvendelse er siden den ble reist overfor kommunen nå åtte måneder gammel. 

Jeg vender meg til fylkesmannen i håp om å f et klart initiativ i saken. 

Tilgjengelighets — og diskrimineringsloven. 

Som funksjonshemmet tok jeg opp saken så langt tilbake som med brev av 190908. Det ble da 

svært positivt fhlgt opp med en befaring den 201008. (Kopi av brevet er vedlegg A.) Saken 

ble deretter liggende “død” inntil jeg selv begynte å purre en rekke ganger. Omsider kom et 

svar fra kommunen dat. 050509. (vedlegg B) Svaret oppleves ikke som tilfredsstillende da 

bla. amnesti, for brudd på reguleringspianer har vært tema politisk. 

Med bakgrunn i sakens fakta og all den tid som har medgått oppleves svaret av 050509 

nærmest som respektløst. Her refiekteres den tid som har gått og “amnestispøkelset” som 

finnes. Kommunen har gjort bruk av dette tidligere. Til tross for siste setning i kommunens 

brev, gis det ingen svar på det som er mitt hovedanliggende — 

100509 — 

C) sitat: 

f 

eks., omtalt i mitt brev av 

(vedlegg 

• Bakgrunnen for dette brevet er engstelse for at brudd på vedtatte reguleringspianer 

skal f amnesti. Det vises til de seneste omtaler i lokalmedia vedr. amnesti. 

• Det er også til stede en engstelse for at tiden går uten at noe skjer - 

påsken 

nærmer seg, 

og utestengning kan lett bli den fortsatte situasjon. Refiektert en klage til Likestillings 

og diskrimineringsombudet vil tidsfaktoren også kunne medvirke til at også sommeren 

skal gi utestengning. 

Manglende tidsangivelse og initiativ fra kommunen synes å gjøre det åpenbart at utestengning 

og diskriminering vil skje også utover sommeren. 

Jeg hevder at situasjonen er i stride med Tilgjengelighets — 

Forvaltningsloven. 

og 

diskrimineringsloven. 

Med referanse til Forvaltningsloven omtale av foreløpig svar og tidsbruk oppleves loven satt 

til side både tidligere og ved svarbrev av 050509.(vedlegg B) Det gis ingen tidsanslag for 

endelig avklaring at — man har stor saksmengde og at arbeidet vil kunne ta noe tid. Her 

minnes om at sakens oppstart ligger hele ÅTTE måneder tilbake. Andre saker i kommunen 

bare 

kan synes å ha beslektet praksis når det gjelder tidsbruk og manglende svar. Om dette er for å 

trette ut de som engasjerer seg eller tiden brukes for å få endrede løsninger skal være usagt. 

Til positiv sammenligning klarer en annen fagsjef- bygg- og eiendomssjefen å overholde hva 

Forvaltningsloven foreskriver vedr. svar. 

277/314

Saksomtale. 

Mitt hovedanliggende er ikke de gitte byggetillatelser og forhold omkring bebyggelse slik en 

kan forstå kommunens brev av 050509. Hovedanliggende for meg er vedtatte 

reguleringsbestemmelser hva angår parkering og bruk av gangveier, se vedleggene A — 

brev av 190908 som her er merket vedlegg A. 

Ytterligere vises til mitt brev av 310309. (Vedilegg D). 

Vedleggene dokumenterer at utbygger I hovedentreprenør (Eger bygg) har medvirket til 

oppmerking av to p.plasser mer enn angitt i det aktuelle kart — 

UTEN 

C 

til 

å ta hensyn til pkt. 2 i 

Miljøutvalgets vedtak i 2005 vedr, p.plass for fhnksjonshemmede. Dette til tross for at dette 

med p.plasser ble behandlet i to omganger. (Grunneier har etter den tid utvidet med nok en 

p.plass utenfor asfaltert område.) Forhold og vedtak er dokumentert. 

Vedr. gangvei vises til vedlegg C i nevnte brev — 

190908, 

som her er merket vedlegg A.. Her 

minner jeg om at reg. saken ble svært omfattende behandlet slik plansjefen nevnte ved 

befaringen den 201008. Det er aldri gitt noe referat fra befaringen, men plansjefen oppdaget 

flere brudd enn hva jeg hadde berørt. Forhold og vedtak er dokumentert. Tidsbruk skulle være 

unødvendig. 

Andre overtramp som utvidelse av brygge osv, viser etter mitt syn klart at det etter hvert har 

blitt mindre og mindre respekt for de vedtak som gjøres — 

de 

bestemmelser som gis fra den 

kommunale administrasjon. Holdninger etableres pga. den praksis administrasjonen lar skje. 

Som eksemple vises til mitt brev av 040309 — 

Avslutning. 

vedlegg 

E med kopi av div. e-poster.. 

Denne henvendelsen er i tråd med hva jeg varslet om i mitt siste brev til kommunen, 100509 — 

vedlegg D. 

Hos Sivilombudsmannen ble jeg anbefalt først å gjøre en henvendelse fylkesmannen. I brev 

av 100509 til kommunen varslet jeg også følgende tiltak 

• Mitt hovedanliggende som jo berører oss funksjonshemmede blir innkiaget til 

Likestillingsombudet. 

• Hele saken blir innkiaget til Miljøverndepartementet. 

• Vedlegg E til mitt brev av 190908 blir distribuert i de kanaler jeg har til rådighet. 

Jeg håper jo i det lengste at jeg slipper å iverksette de tre nevne punkter. Mitt hovedønske har 

vært og er å kunne vise at kommunen jeg bor i er en mønsterkommune, også for oss med ( 

variabler av fhnksjonsnedsettelser. Jeg har jo i den senere tid opplevd at flere politikere, sist 

men ikke minst at rådmannen har fokus på nettopp dette. Det blir derfor så komplisert når en 

likevel gjør slike negative erfaringer. (Dette er ikke den eneste saken som berøres av nevnte 

lover) 

Så fremt fylkesmannen ikke kan bistå ber jeg om en snarlig tilbakemelding — 

gjerne 

på e-post. 

Dette for at jeg da kan henvende meg til Likestillingsombudet, Sivilombudsmannen og 

Miljøverndepartementet. 

Med vennlig hisen / 

Kopi: 

Ordfører 

Rådmann. 

Plansjef. 

V”Leder av miljøutvalget. 

Vedlegg. Råd for funksjonshemmede. 

278/314

c 




Marit og Rune Larsen 

Bakkesvingen 26A 

4019 STAVANGER 

Vår ref.: 0812563/9/GBR-5/86, FA-L42 


E-post: jan.henning.kristenseneigersund.kommune.no 

SAK: 

TI LTAKSHAVER: 

GNR.IBNR.: 

RSo 

TILLATELSE TIL TILTAK - TILBYGG TIL HYTTE 

MARIT OG RUNE LARSEN 

5186 - MAURHOLEN 


Marit og Rune Larsen søkte den 09.06.08 om tillatelse til tiltak etter planog bygningslovens § 

93-95. Søknaden gjelder oppføring av oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig på gnr. 5, 

bnr. 86. 

Søknaden ble vurdert av Miljøutvalget den 20.01.09 som sak 022/09. Miljøutvalget anbefalte i 

dette møtet å godkjenne tiltaket, under følgende forutsetninger: 

- Bebygd 

- Det 

- Reviderte 

areal (BYA) skal ikke overstige 90 m2. 

forutsettes offentlig tilknytning av vann/avløp. 

tegninger i samsvar med dette vedtaket må innsendes for godkjenning før 

byggearbeidet igangsettes. 

Søknaden har vært på uttalelese hos Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland Fylkeskommune. 

Disse har ikke noen merknader til søknaden. 

Det er innsendt reviderte tegninger, hvor det er vist at tiltaket er redusert til 90 m2 BYA. 

Naboene er varslet og det foreligger ikke nabomerknader til søknaden. 


For området gjelder reguleringsplan for Maurholen, vedtatt av kommunestyret 04.02.1985. 

Omsøkt areal er i planen regulert til Byggeområder - Hytter. 

Saksbehandlers kommentar: 

Vurderinger: 

Det er innsendt reviderte tegninger hvor tiltaket er redusert til 90 m2. Med bakgrunn i dette 

finner en å kunne godkjenne tiltaket, jfr. Miljøutvalgets anbefaling i sak 022/09. 

Besøksadresse: Nytorget 9- Lerviksgården 

Postadresse: Postboks 580 4379 Egersund 

E-postadresse: posteigersund .kommune.no 

Internett: www.eigersund.kommune.no 

279/314 

Dato: 16.06.2009 

Direkte telefon: 51 46 83 26 

Deres ref. I dato: i 

Telefon: 51 56 80 00 

Telefaks: 51 49 10 38 

Org.nr.: 944 496 394

Generelt: 


• Med henvisning til planog bygningslovens § 100, må det på forhånd treffes nødvendige 


• Det må utføres nødvendig kontroll slik at tiltaket ikke strider mot bestemmelser gitt i eller i 

medhold av planog bygningsloven. 

• Skifte av tiltakshaver under gjennomføringen skal straks meldes til kommunen både av 

den opprinnelige og nye tiltakshaver. Det samme gjelder eierskifte, jfr. pbl § 97. 

I medhold av delegert fullmakt, jamfør planog utredningssjefens vedtak av 

28.01.1999, godkjennes søknaden på følgende vilkår: 

1. Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter må følges nøye. 

2. Bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 90 m2, jfr. MU-vedtak av 20.01.09. 

3. Det forutsettes offentlig tilknytning av vann/avløp, jfr. MU-vedtak av 20.01.09. 

4. Det vedlegges skjema for ferdigmelding av tiltaket som bes retumert til Miljøavdelingen 

når tiltaket er ferdig. Dette for at kommunen skal kunne ajourholde kartverk m.m. 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens § 93-95. 

Klageadgang: 

Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Rogaland innen 3 uker fra mottakelsen av vedtaket. 

Eventuelle klager sendes Eigersund kommune, pb. 580, 4379 EGERSUND. Vedlagt følger 

orientering om klageadgangen. 

Vedlagt følger ett sett av byggemeldingen sammen med godkjente tegninger og situasjonspian. 

Behandlingsgebyr: 

3.2b — Tilbygg/påbygg fritidsbolig 

3.7d — Dispensasjon andre forhold i planbestemmelser 

1 

I 

Kr. 3205,- 

Kr. 1293,- 

Kr. 3205,- 

Kr. 1293,- 

Regning for behandlingsgebyr vil bli ettersendt. 

Tilknytningsavgifter: 

Det er stilt vilkår om at eiendommen skal tilknyttes offentlig vann/avløp når dette er tilgjengelig i 

området. Dette arbeidet pågår og tilknytningsavgifter vil bli beregnet av Seksjon vann/avløp når 

tilknytning kan skje. 

Med hilsen 

Jarle ValIe 

Byggesakssjef 

Kopi til: 

Bjerkreim Trelast NS 

Kurt Knubedal Avdelingsingeniør 

280/314 

c

Årsmelding 

Råd for funksjonshemmede (RFF) har hatt 9 møter og har behandlet 42 saker. 

Saksomfanget representerer dels tilsendte og dels egenproduserte saker. I dette 

omfanget skjuler det seg drøyt 70 referatsaker som i hovedsak var reguleringssaker. 

Eigersund 

Reglement for råd for funksjonshemmede § 8-2. Oppgaver og arbeidsområder. 

Råd for funksjonshemmede er et rådgivende organ for kommunen. 

Alle saksdokumentene skal leggesfremfor rådet i god tidfor kommunestyret 

behandler sakene. RFF skal ha til behandling alle saker som gjelder levekårenefor 

funksjonshemmede. RFF kan selv ta opp saker som vedkommer 

funksjonshemmede i kommunen. Protokollenfra utvalget skalfølge 

saksdokumentene til de kommunale organ som tar endelig avgjørelse i saken. 

Protokollfra RFF skal oversendes levekårsutvalget som referatsak 

Rådets MANDAT fra kommunestyrets vedtak i mai 2000. 

(Kommunestyret vedtok i mai2000 at det skulle opprettes et rådfor 

funksjonshemmede i Eigersund kommune). 

En av rådets viktigste oppgaver er å arbeidefor at behovenefor de 

funksjonshemmede blir tilstrekkelig ivaretatt iforbindelse med kommunal 

planlegging og saksbehandling. Dette kan bla. skje ved at brukernes erfaringer blir 

tatt med i saks- ogplanprosessen. Det er derfor viktig at en vurdering av sakens 

ellerplanens relevans iforhold tilfunksjonshemmedes behov inngår som etfast 

element i det løpende arbeidet i alle avdelinger. Dersom saken ellerplanen vilfå 

betydningforfunksjonshemmede sin situasjon, skal denne oversendes rådfor råd 

forfunksjonshemmede til uttalelse iforkant av øvrig politisk behandling. 

Avslutningsvis vil rådmannen minne om at tilgjengelighet i bredforstand er et 

nøkkelbegrep i mange sammenhengerfor mennesker med ulikeformerfor 

funksjonshemming. 

Råd for q 

funksjonshemmede 

Samarbeide innad i kommunen. 

Fra dette året må i positiv retning fremheves, opplevd særs godt samarbeid med Dag 

Kjetil Tonheim ved plankontoret, utbyggingsleder Per Steinar Berentsen, samt 

rådmann Karl Johan Olsen.

Råd for funksjonshemmede har avgitt uttalelser, samt 

behandlet følgende saker: 

• Rehabiliteringspian for Eigersund kommune 2008 — 2011 

• Kommunale retningslinjer for universell utforming 

• økonomirapporter 2008— Eigersund kommune 

• Parkeringsproblemer i Eigersund kommune 

• Psykiatriavtale mellom Stavanger universitetssjukehus og Eigersund kommune 

• Tilgjengelighet for alle på kulturkontor og frivillighetssentral 

• Rehabilitering i Spania 

• Teleslynge (kommunestyresal, kommunale bygg) 

• Belysning over/rundt gangfelt i Eigersund kommune 

• Sopp/råteskader — kommunale bygg 

• Reguleringspianer: 

• Oppstart av revidering av bevaringspianen for deler av Egersund sentrum og 

reguleringsplan for torget m.m 

• Rv. 502 i Eigersund kommune. Høringsbrev — forslag til sikring av 

krysningssted på Hovlandsvegen 

• Utkast til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming 

• Planforslag reguleringsplan - industriområde Eigestad 

• Varsel om regulering - menighetslokale/barnehage i Åsane 

• Høring — forslag til reg.plan for E39 Helleland, ny veibru og krabbefelt 

Skjebadalen 

• Leie av lokaler — Rutebilstasjonen på Gruset 

• Varsel om oppstart av reguleing gnr. 13 bnr. 778 mM. Buropris, til boliger 

• Melding om igangsetting av reguleringsarbeid RV 44 gang/sykkelbru over 

jenibanen 

• Varsel om oppstart av reguleringsarbeid gnr. 13, langs Gamle Hestnesvei 

Media 

er et viktig talerør, men man er avhengig av dets engasjement og holdninger. Lokalt 

kan man si at det har blitt gitt positiv drahjelp med tanke på universell utforming. Det 

er imidlertid et tankekors at resultater oppnås best fra administrativt og politisk hold 

når enkeltpersoner står frem med sin historie, til sammenligning med de saker som 

rådet har befattet seg med, og vedtak som rådet har avgitt. 

Reglement for Råd for funksjonshemmede § 8-1. Valg og sammensetning. 

Rådforfunksjonshemmede skal ha 5 medlemmer med varamedlemmer som alle 

oppnevnes av kommunestyret. Ved oppnevning av rådet innstiler aktuelle 

brukerforeninger i kommunen 3 medlemmer med varamedlemmer i rekkefølge. 

Foreningene bor innstillepersoner som de mener kan ivaretafunksjonshemmedes 

interesser i kommunen. Disse trenger ikke være medlemmer avforeningene. 

r., Kommunestyret oppnevner 3 brukerrepresentanter med varamedlemmer i 

rekkefølge, og 2 politiske representanter med varamediemmer i rekkefølge som alle 

skal være medlem av kommunestyret EKte innstillingfra RFF velger 

kommunestyret leder og nestleder. 

Lokal tllgjengelighetspris. 

Idèen om en lokal tilgjengelighetspris var å stimulere til tiltak vedr. universell 

utforming. Rådet behandlet denne saken i sitt første miste i 2009, og saken ble 

videresendt Levekårssjefen som skulle fremme en sak til kommunestyret om 

opprettelse av en slik tilgjengelighetspris.

Friluftslivet. 

Det er gledelig at kommunen har tilrettelagt badeplassen i første Vannbasseng, samt 

Skadbergstranda for universell utforming. 

Det gjenstår en del utfordringer når det gjelder tilrettelegging for universell utforming 

i forbindelse med båtplasser. 

Iniduderende kommune. 

Eigersund konmiune har tidligere plassert seg som JA-bedrift. Etter innspill fra råd 

for funksjonshemmede tok rådmannen omgående initiativ til at kommunens 

stillingsannonser både i media og på nettet fikk en beskrivelse som etter rådets 

mening er en JA-kommune verdig. 

Vi er opptatt av mangfold, og oppfordrer kvahfiserte kandidater til å søke uansett 

alder, kjønn,funksjonsnivå eller kulturell bakgrunn. 

Byggekomitèer. 

Medlemmer i rådet er også blitt invitert til å delta i byggekomitèmøter (utbygging av 

Rundevoll skole, Amfiet Eikunda og Varden Andeisbamehage AIS). Det er veldig 

positivt at rådet kan bidra med å synliggjøre hvor viktig det er med universell 

utforming, og komme med innspill. 

Hovedsaker hentet fra rådets arbeid i 2008. 

Universell utforming har nærmest blitt et mantra for rådets arbeid. Svært positivt har 

en kunnet registrere at lokalavisen med sine omtaler av saker, har blitt en viktig aktør 

for å f budskapet frem i lokalmiljøet, samt fa beskrevet hva universell utforming er 

ment å være. 

Flere og flere, også i kommunens administrasjon oppleves nå å ha bevissthet omkring 

universell utforming. Dette til tross viser flere av rådets saker at universell utforming 

tilsidesettes i flere sammenhenger hvor kommunen kunne medvirket. 

Råd for funksjonshemmede har i den senere tid gått på diverse befaringer: 

Håndverkshuset i Årstaddalen, Amfiet Eikunda, Egerhallen, 

handikapparkeringspiassen i Vannbassengene, parken i Strandgaten, samt sett på 

belysning over gangfelt. 

Det er ikke alle stedene alt er optimalt enda i henhold til universell utforming, så 

rådet følger opp til neste år. 

Reguleringssaker - reflektert universell utforming når saker berører områder, kan 

man svært positivt registrere stadige forbedringer, når generelle bestemmelser 

utarbeides og vedtas. 

Råd for funksjonshemmede har også vært opptatt av at nye båtplassanlegg skal bli 

universelt utformet. 

Julebord. 

Rådet tok initiativ til å arrangere et julebord på Grand Hotell i november, sammen 

med brukerforum for psykisk helsetjeneste. Dette ble et meget vellykket arrangement. 

Kurs/opplæring. 

Medlemmer fra råd for funksjonshemmede deltok på opplærings- og 

inspirasjonskonferanse 20. og 21. november 2008 i Stavanger, samt dagskonferanse i 

Rogaland. 

Prosjektrapport fra kartlegging i Eigersund kommune 

Rådet fikk oversendt en f’ldig prosjektrapport fra prosjektieder Linda Ask i FF0, 

Stavanger. Rådets uttalelse til rapporten er at dette kan være et godt arbeidsredskap 

for Eigersund kommune i det videre arbeid for universell utforming. 

Rådet vil oppfordre kommunen til å bruke denne rapporten som et aktivt 

arbeidsredskap.

Rådets medlemmer 2007 - 2011 

Råd for funksjonshemmedes faste medlemmer: 

Lillian Ege — LPP (Landsfor.for pårørnede innen psykiatri) 

Hans Kristian Sahisten — Dalane astma- og allergiforening 

Ommund Endresen — Dalane Hørsellag 

Sissel Voilås — AP 

Hans Merkesdal - FRP 

Årsmeldingen ble enstemmig vedtatt på møtet 22.05.08. 

Varamedlemmer: 

1. Birger Aam — Foreningen for kronisk smerte 

2. Ragnhild K. Pettersen — Egersund revmatikerforening 

3. Ivar Henry Mong — Egersund revmatikerforening 

1. Sigvald Nodland (SP) 

2. Unn Therese Omdal Sørensen (AP) 

3. Edmund Iversen (KrF) (ny fra 15.12.08) 

----0---- 

Kontaktinformasjon 

Adresse: 

Politisk sekretariat vi sekretær Randi Haugstad 

Postboks 580, 

4379 EGERSUND 

Telefon: 51 46 80 24/Faks: 51 46 80 39 

Nettadresse: www.eigersund.no 

Epost: randi.haugstadeigersund.kommune.no

C 

(. 



RS-8 

Dato: 23.07.2009 Avdeling: Miljeavdelingen 


L42 Saksbehandler: Kristerisen Jan Henning 


08/2280 Telefon: 51 46 83 26 

Journalpostløpenr.: E-post: jan.henning.kristenseneigersund.kommune.no 

09/60622 

REFERATSAK - Merknad fra nabo på Miljøutvalgets vedtak 

av 0210.08 vedrørende oppføring av uthuslbod - Gnr. 8 

bnr. 225, Hamraneveien 5 - 


Miljøutvalget godkjente den 02.10.08 oppføring av en frittliggende bod på gnr. 8, bnr. 225 

(sak 159/08). Omsøkte tiltak var avhengig av dispensasjon fra regulert byggelinje mot vei og 

§ 5 i gjeldende reguleringsbestemmelser vedrørende garasjer/uthus størrelse. 

Det var ikke merknader fra naboer til det omsøkte tiltaket. 

Den aktuelle boden er nå oppført, og det er i den forbindelse innkommet merknad, datert 

05.05.09, fra Trine Helene Løyning — eier av gnr. 8, bnr. 213, Hamraneveien 10. 

Bakgrunnen for merknaden er at Løyning mener at de tegningene som er forevist ved 

nabovarsling ikke stemmer med det bygget som nå er oppført, og at bygningen slik den 

fremstår blant annet vil ta en del av hennes utsikt. 

Ved byggesøknader legges det alltid til grunn at de tegningene som vedlegges søknaden er 

de samme som er blitt vist til naboene ved nabovarsling. Rådmannen vurderer derfor at det 

svært vanskelig for kommunen å vurdere hva som har skjedd i denne aktuelle saken. 

Kommunen forutsetter at godkjente tiltak bygges etter godkjente tegninger, og at dette er de 

samme tegningene som naboer er varslet om. 

Med bakgrunn i dette vurderer Rådmannen at den aktuelle problemstillingen i denne saken 

er av en privatrettslig karakter og ikke opp til kommunen å vurdere. 

Merknad fra Trine Helene Løyning og kommentar til merknaden, datert 02.06.09, fra 

tiltakshaver Oddbj ørn Sæstad, vedlegges referatsaken. 

Merknaden legges fram for Miljøutvalget til orientering. 


Grete øglend Nesse 

Oddbjørn Sæstad 

Trine Helene Løyning 

Hamraneveien 7 4370 EGERSUND 



285/314

Trine Helene Løyning 

Hamraneveien 10 

4370 Egersund O5:Q52O9- 

EIGERSUND KOMMIJNE 

Egersund den 02.06.2009. 

Jan Henning Kristensen 

I’ 

Referanse: 09/55017 / 08/2280/ GBR-81225, FA-L-42 

14 OS 

;‘ —: 


v/Jarle Valle 

Ane. Oppføring av “sykkelskur” i Hamraneveien 5 -. 

Takk for en god samtale 18/05 på ditt kontor. 

Det er ikke hyggelig å få klage fra naboen. Jeg snakket med Trine, prøvet å komme best mulig 

ut for begge sin del. Var oppe 2 dager for å få til en løsning. Men hun hadde gått videre med 

det, som vi snakket om på kontoret ditt. 

Jeg har senket høyden på mønet og tatt bort det øverste vinduet, for å gjøre det best for 

Trine. 

Som nabo til Oddbjøm Sæstad, Hamraneveien 5, 4370 Egersund, reagerer jeg på “sykkel 

skuret” som er under oppreisning på hans eiendom. 

Jeg mener bestemt at bygget som er i gang, ikke stemmer med de hand skisserte tegninger av 

et lite “sykkel skur” som han betegnet det som, da jeg ble forevist dette for en stund tilbake, 

og som jeg samtidig skrev under på. 

Bygget som er under oppreisning er både større, har vinduer i fasade mot meg, og ikke minst 

vil ta en del av utsikten fra stuevinduene mine. Dette er ting jeg ville ha reagert på dersom det 

hadde vist på de hund skisserte tegninger som jeg ble fremlagt. 

Har nylig tatt dette opp med Oddbjørn Sæstad, hvor jeg ba om å få se tegninger om hvordan 

dette “sykkel skuret” egentlig skulle se ut, og ble noe paff da dette ikke samsvarer med det 

som ble skissert for meg for en tid tilbake. Oddbjøm Sæstad mener at det var disse siste 

tegninger jeg ble forevist. 

Med hilsen 

Oddbjørn Sæstad. 

Jeg ønsker med dette at kommunen undersøker om bygg stemmer med de tegninger som jeg 

fikk fremlagt, og ønsker et snarlig svar. 

Jeg kan om ønskelig kontaktes på tlf 90648060. 


Trine Helene Løyning

Eige nd kommune — Saksframlegg politisk sak 

Dato: 19.0vu08 Avdeling: Miljoavdelingen 



Ajkivsaksnr.: Stilling: Byggesaksbehandlei 

08/2280 Telefon: 51 46 83 26 

Joumalpcstløpenr.: E-post: Jan.henning.kristensen@etgersund.kommune.no 

08/23643 

cH 

- JU4 



Eigersund Kommune 

Oddbjørn Sæstad - Klage på Byggesakssjefens vedtak av 

V/saksbehandler Jan Henning Kristensen 

26.0508 vedrørende søknad om oppføring av uthuslbod - 

Gnr. 8 bnr. 225, Hamraneveien 5 

Sammendrag: 


Oddbjørn om oppføring frittliggende pà gnr. 8, bnr. 

Sæstad 

225. tiltak 

søkte 

var avhengig 

den 04.12.06 

av fra 

av 

byggelinje mot 

uthus/bod 

vei og § 5 i 

Omsøkt dispensasjon 

regulenngsbestemmelsene vedrørende garasjer/uthus størrelse. Søknaden ble avslått av 

Oddbjørn Sæstad, Hamraneveien 5, Egersund. Oppføring av bod 

Byggesakssjefen den 26.05.08. 

14. mai 2009, mottok jeg kopi av tegningene vdr. bod oppført i Hamraneveien 5. 

Vedtaket er påklaget av tiltakshaver i skriv datert 08.06.08. Klagen legges fram for 

behandling etter bestemmelsene i pbl § 7, jfr. forvaltningslovens kap. VI. 

Dette er ikke de samme tegningene som jeg så og aksepterte ved underskrift på nabovarselet fra 

Oddbjørn Sæstad. 

I forrige saksfremlegg (sak 136/08) var det opplyst at bolighuset var godkjent med en 

boenhet. Det riktige skal være at bolighuset er godkjent med to boenheter. Bakgrunnen for 

denne feilen er at det ikke var samsvar med opplysninger i kommunens kartsystem og 

søknad om oppføring av bolighus som ble godkjent i 1980. 

Nabovarselet jeg underskrev, var det kun vedlagt en håndtegnet skisse av et sykkelskur. Tegningene 

som ble sendt meg i posten av Eigersund Kommune, har jeg vist til Grete Øglend Nesse (også nabo av 

Oddbjørn Sæstad). Hun kan bekrefte at disse tegningene har hun heller aldri hverken sett eller 

akseptert ved underskrift på nabovarselet fra Oddbjørn Sæstad. Som meg har hun signert på 

nabovarselet fra Oddbjørn Sæstad på grunnlag av en håndtegnet skisse av et enkelt sykkel skur. 

Dette bekreftes med underskrift av Grete Øglend Nesse av dette brev. 

Saksgang: 

Miljøutvalget kan ta klagen til følge og eller av 26.05.08, 

eller vedtak. 

endre 

Dersom 

oppheve 

miljeutvalget 

byggesakssjefens vedtak 

opprettholde byggesakssjefens opprettholder 

byggesakssjefens vedtak, oversendes klagen til Fylkesmannen i Rogaland for endelig avgjørelse. 



6tu 

Miljøutvalget kan ikke se at det i klagen er framkommet nye momenter som tilsier at klagen kan 

tas til følge. Byggesakssjefens vedtak av 26.05.08 opprettholdes derfor. 

Klagen oversendes fylkesmannen i Rogaland for endelig avgjørelse. 

Trine Løyning 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens § 15, jfr. forvaltningslovens § 33. 

Bekreftet av 


JJ 

Møtebehandhng: 


Grete Øglend Nesse 

----0----

2. Mi(/øutvalget fatter følgende nytt vedtak i saken: Miiøutvalget finner at det foreligger 

en oveniekt av særlige grunner som tilsier at det kan gis dispensasjon fra regulert 

byggelinje mot vei og 51 gjeldende reguleringsbestemmelser vedrørende 

garasjer/uthus. 

KJELL VIDAR NYGARD (H) foreslo slikt utsettelsesforslag: 


Votering utsettelsesforslag: 

Nygårds forslag enstemmig vedtatt. 

Følgende særlige grunner foreligger for dispensasjonen: 

• Ingen naboprotester 

• Ingen trafikale problemer 

• Ingen estetiske problemer 



Søknaden godkjennes for øvrig på følgende vilkår: 


Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter må nøye følges. 


02.10.2008 Miljeutvalget 

Vedtakets stemmetall fremgår av votenngen. 



Ingen 


1. “Miljøutvalget tar klage fra eier av eiendommen gnr 8 bnr 225 datert 08.06.08 til følge. 

Byggesakssjefens vedtak av 26.05.08 oppheves. Vedtaket er fattet med hjemmel i 

forvaltningslovens § 33. 


For eiendommen gjelder reguleringsplan for Hovlandsvika, Fuglodden mm., vedtatt av 

kommunestyret 14.06.1976. Omsøkt areal er i planen regulert til boligformål. 

2. Miljøutvalget faller følgende nytt vedtak i saken: Miljøutvalget finner at det foreligger en 

overvekt av særlige grunner som tilsier at det kan gis dispensasjon fra regulert 

byggelinje mot vei og § 5 i gjeldende reguleringsbestemmelser vedrørende 

garasjer/uthus. 

Aktuell reguleringsbestemmelse, § 5 (utdrag): 

Garasjen kan bare oppføres i I etasje med grunnflate ikke over 35 m2 og skal være tilpasset 

bolighuset med hensyn til materialvalg, form og farge. 



dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret “særlige grunner” skal være oppfylt, må 

detforeligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier tyngre 

enn de hensyn bestemmelsene skal ivareta. Kommunen står imidlertid fritt til å avgjøre om 

dispensasjon ikke skal gis, selv om det foreligger særlige grunner. 


• Ingen naboprotester 

• Ingen trafikale problemer 

• Ingen estetiske problemer 



I klage datert 08.06.08 fra Oddbjørn Sæstad er det blant annet framført følgende: 

Vedtaket er fattet med hjemmel i planog bygningslovens § 7.” 

Votering: 

Robertsons forslag vedtatt med 7 stemmer mot 4 stemmer for rådmannens innstilling (AP+SP). 


1. Mijøutvalget tar klage fra eier av eiendommen gnr 8 bnr 225 datert 08.06.08 til følge. 


fotvaltningslovens 33. 

3 

2


2± .9€4dCJ L3Z. j sh 

a€ sJ .200€s, 

D- 

----0---- 

kcr- .L c o sbZISrs q.. 

. k.6L 

Lve.i Ve- zL f- L,Ie- 

1 


,Vcr c)e ‘.-p”-‘3 

1s o, o ..tvåc 

Ve 


D- d.z”e.. cp zkk.e.. VrW— of.. 


27798 Erklæring om klage vedtak av 26.05.08 sak 229/08 - Hamraneveien 5 

rg2-.,2 z.Z ve-.o 

Oddbjørn Sæslad - Søknad om dispensasjon for oppføring av uthus/bod - 

24758 

35386 Utanitt av reguleringsplan og bestemmelser Hovlandsvika m.m.PDF 

- 

é.-é)k 4’.... 4 

Hamraneveien 5 

« “.‘.‘ )z 2 bo o.j e. p 

ckke. - z- sk &- 

I tillegg vedlegges søknaden med aktuelle vedlegg (registrert i WINSAK). 

Joumalposter i arkivsaken — ikke vedlagte dokumenter 

Tl klagen vi[aådbénké: 

Nr Dok.dato Avsender!Mottaker Tittel 

Rådmannen kan ikke se at det klagen er framkommet nye momenter som skulle tilsi at 

Oddbjøm Sæstad - Søknad om dispensasjon for 

klagen skal kunne tas til følge. 

i U 26.05.2008 Oddbjøm Sæstad 

oppfønng av uthus/bod - Hamraneveien 5 

Erklæring om klage vedtak av 26.05.08 sak 

Byggesakssjefen har gitt uttrykk for sitt syn i sak 229/08 og gjentar ikke dette her. 

2 I 08.06.2008 Oddbjørn Sæstad 

229/08 Hamraneveien 5 

Rådmannen støtter seg til Byggesakssjefens vurderinger i nevnte sak. Vedtaket følger 

Varsel om befaring 

4 U 05.09.2008 Oddbjørn Sæstad 

vedlagt saken. 

Klage på byggesakssjefens vedtak av 26.05.08 

6 I 21.09.2008 Oddbjørn Sæstad 

vedr. oppføring av uthus/ bod - Gnr. 8 bnr. 225 

Med henvisning til ovennevnte finner rådmannen ikke å kunne anbefale miljeutvalget å ta 

klagen til følge. 


4370 EGERSUND 

Oddbjørn Sæstad Hamraneveien 5 






3. Miljøutvalget tar klage fra eier av eiendommen gnr 8 bnr 225 datert 08.06.08 til følge. 


forvaltningslovens § 33. 

4. Miljøutvalget fatter følgende nytt vedtak i saken: Miljøutvalget finner at det foreligger en 

overvekt av særlige grunner som tilsier at det kan gis dispensasjon fra regulert byggetinje 

mot vei og § 5 i gjeldende reguleringsbestemmelser vedrørende garasjer/uthus. 



. Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter må nøye følges. 

4 5

Side I av i 

Utslcritt 

Dl 

..... 

i, . 

F’9L.E Sø’ 

k.k / 

hn,,//krt nni nn/p aprçiind/Cntpnt/nrintflvnT ea n7T.pft77Q fliflfl0004S&Bn 20 II 2006

JE3 

2E2 

S-fl4 Ø’ST 

: 

‘1Si3D2 WoIW 

S,9-S,- L) V2SY 

J,:Ç 

D4 i,Åi’. J:5c, 

j’ij’ 2Y04

V LCIZ6 

D 

)

Fra: Sentralbordet 

Sendt: 14.07.2009 

Til: ‘Til registrering arkivet’ 

Kopi: 

Emne: VS: Informasjon om ny plan og bygningslov på Fylkesmannen si heimeside 


Ekspedisjonen på sentralbordet, Eigersund kommune. 

Ekspedisjon, tlf: 51 46 80 10 - Telefaks: 51 46 82 58. 

Epost: sentralbordeiqersund. kommune.no 

Kontaktinformasjon Eigersund kommune: 

Postmottak: 


Postboks 580, 4370 Egersund 

Tif.: 51 46 80 00 - Telefaks, Eigersund kommune: 51 46 80 39 

Epost: øosteiçiersund .kommu ne. no - Internett: 

www.eigersund.kommune.no 

Besøksadresse: Bøckmanns gate 2, 4370 Egersund 

Fra: Jensen May Britt [mailto:may.britt.jensen@fmro.noj 

Sendt: 14. juli 2009 11:50 

Til: KP Kommuner i Rogaland 

Kopi: Van Bentum Yvonne; Thune Harald; Michelsen Arild; Holthe Kristin Dybdal; Kjos-Hanssen Odd; 

per.froeyland.pallesen@rogfk.no; Sageidet Morten; Tjeldflaat Lars Olav; Rosnes Anfinn; øvernes Grete 

Elise 

Emne: Informasjon om ny plan og bygningslov på Fylkesmannen si heimeside 

Til posttmottak. 

Ver venleg og send denne mailen vidare til dei i dykkar kommune som har interesse av ny plan og 

bygninglov. 

Forslag: 

293/314

Ordførar 

Politisk utval med ansvar for arealplan og byggesaker 

Leiarar med ansvar for arealplan og byggesak 

Kommuneplanleggjar 

Byggesakshandsamar 

Jordbrukssjef 

God dag! 

Gratulerar med nytt arbeidsverktøy: Ny Plan og Bygningslov. Det vert vår felles utfordring å bruke den 

til å ta vare på og vidareutvikle landskapet vårt til gagn og beste for noverande og framtidige 

rogalendingar. 

Nyttig informasjon om ny lov finn du i linken under. Me vil prøve å halde denne fagsida på heimesida vår 

så godt oppdatert som mogleg, og vil gjerne ha tilbakemelding frå dykk om de har forslag til kva som bør 

vere med, om det er feil osv. 

. 

Hvis de har gode eksempel på bruk av ny lov i byggesaksvedtak eller arealplan, vil me og setja pris på 

om de sender til oss, og gjer oss lov til å leggje dei ut som eksempel. 

God sommar vidare! 

på vegne av Fylkesmannen i Rogaland 

May Britt Jensen 

fylkesmiljøvernsjef 

294/314 

(

Ekrafisetting av endringer i kommuneloven og Svalbardioven - regjcringen.no Page 2 of 10 

1kra(sening av endringer i kommuneloven og Svalbardioven - regjeringen.no Page I of 10 

(2008-2009). Vedtaket til lov ble sanksjonert av Kongen I statsråd 19. juni 2009. 

Kongen I statsråd besluttet 19. juni 2009 at lovendrlngene tref I kraft fra I. juli 2009. 

KOMMUNAL- OG 

REGIONALDEPARTEMENTET 

Det er Imidlertid gjort ett unntak fra dette ikraftseftlngstldspunkfet: De nye valgbarbersreglene til styret i kommunale 

og fylkeskommunale foretak, jf. omtale nedenfor pkt. 6, trer først I kraft 1. januar 2010. At tkraftsettingen for 

denne endringen er skjøvet lenger fram I tid, henger sammen med at enkelte kommuner og fylkeskommuner har 

behov for å gjøre endringer I sine styrer i kommunale og fylkeskommunale foretak I lys av de nye valgbartietsreglene 

I kommunelomien § 65 nr. 2. 

Du er l,er: rogjerlnen.no / K moral’ og reglonaldepart,.. / Dokvmenter/ ftWrdsklrv / lkraftsettlng av endrInger I 

kommuneloven og Svalbardløven 

Nedenfor gis en kortfattet omtale av de lovendrtngene sort er vedtatt. Vi viser til Ot.prp. nr. 17 (2008-09) for 

ytterligere omtale og utredning av lovendrngene. 

Lovendringene gjelder for både kommunør og fyflseekommuner. I enkelte samnienhenger benyttes kun betegnelsen 

kommune, men da som en fellesbetegnelse for både kommuner og fylkeskommuner hvis ikke noe annet fremkommet 

av sammenhengen. 

Rursdskriv, 29.06.2009 

Nr.: 8-08/09 

Departementet har også fastsatt endringer i forskrlfter vedrørende godgjøring til medlemmer i styret I kommunale 

foretak og I interkommunale selskaper, Også disse forskriltsendrlngene vil tre i kraft fra 1. juli. Nedenfor i punkt 9 vil 

vi kort omtale forskriftsendrlngene. 

øndnngeme i lov- og torslcrlttsendrlngene er tatt Inn som vedlegg til dette rundskrivet. 

Rundskilv om ikraftsettrng av endringer i kommuneloven og 

svalbardJoven (om tillitskapende forvaftning mv. i kommuner og 

fylkeskommuner) 

H-08/09 

Reglene om meteoffentlighet i kommuneloven er helt aeiitrele for gjennomføringen av en god og tranaparent 

saksbehandtlng i kommuner og fylkeskommuner. for å bidra til å sikre en korrekt etterlevetse av 

rnøteoffentlighetsregtene, blir det nå innført plIkt til å protokollere hjemmelsgrunnlaget for avgjørelser om at møter 

skal holdes for lukkede dører. Det gis også adgang til å kreve lovlighetskontroll av avgjørelser om at møter skal 

holdes for åpne eller lukkede dører, 1 tillegg jobber departementet med en revisjon av kommunaloven § 31. I påvente 

av denne revisjonen, har departementet tatt inn en omtale av gjeldende rett b.akerst i dette rundskrivet. 

Dette rundskrlvet kon lastes ned fra KROs hjemmesider www.regjerngen.no/Ird. På disse sidene kan man også finne 

annen relevant Informasjon om departementets etikkarbeld og lovarbøld generelt 

Kommuner 

Fylkeskonimuner 

Fylkesmenn 

Longyearbyen lokalstyre 

Sysaelmannen på Svalbard 

2. Bakgrurmen for lovendringene 

Det er et hovedformål med tovendringene et de skal bidra til å legge til rette for en fortsatt tillitskapende forvaltning i 

kommuner og fylkeskommuner. 

Dato 

251.06.2009 

Vår ref 

09)109 

Nr,il08f09 

Departementet beskrev bakgrunnen for regelendringene på følgende måte i innledningen til Ot.prp. nr. 17 (2008-09): 

‘Kommunene er berørt av de allmenne, samfunnsmessige uffordrlngene knyttet til etikk og samfunnsar,svar. 

Departementets arbeid med etikk i kommunesektoren har også sin bakgrunn I uheldige enkeltl,endeiser I kommuner 

de siste årene. Departementet erkjenner at lovendringer alene ikke kan hindre uheldige hendelser i framtlobn, men 

gjennom et hensIktsmessIg regelverk kan staten legge til rette for etisk forsvarlig praksis i kommunal virksomhet. Det 

er et ansvar for regjering og Storting å påse at regelverket Inneholder nødvendige og hensiktsmessige reguleringer i 

forhold til den for-valtningsetiske dimensjonen. Et hensiktsmessig regelverk kan bidra til at enkeltpersoner og 

organisasj lettere finner fram til hvor de etiske grensene går i visse situasjoner. Regler som sikrer kontroll. 

revisjon, åpenhet og rolleklarhef kan bidra til å Øke oppdagelsesrisikoea ved mislighete-. Staten har et generelt 

ansvar for 3 påse at rik ,alnn,ene som kommunene skal operere innenfor er hensiktsmessige, og at de fremmer b&oe 

brukerrel.tlng, reitssikkerhet, effektivitet, kvalitet og etisk attero 

Rundikriv om ikraftsettlng av endringer kommuneloven og svalbardioven (om tillitskapende 

forvaltning mv I kommuner og fylkeskommuner) 

Innhold 

I, innledning 

1. Bak uvnerr fçr loven ngvne 

I. Endnnger fcrmålsbestemmelsen—irommuneloven §1 

5. Redegjorelseskrov rsberetningen — kornmuneloven 5 48 nr. 5 

i. Avjorelser om mateoftentlighet oghabiblet — kommoeeloven530 nr 4 og § 59 pr. I og nr. 

Samtidig som en bor kunne ha forventninger til virkningene av eventuelle nye regler, er det grunn til å understreke at 

det viktIgste arbeidet for å sikre høy etisk standard i kommunesekioren skjer i den enkelte kommune. Det er videre 

grunn til å underttreke at holdmslngsskapende arbeid er viktig og at det krever tangs.iktighet, slik det blant ennet Lite 

understreket i (1001993:15 Forvattniusgsetikk. Nasjonale rettsregier utgjør rammeverket rundt kommune! 

vlrksomheL men kan aldri i seg selv bli et tilstrekkelig vIrkemiddel I forhold til etisk atferd. 6øt1 etisk praksis i 

kommunal virksomheter kOmmunenes eget ansvar. - 

I det følgende omtales de konkrete Iovendrlrrgene. 

( I 

3. Endringer i formåtsbestemmelsen - kommunelovon § i 

Det er vedtatt at hensynet til en tillitskapende forvaltning skal fat inn i formlloparagrafen i konimuneloven § I. 

5. Protokollering av hemn1elsgrunnlag for avgjørelser om at meter kl holdes fr lukkede dører ogom 

ohabulitet kommuelooen § 3Opr, 4 

5.2 Lovlugheiskonrroil av ovgjøretser om at mot skal tioldes for åpne efter lukkede dorer:og ørn hablitet — 

knmmunelover 5 59 nr. 1 

v Valgbarhet ti ni yret kommunale foretak - koromuneloven fl 65 nr. 2 

7. Suspensjorev folkevalgte koromuneloven fl 15 nr. 3 

3. fnclring $valbardloven 

5. Enrlnnper * for$knfler vedrørende godtgjoring 54 medlemmer styret kmmunale foretak ogi interkommwlale 

yelskaper 

5. Andre endringer - mindre urnuinnger kammlinelovtn og opprettmp avepkelte feil 

t. Generelt om moleofteuutigliet 

Formålsparagraten har til nå framhevet de sentrale prinsippene som det lokale folkeetyret bygger på: hensynet til 

lokaidemokrati og til en rasjonell og effektiv drift innenfor rammen av det nasjonale fellesskap. Bestemmelsen har 

imidlertid ikke gjenspeiIet den selvsagte forutsetnIngen at kommurmeloven skal legge til rette for at den kornnvinale 

forvaltningen av fellesmnteresserme skal være tillitskap€nde og ha en hey etisk standard. 

Ordlyden m § 1 slår nå fast at kommuneloven skal legge til rette for en tillitskaperde forvaltning og at kommunal 

virksomhet skal bygge på en høy etisk standard. Disse hensynene vil dermed være relevante ved tolkingen av lovens 

øvrige bestemmelser. Hva som nærmere bestemt ligger i normene tillitokapende forvaltning og høy etisk standard, 

1. Innledning 

Formålet med dette rundsknvet er å oiientere on kraftiettingen av de vedtatte endringene i kommunefoven og 

svalbarøloven. lovendriagene bygger på Otpip. nr i. (2008.2004) Om lov om endringer i *iommuflelovøfl Og 

nsalbardlovee (Om tilliskopende forvaltning mv. kOmmuner og fylkeskommuner). Kommunal- 09 

regionaldepartementet fremmet proposisjonen for Stortinget 52. desember 2008. Levendringene ble vedtatt av 

Stortinget 19. mai 2009, på bakgrunn av innstillingen fra Kommunal- og forvaltnlagskomiteen jt. Inrirt. 0. nr. 62 

litt //www.regjetingcn.no/nh/depIkrd/dok/rutidskriv/2009/ikrafisittiflgav’endriflgCri... 30.06.2009 http://www.regjcringen.no/nb/deplkrd/dok/rundsktiv/200Dfikrallsetting-av-elttiringer-i .30.06.2009

Ikraftsetting av endringer i kommuneloven og Svalbardioven - regjeringcn.no Page 3 of 10 Ikraftsetting av endringer i kommuneloven og Svalbardioven - regjeringen.no Page 4 of 10 

kvalitet på forveitningeris avgjørelser og torvaltnlngens omdømme samt behovet for å ivareta grunnleggende 

nasjonale mål. Lovllghetskontroll representerer imidlertid Ikke mer enn en sikkerhetsventil. Reglene om 

kontrollutvalg, revisjon og lnternkontroll I kommunene (egenkontrollen) samt klageadgengen etter forvaltnlngsloven, 

skal bidra til å redusere behovet for statlig tilsyn og kontroll, herunder lovllghetskontroll. 

kan vanskelig besvares generelt. Departementet legger likevel til grunn at utvidelsen av bestemmelsen synliggjer at 

folkevalgte og tjenestemenn, I sine avgjørelser og handlinger, skal ta hensyn til et sett normer, formål og verdier som 

bIdrar til virksomhetens ottjektlvltet og uavhengighet. 

Det er vedtatt å ta Inn et nytt annet punktum i bestemmelsen om lovlighetskontroll i kommuneloven § 59 nr. 5. 

Lovendringen innebærer at det kan kreves lovllghetskontroll av avgjørelser om at meter skal holdes for åpne eller 

lukkede dører og avgjørelser om habllitet truffet av et fdtkevalgt organ eller av administrasjonen I en kommune eller 

en fylkeskemmune, De forannevnte avgjørelsene er såkalte prejudisielle avgjørelser, som ikke leder fram til en 

endelIg realitetsavgjørelse len sak. Departementet har fram til nå lagt til grunn at det ikke har vært anledning til å 

kreve -særskilt lovlighetskontroll av de nevnte avgjørelsene før det er fattet endelig realitetsavgjorelse I en sak. 

4. Redegjorelseskrav i årsberetrnngen - kommuneloven 48 nr. 5 

Det er vedtatt at kommuner og fylkeskommuner skal rapportere i&sberetningen for planlagte og gjennomfeste tiltak 

tør I sikre høy etisk standard I virksomheten, jf. endringen i kommuneloven § 48 nr. 5. 

Formålet med redegjørelsespllkten i årsberetningen er I bidra til en skjerpet og mer systematisk oppmerksomhet 

rundt de etiske forholdene i kommuner og fylkeskommuner. Det er et mål at redegjarelsen for tiltak som er Iverksatt 

for å sikre en høy etisk standard, skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene jevnllg vler oppmerksomhet til og 

reflekterer rundt etiske problemstllileger Det er videre et mål at rapportenngspllkten skal bidra Dl et kommunene og 

fylkeskommunene initierer konkrete tiltak for å heve den etiske standarden. 

Det er fortsatt et vilkår at tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fyllsestinget sammen bringer avgjørelsen 

inn for fylkesniannen eller departementet. Fylkesmanneri eller departementet kan også ta slike avgjørelser opp til 

lovlighetakantroll på eget initiativ, jt. § 59 nr. 5. 

Departementet presiserer at lovendringeri Ikke bare omfatter lavllghetskontroll av evgjørelser som går ut på at møter 

skal holdes tor lukkede dører. Det er også åpnet for at det kan kreves lovlighetskontroll av avgjørelser om at møter 

skal holdes for åpne dører, Dette er begrunnet I at adgangen til å lukke dørene til møter I folkevalgte organer skal 

ivareta tungtvelende hensyn som lovbestemt-taunhetspllkt. Når slIke hensyn gjør seg gjeldende kan det være vel så 

viktig å tå kontrollert lovligtieten av møtet holdes for åpne dører, som det ellers er viktig å ha adgang til å kontrollere 

lovligheten av lukkingsvedtak. 

Rapporterlngskravet gir kommuner og fylkeskommuner mulighet til å synllgg;øre arbeidet og tiltakene som er gjort i 

forhold til etIkk, Redegjerelsen vil dermed legge til rette for at blant andre folkevalgte, kontrollutvalg, revisjon, 

innbyggere, presse og frivillige organisasjoner lett kan få infarmasjon om hva kommunen har gjort på dette området. 

Slik kan lovendririgen legge til rette for kontroll av kommunens innsats for å styrke den etiske standarden i 

virksomheten. Departementet oppfordrer særlig kontrollutvalgerie til I følge opp og kontrollere kommunens arbeid for 

å Sikre en høy etisk Standard, både når det gjelder den helhetlige tilnærmlngen og I enkeltspemmål. 

I noen tilfeller vil det ikke være tatt noen eksplisltt avgjørelse, for eksempel hvis et møte uten videre holdes for åpne 

dører, eller hvIs alle medlemmer uten videre regnes som habile. Adgangen til å kreve lovlighetskontroll der en 

kommune eller fylkeskommune har unnlatt å treffe avgjørelse, er drøftet i departementets veileder 11-2123 

Lovlighetskontrcrll etter kornmuneloven § 59 fra juni 2001, se særlig punkt 4.1.4.4. 

Departementet vii opplyse om at eksempler på ulike typer tiltak som kan bidra til å sIkre en høy etisk standard kan 

være at kommunen utarbeider eller oppdaterer etiske retningslinjer, på ulike rr,åter dekar iskape oppmerksomhet og 

kunnskaper om de etiske retningslinjene, gjennomfører dilemmatrening og andre tiltak fot 8 bevisstgjeae ansatte og 

folkevalgte om mulige etiske utfordnuger holder kurs og seminarer om ektuelle problemstlllinger fokuseref på etikk i 

folkevalgtopplæririgen og- gjør etiske utfordringer til et fast punkt I samtaler mellom ledere og ansatte. Der hvor 

admlnlstrasjonssjefen for eksempel har arbeidet med å forbedre sin Internkcintroll eller hvor kontrollutvelget her rått 

gjennomført forvaltningsrevisjaner på områder av betydning for kommunens tillit og omdemme, kan dette være 

relevant å nevne i årsberetningen. 

Oppsettenrle virkning - kommune!oven § 59 pr. 3 

Det er videre foretatt en preslsering i § 59 nr. 3. Denne her til mål å tydeliggjore at hovedregelen er at 

iovlighetskontroll ikke medferer at avgjørelsen utsettes til lovlighetskontrallen er avgjort. Dersom en lovllghetskontmll 

av en avgjørelse om st et møte skal holdes for lukkede dører og om tiabititet uten videre skel gis oppsettende 

virknIng, vil dette kunne være uheldig for kontlnuiteteri i saksbehandllngen. Det er derfor av stor betydning at det 

ikke knytter seg tvil til forståelsen av kommuneloven § 59 nr. 3. Lovendringen innebærer altså ikke noen 

realitetsendrlng, men den nye formulerlngen får klarere fram at et krav om Ioulighetskontroll som Ikke medfører at 

Iverksettelsen av den påklagede avgjørelsen utsettes, med mindre departementet eller Fylkesmaneen skulle treffe 

særskilt vedtak om det. 

Fornylngn- og admlnistrasjonsdepartementet og Kommunal- og reglonaldeptirtementet vil understreke at det også 

kan være relevant å innta omtale av aktiviteter knyttet til kommunens anskaffelter I årsberetningen. I St.meld. nr. 38 

(21108-09) Det gode innkjøp pkt. 5.4 skriver MD følgende om en slik rapportering: 

“Det er grunn fil,S understreke at def àg kan vare relevant å ta Inn omtale av aktivitetar knytte til kommunen sine 

Ca) innkjøp i årsmeldings, Regelverkef om offentlege Innkjøp er eit viktig verktøy frK å sikre ir,nbyggjararie sin tiilit til 

kommunale Inokjøpaprosessar. Viss kommunen for eksempel har gjennomført eller planlegg tiltak for å sikre dette 

gjennomførIng, kontroll og oppfølging av innkjepa eller tiltak på spesielle område som regelver,kskampetanse, cli det 

vare naturløg å omtale dette I årsnretdlnga som ett tiltak for å sikre deg etisk standard I verksemcla.” 

Om befiandllngsmåtøn av begfærlnger om lovllghetskonrrolf 

Departementets myndighet etter § 59 nr. 1’7 er lagt til det departementet som forvalter den aktuelle loven, på 

grunnlag av den III ønhver tid gjeldende arbeidsdellrig. Kommunal’ og reglonaldepartementet er gitt myndighet til å 

overfare denne myndigheten videre. I rondskriv H-25/92 jf. li’6/9S, har det daværende Kommunal- og 

arbeidsdepaitement overført myndiglieten til å foreta lovlighetskontroli til Fylkesmannen, slik at Fylkesmannen utfører 

lovlighetskontroll øver (flesteparten av> kommunale avgjørelser. Videre har det enkelte fagdepartement fullmakt til å 

føre lovlighetskontroll av fylkeskommunale avgjørelset etter de lover som torvaltes av det enkelte departement. 

5. Avgjørelser om møteoffentlighet og habilitet - kammuneloven 30 nr. 4 og § 59 nt, i Og nr. 

3 

For å bidra til høy grad av etterlevelse av reglene om møteolrentlighet og habilitet er det vedtatt at avgjørelser om 

møter skal holdes for åpne eller lukkede dører og avgjorelser-om habilltet, skal kunne være gjenstand far selvstendig 

lovlighetskontroll, jf. kommuneloven § 59. Det er videre vedtatt at lijemmelngrunnlaget for avgjerelser om å lukke 

møter og om Irihabilitet skai protokolleres. Det er også vedtatt en preslsering av regelen om når Iovlighetsklager her 

oppsettende virkning. 

I praksis- betyr denne arbeidsnielingen at Fylkesmanrien tar endelig stilling til begjæringer om lovlighetskontroll av 

kommunenes avgjørelser. Departementet bemerker at det etter bestemmelsene om lovlighetskontroll I 

kommuneloven § 59, ikke er gitt adgang til å påklage vedtak i lovllghetstontrall til overordnet organ. Slik 

klageadgang følger heller ikke av forvsltnlngsloven, jt. ot.prp. nr. 42(199142) side 300. Som overørdnet organ for 

Fylkesmannen har departementet, etter alminnelige forvaltnlngsrettsllge prinsipper og forvaltningstaven § 35, formell 

adgang til å benytte sIn instruksjons- og omngjerlngsadgeng overfor Fylkesmannen, dersom departementet finner 

grunn til det, I praksis ligger listen tør departementets inngnpen i denne type avgjørelser -svært høyt. 

Se for øvrig nærmere under rundskrivets punkt 10 for en generell omtale av meteoffdntlighetsreglene i å 31. 

5.1. Protokollering av hjemmelsgrunnleg for avgjørelser om at møter skal holdes toriukkede dererog om 

inhabllitet - kommuneloven § 30 nr. 4 

Behandlingen av begjæringer om lovligtietskofttroll av avgjørelser om åpne eller lukkede møter og habilitet vil følge 

samme mønster for beliandlingsmåte som begjæringer om lovllghetskontroll av realltetsavgjørelser etter 

Det følger av kommuneloven § 30 nr. 3 at det skal føres motebok over forhandlingene i alle folkevalgte organer. Når 

et organ har truffet en avgjørelse om at et mote skal holdes for lukkede dører eller om intiabilitet. er dette en 

avgjørelse som framtrer som selvstendig og derfor bør skriveS Inn I meteboken. Bestemmelsen er nå utvidet med et 

nytt nr 4 som fastsetter uttrykkelig at dersom det treffes avgjørelse om at et møte skal holdes fOr lukkede dører skal 

avgjørelsen føres i moteboken og hjemmelen for avgjørelsen skal framgå. Det samme gjelder-far avgjørelsen av om 

et medlem av organet ér inhabilt. Departementet legger til grunn at det i tilfaller der det har Vært foretatt en 

vurdering av habilitetsspørsnrålet, og vurderingen ender med at vedkommende er habil kan være hensiktsmessig et 

også hjenimelsgrunnlaget for dette samt hovedpunktene i begrunnelsen fremgår av møteboken. 

5.2 Lovlighetakontroll av avgjørelser om at meter skal holdes for åpne eller lukkede dører og om habilitet 

— kommunelovøn § 59 nr.t 

Departementet bemerker at Iovlighetskontroll er et sterkt statlig styringsvirkerniddel overfor kommunene og 

fylkeskommurtene. Kommiinelaven § 59 gir mulighet for fylkesmanflen eller departementet å kontrollere lovligheten 

av avgjørelser i konkrøte saker. Lovlighetskentroll er begrunnet ut fra hensynet til å ivareta rettssikkertiet, faglig

Ikrafisetting av endringer i konmtuneloven og Svalbardloven - regjtringcn.no Page 6 of 10 

Page 5 of 10 

rei.tjeringen.no 

Ikraftsctting av endringer i kommunetoven og Svalbardloven - 

Når det gjelder departementets forslag om å innføre et tilsvarende krav i regnskapet til IKS som gir opplysninger om 

ytelser fra Foretaket/selskapet til ledere og styremedlemmer, arbeider departementet for tiden med 

hjemmeissporsmålet knyttet til en slik forsknftsendring. Inntil en forskrlftsendrtng om krav til noteopplysninger I 

regnskapet til 11(5 er på plass, oppfordret alle interkornmunale selskaper til å gi notsopplysninger i regnakapet 

allerede nå. 

Det er vedtatt Innføre valgbartetsbegrerisninger slik at admlnlatrasjonssjefen, administrasjonsajefens stedfortreder 

og medlem av kommunerd og fyllcesrd utelukkes fra valg til styret kommunalt foretak. Bakgrimnen for 

lovendringen er j styrke adminlstrasjonssjefens kontroll med kommunale foretak, det vii si enheter som er en del av 

kommunen og er organIsert etter reglene i kommuneloven kaplttel ti. 

10. Andre endringer - mindre endringer I kommurseloven og oppretting av enkelte teil 

I Ot.prp. nr. 37 (2008-09) kepittel 9 ble det foreslått en rekke mIndre endringer I kommuneloven og oppretting av 

enkelte feil. Disse lovendnngene ble i plopotisjonen begrunnet på følgende måte: forbindeise med konstltueringen 

av formannskap m.m. etter valget i 2007 har departementet blitt oppmerksom på 

7 

noen felt som oppstod ved 

gjennomføringen av endringer i kornmunefoven, Ot.pip, nr. 96 (2005-2006) Om lov’ om endringer I lov 25. 

september 1992 nr. 107 om konirpuner og tj’ikeskommuner m.m (kamltémodeil, avtalevalg m.m.). Departementet 

foreslår endringer I kommuneloven for å rette på disse forholdene samt enkelte endre mindre endringer I 

kortrmunefoven. Forslagene Fiat ikke vært på boring, men herlng antas å være unødvendig siden endringene 

utelokkende erav teknisk karakter” 

Tilfoyelsen innebærer at adminlstrasjonssjefen ikke lenger vil være ‘walgbar til styret I kommunale foretak. Det samme 

gjelder administrasjonasjefans stedfortreder og medlem av komniuneråd og fylkesråd. Med denneS stedfortrederr. 

siktes det til de personene som, tillegg til adminislrasjonssl8fen, har fullmakt til å beslutte utsatt iverkaettelseetter 

§ 72 nr. i annet punktum. Det vil si personer som har det som en del av sine oppgaver å tre Inn i 

administrasjonssjefens fuilmakter, for eksempel i admlnistnssjonnsjdfens fravær, og personer som har disse 

fuilmaktene forhold til bestemte kommunale foretak som faller innenfor hennes eller hans ansvarsområde. Det vil 

måtte foretas en konkret vurdering I forhold til de aktuelle personene i kommunen. 

Nedenfor orienterer departementet kort om de konkrete endringene. Samtlige endringer trer i kraft 1. juli 2009. 

Valgbarhetsbegrensningen gjelder bare kommunale foretak i den kommunen eller fylkeskommunen hvor 

vedkommende har rollen som administrasjorissjef, dennes stedfortreder, komrnuneråd eller fylkesråd. Det er med 

andre ord anlednIng til å ha styremedlemmer i kommunale foretak som har slike roller i andre kommuner eller 

fylkeskommuner. 

Valg av formannskap og fylkesutvalg - ei,dr*,g I kommuneleven 8 nr 2 annet puriktns 

Lovteksten er endret slik at den nå fastsetter at avtalevalg skal være alternativ til forholtisvalg ved valg av 

formannskap/fylkesutvalg. Bestemmelsen skal lyde “Valget holdes som ferlioldsvalg når minst ett medlem krever det, 

eller som avtalevalg”. 

I de tilfellene hvor lovendringerr medfører at et styremedlem ikke lenger kan sitte i styret for et kommunalt foretak, 

foretas nyvalg av styret, If. § 6 nr. 3. 

Det er benluttet at denne lovendringen skal tre I kraft tra 1. januar 20w. Tiden fram til ikraftsettingen gir 

kommuner 99 fylkeskommuner anledning til å velge nytt styre i kOmmunale eg fylkeskommunale foretak dersom 

sammensetningen er i strid med begrensninqene som er vedtatt gjennom endringen av kommuneloven § 65 nr. 2. 

Tidspunktet for valgbarhet ved valg av nemnder - endring i kommw,eloven 14 nr. bokstav a første ledd første 

punktum 

i 

komrnuneloven § 14 nr. i bokstav e første ledd er det gjort en justering for å klargjøre hva som er Korrekt tidspunkt 

for vurdering av valgbarhet ved valg til nen,nder. Lovteksten justeres av denne grunn, og uttrykket .på valgda9en 

erstattes med anår valget finner stede. 

Supplerlng ti! forlnan,lskap/l’Vlkesutvalg — opplieving av kommunefoven 16 nr. 2 tredje punktwn 

Det følger av loven § 16 nr. 3 første punktum at supplering til folkevalgte organer, unntatt kommunestyre/fylkestlng 

og kommuneetyrekomiteer/fylkestlngskomlteer, skal skje ved supplerlngsvalg, selv om det er valgt varamedlem, 

Denne bestemmelsen gjelder også ved supplering til formannskap/fylkenutvalg. Kravet om at en skal søke å oppnå 

kjønnamessig balanse I disse organene, Ivaretas nå ved § 16 nr. 3 tredje punktum. Det folgerav dette at § 16 nr. 2 

tredje punktum Ikke lenger har noen selvstendig betydning, og derfor oppheves den. For en nærmere redegjørelse for 

opphevelsen, se Ot.prp. nr. 17 (2008-09) pkt. 9.3. 

7. Suspensasjon av folkevalgte kemmuneloven 15 nr. 3 

Bestemmelsene i kommuneloven om suspensjon er gitt fordi det vil kunne vIrke støtende at en person som er under 

etterforsltnlng for viSse typer forhold knyttet til utovelsen av verv, samtidig kan utøve vervet som folkevaigt. Det 

samme hensynet gjør seg gjeldende ved handlinger sen, er staffbare etter straffeloven kaplttel 10. 

Staflebestemmelsene i kapittel 10 rammer forhold som kjøp og salg av stemmer, uberettiget valgdeltakelse og 

efterfølgende påvirkning av valgresultatet. SlIk kommuneloven har vært fram til nå, kunne en risIkere at personer 

som er tiltølt eller siktet for valgfusk kan utøve verv som folkevnlgt, Selv om vølgfusk kan være den mulIge årsaken til 

I\) at vedkommende er valgt. Dette vil kunne bidra til å svekke tilliten til valgordningen og demokratiet. 

Valg av kommuneråd/is4kesrild - ny bestemmelse I kom,nun&oven § 19 nr. 4 andre punktum 

Loven slår nå uttrykkellg fast hvilke krav som gjelder til kjennsmesslg sarnmensetning av kommunerådet. Det er 

vedtatt et nytt annet punktum i § 19 nr. 4, der det fastslås at bestemmelsene om kjennsmessig balanse i § 38 a nr. 3 

gjelder tilsvarende ved valg av kommuneråd. 

Kommuneloven § 15 nr. 3 har derfor fått et tillegg slik at siktelse eller tiitale etter straffeloven kapittel 10 kan danne 

grunnlag for suspensjon av folkevalgte. Det generelle vilkåret for suspenejon fra et verv i § 15 nr. 3, om at 

et vedkommende person faktisk innehar vervet, skal ikke gjelde I forhold til siktelse eller tiltale etter straffeloven kapittel 

10. Dette henger sammen med at straffbere handlinger etter straffeloven kapittel il) kan være utøvet av personer 

som på det tidspunktet handlingen skjer ikke er folkevalgt, mer, står på liste for valg til folkevalgt organ. Valgfusk er 

uforenlig med verv som folkevalgt uansett når og hvilken sammenheng forholdet er begått. 

Stemmefall ved valg av nemnder mm. - endrlng I kotnmoneloven § 37 nr. .1 

Kommuneloven § 37 nr. 1 fastsetter hvordan nrpresentantplasaene i folkevalgte organer skal fordeles ved 

forholdsvalg. Med .‘stemmetalle nienes I denne forbindelsen antall stemmenedler avgitt i kommunestyret eller 

Fylkestinget ved valget av det aktuelle organet. Erfaringene fra konstltueringene av kommunestyrene høsten 2007 

kan tyde på at det råder en viss usikkerhet omkrilg dette i kommunene. Lovteksten er nå presisert. slik at det 

uttrykkelig fantslås at det er antall stemmesedler avgitt for listen ved valget av vedkommende organ som er grunnlag 

for fordeling av representantplassene, 

8. Bedring i Svalbardleven 

Det vises til orntalen over I pkt. 3.1 om at den etiske dimensjenen skal gjenspeiles i kommunelovens 

formålabestemmelse. Det bor i utgangspunktet gjelde de samme prinsippene for l.ongyeartiyen lokalstyre som for 

kommunene, med mindre det er spetielle grunner som tilsier noe annet, l

Ikrafisetting av endringer i kommuneloveru og Svalbardloven - regjeringen,no Page 8 of 10 

Ikrafiseiting av endringer i kornmuneloven og Svalbardioven - regjeringen.no Page 7 of 10 

dette må det være adgang, og etter omstendighetene plikt til, å legge avgjørende vekt pål form av et 

lukklngsvedtak, også i situasjoner hvor taushetspllktreglene Ikke kommer til anvendelse, eller hvor det er tvil om 

rekkeviddev av disse. 

twlgtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette, Debatt om dette leregår for lukkede dører hvis ineteleder 

krever det eller vedkommende organ vedtardet Personalsaker skal alltid behandles Air lukkede dører. 

4. Kommunestyret og fylkestlnget selv kan av hensyn til persoovern gi bestemmelser om at møtene i andre organer 

eller i visse sakstyper landre organer skal holdes for lukkede dører. 

Offentlige Interesser som anfares som grunnlag for lukking av dørene, må selvsagt være saklige, legltime og allmenne 

offentlige Interesser, og ikke hensyn tIl politisk bekvemmelighet eller ønske om å beskytte seg mot kritikk. 

Begrunnelsen for lukking vil typisk knytte seg til forretnIngsmessIge forhold, men det kan også være spørsmål om å 

søke å skjerme Leke. opplysninger om offentlige kontroll- eller inepeksjonsrutiner. 

5. Kommunestyret og fylkestinget selv kan også ellers, når det er nødvendig på grunn av etbestemt angst finAold 

ved den særskiite sak eller saktype, bestemme at møtene i andre organer eller i visse sakstyper I andre orpane.r skal 

holdes for lukkede dører, når organet ikke selv skal treffe vedtak? saken. 

For øvrig kan reglene i lov om rett tilLirirityn i dokument I offenileg verksemd (ofientleglova) oni adgang til å unnta 

visse saksdokumenter fra dokutnentlnnsyn kan ha en viss velledende betydning ved tokningen av de skjønnsmessige 

kilterlene I kommuneloven § 31 nr. 3. 

6. Møte i kommuneråd og fylkesråd holdes for lukkede dører, hvis ikke rådet selv bestemmer noe annet og paragrefen 

her ikke er til hinder Air det. 

Når et kommunalt organ vedtar å lukke et mote med grunnlag i kommuneloven § 35 nr. 3, er det viktig at organet 

gjør grundig rede for de vultierlngene som er gjort, slik at det vil være mulig for Fylkesmannen ved en 

lovllghetskontroli, og for presse og publikum, å vurdere om grunnlaget for lukking er tilstede. 

Reglementsbestemmelser om kikklng av dørene av hensyn til personvem eller for å skjeime den interne 

saksbehandlinpen 

kommunestyret og fylkestlnget og bare disse kan etter § 31 nr, 4 og 5 treffe generelle vedtak om lukking av møter I 

andre organer eller I aktuelle typer av saker. Ordlyden gir klart uttrykk for at kommunestyret og fylkestlnget må 

vurdere om det er et bestemt forhold ved saken eller sakstypen som gjør det nødvendIg å vedta lukkede dører. Det 

må sngis hvilket forhold dette er. 

Det er et alminnelig utgangspunkt at det gjelder mateotfentlighet i alle kommunale og fylkeskcsnmunale organer. 

Møteoffentlighet er en viktig del av lokaldemokratiet. At møteoffentlighet er et alminnelig prinsipp og utgangspunkt, 

innebærer at unntak fra dette krever særskilt hjemmel, vedtak og begrunnelse. Folkevalgte oiganer kan altså bare 

lukke sine meter i de tilfellene hvor loven uttrykkelig påbyr eller hjemler dette. Dette innebærer at lukklng bare kan 

skje i si5uasOner hvor de hensynene som ligger til grunn for unntakshjemlene helt konkret gjør seg gjeldende, og at 

lukking bare skal gjelde de deler av saksbehandlingen hvor lukking er nødvendig. Etter siste lovesidnng, omtalt over i 

okt 5.1 og 5.2, kreves også protokolleiing samt atvedtaketom åpne eller lukkede møter kan være gjenstand for 

selvstendig lovlighetskontrull. 

Kommunelovens regler om åpne og lukkede meter er ment å avveie hensynet til åpenhet mot behovet for fri polititk 

diskusjon samt hensynet til personvern mm. Det framkommer av § 31 nr. I at meter I folkevalgte organer skal 

holdes for åpne dører, men denne regelen modiflseres av de etterfelgende bestemmelsene, 

kommunestyret og fylkestlnget kan også i kraft av sin overordnlngsfunksjon treffe vedtak om at en bestemt sak skal 

behandles for lukkede derer I andre organer. når vilkårene etter nr. 3, 4 eller 5 foreligger. I en del organer, særlig 

innen helse- og sosialsektoren, vil det være behov for å lukkedørene i en så stor andel av sakene som behandles der, 

at det vil virke kunstig å skulle tatte lukkingsvedtak for den enkelte sak, I stedet kan kommunestyret eller fylkestinget 

kunne fastsette dette i reglements form, enten som almInnelig regel for vedkommende organ, eller for visse nærmere 

angitte sakstyper, Slikt generelt unntak fra lovens regel vil imidlertid bare kunne gjøres for sakstyper som etter sitt 

Innhold går inn under de andre unntaksreglene i loven. t motsetning til individuelle lukklngsvedtak etter § 31 nr. 3, 

må slike generelle regler gis av kommunestyret eller fylkestinget selv. 

At møter holdes for åpne dører Innebærer at alle som ønsker det kan være til stede og overtiere forhandlingene, men 

uten tale-, foralags- eller stemmerett. Det vil også være adgang til å referero fra møtene, og til å ta opp 

forhandlingene på lydblnd mv. og til å kiingkaste dem, ji. § 35 nr. 2. Det må meldes fra om opptak til moteleder, 

som bare kan nekte opptak dersom dette vil virke forstyrrende på gjennomføringen av møtet, feks. på grunn av 

lyssetting, sterk støy etc., jf. nr. 2. 

Spesielt om moteoffentiighet I kommuneråil/ty?kesr,jd 

Av hensyn til den særlige karakter som kommuneråd)tylkesråd har (atter en parlamentarisk styreform), er det I § 31 

nr, 6 fastsatt visse oærregler for disse organene. Utgangspunktet ener nr. 6 er at alle møter i kommuneråd/fylkesråd 

holdes for lukkede dører. Rådet vil likevel kunne vedta å åpne dørene I bestemte saker eller typer av saker, hvis ikke 

andre bestemmelser ellers er direkte til hinder for det - det vil si hvis det gjelder saker belagt med lovbestemt 

taushetsplikt eller personalsaker. Rådet vil dessuten være bundet av vedtak av kommunestyret/rylkestlnget etter nr, 

4, 

De hensynene som taler for moteoffentlighet, taler også for at det ber være adgang til å formidle det som skjer i disse 

møtene ut til 011 bredere allmennhet enn de som har anledning til å være til stede i møtene. Det er her tale om en rett 

00 for den som ønsker å foreta slikt opptak eller slik overfering, en rett som bare kan begrenses i den utstrekning dette 

medfører tiltak som virker sjenerende for møtedeltagerne I en grad som virker forstyrrende på møtet, typisk ved at 

møtedeltagerne utsettes for ubehagelig lys og varme, eller for støy eller distraksjon ved at moblit overføringe eller 

opptaksutstyr flyttes rundt I møterommet på en forstyrrende eller distraherende måte. Det at medlemmer av organet 

opplever det som ubehagelig at deres innlegg blir formidlet på denne måten, vil derimot ikke kunne benyttes som 

begrunnelse for å avskjære slik overføring eller slikt opptak. Det er møteleder som tar stilling til og avgjør hvorvidt 

det er rettslig grunnlag for og nedvendig å legge begrensninger på opptaks- Ciler overfarlngsvlrksomheten av hensyn 

til avvikllngen av møtet, 

Kommuneråd og fylkesråd er organer som I betydelig utstrekning vil fungere som bra for interne drøftelser av politisk 

og administrativ karakter, På denne bakgrunn kan meter i disse organene, hvor det Ikke treffes realltetsavgjorelse, 

holdes for lukkede dører, uten at man behover gå veien om et eget vedtak om dette I medhold av § 31 nr. 5. Rådet 

kan Imidlertid selv vedta å åpne dørene også i slike saker. 

Unntak fra hovedregelen om åpne dører 

Det viktigste unntaket fra hovedregelen om meteoffentlighet bar grunnlag i lovbestemt taushetsplikf. Dersom det 

foreligger lovbestemt taushetspllkt, betyr dette et organet ikke bare har rett, men også plikt til å holde møtet for 

lukkede dører. 

Departementet understreker at nløteoftenthghetsreglene skal ivareta hensynet til en åpen og tillitskapende 

forvaltning. Det er helt 

Av § 31 nr. 3 fremgår det at et folkevalgt organ kan vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til 

persons’ern eller andre twigtveiende private eller offentlige Interesser tilsier dette. Videre heter det at perscinalsaker 

alltid skal behandles for lukkede dører, f.eks. saker om ansettelse, oppsigelse, permisjon. 

Det enkelte folkevalgte organet har altså en begrenset adgang til å lijkke dørene ved behandling av enkeitsaker, Det 

forutsetter at hensynet til persorivern eller andre tungtveiende hensyn tilsier det. § 31 nr. 3 er uansett ment å være 

cvi unntaksbestemn,else, Hvor langt denne rekker må tolkes konkret, men det viktig å understreke at den konkrete 

vurderingen må ta utgangspunkt i en generell, restriktiv holdning til lukking av dører. vilkåret for lukking på dette 

grunnlaget er at det er et konkret og aktuelt problem i des aktuelle saken. 

Da kommuneloven ble skrevet ble det vist til at hensynet til personvernkan ç1å lengre enn reglene om taustietsplilct 

tilsier jf. NOU 199O 13. Departementet bemerker at det er en høy terskel for at opplysninger skal være underlagt 

lovbestemt taushetsplikt, jf. bl.a. lùrvaltningsloven § 13. Det at rioens personlige opplysninger gjøres til gjenstand for 

debatt i et åpent møte er av en annen art, Det er derfor slik at konkrete opplysninger i en sak som Ikke nødvendigvis 

nr underlagt taushetspllkt, k5n gi grunnlag for lukking av metet ut fra hensynet til personvern, når selve debatten om 

disse opplysnIngene kan krenke personvemet. Det kan for eksempel være behov for å lukke dørene i saker hvor det 

er grunn til å anta at det vil bli fort en nærgående debatt om eskeltpørsoners personlige egenskaper eller bakgrunn 

som går ut over det som er rimelig at vedkommende må tåle. Persorialsaker vil hyppig inneholde elementer av dette, 

og disse saken går som alminnelig regei for lukkede dører. Men også i andre typer saker kan de ovennevnte 

hensynene gjøre seg g)eldende på en slik måte at det bør være adgang til å lykke dørene. 

Andre private interesser som kan tilsi luldsing, kan være forretningsmessige eller åndsverkmessige hensyn. Også

Ikrafisetting av endringer i kommuneloven og Svalbardioven - regjeringen.no Page 9 of 10 lkraftsetting av endringer i kommuneloven og Svalbardioven - regjeringen.no Page 10 of 10 

3. Krav om lovllghetskontroll medfører Ikke at Iverksettelsen av den pÅklagede avgjørelsen utsettes med mindre det 

organ som har truffet avgjørelsen, kommunalt eller fylke.skommunalt organ overordnet dette eller departementet 

feLter slikt vedtak. 

Vedlegg: lovtekst og forskriftstekst 

565 nr. 2 skal tyde: 

2. Daglig leder, medlem av komn,unerÅd, medlem av fylkes4d eller administrasjonssjef eller dennes stedfortreder 

kan Ikke være medlem av styret. 

År 2009 den 19, mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt 

fl 

vedtak til lov om endringer i komrnuneloven og svalbardloven (om tlltltskapende forvaltning mv. i kommuner og 

fylkeskommuner) 

I lov 17, juli 1925 nr. ti om Svalbard skal § 29 første ledd nytt annet punktum lyde: 

Bestemmelsene i dette kapitlet skal ogsÅ legge til rette for cii tillitekapende forvaltning som bygger pÅ en høy etisk 

standard. 

I lav 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer: 

5 i første ledd annet punkum skal lyde: 

Forskrlft om endringer I forakrifter vedrørende godtgjørlng til medlemmer i styret i kommunale 

foretak og i Intet-kommunale selskaper 

Fastsatt av Kommunal- og regiOnaldepartementet 9. juni 2009 med hjemmel 110v 29. januar 1999 nr. 6 om 

interkommunale selskaper 5 18 fjerde ledd og lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 5 

46 nr. 8 og 5 48 nr. 6. 

Loven skal ogs8 legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger p5 en høy etisk standard. 

5 8 nr. 2 annet punktum skal lyde: 

Valget holdes som forholdsvalg n5r minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg. 

5 14 nr. 1 bokstav a første ledd første punktum skal lyde: 

Valøbar og pliktig til 5 ta imot valg er den som har stemmerett ved valg til kommunestyre og fylkesting, og sons n5r 

valget toner sted stÅr innført i fOlkeregisteret som bosatt i vedkommende kommune eller i en av kommunene i fylket. 

I forskrlft om Årsbudsjett, Årsregnskap og Årsberetning for interkommunale selskaper av 17. desember 1999 nr, 1568 

gjøres følgende endring: 

5 15 nr. 3 skal tyde: 

5 2 femte ledd nytt andre punktum skal lyde: 

Representanttkapet fastsetter selv godtgjerungerm til styremedlemmene i selskapet. 

3. Dersom det blir utferdiget tiktelse eller reist tiltale mot en folkevalgt for et straffbart forhold som nevnt I 

straffeloven kapittel 10, 11, 24, 25, 26, 33 eller 40, og Forholdet ifølge siktelaerr eller tiltalen knytter seg til utøvlng av 

verv eller tjeneste for kommunen eller fylkeskommunen, karl kommunestyret eller fyikestlnget selv vedta 5 

suspendere vedkommende fra vervet inntil saken er rettskraftig avgjort. For forhold som nevnt I etraffeloven kaplttel 

10 gjelder Ikke vilk5ret om at siktelsen eller tiltalen skal knytte seg til utøving av verv eller tjeneste for kommunen 

eller fylkeskommunen. 

fl 

I forskrlft om særbudsjett, særregnskap og Årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 

2006 nr, 1033 gjøres følgende endringer: 

§ 2 femte ledd nytt andre punktum skal lyde: 

5 16 nr. 2 tredje punkturn oppheves. 

§ 19 nr. 4 nytt andre punktum skal tyde: 

Bestemmelsene om kjonnsmessig balanse i § 38 a nr. 3 første og andre punktum gjelder tilsvarende. 

Kommunestyret eller fylkettinget festsetter selv godtgjørlngen til styret I kommunalt eller l’yikeskommunalt foretak, 

jf. kommuneloven § 42. 

§ 19 nr. 4 nÅværende andre til sjette punktum blir tred)e til sjuende punktum. 

Overskriften I 5 30 skal lyde: 

5 10 nytt femte ledd lyde: 

Det skal gis opplysninger om ytelser til ledende personer I samsear med lov 17. juli 1998 nr. 56 om Årsregnskap m.v. 

(regeskapeloven) §5 7.31, 7-311, og 7-32. 

5 30. Høteprinsippet. Metebok 

5 30 nytt nr. 4 skal lyde: 

4. Dersom det treffes avgjørelse om at et møte skal holdes for lukkede dører, skal avgjørelsen føres I meteboken og 

hjemmelen for avgjørelsen skal framg5. Det samme gjelder for avgjørelse om at et medlem av organet er inhabilt. 

Ut 

Ondringene trer I kraft 1. juli 2009. 

§ 37 nr, i første punktum skal lyde: 

Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene pÅ listener forhold til det antall stemmesedler hver iiste har fÅtt, ved 

bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. 

5 48 nr 5 nytt annet punktum skal lyde: 

Det skal ogsÅ redegjeres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt far Å sikre en høy etisk standard 

i virksomheten, 

NÅværende andre og tredje punktum blIr tredje og fjerde punktum. 

5 59 nr. i og 3 skal yde: 

1. Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkeetlnget kan sammen bringe avgjørelser truffet av Folkevalgt 

organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn lar departementet til kontroll av avgjørelsens 

lovlighet. Det samme gjelder avgjørelser om meter skal holdes for Åpne eller lukkede dører, jf. 5 31, og avgjørelser 

om habilitet. Avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed er ikke gjenstand for lovlrghetskontroll. 

tp://www.regjeringefl,floInb/dep/krd/dok/rundskriv/2009/ikraftse11ing_av_endr1ngeri... 3(1.06.2(109

Mottakere: 


Karl Johan Olsen 

Magne Torgersen 

Internt notat 


Rådmann 

Vann- og avløpssjef 

Strandgaten — presiseringer i forhold til utforming 

Vår ref.: 09/59467/07/3253/ PL-19910002, FA-L12, GBR-13/1850 

Saksbehandler: Dag Kjetil Tonheim 

E-post: dag.kjetiI.tonheimeigersund.kommune.no 

Dato: 25.06.2009 

Telefon: 51 46 8321 Mobiltelefon: 

Det ble gjennomført befaring den 25.06.09 der følgende personer deltok: 

- Leder vann og avløp Magne Torgersen 

- Leder Råd for Funksjonshemmede 

- Plansjef 

RS-1 

Bakgrunnen for befaringen var at en har blitt klar over at bredden på fortau mot sjøen i den 

ytre delen på en strekning var under 90 cm. En så på ulike muligheter og en legger til grunn 

at på denne strekningen kan det aksepteres at rultestolbrukere o.l.. kan benytte kjørebanen. 

For å få dette til på en best mulig måte må følgende tiltak gjennomføres: 

- For å få en mest mulig smidig overgang mellom fortau og kjørebane må det legges 

masse for å redusere høydeforskjell mellom kjørebane og kantstein. 

- Skråkanter til kansteiner (endesteiner) ved overganger må slipes slik at stigning blir 

lavest mulig. Dette gjelder der fortauet krysser innkjørsler. 

- Asfalt må legges opp til begynnelse av nedre skråkant ved endesteiner slik at høyde 

mellom gate og topp endestein blir maksimalt 2 cm. Dette gjelder der fortauet krysser 

innkjørsler. 

- Det må settes opp skilt som viser anbefalt fortau for rullestolbrukere, barnevogner 

- Det 

o.l.. Dette er det som ligger på sjøsiden. 

anlegges rampe inn til parken i det sørvestlige hjørnet med stigning på omlag 

1:12 slik det ble skissert av vann og avløpssjefen. Det er der trapp er i dag. 


Dag Kjetil Tonheim 

Plansjef 

Besøksadresse: Nytorvet 9, 4370 Egersund I Lerviksgården 2. et. 

Postadresse: Postboks 580, 4379 Egersund, 4370 EGERSUND 

E-postadresse: posteigersund.kommune.no lnternett: www.einersund.kommune.no 

301/314 

Hans Kristian Sahisten 

Leder RFF 

Telefon: 51468000 

Telefaks: 

Org.nr.: 944496394

SAKST3EHANT2LER 

Line Bårdseng 

VAR REF 

08/00217-il 

Mk. P - 

Plansaker 

222223 Eigersund kom. — 

DERES kEJ 

Rogaland fylkeskornmune - 

Ro 

Regionalutviklingsavdelingen - 

Postboks 130- Sentrum 

4001 STAVANGER 

Postadresse: 

Riksantikvaren 

Oroaningens gate 13 

Postboks 196 Dep 

0034 Oslo 

fif 22 94 04 00 

Kulturseksjonen 

NVALOSTELEFON 

DERES DATO 

VAR DATO 

18.62009 

TELEFA 

±47 22 94 04 04 

postmottakra.no 

wwwriksantikvarenno 

Q/ç9ZZ 

3 fl JUN Z 

EGERSUND SENTRUM, REGULERINGSPLAN - RIKSANTIKVAREN GÅR 

IKKE TIL INNSIGELSE 

Det vises til brev fra Rogaland fylkeskommune. datert 14.5.2009 der forslag til 

reguleringsplan for Egersund sentrum ble oversendt Riksantikvaren til vurdering av 

om direktoratet skal ta over saken som kuhurminnemyndighet, i tråd med gjeldende 

retningslinjer innen kulturminneforvalmingen,jf Forskriftom ansvarsfordeling mv, 

etter kulturminneloven (FOR 1979-02-09 med senere endringer) og Rundskriv T 

4/92 fra Miijøverndepartementet. 

Egersund sentrum er med sin trehusbebyggelse av nasjonal verdi, men 

konsekvensene av tiltaket i planen er ikke av en slik art at Riksantikvaren vil gå 

inn med innsigelse eller påklage reguleringspianvedtaket 

Riksantikvaren har noen merknader til saksgangen. Oversendelsbrevet fra Rogaland 

f’lkeskommune klargjør ikke hvilke nasjonale verdier fylkeskommunen mener blir 

berørt av planen, I oversendelser fra fylkeskommunen skal det fremgå hvilke 

nasjonale kulturminneverdier som er vurdertjf. brev fra Riksantikvaren om 

“Regional kult r inneforvalmings håndtering av arealpianer og byggesaker der 

nasjonale kulturminneinteresser er truet - innsigelse og klage” datert 23.5.2007. 

Riksantikvaren skal ha en rimelig fristutsettelse, slik at vi kan sette oss inn i og 

vurdere å overta saken, jf rundskriv T-2/2003 punkt 3.4. Ved kontakt med plansjef 

Dag Kjetil Tonheim ble vi gjort oppmerksom på at kommunen allerede den 8.6.2009 

vedtok planen, dvs, før Riksantikvaren har hatt anledning til å vurdere saken. Vi har 

mottatt kopi av en e-post som ble sendt til kommunen fra fylkeskommunen 5.6.2009 

hvor de opplysér komtnunen om oversendelsen til Riksantikvaren, og ber om at 

kommunen avventer tilbakemelding fra Riksantikvaren i saken. Dette har ikke 

kommunen etterfilgt. Riksantikvaren anser at dette er saksbehandlingsfeil fra 

kommunens side. 

u ‘•r.j’i 

I ç:, 

li. * 3 

303/314 

A:2003

Fordi Riksantikvaren vurderer at konilikien med nasjonale inwresser i denne saken 

kkc er av en slik art at direkLoratet il reise mnsigelse. vil vi imidlertid ikke påklage 

dette vedtaket. 

Vennlig hilsen 

11arI2tL Tibe/ 

Marg)ethe Tviberg 

Fu.ng. avdelingsdirekt r Jf) Jçj 

Kristine J0 arr n 

Fun2. seks sjef 

Kopi til: - 

Eigersund kommune. Postboks 

304/314

IIJOR’I’EJAK’I’ & FORVALI’NIN( . 

FELLINGSSTATISTIKK 

Jakta 2008 Jakta 2007 

Tildelt 19 løyver 17 løyver 

Felt: I lhjort 4 hjort 

Fellinqsprosent 58% 41% 

Eldre bukk (2,5+): 2 stk 2 stk 

Eldrehind(2,5+): 3stk 

1,5.årigbukk 2stk - 

1,5-årig hind - 

1 

stk 

Hannkalv: 1 stk - 

Hunnkalv 3 stk i stk 

Hanndyr: lstk 2stk 

Hunndyr 4stk 2stk 

OM HJORTEJAKTA I EIGERSUND KOMMUNE 

Det ble åpnet for hjortejakt Eigersund kommune 2001 med et minsteareal på 

20.000 daa. I 2006 vedtok kommunen, sammen med Lund og Sokndal, å senke 

minstearealet til 10.000 daa. Bestanden er i vekst og i noen områder påfører 

den også skade på innmarksbeite og dyrka mark. Ved behov kan jakta i større 

grad enn ved tidligere minsteareal bidra til å forebygge og redusere skader. Ved 

sentlige skader kan godkjente vald søke om økt fellingskvote ( 6). 

Antall felt hjort gikk tilbake i 2007. I 2008 ble det imidlertid søkt og tildelt ekstra 

fellingsløyver med hjemmel i § 6 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. 

All felt hjort i 2008 ble felt i 2 hjortevald i Hellelandsområdet. 

Det er godkjent 3 nye bestandsplaner for penoden 2009-2011. I tråd med be 

stemmelsene i hjorteviftforskriftens § 14 tildeles vald med bestandsplan alle 

fellingsløyvene for bestandsplanperioden som frie dyr, men felling skal allikevel 

skje etter en bindende avskytningsavtale som er inngått mellom valdet og kom 

munen. Vald uten godkjent bestandsplan tildeles fellingsløyvene etter forskrif 

tens § 15 og løyvene fordeler seg på kalv, voksen bukk og frie dyr. 

For høsten 2009 er det godkjent 8 hjortevald. To vald har søkt og fått innvilget 

fravik fra minstearealet pga skade og høy bestandstetlhet. Til sammen er det 

tildelt 24 fellingsløyver, hvorav 16 er tildelt vald med bestandsplan. 

INNMELDTE SLAKTEVEKTER FOR FELT HJORT I KOMMUNEN PER 2008 

flet er fortsatt et lite datagrunnlag for felt hjort (33 dyr), slik at en svært lav eller 

iy vekt gir merkbart utsiag på snittvekten. Eldre hanndyr variere mye i vekt, 

fra 69-1 30 kg (snitt 89 kg), voksen hind 52-58 kg (55 kg), ungdyr hind 50-51 kg 

(51 kg), ungdyr bukk 47-60 kg (53 kg ), bukkekalv 21-35 kg (29 kg) og hunnkalv 

15-27 kg (21 kg). 

rebk EIdretnd1, ringer 

305/314 

TE1jDnI’ ÅTI’I’E 

MINSTEAREAL I EIGERSUND 

Elg: 10.000 daa 

Hjort: 10.000 daa 

Rådyr 250 daa sør for rv44 

Rådyr: 500 daa nord for rv44 

FELLINGSAVGIFTER 

Voksen elg: kr 465,- 

Elgkalv: kr 270,- 

Voksen hjort: kr 350,- 

Hjortekalv: kr 210,- 

Rådyr: Ingen avgift 

Det skal kun betales fellingsavgift for 

felte dyr. Kommunen sender regning 

etter endt jakt. 

Kommunene skal sette fellingsavgiften 

innenfor en ramme satt av Stortinget. 

Det betyr at det kan bli ulik pris på 

fellingsavgiftene mellom kommunene. 

ANBEFALTE HJEMMESIDER 

Direktoratet for naturforvaltning: 

www.dimat.no 

Fylkesmannen i Rogaland: 

www.fylkesmannen.no 

Klikk på “fylkesmannen i Rogaland” 

Klikk på “miljøvern” og ‘viltforvaltning” 

Utgitt av: 

Eigersund kommune, Miøavdetingen 

Lervigsgården, 4370 Egersund. TI!. 51 468323 

ETTERSØKSHUND: Alle som driver 

jakt på hjortevilt er pålagt å ha til 

gang til ciodkient ettersøkshund. 

Skriftlig avtaler om dette skal være 

inngått før en starter jakten, viss ikke 

en selv disponerer slik hund. 

“SETT HJORT”•SKJEMA leveres 

av alle som driver jakt på hjort. Jaktleder 

er ansvarlig for at skjemaet 

føres. 

“SETT ELG”-SKJEMA skal leveres 

av alle jaktlag som har fellingsløyve 

på elg. Rapporten er nødvendig for å 

få best mulig bestandsbilde. 

TIDSFRISTER 

25. november siste frist for å rap 

portere til kommunen om jaktresultat 

fra jg- og hiorteiakta. 

2. januar siste frist for å rapportere 

til kommunen om jaktresultat fra 

rådyriakta. Skal sendes uansett om 

det er jaktet eller ikke. 

1. april: valdansvarlig rapporterer 

om endringer som har skjedd med 

valdets grenser, eiendomsforhold 

osv, i løpet av siste jaktår. 

15. mai: søknadsfrist for godkjen 

ning av vald. Etter denne frist kan 

ikke eiendommer trekkes ut av god 

kjente vald med virkning fra samme 

års jakt.

1tADY1IJAK’I’ & FORVAL’I’NING 


Jakta 2008 Jakta 2007 Jàkta 86.08 -‘ 

Tildelt*: 438 frie løyver 440 ille løyver 7.473 frie løyver 

Felt: 199 rådyr 207 rådyr 3.121 rådyr 

Fellings %: 45 % 47% 41,7% 

Eldre buklc 93 stk (47 %) 99 stk (48 %) 1.455 stk (47 % 

Eldre geit: 28 stk (14%) 32 stk (16 %) 593 stk (19 % 

Hannkalv: 43 stk (22%) 42 stk (20 %) 644 stk (21 % 

Hunnkalv: 35 stk (17%) 34 stk (16 %) 429 stk (13 % 

Hanndyr: l36stk (68 %) l4lstk (68 %) 2.099 stk (67 %) 

Hunndyr 63 stk (32%) 66 stk (32 %) 1.022 stk (33%) 

* 

To vald var godkjent med kvotef,1 rådyrjakt i 200 For at tabellen skal bil mest mulig 

retl er antall felllngsløyver for disse valdene beregnet etter deres tellende areal. Det 

mangler fellingsrapport fra 3 vald med til sammen 7 felllngsløyver. 

KOMMENTARER TIL JAKTSTATISTIKKEN 

Rådyrjakta 2008 følger trenden for de senere årene. Fellingsprosenten ligger på 

45 og er omtrent som for jaktåret 2007. Det samme gjelder forholdet mellom 

felte bukker, geiter og kjønnsforholdet mellom kalvene. Prosentvis ble det felt 

like mange hanndyr og hunndyr i 2008 som i 2007. 

De senere årene har antall felte rådyr ligget rundt 200 dyr (÷1- 10). Som en kan 

se av diagrammet nederst på siden kan det i enkelte år være kraftige bestands 

nedganger, som til nå har bygget seg raskt opp igjen. I 2008 mottok kommunen 

følgende innrapportering om bestandsforholdene i de enkelte valdene: 21 % av 

jegerne følte at det var en oppgang, 9 % en nedgang, 53 % uendret og 17 % 

var usikre på bestandsutviklingen i sine vald. 

VALDSTRUKTUR OG TILDELTE LØYVER I 2009 

I 2009 gikk 7 rådyrvald (8.961 da) sammen og søkte om å bli godkjent som et 

storvald med kvotefri rådyrjakt. Valdet ble godkjent og det er nå 3 godkjente 

storvald med kvotefri jakt i Eigersund kommune. Til sammen forvaltes ca 11 % 

(23.500 da) av alt areal som er godkjent for rådyakt (211.000 da) som stor 

vald med kvotefri jakt. 

For 2009 er det godkjent 159 rådyrvald i kommunen: 

1 løyve: 55 vald 6 løyver 11 vald 

2 løyver 39 vald 7 løyver 2 vald 

3 løyver 24 vald 8 løyver i vald 

4 løyver 16 vald Kvotefri 3 vald 

5 løyver 8 vald 

For høsten 2009 er det tildelt 397 fellingsløyver i tillegg til 3 storvald med kvo 

tefri rådyrjakt. 

Ansvarlige for vald som ligger nær tettbebygde områder oppfordres til å 

legge ned en ekstra innsats for å felle tildelt rådyrkvote, da disse dyrene 

ofte er årsak til de største konfliktene og oftest er innblandet i kollisjoner. 

Tabellen viser tildelte og felle rådyri Eigersund kommune i løpet av de siste 23 àrene. 

Første gang det ble tildelt fellingsløyveri kommunen van 1968. 

306/314 

ELGJAK’I’ & FORVALTNING 


2008 Jakta2007 

Tildelt: il løyver 11 løyver 

Felt: 3 elg 3 elg 

Fellingsprosent: 27% 27% 

Eldre okse (2,5+): i 2 43 stk (37 %) 

Eldreku(2,5+): 1 l4stk(11 %) 

1,5-årig okse: I 18 stk (15%) 

1,5-ång kvige: - 1 9 stk (8 %) 

Hannkalv: - - 15 stk (13%) 

Hunnkalv: - - l8stk(16%) 

Hanndyr: 2 2 76 stk (65 %) 

Hunndyr: 1 I 4istk(35%) 

KOMMENTARER TIL JAKTSTATISTIKKEN 

I løpet av jakta 2004 mottok kommunen flere bekymringsmeldinger mht få 

observasjoner av elg. Dette ble senere bekreftet av sett elg-skjemaene. Etter et 

møte med valdansvarlige og jaktleder i elgvaldene, samt vurdering av de siste 

årenes statistikker, vedtok kommunen en midlertidig senkning av fellingskvoten 

fra 19 til 9 løyver i 2005. 

I 2006 fattet kommunen vedtak om å opprettholde en lavere kvotetildeling. 

Minstearealet ble fraveket med 25 % oppover både i 2006 og 2007, dvs, at 

12.500 da tellende areal ble lagt til grunn per fellingsløyve. Dette medførte øL 

årskvoten ble senketfra 19 til 11 løyver. 

I perioden 2005-2008 er det skutt il elg av 42 tildelte løyver. Dette resultatet er 

ikke representativt for bestanden, men en konsekvens av at flere vald innførte 

selvpålagt fredning og at andre har lagt seg på et svært lavt uttak. Det oppleves 

å være markerte variasjoner i bestandstettheten i ulike deler av kommunen, Om 

den økte tettheten kun blir forsterket om høsten (trekkende dyr) eller om dette 

er et fast mønster er foreløpig vanskelig å si. 

Bestandssituasjonen ble på ny diskutert på elgmøte i 2009. Det er fortsatt delte 

meninger om kvotetildelingen de kommende årene. Etter en oppsummering av 

den erfarte bestandssituasjonen i de enkelte valdene, har kommunen imidlertid 

besluttet å opprettholde fraviket på 25 % for 2009. Etter endt jakt høsten 2009 

vil det bli avhold et møte med elgvaldene hvor en diskuterer og utveksler syns 

punkt for elgforvaltningen de neste 3 årene. 

I løpet av 2008 ble det påkjørt og drept 2 eldre elgokser; Egelandsdal og mel 

lom Tengsbakkene og Gjermestad (Lysevatnet). En ungokse ble avlivet nord 

vest for Tengsbakkene pga splintret lårbein—trolig etter fall. En oksekalv ble 

avlivet pga skade under ordinær jakt i områdene wndt Egelandsdal (slaktet ble 

kassert av kommunen). 

G Elareokse Eldre ku KvIuigdyr —-——Tillatt felt 

Diagrammet viser tildelt og felt elg i løpet av de siste 23 årene. Fra 1999 har det vært en 

stor økning av fellingsløyver- fra 13 til 19. Dette kommeravat det er godkjent flere elgvald. 

Som følge aven tilsynelatende nedgang i bestanden ble kvoten senket til 9 dyri 2005. For 

2006-2009 er kvoten senket ti! 11 dyi Det vil si at vier tilbake til samme nivå som 11995. 

Med unntak av 2002 har det aldri vært årilge fellingerpb mer enn Il dyr

Byggesakssjefen delegert 06.06.- 05.08.09. 

‘09/1198 MBY RHE BMD 10.06.2009 Vedrørende søknad om ansvarsrett for brygge ‘09/57424 ‘144/09 DS 

gnr. 5 bnr. 12 

E’08/2681 MBY RHE BMD 10.06.2009 Vedrørende søknad om ansvarsrett for kårbolig ‘09/57634 ‘145/09 DS 

gnr. 3 bnr. 10 

‘08/877 MBY TTO BMD 19.06.2009Endring av tillatelse , kotehøyder ‘09/56874 ‘148/09 DS 

fritidsbolig, gnr. 27 bnr. 12, Arild Refsland, 

Grødem 

‘09/718 MBY GST BMD 11.06.2009 Tillatelse til dispensasjon for tilbygg til ‘09/56700 ‘149/09 DS 

hytte - gnr. 121 bnr. 23 

‘08/2370 ji1BY GST BMD 15.06.2009 Tillatelse til oppføring av mur på gnr. 18 ‘09/58237 ‘150/09 DS 

bnr. 74, Åseveien 54 

‘09/1376 MBY RHE BMD 16.06.2009 Tillatelse til søknad om å få sette opp et ‘09/57786 ‘151/09 DS 

flettverksgjerde gnr. 48 bnr. 41 

‘09/1405 IMBY RHE IBMD l7.06.2009jTillatelse til seksjonering gnr. 47 bnr. 974 ‘09/58278 ‘ls2/09IDS 

‘09/1717 MBY TTO BMD 23.06.2009Omgjøring av midlertidige boligrigger gnr. 8 f’09/59024 ‘154/09 DS 

bnr. 36 - Aker Egersund as, Hovlandsveien 160 

‘09/1673 MBY RHE BMD 23.06.2009 Tillatelse til renovering av gamle hestevad ‘09/59055 ‘155/09 DS 

bro 

‘08/3569 MBY GST BMD 23.06.2009 Tillatelse til deling av eiendommen gnr. 49 ‘08/28243 ‘156/09 DS 

bnr. 123, Kjeøy - Ove Kåre Olsen 

‘09/1435 IMBY IRHE IBMD 23.06.2009lTillatelse til seksjonering gnr. 47 bnr. 973 ‘09/57008 ‘l57/O9IDS 

‘09/1434 JMBY IRHE BMD I23.06.2009IT11atse til seksjonering gnr. 47 bnr. 981 ‘09/57027 ‘158/O9DS 

‘09/1433 MBY IRHE IBMD 23.06.2009ITillatelse til seksjonering gnr. 47 bnr. 982 ‘09/57029 ‘159/09 IDS 

‘09/1432 IMBY IRHE IBMD 123.06.2009ITillatelse til seksjonering gnr. 47 bnr. 983 J’09/57033 ‘160/O9IDS 

‘09/1431 IMBY RHE BMD 123.06.2009ITillatelse til seksjonering gnr. 47 bnr. 984 ‘09/57037 f’161/09 DS 

r,09,1430 

jMBY IRHE BMD 23.06.2009lTillatelse til seksjonering gnr. 47 bnr. 985 ‘09/57043 ‘162/09IDS 

‘09/1429 IMBY IRHE IBMD 123.06.2009lTillatelse til seksjonering gnr. 47 bnr. 986 ‘09/57068 ‘163/091DS 

‘09/1428 IMBY RHE BMD 123.06.2009ITillatelse til seksjonering gnr. 47 bnr. 987 ‘09/57074 ‘164/09 DS 

‘09/1594 MBY GST BMD 01.06.2009Tillatelse til oppføring brygge / ‘09/59191 ‘166/09 DS 

fortøyningsplass gnr. 4 bnr. 89 

r’o9/1266 MBY RHE IBMD 124.06.2009iTillatelse til seksjonering gnr. 47 bnr. 620 ‘09/59230 ‘167/09 DS 

‘09/562 MBY GST BMD 25.06.200gTillatelse til deling av grunneiendom gnr. 49 ‘09/59400 ‘169/09 DS 

bnr. 81, Kjeøy, Christian M. Jacobsen 

‘08/1645 MBY TTO BMD 26.06.2009 Igangsettingstillatelse for innredning av ‘09/56881 ‘171/09 DS 

fajansemuseet,trapp og heis til 2 etg. og 

fasade over hovedinngang, gnr. 46 bnr. 446 og 

388, Eikunda Coop AS, Fabrikkgaten 2 

‘09/1206 fMBY GSTBMD 02.07.2009 Tillatelse til dispensasjon for oppføring av ‘09/58999 ‘172/09 DS 

I tilbygg hytte - gnr. 116 bnr. 44, Helleland

‘09/1460 MBY RHEBMD 129.06.2009 Tillatelse til legging av vannog ‘09/58393 ‘173/09 DS 

avløpsledning samt nedsetting av en ny 

avløpspumpestasjon_gnr. 47 bnr. 654 

‘09/892 MBY RHE BMD 29.06.2009 Tillatelse til midlertidig bruksendring i ‘09/59676 ‘174/09 DS 

Evangeliehuset gnr. 13 bnr. 1641 

‘09/1830 MBY RHE BMD 29.06.2009Tillatelse til oppføring av tilbygg gnr. 47 ‘09/59711 ‘175/09 DS 

bnr. 754 

‘09/1459 MBY RHE BMD 29.06.2009 Tillatelse til riving av bolig gnr. 24 bnr. ‘09/59345 ‘176/09 DS 

23, Lædreveien 56 

‘09/1833 MBY RHE BMD 30.06.2009 Tillatelse til seksjonering gnr. 47 bnr. 972, T’09/59856 ‘177/09 DS 

Reinsdyrveien 20 

‘08/490 MBY RHE BMD 30.06.2009 Vedrørende søknad om ansvarsrett for kai gnr. ‘09/59946 ‘178/09 DS 

13 bnr. 536 

‘09/1119 MBY RHE BMD 01.07.2009Tillatelse til opparbeidelse av boligfelt i ‘09/59998 ‘180/09 DS 

Fregattveien_gnr. 7 bnr. 96 

‘08/4532 MBY TTQ BMD 109.07.2009 Tillatelse til tiltak - Bolighus og garasje ‘09/59723 J’181/09 DS 

gnr. 13 bnr. 2560, Arild Risholm Sæther, 

Kabelhusveien 17 

- ‘08/3225 MBY TTOBMD 02.07.2009lgangsettingstillatelse Tilbygg til bolig ‘09/58803 ‘182/09 DS 

gnr. 47 bnr. 634 - Otto Nodland, Nysundveien 

15 

‘09/1721 MBY BEEBMD 03.07.2009 Tillatelse til tiltak - Riving av brannskadd ‘09/60285 ‘184/09 DS 

garasje gnr. 13 bnr. 2504, Syrinveien 12 

‘08/3642 MBY GSTBMD 07.07.2009 Tillatelse til søknad om deling av ‘09/60446 ‘185/09 DS 

grunneiendom gnr. 17 bnr. 8, Sokndalsveien 341 

‘08/4022 MBY RHE BMD 07.07.2009 Tillatelse til søknad om ‘09/60439 ‘186/09 DS 

igangsettingstillatelse for grunnarbeider, 

legging vann og avløp samt betong og 

tømrerarbeider gnr. 13 bnr. 2167 

‘09/1350 MBY RHE BMD 10.07.2009Tillatelse til oppføring av naust på Maurholen ‘09/59758 ‘188/09 DS 

gnr. 5 bnr. 214 

‘09/1565 MBY RHE BMD 10.07.2009 Tillatelse til oppføring av sykkelskur/vedskur ‘09/59879 ‘189/09 DS 

samt mur gnr. 13 bnr. 1081 

‘08/511 MBY RHE BMD 110.07.2009 Tillatelse til igangsettingstillatelse for ‘09/56348 ‘190/09 DS 

hele tiltaket gnr. 13 brir. 2608 

‘09/1176 MBY BEE BMD 10.07.2009 Tillatelse til fradeling av grunneiendom - ‘09/60774 ‘191/09 DS 

gnr. 2 bnr. 2 

‘08/3226 MBY RHE BMD 10.07.2009Tillatelse til endring av tillatelse ‘09/59525 ‘192/09 DS 

vedrørende garasje gnr. 8 bnr. 191 

‘08/3995 MBY RHE BMD 10.07.2009 Tillatelse til endring av tillatelse ‘09/56897 ‘193/09 DS 

vedrørende garasje gnr. 48 bnr. 22 

til seksjonering gnr. 47 bnr. 302 ‘09/57077 ‘194/O9fDS 

‘09/1462 IMBY IRHE fBMD !10.07.2009ITjat5e 

‘09/998 jMBY RHE IBMD jlo.07.2009(Tillatelse til seksjonering gnr. 8 bnr. 498 f’09/60680 ‘195/09!DS 

‘09/874 IMBY IRHE fBMD 10.07.2009lmillatelse til reseksjonering gnr. 3 bnr. ‘09 ‘09/60279 ‘196/09 DS

109/1175 MBY BEE BMD 10.07.2009TillatelSe til fradeling av parsell fra ‘09/60799 ‘197/09 DS 

grunneiendom - gnr. 2 bnr. 1, 9 

‘09/890 MBY BEE BMD 13.07.2009TillatelSe til tiltak - Omlegging av eks. ‘09/60880 ‘199/09 DS 

vannog avløpsledninger, Kabelhusveien 

‘09/1111 MBY RBE BMIJ 17.07.2009 Tillatelse til carport til garasje samt utvide ‘09/59105 ‘200/09 DS 

terrasser gnr. 50 bnr. 37 

‘09/1174 MBY BEE BMD 20.07.2009 Tillatelse til deling av grunneiendom - gnr. 1 ‘09/61241 ‘201/09 DS 

bnr. 5 


bnr. 5 


bnr. 10 

‘09/1461 MBY TTO BMD 30.07.2009 Avslag på søknad om tilbygg og fasadeendring - ‘09/61672 ‘203/09 DS 

gnr. 12 bnr. 258 

‘09/1201 MBY iBEE IBMD 04.08.2009 Tillatelse til tiltak - Bolig gnr. 98 bnr. 28 ‘09/60268 ‘205/09 DS 

- Tommy og Elisabeth Skailand, Eptelandsveien 

50 

‘09/1931 MBY BEE BMD 04.08.2009 Tillatelse til tiltak - Horisontaldelt bolig - ‘09/61702 ‘206/09 DS 

gnr. 8 bnr. 467, Marita Gullestad og Morten 

øglend - Sjarkveien 17 

[‘09/26 MBY BEE BMD 05.08.2009Rammetillatelse - Riving samt oppføring nytt ‘09/60984 ‘207/09 DS 

våningshus og garasje gnr. 20 bnr. 1, 

Sokndalsveien 546

PLE/OLE


Dato: 06.08.2009 Avdeling: 

Arkiv: :FE-033 Enhet: 

Arkivsaksnr.: Saksbehandler 

09/2062 Stilling: 

Joumalpostløpenr.: Telefon: 

09)62058 E-oost 

— Saksframlegg politisk sak 

Sentraladministrasjonen 




51 468024 

randi.hauqstad(eiqersund.kommuno.no 

Lsaksnummer Utvalglkomite Møtedato 

I 143/09 Miljøutvalget 18.08.2009 

Spørsmållorienteringer i miljøutvalgets møte 18.08.09 

Sammendrag: 

Spørsmål/Orienteringer som kommer i møtet. 

Saksgang: 


Spørsmållorienteringer i møtet: 

Gjennomgang av tidligere åpne spørsmål: 

Spørsmållorienteringer i møtet 18.08.2009: 

311/314


Leder: Arne Stapnes 

Nestleder Sissel Voilås 

ARBEIDERPARTIET 

Sissel Vollås 

Tove Helen Løyning 

Bjøm Reidar Berentsen 

FREMSKRtI:SPARTIET 

Roald Eie 

Therese Nybo 

HØYRE 

Ame Stapnes 

Astrid Hetland Robertson 

Kjell Vidar Nygård 

Oversikt over miljoutvalgetsfaste medlemmer 

for valgperioden 2007— 2011 

11 representanter 

Oreveien 3 

Duganeveien 13 


Dugarieveien 13 

Gamleveien 13 

Husabøveien 10 


Kreklingbakken 7 

Lønneveien 7 


Oreveien 3 

Kråkeljellveien 28 

Tråsavigveien 218 

KRISTELIG.FÖLKEPARTI 1. representant 

Sølvi Ege Eigesveien 284 

Tor Olav Gya 

lrepreéen.tant 

VENSTRE i:.representanter 

4370 EGERSUND 

4370 EGERSUND 

4370 EGERSUND AP 951 32226 

4370 EGERSUND AP 95083622 

4370 EGERSUND AP 90032438 

4370 EGERSUND FRP 918 19858 

4370 EGERSUND FRP 97405 550 

Telefon E-post 

H 41600942 amesuninor.no 

AP 951 32 226 sissel.voiIasdabb,no 

sisseI.voilåsdabb.no 

tovehelenhotmail.com 

reidbereonIine.no 

roaId.eiegmail.com 

theny73hotmail.com 

4370 EGERSUND H 41600942 arnesuninorno 

4370 EGERSUND H 917 16 638 astridronavno 

4370 EGERSUND H 93236261 kvn(euv.no 

4375 HELLVIK KRF 99423577 

Gyaveien 90 4376 HELLELAND SP 412 17 844 

Britt L. Kvassheim Nyvolisveieri 10 4370 EGERSUND V 480 32787 britt.kvasshiemeiersund,kommune,no


Sekretariatet har bl.a ansvaret for å yte service til kommunens folkevalgte, og har også sekretanatsfunksjonene 

for Kommunestyret, Formannskapet, MiiiØutvalget, Skole- og kulturutvalget, Helse- og omsorgsutvalget, 

Administrasjonsutvalget, Råd for Funksjonshemmede, Seniorrådet, Særskilt klagenemnd og Klientutvalget. 

Det er politisk sekretariat som har det praktiske ansvaret for oppsett av sakslister, utsendelse av saksdokumenter, 

protokoll m.m. 

ønsker du kopi av saksdokumenter til noen av sakene i kommunestyret, formannskap eller noen av utvalgene, 

evt at du har andre spørsmål angående politiske utvalg, kan du kontakte oss i sekretariatet. 

Du finner også saksdokumenter til det enkelte møte på kommunens internettsider 

www.eigersund.kommune.no/politisk/ under Saksdokumenter til politiske utvalg (med vedtak) Her kan du gå 

inn på den enkelte sak (uten vedlegg) eller gå inn i en stor (pdf) fl med de komplette saksdokumenter med 

samtlige vedlegg. 

Faglige spørsmål om enkelte saker bør rettes til den enkelte saksbehandler. Dersom du ikke vet hvem som er 

saksbehandler, vil vi hjelpe deg frem til rette vedkommende. 

Organisatorisk ligger politisk sekretariat i Seksjonenfor Økonomi, ikt og merkantile tjenester i 

Sentraladministrasjonen, men ordføreren har instruksjonsrett overfor sekretariatet. 

Der ligger også overformynderiet som er det politiske organ som forvalter umyndige personers økonomi. Dette 

er politisk ledet av to folkevalgte og har egen sekretær. 

Styret for Eigersund Havn KF har sin sekretariatsfunksjon hos havnesjefen, som holder til i Havnebygget i 

Strandgt 2. 

Kontrollutvalget har sin sekretariatsfunksjon hos Advokatfirmaet Deloitte DA — 

Adresse I telefonnr. m.m. 

Postadresse: 

Politiske sekretariat, Eigersund kommune 

Postboks 580,4379 Egersund 

Besøksadresse: 

Rådhusets 4 etasje, Bøckmans gate 2, 4270 Egersund. 

Telefaks: 

51468097 

Navn Direkte telefon E-post 

Sekretariatsieder 51 46 80 23 I leif.broch@eigersund.kommune.no 

Leif E Broch Mobil: 908 81 568 

Stavanger. 

Politisk sekretær 51 46 8024 randi.haugstad@eigd.konimune.no 

Randi Haugstad Mobil: 489 98 284 


Målfrid Espeland 


Irene Randen 

Andre politiske 

Kan Idsøe 

Knut Seglem 

Sekretær Ingebjørg 

Hestnes 

Ajour: 108.2008 

51 46 80 25 maalfrid.espeland@eipersund.kommune.no Kultur og oppvekstutvalget, 

Mobil: 489 98 717 helse- og omsorgsutvalget. 

51 46 80 45 irene.randen@eigersund.’juùe.no Administrasjonsutvalget, 

Mobil: 489 98 285 . 

Arbeidsmiljøutvalget, 

gjeldsrådgivning, avlønning og 

Økonomi. 

utvalg/organ som ikke har sekretariatsftrnksjon hos politisk sekretariat. 

452 24 840 kontrollutvalget@eigersund.kommune.no Kontrollutvalget 

51 46 83 61 knut.seglem@egersund.havn.no 

51 4680 17 

.1 

Sekretær for utvalg 

Sekretær for styret for Eigersund 

havn KF 

ingebiora.hestnes@eiRersund.kommune.no Sekretær for overformynderiet 

314/314 

.1 

Kommunestyre, Formannskap, 

Særskilt klagenemnd, 

Klientutvalget. 

MiljØutvalget, Seniorråd, Råd for 

funksjonshemmede.

EIGERSUND KOMMUNE Miljøutvalget MØTEINNKALLING Saksliste:

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?