Egersund sentrum Planbeskrivelse

Oppdragsnr.: 5006718 

Side: 1 av 23 

REVIDERTE SENTRUMSPLANER - EIGERSUND KOMMUNE 

1. INNLEDNING 2 

2. BAKGRUNN 

2.1 Eksisterende planer 3 

2.2 Planprosess 5 

2.3 Kunngjøring og innkomne merknader 

som følge av varsel om oppstart 5 

2.4 Eksisterende forhold 6 

3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDENE 

3.1 Beliggenhet og avgrensing 6 

3.2 Bebyggelse og planhistorie 6 

3.3 Trafikkforhold 8 

4. BESKRIVELSE AV REVIDERT PLAN I SONE 2B 

4.1 Planens hovedgrep 9 

4.2 Bebyggelse 9 

4.3 Arealbruk 13 

4.4Trafikkforhold 14 

4.5 Offentlige utearealer 14 

4.6 Kulturminner og kulturmiljø 15 

5. BESKRIVELSE AV REVIDERT PLAN SONE 3 

5.1 Planens hovedgrep 16 

5.2 Arealbruk 17 

5.3 Trafikk og parkering 17 

5.4 Havn og elv 18 

5.5 Gangarealer, torg og plasser 19 

5.6 Kombinerte formål – forretning/kontor 19 

5.7 Offentlige bygg 20 

5.8 Offentlige friområder 21 

6. KONSEKVENSER AV REVISJONEN 

6.1 Konsekvenser for barn og unge 21 

6.2 Universell utforming 21 

6.3 Økonomiske konsekvenser 22 

7. OPPSUMMERING 22 

VEDLEGG 

1. Reviderte bestemmelser, datert 12.01.2009 

2. Revidert reguleringsplan, sone 3 og 2b, A3 farger, datert 12.01.2009 

3. Illustrasjonssnitt, A3 farger, datert 18.12.2008 

4. Skisse av parkeringskjeller ved Areneset, datert 13.01.2009 

5. Sentrumsanalyse, 15.12.2009 Norconsult 

6. Notat – P-kjeller Jernbanekaien/ Areneset, Geotekniske vurderinger, 10.09.08, Norconsult 

7. ROS-analyse v/ Eigersund kommune 

Planbeskrivelse, reguleringsplan for Egersund sentrum 2009-01-14

1. INNLEDNING 

Kommunestyrets vedtak, 15.02.2007, fattet beslutning om å revidere følgende planer: 

• Reguleringsplanen for Torget mm., datert 18.03.1991 

• Reguleringsplanen for deler av Egersund sentrum, datert 17.12.1990 

(Bevaringsplanen) 


Side: 2 av 23 

Hensikten er å få et bedre styringsverktøy for byggesaker og næringsutvikling innenfor 

sentrumsområdet. Målet med planarbeidet er å få en helhetlig plan for Egersund sentrum med 

fokus på vern gjennom bevaring der trehusbyen er premissgiver. 

Til revisjonen er det oppnevnt en arbeidsgruppe med representanter fra: 

Fylkeskommunen, planseksjonen og kulturseksjonen 

Regionantikvar 

Sentrumsforeningen 

Kommunens rådmann og plansjef 

Norconsult har vært utførende konsulenter. 

Revideringsprosessen har medført en ny soneinndeling av sentrumsområdene for å oppnå et 

ryddigere verktøy med klar inndeling og navngiving. 

Reguleringsplan for deler av Egersund sentrum består av sone 1 og sone 2 (fig. 3) - hvorav sone 1 

har noe strengere vern. Sone 2 er nå inndelt i 2a og 2b. 

Reguleringsplanen for Torget mm. (fig. 4) slås sammen med bevaringsplanen og benevnes nå som 

sone 3. Bevaringsområdet Haugen inngår som del av sone 1. 

Det er kun sone 2b og 3, inklusive Haugen, som er gjenstand for revidering. 

Fig 1: Ny soneinndeling - sone 3 innlemmes i reguleringsplan for deler av Egersund sentrum, nå sone 1, 2a og 2b. 



Side: 3 av 23 

I planbeskrivelsen vil begrepene forholde seg til den nye soneinndelingen. Reviderte områder blir 

omtalt som sone 2b og 3. I tillegg vil nå sone 2a benyttes som begrep om den uendrede delen av 

sone 2. 

Revidering av planene har hatt følgende føringer og målsettinger: 

• Skape et verktøy som kan håndtere utvikling av sentrum med attraktive næringsarealer 

som er bedre tilpasset dagens forhold. 

• Synliggjøre muligheter innenfor vernesone 2b i form av kvartalsutvikling. 

• Ny bebyggelse skal underordne seg verneinteressene og eksisterende trehusbebyggelse i 

form og volum. 

• Etablere gode og funksjonelle sammenhenger mellom gågatene og kaifronten. 

• Etablere klare og logiske forbindelser mellom Eikunda og sentrum 

• Etablere en trafikksikker og mer hensiktsmessig gatestruktur gjennom Areneset. 

• Kommuneplanens tekst- og arealdel er førende for endelig forslag 

Revideringsområdene, sone 2b og 3, har svært ulik oppbygning og karakter. 

Reguleringsplan for deler av Egersund sentrum er en bevaringsplan for i hovedsak eldre 

trehusbebyggelse med blandede formål av bolig og næring. Reguleringsplan for Egersund Torg 

preges av modere byplanlegging og består av større og mer sammensatte formål og trafikkarealer, 

nyere næringsbygg, større volumer, offentlige plasser, havn, småbåthavn og kirke. 

Ved å innlemme sone 3 i bevaringsplanen forsterker man fokus på å knytte forbindelser mellom 

trehusbebyggelsen (gammel by) og havneområdet (ny by) og se på sambruk av disse 

sentrumsområdene. 

Revisjonen har omdøpt samlet planer til ”Reguleringsplan for Egersund sentrum”. 

2. BAKGRUNN 

2.1 Eksisterende planer 

Fig 2. Kommuneplan 2007-2018, Eigersund kommune 


Fig 3: Reguleringsplanen for deler av Egersund sentrum, datert 17.12.1990 (Bevaringsplanen) 

Fig 4: Reguleringsplanen for Torget mm., datert 18.03.1991 


Side: 4 av 23 


2.2 Planprosess 


Side: 5 av 23 

Det har vært gjennomført fem møter med arbeidsgruppen i perioden januar- november 2008 der 

problemstillinger er blitt belyst og drøftet. Ideer har vært forkastet eller applaudert, og 

beslutninger er tatt. 

• 1. arbeidsmøte, 18.01.08: Norconsult har en gjennomgang av byens kvaliteter og 

svakheter sett fra utsiden. Diskusjon om mål og innhold i reguleringsplanen. Temaet dreide 

seg spesielt om bevaringen skal gjelde en spesifikk bygningsstil eller om det er 

bygningshistorien i byen som er interessant å ivareta. I tillegg ble det lagt frem forslag til 

mulige nye næringsområder i den delen av sentrum som knyttes til Storgaten og 

Elvegaten. 

• 2. arbeidsmøte, 04.02.08: Gjennomgang av byens trafikk og parkeringssituasjon. Endret 

veiforløp og rundkjøring blir diskutert som en mulig løsning som kan bidra positivt til nye 

løsninger for å danne nye offentlig rom, utvidet areal for kulturhus, nytt næringsbygg, samt 

behov i forhold til parkering. 

• 3. arbeidsmøte, 26.05.08: Kort gjennomgang av sentrumsanalysen som er utarbeidet som 

grunnlag for reguleringsplanen. Diskusjon om hvordan bevaring av bygg skal utøves og 

bestemmes. Det ble diskutert om det kun er fasadene eller hele bygningskonstruksjonene 

som skal bevares. Til sammen seks områder trukket frem som mulige nye 

næringskvartaler. 

• 4. arbeidsmøte, 20.08.2008: Ny soneinndeling presenteres. Bestemmelser som omfatter 

sone 1 må ikke endres ettersom området ikke er varslet. Arbeidsgruppen befarte 

kvartalene K1-K6 samt sentrum for øvrig. Gjennomgang av bestemmelser for sone 2b, det 

er boligformål og uteplasser i tett kvartalsstruktur som er mest krevende å få til god 

kvalitet på. 

• 5. arbeidsmøte, 24.11.08: Gjenomgang av reguleringsplan og bestemmelser. Fokus på 

sone 3 der endringene er størst. Ny gjennomgang av K1 - K6 innenfor sone 2b. Det er lagt 

egen valør på sammenhengende fotgjengerarealer (gågatene, Torget, kulturplass) for å 

forsterke formålet og tilgjengelighet. Området ved rådhuset kan på et senere tidspunkt 

opparbeides til hotell. 

22. april ble det avholdt et offentlig informasjonsmøte i regi av Dalane folkemuseum hvor de 

omkring hundre fremmøtte fikk en gjennomgang av planarbeidet, samt et historisk innblikk av 

sentrumsområdene i Egersund. 

Kommunen vil også arrangere et åpent møte i forbindelse med utleggelse av revidert 

reguleringsplan til 1. gangsbehandling. 

2.3 Kunngjøring av innkomne merknader som følge av varsel om oppstart 

Revidering av ”Reguleringsplan for Torget mm.” og ”Reguleringsplanen for deler av Egersund 

sentrum” ble kunngjort i Stavanger Aftenblad og Dalane Tidene 31.12.07. 

Mange grunneiere berøres av revidert reguleringsplan, som utgjør ca. 80 daa. Følgende har 

kommet med merknader til oppstart av planarbeidet: 


• Fylkesrådmannen 

• Fiskeridirektoratet, Region Sør 

• Jernbaneverket 

• Statens vegvesen 

• Jane og Øystein Fardal 

• Byggmestrene Larsen & Bjørkeland AS 

• Alv Stangeland 

• Dalane Folkemuseum 

• Egersund kommune, Rådet for funksjonshemmede 

• Egersund kommune, Seniorrådet 

• Egersund kommune, Barnas representant i plansaker 


Side: 6 av 23 

Merknadene er oppsummert og kommentert i saksfremlegget. Det forsøkes i størst mulig grad å ta 

hensyn til merknadene og de må vurderes opp mot andre hensyn og målsettinger i planarbeidet. 

2.4 Eksisterende forhold 

Det er utført grunnundersøkelser for området Areneset/ Jernbanekaien juni ’08 for å undersøke 

mulighetene for etablering av parkeringskjeller i sone 3. Grunnundersøkelsen omfatter 11 

totalsonderinger. Resultatene viser at grunnen består av grove friksjonsmasser av sand og grus, 

og bergoverflaten er registrert på dybder mellom kote -7 og -18. En parkeringskjeller liggende ca. 

3,5 m under bakkenivå, betyr en utgraving til kote ca. -2. De geotekniske vurderingene tilsier at 

det ikke er nødvendig med peling til fast fjell for å oppnå tilstrekkelig bæreevne. 

Ut fra resultater og vurderinger av grunnundersøkelsene, har det vært et ønske fra kommunen å 

gå videre med forslag om en parkeringskjeller på Areneset. 

3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 

3.1 Beliggenhet og avgrensing 

Egersund er hovedsetet i Dalane regionen som omfatter Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim 

kommune. 

Egersund sentrum ligger skjermet mellom høydedragene Vardberg, Årstadfjellet og Kråkefjellet og 

Kontrari. Sentrumsområdet strekker seg fra kaiområdet som en større flate som treffer dalsidene 

mot sør og sør-øst. 

Fig 5: Egersund har beliggenhet langt syd i fylket og er hovedsete i Dalane. 

3.2 Bebyggelse og planhistorie 

De første reguleringsplanene kom som en følge av 

gjenoppbygningen etter den store bybrannen i 1843. 

Bybrannene har satt preg på sentrumsområdene og 

ført til endringer av både gatestrukturen og 

bygningsstrukturene. I sentrum finner vi rester av 

eldre trehusbebyggelse. Haugenområdet har nærmest 

fått ligge uberørt, mens byen ellers har utviklet seg i 

takt med historien, der både størrelse på bygninger 

og fasader har endret seg. 



Side: 7 av 23 

I sone 1 har området rundt Strandgaten en tett og variert bebyggelse. Området ble etter 

bybrannen regulert etter renessansebyens prinsipper med rette gater i et jevnt rutemønster. Byens 

fasade mot sjøen bærer preg av den betydning fiske og skipsfart har hatt. Historisk sett dreide 

mye av byens aktivitet seg om fiske og sjøfart. Denne industrien har avtatt og byen har i mange år 

vendt seg vekk fra Vågen. Flere av sjøbodene er satt opp under de rike sildeperiodene i første 

halvdel av 1900-tallet. Fiskerinæringen har vært med på å gi byen sin historiske identitet. 

Haugenområdet (nå del av sone 1) er en selvgrodd bydel fra senmiddelalder, utviklet ut fra behov 

og bruk. Bygningene har gjennom tidene gjennomgått enkelte endringer, men tuftene og 

strukturen er de samme som da området ble bygget (1750–1800). 

Bebyggelsen langs gågatene har i hovedsak to til tre etasjehøyder, liten grunnflate og er i 

hovedsak oppført i tre. Faktorer som ny bruk, eierskifter, drift, utvidelser, ny teknologi og 

materialbruk har preget og formet samtlige bygg i gatene gjennom tiden. Som sentrumsanalysen 

fastslår, gir alt dette Egersund by en solid og historisk autentisk bygningsarv. Mye av 

bevaringsverdien ligger i bygningenes evne til å bære med seg spor fra alle tidene frem til i dag. 

Bolig/lager 

Kontor/bolig/lager 

Forretning/næring 

Representerende 

historisk rom 

Driftsrom 

Fig. 6 Typisk gatesnitt for Storgaten, funksjonsinndeling 

Bolig/lager 

Kontor/bolig/lager 

Forretning/næring 

Det ligger en stor vilje, både hos folk og myndigheter, til å holde fast ved kvaliteter i den historiske 

bygningsmassen og flere bygg er allerede godt rehabiliterte. Samtidig er det en erkjennelse at 

sentrumsbebyggelsens arealer er små og upraktiske i forhold til moderne næringsliv. Å 

tilrettelegge for næringsutvikling i bestemte kvartaler i bevaringsområdet er et hovedfokus i 

revisjonsprosessen. 


Fig. 7: kart over Egersund (1890) Fig. 8: Storgaten (ca. 1890) 

3.3 Trafikkforhold, sone 2b og sone 3 


Side: 8 av 23 

Trafikk 

Strandgaten var tidligere en fylkesvei, men har nå status som kommunal vei. ÅDT for riksvei 44 

gjennom byen er 15000 på Jernbaneveien og 9000 i Bøckmansgate. Storgaten og noen tilsøtende 

gater har gågatestatus der kun varetransport er tillatt. Gatene i sentrum forøvrig er kjørbare og 

åpner flere steder for parkering langs med gatene. 

Parkering 

Innenfor sone 2b er det små tomter og kommunen gir mulighet for frikjøp av oppstillings- og 

parkeringsplasser. Parkering, for boliger og forretning, skjer i gaten. I sone 3 er det flere store 

parkeringsarealer på Areneset, Jernbanekaien og Nytorget. Parkeringsanalyse, utført av Asplan 

Viak 03.11.2008, viser at det mangler flere langtidsparkeringer i Egersund sentrum. Dekningen av 

korttidsparkeringen er god. 

Gågater og tilgjengelighet 

I dag er Storgaten en livlig handelsgate tilrettelagt for fotgjengere og har et utvalg kjedebutikker 

og små spesialforretninger. Gaten er en arv fra tiden før bilisme satt andre krav til vegnett. 

Storgatens ”gulv” har et dekke av belegningsstein som flukter med tilstøtende gater. Et felles gulv, 

uten kanter som må forseres, gjør det lett for alle brukere å ferdes her. 

Utenfor gågateområdet er byen ikke særlig tilgjengelig eller trygg for myke trafikanter. De 

retningsløse parkeringsarealene og store bygningsvolum i sone 3 gjør at byen blir vanskelig å 

forstå. Det bør innføres en mellomskala og en småskala uten barrierer som henvender seg til den 

gående. Egersunds nyere bydel mangler den ledende og retningsgivende strukturen som den eldre 

delen av sentrum har. Forbindelsen til Storgaten og gågatene rundt vanskelig å oppdage. 


4. BESKRIVELSE AV REVIDERT PLANFORSLAG - SONE 2B 


Side: 9 av 23 

Fig. 9: Oversikt over nye næringskvartaler i sentrum - sone 2b. Grønne områder er allerede etablerte næringskvartaler. 

4.1 Planens hovedgrep 

Den viktigste målsettingen for revidering av bevaringsplanens sentrumsområder har vært å 

muliggjøre næringsutvikling ved å se flere bygg i sammenheng. Fokuset på bevaring vil fortsatt 

gjelde i reviderte plan, men den tar i tillegg høyde for at bevaring skjer best gjennom aktiv bruk 

jamfør et av kommuneplanens mål: 

”Trehusbyen Egersunds identitet og særpreg skal bevares gjennom aktiv byutvikling og vern 

gjennom bruk.” 

Det er viktig å presisere at aktiviseringen skal skje på de bevaringsverdige premissene. 

Bevaringsformålet i gjeldende plan er uendret for alle områder bortsett fra utvalgte 

næringskvartaler, K1 - K6, som vil få nye bestemmelser. Her vil det i hovedsak komme ny 

bebyggelse. Praktisering av bevaringsformålet for disse områdene ligger i å behandle fasader, 

struktur, materialitet og skala med referanser i gågatenes og trehusbebyggelsens historiske 

kvaliteter. Alle endringer av eksisterende bygningskonstruksjoner skal søkes om for godkjenning. 

4.2 Bebyggelse 

Utforming fasader 

Egersund sentrums eldre trehusbygninger har en lav, tett bebyggelsesstruktur som ønskes bevart. 

I eksisterende reguleringsplan kan bygninger oppføres med maksimalt 9 meters mønehøyde. Det 

har vist seg å være for lavt i enkelte områder der naboskapet tilsier at et nybygg burde ha høyere 

mønehøyde for at bebyggelsen skal harmonere og fungere bedre. Kvartalene som er lagt frem 

som mulige næringskvartaler i revidert planforslag vil derfor få varierte byggehøyder. 


Felles for nye byggeområder, K1-K6, innenfor sone 2b 


Side: 10 av 23 

Reguleringsplanen gir rammer for ny kvartalsutvikling. Ved planlegging av ny bygningsmasse skal 

en ta hensyn til stedet og øvrig bebyggelses opprinnelige hovedform og arkitektoniske uttrykk. 

Kvaliteter som skala, variasjon, høyder, struktur, gateforløp og naboskap skal vurderes og vises 

ved planlegging av alle nye inngrep. 

Det skal dokumenteres hvordan kvalitet i byggets konstruksjoner, fasader og indre romforløp, 

samt i bebyggelsens felles og private uteoppholdsarealer ivaretas. For å sikre at ny bebyggelse 

oppføres i en gitt skala og struktur er det lagt inn bestemmelser om maksimale lengder for 

fasader, gavl og takflater. Fasader ut mot gatene skal ha samme karakter, uttrykk og rytme som 

små volumer, mens bygningsvolumene innenfor kan være store og sammenhengende. Alle 

byggesaker skal til antikvarisk myndighet for godkjenning. 

Kvartal ved Bedehusgaten, K1 

Området ligger helt i grensen til sone 1 og har et ubebygd areal som egner seg for fortetting. Det 

åpnes for et kombinert bygg i to etasjer for bolig/forretning/kontor. 

Fig. 10: K1 med siktretning mot nordøst 

Kvartal Johan Feyersgate, K2a og K2b 

Avsatt område i planen omfatter to bygg som står til forfall samt en garasje i en etasje uten større 

historisk verdi. Byggene forutsettes revet i planforslaget. 

K2a: Området foreslås etablert med et kombinert bygg for bolig/forretning/kontor. Kvartalet skal 

utvikles sammen med K2b og tilrettelegges med en gjennomgang mellom Storgaten og Johan 

Feyersgate. 

K2b: I dette kvartalet er det mellomrommet mellom den eksisterende bebyggelse som utgjør 

utviklingspotensialet. Det legges til rette for en videreføring av gågatene inn i dette gårdsrommet 

og mulighet for en takstruktur mellom den eksisterende bebyggelsen slik at det indre 

gårdsrommet/torget kan tas i bruk til næringsformål. Takutforming og romprogram skal ikke gå på 

bekostning av etablert bebyggelses kjellerinnganger, dagslys eller andre kvaliteter. Høydene for 

tak gitt i bestemmelsene skal tilpasses eksisterende bebyggelse. 




Fig. 11: K2a, eksisterende garasje. Fig. 12: Enkelte bygg i K2b er sterkt preget av forfall. 

Kvartal Storgaten, K3 

Kvartalet foreslås regulert til kombinert formål for bolig/forretning/kontor med inngangspartier fra 

Storgata og Kirkegata. Deler av bygningsmassen innenfor området må rives på grunn av sterkt 

forfall. 

Kvartalet ved Grisetorget er et av de mest sentrale i Storgata og har en viktig funksjon som 

samlingspunkt i handlegaten. Bygningsvolumene har ingen sambruk i dag. 

Planforslaget legger til rette for at bygningene kan åpnes opp bak fasaden og få til et samlet 

gulvareal og et samlet bygg av eksisterende to bygg. 

Kvartalet åpner også for en ekstra etasje utover det som er oppført i dag. Øverste etasje skal være 

trukket inn fra Storgata og relatere seg til de enkelte bygningskroppene. 

Fig. 13: K3s fasade mot Storgaten 




Kvartal Leirviksbakken, K4 

Kvartalet foreslås regulert til kombinert formål bolig/forretning/kontor. Leirviksbakken har bratt 

stigningsforhold, og det legges opp til at ny bebyggelse tar opp stigningsforholdet med en trappet 

bebyggelse og innganger på ulike nivåer. Maksimalt tillatte mønehøyder skal relatere til 

eksisterende nabobygg. 

Fig. 14: Leirviksbakken 

Kvartal ved Bøckmannsgate, K5 

Kvartalet foreslås regulert til kombinert formål bolig/forretning kontor. Kvartalet et gitt en 

byggegrense og mønehøyder for å ivareta lysforhold for bebyggelsen mot Elvegaten. I dag består 

kvartalet av garasjer og næringsbygg på en etasje som tillates revet da det ikke ligger 

kulturhistorisk verdi i denne bebyggelsen. Ny bebyggelse skal forholde seg til fortau og brytes opp 

i fasaden slik at forsterker Egersund sentrums gatestruktur. 

Fig. 15: K5 sett fra Bøckmannsgaten 

Fig. 16: K5 sett fra Oluf Løvolds gate 


Fig. 17: K6s eksisterende bebyggelse og parkeringsareal 

4.4 Trafikkforhold 

Vei og trafikk 

Vei- og trafikkarealene innenfor sone 2b er uendret i reguleringsplanforslaget. 



Parkering 

Flere av arealene som tidligere har vært benyttet som parkeringsplasser for bil i sone 2b er i 

revidert plan vist som næringskvartaler. De nye næringskvartalene vil måtte løse parkering på 

egen tomt der det er satt krav til en bil per 50m² næringsareal. Dette vil kunne gjøres med 

parkeringskjeller. I tillegg er det en praksis i kommunen at man tillater frikjøp av parkeringsplasser 

til næringsareal, dette er nødvendig for gjennomføring av planen. 

For kvartaler der boliger tillates, og der bygninger begrenses til to etasjer, vil det være naturlig at 

deler av tomten avsettes til parkering på bakkeplan. For boliger gjelder kommunens norm på 1,25 

biloppstillingsplass per boenhet. I de tilfeller der tallet ikke går opp i hele oppstillingsplasser, skal 

tallet alltid rundes opp. Dette er for å sikre et tilstrekkelig antall biloppstillingsplasser både for 

beboere og gjester. To boenheter gir tallet 2,5 og gir 3 oppstillingsplasser. Tre boenheter gir tallet 

3,75 og gir 4 oppstillingsplasser, osv. 

Det er viktig å opprettholde et fokus på parkeringsbehovet i sentrum av Egersund, da dette henger 

nøye sammen med muligheten for å utvikle næring og handel. Likevel må hovedfokuset i sone 2b 

være byutvikling på trehusbebyggelsens premisser. Denne sentrumsdelens tåleevne i forhold til 

både trafikk og parkering er lavere enn den nyere delen av byen. Se også ”Parkeringsutredning for 

Egersund sentrum”, datert 03.11.2008, utarbeidet av Asplan. 

4.5 Offentlige utearealer 

Kvartal ved Arenesetsmauet, K6 

Kvartalet ligger i overgangen mellom 

ny og eldre bebyggelse i grensen av 

sone 2b og sone 3. 

Arealet benyttes til parkering men er et 

potensielt utbyggingsområde. 

Nabobyggene forholder seg til den 

gamle sjølinjen og er også 

sjøbodpreget med gavler som vender 

utover mot sjøsiden. Dette bør 

videreføres for eventuell ny 

bebyggelse. 

4.3 Arealbruk 

Se punkt 5.2 for samlet liste. 

Plasser, gater og torg 

Like viktig som å bevare trehusbyens fasader er det å bevare gateløpene som er med på å danne 

de romlige kvalitetene i byen. Gateløpet i Storgaten er i seg selv et sammenhengende stort bygulv. 

Gategulvet snor seg gjennom byen og preges av middelalderens bystruktur der man anla gater 

etter landskapets hovedlinjer. I planforslaget sammenfaller formålsgrensene med bygnings-linjen 

(takkant) og sikrer dermed avgrensing av plassene og gateløpet. 




I reguleringskartet er alle gangarealer gitt en egen farge for å illustrere sammenheng mellom 

sonene, fremheve kontinuitet og tydeliggjøre hvor de gående har prioritet. 

Det er ingen endringer av i planen byens offentlige arealer innenfor sone 2b. 

Fig. 18: Grisetorget er en viktig sosial møteplass i gågata. 

4.6 Kulturminner og kulturmiljø 

Regionantikvar har deltatt i arbeidsgruppen og har skrevet følgende tekst om ulike 

bevaringsbegreper og konstruksjonstyper i Egersund: 

”I forbindelse med denne revisjonen av bevaringsområde IIb kan det her være naturlig å opplyse 

om hvilke begreper kulturminnevernet legger til grunn for sine vurderinger av enkelobjekter i de 

enkelte saker. Begrepene vil også være forenlig med bygninger i bevarings sone I. 

De vanligste bevaringsbegreper er 

1. Alder 

2. Autentisitet 

3. Miljø 

4. Representativ for perioden 

5. Bygningshistorie 

6. Næringshistorie 

7. Sosial historie 

8. Person eller hendelse 

9. Estetisk verdi 

10. Identitetsverdi 

Og til slutt kanskje det viktigste: Originalens egenverdi. 

Trehusbebyggelsen er basert på tre forskjellige konstruksjonsprinsipper samt 

grindverkskonstruksjoner. 


1. Laftverk 

2. Reisverk 

3. Bindingsverk 

4. Grindverk 



Av disse konstruksjoner fungerer reisverket, bindingsverket og grindverket tilnærmet identisk 

(stolpe-drager konstruksjon). Laftverket har en helt annen konstruktiv funksjonsmåte. Dette 

resulterer i at konstruksjonene 2, 3 og 4 tillater helt andre inngrep enn de som kan foretas i 

konstruksjonstype 1, laftverk. Årsaken ligger i den sammenhengende lafteteknikk samt trevirkes 

svinn koeffisienter (på tvers og på langs). 

Vernemyndighetene har opp gjennom tiden hatt en noe forskjellig oppfatting hvordan 

restaureringsarbeidene skulle utføres, alt fra det å unngå kopiering til den mest nitidige kopiering. 

Dagens gjeldende prinsipp er at så mye som mulig skal kopieres med hensyn til konstruksjon, 

materialkvalitet, dimensjon og tilvirking. 

I Egersund by er det et gjennomgående trekk ved at dagens historiske bygninger speiler de 

tradisjonelle landbruks- og fiske/sjøfarts strukturer, likeledes importerte bygningsformer samt 

bygninger preget av industriarbeiderens, håndverkerens og kjøpmannens behov. Denne 

sammenstilling av bygninger er helt vesentlig for lesbarheten av det historiske miljø. Våningshuset 

uten sekundærbygninger, har en redusert verdi som historiefortellende element. Ved siden av 

selve bygningene, har også de enkelte eldre hageanlegg en vesentlig historiefortellende verdi. 

Som en antagelig er kjent med så representere den antikvariske trehusbebyggelse bygninger med 

utforming fra senempire 1840-1880, sveitser 1875-1935 og funksjonalismen 1930-1965 og med 

enkelte bygninger i jugend og dragestil, 1895-1925 samt 1920-talls klassisime. En har også en 

gruppe bygninger som blir oppført umiddelbart etter 1905. Likeledes gjenreiningen etter 1945. 

Begge disse bygningstyper har sin helt spesielle utforming. Nyere, etter 1965, består trehusbebyggelse 

hovedsakelig av ”typehus”. På et tidspunkt i fremtiden vil også disse bli betegnet som 

verneverdige. 

Ved at bebyggelsen består av bygninger fra de ovenfor nevnte stilperioder, er det viktig å være 

klar over at de enkelte perioder hadde hver sine spesielle fargepreferanser. At byen i dag fremstår 

mer og mer som ”hvit”, er ikke helt korrekt. En skulle derfor ønske at den enkelte huseiere i større 

grad ville bruke fargekombinasjoner som var forenlig med selve huset og stilepokens fargeidealer. 

I denne sammenheng er det også vesentlig å skille mellom primær- og sekundærbygninger. Så 

idealet ville være den polykromme by.” 

Bevaringsformål 

Hele planområdet som kulturmiljø innenfor sone 2b skal bevares, ikke bare enkeltbyggene. Det er 

mange måter å utøve og praktisere formål om bevaring på. Egersund kommune har vektlagt å 

bevare fasadene samt tilbakeføre fasader til det stiluttrykket bygget hadde ved opprinnelig 

oppføring. Det er valgt denne løsningen for å ha et samlet uttrykk i bybildet. 

Regionantikvarens skriv omkring bevaring av enkeltelementer og bygningsstrukturer påpeker 

viktigheten av sammenstillingen av de ulike bygningsformene (landbruks- og fiske/sjøfartsstrukturer, 

importerte bygningsformer, bygninger preget av industriarbeiderens, håndverkerens og 

kjøpmannens behov) som blir vesentlig for den historiske lesbarheten. Egersund er og har vært 

full av variasjon. 




I sentrumsanalysen (se vedlegg 5) påpekes også sammenstillingen av stilarter og delt bruksformål 

i enkeltbygget som viktige elementer for det historiefortellende miljøet i Egersund. 

Det har vært diskutert i arbeidsgruppen hvilken historie som skal bevares (dvs. hva som skal vises 

som arkitektur i bybildet) når bygg fra f.eks. 1880 har gjennomgått flere interessante perioder og 

ombygginger. Variasjonen av ulike perioder i ett og samme bygg er også et bevaringsverdig 

aspekt å vurdere. 

Skala er et gjennomgående tema uansett stilperioder og denne er stort sett lik bortsett fra noen 

eksempler fra funksjonalismen med flere etasjer og større grunnflater. Skala er ellers en konkret 

og håndfast verdi som er relativ enkel å legge føringer for. 

Gateløp og ferdselsårer er en eldre arv enn bebyggelsen og er stedvis godt beholdt i 

gågateløpene. Mye av opplevelsen av historisk miljø ligger i gatene. Bygninger kan ”lyve” om alder 

og autensitet på en måte gater ikke kan. Derfor er formålsgrensen lagt i byggelinjen og ikke i 

eiendomsgrensene. 

I kvartal 1-6 kan arealer slås sammen mellom bygg ved at innvendig konstruksjon kan tas helt 

eller delvis ned. Fasaden opprettholdes mot gate. Dette gjelder spesielt K3. 

Fig. 19: Illustrasjon hentet fra sentrumsanalysen. 


5. BESKRIVELSE AV REVIDERT PLANFORSLAG, SONE 3 

Fig. 20: Gangforbindelser etter revidert reguleringsforslag. 

5.1 Planens hovedgrep 



Egersund sentrum er preget av to svært ulike karakterer som er reflektert i de to gjeldende 

reguleringsplanene. 

Området innenfor sone 3 har en broket struktur og gjenspeiler modernitet, og tar mindre hensyn 

til eksisterende bystruktur, kvaliteter og forbindelser mellom de ulike områder. Areneset, i hjertet 

av sentrum, preges av store, åpne parkeringsplasser. Flere sentrale arealer foreslås omdisponert i 

planforslaget. 

Den viktigste målsettingen for sone 3 har vært å finne frem til grep som kan knytte de ulike 

byrommene og bystrukturene sammen. Disse grepene består blant annet i å se på forbindelser 

mellom Eikunda og den eldre trehusbyen, og forbindelse mellom havna og Storgata. 

Planforslaget endrer Standgaten slik denne går mer i rett linje over Areneset mot Rv44. Dette er 

hovednøkkelen for å danne nye rom og muligheter på kaiområdet og Areneset. Det forutsettes 

nytt parkeringsanlegg under bakkenivå slik at arealer på Areneset kan frigis til andre formål. Her 

foreslås det å bygge et trehuskvartal for næringsformål (F/K16) i to og tre etasjer som skal 

henvende seg mot havnen, riksvei 44 og nytt kulturhus som erstatning for byteltet. 




Planen viser arealer avsatt til nytt, permanent kulturhus, samt en større ”festplass” mellom nytt 

kulturhus og vernet kirke. Plassen skal være en forlengelse av Torget mot sjøen og blir et sentralt 

offentlig byrom i sentrum. 

5.2 Arealbruk 

Reguleringsformålene for sone 2b er i hovedsak videreført fra gjeldene plan. Endringene knytter 

seg i størst grad til næringskvartalene K1 – K6. De største arealendringene finner sted i sone 3. 

FORMÅL AREALER, m2 

BEBYGGELSE 

Offentlig bebyggelse 5 450 

Bolig/Forretning/ kontor 9 808 

Forretning/ Kontor 15 446 

Offentlig/ Hotell 1 066 

Fornyelsesområder 4 217 

KVARTALER 

• K1 229 

• K2a 358 

• K2b 231 

• K3 507 

• K4 400 

• K5 300 

• K6 162 

OFFENTLIGE TRAFIKKAREALER 

Gågater, Plass, Torg 15 458 

Gatetun 1 428 

Gangvei 825 

Kjørevei 4 398 

Gate med fortau 2 551 

Parkeringsplass 3 209 

Kai 1 973 

Havneområde i sjø 9 257 

Småbåtanlegg, landdelen 185 

Bussholdeplass 132 

OFFENTLIGE FRIOMRÅDER 

Off. friområde genetelt 206 

Friområde i sjø og vassdrag 1 404 

Park 1 624 

Småbåthavn 6 490 

SPESIALOMRÅDER 

Bevaring av bygg og anlegg 30 799 

Bevaring av vegetasjon 39 

VA-anlegg 111 

SUM AREALER * - 79 744 

*Arealer for Haugenområdet er unntatt 

Sone 2b dekker at areal på 28,2daa. Sone 3 dekker at areal på 51,5 daa. 


5.3 Trafikk og parkering 



Trafikk 

Reguleringsforslaget viser omlegging Strandgata. Omleggingen av veien fører til frigivelse av et 

større areal mot havnen og gir plass til nytt kulturhus, en offentlig festplass i tillegg til ”mer luft” 

rundt kirken. 

Det foreligger allerede tekniske planer for hvordan Strandgaten skal opparbeides som miljøgate. 

Planforslaget legger opp til at overgangen mellom Torg og Plass skal skje mest mulig på de 

gåendes premisser. Endret retning av Strandgaten åpner for nye krysningsmuligheter, for 

eksempel at veibanen heves opp til fortauets høyde slik at gate blir del av Torg og Plass. Bilister 

må ta hensyn ved at farten senkes når veiarealet heves. Detaljprosjektering av Plass og Torget vil 

vise pullerter eller andre elementer som hindrer innkjøring og parkering. 

I dag er det tillatt å kjøre rundt kirken, samt parkere langs steinmuren som omrammer 

kirkegården. Planen foreslår at dagens veganlegg og parkering utenfor kirkemuren utgår slik at 

Egersund kirke, som byens eldste og stolteste bygg, får mer representative omgivelser. Et 

sammenhengende gulv som strekker Torget helt bort til kirkemuren, vil bidra sterkt til et samlet 

byrom. 

Parkering 

Parkeringsanalysen peker på at det i dag er for få parkeringsplasser i Egersund sentrum, spesielt 

langtidsparkering. Det er foreslått at parkering i større skal grad henvises til Gruset, på østsiden av 

brua. Her vil det også være naturlig å se på omorganisering av bussholdeplass og taxisentral slik 

at dette arealet utnyttes mer effektivt. Taxiholdeplass for av- og påstigning kan tilrettelegges på 

P2. Organisering av taxiholdeplass ved P2 skal vises i en detaljplan. 

Planforslaget viser Areneset omregulert til forretningsområde. Under Areneset legges det til rette 

for etablering av større parkeringskjeller. Lokaliseringen er sentral i forhold til sentrumsfunksjoner, 

og har en god beliggenhet i forhold til trafikkårene i sentrum. 

Parkeringskjeller 

Parkeringskjeller under bakken er vist i planen med stiplet linje. Grunnundersøkelser som fastslår 

at etablering av en slik kjeller er mulig i disse massene, se vedlegg 9. Trapperom og heis for 

gangforbindelser mellom p-kjeller og gategulv skal etableres på hensiktsmessige plasser. 

Fig. 21: Sone 3, parkeringsplasser på Nytorget, Areneset og ved rådhuset. 


5.4 Havn og elv 



Havneområde i sjø og småbåthavn 

Vågen skal holdes åpen for fri ferdsel. Småbåthavn 2 er justert noe i forhold til gjeldende 

reguleringsplan. Arealer avsatt til OH2 legger premisser for hvor stort areal som er igjen til 

småbåthavn. Planforslaget er ellers uendret for havn og småbåthavn 1. 

Kai 

Jernbanekaien utvides med 4m. Utvidelsen skal bygges i tre og trappes av ned mot sjøen slik at 

man får en kontakt med vannspeilet. Opparbeidelse av ”sjøpromenade” vil være positivt for folks 

rekreasjon og for møtet mellom by og havn. Kaien skal sikres med stiger og godkjennes av 

havnemyndigheter/ kystverket. 

Trafikkområde i sjø og vassdrag 

Elven skal holdes åpen for fri ferdsel. 

5.5 Gangareal, Torg og Plass 

Plass 

Fremtidig opparbeidelse av Standgaten skal signalisere at det skal kjøres på gåendes premisser. 

Det skal tillates innkjøring for varetransport rundt kirken. Plassen vil være et åpent rom som i 

større grad ”iscenesetter” kirken i bybildet. I tillegg vil arealet kunne gi byen en offentlig arena for 

en rekke andre funksjoner: 

• En festplass for store anledninger 

• En kulturplass (for festivaler, konserter mm.) 

• Utvidet område til bruk under julemarkedet 

• En utvidet torghandelen som strekker seg fra dagens torg og helt ned til havna 

Gangforbindelser 

Gangbrua mellom Eikunda og rådhuset er en viktig forbindelse som knytter nord og sørsiden av 

sentrum sammen. Broen flyttes til nord for rådhuset. Problemet med dagens løsninger at en ikke 

ledes videre inn mot gågatene, men rett inn foran garasjedørene til brannstasjonen, ut på Rv. 44 

og inn på de åpne parkeringsarealer på Nytorget. En broforbindelse på andre siden av rådhuset vil 

etablere en sterkere og tydeligere forbindelse fra Havsø/Eikunda mot sentrum og Torget. 

Fayansen var tidligere en av byens hjørnesteinsbedrifter og utgjorde byens tyngdepunkt på 

østsiden av elva. I dag er det kjøpesenteret Eikunda som fører til aktivitet i denne delen av byen. 

Det er positivt at det er kommet nye forretninger til Egersund som skaper nye tilbud og 

arbeidsplasser, samtidig utgjør kjøpesenteret en trussel mot næringslivet og aktiviteten i 

bysentrum (Torget, Storgaten m. m). Derfor vil det være viktig at disse to handlesentra knyttes 

tettere sammen slik at de kan fungere som to utfyllende handelsparter istedenfor konkurrerende 

virksomheter. 

5.6 Kombinerte formål - forretning /kontor 

På Areneset er det foreslått arealer for et kombinert kontor- og næringskvartal, F/K16, samt et 

nytt gågaterom mellom eksisterende bygg B/F/K1 og nybygg. Et nybygg på Areneset må forholde 

seg til den bystrukturen som Egersund ønsker å identifisere seg med. F/K16 kan bygges i 2 og 3 

etasjer som skal oppføres i tre som konstruksjons og dekorativt materiale. Bygningsmassen kan ha 

nyere arkitektonisk karakter. Byggelinjer skal utformes slik at man får sprang i fasaden og skaper 

et levende indre gaterom. Det skal legges inn minst en åpen gjennomgang mellom indre gaterom 




og fortau mot Strandgaten. Sammen med nytt kulturhus vil F/K16 på Areneset utgjøre selve 

inngangsportalen for Egersund. 

5.7 Offentlige bygg 

Egersund kirke 

Spesialområde bevaring er beholdt uendret i revidert planforslag. Kommunen må sammen med 

Kirken og antikvarisk myndighet se på mulighet for å tynne ut trerekken rundt kirken for å lysne 

området. 

Kulturhus 

Det er lagt inn et areal på 2,8 daa for et nytt kulturhus ved havna med egne bestemmelser. Det er 

satt krav om materialbruk for å ivareta byens identitet som trehusbebyggelse. Samtidig er det 

viktig at et kulturhus får en karakter som uttrykker egen samtid. 

Ved etablering av kulturhuset kan eksisterende servicebygg rives, forutsatt at samme funksjoner 

legges inn i kulturhuset. 

Bestemmelsene som er knyttet opp til byteltet, se nedenfor, er tatt ut av reguleringsplanen. 

Byteltets funksjon ivaretas etter dagens praksis og forholder seg til tidligere plan 

”Reguleringsplanen for Torget mm.”(datert 18.03.1991), inntil ny bruk av området trer i kraft: 

§3 

Byggeområder 

D. Kombinasjonsområde allmennyttige formål og offentlig friområde/park 

1. Innenfor området kan det oppføres telt som kan benyttes som forsamlingslokale til kultur og næringsformål. 

2. Faste konstruksjoner for telt kan oppføres med opptil 15 m høyde. I tillegg kan i toppen av konstruksjonene monteres inntil 2 

m høye stenger for flagg e.l. 

3. Telt m/konstruksjoner skal oppsettes innfor byggelinje som vist på planen. 

4. Belegg, belysning, skilt, murer og annet utstyr skal utføres med tilpassede materialer, og skal sammen med beplanting gis en 

god og samordnet utforming. 

OH1, OH2 

Rådhuset har i dag et ugunstig inngangsparti nært opptil RV44. Arealer i tilknytning til rådhuset 

endres noe i revidert planforslag. 

Offentlig bygg i tilknytning til rådhuset, OH2, reduseres fra ca. 600m² til ca.390 m². Oppføring av 

OH2 skal underordne seg rådhusbygget i størrelse og volum. En glasskorridor eller lignende i 

annen etasje, kan tillates for å ha forbindelse mellom de to byggene. 

Området kan endre formål til hotellvirksomhet ved fremleggelse av bebyggelsesplan. 

Byggeområdene, OH1 og OH2, skal til enhver tid ha samme hovedformål, dvs enten det nyttes til 

offentlig formål eller hotellvirksomhet. Ved endring av formål til hotell skal alle parkeringsplasser i 

P2 frikjøpes. Det vil da også være aktuelt å se på ny lokalisering for brannstasjon og rådhus. 


5.8 Offentlige friområder, Pa1 



Offentlig friområde, park, mellom OH1 og OH2 endres i forhold til gjeldende plan. Revidert 

planforslag legger opp til ny gangforbindelse over elven mellom bysentrum og Eikunda. I 

parkområdet kan det gis plass for lekefunksjonen som fjernes fra torget. 

6. KONSEKVENSER AV REVIDERTE PLANFORSLAG 

Fig. 22: Igloen 

spørsmål om det er riktig beliggenhet med lekeplass inntil veibanen. Lekefunksjonen kan flyttes til 

parkområdet. 

6.2 Universell utforming 

6.1 Konsekvenser for barn og unge 

Revisjonen av planene medfører bedre situasjon 

for alle - barn, unge og eldre - på grunn av bedre 

sammenheng mellom byrom, uteoppholdsplasser 

og trafikksikkerhet. 

Felles og private uteoppholdsarealer som 

beslaglegges som følge av kvartalsutvikling skal 

erstattes annet sted. 

Revidering av ”Reguleringsplan for Egersund Torg 

mm” medfører at et område avsatt til lek ved 

Torget må utgå ved opparbeidelse av ny 

Standgate og Torg/Plass. Det stilles samtidig 

Ved planlegging og utforming av alle typer bygg og offentlige uterom er det viktig at prinsippene 

for universell tilgjengelighet legges til grunn. 

I revidert plan stilles det krav om trinnfrie innganger i nye næringsbygg i sone 2b. Utearealene 

nærmest de nyoppførte byggene skal etterstrebe universelt utforma løsninger. 

Torget, ny plass, øvrige gågater og andre byrom skal opparbeides slik at områdene blir tilgjengelig 

for alle. Hevet veibane mellom Torget og nytt kulturhus bedrer bevegelsessituasjonen for gående 

og rullende, det vil bli lettere for alle å forflytte seg mellom bysentrum til kirken, uansett 

funksjonsdyktighet. 

Ny bro-forbindelse mellom Eikunda og sentrum er mer logisk og har bedre omgivelser enn dagens 

gangforbindelse. 

Etablering av parkeringskjeller bidrar med å skille gående fra kjørende. Det vil redusere 

manøvrering og rygging i gateplanet. Kommunenes parkeringsnorm legges til grunn for 

reservering av HC-parkering. Minst 5 % av oppstillingsplassene reserveres forflytningshemmede. 


6.3 Økonomiske konsekvenser 

Målet med revisjonen er å tilrettelegging for forretnings- og næringsvirksomhet innenfor 

bevaringsområdet og legge til rette for økonomisk vekst i Egersund sentrum. 



De utpekte områdene K1 - K6 får nå mulighet for å åpne for nye forretningstyper som krever 

større forretningslokaler. Utvikling av disse eiendommene medfører ingen økonomiske 

konsekvenser for kommunen. 

Innenfor sone 3 ligger det flere utfordringer der kommunen må ta stilling til kostnadsbyrden. 

Areneset er i dag en offentlig eid parkeringsplass. For å realisere nytt næringsbygget og nytt 

kulturhus kreves en omlegging av Strandgaten, riksvei 44 og rundkjøring. Dette vil medføre en 

betydelig kostnad. 

Det vil også være naturlig å se på anleggskostnader og kommunens frikjøpsordning for øvrig. 

Alle kostnader må innarbeides i kommunens budsjett- og økonomiplan. 

7. Oppsummering 

I samråd med oppnevnt arbeidsgruppe legger Egersund kommune frem reviderte sentrumsplaner 

for førstegangsbehandling. Planene er utarbeidet i forhold til de signaler som er kommet i 

oppstartsmøtet, arbeidsgruppemøter og som følge av varsel om oppstart. Reviderte planforslag for 

sentrumsplaner i Egersund er i tråd med kommuneplanen og kommunestyrets vedtak. 

Hovedendringen i sone 2b er forslaget om seks kvartaler for næringsutvikling i trehusbyen. 

Bevaringsformålet opprettholdes og kvartalsområdene får egne bestemmelser for gjennomføring 

av formålet. 

I sone 3 foreslås store og til dels kostbare endringer. Lokalisering og bestemmelser for nytt 

kulturhus er sett i forhold til og sammenheng med Egersund Kirke for best mulig gjensidig 

naboskap. Opparbeidelse av F/K16 og nytt kulturhus vil ha mye å si for uttrykk mot sjø og 

adkomst for reisende til sentrumsområdene i Egersund. 

Stavanger 13.01.2009

Egersund sentrum Planbeskrivelse

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?